Ekomportalen ble lansert

Onsdag var jeg med på å lansere den nye Ekomportalen, Nkoms nye digital portal som tilgjengeliggjør informasjon om  infrastruktur som er egnet til fremføring av bredbånd og om pågående bygge- og anleggsarbeider. Hensikten er å dele denne informasjonen slik at kostnadene ved å bygge bredbånd blir lavere og vi kan få mer bredbånd for pengene.

Det er den nye bredbåndsutbyggingsloven som ble vedtatt i Stortinget før sommeren i fjor som fastsetter en plikt til å dele informasjon om infrastruktur. Nkom skriver dette på sin nettside:

"Bredbåndsutbyggingsloven skal bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Fra 1. oktober er det lovpålagt å gi følgende informasjon i Ekomportalen (i loven kalt sentral informasjonstjeneste): 

- oversikt over eksisterende fysisk infrastruktur som er egnet til fremføring av høyhastighetsnett og kontaktinformasjon- 
- informasjon om planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider.

Denne delen av Bredbåndsutbyggingsloven, kapittel 6, trer i kraft 1. oktober 2021 etter vedtak i statsråd 26. august 2021."

Så er det naturligvis ikke tilstrekkelig med noen lovbestemmelser alene, for at denne delingen av informasjon skal bidra til at informasjonen også deles i praksis, og kostandene skal gå ned, må det være en tjeneste som utbyggerne kan slå opp i og finne den informasjonen de trenger. Det var den som ble lansert på onsdag denne uken, og som foreløpig mangler noe særlig innhold, men det kommer til å komme på plass ganske raskt nå som portalen blir tatt i bruk.

Forsterket ekom i 8 kommuner i innlandet

Mandag hadde jeg gleden av å besøke Skarnes og Kongsvinger i Innlandet fylke for å fortelle hvilke kommuner som får ekstra penger til å øke sikkerheten i mobil- og bredbåndsnettene.

Stadig flere tjenester og stadig mer samfunnskritiske data flyttes digitalt. Og vi er stadig mer avhengige av at disse nettene virker når det oppstår en kritiske situasjon oppstår og noen trenger hjelp. Og heldigvis fungerer denne infrastrukturen hver dag, døgnet rund i en normalsituasjon Men den er avhengig av elektrisitet og er også sårbar ekstremvær, flom og andre naturhendelser som det er blitt mer av som et resultat av klimaendringer. 

Derfor investerer vi i tiltak der denne infrastrukturen er mest sårbar og der det trengs bedre reservestrømsløsninger og alternative ruter de digitale signalene kan følge, slik at man ikke blir uten kontakt med omverdenen selv om noe skulle skje. I KMDs pressemelding om saken skriver vi:

"Gjennom programmet Forsterket ekom får åtte kommuner styrket mobilberedskapen ved at det bygges reservestrøm i et sentralt område i kommunen. Bevilgningen vil styrke mobilnettet for alle de tre operatørene Telenor, Telia og ICE. De åtte kommuner som får glede av bevilgningen er:
Sel, Skjåk og Vågå i Nord-Gudbrandsdal Grue, Åsnes, Våler, Nord-Odal og Sør-Odal i Glåmdalen.

Sårbare distrikter som er særlig utsatt for langvarige utfall, blant annet grunnet ekstremvær, blir prioritert. Programmet gir et område i de utvalgte kommunene tiltak som styrker mobilberedskapen, blant annet tre døgn med reservestrøm og styrket oppkobling videre inn i nettene, såkalt transmisjon."

Med de åtte nye kommunene i Innlandet, er det totalt 72 kommuner som vil ha forsterket mobilberedskap i Norge.

En forsterket digital grunnmur

Stadig mer samfunnskritisk og virksomhetskritisk informasjon, og alt mulig annet viktig i livene våre, er avhengig av at digitale mobil- og bredbåndsnett virker. Konsensene av å ikke ha tilgang til nettet er langt større i dag enn for noen år siden.  Derfor har beskyttelse av nettene mot skader, vær og ondsinnede angrep blitt stadig viktigere. 

Jeg blogget for noen dager siden om den nye stortingsmeldingen om den digitale grunnmuren vår der dette er et helt sentralt tema. Men det er ikke bare et tema for stortingsmeldinger og store generelle analyser, men et området der det gjennomføres helt konkrete tiltak for å gjøre nettet sikrere og tryggere.

I det reviderte budsjettet som kom fra regjeringen i dag kom det enda et eksempel på en slik satsing. Det skal brukes 25 millioner kroner allerede i år på en styrking av den digitale grunnmuren i Troms. KMDs nyhetssak om dette tiltaket i RNB gir også litt bakgrunn for denne satsingen:

"Satsinga bygger på erfaring frå sårbarheitsanalyse og tiltak for 45 millionar kroner for å styrke den digitale grunnmuren i Finnmark. Dei neste åra vil Nkom gjennomføre denne typen analysar i minst fem nye regionar for å identifisere moglege tiltak. Tiltaka i Troms blir bestemt etter sårbarheitsanalysen, men kan mellom anna inkludere fleire føringsvegar i transportnetta slik at utfall ein stad ikkje nødvendigvis vil føre til utfall av tenester for innbyggarar og verksemder, og styrking av viktige enkeltpunkt i netta."

