mandag 30. november 2020

Spill er bra for psykisk helse

Er det slik at mye tid brukt på dataspill og konsollspill er negativt for vår psykiske helse? Og at koronatiden har vært spesielt uheldig fordi mange bruker mer tid foran en skjerm der de spiller spill?

Nye forskningsresultater fra Oxford universitet kan tyde på at det ikke stemmer. Tvert imot kan det virke som de som har spilt mye spill de siste månedene i gjennomsnitt har det bedre enn de som ikke har gjort det. 

Det er The Economist som skriver om disse funnene i artikkelen "Playing video games in lockdown can be good for mental health". En gruppe forskere fra Oxford har sett på data om spillevanene og den psykiske helsen til en stor gruppe personer i USA og UK som har spilt to ulike spill. 2357 personer med en gjennomsnittsalder på 31 år har spilt "Animal Crossing - New Horizons" og 468 personer har spilt "Plants vs Zombies: Battle for Neighborville". 

Forskerne fulgte med på hvor mye tid personene i undersøkelsen brukte på spill og hvor hvilke positive og negative følelser de ga uttrykk for. Og fant ut at det var slett ikke var slik at de som spilte veldig mye utviklet mer negative tanker og følelser, heller tvert imot. The Economist skriver:

"The researchers found that people who played the games for longer reported feeling better, on average, than those who barely played at all (see chart). They stopped short of claiming that playing time directly affected well-being, noting that people who already felt good might have been more inclined to pick up a controller. Nor did they look at the effect of playing on people who are not habitual gamers. They did find, however, that certain feelings provided by video games, such as a sense of freedom and competence, improved the players’ sense of well-being while they played. A greater feeling of social connection from playing with others in the game, crucial when friends cannot meet in person, also boosted their mood."

søndag 29. november 2020

Vinnermål på overtid for Man Utd

Nei, det er ikke tull at Manchester United ofte snur kamper og scorer et vinnermål på overtid. Det skjedde mot Brighton tidligere denne sesongen da Bruno Fernandez satt inn 3-2 på straffe mot Brighton langt ut i overtiden. Og i dag slo United Southampton 3-2 borte etter ha ligget under 0-2 etter første omgang. Edinson Cavanis vinnermål kom 2 minutter på overtid. 

Men som videoen under dokumenterer så har det skjedd før i historien også. Scoringer som kom under enormt press, i noen tilfeller var det selve pokalen som var på spill, og United leverte, gang etter gang. Litt av problemet Solskjær hadde da han tok over var at det virket som laget hadde mistet denne enestående evnen til å komme tilbake, og tapte kamper helt på slutten i stedet for å vinne dem. Nå kan det se ut som evnen er tilbake. Her er de ti mest spektakulære avgjørende overtidsmålene:

fredag 27. november 2020

Argentina - Belgia VM 1986

Jeg klarer ikke å slippe Maradona helt, men må ta med et klipp til fra hans helt utrolige VM-turnering i 1986. Kampen mot England, med de to mest kjente Maradona-målene i historien, er nevnt over alt. Og mange husker naturligvis 3-2 finalen mot Tyskland. Men den største av alle prestasjonene hans var kanskje semifinalen mot Belgia. Argentina vant 2-0 etter to helt vanvittige Maradona-mål. Og kunne vunnet mye mer dersom lagkameratene som ble spit frem av Maradona, ikke minst midtspiss Jorge Valdano, hadde en like treffsikker dag på jobben. Her er et 10-minutters klipp fra fotballhistorien:

onsdag 25. november 2020

Tre Maradona-øyeblikk

Var Messi eller Maradona størst? Når den triste nyheten om at Diego Maradona er død kom i dag, er det naturlig at diskusjonen kommer opp igjen. Og noe selvsagt svar er det ikke på dette spørsmålet. Men mitt svar er at det riktige svaret er Maradona.

Begge var sin tids største fotballspillere på sine respektive klubblag der de vant både nasjonale og europeiske klubbtitler, og begge bøttet inn mål og kunne avgjøre kamper alene. Messi og hans Barcelona har gjort det langt bedre i europeiske turneringer, men så var det heller ikke noe Champions League på Maradonas tid.

Men Maradona vinner likevel hos meg. På grunn av landslaget. Han var en minst like stor landslagsspiller som han var klubbspiller. Bare Maradona ble verdensmester.

Alle mine tre største Maradona-minner er knyttet til det han gjorde på det argentinske landslaget, der han også var størst. Og fordi han var så stor ble også nedturene og skuffelsene enorme de også:

1. VM 1986. Øyeblikket var VM-finalen der Argentina vant 3-2 over Tyskland. Jeg så den sammen med noen venner som bodde på Sogn Studentby, i et fellesrom fullt av folk. Noen holdt med Tyskland, flere holdt med Argentina. Og Maradona vant ikke bare VM-finalen for Argentina, men hele VM-turningen. Kampen mot England, som kanskje huskes best i ettertid på grunn av to legendariske Maradona-mål, et med hånden og et etter et dribleraid fra midtbanen, må også nevnes.

2. VM 1990. Øyeblikket var semifinalen mellom Argentina og Italia i Maradonas hjemby Napoli. En kamp Maradona og Argentina vant, men som viste frem splittelsen mellom et Napoli der mange elsket Maradona høyere enn Italia, og et Italia som ikke kunne tilgi så lett. Argentina vant en trist kamp på straffekonkurranse og gikk videre til en trist finale der de tapte mot Tyskland. Drømmefinalen mellom Italia og England uteble. Og nedturen var i gang for Maradona, selv om han spilte på høyt klubbnivå i noen år til, og fikk enda et VM i 1994, der han ble tatt i doping etter to kamper i gruppespillet og sendt hjem.

