torsdag 13. mai 2021

Nedstenging har gitt nytt BNP-fall

Som ventet har de nye nedstengningene i deler av landet på grunn av den tredje smittebølgen på begynnelsen av 2021 også slått ut i BNP-statistikkene. Ikke som et like bratt fall som i mars 2020, da stort sett alt ble stengt, men, som vi ser på grafen til venstre, har tiltakene i Oslo og Viken påvirket økonomien negativt. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Norge var 2,0 prosent lavere i mars 2021 enn i desember 2020. Til sammenligning falt BNP Fastlands-Norge med 10,4 prosent fra februar til april 2020, under den første smittebølgen. Når nedgangen var så mye mindre denne gangen skyldtes det dels at aktiviteten i mange av tjenestenæringene allerede var betydelig redusert, og dels at smitteverntiltakene nå var mer målrettet. Tiltakene var i større grad lokale enn nasjonale."

Til tross for at en del tjenestenæringer hadde opplevd et kraftig fall fra nivået tidlig i 2020 allerede, var det likevel slik at næringer som overnatting og servering, transport, kultur og underholdning bidro til omkring halvparten av BNP-nedgangen i første kvartal i følge SSB. Hva så med varehandelen? Her har nedgangen naturligvis vært stor i de områdene i landet som har hatt stengte butikker og kjøpesentre, men den skjedde fra et høyere nivå. Så bildet her er litt mer sammensatt. SSB skriver:

"Varehandelen er en av tjenestenæringene som har klart seg bra gjennom pandemien, men i 1. kvartal falt produksjonen også her. Smitteverntiltakene ble gradvis strammet inn i januar, og butikker i flere kommuner på Østlandet ble stengt med virkning fra 23. januar. Aktiviteten i varehandelen falt med hele 4,1 prosent i januar. En har da korrigert for at varehandelen normalt synker i januar, og tar en med også denne normale nedgangen, var fallet på hele 18,3 prosent. Samlet var bruttoproduktet i varehandelen 2,7 prosent lavere i 1. kvartal enn i 4. kvartal. Likevel var nivået i mars 2021 fortsatt høyere enn i februar 2020, før pandemien rammet."


Mest av alt minner denne statistikken opp under et bilde av at pandemien har rammet svært ulikt. Deler av offentlig sektor har fått mer å gjøre, men det gjelder også for deler av næringslivet som har klart seg forbausende godt, til tross for noen utfordringer med tilgang til arbeidskraft. Problemer med tilgang til råvarer, komponenter eller reservedeler har derimot vært et mye mindre problem enn fryktet og de globale verdikjedene og handelssystemene har klart seg svært godt. SSB skriver:

"Produksjonen innen annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, økte med 0,7 prosent fra 4. til 1.kvartal. Fiske, fangst og akvakultur hadde en nedgang etter et forholdsvis bra siste kvartal i 2020. Dette ble mer enn veiet opp for av vekst i kraftnæringene og bygg og anlegg på henholdsvis 1,5 prosent og 0,8 prosent. Kvartalsveksten på 1,1 prosent i industri og bergverk dempet nedgangen i BNP Fastlands-Norge betydelig og var bredt basert. Industrien har hatt jevn oppgang i produksjonen siden i fjor sommer, men denne utviklingen snudde til nedgang i både februar og mars i år. Mens aktiviteten i de konsumdrevne og eksportrettete industrinæringene i mars lå over nivået i februar 2020, er aktiviteten i leverandørnæringene om lag 7 prosent lavere, til tross for moderat vekst i 1. kvartal. I likhet med leverandørnæringene i industrien vokste næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning i 1. kvartal, med 2,3 prosent, drevet av mye aktivitet knyttet til produksjons- og leteboring."

onsdag 12. mai 2021

Sterk vekst i fornybar energiproduksjon

Pandemien har redusert energietterspørselen i verden med omkring 4 prosent sammenlignet med nivået før koronaen tok tak. Det legger også en demper på investeringene i ny produksjon. Likevel er det sterk vekst i en del av energimarkedet. Tross pandemi og lavere forbruk er det bygget ut rekordmye fornybar energiproduksjon globalt, spesielt solceller og vindkraft.

