onsdag 30. september 2020

Bettingselskapene mener valgdebatten hadde en klar vinner

Debatten er allerede kåret til tidenes dårligste valgdebatt. Kaotisk, full av kjefting, avbrytelser og svært negative karakteristikker av motparten. Så er jo spørsmålet om noen i det hele tatt kan vinne denne type gjørmebryting på TV, eller om det trekker begge kandidatene og politikk generelt ned i søla?

Bettingselskapene i USA mener debatten hadde en klar vinner: Joe Biden. Nettstedet Realclearpolitics.com følger 8 bettingselskaper som hver dag setter odds på hvem som vinner presidentvalget i november, og beregner et gjennomsnitt. Og den forteller at Joe Biden gjort et byks oppover i vinnersjanser siden i går.

Joe Biden ledet allerede i forkant av debatten, med 54.5 prosent vinnersjanse i går, men etter debatten har det hoppet opp til 59,4 prosent. 

Det er interessant å følge bettingselskapenes prognoser, og hvordan de svinger. De som setter oddsen følger naturligvis med på meningsmålingene, men de gjør også vurderinger av andre forhold som noen ganger gjør at de spår et annet utfall enn dagens meningsmålinger gjør. Før sommeren mente for eksempel de fleste bettingsselskapene at Trump var favoritt selv om Biden lå litt foran på målingene Det var kanskje basert på erfaringene fra fire år siden, men kanskje også på innsamlede penger og på en vurdering av at pandemien ville falle i betydning utover sommeren.

Det skjedde som kjent ikke. Bettingselskapene snudde i juni da dårlig pandemihåndtering og rasisme dominerte nyhetsbildet. I juli lå Biden svært langt foran. Så snudde trenden igjen i august og Bidens forsprang krympet raskt. Rundt 1. september lå de omtrent likt hos bettingselskapene. Men de siste fire ukene har Biden igjen tatt ledelsen, sannsynligvis med god hjelp fra stadig nye negative avsløringer om Trump. Om Trump trodde nominasjonen av en ny høyesterettsdommer ville hjelpe tok han feil. Og dersom han trodde den eneste måten å bryte den negative trenden, og snu det som kunne se ut som et svært sannsynlig valgnederlag til seier, var å lage kaos ut av en TV-sendt valgdebatt, tok han også feil. 

Alle bettingselskapene har nå Joe Biden som soleklar favoritt, men med noen variasjoner. Hos Bettfair er sannsynlighetsovervekten hele 63 mot 38, Bettson har 55 mot 46, Unibet  og Vbet har 59 mot 40 og Bovada har 56 mot 44. Smarkets har størst differanse med 61 mot 35, en overvekt på 26 prosentpoeng. Og dette gapet har i snitt økt med omtrent ni prosentpoeng det siste døgnet. Det kan ikke være særlig tvil om at debatten hadde en klar vinner.

Dette samsvarer godt med målinger som er gjort om hva folk mener om hvem som vant og tapte selve debatten. Nettstedet FiveThirtyEight har alliert seg med meningsmålerne i Ipsos og målt hva folk mente etter debatten. De skriver at Biden vant klart, både når det gjelder gjennomføring av debatten og når det gjelder politiske standpunkter. De skriver:

"Debate watchers were pretty decisive in their verdict of last night’s performances: Only about one-third said Trump’s performance was “somewhat good” or “very good,” and 50 percent said it was “very poor.” Biden’s performance was more positively received, with around 60 percent saying they thought he performed well. Respondents gave more mixed grades on how they thought the candidates outlined their policies, but Biden received better marks here, too: Almost 60 percent said they thought his policies were “somewhat good” or “very good,” compared to about 40 percent who said the same for Trump."

mandag 28. september 2020

1 million døde av koronavirus

I følge Worldometers nettside som henter inn statistikk for smitte og døde av koronavirus i alle verdens land har vi nå passert en million døde. John Hopkins University er nesten der de også, i skrivende stund oppgir de over 999 300 døde. Det er et uhyggelig høyt tall, spesielt når vi vet at det høyst sannsynlig også er snakk om en betydelig underrapportering i mange land.

 I Europa ligger antall daglige dødsfall langt lavere nå enn i i mars, april og mai, men ser vi på verdens som helhet har det ikke vært så stor nedgang. Globaliseringen av pandemien gjør at det stadig er nye land som setter nye rekorder i antall nye smittede. Det bidrar til at også tallene for antall døde holder seg relativt høye.

En milepæl som dette er også en god anledning til å se litt på utviklingen i antall nye smittetilfeller den siste tiden, og hvordan det utvikler seg geografisk. Jeg har ved et par anledninger vært inne på hvordan Europa har falt nedover på statistikken mens land på det amerikanske kontinentet dominerer på toppen av listen. Men den siste tiden ser vi at dette har endret seg igjen, og at flere land i Europa klatrer oppover på listene over land med mange nye smittede. 

Spania som nesten ikke hadde nye daglige smittetilfeller mellom slutten av april og begynnelsen av juli, har hatt en svært urovekkende utvikling i august og september, med mange tusen nye smittede hver dag. Det går litt ned igjen nå, men Spania, som var på vei ut av en topp 10-passering i verden har nå klatret opp på 7. plass. Heldigvis er det ikke en tilsvarende vekst i antall nye dødsfall.

Også Frankrike og UK har en urovekkende vekst i antall nye smittede. Det samme gjelder Nederland og Belgia, som har flere nye smittede pr dag nå enn de hadde i vår, mens det i Tyskland og Italia også har vært en viss ny smitteoppblomstring nå, men ikke på langt nær like høye tall som tidligere i år. Felles for alle disse landene er at det ikke er en tilsvarende vekst i antall nye dødsfall. 

Vi kunne jo da håpe at det skyldes at viruset er blitt mindre farlig enn før. Men jeg hører at den medisinske ekspertisen avviser en slik forklaring og i stedet fremhever to andre forklaringer som langt mer sannsynlige. Den ene er at det er langt mer testing nå enn det var i april og mai, slik at antall registrerte smittede i statistikken er på et langt mer realistisk nivå nå enn det var da (tallene skulle vært høyere). Den andre forklaringen er at vi har lært noe underveis og er blitt langt flinkere til å beskytte de som bor i eldreomsorgsinstitusjoner og andre i risikogruppene mot smitte. Noe vi sannsynligvis må fortsette med i lang tid fremover

søndag 27. september 2020

Nordic digital municipality index

Litt tidligere denne måneden presenterte Telenor sin Nordic digital municipality index, en rangering av hvor langt kommuner i Norge, Sverige, Danmark og Finland er kommet når det gjelder digitalisering. 

