Kim Larsen: Kvinde Min

"Gråd, tårer og elefantøl" skriver de i BT om folks reaksjoner da Danmarks nasjonalskald Kim Larsen sovnet inn søndag morgen, med familien rundt seg. Reaksjonene i dag viser at han var et viktig samlende symbol. "Hvis Danmark var en sang, ville den lyde som Kim Larsen", skriver Berlingske Tidende. Men han var ikke alltid helt enkel å plassere politisk, noe samme avis skriver om i sin analyse "Kim Larsen - den småborgerlige slumstormer" der de også minner om at hans største politiske kampanje var kampen mot røykeloven.

Det var musikken hans som samlet danskene på tvers av både generasjoner og politikk, og som gjør at Kim Larsens bortgang er den helt dominerende saken i danske medier i dag. Jyllandsposten skriver om at "Han var den største. Det beviste han til det sidste". Her eksemplifisert med Gasolin-låten Kvinde Min fra 1970-tallet, fremført live på 2000-tallet:



Når en artist har skrevet og spilt inn sanger fra 1970-tallet og frem til helt nylig kommer jo også spørsmålet: Hva er de beste sangene kan laget. Det er det ikke noe fasitsvar på, men jeg fant i hvert fall et godt forsøk på nettet på å lage en topp-ti liste i BT i 2015. Der vinner vi blant annet "This is My Life", "Hva' gør vi nu, lille du?", "Papirsklipp" og "Kvinde min".

Roll Away the Stone

Jeg var i går innom temaet rullende steiner her på bloggen etter at en politisk kommentator i  Dagens Næringsliv brukte dette visdomsordet fra Salomos Ordspråk kapittel 26 til å beskrive den aktuelle politiske situasjonen: "Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake". 

Det var en god anledning til å minne om at i populærmusikkhistorien har fenomenet rullende steiner en helt sentral plass. Både i form av bandet "Rolling Stones", men også i form av Bob Dylans "Like a Rolling Stone", som Rolling Stone Magazine i 2011 kåret til den aller beste av "The 500 Greatest Songs of All Time". Men det stopper ikke der. I 1973 gå bandet "Mott the Hoople" ut singelen "Roll Away the Stone":

Like a Rolling Stone

Jeg ser at i hvert fall en kommentator i pressen har funnet frem til Salomos ordspråk for å tolke den aktuelle politiske situasjonen. Der står det skrevet i kapittel 26, vers 27 at: "Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake".

Jeg skal ikke kommentere hvor aktuelt dette visdomsordet er nå, men i stedet minne om at også i populærmusikkhistorien har temaet rullende steiner vært solid representert. Som bandnavn naturligvis. Og ikke minst i Bob Dylans klassiker fra 1965, "Like a Rolling Stone", som beskriver noen problematiske sider ved rullende steiner. Her i en konsertversjon med Bob Dylan fra 1986, med selveste Tom Petty and the Heartbreakers som backingband:

Alt om globale ikt-trender i en powerpoint

Ville det ikke vært fantastisk om man hadde tilgang til en samlet oversikt over alle de viktigste globale trendene når gjelder internettbruk, mobiltelefoner, netthandel, mobil betaling, stordata stemmestyring og kunstig intelligens? For eksempel i form av en gigantisk powerpointfil med oversiktlige grafer som illustrerer hva som skjer?

Den gode nyheten er at dette faktisk finnes allerede. Hvert år i flere år har Mary Meeker i venture-selskapet Kleiner Perkins presentert sin Internet Trends Report. Og Internet Trends Report 2018 er mer omfattende enn noen gang, Den har nå vokst til i alt 294 sider med grafer og illustrasjoner om den globale utviklingen når det gjelder bruk av ulike teknologier.

Rapporten er blitt et viktig referansepunkt for både teknologiselskaper, investorer og media når de skal analysere og beskrive den raske utviklingen vi er inne i. Her er omtale i Forbes, i Techcrunch, i Recode og i FastCompany. En av grunnene til at årets rapport er blitt enda større enn tidligere års rapporter er at det er en lang og svært interessant del om Kina, der blant annet dette kommer frem:

"China is catching up as a hub to the world’s biggest internet companies. Currently, China is home to nine of the world’s 20 biggest internet companies by market cap while the U.S. has 11. Five years ago, China had two and the U.S. had nine."

Årets rapport har et litt bredere perspektiv enn bare teknologiutvikling og ser også på en del makroøkonomiske indikatorer når gjelder ting som bolig, gjeld, arbeid og handel, Men de fleste oversiktene handler om teknologibruk i en eller annen forstand. Når det gjelder de store teknologitrendene globalt og i USA fremhever rapporten blant annet dette:

"2017 was the first year in which smartphone unit shipments didn’t grow at all. As more of the world become smartphone owners, growth has been harder and harder to come by. The same goes for internet user growth, which rose 7 percent in 2017, down from 12 percent the year before. With more than half the world online, there are fewer people left to connect. People, however, are still increasing the amount of time they spend online. U.S. adults spent 5.9 hours per day on digital media in 2017, up from 5.6 hours the year before. Some 3.3 of those hours were spent on mobile, which is responsible for overall growth in digital media consumption."

Nordic Edge - Smart with a heart

En av landets mest spennende møteplasser i skjæringspunktet mellom byutvikling, næringspolitikk, digitalisering, innovasjon og bærekraftig utvikling foregår i Stavanger akkurat nå og heter Nordic Edge. Det har blitt arrangert i flere år og er blitt en viktig møteplass mellom kommuner og mellom offentlig sektor og næringsliv. Det er også en imponerende internasjonal deltagelse på konferansen.

Jeg har ikke deltatt på Nordic Edge tidligere, men i år fikk jeg i tillegg til å innlede på et spennede delarrangement om samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv, også lov til å stå for åpningen av hele konferansen, etter at Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø hadde ønsket velkommen til byen og fortalt om Stavanger kommune er så opptatt av en bærekraftig og smart byutvikling.

Slike store arrangementer om digitalisering kan risikere å bli dominert av store teknologileverandører som forteller om hvor fort verden endrer seg og hvorfor deres plattformer og sensorer er akkurat det alle trenger for å være i forkant. Det som slo meg i Stavanger var at det er en blitt en møteplass som ikke er slik. Det er en møteplass der kommunene har en helt sentral plass og der dessuten hele bredden av næringsliv er med: transport, byggenæring, energi, finans og servicenæringer, sammen akademia og virkemiddelapparat.

