Danmarks digitaliseringsstrategier

Jeg skrev for noen dager siden (her på bloggen) om den nye svenske digitaliseringsstrategien som kom i slutten av mai. Og ble da tipset om at det finnes en enda nyere dansk digitaliseringsstategi som kom for bare et par uker siden. Den danske strategien heter "Sammen griber vi de digitale mulgheter" og er en såkalt "fellesoffentlig digitaliseringsstrateg 2026-2029". Noe som betyr at regjeringen, kommunenes organisasjon KL og de danske regionene har skrevet denne strategien sammen.

Og det er jo riktig spennende, spesielt fordi Danmark på mange områder har tatt ledelsen i offentlig forvaltnings digitalisering, også internt i Norden. Men fordi denne strategien i all hovesdak omhandler offentlig sektor må jeg ta en liten omvei. Danmark har nemlig, i likhet med Norge og Sverige, også laget en bredere og mer generell digitaliseringsstrategi det kan være naturlig å omtale først, og sammenlikne denne med den svenske og den norske strategien.

Danmarks digitaliseringstrategi

Den generelle danske digitaliseringsstategien heter "Danmarks digitaliseringsstrategi - Ansvar for den digitale utvikling", og kom i november 2023. Den gjelder for 2024-27. Dokumentet er en god del kortere enn de norske og den svenske strategidokumentene, men i likhet med den svenske er den danske strategien ganske god til å vise til andre ting som er igangsatt og som berører det den danske digitaliseringsstrategien er opptatt av. Hensikten er å vise en politikk som henger sammen, og ikke bare separate digitaliseringstiltak.

Den danske digitaliseringsstrategien har syv temakapitler. Temaene som er løftet frem er i stor grad de samme som i den svenske og norske digitaliseringsstrategien. Kapitelene handler om behovet for mer digital kompetanse, om kunstig intelligens, om digitaliseringens bidrag til grønn omstilling, om behovet for vekst i næringslivet, særlig i små og mellomstore virksomheter, om behovet for et sterkt etisk og ansvarlig digitalt fundament, og om fremtidens digitale helse og omsorg.

Det syvende temaet i den danske strategien har overskriften "Danmark i centrum av internatjonal digitalisering". Den ambisjonen har jeg sans for. Mens den norske og svenske strategien er mer opptatt av at eget land skal være det mest digitale i verden, som om det er et slags internasjonalt mesterskap, er den danske strategiens avsluttende kapittel opptatt av at problemene som skal løses i stor grad er internasjonale, og at Danmark skal være i første rekke når det gjelder å bidra til finne løsninger sammen med andre. Det skal de klare gjennom å være en aktiv deltager i EUs lovgivningsprosesser og digitale programmer, og også et land som er raske når det gjleder å iverksette EUs regelverk. Men for Danmark handler dette også om at deres digitale løsninger skal være så gode at de eksporteres til andre.

Den fellesoffentlige digitaliseringsstrategien 2026-29

Den generelle danske digitaliseringsstrategien fra 2023 er et ganske selvsikkert dokument som viser til tidligere suksesser. På samme måte er også den  nye offentlige digitaliseringsstrategien opptatt av at Danmark har fått til mye på det digitale området og skal bygge videre på det de har lykkes med fremover. De nevner at det har vært laget fellesofffentlige digitaliseringsstrategier i Danmark siden 2001 og at samarbeidet blant annet har resultert i eID-løsningen MitID og Digital Post og andre fellesløsninger svært få andre land har. 

Men i stedet for å skrive i det vide og brede om en rekke ulike temaer, har denne nye strategien valgt å konsentrere seg om noen få viktige nye initiativer stat og kommune skal samarbeides om nå. Det forklares slik i strategien:

"...parterne har fokuseret på relatvt få men dybdegående initatver, der er kendetegnet ved at skabe fundamentet for den brede digitale udvikling af Danmarks digitale ofentlige sektor. Strategien indeholder både konkrete fællesofentlige inita tver og løsninger, men danner også rammen for parternes individuelle bidrag tl at realisere den fælles vision."

Strategien har fire såkalte "fokusområder" og 12 "initiativer", og som beskriver konkrete ting stat og kommune skal gjøre. Jeg synes det er 12 initiativer som i stor grad både er konkrete og ambisiøse, og som ikke skyver problemene foran seg ved å skrive at man skal "vurdere". Flere av de danske initiativene er direkte relevante for den norske diskusjonen om hva som bør prioriteres i digitaliseringspolitikken og når det skal gjøres.

De fire fokusområdene er i tur og orden: "En brugervennlig digital offentlig sektor". Her vektlegges brukervennligehet, sammenheng og inkludering, og mulighet til å kunne ta imot hjelp fra andre. Det andre fokusområdet er "Ansvarlig og verdiskapende ansvendelse av ny teknologi", som handler om effektive tjenester og høyt servicenivå, der blant annet kunstig intelligens brukes til økt verdiskaping. Tredje fokusområde er "Et sammenhengende digitalt fundament", som handler om sammenheng både når det gjelder infrastruktur og digitale systemer, og sammenheng for borgere og ansatte . 

Fjerde område handler om europeisk samarbeid om digital utvikling og digital suverenitet. Suverenitet er ikke noe man mister ved å samarbeide tett med EU og utvikle nye felles løsninger, men noe man vinner gjennom på løse store utfordringer sammen. Naturligvis er det slik. Og nå har akkurat Danmark overtatt formannskapet i EU, så jeg vil tro dette kommer til å stå høyt på EUs dagsorden det kommende halvåret.

12 danske initiativer

Er det mulig å gjennomføre et så ambisiøst program med bare 12 tiltak? Det er i hvert fall uttrykk for en tydelig prioritering av hva det er aller viktigst å finne gode løsninger på. Jeg skal ikke nevne alle, og ikke alle er like konkrete, men jeg trekker frem noen av de tydeligste eksemplene på veldig konkrete masjordre til forvaltningen:

Initiativ 2 heter på dansk "Udbredelse og udvikling af Digital Fuldmagt", og er omtalt slik i strategien:

"Det skal være letere at modtage eller give hjælp til digitale gøremål. Den fælles ofentlige løsning for digital fuldmagt skal derfor videreudvikles med borgernes behov i centrum, så løsningen kan fungere på tværs af ofentlige myndigheder. Derudover skal det undersøges, om det er hensigtsmæssigt, at den private sektor omfates af løsningen. Dete skal give langt bedre muligheder for, at pårørende og støtepersoner med deres eget MitID kan agere digitalt på vegne af andre på en tllidsfuld og sikker måde."

Dette med tilgang til elektroniske IDer på høyt nivå for alle, og mulighet til å tildele fulmakter til andre, slik at man kan få kjelp til konkrete ting, uten å gi fra seg hele sin digitale identitet, er jo ikke akkurat en ukjent problemstilling i Norge heller, så dette blir spennende å følge.

Initiativ 3 heter "Øget anvendelse af Digitalt Samtykke", og har følgende begrunnelse i strategien:

Det skal være nemmere for borgere og ofentlige myndigheder at afgive, indhente og håndtere samtykker. Dete skal ske gennem en videre udvikling og udbredelse af den fællesofentlige digitale samtykkeløsning. Ved at gøre det nemmere for ofentlige myndigheder at indhente og hånd tere samtykker sikres færre manuelle processer, hvilket skal bidrage tl at lete de administratve opgaver. Borgerne skal også have adgang tl et overblik over deres samtykker, så de let kan se, hvad de har givet samtykke til.

Digitaliseringsstrategien omtaler et konkret eksempel som beskriver hvordan Københavns kommunes Beskjeftigelses- og integrasjonsforvaltning har tatt en første versjon av Digitalt samtykke i bruk, noe som sparer både tid og papir hos saksbehandlerne.

Digital assistent i det offentlige

Initiativ 5 i den danske strategien heter "Digital assistent" i det offentlige", og blir omtalt slik:

"Borgerne skal tlbydes en mere sammenhængende ofentlig digital service, som i højere grad tager udgangspunkt i den enkelte borgers konkrete situaton og behov. Borgerne skal kunne få svar på deres spørgsmål og kunne kommunikere med hele den ofentlige sektor uden at skulle navigere i komplekse systemer på tværs af myndigheder. Derfor igangsæter de fællesofentlige parter et samarbejde for at undersøge potentalerne ved en AI­-baseret digital assistent. Gennem initiatvet udvikles og afprøves en fælles digital arkitektur, principper og standarder. Dete skal danne grund laget for, hvordan digitale assistenter udvikles og implementeres, så der kan skabes sammenhæng i løsningerne på tværs af den ofentlige sektor til gavn for borgere og virksomheder."