Det er konsuletselskapet Analysys Mason som har gjennomført rangeringen, som ikke omfatter samtlige kommuner i de nordiske landene, men 15 i hvert land, 60 i alt. Alle hovedstedene er med i rangelingen og også noen andre store, noen mellomstore og noen små kommuner i hvert land. 

Undersøkelsen vurderer ikke digitale tjenester som er like uansett hvor i landet du bor, slik det for eksempel er med nettsidene til skatteetaten, NAV eller helsenorge.no. Her er oppmerksomheten rettet mot tilrettelegging og tjenester på områder der kommunene selv har ansvaret, og der det derfor er forskjeller mellom kommunene. Områdene som blir vurdert er gruppert i tre kategorier. 

Den første handler om hvor godt kommunene tilrettelegger for utbygging av mobil infrastruktur. Det er jo en mobiloperatør som har gjennomført undersøkelsen, og da er de naturligvis opptatt av tilgang til areal, leiekostnader og raske kommunale beslutningsprosesser. Skal man tilby avanserte digitale tjenester må det legges til rette for mobil- og bredbåndsutbygging. toppen av listen i denne kategorien er helt dominert av kommuner i Norge og Danmark, spesielt små og mellomstore kommer. Helt øverst på denne listen er Grimstad, foran Froland, også i Agder. Det er få store kommuner i toppen, men Aalborg er på 5. plass og Bærum på 8. plass. Ingen hovedsteder er med blant de 40 beste, og Oslo er helt nederst, på 60. plass. 

Kategori to handler om digitale innbyggertjenester. Det er undersøkt om ni konkrete digitale tjenester innenfor ulike sektorer finnes eller ikke. I denne kategorien finnes det noen åpenbare stordriftsfordeler og mange store kommuner gjør det godt. Men hovedstedene, med et unntak, er ikke i helt toppen.  Stockholm er på en delt førsteplass sammen med Bærum, Halden, Trondheim, Grimstad og Göteborg. Oslo er på en brukbar 7. plass mens Helsinki og København er på en delt 13. plass. Og selv om denne kategorien har noen stordriftsfordeler, er det interessant å se at også enkelte små kommuner er rangert høyt, som Sortland på delt 13. plass og Tynset på delt 20. plass. Også her gjør norske kommuner det generelt godt.

Den tredje kategorien handler om mer avanserte strategier, utviklingsprosjekter og organisatoriske tiltak for å oppnå sammenhengende tjenester og realisere noen større gevinster. Tiltak der data deles og gjenbrukes, som går på tvers av sektorer, og gjerne som del av en satsing på å være en "smart kommune". Her er det åpenbart en enda større fordel å være en stor kommune, og rapporten peker også på at de litt mindre kommunene som hevder seg i denne kategorien enten er naboer til byer eller er vertskap til høyere utdannings og forskningsinstitusjoner. I toppen av denne listen er Aarhus, København og Stavanger på en delt førsteplass. Deretter følger Aalborg og Oslo. I kategorien mellomstore norske kommuner som er i øvre del på denne tabellen finner vi Halden, Lillehammer og Molde, som alle er vertskommuner for høyskoler.

Legger man så sammen de tre listene til en felles rangering av de beste digitale kommunene i Norden er vinneren Aalborg, foran Bærum og Halden. Halden topper med det også listen over de beste mellomstore kommunene i Norden. På de neste plassene på listen følger Gøteborg, København, Trondheim, Stavanger og Stockholm, før nok en mellomstor kommune, Grimstad, dukker opp på en sterk 9. plass. Det er gjennomgående sterke norske plasseringer på listen, ikke minst blant de mellomstore og små kommunene. Aller best i Norden blant de små kommunene er Froland på 24. plass og Sortland på 26. plass.

I tillegg til å bruke en del plass på å selve rangeringen, og beskrive kriteriene og vektingen som ligger bak, har rapporten også noen "lessons and recommendations", eller læringspunkter og anbefalinger, til kommuner som ønsker bedre digitale innbyggertjenester og mer digital samhandling. Det virker som gode råd. Her er en lenke til hele rapporten.

lørdag 26. september 2020

Bortgjemte musikalske perler (116)

Jeg lovet i går at jeg skulle grave frem to coverlåter med Bruce Springsteen, og helst av typen veldig sjeldens låtvalg som bare har vært med på konsert noen få ganger. En ordentlig bortgjemte perle. "Purple Rain" av Prince er en av disse. Da Prince døde i april 2016 var Bruce Springsteen på sin The River 2016-turne der de bare spilte sanger fra den perioden, men de valgte å hylle Prince på et konserter i Brooklyn New York i dagene som fulgte ved å åpne med å spille "Purple Rain":

fredag 25. september 2020

Bortgjemte musikalske perler (115)

 Det er på tide å lete i det store arkivet på YouTube og finne frem noen nye bortgjemte perler. Helgens leverandør er Bruce Springsteeen som har veldig mange videoklipp der. Han har naturligvis en uendelighet av egne sanger, men han og bandet er likevel også veldig glade i å spille coverlåter. Ofte låter de som ikke tilhører det faste programmet, men som bare er spilt en eller kanskje noen få ganger. Som denne, der Springsteen hyller David Bowie, først med en liten tale, og så ved å spille "Rebel, Rebel" i Pittsburg i 2016:

onsdag 23. september 2020

De kuleste robotene i energibransjen

Det er faktisk Equinor som har laget temaside på nettsidene sine om de kuleste robotene i energibransjen. De viser frem eksempler på avansert teknologi de bruker som definitivt bidrar til å fjerne forestillingen om at energibransjen er gammeldags og lavteknologisk. På nettsidene kan man se video med og lese om slangeroboten Eelume, mini-undervannsdronen BlueEye og den smarte undervannsfarkosten Hugin, alle eksempler på hvordan det å ligge helt i forkant når det gjelder digitalisering og det å utvikle fremtidens havnæringer henger sammen.

De viser også frem dronen SeekOps som kan "lukte" seg frem til metanlekkasjer og BIKE, en inspeksjonsrobot som kommer seg inn i de trangeste rør for å gjøre inspeksjoner. En elektrisk ladestasjon som fungerer under vann har de også med. Begrunnelsen for å ta i bruk slike teknologier er selvfølgelig økonomisk, man kan spare mye penger på å automatisere inspeksjoner, vedlikehold, bytte av komponenter og rett og slett komme til der det er vanskelig for mennesker å være. Mye raskere er det også.