Det er også en møteplass der man ikke er så opptatt av hva den presise definisjonen av "smarte byer" er, men av hva kommuner og byer faktisk gjør i praksis, av hvordan vi kan lære av hverandre og av at utfordringene og prioriteringene også kan være litt forskjellige ulike steder..

Årets konferansetema, under overskriften "Smart with a heart", var priverdig tydelig på at dette ikke handler om teknologi som et mål i seg selv, men at teknologien er et verktøy for å få til andre og viktigere ting i samfunnet. Og at en nøkkel til å få til er at teknologileverandørene forstår de sektorene og de brukerne de skal utstyre med nye verktøy. Eller som en av ekspertene så fint sa det på konferansen: - teknologene må ha "domenekompetanse", ellers vil de ikke lykkes. I tillegg er det naturligvis også viktig at ledere og medarbeidere i de ulike sektorene og bransjene som skal omstille

Det å være i denne møteplass- og konferansebransjen er ikke lett. Årets Nordic Edge kolliderte med både Oslo Innovation Week og med en Barack Obama som kom til Hellerudsletta for å fortelle hvordan man skal  bruke teknologi til å løse verdens utfordringer. Og selv om nasjonale medier var mest opptatt av det siste, synes jeg Stavanger og Nordic Edge klare å levere veldig bra både på deltagelse og innhold. Ikke minst var det et imponerende antall internasjonale deltagere. Mer om dette, videoer og bilder og annet nytt fra konferansen kan man finne i løpende oppdateringer på Nordic Edge Expo sin Facebook-side.

En enklere hverdag for pasientene

Her er det en lenke til et flott TV-innslag fra NRK Sørlandet som viser hvordan innovasjon og ny teknologi, i form av en liten digital pumpe, kan bidra til at pasienter kan klarer seg selv hjemme i stedet for å ligge i ukevis på sykehus. På nettsidene til Sørlandet sykehus har de en fin nyhetssak der de skriver dette om hva dette betyr for pasientene:

"I alle somatiske sykehus ligger til enhver tid en del pasienter inne for å få intravenøs antibiotika. Dette er en gruppe pasienter som har lang behandlingstid, gjerne 4 – 6 uker. De er som oftest velfungerende og kunne vært tilbake i jobb/skole, men på grunn av hyppige antibiotikainfusjoner, blir de hospitalisert. - Prosjektet vi har startet gjelder nytt behandlingsforløp for denne pasientgruppen. I november 2016 sendte vi hjem første pasient tilkoblet en digital infusjonspumpe. Vi har til nå hatt 130 pasienter i prosjektet og i 2018 vil vi ha ca. 1400 døgn med hjemmebehandling via det nye pasientforløpet, forklarte Jacobsen. Pasientene får tilbake råderetten over egen tid med de positive aspektene det gir og sykehuset får ledig sengekapasitet. Samarbeid med kommunene er også innledet."

Besøket på Sørlandet Sykehus var del av veldig godt og spennende program vi var politisk ledelse fra tre departementer for å diskutere og lære om mulighetene og utfordringene digitaliseringen skaper, blant annet i helsesektoren. Og som dette besøket viste er det mange spennende muligheter. Det at pasienter kan ta i bruk denne lille mobile pumpen betyr en langt enklere hverdag for pasientene, men det betyr også at sykehuset har 1400 færre liggedøgn i året, og frigjør tid og ressurser til andre.

Jan Tore Sanner, Bent Høie og jeg innledet også et dialogmøte på Universitetet i Agder om kompetansebehov og kompetansepolitikk. Kunnskapsdepartementet hadde invitert ulike regionale aktører, næringsliv, klyngemiljløer, kommuner, fylkeskommune, universitet, NHO, arbeidstakerorganisasjoner og eksperter til en meningsutveksling om hvordan virkemidler og samarbeidsarenaer bør se ut i fremtiden.

Utfordringene er sammensatte. Dels handler om at arbeidslivet og næringslivet trenger flere både med fagutdanninger og flere med mastergrader. Dels handler det om kunne tilby påfyll av nødvendig kompetanse for å mestre digitaliseringen som slår inn på stadig flere områder, og endrer innholdet i jobbene. Og mer generelt handler det om at en høy omstillingstakt og raskt teknologisk utvikling gjør at mange flere enn før trenger kompetansepåfyll underveis i yrkeslivet.

Hvordan innretter vi systemet vårt for å løse dette på en bedre måte? Det er en utfordring Kunnskapsdepartementet har tatt på seg å finne noen gode svar på, og på dagens innspillsmøte i Kristiansand kom det mange gode innspill.

Flowers in December

Som nevnt nylig her på bloggen gikk jeg av mystiske årsaker glipp av det amerikanske bandet Mazzy Star tidlig på 90-tallet. Jeg registrerte nok at vokalisten Hope Sandoval bidro på et par av The Jesus and Mary Chains siste album, men fant aldri frem til bandet hennes. Det oppdaget jeg først nå i høst, på YouTube. Ikke det at verken singler eller album ble noen stor kommersiell suksess, men musikken er verdt å høre på.

Og et par av sangene var faktisk innom hitlistene også. Som denne, "Flowers in December" fra tredjealbumet "Among my Swan", klarte en topp 40-plassering i UK da den kom som singel på slutten av 1996:

Bortgjemte musikalske perler (92)

The Clash var et fantastisk pop-band også, selv om de var mest kjent for mer sinte punk- og reggae-inspirerte rockelåter. Pop-låtene ble gjerne skrevet av gitarist Mick Jones og også spilt inn med han på vokal. Mest kjent er "Should I stay og should I go" som var omtrent det siste Jones gjorde i bandet før han sluttet.

Men det er også andre perler, som "Stay Free" fra 1978 som var med på det litt bortgjemte andrealbumet "Give 'Em Enough Rope" som kom året mellom debuten med punk-albumet "The Clash" og det enda mer berømte dobbeltalbumet "London Calling". Men andrealbumet var veldig bra det også. Og her er et filmklipp fra platestudioet da "Stay Free" ble spilt inn.

Skatteinntektene øker også i år

Det virker kanskje litt nerdete, men når man er politiker og og jobber i et kommunaldepartement så er man ganske opptatt av hvordan skatteinntektene til stat og kommune utvikler seg i løpet av året.

Dels er det en interessant politisk problemstilling om det er mulig å senke skattenivået for bedrifter og innbyggere, men likevel få inn mer skatteinntekter enn før (svaret på det er ja og jeg har blogget om flere ganger tidligere).