Dette er spennende tanker, som går langt ut over tradisjonelle ambisjoner om felles portaler eller "én dør inn". En digital assistent er noe annet enn en felles portal med både informasjon man trenger, og ikke trenger. Det er en digital hjelper som følger innbyggeren og som skaffer frem informasjon, gjerne med bruk av KI, det som er relevant for oss. Fans av Star Wars vil huske R2D2 som trofast fulgte etter Luke Skywalker og foret han med akkurat den informasjonen som var relevant og nyttig der og da. Her slipper vi en ny fysisk boks, til det har vi mobiltelefoner og PCer. Men tjenesten må lages.

Digital lommebok

Initativ 7 handler om digitale lommebøker, noe av det mest spennende som foregår for tiden på den europeiske digitaliseringsfronten, og et område der Europa virkelig kan ta en ledende rolle når det gjelder å bekrefte av personer og virksomheter er de som de gir seg ut for å være og har de sertifikatene og bevisene de hevder å ha. Det danske initivitativet heter "Beviser i den digitale identitetstegnebog", og er beskrevet slik:

"Som følge af en EU-­forordning forpligtes alle medlemsstater tl at stlle en digital identtetstegnebog tl rådighed for borgerne, der tlbyder en ny og efektv måde at udveksle informatoner mellem borgere, ofentlige myndigheder og virksomheder. Staten, kommunerne og regionerne vil samarbejde om at udnyte tegnebogens potentaler for at skabe værdi for borgere, myndigheder og virksom heder ved at sikre relevant indhold og mulighed for bevisudstedelse på tværs af områder i den ofentlige sektor."

Lommebok er altså tegnebog på dansk. Den vil også komme i Norge fordi vi er medlemmer i EØS. Og som den danske strategien nevner så vil digitale lommebøker både finnes som personlommebøker og som virksomhetslommebøker der for eksempel en bedrift kan oppbevare ulike bevis, attester og sertifikater som andre etterspør. 

Digitale plattformer for bærekraft og miljø

Også på andre områder berører den danske fellesoffentlige digitaliseringsstrategien områder som forenkler og fornyer for virksomheter, blant annet når det gjelder miljø og bærekraft. Initiativ 9 heter  "Digital platform for byggematerialer og råstoffer", og omtales slik:

"Det skal være letere for ofentlige bygherrer at designe nye byggerier baseret på genbrug og genanvendelse af materialer, der bliver tlgænge lige fra eksisterende byggerier. Den digitale ”donorbygningsplatform” muliggør en cirkulær strøm af materialer ved at forbinde materialer i bygninger, der står over for ombygning eller nedrivning, med nye byggeprojekter. Platformen vil muliggøre denne matchmaking ved at give indsigt i tlgængelige donorbygninger og de ind lejrede materialer. Platformen ændrer ikke i kravene til bygherrer, men gør det nemmere at være bæredygtg"

Initiativ 10 handler om an annen viktig del av miljø- og bærekraftsutfordringene der det digitale kan hjelpe til med konkrete løsninger, nemlig avfall. Overskriften er: "Datakvalitet og sporbarhed på byggeaffalds- og jordområdet", og omtales slik:

"Digital systemisk samtænkning på afalds­ og jord området er en forudsætning for at opnå ressour ceoptmering og en efektv cirkulær økonomi. Data og dermed overblik over ressource­ og afaldsstrømme kan give os viden om, hvor for urenet jorden eller afaldet er, og hvor meget der genanvendes. Ved at sikre samspil mellem systemer, standardisering af data og fokuseret kvalitetssikring af data om jord samt bygge­ og anlægsafald, kan efektviteten i hele værdi kæden fremmes, og der kan skabes bedre sporbarhed og overblik over fx jordstrømme. Det vil gøre det letere at opdage svindel med analyser og prøve tagninger. Samtdig bliver det nemmere at opdage, hvis afald eller jord ikke afeveres på dét modtageanlæg, som fremgår af anmeldelsen."

En stor og kompleks samfunnsutfordring, som i følge omtalen i den danske strategien krever "systemisk samtænkning" (flott begrep), og som staten og kommunene i denne strategien er enige om å løse bedre ved hjelp av en felles digital løsning.

Jeg kunne nevnt enda flere av disse initiativene. De to siste handler om det internasjonale, om at Danmark skal ta en enda tydeligere rolle i å bidra til å realisere EUs digitale ambisjoner, og gjøre det på en slik måte at det passer inn i en dansk kontekst, og om at digital suverenitet blir stadig viktigere i en verden der noen store plattformselskaper tar større plass og kan gi avhengigheter vi ikke ønsker. Det krever også noen gjennomtenkte veivalg.

Strategier, veikart og handling

Det er som nevnt stor forskjell på den generelle danske digitaliseringsstrategien, som har en bred tilnærming og ligner på den tilsvarende norske og svenske digitaliseringsstrategien. Det er dokumenter vi helt sikkert trenger med jevne mellomrom, i møte med ny teknologi, og for å oppdatere helhetsblikket og beskrive sammenhenger mellom ambisjoner, teknologi, lover og regler, organisering, finansiering og ansvar og roller. Men vi får ikke til så mye ved å bare skrive nye strategier, det må gjøres noe også. 

Og her tenker jeg den danske fellesoffentlige digitalseringsstrategien viser vei. Den er mer handlingsplan enn strategi, for det viktigste som står der handler om hva som skal gjennomføres. Det er helt konkrete ting, men ting som likevel hører hjemme på dette regjeringsnivået fordi de trenger et klart mandag og krever at mange samarbeider for å få det til. Kanskje hadde dokumentet fortjent å bli utstyrt med en form for veikart for å ytterligere illustrere hvordan dette er komplekse områder der det er mye som henger sammen og mange avhengigheter.

Forhåpenligvis kan vi få til noe tilsvarende i Norge der en mer generell og litt løs og luftig digitaliseringsstrategi kan få et veikart som viser sammenhenger, avhengigheter og prioriteringer, og en handlingsplan som tar for seg ting som fullmakstsløsninger, samtykkeløsninger, digitale assistenter, digitale lommebøker og sirkularitetsdokumentasjon. Det bør bli neste etappe.

Sveriges digitaliseringsstrategi 2025-30

I slutten av mai la den svenske regjeringen fram sin nye digitaliseringsstraregi. Den heter ganske enkelt Sveriges digitaliseringsstrategi 2025-30, er på 56 sider, og sorterer innsatsen inn i fem tematiske områder: Digital kompetanse, digitalisering av næringslivet, digitalisering av den offentlige forvaltningen, digitaliseringen av velferden og konnektivitet.

I tillegg har den svenske digitaliseringsstrategien tre områder som beskrives som "Strategiske horisontale mål". Der nevnes at Sverige skal anvende KI og ny teknologi aktivt for å løse samfunnsutfordringer og øke konkurransekraften, at Sverige skal ha en robust og sikker infrastruktur for bruk og deling av data, og at den digitale mostandskraften og beredskapen må være på plass.

Svenske og norske digtaliseringsmål

Mens den svenske strategien som nevnt har fem strategiske målområder, og tre horisontale målområder, med i alt 8 hovdmål, har den norske digitaliseringsstrategien som kom for mindre enn et år siden 10 temaer, med tilhørende mål. Den norske strategien har en litt annen logisk oppdeling der fem temaer er beskrevet som "forutsetninger" og fem temaer er "prioriterte innsatsområder". Akkurat hva som gjør noe til en forutsetning og noe annet til et innsatsområde i den norske strategien er ikke helt innlysende. Men det er ikke så viktig her. 

Realiteten er at temaene i den svenske og norske strategien er temmelig sammenfallende. Og det er jo ikke så veldig ovverraskende gitt at både Norge og Sverige har mye felles og begge land er langt fremme når det gjelder både digital infrastruktur, digitalisering i offentlig sektor og i næringslivet, og har innbyggere som digitalt kompetente og liker å ta i bruk nye digitale muligeheter. Begge strategiene har kapitler om digital kompetanse, om omstilling og innovasjon i næringslivet, om digitalisering i offentlig forvaltning, om digital infrastruktur/konnektivitet, om datadeling og datadrevet innovasjon, om kunstig intelligens og om digital sikkerhet og beredskap. 

