Største CO2-utslipp i verden pr selskap

Når vi måler menneskelige utslipp av klimagasser pleier de å bli fordelt geografisk, på land. Det gir mening, for det er tross alt stater som kan vedta avgifter, reguleringer og insentiver for å gjøre noe for å redusere utslippene. Og innenfor land blir utslippene gjerne fordelt på sektorer når vi måler, får å kunne finne mest mulig treffsikre tiltak.

Men hva om vi i stedet fordeler utslippene på selskapene eller virksomhetene som er ansvarlige for utslippene? Da man enten velge å bare måle utslippene som skjer i selskapenes egne produksjonsanlegg og prosesser. Eller man kan velge å ta med utslipp som kommer fra produktene selskapene har produsert, slik at for eksempel CO2-utslipp fra energiprodukter bokføres på selskapene som produserer produktene, og ikke på eiere av bygninger, biler og fly

Det er denne siste måten å fordele utslipp på Climate Accountability Institute (gjengitt her på nettsiden til Visual Capitalist), har valgt når de fordeler verdens utslipp av CO2. Denne måten å måle på fører naturligvis til at produsenter av olje og kull dominerer toppen av listen fullstendig. Og fordi dette er bransjer der de store produsentene er veldig store, kommer en veldig stor del av verdens utslipp fra en ganske liten gruppe selskaper. Siden 1965 er 20 selskaper opphavet til over en tredel av verdens karbonutslipp. Visual Capitalist skriver:

"Since 1965, it’s estimated over 1.35 million metric tons (MtCO₂e) of greenhouse gases have been released into the atmosphere—and over a third can be traced back to just 20 companies. (...) Between 1965-2017, the top 20 companies have contributed 480,169 MtCO₂e in total carbon emissions, or 35% of cumulative global emissions. This whopping amount is mostly from the combustion of their products—each company on this chart deals in fossil fuels."

Og de aller største? Der vinner vi statsoljeselskapet Saudi Aramco på førsteplass, foran Chevron, Gazprom, Exxon, NIOC, BP, Shell, Coal India, Pemex, PDVSA og PetroChina. Av de 20 største er 12 statseide selskaper og 8 er eid av private.

Kynikerne

Oscar Wilde beskrev tilhengere av en kynisk livsfilosofi som: "those who know the price of everything and the value of nothing". Men hvor kom kynikerne fra? Hva er det historiske, filosofiske og språklige opphavet til kynismen? 

Denne videoen fra TED-ed gir en god innføring og hvordan det hele startet med Diogenes fra Sinope som ble avslørt som falskmyntner og hvordan hans veivalg om å "leve som en hund" både har fellestrekk med, men også er forskjellig, fra senere tiders kynikere.

Benplassen på fly krymper

Følelsen av at benplassen på fly stadig blir mindre er nok en følelse mange har har hatt, ikke minst de aller lengste blant oss. Denne uken har The Economist med en undersøkelse som viser at det ikke bare er en følelse, men en realitet at flyselskapene gjennom flere år har klemt inn flere seterader, og dermed redusert benplassen.

I en artikkel med overskriften "Air passengers are feeling the squeeze" skriver de om problemet med den stadig dårligere i plassen:

"In the 1960s passengers could indeed stretch out at 35,000 feet. Back then the distance between rows—known as seat pitch—was around 35 inches in economy class. But after America deregulated air travel in 1978, ticket prices dropped. Leg room and seat width soon followed. In the past two decades, as airlines have crammed ever more seats onto their planes, the average width of an airline seat has narrowed from 18.5 to 17 inches. Seat pitch has shrunk from 35 to about 31 inches, according to Flyers’ Rights, an advocacy group."

Nå der det forskjell på flyselskaper når det gjelder benplassen de tilbyr passasjerene sine. Og det er stor forskjell på økonomiklasse og dyrere flybilletter, spesielt på de lange rutene. Plass er noe man ta godt betalt for. Men den klare trenden er at mens passasjerene er minst like store som de var før i tiden, blir plassen stadig mindre.

Rockin' Around The Christmas Tree

Brenda Lees juleklassiker "Rockin' Around The Christmas Tree" ble skrevet av Johnny Marks, en kjent julelåtskriver. om kom ut på singel i 1958. Den var på hitlistene flere ganger på 60-tallet, men i vår egen strømme-tidsalder har den kommet tilbake stadig sterkere hvert år siden 2014, og satt rekord i 2019 med en andreplass på Billboard Hot 100.

I Storbritannia har en annen og senere versjon fått mest oppmerksomhet. I 1987 spilte komikeren Mel Smith inn sangen sammen med Kim Wilde, der de kalte seg Mel & Kim, det samme navnet som en populær pop-duo med søstrene Melanie og Kim Appleby. Humorversjonen klatret opp til tredjeplass på hitlistene julen 1987. og dukker også opp igjen på listene hver desember i nyere tid:

Taylor Swift: Christmas Tree Farm

Som nevnt her på bloggen flere ganger før går det mye i klassiske julesanger når kjente artister gir ut sine julealbum og spiller sine julekonserter, men noen nye tilskudd til katalogen er det jo. De virkelig store er naturligvis Mariah Carey og The Pogues. Nevnes kan også Wham! og The Killers, som ga ut julesingler flere år på rad,

Nylig har jeg også pekt på Gwen Stefani, som kom med et album med flere nykomponerte julesanger for to år siden. En annen nykommer som må nevnes fordi hun har gitt ut en julelåt i år er Taylor Swift. Sangen "Christmas Tree Farm" kom nå i desember, med en musikkvideo med filmklipp fra hennes egen barndom. Her er det derimot en livefremføring på julekonsert i New York:

Smarte julegaver

Hva ligger under juletreet i år? Det kan vi naturligvis ikke helt sikkert, men statistikken over importerte varer i månedene før jul gir noen ganske gode indikasjoner på hva det er mye av. Vi er jo et land der ulike forbruksvarer, som elektronikk, sportsartiker og klær stort sett blir importert.

I statistikken "Nok en smart-rekord før jul" fra Statistisk Sentralbyrå stør det litt om hva antall importerte varer, og hvordan utviklingen er sammenlignet med i fjor. Her kan vi lese at smarttelefoner er en sikker vinner, men mens antallet har flatet ut på et høyt nivå, øker verdien. SSB skriver:

"Importen av mobiltelefoner falt med rundt 10 000 eksemplarer i de to førjulsmånedene i år sammenlignet med de samme månedene i fjor. Men med tett opp mot 444 000 importerte telefoner er ikke nedgangen større enn 2 prosent. Innførselen av mobiltelefoner i oktober og november har vært relativ stabil de siste tre årene."

Mens radioapparater hadde et enormt oppsving i julen 2016, med 350 000 importerte radioapparater, sannsynligvis på grunn av innføringen av DAB, er importen i år falt tilbake til 50 000. Det er omtrent samme nivå som importen av store flatskjerm-TVer på 54 tommer eller mer. Høyttalere er derimot i vekst. Hvis noen opplever at små bærbare bluetooth-høyttalere er over alt er det ikke så rart, og det kommer til å bli enda flere. 230 000 høyttalere av ulike slag ble importert før jul i år.

Den største vinneren i år som i fjor er imidlertid smartklokker. SSB skriver:

"I år som i fjor var det smartklokkene som sto for den mest markante økningen i importen. I oktober og november ble det ført inn rundt 112 000 smartklokker til landet, ifølge foreløpige tall. Det er en økning på rundt 44 prosent fra de samme månedene i fjor. November-importen alene var på drøyt 60 500 klokker, det høyeste antallet som noen gang er registrert. Også i fjor var importen i november tidenes høyeste."

Nå er selvfølgelig også ski og skiutstyr populære julegaver i vinterlandet Norge, men i følge SSB er det større sjanse til å få en smartklokke til jul i år enn det er å få langrennsski.

Shakin Stevens: Merry Christmas Everyone

Jeg hadde nesten glemt 80-tallets Shakin' Stevens, og i hvert fall at han hadde gitt ut en julesang som preget hitlistene. Men denne dukket tilfeldigvis opp på YouTube-søk etter noe annet. Og dette er jo en hyggelig påminnelse om at Michael Baratt fra Cardiff var en av de aller største hitprodusentene på 1980-tallet, under artistnavnet Shakin' Stevens. En slags Elvis-inspirert 50-tallsrocker det var et bra marked for 80-tallet.

Og Shakin' Stevens var ekstremt populær. Han hadde hele 33 singler på topp 40 singelisten i UK, de fleste på 80 tallet, men den siste så sent som 2005. I 1985 kom hans egen julesang Merry Christmas Everyone, hans fjerde og siste listetopp i UK, selv om det også senere var noen gode listeplasseringer. Men man kan vel slå fast at denne julesangen markerte et karrièremessig høydepunkt:

Mariah Carey: All I Want for Christmas Is You

Julen er tid for tradisjoner, og det er ikke så lett å nå igjennom med nye tilskudd til et det som skal gjøres når så mye allerede er bestemt. Slik er det også med julesangene. De fleste juleklassikerne er ganske gamle og det er ganske sjelden det er plass til helt nye juleklassikere. Men det finnes unntak. Sangen "All I Want for Christmas" ble skrevet og utgitt i 1994 av Mariah Carey. Det er den 12. mestselgende singelen i historien og kom ut på albumet "Merry Christmas", et album som også var en gigantsuksess, med flest tradisjonelle julesanger, men også har noen egne sanger.