The Economist refererer til nye tall fra IEA og beskriver et investeringshopp på 45 prosent for ny fornybar energi, en produksjon som er like stor som all energiproduksjonen i Tyskland. Nå skyldes noe av dette brå hoppet at subsidier i noen land ble avviklet eller redusert, men det er likevel slik at man venter at fjorårets høye investeringsnivå vil holde seg fremover. The Economist skriver:

"Renewable-energy generation grew at its fastest rate in two decades, according to a new report by the International Energy Agency (IEA), an intergovernmental forecaster. New renewable-energy capacity grew by 45% last year, adding an extra 280GW to the world supply—more than the entire energy-generation capacity of Germany."

Så er det likevel slik at det trengs enda mer vekst i den fornybare energiproduksjonen for å bidra til en reduksjon i den ikke-fornybare produksjonen. Når verden nå skal ut av krisen vil transporten og forbruket gå kraftig opp igjen. Mer av vekten enn før vil være grønn og fornybar energi, men det vil trengs en enda større omlegging før det blir slik at det fornybare tar helt over. Det skal både mer forskning og teknologiutvikling, og mer investeringer i solcelleanlegg, vindkraft, hydrogenproduksjon, batterier og andre fornybare energikilder og distribusjonsteknologi for at det skal begynne å skje.

tirsdag 11. mai 2021

En forsterket digital grunnmur

Stadig mer samfunnskritisk og virksomhetskritisk informasjon, og alt mulig annet viktig i livene våre, er avhengig av at digitale mobil- og bredbåndsnett virker. Konsensene av å ikke ha tilgang til nettet er langt større i dag enn for noen år siden.  Derfor har beskyttelse av nettene mot skader, vær og ondsinnede angrep blitt stadig viktigere. 

Jeg blogget for noen dager siden om den nye stortingsmeldingen om den digitale grunnmuren vår der dette er et helt sentralt tema. Men det er ikke bare et tema for stortingsmeldinger og store generelle analyser, men et området der det gjennomføres helt konkrete tiltak for å gjøre nettet sikrere og tryggere.

I det reviderte budsjettet som kom fra regjeringen i dag kom det enda et eksempel på en slik satsing. Det skal brukes 25 millioner kroner allerede i år på en styrking av den digitale grunnmuren i Troms. KMDs nyhetssak om dette tiltaket i RNB gir også litt bakgrunn for denne satsingen:

"Satsinga bygger på erfaring frå sårbarheitsanalyse og tiltak for 45 millionar kroner for å styrke den digitale grunnmuren i Finnmark. Dei neste åra vil Nkom gjennomføre denne typen analysar i minst fem nye regionar for å identifisere moglege tiltak. Tiltaka i Troms blir bestemt etter sårbarheitsanalysen, men kan mellom anna inkludere fleire føringsvegar i transportnetta slik at utfall ein stad ikkje nødvendigvis vil føre til utfall av tenester for innbyggarar og verksemder, og styrking av viktige enkeltpunkt i netta."

Denne satsingen på en mer sikker og robust ekom-infrastruktur er også en viktig oppfølging av anbefalingen som kom fra Lysne-utvalget for noen år siden og som var særlig opptatt av sårbarhetene i den digitale infrastrukturen. Men dette er ikke de eneste tiltakene som gjennomføres for å ha bedre og sikrere nett. En annen satsing som har gått gjennom flere år handler om å ruste opp den lokale infrastrukturen i kommunene. Nyhetssaken fra KMD beskriver det slik:

"I 2014 innførte regjeringa minstekrav for reservestraumkapasitet i mobilnetta i heile landet, med spesielt høge krav i spreiddbygde strøk. Dette har kosta mobilnettilbydarane omlag ein milliard kroner. I tillegg har regjeringa bidratt med omlag 500 millionar kroner til forsterka mobilberedskap i 64 kommunar sidan oppstart av "Program for Forsterket ekom" i 2014 og fram til 2020. Kommunane får oppretta minst tre døgns reserverstraum i mobilnetta i utvalde område. Nye kommunar står for tur i 2021."

mandag 10. mai 2021

Govcoins

Midt i all hypen om bitcoin og annen kryptovaluta, og valutakurser som kan sprette opp og ned med et tosifret antall prosent i løpet av en uke, finnes det en type digitale penger som går litt under radaren. Og som i følge The Economist kan vise seg å bli langt viktigere enn alle dagens kryptovalutaer.

Når The Economist i lederartikkelen denne helgen skriver om "The digital currencies that matter" er det myndighetsutstedte digitale penger de tenker på. Ikke digitale penger som operere helt på siden og uavhengig av sentralbanker, men tvert imot digitale penger som er produsert av og garantert av myndighetene. The Economist skriver:

"This metamorphosis of central banks from the aristocrats of finance to its labourers sounds far-fetched, but it is under way. Over 50 monetary authorities, representing the bulk of global gdp, are exploring digital currencies. The Bahamas has issued digital money. China has rolled out its e-yuan pilot to over 500,000 people. The eu wants a virtual euro by 2025, Britain has launched a task-force, and America, the world’s financial hegemon, is building a hypothetical e-dollar."

Her kan det også legges til at også Norges Bank har skrevet en rapport som utforsker spørsmålet om det er en god ide med digitale sentralbankpenger i Norge, men uten å konkludere. Lederen i The Economist, sammen en egen lengre "special report" om "The future of banking", utforsker både fordeler og ulemper ved en stor overgang til at kunder kan plassere sparepengenes sine rett i sentralbanken og også ta ut digitale penger derfra. 

Blant fordelene de nevner er at det vil tilbakeføre kontroll og makt over pengepolitikken til staten, i en tid der ulike varianter av privat finansiell innovasjon, også utenfor den tradisjonelle bank- og finansnæringen, brer om seg og kan bidra til økt finansiell ustabilitet og et mindre kraftfullt arsenal å ta i bruk for å bekjempe kriser. Et helt annet type argument er at digitale myndighetspenger kan bidra til å gjøre grunnleggende finanstjenester både billigere og mer tilgjengelige for verdens befolkning.

Men det er også nye ulemper og tankekors å bygge opp et system der stater skal gjøre mye mer av det private banker og finansinnovatører gjøre i dag. Det vil innebære stordriftsfordeler, men også sentralisering av makt og penger til stater. Og på sin måte også en økt risiko, av den typen som inntrer når området som er åpent for konkurranse om nye og innovative produkter og tjenester innskrenkes. Temaet er fortsatt ikke kommet helt opp til overflaten i den store samfunnsdebatten, men det er ikke sikkert det tar så langt før det blir nødvendig.

søndag 9. mai 2021

Miley Cyrus: Light Of A Clear Blue Morning

Lørdagens Saturday Night Live fikk mye oppmerksomhet i helgen, og aller mest fordi Elon Musk var gjesteprogramleder. Han sier og gjør litt underlige ting iblant, så poenget var å dra på med en solid dose selvironi. Men også den musikalske gjesten fikk sin del av oppmerksomheten. Miley Cyrus fremførte tre sanger i løpet av programmet. Den første allerede før programlederen hadde ønsket velkommen, det amerikanerne kaller en "cold open". 