Men det er også noen helt konkrete og praktiske grunner til at dette er interessant. En stor del av kommunesektorens inntekter er skatteinntekter. Blir det lavere skatteinntekter enn det som lå til grunn i prognosene i statsbudsjettet kan det få negative konsekvenser for enkelte tjenester. Og blir det høyere skatteinntekter kan det øke handlingsrommet. I den forbindelse bør man være opptatt av om de høyere inntektene er en engangseffekt, for eksempel en tilpasning til endringer i skattesystemet, for da er det lurt å ikke pådra seg høyere varige kostnader, men for eksempel heller bruke den midlertidig økte handlefriheten til å betale ned på gjeld.

Tallene SSB har for skatteinngangen i 2018 til og med august viser at skatteinntektene totalt er 7 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Skatten på oljevirksomheten vokser naturligvis mest, på grunn av høyere oljepris, og er hele 80 prosent høyere enn i fjor. Skatteinnbetalingene til kommunesektoren (kommuner og fylker) er på 120 milliarder kroner til nå i år, 3 prosent mer enn i på samme tid i fjor.

Vil teknologi gi flere eller færre jobber i 2022?

Vil digitalisering, automatisering og robotisering betyr flere eller færre arbeidsplasser i fremtiden? Hvordan påvirkes ulike yrker, bedrifter og bransjer når nye teknologier blir tatt i bruk, som stordata, kunstig intelligens, tingenes internett og skytjenester? Hvor mye ny kompetanse trengs? Og hvor fort vil endringer i arbeidsmarkedet slå inn?

I rapporten "The Future of Jobs 2018" gjør World Economic Forum et prisverdig forsøk på å finne gode svar på disse spørsmålene. Det har de gjort ved å intervjue representanter for 313 bedrifter med over 15 millioner ansatte i 20 ulike land. Datamaterialet gjør det mulig å si noe generelt om hvor raskt endringene skjer, men også gi noen vurderinger av hva slags teknologisk omstilling som pågår og hvilket kompetansebehov som vil prege 12 ulike næringer.

Noe av det mest interessante i denne rapporten er at tidshorisonten er veldig kort og går fram til 2022. Det betyr at analysene ikke er preget av helt løse spådommer og spekulasjoner, men bygger på de strategiene bedriftene allerede er i ferd med å iverksette for å møte utfordringene de ser og handler om omstilling bedriftene skal gjennomføre de neste årene.

Rapporten i sin helhet, med bransjeanalyser og landanalyser, er på litt over 130 sider (her i pdf-utgave). Nettsidene til WEF har også noen gode artikler som går litt dypere inn i ulike sider av funnene som er gjort i rapporten. Det er også en artikkel med tittelen "5 things to know about the future of jobs" som gir en god oppsummering av flere av de viktigste hovedfunnene.

Blir det så færre jobber på grunn av automatisering og digitalisering ? Eller er det slik at de nye teknologiene krever flere folk som har den kompetansen som trengs for å ta i bruk alle de nye mulighetene? En kortversjon av svaret kommer under overksriften "There is a net positive outlook for jobs – amid significant job disruption", der det slås fast at begge deler skjer samtidig, men at nettoresultatet er positivt. De teknologiske endringene som skjer vil både gi økt verdiskaping og flere jobber:

"By 2022, today’s newly emerging occupations are set to grow from 16% to 27% of the employee base of large firms globally, while job roles currently affected by technological obsolescence are set to decrease from 31% to 21%. In purely quantitative terms, 75 million current job roles may be displaced by the shift in the division of labour between humans, machines and algorithms, while 133 million new job roles may emerge at the same time. Growing occupations include roles such as Data Analysts, Software and Applications Developers and E-commerce and Social Media Specialists – jobs that are significantly based on, and enhanced by, the use of technology. However, also expected to grow are job roles based on distinctively ‘human' traits, such as Customer Service Workers, Sales and Marketing Professionals, Training and Development, People and Culture, and Organizational Development Specialists as well as Innovation Managers."

Rapporten slår også fast at det er ganske store forskjeller mellom bransjene når det gjelder hvilke nye teknologier som får størst betydning de neste årene. Enkelte teknologier får relativt bred anvendelse i mange bransjer, mens andre vil ha mer nisjepreg, i hvert fall de nærmeste årene. Menneskelignende roboter vil vi se lite til, i hvert fall på kort sikt.

Selv om det blir en del flere jobber vil innholdet i arbeidet endre seg, også i eksisterende yrker. I artikkelen fastslås det, under overskriften "The division of labour between humans, machines and algorithms is shifting fast", at balansen mellom hvilke arbeidsoppgaver som utføres av mennesker, av maskiner og av software er i rask endring:

"Employers anticipate a significant shift in the division of labour between humans, machines and algorithms for the tasks of today. Currently an average of 71% of total task hours across the industries covered by our Future of Jobs Report are performed by humans, compared to 29% by machines or algorithms. By 2022 this average is expected to have shifted to 58% task hours performed by humans, and 42% by machines or algorithms. In terms of total working hours, no work task is yet performed predominantly by machines or algorithms today. By 2022, 62% of organization’s data processing and information search and transmission tasks will be performed by machines. Relative to their starting point today, the expansion of machines’ share of work task performance will be particularly marked in reasoning and decision-making, administrative and information search tasks."

Vi er med andre ord allerede inne i en stor omstilling av næringslivet, på tvers av sektorer, men med litt ulik innretning i ulike bransjer. Og det opplagte svaret på hvordan bedrifter og land skal klare seg igjennom disse endringene er naturligvis mer og bedre kompetanse. Mye av rapporten handler om hvor kompetansebehovene vil øke og hva som må gjøres, både av bedriftene selv og av utdanningssystemene. Det handler mye om å rekruttere teknologikompetanse. Men rapporten er også tydelig på at dette ikke bare handler om teknologisk kompetanse. I et arbeidsliv ned flere roboter, stordata og kunstig intelligens vil menneskers rolle også være å bidra med helt andre typer kompetanse, på områder maskiner og algoritmer ikke behersker så godt. I artikkelen om "5 things to know..." skriver de at:

"However, proficiency in new technologies is only one part of the 2022 skills equation. “Human” skills such as creativity, originality and initiative, critical thinking, persuasion and negotiation will likewise retain or increase their value, as will attention to detail, resilience, flexibility and complex problem-solving. Emotional intelligence, leadership and social influence as well as service orientation are also set to see particular increase in demand relative to their current prominence today."

