fredag 30. mars 2018

Tell Me Easter's on Friday

 Det er ikke laget mange popsanger om påske, men her er en: The Associates singel "Tell Me Easter's on Friday" fra 1981.

torsdag 29. mars 2018

Hvordan fremtiden så ut i fortiden (1)

Hvordan folk i fortiden har ment at fremtiden kom til å se ut er et såpass interessant fenomen at det finnes et eget ord for det: retrofuturisme. Ganske ofte i historien har man tatt veldig feil om fremtiden, ikke minst fordi man har overvurdert og overdrevet hvor mye en del teknologier og fenomener som er nye og spennende i nåtiden, vil utvikle seg videre, mens det er andre ting man ikke har sett komme i det hele tatt.

For noen år siden blogget jeg om noen reklamevideoer telefonselskapet AT&T laget om fremtiden i 1993, med filmstjernen Tom Selleck som veiviser. Han slo fast at du i fremtiden kan sende telefax fra badestranden og at du kan ha videotelefonsamtaler med familien din når du er på reise fra fremtidens telefonkiosker. Begge deler er på en måte forutseende, men likevel helt feil. Og et vanlig problem for mange av fortidens spådommer om fremtiden, helt frem til nyere tid, er at den smarte internettilkoblede mobiltelefonen pleier å mangle.

Derfor var det morsomt å se denne (bildet over) spådommen om fremtiden, riktignok fra 1999 da både internett og mobiltelefoni hadde begynt å ta av, som spår at vi vil gå fra å ha mange dingser i lommen til å ha en felles dings som gjør alt mulig rart. Det var science-fiction forfatteren David Gerrold, som skriver dette om hvordan han ser for seg teknologiutviklingen:

"I’ve got a cell phone, a pocket organiser, a beeper, a calculator, a digital camera, a pocket tape recorder, a music player, and somewhere around here, I used to have a colour television. Sometime in the next few years, all of those devices are going to meld into one. It will be a box less than an inch thick and smaller than a deck of cards. (The size will be determined by what’s convenient to hold, not by the technology inside).

The box will have a high-res colour screen, a microphone, a plug for a headset or earphones, a camera lens, wireless connectivity, cell phone and beeper functions, a television and radio receiver, a digital recorder, and it will have enough processing power and memory to function as a desktop system. It will be able to dock with a keyboard and full size monitor. Oh yes, and it will handle email as well.

Most important of all, it will have both speech recognition and speech synthesis. It will listen and respond in English or whatever language you need, and yes it will be a translator too. It will be an agent, going out and doing cyber errands for you. For instance, I need a Japanese restart in Tulsa, near the Ramada Inn. Book a reservation and arrange transportation. If there’s no Japanese restaurant, try for Italian. Or voicemail Bob as follows: ‘Bob, we accept your offer, but we’ll need a draft of the deal memo by the 15th. Let me know if that’s a problem.’

I call this device a Personal Information Telecommunications Agent, or Pita for short. The acronym also can stand for Pain in the Ass, which it is equally likely to be, because having all that connectivity is going to destroy what’s left of everyone’s privacy.”


Noen tror sikkert det var opplagt at alle disse dingsene måtte fusjonere inn i en smart internettilkoblet telefon-dings etter hvert, men det var jo ikke det i 1999. Jeg har eid stort sett alle de dingsene han nevner, kalkulator, PDA, digitalkamera, lommeradio, iPod - og til og med en lomme-farge TV, og det var på ingen måte opplagt at disse skulle bli del av en telefon. Det var ikke før i 2007 at iPhone ble lansert.

Men det mest profetiske synes jeg likevel er siste avsnitt om hvor lite privatliv det kommer til å bli i fremtiden når alle ser på skjermen og kommuniserer med hverandre hele tiden. Det er godt gjort å være så treffsikker.

onsdag 28. mars 2018

East at Easter

Mens det skrives stadig nye julesanger, og gis ut enda flere nye versjoner av gamle julesanger, er det langt vanskeligere å finne pop og rock med påske i sangtittelen eller som tema for teksten. Noen unntak er det, som Simple Minds "East at Easter" fra deres kommersielle gjennombruddsalbum "Sparkle in the Rain" fra 1984.



Jeg blogget for noen år siden om hvordan Simple Minds hørtes ut i årene før dette gjennombruddet, da de ga ut fem album som gikk i litt ulike retning. På dette klippet, som jeg tror er fra helt på slutten av 80-tallet, er de imidlertid blitt etablerte popstjerner.

tirsdag 27. mars 2018

Innovasjonsløft i offentlig sektor (2)

I en spalte jeg skriver i Computerworld med jevne mellomrom, og som sist kom på trykk i slutten av forrige uke, samme uke som KMD lanserte arbeidet med en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor, var valget av tema opplagt. Den er også lagt ut på regjeringen.no. Her er teksten:

Innovasjonsløft i offentlig sektor

Det er to viktige grunner til at vi må innovere mer i offentlig sektor: Den ene er at vi må. Den andre er at vi vil.

Innovasjon er å ta i bruk nye tjenester, nye produkter, nye kommunikasjonsformer eller nye måter å organisere arbeidet på. Innovasjon kan være noe helt nytt eller det kan være noe som er nytt for arbeidsplassen. Og det er ikke nok å utrede eller utprøve. Det er ikke en innovasjon før det har skapt verdi, i form av økt effektivitet eller kvalitet, enten for innbyggere, medarbeidere eller næringsliv.

Kommunenes organisasjon, KS, har nylig lansert et innovasjonsbarometer for kommunal sektor. Resultatene viser at det skjer mye innovasjon i kommunene, og at det er medarbeiderne og lederne som er de viktigste driverne. Digitalisering er en selvfølgelig viktig del av mye innovasjon, men innovasjon handler først og fremst om mennesker.

