tirsdag 12. november 2019

56 000 flere jobber siste året

Antall jobber i Norge øker. Det blir skapt flere nye jobber enn de som forsvinner. Mellom 3. kvartal i fjor og 3. kvartal i år har det i alt blitt 56 000 flere jobber, en økning på 1,9 prosent. Det viser en ny statistikk fra SSB.

Dette er gledelige tall og viser at det fremdeles går svært bra i norsk økonomi. Dykker vi litt dypere inn i denne statistikken ser vi at det er flere interessante ting som kommer frem.

 Et forhold det er lett å glemme når vi bare blir presentert for nettotallet for vekst eller nedgang i antall jobber, er at det bak dette tallet er store bevegelser i arbeidsmarkedet. Noen går ut av arbeidsmarkedet fordi de blir pensjonister, andre kommer inn for første gang. I noen bransjer er det vekst, mens andre er i tilbakegang. Og det største bevegelsen handler om at mange slutter i en jobb og begynner i en annen. Alt dette bidrar til stor mobilitet i det norske arbeidsmarkedet i løpet av et år. SSB skriver:

"Nye tall for arbeidskraftsstrømmer i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser at det for perioden 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019 var nærmere 810 000 nyansettelser, mens antallet avsluttede ansettelser var i underkant av 754 000. Disse tallene viser dermed omfanget av de arbeidsmarkedsbevegelsene som ligger bak endringer i antall jobber. Arbeidskraftsstrømmene ga dermed en økning i antall jobber på i underkant av 56 000 (1,9 prosent) fra 3. kvartal 2018, til omtrent 2 970 000 i 3. kvartal 2019."

Et annet interessant forhold er om veksten i antall jobber først og fremst kommer i privat sektor, og skyldes vekst i omsetning og lønnsomhet der, eller om det først og fremst er vekst i offentlig sektor. Her er tallene svært tydelige. Det er i privat sektor jobbveksten er størst, mens den er lavest i statlig sektor. SSB skriver:

"I privat sektor og offentlig eide foretak økte antall jobber med 41 300 (2,1 prosent), mens økningen var henholdsvis 11 900 (1,8 prosent) i kommuneforvaltningen og 2 700 (0,8 prosent) i statsforvaltningen."

søndag 10. november 2019

Love Will Tear Us Apart (4): Lewis Rainer

Nok en bortgjemt perle av en coverversjon av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", denne gangen hentet fra en spansk spillefilm fra 2017 som heter "The Girl From The Song". Hovedpersonen Eric, spilt av Lewis Rainer, spiller gitar, og mest klassisk musikk. Han er forelsket i den langt mer utagerende Jo, og filmen handler om hans forsøk på å vinne henne, som etter hvert foregår i ørkenen i Nevada.

Men lenge før de kommer dit skal Eric opptre på en scene for første gang, og ser Jo i publikum med et Joy Division motiv på t-skjorten (Det legendariske coveret til albumet "Unknown Pleasures, som 40 år etter fortsatt fungerer godt som markør på kulturell kulhet). Eric åpner derfor med "Love Will Tear Us Apart":

lørdag 9. november 2019

Günter Schabowskis pressekonferanse 9. november og Berlinmurens fall

I november 1989 lå de kommunistiske regimene i Sentral og Øst-Europa i respirator. Økonomiene var i krise, teknologisk var de helt akterutseilt og USAs modernisering av forvaret under Ronald Reagan tydeliggjorde hvor langt i bakleksen de var kommet. Dessuten slo samholdet i øst sprekker da Ungarn begynte å gjennomføre liberale økonomiske reformer og opphevet utreisebegrensningene. De klippet ned grensegjerdene mot Østerrike sommeren 1989, noe mange øst-tyskere benyttet seg av til å flykte.

Men det at et regime og en hel ideologi er dødssykt betyr ikke at det vil gi opp uten kamp. Tvert imot skaper det en ekstremt farlig situasjon dersom de som klamrer seg til makten ikke ser noen andre alternativer enn å fortsette å klamre seg fast, og vet at alt er tapt om de gir fra seg maktmidlene som hele regimet bygger på, som bruk av vold når de blir utfordret eller ved å la folk reise ut av landet. Og hva ville skje dersom innbyggerne ga blaffen i truslene og presset på ved grensestasjonene, og krevde å få dra? Ville folk bli skutt på? Ville Berlin oppleve et blodbad, som i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968?

Hele verden var opptatt av dette høsten 1989 og fulgte intenst med på dramaet fra dag til dag. Så skjedde det noe på en pressekonferanse kl 18:53 den 9. november som satte alt dette på spissen og skapte en av de mest spesielle og minneverdige kveldene de siste tiårene. Helt brått ble Europa forandret for alltid. Den ufrivillige hovedpersonen i dramaet den kvelden var pressetalsmannen i sentralkomiteen i kommunistpartiet, Günter Schabowski, som hadde forberedt seg for dårlig til kveldens pressekonferanse.

Her er en åtte minutter lang video fra YouTube som beskriver bakgrunnen for det som skjedde, og dramaet som fulgte, for nøyaktig 30 år siden i kveld:

fredag 8. november 2019

Love Will Tear Us Apart (3): The Cure

Faktisk har også The Cure covret Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", men den er ikke helt enkel å finne. The Cure og Joy Division slo igjennom omtrent samtidig i den svartkledde og introverte post-punk bølgen ved inngangen av 80-tallet. Ja, kanskje var det de som startet det hele. Vi som likte det ene bandet likte gjerne det andre også. Slik sett er det jo ikke så rart at The Cure ville covre Joy Division.

Men aldri på plate og heller ikke, såvidt jeg vet, på noen konsert. Det eneste kjente opptaket er laget backstage i forbindelse med en Cure-konsert i Australia i 2000. Ingen levende bilder, bare lyd. Men dette er en fantastisk versjon, som på typisk Cure-vis får det til å høres ut som en sang The Cure har skrevet selv.

onsdag 6. november 2019

Fyrlyktprisen delt ut på Nokios

Som bildet viser blir også de som gjennomfører viktige it-prosjekter i offentlig sektor veldig glade når de vinner priser.

Anledningen denne gangen var Fyrlykt-prisen som hvert år deles ut til en institusjon i offentlig sektor som fremstår som et forbilde for andre og synliggjør innovativ bruk av IKT. Prisen deles ut på NOKIOS - Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor - som arrangeres hvert år i Trondheim. Og i år var jeg så heldig å både være innleder der under åpningssesjonen og prisutdeler sammen med programleder Selda Ekiz.

Det var tre gode svært gode finalister på scenen. Politiets IKT-tjenester var der for sin mobilapp for digitalt forenklet forelegg, som politiet skriver ut ved trafikkforseelser og mindre lovovertredelser. Digitalt forenklet forelegg erstatter dagens blanketter som fylles ut og saksbehandles manuelt, og som i 2018 utgjorde 110 000.

Finalist nummer to var DSOP-samarbeidet, digitalt samarbeid offentlig privat, som jeg har vært innom her på bloggen før. Det er en portefølje av flere ulike forenklings- og digitaliseringsprosjekter som gjennomføres i er samarbeid mellom flere statlige etater og næringslivet. Prosjektporteføljen med 10 prosjekter, hvorav ett, samtykkebasert lånesøknad er levert og brukes av 120 banker, mens fire prosjekter skal i produksjon i løpet av høsten 2019.

Men vinneren ble Brønnøysundregistrene med felles datakatalog, et arbeid som ikke handler om digitalisering av en tjeneste, men om å legge grunnlaget for svært mange tjenester som forutsetter et samarbeid på tvers av ulike etater kan gjennomføres. På Nokios nettsider skriver de:

"Felles datakatalog (FDK) gir én inngang til beskrivelser av datasett, API, informasjonsmodeller og begrep. FDK gir støtte i prosessen med å oppdage, evaluere og ta i bruk data. FDK bidrar til: 1) bruk av en virksomhets data i offentlig og privat tjenesteutvikling (tverrsektoriell digitalisering), herunder operativ tilgangskontroll 2) virksomhetens eget behov for etterrettelighet; for innebygd personvern, langtidslagring og informasjonssikkerhet 3) samfunnets behov for regelverksutvikling herunder begrepsharmonisering, og forenkling."

Jeg fikk anledning til å hilse på og gratulere både vinner og finalister i Trondheim i forrige uke, men gratulerer gjerne en gang til her på bloggen.

tirsdag 5. november 2019

Ny stortingsmelding om mobilnett og bredbånd

I nettavisen E24 kan vi i dag lese om at vi starter arbeidet med en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon (ekom), det vil si tele-, mobil- og bredbåndsnett.

E24 skriver godt om hvorfor ekom blir stadig viktigere i samfunnet vårt når stadig flere samfunnskritiske og virksomhetskritiske tjenester er avhengig av disse nettene. Da er det viktig å drøfte hvordan vi sikrer nødvendig sikkerhet og beredskap, men også hvordan vi sikrer rammebetingelser for et fortsatt høyt investeringsnivå slik at vi både øker hastighetene og dekningsgraden.

Det aller meste av investeringene i mobil- og  bredbåndsnett, rundt 10 milliarder kroner i året, er det private selskaper som sørger for. Det er et høyt nivå i internasjonal sammenheng og bidrar til at vi har noen av de beste nettene i verden. Samtidig er det viktig å ha rammebetingelser som bidrar til konkurranse mellom flere aktører, noe som igjen bidrar til både lavere priser for kundene og mer innovasjon når det gjelder tjenester og innhold.