Denne julen er albumet utgitt på nytt i anledning 25-årsjubileet. Og "All I Want For Christmas" har fått seg en ny musikkvideo. Nok en gang er sangen høyt på hitlistene og sannsynlig vil den klatre noen hakk høyere på listen over de mestselgende singlene gjennom alle tider. Juleklassikere har jo den fordelen at de kan spilles igjen og igjen, år etter år:

Prisnivåjustert BNP

Hvor rike er vi egentlig i Norge? Finnes det noen gode måter å sammenligne hvor stor norsk økonomi er per innbygger, og sammenligne tilsvarende tall i andre land?

Det er dette Statistisk sentralbyrå (SSB) gjør i statistikken over prisnivåjustert BNP per innbygger. Her tar de utgangspunkt i størrelsen på økonomiene i de europeiske landene, målt med de gjeldende valutakursene, men korrigerer så for prisnivået i hvert enkelt land. Det gjør et de rikeste landene, som gjerne har høyest prisnivå, blir litt mindre rike, mens landene med lavest prisnivå blir litt rikere per innbygger fordi folk der for kjøpt mer for pengene. SSB skriver:

"Resultatet fra Eurostats årlige BNP-sammenligning, viser at Luxembourg, Irland, Sveits og Norge var de fire Europeiske landene med høyest i prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger i 2018, viser nye tall fra statistikken BNP per innbygger, prisnivåjustert. Luxembourg, Irland, Sveits og Norge hadde BNP henholdsvis 161, 89, 55 og 51 prosent over EU-snittet EU28."

Nå har alle landene i toppen noen særegenheter som påvirker resultatet, og forstyrrer sammenligningen litt. Luxemburgs BNP er veldig høyt per innbygger fordi mange folk som jobber der ikke bor der. Når man deler økonomien på innbyggertallet, og det ikke er så mange å dele på. blir tallet veldig høyt. Irlands BNP er ekstra høyt fordi mange selskaper med aktivitet flere land har lagt hovedkontoret til Irland for å ha skattbare inntekt der fordi skattene der er lave. Og Norge har høye olje- og gassinntekter som bidrar til et høyt BNP, men sparer mye av disse inntektene i petroleumsfondet.

Derfor kan det også være interessant å sammenligne konsumet av varer og tjenester per innbygger, for å få målt hvor mye folk faktisk disponerer og bruker. Også dette har SSB nettopp publisert en statistikk om, med overskriften "Nordmenn med nest høyest konsum i Europa". SSB skriver:

"Sammenligner vi personlig konsum per innbygger var det kun Luxembourg som lå høyere enn Norge i 2017. Luxembourgs konsum var 32 prosent over EU-snittet, mens Norge lå 27 prosent over. Personlige konsum i Norge er rundt 8 til 16 prosent høyere enn i de andre nordiske landene. I land med høyt BNP per innbygger er ofte nivået på personlig konsum per innbygger også høyt, som vist i figur 1. De nordiske landene er blant topp 12 når det gjelder både personlig konsum og prisjustert BNP per innbygger. Men det finnes unntak, og tydeligst er det for Irland og Luxembourg. Selv om Irland har nest høyeste BNP per innbygger i Europa, er de bare på 15. plass i personlig konsum per innbygger – 7 prosent under EU-gjennomsnittet (se Eurostat). Noe av forklaringen kan være at en god del av inntektene som skapes gjennom produksjon i Irland, tas ut av landet av utenlandske eiere."

Verdens beste land å bo i

Helt siden 1990 har FNs utviklingsorganisasjon UNDP satt sammen en indeks som måler og rangerer bra og dårlige forhold i alle verdens land. Det handler mest om helt grunnleggende ting som helse, utdanningsmuligheter, levealder, likestilling, kjøpekraft, inntektsforskjeller, miljø, arbeidsmarked, handel og næringsfrihet.

Summen av alle disse delområdene blir summert sammen til Human Development Index, populært kalt "verdens beste land å bo i", en rangering av alle land i verden fra nummer 1 til nummer 189. Listen, sammen med grundige analyser av styrker og svakheter i hvert enkelt land, og sammenligninger mellom land, blir presentert i en årlig Human Development Report. Den siste Human Development Report 2019 ble nettopp presentert av FN og kan både lastes ned som PDF-versjon på 366 sider, eller utforskes i enda større detalj på nettet med store datasett og mer inngående analyser.

Norge er i følge denne rapporten verdens beste land å bo i, foran Sveits, Irland og Tyskland, med Sverige på 8. plass, Danmark på 11., Finland på 12. og USA og UK på delt 15. plass. Indeksen plasserer Russland på en 49. plass, Kina på 85. plass og India på 129. plass. De fire nederste landene på listen, fra 186 og nedover, er Sør-Sudan, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Niger. Om Norge sier landanalysen blant annet at:

"Norway’s HDI value for 2018 is 0.954— which put the country in the very high human development category—positioning it at 1 out of 189 countries and territories. Between 1990 and 2018, Norway’s HDI value increased from 0.850 to 0.954, an increase of 12.2 percent. Table A reviews Norway’s progress in each of the HDI indicators. Between 1990 and 2018, Norway’s life expectancy at birth increased by 5.5 years, mean years of schooling increased by 1 year and expected years of schooling increased by 4.1 years. Norway’s GNI per capita increased by about 62.8 percent between 1990 and 2018."

Norge har toppet denne listen gjennom flere år, men det er ingen automatikk i at det skal være slik. Dels kan det være krevende få til nødvendig omstilling når mange opplever at det meste er i orden, slik at man ikke fanger opp endringsbehov raskt nok. Det er dessuten ganske jevnt i toppen mellom Norge og flere andre land i vårt velstående hjørne av verden. Og det er også viktig å huske på at indikatorene brukes for å måle kvaliteten på samfunnet er utvidet ganske kraftig over tid både når det gjelder bredden i temaer som som dekkes, men også i dybden,  i den forstand at mange temaer dekkes mye grundigere enn før både når det gjelder antall indikatorer og kvaliteten på dataene.

Et interessant trekk er at koblingen mellom FNs bærekraftsmål og måling av hvordan livskvaliteten faktisk er i ulike land er blitt tydeligere i årets Human Development Report. Det er en tydelig ambisjon å kunne måle utviklingen på de samme områdene FNs bærekraftsmål dekker, slik at vi også blir bedre i stand til å måle fremgangen. Denne koblingen øker oppmerksomheten om bærekraftsmålene og om måloppnåelsen, og øker presset på alle med makt, innflytelse og ansvar for å at vi skal levere konkrete resultater.

Hvem er best i engelsk?

Språkskolevirksomheten Education First (EF) har laget en rapport der de har sett på engelskkunnskapene hos innbyggerne i 100 land i hele verden. Undersøkelsen er basert på tester av 2,3 millioner voksne  og viser at det generelt er bedre engelskferdigheter nå enn før, men at de ikke holder følge med etterspørselen i arbeidslivet, og at det er store variasjoner mellom ulike land.

Rapporten måler engelskferdighetene i land som ikke har engelsk som største språk. I forordet til rapporten skriver EF litt om hvorfor det blir stadig viktigere både for land og for den enkelte innbygger å kunne kommunisere på engelsk selv om det ikke er hovedspråket i det daglige:

"The incentives to learn English have never been greater. And yet, the demand for English proficiency far outpaces supply. Education systems founded in response to the first industrial revolution have yet to adapt to the demands of the fourth. A front-loaded culture of learning leaves adults little time to reskill. The growth of the gig economy asks people to transition quickly from declining to emerging opportunities. We often see English proficiency presented as a competitive advantage, but our analysis suggests that it is equally significant for the connections it enables. These connections may help individuals find better jobs or start their own businesses, but they are also intrinsically valuable. Connection is one of the defining characteristics of the global citizen—curiosity, contact, and a sense of shared responsibility beyond one’s own borders—and speaking English today is all about connection."

Hvordan er det så med engelskkunnskapene i Norge? I følge denne undersøkelsen står det svært bra til. Norge er på tredjeplass av 100 land, bak Nederland som topper listen, og like bak Sverige, men foran Danmark, Singapore, Sør-Afrika og Finland. Alle tilhører en gruppe på 14 land med svært gode engelskferdigheter, sammen med blant annet Tyskland, Østerrike og Portugal. 

Det er i alt fem nivåer i undersøkelsen. På det neste nivået finner vi 15 land, inkludert flere europeiske, men først på nivå 3, land med "moderate ferdigheter" finner vi land som Frankrike, Spania, Italia, Kina, India og Korea. Og først på nivå 4, "lave ferdigheter" finner vi Japan, Russland, Vietnam, Brasil og Indonesia. Og på aller laveste nivå, "veldig lave engelskferdigheter" er det 30 land der særlig Midt-Østen og Sentral-Asia er overrepresentert.

