Problemer for "Adult Disneyland in the desert"

Det er i hvert fall en formildende ting med denne finanskrisen og det er at den avdekker at enkelte forhold som virket alt for godt til å være sant ikke var sant likevel. Og selv om det er utrolig trist for alle som er urettmessig rammet av galskapen, er det tross alt litt godt å oppleve at tyngdekraften virker.

Et eksempel på dette litt for godt til å være sant fenomenet er ørkenstaten Dubai. Jeg har aldri skjønt hvordan det ene av de arabiske emiratene som ikke har olje skulle ha råd til verdenshistoriens største shoppingsenter og hotellprosjekt midt i en ørken Mens islendingene ville kjøpe Oxford Street, skulle Dubai flytte Oxford Street til den arabiske ørken. Det komparative fortrinnet i Dubai er visstnok Tax Free-salg. Det må være første gang i historien et land lever av å ikke ha skatteinntekter.

Johann Hari i The Independent har en helt glimrende reportasje fra Dubai de har kalt "The dark side of Dubai". Planen var i utgangspunktet meget ambisiøs og fremdriften helt utrolig:

"Dubai only had a dribble of oil compared to neighbouring Abu Dhabi – so Sheikh Maktoum decided to use the revenues to build something that would last. Israel used to boast it made the desert bloom; Sheikh Maktoum resolved to make the desert boom. He would build a city to be a centre of tourism and financial services, sucking up cash and talent from across the globe. He invited the world to come tax-free – and they came in their millions, swamping the local population, who now make up just 5 per cent of Dubai. A city seemed to fall from the sky in just three decades, whole and complete and swelling. They fast-forwarded from the 18th century to the 21st in a single generation."

Men noe har åpenbart gått galt i det siste:

"All over Dubai, crazy projects that were Under Construction are now Under Collapse. They were building an air-conditioned beach here, with cooling pipes running below the sand, so the super-rich didn't singe their toes on their way from towel to sea. The projects completed just before the global economy crashed look empty and tattered (...) I check myself in for a few nights to the classiest hotel in town, the Park Hyatt. It is the fashionistas' favourite hotel, where Elle Macpherson and Tommy Hilfiger stay, a gorgeous, understated palace. It feels empty. Whenever I eat, I am one of the only people in the restaurant. A staff member tells me in a whisper: "It used to be full here. Now there's hardly anyone." Rattling around, I feel like Jack Nicholson in The Shining, the last man in an abandoned, haunted home."

Artikkelen er meget velskrevet og har mange andre eksempler på forvandlingen i Dubai akkurat nå. Den tar for seg forholdene for arbeidsinnvandrerne fra Afrika og Sør Asia lever under og den enorme belastningen det er på miljøet og vannressursene å bygge en stor by midt i ørkenen. Nå er det ikke helt enkelt for verken Europa eller USA under finanskrisen heller, men det er vel mye som taler for at liberale demokratier har noen avgjørende korrektiver et land som Dubai er helt uten.

Noen, også bloggere, mener at denne "Dubai-bashingen" som pågår er unyansert og urettferdig. De som vil dra dit og finne ut selv kan jo lese om ti ting du må gjøre når du er i Dubai (inkludert alpinanlegg). Jeg håper virkelig de kommer ut av dette uten alt for mye smerte. Men det kan vel også  hende noen av de villeste partyby-planene blir nedskalert når de mer ortodokse naboene i Abu Dhabi (de som har olje) må inn med sine krisepakker.