mandag 31. desember 2018

Bringing In A Brand New Year

Verdens innbyggere blir hvert år mindre fattige, får bedre helse, er tryggere og har stadig mer utdanning. Mye går rett vei både i Norge og internasjonalt gjennom mange år, men selv om trenden er positiv er noen år bedre enn andre. Og vi må vel konstatere at det i 2018 var litt oppoverbakke, ikke minst internasjonalt. Ikke alt gikk i riktig retning.

Et årsskifte er derfor en bra mulighet til å gjøre opp status og en god påminnelse om at vi kan se det nye året som en mylighet til å få til noe enda bedre. Rent musikalsk tenker jeg derfor at BB Kings versjon av "Bringing In A Brand New Year" er et bra lydspor til den siste dagen i 2018:

søndag 30. desember 2018

Beste fotballsanger: This is the One

Manchester United spiller mot Bournemouth senere i dag i Ole Gunnar Solskjærs tredje kamp og andre hjemmekamp som manager. Til nå er det full pott og forventningen om ny seier er stor, mot en formsvak motstander. Det er også en anledning til et nytt videobidrag til spalten om bra fotballsanger.

Dagens bidrag handler, i likhet med mange andre av de beste fotballsangene ikke om fotball i det hele tatt. Stone Roses "This is the One" brukes ofte som en såkalt walk-on song på Old Trafford, som spilles mens lagene kommer fra spillertunnelen og ut på banen.



Bandet Stone Roses er fra Manchester og tilhørte den såkalte Madchester-bølgen på slutten av 80-tallet. Vokalist Ian Brown er en livslang og kjent supporter. Men i følge en artikkel om walk-on songs i The Sun var det daværende spiller Gary Neville, med omkring 400 kamper for klubben, som tidlig på 2000-tallet ba om at denne sangen, en av hans favorittsanger skulle spilles før en hjemmekamp. Og det har den blitt også mange ganger senere.

lørdag 29. desember 2018

Nick Cave: Distant Sky

Da VG anmeldte Nick Cave & The Badseeds bekmørke album "The Skeleton Tree" i 2016 ga de en sjelden sekser på terningen. Nå er store deler av stort sett alle Nick Caves album preget av det dystre og mørke, men dette overgår alt. Noen live-klipp fra en konsert i København med noen av disse sangene er nylig blitt delt på YouTube. Her er sangen "Distant Sky", fremført sammen med den danske operasangerinnen Else Torp, som også synger sangen på albumet:

fredag 28. desember 2018

Bortgjemte musikalske perler (98)

Når kjente artister gjennomfører sine store konsertturneer inviterer de ofte med seg en gjesteartist på scenen. Gjerne en populær artist fra stedet eller landet konserten er i, med en av vedkommende gjesteartists mest populære sanger. Uten at publikum vet noe om det på forhånd. Og takket være YouTube blir disse sjeldne konsertøyeblikkene med kombinasjoner vi ikke har sett før delt med mange flere.

Her er et slikt øyeblikk der Taylor Swift på turne spiller for et fullsatt Wembley Stadium, og setter i gang med å synge Robbie Williams monsterhit "Angels". Og akkurat da et overrasket publikum oppfatter hva hun spiller dukker Robbie Williams selv opp på scenen:

torsdag 27. desember 2018

Årets land 2018: Armenia

The Economist har en egen årlig kåring av "årets land". Ikke landet som er rikest eller sterkest, men landet som har gjort størst fremskritt det siste året.

Et originalt forslag de har vurdert er Storbritannia for alt de har gjort mest for å advare andre land om at også rike og stabile land kan forårsake mye skade gjennom ubetenksomme beslutninger.

"For 2018, some of our staff facetiously suggested Britain, for giving the world a useful warning: that even a rich, peaceful and apparently stable country can absent-mindedly set fire to its constitutional arrangements without any serious plan for replacing them."

Sør Afrika er også en aktuell kandidat etter at de kastet en president, Jacob Zuma, som brukte embetet til å stjele fra statskassen selv, og ansette andre som gjorde det samme. Men de tre finalistene ble tre andre land som på hver sin måte har gjort store fremskritt, men uten å få like mye oppmerksomhet: Malaysia, Etiopia og Armenia. Og vinneren er i følge The Economist Armenia, som først kastet en sittende president som prøvde å omgå grunnloven for å bli gjenvalgt i en fredelig revolusjon, og deretter gjennomførte valgte en ny president i et demokratisk valg:

"Autocracies, alas, seldom die quietly. Yet in Armenia that is exactly what seems to have happened. The president, Serzh Sargsyan, tried to dodge term limits by making himself into an executive prime minister. The streets erupted in protest. Nikol Pashinyan, a charismatic and bearded former journalist and mp, was swept into power, legally and properly, on a wave of revulsion against corruption and incompetence. His new party alliance won 70% of the vote in a subsequent election. A Putinesque potentate was ejected, and no one was killed. Russia was given no excuse to interfere. A note of caution: Armenia’s nasty territorial dispute with Azerbaijan has not been resolved and could ignite again. However, an ancient and often misruled nation in a turbulent region has a chance of democracy and renewal. For that reason, Armenia is our country of the year. Shnorhavorum yem!"