Offentlig sektor må omstille seg fordi:

- Oljeinntektene går ned samtidig som vi får flere pensjonister per yrkesaktiv. For å ha like gode skoler og et like godt helsevesen også i fremtiden, må vi løse oppgavene mer effektivt. Ikke ved at de ansatte skal løpe raskere, men gjennom smartere måter å løse oppgavene på - gjerne ved hjelp av teknologi.

- Innbyggernes forventninger til det offentlige øker, også som følge av at de har mer kunnskap om teknologiske muligheter. Vi forventer bedre tjenester og vi er lei av å fylle ut uforståelige skjemaer. Vi ønsker valgfrihet og vi forventer å bli tatt med på råd underveis.

- Noen komplekse problemer krever nye løsninger på tvers av sektorer og grenser. Det gjelder for eksempel klima, miljø og innvandring. I Oppegård kommune har de stilt spørsmål ved hvordan deres tjenester oppleves av flyktningene. Resultatet er at flyktningene nå har én dør inn for å få hjelp, mens de før ble de sendt fra dør til dør.

Vi må også skape en kultur for innovasjon fordi vi vil gjøre offentlig sektor bedre. Tre forhold er spesielt viktige:

1. Vi vil ha en forvaltning som bedre møter innbyggernes, næringslivets og samfunnets behov. Ny teknologi gjør det mulig å møte brukerne på nye og bedre måter. Du skal ikke trenge å vite hvem som gjør hva. Innbyggere og næringsliv skal enkelt finne det de trenger, så er det offentlig sektor som må sørge for å koordinere seg.

2. Vi vil ha mer ut av pengene. Sammenliknet med en del andre land har vi et høyt offentlig forbruk per innbygger, for eksempel til utdanning og helse, men på noen områder får vi mindre ut av hver krone Et spørsmål kan da være: Hvordan kan vi bruke roboter og kunstig intelligens til å frigi tid sånn at ansatte i stat og kommune kan bruke mer tid på det de er gode på.

3. Vi vil beholde et velfungerende samfunn, med høy tillit mellom innbyggere og viktige institusjoner i samfunnet. Ellers i Europa er ikke det noen selvfølge. Også i Norge vil tilliten bli satt under press, hvis ikke offentlig sektor klarer å levere de tjeneste som forventes og bli mer effektive.

Vi må derfor legge bedre til rette for en endringskultur og økt innovasjon i offentlig sektor. Derfor har kommunal- og morderniseringsminister Monica Mæland invitert til oppstart av et arbeid med en stortingsmelding om temaet. Budskapet på oppstartseminaret på Doga var at vi ønsker felles innsats og et innovasjonsløft i offentlig sektor. Her fikk vi veldig mange spennende innspill. Vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet.

For mer informasjon om arbeidet, se http://nettsteder.regjeringen.no/innovasjonioffentligsektor/

mandag 26. mars 2018

Påske, egg og høner

På samme måte om pepperkaker er typisk jul (jeg blogget om pepperkakeindeksen til SSB her), hører egg og påske sammen. Derfor er det jo interessant å undersøke litt rundt hvor mye egg vi egentlig spiser, og hvor mange høner i hvor mange bedrifter som sørger for nok egg.

Nå har jeg ikke sett noen egen statistikk over forbruket av egg akkurat i påsken, men i anledning påsken har Statistisk Sentralbyrå (SSB) publisert fersk statistikk om vårt forbruk av egg i Norge, et forbruk som ligger veldig høyt. SSB skriver:

"Norsk eggproduksjon går ikke den veien høna sparker – snarere tvert imot. - Nordmenn er et eggspisende folk, og vi spiser stadig mer. I 2016 ble det produsert 68 millioner kilo egg. Dette er en økning på 38 prosent fra 1995. Det sier Anne Ingunn Løvberget, rådgiver i seksjon for eiendoms-, areal og primærnæringsstatistikk i SSB.  Fordelt på befolkningen blir det i snitt 13 kilo egg, altså i overkant av 200 egg hver, i året."

Så er det jo litt interessant å se på strukturen i den næringen som stor bak all denne produksjonen av egg, om den er omtrent slik den var for 20 år siden eller for 50 år siden, eller om det har vært store endringer i produktiviteten, slik det har vært i andre næringer. Og svaret er at det har vært svært store endringer, ikke minst i antall jordbruksbedrifter som har høner som produserer egg. 

Tilbake i 1959 var det 85 600 jordbruksbedrifter som til sammen hadde 2,7 millioner høner., i gjennomsnitt 31 høner hver. Allerede ti år senere, i 1969, var antallet bedrifter halvert og det var blitt omkring 3,3 millioner høner, 80 pr virksomhet. Skrur vi tiden frem til 20 år siden, i 1999, var strukturen helt forandret. Da var det litt over 4000 bedrifter som hadde 3,2 millioner høner, 780 pr bedrift. Og denne utviklingen i retning mer effektiv produksjon fortsetter. I 2017 var det 4,3 millioner høner i Norge fordelt på snaut 2 000 jordbruksbedrifter. Som blant annet sørger for nok egg i påsken.

søndag 25. mars 2018

Bortgjemte musikalske perler (83)

Her er en riktig godbit. The Smiths "How Soon is Now?" fremført på NME Music Awards i 2013 av lSmiths gitarist Johnny Marr sammen med Ronnie Wood fra Rolling Stones.