Denne satsingen på en mer sikker og robust ekom-infrastruktur er også en viktig oppfølging av anbefalingen som kom fra Lysne-utvalget for noen år siden og som var særlig opptatt av sårbarhetene i den digitale infrastrukturen. Men dette er ikke de eneste tiltakene som gjennomføres for å ha bedre og sikrere nett. En annen satsing som har gått gjennom flere år handler om å ruste opp den lokale infrastrukturen i kommunene. Nyhetssaken fra KMD beskriver det slik:

"I 2014 innførte regjeringa minstekrav for reservestraumkapasitet i mobilnetta i heile landet, med spesielt høge krav i spreiddbygde strøk. Dette har kosta mobilnettilbydarane omlag ein milliard kroner. I tillegg har regjeringa bidratt med omlag 500 millionar kroner til forsterka mobilberedskap i 64 kommunar sidan oppstart av "Program for Forsterket ekom" i 2014 og fram til 2020. Kommunane får oppretta minst tre døgns reserverstraum i mobilnetta i utvalde område. Nye kommunar står for tur i 2021."

Stortingsmelding om den digitale grunnmuren

Siste fredag før påske la regjeringen frem en stortingsmelding om "data som ressurs", som jeg blogget om her.  Den første stortingsmeldingen av sitt slag i Norge. Og stortingsmeldingene om digitalisering kommer tett for tiden, for i dag, første fredag etter påske, presenterte regjeringen en melding om "Vår felles digitale grunnmur".

Tematisk ligger disse to meldingen på sett og vis i hver sin ende av digitaliseringsområdet. Mens meldingen om data handler om dataene vi trenger for å mate de digitale systemene, og få tjenester og kunnskap ut av dem, handler meldingen om den digitale grunnmuren om den fysiske infrastrukturen som trengs for at systemene skal virke, dataene komme dit de skal og tjenestene nå ut til de som skal bruke dem. 

Den handler om bobilnett og bredbåndsnett naturligvis, men også om internettet mer generelt, det vi bruker de fysiske nettverkene til og sensorene og innretningene som er koblet til nettet. Meldingen er opptatt av den elektroniske kommunikasjonsbransjen som bransje, og betydningen den har for norsk økonomi, men vi er enda mer opptatt av hvilke enorme verdier og muligheter denne infrastrukturen bidrar med for andre, i alle sektorer og næringer, og både i offentlig og privat sektor.

Det er ikke første gang det legges frem en stortingsmelding om mobil- eller bredbånd, og sist det skjedde var det en viktig del av stortingsmeldingen om Digital Agenda i 2016, men denne meldingen er langt mer omfattende og langt bredere tematisk enn noe som har vært lagt frem av noen regjering før. Regjeringens Granavolden-plattform lovet en melding om sikkerhet og robusthet i ekomnettene i en tid der stadig mer samfunnskritisk aktivitet foregår i disse nettene. Dette har en sentral plass i meldingen, men den handler om mye annet viktig også.

Her er det mye mål for høyhastighetsbredbånd til husstander og virksomheter og en beskrivelse av hvordan dataoverføringskapasiteten raskt øker ytterligere, det noen omtaler som "gigabitsamfunnet".  Det er en beskrivelse av hvordan 5G raskt vil spille en viktigere rolle i nettinfrastrukturen vår, og samspille med fibrer når det gjelder å sørge for enda flere og bedre digitale tjenester på ulike områder. 5G vil ha en særlig viktig rolle i industrien og annet næringsliv. Ikke bare det vi vanligvis tenker på som høyteknologisk næringsliv, men i havbruk, landbruk, prosessindustri, fornybar energi, byggenæring og transportsektor skjer det store innovasjoner der 5G-teknologi er helt sentralt for å få det til. Samtidig vil 5G bidra til at det blir mulig å få høyhastighets-bredbånds til husstandene og bedriftene enda raskere.

Jeg har allerede nevnt at sikkerhet og sårbarhet har en sentral plass i meldingen. Det må det ha når nettene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnskritiske tjenester og transporterer stadig mer samfunnskritisk informasjon. Meldingen drøfter derfor både hvordan gjør infrastrukturen mer robust for å forebygge utfall og angrep, men også hvordan vi organiserer oss for å hindre at slike hendelser, enten det skyldes vær og vind, ulykker eller ondsinnede angrep, gjør stor skade. Meldingen drøfter også hvordan ekomsektoren kan bidra til å redusere belastninger på klima og miljø ved å hjelpe oss gjøre ting på smarte og mer effektive måter, med mindre ressursbruk og transport, men også sørge for at denne sektoren selv reduserer sitt miljø- og ressursmessige avtrykk.

Også priser og forbrukerinteresser må nevnes. Vi har noen av verdens beste mobil- og bredbåndsdekning i Norge. og en svært god dekning som vil bli enda bedre. Vi har en god modell som sikrer dette der det er private investeringer, som kommer som et resultat av etterspørsel i markedet, som sørger for hoveddelen av infrastrukturen, men der det finnes offentlige tilskudd til å bygge bredbånd der markedet ikke alene er tilstrekkelig. Men mens infrastrukturen er i verdensklasse, er prisene en god del høyere enn i våre naboland. Noe av dette skyldes geografiske ulemper, spredt befolkning, høyt kostnadsnivå og høye krav til sikkerhet, men ikke alt. Derfor er det viktig å arbeide for at en effektiv og virksom konkurranse mellom flere aktører. Vi har gått fra to til tre mobiloperatører i Norge og vi har mange steder fått en mer virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet mellom flere aktører. Den utviklingen må fortsette.

Kraftig vekst i bredbånd

På denne tiden i fjor blogget jeg om Nkoms nye statistikk for bredbånd og mobil. Der skrev jeg om hvordan hastighetene i bredbåndsnettene øker veldig raskt i Norge. Vi har både hatt en sterk vekst i bruken av mobilt bredbånd og samtidig en voldsom vekst i antall bredbåndskunder på fiber, langt sterkere enn jeg tror noen kunne forestille seg for noen få år siden.

