Rekordmange norske på hotell, men få utenlandske

Tallene for antall hotellovernattinger har en god og en dårlig nyhet for reiselivsbransjen. Den gode nyheten er at det aldri har vært så mange nordmenn som har overnattet på hotell i august måned som i år. Den dårlige nyheten er at det var svært få utledninger på norske hoteller, også i august.

 Noen stor overraskelse er det ikke, men SSBs siste tall for hotellovernattinger gir et interessant bilde av hvordan ting er mer og mer normalisert innenlands i Norge, men veldig langt fra normalen når det gjelder forholdet til utlandet. SSB skriver at:

"For fyrste gong syner statistikken over 2 millionar norske hotellovernattingar i august. Men framleis mangla det over 1 million utanlandske overnattingar samanlikna med før pandemien. Samla var det om lag 4,4 millionar overnattingar ved kommersielle overnattingsverksemder i august 2021, ifølgje nye tal frå overnattingsstatistikken. Det er 845 000 fleire overnattingar enn i august i fjor, og ei auke på 24 prosent. Talet på norske overnattingar auka med 21 prosent, medan utanlandske overnattingar auka med 37 prosent. Samanlikna med åra før pandemien var nivået på norske overnattingar godt og vel tilbake til normalen, men det mangla framleis mange utanlandske overnattingar."

USA: Flere døde av covid enn av spanskesyken

USA har passert noen nye dystre milepæler når det gjelder covid-19. De har nå passert 700 000 registrerte koronadødsfall. Det betyr også at antall personer som har covid-19 som dødsårsak er høyere enn de 675 000 som døde av spanskesyken i 1918.

Nå er naturligvis befolkningen i USA langt større i dag enn i 1918, så sammenligningen er ikke helt presis, men det er ingen tvil om at det er et svært høyt tall, spesielt med tanke på at det i motsetning til i 1918 finnes en effektiv vaksine. Dessuten er ikke denne pandemien over enda. 

Det er flere grunner til at USA skiller seg ut negativ i en global sammenligning, og akkurat nå handler det aller mest om at mange velger å ikke bli vaksinert. Mens befolkningen i USA er 4,2 prosent av verdens befolkningen er USAs andel av koronadødsfallene i verden hele 14 prosent. Hvor nær er vi så den mest dødelige hendelsen i USAs historie, uavhengig av årsak til at folk dør? I følge bioteknologi og livsvitenskapsnettstedet "Stat" er borgerkrigen årsaken til aller flest dødsfall i historien, men covid-19 er ikke særlig langt unna. De skriver:

"Whether the Covid pandemic will qualify as the deadliest event in U.S. history is perhaps a question for Civil War historians. The long-accepted toll of the War Between the States was 620,000, which this pandemic has already surpassed. But in 2011, David Hacker, a historian at Binghamton University in New York State, published an article in the journal Civil War History arguing the true number of deaths in the Civil War was more likely around 750,000."

Koronafyrt varehandel mot normalt

Som jeg har vært inne på her på bloggen flere ganger er det slett ikke alle i næringslivet som har tapt på at det har vært pandemi. Dagligvarehandelen, men også enkelte andre innenfor varehandelen har gjort det svært bra.

Nå når vi den siste tiden har avviklet de fleste smitteverntiltakene ser vi også hvordan varehandelens omsetning beveger seg tilbake mot normalen. fortsatt høyt, men mer normalt enn det har vært siden mars 2020. Det er SSBs nye statistikk for detaljhandelen som slår fast at omsetningen har falt for tredje måned på rad. De skriver:

"Nye tall fra varehandelsindeksen viser en betydelig nedgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i august, og er den største nedgangen i indeksen siden desember 2020. Pandemien og tilhørende restriksjoner har bidratt til at nordmenn har brukt mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varekonsum. I tillegg har vi handlet mer i Norge grunnet begrensningene på grensehandel og reising.

– Endringene i nordmenns handlemønster har ført til store utslag i de sesongjusterte tallene, og omsetningsvolumet i detaljhandelen ligger fortsatt langt over nivåene som var før pandemien. I takt med at samfunnet nå åpnes helt opp forventer vi at deler av disse endringene reverseres, sier førstekonsulent Marie Skjeldås i SSB."

Det er særlig dagligvarebransjen som har hatt den største oppgangen under pandemien, også som har den største nedgangen nå:

"Det desidert største bidraget til nedgangen i omsetningsvolumet i detaljhandelen i august kom fra dagligvarebutikkene. Dagligvarebransjen hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum på 5,8 prosent fra juli til august. Næringen står for rundt 39 prosent av omsetningen i detaljhandelen. Etter at koronapandemien traff Norge i mars 2020 har dagligvarebransjen omsatt på et mye høyere nivå enn før pandemien, med en topp i juli 2020."

Influensa og covid-19

Høsten 2020 var mange eksperter bekymret for at kombinasjonen av ny smittebølge med covid-19-pandemi og en kraftig vinterinfluensa av den årlige sorten, ville kunne sende antall alvorlig syke og døde til himmels. Men som vi vet nå skjedde ikke dette i 2020. Det ble ikke noen influensaepidemi i det hele tatt forrige vinter. 