Sangen "How Soon is Now?" fra 1984 fortjener også en kommentar. Man kan ikke akkurat karakterisere den som bortgjemt og den er ofte helt i toppen av lister over beste Smiths-låt noen gang, selv om den ikke er en helt typisk Smiths låt og nesten aldri ble spilt live. Opprinnelig var "How Soon is Now?" en av to b-sider til singelen "William, It Was Really Nothing" . Som en av The Smiths mange fantastiske b-sider som ikke kom med på de ordinære albumene ble den med på b-sidealbumet "Hatful of Hollow", der den ble plukket ut og gitt ut som a-siden på en singel i 1985.

fredag 23. mars 2018

Åttitallet vender tilbake (12)

En av høstens serier her på bloggen handlet om åttitalls-retro. Ikke gamle videoklipp fra 80-tallet, men gamle helter fra 80-tallet som dukker opp igjen i nyere tid og som synger gamle sanger om igjen. Her er enda et utmerket eksempel på en 80-talls landeplage som tas frem igjen 30 år senere: Dexys Midnight Runners med Come On Eileen.



Denne live-fremføringen er fra 2013. Sangen ble opprinnelig utgitt som singel sommeren 1982 og ble listetopp både i UK og i en rekke andre land. Og i 1983 ble den slippet i USA og gikk til toppen av listene der. Her er den originale musikkvideoen fra dengang.

onsdag 21. mars 2018

En ny og moderne kommunelov

En regjering behandler mange store saker hele tiden. Men noen ganger legger vi frem saker som, også i helt bokstavelig forstand, er tyngre enn andre. Sist fredag fremmet regjeringen en slik tung stortingsproposisjon, Prop. 46 L (2017-18) om en helt ny kommunelov. Selve lovproposisjonen er stor, på over 460 sider. Men så er det også en veldig viktig lov Stortinget skal vedta. På KMDs nettsider skriver vi:

"Kommuneloven er grunnmuren i lokaldemokratiet vårt. Den nye kommuneloven legger grunnlaget for at kommunene også i fremtiden skal kunne levere gode tjenester til innbyggerne sine, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Det er 26 år siden forrige gang det ble lagt frem forslag til en ny kommunelov. Samfunnet, kommunene og teknologien har endret seg mye på disse årene. – Vi legger fram en moderne kommunelov. Kommuneloven skal leses og forstås av folkevalgte, ansatte og innbyggere. Det er derfor svært viktig at loven er moderne og tilgjengelig, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland."

Den nye loven bygger på og viderefører mye bra i dagens kommunelov. Det er ingen grunn til å kaste det som fungerer godt over bord. Men etter 26 år er det naturligvis slik at dagens lov gradvis har fått litt preg av å være et lappeteppe. Dessuten har mye endret seg de siste 26 årene, vi har blant annet fått internett, hjemmesider, apper og andre digitale verktøy og kommunikasjonsformer. Et annet problem med dagens lov er at den ikke sier noe sted at det kommunale selvstyret er lovfestet. Alt dette gjør det riktig og nødvendig med en ny og mer moderne kommunelov. 

På KMDs nettsider finner man en fin oversikt som oppsummerer de viktigste forslagene i den nye kommuneloven. Det handler blant annet om dette:

Kommunalt selvstyre. Vi foreslår å lovfeste det kommunale selvstyret og enkelte prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til kommunene.

Folkevalgte organer. Reglene blir tydeligere og forenklet. Kommunene kan bare opprette folkevalgte organer som er omtalt i loven. Alle folkevalgte organer, med unntak av kommunerådet, skal følge hovedregelen om åpne møter. Folkevalgte organer får en utvidet innsynsrett i kommunale saksdokumenter.

Administrasjonen. Lederen for administrasjonen kalles kommunedirektør i loven. Tydeliggjøring av ansvaret og myndigheten som kommunedirektøren har.

Kommunal parlamentarisme. Regjeringen foreslår at det skal kreves 2/3-flertall for å kunne innføre kommunal parlamentarisme som styringsform. Kommunerådet skal rapportere til kommunestyret om prinsipielle vedtak som rådet treffer. Foreslår også en rett for kommunestyremedlemmene til å fremme private forslag.

Suspensjon og fratakelse av verv. Vi foreslår å gi kommunestyret adgang til å suspendere en ordfører som er tiltalt for forhold som kan straffes med fengsel i 3 år eller mer. Krav om 2/3-flertall i kommunestyret. Foreslår også en snever adgang for kommunestyret til å frata ordføreren dette vervet dersom hun eller han er uskikket. Krav om 90 %-flertall i kommunestyret. Vedtakene kan påklages til departementet. Klageretten er en rettssikkerhetsgaranti.

Velferdsgoder. Regjeringen foreslår en plikt for kommunene til å sørge for regler som sikrer folkevalgte ulike typer permisjon, for eksempel foreldrepermisjon. De skal også sørge for at de folkevalgte får samme rett til sykepenger og ytelser ved yrkesskade som ansatte i kommunen. Rettighetene gjelder folkevalgte med vervet som hovedbeskjeftigelse.

Interkommunale samarbeid. Forslag om å oppheve den såkalte § 27-modellen. I stedet innføres kommunale oppgavefellesskap og interkommunale politiske råd som nye interkommunale samarbeidsmodeller.

Økonomiforvaltning. Kommunenes ansvar for å ivareta egen økonomi og handlingsrom på lang sikt tydeliggjøres i loven. Forslag om å gi kommunestyret plikt til å fastsette finansielle måltall (lokale handlingsregler). Kravet til minimumsavdrag på lån økes. Lovfesting av regler for beregning av selvkost.

Styring og kontroll. Forslag om at kommunestyrene må vedta en eierskapsmelding. Eierskapsmeldingen skal gi oversikt over de kommunale selskapene kommunen selv eier, kommunens prinsipper for eierstyring og kommunens formål med eierskapet. Utvidet innsyns- og undersøkelsesrett for kontrollutvalget og revisjonen i private virksomheter som utfører oppgaver for kommunen. Innsynsretten skal kunne brukes til å kontrollere at kontrakten med den private virksomheten blir oppfylt.

