Scenarioer om helse og KI

Jeg har skrevet mye her på bloggen om fremtidsfortellinger og scenarioer om kunstig intelligens de siste ukene, og jeg har ikke tenkt å gi meg helt med det enda. Tidligere har jeg skrevet om en del generelle scenarorapporter om KI-fremtiden som EU, OECD og utredningsmiljøer nær regjeringene i UK og Canada har laget, og også noen andre mer uavnhengige rapporter.

Jeg har også skrevet om scenarioer og fremtidsfortellinger om KI i forsvarssektoren, der dette med autonom krigføring og KI kan få få store eksistensielle konsekvenser, og som både henger sammen med teknologiutviklingen i seg selv, og hvem som kontrollerer teknologien. 

Og så har jeg tenkt at den andre sektoren der KI kan ha en tilsvarende rekkeviddde, og bokstavelig talt handle om liv og død, er KI innenfor medisin og helse. Hva skal vi forberedes oss på? Hva ønsker vi? Og hva finnes egentlig av gode og passe spekulative betraktninger om fremtiden med KI innenfor helsetjenestene? 

KI i helsetjenestene

Jeg har pløyd meg igjennom en hel del slike rapporter som har litt ulike innfallvinker, fremhevede drivkrefter og variabler de alternative fortellingene er bygget rundt. Men før jeg går inn i de enkelte rapportenes fortellinger og valg av variabler, må jeg slå fast at dette terrenget egentlig er litt skuffende. 

I motsetning til i forvars- og sikkerhetssektoren, der flere rapporter gjør kraften i KI-utviklingen og kontrollen med KI-teknologien til selve hovedsaken som kan avgjøre hvem som har makt, og hvem som vinner kriger, er helsesektorens historiefortellere langt mer forsiktig med å gjøre KI-utviklingen til en viktig variabel. De er mye mer opptatt av å problematisere hvor bredt tilgjengelig KI blir og raskt KI blir tatt i bruk. Dessuten er heller ikke dette noen sentral variabel. I noen rapporter er KI-utviklingen en slags konstant, som er der, men ikke foranderer utfallene. 

Og i noen av de mest interessante rapportene er KI i liten grad nevnt, bortsett fra som en del av en generell teknologi- og  digitaliseringsutvikling. Det tror jeg er nødt til å endre seg. KI-utviklingen henger i økende grad sammen med hvordan helsetjenestene leveres, for eksempel hvor persontilpassede de er, med hvem som får tilgang til ulike tjensester, og med datatilgang og plattform- og integratormakt. Hvem skal styre utviklingen og hva skal de som styrer oppnå? Vi trenger flere rapporter som hjelper oss med forestillingsevnen, men vi kan jo begynne å se på det vi allerede har:

Bruken av KI som variabel i helsefremtidene

Et stort fremsynsarbeid som er gjennomført av Region Stockhom i Sverige heter "Hälsa och vård 2040" har produsert en avslutningsrapport som heter "Slutrapport från Långtidsutredningen". Her er det både prognoser og analyser, og redegjørelser for en omfattende medvirknings- og innsiktsprosess med mange berørte, men det som gjør at denne rapporten kvalifiserer til å være med her er et eget scenariokapittel med fire alternative fremtidsfortellinger for 2040. De er laget i en klassisk 2x2 firefeltstabell med to akser.

Den ene aksen er om mulighetene for å benytte teknologi og digitalisering utnyttes godt, eller om de ikke utnyttes. KI er en del av et større digital muighetsrom. Den andre aksen er om det er knapphet på kompetanse og arbeidskraft, eller om det er god tilgang. Kanskje litt enkelt, men en god illustrasjon på hvordan man ramme inn slike fortellinger uten å overkomplisere. 

Og hovedoverskriften over de fire fortellingene er: Vård per automatik, som handler om automatiserte løsninger, smarte tjenester og sterk teknisk støtte, men færre personlige møter. Vården i ständig omvandling har tilgang til flere folk og gir digitalt støttede personlige møter, og svært høy omstillingstakt,  Vården lagar efter läge har både knapphet på folk og digitalisering, og stiller store krav til medarbeiderne, med en svak felles retning). Mens Många händer i vården satser på fysiske møter men har svak digital tilgjengelighet, og unytter ikke mulighetene for datadeling eller digital kommunikasjon mellom aktører og innbyggere.