KMD skriver også om beslutningen om å starte arbeidet med en ny stortingsmelding om ekom. Arbeidet starter på et svært spennende tidspunkt. Tidligere politiske mål om hastigheter og dekningsgrad er i ferd med å bli nådd og fiberutbyggingen overgår tidligere prognoser (flere ser i dag TV via fiber enn via kabel). Samtidig har tilnærmet alle husstander i landet 4G-dekning, mens vi står foran en stor investering i nye 5G-nett, med langt høyere datakapasitet, som vi muliggjøre nye tjenester og samhandlingsløsninger. Dette er derfor et godt tidspunkt å beskrive veien videre.

mandag 4. november 2019

Mindre inntekter fra bilavgifter

Statistisk sentralbyrå har en interessant sak på nettsidene sine om at inntektene fra bilavgifter har falt kraftig de siste årene, og hvorfor dette har skjedd. I alt kom det inn 46 millioner kroner fra avgifter på drivstoff og motorvogner i 2018. Det er seks milliarder kroner, eller 11,5 prosent, lavere enn i 2013.

Det er særlig to forklaringer på dette. Det ene handler om følge opp et viktig mål å vri skattleggingen fra det å eie bil og over til det å bruke bil, og særlig bilbruk som forurenser mye. SSB skriver:

"Engangsavgiften er den største av de ikke-bruksavhengige avgiftene og det er også her reduksjonen i innbetalte avgifter, målt i kroner, har vært størst. Siden 2013 har innbetalt avgift blitt redusert med 28 prosent, tilsvarende 5,6 milliarder kroner. Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av bilens egenskaper, hvor blant annet bilens utslipp av CO2 og NOx påvirker avgiftsberegningen. De kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift."

Her er SSB også inne på den andre forklaringen på at inntektene fra bilavgifter har gått ned: Den handler om at bilparken i løpet av noen år har blitt langt miljøvennlig en tidligere, med et stort innslag av elektriske biler, noe som bidrar til et bedre miljø, men reduserer avgiftsinntektene. Både inntektene fra avgifter på fossilt drifstoff, men også en engangsavgift der kjøretøyets CO2-utslipp er en stadig større komponent, går ned når utslippsfrie kjøretøyer blir stadig mer vanlige. 

I en artikkel tidligere i høst om utviklingen i sammensetningen av drivstofforbruket i transporsektoren skrev SSB dette om elektrisitetens plass i det samlede drifstofforbruket i Norge:

"En av årsakene til at CO2-utslippene har falt i de senere år er også at andelen elbiler har økt betydelig. I 2018 stod de for 7 prosent av antall personbiler. Beregnet strømforbruk til disse er imidlertid langt lavere enn samlet forbruk av biodrivstoff. Av totalt energiforbruk til veitransport stod elbilene for i overkant av kun én prosent. Dette har blant annet sammenheng med at elektromotorer er mer effektive og utnytter en langt større andel av energien enn en bensin og dieselbil gjør. Mens en elbil bruker om lag 2 kWh elektrisitet per mil, ifølge elbilforeningen, bruker en dieselbil cirka 7 kWh tilført mengde diesel, som da tilsvarer et forbruk på 0,7 liter per mil."

lørdag 2. november 2019

Love Will Tear Us Apart (2): U2

Dette liveklippet på YouTube er fra en U2-konsert i Paris i 1992 der de spiller sin egen monsterhit "With or Without You" i en ganske løssluppen utgave. Fra omkring 4:55 minutter inn i videoen kan man høre hvordan Bono nokså sømløst slår over til å synge Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart" og så veksler tilbake igjen til "With Or Withouut You", Ganske kult. Og en god påminnelse om at alle alternativ-bandene på den tiden, også de som ble globale superstjerner, vedkjenner seg inspirasjonen fra Joy Division:

fredag 1. november 2019

Love Will Tear Us Apart (1): Dave Gahan

En av tidenes beste pop-låter heter "Love Will Tear Us Apart" og ble utgitt som singel av Joy Division i 1980. Den fikk brukbar suksess kommersielt, men ble likevel ikke med på noen av de to albumene bandet ga ut. Sangen fikk derimot plass på et par samlealbum som kom etter at bandet var oppløst.

Og fordi den har betydd så mye for andre artister er det mange kjente artister som har covret den opp gjennom årene. Så mange at det kan bli en bra serie i musikkspalten her på bloggen. Her er første versjon. David Gahan fra Depeche Mode som fremfører "Love Will Tear Us Apart" på en konsert i 2011:

torsdag 31. oktober 2019

- The world is messy

En meget god appell fra Barack Obama, som advarer mot en type politisk aktivisme som først og fremst handler om å sette merkelapper på og dømme andre.

tirsdag 29. oktober 2019

Fortsatt vekst i næringslivets forskning

Statistisk Sentralbyrå har sluppet nye foreløpige tall for forskningsinnsatsen i næringslivet i 2018. Det har vært en kraftig vekst i næringslivets forskning de siste årene. De nye tallene viser at FoU-innsatsen fortsetter å øke, men veksten fra 2017 til 2018 er mindre kraftig enn i årene før. SSB skriver på nettsiden at:

"FoU-kostnadene utgjorde 10,9 milliarder kroner i industrien og 18,2 milliarder kroner i tjenestenæringene. Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) sto for de resterende 4,1 milliardene. Bidraget til de andre næringene er altså lite, men de har hatt en sterkere prosentvis utvikling enn industrien og tjenestenæringene. FoU-kostnadene har økt, også justert for lønns- og prisveksten. Det ble utført 2 prosent flere FoU-årsverk."

mandag 28. oktober 2019

Den danske skatteetatens it-problemer

Da den danske skatteministeren Morten Bødskov kalte inn til pressekonferanse for noen dager siden var det for å fortelle at den store boligskattereformen som skulle gjelde fra 2021 blir utsatt i tre år til 2024. På grunn av it-systemer som ikke virker som de skal.

Dette føyer seg inn i en lang rekke skandaler og problemer med it-oppgraderingene i den danske skatteetaten, som aldri ser ut til å ta slutt. Problemene er så store og skatteetaten har så dårlig oversikt, at det nå er 118 milliarder kroner som skulle vært betalt inn i skatt som ikke er krevd inn enda, og det vokser hvert år. Dansk TV2 skriver på nettsiden sin at:

"Skatteminister Morten Bødskov (S) oplyste onsdagens pressemøde, at han allerede i eftermiddag har indkaldt partierne bag boligskatteaftalen til drøftelser om, hvad der skal ske med boligbeskatningen frem til 2024. Her vil de desuden blive informeret om, at også implementeringen af et nyt gældsindrivelsessystem bliver udskudt. Siden det kom frem, at det skandaleramte it-system EFI har været så fejlbehæftet, at det blandt andet har været direkte årsag til, at danskerne i dag skylder over 118 milliarder kroner til det offentlige, har skattevæsnet kæmpet med genopretningen."

Nå må det samtidig minnes om at Danmark ligger svært langt fremme på digitalisering på en rekke områder, ikke minst når det gjelder omfanget av selvbetjeningsløsninger på nett for innbyggerne. Danmark ligger ofte helt i toppen av ulike rangeringer av hvor langt ulike land har kommet. Men den danske skatteetaten er ikke blant disse suksesshistoriene. På dette området er Norge heldigvis i en langt bedre posisjon.

Digi.no har også skrevet en oppsummering om tilstanden i den danske skatteetaten under overskriften "Har gått glipp av 118 milliarder: Utskjelte IT-systemer står overfor nye forsinkelser". I denne gjennomgangen har de av en eller annen mystisk grunn plassert den danske skatteministeren i Socialistisk Folkeparti. Det begynner å bli noen år siden det partiet var i regjering. Morten Bødskov tilhører en mindretallsregjering som ble utnevnt etter forrige valg der Socialdemokratiet sitter alene i regjering.

søndag 27. oktober 2019

Verdens største nettsteder 1996-2019

For alle praktiske formål ble internett tilgjengelig for folk flest i vår del av verden midt på 90-tallet. Internett ble en tjeneste man kunne abonnere hjemme på for å lese (og lage egne) nettsider på the world wide web, og ikke bare et kommunikasjonsverktøy for ansatte i akademia. Som infografikken under viser har skjedd mye med trafikken til de største nettstedene siden dengang. Tidlig i 1996 var verdens største nettsteder på vei mot 100 millioner månedlige besøk. Den største i dag er på vei mot 100 milliarder månedlige besøk. Det er 1000 ganger flere.

Men hvem er de største på nett globalt? Hvilke endringer har det vært i løpet av disse snart 20 årene? På mange måter har det vært forbausende stabilt til å være et så teknologidrevet og dynamisk område. Fra midten av 90 tallet vokste det raskt frem tre aktører som var større enn alle andre i bortimot 10 år, AOL. MSN og Yahoo. Google sloss med Yahoo om å være verdens største nettsted fra 2006 til 2010, men sammenhengende fra mai 2012 har Google, Facebook og YouTube vært de tre største, og er det i særklasse. Her er hele historien:

fredag 25. oktober 2019

Ramones: She's The One

Et band som stadig tilbake til musikkspalten her på bloggen er Ramones. Ramones får gjerne mye ære for å ha funnet opp punken, litt før Sex Pistols og The Clash, men var etter min mening mye snillere enn sitt farlige rykte. Og de var på sitt beste da de spilte gode 60-tallsinspirerte pop-låter, men i et forrykende tempo. Som her på "She's The One", fra andrealbumet "Road to Ruin" som kom høsten 1978:

torsdag 24. oktober 2019

VR-knutepunktet Hamar

Noen synes sikkert det er litt overraskende, men Hamar har gjennom noen år klart å posisjonere seg som knutepunkt og møteplass for folk som jobber med VR- og AR-teknologi.