Stort norsk handelsoverskudd

Det er gode økonomiske tider i Norge. De gode nyhetene har også satt sitt preg på denne bloggen. I løpet av 2017 og 2018 har jeg skrevet innlegg om lavere arbeidsledighet, høyere sysselsetting, flere ledige jobber, økte industriinvesteringer, mer satsing på forskning i næringlivet, økt boligbygging, lavere skattenivå og høyere skatteinntekter.

I dag kom SSBs månedlige statistikk som viser hvordan det går med Norges handelsbalanse. Overskriften er "Stort handelsoverskudd" og den viser at det går svært bra med vårt eksportrettede næringsliv. Både olje- og gasseksporten og eksporten av varer og tjenester fra fastlands-Norge er inne i en god utvikling:

"Handelsoverskuddet i august skyldes en høy eksportverdi på 88,1 milliarder kroner. Eksporten av naturgass økte med 43,0 prosent og råoljeeksporten med 29,2 prosent. Verdien av fastlandseksporten var også betraktelig større. Med en vareimport på jevne 56,3 milliarder kroner i august 2018 viser statistikken over Utenrikshandel med varer et handelsoverskudd på 31,8 milliarder kroner."

Det er som nevnt ikke bare økt oljepris som slår ut positivt på handelsbalansen. Fastlands-Norge gjør det også godt for tiden. Fastlandseksporten endte på 41,5 milliarder kroner i august 2018, en oppgang på 20,3 prosent fra samme måned i fjor. Også fiskeeksporten øker I følge tallene fra SSB ble det eksportert fisk for 7,7 milliarder kroner i august 2018. Det tilsvarer en oppgang på 6,1 prosent fra samme måned i fjor.

Sykefravær: Sesong- og influensajustert

Sykefravær koster. Både for den enkelte, for virksomheter i privat og i offentlig sektor, og for skattebetalerne. Derfor er det viktig å få flere raskere tilbake i jobb, helt eller delvis. Og det er viktig å ha en best mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal diskutere hva de riktige tiltakene er.

Men hvor høyt er egentlig sykefraværet i Norge og hvordan har det utviklet seg? Hvordan er forholdet mellom det korte egenmeldte fraværet og det lengre legemeldte fraværet? Og er det forskjeller mellom kjønn, landsdeler og næringer når det gjelder hvor høyt sykefraværet er?

Disse spørsmålene finnes det gode svar på, De finner man i de kvartalsvise statistikkene fra Statistisk sentralbyrå om sykefraværet i Norge.  Den siste kom for noen dager siden og går frem til 2. kvartal 2018. Tallene er sesongjustert i den forstand at de fanger opp at det er forskjell på sykefravær de ulike kvartalene, både fordi sykdom erfaringsmessig på grunn av vær og klima er litt ulik fordelt gjennom året og fordi noen kvartaler har flere feriedager enn andre. Dessuten er statistikken influensajustert i den forstand at den korrigerer for større influensaepidemier.

Sykefraværet i arbeidslivet i Norge var på 6,2 prosent, et tall som er litt lavere enn det har vært de siste årene. SSB skriver:

"Sykefraværet i 2. kvartal 2018 var på 6,2 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Dermed fortsetter nedgangen fra forrige kvartal.(...) IA-avtalen trådte første gang i kraft fra 2. kvartal 2001. En av de viktigste målsettingene med avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Nedgangen i sykefravær siden inngåelsen av avtalen har vært på 13,3 prosent. Dette tallet er justert for effekten av overgangen til a-ordningen."

Det legemeldte fraværet i 2. kvartal var på 5,2 prosent mens det egenmeldte fraværet var på 0.9 prosent. Ser vi på forskjellen mellom menn og kvinner viser statistikken for siste kvartal at sykefraværet blant menn var 4,8 prosent, mens fraværet blant kvinnelige arbeidstakere var 7,9 prosent. Når det gjelder geografiske forskjeller på sykefraværet kan NAVs nettsider fortelle at:

"Oslo er fylket med det laveste sykefraværet på 4,1 prosent, fulgt av Rogaland med 4,4 prosent og Sogn og Fjordane 4,5 prosent. Nordland har landests høyeste sykefravær med 5,8 prosent, deretter følger Troms og Finnmark med 5,7 prosent."

Hva så med forskjellen på ulike sektorer og næringer? SSB har tall for det også. De ikke-sesongjusterte tallene viser at det har vært en merkbar nedgang i sykefraværet i helse- og sosialtjenester, men summen av det legemeldte og egenmeldte fraværet er likevel på 8,3 prosent. I transportnæringen er det på 6,4 prosent. I motsatt enda av skalaen er informasjon og kommunikasjon med 3,5 prosent, teknisk tjenesteyting med 3,7 prosent og finansnæringen med 3,9 prosent sykefravær.

Bortgjemte musikalske perler (91)

Og så tilbake til populærmusikkens gullalder på 80-tallet. Her er a Cock Robin fra California i USA som aldri ble særlig store på hjemmebane, men som derimot lyktes ganske godt i Europa, med flere singler med høye listeplasseringer. Mest suksess av alle hadde denne sangen, "The Promise You Made":

Lana Del Rey: Mariners Apartment Complex

Ny singel fra Lana Del Rey kom for et par dager siden:

Partifinansiering.no

Åpenhet om og mulighet til å kunne finne frem til opplysninger om hvordan våre politiske partier er finansiert, er en viktig del av demokratiet. Nå er riktignok det meste av partienes inntekter i Norge offentlig støtte, fordelt etter stemmetall ved forrige valg. Men alle partier mottar også noen gaver fra arbeidslivsorganisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

I Norge har vi strenge lovregler om at donasjoner og gaver skal rapporteres. Både hvem som gitt og hvem som har mottatt penger. Reglene fastsetter når og hvordan de politiske partiene skal rapportere om slike inntekter. Både de nasjonale partiorganisasjonene, fylkespartiene og kommunepartiene er må følge regler som stiller krav til åpenhet om og innrapportering av gaver over en viss størrelse. Disse opplysningene er offentlige og hvem som helst skal kunne finne frem i dem på en så enkel måte som mulig.

For å gjøre det enda enklere å finne frem til totaloversikter over økonomiske støtte til partiene, eller søke seg frem til konkrete pengegaver fra en bestemt giver til en lokal partiforening, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget nettsiden partifinansiering.no i et samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det er ikke nytt at disse opplysningene er offentlige og tilgjengelige på nettet, men denne nye nettsiden gjør at det blir enda lettere enn før å finne frem til akkurat det man leter etter.