I anledning "Mothers Day", som feires nå i USA, fremførte hun Dolly Partons sang "Light Of A Clear Blue Morning" til være for alle mødre. Det er naturligvis ingenting i veien med Miley Cyrus county-gener. Dessuten er Dolly Parton hennes gudmor. og en artist hun har covret flere ganger tidligere også

fredag 7. mai 2021

No Doubt: Spiderwebs

Gwen Stefani er på hitslistene igjen med musikken hun ble kjent for og ikke bare country og julemusikk. Og det er jo ska-musikk og latino-inspirerte ting vi helst vil høre. Når hun har kommet dit kan det jo også være greit å minne om hvordan No Doubt hørtes ut da de slo igjennom med et brak med sitt tredje album "Tragic Kingdom" i 1995. Også singlene fra albumet herjet på hitlistene: "Just a Girl", "Spiderwebs" og "Don't Speak". Her er musikkvideoen til "Spiderwebs"

torsdag 6. mai 2021

Økt digitalisering under pandemien

Vi har alle sett hvordan digitaliseringstempoet har økt gjennom koronatiden. Vi deltar på digitale møter, jobber digitalt fra hjemmekontor og mange bruker ulike nyutviklede digitale løsninger for å kommunisere med det offentlige, for eksempel for å søke om penger fra en kompensasjonsordning.

Men selv om vi vet at Norge er digitalisert i et rekordtempo, er det greit å gå det dokumenter. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører jevnlig undersøkelser om digitalisering i offentlig sektor og i år har de stilt noen tilleggsspørsmål om statens og kommunenes digitalisering i koronatiden.

Svarene viser at det har skjedd mer enn vanlig i både stat og kommune. 78 prosent av de statlige virksomhetene og 82 prosent av kommunene svarer at de har økt digitaliseringstakten i koronatiden. 83 prosent av kommunene og 78 prosent av de statlige virksomhetene svarer at utgiftene til IKT har økt. På spørsmålet om det er en økning i satstingen på å utvikle digitale tjeneste svarer 76 prosent av kommunene og 73 prosent av de statlige virksomhetene bekreftende.

Men aller høyest andel som bekrefter økt digitalisering er det på spørsmålet om økt bruk av fjernarbeidsløsninger. 98 prosent i staten og 94 prosent i kommunene svarer bekreftende på det. Kanskje ikke spesielt overraskende når hele det siste året har handlet mye om teams-møter og zoom-møter fra hjemmekontoret.

onsdag 5. mai 2021

Pessimismen mister taket

For første gang siden pandemien startet er det ikke lenger slik at pessimistene er i flertall når det gjelder fremtidsutsiktene for USAs økonomi. 

En viktig indikator når det gjelder økonomien er hva folk svarer på spørsmålet "Tror du økonomien blir bedre eller dårligere i tide som kommer?" Fordi folks forventninger om fremtiden også påvirker egne valg, for eksempel 

skriver:om man gjøre dyre investeringer eller låner penger, betyr det mye om folk synes det går bedre eller dårligere. 

I USA har stemningen på kort tid gått fra å være svært pessimistisk til å være i balanse. Og trenden er veldig tydelig. Nå er det optimistene som er på offensiven. The Economist har analysert disse tallene i artikkelen "American economic confidence has returned to pre-pandemic levelsog skriver:

"A poll released on May 5th by YouGov in partnership with The Economist shows that, for the first time since the coronavirus pandemic began, Americans are split on whether the economy is on the rise or in decline. The survey, conducted between May 1st and May 4th, asked 1,500 American adults, “Overall, do you think the economy is getting better or worse?” Roughly 30% said the economy was on the upswing, 30% said it was trending downwards and 28% said it was about the same."

Det hjelper naturligvis at myndighetene pumper mer penger inn i USAs økonomi enn noen gang før. Men først og fremst handler dette om vaksiner og om gjenåpning. Ting åpner igjen. Folk kommer tilbake i jobb igjen. Og med tro på fremtiden bruker folk penger igjen. 

mandag 3. mai 2021

Mer gründervennlig opsjonsskatt

Årets reviderte statsbudsjett kommer ikke før i neste uke, men noen nyheter får vi jo i forkant. En slik gladnyhet kunne vi lese om i Dagens Næringsliv i dag. Det handler om at regjeringen vil foreslå å lage en opsjonsbeskatning som er gunstigere for små og relativt unge bedrifter. 