Kacey Musgraves og Lana del Rey: I'll Be Home For Christmas

Kacey Musgraves fra Texas er en av de største country artistene akkurat nå. I tillegg til å vinne det som er av country-priser de siste årene , vant hun Grammy-prisen for årets album for albumet "Golden Hour" som kom i 2018. Og når man lykkes så godt det fristende å prøve seg på både julealbum og et juleshow, som distribueres via Amazon Video nå i julen 2019. Et av innslagene der er en duett med Lana del Rey der de synger "I'll Be Home For Christmas":

Gwen Stefani: My Gift is You

Julen er en tid for tradisjoner og mange artister har opplever gode tider med sine julekonserter og album med julesanger som har gode salgstall. Samme album kan komme tilbake på hitlistene år etter år. Flere av verdens største artister, som Elvis, Bob Dylan, Johnny Cash, har laget sine julealbum. Maraiah Carey og The Pogues er kanskje aller mest kjent for julsanger. Og alternative artister som The Killers, Ramones, Glasvegas og Smashing Pumpkins har laget sine egne julesingler.

Rent kommersielt fungerer det nok best å spille inn kjente og kjære juleklassikere, uten å være alt for innovativ i nytolkingen. Men det kan jo bli litt ensformig med et titalls ganske like tolkninger av samme sang. Derfor er det heldigvis også noen av veteranene som prøver seg på julealbum der de kombinerer gamle juleklassikere med noen nykomponerte bidrag, som Gwen Stafanis album "You Make It Feel Like Christmas" fra 2017. Her er det både kjente og kjære juleklassikere, men også flere egne sanger som passer godt inn i en litt bred definisjon av julebudskapet. Her er et YouTube-klipp med en live-fremføring av "My Gift is You":

Valgkretsene som kan avgjøre i UK

Valget i Storbritannia i dag er interessant på så mange ulike plan. Det er for eksempel smått utrolig at Labour ser ut til å gjøre et av sine dårligste valg, selv etter det kaoset som har der vært siden folkeavstemningen om å gå ut av EU. Du skal ha en veldig upopulær og uegnet partileder for å havne i en slik situasjon.

Valget er historisk ikke bare fordi det vil avgjøre Storbritannias forhold til EU, men det kan også avgjøre Skottlands forhold til Storbritannia og Nord-Irlands forhold til Irland. Og et valg som gir Brexit som resultat vil utløse behov for nye bilaterale relasjoner mellom Storbritannia og alle andre land i verden på alle områder som frem til nå har vært underlagt EU-styring.

Men hva skal vi se etter på valgnatten av tidlige resultater som kan si noe om utfallet. Nå er det mulighet for at ulike varianter av taktisk stemmegivning kan forstyrre forsøk på å beskrive trender, fordi situasjonen i hver enkelt valgkrets er ulik.

Men samtidig er situasjonen også ganske enkel. De konservative må vinne mandater fra andre partier for å få tilstrekkelig flertall til å gjennomføre Brexit. The Sun har laget en oversikt som tar utgangspunkt i det helt enkle: I hvilke valgkretser der Labour har flertall i dag, og det var flertall for Leave, er det færrest stemmer som må til for at de konservative skal ta over mandatet? Og når kommer resultatet i natt fra disse kretsene? Denne 10 på topp-listen ser slik ut (norsk tid i natt):

02:00: Workington. Labour 3900 stemmer foran de konservative forrige valg.
02:30: Darlington. Labour 3200 stemmer foran
03:00: Wrexham: Labour 1800 stemmer foran
03:00: Burnley: Labour 6353 stemmer foran
03:00: Stockton South: Labour 888 stemmer foran
04:00: Great Grimsby. Labour 2565 stemmer foran
04:00: Peterborough. Labour 607 stemmer foran
04:00. Blackpool South. Labour 2523 stemmer foran
04:00 Newcastle-Under-Lyme. Labour 30 stemmer foran
04:00: Bishop Auckland. Labour 502 stemmer foran.

USA har størst forsvarsindustri

En mer urolig og usikker verden er dårlige nyheter for mange, men ikke for de som lever av å lage løsninger for å ivareta nasjonal sikkerhet og beredskap mot konflikter og kriser. Fremst blant disse er forsvarsindustrien, som har en viktig rolle når det gjelder å levere systemer og utstyr som gjør det mulig å forsvare seg mot og forebygge ulike former for angrep og trusler.

USAs og vestens dominerende stilling er ikke like dominerende som før, heller ikke når det gjelder militær styrke. Men slår dette også ut i at det ikke er like stor vestlig, og særlig amerikansk, dominans når det gjelder selskapene som produserer våpen og forvarsmateriell?

The Economist har sett på hvilke 100 leverandører som er størst og hvor de kommer fra, i artikkelen "American firms dominate global weapons sales", og slår fast at det til tross for en veldig sterk vekst for russiske våpenprodusenter de siste årene er det det fortsatt slik at alle de fem største er fra USA og 43 av de største 100. The Economist skriver:

"The 43 American companies in the top 100 sold $246bn-worth of arms between them in 2018, making up 59% of the list. This year, for the first time, American firms made a clean sweep of the top five, with over a third of all sales. Lockheed Martin, which makes the F-35 warplane, has held the top slot for a decade; it is followed by Boeing, Northrop Grumman, Raytheon and General Dynamics."

Samtidig er det slik at også europeisk forsvarsindustri klarer seg relativt godt i dagens mer spente utenrikspolitiske klima, med vekst i mange lands forsvarsbudsjetter. The Economist skriver:

"European firms account for a quarter of sales on the top-100 list, with eight from Britain, six from France, four from Germany, two from Italy and one apiece from Poland, Spain, Sweden, Switzerland and Ukraine."

Åpning av Manulab på Gjøvik

I dag var jeg på NTNU Gjøvik og deltok på åpningen av Manulab, en sentral bit av av forskningsinfrastrukturen som skal bidra til at Norge er med på å utvikle og ta i bruk fremtidens teknologier innenfor vareproduserende industri. På NTNUs nettsider skriver de dette om Manulab:

"Manulab er en nasjonal infrastruktur for grunnforskning på vareproduksjon, med laboratorier på Gjøvik/Raufoss, Trondheim og Ålesund. Den er finansiert gjennom forskningsrådet og egeninnsats fra partnerne NTNU, SINTEF Manufacturing og SINTEF Industri, og ledes av Institutt for vareproduksjon og byggteknikk ved NTNU Gjøvik. Utstyret i laboratoriene brukes til forskning på metallforming, høyt energisk lasersveising, tilsetningsindustri og industri 4.0 med trådløs kommunikasjon, sensornettverk, læringsfabrikker, digitale tvillinger, AR / VR, maskinlæring og avansert kognitiv automatisering."

Det er jo veldig spennende når det satses på ny infrastruktur for forskning på denne måten, ikke minst når denne infrastrukturen skal bidra til at industrien skal kunne ta ibruk ulike nye teknologier i produksjonen. Med på åpningen var blant annet NTNUs rektor Anne Borg (som også er med på bildet øverst) og SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. 

En viktig felles tråd i budskapet bra både de som holder på å utvikle Manulab og fra deltagere både fra både private og offentlige støttespillere, er at digitalisering og klima og bærekraft er helt avgjørende forutsetninger i den omstillingen vi er inne i. Mer om denne omstillingen, og om Manulabs bidrag til å være med på å forme fremtidens vareproduserende industri, kan man lese om på Manulags egne nettsider her.

Bortgjemte musikalske perler (109)

Å lage en cover at Iggy Pops klassiker "The Passenger" fra 1977 er naturligvis ikke helt risikofritt, og flere har prøvd, men det er tross at ganske greit at det ble "Siouxsie and the Banshees" som tok sjansen i 1987 og ga ut den mest kjente og beste cover-versjonen. Anledningen var albumet "Through the Looking Glass", et album som bare inneholder cover-låter, sterkt inspirert av David Bowies "Pin Ups" fra tilbake i 1973

"The Passanger" ble singel nummer to fra albumet, etter at de litt tidligere ga ut Bob Dylan-sangen "This Wheel's On Fire":

Love Will Tear Us Apart (11): Joy Division

Det er på tide å avslutte denne mini-serien med coverversjoner og originalversjoner av Joy Divisions sang "Love Will Tear Us Apart". Jeg kunne avsluttet med selve originalen fra 1980, som jeg publiserte på bloggen forrige helg, men jeg mener det er riktig å også ta med ytterligere en versjon av originalversjonen.

Vi er kommet til 1995. Det var gått 15 år siden bandet var oppløst og samleplaten "Permanent" ble gitt ut. I den forbindelse ble det bestemt å ikke ha med originalversjonen av "Love Will Tear Us Apart", men å bruke originalen til å produsere en ny remiks, både på samlealbumet og som singel. Singelen gikk til 19. plass på hitlisten i UK i mai 1995. Her er "The Permanent Mix"-versjonen:

Verdens største produsenter av jernmalm

YouTube har en del gode bidragsytere som er opptatt av å visualisere ulike interessante statistikker om økonomi, samfunn og næringsliv, gjerne for å illustrere endringer i verden over litt lengre tidsperioder. Her er en visualisering av hvilke land i verden som har produsert mest jernmalm fra 1900 og frem til i dag.

