Pandemi og økonomi. Hvem har klart seg best?

Her er nok en interessant rangering av hvor godt ulike lands økonomier har klart seg gjennom pandemien. Her er det The Economist som har gått igjennom og sammenlignet data for 23 land på fem viktige områder: BNP-vekst, husholdningsinntekt, aksjekurser, investeringer og endring i offentlige gjeld som andel av BNP.

Som en ser av grafene så har norsk økonomi klart seg svært godt under pandemien, i likhet med Danmark og Sverige, men også Slovenia, Chile, Irland og Polen som også ligger høyt oppe. Det som særlig skiller de øverste fra listen fra de øvrige er at BNP er høyere i slutten av 2021 enn i begynnelsen av 2020, at husholdningenes inntekter har vokst litt og at den offentlige gjelden ikke har vokst like mye som i landene som har klart seg dårligere.

Så kan det også nevnes at Norge har et par interessante  "outliers" i denne grafen som skyldes vår litt spesielle økonomi. Norge (og Irland) har en nedgang i investeringsnivået. For Norges del tror jeg forklaringen ikke er særlig problematisk, men skyldes at de ellers svært høye oljeinvesteringene på norsk sokkel har gått litt ned. De er på vei opp igjen. Det andre og enda mer spesielle ved Norge er at vi som det eneste landet i oversikten ikke har økt den offentlige gjelden. Norge har i motsetning til andre land "penger på bok" i petroleumsfondet. Og petroleumsfondet har økt i verdi målt i norske kroner i løpet av pandemien. At den offentlige norske nettogjelden til utlandet er redusert vil egentlig si at det er enda mer penger på bok nå enn det var før.

Norsk prisnivå

Når vi reiser til utlandet får vi gjerne følelsen av at vi har noen av de høyeste prisene i verden. Men det er ikke at alle varer er billigere i land vi besøker. At Norge har et høyt lønns- og kostnadsnivå er det ingen tvil om. Vi har også et høyt BNP pr innbygger  i Norge, det vil si en ganske velstående befolkning. Men hvor mye høyere enn i EU-landene rundt oss? Og hvordan er norske priser sammenlignet med EU-priser for ulike varer og tjenester?

Dette er det gode svar på i Statistisk sentralbyrås oversikt over "Sammenlikning av prisnivå i Europa". Her kan vi lese at Norges prisnivåjusterte BNP er 40 prosent over EU-gjennomsnittet, mens Danmark er 35 prosent over, Sverige 23 prosent over og Finland 13 prosent over. Og som vanlig er Luxemburg og Irland høyt over Norden, men det har nok mest med en litt spesiell næringsstruktur der det ikke er helt sammenfall mellom hvem som er innbyggere der og hvor inntektene kommer. Mer interessant er det at Nederland er på 132 prosent av EUs BNP og Tyskland på 123 prosent.

Hva så med prisnivået i Norge, er det ganske enkelt en effekt av høyere lønninger og kostnader? Her har SSB to tall for privnivået på vårt private konsum: en ren og ikke-prisjustert konsumprisindeks og en prisindeks justert for priser. På den rene prisindeksen ligger Norge 47 prosent over EU-gjennomsnittete, mens Danmark er 42 prosent over, Sverige 32 prosent og Finland 29 prosent. Nederland er 19 prosent over EU-snittet og Tyskland 8 prosent over. På den prisjusterte  indeksen er Norge 26 prosent over EU, mens Danmark er 22 prosent over, Sverige 12 prosent over og Finland 13 prosent over. Her er Nederland 17 prosent over EU-snittet, mens Tyskland er 24 prosent over.

Det er med andre ord ikke veldig dramatiske ting å lese ut av disse tabellene, annet enn at varer og tjenester koster mer i et rikt land enn i et mindre rikt land. Det blir mer interessant når vi ser på prisforskjeller mellom ulike typer varer og tjenester. Her kan vi se at mens norske matvarer og alkoholfrie drikkevarer koster 46 prosent mer enn EU-snittet, er de bare 15 prosent dyrere i Sverige (en god forklaring på grensehandel) Alkoholholdige drikkevarer koster 122 prosent mer enn EU-snittet i Norge, 32 prosent mer i Sverige, 69 prosent mer i Finland, men bare 74 prosent av EU-prisnivået i Polen. Ikke så rart at folk krysser europeiske grenser for å handle.

Nå skal det imidlertid sies at de aller største utslagene for varer som mat, drikke, alkohol og tobakk ikke bare har med kostnadsnivå å gjøre. Landene med mye høyere matpriser (Norge og Sveits) har det først og fremst fordi grensene er stengt for import. Og dramatisk høyere alkohol- og tobakkpriser har med høye avgifter å gjøre. Det er politikk som gjør at prisene er høye.