De arrangerer hvert år konferansen Nordic VR-Form som samler over 300 deltagere og har et program med gode internasjonale innledere. Jeg var invitert dit i dag for å innlede på åpningen av konferansen og si noe både om digitalisering og omstilling generelt, litt om VR-spesielt.

Mange tenker sikkert på VR som en del av spill- og underholdningsområdet, men privatmarkedet for VR har foreløpig ikke tatt av slik utstyrsleverandører og spillprodusenter hadde håpet, selv om jeg personlig sterkt anbefaler alle å prøve VR-spill, som for eksempel Angry Birds.

 Til gjengjeld er det kraftig vekst i VR i bedriftsmarkedet, i en rekke ulike bransjer inkludert byggenæring, helsesektor, shipping og energivirksomhet. I tillegg er VR i ferd med å få en viktig rolle i undervisnings- og opplæringssektoren, der verktøy som gjør det mulig å drive problemløsning i praksis, og ikke bare lese om det, kan øke læringsutbyttet dramatisk. Nordic VR-Forum beskriver det slik på sin nettside:

At the Nordic VR Forum everything revolves around immersive learning technologies: More precisely, the use of virtual reality (VR) and augmented reality (AR) in learning, training and storytelling. The tools of the next generation are already there – now is the time to align the learning strategy with the business strategy, now is the time to create value!
Når Hamar har inntatt denne spennende posisjonen som "VR-klynge" er det ikke bare fordi de er flinke til å arrangere konferanser, men fordi viktige lokale aktører som Hamar kommune, Høgskolen Innlandet, Sykehuset Innlandet er aktivt med på å drive dette frem, og selv er brukere av teknologien, i samarbeid med private teknologibedrifter, inkludert noen små lokale. Og arrangørrollen og koordineringen nettverket er det næringsutviklingsorganet Hamarregionen Utvikling står for.

onsdag 23. oktober 2019

The Google Cemetery

Tidligere i år kom det en kunngjøring fra Google om at meldingstjensten Google Hangouts vil opphøre å eksistere som i dag. Det at Google kutter ut en app eller tjeneste er blitt en ganske vanlig nyhet de siste årene. Og selv om det kan være både upraktisk og upopulært blant tunge brukere, er det nok ikke så dumt at et selskap som stadig kommer med nye produkter og tjenester også legger ned noen.

Google er utvilsomt et av verdens mest innovative selskaper, der man ansetter kreativ folk for å utvikle helt nye tjenester, apper og produkter. I tillegg kjøper selskapet ofte opp andre og mindre bedrifter for å få tilgang til innovative produkter de ikke har utviklet selv. Med en jevn strøm av nye produkter er det naturligvis også slik at ikke alt blir helt slik man hadde håpet. Kunsten å avslutte raskt når noe ikke ble helt som man hadde håpet er også en viktig del av å være en innovativ virksomhet.

Noen innovasjoner viser seg å ikke bli suksesser i det hele tatt fordi kundene ikke er vil bruke dem, noen blir svært populære hos en dedikert menighet, men sliter med å vokse utover den harde kjernen, og noen ideer er så vellykkede at de kan levere enda større verdi ved å ikke forbli isolerte produkter, men heller integreres i andre tjenester fra Google, og derfor opphører å eksistere i sin opprinnelige form.

Noen har regnet seg frem til at det i alt er 163 ulike produkter, apper og tjenester fra Google har avgått ved døden siden 2006. Noen har laget et eget minnnenettsted, "The Google Cemetery", som minnes disse produktene, beskriver hvorfor de ikke finnes lenger, og lister opp noen produkter fra andre leverandører som kan fungere som gode alternativer.

Selv har jeg hadde gleden av å bruke flere av disse, men graden av savn er litt ulikt. For eksempel var fotoprogrammet Picasa flott, men Google Foto ligner og er bedre integrert. Google Plus var en sosial medieplattform mange av oss slet med å forstå poenget med. Jeg hadde derimot sans for Google Reader, et verktøy for å følge og holde oversikt over oppdateringer i blogger og nettsteder, og som hadde mange entusiastiske brukere, men likevel ble avviklet. Google Wave derimot, som skulle revolusjonere epost ved å gjøre den om til en slags dynamisk sanntidstjeneste, ble alt for innviklet og døde allerede før den ble tatt i bruk. Men jeg rakk å blogge om hypen rundt Google Wave i 2009.

Google er mest kjent for søkemotor, nettleser, YouTube og andre tjenester og apper, men de har også utviklet en del populære produkter, Og også noen produkter som ikke lenger finnes. For eksempel Chromecast Audio, en ganske kul dings for å overføre lyd trådløst til høyttalere, men som i dag gjerne er innebygget, og mest spektakulært av alle, smartbrillene Google Glass, som sannsynligvis ble for dyr for konsumentmarkedet, men prosjektet er såvidt vi vet ikke nedlagt, og det blir spennende å se om de en dag gjenoppstår i en ny versjon.

tirsdag 22. oktober 2019

Vinyl, CD og streaming

Blant mye interessant informasjon i grafen til høyre som viser USAs musikkindustris årlige omsetning av innspilt musikk, og i hvilket format det er solgt til kunden, kan vi lære at salget av vinylplater plasserer salget av CDer for første gang siden 1986. The Economist skriver:

"But like an ageing rocker, vinyl is making a comeback. In the first half of this year, the RIAA says, sales reached $224m, up by 13% year on year. In 2019 as a whole they should reach $500m and exceed those of CDs for the first time since 1986."

Nå utgjør imidlertid ikke salget av vinyl mer enn 4 prosent av den totale omsetningen i USA. Streaming står for 62 prosent av salget og har vokst kraftig de siste årene. Men ikke på langt nær nok så langt til å få omsetningen opp igjen til nivået den var på i gullalderen rundt årtusenskiftet. I dag er omsetningen under halvparten så stor som dengang.

Grafen viser musikk på CDer hadde en enorm vekst fra omkring 1985 til slutten av 90-tallet. De sørget for å parkere vinylsalget før 80-tallet var slutt og deretter kassettene som holdt ut mye lenger, men som forsvant helt omkring 2000. Men CDen erstattet ikke bare vinyl og kassetter, de bidro også til en enorm vekst i musikksalget. Men enn en dobling av omsetningen på 15-20 år frem til år 2000. 

Så kom nedturen som ble enda brattere. På 10 år gikk omsetningen fra over 20 milliarder dollar i året til under 8 milliarder. Noe av forklaringen var at industrien brukte tid på å finne gode forretningsmodeller i en tid der særlig de unge kundene hadde kjøpt mp3-spiller som de hadde behov for å fylle med mp3-filer. Og i mangel på lovlige butikker vokste det frem en egen industri med piratkopiert musikk. Selv om i-Pod og i-Tunes etter hvert etablerte seg som en legitim selger av lydfiler, og mer nylig abonnementsbaserte steaming-tjenester, er det veldig langt opp til gamle høyder.

Og tilbake til retro-bølgen der vinyl dukker opp igjen som en vekstnæring er det noen som har tenkt på at vi trenger løsninger for å lage våre egne vinylplater. Digital teknologi gjør at man ikke trenger å leie tid i et tradisjonelt dyrt platestudio for å lage en vinylplate. Man kan ha sitt eget studio og lage sine egne vinylplater:

"Vinyl addicts may even want to make their own records. This month Florian Kaps, an Austrian entrepreneur, unveiled the Phonocut, a device capable of pressing custom 10-inch records with 10-15 minutes of audio on each side. The company says it will start shipping its machines in December 2020. The price of your own mini-studio: €999 ($1,100)."

søndag 20. oktober 2019

Lavere skatt, høyere skatteinntekter

Det går bra i næringsliv og arbeidsliv i Norge, noe som også slår ut i økte skatteinntekter som kommer inn til stat og kommune. Selv om det samlede skattenivået har gått ned de siste årene som et resultat av politisk vedtatte skattelettelser, har skatteinntektene likevel gått opp.

Innbetalt skatt i alt til og med september i år var på 735 milliarder kroner, mot 689 milliarder på samme tidspunkt i fjor. en økning på 6,8 prosent. Økningen fra 2017 til 2018 var omtrent like stor, 6,5 prosent.

Så vil noen kanskje innvende at disse tallene inkluderer inntektene fra skatt fra olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel, og med høyere oljepriser, i hvert fall deler av året i år så er det ikke rart at skatteinntektene går opp. Og det er riktig at skatteinntektene fra petroleum har økt, til i alt 85 milliarder kroner, en økning på 18,7 prosent fra i fjor.

