søndag 26. april 2009

Problemet med forskningsmeldingen

Regjeringen la fredag fram en ny forskningsmelding med tittelen "Klima for forskning". Flere er ute med ganske hard kritikk. Men problemet er ikke at det er en dårlig stortingsmelding. Problemet er at det er en unødvendig stortingsmelding.

Et raskt Google-søk på "forsknings-melding" gir to saker fra Universitetet i Bergen. Den første er fra 2005 da Kristin Clemet la fram sin melding "Vilje til forskning". Da sa universitets-direktøren ved universitetet i Bergen at "Forskningsmelding vekker begeistring". Den andre er fra sist fredag og har overskriften "Rektor uroa for forskningsmeldingen". 

Og generelt virker det som om meldingen fra 2005 ble langt bedre mottatt av forsknings-Norge enn Aaslands nye melding. Det rare er at den innholdsmessige forskjellen ikke er så veldig stor. Det er akkurat de samme hovedprioriteringene. Noen hevder at ambisjonsnivået nå er skrudd ned når det gjelder andel av BNP som skal brukes på forskning. Men Arild Underdal ved UiO var en av mange som sa allerede i 2005 at målet om 3 prosent av BNP til forskning innen 2010 var helt urealistisk. Han var likevel positiv til forskningsmeldingen den gang.

Så hvis det ikke er 3-prosentmålet, hva er egentlig problemet med den nye forskningsmeldingen som gjør at alle er litt lunkne? Det kan ikke være analysene, for de er stort sett robuste nok. Og det er masse flotte grafer og faktastoff. Jeg tror dette handler om tre ting:

For det første virker det litt rart å legge fram en melding helt på slutten av en stortingsperiode som stort sett sier akkurat det samme som Bondevik-regjeringen sa i sin stortingsmelding. Men mens den forrige meldingen var nyskapende, er den nye meldingen en litt kjedelig repetisjon. De nye virkemidlene ble beskrevet for fire år siden, eller i meldingen før den igjen, meldingen som Jon Lilletun la fram. Det er en lang linje her. Vi har i løpet at et knapt tiår fått på plass SkatteFunn, BIA, SFF, SFI, CoE, FME og nærings PhD. Bra virkemidler. Men de må styrkes ytterligere og videreutvikles. Man kan ikke bare innføre virkemidler, man må følge dem opp med ressurser og sørge for at de gis en innretning som gjør at de leverer resultater. 

Fire år etter "Vilje til forsking" er tiden overmoden for å følge opp med en tydeligere handlingsplan og mer ressurser. Vi trenger ikke generelle analyser når det likevel bare blir foreslått å gå på det samme sporet som før. Vi trenger handling.

For det andre er vi midt i en finanskrise som truer mange forsknings- og innovasjonsprosjekters eksistens. Det er vanskelige tider der ute. Og ja, det er viktig å være langsiktig i forskningen, men noen ganger må man være mest opptatt av det kortsiktige dersom man skal sikre det langsiktige. Vi er i en slik situasjon nå. For de fleste forskningsmiljøer er det bortkastet å bruke tid på en melding som gjentar langsiktige mål som er slått fast før når de må slåss for å beholde penger fra næringslivet i forskningsprosjektene sine. Akkurat nå er regjeringens innsats for å risikoavlaste og styrke næringsrettet forskning på kort sikt viktigst.

For det tredje er det nok mange som er usikre på om det bare er forskningsministeren som prøver å være ambisiøs i forskningspolitikken. Finansministeren har i klartekst og fra Stortingets talerstol stilt seg bak en innføring av skatt for forskningsinstituttene, mens de tidligere var definert som utenfor skattesystemet på samme måte som utdanning. Skattevilkårene for forskning i næringslivet er ikke spesielt bra heller, men dette er ikke behandlet i den nye meldingen i det hele tatt. Og det virker ikke som de andre regjeringspartiene stiller opp for å løfte forskningen. For selv om det er vanskelig å nå et 3-prosent mål der politikken skal gi kraftig økt forskningsinnsats hos private, har man jo full kontroll på målet om at staten selv skal bruke en prosent av BNP til forskning. Men heller ikke det har gått bra.

For å sitere John Vigrestad i Norsk Industri (som har et bra blogginnlegg om forskningsmeldingen):

"Jeg stiller meg undrende til at en minister for høyere utdanning og forskning fra SV kan levere en så grundig analyse av norsk forskningsinnsats, og samtidig ha så mye å forsvare etter ”hvileskjæret” fra foregående forskningsminister, kan kvittere dette ut med en tannløs melding uten klare målsettinger for norsk forskningsinnsats. Det er fristende å spekulere i om det største regjeringspartiet ikke har stilt seg bak forskningsministeren. Arbeiderpartiet har i denne Stortingsperioden ikke vist ”vilje til forskning” og denne meldingen viser at vi har en Regjering hvor det ikke er et ”klima for forskning”. Jeg kan ikke annet enn å be Stortinget stake ut en ny forskningspolitisk kurs som kan vise ”vilje til gjennomføring”.

Abelias kommentarer til meldingen er her. Og Forskningsrådets kommentarer er her.