Et år har gått og denne uken fikk vi nye tall, for utviklingen i 2019. Tallene viser at utviklingen fortsetter i riktig retning, og svært raskt. Og her er det viktig igjen å understreke at tallene ikke viser hva folk har tilgang til (de tallene kommer fra Nkom her høst), men hvor mange husstander og bedrifter som velger å utnytte det de har tilgang til. Og tallene viser også hva dette betyr for teleoperatørenes og bredbåndsselskapenes investeringer i ny infrastruktur.

Nkoms nyhetssak om de siste markedstallene ligger her. De har også en egen side om Ekommarkedet 2019 med en rekke tall, grafer og analyser der man finner mer utfyllende informasjon om de ulike temaene. Her kan man lese flere gode nyheter:

For det første har investeringene mobil- og bredbåndsselskapene gjør i infrastruktur økt kraftig i 2019. Investeringene er rekordhøye og kom opp i 12,2 milliarder kroner, opp 2,5 milliarder kroner fra året før. 8,2 milliarder av dette var investeringer i fastnett og det meste av investeringene i fastnettet var fiber. Særlig fiberinvesteringene i aksessleddet mot kunder for å få raskt bredbånd til flere:

"Om lag 76 prosent av investeringene i fastnett i 2019 kan knyttes til fibernett, hovedsakelig i aksessleddet mot sluttkunder."

For det andre har det aldri vært en så sterk vekst i antall personer og bedrifter som får bredbånd via fiber som fra 2018 til 2019. Det er blitt 154 000 flere i løpet av året og totalt er det nå 1,22 millioner som abonnerer på bredbånd via fiber i privat- og bedriftsmarkedet. I 2013 var tallet bare 489 000. 

For det tredje er slik at hastighetene kundene vil ha på bredbåndet også øker kraftig. Selv om man har et tilbud om bredbåndshastigheter på 100 mbit/s eller mer, såkalt høyhastighetsbredbånd, er det jo valgfritt om man vil ha så raskt bredbånd. I 2019 var det 913 000 privatabonnenter som ønsket så høy hastighet, 43 prosent av alle med bredbånd. Tilbake i 2014 var det bare 62 000 som hadde så raskt bredbånd. Det er også interessant å se at hele 177 000 private har en hastighet på over 500 mbit/s nedstrøms. Nkom skriver:

"Andelen av private abonnement for fast bredbånd med høy hastighet er økende. Figur 19 viser antall abonnement med en nedstrøms hastighet på 100 Mbit/s eller mer. Det er først og fremst abonnement basert på fiber eller kabel-TV-nett som har tilbud om disse hastighetene. Ved utgangen av 2019 var det mer enn 912 000 slike abonnement. Det er en økning på nesten 186 000 sammenlignet med samme tidspunkt ett år tidligere. Ved utgangen av 2019 utgjorde dette 43 prosent av totalt antall private abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2018 var denne andelen til sammenligning 35 prosent."

Betyr så dette at data via mobilnettet er blitt mindre viktig når flere har fiber? Nei, på ingen måte. En fjerde viktig ting å trekke frem fra disse tallene er at bruk av mobilnettverk til dataoverføring også vokser veldig sterkt. Det ser vi blant annet i tallene for inkluderte datakvoter i mobilabonnementene kundene kjøper. Nkom skriver:

For både mobiltelefoni og mobilt bredbånd er det en overgang til abonnement med større datakvoter inkludert. 16 prosent av de private abonnementene for mobiltelefoni hadde 10 GB eller mer inkludert per måned ved utgangen av 2019. På samme tidspunkt i 2018 var denne andelen 13 prosent. For mobilt bredbånd hadde 45 prosent av de private abonnementene 20 GB eller mer inkludert per måned ved utgangen av 2019. Det er en økning fra 40 prosent fra samme tidspunkt året før.

Så er det viktig å huske på at vi bare såvidt har begynt utbyggingen i Norge av neste generasjons mobilnett i Norge, såkalt 5G, som kan gi oss en 10-15-dobling av hastighetene for dataoverføring. Det vil gi helt andre muligheter når det gjelder nye tjenester og nye måter å samhandle på i sanntid, og legge til rette for nye tjenester i næringslivet og i offentlige tjenestetilbud. Det blir veldig spennende å se hvordan dette slår ut i statistikkene for investeringer, abonnementer og databruk i årene som kommer.

Ny stortingsmelding om mobilnett og bredbånd

I nettavisen E24 kan vi i dag lese om at vi starter arbeidet med en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon (ekom), det vil si tele-, mobil- og bredbåndsnett.

E24 skriver godt om hvorfor ekom blir stadig viktigere i samfunnet vårt når stadig flere samfunnskritiske og virksomhetskritiske tjenester er avhengig av disse nettene. Da er det viktig å drøfte hvordan vi sikrer nødvendig sikkerhet og beredskap, men også hvordan vi sikrer rammebetingelser for et fortsatt høyt investeringsnivå slik at vi både øker hastighetene og dekningsgraden.

Det aller meste av investeringene i mobil- og  bredbåndsnett, rundt 10 milliarder kroner i året, er det private selskaper som sørger for. Det er et høyt nivå i internasjonal sammenheng og bidrar til at vi har noen av de beste nettene i verden. Samtidig er det viktig å ha rammebetingelser som bidrar til konkurranse mellom flere aktører, noe som igjen bidrar til både lavere priser for kundene og mer innovasjon når det gjelder tjenester og innhold.

