7000 færre studenter i 2022

Antall studenter i universitets og høyskoleutdanning i Norge gikk for første gang på mange går ned. Og det er ikke først og fremst Ola Borten Moes skyld. Nedgangen kommer etter to pandemiår med langt høyere enn normal oppgang i studenttallet, og det er fortsatt flere studenter nå enn det var i 2019. Statistisk Sentralbyrå skriver:

"Høsten 2022 var det registrert 298 000
studenter. Antall studenter gikk ned med 7 000 fra 2021 til 2022. Det viser nye tall fra den årlige statistikken Studenter i universitets- og høgskoleutdanning. Under pandemien økte studenttallene kraftig, med en årlig vekst i antall universitets- og høgskolestudenter på hele 4 prosent. Dette skjedde både i 2020 og 2021. Gjennomsnittlig årlig vekst i studenttall de siste ti årene før pandemien var på 2 prosent. – Nedgangen i antall studenter i 2022 kan tolkes som at vi er på vei tilbake til normalen etter to år med stor økning i studenttallene. Det er likevel viktig å merke seg at det faktisk er 16 000 flere studenter i 2022 enn det var i 2019, sier seniorrådgiver Geir Nygård."

Det som imidlertid kan være et tankekors er at mange høyt etterspurte studieplasser, innenfor blant annet teknologi- og designfag, der antall plasser ble økt under pandemien, er tatt ned igjen til det tidligere nivået. I stedet for å redusere antall plasser det er langt mindre etterspørsel etter både blant studenter og i arbeidsmarkedet. Det er vanskelig å få universiteter til å omstille seg og dimensjonere fagtilbudet mer i tråd med arbeidsmarkedet. De roper gjerne på staten og ber om mer penger i stedet for å bygge noe annet ned. Nedtaket av studieplasser etter pandemien, da man skulle redusere uansett, burde vært en god anledning til å gjøre noen viktige justeringer.

Fire av fem solgte biler i 2022 var elbiler

Mens forrige innlegg om Statistisk sentralbyrås bilstatistikk sist torsdag handlet om at det fortsatt er flest kilometer som kjøres med en dieselbil (men elbil har passert bensinbil), så er det også slik at det store flertallet av alle solgte biler i 2022 var elbiler.

Grunnen til at det er et sprik mellom salg og bruk er ikke at elbiler kjøres mindre enn andre biler. Der er det i dag ganske liket. Årsaken er rett og slitt at det tar en del år å bytte ut en bilpark. Og salgstallene nå vil prege statistikkene i mange år fremover. 

"Fire av fem nye biler i 2022 var elbiler", skriver Statistisk sentralbyrå i sin overskrift om bilsalget i Norge i sin nye artikkel om bilsalget. Der skriver slår de blant annet fast at de største byenes andel av elbilsalget ikke er like høy som den har vært.

"I 2022 ble det førstegangsregistrert 174 000 personbiler i Norge. 79 prosent av disse var elbiler. Til sammen er nå 21 prosent av alle personbiler helelektriske. I 2021 sto Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for 36 prosent av alle nyregistrerte elektriske personbiler. I 2022 var andelen redusert til 34 prosent. En større andel av elbilene blir altså solgt utenfor de største byene. (...) 92 prosent av alle nyregistrerte personbiler i Møre og Romsdal hadde kun elektrisk motor i 2022. Dette var den største andelen på fylkesnivå etterfulgt av Vestland og Trøndelag med 90 prosent. Sett bort ifra Svalbard var det Viken som hadde lavest andel med 71 prosent. I Oslo hadde 76 prosent av alle nyregistrerte personbiler kun elektrisk motor."

Lana Del Rey med nytt album

 I løpet av mars har to av rockens førstedamer kommet ut med nytt album, først Miley Cyrus, noe jeg har nevnt her på bloggen en gang allerede, og nå Lana del Rey, den største av dem alle  etter min mening. Og som vanlig får albumet hennes til topps eller nesten til topps på albumlistene i de store vestlige musikklandene.

Skjønt rock er det vel strengt tall ikke. Kanskje ikke pop-musikk heller. Lana Del Reys musikk er blitt så  nedstrippet. ofte bare piano og vokal, og albumet "Did You Know That There's a Tunnel Under Ocean Blvd" tar det om mulig enda lenger. En slags musikk til stillheten. Med mange gode øyeblikk, som tittelsporet, "The Grants" og den helt nakne "Kintsugi", for å nevne noen av de mange høydepunktene.

