lørdag 27. november 2021

Thåström er tilbake

 Han har holdt på siden slutten av 70-tallet, først som vokalist i Ebba Grön (ja, de med "Staten och kapitalet") og Imperiet (ja, de med "Du ska va president") mellom 1983 og 1988. Siden har han vært soloartist og gitt ut en rekke album, men nå går det gjerne noen år mellom hver gang. Derfor er det veldig gledelig at han igjen er ute med et nytt album, "Dom som skiner". 

Der finner vi singelen "Papperstunna Väggar" som også ble fremført på Skavlan nylig, sammen med Titiyo, en annen svensk artistveteran. Fin sang. Og kanskje et uttrykk for at han nå beveger seg vekk fra det relativt tunge industrielle lydbildet som preget de forrige albumene.

torsdag 25. november 2021

Pengeoverføringer fra innvandrere til opprinnelseslandet har økt

En av de mange tingene det har vært grunn til en viss uro for under pandemien er hvordan pengestrømmene fra innvandrere i vesten til familien i landet de kom fra ville påvirkes. Innvandrere i rike land er overrepresentert i noen av de yrkene som har vært hardest rammet av nedstengninger og smitteverntiltak, som servering, overnatting og transport. Noe som kunne tilsi at en viktig pengestrøm til fattige land kunne stoppe opp.

Hvordan har det så gått? Faktisk er det slik, i følge en artikkel i The Economist i dag, at selv om innvandringen er kraftig redusert, og selv om mange ikke har kunnet jobbe, så har pengeoverføringene likevel økt. The Economist skriver:

"In 2021 remittances to low- and middle-income countries are projected to reach $589bn, a 5.5% increase over pre-pandemic levels in 2019, according to the World Bank. More surprisingly, even during the worst of the pandemic in 2020 remittances fell by just 1.7%. This resilience is a welcome contradiction to early predictions that the pandemic would squeeze remittances. Instead, the money has continued to flow. But the World Bank finds that during the pandemic many migrants went to even greater lengths to reduce their own spending or draw on savings in order to send money home."

Hvor viktig er så disse private pengeoverføringene til familiemedlemmer sammenlignet med vestlige bedrifter investeringer i fattige land, eller tradisjonell utviklingshjelp fra stater og organisasjoner, som gjerne får langt mer oppmerksomhet? Som grafen over viser er disse private overføringene større i 2021 enn begge de to andre i 2021. De er bare litt høyere enn utenlandske bedrifters investeringer (som har gått litt ned de siste årene), men de er tre ganger høyere enn den tradisjonelle utviklingshjelpen i verden. Og i noen land, som Libanon og Ghana utgjør de private pengeoverføringene til slektninger mer enn 30 prosent av BNP  i landet, og den klart viktigste inntektskilden.

tirsdag 23. november 2021

Jevnere i tennis-toppen

Det er gøy med store idrettsstjerner som  vinner og vinner og vinner, men for publikumsinteressen over tid er det nok en fordel at den beste ikke er for overlegen. Det øker interessen når det er en sterk rivalisering mellom to eller flere utøvere, der utfallet ikke alltid er gitt på forhånd. Som Senna vs Prost eller Hamilton vs Verstappen i Formel 1. Eller Dæhlie vs Smirnov eller Bjørgen vs Kowalczyk i langrenn.

Også i tennis har det vært både perioder med en suveren ener, men også perioder med intens rivalisering. På 2000-tallet dominerte Roger Federer Stort de første årene. Så var det noen år med en intens rivalisering mellom Federer, Nadal og Novak Djokovic, før sistnevnte rykket fra og en periode kanskje  var tennishistoriens mest overlegne. Veldig imponerende, men litt kjedelig i lengden.