KMD skriver også om beslutningen om å starte arbeidet med en ny stortingsmelding om ekom. Arbeidet starter på et svært spennende tidspunkt. Tidligere politiske mål om hastigheter og dekningsgrad er i ferd med å bli nådd og fiberutbyggingen overgår tidligere prognoser (flere ser i dag TV via fiber enn via kabel). Samtidig har tilnærmet alle husstander i landet 4G-dekning, mens vi står foran en stor investering i nye 5G-nett, med langt høyere datakapasitet, som vi muliggjøre nye tjenester og samhandlingsløsninger. Dette er derfor et godt tidspunkt å beskrive veien videre.

Chips with everything

Overskriften på forsiden av forrige helgs The Economist var "Chips with everything", med undertittelen "How the internet of things will change the world". Og fordi dette utmerkede ukemagasinet ikke er et teknologimagasin, men ofte er opptatt av samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av ny teknologi, er det slike sammenhenter det handler om.

Temaet er "tingens internett", eller hvorfor og hvordan en rekke av de tingene vi bruker og omgir oss med vil inneholde små databrikker som er tilkoblet internett. I lederartikkelen om "How the world will change as computers spread into everyday objects" skriver de:

"Ever more companies will become tech companies; the internet will become all-pervasive. As a result, a series of unresolved arguments about ownership, data, surveillance, competition and security will spill over from the virtual world into the real one."

Lederartikkelen sier også litt mer om hva noen av disse uavklarte diskusjonene om eierskap og tilgang til data, konkurransepolitikk og sikkerhet og personvern kan komme til å handle om. Og selv om The Economist som nevnt ikke først og fremst er et teknologimagasin, skriver de veldig mye om teknologi til vanlig, og hvert kvartal utgir de i tillegg Technology Quarterly som en egen del av magasinet som samler artikler om dagsaktuelle teknologitemaer.

I den siste Tecnology Quarterly handler samtlige artikler om ulike sider av "tingenes internet". En artikkel handler om hvordan det dramatiske prisfallet på datakraft og -kommunikasjon gjør det hele mulig. En handler om hjemmet som arena for tingenes internett, en annen om tingens internett i matproduksjon, en om utfordringer med å få tilgang til egne data. Og så er det en veldig leseverdig artikkel om sikkerhet og om eksempler på hacking av alt fra biler til medisinsk utstyr. Der artikkelen avslutter med å reflektere over konsekvensene dersom vi ikke tar tak i disse utfordringene med det nødvendige alvor:

"Bruce Schneier, an American security expert, thinks that, in the long run, the consequences of poor security could mean that businesses and consumers reach “peak connectivity” and begin to question the wisdom of connecting everyday objects. He draws an analogy with nuclear energy, which enthusiasts once saw powering everything from cars to catflaps. These days “we still have nuclear power,” he writes, “but there’s more consideration about when to build nuclear plants and when to go with some alternative form of energy. One day, computerisation is going to be like that, too.”"

Norge har verdens nest raskeste mobilnett

Norge er et land med mye fjorder og fjell, og derfor et dyrt land å bygge ut infrastruktur for kommunikasjon. Likevel snakker vi ofte om at vi i Norge er blant de fremste i verden når det gjelder overføringskapasitet og hastighet i mobilnettene våre. Kan det virkelig stemme?

Svaret er at det stemmer. Norge har i mange år hevdet seg i toppen, og noen gange vært helt på topp, i rangeringer av hvor godt mobilt bredbånd vi har. Det kom nettopp en ny bekreftelse av dette i Speedtest Global Index helt ferske rangering av hastighetene i mobilnettene. Der har Sør Korea rykket opp på en klar førsteplass etter at de som første land i verden lanserte 5G-tilbud i det kommersielle markedet, men Norge er på en relativt klar andreplass i denne kåringen. De skriver på bloggen at:

"As of May 2019, South Korea ranks first in the world for mobile download speed according to the Speedtest Global IndexTM. Norway previously held the number one spot, but with a mean download speed of 76.74 Mbps in May 2019, South Korea was 13.0% faster. While Norway has moved to second place, Telenor Norway maintains Ookla’s award for Fastest Network. South Korea’s May 2019 download speed is also a 79.7% increase over that in May 2018, when the country ranked 14th in the world. The Speedtest Global Index compares country-level averages of results from all providers on a monthly basis using data generated by consumer-initiated tests taken with Speedtest."

50 millioner mer til bredbånd

I dag ble regjeringens reviderte statsbudsjett for inneværende år lagt frem. Det er ikke en ny og omfattende budsjettbehandling slik det er når selve statsbudsjettet vedtas, men en justering av budsjettet der det har skjedd ting i løpet av året som gjør det riktig å justere inntekter eller utgifter i tråd med ny kunnskap eller nye behov.

En av gladnyhetene i årets reviderte budsjett er at det skal brukes ytterligere 50 millioner kroner på utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmesssig lønnsomt, noe som gjør at den statlige støtten til sammen blir på 250 millioner i 2019. Disse statlige pengene utløser erfaringsmessig også penger fra fylker, kommuner og private, slik at det i denne dugnaden for å fortsette utbyggingen av den digitale infrastrukturen er flere som bidrar til at Norge er blant de fremste i verden.

KMD har i sakens anledning skrevet en nyhetssak som beskriver hvorfor det satses enda mer på bredbånd:

"I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av bredbåndstilskuddet. Det vil gi et samlet bredbåndstilskudd på om lag 250 millioner kroner i 2019, 100 millioner kroner mer enn i 2018.

