onsdag 20. mars 2019

Verdens høyeste inflasjon 1980-2018

Her er et ganske kult og pedagogisk videoklipp som viser hvilke ti land som har hatt høyest inflasjon i verden fra 1980 og frem til desember 2018. På 1980-tallet var det særlig Bolivia, Nicaragua og Peru som i perioder opplevde helt ekstrem inflasjon. Fra tidlig på 1990-tallet kom flere av de tidligere kommuniststatene i Øst-Europa høyt på listen, sammen med Kongo (Zaire) og Angola, som i perioder hadde himmelhøy prisstigning.

På 2000-tallet har tallene vært betydelig lavere, på det verste rundt 100-200 prosent inflasjon, helt frem til det tok av for fullt i Venezuela i 2017 og 2018. Her er det viktig å få med seg slutten av videoen, der Venezuela stadig satte nye rekorder og hadde en inflasjon på 1,3 millioner prosent i desember 2018:

tirsdag 19. mars 2019

Bolighandel heldigitalt

E24 har en ordentlig digital gladsak på nettsidene sine i dag, der de skriver at "Bolighandelen blir heldigital", og ta dette vil gi store besparelser for både boligselger, boligkjøper, eiendomsmeglere og banker.

I nyhetssaken på KMDs nettsider i dag, etter at begge ministrene i var med på å presentere den nye løsningen, skriver vi:

Regjeringen gjør det mulig for banker og eiendomsmeglere å innføre heldigital eiendomshandel. – Dette vil spare det private markedet for 2,8 milliarder kroner over ti år, og er et veldig godt eksempel på hva vi kan få til når offentlig og privat sektor samarbeider om digitale løsninger, sier statsrådene Monica Mæland og Nikolai Astrup. 


Løsningen som nå er presentert er etablert av Kartverket og Altinn i samarbeid med Eiendom Norge, Finans Norge, Bits og flere større markedsaktører. I løsningen benyttes Altinn som offentlig infrastruktur for deling av dokumenter mellom meglere og banker, slik at hele eiendomshandelen blir en sammenhengende og heldigital tjeneste. Det som tidligere var tidkrevende og papirbaserte prosesser kan nå skje på sekunder. E24 skriver:

"Man skal ikke trenge å ta seg fri fra jobben for å skrive under på kontrakter, fordi dette gjøres digitalt via Altinn, og sakene Kartverket får inn vil være ferdig tinglyst i løpet av sekunder i stedet for dager, slik det fort blir med frakt av post og manuell behandling. Juridisk direktør Jens Christian Leonthin i Kartverket illustrerer potensialet:


– Hittil i år har vi fått inn 40 skjøtepakker elektronisk. Det tilsvarer 0,25 prosent av alle saker. 38 av disse ble behandlet elektronisk og ble ferdig tinglyst i løpet av 13 sekunder eller mindre. Saker som ikke behandles elektronisk tar det gjerne et døgn før brukeren får tilbake, forklarer han. Hver dag behandles omtrent 5.500 saker i Kartverket. Disse består gjerne av 4–5 ark. Dermed er det heller ingen tvil om at det nå blir mulig å spare miljøet for mye papirbruk."

Denne nye løsningen kommer på toppen av andre digitale nyskapinger som har kommet den siste tiden, blant annet elektronisk tinglysning og samtykkebaserte lånesøknader, som til sammen gir ytterligere gevinster i milliardklassen. Frem til nå er det bare innsendelsen av dokumenter for tinglysing som har vært mulig å gjøre digitalt. Med den nye løsningen for kobling av dokumenter er tinglysingsgraden forventet å øke fra 40 til 80 prosent. Direktør for digitalisering Jan Digranes i Finans Norge sier dette om samspillet mellom offentlige myndigheter og private aktører:

"– Med elektronisk tinglysning, heldigital utveksling av dokumenter og samtykkebasert lånesøknad får vi en heldigital boligkjøpsprosess og samfunnet sparer milliardbeløp hvert år. Samarbeidet mellom offentlig sektor og private aktører gir gode resultater, sier Jan Digranes, direktør for digitalisering i Finans Norge."


Og her er saken beskrevet på Forenklingsbloggen til Brønnøysundsregistrene, under overskriften
Eiendomshandelen blir heldigital. Der skriver de litt mer om gevinstene for både boligkjøpere og -selgere, for banker og eiendomsmeglere, og ikke minst hvor mye mer effektivt offentlig sektor kan gjøre sin del av jobben.

søndag 17. mars 2019

Rolling Stones og Florence Welch: Wild Horses

Her er et live-klipp med Rolling Stones som nettopp dukket opp på YouTube, fra en konsert i London i fjor sommer. Rolling Stones har ofte kjente gjesteartister med seg på scenen og her er det selveste Florence Welch fra Florence and the Machine som synger Wild Horses sammen med Stones. En fantastisk duett, rett og slett:

lørdag 16. mars 2019

Nytt prinsipprogram vedtatt

Denne helgen har handlet om landsmøte i Høyre, med utforming av ny politikk i forkant av kommunevalget til høsten og, ikke minst, et helt nytt prinsipprogram som ble endelig vedtatt.

Et prinsipprogram er et viktig dokument, som løfter blikket ut over et budsjettår, en stortingsperiode eller en kommunestyrperiode, og sier noe om de overordnede verdiene, prinsippene og prioriteringene partiet har.

Og selv om et prinsipprogram er mer overordnet og langsiktig enn et valgprogram, må det også diskuteres og fornyes med jevne mellomrom. Samfunnet endres på grunn av ny  teknologi og på grunn av endringer i omgivelsene våre, med nye muligheter og nye trusler. Også holdninger i samfunnet utvikles og endres over tid, og skaper nødvendigvis behov for noen nye politiske avklaringer. Det at vi blir mer globale og mer mangfoldige kan også utfordre oss når det gjelder hva vi ønsker velkommen av fornying og hva vi er opptatt av å holde fast på.

På landsmøtet var det ikke stor dramatikk rundt det nye prinsipprogrammet. Min gamle sjef Jan Tore Sanner har ledet en programkomite som har jobbet i to år med å løfte frem viktige temaer, lagt til rette for debatt og utformet programutkast som har vært behandlet i en grundig prosess. Og nå er prosessen avsluttet med et landsmøtevedtatt nytt prinsipprogram som er omtalt på Høyres nettsider, og der det innledende kapitlet har gode overskrifter som "grenser for politikk", "frihet under ansvar", "mangfold og toleranse", "valgfrihet", "rettsstat", "eiendomsrett", "sosial markedsøkonomi", "maktspredning", "ytringsfrihet" og "personvern".  Om grenser for politikk står det:

"Samfunnet består av individer, sivilsamfunnet, markedet og staten. Balansen mellom disse krever grenser for politikk. Høyre ønsker en sterk, men begrenset stat som sikrer innbyggerne grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Samtidig må staten begrenses for å gi rom for privat initiativ og løsninger gjennom markedet og sivilsamfunnet."

Som nevnt må et prinsipprogram beskrive dagens virkelighet og gi gode svar på vår tids viktigste utfordringer. Derfor er det også med temaer som ikke har vært like fremtredende tidligere, som digitalisering i arbeidslivet, nye sikkerhetstrusler og økologisk bærekraft. Hele programmet slik det er blitt i sin endelige versjon etter alle voteringene, er ikke ferdigskrevet, men jeg vil lenke til det har på bloggen når det er tilgjengelig.

torsdag 14. mars 2019

68 000 kroner pr innbygger i helseutgifter

Vi bruker stadig mer penger på helse. I følge Statistisk sentralbyrås helseregnskap for 2018 utgjorde de løpende helseutgiftene i alt 360 milliarder kroner, eller omkring 68 000 kroner pr innbygger. Det er 2000 kroner mer pr innbygger enn i 2017 og hele 14 000 kroner mer enn i 2013.

Ser vi på helseutgifter målt som andel av fastlands-Norges BNP har den vært ganske stabil, men en svak økning, fra 11,3 prosent i 2013 til 12,4 prosent i 2018. Av de 360 milliardene i helseutgiftene er 85,5 prosent offentlig finansierte utgifter og 14,5 prosent er finansiert av private.

Ser vi på hva de 360 milliarder kronene brukes til er de to store områdene medisinsk behandling og rehabilitering, der den statlige spesialisthelsetjenesten gjør en stor del av innsatsen, og helserelatert pleie og omsorg, der det er kommunene som spiller hovedrollen. SSB skriver at:

"Statlig forvaltning stod for 38 prosent, mens kommunal forvaltning stod for 31 prosent. Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester og hjemmesykepleie og en del primærhelsetjenester. Samlet sett var det om lag 380 000 personer sysselsatte knyttet til å levere helsetjenester i 2016.

Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering.(...) Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, hovedsakelig bestående av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 28 prosent av Norges totale helseutgifter i 2016. Som ansvarlig for sykehjemstjenester og hjemmesykepleie dekket kommuneforvaltningen i overkant av 89 prosent av de helserelaterte pleie- og omsorgstjenestene i 2016."

onsdag 13. mars 2019

Tredje best i verden på autonome kjøretøyer

Hvilke land i verden er best forberedt på en overgang til autonome kjøretøyer? Konsulentselskapet KPMG har både i fjor og i år laget en indeks som vurderer dette. Norge er med for første gang i årets indeks, og er plassert på tredjeplass, bak Nederland og Singapore, men foran USA, Sverige Finland, Storbritannia og Tyskland.