Hvordan er det nå? Det er jo interessant også sett med norske øyne når Casper Ruud fra Snarøya nå er inne i topp 10 på verdensrankingen. Hvor langt er det egentlig opp? Svaret er, i følge The Economist er at det nå er jevner i toppen enn på mange  år. Djokovic fra Serbia er fremdeles øverst på rankingen, men avstanden ned til de andre har krympet. The Economist skriver:

"According to Elo, a system which rates players by their performance and the quality of opponents they face, Mr Djokovic’s rating at the end of 2021 was 2,178 points, his lowest in more than a decade and just 19 points higher than the second-ranked Mr Medvedev. Last year the gap between the pair was 128 points. More tellingly, the gulf between Mr Djokovic and players lower down the ranks is narrowing too. In 2015, after arguably the greatest year in tennis, Mr Djokovic registered an Elo rating of 2,434, which surpassed the peaks of Mr Federer (2,363 in 2006) and Mr Nadal (2,312 in 2013). The gap then between Mr Djokovic and the 20th Elo-ranked player was 515 points, the highest it has been in the past twenty years. In 2021 that gap was down to 274 points, the lowest since 2003, when Mr Federer’s era of dominance was just beginning."

Det siste er jo gode nyheter for alle som heier på Casper Ruud også. De beste er fryktelig gode spillere, men avstanden opp er mindre avskrekkende enn på lenge.

mandag 22. november 2021

Pilene fortsetter å peke oppover for Norge

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at pilene fortsatte på peke oppover  i årets tredje kvartal, til tross for økende smittetall i september. Arbeidsledigheten fortsatte å gå ned, sysselsettingen gikk opp, konsumet økte og BNP gikk opp og passerte nivået før pandemien.

Det kan jo også være relevant å minne om at selv om tallene kommer nå som vi har fått en ny regjering, var det i tredje kvartal fortsatt en Erna Solberg-ledet regjering som styrte landet (den gitt av 14. oktober). Og det vil jo en stund fremover også være slik at det er resultatene av den forrige regjeringens politikk. både på godt og vondt, vi ser effektene av. Et nytt statsbudsjett vil ikke gjelde før fra januar, og vi vet fortsatt ikke hvordan det vil bli.

Hvordan gikk det så på slutten av Solberg-regjeringens åtte år. Som grafen over viser endte den på topp, etter en ganske voldsom pandemi-nedtur, men med en opptur i etterkant som har vært imponerende sterk. SSB skriver i sin omtale av tallene at:

"Selv om smittespredningen økte markert i september, var norsk økonomi i 3. kvartal først og fremst preget av gjenåpning og gradvis avvikling av smitteverntiltak. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, og aktiviteten økte i hver av de tre månedene juli, august og september. Samlet endte veksten i BNP for Fastlands-Norge i 3. kvartal på 2,6 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon.

─ Den høye veksten i 3. kvartal kan særlig tilskrives tjenestenæringer som var hardt rammet under pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting, hadde alle sterk oppgang.

Det var samtidig sterk vekst i sysselsettingen. Justert for normal sesongvariasjon økte antall sysselsatte med hele 61 600 personer fra 2. til 3. kvartal, tilsvarende 2,2 prosent. Veksten i sysselsettingen skjedde til tross for at det fortsatt var langt færre ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 3. kvartal."

Det er med andre ord en svært god situasjon for norsk økonomi, det norske arbeidsmarkedet og konkurranseutsatt næringsliv. Og så er det jo samtidig slik at en positiv utvikling på viktige områder som dette skaper noen andre utfordringer som må løses. Det er knapphet på en del varer og det er noen forsyningskjeder i verden som ikke fungerer så godt som de skal, noe som gir høyere priser. Men aller mest utfordrende vil det nok bli at sterk oppgang kombinert med lav ledighet gir knapphet på arbeidskraft i mange bransjer og regioner. At arbeidsinnvandringen nå er mye lavere enn for noen år siden forsterker dette problemet.

lørdag 20. november 2021

Bortgjemte musikalske perler (161)

 Jeg må trå til med en til livversjon fra nyere tid av en klassisk låt. Denne gangen er det Talking Heads "Wild Wild Life" fra 1986. Her fremføres den i 2013 av David Byrne og St Vincent, og et helt lite orkester av medmusikanter, i en minst like energisk versjon som originalen:

fredag 19. november 2021

Bortgjemte musikalske perler (160)

Litt klassisk Bruce Springsteen skader ikke ved inngangen til helgen. Sangen er The River fra 1979, men her er den i en liveversjon fra Glastonbury-festivalen i 2009, 30 år etter.

torsdag 18. november 2021

Høyere anslag for oljeinvesteringene i 2022

Selskaper som investerer i kapitalintensiv industri og infrastruktur, som det tar tid å planlegge og bygge ut, er ikke begeistret for usikkerhet. Usikkerhet om fremtidig etterspørsel etter varer og tjenester og hvordan reiseaktivitet og energibruk kommer til å bli i årene fremover, legger fort et lokk på investeringsviljen.