I den britiske rapporten "Predicting The future of Health" fra Ada Lovlace Institute og Nuffield Council of Bioethics er problemstillingen en helt annen, og handler om en helt bestemt teknologi som kombinerer helseteknologi, genetikk og KI, såkalt KI-drevet genomisk helseprediksjon (AIGHP). Rapporten beskriver problemstillingen og en innsikts- og medvirkningsprosess som har kommet opp med en rekke anbefalinger, men på veien dit beskriver de fire scenarioer.

• The scalpel approach, der helsetjenestene bruker teknologien selektivt og under strengt klinisk tilsyn på alvorlig syke og høyrisikopasienter. Det er ingen  krav om at befolkningen deler genomdata, men mange gjør det likevel frivillig.
• The blanket approach, der teknologien markedsføres mot flertallet av befolkningen og deling av genomdata blir en de facto forutsetning for å motta helsehjelp. NHS er tydelige om at du får dårligere behandling hvis du lar være — og private forsikringspakker krever det.
• The prevention only approach, der NHS bruker teknologien bredt til folkehelseråd og bestillinger, men vegrer seg mot full automatisering fordi kravene til ansvar for automatiserte beslutninger gjør det juridisk krevende.
• The automation approach, der NHS bruker teknologien på praktisk talt alle, men i form av klinisk beslutningsstøtte snarere enn til automatisert sortering og prioritering.

For de som behersker tysk, eller har en egnet KI å putte teksten inn i for å få den oversatt, men Deloitte Tysklands rapport "Future of Health Deutschland – Szenarien 2035" være interressant å få med seg. Jeg vet at Deloitte gir ut prediktive teknologirapporter om fremtidens helse i flere land, men denne tyske rapporten er den eneste scenariorapporten jeg har sett, og det synes jeg er langt mer spennende. 

Her er den ene aksen bruk av datadrevne og KI-baserte metoder, med sporadisk på den ene siden og gjennomgripende på den andre. Den andre aksjen er modellen for styring, med sentral styring og regulering på den ene siden og desentral styring på den andre. 

Basert på det blir fortellingene "Datarestriktiv statsmedisin", der makt er sentralisert, men dataene i stor grad ikke finnes, eller er ubrukelige. I "Tjenester på spesialiserte øyer" er også KI- og databruk sporadisk, men makten er desentral og hos markedsaktører. Det oppstår lukkede økosystemer. På den KI-intensive siden finner vi Digital fremgang i tradisjonelle strukturer: Innovasjon skjer selektivt innen digitalisering og datadeling, men struktur og styring fortsetter i etablerte logikker. Mens i "Pasientrentrerte behandlingsnettverk" bygges tjenester rundt  sikker tilgang til anvendbare data på tvers av tjenestene, noe som utløser nye virksomhetsmodeller i helse og omsorg, og et skifte mot bedre forebygging.

Noen norske bidrag

Norske bidrag innen fremsyn i helse som har bruken av KI som hovedvariabel, eller KI-baserte tjenester som hovedtema, finnes ikke. Men det er noen rapporter som har KI, datadeling og digitaliering som et viktig innslag. E-helsedirektoratet ga i 2023 ut en interssant, men dessverre visuelt ganske rotet rapport med tittelen "Kunnskapsgrunnlag - ehelsestrategien fra 2023 - Del 2 Scenarioanalyse". Den er ikke spesielt lett å finne, men er verdt å se på. selv om Direktoratet for e-helse ikke finnes mer.

Den ene aksen er graden av digital transformasjon i samfunnet, med evolusjon i den ene enden, og revolusjon i den andre enden. Den andre aksen handler om hvem som leverer helsetjenester, med stort sett bare offentlige på den ene aksen og et bredt utvalg av offenlige, ideelle og private på den andre aksen. Det er litt rart å putte et åpenbart politisk-ideologisk veivalg på den ene aksen med ytre drivere, men det gir i hvert fall fire fortellinger: "Innbygger velger" og "En offentlig teknologirevolusjon" på den revolusjonære enden av KI og digitalisingsaksen. Og "Stein på stein" og "Helseøyene" på den evolusjonære enden av aksen.

