Sosial innovasjon, sosial effekt og sosiale entreprenører

Næringsminister Jan Christian Vestre har varslet en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter i løpet av 2024. I den forbindelse har han bedt om innspill om hva som trengs for at Norge skal være et bedre land å være oppstartsbedrift og gründer i.

Det har vært noen fysiske innspillsmøter regionalt og det er kommet inn en lang liste med skriftlige innspill fra en rekke aktører, både offentlige, private, organisasjoner, og noen enkeltpersoner. Og som en person som er både interessert i temaet og nysgjerrig på hva aktørene i de ulike delene av innovasjonsøkosystemet mener at ikke viker godt nok, måtte jeg lese igjennom innspillene. Det er mange gode innspill om både viktigheten av rammebetingelser, innovasjonsvirkemidler, kapitaltilgang og anskaffelser. Flere av de offentlige virkemiddelaktører er, ikke overraskende, opptatt mer statlige penger til akkurat deres virkemiddel, eller deres drift.

Jeg kommer tilbake til noen innovative blikk på innovasjonsøkosystemet  og noen gode påpekninger av at ting har gått feil vei, med tilhørende kommentarer om at vi i hvert fall ikke bør reversere ting som virker.

Men aller først må jeg skryte av et godt innspill som skiller seg ut i mengden som kommer fra Ferd sosiale entreprenører og som trekker frem en noen andre resultater entreprenørskap og offentlig-privat samarbeide kan bidra med, utover å få frem gode vekstselskaper. Entreprenørskap og sosial innovasjon kan også bidra til å løse ulike komplekse sosiale problemer. De bidrar med nye ideer, bedre brukermedvirkning og utfordrer ofte etablerte måter å løse problemer på som ikke virker så godt. Og kan på den måten også bidra til å styrke effektiviteten og bærekraften i velferdssystemene våre.

En fin ting med Ferds innspill er at de ikke bare begrunner godt hvorfor vi trenger mange flere av den typen innovasjonsaktører, men de leverer også noen konkrete innspill til hva som er gode virkemidler i dette samarbeidet mellom offentlige etater og sosiale entreprenører. Helt konkret trekker de frem behovet for å vekte sosial og samfunnsmessig effekt i offentlige anbud, og så sørge for å måle, belønne effekt og finne måter å skalere opp tiltak som virker. Ferd trekker også frem at det bør finnes egne innkjøpsordninger som gjør det lettere å velge og teste ut løsninger fra innovative startup-selskaper og peker på at nedleggingen av StartOff-virkemiddelet dessverre var å fjerne en type ordning som utgjorde en positiv forskjell.

Nå er heldigvis folkene i Ferd sosiale entreprenører skrudd sammen sånn at de ikke bare sitter og venter på at myndighetene skal gjøre ting. De setter i gang selv, og viser hva som er mulig å få til, og satser på at når resultatene kommer så vil flere  la seg inspirere og ønske å være med på å gjøre mer av det som virker. Jeg ser i hvert fall tre eksempler på denne holdningen i innspillsbrevet:

• Vi trenger kunnskap om hvordan Norge og Norden kan bli ledende på sosiale velferdsinnovasjoner, identifisere hvor der er huller og flaskehalser og hva som kan gjøres for å løse disse utfordringene. Nordic Innovation er oppdragsgiver for en god rapport, "Collaborate to innovate", der man har intervjuet en rekke personer i både offentlig sektor, i investormiljøene og blant sosiale entreprenører, og funnet mange interessante svar på hvor innsatsen må settes inn. Det minner meg om et arbeid jeg var med på i KMD da det ble laget en hefte om "Veier til samarbeid" om hvordan kommuner kan bli bedre til å samarbeide med sosiale entreprenører og bli bedre på sosiale innovasjoner, og hva entreprenørene må gjøre for å forstå offentlig sektors behov, regelverk og virkemåte. Men denne nye rapporten fra 2023 tar det et steg lenger og er dessuten nordisk.
• Ferd har sammen med gode samarbeidspartnere fått laget en juridisk veileder for offentlige oppdragsgivere i møte med sosiale entreprenører. Det offentlige har mange systemer og regler man å forholde seg til, og de er det viktig å kjenne til. Men noen ganger er det også slik at man lar være å tenke innovativt fordi man ikke tror eller vet om det finnes handlingsrom for å gjøre det man burde gjøre. For å skape den nødvendige tryggheten og ta ned risikoen er en slik veileder svært verdifull.
• Og sist, men ikke minst, etterlyser Ferd flere arenaer der offentlige virksomheter og gründere kan møtes, lære om hverandre og av hverandre og forstå bedre hvor og hvordan det er verdiøkende å samarbeide. Og ikke minst senke terskelen for å komme i gang med utforskningen av mulighetene. Ferd skriver i innspillet om hvorfor og hvordan de har opprettet Impact Startup, etter inspirasjon fra danskenes Den Sociale Kapitalfond, og etter hvert fått med flere private investorer og stiftelser som partnere. Impact Startup har både et akselleratorprogram der 10 selskaper tas inn et 5 måneders program for å utvikles til å bli investorklare, men også andre og mindre ressurskrevende nettverks- og tjenestetilbud. Jeg tenker dette er modeller som kan være til inspirasjon også for andre, og ikke minst for det offentlige virkemiddelapparatet selv.