3. VM 2010. Øyeblikket var et 0-4 nederlag mot Tyskland i VM. Maradona var blitt landslagstrener for Argentina, elsket og utskjelt, og jeg var blant dem som hadde svært liten tro på at han var rett person. Men han forbløffet mange ved å lede laget til solide seire i alle kampene i gruppespillet og mot Mexico i åttendelsfinalen. Messi var kaptein og nr 10, Maradonas gamle draktnummer, Maradona landslagssjef. Det så veldig bra ut. Og så kom kampen mot Tyskland der Maradonas taktiske evner og evne til å snu motgang ble satt på den store prøven. Det gikk ikke bra. Etter VM var også trenerkarrieren hans på øverste nivå slutt.

tirsdag 24. november 2020

80 millioner stemmer til Joe Biden

Det telles fortsatt stemmer i USA tre uker etter valgdagen, og det er klart at Joe Biden er den første presidenten i historien som har fått over 80 millioner stemmer. Donald Trump har fått nest flest stemmer i historien, men mer telling har også økt avstanden og han er er 6 millioner stemmer bak med 73,9 millioner stemmer. Trumps stemmetall er likevel betydelig høyere enn de 63 millioner stemmene han fikk for fire år siden.

Det tar heldigvis ikke like lang tid å telle stemmer i alle delstatene. Noen av de mest avgjørende, som Florida, er svært raske og etter noen dager fikk vi også et resultat i de statene der det var neste dødt løp, som Pennsylvania, Arizona og Georgia. Mens det i en stat som California av en eller annen grunn tar mye lenger tid å telle ferdig og i New York tror jeg de teller stemmer fortsatt. 

Heldigvis er det ikke spenning om utfallet der det fortsatt telles. Men all tiden det tar gjør at det som så ut som rekordhøye 75 millioner stemmer til Joe Biden nå er blitt over over 80 millioner stemmer. Hvordan er det sammenlignet stemmene presidentene i USA har fått ved tidligere valg? Donald Trump fikk som nevnt 63 millioner stemmer for fire år siden, 17 millioner færre enn det Joe Biden fikk nå. Barack Obama fikk 66 millioner stemmer i 2012 og 69,5 millioner stemmer i 2008. 

George W. Bush ble også valgt til president to ganger, med 62 millioner stemmer i 2004 og med 50,5 millioner stemmer (litt færre enn Al Gore) ved det ekstremt jevne valget i 2000. Bill Clinton fikk 47,4 millioner stemmer i 1996 og 44,9 millioner i 1992. Han er vel også den den eneste som er valg til president to ganger  uten å få over 50 prosent av stemmene ved noen av valgene. Ronald Reagan, som vant to valg med store flertall, fikk 54,5 millioner stemmer i 1988 og 43,9 millioner i 1984. 

Stemmetallene har med andre også gått litt i rykk og napp, men mest oppover. At stemmetallet bak presidentene øker har mest med at folketallet har økt hele veien gjennom USAs historie, men også litt med at valgdeltagelsen har økt fra valg til valg. Og etter et lite tilbakeslag i fremmøtet ved noen av de siste valgene gikk deltagelsen kraftig opp igjen ved dette valget. 

Hvordan var så stemmetallene i USA hvis går lenger tilbake i historien og ser på hvor mange stemmer noen av de mest berømte presidentene hadde i ryggen? I 1960 fikk John F. Kennedy 34,2 millioner stemmer. Franklin D. Roosevelt fikk 22,8 millioner stemmer da han ble valgt første gang i 1932. Woodrow Wilson fikk 9,1 millioner stemmer da han ble gjenvalgt under 1. verdenskrig i 1916. Går vi enda lenger bakover i historien fikk Abraham Lincoln 1,9 millioner stemmer ved valget i 1860, mens Thomas Jefferson bare fikk 41 330 stemmer da han ble valgt til president i 1800. 

mandag 23. november 2020

Massiv (og økende) støtte til EØS

Oppslutningen om EØS-avtalen har gjort et nytt byks oppover og har aldri før vært så stor som nå. Det er nå slik at 64 prosent sier at de ville stemme ja i en folkeavstemning mens bare 21 prosent sier nei. Og denne støtten ser ut til å være stor og økende i alle partier, også de som vil si opp EØS-avtalen, med et lite unntak for FrP.

Det er Klassekampen og Nationen som årlig får Sentio til å spørre folket om hva de mener om EØS, og aldri har støtten vært så stor som nå. Jeg blogget om en tilsvarende måling i 2017 under overskriften "Sterk støtte til EØS-avtalen". Da var det 56 prosent som var for og 27 prosent som var mot. Solid støtte det også, men den har økt med nesten 10 prosentpoeng de siste tre årene.

Klassekampen og Nationen presenterer nyheten om den økte oppslutningen om EØS på en god måte, men de er temmelig dårlige til å lage grafiske fremstillinger som forklarer tallene. Klassekampens graf er kuttet i 2019 og mangler tall for 2020 (oppslutningen om EØS økte fra 61 til 64 prosent det siste året), mens Nationens forsøk på å vise oppslutningen om EØS i partiene er helt hinsides rotete. 

Heldigvis har Klassekampen, i grafen jeg har klippet inn over, klart å få frem på en god måte hvordan støtten til EØS er blant de ulike partienes velgere akkurat nå. Her ser vi at Høyre og Arbeiderpartiet har en enorm overvekt som er for EØS, med henholdsvis 77-12 og 71-13. I Venstre er det 100-0 og i MDG 88-6 for EØS. Oppsiktsvekkende klare tall, men samtidig ikke så rart med tanke på EU-samarbeidets avgjørende betydning for å få på plass kvotesystemer og andre mekanismer for å få ned klimagassutslippene internasjonalt, også de norske.  

Minst like interessant er det at det blant Senterpartiets velgere er 49 prosent som ville stemt ja til dagens EØS-avtale, mens 39 prosent ville stemt mot. Og i SV er hele 71 prosent tilhengere av EØS mens 16 prosent er mot. Begge deler er jo litt underlig med tanke på at disse partiene ønsker å si opp EØS-avtalen. Kanskje er det slik at velgerne deres ikke har oppdaget at det står i partiprogrammet? Eller ikke tror at de klarer å gjøre det de sier at de skal gjøre? 