Men det har minst like mye med helse og sikkerhet å gjøre. Roboter og ubemannede farkoster kan overta oppgaver som det er knyttet sikkerhetsrisiko eller helserisiko til. Her er en video med slangeroboten Eelume i aksjon, en undervannsrobot som faktisk kan bo nede på havbunnen i stedet for å bli senket ned og hevet igjen hver gang de skal brukes:

 

Og her er en video fra Kongsberggruppen som viser hva undervannsfarkosten Hugin kan spare av tid og ressurser når den inspiserer rørledninger under vann:

tirsdag 22. september 2020

Digitale tjenester i praksis (2): Nytt folkeregister

Norge har fått et nytt folkeregister. Skatteetaten startet jobben i 2016 og på tirsdag markerte Jan Tore Sanner den offisielle åpningen av et nytt og moderne register som har mange fordeler sammenlignet med det gamle. 

Registrering av opplysninger vil bli raskere og mer automatisert, det blir lettere å dele med andre statlige og kommunale virksomheter slik at de kan levere bedre offentlige tjenester og det blir mulig for oss innbyggere å se hva som er registrert om oss. På digi.no kan vi lese at:

"Tirsdag åpnet finansminister Jan Tore Sanner (H) Skatteetatens nye Folkeregister. Systemet har kostet rundt 600 millioner kroner å utvikle, og baserer seg på mikrotjenester og konteinere. – Folkeregisteret er nøkkelen til deltakelse i det norske samfunn, og det nye registeret skal gjøre det lettere å dele opplysninger med det offentlige. I lang tid har vi hatt en stor visjon med digitaliseringen om å bare registrere opplysninger en gang, og med det nye folkeregistret blir dette virkelighet."

Når jeg nevner Folkeregisteret som et eksempel på digitale tjenester i praksis er det ikke fordi de fleste av oss har et nært forhold til Folkeregisteret i det daglige, men fordi dataene som ligger der er en forutsetning for at svært mange andre tjenester i stat og kommune kan digitaliseres. Noe av poenget med oppdateringen er at det blir lettere for andre offentlige etater å selv hente ut oppdatert og korrekt informasjon raskt. Det skal også bli slik at vi snart kan logge inn på skatteetatens nettsider og sjekke hvilken informasjon om oss som ligger i Folkeregisteret. Det er ikke mulig i dag.

Skatteetatens nettsider skriver litt mer om hvilken informasjon som ligger i Folkeregisteret og hvor mange endringer som gjøres hvert år:

"10,6 millioner mennesker er registrert i Folkeregisteret. Tallet inkluderer både levende og døde, og mennesker med midlertidig tilknytning til Norge. Opplysningene om deg gir deg tilgang til alle offentlige ytelser og tjenester du har krav på. Opplysningene deles med og brukes av over 2.000 virksomheter. 

Årlig er det cirka to millioner meldinger om opplysninger som skal endres i registeret. Dette inkluderer cirka: 500.000 flyttemeldinger, 54.000 fødsler, 50.000 navneregistreringer på nyfødte og 49.000 andre navneendringer, 22.500 vigsler, 10.000 skilsmisser og 40.000 dødsfall

Flere tjenester er forenklet og har gått fra manuell til automatisk behandling. Det gjelder blant annet: 
Tildeling av fødselsnummer, tildeling av d-nummer, førstegangs navnevalg, navneendring, flyttemelding, søknad om prøvingsattest for å inngå ekteskap og melding om dødsfall."

mandag 21. september 2020

Nasjonalt ressurssenter for deling av data

Mandag passerte vi en ny viktig milepæl i arbeidet med å legge til rette for økt deling, gjenbruk og verdiskaping med utgangspunkt i offentlige data. Da ble et nytt nasjonalt ressurssenter for deling av data offisielt åpnet av digitaliseringsministeren og direktøren for Digitaliseringsdirektoratet,  som er vertskap for det nye senteret.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver om åpningen av ressurssenteret her. Og de har fått sin egen plass på Digitaliseringsdirektoratets nettsider her, der det både forklares hva senteret skal jobbe med, hvem som jobber der og hva de kan hjelpe andre virksomheter i både offentlig og privat sektor med. Der kan man også lese dette om bakgrunnen for at det nye senteret er opprettet:

"I digitaliseringsstrategien Én digital offentlig sektor (2019-2025) vart det slått fast at regjeringa ville etablere eit nasjonalt ressurssenter for deling av data, med spisskompetanse på samanhengen mellom juss, teknologi, forretnings- og forvaltningsprosessar. Senteret skal vere eit læremiljø og ein kompetansebank for heile offentleg sektor. Ressurssenteret skal for ein stor del drive ut frå kva behov brukarane har og melder frå om, og basere seg på innspela senteret får frå offentlege og private verksemder."

Vi opplever en enorm økning i interessen for å bruke data til skape bedre og mer sammenhengende tjenester, til å forenkle og effektivisere arbeidsprosesser eller til å lage nye og innovative løsninger, for eksempel med bruk av kunstig intelligens for å få enda mer verdi ut av dataene. For store virksomheter kan det være naturlig å rekruttere egne folk som er spesialister på både det teknologiske, det juridiske og det forretningsmessige, mens det for små virksomheter, i både offentlig og privat sektor, er behov for å finne noen med kompetanse man kan få gode råd fra. Og for en del av disse vil forhåpentligvis det nye nasjonale ressurssenteret for deling av data være akkurat det man har behov for.

søndag 20. september 2020

Super Mario 35 år

En av vår tids største og viktigste superhelter feirer 35 år i år. Super Mario er an av de første og største stjernene i konsollspilluniverset og har i all hovedsak hatt sitt virke på Nintendos ulike bærbare og TV-tilkoblede konsoller. Når Nintendo markerer 35 år akkurat nå er det fordi det aller første "Mario-spillet" ble lansert i 1985. Det het Super Mario Bros. og kom på plattformen Nintendo Entertainment System (NES).

Spillet introduserte det opprinnelige Super Mario-konseptet, et 2D univers der Mario går og går mot høyre på skjermen, og møter hindringer, fiender og belønninger på veien. Noen ganger er det rør eller hemmelige ganger han må igjennom, eller noen plattformer eller skyer i høyden. Og til slutt, lengst til høyre på hver "level" er det en stor motstander som må bekjempes, og deretter en flaggstang som er målet.

Men nå når Super Mario nå fyller 35 er det også en annen variant av disse spillene som trekkes frem igjen, og gis ut i nye utgaver til dagens Nintento Switch. Det er spill der Super Mario er i en 3D-verden og kan bevege seg fritt i alle mulige retninger og på de merkeligste steder. Disse spillene er noe av det morsomste og mest innovative som noen gang er langet innen konsollspill. 

Det er Super Mario 64, det aller første 3D-Mariospillet som kom til Nintendo 64 i 1996, Super Mario Sunshine som kom til Nintendo Game Cube i 2002 og Super Mario Galaxy som kom til Nintendo Wii i 2007. 


