onsdag 26. juni 2019

Norge har verdens nest raskeste mobilnett

Norge er et land med mye fjorder og fjell, og derfor et dyrt land å bygge ut infrastruktur for kommunikasjon. Likevel snakker vi ofte om at vi i Norge er blant de fremste i verden når det gjelder overføringskapasitet og hastighet i mobilnettene våre. Kan det virkelig stemme?

Svaret er at det stemmer. Norge har i mange år hevdet seg i toppen, og noen gange vært helt på topp, i rangeringer av hvor godt mobilt bredbånd vi har. Det kom nettopp en ny bekreftelse av dette i Speedtest Global Index helt ferske rangering av hastighetene i mobilnettene. Der har Sør Korea rykket opp på en klar førsteplass etter at de som første land i verden lanserte 5G-tilbud i det kommersielle markedet, men Norge er på en relativt klar andreplass i denne kåringen. De skriver på bloggen at:

"As of May 2019, South Korea ranks first in the world for mobile download speed according to the Speedtest Global IndexTM. Norway previously held the number one spot, but with a mean download speed of 76.74 Mbps in May 2019, South Korea was 13.0% faster. While Norway has moved to second place, Telenor Norway maintains Ookla’s award for Fastest Network. South Korea’s May 2019 download speed is also a 79.7% increase over that in May 2018, when the country ranked 14th in the world. The Speedtest Global Index compares country-level averages of results from all providers on a monthly basis using data generated by consumer-initiated tests taken with Speedtest."

mandag 24. juni 2019

Levestandard og likestilling

Land med høy levestandard er mer likestilte enn fattige land. Men hvor sterk er sammenfallet mellom hvor velstående innbyggerne er og hvor mye likestilling det er mellom kvinner og menn? Og er det slik at noen land skiller seg ut ved å være rike og forbausende lite likestilte - eller omvendt?

Dette er blant temaene organisasjonen Equal Measures 2030 har studert og som er omtalt av The Economist i artikkelen: "The world is a long way from meeting its gender-equality target". Equal Measures 2030 har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og rangert 129 land etter hvor godt de gjør det på ulike bærekrafts-indikatorer, blant annet likestilling. Så har de koblet denne kunnskapen med data om hvor høy levestandarden er i ulike land. Ikke uventet er det slik at de nordiske landene er blant de som gjør det best på likestilling:

"On gender equality, the index shows that no country exceeds the 90-point threshold to be considered “excellent”, though Denmark, the top performer, comes close with a score of 89.3. It is closely followed by nearby Finland, Sweden, Norway and the Netherlands. Unsurprisingly, fragile and conflict-ridden states, such as Niger, Yemen and the Republic of Congo lag far behind. Chad, the lowest-ranked country on the list, scores just 33.4 points. The global average score of 65.7 is “poor”, according to the index’s scoring system. Just 8% of the world’s population of girls and women live in countries that received a “good” rating of 80-89 points."

Men ikke alle velstående land følger denne trenden like godt, men underpresterer sammenlignet med det man kunne forvente når det gjelder likestilling. The Economist skriver at:

"Overall, countries’ scores on the index seem to track national income levels. Notable exceptions are South Korea, Switzerland and the United States, which all have lower gender-equality scores than might be expected considering their wealth. In the United States, for example, this is caused by poor performance on indicators related to poverty and women’s participation in the economy"

søndag 23. juni 2019

Kraftig vekst i støtten til FoU i næringslivet

Det har de siste fem årene vært en historisk høy vekst i den offentlige støtten til forskning og innovasjon i næringslivet i Norge. Som grafen til venstre viser har summen av penger brukt til de ulike virkemidlene økt fra 5,4 milliarder kroner i 2012 til 10,8 milliarder kroner i 2017 - en fordobling på bare fem år.

Statistisk Sentralbyrå beskriver denne utviklingen i artikkelen "Dobling av offentlig støtte til FoU og innovasjon på fem år", og slår fast at:

"Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets forskning og utvikling (FoU) og innovasjon har vært sterk i de siste årene. Mellom 2012 og 2017 økte den offentlige støtten fra 5,4 til 10,8 milliarder kroner i faste priser. Dette gjelder særlig finansieringen via SkatteFUNN, men også finansieringen via Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EUs forskningsprogrammer og Enova, som har vært i jevnlig vekst siden 2012."

Aller sterkest har veksten vært i SkatteFUNN, et virkemiddel som gir bedrifter et skattefradrag for utgifter til forskning og innovasjon. SkatteFUNN er ikke forbeholdt spesielle sektorer eller tematiske satsinger, men overlater til bedriftenes selv å bestemme hva de vil forske på og utvikle av nye produkter og tjenester. Derfor er det bra at SkatteFUNN vokser mest. Verdien av av skatteletten har økt fra 1,6 milliarder kroner i 2012 til 5,3 milliarder i 2017. Også støtten via de næringslivsrettede forsknings- og innovasjonsprogrammene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge har økt mye de siste de siste fem årene.

Blir det mer forskning i næringslivet av opptrappingen av støtten via offentlige kilder? Ja, som jeg har blogget om ved flere anledninger har det vært en kraftig økning i næringslivets forskningsinnsats de siste årene. Næringslivet forsker ikke for å få offentlig støtte, men først og fremst for å utvikle nye produkter, tjenester, teknologier og forretningsmodeller. Derfor kommer det meste av finansieringen fra næringslivet selv. Men offentlige virkemidler for å støtte opp om denne forskningen bidrar både til å øke nivået ytterligere og også til bedre spredning av forskningsresultater til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. SSB skriver:

"Etter finanskrisen i 2008–2009 falt næringslivets FoU-investeringer, men siden 2012 har de igjen økt jevnt. Ifølge FoU-statistikken økte næringslivets kostnader til egenutført FoU fra 21,2 milliarder i 2012 til 32,0 milliarder kroner i 2017. Dette representerte en gjennomsnittlig, årlig nominell vekst på om lag 9 prosent og en årlig realvekst på 6,4 prosent. Samtidig økte den offentlige finansieringen i høyere tempo enn FoU-investeringene, slik at andelen av den offentlige finansieringen har økt fra et nivå på 7,3 prosent av totale FoU-utgifter i 2012 til i underkant av 11 prosent i 2017."

lørdag 22. juni 2019

Verdens beste damer

Verdens beste damer het sangen det norske damelandslaget spilte inn på plate til VM i 1995. Da vant Norge verdensmesterskapet for første og hittil eneste gang, selv om laget slett ikke var favoritter på forhånd. Jeg har ikke klart å finne videoklipp fra finalen som var mot Tyskland og der Norge vant 2-0 etter mål av Hege Riise og Marianne Pettersen, to av norsk fotballs største stjerner gjennom tidende.

Videoklipp finnes det derimot fra det andre store globale mesterskapet de norske damene vant. Det var OL i Sydney i 2000 da Norge slo storfavoritt USA i finalen etter at det stod 2-2 etter full tid og Dagny Mellgren kom inn som innbytter og avgjorde på "golden goal". Den kampen fant jeg i sin helhet, og vel så det, på YouTube. For å se det avgjørelsen kan man spole frem til 1:37:00 i videoen under:



Så er det bare å gratulere det norske fotballandslaget med en fantastisk arbeidsseier mot Australia i kveld. Som i 1995 og 2000 er ikke Norge favoritter, men det kan virke som noe av den samme lagmoralen og innsatsviljen er der. Det blir spennende å følge fortsettelsen.

torsdag 20. juni 2019

Verdens beste land å bo i: 1990 - 2018

FNs utviklingsprogram UNDP offentliggjør årlig sin Human Development Index, en utviklingsindeks som har som formål å måle og rangere land etter hvor godt det er å leve der, ikke bare etter økonomiske indikatorer. På nettstedet til UNDP skriver de dette om hvordan Human Development Index er satt sammen:

"The Human Development Index (HDI) is a summary measure of average achievement in key dimensions of human development: a long and healthy life, being knowledgeable and have a decent standard of living. The HDI is the geometric mean of normalized indices for each of the three dimensions. The health dimension is assessed by life expectancy at birth, the education dimension is measured by mean of years of schooling for adults aged 25 years and more and expected years of schooling for children of school entering age. The standard of living dimension is measured by gross national income per capita. The HDI uses the logarithm of income, to reflect the diminishing importance of income with increasing GNI. The scores for the three HDI dimension indices are then aggregated into a composite index using geometric mean".

Men hvilke land er det så som hevder seg øverst i indeksen over verdens beste land å bo i? Hvordan har rekkefølgen endret seg de siste to tiårene? Og hvordan er det Norge gjør det, landet vi ofte omtaler som verdens beste land å bo i? Som videoen under viser har Norge vært på toppen gjennom det meste av denne perioden, med Sveits som den sterkeste utfordreren de siste årene:

onsdag 19. juni 2019

Lavest eiendomsskatt med Høyre

Dagbladet har sett på Statistisk Sentralbyrås statistikker over hvilke kommuner som krever inn mest og minst eiendomsskatt, og laget en oversikt over hvilket parti som styrer kommunen og hva dette betyr for nivået på eiendomsskatten.

Nå fant jeg ikke dagens Dagbladet-artikkelen på nettet i farten, men også Høyres nettsider skriver om samme sak, under overskriften: "Minst eiendomsskatt med Høyre". Forskjellene er ganske store. I artikkelen står det:

"Innbyggere og hytteeiere i kommuner med Høyre-ordfører betaler minst eiendomsskatt. Det viser, ifølge Dagbladet, ferske tall fra SSB. Av de 10 kommunene som krever inn mest eiendomsskatt styres seks av Ap, mens de fire øvrige har ordførere fra Frp, Sp, Venstre og fellesliste. Høyres Ove Trellevik, som sitter i Stortingets kommunalkomité, sier følgende til Dagbladet: - Landsoversikten for eiendomsskatten er gledelig lesning. Den viser at Høyre er det partiet som krever inn minst. Mitt inntrykk er at man i Høyre-styrte kommuner er villige til å prioritere og til å drive effektivt.