Det eneste partiet som kan skryte av en overvekt av EØS-motstand i rekkene er Fremskrittspartiet, med 49 prosent mot og 40 prosent for EØS, og de har så vidt jeg vet ikke vedtatt at de ønsker noen utmelding. 

Hvorfor er det så slik at støtten til EØS er så massiv? Jeg tror det er flere gode forklaringer på dette. Akkurat nå spiller det helt sikkert inn at veien til å få tilgang til en covid-19 vaksine går gjennom EU. Alle alternativer til et internasjonalt samarbeid her er svært dårlige. Det er mulig noen drømmer om en egen norsk statlig legemiddel- og vaksineproduksjon, som en dag skal gjøre oss selvforsynt med alt, men milliardsatsingen på vaksineprogrammer viser jo nettopp at det er stor risiko og usikkerheten i slike store forskingssatsninger. Hva hvis det Norge har satset på bommer og vi er uten alternativ? Da er det mye smartere å satse på et samarbeid der flere land og mange selskaper og forskningsmiljøer deltar, og der man sprer risikoen og får frem flere kandidater.

Også mange andre av vår tids største og viktigste utfordringer kan bare løses dersom vi arbeider sammen med andre likesinnede land. Vi skal utvikle og ta i bruk ny teknologi, elektrifiserer og digitalisere, for å redusere klimagassutslipp og løse andre miljøutfordringer. Vi skal håndtere en situasjon der store digitale plattformselskaper vokser seg enda større både i økonomisk makt og i rekkevidde, og må være opptatt av hvordan vi ivaretar personvernet, konkurransen og utvider rommet for innovasjon. Det er bare gjennom et tett europeiske samarbeid vi kan lage felles spilleregler, reguleriner og rammebetingelser som virker. 

Noen partier går snart til valg på at norsk alenegang er svaret på de største utfordringene vi skal løse og vil ha mindre forpliktende internasjonalt samarbeid. Det kan se ut som selv ikke deres egne velgere tror at det er noen god ide.

lørdag 21. november 2020

Lana Del Rey: Summertime

Lana Del Rey har spilt inn en musikkvideo der hun gjør en helt glimrende versjon av George Gershwins klassiske "Summertime" fra 30-tallet. Fin video er det også. Lana Del Ray virker jo ofte som hun er på en tidsreise til vår tid, der henter både musikalske og visuelle uttrykk og effekter fra tidligere tiår, kanskje særlig fra 50-tallet. Men her har hun gått litt lengre tilbake. 

I følge Rolling Stone Magazine er det koronatematikk her også. Bandet i videoen har vært koronatestet og må holde seg vekke fra sitt vanlige konsertliv. Og videoen har også støtteerklæringer og lenker til å støttekampanjer for to symfoniorkestre som hardt rammet av pandemien, New York Philharmonic og Los Angeles Philharmonic:

fredag 20. november 2020

Bortgjemte musikalske perler (118)

 Det er nok flest bortgjemte og morsomme coverlåter i denne spalten. En annen morsom kategori som fortjener oppmerksomhet er artister som har gjesteartister på scenen. Det kan være ekstra gøy om det er gjester fra en annen sjanger eller en annen tidsepoke, for eksempel unge fremadstormende artister som som får med seg noen ordentlige veteraner. Eller omvendt, Noen fra rockens historiebøker holder konsert og får noen av dagens stjerner med seg på scenen.

I dette klippet under er for så vidt ingen av de involverte særlig ferske. Men Noel Gallagher var stjerne på 90-tallet og rene ungdommen sammenlignet med The Who som hadde sine største øyeblikk fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet. Nå er ikke Noel alltid den mest respektfulle i væremåten, men har lyser det respekt når han får lov til å være på scenen sammen med The Who på en konsert i 2009. Han virker rett og slett litt ydmyk når han møter musikalske superhelter bra barndommen. Og han leverer naturligvis også på "Won't get fooled again":

torsdag 19. november 2020

Økt politisk aktivitet

Statistisk sentralbyrå har noen nye tall på nettsidene om politisk deltagelse. Ikke den deltagelsen som handler om å ha politiske verv eller å være med i partier, men den mer hverdagslige deltagelsen som kan handler om å ta kontakt om politiske saker, skrive innlegg om politikk eller delta i en demonstrasjon.

Tallene viser at aktivitetsnivået har gått litt opp de siste årene. Flere har tatt kontakt med politikere eller andre myndighetspersoner sentralt eller lokalt. Og mens ganske få har skrevet et tradisjonelle avisinnlegg er det stadig flere som skriver innlegg om politikk i sosiale medier. SSB skriver:

"En tradisjonell måte å delta i politiske prosesser er å ta opp samfunnsspørsmål med politikere eller offentlig ansatte. 17 prosent oppgir å ha gjort dette de siste 12 månedene, mot 12 prosent i 2017. I 2020 foregår også mye av den politiske deltakelsen på digitale plattformer, og 15 prosent av befolkningen har skrevet innlegg om eller diskutert samfunnsspørsmål på internett. Dette er en oppgang på hele 8 prosentpoeng siden 2017. Parallelt med denne utviklingen er nå kun 4 prosent av befolkningen som har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift som publiseres i fysisk format."