Og motsatt er det gjerne slik at når alle er optimister og forventer at pilene vil fortsatte å peke oppover, så blir det investert mye av mange, og det tar gjerne tid før investeringsnivået kommer ned igjen fordi mye penger allerede er brukt ("sunk cost"), slik at det er man taper mindre på å fortsette et dårlig prosjekt enn på å avslutte det. Og man kan jo alltid håpe at det i stedet er konkurrentene som bidrar til å dra ned overkapasitet.

Statistisk sentralbyrås statistikker over oljeinvesteringene på norsk sokkel, og hvordan oljeselskapenes forventingene til fremtidige investeringer utvikler seg, er veldig interessante indikatorer på hvordan dette svinger. Koronapandemien har skapt en usikkerhet om blant annet fremtidige reisemønstre og transportbehov, som påvirker hele den globale energietterspørselen. Og selv om oljeprisene nå er høyere enn de har vært på mange år henger oljeselskapenes forventninger til investeringsnivået i året som kommer fortsatt etter. 

Nå er det alltid en viss dose pessimisme i oljeindustrien året før, uansett oljepris, men det er påfallende hvordan forventningen er enda lavere enn vanlig nå, til tross for at både oljepris og ikke minst europeiske gasspriser er på et veldig høyt nivå. Men det er også interessant å se at pessimismen er avtagende. Det er stor forskjell på synet på investeringene i 2022 som  kom i august i år og oppfatningen nå. SSB skriver:

"Investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass blir nå anslått til 154,4 milliarder kroner for 2022. Det er 8,7 prosent høyere enn i forrige måling, men indikerer fortsatt et klart fall mot med tilsvarende tall for 2021. Oljeselskapenes anslag for 2021 oppgis nå til 182,3 milliarder kroner."

Det er særlig når det gjelder utbygginger av nye felt at oppfatningen er at det vil investeres en god del mer enn tidligere anslått:

"Investeringsanslaget til feltutbygging i 2022 blir nå oppgitt til 53,1 milliarder kroner. Dette er hele 27 prosent mer enn anslått i forrige undersøkelse. Oppjusteringen av 2022-anslaget har sammenheng med at det er levert plan for utbygging og drift (PUD) på et par utbyggingsprosjekter, samt at det nå er rapportert inn vesentlig høyere kostnader på enkelte utbyggingsprosjekter enn tidligere antatt. Sistnevnte investeringer er merinvesteringer som trolig ikke bidrar til å utvide framtidig produksjonskapasitet vesentlig utover det som tidligere var planlagt. Anslagene for felt i drift og nedstengning og fjerning øker også noe fra forrige måling, mens anslag for leting, landsvirksomhet, og rørtransport er justert noe ned."

onsdag 17. november 2021

Vaksiner virker, men noen virker bedre enn andre

At vaksiner mot covid-19 virker er det ingen som helst tvil om. Det får vi demonstrert hver eneste dag når det kommer nye oversikter over hvor mange som er blitt smittet og hvor mange som er innlagt på sykehus, og der uvaksinerte er i stort flertall.

Men det er ikke nok å vite at vaksiner virker. Vi trenger også kunnskap om hvor godt de virker mot å bli smittet og hvor godt de virker mot alvorlig sykdom dersom du blir smittet. Det er også viktig å vite hvor godt de ulike vaksinetypene og -produktene virker, og hvor godt de beskytter mot ulike virusmutasjoner.

Denne store jobben med å sammenstille ulike data har The Economist tatt på seg å gjøre. De beskriver funnene så langt i artikkelen "Which vaccine is the most effective against the Delta variant?". 