– Ny teknologi og digitalisering i samfunnet forutsetter at innbyggere og næringsliv har stabil og god tilgang til internett. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fremdeles utfordringer med å få til et tilstrekkelig godt tilbud i alle deler av landet. Dette tar regjeringen på alvor, sier Astrup.

Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor bestemt at kobbernettet skal avvikles innen utgangen av 2022. Ekstrabevilgningen i RNB skal blant annet bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke finnes et annet tilbud eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

– Kobbernettet ble mange steder bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet og det vil være dyrt og krevende å vedlikeholde det over tid. Mange av kundene som i dag benytter kobbernettet har, eller vil få, et bedre tilbud, men for noen kan dette ta tid. Derfor bidrar regjeringen med økte bredbåndsmidler, sier Astrup.

Regjeringen foreslår at tilleggsbevilgningen fordeles til fylkeskommunene, som får ansvar for å sørge for at midlene kommer til nytte der behovet er størst. Departementet vil i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fastsette nærmere innretning for bruk av tilleggsbevilgningen."

Høyere hastigheter på bredbåndet

Markedene for mobiltelefoni, bredbånd og digital kringkasting vokser. Leverandørene fortsetter å investere milliarder i ny infrastruktur og kundene velger abonnementer med høyere hastigheter for å ta i bruk nye tjenester. Dette og mye annet interessant kom fram da Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet offentliggjorde markedstallene for 2018. De viser at mye går rett vei.

Noe av det som endrer seg raskest nå er hastigheten på private bredbåndsabonnementer. Ved utgangen av 2018 hadde 720 000 husstander bredbånd med en hastighet på 100 Mbit/sekund eller mer, mens tallet i 2015 var 155 000. I nyhetssaken "Sterk vekst i høye hastigheter på bredbåndet" skriver Nkom at:

"Mer enn 720 000 husstander hadde bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2018. Det er en økning på 224 000 fra 2017. Dette kommer frem i årsstatistikken som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) offentliggjorde i dag, 13. mai. Stadig flere får bredbånd levert over fiber, og i 2018 var det for første gang mer enn 1 million private fiberabonnement i Norge."

Denne veksten i antall fiberabonnementer er også en interessant utvikling. Veksten har vært veldig sterk de siste årene, kanskje enda sterkere enn selv mange teknologioptimister så for seg. Også i 2015 var det slik at de fleste husstander i Norge hadde fast bredbånd, så veksten i antall abonnementer har vært moderat, fra 1,92. millioner til 2,08 millioner. Men mens det i 2015 var en tredeling mellom bredbånd via fiber, kabel-TV og xDSL via kobbernettet, med litt over 600 000 abonnenter hver, var det i 2018 slik at vi passerte en million abonnenter på fiber, bredbånd via kabel holder stand med 600 000, mens bredbånd via kobber har falt til litt over 400 000.

Det er også interessant å se at fiber også er blitt den viktigste teknologien for å få TV-signaler inn i hjemmet. Mens kabel-TV var klart størst for fire år siden, med nesten 900 000 abonnenter og TV-via parabol hadde 560 000 er det nå slik at 757 000 husstander ser TV via fiber, en vekst på 94 000 bare siste året, 722 000 via kabel og 470 000 via parabolantenne. Det digitale bakkenettet har 253 000 abonnenter. Så er det greit å huske på dette gjelder TV-abonnementer. Og at selv om abonnementer på strømmetjenester og videotjenester som Netflix, HBO, YouTube og iTunes ikke er med er disse tallene er de definitivt med på å forklare den økte etterspørselen etter fiber og større mobile datapakker i mobilabonnementene.

Tallene viser også at norsk politikk har fungert godt. Utbyggingen av infrastruktur skjer i en kombinasjon av av store investeringer gjort av aktørene i markedet, samt en god del offentlige penger som går til å støtte utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmessige forutsetninger. I nyhetssaken om "Investerte over 9,4 milliarder i elektroniske kommunikasjonstjenester og nett" skriver Nkom at:

"Mer enn halvparten av investeringene gikk til fastnett, og det vil si stort sett til bygging av fiberlinjer. Bedriftsmarkedet har betydelig vekst i antall abonnement basert på fiber. Ved utgangen av 2018 var det nesten like mange abonnement på fiber som på kobbernettet. Også i privatmarkedet synes fibersatsingen. Ved årsskiftet var det for første gang over 1 million fiberabonnenter i privatmarkedet i Norge. Dette er hele 125 000 flere enn i 2017. Videre utbygging av mobilnettene, hovedsakelig 4G, står for om lag 20 prosent av de totale investeringene i 2018."

Og her er det grunn til å minne om at selv om investeringsnivået allerede er høyt står vi foran en stor bølge med nye investeringer når nye 5G-nettverk skal bygges ut over hele landet, og gi bedre, raskere og mer mobile tjenester til innbyggerne, men sogså vil legge grunnlaget for masse spennende innovasjon og næringsutvikling i privat sektor. 

Statssekretær for tredje gang

Større endringer i regjeringens sammensetning er alltid spennende. Og når regjeringen nå ble utvidet til fire partier, etter at Kristelig Folkeparti besluttet å delta, måtte det komme forandringer for flere av oss. For min del lyder beslutningen fra Kongen i Statsråd slik:

"Statssekretær Paul Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Jeg blogget om endringene som skjedde for nøyaktig et år siden, da Jan Tore Sanner flyttet ut og Monica Mæland flyttet inn i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Da var det store endringer i politisk ledelse med ny statsråd og flere nye statssekretærer. Og litt flere ansvarsområder enn jeg hadde før, blant annet fordi vi ble litt færre politikere enn vi hadde vært.