Det er interessant å se hva slags aktiviteter som har økt og falt i ulike aldersgrupper det siste tiåret. Mens det i de yngre aldersgruppene var mer vanlig å bruke internett til å gi uttrykk for politiske meninger for ti år siden enn i dag, er det i de eldste aldersgruppene blitt mye mer vanlig å skrive det man mener på nettet. SSB skriver:

"Særlig eldre er blitt mer aktive brukere av internett: mens kun 1 prosent av de 67 år og over hadde skrevet innlegg for å påvirke en politisk sak i 2011, hadde 9 prosent skrevet innlegg eller diskutert samfunnsspørsmål på internett i 2020. Samtidig har ungdom og unge voksne gått i motsatt retning: For personer i alderen 16-24 år har andelen som har skrevet politiske innlegg på internett falt fra 20 prosent i 2011 til 12 prosent i 2020. For denne gruppen har deltakelse i demonstrasjoner overtatt plassen som den mest populære formen for å påvirke politiske prosesser. 17 prosent oppgir i 2020 å ha deltatt i demonstrasjoner i 2020, mot 11 prosent i 2011."

tirsdag 17. november 2020

Vekst i 3. kvartal, men vi er ikke tilbake på februar-nivå

Norsk økonomi er litt berg- og dalbane for tiden, med en ganske direkte sammenheng mellom omfanget av smittetiltakene og aktiviteten i økonomien. Noen virksomheter er rammet direkte av smitteverntiltak. mens langt flere er indirekte rammet, for eksempel ved at det ikke kommer utenlandske turister til landet eller ved at det markedet de selger varer og tjenester til er kraftig redusert.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte i dag tall for hvordan det gikk med norsk økonomi i 3. kvartal:

I 3. kvartal endte veksten på 5,2 prosent. Aktivitetsnivået var fremdeles 2,7 prosent lavere i september enn i februar. Etter et historisk brått fall i norsk økonomi i mars og april, tok aktiviteten seg opp de påfølgende månedene. Lettelser i smitteverntiltak ga sterk vekst i mai og juni. Selv om veksten i 3. kvartal som helhet også var sterk, avtok den månedlige veksttakten gjennom kvartalet, viser nye tall."

Når det gjelder utviklingen i husholdningenes forbruk har både nedturen i 2.kvartal og oppturen i 3. kvartal vært enda kraftigere enn BNP-svingningene, men heller ikke der er vi tilbake på februar-nivå. SSB skriver:

"Konsumet i husholdningene økte 1,6 prosent i september, som ga en samlet vekst på 9,6 prosent i 3. kvartal. Varekonsumet steg 6 prosent i 3. kvartal, og var om lag 10 prosent høyere enn i 4. kvartal 2019. Tjenestekonsumet steg hele 12,4 prosent i 3. kvartal. Det gjenspeiler den gradvise lettelsen i smitteverntiltakene gjennom sommeren. Konsumet i husholdningene var i 3. kvartal 2020 likevel 6 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019."

mandag 16. november 2020

Lys i tunnelen

Det har vært mye dårlige nyheter denne høsten om covid-19 og hvordan samfunnet stenges ned, så det var virkelig på tide med noen gode. Og både forrige uke, og også i dag, kom det noen viktige gladnyheter om fremgang i utviklingen av en vaksine som kan stanse pandemien. 

På The Economists forside denne helgen, etter at den første positive nyheten kon fra Pfizer og BioNTech, er det bildet av lyset ved utgangen av tunnelen og overskriften "Suddenly, hope". The Economists lederartikkel har overskriften "The promise of the new covid-19 vaccine is immense". 

Der skriver de om hvor ekstremt dette løpet for å utvikle en sikker og velfungerende vaksine har vært sammenlignet med alt vi kjenner fra tidligere. Men kommer også med noen advarsler om at vi ikke er i helt i mål enda. Det er blant annet ganske krevende å distribuere hundrevis av millioner av vaksiner globalt, spesielt når de må transporteres i nedkjølt og i noen tilfeller nedfrosset tilstand. Dette er sannsynligvis løsbart og det er grunn til å glede seg over et svært viktig teknologisk gjennombrudd . The Economist skriver:

"Pfizer’s vaccine is also the first using a promising new technology. Many vaccines prime the immune system by introducing inert fragments of viral protein. This one gets the body to make the viral protein itself by inserting genetic instructions contained in a form of rna. Because you can edit rna, the vaccine can be tweaked should the spike protein mutate, as it may have recently in mink. This platform can be used with other viruses and other diseases, possibly including cancer, BioNTech’s original focus.

Dette  er helt sentralt. Både Pfizers vaksine og Modernas vaksine er slike RNA-baserte vaksiner der man har utviklet en slags plattform som kan "omprogrammeres", litt som man kan skrive inn ny kode i et eksisterende dataprogram, og dermed gjøre endringer raskt. For eksempel om det skulle skje en mutasjon i viruset. Eller for å håndtere fremtidige virus. Derfor blir dette beskrevet som fremtidens vaksiner. The Economist feirer:

So celebrate how far biology has come and how fruitfully it can manipulate biochemical machinery for the good of humanity (there will be time later to worry about how that power might also be abused). And celebrate the potency of science as a global endeavour. Drawing on contributions from across the world, a small German firm founded by first-generation Turkish immigrants has successfully worked with an American multinational company headed by a Greek chief executive."

The Economist har også en lengre briefing i ukens utgave med overskriften "An effective covid-19 vaccine is a turning point in the pandemicom de ulike vaksinene det er blitt jobbet med, og der flere ser ut til å kunne bli aktuelle å bruke. Fordelen med å ha vaksiner som bruker ulike teknologier og tilnærmingsmåter er at de kan ha litt ulike fordeler og dermed ulike målgrupper. 