tirsdag 25. desember 2018

Julemusikk: Smashing Pumpkins

Smashing Pumpkins er mer eller mindre gjenforent og har de medlemmene som er gjenforent har gitt ut album og brukt høsten på et "30th Anniversary Tour". Og i et intervju har Billy Corgan til og med truet med at de skal gi ut et julealbum. Foreløpig har de nøyd seg med bare en julesang, den temmelig bortgjemte "Christmastime" som var med på veldedighetsalbumet "A very special Christmas 3" i 1997. Den er så fin at den fortjener å bli trukket frem fra glemselen av og til:

søndag 23. desember 2018

Julemusikk: Glasvegas

BBC har lagt ut noen klipp fra en helt fersk julekonsert på YouTube. Der deltok blant annet skotske Glasvegas med sin moderne juleklassiker "A Snowflake Fell (and It Felt Like a Kiss) fra 2008. En av mine favoritter i julesangboken, her i liveversjon med strykere og greier. Veldig passe lydspor til pynting av juletre på lille julaften:



lørdag 22. desember 2018

Solskjær er tilbake

Manchester Uniteds nettbutikk får man nå kjøpt årets sesongs hjemmedrakt med "SOLSKJAER 20" trykket på ryggen. Han skal  ikke på banen, og drakt nummer 20 er allerede opptatt av den 19 år gamle høyrebacken Diogo Dalot, men det spiller ingen rolle. Den gamle helten med nummer 20 på ryggen er tilbake og det fortjener at den legendariske drakten tas frem fra glemselen.

Nå er det alt for tidlig å slå fast at dette blir er en varlig suksess, men 5-1 borte mot Cardiff er uansett en bedre start enn noen kunne drømme om. DE neste dagene kommer det to hjemmekamper, mot Huddersfield på onsdag og mot Bornemouth på neste søndag. Og så en bortekamp mot Newcastle onsdag 2. januar.

Det skal godt gjøres å påstå at det kampprogrammet blir lett, men starten kunne helt klart vært verre, og uansett resultat vil gå inn i fotballhistorien. Vi kommer til å snakke i mange år fremover om hva som egentlig skjedde da Solskjær kom hjem til Manchester United. Han blir dessuten verdens mest kjente nordmann, mer kjent enn både Magnus Carlsen, Erna Solberg og Jens Stoltenberg.

Mye er sagt og skrevet allerede om hvorfor Ole Gunnar Solskjær er et så populært valg av manager selv om han strengt tatt ikke har levert noe som helst som manager på dette nivået - foreløpig. Det hjelper naturligvis å ha scoret 2-1 målet på overtid i Champions League-finalen i 1999. Men jeg tror det aller viktigste er at han satt på benken i kamp etter kamp, uten å klage eller kreve å flytte til en annen klubb der han garantert ville fått mer spilletid.

Han ventet alltid tålmodig på tur, kom inn og arbeidet knallhardt, og tok de mulighetene han fikk, Ofte lenge etter at kampen var avgjort. Noen ganger ble Solskjær selve superinnbytteren som laget det avgjørende målet.  Det er slike spillere fansen elsker. Og det er slike positive managere og ledere vi håper kan lykkes også på dette nivået. Vi får en usedvanlig spennende fotballvinter. Jeg har allerede bestilt en drakt med "SOLSKJAER 20" på ryggen.

fredag 21. desember 2018

Julemusikk: Mariah Carey

Mariah Carey har en viktig plass i julesangboken. Hennes album Merry Christmas fra 1994 er det mestselgende julealbumet i verden noen gang. Her var det mest klassiske julesanger, men også noen nykomponerte egne sanger. Nå er det sjelden de moderne sangene blir klassikere og finner veien til julesangboken, men Mariah Careys "All I Want for Christmas is You" er et av de store unntakene. Den kom som singel til jul i 1994, toppet hitlistene verden over og hvert eneste år før jul dukker den fortsatt opp høyt på hitlistene :

torsdag 20. desember 2018

523 milliarder til offentlige innkjøp

Samlede innkjøp av varer og tjenester til offentlig sektor utgjorde 523 milliarder kroner i 2017. Det er en økning på 23 milliarder fra 2016, der seks nye kampfly til forsvaret er en viktig forklaring på deler av veksten. Statistisk sentralbyrå skriver videre at:

"I statsforvaltningen vokste de samlede innkjøpene med i overkant av 6 prosent fra 2016 til 2017, viser statistikk over offentlige innkjøp. Den klare veksten i staten skyldes i stor grad økning i investeringene. Særlig gjelder dette Forsvaret – der leveransen av seks nye kampfly bidro til sterk vekst i 2017. Av store investeringer i staten utenom Forsvaret kan nevnes nytt nasjonalmuseum og nybygg i forbindelse med samlokaliseringen av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Veterinærinstituttet."