"For symptomatic infections, more plentiful data make ranges narrower and easier to compare. Two mRNA vaccines, Moderna and Pfizer-BioNtech, performed best. They are followed by AstraZeneca, which in a trial in Canada was 69-95% effective (though a trial in England gave a worse result of 61-72%, possibly due to protection from past infections in the control group). Chinese and Indian shots are not as impressive. In a very small real-world trial in Guangzhou, a city in southern China, data from recipients of two shots of vaccines made by either Sinopharm or Sinovac indicated an effectiveness of 16-82% (with 59% as the most probable). Clover’s product had an efficacy against Delta of 57-90% in its phase-three trials. That is better than two doses of Covaxin (33-83%), and roughly equal to a single dose of Johnson & Johnson (77-80%). These findings have implications for the trajectory of the pandemic. They make China’s zero-covid strategy, for example, look even less tenable, since the two most widely used Chinese vaccines appear among the least effective at limiting transmission of the Delta variant."

Alle vaksinene gir beskyttelse mot både smitte og alvorlig sykdom. Men det er som vi ser forskjeller. De to mRNA-vaksinene fra Moderna og Pfizer virker aller best. Noe som selvfølgelig er bra for Norge der det nesten bare er disse vaksinene som er brukt.

mandag 15. november 2021

Bidens popularitet faller

Joe Biden er langt mindre populær blant velgerne nå enn da han ble president i januar i år. Og det er naturligvis noe mediene gjør et stort nummer av, etter hvert som tilliten faller. Men hvor uvanlig er det kraftige fallet i popularitet Biden opplever nå?

Svaret er at det er helt normalt. Som grafen til høyre viser er det akkurat som det pleier å være et stykke ut i en presidentperiode. Det er The Economist som skriver om "How popular is Joe Biden?". Sammenlignet med de to foregående presidentene, Obama og Trump, er Biden midt i mellom. Obama var uvanlig populær personlig, også blant folk som var uenige i politikken, mens Trump var uvanlig upopulær. Men den kraftige trenden nedover det første året er nokså lik for alle tre.

Historien viser også at det er fullt mulig å snu denne trenden og bli gjenvalgt for en ny periode etter fire år. The Economist skriver:

"On average, presidents need to have an approval rating that is roughly five to ten percentage points higher than their disapproval rating to have a decent shot at re-election, or to put enough pressure on Congress to pass their agenda. Anything less and they risk backlash from the public and the stalling of the government’s programme."

Nå er det slett ikke sikkert at Joe Biden har tenkt å å prøve seg på et gjenvalg. Biden mot Trump en gang til om tre år kan kanskje fremstå som litt i overkant geriatrisk. Men historien viser at det er mulig å klare det, selv om tallene akkurat nå ikke er på hans side. Akkurat nå er det nok et langt større problem at han sliter med å få støtte for politikken i kongressen, selv om demokratene i prinsippet har flertall i begge kamre. Og det blir temmelig sikkert ikke noe lettere etter mellomvalget neste år.

søndag 14. november 2021

Taylor Swift: All Too Well (10 Minute Version)

 Det er en ganske stor jobb Taylor Swift har gått løs på når hun etter et bittert brudd med folk i kretsen rundt sitt gamle plateselskap har bestemt seg for å spille inn sine gamle album på nytt. Og ikke bare de (ganske mange) originale albumsangene, men også en haug med sanger som ikke kom med, eller alternative versjoner av sanger som kom med. Og her ligger jo noe av oppsiden i dette spesielle prosjektet. Ukjente ting graves frem og kjente ting fornyes og forbedres.