The Economist skriver både om hvilke vaksiner det blir jobbet med, hvordan det blir jobbet videre slik at vaksinene kan distribueres og komme ut til befolkningen, men også om det litt større bildet når det gjelder hva dette kan bety når det gjelder teknologiutvikling og sykdomsbekjempelse på lengre sikt. The Economist er alltid verdt å lese, men kanskje aller mest i saker som dette, når det skjer banebrytende ting innenfor teknologi med stor betydning for samfunn, økonomi og politikk,

lørdag 14. november 2020

Guns N'Roses: November Rain

Her trengs det ingen ytterligere forklaring når det gjelder valg av sangtittel. Men det kan nevnes at "November Rain" er den videoen fra før YouTube fantes som først nådde en milliard avspillinger på YouTube. Og er nå oppe i 1,4 milliarder. Sangen kom først ut på album i 1991 og så på singel i 1992, med en tilhørende musikkvideo som er en av de dyreste som noen gang er laget.

fredag 13. november 2020

The Raveonettes: Snowstorm

Plutselig dukket det opp en ny musikkvideo fra det danske bandet The Raveonettes på YouTube, den første på i hvert fall et par år. Hvor ble de av? Vel, de ser ut til å være tilbake igjen, med en moderne, men litt alternativ, julesang. Og det passer jo godt i et år der julefeiringen blir alternativ på mange måter, noe sangteksten også handler om. Jeg vet i grunnen ikke noe mer om sangen, eller om The Raveonettes har planer om å gi ut mer, men sangen burde i hvert fall passe bra til årets noe spesielle juletid:

torsdag 12. november 2020

Korona på prærien

I en diskusjon om smittespredning og tiltak, hva som virker og ikke virker, er det interessant å sammenligne land. Men med et USA der korona ble valgkamp og den politiske kampen handlet om smittevern og virkelighets-oppfatning, er det også interessant å sammenligne stater og se på hvor antall smittede og antall døde øker mest.

Ser vi på de siste statistikkene, fra for eksempel New York Times, kan det se ut som de statene som topper listen over antall smittetilfeller i andel av befolkningen, både den siste uken og totalt, har disse statene et par interessante fellestrekk:

Det ene er at de fleste, men ikke alle, stemte på Donald Trump ved presidentvalget og er styrt av republikanere på delstatsnivå. Det andre og helt gjennomgående fellestrekket er at dette er præriestater, de er spredt befolket og ligger ganske langt nord. At de er så langt nord kan ha bidratt til at folk har trukket innendørs på denne tiden av året, noe som kan øke smitten. At det er mye areal og langt mellom folk burde kanskje bidratt til mindre smitte, men har åpenbart ikke hjulpet..

Det er få ting som er så amerikansk som prærien, dit innvandrere fra Nord-Europa reiste, slo seg ned og drev med landbruk. Langt flere fikk langt større gårder enn det som var mulig i Europa. Mange utvandrere fra Norge slo seg også ned her. Og vi husker jo TV-serien "Det lille huset på prærien" fra 1970-tallet om den amerikanske drømmen. Men hvor er egentlig denne berømte prærien? 

Wikipedia kan fortelle at prærien ligger i midten. Det aller meste av Nord-Dakota, Sør-Dakota, Nebraska, Kansas og Oklahoma er prærie. Og ganske mye av blant annet Montana, Wyoming, Minnesota, Iowa, Illinois og Missouri. Det er forskjell på tallgrass prairie, mixed grass prairie og shortgrass prairie, uten at jeg skal gå inn i det her. Men alle disse statene har som nevnt det felles at de har USAs mest bekymringsfulle smittesituasjon.

Ser vi på tabellen som viser gjennomsnittet av antall nye daglige smittetilfeller den siste uken, pr 100 000 innbyggere, er det Nord Dakota som topper listen med 175. Foran Sør Dakota med 155. Så kommer Iowa, Wyoming, Wisconsin, Nebraska og Minnesota. Så følger Utah , som ikke er prærie, og Kansas og Montana, som er det. Og tar vi frem listen over antall smittede totalt i koronatien pr 100 000 innbyggere er toppen av listen ganske lik, men Nord Dakota med 7800 helt øverst, foran Sør Dakota. Iowa og Wisconsin ligger på omkring 5000, Så kommer Nebraska og Utah. Før Idaho, Mississippi, Alabama og Lousiana melder seg på listen når vi rangerer på denne måten. 

Alle disse statene, og flere andre, har mer enn 4000 registrerte smittetilfeller pr 100 000 innbyggere, mens det i det tidlige episenteret New York og New Jersey er omkring 3000. Til sammenligning er det i Europa litt over 4000 smittede pr 100 000 innbyggere i Belgia og Tsjekkia, Omkring 3000 i Spania og Frankrike, omkring 2000 i UK, Italia og Sverige, og omkring 500 i Norge. Præriestatene i USA er med andre ord langt hardere rammet enn de hardest rammede i Europa.

Så vil noen innvende at det ikke er like alvorlig likevel fordi færre dør av Covid-19 nå enn da Italia, Spania, New York og New Jersey var hardest rammet. Det er bare delvis riktig. Når antall smittetilfeller nå er mye høyere enn i vår er det etter hvert mange som dør også. Og på topp på listen over daglige dødsfall den siste uken ligger Nord Dakota, Sør Dakota, Montana, Wisconsin, Kansas og Nebraska. 

Nord Dakota har totalt 92 dødsfall pr 100 000 innbyggere, Iowa har 62. Til sammenligning har New York 174, Spania 87, Italia 73, Sverige 61 og Norge 5. Men en viktig forskjell er at Europa og store deler av USA har satt i verk en ny runde med kraftig tiltak for å hindre smitte, som krav om munnbind og begrensninger på antall mennesker som kan være samlet. Det tragiske er at at det i mange av de amerikanske statene der smitten øker raskest nå ikke er særlig kraftfulle tiltak. Med en eksplosiv vekst i smittespredning som konsekvens.

tirsdag 10. november 2020

Koronakrisens geografi (6)

Det har gått to måneder siden sist jeg skrev om statikken over pandemiens globale herjinger, og hvordan det går bedre noen steder enn andre. Så det er på tide med et nytt blikk på dataene som forteller hvem som er hardest rammet nå. 

Sist jeg skrev om dette i september, men også i midten juli, var det et viktig poeng å beskrive hvordan koronasmitten er globalisert. Mens noen vest-europeiske land dominerte stort på listen over de hardest rammede, både i forhold til folketallet og i absolutte tall i vår, var de europeiske landene stort sett helt ute av listen over de ti hardest rammede landene før september.