523 milliarder kroner er veldig mye penger, men det er omfatter ganske forskjellige formål og investeringer, og derfor kan det være nyttig å dele det opp i noen hovedbestanddeler. Omkring 80 prosent av de offentlige innkjøpene er det staten utenom forsvaret og kommunene som står for. Statens utenom forsvaret kjøpte varer og tjenester for 214 milliarder kroner i 2016, en vekst på 3,7 prosent fra året før. Kommunene kjøpte varer og tjenester for 202 milliarder kroner, en vekst på 5,2 prosent. Forsvaret anskaffet for 33 milliarder kroner, en vekst på 25 prosent.

Resten, som utgjør 73 milliarder kroner, eller 14 prosent av totalen, består av innkjøp av varer og tjenester til statlig og kommunal forretningsvirksomhet, samt deler av innkjøpene til olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Nå er ikke oljeselskaper på sokkelen offentlige organer, så det handler ikke om offentlige anskaffelser i egentlig forstand, men der selskapene utøver sin virksomhet på grunnslag av en enerett eller en særrett gitt av offentlige myndigheter er de også underlagt et offentlig anskaffelsesregelverk. Oljesektorens del av de offentlige anskaffelsene var på 61 milliarder kroner.

onsdag 19. desember 2018

Prosjekter som viser vei til utslippsfri transport og industri

Den viktigste jobben for å redusere utslippene av klimagasser skjer ikke i politiske organer eller i miljøorganisasjoner, men i det næringslivet som skal investere, utvikle og selge teknologien og løsningene som skal skape produsere varer og tjenester, og skape verdier, men uten utslipp.

Selv om næringslivet selv må gjøre den viktigste delen av jobben med det grønne skiftet, kan politisk vedtatte rammebetingelser og insentiver bidra til å fremskynde overgangen til fremtidens utslippsfrie industrier. Ikke ved å støtte et ulønnsomt næringsliv som blir avhengige av offentlige subsidier, men ved å støtte opp om forskning og innovasjon, ved å bidra til å reduserer risiko og ved å gi støtte til konkrete utviklingsprosjekter som få frem fremtidens lønnsomme og grønne teknologier og løsninger.

I den siste kategorien finner vi PILOT-E, et samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova som skal sikre en raskere utvikling fra idé til marked. PILOT-E samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene og bidrar til en høyere forutsigbarhet i finansieringen, tettere oppfølging og sterkere koordinering mellom de offentlige virkemidlene.

Nylig ble det tildelt 107 millioner kroner i støtte til seks nye ambisiøse og innovative prosjekter for å utvikle løsninger for utslippsfri maritim transport og klimanøytral industri. 71 MNOK til prosjekter innen maritim transport, og 36 MNOK til prosjekter innen industri.

Innenfor industri er det Yara og Elkem som skal lede hvert sitt PILOT-E-prosjekt som skal gå foran i å utvikle løsninger for fremtidens klimanøytrale industri. Yara skal skal sammen med Nel bidra til utvikling og realisering av en verdikjede for grønn mineralgjødsel. Målet er å realisere utslippsfri mineralgjødselproduksjon gjennom løsninger for kostnadseffektiv hydrogenproduksjon fra fornybare kilder. Elkem ønsker å utvikle en prosess som kan erstatte fossilt kull i produksjonen av silisium- og ferrosilisium legeringer med biokarbon Prosjektet vil teste biokarbonet i en smelteovn i full skala.

Innenfor maritim transport går støtten til fire prosjekter som representerer nullutslippsløsninger for ulike fartøystyper. Selfa Arctic AS og Flying Foil AS skal lede hvert sitt samarbeidsprosjekt knyttet til utslippsfrie hurtigbåter. Sammen med sine partnere skal de utvikle løsninger som øker energieffektiviteten og gjør nye elektriske framdriftsløsninger basert på batteri- eller brenselcelledrift mulig.

Havyard Group ASA leder et prosjekt med for utslippsfri drift i verdensarvfjordene og i deler av den ordinære ruten for nye Kystruta, gjennom å kombinere batterier og hydrogen-brenselceller. Samskip AS skal utvikle og realisere lønnsom container-transport på sjø med hydrogen og brenselceller som gir utslippsfri framdrift.

tirsdag 18. desember 2018

Akershus vokser mest

Vi nærmer oss slutten av året og Statistisk Sentralbyrå (SSB) er allerede klare med prognoser for befolkningsutviklingen i 2018, brutt ned på fylker og kommuner. 31. desember vil folketallet være 5 332 000. Det er en økning på 36 000 i år, eller 0,7 prosent.

Men hvor mye er egentlig en befolkningsvekst på 36 000? Det kommer litt an på hva vi sammenligner med. Den er høyere enn det som har vært vanlig de siste tiårene, men lavere enn noe år etter 2006. SSB skriver på nettsiden at:

"Dersom vi samanlikner over fleire år vil dette bli den lågaste folkeveksten sidan 2005, viser statistikken Befolkning. Både færre innvandringar og gradvis lågare fødselstal dreg ned veksten i folketalet. Fødselsoverskotet utgjer 42 prosent av folkeveksten, mens 58 prosent er nettoinnvandring."