Statlig tilsyn. Forslag om at kommunene får partsrettigheter i alle faser av et tilsyn. Fylkesmannen får en tydeligere rolle i å følge opp og ha dialog med kommunene. Det legges også opp til en sterkere samordning mellom det statlige tilsynet og kommunenes egenkontroll.

tirsdag 20. mars 2018

Innovasjonsløft i offentlig sektor

Mandag var den offisielle starten på oppfølgingen av en av Jeløya-plattformens viktigste tiltak når det gjelder arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det handler om å sette i gang en bred prosess for å lage en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor.

For å møte fremtidens krav til hvordan statens ulike virksomheter og kommunene skal jobbe smartere, effektivisere og levere bedre tjenester må vi både digitalisere og gjennomføre strukturendringer, men det aller viktigste er de endringene som skjer i og mellom virksomhetene selv. Nye og forbedrede tjenester, arbeidsprosesser og virksomhetesmodeller.

Mandag var over 250 ansatte i stat og kommune, sosiale entreprenører og private aktører til oppstartmøte for å dele erfaringer og eksempler på innovasjon som har gitt bedre tjenester. Det har vi skrevet om her på KMDs nettsider og det er også et fint oppslag i nettavisen Shifter.

Samlingen markerte startskuddet for arbeidet med stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Der viste ulike virksomehter frem noe av det gode innovasjonsarbeidet som allerede gjøres over hele landet i offentlig sektor.

Arbeidet skal munne ut i en stortingsmelding i 2020 og Monica Mæland sa på åpningen at:

– Dette er starten på et veldig viktig arbeid. Jeg gleder meg til å reise rundt i landet for å få innspill til hvordan kommunene og staten kan tenke nytt og jobbe smartere. Dette skal ikke være et skrivebordsprodukt. Det er flere grunner til at det trengs et innovasjonsløft i offentlig sektor. Oljeinntektene går ned. Vi går gjennom et grønt skifte og det blir flere eldre per yrkesaktiv. Samtidig øker innbyggernes forventninger til hva det offentlige kan tilby. Vi må sette innbyggerne i sentrum, vi må møte innbyggerne med en dør inn, og der ulike tiltak og tjenester sees i sammenheng, sier Mæland.

Arbeidet vil derfor også handle mye om å snakke med de virksomhetene der inovasjonen foregår, og skal foregå, for å diskutere muligheter og hindringer - og hvordan vi kan bli enda bedre på å dele erfaringer og lære av hverandre. Vi har etablert en egen nettside her som vil oppdateres fortløpende med nyheter og aktuelt fagstoff.

søndag 18. mars 2018

Digitale foregangskommuner i Hordaland

Fredag var jeg med på en historisk avtalesignering der ordførere i 10 kommuner i Hordaland skrev under på en avtale om digitalt samarbeid. Bildet til venstre er hentet fra hjemmesiden til Fjell kommune og viser når ordfører Marianne Sandahl Bjorøy signerer på den store skjermen. På hjemmesiden skriver de:

"Med spesialpenn skreiv eín og eín ordførar under på avtalen, og byråd for finans, innovasjon og eiendom i Bergen kommune, Dag Inge Ulstein, forsikra om at heile dokumentet med underskrifter vart trygt lagra og kunne reknast som godkjent. No har alle dei 33 kommunane i Hordaland stadfesta at dei vert med i det regionale samarbeidet vidare. I dag var det dei 10 kommunane som har vore med i prosjektet det første året som skreiv under.(...) 

Formålet med samarbeidet er å sikra tenester som gjev raskare saksbehandlingstid, betre kvalitet i tenestene og auka grad av sjølvbetjening. Dette skal gje kvalitative innbyggjareffektar, meir effektiv tenesteproduksjon og betre ressursutnytting. Ansvaret for å realisera gevinstane ligg i den enkelte kommune. Det regionale samarbeidet er forankra og økonomisk støtta av KS og kommunal- og moderniseringsdepartementet. Ordførar i Os, Marie Bruarøy, sparte ikkje på å gje ros til Bergen kommune som plogspissen i dette arbeidet. - Tusen takk til Bergen kommune ved Kjetil Århus og Robert Rastad. Det er kult at Hordaland er samla med å rulla ut desse plattformene som vi skal verta ein del av, sa Bruarøy."

Det var dette vi ønsket at skulle skje da vi fikk på plass penger i revidert budsjett 2017 og i statsbudsjettet for 2018, i alt 125 millioner kroner, for å støtte opp om en ny finansieringsmekanisme for å utvikle og dele digitale løsninger i kommunene. KS har tatt på seg rollen med å etablere og lede DigiFin. Kommunene er i ferd med å melde seg inn, og nå har kommunesektoren bidratt med enda mer penger enn det statlige startbidraget, slik vi hadde håpet. Og det har gått mye raskere enn jeg tror noen våget å håpe. Jeg hørte flere, bare for litt over et år siden, si at en slik kommunal utviklings- og delingsdugnad er er alt for ambisiøse tanker og rett og slett ikke mulig å få til. Nå er ordningen på plass og i gang.

Men det hjelper ikke å vedta verken erklæringer, prinsipper eller finansieringsmekanismer for digitalisering hvis ingen følger det opp gjennom forpliktende samarbeid og praktisk handling i den enkelte kommune. Og det er dette Bergen gjør sammen med sine nabokommuner i Hordaland. Flere av dem er dessuten i gang med store og krevende sammenslåingsprosesser, der de bruker sammenslåingen som en anledning til å tenke nytt på flere områder, blant annet de digitale løsningene. Disse kommunene har tatt mål av seg til å bli ledende i Norge når det gjelder digitalisering av tjenester for innbyggerne.