I stedet var listen over landene med flest smittetilfeller i september dominert av USA (i særklasse flest smittede) og andre store land som Brasil, India og Russland, mens de neste på listen var land i Latin-Amerika. Peru. Colombia, Mexico, Chile og Argentina hadde klatret raskt oppover, sammen med Sør Afrika, og dyttet Storbriannia, Frankrike og Italia nedover. Mens Spania allerede da hadde en urovekkende trend med flere nye smittetilfeller igjen.

Nå i november er det skjedd store endringer. I land vi kanskje trodde hadde fått kontroll har smitten vokst kraftig igjen og Europa er tilbake for fullt. Det samme gjelder områder i USA som var del av den første smittebølgen i vår og der det har vært veldig liten smitte, er nå tilbake. Det virker som kaldere vær i Europe og Nord-Amerika, og det at vi er mye mer innendørs, har hatt en negativ effekt. Kanskje har det også vært mindre disiplin når det gjelder tiltak. I hvert fall har mange land nå høyere daglig vekst i antall smittende enn i mars og april, og også vekst i antall sykehuspasienter og antall døde.

På den globale listen, der India var i verd med å tette gapet, er USA igjen suverent på toppen i antall nye smittetilfeller og setter nå nye rekorder daglig. Deretter følger India og Brasil, men nå med en langt lavere veksttakt (men riktignok også færre testede). Så har Frankrike passert Russland og er på 4. plass med 1,8 millioner smittede totalt. I begynnelsen av september var det 300 000. Spania er nummer 6 på listen med 1,4 millioner smittede, mot 480 000 i september. Og UK, som er nummer 8 globalt har 1,2 millioner smittede, mot 340 000 i september. Også Italia, Tyskland, Polen og Belgia har klatret på den globale listen.

Summerer vi alle innrapporterte tall for smittede og døde av Covid-19, og her er nok kvaliteten på tallene litt variabel, så er det nå 51 millioner personer i verden som er eller har vært smittet. Det er dobbelt så mange som i begynnelsen av september. Det er 1,3 millioner døde, mens det tidlig i september var 867 000 døde. Hvordan har vi klart oss i Norge, Vi har i øyeblikket nede på nr 92 på listen over land med 25 500 smittede. Tidlig i september var det 11 000. Frem til september var det 264 døde av Covid-19 i Norge, mens det nå har økt til 285. AT denne veksten er så lav er et viktig lyspunkt akkurat nå og en viktig grunn til å ha ganske strenge tiltak i tiden som kommer, slik at vi kommer ut av dette.

USAs håndtering av koronaviruset har fått mye oppmerksomhet og vært med på forsterke den politiske polariseringen i valgkampen. Men hvordan har egentlig de klart seg gjennom denne perioden? Ikke særlig bra, er jeg redd. Tidlig i september var 6.2 millioner smittet av viruset og 190 000 var døde av covid-19, mens det nå er 10,4 millioner som er eller har vært smittet og 245 000 som er døde. Og dessverre går utviklingen nå raskt i feil retning.

mandag 9. november 2020

Økt produksjon i bygg og anlegg

Den pågående koronakrisen rammer de fleste næringer hardt, men noen rammes hardere enn andre. Blant de bransjene som ikke har opplevd en så stor nedgang i aktivitetsnivået som vi kanskje kunne frykte er bygg- og anleggsnæringen. 

Bygg- og anleggsnæringen fikk en markant nedgang i aktiviteten i 2. kvartal, men nedgangen noe mindre enn de hardest rammede næringene, for eksempel transport og reiseliv. I 3. kvartal har det gått noe opp igjen, men ikke like mye som nedgangen i kvartalet før. SSB skriver:

"Produksjonsaktiviteten i bygge- og anleggsnæringen viste en oppgang i 3. kvartal 2020 sammenlignet med forrige kvartal. Ifølge sesongjusterte tall var det en samlet oppgang på 1,8 prosent i perioden. Oppgangen kommer etter et koronarelatert fall i aktiviteten på 3,6 prosent i 2. kvartal."

lørdag 7. november 2020

Spitting Image Calls It

Også i Spitting Image er det slik at at velgernes dom er i i ferd med å trenge inn i det hvite huset. Men hva skal de gjøre?

fredag 6. november 2020

Joe Biden og disco er tilbake

Ikke at det nødvendigvis finnes noen direkte sammenheng. Men samme helg som Joe Biden, etter noen års fravær og en lang opptelling, ble utropt til ny påtroppende president i USA, kom Kylie Minogues nye album "Disco" ut. 

Og mens Biden ble senator for første gang helt tilbake i 1973, og trakk seg tilbake fra politikken etter over 40 år i politikken, inkludert 8 år som visepresident under Obama, i 2016, hadde disco-musikken sin gullalder fra 1973 og til den såkalte "Disco demolition night" i Chicago i 1979. Som Biden kom discomusikken tilbak. Det har sjedd et par ganger før, ikke minst på grunn av Kylie Minogue og Madonna, men den ble borte igjen. Men kan må vi slå fast at både Joe Biden og discomusikken er tilbake for fullt.

torsdag 5. november 2020

Hvilken stat tipper Biden over 270?

Det normale ved de fleste valg er at når valglokalene stenger telles det stemmer utover kvelden og natten, og så vet man hvem som har vunnet etter noen timer. De som er på partienes valgvaker er enten skuffet, og drar hjem tidlig, eller så feirer de en valgseier utover natten.

I USA er vi derimot i gang med valgnatt tredje kveld på rad, med et visst håp om en avklaring snart, men valget er jevnt i mange delstater og tellingen tar tid. Det som nå virker nokså klart er at det er langt mer sannsynlig at Joe Biden vinner enn at Donald Trump vinner valget. Bettingmarkedene holder Biden som klar favoritt i både Nevada, Arizona, Georgia og Pennsylvania. Vinner han alle disse får han 306 valgmenn, mot Trumps 232. Og han trenger heller ikke vinne alle disse for å vinne valget.