En liten fotnote om dette med at Mario i år feirer 35 år. De som var tilstede på den tiden vil sikkert huske at selv om Super Mario ble lansert som eget spill for første gang i 1985, fantes figuren Mario også i et arkadespill (det vil si en spillmaskin som fantes i spillehaller) som het Donkey Kong og som kom i 1981. Det må ha vært et at de vanskeligste spillene som noen gang er laget og har av den grunn naturligvis fått legendarisk status. 

Donkey Kong kom ut på NES-plattformen i 1983, to år for Super Mario Bros. I spillet skal Mario, som ofte ellers redde prinsessen, mens Donkey Kong er skurken som kaster brennende tønner i hode på Mario, som også må forsere andre fiender og hindringer. I dette spillet gitt ikke Mario fra venstre mot høyre, men nedenfra og opp, ved å hoppe på plattformer og klatre i stiger. En måte å prøve dette spillet på nytt i dag er å skaffe seg retro-versjonen av NES-konsollen som kom for noen få år siden, med 30 forhåndsinstallerte spill. 

fredag 18. september 2020

Bob Woodward hos Stephen Colbert

 Den siste uken har mediebildet i USA handlet mye om Bob Woodwards nye bok "Rage" og de 19 intervjuene han gjorde med Donald Trump. Over telefonen og at uten noen fra kommunkasjonsavdelingen fulgte med eller grep inn. Flere av disse intervjuene var det Donald Trump som tok initiativet til. Hvordan er det i det hele tatt mulig? Vel, det er temaet for denne samtalen med Bob Woodward på Stephen Colberts TV-show:

torsdag 17. september 2020

Elektroniske fakturaer tar over

 Norge er blant de mest digitaliserte landene i verden, men også her er det slik at tempoet kan være litt ulikt i ulike deler av samfunnet. Og i næringslivet er det forskjeller mellom bransjer og mellom store og små bedrifter. Statistisk Sentralbyrå måler derfor årlig digitaliseringsgraden i næringslivet. En ny slik undersøkelse av IKT-bruk i næringslivet er nettopp gjennomført.

Når denne undersøkelsen presenteres på nettsidene pleier SSB gjerne å trekke frem noen temaer det er spesielt interessant å se på utviklingen, gjerne fordi det har skjedd store endringer. Et slikt område er bruk av elektroniske fakturaer i stedet for papirfakturaer når det gjennomføres transaksjoner mellom virksomheter, og spesielt den varianten av e-fakturaer som er et et format som egner seg for automatisert behandling og ikke må behandles manuelt.

SSB mener at det har skjedd betydelige endringer på dette området den siste tiden og sammenligner tallene for 2019 med situasjonen for to år siden. De skriver at:

"Elektroniske fakturaer er i ferd med å ta over for papirfakturaer hos norske foretak. I motsetning til 2017, var det flere som sendte elektroniske fakturaer enn papirfakturaer i 2019. Stadig flere norske foretak med minst ti sysselsatte benyttet fakturaer i elektronisk format for fakturering. Nye tall fra undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet viser at 65 prosent av foretakene sendte e-fakturaer, og 81 prosent av foretakene sendte elektroniske fakturaer som ikke egner seg til automatisert behandling i 2019 (...) Mens fakturering av elektroniske fakturaer økte, var det færre som benyttet fakturaer i papirformat. 61 prosent av foretakene sendte papirfakturaer i 2019, og dette var en stor nedgang på 18 prosent fra 2017."

SSBs tall viser at det er god vekst i bruke en elektroniske fakturaer i stort sett alle bransjer, med sterkest vekst i byggenæringen og i bilbransjen. De skriver:

"Nesten alle næringer økte fakturering av elektroniske fakturaer fra 2017. Næringsgruppene bygge- og anleggsvirksomhet, og handel med og reparasjon av motorvogner hadde størst oppgang i bruk av elektroniske fakturaer. Om lag sju av ti foretak i begge næringsgruppene sendte e-fakturaer i 2019, og dette var en stor økning på henholdsvis 26 og 24 prosent fra 2017. Disse to næringsgruppene var også blant de største brukerne av elektroniske fakturaer som ikke egner seg til automatisert behandling. 85 prosent av foretakene i næringsgruppene bygge- og anleggsvirksomhet og 91 prosent av foretakene i næringsgruppene handel med og reparasjon av motorvogner sendte denne typen elektroniske fakturaer."

Et det så slik at vi har grunn til å være fornøyd med det nivået på digitaliseringen vi nå ser? Selv om endringene skjer raskt, og det går rett vei i stort sett alle bransjer, viser tallene at det fortsatt er mye som ikke er automatisert. Vi kan ta overnattings- og serveringsbransjen som eksempel. Går vi inn i SSBs statistikkbank ser vi at 58 prosent av bedriftene i denne bransjen sendte e-fakturaer som er egnet for automatisert behandling, opp fra 47 prosent i 2017. Men 74 prosent sendte e-fakturaer som ikke er egnet for automatisert behandling (det vil si at de gjerne kommer i eposter eller pdf-dokumenter), opp fra 60 prosent fra to år siden. 

Og summen av dette betyr færre papirfakturaer. I 2019 benyttet 70 prosent av bedriftene i overnattings- og serveringbransjen papir. I 2019 var vi nede i 38 prosent. Det er en veldig stor nedgang, men det er fortatt et ganske høyt tall. Og når mye av overgangen fra papir går til e-fakturaer som ikke er egnet til automatisert behandling, vet vi at det er mulig å effektivisere enda mer.

onsdag 16. september 2020

Ny OECD-analyse om effekter av koronakrisen

Koronakrisen gjør det ekstremt vanskelig å lage gode økonomiske prognoser om verdiskaping, handel, produksjon og forbruk. Bare de å se noen måneder fremover tid har vist seg å være vanskelig, både fordi smittesituasjonen endres, men også fordi markedenes evne til å være fleksible og omstille når det trengs, har vært vanskelig å forutse.

Derfor heter også OECDs ferske økonomiske analyse "Coronavirus: Living with uncertainty".  Der understrekes nettopp denne usikkerheten:

 "The economic outlook remains exceptionally uncertain, with the COVID-19 pandemic continuing to exert a substantial toll on economies and societies. Global output in the second quarter of 2020 was over 10% lower than at the end of 2019, an unprecedented sudden shock in modern times. The extent and timing of the pandemic shock differed across the major economies, but all experienced a sharp contraction in activity as necessary containment measures were implemented. Global trade collapsed, declining by over 15% in the first half of 2020, and labour markets were severely disrupted by reductions in working hours, job losses and the enforced shutdown of businesses. Without the prompt and effective policy support introduced in all economies to cushion the impact of the shock on household incomes and companies, the contraction in output and employment would have been substantially larger.