Dette er små bedrifter som ikke nødvendigvis har så stor lønnsevne i starten av sitt liv, men ønsker å belønne ansatte ved å gi dem en del av en fremtidig verdistigning, ved å tildele opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer til en forhåndsavtalt kurs.

Nå er det ikke nytt at regjeringen endrer beskatningen av opsjoner i mer gründervennlig retning, men finansdepartementets tall viser at ordningen i liten grad er blitt brukt, sannsynlig vis fordi den ikke har vært attraktiv nok. Det vil regjeringen gjøre noe med nå. DN beskriver de viktigste endringene slik:

  • Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen utløser skatteplikt.
  • Det er ikke lønnsbeskatning i den nye modellen. Gevinst ved salg av aksjene og innløsning av opsjonene skattlegges fullt ut som aksjeinntekt og først ved realisasjon av aksjene.
  • I tillegg utvides grensene for selskapets størrelse og alder, sånn at flere bedrifter inkluderes i ordningen, slik at den tilsvarer den gjeldende svenske ordningen:
  • Grense for antall ansatte øker fra 25 til 50
  • Grense for omsetning og balansesum økes fra 25 til 80 mill. kroner
  • Grense for selskapets alder i tildelingsåret økes fra 6 til 10 år.
  • Hvis selskapet inngår i et konsern, gjelder vilkårene for konsernet samlet
  • Forslaget vil ikke omfatte underkursopsjoner og opsjoner som kan omsettes

Hva handler så disse endringene om? For det første handler endringene om å ikke gjøre nåløyet så lite at ingen kommer inn. Det er jo meningen at et fornuftig opsjonsskattesystem skal stimulere entreprenørskap, bedriftsetableringer og jobbskaping, ikke være en ordning for noen få spesielle tilfeller. Derfor er grensene for hvem som kommer innenfor, antall ansatte, omsetning, balanse og selskapenes alder, utvidet.

Den andre endringen handler om gevinsten skal beskattes som kapitalinntekt og ikke som lønnsinntekt, slik det også er med andre aksjegevinster. Her skal det bli interessant å se hvordan små oppstartsbedrifter innretter opsjonsordningene sine for å tiltrekke seg de kloke hodene de trenger. Det som ikke blir mulig er å utstede opsjoner med en avtalt innløsningskurs som er lavere enn markedskurs på utstedelsestidspunktet. Slike "gratis" gevinster faller utenfor ordningen.

Men det tredje og aller viktigste, også i følge artikkelen i DN, blir at tidspunktet for skattelegging skyves på. Det store problemet i tidligere ordninger er at man har betalt en skatt på en gevinst lenge før aksjene er solgt og man har penger til å betale skatten med. Litt som å betale skatt på urealiserte lottogevinster før trekningen har funnet sted. Det har gjort ansattopsjoner til en nokså usikker ordning. Nå blir det annerledes. Skatten skal betales på overskuddet når det faktisk er der. Jo mer gevinst, jo høyere skatt. Det er et godt og fornuftig prinsipp og kan oppmuntre flere til å starte nye bedrifter.

lørdag 1. mai 2021

Bortgjemte musikalske perler (141)

Det skal innrømmes at det er en god del mer musikk fra 80-tallet enn fra 90-tallet her på bloggen. Det har noen gode forklaringer. Men alt var jo ikke håpløst på 90-tallet heller. Britpop for eksempel. Og blant disse i særdeleshet Suede, spesielt i starten da de var på sitt mest ungdommelig angstbiterske. 

Suede var en slags glam-fløy innenfor britpop. En velkommen motpol til grunge, som dominerte på den tiden. Her er sangen "So Young", som kom ut som singel i 1993 som den fjerde fra Suedes første album, som fantasiløst nok også het "Suede". Her er "So Young" på BBCs "Top of the Pops".