Song to the Siren

Sangen "Song to the Siren" ble opprinnelig skrevet og utgitt av musikeren Tim Buckley i 1970. og har også blitt spilt inn av Pat Boone, men her handler det om musikerkollektivet This Mortal Coils versjon fra 1983. De var vel egentlige ikke et band, men eiere av plateselskapet 4AD, og kjent for trekke inn ulike gjesterartister i prosjektene sine. Her er det Elizabeth Fraser og Robin Guthrie fra Cocteau Twins som fremfører sangen.

Om det er noen forskjell på Cocteau Twins og This Mortal Coil i dette tilfellet kan man vel diskutere, men det spiller jo ingen rolle. Med Frasers veldig særegne stemme er dette en nydelig sang som har blitt brukt en rekke ganger i filmer og TV-programmer senere. Det er en av disse 80-tallssangene som i utgangspunktet ikke fikk noen høy listeplassering, men som ble oppdaget gradvis, og har fått en helt sentral plass i soundtracket fra denne perioden og inspirert mange som kom senere.

Influencers in the wild

"- All the world is a stage", skrev William Shakespeare i skuespillet "As You Like It", og det har vel aldri vært så sant som nå i influencernes tidsalder. Det meste kan fungere som kulisse for å iscenesette noe, for eksempel seg selv.

Et morsomt nettsted som har tatt tak i dette fenomenet er instagramkontoen influenversinthewild og den tilknyttede facebookontoen Influencers in the wild. Der finner man korte videoklipp der noen filmer at influencere blir filmet,

Det er med andre ord en slags metakommentar der noen som er i ferd med å iscenesette seg selv, i ofte i mer eller mindre bisarre situasjoner, blir filmet. Det er ganske morsomt. Noen fordi det rett og slett er morsomt å se på at hvor fullstendig noen er helt i sin egen boble. Og noen fordi filmingen ikke går helt etter planen. Enkelte ganger går det virkelig ikke etter planen, men ender i knall og fall. Ofte fordi ideen var ganske dårlig i utgangspunktet.

Han som står bak denne instagramkontoen heter Tank Sinatra. Han har selvfølgelig ikke vært da det skjedde på alle stedene det er blitt filmet, men har gjort det mulig for alle å laste opp filmklipp via nettstedet influencersinthewild.com/. Og takk til Vegard Harm i VG-TV der jeg fant tipset om denne instagram-kontoen.

16 prosent flere lærlinger enn i 2015

Det kom noen interessante nye tall fra Statistisk Sentralbyrå om videregående utdanning i dag. Som viser at det i alt var 245 089 elever og lærlinger i videregående opplæring i 2019. Det er omtrent samme antall som i 2018, og også omtrent samme antall som i 2015.

Men det virkelig interessante er å se på utviklingen i antall lærlinger. Det var i 2019 i alt 48 457 lærlinger i Norge. Det er fem prosent flere enn året før, mens det er hele 16 prosent flere lærlinger nå enn i 2015. Satsingen på flere lærlingeplasser i både private bedrifter og i offentlige virksomheter, og høyere lærlingetilskudd har tydeligvis hatt stor effekt.

Hvilke yrkesfag er det så disse nesten 50 000 lærlingene har valgt? SSBs tall viser at bygg og annleggsfag er størst, med 10 200 lærlinger. elektrofag har 8900, helse- og oppvekstfag har 8600, teknikk og indusriell produksjon har 8200, mens de som satser på service og samferdsel er 5500. Mens det er litt under 2000 hver på restaurant- og matfag, design og håndverk, og naturbruk.

Høyeste forbruk i Europa

Bortsett innbyggerne i lille Luxemburg har folk i Norge Europas høyeste forbruksnivå. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver om dette i en ny nettsak der de sammenligner forbruket i europeiske land.

Disse målingene av "personlig konsum", eller hvor mye varer og tjenester som forbrukes pr innbygger, er interessante fordi de på mange måter gir et mer presist bilde av velstandsnivået i et land enn BNP-tallene vi pleier å sammenligne for å lage rangeringer av hvor rike land er.