Hun har ikke vært så raus med å dele ut videoer på YouTube foreløpig, Lana, men noen lydklipp fra albumet er det er. Her er et av disse, også en av disse nydelige, nedstrippede, skjøre sangene, som heter "Candy Necklace":

Fortsatt mest kjøring med dieselbiler

Norge er verdensledende på salg og bruk at elbiler og andelen elbiler øker stadig. Men det tar tid å bytte ut en bilpark og kjørelengden for kjøring med elbil i 2022 er fortsatt bare 22,6 prosent.

I 2022 passerte dermed elbilene bensindrevne biler i kjørelenge, men det er fortsatt dieselbilene som troner på topp. Hele 43,4 prosent av kjørelengden i personbil i 2022 foregikk i en elbil. SSB skriver at:

"Den samlede kjøringen med tradisjonelle diesel- og bensindrevne personbiler falt med henholdsvis 8,5 og 10,3 prosent fra 2021 til 2022. Dieseldrevne biler stod likevel for over 40 prosent av den samlede kjøringen med norske personbiler i 2022, mens elbiler for første gang passerte bensindrevne personbiler i antall kilometer. (...) Den samlede kjørelengden for norske personbiler gikk opp med 0,6 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Kjørelengden i 2022 var likevel 0,5 prosent lavere enn i 2019, før pandemien. Personbilene stod for 78 prosent av all kjøringen i 2022, det samme som året før. Varebiler og andre små godsbiler stod samtidig for 16,4 prosent av den samlede kjøringen, omtrent som i 2021. Mer spesialiserte nyttekjøretøyer som lastebiler og busser stod for henholdsvis 4,6 prosent og 1,2 prosent av kilometerne som ble tilbakelagt av norske kjøretøyer i 2022."

Men selv om det fortsatt er et stykke opp til dieselbilene er veksten i elbilbruken sterk, og det behøver ikke ta så lang tid før elbilens andel av den totale personbilkjøringen er størst. SSB skriver:

"Den samlede kjørelengden til norske elbiler økte med 34 prosent fra 2021 til 2022, og utgjorde dermed i underkant av 23 prosent av den samlede kjøringen med personbiler i alt. Det er en økning fra noe over 17 prosent av kjøringen i 2021, og tilsvarer litt mer enn andelen av norske personbiler som er registrert som elektrisk drevne. Den samlede kjørelengden for norske elbiler er mer enn tredoblet de siste fem årene."

Ukrainere påvirker norsk bosettingsmønster

Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om hvordan ukrainske flykninger som kom til Norge bidro til at det som ellers ville blitt en lav befolkningsvekst i 2022, på grunn av lave fødselstall, i stedet ble den største befolkningsveksten på 10 år. Men det er ikke bare folketallet som blir påvirket. 

Også bosettingsmønsteret blir påvirket av innvandring fra Ukraine. Det er nemlig slik at mange asylmottak ligger i noen av de minst sentrale kommunene og SSBs statistikker viser hvordan innvandringen pr innbygger nå ser størst i de minste kommuenene. SSB skriver:

"I antall var det størst nettoinnvandring til de mer sentrale kommunene. Som andel av folketallet var likevel innvandringsoverskuddet størst i de to minst sentrale gruppene. Grunnen at mange periferi-kommuner har tatt imot mer enn sin andel av flyktninger fra Ukraina."

Så er det imidlertid ikke sikkert at dette vil utgjøre noen varig befolkningsvekst for små periferikommuner med asylmottak. Tallene viser at de kommunene som har størst vekst også har størst fraflytting. SSB skriver at:

"Framtiden vil vise hvor mange av dem som blir værende og hvor mange som på sikt ønsker å bo mer urbant. Denne utflyttingen har allerede begynt, da flere av kommunene med flest innvandringer i 2022 også hadde stor innenlands utflytting i 2022. I mange tilfeller er dette flyktninger som har flyttet ut av asylmottak."

I en tabell på SSBs nettside med denne nyhetssaken har de tatt inn en egen tabell med kommuner som hadde spesielt stor vekst i innvandringen i 2022. Her kan vi se tall for innvandringen i 2021 og 2022 og også tall for innenlandsk utflytting i 2021 og 2022. Og her er det en helt klar sammenheng både i store og små kommer. I tabellen er det blant annet tall for små kommuner som Evje og Hornes, Våler, Kvæfjord, Engerdal, Vang, Lødingen, Rauma og Nesna, som alle har tatt imot 150-300 innvandrere i 2022 og som alle har hatt omkring like høy utflytting i 2022, og noen av dem langt høyere.