Output declines of over 20% occurred in some European economies and India, where containment measures were particularly restrictive (Figure 1). Economies relatively dependent on tourism, and other service sector activities requiring social interactions, were also strongly affected. In contrast, a sharper-than-expected recovery took place in China, with activity returning quickly to pre-pandemic levels by the end of the second quarter, fuelled by strong infrastructure investment."

Rapporten slår fast at forbruket i husholdningene har hatt et kraftig oppsving etter den kraftige nedturen i vår, men denne oppgangen er svært ujevnt fordelt. Noen bransjer opplever en høyere etterspørsel enn de hadde før krisen, mens andre ikke er i nærheten av å se slike nivåer. OECD skriver:

"A recovery is now under way following the easing of strict confinement measures and the re-opening of businesses, but uncertainty remains high and confidence is still fragile. Amongst the countries with monthly economy-wide estimates of economic activity, a little over one-half of the decline in output between January and April had been restored by July, but with marked differences across countries and sectors. The pick-up in demand, particularly in China, has helped commodity prices to strengthen and improve risk appetite in financial markets. 

Some categories of spending have bounced back relatively quickly, particularly household spending on many durable goods, including cars, where pent-up demand accumulated whilst strict confinement measures were in force. Temporary fiscal incentives have also boosted demand in some countries. Household spending on services, especially ones requiring high levels of social interaction or international travel, has remained more subdued, reflecting changes in consumer behaviour and continued public health restrictions. In the United States and Japan, two countries with monthly estimates of aggregate consumers’ expenditure, total spending remains between 4 and 5 per cent below the immediate pre-pandemic level."

tirsdag 15. september 2020

Mer gods på skip og jernbane

Statistisk Sentralbyrå kan fortelle at i 2019 gikk den samlede godstransporten litt ned. Mer ble fraktet på jernbane og på sjøen. SSB skriver:

"Den samlede godstransporten innenlands sank med 1,5 prosent fra 2018 til 2019. Samtidig ble en større del av godset fraktet på skinner eller langs kysten. Fastlandstransporten av gods innenlands gikk ned med 5 millioner tonn fra 2018 til 2019, viser statistikken Innenlandsk transport. Nedgangen skyldes i all hovedsak reduserte godsmengder transportert på lastebil, mens antall tonn gods fraktet med skip og jernbane økte med henholdsvis 6 og 9 prosent."

Når vi ser på disse tallene for godstransport kan det være lurt å sammenligne litt med persontransport. Personer transporteres også på vei, på skinner, på sjøen eller i luften, men forholdet mellom disses transportformene er veldig forskjellig. 

Dersom vi måler persontransporten i Norge i antall passasjerkilometer i året, finner vi at transport med personbil dominerer stort. Av omkring 85 mill kjørte passasjerkilometer totalt stod personbilen for 64 millioner, busser for 4,6 millioner, innenlandsfly for 4,2 millioner, tog for 3,7 millioner, båt for 1,1 millioner og t-bane og trikk for 1 million. 

Sammensetningen av godstransporten ser helt annerledes ut. Også her er veitransporten viktig, men ikke på langt nær så dominerende som når det gjelder persontransport. Målt i tonnkilometer er veitransportens andel litt under 50 prosent, mens sjøtransporten stod for 46 prosent av den innenlandske godstransporten, og er på vei opp. SSB skriver:

"Målt i tonnkilometer sto veitransporten for noe under 49 prosent av godstransportarbeidet innenlands i 2019, mens sjøtransporten sto for i overkant av 46 prosent. Jernbanetransporten hadde en andel på noe over 5 prosent av godstransporten innenlands i fjor. Lufttransportens andel er svært liten i denne sammenhengen."

mandag 14. september 2020

Hvordan utdanning er rammet av covid-19

Koronakrisen har gått hardt ut over muligheten til å gjennomføre grunnutdanning, yrkesopplæring og høyere utdanning verden over. En ny rapport fra OECD, "The Impact of Covid-19 on Education" ser på effektene i de 46 landene som deltar i OECDs utdanningssamarbeid

Alle de 46 landene som deltar i OECDs utdanningssamarbeid "Education at a Glance" har hatt en eller variant av stengte skoler, 41 land med nasjonalt vedtatt nedstenging og 5 land, blant annet Sverige og USA, har gjennomført tiltak på regionalt eller lokalt nivå. Perioden med stengte skoler har vært på mellom 7 og 18 uker. Det har gjerne også vært slik at land har differensiert mellom ulike aldersgrupper, gjerne med kortest opphold for de yngste.

Felles for alle land er at de har vært opptatt av å holde utdanningen i gang selv selv om skolene har vært fysisk stengt. Primært via digitale kanaler, men det har vært ulike modeller og noen land har TV-kanaler blitt brukt til undervisningsinnhold til barneskoleelever. OECD-rapporten ser blant annet på hvor godt forberedt skolene har vært på å konvertere til heldigital utdanning og viser at det var ganske store forskjeller på hvor mye digitale læringsplattformer og digitale læremidler allerede i bruk og på hva slags tilbud lærerne har fått år det gjelder digital undervisning.

Hovedinntrykket i rapporten er at dette i mange land har gått svært bra, nettopp fordi det ikke var helt nytt å bruke digitale verktøy i skolen. Men for noen har koronakrisen hatt en mye direkte negativ effekt. Rapporten trekker frem to slike grupper. Den ene er utenlandsstudenter og lærestedene som lever av å tilby utdanning til studenter fra andre land. Seks prosent av studentene i høyere utdanning i OECD-områder studerer utenfor eget land. På doktorgradsnivå er det hele 22 prosent. Selv om mange har hatt tilbud om online-undervisning som en del av produkttilbudet sitt i lang tid, har aktivitet på campus vært hovedmodellen. Spørsmålet er om koronasituasjonen vil medføre mer langsiktige endringer i virksomhetsmodellene.

Den andre gruppen som er hardere rammet er yrkesfagstudenter i mange land og da særlig i landene som har en modell der viktige deler av utdanningen gjennomføres helt eller delvis som praksis i en bedrift eller offentlig virksomhet. I mange land har det vært en langt mer omfattende nedstengning av fabrikker, byggeplasser og butikker enn det har vært i Norge, og det har også gått ut over elever og studenter i yrkesopplæring.