I dagens pressemelding fra KMD om den nye nettsiden skriver vi:

"Lurer du på hvor partiene fikk pengene fra i valgåret 2017? Nå kan du enkelt få oversikt over partienes økonomi, blant annet hvem som gir penger til de ulike partiene. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) lanserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet en ny versjon av nettsiden partifinansiering.no. 

Nettsiden viser hvordan de politiske partiene i Norge finansieres. Brukerne vil i tillegg få innblikk i hvilke kostnader og eiendeler partiene har, og hvem som er viktige bidragsytere til partiene. På den nye nettsiden blir det enklere å søke i, filtrere og importere dataene. SSB har ansvar for å sammenstille opplysningene fra partiene og gjøre informasjonen elektronisk tilgjengelig for publikum. Nettsiden er utviklet av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Departementet er eier."

På siden "Årlige bidrag" finner man oversikt over de ti største enkeltdonasjonene i 2017. Den i særklasse største var LOs gave på 17 millioner til Arbeiderpartiet, foran Fagforbundet som donerte 5,7 millioner, også det til Arbeiderpartiet. Mens en gave på tre millioner fra bedriften Kistefos til Høyre er på tredjeplass.

På den samme siden finner man også en oversikt over hvilke partier som mottok mest støtte i 2017 fra ikke-offentlige kilder til partiorganisasjonen sentralt.  Den listen topper Arbeiderpartiet med 31,8 millioner kroner foran Høyre med 16,2 millioner, SV med 6,6 millioner og Senterpartiet med 4,4 millioner kroner. Til sammenligning mottok Arbeiderpartiet 86 millioner kroner og Høyre 75 millioner kroner i i statlige støtte til den sentrale partiorganisasjonen i 2017.

Det finnes også en egen nemd, Partilovnemda, med en egen nettside her, som er oppnevnt for å behandle saker om økonomiske bidrag til de politiske partiene. Det kan både handle om støtte som er mottatt er rapportert inn på riktig måte, men også om støtten er i tråd med regelverket for partifinansiering. Utvalgets er et uavhengig forvaltningsorgan som fatter vedtak som ikke kan omgjøres av regjeringen eller et departement. Vedtakene er offentlige og ligger tilgjengelige på internett.

Verdens energiproduksjon passerer toppen i 2032

Selskapet DNV GL, tidligere kjent som Det Norske Veritas, har i dag lagt frem en ny og oppdatert utgave av sin Energy Transition Outlook med nye prognoser om verdens energietterspørsel og energiproduksjon frem mot 2050. Den viser at det i løpet av de neste 30 årene vil skje noen enorme endringer i energibransjen.

Mange av medieoppslagene om rapporten, blant annet denne i Aftenposten med overskriften "God nyhet for Norge. Dårlig nyhet for verden", legger hovedvekten på at rapporten anslår at den globale temperaturøkningen vil bli 2,6 grader, over målsettingen i Paris-avtalen på 2 grader. Men sammenlignet med mange andre rapporter om energiforbruk og teknologiutvikling er det ikke først og fremst dårlige nyheter som preger denne rapporten. Tvert imot konkluderer den langt mer teknologioptimistisk enn de fleste andre rapporter om verdens energiproduksjon når den sier av vi vil passerer toppen allerede i 2032.

Rapporten tar utgangspunkt forventet global og regional befolkningsvekst og BNP-utvikling og kombinerer dette med DNV GLs ekspertkunnskap om teknologiutvikling, energiproduksjon, -distribusjon og energietterspørsel.Kort oppsummert er dette noen av hovedkonklusjonene i rapporten:

1. Store forbedringer i energieffektivitet gjør at verden, på tross av befolkningsvekst og økonomisk vekst, vil trenge mindre energi etter 2030. Toppen i det globale energiforbruket vil bli passert allerede i 2032.

2. Sammensetningen av energiproduksjonen vil også være helt annerledes 30 år frem i tid. Verdens energimiks blir "avkarbonisert". Fra 2050 vil fornybar energi utgjøre en like stor del av produksjonen som fossil energi.

3. Etterspørselen etter olje i verden vil passerer toppen allerede i 2020-årene og naturgass vil ta over som største energikilde i 2026. Tross nedgangen vil det likevel være behov for ny oljeproduksjon. Fordi eksisterende oljefelt vil tømmes raskere enn nedgangen i etterspørsel etter olje vil det være behov for nye felt i hvert fall frem til 2040.

4. Elektrisitetsforbruket i verden vil bli mer enn fordoblet frem mot 2050 og vil da dekke 45 prosent av verdens energietterspørsel. Solceller og vindkraft vil produsere mer en to tredeler av denne elektrisiteten.

5. Vi vil ha råd til omstillingen. Målt som andel av verdens BNP vil vi bruke mindre på energi i 2050 enn i dag, men investeringsprofilen vil endre seg kraftig. Fra omkring 2030 vil vi mer penger bli investert i nettinfrastruktur og i fornybar energi enn i fossile energiprosjekter.

6. Denne raske omstillingen reduserer klimagassutslippene kraftig, men er likevel ikke nok til å nå 2-gradersmålet. For å nå det må energieffektiviteten økes ytterligere, fornybar-andelen må ytterligere opp og det må satses på karbonfangst og -lagring.

Det kan være grunn til å stoppe litt opp ved punkt 5 som sier at verden vil bruke mindre penger på energi i 2050 enn i dag. Det er sannsynligvis ganske overraskende for mange. Noe av det mest interessante i denne rapporten er at den minner om at det alltid vil være en jakt på lavest mulige kostnader når etterspørsel skal dekkes. Noe som igjen betyr at den nye energimiksen ikke trenger å innebære nye store økonomiske byrder på privatpersoner og næringsliv, men tvert betyr lavere energipriser. Rapporten sier:

"Given the scale of change, could the energy transition place an unbearable financial burden on society? We do not believe this to be the case. (...)  We estimate annual global expenditures for fossil fuels to drop significantly from around USD 3.4 trillion in 2016 to USD 2.1 trillion in 2050. Nonfossil energy expenditures will exhibit a reverse trend, more than tripling from USD 0.69 trillion in 2016 to USD 2.4 trillion in 2050. Power grid expenditures will increase from USD 0.49 trillion in 2016 to USD 1.5 trillion in 2050.Global energy expenditures will increase 33%, from USD 4.5 trillion in 2016 to USD 6.0 trillion in 2050. But as GDP will grow by 130% over the same period, the energy fraction of GDP will decline from 5.5% in 2016 to 3.1% in 2050. (...). 