Så har den svenske strategien et eget tematisk kapittel om digitalisering av velferden, mens den norske har temakapitler om personvern, om grønn digital omstilling og om digital deltagelse. Men langt mer er likt enn ulikt når det gjelder temavalg i de to strategiene og jeg tror ikke det er påfallende uteglemmelser i noen av dem. De klareste forskjellene gjelder andre ting i disse strategiene enn hvilke temaer de omhandler, for eksempel hvor tydelig koblingen er til annen politikk.

Fra mål til gjennomføring

Det som for meg fremstår som veldig tydelig når jeg sammenligner en svensk og en norsk regjeringsstrategi er at mens overordnede samfunnsmål godt kan være formulert relativt likt, er beskrivelsen av hvor dokumentet passer inn, det vil si hva som allerede er besluttet og under gjennomføring og hva som er planlagt gjennomført på grunn av strategien, ganske ulik. 

Mens en norsk regjeringsstrategi egentlig ikke har noen fastsatt form ut over at det gjerne er noen hovedmål, noen delmål og noen "Regjeringen vil.."- punkter, som i prinsippet er handlingsrettet, men som i praksis er å vurdere eller utrede, så har en svensk regjeringsstrategi en rekke henvisninger til tidligere vedtatte mål og pågående arbeid. I hvert temakapittel er det et delkapittel som heter "Urval av beslutade åtgärder". Der er et punktlister med henvisninger til oppdrag som er relevante som er gitt til ulike myndighter. De har henvisninger til dokumentet der oppraget er gitt, slik at det er lett for oss lesere å finne det.

I tillegg er det et tilsvarende delkapittel som heter "Planerade åtgärder" som beskriver nye ting som enda ikke er igangsatt, men som kommer på grunn av strategien. Disse har et litt varierende presisjonsnivå, som i Norge, men i flere av kapitlene er de helt konkrete. Denne måten å dele opp temaene i mål, delmål, pågående aktiviteter og nye tiltak, gjør det også lettere å holde oversikt både over tidslinjer og få litt hjelp med å håndtere digitaliseringens tverrekstorielle natur. 

Et godt eksempel på som slik kombinasjon av digital satsing, som fortjener å bli nevnt i denne strategien, men som også inngår i andre sektorers satsninger, er at Sverige nylig behandlet en proposisjon fra regjeringen til riksdagen om forskning og innovasjon. Her ble blant annet ambisjonsnivå og konkrete stategier for forskning og innovasjon innenfor kunstig intelligens og andre fremvoksende teknologier behandlet. Den omtales slik:

"Regeringen har tagit initiativ till en successiv ökning av anslagen för forskning och utveckling fr.o.m. 2025 t.o.m. 2028 (prop. 2024/25:1 utg.omr. 16 avsnitt 6.7.1 m.fl.). Satsningarna beskrivs närmare i forsknings- och innovationspropositionen och inkluderar flera större insatser som syftar till att stärka digitalisering, AI och andra framväxande tekniker i Sverige (prop. 2024/25:60)."

Kompetanse, næringsliv og forskning

En annen forskjell på den svenske og den norske digitaliseringsstategien er at den svenske er påfallende mer næringslivsorientert, ikke bare i temakapitlet om næringsliv, men også i flere av de andre kapitlene. Så skal man også huske at den svenske forskningsinnsatsen er betydelig høyere enn den norske som andel av BNP og at det er stor forskningsinnsats i næringslivet som er hovedårsak til dette. Uten at regjeringen i Sverige slår seg til ro med det. Strategien slår fast at de må satse langt mer:

"Under 2023 investerade Sverige 3,6 procent av BNP i forskning och utveckling, vilket väl möter EU:s mål på 3 procent. Företagen stod för 74 procent av investeringarna. Trots dessa betydande satsningar bedömer regeringen i forsknings- och innovationspropositionen att de nationella investeringarna i forskning och innovation måste öka markant under kommande år (prop. 2024/25:60)."

I Sverige utgjør 3,6 prosent av BNP over 200 milliarder kroner i året. Jeg minner om at vi i Norge har slitt med å nå 2 prosent av BNP og at næringslivet her står for omtrent halvparten av forskningen. Det er derfor imponerende når den svenske regjerigen vil øke inveseringene i forskning innovasjon markant.

Det er også interessant å se hvordan temakapitlet om kompetanse, som kommer først i den svenske digitaliseringsstrategien, er svært orientert mot utfordringer i arbeidsliv og næringsliv. Et delkapittel heter "Digital kompetens på arbetsmarknaden" og tar opp ulike innsatser som må til for at Sverige får fylt behovet for mer digital kompetanse dersom bedriftene kan være innovative og konkurransedyktige. De nevner også flere igangsatte tiltak, og har med disse gode henvisningene til andre dokumenter, som nevnt. For eksempel om etter- og videreutdanning:

"Sedan den 1 januari 2023 finns ett nytt omställningsstudiestöd som syftar till att vuxna som är etablerade på arbetsmarknaden ska kunna finansiera studier som kan stärka deras framtida ställning på arbetsmarknaden med beaktande av arbetsmarknadens behov (prop. 2021/22:176, bet. 2021/22:AU12, rskr. 2021/22:365). Omställnings-studiestödet administreras av Centrala studiestödsnämnden och för 2025 finns nästan 4,9 miljarder kronor avsatta för stödet (prop. 2024:25:1 utg.omr. 15, bet. 2024/25:UbU2, rskr. 2024/25:103)."

En viktig del av denne kompetanseutfordringen er i følge den svenske digitaliseringsstrategien tilgang på digital ekspertkompetanse, ikke bare fra Sverige selv, men fra utlandet. Sverige må trekke til seg utenlandsk spisskompetanse, og det har vært et eget utredningsarbeid som har sett på ekspertskattereglene og på skatteinsentiver for forsknings og utvikling.

Digitalisering av forvaltningen

De svenske beskrivelsene av utfordningene med digitalisering av offentlig forvaltning er veldig gjenkjennelige for oss i Norge. Det er selvfølgelig noen forskjeller på måter vi har innrettet og organisert ulike oppgaver og tjenester, med så mye er likt at nettopp disse ulikhetene kan være spesielt interessante å se på. Kanskje våre naboland er bedre enn oss på noe? Kanskje de har satt igang noe vi kan lære av? Og fordi Sverige er medlem i EU er de tettere koblet på beslutningsprosesser på områder som også får virkning i Norge.

Sverige har samlet mange av sine offentlige digitale løsninger i tjenesteplattformen ENA som er bredt omtalt i strategien. I tillegg til å være en felles inngang til ulike digitale tjenester er det også meningen av den skal være en inngang for private som vil bygge tjenester på toppen, men utgangspunkt i offentlige data:

"Den nationella digitala infrastrukturen Ena kopplar samman olika system och utgör en gemensam teknisk grund för en gemensam digital ingång där medborgare och företag kan nå de viktigaste digitala tjänsterna på ett och samma ställe. Ingången kan möjliggöra för de olika delarna av den offentliga förvaltningen som helhet att erbjuda en sömlös upplevelse för användarna. Genom att öppna upp för tredjepartsleverantörer att utveckla tjänster baserade på offentliga data, t.ex. med hjälp av tydliga riktlinjer och öppna API:er, dvs. tekniska gränssnitt som gör att system kan kommunicera på ett standardiserat sätt, kan ett ekosystem av innovativa lösningar skapas. Exempelvis kan applikationer utvecklas för att hjälpa företagare att planera och rapportera utgifter, eller för att ge medborgare tillgång till skräddarsydda myndighetskontakter."

Designprinsipper, åpenhet og teknisk gjeld 

Kapitlet om digitaliseringen av forvaltningen har også med noen interessante formuleringer om prinsippille valg som skal gjelde på tvers av forvaltningen når man digitaliserer. For eksempel når det gjelder brukerorientering og bruk av åpne standarder:

"Regeringen avser att öka användarcentreringen av e-tjänster genom att ge Myndigheten för digital förvaltning i uppdrag att ta fram designprinciper som bl.a. innefattar hur användaren ska inkluderas i varje fas av utvecklingen."