Og så må det nevnes at signeringen av den nye digitale avtalen foregikk i den nye innovasosjonslaben til Bergen kommune, som hadde sin formelle åpning rett i forkant. Åpningen var, slik det bør være i en slik sammenheng, en presentasjon av tre spennende prosjekter som skal videreutvikles i innovasjonslaben. Der har kommunen tenkt at enda flere gode ideer skal finne hverandre på tvers av etater og avdelinger og på tvers av sektorer og fagområder. Her kan universitet, helsesektor, kommunesektor og privat sektor finne hverandre og utvikle prosjekter sammen. Det blir spennende å følge med på hva som kommer ut av denne satsingen. Jeg håper også vi raskt kan bruke disse erfaringene inn i arbeidet vi nå går løs på med å lage en ny stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor.

lørdag 17. mars 2018

Saint Patrick's Day

17. mars er det Saint Patrick's Day, eller "Paddy's Day", oppkalt etter St Patrick. misjonæren som i følge fortellingen var fra en romersk-britisk kristen familie, men ble kidnappet og bragt til keltiske Irland, der han etablerte en kristen kirke. Han døde 17. mars år 461. Selve feiringen, som foregår blant irer i hele verden, har en nokså løssluppen karnevalsstemning, der det er opptog og konserter, og folk gjerne kler seg i grønt. Musikken har naturligvis en sentral plass, som her i London i1988, da The Pogues hadde konsert:



Klippet fra konserten er over 50 minutter langt og har med 15 sanger. Inkludert klassikere som Fairytale of New York, Dirty Old Town og Irish Rover. Men jeg vil fremheve noen andre og mer sjeldne musikalske bidrag. Omkring 28:25 ut i klippet kommer Joe Strummer på scenen og spiller og synger "London Calling" i en ellevill versjon. Rundt 45:00 ut i klippet kommer Lynval Golding fra The Specials og er med på "A Message to you, Rudy". Og omkring 48:25 avsluttes det hele med "Wild Rover", mens rulleteksten går.

fredag 16. mars 2018

Bortgjemte musikalske perler (82)

Her er en ordentlig perle: Axl og Izzy fra Guns N' Roses blir med Rolling Stones på scenen på en konsert i Atlantic City like før jul i 1989. Denne konsertturneen i USA ble en massiv suksess for Stones, men å spille med Axl Rose hadde sine sider. Rett før konserten lurte de på om han ville dukke opp i det hele tatt. Og en disiplinert veteran som Keith Richards hadde slett ikke sans for det utflytende rock'n'roll-livet til Axl Rose. Men Axl dukket opp tidsnok, og fremføringen av "Salt of the Earth" ble helt fremragende:



"Salt of the Earth" var ikke noe opplagt låtvalg. Den er siste sang på albumet Beggars Banquet fra 1968 og har innledningsvis Keith Richards på vokal. Det var Axl og Izzy som fikk velge hvilken Stones-låt ode skulle være med på, og da de overrasket med å velge denne viste det seg at Rolling Stones aldri hadde spilt den live. Den måtte derfor læres på nytt, 20 år etter. Og som en ser at dette klippet gikk det helt fint.

onsdag 14. mars 2018

14 nye digitaliseringsprosjekter med store gevinster

Vi etablerte en særskilt medfinansieringsordning for IKT-prosjekter i 2016. Ordningen er spesielt rettet mot små og mellomstore prosjekter som gir store gevinster for offentlig sektor, og som også har høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Til sammen har over 40 prosjekter nå fått støtte gjennom denne ordningen. 

Siste runde med nye tilsagn kom for noen dager siden da 14 nye digitaliseringsprosjekter fikk støtte. I pressemeldingen fra KMD skriver vi:

"14 prosjekter har nå fått tilsagn om støtte. De samlede tilskuddene på 120,4 millioner kroner kan gi en samfunnsmessig gevinst på nesten to milliarder kroner over ti år. For offentlig sektor alene er det beregnet en mulig gevinst på 557 millioner kroner."

Den fullstendige listen over hvilke prosjekter som har fått støtte i denne runden er her på Difis nettsider. Der finner man også en beskrivelse av hva disse prosjektene går ut på. Prosjektene som får støtte når de har levert inn en plan for gevinstrealisering skal blant annet utvikle digitale tjenester for sosialhjelpsmottakere på nav.no, digitalisere saksbehandlingen i konfliktrådene, age en nasjonal portal for bekymringsmeldinger til barnevernstjenesten og digitalisere prosessen med å fornye førerkort. Bare for å nevne noen.

Jeg blogget om medfinanseringen da den i 2016 var etablert og delte ut penger til åtte prosjekter med en samfunnsøkonomisk lønnsomhet på 3.8 milliarder kroner. Og så blogget jeg igjen våren 2017 da 14 nye prosjekter ble tildelt midler, og det var en beregnet netto nåverdi på 6,5 milliarder kroner. Til sammen i løpet av 2016, 2017 og 2018 er 336 millioner kroner som er delt ut til 40 prosjekter. I tillegg til den høye samfunnsøkonomiske gevinsten er det beregnet at den potensielle innsparingen for det offentlige er 7 milliarder kroner.  Da må man kunne kalle dette en svært vellykket nyskaping.

mandag 12. mars 2018

Kvinner lever lengst, men forskjellen minker

Kvinner lever lengre enn menn. Slik er det i alle land, og slik har det vært så lenge vi kan huske, men kanskje ikke alltid. Fra slutten av 1800-tallet vet vi i hvert fall at denne forskjellen har vært der, og at den økte på grunn av forskjeller i røykevaner og sikkert også andre forskjeller i kosthold og livsstil.