Vesten i folketall er ikke helt jevnt fordelt. Blant fylkene er det Akershus som vokser klart mest, med 10 260, mens Oslo vokser med 8 260. Disse to fylkene har også den høyeste prosentvise veksten, med henholdsvis 1,7 og 1,2 prosent. Ser vi på kommunetallene er det noen kommuner som har en langt høyere prosentvis befolkningsvekst enn dette. SSB skriver:

"I Akershus finn vi dei kommunane som vil få den største folkeveksten. Flyplasskommunen Ullensaker ligg øvst på lista med ein vekst på 4,4 prosent, og Nannestad og Lørenskog fylgjer tett etter."

Ser vi på absolutte tall er Oslo kommunen som vokser mest. Deretter følger Trondheim som har vokst med 2830 innbyggere, Bergen med 1801, Ullensaker med 1617, Bærum med 1578, Skedsmo med 1481, Lørenskog med 1350, Stavanger med 1118 og Tromsø med 1076.

mandag 17. desember 2018

Så mye bruker verdens land på forskning

Nettstedet the Visual Capitalist har laget en interessant og god grafisk fremstilling av hvor mye samtlige land i verden investerer i forskning og utvikling. Tallene er hentet fra Unesco Institute for Statistics, som har en egen nettside med noen spennende visuelle fremstillinger av hvordan verdens land satser på FoU.

Før man dykker ned i en sammenligning av tallene er det to ting det er viktig å være klar over når det gjelder metode. Det ene er at det ikke bare er med offentlig finansiert forskning, men all forskning er med enten den foregår i næringslivet, akademia, forskningsinstitutter, sykehus eller i andre virksomheter. og enten den er offentlig eller privat finansiert.

Det andre er at tallene er kjøpekraftjusterte slik at de ikke bare ser på hvor mye penger som brukes, men også justerer for hvor mye man får for pengene i hvert enkelt land. Det gjør det enklere å sammenligne.

Hva er det så disse grafiske fremstillingene og tallene bak forteller oss? En ting de viser tidelig er at noen land er noen ganske få land dominerer kraftig. I Visual Capitalist skriver de:

"Put together the numbers for the U.S. ($476.5 billion) and China ($370.6 billion), and it amounts to 47.0% of total global R&D expenditures. Add in Japan and Germany, and the total goes to 62.5%."


Legger vi til Sør Korea, Frankrike, India, UK, Brasil, Russland, Italia, Canada, Australia, Spania og Nederland, slik at vi har en liste over de 15 største innenfor FoU, blir summen over 85 prosent av den globale totalen. Alle øvrige land i verden tilsammen forsker for mindre enn 14 prosent av den globale totalen.

Nå er det jo slik at noen land er større enn andre og listen er naturligvis litt preget av det. Derfor er det også interessant å se hvor stor andel av BNP som brukes på forskning i de enkelte landene. Her ser vi på oversikten til UNESCO Institute of Statistics, som også illustrerer næringslivets andel av totalen, at det er Sør Korea som topper listen med 4,3 prosent av BNP. Deretter følger Israel, Japan, Sveits, Finland, Østerrike og Sverige, alle med FoU-utgifter som er på over 3 prosent av BNP.  USA som topper listen over absolutte FoU-utgifter på 10. plass med 2,7 prosent av BNP.

lørdag 15. desember 2018

Julemusikk: Slade

Selv om julen er preget av mye klassiske julesanger, også på juleplatene til dagens artister, er det en del julesanger fra mer moderne tid som overlever øyeblikket. Og blir en del av sangboken. The Pogues Fairytale of New York er et opplagt eksempel og John Lennons "Happy Xmas (War is Over) er et annet. Men vi kommer heller ikke utenom Slades siste listetopp og mestselgende singel "Merry Xmas Everybody", som toppet hitlistene i UK i julen 1973. Her i Top of the Pops-versjon på BBC:



Sangen er gitt ut på nytt både på 80-tallet og 90-tallet. Men i dagens musikkvirkelighet der all musikk er tilgjengelig for alle behøver man ikke gi ut noe på nytt for at folk skal kjøpe det. Etter at musikknedlasting (og senere streaming) ble vanligste måte å høre musikk har sangen dukket opp igjen på hitlistene i UK i julen hvert eneste år fra 2006 og frem til i dag.

fredag 14. desember 2018

Julemusikk: Gwen Stefani

Noen ganger kommer julemusikk fra litt overraskende kanter. Men når The Pogues, Bob Dylan eller The Killers kan spille inn julemuskk, må selvsagt Gwen Stefani også kunne gjøre det. På 90-tallet var hennes ska-revival band No Doubt blant mine favoritter. Og det er ingen tvil om at hennes power-vokal egner seg til å synge julesanger også.

I fjor kom et et eget album med Gwen Stefanis klassiske julefavoritter, men noen nye sanger hun har skrevet med mer eller mindre tydelig juletema. En ny sang med et veldig tydelig julebudskap er duetten "You Make it Feel Like Christmas", som hun synger sammen med og har skrevet med sin samboer, country-stjernen Blake Shelton.