Årsaken til denne "vinteren uten influensa" på den nordlige halvkulen i 2020-21 var alle smitteverntiltakene som hindret viruset i å spre seg i i befolkningen. Denne doble gevinsten av smitteverntiltakene, i stedet for dobbelt smitte, er beskrevet av The Economist i artikkelen "Measures to prevent the spread of covid-19 have also fended off flu". 

Denne gode nyheten har dessverre også en mulig negativ bieffekt. Det at vi unngikk en slik dobbelt runde med både covid-19 og influensa forrige vinter, kan ha bidratt til en mer problematisk influensa denne vinteren. Det er, veldig forenklet, to grunner til det: vaksineutvikling og immunforsvar. Når det gjelder nye vaksiner mot influensa er problemet lang utviklingstid og relativt lav treffsikkerhet i forsøket på å stanse noe man i forkant ikke vet nøyaktig hva er. Mye av den kunnskapen man har kommer fra influensaen sesongen før, som denne gangen ikke ble noe av, The Economist skriver:

"This happy result has a troubling corollary. Vaccines for influenza are generally less effective than those for covid-19; they prevent about 70% of detectable infections in healthy adults and about 50% in the elderly. How well a vaccine works is a function of how well its components match the viral strains that a person actually encounters. When they are poorly matched, vaccines are less effective at preventing both infection and severe disease, resulting in worse epidemics. Given the paucity of information available about which strains of flu are circulating, the Academy of Medical Sciences (ams) in Britain reckons the likelihood of mismatches is higher this year."

Den andre årsaken til at influensaen kan bli hardere er immunforsvar. Det handler ganske enkelt om at det naturlige immunforsvaret mange normalt bygger opp når de får influensa i en normal sesong ikke skjedde forrige vinter. Det kan bety at flere blir syke, og det kan også bety at flere enn normalt vil smitte andre. Akkurat nå vet vi vel så veldig mye om hvordan dette blir, og pandemitiden har lært oss at det kan komme overraskelser. Men det kan uansett være lurt å både vaksinere seg og å opprettholde noen av de rutinene som gjorde at det ikke ble noen influensa forrige vinter, som god håndhygiene.

Bortgjemte musikalske perler (154)

Bob Dylan holder det fortsatt gående som artist og gir en gang i blant ut nye album også. Men enda høyere tempo er det i utgivelsene av gammelt materiale fra ulike epoker i karrieren hans, både sanger som ikke kom med på de ordinære albumene, en kategori det er forbløffende mange av, helt andre versjoner av sangene som er på albumene og, ikke minst, et helt enormt antall coverlåter og liveversjoner der det har vært en jevnt strøm av sanger som har kommet og fortsetter å komme på samleutgivelsene i "The Bootleg Series". De som bestemte seg tidlig i livet for å like Bob Dylan har vært heldige, for det bare fortsetter å komme,

Også YouTube nyter godt av Bob Dylans enorme produktivitet. Her er et eksempel på det, et nylig opplastet videoklipp der Dylan har med seg brant annet Mark Knopfler og Mick Taylor. Sangen er "Don't Fall Apart on Me Tonight" som kom ut på albumet Infidels i 1983.

 

Bortgjemte musikalske perler (153)

På tide med et klipp fra Howard Sterns radioprogram igjen, denne gangen fra noen år siden. Her er det Green Day som er gjester i studio og året er 1998. Green Day, eller rettere sagt Billie Joe Armstrong som er den som har med seg et instrument, fremfører sangen "Good Riddance (Time of Your Life)". Det er en sang jeg tror mange har hørt og som er brukt i ulike filmer og TV-serier, blant annet i Seinfeld, men som er så utypisk Green Day at jeg tror ganske mange ikke er klar over at det er deres sang.

Færre bekymringsmeldinger til barnevernet

I 2020 fikk barnevernstjenesten i Norge inn 56 800 bekymringsmeldinger om 49 700 barn. Det er 1 450 færre barn enn året før. Dette i følge SSBs statistikk over bekymringsmeldinger. 

Det kan jo umiddelbart høres ut som en god nyhet at det er kommet færre bekymringsmeldinger, men er det sannsynligvis ikke. Noen ganger er jo slik at det aller mest interessante med en statistikk ikke er hva tallene forteller om det de egentlig skal måle, men om de bidrar til å avdekke bakenforliggende forklaringer på hvorfor tallene utvikler seg slik de gjør.

Noen statistikker er enkle å forstå og man ser umiddelbart om det er en god eller dårlig utvikling. Når antall døde i trafikkulykker går ned er det bra, når det går opp er det dårlig. og vi vet at tallene stemmer. Når antall elever som faller fra i videregående skole går ned er det bra, når det går opp er det dårlig. Og selv om det kan være flere årsaker og litt sammensatte forklaringer, noen har for eksempel fått seg jobb, eller tatt en pause og kommer tilbake, så er det likevel lett å se om hovedtrendene er positive eller negative.