Men det er gode tider også i fastlands-Norge og de andre skatteinntektene til stat og kommune har også økt fra i fjor. Skatteinntektene til kommunesektoren, som stort sett handler om personskatt, er på 160 milliarder kroner til og med september i år, en økning på 3,5 prosent fra i fjor. Skatteintektene til staten er på 218 milliarder kroner, en økning på 7,1 prosent. Og innbetalingene til folketrygden er på 272 milliarder kroner, en økning på 5 prosent fra i fjor. En del av dette siste beløpet består av innbetalt arbeidsgiveravgift som så langt i år er på 153 milliarder kroner, en økning på 6,2 prosent fra i fjor og en svært godt indikator på at det er god vekst i næringslivet akkurat nå.

lørdag 19. oktober 2019

Bortgjemte musikalske perler (108)

Et meget godt sted å lete etter sjeldne, spesielle og svært hørbare musikalske perler, er BBC Radio 1-programmet "Live Lounge". I over 10 år har de invitert artister til å spille en egen låt og covre en annen, ofte en sang i en helt annen sjanger enn det artisten er kjent for, og i akustisk versjon. Her er indiepop-gruppen London Grammar som cover Prince-låten "Purple Rain":

fredag 18. oktober 2019

Mazzy Star: Fade Into You

Mazzy Star var et av 90-tallets beste band, riktignok uten at de slo igjennom på hitlistene i særlig stor grad. Det nærmeste de kom var sangen "Fade Into You" fra 1994, som faktisk var innom topp 50 i både USA og UK. En veldig fin sang som, i likhet med bandet, hadde fortjent enda større oppmerksomhet;

torsdag 17. oktober 2019

Vi brukte 205 milliarder på utdanning

Nye tall fra SSB som viser hvor mye vi brukte på utdanning i Norge i 2017 forteller at det i alt vi i alt brukte 205 milliarder kroner i driftsutgifter til utdanning, eller 7,3 prosent av BNP i Fastlands-Norge. Det er 38 000 kroner pr innbygger.

Det offentlige betaler det meste av kostnadene og de fleste virksomhetene tilhører kommune og stat. SSB skriver:

"I Norge er utdanning på offentlige skoler gratis og en betydelig del av utdanningen finansieres dermed over stats- og kommunebudsjettene. Finanseringen består delvis av bevilgninger til offentlige skoler, høyskoler og universiteter, delvis av bevilgninger til ideelle organisasjoner, og delvis av overføringer til husholdninger i form av f.eks. studielån og stipender. Samlet sett finansierte det offentlige 87 prosent av de løpende kostnadene til utdanning, og det er kommunene som bærer de største kostnadene med 58 prosent."

Kommunene og fylkene har ansvaret for de fleste grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæring, og stod for over halvparten av utdanningsutgiftene i Norge. Universiteter og høgskoler er hovedsakelig drevet av statsforvaltningen, som dekket 24 prosent av de totale kostnadene. Ideelle utdanningsinstitusjoner er for det meste knyttet til grunn- og videregående skoler, og kostnadene relatert til de ideelle skolene utgjorde 4 prosent. 

Bare 5 prosent av kostnadene til utdanning gikk til markedsrettede utdanningsinstitusjoner. Disse sto særlig for ulike former ikke-formell utdanning, som musikkskoler, språkkurs og kjøreskoler. Arbeidsgivere tilbyr kurs og trening for egne ansatte. 10 prosent av de totale utgiftene til utdanning var knyttet til slik jobbrelatert opplæring i 2017.

I tillegg til de løpende driftskostnadene på 205 milliarder kroner, ble det investert i utdanningsformål for om lag 42 milliarder kroner i 2017. Dette gikk særlig til skolebygg

tirsdag 15. oktober 2019

Byron Reese: The Fourth Age

Finnes det noen gode bøker om kunstig intelligens som gir en god innføring i hva dette handler om? Hvor store endringer er det snakk om i arbeidsliv og samfunn? Er det slik at maskiner etter hvert vil kunne gjøre alt det mennesker kan, og litt til? Og hvor langt frem i tid er det i så fall?

En av de beste bøkene jeg har klart å finne så langt er Byron Reese bok "The Fourth Age - Smart Robots, Conscious Computers, and the Future of Humanity". Boken gir en god og  grundig innføring i metodene og teknologiene bak kunstig intelligens, slik også andre slike oversiktsbøker gjør. Men det som gjør denne boken spennende er at den i jakten på svaret på hva kunstig intelligens egentlig er, også reflekterer grundig over hva menneskelig bevissthet og intelligens er.

Svaret på det er ganske avgjørende for å kunne vurdere om maskiner kan utkonkurrere mennesker når det gjelder ulike menneskelige egenskaper. Han for eksempel maskiner ha følelser? Utvikle samvittighet? Være empatiske? For å kunne mene noe om dette må vi vite hva slags egenskaper dette er.

Bokens første del er en interessant, men ikke veldig original, vandring gjennom ulike faser av menneskehetens historie gjennom 100 000 år. Fra oppdagelsen av ild og språk, via jordbruk, byetableringer og skriftspråk, til roboter og kunstig intelligens, som i følge forfatteren tilhører den "fjerde tidsalderen", derfor bokens tittel. Her beskrives og bidragene fra blant annet Charles Babbage, Alan Turing, John von Neumann og Claude Shannon til denne nye teknologisk tidsalderen der vi i økende grad kan outsource tankevirksomhet til mer eller mindre intelligente maskiner.

Enda mer interessant blir derimot boken når forfatteren tar for seg store filosofiske og eksistensielle spørsmål, som hva som kjennetegner et menneske. Er det primært snakk om kjemi og biologi? Er det slik at noen levende organismer har noe kvalitativt annet ved seg enn å bare være levende, slik for eksempel en plante er. I form av en bevissthet som finnes hos mennesker og andre dyr? Eller er det slik at det hos mennesker er noe kvalitativt annerledes og "menneskelig" ved denne bevisstheten som heller ikke finnes hos dy? Og derfor heller ikke kan konstrueres syntetisk eller i form av en programvare. Er det for eksempel slik at det hos mennesker eksisterer en eller annen form for separat bevisshet, en for for "sjel", som kvalitativt er noe helt annet enn kroppens kjemiske og biologiske prosesser?

Så tar boken for seg den viktige forskjellen mellom "smal" kunstig intelligens, som er teknologi som er laget for å løse bestemte spesialiserte problemer og oppgavetyper og "generell" kunstig intelligens som ikke er begrenset på samme måte, men som i likhet med mennesker er utstyrt med en tankekraft og evner som gjør det mulig å analysere og forstå et enormt spekter av ulike problemstillinger, slik vi mennesker kan.

Den smale kunstige intelligensen er inne i en rivende utvikling for tiden og brukes til å analysere og sortere enorme mengder data, til å spille og vinne spill, til industrielle roboter, til bildeanalyse, til å drive autonome kjøretøyer og en rekke andre anvendelser. Dette får store konsekvenser både for hvilke jobber som forsvinner og oppstår, og for innholdet i jobbene våre. Men boken peker også på områder der det teknologien har en lang vei å gå før den kan konkurrere med oss mennesker, og drøfter ganske inngående ulike scenarier når det gjelder hvordan maskiner vil eller ikke vil erstatte mennesker i arbeidslivet.

Boken går også inn i noen velkjente og viktige temaer som ofte diskuteres i sammenheng med robotisering og bruk av kunstig intelligens: om det vil bidra til økt ulikhet i samfunnet, og det vil gi større sosial uro hvis jobbene overtas av roboter, og om en form for borgerlønn kan være et interessant tiltak hvor store deler av arbeidslivet blir automatisert.. Forfatteren drøfter også det problematiske med krigføring med utstrakt bruk av kunstig intelligens.

Så går boken tilbake til diskusjonen av de store filosofiske og eksistensielle spørsmålene og ser på muligheten for å utvikle teknologi som ligner på eller overgår menneskehjernen, såkalt generell kunstig intelligens. I diskusjonen om realismen i dette, og en eventuell tidshorisont, er vi tilbake til spørsmålet om hva som kjennetegner menneskelig bevissthet og intelligens. Er det i det hele tatt mulig å bygge en generell kunstig intelligens, og er det mulig i nær fremtid, eller er det noe som er langt inn i en fjern fremtid? Hva vil skje når mennesker ikke lenger er de mest intelligente på jorden? Det er fascinerende stor uenighet mellom ekspertene når det gjelder disse og andre store spørsmål, en uenighet som blir godt beskrevet i boken.

Helt enkelt lettlest stoff er dette ikke.Man bør være litt interessert i teknologi og man bør definitivt være litt over middels interessert i filosofiske og etiske diskusjoner for å henge med. Men da er den også vel verdt å lese. Boken er godt skrevet, har god fremdrift og gode eksempler som belyser problemstillingene.  Og som sagt den beste innføringen i teamet jeg har kommet over til nå.

mandag 14. oktober 2019

Investeringer i innovasjon for 73 milliarder

Hvor mange bedrifter driver med innovasjonsaktiviteter og hvor mye investerer de i innovasjon årlig. Det gir SSBs undersøkelse av næringslivets innovasjonsinvesteringer noen interessante svar på. SSB skriver:

"61 prosent av foretakene som var omfattet av den norske innovasjons­undersøkelsen hadde innovasjonsaktivitet i perioden 2016-2018. Til sammen sto disse for innovasjonsinvesteringer på 72,7 milliarder kroner i 2018. 39 prosent av foretakene hadde innovasjon i varer eller tjenester (produkter), mens 48 prosent hadde innovasjon i forretningsprosesser."

Det er også interessant å se på hva slags type innovasjonsinvesteringer bedriftene gjør når de investerer 73 milliarder kroner. For eksempel om bedriftene gjennomfører forsknings og utviklingaktivitet i egen regi. Eller om de først og fremst investerer i innkjøpt FoU fra partnere. SSB skriver:

"Eget forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) er den klart største innovasjonskostnaden, med en samlet investering på i overkant av 31,5 milliarder kroner, mens foretakene rapporterte kjøp av FoU-tjenester fra andre for til sammen nesten 10 milliarder. Sett under ett er alle andre innovasjonsinvesteringer nesten like store som egenutført FoU. Dette inkluderer øvrige personalkostnader med 14,4milliarder; tjenester, materialer, forbruksutstyr, osv. med 5,4 milliarder; om lag 9 milliarder til kapitalvarer/investeringsvarer; samt 2,3 milliarder til andre kostnader knyttet til gjennomføring av innovasjonsaktivitetene."