Og Norge har et høyt forbruk sammenlignet med EU, men også sammenlignet med våre nordiske naboer. Personlig forbruk i Norge er 26 prosent over gjennomsnittet i EU. SSB skriver:

"Samtlige nordiske land konsumerte et større volum varer og tjenester enn gjennomsnittet av EU-landene. Norge skilte seg imidlertid ut med et relativt høyt nivå også i en ren nordisk sammenligning. Personlig konsum per innbygger var 7 prosent høyere enn på Island, 11 prosent høyere enn i Danmark, 13 prosent høyere enn i Finland og 17 prosent høyere enn i Sverige. Sveits og Tyskland lå like bak Norge med indekser på henholdsvis 124 og 120."

Dette betyr også at forbruket i Norge ligger høyere enn gjennomsnittet i EU for de fleste varegrupper, men ikke alle. For noen varer er faktisk forbruket i Norge betydelig lavere. Forbruket av alkohol og tobakk er hele 27 prosent lavere enn i EU, vårt forbruk av hoteller og restauranter er 15 prosent lavere og forbruket av mat og drikke uten alkohol er 6 prosent lavere. 

I den andre enden av skalaen ser vi at nordmenn er veldig glade i alt som handler om møbler, interiør og oppussing, der forbruket er 46 prosent høyere enn i EU. Vi bruker også mye på personlig pleie, transport, teletjenester, kultur, fritid, underholdning, helse og utdanning. For de to siste er det imidlertid viktig å være klar over at de fleste helse- og utdanningstjenester i Norge ikke er betalt av innbyggerne selv, men av det offentlige. Også disse tjenestene som er betalt av andre er med i forbrukstallene.

7 prosent av BNP i studiegjeld

Nei, det handler ikke om Norge. Vel kan mange enkeltpersoner ha skaffet seg høye studielån, men når vi har gratis høyere utdanning er det naturligvis ikke sammenlignbart med land der studielånet skal dekke høye skolepenger i tillegg til utgiftene til livsopphold.

Det er USA som er kommet i den situasjonen at samlet studiegjeld nå er over syv prosent av BNP. Studiegjelden i USA er til sammen blitt høyere enn kredittkortgjeld og billån. The Economist har skrevet om dette i artikkelen "How the next president should fix America’s student-loan problem", og konstaterer at:

"America’s total student debt, at over $1.5trn, is larger than the national borrowing of most countries. It has quintupled in size since 2004, overtaking both borrowing on credit cards and car finance. This growth is often presented as evidence of a crisis. But the rise in total debt, though arresting, is not the real problem. It largely reflects increased borrowing by graduate students, such as budding lawyers, who will go on to be high earners. And 92% of student debt is owed to the federal government, meaning defaults pose no risk to the financial system (see article). The real problem is that 11m Americans, many poor and non-white, and many duped into studying for worthless degrees, struggle to repay even modest debts."

Et tema i valgkampen har det naturligvis også blitt, der stort sett alle de demokratiske presidentkandidatene har laget en plan for å avskrive eller nedskrive deler av den delen av studiegjelden mange har til den føderale regjeringen. The Economist erkjenner problemet med den store gjelden, men er skeptisk til fordelingsvirkningen av flere av forslaget. Og kanskje er hovedproblemet at mange studenter betaler for mye for nokså middelmådige utdanningstilbud.

Bortgjemte musikalske perler (112)

Her er en pussig liten sak jeg kom over på YouTube. Hovedpoenget i denne sammenhengen er musikken. I musikkvideoen er selveste Joey Ramone som spiller Louis Armstrongs "What a Wonderful World". Den er hentet fra Joey Ramones soloalbum "Don't Worry About Me" som kom ut i 2002, året etter at han døde.



Men hva i all verden er denne filmen den er med i, vil sikkert noen lure på? Nå var Joey Ramones versjon av "What a Wonderfull World" faktisk med i flere filmer, blant annet Michaels Moores "Bowling For Colombine" og "Freaky Friday" med Jamie Lee Curtis og Lindsay Lohan, som begge kom på den tiden. Og den var også med i noen andre filmer, reklamefilmer for Apple og i flere dataspill. Men klippet over er fra filmen "Getting There"  fra 2002,  med skuespiller-tvillingene Mary-Kate og Ashely Olsen, som nettopp har tatt lappen, og skal reise for å se på vinter OL i Salt Lake City i 2002.