Det må også nevnes at julealbumet fra 2017 som også heter "You Make It Feel Like Christmas" har kommet i en ny "Deluxe edition" nå i 2018 der det er ytterligere fem sanger med, til sammen 17 sanger.

torsdag 13. desember 2018

Innvandrere og USA

Selv om USA har fått et mer problematisk forhold til innvandring de siste årene, har innvandrere fremdeles et godt forhold til USA. I følge en artikkel med en tilhørende graf på The Economists nettsider, med tittelen "America is friendlier to foreigners than headlines suggest", slår dette ut på i hvert fall to områder:

For det første er det USA flest potensielle migranter ønsker å reise til. Artikkelen viser til en undersøkelsen gjort av Gallup som har funnet ut av 750 millioner mennesker i verden kunne tenke seg å flytte permanent til et annet land. 158 millioner av disse har USA som sitt førstevalg. Deretter følger Canada med 47 milloner, Tyskland med 42, Frankrike og Australia med 36, UK med 34, Saudi Arabia med 24, Spania med 21 og Japan med 17.

En annen interessant indikator er hvor positive eller negative folk er til innvandrere. Her topper Island og New Zealand listen over befolkninger som er mest positive, men også på denne rangeringen ser det ut til at USAs befolkning er mer positiv enn USAs politiske ledelse. The Economist skriver:

"Moreover, Americans seem to be growing friendlier to foreigners. This year Gallup reported that a record 75% of them think that immigration is good for the country, up from 66% in 2012. On the pollster’s migration acceptance index, which measures how comfortable people are with foreign neighbours or in-laws, America ranks ninth in the world."

tirsdag 11. desember 2018

300 år siden Karl XII ble skutt

På dagen i dag for 300 år siden, den 11. desember 1718, ble den svenske kongen Karl XII skutt og drept ved Fredriksten festning i Fredrikshald, byen som i dag heter Halden.

At Norge, som var en del av Danmark, og Sverige var i krig var ganske normalt på den tiden. Og det var helt normalt at kongen ledet sine tropper selv. Men det var to ting ved Karl XIIs død som var ganske spesielle, og som gjør at det fortsatt er et populært og omdiskutert tema blant historikere:

Det ene er at ingen vet helt sikkert hvem som skjøt Karl XII. Om skuddet kom fra en norsk soldat, et vådeskudd fra svensk side, eller om det rett og slett var et svensk attentat på egen konge. NRK kunne for noen dager siden fortelle om at det i Myking i Lindås kommune på Vestlandet finnes en gammel bauta som hedrer han som drepte svenskekongen, men det finnes en rekke andre teorier, og ingen ved med sikkerhet hva som er riktig svar.

Det andre er at mens Karl XIIs død må ha været ganske viktig i Norge, fordi det gjorde slutt på noe som kunne blitt en lengre krig, fikk det en langt større betydning for Sveriges rolle i Europa. Det markerte avslutningen på perioden der Sverige var en europeisk stormakt og som ble innledet i 1611 da Gustav II Adolf ble svensk konge og etablerte Sverige som en av de store spillerne i europisk krigføring og diplomati. Etter 1718 har Sverige aldri mer hatt en slik posisjon. Begivenhetene i desember 1718 markerte avslutningen på en tid som helt sikkert ville tatt slutt uansett, men kanskje kom overgangen ekstra raskt på denne måten.

Så vil kanskje noen protestere på datoen 11. desember og si at det i svenske oppslagsverk og historiebøker er 30, november som er dødsdagen til Karl XII. Og svenskene må jo vite dette. Men saken er den at begge datoene er korrekte. På grunn av overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen, som ikke skjedde samtidig over alt, hadde Danmark-Norge og Sverige i noen få år forskjellig kalender. I katolske land skjedde overgangen i 1582. I Norge kom den i 1700, mens det i Sverige, etter et mislykket forsøk på en trinnvis overgang, ikke kom et bytte av kalender før i 1753. Derfor var datoen i Halden og Norge 11. desember, mens den i Sverige var 30. november den dagen Karl XII ble skutt.

mandag 10. desember 2018

Ocean Space Laboratories

Havnæringene har en sentral plass i norsk næringsliv, ikke bare fordi Norge ligger der vi ligger ved havet, men også fordi det er investert mye i innovasjon, forskning, kompetanse og utdanning som gjør at Norge har utviklet en verdensledende rolle innenfor flere av næringene. Ambisjonen er at havet skal gi oss mange bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser også i årene som kommer.

Men skal vi klare dette er det avgjørende at vi også har en infrastruktur for forskning og innovasjon som er ledende og som støtter opp under verdiskapingen. Derfor ble det tatt imot som en svært gledelig nyhet da regjeringen i forrige uke kunngjorde at konseptet "Ocean Space Laboratories" er valgt for fornyelsen av de marintekniske laboratoriene i Trondheim. Her er gladsaken omtalt på nettstedet til Maritimt Forum. De siterer også fra Næringsdepartementets pressemelding der de sier dette om hva dette prosjektet går ut på:

"Forslaget innebærer å bygge nye undervisnings- og forskningslaboratorier for å erstatte de nåværende. I tillegg er det et forslag om et fjordlaboratorium for fullskala testing av ulike havinstallasjoner ved Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden. De samlede kostnadene er beregnet til seks milliarder kroner. - Jeg er glad for at vi nå har funnet et godt konsept å arbeide videre med. Havnæringene står for mer enn 200 000 arbeidsplasser over hele landet og disse jobbene er med på å sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden. Hvis Norge skal fortsette å være ledende på hav, er det viktig at vi har laboratorier som sørger for videre utvikling i næringene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