En mer reell sammenligning av hvordan lønns- og kostnadsnivå påvirker priser får vi når vi ser på kostnader på områder som transporttjenester, energi, klær og kultur og underholdningstilbud. Her ligger Norge høyt på kostnadsnivå på transport, 36 prosent over EU-gjennomsnittet og høyest av alle, og på kultur og fritid, der vi er hele 44prosent over EU-snittet. Alle de nordiske landene ligger høyt på disse kostnadene, og langt høyere enn for eksempel Nederland og Tyskland.

Men det finnes også en del varer og tjenester der Norge har ganske lave priser i forhold til det generelt høyere kostnadsnivået. I kategorien "bolig, lys av brensel" der energikostnader inngår ligger Norge bare 11 prosent over EU-snittet, mens Danmark er 66 prosent over og Finland er 37 prosent over. Her ligger Irland 84 prosent over EU og Storbritannia 68 prosent over EU. Nå er dette 2020-tall og strømprisene har vært mye høyere i 2021, men de har økt i hele Europa slik at Norge faktisk er et land med relativt lave energikostnader.

Det er også interessant å sammenligne priser for klær og sko, varer som i all hovedsak er importert til Norge, og stort sett også til Europa ellers. Her er prisforskjellene mellom topp og bunn i Europa derfor lavere enn på energi, mat og alkohol . Prisene i Norge for klær og sko er14 prosent høyere enn EU-snittet, men litt lavere enn i alle våre nordiske naboland. Så forklaringen på hvorfor det også er store klesbutikker og sportsbutikker i kjøpesentrene rett over svenskegrensen kan ikke være at det er så mye penger å spare. Men det kan likevel være praktisk for familier å handle mer enn bare mat, øl og godteri når de først er på tur.

AstraZeneca - langt bedre enn sitt rykte

Med et mulig unntak for Storbritannia, av patriotiske årsaker, tror jeg alle som følger sånn passe godt med i store vestlige medier har fått inntrykk av at AstraZenecas vaksiner har vært en stor fiasko. Fullt så galt er det imidlertid ikke. Selv om aksjonærene ikke fikk noen gevinst er det kanskje denne vaksinen som har reddet flest menneskeliv under pandemien,

Det begynte som den høyprofilerte alliansen mellom Oxfords forskere, britisk legemiddelindustri og britiske statlige penger, som skulle redde verden fra Covid, og helst begynne jobben før USA og EU rakk å bli ferdig. Slik gikk det ikke. Først var det forsinkelser i godkjenningsprosessen, så en krangel med  EU om fordelingen av færre vaksiner enn lovet, deretter en sterk uro over få, men svært alvorlige hendelser hos noen av de vaksinerte, som gjorde at mange vestlige land reduserte bruken av AstraZenecas vaksiner kraftig. Norge tok vaksinen helt ut av programmet i mars i år.

Heller ikke for aksjonærene har AstraZenecas vaksine bidratt positivt, aksjekursen er omtrent der den var før covid. Nå har ikke covid vært noen stor gullgruve for legemiddelindustrien ellers heller, men når Pfizer og særlig Moderna har økt en del i verdi har det nok med at deres mRNA-vaksiner blir sett på som større teknologiske gjennombrudd, og derfor viktige for selskapenes fremtidige muligheter, selv om selve pandemien ikke er så god butikk som mange kritikere av legemiddelindustrien tror.

Men i artikkelen "The triumph of the Oxford-AstraZeneca vaccine" går The Economist helt på tvers av inntrykket av Moderna og Pfizer som de største vinnerne og AstraZeneca som en taper. The Economist slår fast at fordi AstraZeneca helt bevisst valgte å sette prisen på vaksinedosene mye lavere enn de andre så har det gått ut over inntjeningen, men at det vil gjengjeld har ført til at de har distribuert flest vaksiner av alle. Først og fremst til de fattigste landene. 

Noe som også gjør at det er det er denne vaksinen som sannsynligvis har reddet flest menneskeliv under denne pandemien. The Economist skriver:

"Astra Zeneca has taken flak for data-presentation issues, delayed deliveries and rare adverse events. The share prices of Moderna and Pfizer have soared since covid-19 struck; AstraZeneca’s is pretty much back where it started. Nor, to the bemusement of many involved, has the company won a great public-relations victory. On some measures, it manufactures the most successful covid vaccine there is. According to Airfinity, a data firm, 2.2bn doses have been delivered, compared with 2bn by Pfizer and 0.5bn by Moderna (see chart 2). Because rich countries increasingly use other jabs, and poor countries mostly use their supply for initial doses rather than for boosters, Astra Zeneca’s vaccine is almost certain to have saved more lives than any other."