The Cure: A Forest

I motsetning til en rekke samtidige artister og band som dukker opp og gir "mimrekonserter", har The Cure bare fortsatt. De har nå holdt det gående i over 40 år og leverer varene som aldri før. Det er riktignok lenge siden The Cure ga ut et album med nye sanger, men live er de kanskje bedre enn noen gang. Her er legendariske "A Forest" fra 1979, en av goth-rockens kjenningsmelodier før noen kalte det goth, fremført live 40 år senere:

Økte investeringer i industrien

Næringslivets inntekter og overskudd svinger med konjunkturene. Og for Norges del, med våre åpne økonomi og høye eksport, betyr både etterspørsel i andre land, kronekurs og oljepriser mye for hvor bra det går. Men på lang sikt er svært avgjørende at penger som tjenes i gode tide, slik det er nå, reinvesteres i å bygge ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

Hvordan går det så med investeringene i industrien etter det store fallet i oljeprisen i 2014 og 2015? I følge Statistisk Sentralbyrås (SSB) siste oversikt over industriens investeringer i 2019 har det vært svært god utvikling de siste årene. Både oljeinvesteringene,industriinvesteringene og investeringene i kraftsforsyningen i Norge er i kraftig vekst. SSB skriver:

"Endelige tall for 2019 viser at samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning beløp seg til 249,7 milliarder kroner. Dette gir en betydelig investeringsvekst på hele 15 prosent sammenlignet med de utførte investeringene i 2018. Veksten kan særlig tilskrives en tydelig oppgang innenfor olje- og gassnæringen, men et svært høyt investeringsnivå innenfor industrien bidro også positivt."

SSB har også oppdaterte prognoser for hvordan industri, oljevirksomhet og kraftforsyning blir i 2020. Her er det en del variasjoner mellom ulike deler av næringslivet. Mens industrien hadde en voldsom vekst i 2019 på grunn av enkelte veldig store prosjekter, og forventes å få en liten nedgang i 2020 ,er situasjonen i kraftforsyningen at det var en liten utflating i 2019, men en forventning om en oppgang i 2020. Men på grunn av oljesektorens størrelse, og fortsatt optimisme der, forventes det at de samlede investeringene i industri og energi vil fortsette å øke også i 2020:

"Virksomhetenes nyeste anslag for samlede investeringer i 2020 antyder videre vekst, og sammenlignet med tilsvarende anslag for 2019 ventes det nå en økning på 4,2 prosent. Oppgangen i 2020 drives av at det indikeres en vekst innenfor olje- og gassvirksomhet."

Epidemier og demokrati

Det er kanskje ikke så overraskende at store utbrudd av smittsomme sykdommer, epidemier og pandemier, tar flere liv i fattige land enn i rike land. Men forskingen viser også at det betyr noe om du bor i et autoritært regime eller i et demokrati.

Det er The Economist som skriver om dette i artikkelen "Diseases like covid-19 are deadlier in non-democracies". De har studert tall fra 1960 og fremover som finnes i the International Disaster Database, som forvaltes av forskere ved det katolske universitetet i Leuven i Belgia. The Economists dypdykk i tallene konkluderer med at:

"The results were highly dispersed but a distinct trend was apparent: for any given level of income, democracies appear to experience lower mortality rates for epidemic diseases than their non-democratic counterparts (see chart). In authoritarian countries with China’s level of income, for example, we found that past epidemics have killed about six people per 1m population. In democracies with similar incomes, they have killed just four per 1m."

Nå skulle man kanskje tro at autoritære regimer har en fordel i denne type krisesituasjoner ved at beslutninger kan tas raskt og handlekraftig, mens demokratiser bruker tid på lange debatter og på å krangle og kritisere i stedet for å gjennomføre. Men selv om det kanskje er tilfelle i enkelte situasjoner, her det likevel slik at forholdet til åpenhet og informasjon, ikke minst åpenhet om dårlige nyheter gir demokratiser en stor fordel når empidemier bryter ut:

"But authoritarian regimes, although able to co-ordinate massive construction projects, may be poorly suited to matters that require the free flow of information and open dialogue between citizens and rulers. During an outbreak, for example, constructive feedback about how government policies are working can help guide a more dynamic response. Non-democratic societies often restrict the flow of information and persecute perceived critics."