Denne gangen er det færre endringer i KMDs politiske ledelse samlet sett, og jeg vil også jobbe sammen med både Monica og de andre jeg vært så heldig å være i politisk ledelse sammen med det siste året, men min rolle blir annerledes nå  Jeg får ny sjef, vil være del av en helt ny politisk ledelse, og ha en litt annerledes og mer konsentrert portefølje av ansvarsområder fordi jeg blir digitaliseringsminister Nikolai Astrups statssekretær. Den tredje i politisk ledelse er politisk rådgiver Jenny Clemet von Tetzchner. 

Mens jeg de siste årene har jobbet med mye mer enn digitalisering, blant annet Statsbygg, fylkesmenn, nytt regjeringskvartal, forvaltningspolitikk, statens arbeidsgiverpolitikk og inkluderingsdugnad, vil arbeidet fremover handle om ulike sider av digitalisering. Her har KMD allerede hatt et viktig ansvar for digitalisering av offentlig sektor og for koordinering av IKT-politikken, men nå kommer det også inn nye ansvarsområder og oppgaver fra andre departementer. Disse endringene er beskrevet slik i pressemeldingen fra Statsministerens kontor:

Digitaliseringsministeren overtar styret av IKT-politikken i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og får ansvaret for å styre Direktoratet for forvaltning og IKT. Astrup overtar også ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon i Samferdselsdepartementet, herunder ansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. I tillegg overtar han ansvaret for næringsrettet IKT, Digital21, Altinn og ressurser til IKT-forskning fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Dette er viktige endringer som vil gjøre det lettere å se digitalisering i offentlig sektor, bedre rammebetingelser for digitalisering i næringslivet og utbygging av den elektroniske kommunikasjonsinfrastrukturen i sammenheng. De viktigste kompetansemiljøene og virkemiddelorganisasjonene for digitalisering, Difi, AltInn og Nkom vil styres fra samme departement og av samme minister. Det blir lettere å jobbe på tvers av sektorer og få til et enda bedre samarbeid mellom stat og kommune. Nå har Norge allerede et godt utgangspunkt, og er på flere områder blitt et digitalt foregangsland, men disse endringene skaper forutsetninger for å få til mye mer.

Digitale nerdelover (4): Metcalfes lov

Sist skrev jeg at Moores lov er både litt mer kjent og litt viktigere enn de andre nerdelovene i denne serien. Det den beskriver er tempoet i en underliggende ytelsesforbedring i datamaskiners hastighet og regnekraft. Noe som igjen er en forutsetning for mye annen teknologiutvikling og produktutvikling. Moores lov handler om hardware.

Metcalfes lov, dagens bidrag, er også en en nerdelov som beskriver kraften i en underliggende ytelsesforbedring som er en grunnleggende forutsetningen for digitaliseringen som skjer rundt oss, men det handler ikke handler om raskere og bedre hardware, men om verdien av nettverk. Metcalfes lov slår fast den at nytten av et kommunikasjonsnettverk ikke vokser lineært ved at hver nye node øker verdien med én, men slik at hver nye node øker nettverket med ny forbindelse til hver av de eksisterende nodene. Jo flere brukere, jo mer øker verdien av hver nye bruker.

Dette fenomenet blir  ofte illustrert med telefonsystemet. Hvis det bare var en telefon i verden er den verdiløs. Du ville ikke ha noen å ring til. Mellom to telefoner er det én forbindelse. Mellom fem telefoner er det 10 forbindelser. Mellom 10 telefoner er det 45 forbindelser og mellom 20 telefoner er det 190 forbindelser. Formelen for dette er n(n − 1)/2. Nettverkseffekter er kraftige saker. Wikipedia beskriver det slik

"Metcalfe's law states the effect of a telecommunications network is proportional to the square of the number of connected users of the system (n2). First formulated in this form by George Gilder in 1993, and attributed to Robert Metcalfe in regard to Ethernet, Metcalfe's law was originally presented, c. 1980, not in terms of users, but rather of "compatible communicating devices" (for example, fax machines, telephones, etc.).Only later with the globalization of the Internet did this law carry over to users and networks as its original intent was to describe Ethernet purchases and connections."

Og så er selvfølgelig en av utfordringene med dette fenomenet at det kan bidra til en "winner takes all"-tilstand. Det er ikke er så lett for små utfordrere å ta opp kampen mot nettverkssystemer som allerede har mange brukere. Alle vil jo være med i det nettverket der man treffer mange andre, ikke der man bare treffer noen få. I dagens sammenkoblede verden, med store globale kommunikasjonsplattformer som både kobler brukere sammen, og fungerer som markedsplass for en rekke tredjepartsaktører som selger varer og tjenester via plattformene, er det naturligvis også slik at ulike konkurransemyndigheter interesserer seg for for hvordan man kan sikre mer konkurranse mellom ulike nettverk.

Robert Melcalfe selv er en virkelig digital nettverkspionér i den forstand at han var med på å legge grunnlaget for høyhastighetsnettverkene som kobler datamaskinene sammen. Han var med på å utvikle nettverksteknologien Ethernet, som ble introdusert i 1980 og sørger for kablet datakommunikasjon og han grunnla selskapet 3com.