"Regeringen avser att ge Myndigheten för digital förvaltning i uppdrag att uppdatera riktlinjerna för öppna programvaror och standarder, i syfte att främja innovation, samverkan och en bredare användning av öppna lösningar inom offentlig förvaltning."

Temakapitlet om digital forvaltning har også andre tiltak med ambisjoner om å fornye og forbedre den digitale forvaltningen, gjøre det mulig å dele mer data og samtidig være opptatt av sikkerhet og personvern. Mange av dem er som nevnt helt gjenkjennelige i en norsk kontekst, men kanskje er noen av de svenske tiltakene tydeligere på at gjennomganger og redesign av digitale systemer også må ha en effektiviseringsambisjon der man både skal spare penger, både for myndighetene selv og for brukerne.

Og så er det helt til slutt i den svenske strategien et konkret punkt om å foreta en nasjonal kartlegging for å rydde i og sanere it-systemer som har gått ut på dato og der det vil kunne spare samfunnet for mye ressurser om man skifter dem ut:

"Regeringen avser att genomföra en nationell kartläggning av kritiska äldre system inom offentlig förvaltning som inkluderar en riskbedömning och kalkyl över besparingspotential för att modernisera och effektivisera it-miljön."

Dette tror jeg kunne være en fornufrig tilnærming også i en norsk kontekst. I stedet for at hver etat skal ha ansvar for sine digitale løsninger helt alene, og kjempe en tapper kamp for å få penger og oppmerksomhet til nødvendig modernisering i den årlige budsjettprosessen, burde vi bli flinkere til å se denne moderniseringen i sammenheng og på tvers og sektorene. Da er det lettere å sette inn innsatsen der den trengs mest, der den gir mest gevinst og der den bidrar til å forebygge enda større kostnader i fremtiden. 

Thåström og First Aid Kit: Södra Korset

Sørkorset, eller "Södra Korset" på svensk, er et stjernebilde på himmelen på den sørlige halvkule. Det er også en sang av Joachim Thåström, på  hans siste album "Dom som skiner" fra 2021. Her fremført på en konsert med First Aid Kit i Stockholm i 2023 der Thåström er med på scenen som gjesteartist.

Et svensk valgresultat

Valgresultatet i Sverige er så jevnt at det er dumt å oppsummere særlig mye nå. Noen prøvde seg på det i går kveld, lenge før en eneste stemme ble talt opp, og vi så hvordan det gikk. Og så er det noe med at det ikke blir uavgjort ved valg. Så en ultraknepen seier er vanvittig mye bedre enn et ultraknepent tap.

Jeg velger likevel å gi sosialdemokratene anerkjennelse for å holde en oppslutning på over 30 prosent i regjeringsposisjon der strømpriser og matpriser går i været. Det er jo ikke akkurat slik at folk i Europa flokker til sosialdemokratiske partier for tiden heller, men i Sverige er det først og fremst samarbeidspartnere som lider.

Men noe minner om resten av Europa foregår også i Sverige. Tradisjonelle industribastioner som har stemt sosialdemokratisk i flere tiår faller. I Trollhättan, en  by langs Götaelven ca 70 km nord for Göteborg har sosialdemokratiet styrt i 96 år. I middelalderen var det en viktig festning der som beskyttet mot norske og danske påfunn. Men den store veksten kom med vannkraften fra omkring 1850 med ny kraftkrevende industri. Men mest kjent er Trollhättan for å være hjemstedet til Saab og Volvo Aero, som i dag er sterkt krympede selskaper og har fått andre navn. 

Expressen skriver i dag at de omkring 60 000 innbyggerne i Trollhättans kommun har sørget for et historisk maktskifte. Hvem som er vinnere og tapere ved det svenske valget mer generelt må jeg komme tilbake til når ting er litt klarere.

Økende støtte til NATO

Det er blitt veldig vanskelige tider for NATO-motstandere nå. Det er både naturlig og gledelig.

NATO-motstand i europeiske land har gjerne handlet om å bagatellisere trusselen fra Russland, både under kommunismen og nå, og underslå og latterliggjøre at Russland har offensive ambisjoner. Og i samme åndedrag gjerne også påstå at det er USA og vestens offensive hensikter og handlinger som er problemet og som utfordrer freden og sikkerheten i Europa.

Russlands overfall på Ukraina har avklart dette spørsmålet. Det er Russland som helt uprovosert har gått til angrep, slik noen hevdet ikke var mulig. Og denne nye og avklarte virkeligheten har hatt umiddelbar effekt på målinger av folk mener om NATO og NATO-medlemsskap. The Economist har sett på målinger og oppsummert funnene i artikkelen. "Putin’s aggression has bolstered support for NATO":

"As NATO’s leaders make their way to an emergency summit in Brussels on March 24th, support for the alliance is rising across Europe. Surveys by YouGov, a pollster, have been tracking Europeans’ attitudes towards NATO since the start of the war. In five countries YouGov has found respondents ever keener on staying in the security alliance. In a sixth, Sweden (a non-member, for now) there’s been a sharp uptick in support for joining. Nowhere has the shift in the perception of NATO’s value been more marked than in France. In 2019 Emanuel Macron, the country’s president, told The Economist NATO was experiencing “brain death”. Now Mr Macron’s tune has changed. He says that Russia has given NATO “an electroshock”."

Den svenske voldsbølgen

Det er en veldig interessant sak i Aftenposten i dag med overskriften "Sverige var et av Europas fredeligste land. Nå topper de den svært negative listen". Den handler om hvordan det fredelige og rolige Sverige går gått i motsatt retning av alle andre europeiske land de siste årene og har hatt en vekst i voldelig kriminalitet, spesielt med skytevåpen. Aftenposten skriver:

"Mens Sverige siden midten av 2000-tallet har opplevd en økning i dødelig vold med skytevåpen, kan ingen andre europeiske land vise til den samme utviklingen. Tvert om: De fleste andre steder går tallene nedover. Mens de fleste vesteuropeiske land nådde toppen for drap med skytevåpen på 80- og 90-tallet, endret det seg for Sverige i 2013. Det kommer frem av en ny rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå), et statlig organ som gir svenske politikere og beslutningtakere råd for hvordan de skal bekjempe kriminalitet."

Drap med skytevåpen er svært sjeldne i Europa, og der det har vært mer vanlig har antallet gått kraftig ned, som i de baltiske landene. Det er nå i gjennomsnitt 1,6 personer pr million innbyggere som blir drept med skytevåpen i Europa. I Sverige er det 4 pr million og økende.

En svensk forsker som siteres i artikkelen peker på tre årsaker: Fremveksten av voldelige kriminelle nettverk, dårlig integrering av innvandrere og en boligpolitikk som har gitt sosial segregering. Det høres ut som gode og fornuftige forklaringer. Men det er kanskje ikke helt fritt for ideologisk ønsketenking når "fritt skolevalg" trekkes frem som en viktig delforklaring. Et godt kritisk kontrollspørsmål kunne da være om alle de andre landene i undersøkelsen, der den voldelige kriminaliteten har falt, har gått i retning av mindre frie utdanningsvalg. Jeg er nokså sikker på at det ikke er slik.

Stengt for innvandring

 Den pågående koronakrisen har endret på mye, ikke minst når det gjelder mobilitet. Folk jobber hjemmefra, har ferie i nærområdet og reiser mye mindre enn før. Og mobilitet over landegrensene er aller mest endret. Derfor er det også langt mindre innvandring enn det pleier å være og i noen land er innvandringen falt til null-

OECD har presentert en ny rapport om innvandring under Covid-19, "International Migration Outlook 2020", med interessante oversikter og statistikker. Mange steder er det en stor utfordring for økonomi og næringsliv at tilgangen til arbeidskraft utenfra er stoppet opp. 

Men det er noen geografiske nyanser også, og det kan se ut som det er i Asia de mest drastiske tiltakene for å stanse innvandringen er kommet. The Economist har i artikkelen "Migration has plummeted during the pandemic" sett på OECD-tallene, og skriver:

"The sharpest declines occurred in East Asia and Oceania. Rich countries there have succeeded better than most at stopping the spread of covid-19. This is in part because they were quick to recognise the threat and institute strict travel restrictions. Some countries in the region, including Japan, South Korea and New Zealand have just about stopped accepting new immigrants entirely."