I begynnelsen av forrige århundre handlet det om USA, England og Tyskland, så aller mest om USAs dominans i mange tiår, i en tid da den som produserte mest jern og stål var verdens rikeste og mektigste land. På 1960-, 70- og 80-tallet var det Sovjetunionen som produserte mest jernmalm, men uten å bli rikest og mektigst. Og etter 1991 har Kina toppet listen. Men i dag er det langt ned til Storbritannia, Tyskland og Frankrike på listen. Verdens suverent nest største jernmalmprodusent er Australia. Deretter følger Brasil, India, Russland og Sør Afrika.

Stadig mer fossilfri elektrisitet

Vannkraftlandet Norge er ikke lenger alene om å ha en høy fornybarandel i elektrisitetsproduksjonen. I Europa pågår det en energirevolusjon der særlig vindkraft og solceller står for en stadig større del av elektrisiteten. I Portugal og Danmark er over 50 prosent av el-produksjonen fornybar. The Economist skriver:

"Denmark and Portugal already get more than half of their electricity from renewable sources. Last year Denmark’s wind farms generated a greater share of the country’s electricity than all renewables did in Britain. Spain recently surpassed 40% renewable electricity and, with the most comprehensive green energy plan in the European Union, intends to reach 100% by 2050."

Men The Economist er spesielt opptatt av den enorme endringen Storbritannia går igjennom, og artikkelen heter "Britain is kicking its addiction to fossil fuels". De peker på at i 1950 stod kullkraftverk for 97 prosent av all elektrisitetsproduksjon, mens årsgjennomsnittet i dag er nede i 2 prosent. I perioder produseres det ikke energi fra kull i det hele tatt, for første gang siden den industrielle revolusjon. The Ecomomist skriver:

"According to an analysis by Carbon Brief, a climate-news website, in the third quarter of this year renewables supplied more electricity to British homes and businesses than fossil fuels for the first time in history. Indeed, government statistics show that just 2% of Britain’s power supply now comes from coal. This is largely the result of switching to natural gas, another fossil fuel which accounts for some 40% of electricity generation. But more than 30% also came from renewable energy sources such as wind, solar, hydro and biomass."

Største tros- og livssyssamfunn

Antall medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirken har økt mye de siste ti årene. I 2009 var det i alt 431 000 medlemmer av tros- og livssynssamfunn som mottok offentlig større, mens det i 2019 har økt til 678 000 personer. Det viser SSBs siste statistikk.

Så kan det jo være litt ulike forklaringer på denne utviklingen. En mulighet er at mange i Norge forlater kirken og blir humanister tilknyttet Human-Etisk forbund. En annen mulighet er at høy innvandring de siste ti årene gir vekst i antallet som tilhører andre religioner. enn kristendommen. Er det for eksempel slik at antall muslimer øker kraftig og at de etter hvert kan bli flest?

Begge disse forklaringene er en del av svaret, men ikke den viktigste. Antall medlemmer av Human-Etisk Forbund er 93 000 og har økt de siste årene. De utgjør omkring 14 prosent av gruppen som tilhører andre tros- og livssysnssamfunn enn kirken. Antall muslimer øker også i Norge. Det er i alt 175 000, eller 26 prosent av de som er utenfor kirken, opp fra 93 000 i 2009. Til sammenligning er det 21 000 buddhister, 11 000 hinduer og 4000 sikher.

Men den klart største gruppen troende utenfor Den norske kirken er faktisk kristne. I 2009 var det 235 000. I 2019 er det 366 000 kristne utenfor kirken, eller 54 prosent av alle som tilhører et trossamfunn utenfor kirken. Innenfor denne gruppen kristne er det mange ulike trossamfunn. Den klart største er den katolske kirken i Norge med 161 000 medlemmer i 2019, mens det i 2009 var 57 000. Det er større vekst i antall katolikker i Norge enn antall muslimer. Det er også mange medlemmer i en del andre kristne trossamfunn, inkludert 40 000 i pinsemenigheter, 27 000 i den ortodokse kirken, 19 000 i den evangelisk-lutherske frikirken, samt mange som tilhører en rekke andre kristne trossamfunn i Norge,

Datadrevet økonomi og innovasjon

Som blant annet Computerworld skriver om i dag setter vi i KMD nå i gang et arbeid med å skrive en stortingsmelding om datadrevet økonomi og innovasjon. I tillegg har vi allerede varslet en ny stortingsmelding om mobil og bredbånd, som jeg blogget om her. Og vi er også i full gang med å gjennomføringen av tiltakene i strategien for digitalisering av offentlig sektor som kom i juni. 2020 blir et travelt år.

Så kan man jo spørre om hva datadrevet innovasjon egentlig er og hva en stortingsmelding om datadrevet økonomi skal handle om? I dagens pressemelding fra KMD som skriver litt om temaer meldingen skal omhandle nevner vi blant annet de datadrevne plattformselskapenes posisjon, hvordan næringslivet kan skape verdier ut av egne og andres data, juridiske og praktiske hindre for deling av data, og hva vi kan gjøre med disse, og hvordan vi skal tenke rund eierskap til og retten til å bruke ulike data.

Vi lever i en tid der datamaskinenes regnekraft og lagringskapasitet fortsetter å øke, kommunikasjonsnettene blir stadig raskere, spesielt når 5G mobilnett snart kommer, vi vil ha stadig flere sensorer og ting koblet til nettet, som utveksler data i sanntid og vi er i ferd med å ferdigstille en strategi for hvordan vi skal legge til rette for å ta i bruk digitale verktøy med kunstig intelligens. På de aller fleste konferansene og innspillsmøtene jeg har vært i år har ulike problemstillinger rund bruk og deling av data kommet opp. Det er flott med stadig raskere og bedre teknologi, men uten tilgang til gode data er den ikke spesielt nyttig.

Men skal vi kunne utnytte disse mulighetene og legge til rette for gjenbruk av data og mer deling av data, er vi helt avhengige av å gjøre det på en måte som ivaretar og styrker personvern, sikkerhet og andre forhold som opprettholder et høyt tillitsnivå i samfunnet. Norge er kjennetegnet av et uvanlig høyt tillitsnivå både mellom mennesker og mellom innbyggere og myndigheter. Det gir oss et enormt konkurransefortrinn at folk stoler på hverandre og gjør det lettere å ta i bruk nye verktøy og ny teknologi. Men det stiller også store krav til at vi gjøre det på en slik måte at det styrker og ikke svekker denne tilliten. Den viktigste jobben vi gjør i arbeidet med de to nye stortingsmeldingene er å vise hvordan det er mulig å forsatt ha et svært høyt tillitsnivå og samtidig unytte de mulighetene som digital og datadrevet innovasjon gjør mulig.

Love Will Tear Us Apart (10): Joy Division

Da er det på tide å hente frem selve originalversjonen. "Love Will Tear Us Apart" ble gitt ut av New Order sommeren 1980. Den figurerer regelmessig høyt oppe på lister over de beste sangene gjennom tidene, men den var faktisk også en ganske brukbar suksess på hitlistene i sin tid, blant annet med en 13. plass i UK. Etter dette ble den gitt ut på nytt et par ganger, både i originalversjonen og i en remikset versjon i 1995 (som jeg må komme tilbake til her på bloggen). Men her er selveste Joy Divisions med originalversjonen av Love Will Tear Us Apart:

Love Will Tear Us Apart (9): New Order

Et av forrige helgs bidrag var bassist Peter Hooks coverversjon av "Love Will Tear Us Apart". Han var med i Joy Division og senere i New Order. Med denne videoen er vi et skritt enda nærmere kilden. New Order spilte ofte sangen på sine konserter, og i og med at tre av fire medlemmer i New Order kom fra Joy Division, er det vel nesten slik at det er tvil om man skal kalle det en coverlåt. Her er den i en live-versjon fra en konsert med New Order i Skottland i 2008:

Økt elektrisitetsforbruk, mer vindkraft

Den siste elektrisitetsstatistikken fra SSB viser noen veldig interessante utviklingtrekk. La meg peke på to, et som har med sammensetningen av elektrisitetsproduksjonen i Norge å gjøre. Og et som har med endringer i forbruket å gjøre.

Norsk elektrisitetsproduksjon er fullstendig dominert av vannkraft. SSBs statistikk over produksjonen i 2018 viser at hele 95 prosent av kraftproduksjonen var vannkraft. Men det som øker mest er vindkraft. I 2018 var ble det produsert 3,9 TWh vindkraft i Norge. Det var 2,6  prosent av kraftproduksjonen og en økning på hele 36 prosent fra året før. Ser vi på månedsstatistikken for oktober i år ser vi at vindkraft utgjorde 3,9 prosent av totalen.

