Antall ansatte i staten

Hvor mange mennesker jobber i staten? Hva jobber de med, og hvordan er de statsansatte fordelt på departementer, direktorater, tjenesteprodusenter og tilsyn? Hvilke sektorer jobber de statansatte i? Hvor mange forsvarer landet, sørger for at kriminelle blir avslørt og straffet, underviser og forsker, krever inn skatter, betaler ut trygder og pensjoner, og leverer viktige innbyggertjenster?

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har akkurat gitt ut sin årlige rapport som svarer på flere av disse spørsmålene. Der kan vi lese at det i 2025 var 178 904 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det var en økning på 3057 sammenlignet med 2024, en økning på 1,7 prosent. Et det mye? Er veksten sterk? Og hva jobber de med, og i hvilke sektorer? Det kommer jeg tilbake til, men først litt om konteksten rundt, og hvorfor kunnskapsgrunnlag av denne typen er så viktige.

Byråkrati- og sløserikritikk

Byråkrati- og sløserikritikk er en fremvoksende litterær sjanger i Norge. Ja, noen av bøkene er til og med på bestselgerlistene i bokhandlene og på utlånstoppen i folkebibliotekene. Det er noe veldig sunt og bra ved det at interessen for statsforvalningens evne til å levere gode beslutninger, løse problemer og stå for en effektiv gjennomføring, er økende. En kritisk og faktabasert diskusjon om oppgaver kan løses mer effektivt enn i dag, om noen oppgaver kan tas bort, eller om man kunne løse problemer bedre med et bedre samarbeid på tvers av sektorer, i samarbeid med private, eller med digitalisering og KI, er viktig.

Men dersom denne diskusjonen skal bli god må den bygge på kunnskap og fakta, og ikke på ren synsing. Noe av utfordringen med å ha en god samtale om statsforvaltningens størrelse og rolle er at byråkratene ikke særlig ofte er med i diskusjonen om seg selv, i hvert fall når den beveger seg ut over rent faglige spørsmål. Det er politikere og ikke byråkrater som har ansvaret for størrelsen og innretningen på statsforvaltningen, men politkere som sitter i posisjon har ikke alltid like lyst til å forklare og forsvare det de har ansvaret for. For hvem brenner egentlig for byråkratiet, og tør å innrømme det?

Eser det ut automatisk?

Noen ivrige byråkratikritiktere kan gi inntrykk av at statsforvaltningen er utstyrt med et slags innebygget vekstgen som i det skjulte, og helt uavhengig av politikere, sørger for at byråkratiet stadig eser ut. Og at det finner på nye oppgaver helt av seg selv. Slik er det naturligvis ikke. Hvis det blir ansatt flere, og det blir brukt mer penger, skyldes det alltid politiske beslutninger, ikke noen innebygget og skjult mekanisme for å lure til seg mer penger. Alle penger som brukes i staten vedtas av Stortinget i statsbudsjettet.

De som har mest peiling på innsiden av statsforvaltningen snakker sjelden om sammenhengen mellom ambisjoner og organisering. Politikerne som har ansvaret heller ikke er speseilt interessert i å snakke om temaet, elller trekke opp en diskusjon om forvaltningen kunne vært bedre organisert, mer effektiv, om oppgaver kunne vært tatt bort, eller om man kunne samarbeidet bedre innad og utad. Det øker faren for at misforståelse og myter får fotfestem, som at de fleste i staten flytter rundt på papirer. Eller at det er flere personer som driver med tilsyn og kontroll av hverandre enn som gjør selve jobben.

Kunne forvaltningen gjort ting bedre og mer effektiv? Helt sikkert. Men hva skal den gjøre for å bli bedre og mer effektiv? Skal endringene komme innenfra og nedenfra, i hver etat og sektor, slik at summen blir mer effektiv ressursbruk? Eller kanskje trengs det en større forvaltningsreform der man ser på ansvar, oppgaver og arbeidsprosesser på nytt i lys av ambisjonene om å løse store, flokete og tverrsektoreielle utforinger som beskrives i dokumenter som "Plan for Norge" fra regjeringen, eller "Gode hver for oss - Best sammen" fra departementene. Skal dette lykkes må i hvert fall kunnskapsgrunnlaget om statsforvaltningen være i orden. 

Hva tallene forteller

Det er heldigvis høyst offentlig hvor mange personer som  jobber i ulike deler at staten, og i offentlige sektor ellers, og det publiseres gode oversikter over dette som er lette å få tak i. Statistisk sentralbyrå publiserer regelmessige oversikter over antall arbeidsforhold og antall årsverk både offentlige og private virksomheter, også tall for staten og tall for kommunene,

Når det gjelder staten så kommer det hvert år en rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som presenterer disse tallene, og legger litt ekstra kunnskap på toppen. Siste oppdaterte versjon av rapporten kom nå i oktober og heter Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2024-2025. Her er DFØs nyhetssak om rapporten, med lenker både til siste rapport og tidligere rappoter tilbake til 2016. Noe av poenget er å grave dypere ved å se på sektorer, på geografi og på hva som forklarer endringer fra et år til et annet. Er det nye oppgaver, er det at oppgavene man allerede har øker eller minker i omfang, eller er endringen rett og slett omorganiseringer mellom statlige virksomehter, slik at det som ser ut som en vekst eller en nedgang i antall ansatte egentlig er et nullsumspill,

Rapportens kapittel 2 inneholder tallene.Der kan vi som nevnt lese at det i 2025 i gjennomsnitt i løpet av året, var 178 904 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det var en økning på 3057 sammenlignet med 2024, en økning på 1,7 prosent. Av disse var 4 443 ansatte i 2025 i departmentene, en nedgang på 115 arbeidsforhold fra 2024. Litt historikk er også med: Antall departementsansatte gikk ned fra 2016 til 2021, og har gått opp i årene etter, men nå er det igjen nede på det laveste nivået siden 2021. Nedgangen skyldes ikke at mange har mistet jobben, men først og fremst at 180 arbeidsforhold er flyttet ut av departementene og inn i fellestjenstene DIO og Statens graderte plattformer (SGP). Ja, det gar faktisk vært en en liten oppgang.