Det kommer helt sikkert til å komme mer forskning og flere rapporter om effektene pandemien har hatt på utdanning. Jeg tror det kan være ganske mye nyttig kunnskap å hente ut av dette, ikke minst når det gjelder å hente ut eksempler på hva som har fungert godt og hvordan vi kan bruke digitale læremidler, forelesninger og samhandlingsverktøy på en enda bedre måte også i en mer normal situasjon.

lørdag 12. september 2020

Of Monsters and Men: Visitors

Det islandske bandet "Of Monsters and Men" har sluppet en ny singel, "Visitors". Det ryktes at det også kommer et nytt album tidlig neste år, noe som er en god nyhet. Singelen er fin, men om vi trenger enda et helt album med elektronisk popmusikk er jeg litt mer i tvil om. Da var jo ganske kule i starten med sin mer "hey-ho-", eller indie-folk-pregede rock. Kanskje en blanding kan bli bra. Her er i hvert fall singelen:

fredag 11. september 2020

Quarantunes (40): Sprawl II

 Arkade Fire skulle vært på turne og feirer i disse dager tiårsjublileum for dobbeltalbumet The Suburbs som kom ut i 2010. Men i stedet for konserter har det i år blitt mye mer tid til å arbeide med et nytt album. Og litt tid til å lage egne bakgårdskonserter med noen fantastiske versjoner av gamle sanger. Her er en av sangene fra The Suburbs i live koronaversjon i bakgården med Win Butler og Régine Chassagne: "Sprawl II":

onsdag 9. september 2020

Forrige gang valgresultatet i USA ikke ble akseptert

Det er grunn til å være litt bekymret for hva som skjer etter USAs valgdag denne gangen, særlig dersom opptellingen viser et veldig jevnt resultat. Den sittende presidenten har også sagt klart og tydelig at den eneste måten han kan tape valget er dersom det jar vært juks. Noe som får det til å høres ut som han ikke har tenkt å gå av, uansett resultat.

Men er det noen historiske paralleller? Har det skjedd før i USAs historie? Mange vil sikkert tenke på det jevne valget i 2000 da det ble klart at resultatet i Florida ville avgjøre valget og verken George Bush eller Al Gore ville akseptere at den andre kanditaten hadde vunnet valget der. Det sørget for at valgresultatet i Florida til slutt ble avgjort i høyesterett 11. desember, over en måned etter selve valgdagen.

Det var en dramatisk periode, men stemningen var likevel slik at alle regnet med at det ville komme en avklaring, og at man deretter ville gå videre sammen, på tvers av partigrenser. Faren for at valgresultatet ville forbli uavklart og at man ville ende opp med to konkurrerende presidenter, var ikke spesielt stor. Det er for mye å være enige om, noe Al Gore også erkjente da han erklærte nederlaget:

"President-elect Bush inherits a nation whose citizens will be ready to assist him in the conduct of his large responsibilities. I, personally, will be at his disposal, and I call on all Americans — I particularly urge all who stood with us — to unite behind our next president. This is America. Just as we fight hard when the stakes are high, we close ranks and come together when the contest is done."

Det er vanskelig å se for seg at noen av årets kandidater vil holde akkurat den talen. Det er langt mer polarisert nå. Og skal man finne en historisk parallell i USA, og det er jo alltid interessant å prøve det, må man helt tilbake til valget i 1876 for å finne ut hva som kan skje når det er stor uenighet om hva valgresultatet faktisk er. Det er New York Magazine som har minnet om dette veldig spesielle valget i artikkelen "The Last Time a Contested Presidential Election Nearly Tore the Country Apart"

Da USA hadde presidentvalg i 1876 var det økonomiske nedgangstider, landet var fortsatt sterkt splittet etter borgerkrigen og det var uenighet om veien videre for sørstatene som hadde tapt. Føderale tropper var der for å ivareta sikkerhet og borgerrettigheter, og garantere at at alle fikke stemme ved valg, også tidligere slaver. Republikaneren og generalen Ulysses Grant hadde styrt USA i åtte år, men opplevde et katastrofalt mellomvalg i 1874 der demokratene vant kontroll over kongressen. Den gang var det demokratene som hadde hvite sørstatsvelgere som sine kjernevelgere.

Grant valgte å ikke søke en tredje presidentperiode selv om det var mulig dengang. Republikanerne valgte Rutherford Hayes, guvernør i Ohio, som sin kandidat, mens demokratene nominerte Samuel Tilden fra New York. Valgdeltagelsen ved presidentvalget var på hele 82 prosent, og har aldri senere vært så høy. Da resultatet skulle være klart viste det seg at resultatet var omstridt i Florida, Lousiana og South Carolina, mens det i Oregon ble strid om sammensetningen av valgmannsdelegasjonen. Og Tilden manglet bare en valgmann på å oppnå flertall i valgmannskollegiet.

Floken, som virket uløselig, ble først forsøkt løst gjennom en slags partssammensatt kommisjon og deretter gjennom hemmelige møter mellom partene. Fordi republikanerne fikk overtaket i kommisjonen, mens kongressen som måtte godkjenne utfallet av valget hadde demokratisk flertall og drev med en svært langvarig fillibuster, så det ikke ut som det ville bli noen avklaring. Da innsettelsesseremonien 3. mars nærmet seg, fire måneder etter valget og uten noen avklaring, ble det forhandlet frem et omstridt kompromiss som løste floken. Rutherford Hayes ble USAs president, men sørstatene skulle få større friheter. I artikkelen i NY Magazine kan vi lese:

"After months of stalemate and rising tensions over the contested Election of 1876, emissaries from the Hayes-Tilden camps privately met several times at the Wormley Hotel and negotiated a settlement…arguably one of the most important in our Nation’s history which remains shrouded in denials to the present. The “secret deal” was formulated only days before the end of the Grant Administration under threat of filibuster and violence on Monday evening, February 26, 1877, (...) The Wormley Agreement paved the way for the end of the Reconstruction Era, providing assurances for the early withdrawal of remaining Federal troops in three southern states (Louisiana, South Carolina and Florida) and the right of these states to “control their own affairs.”

tirsdag 8. september 2020

Store utslag på meningsmålingene

Det er interessant å følge med på de store endringene på meningsmålingene for tiden. Det kan virke som det å sitte med ansvaret for å styre landet akkurat nå, med både en krevende smittesituasjon og en historisk nedtur i økonomien, ikke har skadet regjeringen eller Høyre. Tvert imot er det nå historisk høye nivåer på oppslutningen.

Men så er det jo på mange måter dette politikk må handler om. Hvem folk har mest tillit til når det virkelig gjelder og det betyr noe hvem som har ansvaret. Og om de som står i fremste rekke hver dag og forklarer ulike hvorfor ulike tiltak blir gjennomført og hvorfor det er nødvendig med inngripende tiltak som begrenser folks handlefrihet for at vi skal løse problemene og komme videre.