Undersøkelsen forteller også at bedrifter som gjennomfører innovasjonsaktiviteter i utstrakt grad samarbeider med andre om dette. Til sammen oppgir 39 prosent av foretakene med innovasjonsaktivitet at de samarbeidet med andre foretak eller andre unstitusjoner om enten FoU eller andre innovasjonsaktiviteter.

lørdag 12. oktober 2019

Taylor Swift: London Boy

Tross betydelig stjernestatus har ikke Taylor Swift nådd opp i musikkspaltene har på bloggen før. Men "London Boy", hennes nye singel, er verdt en liten omtale. Dels fordi den passer inn i den klassiske "amerikansk dame møter engelsk mann"-sjangeren, med alle kulturkonfliktene som hører med. Og dels på grunn av den sjarmerende og litt småpussige teksten om alle stedene hun og hennes London Boy klarer å besøke:

fredag 11. oktober 2019

Of Monsters and Men: Wars

Det islandske bandet Of Monsters and Men har kommet med et nytt album. Og har i den anledning også besøkt showet til Ellen DeGeneres. Her er "Wars" fra det nye albumet:

torsdag 10. oktober 2019

Vekst i hele landet

Det går veldig bra i den norske fastlandsøkonomien for tiden. Og noe av det mest interessante med den oppgangen vi er inne i nå er at det ikke er en eller to næringer eller en bestemt landsdel som drar lasset.

Veksten nå er ganske jevnt fordelt både mellom næringer og alle deler av landet tar del i oppgangen. Eller som Statistisk Sentralbyrå formulerer det: "Veksten er bredt basert":

"Foreløpige fylkesfordelte tall viser at den økonomiske veksten i 2018 var bredt basert. Flere fylker hadde volumvekst i bruttoprodukt på over 2 prosent. Vest-Agder var fylket med høyest vekst. Veksten i fylkene var bredt sammensatt, med bidrag fra flere ulike næringer, viser nye tall fra Fylkesfordelt nasjonalregnskap. Bygg og anlegg var viktig for veksten i mange av fylkene. Det var også tilfelle for ulike tjenestenæringer."

SSB har også en interessant analyse av hvilke bransjer som leverer de største bidragene til denne veksten i ulike deler av landet. I Oslo og Akershus var det solid vekst, med henholdsvis 2,7 og 2,8 prosent. I Oslo er det informasjonsteknologi og teknisk tjenesteyting som bidrar til veksten, mens i Akershus er bygg- og anleggsnæringen viktig. Også i Hedmark og Oppland bidrar vekst i bygg og anlegg godt.

I Agder og Rogaland er det også god vekst, og tallene der er preget av at olje- og gassnæringen har kommet sterkt tilbake etter den brå nedgangen for noen år siden. På Vestlandet, og spesielt i Sogn- og Fjordane og Møre og Romsdal forklarer vekst i industrinæringene en stor del av oppgangen. Mens Trøndeland i likhet med mye av Østlandet har hatt bygg- og anleggsnæringen som viktigste bidragsyter til veksten. Og også i Nord-Norge går det godt. SSB skriver:

"I Nord-Norge var fiskeri og akvakultur viktig for veksten i fylkene, slik det også var i 2017. Troms hadde en vekst på 2,5 prosent i 2018. Der var også bygg og anleggsnæringen viktig."

onsdag 9. oktober 2019

Vi leser mer bøker enn før

Har internett, smarttelefoner og alle de nye digitale underholdningtilbudene gjort at vi leser langt mindre bøker enn enn før? Det skulle man kanskje tro, og det har ikke manglet på dystre spådommer om bokens usikre fremtid.

Men svaret på spørsmålet er i følge Statistisk Sentralbyrås mediebarometer for 2018 et rungende nei. I en egen temasak om boklesing på nettsidene forteller SSB at vi li Norge leser mer bøker i dag enn i 2018:

"Tall fra Norsk Mediebarometer 2018 viser at papirbøker har økt i popularitet siden årtusenskiftet. På slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet leste mellom 17 og 20 prosent av befolkningen en gjennomsnittsdag. De siste årene har andelen stabilisert seg på et nivå rundt 25 prosent. Bokleserne bruker i snitt en time på denne aktiviteten daglig. Deler vi tiden brukt på boklesing på hele befolkningen, blir det selvfølgelig mindre: I gjennomsnitt brukte nordmenn 14 minutter daglig på papirboklesing i 2018. Medregnet e-bøker brukte vi 16 minutter. Til sammenligning brukte nordmenn i snitt 10 minutter på boklesing en gjennomsnittsdag i 1998."

Tallene viser, kanskje ikke så veldig overraskende, at kvinner leser langt mer bøker enn menn. Men forskjellen varierer mye mellom ulike aldergrupper, og det er en jevnere fordeling i bokinteressen hos de yngre enn hos de eldre, og aller størst forskjell er det blant de i midten. SSB skriver:

"I 2018 leste 16 prosent av mennene og 32 prosent av kvinnene papirbøker. Og forskjellene har økt. (...) Forskjellen mellom voksne menn og kvinner er større enn blant gutter og jenter. I 2018 hadde 34 prosent av guttene og 35 prosent av jentene mellom 9-15 år lest papirbok en gjennomsnittsdag, mens i aldersgruppen 67-79 år var andelen menn 27 prosent og andelen kvinner 42 prosent. Forskjellen mellom kjønnene er størst i aldersgruppen 25-44 år, hvor kun 10 prosent av mennene leser papirbøker, mens 26 prosent av kvinnene leser papirbøker daglig."

Hva slags bøker er det vi bruker mest tid på? Her er romaner og noveller helt dominerende. 63 prosent av de som leser bøker enn gjennomsnittsdag har lest denne type litteratur. Av andre type bøker står bøker om samfunn, historie og politikk sterkt, biografier og memoarer, og bøker om teknikk, natur og friluft. Og den andelen boklesere blant barn og ungdom gir seg også utslag i at 12 prosent av bøkene som leses en gjennomsnittsdag er barne- og ungdomsbøker.

tirsdag 8. oktober 2019

Statsbudsjettet 2020 - en leseguide

Også i år har jeg laget min egen leseguide til statsbudsjettet, slik jeg har gjort noen ganger før. Nå i 2020-versjon. Med et mål om å hjelpe dem som vil finne frem i statsbudsjettet selv.

Folk er jo opptatt av ulike ting. Noen ser etter helheten og de store linjene. Om det brukes for mye oljepenger. Om veksten går opp. Om vi gjør nok for å effektivisere offentlig sektor. Andre er mest opptatt av om barnetrygden øker, om skolene får mer penger til tidlig innsats og om et stort samferdselsprosjekt i mitt fylke skal settes i gang i 2020. I statsbudsjettet vinner man svaret på alt dette, og mye mer.

Som utgangspunkt for reisevirksomhet i statsbudsjettet vil jeg anbefale samlesiden Statsbudsjettet 2020 som har lenker til det meste man er på jakt etter, og mye mer. Her finner man blant annet departemenstvise oversikter over budsjettdokumenter og pressemeldinger. Man kan også ha Finansdepartementets side statsbudsjettet.no som startpunkt, en side der man finner lenker til de samme nøkkeldokumentene, men der det også er fylkesvise oversikter og Finansdepartementets svar på spørsmål fra Stortinget om budsjettet (det blir etter hvert mange hundre). Som publiseres fortløpende etter hvert som de besvares.

Hvor skal man så begynne? Jeg vil anbefale alle som er opptatt av helheten, hvordan det går i norsk og internasjonal økonomi, de store prioriteringene i budsjettet, skatte og avgiftsopplegget, FNs bærekraftsmål og lignende store temaer å begynne med Nasjonalbudsjettet 2020. Jeg blogget om Nasjonalbudsjettet her i går og at det er her man finner de beste grafene og tabellene, Og teksten er både mer pedagogisk, kompakt og rett på sak enn mange kanskje tror

For de som er mer opptatt av selve budsjettdelen av statsbudsjettet, det vil si hva statens inntekter og utgifter består av helt konkret, med vekt på tallene, er det dokumentet som kalles "Gul bok" som gjelder. Mens Nasjonalbudsjettet er en stortingsmelding med beskrivelser, analyser og prognoser, er Gul bok selve stortingsproposisjonen om Statsbudsjettet 2020 og inneholder alle de konkrete forslagene regjeringen legger frem for Stortinget. På de 36 første sidene i dette dokumentet finner man en veldig overordnet samlet beskrivelse, i tekst og tall, av alle departementenes budsjettforslag. 

Gul bok inneholder også en del andre interessante analyser og beskrivelser som dessverre fort blir glemt i den dagsaktuelle budsjettdebatten. Her finner man analyser av statsbudsjettets utgifter over tid på ulike områder, beskrivelser av flerårsvirkninger av neste års budsjettforslag og omtale av gjennomføringen av inneværende års statsbudsjett. Alt dette er temaer som kunne fortjent enda større oppmerksomhet. Vedtak om bevilgninger til ulike formål er naturligvis viktige, men enda viktigere er det hva slags resultater som kommer ut av politiske vedtak, ikke minst over tid.