Direktoratet for e-helse ble slått sammen med Helsedirektoratet en stund etter dette, men også Helsedirektoratet har vært med å utarbeidet fremtidsfortellinger om helsetjenestene, med digitalisering og KI som en viktig bestanddel. Disse fortellingene er omtalt i en bok skrevet av Bjarte Frøyland som heter Friskere liv i skyen – drømmen om et friskmeldt helsevesen uten ventelister og eskalerende (p)sykefravær, Kolofon, 2025, utgitt i november 2025 og med bidrag fra Truls Unholt, Jan Ketil Arnulf, Just Haffeld, Johnny Advocaat og Sveinung Tornås.

Boken finnes i bokhandelen og omtaler et scenarioarbeid som ble gjort sammen med Halogen, med en bred medvirking fra flere aktører. Jeg deltok selv i dette arbeidet som resulterte i en beskrivelse av tre scenarioer for fremtiden: "Økt individuell valgfrihet og privat innovasjon", en fortelling om hvordan brukervalg driver tjenesteutviklingen,  "Nasjonal plan for ressursbruk og offentlig innovasjon", en fortelling om hvordan statlige langtidsplaner og prioriteringsbeslutninger driver forskning og utvikling, og "Globale helsetjenester levert lokalt", som beskriver hvordan internasjonale forretningsmodeller og verdikjeder tar en stadig større plass som driver av tjenesteutvilingen. Selve rapporten har jeg ikke funnet på nettet, men som sagt gir boken en tekstlig beskrivelse av fremtidsfortellingene.

Selv om KI har en mer beskjeden og indirekte plass der, kan jeg også nevne scenariorapporten "Morgendagens helse- og omsorgstjenester – Scenarioer for 2040", laget av NHO, Abelia og NHO Geneo sammen med Halogen (ja, jeg var med i fasiliteringen og noen veldig spennende verksteder underveis her også), og ble overlevert til helseminister Jan Christian Vestre i desember 2024. Her er det et 2x2 aksjekors med fire fortellinger. Den ene aksen handler om måten det styres på, fleksibel og adaptiv på den ene siden, og langsiktig og forutsigbar på den andre siden. Den andre aksen handler om hva det er viktigst å oppnå gjennom denne styringen, en individtilpasset tjenestutvikling på den ene siden, og en fellesskapsorientert utvikling i den andre enden. Sammenheng for innbyggeren vs sammehenheng i systemet på baksiden.

Ut av dette aksekorset kom det fire fortellinger om hvor omdreiningspunktet for nødvendig omstilling og innovasjon i møte med knapphet på arbeidskrafig og penger:  Handlekraftige innbyggere som gjør egne valg. Planlagte tjenestebehov der forutsigbar styring og planlegging brukes til å sy sammen individtilpassede tjenestepakker, Stødige langtidsplaner, som brukes til å prioritere, dimensjonere og målrette forskningsinnsats og tjenestutvikling mer, og Modige lokalsamfunn som åpner for regionale og lokale strategier for å være attrakrive for både pasienter og innovative aktører som vil utnytte lokale fortrinn.

Behov for mer og bedre fremsyn

Både denne siste og flere andre av scenariorapporene kunne, i lys av den raske pågående teknologiske utviklingen, gjerne vært bygge ut ved å gjøre KI til en mer sentral del av fortellingene. Jeg tror også flere av rapportene og fortellingene de formidler, hadde vunnet på en sterkere vektlegging av det globale teknologiperspektiver og det regionale/Europeiske reguleringsperspektivet. 

Gode fremtidsfortellinger kan brukes til flere ting, blant annet kan de brukes til å stressteste ulike KI-initiativer, og se hvor robuste nye tjenester og forretnigsmodeller er i møte med scenarioene. KI-bruk vil innrettes ulikt i de ulike modellene og systemene for fangst, forvaltning og deling av data måtte innrettes ulikt i de ulike fremtidsfortellingene. 

Denne forsøksvise oversikte over hva som finnes av ulike scenariorapporter og fremtidsforestillinger om KI i helsetjenestene og i omsorgssektoren, viser at det er ganske mye som fortsatt ikke finnes. Sannsynligivs vil vi ta bedre besluninger om hvordan vi skal innrette oss dersom det jobbes enda mer systematisk med å forestille seg hvordan KI-fremtiden kan bli.