Samtidig er det slik at elektrisitetsforbruket i Norge øker, noe som sikkert er litt overraskende for mange. I tillegg til mer bruk av strøm i transportsektoren er bidrar både elektrifisering av olje- og passplattformer på sokkelen og nye store datasentre i Norge til økningen i elektrisitetsforbruket:

"Det totale bruttoforbruket av strøm var 136,9 TWh i 2018, som er en økning på 2,0 prosent sammenlignet med året før og det høyeste nivået som er registrert. Det rekordhøye strømforbruket kan blant annet ses i sammenheng med økt forbruk i gruppene «utvinning av råolje og naturgass», «produksjon av ikke-jernholdige metaller i kraftintensiv industri» og «informasjon og kommunikasjon». Strømforbruket i «informasjon og kommunikasjon» økte med hele 55 prosent fra 2017 til 2018, noe som må ses i lys av etablering av nye datasentre i Norge. Over tid bidrar også velstandsutvikling og befolkningsvekst til høyere strømforbruk."

Er det så slik at vi havner i en situasjon med netto underskudd på strøm i Norge fordi vi elektrifiserer norsk sokkel? Det ser ikke ut til å være noe problem. Norge eksporterer mer elektrisitet enn vi importerer og har et solid kraftoverskudd. SSB skriver:

"Norge eksporterte 18,5 TWh i 2018, mens det ble importert 8,3 TWh. Det ga et eksportoverskudd på om lag 10 TWh."

Vinproduksjonen flytter nordover

- Den enes død, den andres brød, heter det i ordtaket. Og slik er det også med vinproduksjonen i verden. Den er i bevegelse nordover og sørover på grunn av endringer i vær og klima.

I artikkelen "Climate change is forcing winemakers to move further from the equator" skriver The Economist om hvordan flere av verdens viktigste vindistrikter sliter med for varmt vær, mens områder som aldri har vært kjent for vinproduksjon har begynt å produsere helt utmerkede produkter- The Economist skriver:

"A recent study reckons that the northern frontier of vine cultivation in Europe could advance by 20-60km each decade between now and 2050. This has led some scientists to predict the extinction of wines that are nearly synonymous with the liquid itself, such as Burgundy’s pinot noirs or Bordeaux clarets. In contrast, those who tend to see glasses as half-full expect a new wave of grands crus to emerge from previously unlikely terroirs such as Sussex and Scandinavia."

Gradvis flytter de beste vinområdene i verden lenger vekk fra ekvator. Vil det blir slik at det engelske vinbønder som produserer vin til franske middagsbord, ikke omvendt? Hvis dagens trender fortsetter er det et ganske sannsynlig scenariio.

Michael Wolff: Siege - Trump Under Fire

Forfatteren Michael Wolff kaster i hvert fall ikke bort tiden, og har på kort tid fullført sin andre bok om Donald Trumps presidenttid. Den første boken "Fire and Fury", som jeg blogget om her, handlet om det første kaotiske halvåret Trump var president, om maktkampene mellom Bannon, Preibus og Kuchner og endte med at John Kelly sommeren 2017 ble hentet inn for å rydde opp.

I det første halvåret var Michael Wolff tilstede i korridorene i det hvite hus og Steve Bannon, forfatterens hovedkilde, var en av de sentrale beslutningstagerne. "Siege - Trump Under Fire" tar historien videre frem til mellomvalget på slutten av 2018 og Mueller-rapporten som kom vinteren 2019. I perioden som beskrives er forfatteren kastet ut av korridorene og hovedkilden, Steve Bannon, er også havnet på utsiden og driver sin politiske påvirkningsbutikk fra "The Embassy" som ligger nær The Capitol i Washington DC.

Nettavisen Rolling Stone skriver i sin anmeldelse av boken, med overskriften "Michael Wolff’s ‘Siege’ Is Like His Last Book — But Worse", at det ikke er helt uproblematisk å stole på en fortelling som er basert på samtaler med folk forfatteren selv mener har et svært tvilsomt forhold både til fakta og til sannhet. Hvorfor skal man stole på det de har fortalt Michael Wolff? Derfor er mye i denne boken udokumenterte sladrehistrorier man må ha et kritisk forhold til.

Jeg mener likevel, og på tross av disse viktige forbeholdene, at denne boken er vel verdt å lese, av tre grunner. For det første fordi Michael Wolff skriver underholdende og godt om noen personer og en kultur han har vært tett på, i motsetning til stort sett alle andre som skriver slike bøker. For det andre mener jeg at nærheten til Steve Bannons politiske påvirkningsbutikk, og videreformidlingen av Bannons temmelig ufiltrerte beskrivelser av hvordan Trump-world og verden ellers henger sammen, er veldig interessant, både for å forstå Trump og det større politiske fenomenet Trump er en del av.

Og for det tredje består store deler av boken av beskrivelser av hvordan ulike økonomiske og forretningsmessige interesser i den nærmeste familien og i kretsen rundt, i følge Michael Wolff, er så sammenvevd med den politikken som føres, at det er umulig å skille det private og det politiske fra hverandre, ikke minst i utenrikspolitikken. Det er også flere ulike pågående etterforskninger av økonomiske og skattemessige forhorhold som fortsetter helt uavhengig av at Mueller-etterforskningen er avsluttet. 

Akkurat nå er den dagsaktuelle Ukraina-relasjonen som er gjenstand for høringer i kongressen, et tema som ikke er omtalt i denne boken. Men Fiona Hills redegjørelse for kongressen for noen dager siden om hvorfor det ikke er lurt å dra innenrikspolitisk skittentøyvask inn i utenrikspolitikken som føres overfor andre land, og særlig ikke i spørsmål som gjelder nasjonal sikkerhet, hadde passet inn godt inn i fortellingen. Fiona Hill formulerte forskjellen på hennes agenda og de politiske signalene fra toppen på slik da hun kommenterte oppdraget EU-ambassadør Sondland hadde fått i Ukraina:

"...he was being involved in a domestic political errand and we were being involved in national security and foreign policy, and those two things had just diverged. So, he was correct and I had not put my finger on it at the moment, but I was irritated with him and angry with him that he wasn’t fully coordinating. So I said to him, “Ambassador Sondland, Gordon, I think this is all going to blow up.” And here we are."

Kanskje kommer det en bok nummer tre om en stund fra Michael Wolff der historien inkluderer den siste tids utvikling, inkludert høringene i kongressen. Men også i "Siege" er det som sagt flere interessante beskrivelser av andre pågående utenrikspolitiske initiativer og relasjoner som minner om at det er klokt å huske forskjellen på landets interesser og egne interesser.

Love Will Tear Us Apart (8): Peter Hook and the Light

Det er på tide å bevege inn mot kjernen, i retning originalversjonen og de som laget den. En av disse var Peter Hook, bassist i både Joy Division og etterfølgerbandet New Order som ble etablert i 1980, og har, litt av og på riktignok, holdt det gående siden. Peter Hook hoppet av New Order 2007 og forfulgte egne bandprosjekter. Han har med jevne mellomrom snakket negativt om sine gamle bandvenner og gikk på et tidspunkt også til sak for å hindre dem i å bruke navnet New Order.

Men Peter Hook har også fått mye positiv omtale fordi han investerer i kulturlivet og utelivet i Manchester, og vært flink få løftet frem arven fra  80-tallets Factory Records, Hacienda Club og House-musikk og samtidig vært med på å løfte frem dagens artister og musikktalenter. En viktig ting New Order og Peter Hook har felles er at de ikke blir ferdige med å spille Joy Division-klassikere på konsertene sine. Ikke minst "Love Will Tear Us Apart". Her er Peter Hook and the Light, forsterket med kor, i Manchester Cathedral i 2011:

Love Will Tear Us Apart (7): Paul Young

Jeg har vært innom flere svært bra coverversjoner av  Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart". Flere av svært kjente artister, og noen av disse er likevel ganske obskure og bortgjemte. Og det jo noe av vitsen med en spalte som dette.

Men det finnes dessverre også noen veldig dårlige versjoner som burde blitt gjemt bort, men ikke er det. Mest kjent av disse er nok tenåringsidolet Paul Young som av helt uforklarlige grunner fant ut at han skulle spille inn sangen og gi den ut på singel i 1983, akkurat da stjernestatusen var på sitt høyeste. Bra er det ikke, tvert imot, men dette er en såpass minneverdig coverversjon at den likevel må nevnes:

Største hurtigmatkjeder i verden 1976-2019

Hvilken fast food, eller hurtigmatkjede, er størst i verden, målt i antall butikker? På listen finner vi McDonald's, Burger King, KFC, Taco Bell, Pizza Hut, Domino's, Subway, Starbucks og noen andre. Og da er naturligvis McDonald's størst av alle, tenker nok mange. Og slik var det i mange år, men ikke etter 2010. Denne videoen fra YouTube-kanalen "Data is Beautiful" viser hvordan det hele har utviklet seg gjennom over 40 år:

Wales til EM igjen

Det er heldigvis ikke bare store land som kvalifiserer seg til EM i fotball. Lille Wales med bare 3 millioner innbyggere er nok en gang klare for mesterskap etter kveldens seier 2-0 over Ungarn i Cardiff. I forrige EM i 2016 kom Wales helt til semifinale.