132 av landets 422 kommuner krevde ikke inn eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i 2018. I de 75 kommunene som er styrt av Høyre betaler innbyggerne og hytteeierne i gjennomsnitt 859 kroner i året i skatt for bolig og fritidseiendom. Deretter følger fem Frp-styrte kommuner med 1151 kroner, knepent foran 17 KrF-styrte kommuner med 1156 kroner og 99 Senterparti-styrte med 1406 kroner. I de 200 kommunene der Arbeiderpartiet har ordføreren koster det innbyggerne og hytteeierne i snitt 1810 kroner, mens sju Venstre-styrte kommuner krever inn 2058 kroner. I 18 kommuner styrt av felleslister utgjør eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom 2506 kr i gjennomsnitt i året."


I SSBs statistikkbank kan man for øvrig finne tallene for eiendomsskatt i alle landets kommuner, og hvordan denne har utviklet seg i ulike kommuner over tid.

tirsdag 18. juni 2019

Flere unge har null hull

Tannhelsen blant unge i Norge blir stadig bedre. I 1985 var det slik at bare en prosent av 18-åringene hadde null hull i tennene. I 1995 var dette økt til 11 prosten, og for ti år siden var det 16 prosent. I dag er det hele 26,8 prosent av 18-åringene som ikke har hull i tennene.

Dette kan vi lese i en ny tannhelsestatistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Den kan også fortelle at det blant 12-åringene var 19 prosent som ikke hadde hull i tennene i 1985, mens det i dag er 60 prosent.  Tallene forteller også at det er omkring 4500 tannlegeårsverk i Norge. Av disse er rundt 3200 i privat sektor,  mens 1300 er i det offentlige. Dere er i alt omkring 11 000 årsverk i sektoren dersom vi også inkluderer tannhelsesekretærer, tannteknikere og administrativt personell i tannbransjen.

søndag 16. juni 2019

Spice Girls: Wannabe (2019)

Det er ganske utrolig 23 år siden Spice Girls slo igjennom med et stort globalt brak da "Wannabe" sommeren 1996 toppet hitlistene verden over. Frem til 2000 hadde Spice Girls 10 singler på hitlistene i UK, 9 førsteplasser og en andreplass. Og nå har de funnet ut at de skal turnere sammen igjen, riktignok uten Victoria Adams (Beckham) , men med Geri Halliwell (Horner) som brått sluttet i 1988. Her er et klipp fra konserten i Manchester nettopp. Jeg synes de både høres og ser oppsiktsvekkende bra ut etter en så lang pause.

lørdag 15. juni 2019

Joakim Thåström: Flicka Med Guld

Joakim Thåström holder det så vidt jeg vet fortsatt gående. Han var frontfigur i Ebba Grön på 70-tallet, i Imperiet på 80-tallet, og har siden, med ujevne mellomrom, gitt ut soloalbum helt siden Imperiet ble oppløst i 1988. Det første kom i 1989 og het rett og slett "Thåström". På CD-versjonen av det albumet finner vi sangen "Flicka med Guld", en litt bortgjemt perle av en sang:

fredag 14. juni 2019

Of Monsters and Men: Alligator

Det begynner å bli noen år siden sist vi hørte fra den islandske gruppen "Of Monsters and Men". Både det folk-rock inspirerte førstealbumet "My Head is an Animal" fra 2011 og den noe mer melankolske oppfølgeren "Beneath the Skin" fra 2015 gjorde det veldig godt på hitlistene. Nå kommer endelig album nummer tre senere i år, og førte singel er allerede sluppet. Her er "Alligator":

torsdag 13. juni 2019

Gledelig skryt til digitaliseringsstrategien

I mitt forrige innlegg her på bloggen skrev jeg om den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som nettopp er langt frem. Og om at denne strategien ikke er slutten på arbeidet, men begynnelsen på et stort digitaliseringsløft i hele offentlig sektor.

Da er det gledelig når innspillene og kommentarene både kommer veldig raskt og at de gir støtte til strategien, blant annet ved å peke på hvordan initiativer som allerede er tatt og arbeid som er i gang er med på å bygge opp under målsettingene.

Forenklingsbloggen til Brønnøysundregistrene kan man i dag lese et  innlegg fra Hans Christian Holte (Skatteetaten), Idar Kreutzer (Finans Norge), Lars Peder Brekk (Brønnøysundregistrene), Eivind Gjemdal (Bits), Kjersti Monland (NAV) og Kristin Kvigne (Politiet), som sammen utgjør topplederne i det som heter DSOP-samarbeidet, som sammen har tatt ansvaret for å gjennomføre noen av de viktigste forenklingsprosjektene i grenseflaten mellom offentlig sektor og private virksomheter. De skriver på bloggen sin at:

"Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) trekker frem som et eksempel til etterfølgelse for flere deler av offentlig sektor og må sees på som en invitasjon til alle deler av næringslivet om å utvikle stadig nye digitaliseringsprosjekter i grenselandet mellom offentlig og privat virksomhet.

I meldingen skriver regjeringen: «DSOP dreier seg om å effektivisere utveksling av informasjon som en part har behov for. Samarbeidet bygger på en porteføljetankegang der innsats og nytte for partene skal balanseres over tid. I samarbeidet er det sentralt at gevinstene fra ulike samarbeidstiltak i DSOP over tid skal tilfalle finansnæringen, innbygger og statlig sektor.»

Topplederforumet i DSOP understreker viktigheten av nettopp porteføljetankegangen. På noen deler av porteføljen vil en part måtte ta investeringer uten gevinster, men dette får man igjen i andre prosjekter. Dermed kan man nå hovedmålet som er å gi borgerne bedre, sikrere og mer effektive tjenester og spare samfunnet for milliarder årlig.

Meldingen er tydelig på behovet for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. Det er flere eksempler i DSOP-porteføljen der vi har ventet lenge på lovavklaring for å dele data effektivt. Topplederforumet vil derfor understreke viktigheten av å ha politiske prosesser rundt lovgivning som muliggjør et fremtidig høyt tempo i digitaliseringen og at de statlige aktørene i samarbeidet får allokerte investeringsmidler."


I innlegget, med overskriften "Astrup: DSOP er et eksempel til etterfølgelse" er det tatt inn en flott oversikt over hvilke konkrete prosjekter som er igangsatt som en del av DSOP-samarbeidet, som samlet har en beregnet samfunnsøkonomisk gevinst på omkring 45 milliarder kroner. Prosjektene det handler om er blant annet deling av kontrollinformasjon for å avdekke økonomisk kriminalitet, samtykkebasert boliglånsøknad der banken får tilgang til data i AltInn, digital løsning for bostyrere ved konkursbehandling, samtykkebasert tilgang for forsikringsselskapene til syke- og uføreopplysninger, digitale selskapsetableringer og digital samhandling ved eiendomshandel. Bare for å nevne noe.

tirsdag 11. juni 2019

Ny digitaliseringsstrategi lansert

I regjeringens Granavolden-plattform lovet vi en ny digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, og i dag på Difis digitaliseringskonferanse ble den lagt frem. Her er omtalen av strategien på KMDs nettsider, med lenke til selve dokumentet Én digital offentlig sektor.

Strategien er en nyskaping på flere måter. Jeg er nokså sikker på at det er første gang en regjering har presentert en slik helhetlig strategi for digitalisering for offentlig sektor. Og for å virkelig understreke at dette gjelder hele offentlig sektor, og ikke bare staten, er strategien blitt til i et nært samarbeid med KS og kommunesektoren, med et felles forord undertegnet av Gunn Marit Helgelsen, styreleder i KS og digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Nyskapende er også hvordan utfordringene skal angripes. Ikke ved å digitalisere skjema for skjema, slik tidligere strategier har hatt mål om, heller ikke ved å beskrive utfordringer departementsvis og etatsvis, men ved å ta utgangspunkt i det innbyggere og næringsliv faktisk trenger offentlig sektor for å få gjort. I nyhetssaken om strategien skriver vi:

"I strategien prioriteres syv viktige livshendelser. Hver av dem utløser en rekke rettigheter og tilbud i ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Strategien legger opp til at det skal utvikles sammenhengende tjenester innenfor hver livshendelse, uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak. Strategien peker på hvilket fagdepartement som er ansvarlig for å utvikle sammenhengende tjenester på området.
  • Å få barn (Arbeids- og sosialdepartementet)
  • Å ha et alvorlig sykt barn (Helse- og omsorgsdepartementet)
  • Miste og finne jobb, inkludert ta et utdanningsvalg (Arbeids- og sosialdepartementet)
  • Ny i Norge (Kunnskapsdepartementet)
  • Dødsfall og arv (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
  • Starte og drive en bedrift (Nærings- og fiskeridepartementet)
  • Starte og drive en frivillig organisasjon (Kulturdepartementet)
Den nye strategien legger opp til mer innbyggerorienterte løsninger der brukerne får enklere tilgang til egne data, og tilbud om tjenester som er skreddersydd den enkeltes behov."

Strategien omtaler også hvordan vi skal jobbe videre med deling av offentlige data, gjøre lover og regler digitaliseringsvennlige, bruke samarbeid med og innkjøp fra privat sektor til å bli mer innovative, skape et økosystem digital samhandling på tvers av sektorer og forvaltnigsnivåer, og tydeliggjøre ansvar, styring og roller slik at vi får gjennomført de ambisiøse målene.