SINTEF og NTNU har jobbet lenge med å realisere denne storsatsingen på næringsrettet forskningsinfrastuktur og skriver i sin felles pressemelding om saken i forrige uke at:

"Planleggingen av Ocean Space Centre startet i 2005, og ulike konsepter har vært utredet. I mars 2018 la SINTEF og NTNU fram et modifisert konsept, som nå er kvalitetssikret i henhold til statens prosjektmodell, såkalt KS1 av Supplerende analyse.Kvalitetssikringen viser at konseptet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. På dette grunnlaget har regjeringen besluttet å videreføre arbeidet inn i en prosjektavklaringsfase, såkalt OFP. I denne fasen skal sentrale elementer til en investeringsbeslutning avklares."

De skriver også dette om betydningen av å ha en moderne forsknings- og kunnskapsinfrastruktur for de ledende norske eksportnæringene:

"– Dette er en viktig milepæl. Nå har vi robust og godt konsept, men planleggingen har tatt lang tid og dagens laboratorier er i ferd med å bli nedslitte og umoderne. Rask fremdrift mot utbygging er derfor kritisk for Norge som ledende havnasjon, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. – For å være konkurransedyktig internasjonalt må vi utdanne kandidater med relevant kompetanse for framtidas havnæring. Gode løsninger for utdanning i samspill med forskningsvirksomheten er avgjørende, og sammen med Sintef har vi nå fått på plass et fremtidsrettet konsept som svarer på behovet. Vi er fornøyd med at dette er tillagt stor vekt i vurderingen av samfunnsnytten, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. 

– Både SINTEF og NTNU driver verdensledende forskning i denne infrastrukturen. Laboratoriene er det viktigste verktøyet vi har for forskning, innovasjon og utdanning, og det er kritisk med en forutsigbar fremdrift for å modernisere infrastrukturen, så vi kan utvikle teknologinasjonen Norge og skape et tyngdepunkt for utvikling av havteknologi, sier Bovim og Gjørv."

søndag 9. desember 2018

Beste fotballsanger: Blaydon Races

Newcastle United spiller kamp i dag mot Wolverhampton. De sliter i bunnen av tabellen, og er langt unna nivået fansen krever. Men bra fotballsanger har de. Jeg har tidligere vært innom Fog on the Tyne her på bloggen, men selve kjenningsmelodien til Newcastle er nok den lokale folkesangen "Blaydon Races" som finnes i mange ulike versjoner. Mest kjent er nok denne, en hyllest til tidligere Newcastle og England-manager Bobby Robson.



Som med mange av de beste fotballsangene handler den ikke om fotball i det hele tatt. men om helt andre ting. Teksten i Blaydon Races er om hva som skjedde underveis på en reise til den lille byen Blaydon-on-Tyne. som ligger noen kilometer utenfor Newcastle. I moderne tid arrangeres det hvert år den 9. juni det et Blaydon Race, et løp på 9 kilometer fra Newcastle til Blaydon.

fredag 7. desember 2018

Bortgjemte musikalske perler (97)

Kanskje jeg burde lage en egen underkategori her på bloggen om rockestjerne som synger om rockestjerne. I dette tilfellet Mariann Faithfull som i 2002 skrev sangen "Song for Nico" sammen med David Stewart og ga den ut på albumet "Kissin' Time".



Hvem er så denne Nico? Hun er definitivt også en av rockens legender. Aller mest kjent er hun nok for at Andy Warhol overtalte henne til å være med på The Velvet Undergrounds debutallbum "The Velvet Underground & Nico", et album som svært få la merke til da det kom ut i 1967, men ble gjenoppdaget på slutten av 70-tallet og pleier å havne blant de aller øverste i kåringer av de viktigste albumene gjennom tidene. Brian Eno sa i 1982 at:

"I was talking to Lou Reed the other day and he said that the first Velvet Underground record sold 30,000 copies in the first five years. The sales have picked up in the past few years, but I mean, that record was such an important record for so many people. I think everyone who bought one of those 30,000 copies started a band!"

torsdag 6. desember 2018

Rekordhøy tjenesteeksport

De siste kvartalstallene fra SSB viser at norsk eksport øker. I 3. kvartal 2018 var den på sitt høyeste siden årtusenskiftet, beregnet til drøyt 348 milliarder kroner. Det er 16 milliarder kroner mer enn i 2. kvartal. 

Det er økt eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig på grunn av høyere olje- og gasspriser. som er hovedforklaringen på vesten i den totale eksporten. SSB skriver:

"Over 80 prosent av økningen fra 2. kvartal forklares med høyere eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig som følge av økte olje- og gasspriser. Samlet sett utgjorde eksporten av råolje og naturgass 42 prosent av den totale eksporten, viser nye tall fra Utenriksregnskap".

