The Pirate Bay led et knusende nederlag i retten i Stockholm i dag. Mennene bak ble dømt til fengselsstraffer og til å betale en erstatning på rundt 30 millioner svenske kroner til film- og musikkindustrien.Jeg ser ulike stedet på nettet at noen gir uttrykk for overraskelse og skuffelse over at mennene bak The Pirate Bay ble dømt. Det med overraskelse kan jeg ikke forstå. Det å tilrettelegge for tyveri av noe som tilhører andre er jo heller ikke tillatt i andre sammenhenger. Her vil jeg henvise til Gisle Hannemyrs utmerkede innlegg deltemeninger.no tidligere i dag der han skriver:
"Overraskende er ikke dommen. Å “dele” andres opphavsrettsbeskyttede materiale er forbudt, og det samme er medvirkning. Selv om ikke noe slikt materiale befant seg på serverne til TPB så hadde folkene bak TPB utstyrt nettstedet med søkefunksjoner, og andre tjenester som tilrettela nettstedet for brukernes ulovlige handlinger. Dette var klare og bevisste medvirkningshandlinger, som retten fant tilstrekkelig bevist for å finne de tiltalte skyldige for brudd på opphavsretten."
Gisle Hannemyr sier videre i innlegget sitt at det er mange positive sider ved denne dommen. En positiv ting er at det plasserer ansvaret for ulovlig kopiering tydeligere slik at musikk- og filmindustrien kan forfølge bakmennene rettslig i stedet for å få løs på nettselskaper eller brukere. Det er forhåpentligvis riktig.
Men selv om dommen er en viktig juridisk avklaring, er det selvsagt ikke over med dette. Film- og musikkindustriens utfordringer med å finne bedre forretningsmodeller blir ikke borte. Jeg irriterer meg for eksempel stadig mer over at jeg ikke kan laste ned og betale for filmer, musikkvideoer og TV-programmer på iTunes eller Hulu.com. Og at jeg i motsetning til amerikanerne må forholde meg til TV-kanalenes sendeplaner eller må kjøpe innhold på en plastskive.
Her ødelegger musikk- og filmindustrien for seg selv. Men jeg mener det er industrien som må ta ansvaret for å løse dette. Ikke skattebetalerne slik Bård Vegard Solhjell har tatt til orde for. Og slett ikke ved at vi legaliserer tyveri. Jeg har tidligere skrevet i Dagsavisen om hva jeg mener om musikktyveri.
Å kalle ulovlig distribusjon av opphavsrettslig beskyttet media "tyveri" er bare usaklig. Ordboka definerer "å stjele" som "ta noe som hører en annen til" anmodentlig fra de som eier det. Det brukere av The Pirate Bay bedriver er opphavsrettsbrudd, hverken mer eller mindre.
SvarSlettÅ si "legalisere tyveri" er misvisende, unødvendig tendensiøst og avsporer det som var i ferd med å bli et godt innlegg i en viktig debatt.
Å ta noe som tilhører noen andre uten tillatelse kaller jeg tyveri. Det tror jeg de fleste andre også gjør. Men når det gjelder de presise juridiske grensedragningene vil jeg anbefale Olav Torvunds blogg. For eksempel dette innlegget som heter "Om deling og stjeling": http://blogg.torvund.net/2009/03/10/om-deling-og-stjeling/
SvarSlettJeg var uklar: Poenget er ikke å forsvare ulovlig distribusjon Ulovlig er ulovlig. Poenget er at dersom diskusjonene ikke er enige om problemets natur, er det vanskeligere å bli enig om riktig reaksjon og løsning.
SvarSlettFor eksempel: Skatteunndragelse straffes annerledes og det er andre mekanismer for å forebygge enn for innbrudd. Men det er ingen som mener det er lovlig.
Dersom man kaller skatteunndragelse eller ulovlig distribusjon "tyveri" kan man ha en opphetet diskusjon samtidig som man ikke beveger seg nærmere å løse problemet.
Når du snakker om tilgjengelighet i din blogpost, derimot, er vi nærmere roten. Om du laster ned en film som du ikke kan kjøpe, blir problemet veldig annerledes om man bruker "innbrudd" eller "skatteunndragelse" som metafor.
Dersom ligningsetaten ikke ville motta skattepengene dine, ville det vært skatteunndragelse fra din side? Eller et bedre spørsmål: Dersom skatteetaten ikke mottar skattepenger fordi folk ikke får betalt, hva er da riktig reaksjon?
Begrepet "tyveri" bare grumser til vannet og bør ikke brukes i en saklig debatt om ulovlig distribusjon.
Ok. Da ser jeg at vi i hvert fall er enig i det viktigste.
SvarSlettJeg vil som sagt anbefale jusprofessor Olav Torvunds blogg der han reflekterer over bruken av disse begrepene. Du har sikkert rett i at vi vanligvis ikke beskriver skatteunndragelse som tyveri. Men Torvund bruker begrepet "identitetstyveri" som eksempel på et område der det også er snakk om kopiering (man tar ikke livet av noen for å få tak i identiteten deres), men der vi likevel kaller handlingen et tyveri.
Jeg leste Torvunds blog og konkluderte med at "identitetstyveri" var en dårlig beskrivelse. :-)
SvarSlettOg at "fildeling" også er misvisende.
Som Torvund så vidt er inne på, er det ikke en fysisk ting man betaler for, men en rettighet. Det gjør at våre intuitive eierbegreper blir villedende.
Kan ikke dy meg - dette temaet handler vel så mye om innovasjon som rett og galt. Du er skuffende lite opptatt av dette her Paul. Den etablerte bransjen reagerte instinktivt slik de etablerte ofte gjør: Her må alle midler tas i bruk for hele vår lukrative eksistens er truet! Jeg kan egentlig bare sitere vår felles(?) guru Clayton M. Christensen i et intervju (fra 2004) her http://turl.no/3df:
SvarSlett"A huge disruption is downloadable music. If getting music is simple enough people consume an awful lot more music. Record labels don't see that it's an opportunity not a threat."
Jeg synes ulovlig nedlastning er en uting, men velger å sidestille det med unge forbrukeres "sivile ulydighet" grunnet musikkbransjens manglende tilbud.
Men man stjeler da ikke fordi noen er utsatt for disruptiv innovasjon. Jeg mener dessuten det er så gode nedlastningsløsninger for musikk der man kan betale på en praktisk måte at snakk om sivil ulydighet er ganske tullete.
SvarSlettFjortiser i dag betaler langt mindre for musikk på iTunes enn vi gamlinger måte gjøre da vi kjøpte plater i platebutikken. Men vi stjal vel ikke plater av den grunn? At det ikke er gode løsninger for film og TV programmer kan ikke rettferdiggjøre at folk laster ned musikk ulovlig.