Årets land: Italia

Hvert år kårer The Economist "Country of the year", året land. Ikke verdens rikeste land, eller beste land å bo i totalt sett, men det landet som har hatt den mest positive utviklingen i løpet av det siste året på områder som demokrati, åpenhet, anti-korrupsjon eller reformer og økonomiske og velferdsmessige ryddejobber som gir innbyggerne en bedre fremtid. 

Årets kåring har i følge The Economist vært spesielt krevende fordi mye har gått feil vei på alle disse områdene i 2021. Hederlig omtale går likevel til land som Samoa, der velgerne kastet ut partiet som har styrt landet i 33 år, Moldova, som valgte en ny kvinnelig president med anti-korrupsjon øverst på sin dagsorden, Zambia, som klart å forhindre et valg i å bli stjålet (også fordi marginen ble for stor) og valgte en president som er i gang med økonomiske reformer. Og Litauen som for tiden er hardt presset politisk og økonomisk av både Hviterussland, Russland og Kina, etter å ha gjort ting de ikke liker, men som nekter å la seg mobbe og tvinges til å gi opp arbeidet for viktige prinsipper.

Men vinneren i år er i følge The Economist Italia. Merkelig nok, vil mange sikkert tenke, for positive nyheter fra italiensk politikk, økonomi og samfunnsliv får vi aldri høre. Nå vant riktignok Italia både EM i fotball og Eurovision Song Contest i 2021, men det handler ikke om disse konkurransene. For Italia er i ferd med å gjennomføre enda viktigere ting, i følge The Economist:

"Because of weak governance, Italians were poorer in 2019 than they had been in 2000. Yet this year, Italy changed. In Mario Draghi, it acquired a competent, internationally respected prime minister. For once, a broad majority of its politicians buried their differences to back a programme of thoroughgoing reform that should mean Italy gets the funds to which it is entitled under the eu’s post-pandemic recovery plan. Italy’s covid vaccination rate is among the highest in Europe. And after a difficult 2020, its economy is recovering more speedily than those of France or Germany. There is a danger that this unaccustomed burst of sensible governance could be reversed. Mr Draghi wants to be president, a more ceremonial job, and may be succeeded by a less competent prime minister. But it is hard to deny that the Italy of today is a better place than it was in December 2020. For that, it is our country of the year. Auguroni!"

LadBaby: Sausage Rolls for Everyone

Det er alltid litt ekstra spenning knyttet til hvilken singel som topper singellistene i UK i juleuken. Rekorden deles av Beatles og Spice Girls, som begge har klart det tre ganger. Men i år er den rekorden slått av LadBaby, en YouTube-stjerne som heter Mark Hoyle som lager videoer om familie og barn og sånn, men som også spiller inn parodisingler i julen sammen med kona Roxanne Hoyle. Og i år har de for fjerde år på rad en singel på toppen av hitlistene i juleuken. Årets singel heter "Sausage Rolls for Everyone".

Nå hjelper det sikkert at sangen er en parodi på Ed Sheeran og Elton Johns julesingel fra i år "Merry Christmas", og at begge to er med som gjesteartister (dere egen singel havnet på andreplass på listen). For saken er at inntektene fra disse julesinglene går til en veldedig organisasjon som finansierer "food banks", sentre som driver med utdeling av mat til familier som er kommet i en krisesituasjon og trenger hjelp:

Det er derfor ikke tilfeldig at disse julecoverlåtene til Ladbaby har en omskrevet tekst med et mat-tema. I 2018 toppet han hitlistene med "We Built this City on Sausage Rolls", en cover av Starship. I 2019 kom "I Love Sausage Rolls", en cover av "I Love Rock´n´Roll". "Don´t Stop Me Eatin´" toppet julehitlistene i fjor, mens i år er det "Sausage Rolls for Everyone", og den fjerde julen på rad for LadBaby, Som heller ikke har gitt ut noen andre singler enn disse fire.

Camilla Cabello: I'll Be Home For Christmas

Originalen ble fremført av Bing Crosby i 1943, som en slags optimistisk melding til soldatene om at de kanskje kunne tenke på å komme hjem til jul. Noe som gjorde at BBC nektet på spille den i UK. I tillegg til Bing Crosbys versjon har en rekke andre covret den, blant annet Elvis, Kelly Clarkson, Josh Groban og Michael Bublé. Og i år fånt en ny innspilling med Camilla Cabello veien til hitlistene i USA:

Flest republikanere dør av korona

Aftenposten har en interessant artikkel om hvordan koronaens demografi i USA har endret seg kraftig i løpet av de snart to årene pandemien har vart. Den har overskriften "Før rammet viruset flest demokrater. Nå er dødstallene langt høyere blant Trump-velgerne."