Den nye strategien er ikke slutten på en prosess, men heller begynnelsen på et hardt arbeid som står foran oss, og der strategien skal gi retning og være en masjordre som vil gi konkrete resultater etter hvert som den blir gjennomført.

mandag 10. juni 2019

Flere tar toget

Flere personer tar toget og togene frakter  de reisende flere kilometer enn før. Det samme gjelder godstrafikk, I omtalen av den siste jernbanestatistikken skriver SSB, under overskriften "Mer aktivitet på norske skinnerat:

"Det var en økning både i person- og godstrafikken med jernbane fra 2017 til 2018. Antall passasjerer økte i denne perioden med 5,7 prosent, mens det ble fraktet 0,7 prosent mer gods på det norske jernbanenettet."

Denne endringen i løpet av det siste året er i og for seg gledelig, men enda mer interessant er det å sammenligne utviklingen over litt flere år. SSBs graf over viser hva som har skjedd fra 2004 og frem til i dag. Der ser vi at antall kunder som reiser med tog har økt med 50 prosent, antall passasjerkilometer har økt med 37 prosent, tonn gods fraktet på jernbane har økt med 52 prosent og antall tonnkilometer med gods har økt med 45 prosent.

Som grafen over viser at har det også mellom 2013 og 2018 har vært en kraftig vekst, noe SSBs tabeller over Jernbanetransport også kan bekrefte. Aller sterkest her er veksten i antall tonnkilometer fraktet gods, som har økt med 17,4 prosent på disse fem årene, menes antall passasjerkilometer har økt med 15,6 prosent og antall passasjerer med 14,2 prosent. 

Hvor er det så togene frakter flest folk? Målt i antall passasjerer, uavhengig av reiselengde, er 52 prosent av passasjerene på lokaltog rundt Oslo, 9 prosent på flytoget, omkring 12 prosent på andre lokalttog, 19 prosnet på Intercity-tog og 4,5 prosent på fjerntog. Målt i antall kilometer passasjerne reiser er 25 prosent av passasjerkilometerne lokaltogreiser rundt Oslo, 10 prosent på flytog, 8 prosent på andre lokaltog, 25 prosent på Intercity og 29 prosent på fjerntog og nattog.

søndag 9. juni 2019

Blondie: Sunday Girl

Det er aldri galt å høre mer på Blondie, og siden det er søndag og pinsedag må "Sunday Girl" være et godt valg. I 1979 og 1980 herjet Blondie verdens hitlister, spesielt i UK og resten av Europa. "Sunday Girl" kom ut som singel i 1979. Den var den fjerde singelen som kom ut av albumet "Parallel lines" fra 1978, ikke lenge etter at "Heart of Glass" toppet stort sett alle singellistene i Europa. I dette klippet er det Top of the Tops juleavslutning som feirer Blondie:

fredag 7. juni 2019

Bortgjemte musikalske perler (104)

Her er en virkelig perle, funnet i det store musikkarkivet på YouTube. Sangen er en av Bob Dylans gamle klassikere, "Forever Young" som kom på albumet "Planet Waves" i 1974. Ikke bare i en versjon, men i to versjon, en rask og en langsom. En live-versjon av sangen ble gitt ut på singel i 1978. Men her er det en Dylan-konsert fra 90-tallet det er snakk om der Bob Dylan inviterer Bruce Springsteen opp på scenen, og de sammen spiller "Forever Young".

torsdag 6. juni 2019

Steven Pinker i Norge

Oslo hadde i dag storfint besøk av Steven Pinker, professor, forfatter, foredragsholder og ofte med på rangeringer over verdens mest viktigste og mest innflytelsesrike tenkere. Vertskap var PRIO, et ledende forskningsinstitutt på internasjonal politikk, som også har hatt et tett samarbeid med Steven Pinker om å fremskaffe gode og pålitelige data om utviklingen i verden

Det som særlig kjennetegner Steven Pinkers bøker og foredrag er budskapet om at verden slett ikke beveger seg i feil retning, slik mange tror, men at det tvert imot er slik at de aller fleste meningsfulle indikatorer over hvor godt vi har det, og som omhandler viktige ting som krig-fred, menneskers levealder og helse, antall personer som lever i sult og fattigdom og hvor god utdanning vi har, viser at det aldri har vært så bra i verden som det er i dag.

Budskapet er ganske sammenfallende med det Hans Rosling var opptatt av å formidle, men Pinker er i enda større grad en Rosling opptatt å sette funnene inn i en idehistorisk og verdimessig kontekst, der det ikke bare er teknologisk utvikling som forklarer fremgangen, men at det er noen viktige årsaker til at fremskrittet skjer. Pinker mener at det er svært viktig å forstå at det er slik fordi vi ellers risikerer å komme i skade for å ønske å bytte ut institusjoner og systemer som virker med noe som ikke virker, eller virker langt dårligere.

Og han er opptatt av å formidle at det er noen viktige grunner til at ting går bra, som han oppsummerer i fire ord: "Reason, science, humanism and progress". Det finnes alternativer til disse måtene å beskrive, forklare og påvirke verden, Alle disse alternativene har det felles at de er langt dårligere.

PRIO la opp dagens forelesning slik at Steven Pinker holdt en forelesning, og så deltok han i et lite panel der han fikk noen utfordringer fra Camilla Stoltenberg og Kalle Moene, som begge ga han helt rett i hovedbudkapet, men samtidig var opptatt av å diskutere hvordan vår norske og nordiske modell kanskje også har noen viktige tilleggsforklaringer på hvorfor vi har oppnådd de enorme økonomiske og sosiale fremskrittene vi har.

Steven Pinkers bøker er absolutt verdt å lese. Den siste, som han snakket ut fra i dag, er "Enlightenment Now: The Case for Reason, Science, Humanism, and Progress", Men også boken "The Better Angels of our Nature" har mye av det samme optimistiske hovedbudskapet og slo blant annet fast av kriminalitet, vold og kriger i verden er i kraftig nedgang, der analysen av det siste temaet i stor grad er basert på data fra Prio.

Overraskende mange blir provosert når når noen fast at verden går i riktig retning. I januar i år skrev Steven Pinker en lengre artikkel, "Enlightenment Wars: Some Reflections on ‘Enlightenment Now,’ One Year Later", der han tar tak i og slår tilbake mot kritikken boken ble møtt med. mens han på andre områder erkjenner at det både finnes noen trender som går på tvers av hovedtrendene, og på noen områder er det uansett behov for mer og bedre data eller mer presise forklaringer på det tallene viser.

I dagens debattklima, med "alternative fakta" rop om "drain the swamp" og mange som hevder at verden var langt bedre før, er det veldig viktig at folk som Steven Pinker gjør denne jobben, der argumentene er tydelige og godt dokumentet med tall og fakta. Det ville jo være tragisk om vi skulle undergrave institusjoner og systemer som fungerer godt bare fordi vi ikke er klar over hvor gode resultater de bidrar til.

onsdag 5. juni 2019

Livslang læring

Tirsdag ble en ny og viktig offentlig utredning overlevert Jan Tore Sanner og Kunnskapsdepartementet av det såkalte Markussen-utvlaget. NOUen deres har fått det flotte offisielle navnet  "Lærekraftig utvikling - Livslang læring for omstilling og konkurranseevne" og inneholder både grundige analyser, strategiske vurderinger og en rekke forslag til konkrete tiltak.

I et samfunn med mye omstilling og et stadig raskere tempo i måten vi tar i bruk ny teknologi i alle deler av arbeidslivet, er det nødvendig å tenke igjennom om vi har godt nok system for investere i økt kompetanse hos de som allerede er i arbeidslivet. Sist et offentlig utvalg ble satt ned for å komme med anbefalinger på dette området var Buerutvalget i 1997. Mye av det som ble forslått dengang ble gjennomført i årene etter, men siden har både arbeidslivet endret seg og det har vært endringer i både strukturer og finansieringssystemer i utdanningssystemet.

Arbeidslivet har blitt enda mer kunnskapsintensivt og teknologiintensivt på disse årene, og etterspørselen etter mer kompetanse har økt stadig mer i alle bransjer. Så er det viktig å legge til at deltagelsen i utdanning og opplæring blant norske arbeidstagere er relativt høy sammenlignet med andre land. Men det er noen skjevheter når vi ser på hvem som deltar. Utvalget skriver:

"Sammenlignet med de fleste andre land er deltagelsen i utdanning og opplæring i Norge høy. I 2018 deltok 63 prosent av norske arbeidstagere i en eller annen form for kompetansegivende aktivitet (SSB, 2019a). Klart flest, 48 prosent, deltar i ikke-formell opplæring av en eller annen sort, mens langt færre tar utdanning. Ser vi nærmere på hvem som deltar i utdanning eller ikke-formell opplæring, er det tydelig at de som allerede har mye formell kompetanse også deltar mer. I 2018 var det 34 prosent blant de sysselsatte med grunnskoleutdanning som deltok i ikke-formell opplæring, mens 59 prosent av dem med universitets- og høyskoleutdanning deltok. Da utvalget startet sitt arbeid var et bakteppe at deltagelsen i videreutdanning, etter SSBs definisjon, hadde gått ned over tid, fra noe over ti prosent av de sysselsatte pr. år til rundt åtte prosent. Dette var en bekymringsfull utvikling i en tid der mye tyder på at deltagelsen burde øke."

Jeg har ikke rukket å lese hele utredningen på 250 sider enda og har derfor ikke full oversikt over alle tiltakene som er foreslått. Den debatten regner jeg med vil komme ganske raskt. Og vi vil naturligivs ha en politisk prosess fremover, under ledelse av Kunnskapsdepartementet, men der mange andre også må bidra i arbeidet, der utvalgets arbeid skal være en viktig del av det kunnskapsgrunnlaget som skal omdannes til konkret politikk.