Men det er ikke bare eksporten av olje og gass som øker. SSBs tall viser at også eksporten av tjenester fra Norge øker, og er på sitt høyeste nivå noen gang. SSB skriver:

"Vareeksport utenom olje- og gass og eksport av skip gikk ned med 5 milliarder kroner fra et høyt nivå i 2. kvartal. Tjenesteeksporten økte derimot med nærmere 9 milliarder kroner, til det høyeste nivået noensinne."

tirsdag 4. desember 2018

82 prosent bor i tettsteder

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nettopp offentliggjort ny statistikk om tettstedene i Norge og hvor mange som bor der. Der er det mye spennende informasjon. Og i motsetning til statistikk om kommunenes folketall, som deler befolkningen inn etter politisk vedtatte kommunegrenser, er tettstedsbebyggelsen bestemt av hvor og hvordan folk faktisk bor, uavhengig av de administrative grensene. SSBs definisjon er slik:

"En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter."

Denne grensen på 50 meter er hovedregelen. Avstanden vil imidlertid kunne være lengre der det er naturlige hindringer, idrettsanlegg eller parker, eller der det er boligblokker, industribygg eller andre større bygg. Det som også er viktig å merke seg er at denne definisjonen på tettsted gjør at vi har noen sammenhengende tettsteder (eller byer som de gjerne kalles) som omfatter flere kommuner. Og det er mange norske kommuner som har flere tettsteder. Det finnes også noen få kommuner i Norge som ikke har et eneste tettsted. Mer om det etter hvert.

Hvor mange er det i Norge som bor i tettsteder? I følge SSBs statistikk er det i alt 994 tettsteder i Norge, fordelt over hele landet, og 82 prosent av befolkningen bor i disse, litt opp fra i fjor. Største av disse er Oslo som har passert en million innbyggere. SSB skriver dette om Oslo:

"Oslo tettsted, som består av deler av 12 kommuner i fylkene Oslo, Akershus og Buskerud, fikk 11 600 flere innbyggere i løpet av 2017 og hadde 1 000 500 innbyggere ved årsskiftet. Oslo tettsted hadde da en fjerdedel av landets samlede vekst i tettstedsbefolkningen. Trondheim tettsted, med en økning på 2 800, hadde likevel størst prosentvis vekst,"

Mens Oslo tettsted har innbyggere som bor i 12 ulike kommuner er det også slik at det i Oslo kommune er ytterligere et tettsted: Movatn med 308 innbyggere. Oslo kommune her også den høyeste andelen innbyggere i tettsteder med 99,3 prosent. Den er lavest i Hedmark med 57,7 prosent.

De største tettstedene etter Oslo er Bergen med 255 464, Stavanger/Sandnes med 222 697, Trondheim med 183 378 og Drammen med 117 510. Som en ser der denne listen forskjellig fra listen over de største kommunene i Norge fordi kommunegrenser og tettstedsgrenser ikke er sammenfallende. Drammen er et interessant eksempel på dette. I tettstedet Drammen bor 67 200 i Drammen kommune og 24 000 i Nedre Eiker kommune som snart skal slå seg sammen med Drammen, Men det bor også 12 200 i Lier, 9000 i Øvre Eiker 4200 i Røyken og 500 i Sande.

I SSBs statistikker finner vi i tabell 1 en oversikt over alle tettstedene i Norge, nummerert og fordelt på kommuner. Turen landet rundt begynner med tettstedene i Østfold. Halden er den første kommunen i oversikten med tre tettsteder, Halden, Sponvika og Isebakke. Vi ser også at Sarpsborg/Fredrikstad er et felles tettsted med 112 464 innbyggere, men at de bor i to kommuner. Moss tettsted er i tre kommuner, Moss, Rygge og Vestby. Og slik kan vi fortsette landet rundt der det i alt finnes 994 nummererte og navngitte tettsteder med i alt 4 327 951 innbyggere.

Mange norske kommuner består av flere tettsteder, og i noen kommuner er det ikke en enkelt by som dominerer, men flere mer eller mindre jevnstore tettsteder. Eksempler på dette er Østre Toten kommune der vi finner tettstedene Kapp, Lena, Skreia, Lensbygda, Kolbu, Sletta og Nordlia. Og Kvinherad i Hordaland som har hele åtte tettsteder: Husnes, Rosendal, Dimmelsvik, Seimsfoss, Uskedal, Herøysund, Sunde/Valen og Sæbøvik.

Man skulle kanskje tro at jo lenger nord i landet man kommer, jo flere er det som bor utenfor tettsteder. Men slik er det ikke. I Finnmark er det, til tross for stort areal, og liten befolkning, en høy andel som bor i tettsteder, Andelen er 78 prosent for fylket som helhet,  og i mange av kommunene bor over 90 prosent av befolkningen, samme andel som i Akershus fylke, i tettsteder. Det gjelder Vardø, Vadsø, Hammerfest, Nordkapp, Berlevåg og Båtsfjord kommune.