Det første poenget, at covid-19 i begynnelsen rammet hardest i byer og valgkretser der demokratene står sterkest, er ikke så vanskelig å forstå. Dødsfallene i New York alene forklarer mye, men også USAs demografi mer generelt er slik at det er lettere å bli offer for en pandemi der demokratene vinner valg. Det er flere demokrater i de største byene, og flere demokrater som bor trangt. Dessuten stemmer minoritetene i  større grad på demokratene enn på republikanerne, befolkningsgrupper der mange har lavere inntekt, kortere utdanning, dårligere boforhold og er overrepresentert i andre statistikker som viser helseforskjeller.

Det er på ingen måte like innlysende at flere republikanere skal dø av en alvorlig smittsom sykdom nå. Det har rett og slett med en ting å gjøre: vaksinasjonsgrad. Den politiske polariseringen i USA rundt pandemi og pandemihåndering har gjort at det meste er blitt politikk. Det er uenighet om samfunnet skal være åpent eller stengt, om munnbind og om vaksiner virker eller ikke. Og særlig det siste slår kraftig ut på statistikkene over smittede og døde. Covid-19 tar livet av langt flere republikanske velgere enn demokratiske velgere. Aftenposten skriver:

"Det er også et klart sammenfall mellom andelen Trump-velgere og andelen vaksinerte. Tendensen er den samme her: Jo flere som stemte på republikanerne, desto færre har tatt vaksinen. Omtrent 91 prosent av voksne demokratiske velgere har vaksinert seg. Kun 60 prosent av voksne republikanske velgere har gjort det samme."

Bidens popularitet faller blant de unge

For at det demokratiske partiet i USA skal vinne valg er de avhengige av unge velgere. At de unge faktisk stemmer og at de har tro på demokratenes politiske prosjekt. Derfor er svært bekymringsfullt for demokratene at det er de unge som raskest har endret mening om Joe Biden gjør en god jobb eller ikke.

The Economist viser hvordan endringen i presidentens oppslutning har endret seg i ulike aldersgrupper siden han tok over for et år siden. Blant de over 65 er det nesten ingen endring i det hele tatt. De var i gjennomsnitt nokså nøytrale til Biden og er det fortsatt. Det samme gjelder de mellom 45 og 64. Støtten har falt litt, men ikke til katastrofalt lave nivåer.

Det er blant de under 44 år den store endringen har skjedd. Kanskje fordi det var lettere å være for Joe Biden når alternativet var Donald Trump, mens det nå er mer åpent hva alternativet er. Noen vil kanskje foretrekke en moderat frihandelsorientert republikaner. Og noen er helt sikkert skuffet over gjennomføringsevnen når det gjelder både sosial utjevning og klimatiltak, og leter, som vanlig, etter alternativer lenger til venstre. The Economist skriver:

"Why have the young turned on him? Many told YouGov that their biggest concerns were climate change and health care. Here the president has promised much but so far delivered little. Younger Americans also care more about civil rights and abortion​​—and may be energised by recent Supreme Court rulings on the latter. Others are angry about student-loan debt and Mr Biden’s unfulfilled promise to cancel at least $10,000 owed by every borrower."

Sia: Snowman

Australske Sias sang "Snowman" er en av disse moderne juleklassikerne. Sanger som ikke er eldre julesanger spilt inn på nytt av dagens artister, men virkelig nye sanger. Men for å kalles en klassiker må den holde på populariteten gjennom flere julehøytider enn bare det året den kommer ut. 

Og det har Sia klart. I 20017 laget Sia et helt julealbum med egne julesanger som het Everyday Is Christmas. Det fikk en litt blandet mottakelse fra kritikerne. "Snowman" var andre singel fra albumet, og gjorde det bra i 2017, men har fått et nytt liv gjennom sosiale medier senere, og dukker stadig opp et stykke oppe på streaming-hitlistene, så også i år.

En milliard til tre hydrogenprosjekter

Den statlige virkemiddelaktøren Enova har delt ut en milliard kroner til tre store prosjekter som skal ta Norge og verden et skritt nærmere fremtidens lavutslippssamfun.  Felles for de tre prosjektene er at det handler om å kutte utslipp fra industri og at bruk av hydrogen er er den sentrale klimaløsningen.

Prosjektet som mottar mest penger, 482 millioner kroner, er "Barents Blue Ammonia Plant" i Hammerfest-området i Finnmark som skal bruke naturgass fra Snøhvit og benytte eksisterende infrastruktur på Melkøya til å produsere ammoniakk. Forskjellen på dette anlegget og annen amoniakkproduksjon er at CO2en fra fra naturgassen ikke skal slippes ut, men lagres i et karbonlager. 