De som har en særlig interesse i å studere inntektssiden i statsbudsjettet, skattene og avgiftene, og hvilke endringer som foreslås for neste år, må lese dokumentet som heter Skatter, avgifter og toll 2020, et av de tykkeste dokumentene i bunken som omtaler store overordnede spørsmål, men også går langt ned i detaljene. Her kan man lese om CO2-avgifter og sukkeravgifter, men også finne en grundig innføring i hvordan vi skal få et bedre system for håndtering av moms og toll ved netthandel i utenlandske nettbutikker.

Det store flertallet som kommenterer og kritiserer statsbudsjettet når det legges frem virker ikke mest opptatt av helheten eller av inntektssiden, men av om det blir brukt tilstrekkelig med penger på det formålet de er særlig opptatt av. Det kan være en stor sektor, som sykehus, forskning, samferdsel eller forsvaret, eller helt konkrete enkeltprosjekter eller tilskuddsordninger. Slike svar finner man normalt i det enkelte departements budsjettproposisjon.

Alt som handler om kommuner og kommuneøkonomi er for eksempel i KMDs budsjettproposisjon. Der finner man også det som gjelder tverrgående tiltak for modernisering og digitalisering. Samferdselsprosjekter finner man i Samferdselsdepartementets budsjett. Og tiltak for forenklinger i næringslivet er i NFDs budsjettproposisjon. Slik kan man bla seg gjennom alle statens utgifter, departement for departement, en ganske stor og tidkrevende jobb med noen tusen sider med tekst.

En litt enklere måte å få oversikt over det mer generelle bildet innenfor ulike sektorer er å se på departementenes pressemeldinger. De fleste departementene har både laget pressemeldinger som kort oppsummerer utviklingen fra i år til neste år, men også egne pressemeldinger om enkeltsaker som er viktige. Helse og omsorgsdempartementet har for eksempel pressemeldinger som omtaler utviklingen i pasientbehandling i sykehussektoren og utviklingen i antall nye omsorgsplasser, men også nyheter om enkeltsaker som nasjonalt eldreombud og om satsing på helsetjenester på nett.

Tilsvarende kan man finne brede nyhetssaker fra KMD om ulike digitaliseringstiltak i statsbudsjettet, på tvers av sektorene, og om kommuneøkonomien nesten år. men også om en stor satsing på å lage nye og bedre marine grunnkart som vil gi oss mye mer kunnskap om det som befinner seg under vann langs kysten vår. Og slik kan man bla seg gjennom de ulike departementenes nyhetssaker om budsjettet, og finne ut mer om nye tiltak som settes i gang neste år. 

Et siste tips når det gjelder klima, miljø og FNs bærekraftsmål, og hvordan dette følges opp i ulike deler av statsbudsjettet. Som nevnt er det et eget kapittel om FNs bærekraftsmål i Nasjonalbudsjettet 2020. Men i tillegg har Finansdepartementet en oversiktsside der de har listet opp hvor de 17 bærekraftsmålene til FN er omtalt i departementenes budsjettproposisjoner. 

mandag 7. oktober 2019

Nasjonalbudsjettet 2020

Jeg har i tidligere år laget en liten leseguide om statsbudsjettet, med noen tips om hvor i dokumentbunken, eller i nettversjonen av denne bunken, man finner svar på alt man lurer på. Det skal jeg prøve å få til i år også, med utgangspunkt i denne enkle og gode oversiktssiden over Statsbudsjettet 2020.

I dag nøyer jeg meg med å anbefale et av de mange dokumentene i bunken, Nasjonalbudsjettet 2020. Er man på leting etter utgiftene til et spesielt formål eller bevilgningene til en sektor, er det ikke her man skal lete, Men er man mest opptatt av det store bildet: hvordan det går i norsk og internasjonal økonomi, hvordan den økonomiske politikken og oljepengebruken er tilpasset utfordringene og hvordan skatte- og avgiftsopplegget vil bli i 2020, ja da er dette dokumentet som bør leses. Det er dessuten relativt kompakt i formen, på i alt omkring 160 sider.

Det som også bidrar til å gjøre dette dokumentet ganske overkommelig er at det er fullt av grafer og tabeller som gjerne illustrerer noen forholdstall eller hvordan noen viktige nøkkeltall har utviklet seg over tid, og i mange tilfeller er det også noen prognoser for hvordan utviklingen vil kunne bli fremover. Dette gjør nasjonalbudsjettet til ganske pedagogisk dokument, i hvert fall for de av oss som er litt over middels opptatt av slike fremstillinger av viktige utviklingstrekk i samfunnet.

Nasjonalbudsjettet pleier også å ha noen temaartikler om særlig viktige områder som vil påvirke handlingsrommet i norsk økonomi, og dermed velferden vår, i årene som kommer. Temakapitlene denne gangen er tiltak for å øke produkiviteten og effektiviteten i norsk økonomi, hva vi gjør og hvordan vi jobber for å nå FNs bærekraftsmål og forvaltningen av oljefondet, der avkastningen fra de finansielle plasseringene nå er i ferd med å passere inntektene til staten fra selve petroleumsvirksomheten.

lørdag 5. oktober 2019

Don't Call Me Angel

Det er jo en stor sak når det kommer en ny Charlies Angels film. Og også en stor sak når tre av nåtidens største artister, Ariana Grande, Miley Cyrus, Lana Del Rey, som aldri har opptrådt sammen før, har spilt inn musikkvideo med soundtracksangen "Don't Call Me Angel".

Dette er jo også tre artister med veldig ulike musikalske uttrykk ellers, og derfor en spennende kombinasjon. Litt som soundtracket til "Moulin Rouge" tilbake i 2001 der Christina Aguilera, Lil' Kim, Mýa, og Pink fremførste og laget en musikkvideo med en coverversjon av "Lady Marmelade", som ble en gigantisk suksess på hitlistene. Dessverre er ikke "Don't Call Me Angel" en like spennende låt og de har derfor heller ikke klart å utnytte kontrastene mellom de tre artistene så godt som man kunne håpet, men en kul musikkvideo er det jo:

fredag 4. oktober 2019

Bruce Springsteen: Sundown

Bruce Springsteens siste album "Western Stars" kom i juni og fikk både høye listeplasseringer i en rekke land og de mest positive anmeldelsene han har fått på lenge. Litt senere ble det annonsert at det kommer en film fra en konsert der han spiller alle sangene på albumet. Med medbragt band, men også med et fullt orkester. Nå er filmen rett rundt hjørnet og noen klipp er i den anledning blitt sluppet på YouTube. Her er "Sundown":

torsdag 3. oktober 2019

Økt fart i digitaliseringen av helse-Norge

Nettsiden til Dagens Medisin kan fortelle om en gladnyhet som kommer i statsbudsjettet for 2020 og som vil gi ytterligere fart i digitaliseringen av helse-Norge. Det er Bent Høie og Iselin Nybø som som kan fortelle at det i alt vil bli bevilget 373 millioner til nye tiltak. Dagens Medisin skriver:

"Helt konkret skal pengene gå til det videre arbeidet med digitalisering av Helse-Norge:
- 138 millioner kroner for å styrke forvaltningen og driften av nasjonale e-helseløsninger og helsenettet.
- 84 millioner kroner til bedre pasientsikkerhet og samhandling med standardisert språk.
- 131 millioner kroner til arbeidet med å realisere en nasjonal helseanalyseplattform.
- 20 millioner kroner til modernisering av Folkeregisteret i helse- og omsorgssektoren."


Når forskningsministeren forteller om denne satsingen sammen med helseministeren er det fordi en viktig del av dette løftet er arbeidet med å få på plass en ny og felles helseansalyseplattform som skal gjøre det enklere og langt raskere for forskere å få tilgang til helsedata, slik at vi kan bruke denne kunnskapen til å utvikle enda bedre behandlingsmetoder. Denne nye digitale plattformen innebærer også en forbedring for personvern og sikkerhet. Dagens Medisin skriver:

"Gjennom mer penger til helseanalyseplattformen skal også livet til forskerne bli enklere. Norge har omfattende og verdifulle helsedata som er bygget opp over lang tid. - Regjeringen ønsker å gjøre disse helsedataene lettere tilgjengelig for forskere og andre. I dag brukes mye tid og ressurser på å samle inn helsedata, da de ulike datakildene er spredt over veldig mange ulike plattformer og registre, med mange ulike søknadsprosesser. Helseanalyseplattformen vil føre til én vei inn, og kutte ned på unødvendig byråkrati og tidstyver for forskere og andre, sier Nybø".

Hele denne denne gladsaken kan leses her på Dagens Medisins nettsider.

onsdag 2. oktober 2019

Ytterligere vekst i salget av elbiler

Norge befester posisjonen som verdens ledende elbil-land. Helt oppdaterte tall fra
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) viser at det til og med september er solgt 50 000 elbiler i Norge i år. Det betyr at det etter tre kvartaler allerede er solgt flere elbiler enn i hele 2018. På dinside.no kan vi lese at:

"Så langt i år er det solgt 50.000 elbiler, og dermed har tallet allerede passert hva det var i hele 2018. I september alene ble det solgt rundt 6.000 nye elbiler, ifølge tallene som Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) la fram nylig. Det utgjorde godt over halvparten av nybilsalget.