Da Metcalfes lov ble formulert var det først og fremst kommunikasjon mellom fysiske enheter han tenkte på, for eksempel nettverk av telefoner, telefakser og datamaskiner. Med fremveksten av internett og alle de nye tjenestene der, som sosiale medier, ble det tydelig at Mecalfes lov har blitt enda mer aktuell nå når den beskriver hvordan ulike kommunikasjonsplattformer og samhandlingsverktøy øker i verdi fordi når nettverket av brukere øker og følger en eksponentiell vekstkurve.

Enklere og billigere å bygge bredbånd

Det er ikke hver dag noen blir så fornøyde med forslag fra regjeringen at de tar med seg kake, men i dag tok bredbåndsbransjen med seg "gravekake" for å feire at nye regler for å gjøre det enklere og billigere å legge bredbånd i veigrunn blir sendt ut på høring.

Nettavisen E24 oppsummerer at årsaken til gleden blant de som bygger bredbånd ligger i at de nye forenklingene kan kutte kostnadene med å grave ned bredbånd med betydelige beløp:

"Forenklingene betyr kort fortalt at:

Det nå settes nasjonale maksimalkrav til hvor dypt bredbåndsselskapene må grave ned kablene sine.

Gebyrene som de statlige eller kommunale veimyndighetene skal dekke selvkost, altså den faktiske saksbehandlings- og arbeidskostnaden de offentlige etatene har. Hvis gebyrsituasjonen ikke bedrer seg åpner statsrådene for å innføre en nasjonal prisliste for gebyrer til bredbåndsgraving.

Veimyndighetene kan ikke ta betalt leie av selskapene som legger kabler når kablene ligger der, og de kan heller ikke gjøre det i anleggsperioden. Det eneste unntaket er gebyrer hvis arbeidene blir forsinket utover tidsfristene.

Veimyndighetene eller kommunene kan heller ikke ta gebyrer for å sette fortau og veibanen i stand igjen. Det skal være bredbåndselskapenes ansvar å forlate veien/fortauet slik de fant det."

I følge en av leverandørene som deltok i dag kan det handle om anslagsvis 15-25 prosent kostnadsreduksjon. Når vi vet at telekom- og bredbåndsbransjen investerte for 10,7 milliarder kroner i fjor, tre milliarder kroner mer enn i 2013, ser vi raskt at dette handler om store beløp. Og disse tallene forteller oss også at når myndighetene fjerner hindringer for å bygge ut infrastruktur på en effektiv måte betyr det langt mer for bredbåndsutbyggingen i Norge enn det å diskutere noen millioner mer eller mindre til tilskuddsordninger.

De nye reglene skal nå ut på høring før de blir endelig fastsatt i form av nye regler.  Høringsnotatet har fått det klingende navnet: "Tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn – endringer i ledningsforskriften mv." og er på i alt 77 sider. Det er ulike interesser som må avveies mot hverandre og mange hensyn som må ivaretas, men det er dette som nå kommer på plass. Og som artikkelen i E24 beskriver er det mange som har arbeidet lenge for å få til forenklinger som vil gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge bredbånd. Til stor glede for innbyggere og næringsliv i hele landet.

Nordisk-baltisk strategi for 5G

Det var ikke bare de nordiske ministrene med ansvar for digitalisering som møttes på tirsdag denne uken, men det var også et eget møte mellom ansvarlige representanter for de samme landene om neste generasjons mobilteknologi, såkalt 5G.

Vi har en ganske lang tradisjon i vår region for å være ledende på mobilteknologi og nye mobile tjenester, og det er en posisjon vi må ha ambisjoner om å utvikle videre. Derfor var statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet vertskap for en egen diskusjon mellom de nordiske og baltiske landene om hvordan vi sammen kan oppnå dette.

Samferdselsdepartementet har en nyhetssak på sine nettsider som omtaler dette samarbeidet. De konkrete punktene i erklæringen man ble enige om i møtet lyder:

• Making more spectrum available in a speedy and timely manner, necessary for testing, research and commercial roll out of 5G networks.
• Cooperating with industry cross-nationally on LTE/5G services
• Encouraging innovation and development of products and services making use of 5G networks in the Nordic-Baltic region.
• Encouraging participation from our universities and public research programs in development of new use of 5G services
• Promoting early deployment of 5G networks in major urban areas and along major transport infrastructures.
• Promoting early deployments of 5G services in vertical sectors, such as transport, energy, health, agriculture, industry, smart city and public safety.
• Reducing regulatory obstacles, where possible, increasing the awareness of the 5G potential and encouraging the Nordic-Baltic industry to take a leading role in the market for LTE/5G and the evolving ecosystem of Internet of Things.

En lov for lavere bredbåndskostnader

Som en som har fulgt bredbåndsdebatten i hvert fall de siste 15 årene, fra en tid der bredbåndet slett ikke var særlig bredt, er det bare å slå fast at mye har forandret seg på kort tid. Først og fremst har teknologien levert, slik at vi får både fast og mobilt bredbånd til priser og hastigheter vi bare kunne drømme om for noen få år siden.

Men også den politiske debatten har endret seg, fra være veldig mistenksom mot leverandørene og kreve ulike offentlige inngrep og til og med statlige nett, via en diskusjon om hvem som var for mest statlige subsidier, til en erkjennelse av at den markedsbaserte og teknologinøytrale politikken har fungert svært godt i Norge. Det investeres for milliarder i tele- og bredbåndsnett i Norge. Offentlige penger kan nok løse noen enkeltproblemer, men de er små i den store sammenhengen.