Nå har turen kommet til Red, Taylor Swifts gjennombruddsalbum som popartist i 2012,  som dengang hadde 16 sanger. Nå er Red (Taylors Version) nettopp kommet, og den har hele 30 sanger. Litt i overkant for et bestselgende pop-album, men helt ok når det handler om å grave frem ukjente perler, rariteter og alternative versjoner. Og her finner vi også en 10 minutters versjon av sangen "All Too Well" som var med på det opprinnelige albumet, men her er den i versjonen Taylor Swift selv har sagt er favoritten på hele dette prosjektet:

fredag 12. november 2021

Of Monsters and Men: Phantom

Det har vært stille fra det islandske bandet "Of Monsters and Men" en stund.  Det er vel omkring 10 år siden den brakdebuterte med albumet "My Head is an Animal" og siden har det kommet et par album til, men nå virker det som det går litt tid mellom nye utgivelser. Koronaen har kanskje ikke hjulpet heller. Men nylig kom det en oppdatering på YouTube-siden til bandet. Riktignok en sang som er spilt inn før og ble utelatt fra det første albumet, men som nå er med på en 10-års jubileumsutgivelse: 

torsdag 11. november 2021

Ny jobb i Halogen

Og da var nyheten ute om at jeg har fått meg ny jobb, i design- og innovasjonsselskapet Halogen. Tiden uten jobb etter at jeg gikk av som statssekretær ble dermed ikke så veldig lang. Jeg gleder meg veldig til å begynne og kommer til å begynne så fort karantenemda gir klarsignal. De kommer nok med sin beslutning en gang i neste uke.

Halogen er et spennende tverrfaglig miljø med masse dyktige folk som kan ting jeg ikke kan. Da har sin opprinnelse i dot.com perioden og de digitale designmiljøene som vokste frem på den tiden, men som stort sett forsvant som egne selskaper da internett ble den nye normalen. Halogen derimot levde videre og ble noe helt annet enn et dot.com-selskap og har kunder i mange bransjer og sektorer. 

Halogen har gjennom flere år utviklet en sterk posisjon innenfor design av digitale systemer og menneske-maskin grensesnittet innenfor sikkerhets- og beredskapssystemer. Det handler om kontrollroms- og skipsbrodesign, sikkerhets- og beredskapssystemer og digitale tvillinger. Med kunder man kan lese om på nettsidene, som Kongsberggruppen, Thales og Equinor.

Men denne kompetansen på komplekse systemer og møtet mellom mennesker og teknologi brukes også til å arbeide sammen med kunder i større omstillings- og innovasjonsprosjekter, i både privat og offentlig sektor. Jo mer komplisert, og jo større behov det er for såkalt radikal innovasjon, der man redefinerer virksomhetsmodeller og verdikjeder, jo viktigere kan bidraget fra strategisk designkompetanse være. Der man kartlegger brukerreiser, forenkler og forbedrer tjenester og endrer på organisasjons- og forretningsmodeller.

Hva jeg skal jobbe med helt konkret skal jeg ikke mene så mye mer om nå. Først må karenenemda si sitt om dette jobbskiftet utløser et behov for en karanteneperiode og/eller et saksforbud.

onsdag 10. november 2021

Rekordmange nyansettelser i 3. kvartal

Aldri har så mange blitt nyansatt i en jobb som i tredje kvartal 2021. I alt 830  000 person ble ansatt i en ny jobb, det høyeste noen gang, mens det var 701 000 avsluttede ansettelser, omtrent som i en normalsituasjon, men veldig mye lavere enn for et år siden. 

Dette kommer frem i SSBs statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold. Tallene er selvfølgelig veldig påvirket av pandemien, og at færre jobber enn vanlig ble opprettet i de to første kvartalene i 2021, før ting skjøt fart igjen etter sommeren. Men det er uansett veldig gledelig å se hvor raskt virksomhetene i privat sektor ansetter nye folk igjen. 

Og spesielt gledelig er den kraftige veksten i antall nyansettelser av personer under 25 år. Det har aldri vært så høyt som i tredje kvartal i år. SSB skriver:

"I underkant av 271 000 av nyansettelsene i 3. kvartal var blant personer under 25 år. Det bidro til at antall jobber økte mest blant de yngste med hele 11,0 prosent fra året før. Det henger sammen med at det i 2020 pga. koronarestriksjoner var lav aktivitet innen hotell- og serveringsvirksomhet og andre områder der mange av de under 25 år arbeider."

tirsdag 9. november 2021

Ketil Stokkan: Brandenburger Tor

Nei, det var ikke Ketil Stokkans sang som sørget for at Berlinmuren ble åpnet på kvelden 9. november 1989, for 32 år siden i dag. Men han sang om Brandenburger Tor i den europeiske finalen i Melodi Grand Prix i 1990, noen få måneder etter at muren falt. Publikum var imidlertid ikke veldig imponert og Norge kom sist av de 22 deltagerlandene, sammen med Finland. Italia vant (og har ikke vunnet igjen før Måneskinn vant i 2021). 