2019 Autonomous Vehicles Readyness Index  vurderer både utvikling og tilrettelegging for teknologi som brukes i selve kjøretøyene, men også omkringliggende teknologi og regulatoriske forhold, som datanettverk og samferdselsinfrastruktur. Rapporten ser naturligvis på rammevilkårene for å utvikle og ta i bruk førerløse biler, men også på lastebiler og busser.

Hvert land på listen er omtalt i en "nasjonal profil" som vurderer ulike styrker og svakheter i den nasjonale politikken som skal fremme autonome kjøretøyer. Norge har en høy plassering og får mye positiv omtale. I rapporten skrives det at:

"On 1 January 2018, Norway legalized AV testing on public roads, and operators have started small-scale autonomous bus services as a result. In May, a Stavanger transport provider gained the right to run driverless minibuses, and from June to December 2018 it ran a free service in Forus. However, initial regulations meant there was always an employee on-board who could apply a brake, only six passengers were allowed and the maximum speed was 7.5mph (12kph). 

Ruter, the mass transit provider for Oslo, announced in October 2018 it is starting similar tests with a Danish company, with the aim of having 50 such minibuses in use by 2021.37 Elsewhere, the national road administration has been testing automated truck platooning in the north of Norway, and pilots of autonomous taxis are set to start in 2019. Norway has a specialist supplier in this area, Applied Autonomy.38 Such work is reflected in Norway’s strong performances in both the technology and innovation pillar, where it is second, and consumer acceptance, where it is third."

Rapporten trekker også frem en annen viktig forutsetningen for at Norge har gode muligheter på dette områder fremover: Norge har verdens klart høyeste andelen elektriske biler, en viktig del av overgangen til et smartere, sikrere og grønnere transportmarked:

"Norway has by far the highest market penetration of EVs in the index, contributing to its second place in the technology and innovation pillar. Ketil Marcussen, Partner, Infrastructure Sector, KPMG Norway, says this is due to generous tax breaks, exemptions from road tolls and parking charges, access to bus lanes, free charging stations and the country’s cheap home electricity."

mandag 11. mars 2019

Måling og gjennomføring av digital omstilling

Jeg må reklamere litt her på bloggen for OECDs pågående arbeid med analysere ulike lands digitalisering, både digitaliseringen av offentlige tjenester, men også hvordan man legger til rette for mer vekst og digital innovasjon i næringslivet og hvordan man forbereder samfunnet på et stadig raskere omstillingstempo.

Det mangler strengt tatt ikke internasjonale organisasjoner som diskuterer digitale utfordringer. Det mangler heller ikke erklæringer og strategier om hva man ønsker å oppnå. Det jeg tror ofte er et savn hos myndigheter og politikere som skal utforme en fremtidsrettet digitaliseringspolitikk i de enkelte landene er data, erfaringer og møteplasser, der man kan sammenligne seg med og lære av andre

Data i betydningen mer presis kunnskap om status og utviklingstrekk i den digitale omstillingen, på en rekke ulike områder. Og presentert på en slik måte at det er mulig å både se utviklingen over tid og kunne sammenligne seg med andre. Erfaringer i betydningen konkrete eksempler på tjenester, verktøy, og systemer, eller organisatoriske eller strategiske veivalg, som det er mulig å lære av på tvers av land. Og møteplasser der vi kan møte personer med tilsvarende utfordringer som oss selv, med en omtrent like kompleks offentlig sektor. Der vi kan både diskutere og finne ting vi kan lære av og samarbeide om

Mandag og tirsdag denne uken er jeg i Paris der OECD bidrar med alt dette, som en del av Going Digital-prosjektet som har vært gjennomført i 2017 og 2018. Selve konferansen, med overskriften Going Digital Summit, med undertittelen "Making transformation work for growth and well-being", er en slags paneldebatt-festival for politikere og ledere av myndighetsorganer med strategisk ansvar for et bredt spekter av ulike digitaliseringstemaer, inkludert digital kompetanse, personvern, skatt, handelspolitikk, cybersikkerhet, arbeidsmarked, kunstig intelligens, offentlige digitale tjenester, vekst i næringslivet og mye annet.

Det som gjør OECDs arbeid mer enn normalt verdifullt er imidlertid ikke møtene og paneldebatten i seg selv, men koblingen de gjør mot et systematiske arbeidet for å samle inn data og presentere det på en slik måte at det bidrar til kunnskap som kan gi bedre og mer informerte veivalg og beslutninger. I forbindelse med konferansen ble det presentert i hvert fall tre slike åpne og tilgjengelige analyser, tettpakket med data om status og utvikling, og som jeg vil anbefale alle som er mer enn middels opptatt av digitaliseringspolitikk.

Det ene produktet er publikasjonen Going Digital: Shaping Policies, Improving Lives, overordnet analyse av status og utviklingtrekk når det gjelder digitalisering på ulike områder, med mye interessant statistikk som sammenligner landene.

Er man opptatt av enda mer tall og statistikk, og ser etter en murstein av et dokument som inneholder alt som er av aktuelle sammenligninger, er publikasjonen Measuring the Digital Transformation - A Roadmap for the Future det man er på jakt etter, enten ved å kjøpe den i papirversjon fra OECD, eller som gratis digital nedlasting.

Men mest innovativ og kanskje mest interessant av alt er det interaktive verktøyet Going Digital Toolkit, som presenterer og sorterer dataene ut fra de temaene og indikatorene vi selv er mest opptatt av å sammenligne. Her er indikatorene gruppert i 7 hovedområder: jobs, access, innovation, use, society, trust og market openness. Med så mange temaer og enda flere ulike indikatorer, er det naturligvis slik at land gjør det bedre på noen områder enn på andre. Men nettopp det er jo noe av det mest interessante her når vi er opptatt av hvem der er mest interessant å lære av.

søndag 10. mars 2019

Fortsatt vekst i norsk økonomi

I følge Statistisk Sentralbyrås prognoser for de neste årene vil norsk økonomi fortsette å vokse, men veksten blir noe mer moderat enn den har vært. Det skyldes både prognosene for internasjonal økonomi, men også at noen av forutsetningene som har bidratt til god vekst, endrer seg når veksten har vart en stund. SSB skriver i sin nyhetssak  dette om de internasjonale rammebetingelsene for fortsatt vekst:

"Den internasjonale oppgangskonjunkturen er forventet å fortsette for syvende år på rad i 2019. Med utsikter til et svakere internasjonalt konjunkturforløp, fortsatt usikre globale handelsforhold og intern uro, spesielt i Europa, ser vi for oss at vekstforløpet vil bli svakere enn det vi la til grunn for våre prognoser sist. Nedsiderisikoen er dessuten fortsatt stor, spesielt med hensyn til det realøkonomiske forløpet. Muligheten for at vi skal få en ytterligere opptrapping av pågående handelskonflikter er fremdeles til stede."

Og om de innenlandske driverne for vekst i økonomien skriver SSB at:

"Mye av oppgangen vi har bak oss i norsk økonomi var preget av ekspansiv finanspolitikk, lave renter og lønnsmoderasjon. Gjennom fjoråret har finanspolitikken blitt mer nøytral, lønnsveksten har tatt seg litt opp og Norges Bank har økt renta for første gang på mer enn to år. Disse drivkreftene ser ut til å gi nøytrale eller kontraktive impulser i årene som kommer. For petroleumsinvesteringene er bildet motsatt og her ventes det markert vekst i 2019."

Selv om veksten i følge prognosen avtar noe, er det fortsatt gode utsikter i økonomien. En langt mer omfattende fremstilling av dette, på i alt 107 sider, proppfull av interessante tabeller, grafer og analyser, finnes i heftet "Konjunkturtendensene" utgitt av SSB for noen dager siden.

fredag 8. mars 2019

The Glass-ceiling index

Også i år på 8. mars publiserer The Economist sin Glass-ceiling index, eller glasstakindeksen på norsk. Den slår fast at det fortsatt er en vei å gå for å oppnå full likestilling i utdanning, deltagelse i arbeidslivet og lønn, også i OECD landene.

Men det er store variasjoner mellom ladene. Noen land er bedre enn andre. Og noen land er likestilte på noen områder, men ikke på andre. Med utgangspunkt i statistikk for likestilling som er sammenlignbar på tvers av OECD-landene har The Economist rangert landene på 10 delindekser og så aggregert resultatene for å komme frem til en samlet glasstakindeks som rangerer 29 land. The Economist skriver:

"Our index is based on performance across ten indicators including educational attainment, labour-market attachment, pay and representation in senior jobs. In the OECD, a club of mostly rich countries, the gender pay gap, which measures the difference between what a typical woman and man earn, remains largely unchanged from last year at around 14%. The share of women on company boards, at 23%, has slightly increased, but the proportion of women in management has barely budged. Although the share of women in the labour force has crept up a little, to 64%, it is still 16 percentage points below the male average."