Slik er det ikke alltid når man måler ting som bekymringsmeldinger eller antall innrapporteringer av hendelser eller situasjoner der det ikke finnes noen fullstendig oversikt og det opplagt er mørketall. I slike situasjoner kan det være slik at færre meldinger om problemer ikke betyr at det er færre problemer, men at færre problemer blir oppdaget. 

Og slik er det nok en stor mulighet for at det er med bekymringsmeldinger til barnevernet i koronatiden. Forhold det er grunn til å være bekymret over blir i mindre grad oppdaget og meldt fra om. I SSBs statistikk ser vi at det særlig er bekymringsmeldinger til barnevernet fra skoler, barnehager og helsestasjoner som har falt. SSB skriver:

"Det er nokre endringar i kven som melder når vi samanliknar 2020 med året før. Det er færre meldingar frå skole, helsestasjon/skolehelsetenesta og NAV. Medan det er ein auke i meldingar frå «andre privatpersonar», barnevernsvakt og politi. Dette fortel noko om kvar barn oppheldt seg i 2020 – mindre på skolen og meir i heimemiljøet."

Hvor mange meldinger og hvor mange barn er det egentlig snakk om i forhold til folketallet? I følge SSB er det snakk om litt over 50 bekymringsmeldinger pr 1000 barn. Det blir iverksatt undersøkelser på grunnlag av rundt 80 prosent av disse meldingene.

Dyrere mat

Globale matvarepriser er på vei opp. Noe av årsaken er forstyrrelser i forsyningskjedene på grunn og korona og andre årsaker som vil gå over, som en svineinflusensa i Kina som gitt hardt ut over grisebestanden.

Men i følge The Economist er det også noen årsaker til høyere matpriser som bruker litt lenger tid på å forsvinne enn man kanskje først trodde, som en ny runde med svineinfluensa i Kina og at det tar lenger tid å reparere forsyningskjedeproblemer etter pandemien enn man hadde håpet. Og så er det noen problemer som ikke vil gå over av seg selv, I artikkelen "High food prices are here to stay" skriver The Economist at:

"The huge backlog in shipping means hiccups will dissipate only slowly. As covid-19 cases rise, fuelled by the highly infectious Delta variant, more restrictions could come into force, delaying shipments further still. And meteorologists reckon there is a 70-80% probability that another La Niña strikes this winter. The most enduring headache, however, may be global warming. Already a rise in average temperatures is changing production patterns in some of the world’s breadbaskets, and not always in a good way."

Naturgasspriser til himmels

Energipriser er på dagsorden igjen, og ikke bare i Norge. Faktisk er det i øyeblikket prisene forbrukerne må betale for naturgass som har hatt den kraftigste veksten i år. Det merkes mest i de landene der naturgass utgjør den største delen av av energiforsyningen til husholdninger og industri. som Storbritannia, Nederland og Italia.

Hva er så årsaken til at gassprisen spretter i været i både Europa og Asia akkurat nå? Er det økt etterspørsel eller er det problemer på tilbudssiden? Det er tema i The Economists artikkel "What is behind rocketing natural-gas prices?", der de svarer at dette både handler om tilbud og etterspørsel. Og også en kombinasjon av noen strukturelle og langsiktige utfordringer og noen kortsiktige og mer tilfeldige forhold. The Economist skriver:

"Even before the recent price surge, gas was in short supply. A prolonged northern-hemisphere winter meant that European countries ran down reserves, leaving their stocks 25% below the historic average (chart 1, right panel). Disruptions of imports piped from Russia and Norway, which supply nearly half of Europe’s gas, made inventories hard to replenish. The flow from Norway was limited because of work on improving the country’s infrastructure; a fire at a processing plant in Siberia and the need to refill their own tanks after a brutal winter throttled Russian output. A lack of alternatives exacerbated the squeeze on supply. Rising demand for liquefied natural gas in Asia, as economies there have recovered from the covid-19 slowdown, has driven up prices. Meanwhile wind turbines, which generate about 10% of Europe’s power, slowed during an unusually still summer."

The Economist minner oss også på et par viktige ting som er viktige også i en norsk energi og klimadebatt. Den ene er at elektrisitetsmarkedet og gassmarkedet i Europa henger sammen. Fordi næringsliv og forbrukere bytter mellom gass og elektrisitet når prisene endrer seg, men også fordi naturgass brukes til å produsere en stor del av elektrisiteten i Europa. God og stabil gassforsyning til Europa er derfor viktig for at forbrukerne skal ha lave energipriser, også i Norge. 

Det andre er at det også er en sammenheng mellom gasskraft og kullkraft. Dyrere gass betyr økt forbruk av langt mer forurensende kull. Så minner the Economist om at det er lagt inn noen bremser på overgangen til kull, i form av økt kullbehov i Kina og høyere karbonpriser i Europa, men der et mer varig underskudd på naturgass nødvendigvis vil øke forbruket og investeringene i mer kullkraft igjen. Noe som ikke vil være gode nyheter for Europas klimaambisjoner.