Små fotballand er ofte avhengige av noen få store stjerner for å lykkes. I Wales handler det om Gareth Bale som til daglig spiller i Real Madrid og Aaron Ramsey som avgjorde dagens kamp mot Ungarn med to mål, og som nå spiller i Juventus. I 2016 var han i Arsenal.

Ramsey og Bale har det problemet at begge ofte er skadet.De har ikke spilt landskamp sammen på over et år, og det så lenge mørkt i kvalifiseringen, men med begge på laget skjer det gjerne noe magisk. Og med en ny utgave av Ryan Giggs i Daniel James fra Manchester United så tror jeg Wales kan nå langt igjen. Kanskje Manic Street Preachers bør skrive en ny fotballsang også.

Ellers kan vi konstatere at både Sverige, Danmark og Finland er kare for EM, mens Norge må spille om en ledig plass i mars. Verken Wales eller de nordiske landene blant favorittene til å vinne EM. England, Belgia og Tyskland virker sterke. Og både Nederland og Italia har kommet grusomt tilbake etter en kort pause fra toppnivået. Det er bare å glede seg.

Det offentlige brukte 37 milliarder på miljø

Statistisk sentralbyrå (SSB) har noen svært interessante nyhetssaker om utgifter til miljløvern på nettsidene sine. Den ene viser at offentlige sektor, det vil si stat og kommune, brukte 36.8 milliarder kroner på miljøvern og klima i 2018. Det er en økning på syv prosent fra året får.

Når det gjelder hva disse pengene går til skriver SSB at:

"Det er de kommunale utgiftene som utgjør størsteparten av miljøvernutgiftene. Utgiftene til avløpsvann og avfall i kommunal sektor stod for 26 milliarder kroner, hele 70 prosent av de totale offentlige miljøvernutgiftene. I 2018 ble det investert for over 9 milliarder kroner i miljøvern i offentlig forvaltning. Det utgjorde 5 prosent av de samlede offentlige bruttoinvesteringene i fast realkapital og FoU. Hele 6 milliarder kroner, tilsvarende 70 prosent av de totale offentlige miljøverninvesteringene, gikk til avløpsnettet. Investeringene i avløpsnettet har økt med 47 prosent siden 2013, da de lå på drøye 4 milliarder kroner.

Den andre statistikken gjelder mijøtiltak i næringslivet i 2018 og viser at miljøutgiftene i næringene industri, bergverk og utvinning økte med 18.2 prosent fra året får til 7,6 milliarder kroner. Driftsutgifter til miljøvern i olje- og gassnæringen utgjorde 1 908 millioner kroner, en økning på 25,9 prosent fra 2017. 

Love Will Tear Us Apart (6): Holy Holy

Jeg vet ikke noe mer om Holy Holy enn at de er et australsk indie-band fra 2010-tallet, det vil si nåtiden. Og her på det australske coverversjon-radioprogrammet "Like a Version" gjør de en aldeles glimrende versjon av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart":

Love Will Tear Us Apart (5): Thom Yorke

Som jeg har vært inne på er det fullt av coverversjoner av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart" ute der på YouTube. Mange med kjente artister, noe som ikke er så overraskende med tanke på den betydningen Joy Division fikk for senere mer eller mindre alternative artister. Noen av disse klippene er nokså obskure og bortgjemte. Som denne videoen der selveste Thom Yorke, frontfiguren i Radiohead, fremfører en liveversjon av sangen på en konsert i USA i 2010:



Når det står Thom Yorke på klippet og ikke Radiohead mener jeg det er fordi bandet på den tiden var satt på pause og Thom Yorke holdt på med "supergruppen" "Atoms for Peace" sammen med noen andre kjente rockere, blant annet Flea fra Red Hot Chilli Peppers. Noe mer vet jeg ikke om bakgrunnen for dette klippet, men en bra cover er det i hvert fall:

IBM Think Summit - og Petter Stordalen

Torsdag var jeg invitert av IBM Norge til å innlede på åpningen på den store konferansen IBM Think Summit på splitter nye Clarion The Hub hotell på Jernbanetorget i Oslo. Med minst 800 deltagere som er opptatt av innovasjon og digitalisering og omstilling er jo det gøy.

Men før meg var det Petter Stordalen, hotellets eier, som skulle på scenen og snakke om hvordan han driver med omstilling. Det kan jo høres ut som en aldri så liten kulturkollisjon når et veldig digitalt publikum kommer for å høre mer om datasentere, tjenester i nettskyen, blokkjeder og kunstig intelligens, og blir utsatt for Petter Stordalens tanker om omstilling. Men det var naturligvis ikke noe problem, heller tvert imot.

Petter Stordalen brukte sine minutter til å snakke om forholdet mellom mennesker og teknologi, og om hvorfor det alltid er menneskene som er viktigst. Særlig i perioder med mye omstilling er det kvaliteten på kulturen, kompetansen og organisasjonen - menneskene som er der - som avgjør om du lykkes eller ikke. Stordalen slo fast at han garantert var den i rommet som kan minst om digitale teknologier, men at det er fullt mulig å slå konkurrentene likevel dersom man som toppleder alltid passer på å ansette de smarteste folkene, de som kan mye mer enn man kan selv.

I reiselivsnæringen der Stordalen er en av de største nordiske aktørene, har det de siste årene skjedd enorme endringer i hvordan digitale markedsføringskanaler, selvbetjeningsløsninger og arbeidsprosesser har tatt over for mer omstendelige løsninger, både papirbaserte, men også PC-baserte der ting ikke kommuniserer godt sammen. Nå er alt i endring, noe som er er bra for kunder og ansatte der endringene foregår, men med et katastrofalt utfall for de som for eksempel tviholder på en gammel butikkstruktur. Og aller enklest er det i følge Stordalen å få med de ansatte på disse endringene fordi de synes det er mer spennende å skape opplevelser og løse problemer for kundene enn å prøve å stave navn riktig i tunge manuelle it-systemer.

Jeg tenker at mange andre i både offentlig og privat sektor har mye å lære av denne tilnærmingen, Omstilling handler ikke om teknologien i seg selv,. Det handler om hva vi ønsker å oppnå av endringer og forbedringer, og sørge for å ha en organisasjon som både har den kulturen og den kompetansen som kreves for å få det til. Og konferansen utover resten av dagen, atter at jeg fikk sagt noen ord om regjeringens arbeid med blant annet en strategi for kunstig intelligens, handlet om alle de nye teknologiske mulighetene som er der og som en organisasjon med rett kompetanse og et ønske om å omstille kan ta i bruk.

Tolldagen 2019

Jeg er mye ut på ulike møter og konferanser for tiden og forteller om gjennomføring av vedtatt digitaliseringspolitikk og pågående arbeid med nye meldinger og strategier. Interessen for disse temaene er stor for tiden både i offentlig og privat sektor, og etterspørselen etter innledninger er på et hyggelig høyt nivå.

Det gjelder også ulike statlige etater som er i gang med viktige digitaliseringsprosjekter  i egen virksomhet og er opptatt av sammenhengen mellom disse og den overordnede digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som vi la frem i juni i år. Den har allerede rukket å bli et viktig dokument som mange virksomheter tar utgangspunkt i når de skal lage egne planer og strategier for digitalisering.

I tillegg er mange interessert i å høre mer om bruk av nettsky, om kunstig intelligens, om politikk for digital kompetanse, om personvern og sikkerhet, om tilgjengeliggjøring og deling av data og om politikken for mobil og bredbånd i årene som kommer. Det siste temaet har regjeringen nylig besluttet av vi skal legge frem en egen melding til Stortinget om. De siste månedene har jeg snakket om disse temaene i ulike varianter i blant annet Oljedirektoratet, Uninett, Skatteetaten og Arkivverket, i tillegg til flere arenaer der digitaliseringsansvarlige på tvers av flere statlige etater møtes.

I dag var jeg så heldig å være invitert til Tolldagen 2019, en møteplass Tolletaten har laget for å møte sine viktigste brukere i næringslivet som transporterer mengder av varer inn i landet hver eneste dag og er avhengige av en mest mulig enkel og ubyråkratisk prosess. Jeg tror Norge må være et av de veldig få landene i verden der Tolletaten inviterer næringslivet til hyggelig og informativ konferanse på denne måten. Men jeg tror de har helt rett i at det er veldig smart å ha en god dialog og samarbeid med det seriøse og lovlydige flertallet i næringslivet, slik at man ta de kriminelle som frakter varer ulovlig inn i landet.

En viktig del av svaret på hvordan man legger bedre til rette for enkel og praktisk innførsel av varer til Norge er mer digitalisering, som var konferansens hovedtema i dag. Tolletaten har ikke vært blant som har ligget lengst fremme når det gjelder digitalisering, og et godt stykke bak sine kolleger i Skatteetaten, noe de også erkjenner. Men slik skal det ikke være lenger. Ambisjonene om å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv er høye og de er i gang med flere konkrete prosjekter vi vil se effektene av i tiden som kommer.

Det var spennende å lære mer om hva de holder på med av ulike prosjekter og tiltak, og hvordan også organisasjonen er endret for å være bedre i stand til å jobbe på endra måter enn før. Her er en lenke til dagens program på Tolldagen 2019.