Færre igangsatte boliger

Statistisk Sentralbyrås byggearealstatistsikk viser at det går nedover med boligbyggngen. I 2022 ble det gitt igangsettingstillatelser for  
29 727 boliger med at bruksareal til bolig på 3 709 000 kvadratmeter.

Tallet for antall nye boliger, eller strengt tatt igangsettelsestillatelser for bygging av nye boliger er det laveste siden 2014. Når det gjelder bruksarealet er tallet for 2022 også det laveste siden 2014, og vi må tilbake til 2010 for å finne et enda lavere tall.

Toppen ble nådd i 2016 da det ble gitt igangsettingstillatelser for 36 203 nye boliger i Norge, med et bruksareal til bolig på 4 545 000 kvadmeter.

Thåström og Hellacopters

 Det kan gå litt tid mellom hver gang vi ser Thåström nå for tiden, men av og til dukker det opp noe fra nyere år i det store YouTube-arkivet. Som dette klippet fra svensk TV der Thåstrôm og garasjerockerne i Hellacopters gjør en gammel svensk klassiker fra 1930-tallet sammen. Det er "En Valsmelodi" der teksten er et dikt av Nils Ferlin og melodien er skrevet av Lille Bror Söderludh. En sang som er spilt inn senere av mange svenske artister, blant annet Sven-Bertil Taube. 

dScience partnerprogram lansert

Forholdet mellom akademia og næringsliv blir ofte beskrevet som kunnskapsressurser som ikke finner hverandre, og muligheter som går tapt, men for noen dager siden kom det en interessant nyhet om en ny partnerskapssatsing mellom dScience ved Universitetet i Oslo og en del store bedrifter.

dScience er et senter for data- og beregningsvitenskap ved UiO som driver med dataintensiv forskning og  samler fagmiljøer på tvers av institutter og fagdisipliner. dScience skal gjennom forskning innen områder som kunstig intelligens, språkteknologi, statistiske metoder, maskinlæring og dyplæring bidra til å posisjonere Norge forskningsmessig, men også bidra til bedre og mer effektiv bruk av data i offentlig forvaltning og næringsutvikling. Og omsette kunnskap og kompetanse til nytt næringsliv og lønnsomme arbeidsplasser.

Partnersamarbeidet som nå er lansert handler som å finne denne balansen mellom det langsiktige og det mer konkrete og næringsrettede. Senterleder Morten Dæhlen har skrevet et godt blogginnlegg som konkluderer med at:

"Et vellykket partnerprogram forutsetter målrettet arbeid for å bygge broer mellom forskere og kollegaene hos partnerne. En slik brobyggerrolle krever en kombinasjon av forskererfaring og forståelse av partnerbedriftenes utfordringer. Vi har studert hvordan slike roller utvikles gjennom deltagelse i University-Industry Innovation Network (UIIN). UIIN er en interesseorganisasjon for ansatte som har en slik brobyggerrolle, enten i akademia eller i partnerbedriftene. Universitetet i Twente har hatt god erfaring med å ansette slike «boundary spanners». Disse rollebeskrivelsene blir brukt som utgangspunkt for ansettelser og utvikling av medarbeidere som skal jobbe med partnerprogrammet i dScience.

dScience partnerprogram ble lansert 6. mars er vi nå offisielt i gang. Seks partnere for norsk nærings- og samfunnsliv går har gått inn i samarbeid frs starten. Disse er KONGSBERG, Helse Sør-Øst, DNV, Equinor, DNB og Norges Bank Investment Management (NBIM). Parallelt er vi i dialog med flere potensielle partnere og vår ambisjon er at dScience partnerprogram skal ha 12-15 partnere. dScience partnerprogram skal også handle om å lære av hverandre. Vi, dvs. partnerne i dScience partnerprogram, skal sammen skal skape fremtidens løsninger."

Her er omtale på DNBs nettsider om hvorfor  de deltar i partnerprogrammet og hvilke muligheter som ligger der.

Pussycat Dolls: Don't Cha

Pussycat Dolls var kanskje en av de første  popgruppene som ikke bare var plateartister, men utviklet seg fra å først være en dansegruppe, så rekrutterte de Nicole Scherzinger og Melody Thornton som sangere, der særlig førstenevnte ble stadig mer dominerende, men de var også et slags reality-TV konsept. "Not a band, but a brand", ble det sagt. De var på sitt høyeste omkring 2005 med singelen "Don't Cha", skrevet av rapperen Busta Rhymes. I 2010 gikk de fra hverandre og satset på solokarrierer.