Capital expenditure (capex) on both renewable generation and grids is accelerating, and will surpass new investment in the fossil sector by 2029 onwards. By 2050, 47% of the global energy expenditures will be capex for renewables and grids, up from 17% in 2016. The energy transition may still be financially challenging, given the heavier capex load from renewables and grids, but our forecast suggests it is unlikely to prove financially disruptive. If we chose to maintain the percentage of global GDP going to energy expenditure, then there is ample scope to accelerate the pace of change."

Fire måter å være internett-pessimist

På nettsiden til MIT Technology Review kan man finne en herlig analyse av diskusjonen mellom internett-optimister og internett-pessimister, og hvordan mange av tidligere tiders optimister i nyere tid har konvertert og blitt pessimister. Fire forskjellige varianter av pessimister, faktisk. Derfor heter artikkelen "The four ways that ex-internet idealists explain where it all went wrong".

Dette krever kanskje litt forklaring innledningsvis: På områder i samfunnet der det skjer store forandringer er det ofte ulike syn på om omstillingen er bra eller dårlig. Det finnes både optimister og pessimister. Slik er det også med digitalisering og internett. Knapt noen i historien var så optimistiske som internett-optimistene under dot.com tiden ved årtusenskiftet, noen år senere da iPhone og iPad ble lansert eller da sosiale medier skulle erstatte gamle medier. Eller som artikkelen også sier:

"21st-century digital evangelists had a lot in common with early Christians and Russian revolutionaries."

Det var liksom ikke grenser for hva teknologien skulle lede til av frihet og frigjøring fra blant annet gamle medier, gammel musikkindustri, gamle butikker og gamle politikere og myndigheter. Pessimistene bekymret for det stikk motsatte: At teknologien ville føre til mer overvåkning og kontroll, at de store plattformselskapene blir enda større enn de gamle industrikjempene. Og at internett lett kan bli et farlig våpen for både autoritære regimer og anonyme mobber.

Veldig lenge var det slik at internett-optimistene hadde et overtak. Men de siste årene har stemningen blitt litt annerledes. Mange av optimistene er blitt tvilere. Og noen har til og med konvertert, på samme måte som tidligere tiders kommunister eller medlemmer av religiøse sekter tok oppgjør med sin fortid. MIT Techology Reviews artikkel beskriver internett-konvertittene som "The Depressed Former Internet Optimists", forkortet til DFIO:

"All this has given rise to a new breed: the Depressed Former Internet Optimist (DFIO). Everything from public apologies by figures in the technology industry to informal chatter in conference hallways suggests it’s become very hard to find an internet Optimist in the old, classic vein. There are now only Optimists-in-retreat, Optimists-in-doubt, or Optimists-hedging-their-bets."

De frafalne internett-optimistene grupperer seg i fire nye grupperinger: puristene, de desillusjonerte, de håpefulle og revisjonistene. Puristene tror fortsatt på den opprinnelige ideen de alltid har trodd på, men mener at noen har stjålet og misbrukt den, litt som kommunister som mener at selv om det gikk galt i Sovjet så er kommunismen fortsatt er verdt å satse på i sin rendyrkede form. I deres verden er det kommersialisering og storkapital som har ødelagt internett. Artikkelen trekker også frem at:

"Purists want to launch the next great crusade and frequently talk about using blockchain for everything, breaking up the big tech firms, or putting an end to the scourge of advertising."

Andre gruppe er de desillusjonerte. De som etter hvert har kommet til at gullalderen egentlig aldri var noen gullalder likevel. Og som bruker sosiale media veldig aktivt for å forklare hvorfor sosiale medier ikke er bra for folk. Tredje gruppe er de håpefulle som tross tilbakeslagene mener det kan være lys i langt der borte i den andre enden av tunnelen, i form av at ungdommen forlater Facebook og finner et bedre verktøy, eller ved at noen et eller annet sted i verden akkurat nå bruker teknologi til å gjøre noe som virkelig er bra for samfunnet og demokratiet - og som vi alle kan lære av.

Og til slutt har vi revisjonistene. De som innrømmer at alle wikiene og crowdfundingen og "long tail"-effektene kanskje ikke ble helt som de håpet, at Twitter ikke ble fremtidens folkeopplysnings- og dialogarena, men som likevel insisterer på at det ikke var visjonene det var noe galt med, men at de undervurderte at det kreves mye mer hardt arbeid, og kanskje mer regulering også, for å oppnå målene.

Artikkelforfatteren er for øvrig Tim Hwang som leder the Ethics and Governance of AI Initiative, som er det samarbeidsprogram mellom MIT Media Lab og Harvards Berkman Klein Center. Her er lenke til artikkelen.

10 år etter den store finanskrisen

Det er nå akkurat 10 år siden denne bloggen så dagens lys, i september 2008. Da drev Barack Obama  presidentvalgkamp mot John McCain, Google lanserte sin nye nettleser Google Chrome, men mest dramatisk av alt: investeringbanken Lehman Brothers gikk konkurs og markerte starten på den store finanskrisen.

For bloggen var det for så vidt bra. Det ble mye å skrive om etter hvert som virkningene av krisen kom. Noen finansvirksomheter gikk over ende og flere europeiske land fikk alvorlige betalingsproblemer. Jeg skrev om The Devil's Casino av Vicky Ward, en bok om Lehman Brothers. Og om Greg Farrells The Crash of the Titans, om hvordan Bank of America plukket opp restene etter Merrill Lynch. Og det ble en helt del bloggposter om Island, Irland og Hellas også.

Finanskrisen preget internasjonal politikk og økonomi i mange år, og gjør det til dels fortsatt. Derfor har The Economist en hovedleder, "Has finance been fixed?" og en lengre artikkel, "Lehman ten years on: more has changed than meets the eye - But is the restructured financial sector safe?" om hva vi har lært og hva som er gjort og ikke gjort av ulike tiltak etter konkursen i Lehman Brothers. The Economist slår fast at mye nå er annerledes, både i form av bedre reguleringer og en mer nøktern kultur i finansnæringen, men at vi likevel ikke kan konkludere med at alt er i orden. Det er for eksempel et urovekkende høyt nivå på boliggjelden i mange land. I lederen skriver de:

"The precise shape of the next financial crisis is unclear—otherwise it would surely be avoided. But, in one way or another, it is likely to involve property. Rich-world governments have never properly reconciled a desire to boost home ownership with the need to avoid dangerous booms in household credit, as in the mid-2000s. In America the reluctance to confront this means that the taxpayer underwrites 70% of all new mortgage lending. Everywhere, regulations encourage banks to lend against property rather than make loans to businesses. The risk will be mitigated only when politicians embrace fundamental reforms, such as reducing household borrowing, with risk-sharing mortgages or permanent constraints on loan-to-value ratios. In America taxpayers should get out of the rotten business of guaranteeing mortgage debt. Sadly, populists are hardly likely to take on homeowners."