Næringslivets FoU er mer stabil

Tallene for næringslivets forskning og utvikling (FoU) i 2018 har kommet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og viser at det etter flere års formidabel vekst i næringslivs forsking er en noe lavere vekst. Men vekst er det fortsatt og i 2018 brukte næringslivet 37.2 milliarder kroner på forskning, en vekst på 2 prosent fra året før.

Det er også noen interessante tall her (se også grafen til høyre) som viser forskjellene i FoU-innsats mellom ulike næringer, både den egenutført og FoU som er kjøpt inn fra andre. SSB skriver:

"IKT-tjenester og Arkitekter og tekniske konsulenter har lenge vært de største næringene innenfor FoU. I 2018 hadde de henholdsvis 6,3 milliarder og 2,8 milliarder kroner til FoU. Det er fortsatt slik at disse næringene står for den største andelen av de samlede FoU-kostnadene i næringslivet – 28 prosent i 2018. Mange foretak i disse næringene, og spesielt i IKT, er storprodusenter av FoU som selger FoU-innsatsen sin for blant annet å bistå kunder med digitalisering."

Blir Irland og Nord-Irland samlet?

Hvor sannsynlig er det med et samlet Irland, at Irland blir gjenforent med Nord-Irland i overskuelig fremtid. Det er The Eonomist som denne helgen har det som tema på forsiden og i hovedlederen, og argumenterer for at temaet er langt mer aktuelt enn folk kanskje tror.

Den ene grunnen er Brexit. Befolkningen i Nord Irland stemte for å bli i EU, men tapte. Det betyr at grensen mellom republikken og Nord-Irland, som har vært åpen og nesten ikke mulig å oppdage, nå blir EUs yttergrense. Det er jobbet frem løsninger som skal redusere ulempene, men det blir ikke som før for verken personer eller varer, som har beveget seg helt fritt over grensen. En ny hard grense er ikke populært.

Den andre og betydelig mindre kjent grunn til at det skjer forandringer er demografi og identitet. Vi er vant til å tenke Irland som katolsk, mens Nord-Irland som et område som ble igjen i Storbritannia fordi flertallet, omkring 2 av 3, er protestantiske. Og betydelig mer opptatt av å flagge sin protestantiske tilhørighet enn briter ellers, som ikke er spesielt religiøse av seg. Men her har det skjedd store endringer de siste på tiårene. Katolikkene i Nord-Irland har fått langt flere barn enn protestantene, og the Economist skriver at:

"When the six counties of Northern Ireland opted out of independence in 1922, they thought they were ensuring that a part of the island would always remain under Protestant control; Protestants outnumbered Roman Catholics there by two to one. That edge has been dulled. Analysis by The Economist of the censuses of 2001 and 2011, along with results of Britain’s quarterly labour-force survey, strongly suggests that Catholics are now the single biggest confessional grouping in Northern Ireland."

Nå er det vel ikke slik at regligiøs tilhørighet alene avgjør hvor man står i ulike politiske spørsmål, heller ikke i Irland. Men det har nok stor betydning likevel om Nord-Irland fremover har en befolkning der flertallet ikke lenger er protestanter. Det ser ut til å bli spennende tider både i republikken og i Nord-Irland fremover.

Kim Wilde: Cambodia

De er på tide med litt 80-talls popmusikk og en av de aller største stjernene ved starten av tiåret. I 1981 hadde Kim Wildes store gjennombruddsår, med debutalbum og hele fire store hitlåter. Den fjerde av disse var "Cambodia" som toppet hitlistene i flere europeiske land. Den ble ikke med på første album, men ble spart til album nummer to året etter,

Dette var tiden da nye musikk TV-kanaler via satellitt og kabel kom til europeiske TV-seere og det ble viktig å lage mye bedre musikkvideoer. Som vi ser var Kim Wilde en veldig alvorlig ung dame som ikke smilte i sine videoer, i hvert fall ikke før mange år senere:

Sarah Connor: Son of a Preacher Man

Jeg skal ikke påstå at jeg er noen ekspert på tyske artister. Riktignok har Nena vært innom denne bloggen en gang, sammen med Kim Wilde, i et slags 80-talls revival de hadde sammen for noen år siden men det er såvidt jeg husker alt. Men jeg kom over denne videoen på YouTube med tyske Sarah Connor, men en svært så god coverversjon av "Son of a Preacher Man", utgitt første gang av Dusty Springfield i 1968. Men her tror jeg vi er omkring 2007:

Mer energi med mindre CO2

Skal verdens velstand og velferdsnivå øke, og enda flere komme ut av fattigdom, må verdens energiforbruk øke videre. Men verden trenger definitivt ikke de økte CO2-utslippene som gjerne har fulgt med.

Energiforbruk, inkludert elektrisistetsproduksjon, oppvarming av bygg og energibruk i transportsektoren, utgjør omkring 70 prosent av verdens utslipp av CO2. Derfor er jobben med å ytterligere frikoble veksten i utslipp fra veksten i energibruk noe av det mest sentrale for å beksjempe klimaendringer. Verden trenger mer energi, men langt mindre utspill.

Ser vi på utviklingen de siste årene er det lyspunkter. Den såkalte CO-intensiteten, hvor mye utslipp det er pr energienhet faller. I den rike delen av verden flater energiforbruket ut, mens de tilknyttede utspillene har falt mye de siste ti årene. The Economist skriver i siste nummer om disse sammehengene:

Energy-related emissions, which include those produced by electricity generation, heating and transport, account for more than 70% of the world’s industrial CO2 pollution. The stall seems to have been caused by a decline in coal use, particularly in rich countries, combined with an increase in the use of renewable power. As a result of this the CO2-intensity of electricity generation—a measure of how much of the gas is emitted per kilowatt-hour of juice produced—fell by nearly 6.5%, to 340 grams of CO2 per kilowatt-hour. It had already been falling, but this is three times the average for the past decade. Such declines more than offset the effect of increased electricity production.

Det betyr at kappløpet fortsetter, mellom stadig mer miljøvennlige måter å produsere energi, og stadig mer effektiv energiutnyttselse på den ene siden, og en befolkning i utviklingsland som stadig trenger mer energi. Det er som artikkelen nevner noen lyspunkter i det som skjer nå, men vi er avhengige av at de smarte, fornybare og energieffektive løsningene for å en enda mer sentral plass fremover.

Nåverdien av fremtidig arbeid

På regjeringspartienes store fremtidskonferanse tirsdag - om perspektivmeldingen 2020 - viste Jan Tore Sanner en oppdatert utgave av min favorittgraf. Det er grafen som viser hvordan den norske nasjonalformuen er sammensatt, inkludert verdien av oljen og gassen under bakken, petroleumsfondet, all realkapital og befolkningens arbeidskraft og kompetanse.

Forvalter vi denne nasjonalformuen på en god måte bidrar det til at vi blir rikere i fremtiden. Forvalter vi den på en dårlig måte synker den i verdi, og noe som bidrar til lavere inntekter for kommende generasjoner.

Men hvordan er så sammensetningen av denne nasjonalformuen vår. Er det slik at vi først og fremst er oljeavhengige? Eller er vi blitt mest avhengige av oljepenger på bok? Eller kanskje alt dette er verdt mindre enn verdien av all maskiner, fabrikker og annen realkapital i Norge?

Det grafen på bildet viser er at ingen av disse svarende er riktige. Mens olje og gass i bakken er to prosent av nasjonalformuen, pengene vi har på bok, inkludert oljen som er omdannet til penger i oljefondet, utgjør i alt 6 prosent av formuen vår, den faste realkapitalen utgjør omkring 9 prosent av formuen, mens det økonomene omtaler som "nåverdien av fremtidig arbeidsinnsats" utgjør hele 83 prosent av nasjonalformuen, langt mer enn alle de tre andre til sammen.