Men så måtte de naturligvis gjenforenes på et tidspunkt. Kanskje for å tjene litt mer penger og i hvert fall for å tilfredsstille nostalgiske fans. Og kanskje var det litt lettere å samarbeide i andre runde. Nå var riktignok ikke Melody Thornton med heller, men alle de andre var på plass. Her er Pussycat Dolls på australsk morgen-TV i 2020 med "Don't Cha", 15 år etter:

Miley Cyrus: The River

Miley Cyrus har sluppet sitt 8, studioalbum "Endless Summer Vacations". Nå har jeg vært aller mest opptatt av hennes fantastiske coverversjoner av andres låter, men hennes egne studioalbumer blir bedre og bedre de også. Hun slår Spotify-strømmerekorder for singelen "Flowers" og BBC spør om hun er den ultimate popstjernen i vårt 21. århundre? Og trekker paralleller til de kameloniske egenskapene til David Bowie og Madonna. 

I forbindelse med lanseringen av det nye albumet er det også sluppet en ny singel, "River":

Glasstakindeksen 2022

Gratulerer med kvinnedagen! Verden går heldigvis fremover. Til helgen skal kvinner for første gang konkurrere i femmil i langrenn i Holmenkollen og om to uker blir det skiflyging for kvinner i Vikersund for første gang. I høyere utdanning har det i mange år vært langt flere kvinner enn menn som studerer. Og i tidligere mannsbastioner som politiske lederjobber, statlige ledere, kommunale ledere, kultur- og medieledere og organisasjonslivets ledere er det nå like mange kvinner som menn, minst.

Men det er ingen grunn til å avblåse markeringen av 8. mars og slå fast at hele jobben er gjort av den grunn. Mens det på viktige samfunnsområder som i politikk og i høyere utdanning, er slik at kvinner har inntatt posisjonene, er det fortsatt slik at det på mange andre viktige områder har skjedd forbausende lite med likestillingen. Abelia kårer årlig Norges 50 fremste tech-kvinner fordi det innenfor teknologiyrkene fortsatt er veldig mannsdominert, og det er viktig å løfte frem kvinnelige forbilder. I helsefagene er det tilvarende kvinnedominert, og ikke ser det ut vil å skje store endringer heller.

Og ser vi på topplederstillinger i næringslivet eller på partnere i advokatfirmaer, management consulting, meglerhus eller private equity, noen av landets best betalte jobber, er det ganske langt mellom kvinnene. Endringer skjer sakte, om de skjer i det hele tatt. Forsvaret har fått bred mediedekning av sine vanskeligheter med å bygge en likestilt kultur og slå ned på uakseptabel oppførsel. På alle disse områdene er det veldig mye jobb som gjenstår før vi kan være fornøyde.

The Economist setter hvert år sammen en "glass-ceiling index" som søker å få frem dette sammensatte bildet av hvor langt likestillingen har kommet, både innenfor land og mellom land. De rangerer 29 OECD-landene etter hvor likestilte de er. Ikke land som Afghanistan, Iran, Saudi Arabia, eller Russland,, men de mest utviklede demokratiene og markedsøkonomiene i verden. Land der vi ser en tydelig sammenheng mellom kvinnelig utdanningsnivå og yrkesdeltagelse, og et velstående samfunn. Fordi likestilling lønner seg. The Economist skriver:

"The economist’s glass-ceiling index measures the role and influence of women in the workforce across the OECD club of mostly rich countries. Four Nordic countries—Sweden, Iceland, Finland and Norway—top the index as the best places for working women. Japan and South Korea, where women must still choose between a family or a career, fill the bottom two places. A country’s performance on the index is measured along ten metrics, including the gender pay gap, parental leave, the cost of childcare, educational attainment and representation in senior management and political jobs."

Limt fast nederst på denne listen er Sveits, Tyrkia, Japan og Sør Korea. Og særlig for de to siste handler bunnplasseringen om at kvinner i stor grad tvinges til å gjøre et valg mellom enten barn og familieliv, eller en yrkeskarriere. Det har skapt en lite heldig kombinasjon av både veldig lave fødselstall og veldig lav kvinnelig yrkesdeltagelse.

