søndag 26. april 2009

Glimt av håp?

Barack Obama er en av flere som hevder at det er kommet viktige signaler om at økonomien er i ferd med å snu og vil vende oppover igjen om ikke lenge. I Time Magazine kan vi lese at bankkrisen er over.

Paul Krugman er skeptisk og minner om at det også i krisen på 30-tallet var mindre oppturer i markdet underveis, men at hovedretningen var ned i flere år.

The Economist er også forsiktige med å slå fast at nedturen er over (og det gir meg også en god anledning til å vise fram enda en av The Economists fantastiske forsider.). I en lederartikkel i siste nummer erkjenner The Economist at det er noen lyspunkter, ikke minst har aksjemarkedet gått opp mye, men de advaret mot å tro at dette nødvendigvis er så bærekraftig: 

"But, welcome as it is, optimism contains two traps, one obvious, the other more subtle. The obvious trap is that confidence proves misplaced—that the glimmers of hope are misinterpreted as the beginnings of a strong recovery when all they really show is that the rate of decline is slowing. The subtler trap, particularly for politicians, is that confidence and better news create ruinous complacency. Optimism is one thing, but hubris that the world economy is returning to normal could hinder recovery and block policies to protect against a further plunge into the depths."

Noe av problemet framover i følge The Economist er at den veksten vi ser forsiktige tegn til utlukkende skyldes offentlige penger og krisepakker. Det er ingen tegn til en vanlig etterspørselsvekst i privat sektor, og det kan bli lenge til det kommer noen:

"Add all this up and the case for optimism fades quickly. The worst is over only in the narrowest sense that the pace of global decline has peaked. Thanks to massive—and unsustainable—fiscal and monetary transfusions, output will eventually stabilise. But in many ways, darker days lie ahead. Despite the scale of the slump, no conventional recovery is in sight. Growth, when it comes, will be too feeble to stop unemployment rising and idle capacity swelling. And for years most of the world’s economies will depend on their governments."

Særlig mye å juble for er det derfor ikke. The Economist skriver også om Storbritannias utfordringer og Gordon Browns nye budsjett. Der den offentlige gjelden i UK eksploderer og vil nå hele 79 prosent av BNP i 2013, mens den i fjor var på 39 prosent. Og de skriver om hvordan Europas banker fortsatt har som hovedstrategi å krysse fingrene og håpe problemene går over. Så selv om det er noen lyspunkter der ute, er det noen store ubehageligheter som må konfronteres også.