Hva betyr så dette for politiske veivalg og prioriteringer? Det betyr i hvert fall at to ting er er svært viktige:

For det første er det åpenbart slik at denne delen av kapitalen vår, humankapitalen, ikke er noe som står stille, men noe som øker i verdi med mer kunnskap og kompetanse. Derfor er kvaliteten i skolen så viktig, ikke bare for den enkeltes muligheter, men også for landets velstand og velferdsnivå. Folk med mer relevant kompetanse tjener mer og er mer produktive enn folk med mindre relevant kompetanse. Og derfor er det viktig å legge enda bedre rette for kompetansepåfyll underveis, slik at vi ikke går ut på dato, men får den nødvendige etter- og videreutdanningen. Det er med på å øke nasjonalformuen.

Og så betyr at det naturligvis at det har stor betydning for nasjonalformuen at flest mulig er i jobb. Når verdien av arbeid nå og i fremtiden utgjør 83 prosent av nasjonalformuen betyr det også at selv en liten økning eller en liten reduksjon i deltagelsen i arbeidslivet, i antall arbeidede timer eller i hvor lenge man jobber før man blir alderspensjonist, har stor betydning for hvor velstående Norge kommer til å være i årene som kommer. Derfor har denne en helt sentral plass når vi skal lage strategier for hvordan Norge fortsatt skal være et av verdens beste land å bo i.

Finansdepartementet har for øvrig en litt mer utfyllende beskrivelse av definisjonen av nasjonalformuen, og de fire hovedkomponentene som inngår i denne artikkelen som ble skrevet til forrige perspektivmelding i 2017.

Kinas 113 millionbyer

Infografikken til venstre er hentet fra nettstedet Visual Capitalist der de under overskriften "Meet China’s 113 Cities With More Than One Million People" har illustrert hvor store Kinas 113 byer med over en million innbyggere er, og sammenlignet dem med en del andre store byer i verden. På nettstedet skriver de at:

"According to Demographia’s World Urban Areas report, there are now 113 urban areas in China that surpass the one million population threshold. In comparison, North America and the EU combined have 114 urban areas that surpass one million people."

Sammenligningen er for øvrig basert på folketallet i urbane bosettinger, det vil si folketallet i områder med sammehengende tettbebyggelse, og ikke hvordan den politisk vedtatte administrative inndelingen ser ut. I norsk sammenheng handler det for eksempel om at Oslo byområde har over en million innbyggere, langt flere enn de 690 000 som bor innenfor Oslo kommunes grenser.

Målt på denne måten er Kinas største by Shanghai med 22,1 millioner innbyggere. Deretter følger det sammensmeltede Guangzouh og Foshan med 20.1 millioner, Beijing med 19,4 millioner og Shenzhen med 13,2 millioner. Deretter følger Tianjin, Shengdu, Wuhan, Dongguan, Chongqing, Hong Kong og Xi'an. Og ytterligere tre byer har mer enn 7 millioner innbyggere, mens omlag 100 byer til har over en million innbyggere.

Blondie: Slow Motion

I går trakk jeg frem en sang fra Blondies 1979-album "Eat to the Beat", og nevnte at dette albumet kan være verdt å ta frem igjen også i dag,. Selv om det ikke fikk samme ikoniske status som "Parallel Lines" fra året før har de mye til felles musikalsk og denne sangen, "Slow Motion", hadde definitivt passet fint inn der også.

"Slow Motion" skulle egentlig bli albumets fjerde singel, etter monsterhitene "Dreaming" og "Atomic", og den litt mer moderat suksessfulle "Union City Blue". Men så kom sangen "Call Me" inn fra siden, fra filmen American Gigolo med en ung Richard Gere i hovedrollen. Sangen var skrevet av Debbie Harry og Giorgio Moroder, og var ikke med på albumet, men ble en litt uforutsett suksess på singel og toppet listene i både USA og UK. Det gjorde at singel-versjonen av "Slow Motion" som var mikset klar, ikke kom ut da, og er, såvidt jeg vet, heller ikke gitt ut noe sted senere.



Så kan man jo lure på hvorfor det finnes en egen musikkvideo av sangen når den aldri kom ut som singel. Svaret er at alle sagene på "Eat to the Beat" finnes i videoversjon. Dette var faktisk det første albumet i musikkhistorien som også ble utgitt i videoversjon, i form av en egen VHS-kassett med musikkvideo av alle de 12 sangene fra albumet. I 2007 kom en senere remastret CD-versjon av albumet ut på nytt, men nå med en DVD utgave av musikkvideoene inkludert i pakken.