Jeg synes beskrivelsen utvalget gir av innfallsvinkelen de har brukt når de skulle identifiserer og konkretisere overordnede strategier og konkrete tiltak, som er formulert i sammendraget, er interessant. Det er oppsummert i tre punkter på side 14.  Det første handler om å identifisere "hindre, barrièrer og unødvendige kostnadsdrivere i dagens system", der de blant annet skriver:

"Der det lar seg gjøre, foreslås enkelte endringer, slik at systemet skal være bedre tilpasset livslang læring. Et illustrerende eksempel er forslagene til endring i forutsetningene for å få lån i Lånekassen. Studiestøtten er utformet med tanke på unge førstegangsstudenter og passer dårlig for å la personer lære hele livet. Vi foreslår derfor et sett med endringer som vil gjøre Lånekassens ordninger bedre egnet for en ny tid, uten at de har vesentlige konsekvenser for førstegangsstudentene. Vi har også fått innspill på innovative forretningsmodeller for utdanningstilbydere. Framfor å foreslå konkrete modeller, har vi vurdert om dagens system står i veien for slik innovasjon. I noen tilfeller finner vi at regelverket er til hinder for utvikling, og vi foreslår endringer for å fjerne disse."

Andre punkt handler om å identifisere "nye ordninger som kan stimulere til livslang læring", der utvalget skriver:

"På noen områder har utvalget vurdert det mest formålstjenlig å foreslå å opprette nye ordninger for å legge til rette for og stimulere til livslang læring, enten fordi forslagene angår noe som ikke finnes fra før eller fordi innretningen er såpass ulik det eksisterende at det bør ha en egen ramme. Vi foreslår blant annet at det startes et arbeid for å utvikle et godkjenningssystem for ikke-formell opplæring. Et slikt system finnes ikke i dag og det kreves relativt omfattende arbeid for å etablere et slikt. Vi foreslår også å opprette et program for arbeidslivsdrevet kompetansebygging, samt å forsterke regionale tiltak for å utvikle næringsmiljøer og øke tilgangen til kompetanse."

Mens tredje punkt er et tydelig ønske om i større grad få testet ut hva som virker og ikke virker på en mer systematisk måte: Utvalget skriver:

"På mange områder er kunnskapsgrunnlaget begrenset og det er vanskelig å forutsi hvordan de ulike tiltakene vil virke. Utvalget foreslår derfor at enkelte tiltak iverksettes som systematiske, forskningsbaserte utprøvinger, på en slik måte at det i etterkant er mulig å lære om tiltakenes virkning."

Jeg ser frem til å lese hele utredningen, alle forslagene og begrunnelsene, og ikke minst blir det spennende å følge det videre arbeidet med politikkutviklingen på et veldig viktig område.

mandag 3. juni 2019

Elbil-salget i USA

Norge er verdens i særklasse landet med høyest elbil-tetthet pr innbygger. Men er det slik at resten av verden følger etter? Og hvordan er det i USA, verdens fremste bilnasjon, er det egentlig noen synbar effekt av elbiler i det totale bilsalget der?

En fin visualisering av USAs salg av ulike elbil-modeller fra 2010 og fram til i dag er å finne på Visual Capitalists nettsider, med overskriften
Animation: U.S. Electric Vehicle Sales (2010-19). Litt nede på siden er den animerte graven som viser utviklingen over tid, hver måned fra januar 2010 til og med april 2019.

Mens klippet oppe til høyre her bare er øyeklikksbildet akkurat nå, viser den animerte grafen hvordan totalsalget stadig har økt og hvordan fordelingen er mellom ulike bilmerker og modeller. Og det kan se ut som veksten vil fortsette, også i antall biler og i antall modeller. Nettstedet skriver:

"While Tesla’s rise has been well-documented, it’s also unclear how long the company can maintain an EV leadership position in the North American market. (...) In the previous animation, you can already see there are multiple models from BMW, Volkswagen, Honda, Fiat, Ford, Toyota, Nissan, and Chevrolet that have accumulated over 10,000 sales – and as these manufacturers continue to pour capital in the sector, they are likely posturing to try and find how to create the next mass market EV. Of these, Volkswagen seems to be the most bullish on a global transition to EVs, and the company is expecting to have 50 fully electric models by 2025 while investing $40 billion into new EV technologies (such as batteries) along the way. However, the 800-lb gorilla could come from the other side of the Pacific as well. Chinese company BYD – which is backed by Warren Buffett – is currently the largest EV manufacturer in the world, selling 250,000 EVs in 2018."

søndag 2. juni 2019

Engelsk fotball tilbake på toppen

I UEFAs Champions League var det i år to engelske finalister. Det samme hadde den litt mindre prestisjetunge Europa League. Det viste at engelsk klubbfotball er tilbake i toppen etter omkring ti års opphold. Men det er ikke bare resultatene i noen få enkeltkamper som viser dette - kvartfinaler og semifinaler kan jo noen ganger ha et element av flaks og tilfeldigheter- men også mer systematiske ratingsystemer viser at engelsk klubbfotball er tilbake i toppen.

The Economist har interessert seg for disse rangeringene i artikkelen "How English clubs re-conquered European football" der de også skriver om hva årsaken kan være til at det går opp eller ned i klubbfotballen på toppnivå. De skriver dette om engelsk fotballs nedtur og opptur:

"A decade ago English clubs dominated in Europe. At least one appeared in five consecutive Champions League finals from 2005 to 2009. In 2008 the country could boast the world’s four best teams, according to ClubElo.com, a website which uses the Elo algorithm, originally devised for chess but now widely used in sports, to rank football clubs (see chart). However, the ensuing years were miserable for English clubs, who between them won the Champions League just once, as they tumbled down ClubElo’s rankings. None appeared in the top five in May 2017."


Det er ikke mindre pengebruk på fotball i England som forklarer nedturen. Tvert imot var det slik at denne nedgangperioden i resultater falt sammen med en historisk høy inntektsvekst. Forklaringen på at høyere inntekter ga dårligere resultater i denne perioden er, i følge The Economist, at pengene ble brukt på å kjøpe etablerte og dyre stjernespillere fra de største klubbene, i stedet for å satse på ungt og mer ukjent talent. The Economist skriver:

"English clubs squandered this wealth in the transfer market, by signing established stars rather than precocious youngsters from lesser teams. Some 15% of the Premier League’s transfers since 2016 have come from an elite group of the world’s top 14 clubs, according to 21st Club, a football consultancy, compared with an average of 9% for other major European leagues. Many of these purchases—such as Manchester United’s Alexis Sánchez, Chelsea’s Álvaro Morata and Arsenal’s Henrikh Mkhitaryan—have struggled to reproduce their previously stellar performances. European clubs also know that they can charge profligate English buyers higher fees. 21st Club calculates that Premier League clubs have spent 80% more than their foreign rivals for the same level of talent. However, three English teams have finally seen the error of their ways. Manchester City, Liverpool and Tottenham have recently spent their transfer dosh on callow players from unfashionable teams—such as Kevin de Bruyne from Wolfsburg, Roberto Firmino from Hoffenheim and Son Heung-min from Leverkusen—who have developed into world-beaters. ClubElo now ranks these three teams among Europe’s top five."

lørdag 1. juni 2019

I Wanna Be Adored

Jeg er litt usikker på når dette live-opptaket er gjort, men jeg antar det er fra tidlig i dette tiåret. Bandet er i hvert fall Stone Roses fra Manchester, del av "Madchester"-bølgen fra slutten av 80-tallet. De skal ha noen av æren, sammen med The Smiths, for å legge et slags tidlig grunnlag for den senere brit-popen. Stone Roses fikk en kort og hektisk karrière, og ga opp å lage musikk sammen i 1996. Så fant de hverandre igjen i 2011, lenge etter både madchester og britpop. Og dette live-klippet er definitivt fra del to av fortellingen om Stone Roses. Sangen de spiller er den flotte "I Wanna Be Adored":




fredag 31. mai 2019

Michael Ignatieff: Fire and Ashes

Politiske selvbiografier flest pleier å være temmelig selvforherligende saker, og kan derfor også være ganske kjedelige. Her er Michael Ignatieffs bok "Fire and Ashes - success and failure in politics" adskillig mer interessant fordi den handler om en politiker som kom inn helt fra utsiden, siktet mot toppen og gikk på det største valgnederlaget i sitt partis historie, og derfor har noen interessante ting å fortelle.

Jeg var i Canada denne uken og fant ut at den lange flyturen ville egne seg godt til å lese en bok om canadisk politikk jeg har fått anbefalt, og har hatt liggende på kindelen en stund, men aldri fått lest. Fire and Ashes er interessant av mange grunner, blant annet fordi Canada i dag styres av de liberale partiet, et sentrumsparti som vant valget sist med et valgskred, mens Michael Ignatieff som prøvde det samme i 2011 vant bare 34 av 308 seter i parlamentet, og forlot politikken. Han ble ikke engang gjenvalgt i sitt eget sete.

Michael Ignatieff var en nokså usannsynlig frontfigur for et politisk parti i Canada. Ikke var han politiker og ikke hadde han bodd i Canada på 30 år. Han var kjent forfatter, journalist og akademiker, hadde undervist på Oxford og London School of Economics, og var professor på Harvard-universitetet i USA med historie og utenrikspolitikk som spesialområder. Men han lot seg overtale til å vende hjem til Canada for å bli politiker, først som parlamentsmedlem og deretter partileder og statsministerkandidat for det liberale partiet, et parti som hadde styrt Canada lenge og var ganske slitne. Det var behov for noe nytt, men det originale var at fornyelsen skulle bli en nesten 60 år gammel professor i historie og politikk som kom inn fra utsiden og aldri hadde hatt planer om å bli politiker. Det gikk ikke spesielt bra.

Men boken er likevel godt skrevet og gir noen veldig interessante refleksjoner over hvordan politikk utøves i virkeligheten. Det handler om reising, dørbank og valgmøter i et enormt land men også om maktkamp og maktbruk, både innad i eget parti og i konkurransen med andre partier. Vi før høre fra innsiden av det som skjedde i løpet av Ignatieffs korte politiske karriere fra 2006-2011, der partiet tapte tre parlamentsvalg, det siste med Ignatieff som partileder, før det var slutt. 1 2006 ble Ignatieff selv valgt inn i parlamentet i en valgkrets i Toronto, men partiet hans mistet regjeringsmakten, statsministeren gikk av og han kastet seg inn i kampen om å bli ny partileder og statsministerkandidat.