Statistisk Sentralbyrås nye statistikk om utviklingen i levealder viser at både kvinner og menns forventede levealder fortsetter å øke i Norge og at kvinner fortsatt lever lengst, men forskjellen er nå på vei nedover. SSB skriver at:

"Forventa levealder var i fjor 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. De siste 30 årene er forskjellen på menn og kvinners levealder halvert.(...) Forskjellen mellom kjønnene har jevnt og trutt minket med litt over ett år per tiår siden 1987. For 30 år siden var forskjellen på 6,8 år, mens den i fjor var falt til 3,4 år.

En annen interessant ting SSB skriver om når de presenterer statistikken er at det ikke lenger er slik at forventet levealder bare øker og øker. Selv om den fortsetter å øke i Norge er det nå slik at det i to av tre land i Europa var en nedgang i forventet levealder fra 2014 til 2015:

Norge har, som resten av Europa, hatt lang tids økning i levealder. Ifølge EUs statistikkbyrå Eurostat var det i 2015 en nedgang i forventa levetid i to av tre land sammenlignet med 2014. For kvinner var det nedgang i hele tre av fire land. Norge var blant landene som ikke tok del i nedgangen.

Er det så noen i verden som slår norske kvinners forventede levealder på 84,3 år? Ja, det er faktisk ikke slik at Norge ligger fremst i verden på denne statistikken. Japanske kvinner har en forventet levealder på hele 87 år, og i følge SSB ligger også Frankrike, Spania, Italia og Sveits litt foran Norge.

lørdag 10. mars 2018

Bortgjemte musikalske perler (81)

Overraskende og morsomme coverlåter er er en gjenganger i denne spalten på bloggen, men en annen like god kategori jeg av og til må innom er overraskende gjesteartister som plutselig dukker opp på live-opptredener. Som her, jeg tror det er omkring 2010, når Mick Jones og Paul Simonon, gitarist og bassist fra legendariske the Clash, plutselig spiller sangen "Clint Eastwood", sammen med The Gorillaz, bandet Damon Albarn gikk i gang med da Blur gikk mot slutten omkring år 2000.

fredag 9. mars 2018

Bortgjemte musikalske perler (80)

Man blir heldigvis aldri ferdig med å finne sære, nydelige og overraskende live-klipp og coverlåter på YouTube. Her er et eksempel på begge deler, når Coldplay på en konsert i 2002 trekker Echo and the Bunnymens "Lips Like Sugar", en helt utmerket singel fra 1987, frem fra glemselen.

onsdag 7. mars 2018

Kommunene med flest og færrest barnefødsler

Det ble født 56 600 barn i Norge i 2017, 2 300 færre enn året før. Og Statistisk Sentralbyrå var raskt ut med å peke på at et fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne er det laveste som er målt i Norge noen gang, og som grafen til høyre viser, er kommer denne nedgangen etter en bra vekstperiode mellom 2002 og 2009, da fruktbarheten var på det høyeste nivået siden 1970-tallet.

Hvor store er så de forskjellene mellom ulike deler av landet? Er det for eksempel slik at det i Oslo, der det er en mye høyere andel innvandrere enn ellers i landet, er høyere fødselstall? Det er det ikke, det er tvert imot slik at Oslo har det laveste fruktbarhetstallet i landet. SSB skriver dette om de regionale forskjellene:


"Det er regionale forskjeller i fruktbarheten selv om forskjellene var større før. I de siste årene har Rogaland hatt den høyeste fruktbarheten i Norge, og i 2017 var SFT 1,82 i fylket. Fruktbarheten har også gått ned i forhold til fjoråret i Rogaland, men nedgangen er mindre enn for hele landet. Fruktbarheten i Oslo har tradisjonelt ligget lavt i forhold til de andre fylkene. I 2017 var SFT for Oslo 1,50 – det laveste i landet. Dersom vi går tilbake til 1980-tallet, var fruktbarheten i hovedstaden enda lavere. I 1983 var SFT for Oslo 1,34."

Når man får studert en slik fødselsstatistikk og man jobber i et kommunaldepartement, er naturligvis noe av det aller mest interessante å se på hvor mange barn som ble født i de ulike kommunene. Hvor ble det født flest og hvor ble det født færrest? Var det noen kommuner der det ikke ble født barn i det hele tatt, slik at de slipper å tenke på nye barnehageplasser på en stund?

Svaret er at det ble født barn i alle norske kommuner i 2017. Færrest barn ble født i Rømskog kommune i Østfold der det bare ble født et barn i 2017. I Utsira og Leka ble det først to barn, i Fosnes, Træna og Røst tre barn og i Stordal og Namsskogan ble det født fire barn. I 56 norske kommuner ble det født 10 barn eller færre i 2017. 

I den andre enden av listen, med helt andre utfordringer når det gjelder barnehageplasser og skoler, finner vi Oslo kommune med 9548 fødsler. Ytterligere fem kommuner hadde mer enn 1000 barnefødsler i 2017: I Bergen ble det født 3218 barn, I Trondheim 2224, I Stavanger 1686, I Bærum 1297 og I Sandnes 1057.

tirsdag 6. mars 2018

Pris for innebygget personvern

Computerworld har laget en fin sak på nett om utdelingen av Datatilsynets nye pris for innebygget personvern på mandag. Dette er en pris som ble etablert for å skape en positiv oppmerksomhet om hvordan vi kan bruke teknologien til å lage personvernfremmende digitale løsninger.