Månedstallene for elbiler går litt i rykk og napp, etter hvert som nye forsyninger av populære elbiler kommer til Norge og blir registrert. Akkurat nå er det flere elbiler som synes godt på bilstatistikken, ikke minst Tesla Model 3.   Tu.no skriver:

"I september ble det registrert 11.157 nye personbiler i Norge. Det er 537 flere enn på samme tid i fjor og utgjør en økning på 5,1 prosent. Elbiler sto for 54,5 prosent av nybilregistreringene i personbilmarkedet, viser tall Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) la fram tirsdag. I september ble det registrert hele 1.267 flere personbiler med nullutslipp enn i september 2018, noe som utgjør en økning på 26,5 prosent. Tesla Model 3 topper registreringsstatistikken med 2.342 registrerte biler i september og en markedsandel på 21 prosent."

mandag 30. september 2019

Førerkort på mobilen

Tidligere i år varslet samferdselsministeren at Norge vil innføre førerkort på mobiltelefonen. Noe som gjør at det ikke lenger vil være påbudt å ha med seg et fysisk førerkort i bilen når man kjører i Norge. I dag ble den nye løsningen tilgjengelig, i form av en ny mobil-app. Den er blant annet omtalt i en informativ nyhetssak i Tek.no i dag.

Førerkort-appen kan lastes ned i Apples App Store eller i Google Play. Man søker etter "førerkort". Når man har lastet ned og åpnet den logger man inn via ID-porten med Bank ID eller BuyPass, på samme måte som man gjør på Altinn og med andre offentlige tjenester. Når det er gjort får man tilgang til opplysninger om hvilke førerkortklasser man har og informasjon om utløpsdato. Dessuten ligger det digitale bilder fra det fysiske førerkortet der bildet der slik at politiet kan bekrefte identitet.

Så er det viktig å være klar over at de som i dag har et fysisk førerkort med bilde tatt før 1.1.2012 og fortsatt ikke har fått fornyet det slik de uansett skal, må møte opp på en trafikkstasjon og få et fornyet fysisk førerkort med digitalt bilde før de kan aktivere førerkort-appen på mobilen.

søndag 29. september 2019

Fornybar energis voldsomme vekst

Nå er det for så vidt ikke noe nytt i at prognoser om fremtidens energibruk forteller at teknologiforbedringer, skalaeffekter og tilhørende prisfall gjør at energi produsert med sol og vind vil ha en veldig mye større plass i den globale energimiksen i fremtiden. Men det er likevel nyttig å lese en god oppsummering av denne kraftige endringen i en kommentar fra Erik Martiniussen i Teknisk Ukeblad som kom nå i helgen, med en god illustrativ graf.

Jeg synes kanskje Teknisk Ukeblad bommer litt med overskriften "Eksplosiv vekst i fornybar energi kan gjøre Thunbergs dystopi til skamme" i og med at Greta Thunbergs hovedpoeng vel nettopp er at vi må gjøre mer for å unngå å ødelegge kloden for fremtidige generasjoner. Og som grafen og artikkelen i Teknisk Ukeblad viser er det mulig å oppnå svært mye mer med virkemidler som spiller på lag med teknologien og fremmer både teknologiutvikling og det at fornybar energiteknologi blir tatt i bruk.

Det som uansett er rett er at dystopier ikke egner seg så godt til å mobiliserer til positiv omstilling og investeringer i fremtidens teknologier og løsninger. Skal vi lykkes med det trenger vi både fremtidstro og teknologioptimisme. Og en slik teknologioprimisme er er det i følge artikkelen gode grunner til å ha. Teknisk Ukeblad skriver:

"Det som har skjedd de siste ti årene innen vindkraft og solenergi er helt forbløffende. For ti år siden var eksempelvis solenergi et produkt for nisjemarkedet. I år vil sol levere mer enn 600 TWh med energi globalt. Det er mer elektrisk kraft enn hva som blir produsert i hele Tyskland til sammen. For vindkraft er produksjonen enda mer imponerende: I 2018 produserte global vindkraft 1160 TWh med energi. Det er enorme volum. Men heller enn å snakke om volum, må vi snakke om vekst. For det aller mest imponerende, er hvor raskt disse to energikildene har latt seg oppskalere.(...) 

På bare ti år er det bygd ut nesten 500 GW med solenergi i verden. Til sammenlikning har vi 33 GW i det norske kraftsystemet. Og utviklingen går bare raskere og raskere for hvert år. I 2009 ble det globalt installert 7 GW solenergi, i 2018 ble det installert over 100. I Kina alene ble det i 2018 bygd mer en ti ganger så mye solenergi som i Tyskland. I løpet av ett år installerte Kina nesten like mye solenergi, som Tyskland har brukt tjue år på å bygge opp. Det sier noe om hva som er mulig. Samme land installerte mer enn 20 GW med vindkraft i 2018. USA installerte 7,6 GW. India skal ha 100 GW med solenergi installert i 2022, og 450 GW fornybar energi om få år."

Deretter sier artikkelen noe om hvordan utviklingen vil gå minst like raskt fremover fordi prisene på solenergi og vindkraft er nede på et nivå der de nå kan konkurrere med fossil energiproduksjon uten subsidier. Og fordi verken teknologiutviklingen, innovasjonen eller bekymringen for effekten av klimagassutslipp vil bli borte over natten, er det god grunn til å regne med at investeringene i fornybar energi vil øke ytterligere.

lørdag 28. september 2019

Bortgjemte musikalske perler (107)

Siouxsie and the Banshees ble mykere med årene. Her er de på ingen måte det. Dette konsertklippet er fra 1977 da bandet brøytet vei innenfor den britiske punk-bølgen. Sangen er "Metal Postcard", som året etter ble med på bandets debutalbum "The Scream". Den ble for øvrig spilt inn på nytt og gitt ut som singel i 1979, men da med tysk tekst og sangtittelen "Mittageisen"

fredag 27. september 2019

Mer inn fra miljøavgifter og klimakvoter

Et helt sentralt virkemiddel for å redusere klimagassutslipp og andre utslipp i Norge som vi ønsker å redusere, er å sette en pris på utslippene. Enten som en avgift eller i form av en kvotemekanisme der det er satt et tak og man må betale for utslipp innenfor dette taket.

Oppdatert statistikk for miljøavgifter i 2018 fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at det aldri har blitt betalt inn så mye i miljøavgifter som nå, og at det særlig er kjøp av klimakvoter som forklarer den store økningen det siste året. SSB skriver på nettsiden at:

"I 2018 ble det innbetalt 41 milliarder kroner i miljøavgifter, en økning på 8 prosent fra året før. Miljøavgiftene har økt med 10 milliarder kroner siden 2010. Målt i kroner, er de største miljøavgiftene avgifter på klimagassutslipp og drivstoff. Avgifter på klimagassutslipp utgjorde 55 prosent av miljøavgiftene i 2018, mens veibruksavgiftene utgjorde 39 prosent, viser statistikken over miljøøkonomiske virkemidler. Avgifter på klimagassutslipp økte med 14 prosent i 2018. Prosentvis var økningen størst for klimakvotene, hvor beregnet avgift økte fra 565 til 1 572 millioner kroner. Denne økningen kom hovedsakelig som følge av en kraftig økning i kvoteprisen sammenlignet med 2017. CO2-avgiften økte med 22 prosent og utgjør nå 8,7 milliarder kroner."

onsdag 25. september 2019

The Economist i klimautgave

The Economist er kjent for å ha noen fantastisk treffsikre, og ofte nådeløse forsider, som tar et av tidens mest aktuelle temaer på kornet. Det hadde de også sist helg, men på en litt annen måte enn de karikaturene eller spissformuleringene de pleier å bruke.

Forsiden i denne utgaven er en strekkode med en vertikal strek for hvert år som er gått siden The Economist kom ut første gang midt på 1800-tallet. Fargen på streken forteller om den globale gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten det året var under eller over gjennomsnittet for årene 1971-2000. Hvit stripe betyr at året hadde en temperatur på gjennomsnittet. Jo mørkere blå jo kaldere. Og jo mørkere rød dess høyere var temperaturen det året over gjennomsnittet.

Og som forsiden illustrerer med all mulig tydelighet så er det ikke snakk om tilfeldige svingninger opp og ned, men et klart mønster. Gjennomsnittstemperaturen på jorden har økt i løpet av denne perioden, og de siste årene har det økt mer enn før. Inne i magasinet får vi i gjennomgangen "The past, present and future of climate change" forklart hvortfor  for lengst passert det punktet der temperaturøkningen kanskje kunne være et resultat av tilfeldige svingninger. Det er i dag ingen tvil om sammenhengen mellom økte menneskelige utslipp og effekter på klimaet vårt.

Det er tre ting som gjør sist ukes The Economist spesielt leseverdig. For det første er det nettopp dette at de er opptatt av tall, fakta og grafiske fremstillinger som på en god og pedagogisk måte beskriver hvor store effekter vi snakker om. For det andre har de valgt å la klimaspørsmålet være hovedtema ikke bare i en lederartikkel og noen temaartikler, men det gjennomsyrer også mange av artiklene i de andre seksjonene i magasinet.

Og for det tredje er mye av det The Economist beskriver av tiltak konkret og løsningsorientert, og opptatt av at det ikke handler om en konkurranse om hvem som vil mest, men om insentiver, reguleringer, teknologi og innovasjon. Og slår ettertrykkelig fast at forutsetningen for å finne de riktige løsningene må være dagens markedsøkonomiske system, som fremmer konkurranse og innovasjon i næringslivet, og ikke et eller annet planøkonomisk og autoritært alternativ. De skriver i lederartikkelen at:

"In fact, to conclude that climate change should mean shackling capitalism would be wrong-headed and damaging. There is an immense value in the vigour, innovation and adaptability that free markets bring to the economies that took shape over that striped century. Market economies are the wells that produce the response climate change requires. Competitive markets properly incentivised, and politicians serving a genuine popular thirst for action, can do more than any other system to limit the warming that can be forestalled and cope with that which cannot."