Det lyktes han nesten med men ikke helt. Stephane Dion ble valgt og Ignatieff ble nestleder i stedet. Det varte ikke så lenge for den konservative statsministeren Stephen Harper ville styrke sin maktbase og fikk skrevet ut nyvalg. Det gikk enda dårligere for det liberale partiet enn sist og Ignatieff ble partileder, først midlertidig og deretter landsmøtevalgt partileder i 2009. Sjansen til å bli statsminister kom i 2011 etter at et mistillitsvedtak ble gjort mot Harper, med knapt flertall, og det ble skrevet ut nyvalg. Det forsøket endte i en ren katastrofe, Harper ble gjenvalgt nok en gang, nå med et valgskred som ga rent flertall i parlamentet, mens de liberale tapte tredje valg på rad, mistet nye 43 seter, og endte med bare 34. De ble ikke engang nest størst. Michael Ignatieff selv ble ikke valgt i sin egen krets, og uten et sete i parlamentet kan man ikke være partileder og statsministerkandidat.

Så har det skjedd litt av hvert i canadisk politikk siden dette. De utslåtte liberalerne valgte i 213 Justin Trudeau til partileder og i 2015 var det han som ledet partier til valgskred og seier. De vant 184 seter, en fremgang på utrolige 148. Det går opp og ned i politikken. Fire and Ashes er et eksempel på at det også kan være interessant å høre om nedturen.

torsdag 30. mai 2019

Open Government Partnership Summit i Ottawa

Torsdag og fredag denne uken er jeg på toppmøte i Open Government Partnership (OGP) i Ottawa, hovedstaden i Canada. Disse toppmøtene blir noen ganger beskrevet som en slags Woodstock-festivaler for demokrati og åpenhet i samfunnet, og ikke minst i offentlig sektor.

Her møtes regjeringsrepresentanter og hele floraen av frivillige organisasjoner som er opptatt av saker som innsyn og åpenhet i økonomiske data og reelle eierskap, bekjempelse av korrupsjon og misbruk av makt, åpne data som virkemiddel for åpenhet - og en rekke andre relevante temaer. På årets toppmøte har de mørkere sidene av datadeling seilt opp som noe som har fått langt større oppmerksomhet enn før, for eksempel hvordan store sosiale medieplattformer brukes til å spre "fake news" og skade demokratiske prosesser på andre måter, og hvordan blant annet bruk av kunstig intelligens skaper nye utfordringer når det gjelder etterprøvbarhet og åpenhet.

For min del er det tredje gangen jeg deltar på toppmøte i OGP. Jeg var med i London i 2013 og i Mexico i 2015, og dessuten på et møte og en konferanse som ble holdt i tilknytning til FNs generalforsamling i 2014 der Obama kom inn og deltok i samtalen. Siden da har det vært et par toppmøter der andre har deltatt fra Norge, men nå fikk jeg anledningen igjen.

Det er derfor interessant å komme tilbake igjen og se at mange flere land har blitt med, og også byer og kommuner fra mange land. Men det slår meg samtidig at den demokratioptimismen og teknologioptimismen som dominerte for noen år, der troen var sterk på at åpenhet og demokrati var en slags selvforsterkende positiv spiral, er blitt kraftig moderert, og mer negative trekk ved den internasjonale utviklingen er langt mer fremtredende. Mens den dominerende holdningen for noen år siden var at alt gikk i riktig retning, tross enkelte tilbakeslag, er det nå blitt slik at mange mener tilbakeslagene er blitt den nye normalen. Det gjør ikke samarbeidet i OGP mindre viktig enn før, tvert imot.

OGP er internasjonalt samarbeid, men ikke om utenrikspolitikk. Det som gjøres er høyst innenrikspolitisk, også i Norge. Regjeringen har for eksempel utarbeidet sin fjerde torårige handlingsplan, med nye mål for økt åpenhet i Norge. Et av dem er etableringen av et register for reelle eiere i selskaper og andre juridiske selskapslignende konstruksjoner, slik at man kan ha oversikt over hvor makten egentlig er og hvor pengene går. Det er helt avgjørende for å kunne bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger, men også for for å kunne skattelegge riktig og rettferdig. Her har Norge sammen med Storbritannia og noen andre land stilt seg i spissen for arbeidet med å gjennomføre effektive tiltak på tvers av landegrensene. Det er et tema jeg kommer tilbake til her på bloggen snart.

Og så er jo en interessant del av disse toppmøtene at det deltar spennende folk, både fra ulike regjeringer, men også fra bedrifter og organisasjoner. På åpningen her i Canada stilte statsminister Justin Trudeau opp i en samtale på scenen der han reflekterte over noen av de utfordringene vi møter, ikke minst i møte med de store teknologiselskapene. Og et minst like stort høydepunkt var da Tim Berners Lee reflekterte over noen av de samme temaene, og kom med noen interessante anbefalinger om hvordan vi kan mer makt over våre persondata tilbake.

tirsdag 28. mai 2019

Digital transformasjon i regjeringens digitaliseringsutvalg

Mandag denne uken var det et nytt møte i regjeringens digitaliseringsutvalg der det handlet om samfunnets, virksomhetenes og innbyggernes evne og vilje til å takle utfordringene og utnytte mulighetene. Eller digital transformasjon som blant annet OECD kaller denne omstillingen. Og det var OECD som var der og kom med sine vurderinger av Norges styrker og svakheter, basert på noen nye rapporter jeg blogget om ganske nylig og som viser at Norge klarer seg ganske godt, men ikke kan ta for gitt at det vil fortsette slik.

Vi fikk også høre noen spennende innspill fra tre norske ledere som i hvert sitt miljø står midt oppe i denne digitale transformasjonen. De hadde både gode beskrivelser av hvordan endringene treffer og noen gode råd å komme med. På regjeringens nettsider kan vi lese blant annet dette om mandagens møte:

"OECD har et omfattende analytisk materiale om landenes digitale utvikling og forutsetninger, og har jobbet systematisk over tid for å se nærmere på det tverrsektorielle perspektivet på digitalisering som politikkområde. OECD-analytikerne Andrew Wyckoff og Molly Lesher snakket om Norges styrker og svakheter da de deltok på dagens møte digitaliseringsutvalget. Administrerende direktør Rune Garborg i Vipps, dekan Morten Dæhlen ved Matematisk og naturvitenskapelig institutt ved UiO og konsernsjef Kristin Skogen Lund i Schibsted deltok også på møtet, der de kom med konkrete innspill til hva vi bør sikte mot på det digitale området."

mandag 27. mai 2019

EU-valget ble bedre enn forhåndsomtalen

For tiden er det et fellestrekk ved valgene i mange land at de skaper flere problemer enn de løser.  Partilandskapet blir mer fragmentert og polarisert, og det blir vanskeligere å bygge styringsdyktige flertall. Og sjelden har vel et valg fått så mye negativ forhåndsreklame som valget til EU-parlamentet denne gangen. Men resultatet ble ikke så ille som forhåndsomtalen ville ha det til.

Jeg synes Aftenposten har en fin oppsummering av noen av hovedtrekkene i dag under overskriften "7 ting du bør vite fra EU-valget. Vinnerne, taperne og hva skjer nå?". Der peker på flere ting som var mer oppmuntrende enn ventet ved dette valget og som slett ikke tyder på at EU har gått inn i noen demokratisk krise. Heller tvert imot.

Viktigst av alt er valgdeltagelsen, illustrert i grafen over. Det er 25 år siden det var en like høy deltagelse ved et EU-valg som nå. Etter at det første direktevalgte EU-parlamentet ble valgt i 1979 har valgdeltagelsen falt i åtte valg på rad. Men ikke denne gangen. Ved årets valg har det vært en langt større oppmerksomhet om valget og åpenbart en kraftig mobilisering som har slått ut på litt andre måter enn det som var ventet på forhånd.

Et annet forhold  som er interessant, og som Aftenposten nevner som punkt 4 i sin artikkel, er at noen av de mest EU-vennlige partiene gikk kraftig frem i mange medlemsland, ikke minst liberale og grønne partier. Om dette er en del av den en generell mobilisering for en styrking av overnasjonal beslutningmakt på viktige områder, eller mer er en motreaksjon mot en forventet fremgang for høyrepopulistiske og proteksjonistiske partier, er vanskelig å si. Men uansett er det interessant at partier som vil styrke EU fortsatt er i klart flertall i parlamentet, og noen av de som vil styrke EU aller mest gikk mest frem.

Samtidig er det jo også slik at flere av de høyrepopulistiske, nasjonalistiske og anti-EU-partiene gjorde gode valg. Spesielt i UK (som riktignok har tenkt å melde seg ut snart), Frankrike, Ungarn, Italia og Polen. Disse partienes fremgang har som oftest vært på bekostning av de tradisjonelt store konservative og (særlig) sosialdemokratiske partiene. Men i mange land gjorde høyrepopulistene det langt dårligere enn forventet, og de har vel strengt tatt ikke blitt så veldig mye sterkere samlet sett, i hvert fall ikke når britene forlater EU.