The New Romantics

Her er en god dokumentarfilm fra BBC om et musikk- og motefenomen (eller kanskje omvendt) som oppstod helt på slutten av 80-tallet og som fikk navnet "New Romantic", og som i sin opprinnelse sprang ut av et nattklubbmiljø i London som arrangerte ukentlige David Bowie og Roxy Music-kvelder, Og ut av dette lille og ganske sære klubbmiljøet, som blant annet bidro med skuespillere til David Bowies musikkvideo til "Ashes to Ashes", kom det en flere kjente band og artister. 

Men dette med sjangre og historisk opphav kan være ganske komplisert og i dette tilfellet er det minst like mange kjente band og artister som gjerne blir assosiert med dette fenomenet som benekter at deres suksess hadde noen forbindelse med miljøet på nattklubbene Billys og the Blitz i det hele tatt. Som Duran Duran, som slett ikke var avantgardister fra London, men fra Birmingham. I filmen møter vi også Spandau Ballet, Boy George, Steven Stange, Adam and The Ants, Depeche Mode og Ultravox, for å nevne noen av de store som i en periode ble forbundet med New Romantics, enten de vedkjenner seg det eller ikke.

Lana Del Rey: Arcadia

 Lana Del Rey er ute med en ny sang, "Arcadia", med tilhørende musikkvideo på YouTube. Og i slutten av oktober kommer det et nytt album, "Blue Banisters". Det er ganske imponerende med tanke på at hun ga ut et album høsten 2019 og så et nytt album så sent som i mars i år (Chemtrails over the Country Club), Men for Lana har koronatiden åpenbart vært en svært produktiv periode.

79 prosent av oss handlet på nett

Netthandelen har, ikke helt uventet, gjort et stort sprang oppover i 2021. Sammenligner vi første kvartal i 2021 med første kvartal 2020, det siste før pandemien traff oss, er veksten i andelen som handler på nett på hele 11 prosentpoeng. Fra et allerede ganske høyt nivå. Og selv om de unge handler mer på nett enn de eldre, er det i de eldre aldersgruppene veksten har vært sterkest. Det er nye tall fra SSB om bruken av ikt i husholdningene som forteller om denne veksten:

"79 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år handlet på nett 1. kvartal 2021. Andelen er høyest blant de unge, mens de eldre har størst økning fra tidligere år. Andelen av befolkningen mellom 16 og 79 år som sier de har handlet på nett de siste tre månedene , har økt med 11 prosentpoeng sammenlignet med samme måleperiode i 2020. Dette fremgår av nye tall fra statistikken Bruk av IKT i husholdningene. 

Tallene viser at litt flere kvinner enn menn handler på nett, men her er forskjellene ganske små. Det er større forskjeller mellom ulike aldersgrupper, unge handler mer på nett enn eldre, men den sterkeste veksten i netthandel er nå blant de over 55 år, og særlig sterk blant de over 75 år. SSB skriver:

"Selv om det er de over 55 år som handler klart minst på nett, så er det til gjengjeld denne gruppen som har hatt den kraftigste økningen i netthandel det siste året. Samlet sett så har andelen som har handlet på nett i aldersgruppene 55-64 år, 65-74 år og 75-79år økt med hele 20 prosentpoeng sammenlignet med 2020. Vi ser altså at økningen i andelen som har handlet på nett føyer seg inn i en stigende trend de siste årene, men at det har vært en særlig stor økning siste året. Andelen som netthandler er størst blant unge og kvinner, men økningen har vært størst blant de eldre."

Stortingsvalget 2020 - hvem og hva vant?

Ved alle valg i Norge, både stortingsvalg og lokalvalg, som gjerne også har et sterkt rikspolitisk preg, foregår det en kamp om historiefortellingen. Det er viktig å være blant vinnerne, og forklare hvorfor man er blant vinnerne også når det ikke er helt opplagt at man faktisk vant. 

Men minst like viktig er det kunne forklare hvorfor man vant og hvorfor noen andre tapte. Om det var et "klimavalg", en markant "venstredreining" eller kanskje en seier for "dieselpopulismen"? Eller ikke så mye noen av delene, men mest misnøye med noe regjeringen har gjort? Eller kanskje litt av alt? 

Svaret er ikke alltid helt opplagt fordi det kan være flere, og til dels motstridende trender samtidig. Hvis innvandring får mye oppmerksomhet i valgkampen kan det være en fordel for partier som er for mer innvandring og for mindre innvandring, samtidig. Når bymiljø og bilisme er tema kan både miljøpartier, dieselpopulister og bompengemotstandere vinne på det, samtidig. Og så er svaret på hvem som har vunnet og tapt også litt avhengig av hva man sammenligner et partis oppslutning med. Forrige Stortingsvalg? Forrige kommunevalg for to år siden? Eller kanskje meningsmålingene rett før sommerferien? Alt dette kan være både riktig og relevant for fortellingen.