Hovedutfordringen er å legge til rette for å de private utbyggernes kostnader ikke blir unødvendig høy på grunn av utdaterte reguleringer eller dårlig samordning mellom ulike typer utbyggere eller ulike sektormyndigheter. Eller som Samferdselsdepartementet skrev i en pressemelding på slutten av forrige uke:

Bygge- og anleggskostnader kan utgjøre opp til 80 prosent av de totale kostnadene ved utbygging av bredbånd. Med nye regler om blant annet felles utnyttelse av eksisterende infrastruktur og samarbeid om anleggsarbeid vil utbyggerne kunne få hver krone til å strekke enda lenger. Regjeringen ønsker med dette å bidra til å øke takten i bredbåndsutbyggingen.

Anledningen er at Samferdselsdepartementet har sendt ut på høring et lovforslag om et forslag til ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Forslaget vil gjennomføre Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2014/61/EU av 15. mai 2014, med tiltak for å redusere kostnadene ved etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, i norsk rett. På nettsiden til Samferdselsdepartementet kan man lese en utredning fra Oslo Economics og Simonsen Vogt Wiig advokatkontor med en samfunnsøkonomisk analyse og en vurdering av ulike måter å gjennomføre dette EU-direktivet på. Og et høringsnotat med lovforslag fra Samferdselsdepartementet. Fordi samordning på dette området i liten grad er dekket av eksisterende lovverk er det foreslått en ny lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. 

Det er i notatet en god gjennomgang av forholdet bredbåndsutbygging har til eksisterende lovverk, blant annet plan- og bygningsloven. de tekniske byggeforskriftene, ekomloven, veiloven og geodataloven. Det er også noen gode økonomiske beregninger og eksempler. Blant annet beskrives det hvordan en meter bredbånd fremført via en eksisterende stolpe koster 22 kroner pr meter, via "trenching" 500 kroner pr meter, med graving i vei med 40 cm overdekning koster det kr 1502 pr meter og med graving i vei med 80 cm overdekning koster det kr 2224 pr meter. Det er betydelige forskjeller, og forteller hvor viktig det er å samordne både gravearbeid og bruk av infrastruktur. 

Og det er altså dette det nye lovforslaget som er sendt ut på høring skal bidra til. De fem nye tingene i lovforslaget som trekkes særlig frem, og som det vil være mulig å kommentere i høringsrunden,er for det første tiltak som regulerer tilgang til eksisterende fysisk infrastruktur, det vil si rettigheter og plikter for få få tilgang til og felles utnyttelse av eksisterende fysiske infrastrukturer av ulike typer, med sikte på en mer effektiv og kostnadseffektiv utbygging av høyhastighetsnett. 

For det andre er det samordning av bygge- og anleggsarbeider, det vil si tiltak som har som formål å sikre utbyggere av høyhastighetsnett rettigheter til å ta del i planlagte bygge- og anleggsprosjekter. For det tredje er det tiltak som sikrer åpenhet og innsyn, det vil si tiltak som sikrer utbyggere av høyhastighetsnett informasjon om hvilke fysiske infrastrukturer som finnes, samt hvilke nye bygge- og anleggsarbeider som er planlagt. For det fjerde gjelder det infrastruktur i bygninger, det vil si tiltak som skal sikre at nye bygninger, og bygninger som gjennomgår renovering, klargjøres for høyhastighetsnett. Og for det femte er det gjort vurderinger om mer forvaltningsorganisatoriske spørsmål knyttet til tvisteløsningsorgan og en sentral informasjonstjeneste.

Høringsfrist er 5. september 2016.

Smarttelefon til 30 kroner?

Aftenposten skriver i dag om hvordan det indiske selskapet Freedom 251 nå lanserer en ny smarttelefon som skal koste bare 251 indiske rupi, som tilsvarer omtrent 30 kroner. Det er helt absurd billig.

Telefonen ble lansert på onsdag i India og fikk naturligvis bred omtale, blant annet i Hindustan Times (10 ting vi trenger å vite) og Times of India, men også i store medier verden over. Det er jo ikke hver dag det kommer en mobiltelefon som senker prisen til en brøkdel av dagens billigste telefoner.

Nå var det ikke slik at man kunne få verken kjøpt eller tatt på telefonen da den ble lansert onsdag. Modellen som ble vist frem kom fra en kinesisk produsent og hadde en logo som var malt over. For å få tak i Freedom 251 må man gå inn og bestille den på nettstedet www.freedom251.com, som har vært nede på grunn av ekstremt stor trafikk, men ser nå ut vil å fungere igjen. Der kan man se at denne smarttelefonen har noen temmelig imponerende spesifikasjoner, med 4 tommers skjerm, 3,2 megapiksen kamera bak og også et kamera foran, 1,3 GHz quadcore prosessor, 1 GB RAM, 8 GB lagringsplass og Android 5.1 operativsystem. Både 3G, Wifi, Bluetooth og GPS er det også.

Jeg må innrømme at alt dette gjør at jeg blir litt skeptisk. Flere av komponentene i denne smarttelefonen koster så vidt jeg vet over 30 kroner hver.Og til sammen burde summen bli langt høyere. At det er mulig å selge billige smarttelefoner til langt lavere priser enn Apples og Samsungs modeller har blant annet noen kinesiske produsenter vist.Men dette er en modell som skal koste langt under en tidel av dette igjen, men ha langt høyere ytelse. Det høres ut vil å være for godt til å være sant. Svaret får vi i slutten av juni i år når de nye telefonene etter planen skal være ute hos kundene.

Mer fra andre som er skeptiske kan man lese om i Wall Street Journal India, som skriver om "Is India’s Freedom 251, a $4 Smartphone, Too Good to Be True?". 

til Bloggurat