Noen hadde nok også regnet med en venstrepopulistisk mobilisering i kjølvannet av stramme budsjetter og høyrepopulistisk fremgang, der nasjonalister og sosialister mobiliserer på at de er hverandres hovedmotstandere, men i praksis finner hverandre i sin motstand mot EU og annet internasjonalt samarbeid som utvikler felles spilleregler og løsninger på problemer som ikke kan løses av land alene. Men de de venstrepopulistiske partiene som plasserer seg til venstre for sosialdemokratene gjorde veldig dårlige valg denne gangen. Også dette er det grunn til å glede seg over.

lørdag 25. mai 2019

Shakespears Sister: All The Queen's Horses

Det er 27 år siden de spilte sammen sist. Shakespears Sister var virkelig store tidlig på 90-tallet, blant annet med listetoppen "Stay" som jeg blogget om her. Men bandet tok spektakulært slutt da. Siobhan Fahey, som noen år tidligere hadde marsjert ut av Bananarama og startet Shakespears Sister, først tok inn amerikanske Marcella Detroit som vokalist, og så ga henne sparken. Stemningen har vært dårlig siden begge steder, men i fjor ble Bananarama gjenforent og nå i mai er sannelig også Shakespears Sister tilbake sammen. Det har til og med blitt en ny singel med tilhørende musikkvideo.



Så vil kanskje noen spørre om ikke det på korrekt engelsk heter Shakespeare's Sister i stedet for Shakespears Sister. Og svaret er at: jo, det ville definitivt vært det korrekte. Dessuten er navnet på bandet hentet fra en sang av The Smiths som definitivt heter "Shakespeare's Sister" Men på grunn av en misforståelse som første til en feilstaving av navnet på en treskjæring, som også er avbildet på deres første singel, fikk de dette navnet. Og Fahey bestemte seg for at det var like greit å holde på det navnet.

fredag 24. mai 2019

Bortgjemte musikalske perler (103)

Dagens bidrag i denne spalten handler om sangen "Chelsea Hotel #2" som ble gitt ut av Leohard Cohen på albumet "New Skin for the Old Ceremony" som ble gitt ut i 1974. I følge Cohen selv var kvinnen som er omtalt i tekste, og som han hadde et forhold til på legendariske Chelsea Hotel i New York, Janis Joplin. Sangen er covret av mange andre artister i årene siden, blant annet av Lana Del Rey. Hun er også med her, men i denne versjonen synger hun sammen med Adam Cohen, Leonard Cohens sønn:

torsdag 23. mai 2019

Skal Oculus Quest redde VR?

Mens VR-teknologi ser ut til å få et godt fotfeste innenfor opplæring- og visualiseringsverktøy i ulike bransjer i næringslivet, i helsesektoren og i sikkerhets- og beredskapstrening, har det foreløpig ikke tatt helt av i privatmarkedet. Da Occulus Rift ble lansert i 2016 så nok mange for seg en stor VR-bølge innenfor spill og underholdning, men VR der har foreløpig ikke blitt allemannseie.

Riktignok har både Sony Playstations VR-system og Samsungs VR-briller til deres egne Galaxy-telefoner hatt en viss suksess. Og det også har også kommet flere avanserte PC-tilkoblede VR-briller fra blant annet HTC og etter hvert ganske mange produsenter av VR-briller som benytter Microsofts såkalte Windows mixed reality-plattform, men noen stor folkelig suksess har ingen av disse løsningene blitt foreløpig. Det skyldes sannsynligvis både pris og praktiske forhold. For eksempel krever de beste VR-brillene en kablet tilkobling til ganske kraftige spill-PCer.

Er VR i privatmarkedet i ferd med å dø igjen? Det tror jeg det er alt for tidlig å slå fast. Akkurat nå er vi i ferd med å få en ny generasjon VR-briller. både noen enda kraftigere PC-tilkoblede, men også frittstående varianter som ikke kobles til verken PC eller smarttelefon, men som likevel har nok innebygget datakraft til å kunne kjøre gode spill. En av disse nye er Oculus Quest som både av dem selv (Oculus er eid av Facebook) og av mange andre beskrives som den type løsning som kan løfte VR til å bli noe mer en teknologi for spill-entusiastene. Her er en av reklamefilmene Oculus bruker for å vise frem mulighetene, der nye morsomme spill som Beat Saber, Vader Immortal og Superhot vises frem:




onsdag 22. mai 2019

Helseutgifter og levealder

I en artikkel i The Economist om USAs problemer med å bli enige om et helsesystem, "Republicans are struggling to fix America’s dysfunctional health-care system", ser de også på sammenhengen mellom helseutgifter og levealder i ulike land.

Den sammenhengen er naturligvis interessant. I den politiske debatten i mange land er vi opptatt av om vi bruker tilstrekkelig ressurser på helsetjenester. Andre statistikker sammenligner levealder i ulike land og bruker det som en viktig indikator på hvor vellykket landets velferdsordninger er. Men kobler vi disse to indikatorene sammen, og antar det er en sammenheng mellom helsevesenets innsats og hvor lenge folk lever, får vi en interessant indikator på effekten av pengene som brukes på helse.

OECD og Verdensbanken lager jevnlig slike sammenligninger og her på nettstedet Ourworldindata.org finner man en slik graf med tall for Life expectancy vs. health expenditure, 1970 to 2015. Som en er er skiller USA seg markant ut fra de andre landene med både lavere forventet levealder og langt høyere helseutgifter enn de andre landene. Blant de øvrige er det stort sett en sammenheng mellom helseutgifter og levealder. Norge ligger nær Sveits i grafen, med høy forventet levealder, men også relativt høye helsutgifter pr innbygger,. Noe lavere på kostnader ligger Sverige, Danmark, Tyskland og UK, mens land som Finland og Japan ser ut til å ha omtrent samme forventede levealder som Norge med kostnader som er en del lavere.

tirsdag 21. mai 2019

Engineering On-Demand

I hverdagen min som statssekretær, med flere innlegg og foredrag på ulike konferanser i løpet av en uke, er det heldigvis også slik at jeg noen ganger får hørt på hva andre har å si. Om innovasjon, teknologiutvikling, nye forretningsmodeller, men også om spennende nye løsninger på store samfunnsutfordringer.

En slik påminnelse om at det foregår mange nye og spennende ting fikk jeg i dag på elektronikkleverandøren Arrows Norways tradisjonsrike kundearrangement. Der handlet det om tingenes internett, smarte byer, grønt skifte, 5G, sensorer, stordata, nettsky og kunstig intelligens, og hvordan teknologien gir oss nye muligheter på stadig flere områder.

Utviklingen går veldig raskt og alt det vi kan gjøre med mer datakraft, raskere internett og bedre software er jo i seg selv spennende. Men det som virkelig slo meg da jeg hørte Arrows europeiske visepresident Jörg Strughold snakke om hva de egentlig leverer, var hvordan samspillet med kundene nå foregår på helt annen måte enn den tradisjonelle måten med en kjøper og en selger av et produkt eller en tjeneste. Alt fra utvikling, design, finansiering, logistikkhåndtering, lager, distribusjon, markedsføring, salg, vedlikehold, og naturligvis alt av støttetjenester, kan håndteres av en spesialisert samarbeidspartner. Ikke minst nettskyen og ulike digitale plattformløsninger bidrar til det.

Arrow fortalte om sin nye tjeneste Arrow Plus - Engineers On-Demand som tar modellen med kunnskapstjenesteutsetting et skritt videre ved at det ikke lenger bare er selskapets egne ansatte som er innleide konsulenter hos andre, men der plattformen også gir tilgang til andre fagfolk enn selskapets egne folk. Dette har kanskje elementer av å være en kanibalisering av egen virksomhet, men som ved andre store overganger til nye forrentingsmodeller basert på ny teknologi, er det vel nettopp det som har vært nødvendig å gjøre for de som skal lykkes under nye forutsetninger.

Slike digitale tredjepartsplattformer som kobler tilbud og etterspørsel sammen på en rask og effektiv måte, og bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse noe vi gjerne forbinder med forbrukertjenester som Uber, Airbnb, og kaller "delingsøkonomi". Men denne digitale plattformøkomomien passer minst like godt der det er bedrifter som samhandler, og trenger en felles teknologisk plattform som hjelper til med å styre tilbud og etterspørsel. Det er helt sikkert andre bedrifter som tenker i lignende baner, og det blir spennende å følge med på hvordan de digitale plattformtjenester lykkes i dette kompetansemarkedet.

søndag 19. mai 2019

Sterk vekst i importen av elsykler

Fremtidens transport er elektrisk, og ikke så rent lite av nåtidens transport heller. Vi kjøper stadig flere ting med elektrisk motor, batteri og hjul. Salget er elektriske biler vokster så sterkt at det påvirker avgiftsinntektene til staten, sparkesykler inntar Oslo og andre byer, og nå kan Statistisk sentralbyrå melde av importen av elsykler økte med 40 prosent i fjor. De skriver:

"I fjor ble det importert om lag 60 900 elsykler, noe som utgjorde 15 prosent av den samlede importen av sykler med og uten elektrisk motor. Ser man bare på elsykler, var økningen i importen på 42 prosent, mens den for ordinære sykler kun var på drøyt 3 prosent.

– Drøyt halvparten av elsyklene som ble importert i fjor, kom fra Kina. På de neste plassene på listen over de største eksportørene av elsykler til Norge finner vi Tyskland og Taiwan. Det er det samme bildet som året før, sier førstekonsulent Kjersti Fjærtoft Fossanger i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I løpet av årets fire første måneder har vi importert nesten 44 000 elsykler. Dette tallet omfatter også elektriske sparkesykler og balansescootere som har blitt synlig i bybildet den siste tiden. Det vil derfor være naturlig å anta at en betydelig andel av denne innførselen er elektriske sparkesykler og balansescootere."

lørdag 18. mai 2019

Lana Del Rey: Doin' Time

Sammenlignet med Lana Del Reys mer komplekse låter er dette definitivt en lettvekter. Som kan passe godt til sol, sommer. grill og bading, men ikke nødvendigvis har noen dypere mening. "Doin Time" er dessuten en coverlåt, opprinnelig spilt inn på 90-tallet av ska-punk bandet Sublime, som var fra Long Beach, California. Men, som med alt Lana Del Ray gjør, så omdannes det til noe som er umiskjennelig hennes:

torsdag 16. mai 2019

Eksport: 997 mrd. Overskudd: 287 mrd.