Så til noen av de andre innspillene i denne innspillsbunken til den nye stortingsmeldingen. Selv om velferdsinnovasjon og sosialt entreprenørskap er en del av bildet, handler næringsministerens utfordring selvfølgelig om mye mer. Det handler i bunn og grunn om Norges fremtid som et attraktivt land å starte og utvikle de bedriftene som er så kompetente, innovative, produktive og lønnsomme at de kan finansiere de velferdstjenestene og den offentlige infrastrukturen vi ønsker å ha i fremtiden, og klare det også nå når det blir stadig flere eldre og når petroleumsvirksomheten trappes ned.  Da må vi legge bedre til rette for at flere vil bli gründere i alle type sektorer og næringer og at Norge er et godt land å starte og drive bedrift i, både for nye og for eksisterende bedrifter. 

Ikke overraskende er flere av innspillene fra privat sektor opptatt av at de generelle rammebetingelsene for å eie og drive bedrifter i Norge må være gode, og at dette har gått i feil retning i det siste både når det gjelder formuesskatt og ekstra arbeidsgiveravgift, som har gitt norske eiere og gründere dårligere rammebetingelser. Innspillene fra Abelia og Smart Innovation Norway er gode eksempler på slike poengterte innspill. Det er også kommet interessante betraktningene fra den erfarne gründeren, lederen, eieren og investoren Hilde Midthjell, som på en pedagogisk god måte beskriver utfordringen med skatt på norsk eierskap. Hun har også noen beskrivelser av hvordan det offentlige virkemiddelapparatet fungerer og ikke fungerer.

Hvordan får vi mer innovasjon og flere nye bedrifter ut av universitetene og de andre forskningsmiljøene våre? Er det mangler eller huller i virkemiddelapparatet og ting som krever noe annet enn bare mer penger til TTOene for å lykkes. Her synes jeg Vestlandets Innovasjonsselskap - VIS kommer med noen spennene analyser og forslag i sitt innspill. De er opptatt av at den forskningsresultatbaserte innovasjonen er forskjellig fra mye annen innovasjon, både når det gjelder prosjektenes egenart og når det gjelder den kulturelle konteksten det foregår i, og mener at "dødens dal" man må komme seg igjennom inntrer to ganger i livsløpet til disse selskapene. Og bruker dette til å foreslå et nytt type virkemiddel, et nasjonalt FOU-preinkubasjonsprogram som man kan lese mer om her, i det interessante innspillet fra VIS (klikk på pdf-lenken nederst).

Andre innspill er opptatt av manglede tilgang på riktig og tilstrekkelig kompetanse, som Akademikerne og Tekna, og som begge har brede og gode innspill med flere temaer. Noen av universitetene er opptatt av at studenter kan være en vel så viktig kilde til nye gründerbedrifter som forskere, og at virkemidlene for å støtte studentprosjekter er for knappe. Universitet i Agder begrunner dette godt i sitt innspill. 

Noen av disse innspillerne vil helt sikkert oppleve at de har sendt inn lange og gode forslag til ingen nytte når stortingsmeldingen kommer en gang senere i år. Spesielt de som vil gjøre noe med skattesystemet eller vil at mer penger skal gå til deres del av virkemiddelapparatet. Men jeg tenker at det uansett er viktig og bra at det blir delt innspill av denne typen, selv om det ikke blir til nasjonal politikk med en gang. Det hever kunnskapsnivået og det gir inspirasjon. Det er noen gode fortellinger om ting som virker, og som vi derfor bør gjøre mer av, og noen eksempler på ting som ikke viker så godt. Kunnskap om hvordan hvordan virkeligheten ser ut er et bra sted å starte .