På årets rangering er Norge på en 2. plass, like bak Sverige, men rett foran Island, Finland, Frankrike og Belgia. Og ganske langt foran land som Tyskland, USA, UK, Nederland og Sveits. At de Nordiske landene preger toppen av listen er det neppe noen som er overrasket over. The Economist skriver dette om noen av særtrekkene ved den nordiske modellen.

"The Nordics are particularly good at getting women to complete university (around half earn a degree) and secure a job (some 75% are in the labour force). They also have a large share of women in senior positions; in Sweden and Norway the figure is around 40%. Mandatory quotas for women on boards have helped boost female representation. The Nordics also offer better parental-leave systems. Flexible schedules help parents who want to juggle work and child care. More than half the employees in those countries have at least some control over their working hours."

torsdag 7. mars 2019

Førerkortet blir digitalt

I en pressemelding fra Samferdselsdepartementet i dag, og i et flott oppslag i nettavisen Tek.no kan vi lese om hvordan også førerkortet skal bli digitalt. Det gjør førerkortet ikke lenger behøver å være et kort, men kan ligge på mobiltelefonen, som man uansett har med seg over alt.

Samferdselsdepartementet skriver at:

"Nå blir førerkortet digitalt. Det betyr at du ikke lenger vil trenge å ha med deg det fysiske førerkortet når du bare skal kjøre en liten tur, som å hente i barnehagen eller kjøre noen til toget. Dette vil gjøre hverdagen enklere for bilistene, samtidig som myndighetene får mer oppdatert informasjon enn det fysiske førerkortet gir i dag. Dette sier samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med at Vegdirektoratet sender på høring forslag om regelverksendringer for å legge til rette for digitalt førerkort."

Internt i Norge skal det digitale førerkortet være et fullverdig alternativ til det fysiske, mens det utenfor Norge fortsatt vil være slik at det fysiske kortet må være med. Det vil fortsatt bli utstedt fysiske førerkort både til de som får førerkort for første gang, og ved fornying, men det vil som sagt ikke være nødvendig å alltid ha det med seg når man kjører dersom man har lagt den digitale versjonen på sin mobiltelefon. Målet er at folk skal kunne ta i bruk tjenesten fra høsten 2019.

Dette er er en spennende utvikling i hvordan vi bruker digital informasjon som ligner på det vi ser i mange andre sektorer og bransjer. Det er i og for seg ikke nytt av vi digitaliserer.  Informasjon i form av digitale filer har blitt lagret og behandlet på datamaskiner lenge. Men ofte har det vært slik at når vi skal ta med oss denne informasjonen ulike steder, eller bruke den hjemme, har det forutsatt bestemte fysiske bærere av dataene. Til digital musikk ble det utviklet CD-plater, til film fikk vi DVDer og til digitale penger fikk vi betalingskort. Det nye var gjerne mindre og mer praktisk enn den gamle analoge varianten, men likevel en slags videreføring av den gamle måten å gjøre det på.

Men med internett og mobil kommunikasjonsteknologi som kan flytte data billig og raskt, der mobiltelefonen er blitt en kraftig datamaskin vi har på lommen og der de digitaliserte dataene lett kan løsrives fra mediet det er oppbevart på, har musikk og film blitt uavhengig av plastskiver og digitale penger trenger ikke være på kort (de kan for eksempel være i vipps i stedet). Og da er det jo ikke så dumt at retten til å kjøre bil ikke behøver å være knyttet til et fysisk kort, men kan være der vi oppbevarer annen viktig informasjon, for eksempel på en mobiltelefon

onsdag 6. mars 2019

Maten etter brexit

Nå er det ingen grunn til å tro at folk vil sulte, selv etter en såkalt hard brexit uten noen avtaler med EU. Men samtidig er det jo slik at uten handelsavtaler på plass for varehandel, og også for matvarer, kan både import og eksport bli kraftig begrenset, i hvert fall til nye avtaler er på plass.

EU er en felles tollunion som forhandler handelsavtaler med tredjeland på vegne av alle medlemslandene. Det betyr at en hard brexit ikke bare fører til at Storbritannia er uten et avtaleforhold med EU, de risikerer også å være uten handelsavtaler med land utenfor EU også.

Tidsskriftet Bloomberg har i artikkelen "Here's What British People Would Eat in a Worst-Case Brexit" sett litt på situasjonen som kan oppstå med et brått og ukontrollert brexit, og hva den vil bety for ulike matvarer og drikkevarer som er populære i Storbritannia. De skriver:

"No more avocado toast or banana smoothies, and forget about shaving fresh Parmesan on your pasta. Instead, get used to milk at every meal, bread for days, lamb chops, and peas. Lots and lots of peas. Home-grown meals more akin to an industrial-age diet are what Britons could be eating if the U.K. leaves the European Union without a deal that sets up basic trading relations with other countries."


Britiske bønder produserer store mengder melk, egg, lammekjøtt, erter og gulrøtter, så her er problemet at det er alt for mye. Verre er det det med smør og populære oster som brie og parmesan. Og med frukt og grønnsaker ellers. Og hva med fish'n'chips, selve nasjonalretten?. Det ser bra ut med potetene, men ikke med fisken:

"The cod that’s battered here often comes from Norway and Iceland — 90 percent of it was imported in 2015 — while British fishermen sell the bulk of their fresh shellfish to the continent. That could mean an abundance of crab, lobster and prawns for U.K. consumers. And if you want a side of chips, you’re in luck. Britain’s penchant for potatoes would largely be secure because the country produces about three-quarters of its own supply, though imports some processed products."

Og hva med drikke til maten, hvis du vil ha noe annet enn melk? Det burde gå bra med øl, og ikke minst whisky, som Storbritannia er storeksportør av til resten av verden, men litt vanskeligere med en del andre populære drikkevarer:

"Britain’s tea habit has always been fed by imports, originally fueled by shipments from the East India Company that started centuries ago. Unsurprisingly, grinds for our morning coffee aren’t homegrown either, and many wine glasses would sit unused without overseas supply. The U.K. imported 480 million bottles of wine from the EU in 2017, according to the Wine and Spirit Trade Association industry group. It’s not all bad news—local pubs would still be able to serve up a stiff drink. About 20 million casks of whisky are currently maturing in Scotland, and the country could always tap its barley fields to brew beer."

mandag 4. mars 2019

Det periodiske system 150 år

Et av de viktigste bidragene til å forstå hvorfor våre fysiske kjemiske omgivelser fungerer som de gjør kom med det periodiske system. Erkjennelsen av at stoffene vi omgir oss med består av atomer, med protoner, nøytroner og elektroner, var riktignok en forståelse som utviklet seg litt gradvis, men den russiske kjemiprofessoren Dimitrij Mendelejev sorterte i 1869 grunnstoffene etter atomvekt og plasserte grunnstoffer med lignende kjemiske egenskaper i noen kolonner.

Dette gjennombruddet i forståelse av fysikken og kjemien feirer The Economist denne uken i en egen artikkel. Der beskriver de hvordan det å organisere alle grunnstoffene et felles system, der alle grunnstoffene har et eget unikt nummer som tilsvarer antall protoner i atomkjernen, også bidro til å avsløre at det var hull i tabellen i form av grunnstoffer som enn ikke var oppdaget. Hullene ble etter hvert fylt ut av forskere som fikk et viktig hjelpemiddel i jakten på ikke-identifiserte grunnstoffer:

"His grid was not perfect. Indeed, it was full of holes. But those holes (some of them, anyway) turned out to be keystones. Though there was no reason, in the 1860s, to believe that all the elements had been discovered, Newlands had behaved as though they had been. Mendeleev had enough confidence to leave gaps in order to make the pattern work. At the time, some took this as a sign of weakness. In fact, it was a sign of strength—the more so because, for several of the gaps, he described in detail the properties of the elements he predicted would fill them, and these predictions were, by and large, fulfilled."

Artikkelen beskriver hvordan man i årene som fulgte bygget videre på dette, identifiserte edelgassene som tidligere  var uoppdaget fordi de ikke inngår i kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, og også oppdaget ustabile radioaktive grunnstoffer som radium og polonium. Ved å bombardere atomer med partikler viste det seg også å være mulig å produsere en del grunnstoffer som ikke finnes i naturen, eller bare finnes i veldig kortvarig, syntetisk. The Economist skiver:

"Technetium is strange. Despite its low atomic number (43) it has no stable isotopes, and is thus found only transiently in nature. This is a quirk of the physics of protons and neutrons that it shares with promethium (61). But at the heavy end of the table, beyond lead (82), radioactivity is compulsory for all. And beyond uranium (92) it is so compulsory that “transuranics” were once thought not to occur in nature. This part of the periodic table was the playground of Glenn Seaborg, an American physicist. In 1940 Seaborg was part of a group at the University of California, Berkeley, that made neptunium (93). When the group’s head left later that year, Seaborg took over. On his watch americium (95), curium (96), berkelium (97), californium (98), einsteinium (99), fermium (100), mendelevium (101) and nobelium (102) were all created. But his first discovery, plutonium (94, in 1941), was the most important. On July 16th 1945, the first atom bomb, a plutonium-implosion device, was tested at Alamogordo, New Mexico. On August 9th of that year another of the same design destroyed Nagasaki, in Japan."