Hvem var det så som vant? For å ta dette med "klimavalg" først, der det også har vært mye omtale i media av at dette valget ikke innebar noen klar framgang for de mest markante miljøpartiene Venstre, SV, og i særdeleshet MDG. Nå gikk for så vidt all disse tre litt frem sammenlignet med forrige stortingsvalg, men resultatene var ikke spesielt gode sammenlignet med forventningene. Venstre er nok temmelig fornøyd med å være greit over sperregrensen etter en periode i regjering og dessuten en krevende intern partilederdebatt og helt elendige målinger i lang tid. MDG er motsatt mest misfornøyd etter en periode med stor oppmerksomhet om klima og fryktelig gode målinger, men et valgresultat som er langt unna det de regnet med.

I grafen over er det også tatt inn en sammenligning med lokalvalget i 2019, som for mange velgere ble et bompenge- og miljøvalg. MDG har gått tilbake 3,6 prosent nasjonalt sammenlignet med valget for to år siden, og mye mer i Oslo. Så i den grad et klimavalg betyr at MDG går frem har dette årets stortingsvalg ikke vært et klimavalg. Men dette en stor forenkling. Folk kan utmerket godt være veldig opptatt av klima og stemme Venstre, SV eller Høyre. Heldigvis.

Har det så vært en "venstredreining" ved valget? Det har i hvert fall ikke vært noen høyredreining sammenlignet med 2017. Høyre og FrP taper mest. til sammen omkring 8,3 prosentpoeng. Men det er samtidig heller ikke slik at det vi pleide å omtale som venstresiden i norsk politikk, AP og SV, gjør det så veldig bra nå sammenlignet med valget de tapte i 2017. Summen av en liten nedgang for AP og en liten oppgang for SV er et samlet pluss på 0,5 prosentpoeng. De går noe mer frem sammenlignet med lokalvalget i 2019. Men sammenlignet med 2019 går FrP mest frem, med 3 prosentpoeng. (En del av disse stemmene har nok kommet fra anti-bompengepartiene som preget valget i mange kommuner for to år siden).

Venstredreiningen ved valget i 2021 handler derfor ikke om AP og SV, men om at Senterpartiet og Rødt øker med henholdsvis 3,2 og 2,3 prosentpoeng. Den mandatmessige effekten er enda sterkere fordi Rødt går fra å være under til å komme over sperregrensen samtidig som KrF faller litt under. Når SV samtidig går litt mer frem enn AP går tilbake tenker jeg det er korrekt å beskrive summen av alt dette som en venstredreining, selv om både SP og SV nok hadde regnet med enda bedre resultater enn de fikk.

Hva så med "distriktsopprøret", dieselpopulismen og ønske om storstilt reversering av den avgående regjeringens reformer? Her er det litt tidlig å konkludere med hva som egentlig vant, tror jeg. At motstand mot en eller flere endringer som har skjedd de siste årene har påvirket valgresultatet er det neppe noen tvil om. Men er det virkelig slik at det er et sterkt ønske om å bruke masse krefter og penger på å omgjøre vedtatt gjort i det forrige Stortinget? Svaret på det kan ikke leses ut av valgresultatet, men vil komme som et resultat av forhandlinger mellom de partiene som har gitt uttrykk for at de vil ha en annen regjering. Og de kan komme til å mene ganske ulike ting om disse reverseringsprosessene skal settes i gang i det hele tatt.

Noen kloke kommentarer om valget

Jeg må nok kommentere valget og valgresultat ganske snart jeg også, og de ulike fortellingene som blir laget i den viktige kampen om å definere hvem og hva som egentlig vant valget (jeg skrev litt her på bloggen om 2017-valget). Men i dag, dagen derpå, nøyer jeg meg med å legge ut et opptak av en flott oppsummeringsdiskusjon Eirik Løkke i Civita ledet i dag med Jan Erik Larsen, Tone Sofie Aglen og Kristin Clemet ved lunsjtider i dag. 

De er innom hvilke saker som egentlig avgjorde - og hvilke som betød mindre enn vi kanskje trodde, de ulike partienes valgresultat og hvor fornøyde eller misfornøyde de er - og hva som vil skje videre med både mulige regjeringskamerater og opposisjonspartier. Disse tre kommentatorene er blant de som kjenner det politiske miljøet aller best, både som deltagere og kommentatorer, men har alle såpass avstand at de er i stand til å forstå situasjonen sett fra de ulike partienes perspektiver og kan dessuten også si akkurat hva de mener om dagens situasjon. Derfor er de vel verdt å lytte til alle tre. Det blir veldig spennende i dagene og ukene som kommer, og akkurat hva som er lett og hva som blir vanskelig er de også innom:

Sanger om valg (2): Election Day

Jeg er litt usikker på om denne sangen egentlig handler om valg, det er i hvert fall lite i tekst og video som tyder på at dette har noe med politiske valg å gjøre. Men denne singelen fra 1985 er uansett interessant av andre grunner.

Hvis noen synes dette høres ut og ser ut som Duran Duran er det helt riktig, men Arkadia var et sideprosjekt Simon Le Bon, Nick Rhodes Roger Taylor hadde mens de to andre Taylorene, Andy og John Taylor holdt på med Power Station. "Election Day" var Arkadias første singel og gikk til topp 10 på listene i mange land, inkludert UK og USA.