Yara Internationals prosjekt på Herøya mottar 283 millioner til et industriannlegg som skal bruke "grønt" hydrogen og ammoniakk i kunstgjødselproduksjon. Her er det ikke snakk om å bruke naturgass til å produsere hydrogen og ammoniakk, men å bruke vannkraft til elektrolyse av vann. I pressemeldingen skriver de at:

"Demonstrasjonsanlegget vil produsere nok grønn hydrogen til å lage 20.500 tonn ammoniakk per år. Det tilsvarer mellom 60.000-80.000 tonn mineralgjødsel. Om prosjektet lykkes vil det kunne være utgangspunktet for fullskala grønn ammoniakkproduksjon som neste skritt. Både grønn gjødsel og grønn ammoniakk til drivstoff for skip er mulige bruksområder."

Det tredje prosjektet som mottar støtte fra Enova, inntil 261 millioner kroner, er TiZir Titanium and Iron, eid av franske Eramet, som skal erstatte kull med hydrogen i smelteverket i Tyssedal som produserer titandioksidslagg og høyrent jern. Målet er at prosjektet skal erstatte 85 prosent av kullforbruket med hydrogen. Ikke bare i Tyssedal, men bruke teknologien som utvikles til å gjøre det samme andre steder verden over.

Eksportrekord for femte måned på rad

For femte måned på rad ble det satt rekord for norsk vareeksport i november. Både olje- og gasseksporten og fastlandseksporten går svært bra for tiden og har kommet veldig sterkt tilbake etter fallet i 2019. Det er som vanlig Statistisk sentralbyrå som presenterer disse månedsoversiktene.

En viktig del av historien om denne store eksportveksten handler om en kraftig oppgang i gassprisene de siste månedene. SSB skriver:

"Eksportverdien for naturgass ble hele 72,6 milliarder kroner i november - en mindre økning på 0,8 prosent fra oktober og nær en femdobling fra november i fjor. Oppgangen skyldes historisk høye priser med en kraftig vekst gjennom høsten. Prisen på naturgass steg også noe fra oktober til november, men moderat sammenlignet med foregående måneder. Det ble eksportert 10,2 milliarder standard kubikkmeter naturgass i gassform i november, 6,7 prosent mer enn samme måned i fjor. Råoljeeksporten økte med 83,4 prosent fra november i fjor og utgjorde 34,6 milliarder kroner. Oppgangen skyldes en økning i oljeprisen fra fjoråret, fra 394 kroner til 699 kroner per fat. Antall eksporterte fat var 49,6 millioner i november, en vekst på 3,5 prosent fra samme måned i fjor."

Men det er ikke bare olje- og gasseksporten som slår positivt ut for Norge for tiden. Også fastlandseksporten har styrket seg kraftig. SSB skriver:

"Fastlandseksporten gikk opp 36,9 prosent sammenlignet med november i fjor og endte på 50,6 milliarder kroner. Prisene på energivarer fortsatte å stige i november og styrket eksporten. Størst oppgang var det i eksportverdien for raffinerte mineraloljeprodukter, som gikk opp 2,7 milliarder til 4,3 milliarder kroner sammenlignet med november i fjor (...) Årsrekorden for fiskeeksporten ble slått allerede i november. Hittil i år er det eksportert fisk for 105 milliarder kroner, mot den gamle rekorden på 102 milliarder i hele 2019. I november utgjorde eksporten av fisk 11,6 milliarder kroner, en økning på 27,4 prosent fra samme periode i fjor."

2,5 millioner overnattinger bestilt via delingsøkonomiplattformer

Eurostat og Statistisk Sentralbyrå gjør en viktig jobb for å kartlegge hvor store de såkalte "delingsøkonomi"-plattformene er blitt når det gjelder formidling av overnattinger. Det skjer gjennom et samarbeid med de fire største leverandørene, AirBnB, Booking.com, Expedia og Tripadvisor. Selv om tallene kanskje ikke fanger opp alt, gir de i hvert fall et godt bilde av utviklingen over tid, også nedgangen i koronaåret 2020.

SSBs tall for 2020 viser at det var 2,5 millioner overnattinger i norske hjem eller fritidsboliger som ble bestilt gjennom disse plattformene. SSB skriver:

"Av de omtrent 2,5 millioner overnattingene, var det ikke overraskende flere nordmenn enn utenlandske. Nesten 2 millioner overnattinger fra utlandet ble borte under pandemiåret 2020. Bortfallet av utenlandske overnattinger gjorde seg særlig gjeldende i fylkene Oslo og Vestland, mens i Vestfold og Telemark og i Agder var det flere overnattinger i 2020 enn i 2019, formidlet via de internasjonale plattformene. Det var et kraftig fall i overnattinger i de største byene i Norge. I Oslo var det en nedgang i norske overnattinger, mens det i Bergen, Stavanger og Trondheim var flere norske overnattinger i 2020 enn i 2019."