Det tyngste av alle grunnstoffene, oganesson som har nummer 118 i det periodiske systemet, ble ikke oppdaget før i 2002 og fikk sitt navn først i 2016. Det ble syntetisk fremstilt og finnes ikke naturlig. Plasseringen i det periodiske systemet tilsier at det er en edelgass, med samme kjemiske egenskaper som radon, men med en meget kort levetid, med en halveringstid bare 0.89 millisekunder, blir det kanskje ikke så lett å finne ut akkurat det.

søndag 3. mars 2019

Kina importerer mer olje, USA mye mindre

De fleste av oss har vokst opp med å lære at en viktig forklaring på USAs militære og diplomatiske dominans i verden, og ikke minst i Midt Østen, er at USA er vedens største importør av olje. Og at USAs oljeavhengighet gjør at de ikke lenger vil kunne opprettholde sin ledende maktposisjon i verden dersom det ikke er stabilitet og sikkerhet rundt oljeforsyningene.

Grafen til høyre, fra nettsiden til International Institute for Strategic Studies (IISS) viser at dette synet på et oljesultent og importavhengig USA er foreldet. Det er et annet land som er blitt langt mer avhengig av importert olje, og som derfor er i ferd med å trappe opp sin militære og diplomatiske tilstedeværelse kraftig. Mens USA, til manges store overraskelse, blir stadig mindre avhengig av importert olje.

Grafen viser at det frem til omkring 1993 var slik at Kina hadde et oljeeksportoverskudd, mens USA i 1993 importerte halvparten av sitt oljeforbruk, til tross for høy innenlandsk produksjon. I årene som fulgte vokste importen til begge land. I 2005 var avhengigheten av oljeimport nær 70 prosent i USA, mens kraftig økonomisk vekst i Kina gjorde at den nærmet seg 50 prosent.. Men etter dette har kurvene tatt helt ulike retninger. USA fant ut hvordan enorme mengder skiferolje og skiftergass kunne utvinnes på lønnsomt vis. I dag er USAs oljeimportandel nede i 35 prosent, og fallende, mens Kinas importandel er raskt økende, og på vei mot 70 prosent. På nettsiden til IISS skriver de:

"The shale oil revolution has triggered a dramatic decline in US net oil imports. But how has it affected China? With net oil imports continuing their steady rise, China’s dependence on imported oil is now greater than the US’s ever was. Nearly 70% of all oil consumed in China is met by imports.(...) Beijing is not comfortable relying on US-provided security and this informs its maritime strategy in the Indo-Asia-Pacific region, including its naval modernisation and expansion plans. Similarly, the importance of Middle East security to the stability of the global oil market, on which China now so deeply relies, is one of the factors that draws Beijing to regional diplomacy."

fredag 1. mars 2019

Harry Potter og meg - igjen

Tilfeldigvis, og litt uventet, så jeg meg selv på TV-skjermen nettopp i Petter Schjervens program "Typisk deg" der temaet var fordommer. Overraskelsen kom fordi programmet er noen år gammelt og ble opprinnelig sendt på TV Norge våren 2013. Det har kanskje gått i reprise før og går i hvert fall i reprise nå.

Dette er en bra programserie som det var gøy å bidra til, både på grunn av et interessant tema, men kronen på verket var klippet til der jeg får lov til å være Harry Potter. Forholdet mitt til Harry Potter går mange år tilbake. I yngre dager, og før jeg konverterte fra runde til firkantede briller litt inn på 2000-tallet, var det stadig kommentarer om likheten.

Det var jevnlig "skilt ved fødselen"-bilder på avisenes baksider og til og med tema i "Nytt på nytt" Jeg prøvde også, nokså forgjeves egentlig, å innbille barns og noen av deres venner at jeg egentlig er storebroren til Harry Potter. Og selv om firkantede briller ødela mye var det så sent som i 2010 en anmeldelse av "Harry Potter og Dødstalismanene del 1" i Adresseavisen som tok opp temaet igjen. Riktignok med en litt misfornøyd tone. De skrev:

"Flere generasjoner tilskuere har vokst med Daniel Radcliffe i hovedrollen som Harry Potter. Som skuespiller har han blitt eldre raskere enn Potter, særlig fordi han nå ser ut mindre som en ungdomsstjerne enn noen gang. Han minner mer om en Paul Chaffey som har tatt veien fra SV til NHO enn en fyr som har tatt steget fra ung og lovende trollmann til plaget magiker med verdens ondskap over sine skuldre."

Nå er det jo forståelig med litt skuffelse over at vi ikke lenger er de ungdomsstjernene vi en gang var, men jeg vil ikke henge meg opp i det, men heller være fornøyd med at forholdet til Harry Potter ikke blir glemt. Og derfor ble jeg naturligvis enda gladere da Petter Schjerven tok kontakt og spurte om jeg ville være med i programmet, og selv foreslo at vi skulle lage et Harry Potter-klipp, med både flygende sopelimer og Bradford City-skjerf. Det er lett å svare ja til så gode ideer.

torsdag 28. februar 2019

Politikk og embetsverk

Jeg har i noen dager hatt en plan om å skrive et innlegg på bloggen om to nye hefter som er laget i Kommunal- og moderniseringsdepartementet om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk. Dette er svært gode drøftinger av verdier, plikter, roller og spilleregler når politikk møter forvaltning, slik det gjør departementene. Et tema som fortjener større oppmerksomhet enn det får.

Så ser jeg til min store glede at Agnar Kaarbø, med erfaring fra både departement og media, har skrevet en helt strålende kronikk over to sider i Dagbladet om dette viktige temaet, under overskriften "Lojal, men ikke servil" (Ja, den er åpent tilgjengelig på nett). Det er jo viktig å fortelle om bra ting man gjør, men enda bedre når noen andre forteller hvor bra det er. Agnar Kaarbø skriver blant annet:

"Kjedelig og gammeldags, tenker mange. Hvem snakker om plikter i en kunnskapsorganisasjon? Vent litt, sier jeg. Bak saklige omslag finner vi viktige refleksjoner om en av bærebjelkene i det demokratiske byggverket. Vi snakker om forholdet mellom ivrige politikere som vil gjennomføre politikk og et embetsverk som skal være lojalt, men også faglig uavhengig, effektivt og opptatt av rettssikkerhet. Pliktene som nå løftes fram er lovlighet, sannhet, lojalitet, faglighet og faglig uavhengighet, partipolitisk nøytralitet og objektivitet, åpenhet og til slutt god styring og ledelse. Og som det heter i publikasjonen, den moderne byråkrat skal være lojal, men ikke servil. Eller som det også kan formuleres: Ivrig, men ikke entusiastisk."

Som nevnt innledningsvis er det snakk om to hefter. Det ene drøfter og tydeliggjør verdier, prinsipper, plikter, roller og spilleregler, og har overskriften "Om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverk". Det handler om retningslinjer. Jeg mener at det andre heftet er minst likeviktig. Det er en dilemmasamling og inneholder 32 eksempler på dilemmaer man kan bruke internt i diskusjoner om hva som er innenfor og utenfor når det gjelder hva embetsverk eller politikere kan gjøre i sine respektive roller.

 Den er svært god. Eksemplene er bevisst laget slik at de ikke skal være helt enkelt å gi et klart "ja" eller "nei" på om noe er greit eller ikke, men inviterer til diskusjon og problematisering om hva som er problematisk ved de ulike eksemplene. Det er nettopp ved å konfrontere og diskutere dilemmaene, tviltilfellene og gråsonene vi blir bedre til å håndtere det som kan dukke opp av utfordringer, og tryggere på når og hvordan det er riktig å si fra hvis noe ikke er slik det bør være.

onsdag 27. februar 2019

Solid vekst i næringslivets forskning

Jeg mener at en av de viktigste indikatorene når vi skal vurdere om næringslivet har tro på innovasjon, omstilling og vekst i Norge, er om de investerer i mer i forskning. Og da tenker jeg på bedriftenes egne penger og ikke bare offentlige forskningskroner.

På denne tiden i fjor blogget jeg om 2016-tallene for næringslivets FoU-kostnader, som viste en kraftig vekst. Næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) i 2016 for om lag 29,5 milliarder kroner, en vekst på 6 prosent sammenlignet med 2015.

Nå har de endelige tallene for 2017 kommet, og omtales på SSBs nettsider under overskriften  "Solid vekst i næringslivets FoU-aktivitet". Og tallene er svært positive også denne gangen. SSB skriver at:

Næringslivet brukte 32 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2017, som er 8 prosent mer enn i 2016. Foretakene kjøpte også FoU-tjenester fra andre for 7,5 milliarder kroner dette året.

Hvor mye er det av denne egenutførte og innkjøpte forskningen er det næringslivet betaler for med egne penger? Det aller meste, i følge tallene fra SSB. Men veksten i egenutført FoU har nok også sammenheng med at de politisk vedtatt rammebetingelsene for å drive med forskning i næringslivet har blitt bedre de siste årene. Mange av de næringsrettede virkemidlene for FoU er styrket de siste årene, ikke minst SkatteFUNN som er det største virkemidlet for å risikoavlaste forskning i næringslivet. SSB skriver at:

"Mesteparten av foretakenes FoU-aktivitet finansieres med foretakenes egne midler, 74 prosent i 2017. Denne egenfinansieringen har økt med 9 prosent, eller 2 milliarder kroner, sammenliknet med 2016. Utover egne midler kan FoU finansieres fra ulike eksterne kilder. For næringslivet samlet har den eksterne finansieringen vært tilnærmet uendret fra 2016 til 2017, med ett unntak: Finansiering fra SkatteFUNN-ordningen økte med 385 millioner kroner, 23 prosent. Dette må ses i sammenheng med at små foretak har hatt stor vekst i FoU-innsatsen, og at SkatteFUNN særlig blir brukt av små foretak. Annen offentlig finansiering er derimot tilnærmet uendret."

mandag 25. februar 2019

Forskning for en bedre offentlig sektor

For noen dager siden kunngjorde Forskningsrådet at de tildeler 130 millioner kroner til innovasjonsprosjekter der kommuner, fylkeskommuner eller statlige virksomheter leder prosjektene og samarbeider med forskerne.

Dette er den største tildelingen av innovasjonsprosjekter i offentlig sektor noen gang. Over 50 kommuner er med. Blant prosjektene finner vi kommuner som vil teste ut nye måter å dele data med sine innbyggere, bruk av åpne kommunale data til næringsutvikling, mer systematikk i folkehelsearbeidet, gjøre det lettere å klare seg uten privatbil og skoler som vil prøve ut digitale klasserom. Forskningsrådet direktør Jon Arne Røttingen sier:

"I disse prosjektene er det offentlig sektor selv som eier problemstillingene og skal utvikle løsninger på sine egne utfordringer. Samtidig blir resultatene dokumentert og systematisert i samarbeid med forskere. Dermed kan gode prosjekter oppskaleres og spres. På denne måten blir offentlig sektor forsket med snarere enn på."

Det er naturligvis gledelig med en så stor tildeling til innovasjonsprosjekter i offentlig sektor, noe som også er en oppfølging av langtidsplanen for forsknings satsing på fornying og omstilling av offentlig sektor som et av de tematiske satsingsområdene. Men minst like gledelig er at at det kommer så mange gode søknader. Offentlig sektor, og særlig kommunene, har ikke vært kjent for å ha et spesielt tett forhold til forskning, men denne tildelingen er et uttrykk for at dette er i endring.

På Forskningsrådets nettsider er det mer om prosjektene som får midler.

søndag 24. februar 2019

Alle Solskjærs United-mål

Ole Gunnar Solskjær kom til Manchester United i 1996-sesongen, spilte 366 kamper, scoret 126 mål og avsluttet karrièren med cupfinale mot Chelsea i  2007. 20 av målene var i Champions League, blant annet det mest berømte av alle, vinnermålet på overtid mot Bayern München i finalen i 1999. Men hva med alle de andre målene? Her er en flott video som har samlet samtlige 126 mål Solskjær scoret i Manchester United. Veldig mye vakker fotball:



En ting jeg ble minnet på da jeg fant denne videoen nylig er de fantastiske spillerne Solskjær spilte sammen med i sine 11 år i klubben, og som man ser legge pasninger og feire scoringene. Erik Cantona var sjefen på banen den første tiden., Vi ser at både i starten og i mange år fremover var David Beckham, Ryan Giggs, Gary Neville og Paul Scholes viktige. Så ser vi i klippene at Ruud van Nistelrooy dukker opp etter hvert, og mot slutten Wayne Rooney, Michael Carrick og selveste Christiano Ronaldo.

fredag 22. februar 2019

Mindre innvandring, lavere befolkningsvekst

I slutten av forrige uke presenterte Statistisk sentralbyrå (SSB) nye tall for befolkningsutviklingen. De viser at innvandringen går ned, fødselstallene går ned og befolkningsveksten nå er den laveste på mange år. SSB skriver dette om utviklingen i innvandring og utvandring de siste årene:

"I 2018 innvandra drygt 52 000 personar til Noreg, som er det lågaste nivået sidan 2006. Innvandringa har gått ned kvart år sidan toppåra 2011 og 2012 då ho var på nærare 80 000. Utvandringa var i 2018 på drygt 34 000 personar, noko som gir ei nettoinnvandring på vel 18 000. I toppåra var det tilsvarande talet på om lag 47 000."

Når det gjelder fødselstall må vi enda lenger tilbake i tid for å finne et lavere tall:

"Det vart fødd drygt 55 000 born i Noreg i 2018, og det er om lag 5 000 færre enn i 2011 og 2012. Talet på døde endrar seg mindre over tid, viser statistikken folkemengde. I 2018 døydde nærare 41 000 personar. Fødselsoverskotet i 2018 vart dermed over 14 000, som gir ein total folkevekst på knapt 33 000, om lag det halve av det han var i 2011 og 2012 (...) Talet på fødde i 2018 er det minste sidan 1987. På den tida var det dessutan over ein million færre innbyggjarar her i landet. Blant fylka hadde Oslo størst fødselsoverskot i 2018, også i høve til folketalet. I Hedmark, Oppland, Telemark, Sogn og Fjordane og Nordland var det færre som vart fødd enn som døde."

torsdag 21. februar 2019

Bedre stat-prisen

Det pågår mye viktig arbeid for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Ikke bare i form av generelle målformuleringer i politiske dokumenter og regjeringsplattformer, som er en viktig forutsetning for å komme i gang med arbeidet, men også ute i de ulike virksomhetene. Der blir overordnede ambisjoner konkretisert og gjennomført, til glede for innbyggere og næringsliv.

En måte å hedre de som gjør denne jobben med å lede og gjennomføre dette viktige arbeidet er Bedre stat-prisen som hvert år deles ut til tiltak som har bidratt til å gjøre staten mer effektiv. Det er direktoratet for økonomistyring som står bak, men en ekstern jury som peker ut finalister og vinner. I årets jury var Kristin Clemet, Eva Hildrum, Svein Kristensen og Tom Colbjørnsen, sammen med DFØs direktør Hilde Singsaas.

Årets vinner var 0–24-samarbeidet, et samarbeidet på tvers av statlige etater som gir utsatte barn og unge et mer helhetlig og tilpasset hjelpetilbud. Her er pressemeldingen som beskriver hvorfor dette prosjektet i tillegg til å være svært viktig for deltagelsen i utdanning og arbeidsliv for de unge i målgruppen, også har stor samfunnsøkonomisk gevinst:

"– Hvis vi greier vi å øke andelen som fullfører i videregående opplæring fra 70 til 80 prosent, vil det alene redusere samfunnets kostnader med om lag 5,4 milliarder kroner for hvert årskull, sa finansministeren da hun delte ut prisen til Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet."

På nettsiden til Bedre stat-prisen er det også omtale av de andre finalistene og øvrige nominerte. Der er det mange gode prosjekter, blant annet Vitnemålsportalen til Unit og Kunnskapsdepartementet som er et eksempel på et glimrende digitaliseringsprosjekt som forenkler både for jobbsøkere, utdanningssøkere og internt i offentlig sektor.


tirsdag 19. februar 2019

Norge på seminartoppen

SSB kunne for noen dagens siden fortelle oss at: "Norge på kurs- og seminartoppen i Europa". Om europamesterskapet i å gå på seminar er en rangering det er et mål å toppe kan sikkert diskuteres, men ser man litt nærmere på hva disse statistikkene måler er det ikke så dumt å ligge høyt. SSB skriver:

"Over halvparten av alle voksne i alderen 25–64 har gått på kurs og seminarer i løpet av de siste 12 månedene, viser resultater fra den europeiske undersøkelsen om voksnes læring.Med 55 prosent deltakelse i såkalt ikke-formell opplæring, ligger Norge i europatoppen. Kun Sverige, Østerrike, Nederland og Sveits har enda større andel deltakere, og i Sveits har hele to tredjedeler fått opplæring siste 12 måneder."

I den andre enden ligger Polen, Bulgaria, Hellas og Romania. I Hellas er andelen så lav som 14 prosent. Ser vi derimot på tidsbruken de enkelte deltagerne har brukt på opplæringsaktiviteter ligger ikke Norge spesielt høyt i europeisk sammenheng:

"Norge er også et av landene hvor deltakerne bruker minst tid på opplæringen; i gjennomsnitt 50 timer. Tidsbruken her til lands er betydelig lavere enn for eksempel i Østerrike, Sveits og Sverige, som har omtrent like høy andel deltakere i opplæring som i Norge. Det er i Slovenia og Spania deltakerne bruker mest tid på opplæringen. Her brukes henholdsvis 140 og 106 timer på opplæringen."

Det mest interessante med disse tallene, og på forskjellen mellom ulike land, er i hvor stor grad en kurs og opplæringsvirksomhet er en del av virksomhetenes strategier for å løfte de ansattes kompetanse, gjerne som noe som tilbys innenfor normal arbeidstid. Her ligger Norge høyt på statistikken. SSB skriver:

"Deltakelse på opplæring er ofte jobbrelatert, og i Norge deltok hele 4 av 5 deltakere i betalt arbeidstid. (...) I Norge og Latvia tilbyr så å si alle foretak med minst 10 ansatte opplæring. Også i Sverige, Tsjekkia, Østerrike og Danmark er denne andelen over 90 prosent, noe som gjenspeiler de høye andelene deltakelse i disse landene. Igjen finner vi Romania og Hellas i den andre enden. Her tilbyr henholdsvis 27 og 22 prosent av foretakene opplæring,"

mandag 18. februar 2019

Komisk digital skivebom

Nikolai i Dagbladet om skivebom
Det er bra med politiske debatt om hva vi lykkes med og ikke lykkes med i Norge. Men noen ganger blir iveren etter å påstå at alt går galt i Norge nokså komisk. Tilbakevising av feilaktig svartmaling er temaet i digitaliseringsminister Nikolai Astrups utmerkede leserinnlegg i Dagbladet om "Digital skivebom", som nå er tilgjengelig i sin helhet på Dagbladets nettsider.

Utgangspunktet er blant annet Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg som har vært noe overivrig i sin jakt på ting som ikke går bra i Norge. Han hevdet i et innlegg i Dagbladet at "dommen over Norges politikk er brutal" fordi vi i følge han "sakker akterut" og "henger etter i den digitale utviklingen". Han mener dette kommer frem i Digital Evolution Index, en rangering som sammenligner 60 lands digitaliseringsinnsats. Problemet er at dette ikke stemmer. Norge ligger øverst på denne rangeringen. Nikolai skriver i sitt innlegg at:

"Ap's Torstein Tvedt Solberg hevder på sin side at det er felt en «brutal dom» over regjeringens digitaliseringspolitikk, med henvisning til Digital Evolution Index 2017. Det er en skivebom av de sjeldne. Indeksen viser nemlig at Norge ligger helt øverst, altså som nummer en i verden, når det gjelder digitalisering. Vi kan bli bedre på mye i digitaliseringspolitikken, og som digitaliseringsminister jobber jeg med nettopp det, men det er pussig å konkludere med at førsteplassen er en «brutal dom».

En enkelt indeks viser selvsagt ikke hele bildet, og vi skal ikke se oss blinde på gode plasseringer. Vi må hele tiden spørre oss selv om vi bør gjøre noe annerledes for å ta ut det fulle potensialet som ny teknologi gir. Et område vi må bli bedre på, er å utvikle nok teknologikompetanse. Hvis Norge skal henge med i utviklingen må flere interessere seg for og bli gode på teknologi, og næringslivet varsler allerede nå at de vil trenge flere med teknologiutdanning i framtida. Derfor har regjeringen tatt grep. Siden 2016 er antall IKT-relaterte studieplasser økt med 1500 per år. Opptrappingen skal fortsette helt til 2022, og i 2019 økte bevilgningen med 125 millioner kroner. Det er blant annet opprettet 62 rekrutteringsstillinger til ph.d. innenfor digital sikkerhet og kryptologi."


Digital Evolution Index har jeg faktisk skrevet litt om her på bloggen to ganger før. Først i 2015 da Norge også var i tetgruppen, men lå litt bak de aller beste. Og igjen da det kom en ny rangering i 2017 og Norge rykket opp til førsteplass, foran Sverige, Sveits, Danmark og Finland. Dette var for øvrig også en markant forbedring fra resultatet i 2013 da Norge ble plassert på en 14. plass (her er lenke til 2013-rapporten, der rangeringen er på side 16).

Da den nye rangeringen kom i 2017 hadde vi også en debatt preget av en litt komisk smartmaling av digitaliseringstempoet i Norge. Noe av det viktigste med analyser og rangeringer som dette er at bidrar til en mer opplyst debatt om hva utgangspunktet vårt er. Utfordringen er å bygge videre på det vi har fått til, men samtidig erkjenne at veldig mye arbeid gjenstår og sørge for et enda høyere tempo når vi skal omstille videre.

Den lange versjonen av denne rapporten, "Digital Planet 2017" er her i PDF-versjon. På side 21 finner man den rangeringen der Norge har rykket opp til en førsteplass. Men rapporten er samtidig veldig opptatt av å advare Norge og de nordiske landene mot en selvtilfredshet som i verste fall kan bremse utviklingen og gjøre at tempoet blir for lavt. Artikkelen "Nordic nations ride high, but risk stalling" peker på at selv om de nordiske landene topper rangeringen, er det andre land som i dag holder et enda høyere tempo i digitaliseringen, og tar innpå. De skriver at:

"The DEI 17 demonstrates clearly the strength of Nordic innovation in the early phases of digitalization. Four Nordic nations feature in the top five by DEI score: Norway, Denmark, Sweden and Finland. Indeed these locations have an impressive history of producing global brands and innovative start-ups, despite their relatively small populations. However, past digitalization is not translating into future momentum. While Nordic governments were early investors in digitalization, they suffer from a combination of demand saturation and clogged innovation engines."

Dette er ingen brutal dom over Norge og Norden, men en helt betimelig konstatering at vi må bygge evne og vilje til å fortsette omstillingen og innovasjonen, selv om vi har gjort mye riktig før. Derfor er vi i gang med å utarbeide en strategi for videre digitalisering i offentlig sektor. Derfor skal vi følge opp anbefalingene som kom gjennom Digital 21 om å legge til rette for enda mer digitalisering i næringslivet. Og derfor skal vi legge fram den første stortingsmeldingen noen gang om innovasjon i offentlig sektor, på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Med en klar ambisjon om å gjøre det som må til for at Norge også i fremtiden skal være med i toppen av slike rangeringer.

søndag 17. februar 2019

Måter å sammenligne forsvarsutgifter

Verden er blitt mer utrygg de siste årene, og størrelsen på forsvarsbudsjettene er på vei opp. I NATO-alliansen, der medlemmene er forpliktet til å stille opp for hverandre dersom et land angripes eller trues, er det naturlig nok oppmerksomhet om hvor mye de enkelte medlemmene bidrar til fellesskapet, og om noen lurer seg unna.

Men hvordan måler man de enkelte landenes militære bidrag på en fornuftig måte? Og hvordan kommer Norge ut av en slik sammenligning? Den måten NATO-selv bruker for å måle størrelsen på bidraget er i form av forsvarsutgifter som andel av BNP. Her har NATO en målsetting om at utgiftene bør utgjøre minst 2 prosent av BNP. I den europeiske delen av NATO er det nå fire land som ligger over streken, mens fire andre land ligger rett bak målet. International Institute for Strategic Studies (IISS) har nylig offentliggjort nye tall om verdens forsvarsutgifter og skriver at:

"One quick way to measure European contributions to collective defence is to calculate how much of their GDP they dedicate to military expenditure. As measured by the IISS, in 2018 only four out of the 27 European NATO member states met the 2% symbolic threshold: Estonia, Greece, Lithuania and the United Kingdom. Four countries were not far behind: France (1.91%), Latvia (1.99%), Poland (1.97%) and Romania (1.93%)."


Målt på denne måten er Norge det neste landet på listen, med forsvarsutgifter på litt i overkant av 1,5 prosent av BNP.  Men som The Economist peker på i en artikkel i siste nummer, i artikkelen "Disputes over defence budgets will continue to divide NATO", kan det være noen svakheter ved denne måten å måte. Her inkluderer man alle utgifter som har med forsvaret å gjøre, og ikke bare militær investeringer. The Economist skriver:

"In response to Mr Trump’s accusation that they are free-riding on America, some European countries dispute whether NATO’s current accounting properly reflects their contributions. (...) And the forms of spending that are recognised by NATO do not all have the same impact on security. In general, countries that allocate a larger share of GDP to defence also tend to dedicate a higher proportion of their military budgets to investments, such as procurement or research and development. But a few NATO members are striking outliers. Although Greece meets the 2%-of-GDP target, it only devotes 12% of its total defence spending to investment. Belgium ploughs two-fifths of its military budget into pensions."

Som grafen over viser, basert på de samme tallene fra IISS, er det stor forskjell mellom NATO-landene når det gjelder hvor stor andel av forsvarsutgiftene som går til investeringer. Og øverst av alle, med en andel på over 35 prosent finner vi Norge.

Det er også viktig å huske på når man sammenligner forvarsutgifter mellom ulike land basert på BNP-nivået så sier det ikke så mye om hvor mye penger som brukes pr innbygger. BNP pr innbygger er veldig forskjellig og Norge må ha langt høyere utgifter pr innbygger til forsvaret for å komme på samme nivå som land med et lavere BNP pr innbygger. Og da er det jo interessant å regne ut hvor høyt Norge kommer på listen dersom vi ikke måler forvarsutgifter som andel av BNP, men heller måler forsvarsutgifter pr innbygger?

Svaret finner vi her i Wikipedias oversikt over List of countries by military expenditure per capita, der verdens land er rangert i antall doller pr innbygger til forvaret. Disse tallene er fra 2017. På topp finner vi Saudi Arabia, med 2107 USD pr innbygger. Israel med 1981 USD og USA med 1879 USA. Så følger Oman, Singapore og Kuwait, men allerede på en sterk 7. plass ligger Norge med 1238 USD pr innbygger. Det er foran noe annet land i Europa, både i og utenfor NATO. 

fredag 15. februar 2019

Blondie: Call Me

Frem til singelen Call Me kom i 1980 hadde New York-bandet Blondie alltid vært større i UK enn i USA, men denne singelen ble en massiv hit på hjemmebane med seks uker på rad på toppen av Billboard Hot 100-listen. I UK ble Call Me Blondies fjerde listetopp på litt over et år. Sangen var ikke engang med på noe album, men var tittelmelodien i filmen "American Gigolo" der Richard Gere hadde sin første store hovedrolle.

torsdag 14. februar 2019

Hvem kan slå Trump?

Det mangler i hvert fall ikke på kanditater fra det demokratiske partiet som mener de kan slå Donald Trump i neste presidentvalg. Så langt har 15 meldt seg, inkludert Kamala Harris, Elizabeth Warren, Kirsten Gillibrand, Tulsi Gabbard og Cory Booker.

Siste som meldte seg var Amy Klobuchar fra Minnesota, som The Economist beskriver som noe så sjeldent som en relativt sentrumsorientert kandidat fra midt-vesten, det vil si den type kandidat som kan vippe stater i "rust-belt" som avgjorde for Trump sist. Men slik nominasjonen er lagt opp favoriserer den relativt venstreorienterte fløykandidater fra østkyst og vestkyst, og dem er det etter hvert ganske mange av.

Dessuten er sannsynlig at det blir enda flere enn 15 kandidater i dette feltet. Superveteranene Bernie Sanders og Joe Biden vurderer å stille. Det samme gjør Beto O'Rourke, Sherrod Brown, Eric Holder og, i følge denne gjennomgangen i Wikipedia, ganske mange andre, inkludert Michael Bloomberg som alltid holder døren åpen for at han er en mulig kandidat - helt til han ikke gjør det.

Effekten av all denne usikkerheten på demokratisk side er vel først og fremst at velgere flest ikke vet hvem kandidatene er, eller hva de står for, og som i tillegg er langt til venstre for velgere flest i de delstatene hvor presidentvalgene avgjøres. Så langt er det sannsynligvis Donald Trump som har størst grunn til å være fornøyd med det demokratiske partiets nominasjonsprosess.

onsdag 13. februar 2019

Boreroboten Drilly

Teknisk Ukeblad har den siste tiden hatt en interessant artikkelserie om hvordan det har gått med gründere de skrev om i 2013, for fem år siden. Det er jo et blad der stoff om teknologigründere som utvikler på det neste nye er populært stoff, men hvordan gikk det egentlig med bedriften fem år senere?

Ekstra nysgjerrig ble jeg leste om hvordan det har gått med selskapet nLink, som har utviklet boreroboten Drilly. Den har automatisert bort tidkrevende og potensielt helsefarlige arbeidsprosesser i byggenæringen.

Jeg besøkte nLink på Fosshaugane Campus (som i fjor skiftet navn til Campus Sogndal) for et par år siden. I stadion på Fosshaugane holder Sogndal Fotball til, men i og rundt stadion er også Høgskulen på Vestlandet, Vestlandsforskning, skoler og næringsliv, samt en hel del gründerbedrifter som springer ut av disse miljøene.

Det var som nevnt i Sogndal jeg møtte boreroboten Drilly for et par år siden Robotene kan tilpasses og programmeres til hvert enkelt prosjekt den skal jobbe i, og har vært i bruk mange byggeprosjekter ulike steder etter hvert. Teknisk Ukeblad skruver blant annet dette om hvordan det har gått:

"I dag finnes det flere ulike versjoner av roboten rundt i byggenæringen, og nLink tjener penger på den. Drilly ble blant annet nominert til Norwegian Tech Award i regi av Teknisk Ukeblad i 2015. Statsbygg testet roboten på den nye bygget til NTNU på Gjøvik. En utgave av roboten har boret omtrent 10.000 hull i taket på Arkivenes hus i Stavanger for entreprenøren Kruse Smith. Den ble også testet da Skanska bygget nytt hovedkvarter. På et område på 1000 kvadratmeter drillet den opp omtrent 700 hull til rør, ventilasjon og elektro. Skanskas konklusjon var at det gikk raskere enn om mennesker skulle gjort jobben."

tirsdag 12. februar 2019

Fortsatt god bruk av Skattefunn

Næringslivets forskning har aldri vært høyere enn i dag. Forskningsrådet har nettopp lagt ut fersk informasjon om bruken av Skattefunn i 2018. Skattefunn er det største og viktigste virkemiddelet for mer forskning i næringslivet, og treffer særlig de små og mellomstore bedriftene godt. Forskningsrådet skriver på sine nettsider at:

"Det var 81 prosent flere søknader til Skattefunn i 2018 enn i 2013.  Samfunnsøkonomisk analyses ferske evaluering av Skattefunn-ordningen viser at Skattefunn øker investeringene i forskning og utvikling i næringslivet, og er spesielt velegnet for små og mellomstore bedrifter. Av 3316 nye godkjente prosjekter i 2018, hadde 2602 bedrifter færre enn 100 ansatte. -Vi ser at mange bedrifter først får støtte gjennom Skattefunn og senere får støtte til andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter hos oss. Det viser at Skattefunn er god inngang til forskningssystemet for bedriftene fra alle deler av landet og hever forskningskompetansen deres, sier Røttingen.  Budsjettert skattefradrag for Skattefunn for 2018 er 5,7 milliarder kroner. Se tallene her."

nettsidene til Forskningsrådet ser man at de budsjetterte prosjektkostnadene i prosjektene det er søkt skattefradrag for er 32 milliarder kroner, mens skattefradraget er 5,7 milliarder kroner. Av de over 3000 godkjente prosjektene i 2018 er 1538 innen IKT, 1090 innen sjømat/havbruk, 713 innen olje/gass, 582 innen helse og 493 innen bygg og anlegg. 

Ser vi på statistikken over den fylkesvise fordelingen er det flest IKT-prosjekter i Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark. Havbruk er på topp i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Olje og gass topper listen i Rogaland og Vest Agder. I Aust Agder er de maritime næringene på topp, mens i Hedmark er jordbruk øverst på listen over antall prosjekter.

mandag 11. februar 2019

57,7 millioner flypassasjerer i 2018

Antall passasjerer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner var i fjor 57,7 millioner, en økning på 2,6 prosent fra 2017. Det viser den nye luftfartsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB). På nettsidene deres finner man mengder av statistikk om både passasjerer og gods som transporteres med fly til og fra norske flyplasser. SSB skriver at:

"Aktivitetsnivået ved norske lufthavner økte noe mer for utenlandske flygninger enn innenlandske flygninger i 2018, viser statistikken Lufttransport. Mens antall terminalpassasjerer for utenlandske flygninger økte med 4 prosent til 24,1 millioner i 2018, økte tallet på innenlandske passasjerer med 1,7 prosent til 33,5 millioner. Antall transferpassasjerer ved norske lufthavner økte med 4,8 prosent fra 2017 til 2018, mens antall transitpassasjerer ble redusert med 15,3 prosent i samme periode."

Artikkelen har også en interessant graf som viser kvartalsvise tall for fordelingen mellom antall flypassasjerer innenlands og utenlands. Mens antall passasjerer innenlands ligger ganske stabilt om omkring 8 millioner i kvartalet, varierer antallet utenlandspassasjerer fra en topp på 7,5 millioner i 3. kvartal hvert år til en bunn på under 5 millioner i 1. kvartal. Men utenlandstrafikken øker mest, ikke minst på Gardermoen:

"Tallet på utenlandspassasjerer på Oslo Gardermoen økte med 4,2 prosent i 2018, mens antall innenlandspassasjerer økte 3,3 prosent. For utenlandspassasjerene var økningen jevnt fordelt gjennom året. Innenlandstrafikken økte derimot mest i 2. og 3. kvartal. Også Sandefjord Torp og Bergen Flesland opplevde markert vekst i antall utenlandspassasjerer, med henholdsvis 8,6 og 3,9 prosent flere passasjerer på utenlandske flygninger enn i 2017."

lørdag 9. februar 2019

Mercury Rev covrer et album

At artister gir ut andre artisters sanger er ganske vanlig. Heldigvis, for i mange tilfeller tilfører coverversjonen noe helt nytt og spennende. Og noen ganger er den rett og slett bedre. Langt mer sjeldent er det at noen cover et helt album som opprinnelig ble laget av en annen artist. Audun Winger i Dagens Næringsliv har fortjenestefullt skrevet om veteranene i Mercury Rev som nettopp har gitt et et albumcover av Bobbie Gentrys andre album "The Delta Sweete", en perle av et country-pop album fra 1968.