Mens i USA og Europa er det laget en del særordninger for arbeidsinnvandring som er helt nødvendig for å holde hjulene i gang:

"In America, severe restrictions were not introduced until March. It has since largely stopped issuing visas for permanent residents, but is still accepting temporary migrants. Most European countries halted migrant flows around the same time as the United States. Many have carved out exceptions to let in health-care workers and seasonal agricultural labourers."

Grafene over viser at Sverige er et unntak også på dette området. Og det er kanskje ikke helt uventet at Sverige, med færre inngrep i folks bevegelsesfrihet, også hadde en viss nedgang i antall nye oppholdstillatelser i andre kvartal, men ser nå ut til å være tilbake på nivået før pandemien.

Grensehandelen ned 99 prosent

Ingen kan være det minste overrasket over at grensehandelen har gått rett i gulvet under koronakrisen. I andre kvartal 2020, der det på grunn av karantenebestemmelser ikke har vært mulig å dra på korte turer over grensen. Men hvor stort hva fallet vært, og hvor mye er verdien av den handelen som er blitt borte? 

Statistisk Sentralbyrå gjør hvert kvartal beregninger av verdien av grensehandelen, blant annet fordi det er interessant å måle hvordan for eksempel endringer i ulike avgifter eller endringer i kronekursen påvirker hvor mye som handles på den andre siden av grensen. Aldri har fallet vært så stort som nå. SSB skriver:

Nye tall fra statistikken grensehandel viser at nordmenn brukte 28 millioner kroner på grensehandel i 2. kvartal 2020. Dette står i sterk kontrast til grensehandelen i 2. kvartal 2019, som ble målt til 4,1 milliarder kroner. Det gir en nedgang på hele 99 prosent. Grensehandelen i 2. kvartal 2020 var preget av restriksjonene som trådte i kraft i mars, særlig mot Sverige. Flere land og regioner i Norden ble unntatt restriksjonene fra 15. juni, men de populære grensehandelsdestinasjonene i Sverige forble røde på smittekartet gjennom hele 2. kvartal,"

Norge på pallen i EUs digitale rangering

Hvert år undersøker EU den digitale tilstanden i medlemslandene og lager analyser av hvor bra det står til og hva landene kan gjøres bedre. EU rangerer landene etter hvor langt de er kommet. Norge samarbeider tett med EU om digitalisering og vi bidrar også med data til denne undersøkelsen og er derfor det eneste ikke-medlemslandet som er med i indeksen.

Når er det naturligvis slik at ingen land i Europa er blitt dårligere på digitalisering enn i forrige undersøkelse når det kommer en ny DESI-indeks (Digital Economy and Society Index). Alle går opp noen poeng og for å klatre på rangeringen må man ha et høyere forbedringstempo enn det andre land har. Norge falt litt på undersøkelsen, til en femteplass i 2018 og holdt den plassen i 2019, men har nå klatret opp igjen til en tredjeplass. Foran oss er Finland og Sverige, som for et år siden, mens Danmark, som ofte har vært øverst på listen, nå har falt ned til fjerdeplass, bak Norge. Det er grunn til å være tilfreds med at Norge ligger på en så god plassering og enda større grunn til å være fornøyd med at Norge klarer fordi vi holder et høyt tempo i digitaliseringen. Det er fullt mulig å klatre helt til topps hvis vi fortsetter å gjøre jobben.

Ser vi litt større på den digitale tilstanden i Europa er det veldig store forskjeller mellom topp og bunn på listen, men det er tett i toppen. Det er fem land som skiller seg litt ut øverst: Finland, Sverige, Norge, Danmark og Nederland, de samme fem landene som i tidligere rangeringer. Deretter kommer Malta, Irland, Estland og Storbritannia. Det er sikkert overraskende for noen at Tyskland og Frankrike er nokså midt på treet i EU. Mens Italia er nær bunnen, bak Polen, men foran Hellas og Bulgaria, som er er helt nederst.

Hva er det så denne DESI-indeksen måler? Det er fem viktige hovedområder, med en rekke indikatorer på hver av dem, som blir analysert og sammenlignet. Den første handler om den digitale grunnmuren, bredbånd og mobil, som er en forutsetning for stort sett all annen digitalisering. Her er Norge helt i toppen i undersøkelsen, med samme poengsum som Danmark som topper blant EU-landene. Bak Norge og Danmark følger Sverige og de tre baltiske landene. At Norge, sammen med resten av Norden, skal ligge helt i toppen i Europa når det gjelder tilgang til digital infrastruktur er kanskje litt rart med tanke på den krevende geografien vår. Men slik er det. Vi har lykkes med å gi innbyggere og næringsliv et tilbud som er langt bedre enn det som er vanlig ellers i Europa. Og tallene viser at dette kan fortsette når vi også er raskt ute med å rulle ut 5G.

Andre hovedtema er kompetanse, eller humankapital, som det heter i EUs indeks. Både den grunnleggende digitale kompetansen i befolkningen og tilgangen på IT-spesialister er tema her. Norge har klatret på denne indikatoren de siste årene. Men Finland troner suverent i toppen og Sverige har en god andreplass, med Estland på tredje og deretter Norge. Sammenligner vi Norge med Sverige og Finland ser vi at Norge er best når det gjelder befolkningens grunnleggende digitale ferdigheter, men vi henger etter begge, og særlig Finland når det gjelder antall ikt-spesialister, kvinnelige ikt-spesialister og ikt-studenter. Men som sagt viser tallene at det går rett vei.

Tema tre er innbyggernes bruk av digitale tjenester. Hvor mange som er er på nettet daglig, bruker nettbank, sosiale medier, e-læring og andre tjenester. Her er faktisk Norge på en klar førsteplass i Europa, foran Finland, Sverige, Nederland, Danmark og UK, som ligger ganske tett. Et godt eksempel er bruk av digital betaling. I følge disse tallene har Norge en klar førsteplass når det gjelder antall brukere av nettbank i befolkningen, 97 prosent bruker nettbank i Norge, mot et gjennomsnitt på 66 prosent for EU-landene.

Fjerde tema er næringslivets bruk av digitale teknologier, Der måles blant annet bruk av skytjenester, stordatabruk, grensekryssende netthandel og SMBers grad av digitalisering. Også her har Norge en god utvikling, men toppen av listen for denne indikatoren er litt annerledes enn de andre: Irland er på topp, foran Finland, Belgia og Nederland. Norge er nummer syv, rett bak Danmark og Sverige.  Også her er de store landene i Europa, Tyskland, Frankrike og Spania godt bak. Hvorfor er det slik at Norge er helt på toppen når det gjelder innbyggernes bruk av digitale tjenester, men litt lenger ned når det gjelder næringslivets digitalisering? Det har nok litt med næringsstruktur å gjøre, med mange veldig små bedrifter og dessuten mye naturressursbasert næringsliv. Men desto større grunn er det til å legge til rette for økt digitaliseringstempo her også. Både når det gjelder tilgang til kompetanse, muligheter for å dele og gjenbruke data og videre forenklinger av lover og regler slik at de fremmer digitale samarbeidsmodeller, er det jobber som skal gjøres.

Femte og siste tema er digitalisering i offentlig sektor. Her er sspørsmålet om det finnes digitale søknadsskjemaer og rapporteringsløsninger, om data myndighetene allerede har om deg er ferdig utfylt og om offentlig data tilgjengeliggjøres og kan gjenbrukes. Toppen på denne listen er også litt annerledes enn de øvrige kategoriene, med Estland på topp foran Spania. Så følger Danmark, Finland og Norge. Latvia som ligger ganske lavt på alle andre kategorier ligger på samme nivå som Norge her, mens Sverige er litt bak. Jeg tillater meg å tvile litt på om dette gir et helt presist bilde. Det virker som indikatoren "open data" trekker Norge og særlig Sverige nedover, uten at det er helt klart hvorfor. Men uansett er datadrevet innovasjon og offentlig sektors bidrag til dette noe vi jobber godt med i Norge for tiden. Og så er det gledelig at vi er helt i toppen sammen med Estland når det gjelder digitale tjenester for næringslivet. Det er ikke uten grunn mange andre land misunner oss AltInn-plattformen.