Blondie: Accidents Never Happen

De fleste av oss har det vel slik at selv om det ikke var all musikk vi likte i ungdomstiden som har holdt seg like godt, så er det som virkelig var bra dengang verdt å ta frem igjen, gang etter gang, også i dag. Jeg har det slik med flere band fra sent 70-tall og fra 80-tallet. Og blant mine tidlige favoritter var Blondie. Det begynte for min del med albumet "Parallell Lines", et album som kom da jeg var 13 år, i 1978, et album som har blitt stående som et av de viktigste i USAs "new wave"-bølge.

Albumet etter het "Eat to the Beat", og kom i det fantastiske musikkåret 1979. Albumet var ikke like tidløst klassisk som "Parallell Lines" året før, og var kanskje starten på en leting etter en ny retning som bandet aldri fant. Men det hadde også med megahitene "Dreaming" og "Atomic". Og hører man albumet på nytt i dag er det flere gode sanger, blant annet "Accidents Never Happen":

Mer bygging i nabolaget på Fornebu

Jeg har vært alt for lite flink til å dekke lokale saker her på bloggen. Derfor litt lokalnytt fra Fornebu-landet, som er i ferd med å bli en passe stor norsk by. Her har det allerede skjedd store endringer og mer kommer. Ser man stort på det kalles dette området bak Teleplan-lokket ved E18 Fornebu og Snarøya, med vi som bor der har har også flere andre og mer lokale stedsnavn, som Oksenøya. Storøya, Langodden, Hundsund, Koksa, Rolfsbukta og Lagåsen.

Jeg har bodd her siden 2000, rett etter at det siste flyet tok av. Noe av det man må være forberedt på når man bor her er at det stadig er store byggearbeider i nærheten. I disse 20 årene har området utviklet seg fra å være et tomt, litt slitent og forlatt flyplassområde, til å ha noen flotte boliger og nabolag, skoler, kultur og idrettsanlegg, parker, strender, servicefunksjoner og næringsbygg.

Først kom boligområdene i Rolfsbukta, så ungdomsskole, idrettshall, svømmehall og idrettspark på Hundsund. Deretter Nansenparken med mange boligområder rundt, ny barneskole og boligområder på Storøya, Statoils og Akers nye kontorbygg. Fornebu Senter, et behagelig kjøpesenter i et av landets mest miljøvennlige bygg, har vi også fått, rett oppe i veien fra der jeg bor. Og det er kommet nye boligblokker rund rusegropa, der flyene testet motorene før i tiden.

Men ferdig er det ikke. Fornebu skal bygges ut videre, blant annet ved Oksenøya og Holtekilen, og området der de store hangarene fortsatt ligger, midt mellom Fornebu Senter og der jeg bor ved Hundsund, skal bli bygget ut mange flere boliger og næringsbygg, og vil bli det sentrale kollektivknutepunktet for Fornebu sør og vest. Her skal endestasjonen på den nye Fornebubanen ligge og nå er arbeidet i ferd med å starte opp.

Bygg.no kan i artikkelen "Byggegrop på størrelse med seks fotballbaner - nå er den første store Fornebubane-kontrakten ute i markedet" melde at:

"Byggegropen har et areal på størrelse med seks fotballbaner, og vil utgjøre et stort fotavtrykk på Fornebu sør. (...) Fornebubanen er det største T-baneprosjektet i Norge i nyere tid, og nå kunngjøres den første store entreprisen. Den består av grunnarbeider på Fornebu stasjon og base på Fornebu sør. Byggingen av banen starter i 2020, og den skal stå klar til drift i 2027."

Det vil som nevnt ta noen år før banen er helt ferdig. Det å bygge en ny t-bane inn til Oslo gjennom noen av landets mest tett befolkede områder, er ganske komplisert. Men det blir veldig bra når det er ferdig. Bygg.no skriver dette om den nye t-banen:

"Fornebubanen skal bli en ny T-banestrekning i et sammenhengende tunnelsystem fra Majorstuen i Oslo til Fornebu i Bærum. Banen vil bli ca. åtte km lang og skal ha seks stasjoner; Fornebu, Flytårnet, Fornebuporten, Lysaker, Vækerø og Skøyen. Fornebubanen knyttes opp mot det eksiterende T-banenettet, og stipulert reisetid fra Majorstuen til Fornebu blir 12 minutter."