Færre døpte og konfirmerte i kirken

Antall barn som ble døpt i Den norske kirke i 2020 var 23 800, bare 45 prosent av antall fødte barn. Den ekstra store nedgangen fra 2019 kan i stor grad forklares med korona, men den lange trenden er likevel nedgang. I 2001 ble 81 prosent av alle fødte døpt i Den norske kirke. I 2019 var det bare 51 prosent.

Statistisk sentralbyrå har presentert tall som viser hvordan antall medlemmer av kirken har falt, antall som deltar i gudstjenester har falt og antall konfirmerte i Den norske kirke har falt de siste 20 årene. I 2001 konfirmerte 81 prosent av 15-åringene seg. I 2020 var tallet 52 prosent. Antall konfirmerte i kirken er blitt høyere enn antall døpte, men i og med at man gjerne blir døpt før man blir konfirmert, og det gjerne skjer 15 år tidligere, er det grunn til å tro at antall konfirmerte vil falle videre.

Sekulariseringen av samfunnet, det at flere oppgir at de ikke tror på noen gud eller tilhører noen religiøs organisasjon, er en viktig forklaring på denne nedgangen. Men den er ikke den viktigste. Hovedårsaken er at stadig flere tilhører andre trossamfunn enn Den norske kirke. Økt innvandring til Norge gjør at flere tilhører andre religionen enn kristendommen, men også at flere tilhører andre kristne menigheter enn Den norske kirke. SSB skriver:

"Medlemstallene i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke viser en tydelig oppadstigende trend: Fra 384 000 medlemmer i 2006 til 697 000 medlemmer i 2020. Andelen av befolkningen som er medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke har økt, fra 8 prosent i 2006 til 13 prosent i 2020. Dette kan ha sammenheng med en økning i andelen av befolkningen som er innvandrere, som i samme periode økte fra 7 til 15 prosent av befolkningen. (...) Ser man antall medlemmer i kirken og andre trossamfunn under ett, er antallet relativt stabilt i perioden. Siden befolkningen i samme periode har økt fra 4,6 til nær 5,4 millioner representerer dette likevel en nedgang i medlemstall som andelen av befolkningen. Det er verdt å nevne at noen av samfunnene som er representert i gruppen «livssyn» i figur 3 er eksplisitt sekulære. Den største økningen i antall medlemmer fra 2006 til 2021 er likevel i gruppene «kristendom» og «islam». Blant de kristne samfunnene utenfor Den norske kirke var det grupperingen «Den romersk-katolske kirke» som var størst i 2020, med 165 000 medlemmer."

Ed Sheeran og Elton John: Merry Christmas

I går ble julemusikksesongen erklært åpnet her på bloggen og det er på sin plass å følge opp med en gang med en sang som er nykommer når det gleder julesanger, en mulig moderne juleklassiker. Den topper i hvert fall hitlistene i UK akkurat nå. Her har Elton John mast lenge på en motvillig Ed Sheeran, og til slutt vunnet frem. Da går de naturligvis inn full pakke. "Og merkelig nok er det første gang noen kaller en julesang "Merry Christmas". 

Sigrid: Home to You (This Christmas)

 Britene liker norske Sigrid, og nå har hun spilt inn en live juleversjon av sangen "Home To You" som kom for et par år siden. Musikkvideoen er laget på jernbanestasjonen St Pancras i London, der Sigrid og band har en liveoppreden. Og sangen som opprinnelig kom ut i 2019 har fått en justert tittel og heter nå "Home To You (This Christmas)". Den får æren av å innlede julesesongen her i musikkavdelingen på bloggen.

Highlights fra John Bercow

 John Bercow var Speaker i det britiske underhuset i over 10 år, mellom 2009 og 2019. Ingen andre har hatt den posisjonen like lenge etter 2. verdenskrig. Hele fire statsministere var det i løpet av disse årene, og Bercow hadde sine meningsutvekslinger med alle fire, men tonen var nok særlig giftig i forholdet hans til Boris Johnson. Her er noen høydepunkter fra hans møteledelse:

Det har vært mer stille rundt Lindsay Hoyle, dagens Speaker i underhuset, men den siste tiden har temperaturen også i hans forhold til statsministeren tatt seg betydelig opp, blant annet fordi han mener Boris Johnson viser forakt for underhuset ved å ikke være til stede i en del sammenhenger. Mulig jeg må komme tilbake til det.

Friluftsaktiviteter i koronatider

Nordmenn er glade i  friluftsaktiviteter. Men hvordan er de ulike aktivitetene påvirket av koronasituasjonen? Og hvor stor del av befolkningen er det som driver med ulike aktiviteter?

Slike ting har  selvfølgelig Statistisk Sentralbyrå svar på og de finner man i omtalen av en helt fersk undersøkelse på nettsidene, under overskriften "Flere har brukt nærområdet til friluftslivsaktiviteter i pandemien" Her ser vi at den store vinneren er korte turer i nærområdet, som 93 prosent av befolkningen har gjort i 2021, mot 76 prosent året før.