Så, alt i alt, en gledelig konstatering av at Norge ligger godt plassert når det gjelder digitalisering, og at tempoet har økt, men samtidig en viktig påminnelse om at vi har mer vi skal gjøre, både når det gjelder digital grunnmur, kompetansetilgang, deling av data og sammenhengende offentlige tjenester. Ikke minst blir det viktig at næringslivet vårt har tilgang på kompetanse og rammebetingelser som gjør at de kan ligge i forkant når det gjelder nye digitale forretningsmodeller.

Koronamotstandens musikk (3): Vi håller ut

I begynnelsen av april kom den spanske nyinnspillingen av sangen "Resisitiré" ut, under navnet "Resistiré 2020". Da hadde den blitt sunget fra balkongene i nedstengte byer i et par uker allerede, og et 30-tall artister fant ut at de ville lage en felles innspilling, fra hver sin hjemmekarantene. Og ideen har spredd seg til flere andre land. I går blogget jeg om den meksikanske utgaven, men også i flere andre land i Latin Amerika har kjente musikere laget lignende innspillinger.

Men sangen har også begynt å spre seg ut de spansktalende delene av verden. Budskapet om å holde sammen og kjempe mot ødeleggelsene coronaviruset har ført med seg, fungerer over alt. Derfor har også Sverige fått sin versjon, der et 30-tall artister har laget en svenskspråklig versjon av "Resistiré". På svensk heter den "Vi håller ut" og ble lansert på 17. mai:

Grensehandel for 15,6 milliarder

Hvor mye handler nordmenn som reiser på dagstur til utlandet for i 2019? Statistisk Sentralbyrås nye statistikk over den såkalte grensehandelen viser at de handlet for 15,6 milliarder kroner, en ørliten nedgang fra året før. SSB skriver:

"I 2019 handlet nordmenn på dagsturer til utlandet for 15,6 milliarder kroner. Dette er omtrent det samme som i 2018, da vi handlet for 15,7 milliarder kroner.(...) Til tross for at nordmenn brukte litt mindre penger på grensehandel i 2019 dro de på flere dagsturer enn året før. Det vil si at det ble brukt færre kroner per dagstur. I gjennomsnitt handlet nordmenn for 1681 kroner per dagstur i 2019, som er 186 kroner mindre enn gjennomsnittlig handelbeløp i 2018."

Hvor i nabolandene er det så denne grensehandelen foregår? Ikke overraskende er Svinesund det klart viktigste reisemålet for nordmenn på dagstur. SSB skriver:

"Mer enn ni av ti kroner nordmenn brukte på grensehandel i fjor ble brukt i Sverige. Strømstad alene stod for 46 prosent av all grensehandelen i 2019, etterfulgt av Charlottenberg som stod for 18 prosent. Reiseundersøkelsen viser at i tillegg til å være en populær destinasjon for handleglade nordmenn på dagstur, er Sverige også det mest besøkte landet for ferie- og yrkesreiser med overnatting."

300 år siden Karl XII ble skutt

På dagen i dag for 300 år siden, den 11. desember 1718, ble den svenske kongen Karl XII skutt og drept ved Fredriksten festning i Fredrikshald, byen som i dag heter Halden.

At Norge, som var en del av Danmark, og Sverige var i krig var ganske normalt på den tiden. Og det var helt normalt at kongen ledet sine tropper selv. Men det var to ting ved Karl XIIs død som var ganske spesielle, og som gjør at det fortsatt er et populært og omdiskutert tema blant historikere:

Det ene er at ingen vet helt sikkert hvem som skjøt Karl XII. Om skuddet kom fra en norsk soldat, et vådeskudd fra svensk side, eller om det rett og slett var et svensk attentat på egen konge. NRK kunne for noen dager siden fortelle om at det i Myking i Lindås kommune på Vestlandet finnes en gammel bauta som hedrer han som drepte svenskekongen, men det finnes en rekke andre teorier, og ingen ved med sikkerhet hva som er riktig svar.

Det andre er at mens Karl XIIs død må ha været ganske viktig i Norge, fordi det gjorde slutt på noe som kunne blitt en lengre krig, fikk det en langt større betydning for Sveriges rolle i Europa. Det markerte avslutningen på perioden der Sverige var en europeisk stormakt og som ble innledet i 1611 da Gustav II Adolf ble svensk konge og etablerte Sverige som en av de store spillerne i europisk krigføring og diplomati. Etter 1718 har Sverige aldri mer hatt en slik posisjon. Begivenhetene i desember 1718 markerte avslutningen på en tid som helt sikkert ville tatt slutt uansett, men kanskje kom overgangen ekstra raskt på denne måten.

Så vil kanskje noen protestere på datoen 11. desember og si at det i svenske oppslagsverk og historiebøker er 30, november som er dødsdagen til Karl XII. Og svenskene må jo vite dette. Men saken er den at begge datoene er korrekte. På grunn av overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen, som ikke skjedde samtidig over alt, hadde Danmark-Norge og Sverige i noen få år forskjellig kalender. I katolske land skjedde overgangen i 1582. I Norge kom den i 1700, mens det i Sverige, etter et mislykket forsøk på en trinnvis overgang, ikke kom et bytte av kalender før i 1753. Derfor var datoen i Halden og Norge 11. desember, mens den i Sverige var 30. november den dagen Karl XII ble skutt.

Thåström: Bluesen i Malmö

Da Joachim Thåströms nye album Centralmassivet plutselig kom i slutten av september i år, blogget jeg om at han, til tross for den ikke ubetydelige nostalgien rundt Ebba Grön og Imperiet, aldri har vært så jevnt god som han har vært de siste ti årene. Men jeg skrev også at den første videoen som ble gitt ut fra det nye albumet ikke var en av de beste sangene. Det er derimot den sangen som er sluppet på YouTube nå, Bluesen i Malmø.

Svensk jakt på tidstyver

I Sverige er også myndighetene opptatt av å avbyråkratisere, redusere detaljstyring, ha færre og tydeligere mål for offentlige virksomheter og å fjerne tidstyver, slik at man kan bruke mer tid på kjernevirksomheten og på innbyggerne. Og interessant nok viser svenskene til Norge når de omtaler sin jakt på tidstyver i staten.

I en rapport fra det svenske Statskontoret, "Mer tid til kärnverksomheten", laget på oppdrag for den svenske regjeringen, beskrives utfordringen slik innledningsvis:

"Administration bidrar till att upprätthålla värden som rättssäkerhet och till att stärka lärande och resultatutveckling. Men när kostnaden i form av arbetstid blir för hög i förhållande till nyttan av administrationen så uppstår så kallade tidstjuvar för myndigheterna. De stjäl tid från kärnverksamheten, leder till frustration bland medarbetarna och försvårar för cheferna att utöva ett gott ledarskap. En tidstjuv kan uppstå för att nyttan av ett administrativt krav är låg. Regeringen kanske inte har så stor användning för de uppgifter den begär in eller så leder inte kravet till att myndigheten arbetar på det sätt som regeringen önskar. Men en tidstjuv kan också uppstå när kostnaden blir för hög eftersom myndigheten inte hanterar kravet på ett effektivt sätt eller sätter en orimligt hög ambitionsnivå för sitt arbete."

Og når den svenske regjeringen skal definere hvordan "tidstjuvar" som skal fanges fordi de stjeler tid fra kjernevirksomheten og må fanges, viser de til hvordan vi har definert disse i Norge. På side 17 i rapporten fra Statskontoret kan vi lese:

"Med begreppet tidstjuvar menar vi administration förknippad med olika krav vars kostnad i form av resursåtgång är för hög i förhållande till vad som krävs för att möta syftet med kravet. I Norge har flera utvecklingsarbeten bedrivits för att minska administrationen. Begreppet tidstyver, motsvarande tidstjuvar, har etablerats och definierats på följande sätt: "Tidstyver i forvaltningen er aktiviteter som man bruker for mye tid på i forhold til hva som er hensiktsmessig for å nå målene for virksomheten. Det kan være unødig rapportering, dobbeltarbeid, uhensiktsmessige rutiner osv.""

Det er med andre ord slik at både når det gjelder bruk av begrepet "tidstyv" og definisjonen av hva dette arbeidet handler om, så har den svenske regjeringen blitt inspirert av arbeidet vi gjør i Norge. Det er flott når vi kan la oss inspirere og lære av vellykkede forbedringstiltak i nabolandene når utfordringene er så like. Leser man den svenske rapporten med anbefalinger om tiltak for å fjerne tidstyver og redusere statlig detaljstyring vil en se at noen av tiltakene de velger å bruke er ulike, men veldig mye er ganske likt det vi har gjort og gjør her i Norge.