Når Ketil Stokkan ikke fikk betalt med masse sympatistemmer fra Tyskland og andre land fordi han sang om den store begivenheten som samlet Europa, kan det nok ha med å gjøre at ganske mange dette året hadde sanger som på en eller annen måte tok opp dette med å rive murer og åpne hjerter, Dessuten hadde jo også selveste David Hasselhoff tatt på seg æren for å åpne muren med sangen "Looking for Freedom".

 Men i dag, i anledning årsdagen for den fantastiske kvelden i 1989 passer det bra å trekke frem denne musikkvideoversjonen av "Brandenburger Tor" - utstyrt med historiske bilder av Berlinmuren:

mandag 8. november 2021

Stadig mindre inntekter fra bilavgifter

Staten henter inn stadig mindre penger fra avgifter på biler og drivstoff. Ikke først og fremst fordi avgiftssatsene har blitt lavere, men fordi det var mindre kjøring i koronaåret 2020 og aller mest fordi stadig flere bileiere eier elbiler. Og elbiler er som kjent fritatt for en del avgifter som eiere av diesel- og bensinbiler må betale.

Bare mellom 2019 og 2020 har avgiftsinntektene sunket med 11 prosent. Statistisk Sentralbyrå skriver om denne utviklingen i artikkelen "Staten tar inn stadig mindre i bil- og drivstoffavgifter". Der skriver de at:

"Avgifter på drivstoff og motorvogner er dels avhengige av bruk, og dels knyttet til det å eie eller kjøpe en bil. De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner gikk ned med 4,6 milliarder kroner fra 2019 til 2020, målt i løpende priser. Av dette var 3,6 milliarder kroner nedgang i avgifter på å kjøpe og eie bil, mens 1 milliard kroner var avgifter på drivstoff. 

Det er særlig innbetaling av engangsavgift på kjøp av bil som har falt i 2020, noe som skyldes at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift. SSB skriver:

"Innbetalingene fra avgiftene knyttet til det å eie eller kjøpe en bil ble redusert med 15 prosent i 2020, og det er engangsavgiften som drar utviklingen. Innbetalt engangsavgift sank med 29 prosent, tilsvarende 3,8 milliarder kroner. Utviklingen kan ses i sammenheng med at over halvparten av nye personbiler er elbiler, og disse er fritatt for engangsavgift."

Siden 2015 har det, som grafen over også illustrer godt, vært en sterk nedgang i statens inntekter fra bil. Og det er særlig engangsavgiften som gir mindre penger, men også inntektene fra drivstoffavgifter går ned når forbruket av drivstoff når ned. SSB skriver:

"Siden 2015 har de innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner blitt redusert med 10,5 milliarder kroner. Engangsavgiften står for 8,7 milliarder av reduksjonen, mens de bruksavhengige avgiftene står for 1 milliard. I perioden 2015-2020 har antallet elektriske personbiler økt fra 69 000 til 340 000. I den samme perioden ble salget av bensin og autodiesel betydelig redusert. Salget av bilbensin ble redusert med nesten 18 prosent, mens salget av autodiesel ble redusert med i underkant av 7 prosent."