The Economist er også opptatt av at det er en tydelig kobling mellom innstrammingspakkene i kjølvannet av finanskrisen og fremveksten av både høyre- og venstrepopulisme i politikken i årene etter. Mange mennesker fikk følelsen av at de som tjente grovt på uansvarligheten før krisen gikk fri, mens vanlige folk, lønnsmottakere og ungdom uten utsikter til å få jobb, måtte betale regjeringen for noe andre var skyld i. The Economist skriver:

"Stagnation has, inevitably, fed populism. And, by looking for scapegoats and simplistic solutions that punish them, populism has made it harder to confront the real long-term problems that the crisis exposed."

Kommunalkonferansen 2018

Det er valg om ganske nøyaktig et år, og tradisjonen tro samler Høyre sine ordførere, gruppeledere og andre sentrale politikere i kommuner og fylker på kommunalkonferanse et år før valget. Og når valget om et år er et kommunevalg er naturligvis årets kommunalkonferanse ekstra viktig.

I år er det Stavanger som er vertskap for 600 Høyre-politikere som har tenkt å vinne kommune valget. De er samlet fra i dag og frem til søndag, sammen med stortingsrepresentanter og Høyres folk i regjeringsapparatet, for å diskutere politikk og utveksle erfaringer.

I motsetning et landsmøte er det ikke snakk om å lage et partiprogram gjennom en lang debatt i plenum med masse voteringer til slutt. En kommunalkonferanse er mer som en festival for politikere, der kan velge mellom en rekke ulike delseminarer om ulike temaer der de kan hente ny kunnskap, få inspirasjon og ideer og ikke minst lære av andre kommuner som har funnet gode løsninger de vil dele.

Som på andre gode festivaler er det alt for mye bra til at man kan få med seg alt. Selv har jeg prioritert seminarer om velferdsteknologi, sosialt entreprenørskap, digitalisering i kommunene (der jeg også er innleder) og, siden vi er i Stavanger, et eget kåseri om norsk oljehistorie med Bjørn Vidar Lerøen.

Og så er det selvsagt også slik at første dag på konferansen ble åpnet av Erna, partileder og statsminister. Hun er tidligere kommunalminister og er veldig engasjert når det gjelder kommunenes evne til å fornye og forbedre sine tjenester. Hun snakket om skole, eldreomsorg, integrering og inkludering i arbeidslivet, og hvordan kommunene spiller en nøkkelrolle på alle disse områdene. Her er en lenke til en omtale av Ernas tale, der hun også minnet om at vi både sentralt og lokalt går til valg fordi noen verdier er særlig viktige for oss, og som preger de politiske løsningene vi arbeider for å gjennomføre:

"Vi er et parti som tror på noe. Vi tror på at folk vil skape noe godt for seg selv og sine egne. Vi tror på at lokalsamfunnet blir bedre av å si ja til at de får prøve. Det handler om troen på, og tilliten til, enkeltmennesket."

Dette er Norge 2018

Som trofaste lesere av denne bloggen vet, finner jeg ganske ofte interessante ting å skrive om i Statistisk Sentralbyrås ulike statistikker. Det kan være statistikker om befolkningsutvikling, næringsstruktur, arealbruk, utdanning, sysselsetting, mediebruk - og mye annet spennende.

Nå har SSB laget et hefte som samler noen slike tematiske høydepunkter fra ulike statistikker om Norge med tittelen "Dette er Norge 2018". Den er på overkommelige 42 sider og er delt inn i 21 temaer, som alle sier noe om hvordan Norge er i endring og er illustrert med tabeller, figurer og kart som får frem hovedpoengene på god måte.

Det begynner med befolkningsutvikling, innvandring, fruktbarhet og familiesituasjon. Så er det saker om levealder og helsesituasjon, utdanningsnivå, sysselsetting og arbeidstid, og om inntekt og formue. Det er beskrivelser av hva vi bruker penger på og hva slags hus vi bor. I kapitlet om utdanning kan vi for eksempel lese om hvordan kvinnene har overtatt høyere utdanning:

"Siden midten av 1980-tallet har kvinnene vært i flertall blant studentene, og seks av ti studenter er i dag kvinner. Kvinnene utgjør også et flertall (60 prosent) av de uteksaminerte kandidatene ved universitet og høgskoler. På høyere nivå utgjør kvinnene 57 prosent av kandidatene, og på lavere nivå er andelen 62 prosent. Når det gjelder doktorgrader har fordelingen vært omtrent 50/50 de siste årene. (...).Blant dem under 60 år er det nå langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning. Særlig stor er forskjellen i aldersgruppen 25−29 år, hvor 57 prosent av kvinnene har høyere utdanning, sammenliknet med 37 prosent av mennene. Men i den eldste aldersgruppen har menn fortsatt mest utdanning."

De neste kapitlene handler om veksten i ulike velferdstjenester, om innbyggernes bruk av kultur- og medietilbud og om biltetthet og bilbruk. Her kan vi blant annet lese at Volkswagen er det største bilmerket i Norge, målt i antall registrerte personbiler, fulgt av Toyota, Volvo, Ford, Mercedes og BMW. Så følger det kapitler om kriminalitet og politiske valg i Norge.

De siste kapitlene handler om norsk økonomi og næringsliv, med omtale både av den generelle BNP-utviklingen og endringer i næringsstruktur, men også kapitaler om primærnæringene, om industri og oljevirksomhet og om veksten i de tjenesteytende næringene.

6800 færre arbeidsledige det siste året

Denne grafen viser utviklingen i arbeidsledighet i Norge de siste 10 årene. Vi ser at det er to topper: I perioden etter at finanskrisen slo inn i 2009. Og etter oljeprisfallet i 2014. Grafen viser også at vi i løpet av litt over to år har gått fra å ha det høyeste ledighetsnivået de siste ti årene til å i dag ha det laveste ledighetsnivået de siste ti årene.