Som sagt blir man vant til ganske mye byggeaktivitet. Denne gangen blir det veldig stort, med et hull som dekker et område like stort som seks fotballbaner rett på andre siden av veien fra der jeg bor. Men man kan jo ikke klage når det som er planlagt i mange år nå skal bygges. Tvert imot: dette blir veldig bra.

Pandemier og aksjemarkedet

Historien viser at pandemier er dårlig nytt for aksjemarkedet, og særlig for flyselskaper og andre reiselivsaksjer. Selv om økonomien som sådan ikke nødvendigvis rammes så hardt som fryktet, er det nettopp frykt og usikkerhet som rammer selskapsverdiene.

Markedsverdien av Kinas tre største flyselskaper har allerede falt med over 20 prosent i forbindelse med coronaviruset og  The Economist har sett litt på erfaringene fra tidligere pandemier i artikkelen "Airlines will be hit hard by coronavirus". De skriver:

"Compared with previous pandemics, Ebola and SARS hit airlines disproportionately hard. Passenger air traffic after the start of an outbreak normally goes back to pre-pandemic levels after 7 to 9 months. But with SARS the trough was much deeper than for other flu outbreaks in Asia, including MERS, a form of coronavirus that emerged in Saudi Arabia in 2015, as well as for the Zika virus in Brazil.."

Flest nordmenn på overnattingssteder i Norge

Kommer de som overnatter på hoteller, campinghytter, campingplasser og andre kommersielle overnattingssteder fra eget land eller fra utlandet? Her er det store forskjeller mellom ulike europeiske land, viser Eurostats statistikk.

Mens det i land som Malta, Kroatia Kypros og Hellas er en enorm overvekt av utlendinger som overnatter på hoteller og andre overnattingssteder er det helt motsatt i Frankrike, Tyskland, Sverige - og Norge. I Norge er det 71 prosent nordmenn som overnatter og 29 prosent utlendinger.

I alt var det 35,2 millioner overnattinger i 2019, et rekordhøyt antall og 1,3 millioner flere enn året før. Bare i Sogn og Fjordane var det flere utanlandske overnattinger enn norske, mens andelen fra utlandet var lavest i Vestfold og i Østfold. SSB skriver:

"Både overnattingar av nordmenn og utlendingar var høgast i Oslo i 2019. Trøndelag var det fylke med nest flest norske overnattingar, medan Hordaland hadde nest mest utanlandske overnattingar. Sogn og Fjordane var det einaste fylket med fleire utanlandske enn norske overnattingar. Svalbard, Hordaland og Troms var og nesten like populært blant utanlandske som norske. Andelen utanlandske overnattingar var minst Vestfold og Østfold."

Rekordhøy vindkraftproduksjon

Vannkraft er fortsatt dominerende i norsk elektrisitetsproduksjon, men vindkraften andel vokser raskt. Det viser SSBs ferske tall for norsk kraftproduksjon i 2019. SSB skriver:

"Vindkraftproduksjonen var 5,5 TWh i 2019. Det er hele 43 prosent eller 1,7 TWh mer sammenlignet med forrige toppnotering i 2018. Likevel dominerer fortsatt vannkraft den norske kraftproduksjonen. Den rekordhøye vindkraftproduksjonen må ses i sammenheng med oppstart av flere nye vindkraftverk i 2019. Vindkraftproduksjonen på 5,5 TWh tilsvarte gjennomsnittsforbruket til rundt 350 000 husholdninger."

Men til tross for 43 prosent vekst i vindkraftproduksjonen utgjør ikke vindkraften mer enn 4.1 prosent av Norges totale elektrisitetsproduksjon. Vannkraften dominerer fortsatt stort og utgjør hele 93,4 prosent av norsk kraftproduksjon. Det høye investeringsnivået i vindkraftprosjekter i både 2018 og 2019, og i allerede besluttede prosjekter i 2020, gjør at andelen vil øke fremover.