En egen fagjury har vurdert 21 innsendte forslag Og den første vinneren av denne prisen, som jeg var så heldig å få lov til å dele ut på mandag, ble Direktoratet for e-helses kjernejournal-løsning. Juryen sa blant annet dette om løsningen som vant prisen:

"Vinneren understøtter den enkeltes selvbestemmelsesrett over egne opplysninger og bruken av dem. Den registrerte kan se hvilke personopplysninger som er registrert om seg, hvem som har hatt tilgang til opplysningene og kan regulere tilgangen. Løsningen har lagt til rette for å ivareta viktige rettigheter som registrerte har i personvernforordningen og i norske forskrifter. I tillegg mener juryen at løsningen gjør det enklere for virksomheten å etterleve personvernregelverket."

Når Datatilsynet deler ut priser handler det selvfølgelig ikke bare om heder og ære, men også om faglig påfyll. Nasjonalbiblioteket var ramme for et flott seminar der ikke bare E-helsedirektoratet, men også de to andre finalistene: Universitetet i Oslos løsning "Datainnsamling til forskning via web og mobilapper" og Bouvets løsning "Sesam GDPR plattform" forklarte hva de har gjort for å bygge inn personvern i sine tekniske løsninger. 

Vi fikk høre om helt konkrete valg som er gjort i disse prosjektene. For eksempel for å sikre dataminimering (ikke samle inn mer persondata enn det man trenger), om å informere brukerne om hva som er lagret og hva dataene brukes til, om automatisk sletting, om å gi mulighet til å reservere seg mot registrering og om løsninger for logger over hvem som har sett på egne data.

Den raske teknologiske utviklingen skaper utvilsomt noen nye utfordringer for personvernet. Men når vi hører hva det er mulig å få til av mer personvernvennlige teknologiske løsninger er det heldigvis mulig å være ganske optimistisk også. EUs nye personvernregelverk, som vi snart innfører i Norge også, krever dessuten at vi bygger inn personvern i systemene som skal håndtere personopplysninger. Gjort på riktig måte kan disse løsningene sikre et lagt bedre personvern for oss innbyggere en gårsdagens langt mindre gjennomtenkte registre, systemer og kommunikasjonsverktøy.

mandag 5. mars 2018

Førerløse biler

For 10 år siden tror jeg de færreste ville våget å spå at vi i overskuelig fremtid ville ha biler og andre kjøretøyer som kan kjøre seg selv, uten et menneske som sjåfør, eller i hvert fall noen som kunne gripe inn. I dag virker det som om det er alminnelig antatt at slike autonome kjøretøyer vil bli en del av hverdagen vår, og kanskje overta helt for biler med sjåfør.

Men selv om vi tror at dette vil skje etter hvert, er det ikke helt opplagt når og hvordan denne overgangen til autonome kjøretøyer vil komme og hvordan prosessen vil arte seg. Et interessant lesetips om overgangen til autonome kjøretøyer er noen artikler i siste utgave av The Economist som både har en lederartikkel om "Self-driving cars offer huge benefits—but have a dark side og en artikkelserie i seks deler som begynner med artikkelen "Autonomous vehicles are just around the corner".

Et av spørsmålene The Economist prøver å besvare er hvor de autonome bilene først vil få sitt gjennombrudd, og slår fast at det ikke er noen tilfeldighet at bilprodusentene for tiden kjøper opp Uber-lignenede selskaper og plattformbaserte bildelingstjenester. Et fullt ut autonomt kjøretøy vil, i hvert fall i flere år fremover, være i en litt annen prisklasse enn det vanlige bilkjøper har råd til. Men det at vi ikke kan kjøpe er ikke det samme som at vi ikke kan bruke slike førerløse biler:

"If you want to buy a fully self-driving car, you may have to wait for another decade. Autonomous vehicles will initially be offered for sale not to private owners but to robotaxi-fleet operators, for two reasons. First, LIDAR sensors are still so expensive that, deployed in production cars, they would cost more than the rest of the vehicle put together. For AVs in a robotaxi fleet, that is less of a problem, because vehicles will be operating, and thus generating revenue, throughout the day, whereas private cars are in use only about 5% of the time. Second, getting AVs to work safely and reliably is much easier if their geographical range is limited to places that have been mapped in fine detail, such as city centres. So your first ride in an AV will be in a vehicle you hail using an app, not one you own.."

I artikkelen "A chance to transform urban planningdrøfter the Economist hva slags effekter autonome kjøretøyer vil ha på byenes utvikling. Et interessant spørsmål er om førerløse biler vil føre til mer konsentrert eller mindre konsentrert bebyggelse? Er det slik at det blir mer kompakte sentrumsområder fordi det blir færre biler som tar opp verdifull plass i sentrum? Eller får vi mer spredt bebyggelse fordi folk vil velge å bo lenger unna når det blir mer behagelig å kjøre på jobb enn før? Man kan jo arbeide på reisen, aller kanskje sove. The Economist skriver:

"On the one hand, a switch to shared AVs by urban dwellers could lead to denser cities as some of the space currently used for parking is reallocated to housing. New high-density housing is already being planned with pick-up and drop-off zones for ride-hailing vehicles, and fewer parking spaces. On the other hand, AVs could also encourage sprawl by making long commutes more acceptable, because riders will be able to work or even sleep on the move."