Lederartikkelen avslutter med følgende appell, med brodd mot både ytre venstre og ytre høyre i politikken:

"The damage that climate change will end up doing depends on the human response over the next few decades. Many activists on the left cannot imagine today’s liberal democracies responding to the challenge on an adequate scale. They call for new limits to the pursuit of individual prosperity and sweeping government control over investment—strictures some of them would welcome under any circumstances. Meanwhile, on the right, some look away from the incipient disaster in an I’m-alright-Jack way and so ignore their duties to the bulk of humanity.

If the spirit of enterprise that first tapped the power of fossil fuels in the Industrial Revolution is to survive, the states in which it has most prospered must prove those attitudes wrong. They must be willing to transform the machinery of the world economy without giving up on the values out of which that economy was born. Some claim that capitalism’s love of growth inevitably pits it against a stable climate. This newspaper believes them wrong. But climate change could nonetheless be the death knell for economic freedom, along with much else. If capitalism is to hold its place, it must up its game."

Også resten av innholdet i denne klimautgaven kan anbefales.

tirsdag 24. september 2019

Bilen dominerer persontransporten

Selv om det er persontransporten på skinner som har den største relative økningen, er det personbiler som er helt dominerende når det gjelder å transportere personer i Norge. Det viser Statistisk Sentralbyrås siste oversikt over persontransport i Norge.

Over 5,8 milliarder passasjerer ble fraktet innenlands i 2018. Det er en økning på 43 millioner passasjerer, eller 0,7 prosent fra året før. Siden 2010 har persontransporten innenlands økt med 15,5 prosent. Passasjertallet på jernbaner, t-baner og sporveier økte i denne perioden med 45 prosent mens antall personer som ble transportert på veiene, med båt eller med fly økte med mellom 14 og 17 prosent.

Men så er det jo slik at prosentvis vekst ofte er høyest der utgangspunktet er lavest. Ser vi på de absolutte tallene er det slik at personbilen ikke bare står for klart flest personkilometer, men også stor for den største veksten, målt i absolutte tall. SSB skriver:

"I hele tall er det imidlertid personbilene som har stått for mye av økningen i persontransporten innenlands de siste årene. Fra 2010 til 2018 økte antall bilreisende med noe over 590 millioner personer, et tall som inkluderer både førere og passasjerer i personbilene. Økt bruk av personbil sto altså for rundt tre firedeler av den samlede økningen i persontransporten i denne perioden. I alt utgjorde antall personer som reiste med bil noe over åtte av ti innenlandske passasjerer i 2018.


Målt i personkilometer sto veitransport for rundt 86 prosent av persontransporten innenlands i 2018, en andel som har vært ganske stabil de siste årene. Tallene for veitransport inkluderer transport med busser, drosjer, personbiler, motorsykler og mopeder. Deretter fulgte lufttransport med en andel på 7 prosent, jernbane og annen skinnegående transport med nær 6 prosent og sjøtransport med 1 prosent av det samlede persontransportarbeidet i 2018."

mandag 23. september 2019

Design for bedre innovasjon

Kan forskningsbasert designkompetanse bidra til mer innovasjon i offentlige sektor? Og er det slik at innovasjon der vi tar i bruk ny teknologi blir mer vellykket dersom vi også er opptatt av hvordan brukergrensesnitt, arbeidsprosesser og tjenesteleveranser er designet?

Det var tema da jeg besøkte Arkitekt- og designhøyskolen i Oslo (AHO) på mandag for å høre mer om to av forskningsprosjektene deres og diskutere hvordan vi kan bygge flere og bedre broer mellom den forskningsbaserte kunnskapen om verktøy og metoder som finnes i akademia og virksomhetenes innovasjonsutfordringer.

På et par timers besøk var det naturligvis ikke mulig å gå inn i alt AHO driver med av ulike spennende forskningsprosjekter (her er en liste), så vi konsentrerte oss om to. Det ene var
Centre for Connected Care (C3). er et senter for forskningsdrevet innovasjon som er opptatt av å spre nye og bedre modeller for å levere helsetjenester der pasienten settes i sentrum. En del av dette prosjektet har vært å se på hvordan det er mulig å drive overvåkning og oppfølging av pasienter som vanligvis skjer på sykehus, i eget hjem.

Det andre prosjektet vi fikk anledning til å lære mer om og diskutere var et helt annet type prosjekt der designkompetansen blant forskere og studenter ved AHO blir brukt til å designe fremtidens løsninger i den maritime næringen. Prosjektet heter Opembridge og har som mål å samle leverandører og kunder rundt en sikker og brukervennlig teknologiplattform for skipsbroer, og kanskje også andre typer kontrollrom, overvåking og fjernstyring etter hvert. På prosjektets nettsider skriver de:

"With 20 partners from the Norwegian maritime industry holding a leading international position, Openbridge develops an open platform that provides better and safer user interfaces on ships, simplifies multi-vendor integration and opens the ship bridge for new applications. Openbridge realizes modern digital innovation strategy for maritime systems and is an important step towards automation and more advanced maritime operations. OpenBridge will provide cost effective, safer and user-friendly ship bridges and open up for new digital innovation."

De har også en egen nettside om det de gjøre i labben når det gjelder testing av teknologi, feltarbeid og andre nyheter om hva som foregår. Det som også slår en når man lærer om disse ambisiøse og komplekse innovasjonsprosjektene, i samspill med komplekse virksomheter, er at dette er prosjekter som gir store gevinster for virksomhetene i form av bedre kvalitet og reduserte kostnader. Men de har minst like stor verdi som en arena der studentene som bidrar til å finne nye og bedre løsninger høster masse verdifull kompetanse og erfaring de tar med seg inn i arbeidslivet, og på den måten bidrar til at designkompetanse vil få en mer sentral plass i fremtidens innovasjoner.

søndag 22. september 2019

Shakespears Sister: When She Finds You

Jeg holder nok på at dette har høyere verdi som en nostalgisk gjenforening etter 27 år enn som en fullskala nysatsing. Men når Shakespears Sisters to medlemmer nå har funnet hverandre igjen gjør det det med både nye sanger og musikkvideoer. Og ikke bare har de vært fra hverandre i 27 år, de har rett og slett ikke snakket sammen etter at gruppens grunnlegger Siobhan Fahey følte at Marcella Detroit begynte å overskygge henne som vokalist, og ga henne sparken. Men tiden leger som kjent alle sår, og her er den nye singelen "When She Finds You".



Som man ser og hører har de også trukket inn den britiske veteranen Richard Hawley, som både har vært soloartist og samarbeidet med mange britiske band gjennom to-tre tiår. Og det fungerer jo helt utmerket.

fredag 20. september 2019

Ina Wroldsen: Haloes

Ina Wroldsen har sluppet en ny singel, og det er en nyhet som må nevnes her på bloggen. Hun har hatt klart mest suksess som låtskriver for store internasjonale artister. Men som jeg har skrevet her før mener jeg hun fortjener minst like mye oppmerksomhet og suksess som soloartist. Hun er jo minst like god som de internasjonale stjernene hun har skrevet sanger for. Her er "Haloes" som kom i dag:

onsdag 18. september 2019

Chips with everything

Overskriften på forsiden av forrige helgs The Economist var "Chips with everything", med undertittelen "How the internet of things will change the world". Og fordi dette utmerkede ukemagasinet ikke er et teknologimagasin, men ofte er opptatt av samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av ny teknologi, er det slike sammenhenter det handler om.

Temaet er "tingens internett", eller hvorfor og hvordan en rekke av de tingene vi bruker og omgir oss med vil inneholde små databrikker som er tilkoblet internett. I lederartikkelen om "How the world will change as computers spread into everyday objectsskriver de:

"Ever more companies will become tech companies; the internet will become all-pervasive. As a result, a series of unresolved arguments about ownership, data, surveillance, competition and security will spill over from the virtual world into the real one."

Lederartikkelen sier også litt mer om hva noen av disse uavklarte diskusjonene om eierskap og tilgang til data, konkurransepolitikk og sikkerhet og personvern kan komme til å handle om. Og selv om The Economist som nevnt ikke først og fremst er et teknologimagasin, skriver de veldig mye om teknologi til vanlig, og hvert kvartal utgir de i tillegg Technology Quarterly som en egen del av magasinet som samler artikler om dagsaktuelle teknologitemaer.

I den siste Tecnology Quarterly handler samtlige artikler om ulike sider av "tingenes internet". En artikkel handler om hvordan det dramatiske prisfallet på datakraft og -kommunikasjon gjør det hele mulig. En handler om hjemmet som arena for tingenes internett, en annen om tingens internett i matproduksjon, en om utfordringer med å få tilgang til egne data. Og så er det en veldig leseverdig artikkel om sikkerhet og om eksempler på hacking av alt fra biler til medisinsk utstyr. Der artikkelen avslutter med å reflektere over konsekvensene dersom vi ikke tar tak i disse utfordringene med det nødvendige alvor:


"Bruce Schneier, an American security expert, thinks that, in the long run, the consequences of poor security could mean that businesses and consumers reach “peak connectivity” and begin to question the wisdom of connecting everyday objects. He draws an analogy with nuclear energy, which enthusiasts once saw powering everything from cars to catflaps. These days “we still have nuclear power,” he writes, “but there’s more consideration about when to build nuclear plants and when to go with some alternative form of energy. One day, computerisation is going to be like that, too.”"