En annen interessant saksopplysning, og i hvert fall en fun-fact, om denne sangen, og ikke minst denne remiksen av sangen, er at det var første gang Duran Duran-sfæren ga ut en singel med mer enn en remiks av hovedversjonen. "Election Day" kom i rundt syv ulike versjoner, blant annet denne lange "Consensus Mix", som jo også er et begrep som kan være relevant i forbindelse med politiske veivalg.

Bortgjemte musikalske perler (152)

Mine bortgjemte musikalske perler er ganske ofte gamle ting som hentet frem fra det store YouTube-arkivet. Sjeldne liveopptak, overraskende coverversjoner eller samarbeidskonstellasjoner ingen trodde var mulige, og noen ganger kombinasjoner av det nevnte. Men det behøver ikke være gamle ting heller. Noen ganger dukker det opp helt nye klipp som man vet med en gang er musikalske perler av den sjeldne sorten.

Som på Howard Sterns radioprogram der han pleier å ha musikalske gjester, som gjør litt spesielle versjoner av egne eller andres sanger. Her er et slikt nytt klipp for historiebøkene. Miley Cyrus har flere ganger covret Metallicas ballade "Nothing Else Matters" på konsertene sine. Hos Howard Stern covrer hun den også, men sammen med Metallica, etter en runde med intervjuer om forholdet de har til sangen.

Digital hele livet

Som varslet før sommeren, og etter flere gode innspillsmøter med både frivillighet, næringsliv, statlige etater og kommuner, la Erna og Linda frem den nye strategien for digital deltagelse på torsdag. Digital hele livet heter den og finnes i digital utgave her.

Koronatiden har bidratt til en enda raskere overgang til digitale løsninger enn det vi allerede var i gang med i Norge, i mange tilfeller fordi de tradisjonelle fysiske og fremmøtebaserte måtene å gjøre ting på ikke kunne brukes. For å få samfunnet til å fungere så normalt som mulig ble vi enda mer digitale. 

Det har fungert svært bra for de aller fleste av oss, men utfordringen er at de som ikke er på nett i det hele tatt, eller har en smarttelefon og er på nett, men ikke behersker det digitale så godt som de skulle ønske, kan bli mer utenfor enn tidligere.

Det er disse utfordringene den nye strategien handler om. Her er pressemeldingen fra KMD om innholdet i strategien, Målet er å hindre digitalt utenforskap i alle aldersgrupper Tiltakene som trekkes frem og som vil bidra til å øke den digitale deltagelsen er blant annet å:

• tilrettelegge for kvalitetssikrede og gratis hjelpetilbud til innbyggere med lav eller manglende digital kompetanse.
• videreutvikle samarbeidet med kommunenes organisasjon KS for å tilrettelegge for utvikling av gode lokale veiledningstilbud i hele landet.
• arbeide for å ansvarliggjøre næringslivet i større grad for å inkludere alle innbyggere i deres digitale tjenestetilbud.
• tilrettelegge for at offentlig støttede lavterskeltilbud som er rettet mot de med manglende eller lav digital kompetanse som hovedregel skal være gratis å delta på.
• samarbeide med offentlige, private og frivillige aktører for å gjennomføre en kampanje for å motivere innbyggere som trenger digital kompetanseheving til å melde seg på kurs.

Grønn industrivekst

Det er en fantastisk optimisme i mange deler av landet for tiden når det gjelder muligheter for ny industrivekst. 

Optimismen er ikke tatt ut av luften, men er basert på troen på at vi kan utnytte en kombinasjon av tradisjonelle norske fortrinn innenfor naturressursbaserte og elektrisitetsbaserte industrier og noen høyst moderne og dataaktuelle muligheter når det gjelder grønn omstilling, behov for mer fornybar energi og automatiserte og digitaliserte virksomhetsmodeller. Norge kan ikke konkurrere på å ha et lavt lønnsnivå, men vi kan konkurrere på teknologi, kompetanse, god plass og nærhet til ressursene.

Jeg tror det er få steder der denne optimismen er så fremtredende som i Mo i Rana, der bedriften Freyr har planer om å bygge flere store batterifabrikker og der også andre planer for å bygge ny og grønn industri står i kø. Og det hjelper selvfølgelig at det er vedtatt at det skal bygges ny flyplass og ny dypvannskai i byen.

Da jeg møtte Rana kommune og Nordland fylkeskommune sammen med min statssekretærkollega Raymond Robertsen var det derfor ikke noe snakk om pessimisme og nedgangstider, men problemer knyttet til hvordan man håndterer vekst på en god måte, blant annet når det gjelder boliger og behovet for offentlige tjenester som barnehage og skole når befolkningen kan øke med flere tusen innbyggere. Det kan jo høres ut som et luksusproblem, men utfordringen er at næringslivet har flere muligheter når det gjelder etableringer og kan velge å etablere seg andre steder dersom man ikke fremstår som attraktiv og fremoverlent. Derfor har kommunene en viktig rolle når det gjelder å legge forholdene til rette.