Øverst på listen ligger fire av de fem nordiske landene, Island, Sverige, Finland og Norge, mens Portugal, Frankrike og Belgia de siste årene har klatret forbi Danmark (Danmark gjør det blant annet dårligere på betalte fødselspermisjoner). For Norges del er det som ventet slik at vi ligger godt an på kvinnelig yrkesdeltagelse, kvinner i politikk og i bedriftsstyrer, lave lønnsforskjeller melom kvinner og menn og betalte fødselspermisjoner for både kvinner og menn, mens vi ikke er spesielt likestilte når det gjelder for eksempel kvinneandel i lederjobber i næringslivet eller i en del lederutdanninger. 

Stadig lavere fødselstall

Rekordfå nyfødte (NRK)

Som tidligere meldt fra Statistisk Sentralbyrå i en foreløpig oversikt, og også nevnt her på bloggen, er fødselstallet i Norge relativt til befolkningen det laveste noen gang. I løpet av 2022 ble det født 51 480 barn, mens det 10 år tidligere, i 2012, ble født over 60 000 barn. Dette er en rekord mange medier har slått stort opp i dag, naturlig nok.

Men som faste lesere av denne bloggen vil vite så er jeg ikke bare opptatt av den demografiske utviklingen og fødselstall i Norge som helhet, men minst like interessant er det hva som skjer i ulike deler av landet,  og ikke minst befolkningsendringene i hver enkelt kommune. Det er jo der folk bor, jobber og bruker offentlige tjenetilbud. 

En føljetong her på bloggen har derfor vært å undersøke om det kom noe nyttårsbarn i alle norske kommuner før Sankthans. Mens man i de største byene kan oppleve konkurranse om hvilket barn som blir født først når klokken har passert midnatt, er det i noen kommuner sånn at nyttårsbarnet ikke blir født før påske. Eller ikke før sankthans. Eller før høstferien. Men er det noen kommuner der det rett og slett ikke blir født noe nyttårsbarn i det hele tatt før neste nyttårsaften? Et helt år uten nye barn. Da slipper i hvert fall kommunen å bruke så mye penger på barnehager og skoler fremover.

Svaret på spørsmålet finner man i statistikkbanken til statistisk sentralbyrå, i statistikken over befolkningsendringer i kommuner og fylker 1951-2023. Vi kan først ta for oss kommunene med flest fødsler. Her er Oslo på topp med  8407 fødte barn. Deretter følger Bergen med 2962. Trondheim med 2148, Stavanger med 1407, Bærum med 1200 og Kristiansand med 1125 barnefødsler. Også i Drammen, Sandnes, Lillestrøm og Asker kommune ble det født over 800 barn i fjor, mens størst i Nord-Norge var Tromsø med 777 barnefødsler. Felles for alle disse kommunene er imidlertid at det er født langt færre barn enn i 2021.

I den helt motsatte enden av skalaen er det mange kommunene der det er født veldig få barn. Ja i to kommuner i Norge ble det ikke født noen barn i det hele tatt i løpet av 2022. Utsira kommune i Rogaland og i Røyrvik i Trøndelag. I Utsira ble det heller ikke født noen barn i 2021, mens Røyrvik har gått fra 2 til 0. I Kvitsøy og Træna  ble det født ett barn i 2022.  I Modalen, Sollund, Namsskogan og Loppa ble det født 2 barn. I Gamvik 3 barn, I Fedje, Tydal. Leka og Røst 4 barn og i Rollag, Bygland, Hyllestad, Vevelstad og Beiarn ble det født 5 barn. I avdelingen for kommuner der det ble født 6 barn, i snitt et barn annenhver måned, finner vi enda flere kommuner: Osen, Lierne, Høylandet, Rødøy, Værøy, Moskenes, Ibestad, Dyrøy, Måsøy og Nesseby.

Er det slik at lavere fødselstall også betød lavere befolkningsvekst i 2022? Nei, ikke for landet som helhet. I mange av kommunene med lave fødselstall var det samtidig både fødselsunderskudd (flere døde enn fødte) og netto fraflytting (flere flyttet ut av kommunen enn inn). Men for landet som helhet er det fortsatt et lite fødselsoverskudd. Og i 2022 var det også høy innvandring, først og fremst flyktninger som kom fra Ukraina. Så i alt gikk folketallet i Norge opp med 63 700 personer i 2022 (32 600 flyttet hit fra Ukraina), den største økningen i folketallet i Norge siden 2012. Jeg blogget om det her.