Et svensk sjokk

Noen ganger skjer det ting i politikken som ingen helt hadde ventet ville komme, i hvert fall ikke akkurat da det kom. I kveld har Sverige hatt en slik hendelse, men som ingen foreløpig vet om vil resultere i noen konkret endring, for eksempel i form av et nyvalg. Det som har skjedd er at Kristelig-demokratene har landsmøte og vedtok med stort flertall, og mot partiledelsens ønske, å trekke seg fra "Decemberövernskommelsen" fra desember i fjor som hindret regjeringskrise og også sørget for å holde Sverigedemokratene utenfor enhver innflytelse.

Selv om KD er det minste partiet i Riksdagen (4,6 prosent i 2014) er det nå slik at alle de andre borgerlige partiene sier at avtalen ikke lenger gjelder når en av avtalepartnerne trekker seg. Da står plutselig den rødgrønne regjeringen uten noen avtale som sikrer flertall for budsjettene i riksdagen.

Hva er det så som har skjedd siden desember i fjor og som gjør at det plutselig er en helt ny politisk situasjon i Sverige? Jeg er ikke noen ekspert på dette, men antar at det handler om to ting. Den ene er at å forhandle seg bort fra at man kunne bruke et flertall i Riksdagen mot rødgrønn politikk til å gjennomføre noe annet enn rødgrønn politikk, virket lite bærekraftig, for å si det forsiktig. Politikk handler om å vinne flertall for å gjennomføre mest mulig av sin politikk. Å forhandle seg bort fra gjennomslagskraft måtte skape frustrasjon, og det har i hvert fall ikke blitt lettere av at meningsmålingene har blitt dårligere for en borgerlig opposisjon med selvpåført vingeklipp..

Den andre grunnen er at de eneste som ser ut til å ha vunnet på at de andre partiene avtalte hvordan Sverigedemokratene skulle holdes utenfor innflytelse er Sverigedemokratene. I september fikk de nesten 18 prosent i SIFOs meningsmåling, , og har vært største parti i noen andre målinger, mens både rødgrønn blokk og de fire alliansepartiene har gått tilbake siden valget.

Men blir det så et nyvalg? Det skulle man kanskje tro i og med at den politiske avtalen som sikrer regjeringen flertall for budsjettet er opphevet, men de svenske kommentatorene er slett ikke så sikre på det. I motsetning til høsten 2014 er det ikke slik at de borgerlige alliansepartiene skal legge frem noe felles budsjett i høst. Og da behøver det heller ikke være slik at regjeringen trenger å bli nedstemt. Med dagens meningsmålinger er det ikke opplagt at de borgerlige har noen bråhast med å felle den rødgrønne regjeringen. Og meningsmålingene gjør heller ikke at de rødgrønne har noe sterkt ønske om nyvalg. Som Aftonbladets kommentator Lena Mellin skriver:

"Men inte heller det får stora konsekvenser förrän Alliansen bestämmer sig för att lägga fram ett gemensamt budgetförslag. Tills dess röstar alla på sitt förslag och lägger ner rösterna när andra förslag behandlas. Och det kommer sannolikt inte allt leda till nyval vilket många tror. För nyval krävs att Stefan Löfven vill utlysa ett. Och varför skulle han vilja det? Det kommer göra det parlamentariska läget ännu omöjligare än idag."

Det høres ut som en logisk vurdering. Men i politikk kan noen ganger uventede ting skje likevel. Uten avtalen fra i fjor som skulle hindre at Sverigedemokratatene kan utnytte sin vippeposisjon blir det i hvert fall mer spennende i svensk politikk fremover.

Lang musikk til lange feriedager (31)

Som nevnt for noen dager siden da jeg utforsket Prefab Sprout, gir slike box-sets og større samlealbum en mulighet til å oppdage og utforske musikk man ikke kjenner særlig godt fra før. Dagens bidrag er også et eksempel på det, fra The Cardigans fra Jönköping i Sverige som fra midten av 90-tallet og omkring ti år fremover var godt representert på hitlistene, i hvert fall i perioder.

Det opplagte valget hvis man trenger en innføring er et album som ganske enkelt heter "Best of the Cardigans". I  normalutgaven har den bare 22 sanger, stort sett singlene bandet har gitt ut, men skaffer man seg "deluxe edition" som har 46 låter får man i tillegg en del b-sider og annet stoff som ikke er tilgjengelig på de seks ordinære albumene bandet har gitt ut. Det er en pakke det absolutt kan være verdt å bruke litt tid på.

Siden det er første del av denne samlingen som har de mest kjente sangene og mange av The Cardigans største hits kom relativt tidlig i karrieren, kommer poplåter man vet man har hørt på radio før ganske tett, som "Rise and shine", "Lovefool", "My favorite game" og "Erase/Rewind". Det som imidlertid er litt pussig med the Cardigans er at det virket som de ikke var helt fornøyd med det enkle og litt humoristiske popgruppe-imaget de fikk i begynnelsen og ville være noe mer avansert. Noe som kanskje førte til at at de i stedet falt mellom noen stoler. Nettstedet allmusic.com beskrev dette problemet slik i sin anmeldelse av albumet "Grand Turismo" fra 1998, der et par av de nevnte hitlåtene er:

"Instead of being happy with their success, they fretted about their artistic credibility, concerned that they were seen as merely a light pop band instead of an ironic pop band. This is usually a danger sign for any young band, since it results in a self-conscious departure from form."

Det som kom fra The Cardigans på 2000-tallet tror jeg derfor ikke like kjent, i hvert fall ikke utenfor Norden, men på "Best of" får man høydepunktene herfra, der noen absolutt er verdt å lytte til. Sanger som "You're the storm", "Live and learn", "Godspell" og "I need som fine wine and you, you need to be nicer" er riktig bra. På ekstrastoffet som utgjør deluxe-utgaven (egen CD i den fysiske versjonen) er det mest dårlige alternative versjoner og forholdsvis lite å trekke frem av positive ting, men på slutten kommer det noen litt mer ordentlige ting som "Hold me" og "For the boys", som jeg tror var b-sider til noen av sangene jeg har nevnt. Så skulle man lure på hva man har gått glipp av når det gjelder the Cardigans så er dette en fin oversikt. Man får også med en cover av Talking Heads "Burning down the house" som The Cardigans spilte inn sammen med Tom Jones,

En sang man imidlertid ikke får med på denne samlingen er sangen "Your love alone is not enough", som vokalist Nina Persson i the Cardigans gjorde sammen med Manic Street Preachers 2007, en sang som fortjener en et eget blogginnlegg ganske raskt i serien her om "bortgjemte musikalske perler".

-------

Og her er lenke til alle tidligere og alle fremtidige bidrag (etter hvert som de kommer) i spalten Lang musikk til lange feriedager.

Asia topper liste over skoleprestasjoner

OECD har offentliggjort en ny rangering av hvor gode resultater ulike lands utdanningssystemer presterer når det gjelder elevenes resultater innenfor matematikk og naturfag . OECDs PISA-undersøkelser er allerede godt kjent, men denne oversikten omfatter mange flere land og tar utgangspunkt i flere internasjonale undersøkelser av utdanningskvalitet enn bare PISA.

BBC omtaler rangeringen slik på sin nyhetsnettside:

"The rankings are based on an amalgamation of international assessments, including the OECD's Pisa tests, the TIMSS tests run by US-based academics and TERCE tests in Latin America, putting developed and developing countries on a single scale. The findings will be formally presented at the World Education Forum in South Korea next week, where the United Nations is to convene a conference on targets for raising global education by 2030. The top five places are all taken by Asian countries - Singapore, Hong Kong, South Korea, Taiwan and Japan."

Det er ganske sterk asiatisk dominans i toppen av listen, men også flere europeiske land hevder seg godt. På plassene fra 6. til 9.-plass finer vi på rekke og rad Finland, Estland, Sveits og Nederland. Canada er beste land i Amerika med en 10. plass. Et annet land som gjør det imponerende godt er Vietnam som har en sterk 12. plass, noe som plasserer dem foran Tyskland og godt foran land som UK (20), Danmark (22) og Frankrike (23).