På bildet er vi foran "blåbygget" i Mo Industripark der vi fikk en innføring i planene og mulighetene fremover, vi fikk en omvisning inne på området (som en gang var arealene til Norsk Jernverk, statsbedriften som ble vedtatt lagt ned i 1989), vi besøkte Freyr og vi var også på besøk hos Evry Card Services (nå en del av Tieto Evry) som driver produksjon av identitetskort og bankkort, og tilknyttede tjenester. Fra sitt kontor i Mo i Rana betjener de flere land i Europa og har også døgnåpen kundeservice der du kan henvende deg på flere språk. Kanskje ikke noe man regner med å finne i Mo i Rana, men det er faktisk mulig. Og opphavet til denne at denne europeiske kredittkortvirksomheten finnes der i dag er en vellykket gründerbedrift etablert på 1990-tallet som var så vellykket at den ble kjøpt opp og videreutviklet av noen som var større, som igjen ble kjøpt opp av noen som var enda større og mer internasjonale,

1 milliard til store, grønne omstillingsprosjekter

Et av våre nyeste næringsrettede virkemidler om innovasjon og omstilling er "Grønn plattform" som er innrettet slik at en del større grønne omstillingsprosjekter i næringslivet kan få støtte. På samme måte som EU gjør i sin "Green Deal". På Forskningsrådets nettsider kan man lese mer om både Grønn plattform og EUs Green Deal,

Og i likhet med andre næringsrettede virkemidler er det konkurranse om midlene og de beste prosjektene vinner. Til den siste tildelingen i Grønn plattform var det tøff konkurranse. Forskningsrådet skriver:

"Konkurransen om Grønn plattform-milliarden har vært tøff. 44 prosjektsøknader ble sendt inn der det til sammen ble søkt om 4,2 milliarder kroner. Prosjektene er grundig vurdert, både av nasjonale og internasjonale fageksperter. Ytterligere 125 millioner kroner vil bevilges til prosjekter i løpet av høsten."

En fornøyd næringsminister kunne tirsdag kunngjøre at 11 prosjekter har vunnet frem og vil dele en milliard kroner. Her er det mange spennende og viktige problemstillinger det skal jobbes med, som avfallsfrie byggeplasser, lavutslipps verdikjede for havbruk til havs, strømnett for havvind, nullutslipps fiskefartøyer, grønn verdikjede for batterier og helsirkulær verdikjede for treprodukter, for å nevne noen. Forskningsrådet trekker blant annet frem disse prosjektene i sin omtale:

"Blant annet får Aker Solutions med partnere til sammen 111 millioner kroner for å utvikle teknologier, prosesser og tjenester som tilrettelegger for permanent CO2-lagring på den norske kontinentalsokkelen. Prosjektet skal bygges, i storskala (> 100 Mtonn/år) innen 2030 og er nødvendig for å sikre kostnadseffektiv drift.  

Kongsberg-klyngen med partnere får 52 millioner til et prosjekt der ambisjonen er å sikre at Norge tar en posisjon i den globale batteriverdikjeden, samt utvikle ny produksjonskompetanse, nye digitale systemer og ny produksjonsteknologi som har positive ringvirkninger for hele verdikjeden i et livssyklusperspektiv.  

Også Scatec med samarbeidspartnere får 79 millioner kroner til et prosjekt der ambisjonen er å utvikle verdens første hybride sol- og vannkraftverk basert på flytende solkraftteknologi med integrert batterisystem. "

Det blir veldig spennende å følge med på fortsettelsen for alle disse prosjektene. De har vel det felles at de ikke er enkeltstående produktinnovasjoner, men har ambisjoner om å omstille hele verdikjeder og legge forholdene til rette for både nye teknologier, nye logistikkjeder og nye forretningsmodeller. Ganske komplekst rett og slett. Men der gevinsten både for næringslivet og samfunnet er svært høy om man lykkes.

Slutt for blybensin

For tre tiår siden var bruk av blybensin et at de store miljøproblemene her i landet. I enkelte andre deler av verden har bruken av blybensin fortsatt til ganske nylig og forårsaket store helseproblemer. Men nå er det slutt over alt. Det siste landet som har produsert bensin med tilsatt bly, Algerie, har sluttet med det og tømt lageret. The Economist skriver:

"Algeria, the last country to allow its sale for on-road vehicles, stopped production last September and used up its stockpile in July, prompting the United Nations Environment Programme (UNEP) to announce the end of the leaded-petrol era on August 30th. The UN reckons that going lead-free will prevent 1.2m premature deaths a year—and save the global economy $2.45trn annually compared to a world in which all countries were still using leaded petrol."

Slutten på blybensin er en god påminnelse om at det ikke er slik at verdens ulike miljøutfordringer bare vokser seg større og større, og forblir uløste. En slik pessimistisk måte å tenke på legger til grunn at moderne industri-, forbruks og transportsystemer alltid er i konflikt med natur og miljø, og at den eneste måten å fjerne miljøbelastningen er å slutte å produsere, forbruke og transportere. Ved å forby aktivitet og krympe økonomien. Men heldigvis er historien full av eksempler på at miljøproblemer blir løst og at teknologioptimisme er berettiget.