Det går godt i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå har nettopp kommet med oppdaterte tall for eksport, import og handelsbalanse så langt i år, men også en oversikt over hva resultatet ble i 2018. Norge har en åpen og eksportorientert økonomi, så det er viktig for mye annet at de som selger varer og tjenester til utlandet gjør det godt.

Denne tabellen viser at eksporten ut av Norge i 2018 var på formidable 997,4 milliarder kroner. Dette er 15,5 prosent høyere enn året før. Av denne eksporten er 26,2 prosent eksport av råolje og 26,6 prosent er naturgass. Norsk gasseksport var 30 prosent høyere i 2018 enn året får og er blitt større enn råoljeksporten. Men også fastlandseksporten gikk bra i 2018. Den var på 455 milliarder kroner, 45,7 prosent av den totale eksporten og 8,9 prosent høyere enn i 2017.

Nå er Norge også et land som importerer mange varer og tjenester og det er derfor interessant å se hvordan den totale handelsbalansen ser ut. Vi importerte for 710 milliarder kroner i 2018, en oppgang på 3,8 prosent. Det gjør at det norske handelsoverskuddet ble på 287 milliarder kroner, en solid oppgang på 60 prosent fra 2017.

tirsdag 14. mai 2019

50 millioner mer til bredbånd

I dag ble regjeringens reviderte statsbudsjett for inneværende år lagt frem. Det er ikke en ny og omfattende budsjettbehandling slik det er når selve statsbudsjettet vedtas, men en justering av budsjettet der det har skjedd ting i løpet av året som gjør det riktig å justere inntekter eller utgifter i tråd med ny kunnskap eller nye behov.

En av gladnyhetene i årets reviderte budsjett er at det skal brukes ytterligere 50 millioner kroner på utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmesssig lønnsomt, noe som gjør at den statlige støtten til sammen blir på 250 millioner i 2019. Disse statlige pengene utløser erfaringsmessig også penger fra fylker, kommuner og private, slik at det i denne dugnaden for å fortsette utbyggingen av den digitale infrastrukturen er flere som bidrar til at Norge er blant de fremste i verden.

KMD har i sakens anledning skrevet en nyhetssak som beskriver hvorfor det satses enda mer på bredbånd:

"I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av bredbåndstilskuddet. Det vil gi et samlet bredbåndstilskudd på om lag 250 millioner kroner i 2019, 100 millioner kroner mer enn i 2018.

– Ny teknologi og digitalisering i samfunnet forutsetter at innbyggere og næringsliv har stabil og god tilgang til internett. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fremdeles utfordringer med å få til et tilstrekkelig godt tilbud i alle deler av landet. Dette tar regjeringen på alvor, sier Astrup.

Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor bestemt at kobbernettet skal avvikles innen utgangen av 2022. Ekstrabevilgningen i RNB skal blant annet bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke finnes et annet tilbud eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

– Kobbernettet ble mange steder bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet og det vil være dyrt og krevende å vedlikeholde det over tid. Mange av kundene som i dag benytter kobbernettet har, eller vil få, et bedre tilbud, men for noen kan dette ta tid. Derfor bidrar regjeringen med økte bredbåndsmidler, sier Astrup.

Regjeringen foreslår at tilleggsbevilgningen fordeles til fylkeskommunene, som får ansvar for å sørge for at midlene kommer til nytte der behovet er størst. Departementet vil i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fastsette nærmere innretning for bruk av tilleggsbevilgningen."

mandag 13. mai 2019

Høyere hastigheter på bredbåndet

Markedene for mobiltelefoni, bredbånd og digital kringkasting vokser. Leverandørene fortsetter å investere milliarder i ny infrastruktur og kundene velger abonnementer med høyere hastigheter for å ta i bruk nye tjenester. Dette og mye annet interessant kom fram da Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet offentliggjorde markedstallene for 2018. De viser at mye går rett vei.

Noe av det som endrer seg raskest nå er hastigheten på private bredbåndsabonnementer. Ved utgangen av 2018 hadde 720 000 husstander bredbånd med en hastighet på 100 Mbit/sekund eller mer, mens tallet i 2015 var 155 000. I nyhetssaken "Sterk vekst i høye hastigheter på bredbåndet" skriver Nkom at:

"Mer enn 720 000 husstander hadde bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2018. Det er en økning på 224 000 fra 2017. Dette kommer frem i årsstatistikken som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) offentliggjorde i dag, 13. mai. Stadig flere får bredbånd levert over fiber, og i 2018 var det for første gang mer enn 1 million private fiberabonnement i Norge."

Denne veksten i antall fiberabonnementer er også en interessant utvikling. Veksten har vært veldig sterk de siste årene, kanskje enda sterkere enn selv mange teknologioptimister så for seg. Også i 2015 var det slik at de fleste husstander i Norge hadde fast bredbånd, så veksten i antall abonnementer har vært moderat, fra 1,92. millioner til 2,08 millioner. Men mens det i 2015 var en tredeling mellom bredbånd via fiber, kabel-TV og xDSL via kobbernettet, med litt over 600 000 abonnenter hver, var det i 2018 slik at vi passerte en million abonnenter på fiber, bredbånd via kabel holder stand med 600 000, mens bredbånd via kobber har falt til litt over 400 000.

Det er også interessant å se at fiber også er blitt den viktigste teknologien for å få TV-signaler inn i hjemmet. Mens kabel-TV var klart størst for fire år siden, med nesten 900 000 abonnenter og TV-via parabol hadde 560 000 er det nå slik at 757 000 husstander ser TV via fiber, en vekst på 94 000 bare siste året, 722 000 via kabel og 470 000 via parabolantenne. Det digitale bakkenettet har 253 000 abonnenter. Så er det greit å huske på dette gjelder TV-abonnementer. Og at selv om abonnementer på strømmetjenester og videotjenester som Netflix, HBO, YouTube og iTunes ikke er med er disse tallene er de definitivt med på å forklare den økte etterspørselen etter fiber og større mobile datapakker i mobilabonnementene.

Tallene viser også at norsk politikk har fungert godt. Utbyggingen av infrastruktur skjer i en kombinasjon av av store investeringer gjort av aktørene i markedet, samt en god del offentlige penger som går til å støtte utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmessige forutsetninger. I nyhetssaken om "Investerte over 9,4 milliarder i elektroniske kommunikasjonstjenester og nett" skriver Nkom at:

"Mer enn halvparten av investeringene gikk til fastnett, og det vil si stort sett til bygging av fiberlinjer. Bedriftsmarkedet har betydelig vekst i antall abonnement basert på fiber. Ved utgangen av 2018 var det nesten like mange abonnement på fiber som på kobbernettet. Også i privatmarkedet synes fibersatsingen. Ved årsskiftet var det for første gang over 1 million fiberabonnenter i privatmarkedet i Norge. Dette er hele 125 000 flere enn i 2017. Videre utbygging av mobilnettene, hovedsakelig 4G, står for om lag 20 prosent av de totale investeringene i 2018."

Og her er det grunn til å minne om at selv om investeringsnivået allerede er høyt står vi foran en stor bølge med nye investeringer når nye 5G-nettverk skal bygges ut over hele landet, og gi bedre, raskere og mer mobile tjenester til innbyggerne, men sogså vil legge grunnlaget for masse spennende innovasjon og næringsutvikling i privat sektor. 

lørdag 11. mai 2019

The Cure: Just Like Heaven

Jeg må ta med ytterligere et av bidragene fra minikonserten til The Cure i New York nylig da de ble tatt opp i Rock'n'roll Hall of Fame. Sangen er fra 1987 og var tredjesingelen fra albumet Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me. Den var bandets topp 40 første listeplassering i USA og den ellevte i UK, noe som var greit nok, men dette er en av de sangene som har vokst seg enda større etter hvert som tiden har gått. En av Robert Smiths egne favoritter er det også:

fredag 10. mai 2019

Salford - Dirty Old Town

Fantastisk fin omtale i Aftenposten i dag om fotballaget Salford City FC som spiller for å kvalifisere seg til ligasystemet. Salford er en del av Greater Manchester og bak klubbens suksess står flere tidligere Manchester United spillere fra Class of 92, blant annet Paul Scholes som er født der og Ryan Giggs som bor der, og som sammen med blant annet David Beckham og Neville-brødrene har investert penger og støtter opp om klubben. En interessant del av denne fortellingen handler om at klubbens walk out-sang er "Dirty Old Town", som spilles over høytraleranlegget i den mest kjente versjonen med The Pogues:



Så kan man jo lure på hvorfor en fotballklubb i Manchester skal synge en sang som The Dubliners og The Pogues har gjort kjent, og som handler om Dublin? Og svaret er enkelt. Sangen handler slett ikke om Dublin, men ble skrevet av engelskmannen Ewan MacColl i 1949 om Salford, der han ble født og vokste opp. Salfords tekstilindustri er del av selve opphavet til den industrielle revolusjonen og sangen handler om gassverket, kanalen og forurensningen som preget denne byen.

torsdag 9. mai 2019

Norsk mediebarometer 2018

Nok en gang har det kommet et nytt Norsk mediebarometer fra Statistisk Sentralbyrå. Det har nå kommet ut hvert år siden 1991 og dekker en lang periode med veldig store endringer i folks bruk av ulike medier. Denne utgivelsen er en gullgruve av informasjon for alle som er opptatt av å følge litt med folks bruk av TV, radio, aviser og internett.

Undersøkelsen er opptatt av å måle hvor mange som bruker ulike medier en gjennomsnittsdag, og hvor mange minutter vi bruker ulike medier daglig. En vanlig dag bruker 91 prosent av oss internett, 60 prosent ser på TV, 50 prosent hører radio, 37 prosent ser film eller video, 35 prosent spiller digitale spill, 30 prosent leder papiraviser og 24 prosent leser papirbøker. Vi kan også lese at 16 prosent hører på podkast, mens bare 5 prosent leser ukeblad.