Nest mest populært er bading, men det har vært en liten nedgang fra 70 prosent i 2020 til  62 prosent i 2021, som er den laveste andelen de siste ti årene. Bader vi mindre enn før? Ja, kanskje når det har vært få som har hatt utenlandsferier, men korona kan egentlig ikke forklare nedgangen fra 2020 til 2021 for det var sterke koronabegrensinger på utenlandsreiser begge år. Var det dårligere vær i Norge sommeren 2021 enn sommeren 2020? Jeg tror ikke det.

Videre nedover listen finner vi båttur med 48 prosent, bær- eller sopptur med 42 prosent, en kraftig oppgang fra 29 prosent året før, fisketur med 41 prosent og sktitur i fjell, skog og mark med 39 prosent. Litt lenger ned leser vi at 27 prosent har vært på sykkeltur. Like mange har overnattet utendørs. 18 prosent har kjørt i en alpinbakke, 14 prosent har stått på skøyter og 8 prosent har vært på jakt. Mens bare 4 prosent har ridd på en hest det siste året.

I en annen nyhetssak om samme undersøkelse, men som ser på hvor ofte vi trener eller mosjonerer i Norge, både utendørs og innendørs, kan vi lese at hele 58 prosent trener mer enn en gang i uken. 15 prosent trener en gang i uken, mens 9 prosent trener mellom en og tre ganger i måneden. I den andre enden av skalaen finner vi 6 prosent som trener sjeldnere enn en gang i måneden, mens 13 prosent av befolkningen aldri trener eller mosjonerer. 

Omikrons eksplosive vekst

Grafiske fremstillinger brukes ofte som et hjelpemiddel for å forstå tall og statistikker bedre. Da kan man se forholdet mellom to eller flere størrelser eller studere en utvikling over tid, for eksempel hvor raskt noe øker eller faller på en mer pedagogisk måte enn ved å se på en tabell. 

Covid-pandemien har naturligvis bidratt sterkt til å øke bruken av grafiske fremstillinger av data og statistikk. Hver dag har gjennom hele pandemien har nettavisene ulike oversikter over utviklingen, og velig ofte i form av grafikk. Nå som omikron-varianten av viruset sprer seg er det for eksempel interessant å se hvor mye raskere denne varianten av viruset sprer seg enn tidligere mutasjoner.

Og det er nettopp  det The Economists graf illustrerer i en artikkel om dette, med overskriften "Omicron is already dominant in South Africa.". Der skriver de at:

"Analysing the shifting shares of different variants among sequenced viruses in GISAID, Tom Wenseleers, a professor of biology and biostatistics at KU Leuven, in Belgium, found that Omicron probably overtook Delta in its share of South African cases as early as November 11th. This was just four weeks after the sequencing data suggests the virus started circulating. As of December 7th the total probable number of Omicron cases had reached 88,306. Modelling of past waves by Imperial College London suggests confirmed cases represent roughly one in ten infections in South Africa. This suggests that total Omicron infections are not in the hundreds, but in the hundreds of thousands. New variants beat old ones by infecting more people. Omicron is clearly now dominant within South Africa, relative to Delta. Based on the rate at which it overtook Delta, Mr Wenseleers estimates that the reproductive number of the mutation could be three to six times that of Delta."

Forskningsrådspenger til helseinnovasjon

Tiden litt før jul er høysesong for tildeling av forskningsrådespenger til prosjekter innenfor en rekke ulike ordninger. Jeg synes de har vært flinke til å synliggjøre nyheter om disse tildelingene på nettsidene sine, med en egen temaside om tildelinger der resultatene av alle de nyeste søknadsbaserte tildelingene er omtalt.

Her fant jeg  også omtale av de fire prosjektene som er tildelt penger under ordningen Prosjekt Helse, som skal støtte opp under samarbeid mellom private bedrifter og offentlige helsevirksomheter for å løse ulike utfordringer i helsetjenesten gjennom innovasjon. I et helsesektor som er helt dominert av det offentlige og der det på mange områder ikke finnes noe egentlig marked eller noen innovasjonskonkurranse, kan et slikt virkemiddel for forskning og innovasjon fylle et tomrom.

De  fire prosjektene som har fått støtte handler om ganske ulike problemstillinger. Et handler om "ung mestring" og hvordan man skal utvikle digitale behandlingsprogrammer for unge med psykiske lidelser og plager. Et annet prosjekt skal bedre kvaliteten innenfor kreftbehandling og redusere kvalitetsforskjeller. Et tredje prosjekt ser på monitorering og lindring av smerte hos pasienter i både sykehus og omorgssektoren, og hvordan man kan bruke teknologi som gjøre at man kan avstandsoppfølge.