Går vi tilbake til 80- og 90-tallet var de store miljøtemaene, i tillegg til blyutslipp fra biler, "sur nedbør", det vil si langtransporterte utslipp av svovel fra industrien i Europa som også nådde Norge. Og "hullet i ozonlaget", en skummel utvikling der en del kjøleprodukter, blant annet kjøleskap, frysedisker og frysebokser, inneholdt kjemiske kjølemedier bestående av klor- og fluorforbindelser. Disse produktene slapp ut noen hissige gasser når de ble destruert som brøt ned ozonlaget høyt oppe i atmosfæren og svekket dens evne til å beskytte oss mot farlig ultrafiolett stråling. Det var særlig over Arktis og Antarktis dette hullet åpnet seg.

I dag snakker ingen om sur nedbør som faller over Norge (og som gjorde at det ble brukt penger på statsbudsjettet til å "kalke" innsjøer og skogområder i Sør-Norge) eller om det farlige hullet i ozonlaget. En kombinasjon av gode politiske beslutninger om rensekrav og utfasing av farlige stoffer, i kombinasjon med næringslivets evne til innovasjon som får frem andre og bedre løsninger, har løst disse problemene. Først i vår del av verden der vi har størst evne og vilje til å gå foran og deretter i resten av verden. Og gjerne i kombinasjon med forpliktende internasjonale traktater som hindrer at noen prøver å slippe unna eller lemper problemene over på andre. 

Sanger om valg (1)

Det høres jo ut som en god ide å lete frem pop- og rocklåter som handler om betydningen av  demokratiske valg. Jeg har både lett på YouTube og googlet, men dessverre er det ikke så veldig mye man finner. Også artister som ellers har vært opptatt av å dele sitt politiske budskap om ulike saker med fansen, som en tidlig Bob Dylan, The Clash eller Billy Bragg, har gjerne styrt unna å skrive tekster om selve valget. Og selv sanger som tilsynelatende handler om politikk gjør ikke alltid det.

Men, siden politikk er tidens tema, også her i musikkspalten gir det en god unnskyldning for å løfte frem det engelske new wave-bandet Re-Flex og deres singel "The Politics of Dancing" fra 1983. Noe stort politisk budskap er vanskelig å finne her, men den har i hvert fall blitt brukt som del av lydsporet i noen filmer, både på 1980-, 90- og 2010-tallet:

Arbeidsledigheten faller videre

Arbeidsledigheten fortsetter å falle og den faller raskere enn før, til det laveste nivået siden koronapandemien traff oss. NAV skriver i sin siste månedlige oversikt over ledighetstallene at:

"75 800 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av august, noko som utgjer 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 90 400 personer, eller 3,2 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 49 700 registrert som delvis arbeidslause.

11 500 av dei heilt arbeidslause er permitterte, medan det same gjeld for 19 900 av dei delvis arbeidslause. Dei permitterte utgjer til saman 1,1 prosent av arbeidsstyrken. – Ein stor del av nedgangen i talet på arbeidssøkjarar dei siste månadene skuldast færre permitterte. Samanlikna med utgangen av mars har det blitt 71 600 færre arbeidssøkjarar registrert hos NAV, og 48 200 av dette kjem av færre permitterte, seier Holte."

Ekomportalen ble lansert

Onsdag var jeg med på å lansere den nye Ekomportalen, Nkoms nye digital portal som tilgjengeliggjør informasjon om  infrastruktur som er egnet til fremføring av bredbånd og om pågående bygge- og anleggsarbeider. Hensikten er å dele denne informasjonen slik at kostnadene ved å bygge bredbånd blir lavere og vi kan få mer bredbånd for pengene.

Det er den nye bredbåndsutbyggingsloven som ble vedtatt i Stortinget før sommeren i fjor som fastsetter en plikt til å dele informasjon om infrastruktur. Nkom skriver dette på sin nettside:

"Bredbåndsutbyggingsloven skal bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Fra 1. oktober er det lovpålagt å gi følgende informasjon i Ekomportalen (i loven kalt sentral informasjonstjeneste): 

- oversikt over eksisterende fysisk infrastruktur som er egnet til fremføring av høyhastighetsnett og kontaktinformasjon- 
- informasjon om planlagte og pågående bygge- og anleggsarbeider.

Denne delen av Bredbåndsutbyggingsloven, kapittel 6, trer i kraft 1. oktober 2021 etter vedtak i statsråd 26. august 2021."

Så er det naturligvis ikke tilstrekkelig med noen lovbestemmelser alene, for at denne delingen av informasjon skal bidra til at informasjonen også deles i praksis, og kostandene skal gå ned, må det være en tjeneste som utbyggerne kan slå opp i og finne den informasjonen de trenger. Det var den som ble lansert på onsdag denne uken, og som foreløpig mangler noe særlig innhold, men det kommer til å komme på plass ganske raskt nå som portalen blir tatt i bruk.