Som jeg har skrevet om mange ganger er det mange store endringer over tid i disse tallene, men aller størst for papiraviser. Mens over 80 prosent leste en eller flere papiraviser en gjennomsnittsdag hele 1990-tallet og det fortsatt lå på 75 prosent i 2005, er vi nå nede i 30 prosent. I 1991 leste 21 prosent et ukeblad en gjennomsnittsdag, mens det nå har falt til 5 prosent. Andelen som så fjernsyn en vanlig dag holdt seg på over 80 prosent til 2011, men har siden falt raskt til bare 60 prosent i fjor. Radio har hatt en langt mer stabil utvikling, men falt i fjor til 50 prosent, det laveste tallet som er målt.

Stikk motsatt utvikling er det for bruk av internett. Første gang bruken av interentt ble målt var i 1997 da 7 prosent oppga at de hadde brukt internett en gjennomsnittsdag. Det passerte 50 prosent i 2005 og i 2018 var tallet 91 prosent. Her er det også interessant å se på både alderssammensetningen og hva vi bruker internett til. Mest bemerkelsesverdig er den store økningen i antall eldre som bruker internett daglig. I 2006 var hele 73 prosent av aldergruppen 25-44 år på nett, men bare 17 prosent av de mellom 67 og 79 år. Så sent som i 2014 var bare 54 prosent av de mellom 67 og 79 på internett daglig, men i 2018 er dette tallet hele 69 prosent, opp fra 60 prosent året før. Det er en kraftig økning.

En gjennomgående og sterk trend de siste årene er det at smarttelefonen tar en stadig mer sentral plass i forbruket av kultur og medietjenester og på stadig flere bruksområder. En gjennomsnittsdag bruker 56 prosent telefonen til å sende epost, 53 prosent bruker den til å lese avis, 44 prosent bruker den til musikk, 34 prosent til å se video og 74 prosent til sosiale medier. Og gledelig nok er forskjellen mellom aldergruppene er langt mindre enn de var for bare for kort tid siden. I aldergruppen 67-79 år har 75 prosent tilgang til smarttelefon, 83 prosent har hjemme-PC og 94 prosent har tilgang til internett, mens bare 71 prosent har et papiravisabonnement. Det har skjedd mye på kort tid.

Ellers inneholder dette heftet på omkring 100 sider mengdevis med interessante tall når det gjelder hvilke TV-kanaler og radiokanaler som har flest lyttere, hvilke tjenester vi bruker på internett og hvordan vi foretrekker å lytte til musikk og spille digitale spill. Det er tall for daglig bruk, ukentlig bruk og tilgang, og omstillingen skjer så raskt er det alltid spennende å lese denne oversikten.

onsdag 8. mai 2019

Flest fullfører helseutdanninger

Statistisk Sentralbyrås nye statistikk over avlagte grader i høyere utdanning siste studieår viser at helsefagene fortsatt er størst. Men de er ikke like overlegne som de var for noen år siden. SSB skriver i sin nyhetssak at:

At flest utdanninger ble fullført innen helse-, sosial-, og idrettsfag er ikke noe nytt, vi har hatt samme bilde hele 2000-tallet. Det som imidlertid har endret seg noe, er at helsefagene ikke er like dominerende som de til tider har vært tidligere i perioden. I 2004/05 og 2008/09 var over 27 prosent av de fullførte utdanningene innenfor dette fagfeltet. Frem til i dag har det vært noen opp- og nedganger, viser statistikken Studiepoeng og fullført høyere utdanning. Men de siste to årene har andelen grader som er fullført på dette fagfeltet, vært på sitt laveste på 2000-tallet, med «bare» 22 prosent.

Ingen av de andre fagfeltene har oppnådd over 20 prosent av totalen i løpet av 2000-tallet, men de naturvitenskapelige og tekniske fagene nærmer seg nå med en andel på 19,5 prosent forrige skoleår. De andre andelene er lærerutdanninger 17,2 prosent, økonomiske og administrative fag 17,6 prosent, samfunnsfag og jus 11,9 prosent og humanistiske fag 7,9 prosent.

I alt fullførte litt over 52 000 personer en grad i høyere utdanning forrige skoleår. 60 prosent av disse var kvinner og 51,4 prosent avla graden ved et universitet.

tirsdag 7. mai 2019

Endringer i departementsstrukturen

22. januar i år ble regjeringen utvidet til å bli en firepartiregjering, det ble opprettet nye statsrådsposter for digitalisering og samfunnssikkerhet og det ble varslet endringer i departementsstrukturen. Kongen i statsråd sist fredag besluttet hvordan de konkrete endringene som ble varslet i januar blir. Endringene gjelder fra 3. mai.

Ansvaret for å koordinere it-politikken, identifisere sektorovergripende digitaliseringsutfordringer og initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak har også ligget i KMD tidligere men er nå flyttet til digitaliseringsministeren. Dette ansvaret inkluderer også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. I tillegg overtar  digitaliseringsministeren ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet og ansvaret for arbeidet med politikken for næringsrettet bruk av IKT og Digital 21-prosessen fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Digitaliseringsministeren overtar også ansvaret for personvernpolitikk og for datasenterpolitikk. Den delen av pessemeldingen fra Statsministerens kontor som beskriver KMDs og digitaliseringsministerens ansvarsområder slik:

"Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet. Dette innebærer at Post- og teleseksjonen i Luft-, post- og teleavdelingen, med unntak av postsaker, overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Den faglige styringen av postsaker i Nkom ivaretas fortsatt av Samferdselsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar videre ansvaret for arbeidet med politikken for næringsrettet bruk av IKT og Digital 21-prosessen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for å bestyre Altinn samt ressurser til IKT-forskning som tidligere ble bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, overføres også.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for datasenterpolitikken, herunder oppfølging av Strategi for datasentre og faglig styringslinje til Brønnøysundregistrene når det gjelder Altinn inntil det nye direktoratet for digitalisering er etablert.

Statsråd Astrup har ansvaret for IT-politikk, elektronisk kommunikasjon og personvern i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, herunder oppgaver overført fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Ansvaret for samordning av regjeringens IT-politikk innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Ansvaret omfatter også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. Statsråd Astrup har et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Statsråd Astrup har også ansvaret for Kommunal- og moderniseringsdepartementets etatsstyring av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Datatilsynet. Statsråd Astrup har videre etatsstyringsansvaret for Personvernnemnda.

Statsråd Mæland har ansvaret for alle andre ansvarsområder som hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet."


Og her er en lenke til offisielt fra statsrådet 3. mai der alle endringene er omtalt under punkt 4 - Andre saker.

søndag 5. mai 2019

Digital disrupsjon i bankene

Jeg må igjen reklamere litt for The Economist som bruker masse plass i helgens spesialbilag på å forklare hvordan teknologi og innovasjon er i ferd med å radikalt endre banknæringen. Det begynner med lederartikkelen "Tech’s raid on the banks - Digital disruption is coming to banking at last", som oppsummerer mulighetene slik:

"Over the past two decades people across the world have seen digital services transform the economy and their lives. Taxis, films, novels, noodles, doctors and dog-walkers can all be summoned with a tap of a screen. Giant firms in retailing, carmaking and the media have been humbled by new competitors. Yet one industry has withstood the tumult: banking. In rich countries it is perfectly normal to queue in branches, correspond with your bank by post and deposit cheques stamped with the logo of firms founded in the 19th century."

Nå er det nokså urettferdig å inkludere norske og nordiske banker i gruppen store banker i Europa og USA som holder fast på den gamle fillialstrukturen. Men selv om vi har kommet veldig langt både når det gjelder reduksjon i antall bankkontorer og med digitalisering av tjenester gjennom nettbanker og mobilbetalinger, viser The Economist hvordan det er Asia som tar tatt ledelsen når det gjelder innovasjon innenfor bank og betaling.

Dette er hovedtemaet i en uvanlig fyldig spesialbilag i ti deler om bankvirksomhet. som starter med Alipay og WeChat Pay i Kina. Så går turen videre til Bank Salad og Kakao Pay i Korea, Grab og Gojek i Sør-øst Asia - og en gruppe ny "neobanks", rendyrkede digitalbanker, i Storbritannia som er i ferd med å endre hele bankbransjen. The Economist skriver:

"Neobanks have two big cost advantages: the absence of branches and their up-to-date cloud-based software. Branches and the associated staff are responsible for as much as half of a high-street bank’s costs. And if it is still running on a legacy mainframe, three-quarters of its it budget is likely to go on “keeping the lights on”, says Dharmesh Mistry of Temenos, which sells cloud-native banking software. Industry insiders say that a conventional bank has to make in the region of $200-400 a year per customer to break even, and each new account adds significant marginal cost. For a neobank, even including product development, customer acquisition and so on, the equivalent figure is around $50-60, and the marginal cost of maintaining each extra account is close to zero."

En annen interessant artikkel i dette bilaget handler om hvordan gamle etablerte banker slår tilbake gjennom å opprettte sine egne disruptive digitalbanker, som Bank Leumi, Israels eldste bank, som har etablert Pepper, en ren mobilbank, rettet mot yngre kunder. Men der meningen er at den gamle banken gradvis skal migrere over på den nye bankens teknologiske plattform. The Economist skriver:

"The plan is to move Leumi over to Pepper’s core software bit by bit. That will be a delicate business. According to Cognizant, a technology consultancy, a quarter of major upgrades of core banking systems fail, and a further half go well over time or budget. But since Pepper is already up and running, the risks may be lower."


Og så er blir det naturligvis også diskutert hvordan it-gigantene med Apple, Facebook og Amazon er på full fart inn i markedet for digitale betalingstjenester. Det blir spennende tider i bankbransjen fremover.