Det har vært store utslag i de nasjonale meningsmålingene, men kanskje enda større utslag i noen av de lokale. På pollofpolls.no finner man det som er av målinger. Her finner man blant annet en helt fersk måling fra slutten av august som er gjort i Hordaland stortingsvalgkrets, der Høyre nå har 35 prosent oppslutning mot 30,4 prosent ved stortingsvalget i 2017. Arbeiderpartiet hadde har 21,8 prosent, et prosentpoeng under valgresultatet, mens FrP som hadde 15,1 prosent ved valget har 9,2 prosent nå.

Men en måling med enda kraftigere utslag er nettopp offentliggjort i Drammens tidende for Buskerud valgkrets. Og her ble det også gjort en måling i februar, rett før koronautbruddet, så det er mulig å sammenligne. Høyre lå på et veldig lavt nivå i februar på bare 18,2  prosent, mot 26,9 prosent ved valget. Nå i september er oppslutningen økt til 32,2 prosent. Arbeiderpartiet hadde 28,3 prosent ved forrige valg, fikk 25,9 prosent på målingen i februar og har 21,7 prosent nå. Mens FrP som hadde et sterkt valgresultat på 17,3 prosent i Buskerud hadde økt til 19,7 prosent i februar i år, men har falt til 7,1 prosent nå i september.

Når vi forhåpentligvis får tilgang til en vaksine og kommer oss videre fra denne koronakrisen vil det sikkert skje en viss normalisering på meningsmålingene også. Men man kan heller ikke se bort fra at noe av denne politiske "koronaeffekten" varer en stund. Det blir spennende å følge meningsmålingene i tiden som kommer.

søndag 6. september 2020

Dan Jones: The Plantagenets

Hvis man liker lange historiebøker som maler med bred pensel og dekker en lengre historisk epoke, og også er godt skrevet, kan jeg anbefale Dan Jones "The Plantagenets", med undertittelen "The Kings Who Made England"  Undertittelen kunne for så vidt også vært "From the White Ship to the Black Prince", for den handler om et dynasti og om åtte ulike konger som regjerte England sammenhengende i nesten 250 år, fra 1154 til 1399.

Blant disse kongene er noen av de mest kjente nasjonsbyggerne, som Henry II, Richard I, Edward I og Edward III, men også noen som ble berømt for alt de ikke lyktes med, som John, Henry III, Edward II, og sistemann i rekken, Richard II. Felles for alle var at de hadde sans for både selve utøvelsen av kongemakt men også kongelig luksus og symbolikk. Noen var også formidable krigerkonger i en tid der kongene selv ledet sine tropper i kamp. Og alle hadde sine opp- og nedturer underveis. Men tross flere fellestrekk var balansen mellom egeninteresse og hensyn til fellesinteresser litt ulikt fordelt i familien, noe som er et gjennomgangstema som forklarer hvorfor det gikk så galt for noen.

Boken er på i alt 600 sider i papirversjon. Den begynner med fortellingen om engelsk histories viktigste drukningsulykke i 1120. Da dør tronarvingen William fra det normanniske kongehuset som hadde regjert siden invasjonen i 1066, Han og store deler av den unge engelske eliten var på fest i Frankrike og gikk ned med The White Ship som skulle frakte dem hjem. Og uten noen mannlig tronarving ble det en lang borgerkrig som endte med at en adelsfamilie fra Anjou i Frankrike overtok den engelske tronen i 1154. 

Boken avslutter også med en arvefølgekonflikt som avslutter hovedlinjen i dynastiet og som kommer når tronarvingen og krigshelten "The Black Prince" dør av sykdom før sin far Edward III. Hans sønn Richard II er bare et barn når han overtar, har en personlighet som var dominert av noen av denne familiens mer paranoide og autoritære trekk, og det hele endte med at han blir avsatt i 1399, og deretter sannsynligvis drept for å hindre at han skulle bli et samlingssymbol for opposisjon til det nye regimet.

Hva skjer så i løpet av disse 250 årene? Ganske mye viktig, skulle det vise seg. Her er fortellingen om hvorfor Thomas Becket ble myrdet i Cantebury Cathedral, hvorfor Magna Carta (og flere andre traktater) ble skrevet for å avklare forholdet mellom kongen og adelen, hvordan det engelske parlamentet ble til og om da Richard I (senere kjent som "løvehjerte") deltok i korstog i Midt Østen som datidens kanskje mektigste konge. Det er også interessant hvordan disse kongene fant sine forbilder og symboler tilbake i historien. De mer åndelig orienterte valgte Edward the Confessor, men i denne perioden oppstod det også en dyrking av kong Arthur, som ble stjålet fra waliserne, og etter hvert Saint George, en militær skytshelgen fra romerriket.

Sentrale i historien var også noen svært sterke kvinner som ikke bare deltok i styringen av landet, men også var sentrale i noen avgjørende dynastiske konflikter, blant annet Mathilda, datter av Henry I og enke etter en tysk-romersk keiser, som var med på å grunnlegge dette dynastiet. Og dronning Eleanor av Aqutaine som ble gift med Henry II, men en periode også var alliert med sine sønner Richard og John i et forsøk på å avsette kongen.

I boken får vi også  historien om hvordan tronarvingen Edward II fikk den helt nye tittelen "Prince of Wales" av sin far. Wales ble en del av det engelske kongeriket under Edward I, som brukte enorme ressurser på borger som fortsatt ruver i landskapet, blant annet i Conwy, Beaumaris, Caernarfon og Harlech. Mot slutten av Plantagenet-perioden brøt svartedauden ut, noe som også påvirket forholdet mellom styrende og styrte fordi arbeidskraft ble knappere - og dyrere, Og 100-årskrigen mot Frankrike begynte, blant annet med store engelske seire ved Poiters og Crecy som innledet en ny militærhistorisk epoke, men likevel ikke førte til noen forening av England og Frankrike under samme dynasti.

Men den aller viktigste tråden i fortellingen er hvordan England ble England. Ikke Storbritannia eller UK. For selv om Skottland og Irland spiller en viktig rolle i historien, og også tidvis ble invadert, var de ikke del av kongedømmet før mye senere. Forholdet til Frankrike var det mest sentrale. Dynastiet kom derfra, hadde landområder der og ambisjoner om å erobre tilbake enda mer. Både konge og adel i England snakket fransk til daglig til langt ut på 1300-tallet og ikke engelsk som ble brukt av folk flest. Men gradvis ble også kongehuset engelsk.

lørdag 5. september 2020

Bortgjemte musikalske perler (114)

 Forrige søndag oppsporet jeg en video fra 1975 der David Bowie var med på "The Cher Show" i 1975 og sang "Young Americans", og flere andre sanger i en medley sammen med Cher. Men det finnes flere klipp med David Bowie på The Cher Show fra denne tiden. Her er et der han synger "Fame":

fredag 4. september 2020

Quarantunes (39): This is the Life

 Det er flere artister som har brukt livet i koronatiden, uten store konserter og med massevis av ledig tid hjemme, til å gi ut litt musikk på YouTube. Jeg har vært innom Green Days Billie Joe Armstrong flere ganger. Men også skotske Amy Macdonald har spilt inn flere små musikkvideoer hjemmefra og lagt dem ut. 