lørdag 6. november 2021

Bruce Springsteen: Badlands

 Det er en ny ny konsertfilm og livealbum fra Bruce Springsteen og the E-Street Band på gang som gis ut om noen dager. Riktignok ikke en ny konsert, men noen har funnet noen gamle opptak fra konserter han holdt i 1979. Det skal være 13 sanger på filmen og albumet der det meste aldri er gitt ut tidligere. Sanger fra blant annet "Born to Run", "The River" og ikke minst "Darkness at the Edge of Town". Her er "Badlands":

fredag 5. november 2021

Vanessa Paradis: Joe Le Taxi

Mens engelske og amerikanske artister stadig vekk lykkes å komme høyt på hitlistene i de fleste land, til og med i Frankrike, skjer det svært sjelden franske artister lykkes på hitlistene i UK. Et herlig unntak på 80-tallet var den da 14 år gamle Vanessa Paradis som sang "Joe Le Taxi" og nådde topp 5 på den nasjonale hitlisten i både UK, Irland og Norge.

torsdag 4. november 2021

Gratis konjakk mot spanskesyke

Vi har hatt mange ulike tiltak for å begrense og bekjempe covid-19 det siste halvannet året. Det har vært regler om å holde avstand, regler om bruk av munnbind, regler om å bruke hjemmekontor, regler om isolasjon ved smitte og karantene ved nærkontakt, begrensninger på innreise til Norge og i perioder har blant annet serveringssteder og butikker holdt stengt. Tiltakene har vært nødvendige og de har virket.

Men det er et tiltak som Stortinget vedtok gjennomført høsten 1918 under spanskesyken er det fortsatt ikke kommet noe forslag om under denne pandemien: Utdelingen av gratis konjakk. 

Spanskesyken mellom 1918 og 1920 tok livet av 15 000 mennesker i Norge og et sted mellom 50 og 100 millioner globalt. Legene var enda mer hjelpeløse når det gjaldt hvordan man skulle behandle de som ble smittet enn under koronapandemien og langt flere unge ble alvorlig syke og døde. 

Og hva gjør så politikere i møte med en krise der det ikke er så mye man kan gjøre? Jo, man viser handlekraft ved å gjør "noe". Utdeling av 1/2 flaske konjakk var dette "noe" som et flertallet i Stortinget kunne samle seg om i begynnelsen av november 1918. Nettstedet Faktisk.no har bidratt til at dette ganske spesielle pandemitiltaket har blitt hentet frem fra glemselen. De skrev en artikkel i fjor om hvordan Stortinget kom til å vedta at folket skulle få utlevert konjakk ved å møte frem på sitt lokale apotek:

"Brennevin var et middel legene håpet kunne ha en drepende effekt på viruset. Derfor anmodet de myndighetene om å utlevere brennevin til alle husstander. Det var kanskje ikke åpenbart at regjeringen ville gå med på dette, ettersom ministeren for Socialdepartementet var den kjente avholdspolitikeren Lars Kristian Abrahamsen fra Venstre. Partiet ledet forbudspolitikken og var med på å innføre brennevinsforbudet i Norge fra 1916 til 1927. Abrahamsen var imidlertid selv blitt syk da saken ble behandlet. Derfor måtte kirke- og undervisningsminister (og tidligere statsminister) Jørgen Løvland steppe inn som vikar. Saken ble vedtatt, og konjakken delt ut mot et særskilt rasjoneringskort ved apotekene rundt om i landet."

onsdag 3. november 2021

Moderate demokrater rømmer

Det er vanskelige tider for Joe Biden. Han lyktes med å bygge en anti-Trump koalisjon som mobiliserte såpass at den vant valget. Ikke minst fordi moderate kvinner og eldre i forstedene var så oppgitt over Trump at de kunne stekke seg langt for å finne et alternativ. Og Biden var ikke en kandidat som skremte så mange.

Men valgseieren var langt knappere enn forventet både i presidentvalget og i representantenes hus. Mens det i senatet i praksis ikke er noe flertall lenger etter at et par valgte demokrater ikke følger partiet sitt i en del av de viktigste sakene Biden ønsker å få igjennom. Men Bidens største langsiktige problem er ikke demokratene i sentrum, men de såkalte "progressive" og i noen tilfeller selverklærte sosialistene, som i det siste har dreid partiet til venstre og kjemper for å kutte bevilgninger til politiet og for at folk de er uenige med ikke skal ha talerett på universitetene og i kulturlivet.