Andre viktige problemstillinger de drøfter i artiklene er om det blir mer eller mindre kø med autonome kjøretøyer? Er det for eksempel slik at flere førerløse biler vil redusere behovet for kollektivtransport, eller kan man tenke seg modeller som virker helt motsatt, der førerløse taxier har en viktig rolle i å frakte flere passasjerer til kollektivknutepunkter, og dermed øke bruken av buss, bane og tog? En problemstilling som er en god illustrasjon på at denne teknologiutviklingen ikke bare er noe som skjer med oss, men også er en utvikling som kan påvirkes gjennom politiske veivalg og prioriteringer.

lørdag 3. mars 2018

Bortgjemte musikalske perler (79)

Og når vi først er inne på Oasis forhold til coverlåter så er det greit å minne om at til tross for all kranglingen og all nedrakkingen, som ser ut til å fortsette selv om bandet for lengst er historie, så hadde de stor respekt for sin musikkhistorie. De behandlet alltid sine musikalske forbilder med stor respekt og gjorde gjerne veldig gode coverversjoner av noen av historiens store låter. Som her omkring 2005 da de covret The Whos "My Generation" fra 1965:



I Oasis-diskografien er ikke "My Generation" med på noen albumutgivelse, men dukker opp første gang bortgjemt på b-siden på en singel i 2003. Og så er den også med på DVD-utgivelsen "Lord Don't Slow Me Down" i 2007, som dels er en dokumentar om bandet, og dels en konsert DVD fra en konsert Oasis hadde på hjemmebane i Manchester i 2005, der "My Generation" avslutter DVDen.

fredag 2. mars 2018

Bortgjemte musikalske perler (78)

Vi er i 1995 og bandet er et ungt Oasis, allerede på toppen av formkurven på den tiden de ga ut sitt andre album "(What's the Story) Morning Glory?", med sanger som "Wonderwall". "Roll With It" og "Don't Look Back in Anger". Men dette lille klippet fra YouTube er ikke en av Oasis store hitlåter, men en cover av "Cum On Feel the Noize", listetoppen til glam-rock bandet Slade fra 1973. Oasis var ganske gode på covere.



Som man ser manglet Liam på scenen, noe som etter hvert ble ganske vanlig, men storebror Noen Gallagher klarer seg jo helt utmerket

torsdag 1. mars 2018

Stadig færre kommuner i ROBEK

I september i fjor blogget jeg gledestrålende, under overskriften "Gledelig nyhet for kommuneøkonmien", om at antall kommuner i ROBEK-listen var redusert fra 47 til 27 kommuner. Men nå skriver Kommunal Rapport at de anslår at kommuner som vil være igjen i ROBEK i 2018 vil gå ned til 12, og at flere av disse også vil være ute om kort tid.

Men hva er ROBEK, og hvorfor er det en interessant indikator på hvor godt det står til i kommuneøkonomien? ROBEK er et register over kommuner som har en økonomi som ikke er i balanse, og som man litt forenklet kan si at er "satt under administrasjon". Utgiftene man har tatt på seg står ikke i et rimelig forhold til pengene som kommer inn. Det får noen konsekvenser for kommunenes handlefrihet når det gjelder økonomiske beslutninger. Hva det konkret innebærer er beskrevet på KMDs nettsider:

"ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres."

Registeret ble opprettet i 2001. I alt har 218 kommuner, omkring halvparten av kommunene i Norge vært i denne situasjonen på et eller annet tidspunkt. På det meste var det 118 kommuner samtidig i ROBEK, mens antallet siden 2008 har ligget omkring 50, med noen kommuner ut av listen og noen nye som har kommet inn hvert år. De to siste årene har dette endret seg merkbart. I 2017 gikk antallet fra 47 og ned til 27. Og nå er anslaget at det kan bli så lavt som 12 i 2018.

Færre kommuner i ROBEK handler om at det er færre kommuner som har en ubalanse i forholdet mellom inntekter og utgifter i kommunebudsjettet. Det skyldes gjerne at driftresultatene har blitt bedre, noe som ikke bare skjer i disse kommunene, men også i veldig mange andre kommuner. Og i følge Kommunal Rapports tall er det også slik at i flere av disse 12 kommunene er utsiktene blitt merkbart bedre. Om Halden kommune, en kommune som har vært gjennom en svært krevende økonomisk snuoperasjon de siste årene, skriver Kommunal Rapport at:

"Resultat 2017: 6,2 %. Halden hadde for få år siden et udekket underskudd på nær 300 millioner kroner, det største i Norge den gang. De to siste årene har driftsresultatene vært meget gode, og kommunen kommer ut av Robek i 2019 om det ikke skjer noe spesielt i år – fire år før den opprinnelige tidsplanen."

Om Stranda kommune i Møre og Romsdal skriver de:

"Resultat 2017: 5,2 %. Havnet i Robek etter at satsing på alpinanlegg og kai slo feil. Om kommunestyret ønsker, kan kommunen komme ut av Robek allerede i år, fordi driftsoverskuddet er stort nok. Planen er imidlertid å gå ut av svartelista neste år – ett år før oppsatt plan og tre år tidligere enn opprinnelig antatt."

Og om Torsken kommune på Senja i Troms, den eneste kommunen som har vært i ROBEK kontinuerlig fra registeret ble opprettet, skriver de:

"Resultat 2017: 3,3 %. Kommunen har vært i Robek siden registeret ble opprettet for over 17 år siden. I mange år leverte den ikke regnskap i det hele tatt. Nå er regnskapsføringen ajour og driftsresultatet godt etter avsetninger til bundne fond. Oppsamlet underskudd er redusert fra 13 til 3 millioner kroner. Kommer ut i 2019 om utviklingen fortsetter."

Det er med andre ord mye å glede seg over når det gjelder  utviklingen i kommunenes økonomiske situasjon. Samtidig er det også greit å minne om at det likevel ikke er så lurt å løpe ut og lete etter nye måter å bruke opp driftsoverskuddet. Det vil bli trangere i årene som kommer, først og fremst fordi befokningssammensetningen er i endring og kommunene vil få større utgifter til helse og eldreomsorg i årene som kommer. Det er derfor lurt å bruke det nye handlingsrommet til å betale gjeld og balansere forholdet mellom inntekter og utgifter.