Sektorenes størrelse

De aller fleste i staten jobben med andre ord ikke i et departement, men i en underliggende virksomhet. Det er stor forskjell mellom de ulike stalige sektorene når det gjelder antall arbeidsforhold. De fleste er ganske små, mens tre sektorer, kunnskap, forvar og justis, står for hele 62 prosent av alle arbeidsforhold. Rapporten slår fast at:

"...forsvars-, justis- og beredskaps- og kunnskapsområdet står for til sammen 62 prosent alle arbeidsforhold i statsforvaltningen. 12 av 17 departementsområder har mindre enn 7 000 arbeidsforhold".

Aller størst er kunnskapssektoren, med universitene og høyskolene, som den virkelig store sysselsetteren i staten, med 54 553 arbeidsforhold, eller litt over 30 prosent av totalen. Men her var det en nedgang på 1479 arbeidforhold, som resultat av lavere studenttall. Antallet vil nok falle videre. Byråkrater? Nei, de fleste er jo ikke det verken på universitetene i forsvaret eller i politiet.

I forsvaret er det derimot vekst og FDs sektor har 26 924 arbeidsforhold, en vekst på 1821 fra året før, eller 7 prosent. Også justis- og beredskapssektoren er stor og vokser . Det er 30 282 arbeidsforhold, en oppgang på 689, litt over 2 prosent. I JDs område vokser både Politiet og Kriminalomsorgen. Litt over 9 prosent av de statsansatte, eller 17 282 arbeiedsforhold, er i Arbeids- og inkluderingsdeparatementes område, den største delen av disse i NAV, og her har det også vært litt vekst. Men det generelle bildet er at det ikke først og fremst er et voksende byråkrati som står for veksten i statsforvalgninger, men at det er flere i Forsvaret og Politiet.

Veksten har flyttet seg

Vokser antall arbeidsforhold i staten mer enn arbedislivet ellers? Stort sett har veksttakten fulgt arbeidslivet ellers. Det siste året har staten vokst litt mer, men det har også med at det har vært lav vekst andre steder. Den generelle sysselsettingsveksten var på bare 0,3 prosent fra 2024 til 2025. Veksten i staten fra 2024 til 2025 var såvidt jeg kan se høyere enn veksten i både privat sektor og i kommunesektoren. 

Mens det tidligere var kunnskapssektoren som stod for hovedtyngden i økningen i antall arbeidsforhold i staten, er det nå forsvarsområdet som skiller seg ut, mens utdanningssektoren har nedgang:

"DFØ har tidligere vist i et blogginnlegg at fra 2017 til 2022, sto kunnskapsområdet for 70 prosent av veksten i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen. Siden 2023 har trenden snudd, og kunnskapsområdet har hatt en reduksjon på nærmere 2 500 arbeidsforhold over to år. Dette skyldes hovedsakelig kutt i tiltakene som ble innført under pandemien og reduserte bevilgninger til universitetene og høgskolene. Fra 2023 til 2025 er det forsvarsområdet som skiller seg ut, med en vekst på nesten 3 000 arbeidsforhold. Viktige årsaker til økningen på forsvarsområdet er krigen i Ukraina, økte forventninger fra NATO og realisering av Forsvarsløftet."

Hvor er det blitt av helsesektoren i alt dette? Er ikke den størst, og er det ikke der det er størst behov for mer arbeidskraft på grunn av demografiske endringetr? Og det er jo definitivt tilfelle. Nå er helsesektoren organisert som stalige foretak, og ikke direkte underlagt forvaltningen. Den statlige helsesektoren er også et eget tariffområde. Det gjør at den ikke er inkludert i DFØs tall i denne rapporten. Hadde den vært det så ville vi sette at de statlige helsetjenestene står for 150 000 arbeidforhold, betydelig mer en de store sektorene som er nevnt, og som er en del av statsforvaltningen. 

Statens geografiske fordeling

Den årlige rapporten til DFØ om utviklingen i ansatte i statsforvaltningen har også en interessasnt oversikt over den geografiske fodelingen av disse jobbene. Den viser at tre av fire statlige arbeidsforhold er lokalisert utenfor Oslo.

"Statsforvaltningen er representert med arbeidsforhold i alle fylker. Figur 11 viser at Oslo har flest med 47 498, tilsvarende 26,5 prosent. Finnmark, Møre og Romsdal, Buskerud, Telemark og Vestfold har alle mindre enn 5 000 arbeidsforhold. Det tilsvarer andeler på under 3 prosent"

Hvis vi ser på hvor stor andel av sysselsetting i fylkene som er statsansatte så er det Oslo som er øverst med 8,8 prosent, mens Troms fylke med 8,1 og Trøndelag fylke med 7,1 prosent er like bak.