Og blant disse er naturligvis også hennes signaturmelodi og største hit "This is the Life" som hun skrev da hun var 16 år gammel, men kom ut som singel i 2007 da hun var 20. Den gikk til toppen av hitlistene i mange land og var topp 10 i stort sett hele Europa. I Norge fikk den en 10. pass på VG-listen i 2007, men fordi Hafslund brukte den i en reklamefilm i 2011 kom den tilbake på listen og gikk helt til topps.

torsdag 3. september 2020

Koronakrisens geografi (5)

Nå er det gått en og en halv måned siden forrige oppdatering om den globale spredningen av koronaviruset. Hovedgrunnen er at det ikke har skjedd så store endringer. De trendene vi så sent på våren og i sommer har fortsatt og satt seg.

Antall smittede og antall døde har selvfølgelig økt kraftig. Heldigvis ikke eksponentielt, men det har heller ikke vært noen nedadgående trend. Derfor har det totale antallet registrerte smittede gått opp fra 13,7 millioner 15. juni til 26,2 millioner smittede 2. september. En dobling siden midt i juli. 

Antall døde har økt fra 586 000 midt i juli til 870 000 nå. Og dette er nok et av lyspunktene i utviklingen de siste ukene. Det et mindre vekst i antall døde inn i antall smittede. Dødeligheten ser ut til å ha gått ned, og er lavere i de landene som er hardest rammet nå enn de landene som var hardest rammet i mars og april i år. Det samme ser vi på antall dødsfall i delstatene i USA som andel av antall smittede, som er lavere i California, Florida og Texas enn det er var i New York, New Jersey og Massachusetts. En viktig årsak er nok at vi vet mer om viruset og smittespredningen i dag og mange land og byer har langt bedre tiltak for å hindre smittespredning i eldreomsorgen enn de hadde i vår.

Når det gjelder den globale listen over land som har flest smittetilfeller ser vi at de fire landene som var øverst på listen i juli, USA, Brasil, India og Russland, rykker fra resten av verden. USA har gått fra 3,6 til 6,3 millioner smittede, Brasil fra 2 millioner til 4 millioner, men aller kraftigst vekst er det i India som har gått fra litt under en million til 3,8 millioner smittede de siste seks ukene. Men India er stort land, så målt i forhold til innbyggertall er de fortsatt bare på omkring en tidel av USAs nivå både når det gjelder smittede og døde.

Det som også er ganske påfallende ved denne listen er hvor tungt representert det amerikanske kontinentet er. Blant de 11 øverste landene er hele 7 amerikanske: USA, Brasil, Peru, Colombia, Mexico, Argentina og Chile. De fire andre landene er India, Russland, Sør Afrika og Spania. Spania er det eneste europeiske landet på denne topp-10 listen nå og er der fordi det har vært en 

Når det gjelder USA er det viktig å merke seg at veksten i smitte fortsetter, men det har vært store endringer i hvor det er flest smittede. Mens New York og New Jersey dominierte nyhetene i vår, sammen med en del andre stater på nordøst-kysten og nord i midtvesten, er det nå California, Texas og Florida som topper listen, foran New York. Hadde California vært et eget land ville det vært nummer 5 på listen over land med flest smittede i verden. Og alle de fire delstatene som er øverst på USA-listen har flere registrerte smittede enn Argentina som ligger øverst på den globale listen.

Hva så med Norge? Vi var ganske høyt på listen i mars, men globaliseringen av covid-19 har gjort at vi falt helt ned til 88. plass på den globale listen med 11 065 registrerte smittetilfeller og 264 døde av Covid-19.

tirsdag 1. september 2020

Kom nyttårsbarnet i kommunen før sankthans?

Den norske befolkningsveksten, som for noen få år siden var ganske høy, blant annet på grunn av stor arbeidsinnvandring fra EU-landene, er nå på det laveste nivået siden 1997. Det skyldes både lavere fødselstall og dermed et lavt fødselsoverskudd, men også at det nå er mer utvandring enn innvandring i statistikken. 

Da det var høy arbeidsinnvandring til Norge gikk folketallet opp i de aller fleste kommunene. Nå når innvandringen er lav blir det langt mer tydelig at forholdet mellom unge og eldre er blitt slik at lavere fødselstall betyr at befolkningen går ned i mange kommuner.

Nå har halvårsstatistikken for befolkningensutviklingen i 2020 kommet fra Statistisk Sentralbyrå og det er mulig å sjekke hvor mange barn som er født i hver eneste kommune i Norge første halvår. Og mens det i noen store kommuner fødes flere barn enn det er dager i året, og det kan til og med være konkurranse om når på natten 1. januar nyttårsbarnet blir født, er det i mange kommuner slik at man må vente i dager og til og med uker på årets nyttårsbarn. 

Som jeg har blogget om tidligere år er det noen ganger slik at når vi er kommet halvveis i året og nettopp har feiret sankthans, kan det være noen kommuner der det fortsatt ikke kommet noe nyttårsbarn. 1 2019 var én kommune der det fortsatt ikke var kommet noe nyttåsbarn til santkhans. Det var i Forsand kommune i Rogaland,. Den kommunen finnes ikke lenger etter at den ble slått sammen med Sandnes fra nyttår. Og i nye Sandnes kommune, en kommune som har god vekst, ble det født 516 barn første halvår. Det er bare bak Oslo med 4748 barnefødsler, Bergen med 1601, Trondheim med 1061, Stavanger med 776, Bærum med 659 og Kristiansand med 576 nye barn første halvår.

Men tross ganske mange kommunesammenslåinger fra nyttår er det fortsatt mange kommuner med lave fødselstall. Ja, SSBs statistikk viser at det i år er enda flere kommer enn det som har vært vanlig de siste årene der det ikke er født barn i løpet av hele første halvår. I tre kommuner ventet de fortsatt på nyttårsbarnet i begynnelsen av juli. Det ble født null barn i Utsira, Gildeskål og Røst, mens det ble født ett barn i Folldal, Ulvik, Solund, Røyrvik, Beiarn, Værøy og Nesseby og to barn i Aremark, Etnedal, Modalen, Fedje, Hyllestad, Hattfjelldal, Træna, Moskenes, Lavangen, Loppa, Hasvik og Måsøy.