Og felles for alle disse prosjektene er det at teknologi har en sentral plass i de løsningene man ønsker å utvikle. Det gjelder også i det siste prosjektet som ta tak i en av de store og økende samfunnsutfordringene våre, eldre ønsker å bo hjemme lengre, men er mer ensomme enn de ønsker. Også her kan teknologi hjelpe:

"Prosjektet "BoVEL" har som mål å undersøke om sosial teknologi kan bidra å redusere ensomhet og sosial isolasjon slik at pleietrengende eldre kan bo lengre hjemme med økt livskvalitet. Prosjektet skal utvikle team som bruker sosial teknologi for økt sosial kontakt for hjemmeboende eldre i tillegg til samordningsmodeller for sosial teknologi i kommunen med sømløs overgang mellom kommunale helse- og omsorgstjenester. Prosjektet kommer fra No Isolation AS sammen med Oslo Kommune Bydeler Østensjø, Nordstrand og St.Hanshaugen og Solfjellshøgda Helsehus Oslo Kommune Sykehjemsetaten er også med på prosjektet og OsloMet bidrar med FoU-tjenester."

Pop divas

Ganske kult klipp fra Jimmy Fallons Tonight Show helt nylig der to av dagens største pop-divaer, Ariana Grande og Kelly Clarkson, fremfører sanger noen av tidens største popdivaer er kjent for, på sparket. Her er det sanger av Cher, Britney Spears, Whitney Houston, Alanis Morisette og flere andre.

Bortgjemte musikalske perler (163)

Jeg må ta en til fra Nell Smith som cover Nick Cave. Og bare for å rekapitulere hva opplegget handler om fra forrige helg da sangen var "No More Shall We Part": 

Her er det en del The Flaming Lips, et band fra Oklahoma City, USA, som jeg må innrømme at jeg ikke kjenner særlig godt, men som har holdt på siden tidlig på 1980-tallet, De har funnet ut at de skal lage et coveralbum med Nick Cave-sanger, som er poeng nummer to. Men nummer tre i denne miksen, og aller viktigst er t de har fått med seg14 år gamle Nell Smith som vokalist.  

Albumet har ikke kommet enda, men det har begynt å komme noen enkeltvideoer på YouTube. Og denne helgens video og bortgjemte perle er Nell Smith og Flaming Lips som fremfører "The Ship Song", en annen av klassikerne fra Nick Cave and the Bad Seeds som kom i 1990 på albumet The Good Son. 

59 300 helt arbeidsløse

Ledighetstallene fortsetter å peke nedover og nedgangen fortsetter å få ganske raskt. I følge NAVs tall ved utgangen av november var det 59 300  helt arbeidsledige, en nedgang på 4000 fra måneden før. 

Om summen av helt ledige, delvis ledige og personer på tiltak, sier NAVs nettsider at:

"Ved utgangen av november er det registrert 114 500 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 8 800 færre enn ved utgangen av oktober, justert for sesongvariasjonar."

NAVs tall viser også at det er høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge nå. De skriver på nettsiden at:

"I løpet av november vart det registrert 51 600 nye ledige stillingar på arbeidsplassen.no. Det svarar til 2 100 ledige stillingar per vyrkedag, som er same nivå som i oktober. Dette er eit svært høgt nivå historisk sett. Det var flest nye utlysingar innan helse, pleie og omsorg (10 500), butikk- og salsarbeid (5 100), samt ingeniør- og ikt-fag (4 900)."

Teknologi for miljøvennlig transport

Forskningsrådet har et eget virkemiddel for å støtte opp om forskning og utvikling for å få frem teknologier for miljøvennlig transport og mobilitet. Nå er det tildelt 62 millioner nye kroner gjennom denne "Pilot-T" ordningen til 8 slike prosjekter.

På Forskningsrådets nettsider kan man lese mer om hvilke prosjekter som er tildelt penger.  Blant de som har fått penger er det et prosjekt for smartere kjemikaliebruk ved avising av rullebanene til Avinor, et elektrisk sjøfly og en tjeneste for bedre datadrevet optimalisering av batterielektriske transportmidler. Og så er jeg spent på hva som kommer ut av denne prosjektbeskrivelsen:

"Konseptet MaaS innebærer at du kan planlegge, bestille og betale transport fra A til B i én og samme tekniske løsning – vanligvis en mobil-app – selv om reisen inkluderer tjenester fra flere transporttilbydere. En vellykket realisering av MaaS vil bidra til reduserte utslipp fra transport, økt fremkommelighet og bedre arealbruk. For at en slik løsning skal kunne fungere må det være mulig og lønnsomt for alle som tilbyr persontransport å delta, og løsningen skal testes ut i to piloter hos både offentlige og private transportaktører. Trondheimselskapet FourC er prosjektansvarlig og SINTEF Digital er FoU-leverandør."