Cornelia Jakobs - Running Up That Hill

P3 Session heter en programserie i Sveriges radios P3 der noen av de største artistnavnene spiller live. Egne låter og coverlåter. Her er det fjorårets svenske Eurovisjonsvinner Cornelia Jacobs som er på besøk. Og hun covrer en av vår tids største frem-fra-glemselen-låter, Kate Bushs "Running Up That Hill"

The Jesus and Mary Chain: Just Like Honey (2022)

 Den første sangen fra det første albumet. The Jesus and Mary Chains "Just Like Honey" kom med et brak i 1985 og er en sang som fortsatt er like hørbar nesten 40 år senere. Lydspor til fimer har den også vært, både i "Lost in Translation" og i "Mannen som Elsket Yngve", der den også er en del av fortellingen. I sommer spilte bandet på Glastonbury-festival og Just Like Honey ble fremført sammen med Phoebe Bridgers. De er blitt både litt eldre og litt roligere enn i 1985, men bra er det fortsatt.

Høyeste sykefravær siden 2009

Sykefraværet i Norge er på vei opp. Hva som skyldes ettervirkninger av pandemien og influensasesong, hva som skyldes stramt arbeidsmarked og hva som skyldes helt andre ting, skal ikke jeg prøve å avgjøre. Men opp går det og ikke siden 2009 har det sykefravværet vært så høyt som det var i 2022. SSB skriver på sine nettsider at:

"Sykefraværet i 2022 var på 6,8 prosent. Et så høyt nivå har vi ikke sett siden svineinfluensaen i 2009.
Sykefraværet i 2022 var preget av mye korona- og influensa, særlig på starten av året. Sammenligner vi sykefraværet gjennom året med tidligere år, må vi tilbake til svineinfluensaen for å finne et like høyt nivå. Det viser ujusterte tall fra sykefraværsstatistikken.
Sykefraværsprosent på 6,8 prosent i 2022 innebærer 39,2 millioner tapte dagsverk i løpet av hele året. Det er 4,2 millioner flere tapte dagsverk enn i 2021 og en økning på 12 prosent. Ser vi kun på siste periode var sykefraværet på 6,7 prosent i 4. kvartal 2022. Det er en økning på 4 prosent fra forrige kvartal, men fortsatt en betydelig nedgang fra nivået på 7,2 prosent på starten av fjoråret. Det viser sesongjusterte tall."

I 2022 var det i følge disse tallene særlig først kvartal som hadde et veldig høyt sykefravær, en periode der vi var i ferd med å lette på restriksjonene og håpet ting ville være mer som normalt, men der den mer smittsomme varianten av omkron-varianten av Covid slo til for fullt. Ser vi på grafene ser vi at sykefraværet i første kvartal 2022 var det høyeste under hele pandemien, noe som sannsynligvis var mye tidligere under pandemien ble løst gjennom hjemmekontor og digitale arbeids- og møteformer for å hindre høyere smittespredning, mens i begynnelsen av 2022 var langt flere som faktisk ble smittet-

Når det gjelder hvilke bransjer som har det høyeste sykefraværet er det ingen store overraskelser. Det er som det pleier å være:

"I 4. kvartal 2022 hadde yrkesgruppene pleiemedarbeidere og barnehage- og skoleassistenter legemeldt sykefravær på henholdsvis 9,1 og 9,7 prosent. Det er det høyeste sykefraværet blant alle yrkesgrupper. (...) Det jobber flest kvinner i disse yrkene, 8 av 10 jobber tilhører kvinner, avslutter Køber. I yrkene der det jobber flest menn er det høyest sykefravær blant lastebil-, buss- og trikkeførere og bygningsarbeidere med henholdsvis 7,3 og 6,4 prosent sykefravær.."

88 prosent bruker sosiale medier

Hele 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 80 år har brukt sosiale medier i løpet av de siste tre månedene. Det er 8 prosentpoeng flere enn for fem år siden. Og nå der det ikke lenger slik at veksten skjer blant de unge. Det er kvinner over 55 år som står for den største delen av økningen. SSB skriver:

"Siden SSB begynte å samle inn tall om nordmenns bruk av sosiale medier, har tallet vokst jevnt og trutt. Fra 57 prosent i 2011 har antallet brukere vokst til 88 prosent i 2022. Og i alle aldersgrupper er det flere kvinner enn menn på tjenester som Snapchat, Tik Tok eller Facebook. Økningen på 8 prosentpoeng siden 2017 skjuler store forskjeller mellom ulike aldersgrupper. Mens de yngste holdt seg på et stabilt, høyt nivå i alle de fem årene frem til 2022, var økningen i aldersgruppen 65-74 år på hele 25 prosentpoeng."