Er det mulig å være en kommune uten å ha et tettsted? Ja, det finnes flere kommuner i Norge uten noen tettsteder som oppfyller SSBs definisjon (tabell 3 har en oversikt over andelen som bor i tettsteder i alle kommunene) I Østfold har Aremark og Rømskog kommuner ingen innbyggere som bor i tettsteder. Det samme gjelder Engerdal i Hedmark, Vang i Oppland, Flå i Buskerud, Hjartdal i Telemark, Iveland, Åseral og Audnedal i Agder, Utsira i Rogaland, Modalen og Masfjorden i Hordaland, Hyllestad i Sogn og Fjordane, Norddal og Smøla i Møre og Romsdal, Snillfjord, Roan, Osen, Tydal, Fosnes og Leka i Trøndelag, Vevelstad, Rødøy, Beiarn og Flakstad i Nordland, Gratangen og Dyrøy i Troms og Nesseby i Finnmark. 

mandag 3. desember 2018

Nye satsinger på digital videreutdanning

Teknologien gir oss stadig nye muligheter, men også noen utfordringer knyttet til at det kreves en del kompetanse for å ta den i bruk. For at alle skal henge med er det ikke nok at de unge utstyres med digital kompetanse på skolen. Vi må også ha gode videreutdanningstilbud til de som allerede er i arbeidslivet, men som trenger påfyll av mer kunnskap og kompetanse som er relevant i den jobben de har.

Før å løse det trenger vi flere videreutdanningsprogrammer som er gode, relevante og fleksible. Relevante i den forstand at de treffer det som er arbeidslivets og den enkelte ansattes kompetansebehov i jobben. Og fleksible i den forstand at det rent praktisk og tidsmessig er tilbud som er tilpasset folk som er i jobb og ønsker å kombinere arbeid og kompetansepåfyll.

Derfor har Kunnskapsdepartementet i det reviderte 2018-budsjettet satt av penger til gode videreutdanningsprosjekter i regi av fagskoler, høyskoler og universiteter, i samarbeid med arbeidslivet. Og i dag kom svaret på hvordan 10 millioner kroner av satsingen på digital videreutdanning skal brukes. Det er i alt 8 ulike prosjekter i fagskoler og i høyere utdanning som får tildelt penger. Computerworld skriver om det her under overskriften "Deler ut millioner til digital videreutdanning". De skriver:

"Regjeringen har startet opp arbeidet med en kompetansereform. Målet er at ingen skal gå ut på dato grunnet manglende kompetanse. Dette nyter Fagskolen Rogaland, Fagskolen Tinius Olsen, Høgskolen Innlandet, Fagskolen Østfold, NMBU, NTNU og ÅKP AS godt av. De har fått tildelt støtte til å utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse.(...) Pengene til utvikling av videreutdanning i digital kompetanse ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2018. Videreutdanningstilbudene som skal utvikles dekker blant annet temaer som programmering og robotisering i industrien, cybersikkerhet, personvern, it-arkitektur, 3D-modellering og kunstig intelligens."

På Kunnskapsdepartementets nettsider er det en nyhetssak om denne tildelingen der man også kan lese litt om de enkelte prosjektene som har fått støtte i denne runden. Kunstig intelligens er spesielt nevnt i prosjektet til NTNU Ålesund, ÅKP  og næringsklyngene med hovedsete i Ålesund, der det heter:

"Utvikle utdanning innen virtuell prototyping og digitale tvillinger. Området omfatter blant annet emner som 3D-modellering og kunstig intelligens."

I en litt annen del av arbeidslivet finner vi Høgskolen i Innlandet som sammen med Skogbrukets Kursinstitutt har planer om et kurstilbud som skal øke den digitale kompetansen i skogbruket og utmarksnæringene. Om dette satsingen heter det:

"Kurset skal gi beslutningstakere i skogbruks- og utmarksnæringer økte kunnskap og ferdigheter i bruk av GIS-verktøy, geografiske informasjonssystemer."

Mens næringsmiddelbedriftene i NHO Mat og Drikke, sammen med fagorganisasjonen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Sjømat Norge og Fagskolen i Østfold har ambisjoner om å utvikle nye utdanningstilbud for matindustrien i Norge. De skriver:

"Ny teknologi og digitalisering vil medføre at manuelle arbeidsoperasjoner som er lite kompetansekrevende blir automatisert bort. Kompetansehevende tiltak i bedriftene vil derfor være avgjørende viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet."

Det blir spennende å følge med på utviklingen av disse nye kompetansesatsingene som skal sørge for at vi "ikke går ut på dato", men står bedre rustet til å ta i bruk de nye mulighetene teknologien gir. Og det er gledelig å se at det bygges allianser mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner når disse nye videreutdanningstilbudene blir utformet.

lørdag 1. desember 2018

Maid of Orleans

På tide med litt 80-talls synth-pop. Blant de tidligste og beste i denne sjangeren var Orchestral Manoeuvres in the Dark (OMD) fra Merseyside i England som slo igjennom i 1980 og hadde sin storhetstid første del av 80-tallet. Deres største internasjonale singel-hit var sangen "Maid of Orleans", som kom i 1982.



En liten pussighet er at på albumet "Architecture and Morality" het den samme sangen "Joan of Arc", men det var samme navn som sangen foran på albumet, en sang som litt tidligere også var utgitt som singel, og også hadde ganske stor suksess på hitlistene. Derfor ble fikk denne Joan of Arc nytt navn og ble til det nært beslektede "Maid of Orleans"