The Economist beskriver effektene av demokratenes venstresving i artikkelen "America’s Democrats are losing their moderates":

"But now the Democratic Party may have shifted too far to the left. New research from YouGov, a polling firm, suggests that despite its recent wins the party’s popularity is decreasing—especially among moderates. The primary difficulty for America’s left-leaning party is that the share of registered voters who describe themselves as moderate Democrats is on the decline. The share of Democrats in the electorate has shrunk from 49% to 46% since the beginning of 2020. The share of Republicans has also declined—from 40% to 38% in the same period—but Democrats have lost more ground among moderates than Republicans have."

Og når Joe Biden allerede har et knapt til ikke-eksisterende flertall fra forrige valg, og en del sentrumsvelgere nå er på vei bort, lover det ikke spesielt godt for mellomvalget som bare er et år unna. Nylig vant republikanerne guvernørvalget i Virginia, og det var helt jevnt i New Jersey, stater Joe Biden vant med klar margin for et år siden. Da var det nok, i hvert fall i denne delen av USA, å skremme med Trump for å vinne. Nå trengs det noe mer. En politikk et flertall av velgerne synes er troverdig og kan stille seg bak. Det kan vise seg å bli vanskelig.

tirsdag 2. november 2021

9 500 færre arbeidssøkere i oktober

Norsk økonomi går svært godt og arbeidsledigheten fortsetter å falle. NAVs tall for oktober viser at det ved utgangen av oktober var 9500 færre arbeidssøkere enn det var en måned tidligere. Siden mars er antallet falt med 70 000. NAV skriver:

"Ved utgangen av oktober er det registrert 121 200 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 9 500 færre enn ved utgangen av september, justert for sesongvariasjonar."

Antall personer som er helt arbeidsløse er nå nede i 63 300 personer, noe som tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig er det nå veldig mange ledige stillinger som er utlyst og skal fylles og den store utfordringen fremover i mange næringer vil være knapphet den arbeidskraften man trenger. Når for eksempel Troms og Finnmark bare har 1,6 prosent helt arbeidsledige vil behovet for ansatte i reiseliv, transport, havbruk og nye grønne industrien i hovedsak måtte dekkes på andre måter. Kampen om å trekke til seg de kloke hodene vil bli hardere.

mandag 1. november 2021

En million alderspensjonister i Norge

For første gang i historien har Norge passert en million alderspensjonister. I årene som kommer vil antallet øke ytterligere, til over 1,1 millioner i 2025 og 1 236 000 allerede i 2030. Og antallet fortsetter å øke i minst ti år til, med omkring 100 000 nye alderspensjonister hvert fjerde år. Samtidig har lavere fødselstall og lavere innvandring til Norge gjort at antall sysselsatte ikke øker på langt nær like raskt. 

Selv om vi har snakket om den såkalte eldrebølgen i mange år, var det slik at antallet alderspensjonister var ganske stabilt på i overkant av 600 000 frem til omkring 2010. Veksten fra 2011,  da pensjonsreformen trådte i kraft og det var 697 000 alderspensjonister totalt og frem til 2021 da vi nådde en million, er på over 300 000 personer, NAV skriver på sine nettsider at:

"1. november var det for første gang én million som mottok alderspensjon fra NAV. De siste ti årene har veksten vært på nær 300 000 personer. Et økende antall nordmenn får alderspensjon på bankkontoen. På ti år har antallet økt med drøyt 40 prosent, og hver sjette nordmann er nå alderspensjonist."

Så er jo et interessant spørsmål som også belyses i denne saken fra NAV: Hvem er det som skal bidra til at flere er i arbeid i årene som kommer som kan betale for økte pensjonskostnader. Når fødselstallene faller og det kommer færre innvandrere, hvem skal da dekke dette gapet? Og et viktig svar på dette, kanskje litt overraskende for noen, er at pensjonistene selv utgjør et stadig større bidrag til å fylle dette gapet. NAV skriver på nettsidene at:

"Et annet utslag av pensjonsreformen er at over 100 000 personer nå kombinerer uttak av alderspensjon med å jobbe. Dette utgjør en dobling det siste tiåret."