56 000 flere jobber siste året

Antall jobber i Norge øker. Det blir skapt flere nye jobber enn de som forsvinner. Mellom 3. kvartal i fjor og 3. kvartal i år har det i alt blitt 56 000 flere jobber, en økning på 1,9 prosent. Det viser en ny statistikk fra SSB.

Dette er gledelige tall og viser at det fremdeles går svært bra i norsk økonomi. Dykker vi litt dypere inn i denne statistikken ser vi at det er flere interessante ting som kommer frem.

 Et forhold det er lett å glemme når vi bare blir presentert for nettotallet for vekst eller nedgang i antall jobber, er at det bak dette tallet er store bevegelser i arbeidsmarkedet. Noen går ut av arbeidsmarkedet fordi de blir pensjonister, andre kommer inn for første gang. I noen bransjer er det vekst, mens andre er i tilbakegang. Og det største bevegelsen handler om at mange slutter i en jobb og begynner i en annen. Alt dette bidrar til stor mobilitet i det norske arbeidsmarkedet i løpet av et år. SSB skriver:

"Nye tall for arbeidskraftsstrømmer i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser at det for perioden 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019 var nærmere 810 000 nyansettelser, mens antallet avsluttede ansettelser var i underkant av 754 000. Disse tallene viser dermed omfanget av de arbeidsmarkedsbevegelsene som ligger bak endringer i antall jobber. Arbeidskraftsstrømmene ga dermed en økning i antall jobber på i underkant av 56 000 (1,9 prosent) fra 3. kvartal 2018, til omtrent 2 970 000 i 3. kvartal 2019."

Et annet interessant forhold er om veksten i antall jobber først og fremst kommer i privat sektor, og skyldes vekst i omsetning og lønnsomhet der, eller om det først og fremst er vekst i offentlig sektor. Her er tallene svært tydelige. Det er i privat sektor jobbveksten er størst, mens den er lavest i statlig sektor. SSB skriver:

"I privat sektor og offentlig eide foretak økte antall jobber med 41 300 (2,1 prosent), mens økningen var henholdsvis 11 900 (1,8 prosent) i kommuneforvaltningen og 2 700 (0,8 prosent) i statsforvaltningen."

Love Will Tear Us Apart (4): Lewis Rainer

Nok en bortgjemt perle av en coverversjon av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", denne gangen hentet fra en spansk spillefilm fra 2017 som heter "The Girl From The Song". Hovedpersonen Eric, spilt av Lewis Rainer, spiller gitar, og mest klassisk musikk. Han er forelsket i den langt mer utagerende Jo, og filmen handler om hans forsøk på å vinne henne. Noe som etter hvert foregår i ørkenen i Nevada.

Men lenge før de kommer dit skal Eric opptre på en scene for første gang, og ser Jo i publikum med et Joy Division motiv på t-skjorten (Det legendariske coveret til albumet "Unknown Pleasures, som 40 år etter fortsatt fungerer meget godt som markør på kulturell kulhet). Eric åpner derfor med "Love Will Tear Us Apart":

Günter Schabowskis pressekonferanse 9. november og Berlinmurens fall

I november 1989 lå de kommunistiske regimene i Sentral og Øst-Europa i respirator. Økonomiene var i krise, teknologisk var de helt akterutseilt og USAs modernisering av forvaret under Ronald Reagan tydeliggjorde hvor langt i bakleksen de var kommet. Dessuten slo samholdet i øst sprekker da Ungarn begynte å gjennomføre liberale økonomiske reformer og opphevet utreisebegrensningene. De klippet ned grensegjerdene mot Østerrike sommeren 1989, noe mange øst-tyskere benyttet seg av til å flykte.

Men det at et regime og en hel ideologi er dødssykt betyr ikke at det vil gi opp uten kamp. Tvert imot skaper det en ekstremt farlig situasjon dersom de som klamrer seg til makten ikke ser noen andre alternativer enn å fortsette å klamre seg fast, og vet at alt er tapt om de gir fra seg maktmidlene som hele regimet bygger på, som bruk av vold når de blir utfordret eller ved å la folk reise ut av landet. Og hva ville skje dersom innbyggerne ga blaffen i truslene og presset på ved grensestasjonene, og krevde å få dra? Ville folk bli skutt på? Ville Berlin oppleve et blodbad, som i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968?

Hele verden var opptatt av dette høsten 1989 og fulgte intenst med på dramaet fra dag til dag. Så skjedde det noe på en pressekonferanse kl 18:53 den 9. november som satte alt dette på spissen og skapte en av de mest spesielle og minneverdige kveldene de siste tiårene. Helt brått ble Europa forandret for alltid. Den ufrivillige hovedpersonen i dramaet den kvelden var pressetalsmannen i sentralkomiteen i kommunistpartiet, Günter Schabowski, som hadde forberedt seg for dårlig til kveldens pressekonferanse.

Her er en åtte minutter lang video fra YouTube som beskriver bakgrunnen for det som skjedde, og dramaet som fulgte, for nøyaktig 30 år siden i kveld:

Love Will Tear Us Apart (3): The Cure

Faktisk har også The Cure covret Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", men den er ikke helt enkel å finne. The Cure og Joy Division slo igjennom omtrent samtidig i den svartkledde og introverte post-punk bølgen ved inngangen av 80-tallet. Ja, kanskje var det de som startet det hele. Vi som likte det ene bandet likte gjerne det andre også. Slik sett er det jo ikke så rart at The Cure ville covre Joy Division.

Men aldri på plate og heller ikke, såvidt jeg vet, på noen konsert. Det eneste kjente opptaket er laget backstage i forbindelse med en Cure-konsert i Australia i 2000. Ingen levende bilder, bare lyd. Men dette er en fantastisk versjon, som på typisk Cure-vis får det til å høres ut som en sang The Cure har skrevet selv.

Fyrlyktprisen delt ut på Nokios

Som bildet viser blir også de som gjennomfører viktige it-prosjekter i offentlig sektor veldig glade når de vinner priser.

Anledningen denne gangen var Fyrlykt-prisen som hvert år deles ut til en institusjon i offentlig sektor som fremstår som et forbilde for andre og synliggjør innovativ bruk av IKT. Prisen deles ut på NOKIOS - Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor - som arrangeres hvert år i Trondheim. Og i år var jeg så heldig å både være innleder der under åpningssesjonen og prisutdeler sammen med programleder Selda Ekiz.

Det var tre gode svært gode finalister på scenen. Politiets IKT-tjenester var der for sin mobilapp for digitalt forenklet forelegg, som politiet skriver ut ved trafikkforseelser og mindre lovovertredelser. Digitalt forenklet forelegg erstatter dagens blanketter som fylles ut og saksbehandles manuelt, og som i 2018 utgjorde 110 000.

Finalist nummer to var DSOP-samarbeidet, digitalt samarbeid offentlig privat, som jeg har vært innom her på bloggen før. Det er en portefølje av flere ulike forenklings- og digitaliseringsprosjekter som gjennomføres i er samarbeid mellom flere statlige etater og næringslivet. Prosjektporteføljen med 10 prosjekter, hvorav ett, samtykkebasert lånesøknad er levert og brukes av 120 banker, mens fire prosjekter skal i produksjon i løpet av høsten 2019.

Men vinneren ble Brønnøysundregistrene med felles datakatalog, et arbeid som ikke handler om digitalisering av en tjeneste, men om å legge grunnlaget for svært mange tjenester som forutsetter et samarbeid på tvers av ulike etater kan gjennomføres. På Nokios nettsider skriver de:

"Felles datakatalog (FDK) gir én inngang til beskrivelser av datasett, API, informasjonsmodeller og begrep. FDK gir støtte i prosessen med å oppdage, evaluere og ta i bruk data. FDK bidrar til: 1) bruk av en virksomhets data i offentlig og privat tjenesteutvikling (tverrsektoriell digitalisering), herunder operativ tilgangskontroll 2) virksomhetens eget behov for etterrettelighet; for innebygd personvern, langtidslagring og informasjonssikkerhet 3) samfunnets behov for regelverksutvikling herunder begrepsharmonisering, og forenkling."

Jeg fikk anledning til å hilse på og gratulere både vinner og finalister i Trondheim i forrige uke, men gratulerer gjerne en gang til her på bloggen.

Ny stortingsmelding om mobilnett og bredbånd

I nettavisen E24 kan vi i dag lese om at vi starter arbeidet med en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon (ekom), det vil si tele-, mobil- og bredbåndsnett.

E24 skriver godt om hvorfor ekom blir stadig viktigere i samfunnet vårt når stadig flere samfunnskritiske og virksomhetskritiske tjenester er avhengig av disse nettene. Da er det viktig å drøfte hvordan vi sikrer nødvendig sikkerhet og beredskap, men også hvordan vi sikrer rammebetingelser for et fortsatt høyt investeringsnivå slik at vi både øker hastighetene og dekningsgraden.