I stedet for å forsterke laget med en kvinnelig gjestevokalist for å fremføre Bobbie Gentrys sanger, har de i stedet invitert en rekke ulike kvinnelige gjestevokalister til å bidra, blant annet Lucinda Williams, Norah Jones, Hope Sandoval og Laetitia Sadier, samt norske Susanne Sundfør som synger "Tobacco Road":



fredag 8. februar 2019

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Regjeringen, med den nye digitaliseringsministeren i spissen, skal nå starte arbeidet med å utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det har allerede vært omtalt i flere medier etter et besøk Erna Solberg og Nikolai Astrup hadde til Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus tidligere denne uken.

På regjeringens nettsider kan man lese litt mer om arbeidet med en slik strategi, og om noen viktige temaer vi er opptatt av å gå inn i:

"Arbeidet med strategien starter nå, og vil være ferdig i løpet av 2019. Den vil blant annet handle om:
  • Hvordan Norge kan bygge seg opp innen kunstig intelligens gjennom å legge til rette for utdanning, forskning og innovasjon.
  • Hvordan vi skal sette Norge i stand til å ta i bruk kunstig intelligens - blant annet gjennom digital kompetanse, tilpasning til endringer i arbeidslivet og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
  • Sikre at Norge kan utnytte den kommersielle kraften i kunstig intelligens – blant annet hvordan man kan regulere og tilrettelegge for bruk av kunstig intelligens gjennom innsamling, standardisering og tilgjengeliggjøring av data.
  • Teknologier som muliggjør kunstig intelligens, som bredbånd og 5G, tungregning osv.
  • Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet.
Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet. Kunstig intelligens kan få stor betydning for offentlig sektor. Systemer basert på kunstig intelligens kan blant annet brukes til å tolke og forstå store informasjonsmengder. Dette kan gi grunnlag for bedre og mer målrettede tjenester."

torsdag 7. februar 2019

Rekordstor vindkraftproduksjon

Mens den totale kraftproduksjonen i Norge i 2018 på 147 TWh var 2,4 TWh lavere enn i 2017, var produksjonen av vindkraft i 2018 rekordhøy. Statistisk sentralbyrå skriver i artikkelen "Rekordstor vindkraftproduksjon" at:

"Vindkraftproduksjonen var 3,9 TWh i 2018. Det er hele 36 prosent eller 1 TWh mer sammenlignet med 2017 og det høyeste nivået som er registrert."

Det er gode grunner til å regne med at denne veksten vil fortsette i årene som kommer. Det er allerede investert mye penger i utbygging av ny vindkraft i Norge, anlegg vil begynne å produsere om kort tid. SSB skrivver:

– Rekordstore investeringer i vindkraft i 2017 og utsikter til enda høyere investeringer for 2018 og 2019 trekker i retning av betydelig økning i vindkraftproduksjon også fremover, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB. Spesielt viktig er utbyggingen på Fosen i Trøndelag. Her etablerer Statkraft Fosen Vind det som vil bli Europas største vindkraftprosjekt på land. Det er ventet at vindparken på Fosen skal kunne starte produksjonen innen 2020 og ha en forventet årlig produksjon på 3,6 TWh, som er nesten like mye som den samlede vindkraftproduksjonen i 2018."

onsdag 6. februar 2019

Når vil verdens befolkning begynne å krympe?

Verdens befolkning vokser, men veksten er lavere enn før. Og i følge FNs prognoser vil verdens befolkning med 95 prosent sannsynlighet øke fra dagens 7,7 milliarder til et sted mellom 9,6 milliarder og 13,2 milliarder mennesker i 2100. En forutsetning for at disse anslagene er at befolkningen i Afrika fortsetter å vokse i et høyt tempo, mens veksten flater ut, eller det til og med er nedgang, stort sett alle andre steder i verden.

Men hva hvis modellen ikke stemmer? Vi opplever jo at flere land Europa har hatt en raskere nedgang i fødselstallene enn prognosene varslet for noen få år siden. Er det grunn til å tro at det kan komme en slik overraskende nedgang også andre steder? I en artikkel i The Economist med overskriften "Thanks to education, global fertility could fall faster than expected" er det flere som stiller spørmål ved om ikke Afrika vil oppleve samme raske nedgang i veksten som andre verdensdeler. De skriver:

"Models that take education into account produce wildly different projections. Mr Lutz and his team have produced a range. If progress in education and other social indicators stalls, the global population will be 12bn by 2100. If current progress continues, it will peak at 9.4bn in 2075 and then fall to 8.9bn by 2100. If progress is a bit brisker, the world’s population will peak at around 9bn and decline back to 7bn—today’s level—by 2100. These estimates are based on three scenarios devised by climate-change wonks. Both the medium and optimistic ones are significantly lower than the UN’s 95% confidence range."

mandag 4. februar 2019

Forskning for digital omstilling

Her på bloggen har jeg ganske ofte skrevet om hvordan forskningsinnsatsen i Norge har hatt en solid økning de siste årene, ikke minst næringslivets forskning. Forskning og forskningsbasert innovasjon i næringslivet er på sett og vis både årsak og virkning når det gjelder omstilling.

Det er årsak i den forstand at næringsrettet forskning er med på å gjøre det mulig å skape helt nye bedrifter, og for at eksisterende bedrifter skal få frem nye produkter, nye tjenester og nye arbeidsprosesser. Men mer forskning i næringslivet er også et resultat av all den omstillingen som skjer i næringslivet og samfunnet. En større og stadig mer teknologiintensiv tjenestesektor står for en stadig større del av forskning, og ikke minst mer forskning på digitale teknologier og arbeidsprosesser.

Denne utviklingen vil fortsette, i et minst like høyt tempo som før. Det er noe av grunnen til at Norges Forskningsråd nå lyser ut 270 millioner kroner i forskning for digital innovasjon. På Forskningsrådets nettsider står det:

"Både i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og i statsbudsjettet for 2019 styrker regjeringen satsingen på teknologi og digitalisering. Forskningsrådet følger opp med å styrke den planlagte støtten til IKT-forskning med 35 prosent. Det skjer umiddelbart. Fra 28. januar 2019 åpner IKTPLUSS, som er Forskningsrådets strategiske satsing innenfor IKT og digital innovasjon, for fortløpende mottak av forskerprosjektsøknader innenfor temaet "Data og tjenester overalt".

Forskningsrådet viser til strategien Digital 21 som ble overlevert til regjeringen i fjor høst når de beskriver de teknologiene og utfordringene denne utlysningen skal være med å besvare:

Den nasjonale strategi for digital omstilling, Digital21, har pekt på fire teknologier som blir sentrale for Norge, og for verdiskaping i et digitalisert norsk næringsliv, i tiden framover; kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Alle disse områdene er omfattet av utlysningen "Data og tjenester overalt". - Norge er en liten nasjon og må akselerere digitaliseringsarbeidet for å aktivt forme det digitale samfunnet. Det er mange som nå ser det samme, og regjeringen, Digital21 og Forskningsrådet går nå samlet inn for å legge til rette for et digitalt skifte i norsk nærings- og samfunnsliv, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen."

Utlysningen "Data og tjenester overalt" ser etter prosjekter innenfor temaer som Digital21 trekker fram, inkludert temaer som robotikk, trådløse infrastrukturer, digitale grensesnitt og virtuelle omgivelser. Det er ingen fast søknadsfrist. Søknader behandles jevnlig, fra 28. januar 2019.

lørdag 2. februar 2019

Sanger om snø (2)

Stort snøfall preger nyhetsbildet og er de siste dagens store tema, både i utlandet og stort sett alle deler av landet her hjemme. Og som vanlig er det viktig å konsultere YouTube for å se om musikkhistorien har noen bidrag som kan hentes frem for å belyse temaet. Her er en riktig godbit, selveste Nick Cave and the Bad Seeds med sangen "Fifteen Feet Of Pure White Snow" fra albumet "No More Shall We Part"  som kom i 2001:

fredag 1. februar 2019

Sanger om snø (1)

Indie-bandet the Walkmen ble dannet på den amerikanske østkysten i 2000. Så veldig mye mer vet jeg ikke om dem, annet en at de har laget en svært dagsaktuell sang som heter "While I Shovel the Snow". Jeg vil ikke gå så langt som å påstå at snømåking er den nye oljen, men man kan jo håpe:

torsdag 31. januar 2019

Venezuelas kollaps

Hvorfor vender befolkningen i Venezuela seg mot Nicolas Maduro nå? Mye har gått galt lenge i dette stakkars landet, og valgene har blitt stadig mindre demokratiske, men som grafene til høyre viser opplever en hardt prøvet befolkning at hastigheten i landets nedgang øker faretruende.

BNP per innsbygger faller kraftig, valutakursen stuper, oljeproduksjonen er halvert på 10 år, barnedødeligheten har økt kraftig og antall personer som søker politisk asyl i et naboland har eksplodert. The Economist skriver:

"Under Mr Maduro, Venezuela’s descent into economic chaos and human misery has been staggering. Since 2013 GDP has nearly halved and inflation has rocketed to more than 1m percent. The sovereign bolívar, launched in August 2018, has already lost over 95% of its value against the dollar. Food and medicine have become scarce. Three-quarters of Venezuelans have lost an average of 8.7kg per person. Infant mortality has jumped by almost one percentage point. The misery has prompted 3m Venezuelans, a tenth of the country’s population, to flee, mostly to neighbouring states such as Colombia."