Men hvilken av disse statene vil få æren å være den som løfter Joe Biden over den magiske grensen på 270 mandater, og kanskje allerede i kveld? Det vil være litt avhengige av om vi regner Arizona som avgjort allerede, slik norske medier ser ut til å ha slått fast, eller om vi gjør som CNN og ABC News og holder Arizona som uavklart. 

Dersom vi gjør som CNN og ABC og holder Arizona som uavklart (og de bruker åpenbart lang tid på å telle stemmer nå) har Biden i øyeblikket 253 valgmenn og bare Pennsylvanias 20 er stor nok til å alene løfte han over toppen. Men i Georgia er det 16 valgmenn, som gir 269 valgmenn totalt. Da blir det uavgjort og med et demokratisk flertall i kongressen har han vel også i prinsippet vunnet.  Og i både Pennsylvania og Georgia telles det stemmer i kveld.

Dersom vi gjør som TV2 og NRK og har lagt Arizona i Bidens kolonne har Biden 264 mandater og trenger bare seks for å komme over 270. Da er det nok å vinne bare en stat til, enten Nevada, Georgia eller Pennsylvania. Da er spørsmålet hvor tallknuserne blir så sikre på tallene at de velger å erklære staten for Biden, og i hvilken av de tre statene som kommer dit først. Slik at man samtidig også kan slå fast at han helt sikkert blir USAs neste president? En slik prognose er først og fremst avhengig av hvor sikre man er på at de gjenværende stemmene som ikke er talt ikke vil endre på utfallet. 

Georgia er en god kandidat fordi det er færrest stemmer igjen å telle, men her er det så ekstremt jevnt (Biden ligger nå 9000 stemmer bak) at det kan bli vanskelig å komme med noen prognose før det er telt ferdig. I Pennsylvania er Biden i ferd med å tette at enormt gap i antall stemmer og er 90 000 stemmer bak, og Biden er i rute til å vinne, men litt usikkerhet om han har stort nok forsprang i de gjenværende stemmene vil det jo være. 

Og da blir det kanskje Nevadas 6 mandater som dytter Joe Biden over toppen? Her leder Biden svært knapt, men det virker som de stemmene som er igjen å telle er i et Clark County, der Las Vegas ligger, og er det sterkt demokratisk område. De vil ikke komme som noen stor overraskelse om noen snart erklærer at Biden vil vinne Nevada og derfor har nok valgmenn til å bli USAs neste president.

tirsdag 3. november 2020

Stengetider i USA i natt

Presidentvalg i USA er en høytidsstund for politiske nerder. Det er en lang og spennende prosess fra nominasjonskamp, gjennom presidentvalgkamp og inn til høydepunktet, selve valgnatten.

Nå skal jeg ikke gjøre noe forsøk her på å spå hvem som vinner, hvor klart det blir, eller hvor lang tid det vil ta å telle stemmer og kåre en vinner, men i stedet konsentrere meg om å videreformidle litt informasjon om når ting skjer i løpet av natten. I hvert fall de tingene vi vet noe om på forhånd.

Det utmerkede norske nettstedet amerikanskpolitikk.no har laget en god gjennomgang av når ting skjer etter norsk tid (vi er seks timer foran østkysten i USA), det vil si når valglokalene stenger i hver enkelt delstat, om presidentvalget er spennende der og hva som ellers står på spill ved valget i delstaten. USA skal jo også velge hele representantenes hus, en tredjedel av senatet, som kan vippe til et demokratisk flertall, og en del guvernører, så mye kan endre seg i USA i løpet av døgnet som kommer. Eller ikke.

Den grundige oversikten over alle nattens sentrale klokkeslett finnes her i artikkelen "Valgdagen med stengetider delstat for delstat, samt alt du har lurt på om forhåndsstemming og opptelling". I de to tidligste delstatene stenger de fleste valglokalene midnatt norsk tid og da er det pussig nok ikke på østkysten, men Indiana og Kentucky som er først ute (minus noen fylker helt vest i begge delstatene som stenger en time senere). I Indiana og Kentucky skal det mye til om Trump ikke vinner klart og det mest spennende her, i tillegg til kamp om et par kongressdistrikter, er vel om Trump erklæres som vinner svært raskt, eller om det tar litt mer tid enn ventet. Da vil det bli spekulert i at han har uventet store problemer. Men før vi rekker å få svaret på det tar det av fra kl 01:00 med disse høydepunktene:

1:00 (norsk tid): Florida, Georgia, South Carolina, Virginia og Vermont. De to første er "vippestater" i den forstand at dersom Biden vinner minst en av dem er han på god vei til å bli president. Florida teller poststemmer raskt, men selv om Biden leder klart tidlig er ikke det noen garanti for at han vinner. Det er også slik at noen av de mest konservative fylkene helt i nord-vest stenger valglokalene en time senere. Georgia har for sikkerhets skyld også hele to spennende senatsvalg i år. Og i South Carolina blir det spennende å følge Lindsey Grahams skjebne.

1:30: Allerede en halvtime senere stenger valglokalene i North Carolina, Ohio og West Virginia. Den første er en virkelig vippestat og de kommer til å telle stemmer ganske fort. Også her vil poststemme bli talt først og gi Biden en ledelse, som vil krympe etter hvert. En tidlig kunngjøring av en vinner her vil være en svært god nyhet for den av kandidatene som vinner. Ohio har historisk pleid å være selve vippestaten, men er det neppe nå. Trump må vinne her for å henge med, men det kan ta tid før det kommer et resultat. I North Carolina er det også et svært spennende valg til senatet.

2:00: En flom av stater stenger valglokalene kl 2:00, men det er ikke sikkert vi blir noe klokere av den grunn. Mest interesse vil det være for Pennsylvania, men her har det allerede vært problemstillinger rundt forhåndsstemmer som har gått til høyesterett, og alt tyder på mer konflikt. Fordi de fleste mener at i år er Pennsylvania selve vippestaten som må vinnes, er det veldig mye nerver. Og hvis det blir Pennsylvania som skal avgjøre hele valget spørs det om vi får svaret i natt. 

Også Texas (som Trump må vinne) og Michigan (som Biden bør vinne tilbake for demokratene) stenger valglokalene kl 2:00. Begge er på grensen til å være vippestater og blir interessante å følge. En hel haug andre delstater stenger også valglokalene kl 2:00, men har det til felles at de er veldig klart på den ene eller andre siden og vil ikke komme med overraskelser. Men det er valg på senator fra Maine som blir spennende. Kanskje også i Kansas.

Så kan det nevnes at 02:30 stenger valglokalene i ikke særlig spennende Arkansas, mens det, for dem som hoder ut så lenge, kommer resultater fra kl 03:00 og utover fra en rekke andre stater. Her er det særlig spennende å følge Wisconsin, som Biden bør vinne tilbake, Minnesota, som demokratene vant såvidt sist og Arizona, som tradisjonelt har vært republikansk, men der velgerdemografien gjør den stadig mer demokratisk og der Biden er knapp favoritt i målingene. Arizona har også et spennende senatsvalg der demokratene håper på gevinst. Først nå stenger også valglokalene i New York, men der er det mest spennende hvor mange uker det tar å telle alle stemmene.

Fra dette tidspunktet på natten og inn vil det fortsatt være mange stater som teller stemmer for harde livet og ikke er der at de kan erklære en vinner. Kanskje blir det avgjort utpå natten, kanskje ikke. Og da er jo spørsmålet om man heller burde legge seg litt tidligere i kveld og i stedet få med seg de som måtte komme av avklaringer og overraskelser på morgenkvisten. Jeg vet ikke. Men snart er det på tide å bestemme seg.

mandag 2. november 2020

Klimagassutslippene går ned - igjen

Norske utslipp av klimagasser i 2019 var tre prosent lavere enn i 2018 til tross for god vekst i økonomien. Det viser SSBs helt nye oversikt over utslippene. Og utslippene kommer helt sikkert til å falle nå i 2020 også, et år med lavere aktivitet i transportsektoren og veldig lite flytrafikk.

Norske utslipp av klimagasser var på sitt høyeste i 2007 og har falt stort sett alle år siden. Nedgangen i utslipp har ikke uventet kommet i år med økonomisk nedgang, men har også skjedd i år med god økonomisk vekst, som i 2019. Det viser at det er fullt mulig å kombinere økonomisk vekst og velstandsvekst med stadig lavere utslipp. 

Det er også interessant å se hva som er de største kildene til klimagassutslipp, og hvordan disse har utviklet seg gjennom perioden fra 1990 da de første utslippsmålene kom. Den første tiden fra midten av 90-tallet og frem til i dag var det industrien som hadde nedgang, mens utslippene fra olje og gass og fra transportsektoren økte. Mens det de siste årene har vært nedgang i utslipp av klimagasser både i oljesektoren, industrien og transportsektoren, og det er særlig veitrafikken som har hatt stor nedgang. SSB skriver:

"Norske klimagassutslipp var i 2019 på det laveste nivået siden 1993. Utslippene har hatt en fallende trend siden toppåret 2007, til tross for økte utslipp fra olje- og gassutvinning og veitrafikk i perioden. Utslippene fra industrien var derimot 40 prosent lavere i 2019 enn i 1990, og det er dette som utgjør den største årsaken til at samlet utslipp av CO2-ekvivalenter går ned.

I Norge er olje- og gassutvinning, industri og bergverk og veitrafikk de største kildene til klimagassutslipp. Alle disse kildene hadde utslippsnedgang i 2019. Det største bidraget til nedgangen kom fra veitrafikk, som sank med 7 prosent. Årsakene til dette var reduksjon i salg av bensin og autodiesel kombinert med økt andel biodrivstoff i drivstoffblandingen i 2019. Innen luftfart og sjøfart ble klimagassutslippene redusert med henholdsvis 6 og 4 prosent. Nedgangen skyldes lavere forbruk av jetparafin og marine gassoljer. Utslippet innen olje- og gassutvinning gikk ned med 2 prosent og var et resultat av nedgang i produksjonen i 2019. Industri og bergverk reduserte utslippet med 1 prosent."

søndag 1. november 2020

Antall flypassasjerer ned 65 prosent

Det var en nedgang i antall flypassasjerer på 65 prosent i 3. kvartal i år sammenlignet med samme kvartal i 2019. Samtidig var antall passasjerer dobbelt så høyt som i 2. kvartal i år da smitteverntiltakene la anda større begrensninger på reisevirksomheten.

Det er SSBs nye kvartalstall for luftfarten som forteller dette. På SSBs nettsider kan vi lese at:

"Samlet sett gikk antall passasjer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner ned fra 16,1 millioner i 3. kvartal 2019 til 5,7 millioner passasjerer i 3. kvartal 2020, viser tall fra statistikken Lufttransport. Nedgangen skyldes i all hovedsak redusert reiseaktivitet som følge av koronatiltakene som ble innført fra midten av mars. Passasjernedgangen var også dette kvartalet større for utenlandsflygninger enn innlandsflygninger. Mens antall passasjerer på flygninger til og fra utlandet gikk ned med 87 prosent til 1,0 millioner i 3. kvartal 2020, ble passasjertallet på innenlandske flygninger redusert med 45 prosent til 4,7 millioner."

Men som sagt var tallene enda lavere i 2. kvartal. Mens antall passasjerer var 5,7 millioner i 3. kvartal i år var vi nede i bare 2,3 millioner passasjerer i 2. kvartal. Bare 200 000 av disse tok fly til eller fra utlandet, mens det i et normalt kvartal er omkring 5 millioner passasjerer på utenlandsfly.