Da NAV la frem tallene for noen dager siden skrev de i sin nyhetssak at det etter en lengre nedgangsperiode kan se ut som utviklingen flater ut. Samtidig er det slik at antall ledige stillinger øker. Også antall nye ledige stillinger i NAVs stillingsportal har økt kraftig. Vi må nok derfor regne med at det fremover blir langt mer oppmerksomhet om hvor vanskelig det er å få tak i kvalifisert arbeidskraft i mange bransjer og yrker.

På NAVs nettsider kan vi lese dette om utviklingen i antall arbeidsledige det siste året:

"Ved utgangen av august var det registrert 67 100 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 6 800 sammenliknet med august i fjor. Ledigheten har dermed gått ned fra 2,7 prosent av arbeidsstyrken til 2,4 prosent. 48 prosent av de helt ledige mottok dagpenger i august. Til sammen var 79 400 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos NAV. Det er 10 200 færre enn i august i fjor, og tilsvarer 2,9 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,2 prosent i fjor.

Ledigheten har falt mest for personer med bakgrunn fra ingeniør- og ikt-fag og industriarbeid det siste året, med en nedgang på henholdsvis 28 og 21 prosent sammenlignet med august i fjor. Ved utgangen av august var ledigheten lavest innen akademiske yrker med 1,0 prosent av arbeidsstyrken, mens den var høyest innen barne- og ungdomsarbeid med 4,8 prosent."

NAV sier dette om om utviklingen i de ulike fylkene:

"Ledigheten er lavere i de fleste fylker sammenlignet med i august i fjor. Størst har nedgangen vært i Rogaland (-27 %) og Vest-Agder (-17 %). I Hedmark, Oppland og Finnmark har ledigheten holdt seg stabil eller økt noe det siste året. De resterende fylkene har hatt nedgang i ledigheten. Ved utgangen av august var ledigheten lavest i Sogn og Fjordane (1,5 %) og Oppland (1,6 %), mens den var høyest i Vestfold (3,0 %), Østfold og Finnmark (begge 2,9 %). Vi må ti år tilbake i tid for å finne et annet tidspunkt hvor samtlige fylker hadde en ledighet på 3,0 prosent eller lavere."

Toppmøte om teknologi med statsministeren

Erna inviterte ledere fra næringsliv og teknologiforskningsmiljøene våre til et toppmøte om teknologi på NTNU mandag.

Hun konstaterte at Norge ligger i verdenstoppen i privat teknologibruk, og har en god digital infrastruktur som gir gode muligheter for verdiskaping og og innovasjon, men inviterte til en diskusjon om hvordan vi skal gå videre. Hva skal til for at vi skal være i front på utdanning, forskning og innovasjon innenfor teknologi?

Et viktig innspill til denne diskusjonen om veivalg og prioriteringer har nettopp kommet fra den regjeringsoppnevnte Digital 21-gruppen. Dette dokumentet er resultatet av en ganske omfattende prosess med høringsmøter og diskusjoner over hele landet.

Vi har gode erfaringer med såkalte "21-prosesser" tidligere, blant annet Energi 21, Olje og gass 21, Maritim 21 og Helse/omsorg 21, som har kommet med anbefalinger om strategisk retning og veivalg når det gjelder forsknings- og innovasjonssatsinger, samspill mellom forskning og næringsliv og hvordan myndighetene kan støtte opp under nødvendig omstilling. Men Digital 21 er litt annerledes i den forstand at den digitale omstillingen er tverrgående og påvirker alle andre bransjer og sektorer, inkludert de andre 21-prosessene.

Når nedslagsfeltet er så bredt er det heller ikke spesielt enkelt å prioritere satsinger og tiltak. Digital 21 har kommet med i alt 64 konkrete anbefalinger til regjeringen som nå skal vurderes. Nærings- og fiskeridepartementet nettsider beskriver anbefalingene i Digital 21-dokumentet slik, under overskriften Lanserer ny strategi for digitalisering:

"Digital21 anbefaler totalt 64 tiltak innanfor fem ulike område. Dei overordna anbefalingane er:

1. Utvikle den digitale teknologibasen som norsk næringsliv treng framover
2. Sørge for cybersikkerheit
3. Sikre tilstrekkeleg og riktig kompetanse
4. Gjere dataressursar tilgjengeleg og sørge for god infrastruktur
5. Utvikle offentleg rammeverk som gir innovasjon og digitalisering.

Digitaliseringa er gjennomgripande og rører ved alle sektorar og delar av næringslivet. Eit viktig bodskap frå Digital21 er at Noreg ikkje kan bli best i alt, og derfor bør prioritere dei teknologiområda som kan gi mest for norsk næringsliv. Digital21 meiner at områda kunstig intelligens (AI), stordata (Big Data), tingenes internett (IoT) og autonome system kan bli særleg viktig for Noreg i tida som kjem, og at det bør opprettast sterke forskingssenter for næringsretta digitalisering på desse områda."

Rapporten er på 60 sider og med noen vedlegg er det totalt 90 sider. Den gjør noen nyttige avgrensninger av hva den konsentrer seg om og har noen gode beskrivelser av utviklingstrekk og trender det er viktig å forholde seg til. Tiltakene er i litt varierende grad begrunnet, forklart og eksemplifisert, men gir i hvert fall et godt utgangspunkt for videre diskusjoner om veien videre. Her er lenke til rapporten fra Digital 21.

The Pink is back

Om The Pink i  Daily Mail Online

Manchester United dukket opp i en helt ny bortedrakt i dag, med en slags blekrosa farge. Men den nye draktfargen fungerte tydeligvis veldig bra for etter to tap på rad ble det seier 2-0 borte mot Burnley i dag etter to mål av Lukaku.

Det har vært litt usikkert hvordan Uniteds bortedrakt ville bli bli i år. Allerede i mai ble en fin blå tredjedrakt lansert. Så ble en litt kontroversiell variant av den røde førstedrakten lansert rett før sesongstart. Men det var først for noen dager siden den nye bortedrakten ble vist frem for første gang. Og den er rosa. Fargen har en historisk inspirasjon. The Sunday Times skriver:

"Adidas, the club’s kit manufacturer, and United chose the colour as a tribute to The Pink newspaper, which used to be sold in Manchester shortly after the final whistle on Saturday afternoons. Fans of United and City would buy the newspaper, which was originally printed on pink paper, on their way home from matches until it ceased publication in 2000."