Hva så med Norge? Vi er, ikke helt uventet med tanke på at dette bygger på blant annet resultater fra PISA og TIMSS, litt nede på listen på en 25. plass av i alt 76 land. USA er på 28. plass, Russland på 34. plass, og Sverige er på en meget skuffende 35. plass. Men heller ikke dette er spesielt overraskende. Sverige hadde et godt utgangspunkt, men har hatt en urovekkende negativ utvikling de siste ti årene årene, noe artikkelen til BBC også trekker frem spesielt når de omtaler land som burde gjøre det bedre:

"It shows once again the poor performance of the United States, slipping behind successful European countries and being overtaken by Vietnam. It also highlights the decline of Sweden, with the OECD warning last week that it had serious problems in its education system."

Som BBC nevner har OECD vært på besøk i Sverige i forrige uke og lagt frem en meget dyster rapport om svak disiplin og lave faglige prestasjoner, og som også anbefaler flere endringer i utdanningssystemet. Her på OECDs nettsider er det omtalt under overskriften "Sweden should urgently reform its school system to improve quality and equity."

Thåström: Kom med mig

Når folk har spilt i band og gitt ut plater siden 70-tallet og nærmer seg 60 år, og nekter å gi seg, ville det ikke vært så rart om energien og kreativiteten sank litt. Men som jeg også har vært inne på her på bloggen tidligere så ser ikke det ut til å gjelde Joakim Thåström. Jeg synes mye av det han gjorde på 70- og 80-tallet var bra, og det var et viktig soundtrack til min ungdomstid, men det han har laget de siste årene er enda bedre. Og det tar visst ikke slutt heller. For noen dager siden kom en ny singel som heter "Kom med mig", og som også er på YouTube med en musikkvideo regissert av Amanda Ooms:



Og så er det varslet at det 11. februar kommer et nytt album som heter "Den morronen". Jeg gjenoppdaget Thåström på iTunes i 2009 da jeg trodde han hadde gitt seg for flere år siden og det plutselig dukket opp et nytt album der og har blitt positivt overrasket over det han har gitt ut og gjort siden. Ikke minst en flott konsert på Operataket.i 2012. Det blir spennende å se om han klarer det igjen.

Riktig budsjett, feil regjering

- Sverige har fått riktig budsjett, men har feil regjering, sa Moderatarnas frontfigur Anna Kingberg Batra på kveldens felles pressekonferanse for de fire partiene fra den gamle regjeringsalliansen. Og det er jo den enkle forklaringen på at den rødgrønne regjeringen ikke kan fortsette, men skriver ut nyvalg i mars.

Det som har skjedd i Sverige fra valget i september og frem til nå har i det hele tatt vært litt merkelig. Jeg synes særlig to ting har virket veldig spesielt sett fra utsiden:

Det ene blogget jeg om allerede valgnatten. Det handler om at de rødgrønne feiret en valgseier og erklærte at de var valgets vinnere uten å ha noe avklart parlamentarisk grunnlag. De hadde ikke engang fremgang ved valget, men fikk 43,7 prosent, temmelig nøyaktig de samme som de fikk fire år tidligere da de tapte valget. Sosialdemokratiene gjorde sitt nest dårligste valg etter 1914. Den eneste måten man kan påstå at dette var en valgseier er å late som Sverigedemokratiene ikke finnes. Men dagens votering om budsjettet bekreftet at SD finnes og de hadde gjort det klart lenge at de ikke ville støtte et rødgrønt budsjett. Det lå derfor i kortene at de rødgrønne ville havne i mindretall hvis de ikke skaffet seg støtte et annet sted.

Det andre som har vært uforståelig er at Stefan Löfven ikke har gjort mer etter valget for å bygge den nødvendige flertallskoalisjonen. Det første han gjorde var tvert imot å gjøre regjeringens grunnlag enda mindre enn Alliansen ved å bare ta med Miljöpartiet, men ikke Vänsterpartiet i regjering. Svenska Dagbladet skriver i kveld at Löfven har virket bemerkelsesverdig uforberedt når han har håndtert budsjettet og Riksdagen. Svenska Dagbladet siterer i den forbindelse en tale Fredrik Reinfeldt holdt på Moderatarnas landsmøte for et år siden om problemene en partileder får når vedkommende ikke er forberedt på å gå i regjering:

"Vet ni vad som händer om man inte har förberett sig? Ja, då är man oförberedd. Då börjar man inte med att ta fram allt som man nu ska göra. Då börjar man med att ‘Oj då, vi måste förhandla. Och har nån hittat de där skisserna vi hade’. Sedan får man sitta genom nätterna och så märker man att ‘vi tycker ju inte alls samma saker, ni vill ju göra mycket annat som inte vi vill och nu måste vi tydligen närma oss varandra’. Och sedan ska man inför en häpnad omvärld, häpnade medarbetare och en häpnad befolkning meddela att ‘allt det där ni hörde att vi sa, ja, det blev faktiskt något annat.’(…) Det kommer alltså bli dyrt. Det kommer bli dåligt. Det kommer ta mycket längre tid. Det är vad som händer om man inte har förberett sig.”

Reinfeldt fikk rett i sine antagelser. Og i kveld fikk vi se ytterligere en ting som skjer når man er for dårlig forberedt. Men får ikke flertall for forslagene sine. Fordi den svenske grunnloven gir regjeringen anledning til å skrive ut nyvalg etter et nederlag har statsminister Löfven valgt å gjøre det. Sist dette skjedde var i 1958, så det er veldig uvanlig. For Löfven er det nok mest nedside ved å gjør det. Samarbeidsproblemene han har i Riksdagen kan i hvert fall ikke velgerne klare løse for ham. Men det er jo et håp om at det som var et godt borgerlig samarbeid i åtte år i regjering, og nå har resultert i et flertall for et nytt budsjett, kan overbevise velgerne om å gi Alliansen en sjanse til.

Rødgrønn seier uten fremgang

Aftonbladets valggrafikk

Når Sverige om kort tid bytter ut en borgerlig firepartiregjering med en eller annen variant av en rødgrønn regjering, er det merkelig nok ikke fordi de rødgrønne gikk frem, men fordi et helt annet parti hadde størst fremgang ved valget. Så ulogisk kan politikk noen ganger være. Den parlamentariske situasjonen etter valget er slik at det kan bli interessante runder mellom flere partier både før og etter at en ny regjering er på plass.

For å ta de tre hovedtrendene ved valget i tur og orden: 1) De fire borgerlige regjeringspartiene mistet mange velgere i forhold til valget for fire år siden og endte nå på 39,3 prosent. 2) De tre erklærte rødgrønne partiene fikk i alt 43,7 prosent. Det er  ikke mer enn 0,1 prosent mer enn ved valget de tapte for fire år siden og de mangler mange mandater for å få flertall i Riksdagen. 3) Valgets vinner er Sverigedemokratene som fikk hele 12,9 prosent av stemmene, mer en dobbelt så mange som sist. Det er et parti ingen av de andre partiene ønsker å samarbeide med.

Noen vil vel si at det er litt rart at den kraftige fremgangen til et parti på ytterste høyre fløy (i den grad det er meningsfylt å bruke en høyre-venstre skala på Sverigedemokratene) og et like klart ikke-sosialistisk flertall blant velgerne som ved forrige valg, likevel gir en rødgrønn regjering. Men slik blir det i land der det finnes partier ingen av de øvrige verken vil snakke med eller regne med i sitt parlamentariske grunnlag. I Tyskland har de øvrige partiene det samme problemet med ekskommunistene i Die Linke som ikke får delta i en rødgrønn blokk, selv om de i dag kunne sikret et flertall i Riksdagen med et mandat. (Fordi tyskerne foretrekker flertallsregjeringer løser de imidlertid ikke dette problemet ved å danne en mindretallsregjering som i Sverige, men de lager i stedet en storkoalisjon mellom SPD og CDU.)

Det sosialdemokratiske valgresultatet i Sverige i dag er for øvrig det nest dårligste siden 1914 og bare marginalt bedre enn 30,6 prosent i 2010. I likhet med i resten av Norden er koalisjonsbygging for å stable på beina en levedyktig regjering en krevende jobb på begge sider av midten. I Sverige har det ikke vært avklart noe regjeringsalternativ før valget på rødgrønn side, og valgresultatet nå vil neppe gjøre det noe enklere. Det kan bli noen interessante dager og uker i Sverige.