Det aller meste av investeringene i mobil- og  bredbåndsnett, rundt 10 milliarder kroner i året, er det private selskaper som sørger for. Det er et høyt nivå i internasjonal sammenheng og bidrar til at vi har noen av de beste nettene i verden. Samtidig er det viktig å ha rammebetingelser som bidrar til konkurranse mellom flere aktører, noe som igjen bidrar til både lavere priser for kundene og mer innovasjon når det gjelder tjenester og innhold.

KMD skriver også om beslutningen om å starte arbeidet med en ny stortingsmelding om ekom. Arbeidet starter på et svært spennende tidspunkt. Tidligere politiske mål om hastigheter og dekningsgrad er i ferd med å bli nådd og fiberutbyggingen overgår tidligere prognoser (flere ser i dag TV via fiber enn via kabel). Samtidig har tilnærmet alle husstander i landet 4G-dekning, mens vi står foran en stor investering i nye 5G-nett, med langt høyere datakapasitet, som vi muliggjøre nye tjenester og samhandlingsløsninger. Dette er derfor et godt tidspunkt å beskrive veien videre.

Mindre inntekter fra bilavgifter

Statistisk sentralbyrå har en interessant sak på nettsidene sine om at inntektene fra bilavgifter har falt kraftig de siste årene, og hvorfor dette har skjedd. I alt kom det inn 46 millioner kroner fra avgifter på drivstoff og motorvogner i 2018. Det er seks milliarder kroner, eller 11,5 prosent, lavere enn i 2013.

Det er særlig to forklaringer på dette. Det ene handler om følge opp et viktig mål å vri skattleggingen fra det å eie bil og over til det å bruke bil, og særlig bilbruk som forurenser mye. SSB skriver:

"Engangsavgiften er den største av de ikke-bruksavhengige avgiftene og det er også her reduksjonen i innbetalte avgifter, målt i kroner, har vært størst. Siden 2013 har innbetalt avgift blitt redusert med 28 prosent, tilsvarende 5,6 milliarder kroner. Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av bilens egenskaper, hvor blant annet bilens utslipp av CO2 og NOx påvirker avgiftsberegningen. De kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift."

Her er SSB også inne på den andre forklaringen på at inntektene fra bilavgifter har gått ned: Den handler om at bilparken i løpet av noen år har blitt langt miljøvennlig en tidligere, med et stort innslag av elektriske biler, noe som bidrar til et bedre miljø, men reduserer avgiftsinntektene. Både inntektene fra avgifter på fossilt drifstoff, men også en engangsavgift der kjøretøyets CO2-utslipp er en stadig større komponent, går ned når utslippsfrie kjøretøyer blir stadig mer vanlige. 

I en artikkel tidligere i høst om utviklingen i sammensetningen av drivstofforbruket i transporsektoren skrev SSB dette om elektrisitetens plass i det samlede drifstofforbruket i Norge:

"En av årsakene til at CO2-utslippene har falt i de senere år er også at andelen elbiler har økt betydelig. I 2018 stod de for 7 prosent av antall personbiler. Beregnet strømforbruk til disse er imidlertid langt lavere enn samlet forbruk av biodrivstoff. Av totalt energiforbruk til veitransport stod elbilene for i overkant av kun én prosent. Dette har blant annet sammenheng med at elektromotorer er mer effektive og utnytter en langt større andel av energien enn en bensin og dieselbil gjør. Mens en elbil bruker om lag 2 kWh elektrisitet per mil, ifølge elbilforeningen, bruker en dieselbil cirka 7 kWh tilført mengde diesel, som da tilsvarer et forbruk på 0,7 liter per mil."

Love Will Tear Us Apart (2): U2

Dette liveklippet på YouTube er fra en U2-konsert i Paris i 1992 der de spiller sin egen monsterhit "With or Without You" i en ganske løssluppen utgave. Fra omkring 4:55 minutter inn i videoen kan man høre hvordan Bono nokså sømløst slår over til å synge Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart" og så veksler tilbake igjen til "With Or Withouut You", Ganske kult. Og en god påminnelse om at alle alternativ-bandene på den tiden, også de som ble globale superstjerner, vedkjenner seg inspirasjonen fra Joy Division:

Love Will Tear Us Apart (1): Dave Gahan

En av tidenes beste pop-låter heter "Love Will Tear Us Apart" og ble utgitt som singel av Joy Division i 1980. Den fikk brukbar suksess kommersielt, men ble likevel ikke med på noen av de to albumene bandet ga ut. Sangen fikk derimot plass på et par samlealbum som kom etter at bandet var oppløst.

Og fordi den har betydd så mye for andre artister er det mange kjente artister som har covret den opp gjennom årene. Så mange at det kan bli en bra serie i musikkspalten her på bloggen. Her er første versjon. David Gahan fra Depeche Mode som fremfører "Love Will Tear Us Apart" på en konsert i 2011:

- The world is messy

En meget god appell fra Barack Obama, som advarer mot en type politisk aktivisme som først og fremst handler om å sette merkelapper på og dømme andre.

Fortsatt vekst i næringslivets forskning

Statistisk Sentralbyrå har sluppet nye foreløpige tall for forskningsinnsatsen i næringslivet i 2018. Det har vært en kraftig vekst i næringslivets forskning de siste årene. De nye tallene viser at FoU-innsatsen fortsetter å øke, men veksten fra 2017 til 2018 er mindre kraftig enn i årene før. SSB skriver på nettsiden at:

"FoU-kostnadene utgjorde 10,9 milliarder kroner i industrien og 18,2 milliarder kroner i tjenestenæringene. Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) sto for de resterende 4,1 milliardene. Bidraget til de andre næringene er altså lite, men de har hatt en sterkere prosentvis utvikling enn industrien og tjenestenæringene. FoU-kostnadene har økt, også justert for lønns- og prisveksten. Det ble utført 2 prosent flere FoU-årsverk."

Den danske skatteetatens it-problemer

Da den danske skatteministeren Morten Bødskov kalte inn til pressekonferanse for noen dager siden var det for å fortelle at den store boligskattereformen som skulle gjelde fra 2021 blir utsatt i tre år til 2024. På grunn av it-systemer som ikke virker som de skal.

Dette føyer seg inn i en lang rekke skandaler og problemer med it-oppgraderingene i den danske skatteetaten, som aldri ser ut til å ta slutt. Problemene er så store og skatteetaten har så dårlig oversikt, at det nå er 118 milliarder kroner som skulle vært betalt inn i skatt som ikke er krevd inn enda, og det vokser hvert år. Dansk TV2 skriver på nettsiden sin at:

"Skatteminister Morten Bødskov (S) oplyste onsdagens pressemøde, at han allerede i eftermiddag har indkaldt partierne bag boligskatteaftalen til drøftelser om, hvad der skal ske med boligbeskatningen frem til 2024. Her vil de desuden blive informeret om, at også implementeringen af et nyt gældsindrivelsessystem bliver udskudt. Siden det kom frem, at det skandaleramte it-system EFI har været så fejlbehæftet, at det blandt andet har været direkte årsag til, at danskerne i dag skylder over 118 milliarder kroner til det offentlige, har skattevæsnet kæmpet med genopretningen."

Nå må det samtidig minnes om at Danmark ligger svært langt fremme på digitalisering på en rekke områder, ikke minst når det gjelder omfanget av selvbetjeningsløsninger på nett for innbyggerne. Danmark ligger ofte helt i toppen av ulike rangeringer av hvor langt ulike land har kommet. Men den danske skatteetaten er ikke blant disse suksesshistoriene. På dette området er Norge heldigvis i en langt bedre posisjon.

Digi.no har også skrevet en oppsummering om tilstanden i den danske skatteetaten under overskriften "Har gått glipp av 118 milliarder: Utskjelte IT-systemer står overfor nye forsinkelser". I denne gjennomgangen har de av en eller annen mystisk grunn plassert den danske skatteministeren i Socialistisk Folkeparti. Det begynner å bli noen år siden det partiet var i regjering. Morten Bødskov tilhører en mindretallsregjering som ble utnevnt etter forrige valg der Socialdemokratiet sitter alene i regjering.

Verdens største nettsteder 1996-2019

For alle praktiske formål ble internett tilgjengelig for folk flest i vår del av verden midt på 90-tallet. Internett ble en tjeneste man kunne abonnere hjemme på for å lese (og lage egne) nettsider på the world wide web, og ikke bare et kommunikasjonsverktøy for ansatte i akademia. Som infografikken under viser har skjedd mye med trafikken til de største nettstedene siden dengang. Tidlig i 1996 var verdens største nettsteder på vei mot 100 millioner månedlige besøk. Den største i dag er på vei mot 100 milliarder månedlige besøk. Det er 1000 ganger flere.

Men hvem er de største på nett globalt? Hvilke endringer har det vært i løpet av disse snart 20 årene? På mange måter har det vært forbausende stabilt til å være et så teknologidrevet og dynamisk område. Fra midten av 90 tallet vokste det raskt frem tre aktører som var større enn alle andre i bortimot 10 år, AOL. MSN og Yahoo. Google sloss med Yahoo om å være verdens største nettsted fra 2006 til 2010, men sammenhengende fra mai 2012 har Google, Facebook og YouTube vært de tre største, og er det i særklasse. Her er hele historien: