At Norge er inne i en langt mer krevende økonomisk virkelighet nå enn for under to år siden er rimelig tydelig for alle. Sommeren 2014 var oljeprisen over 100 dollar fatet og hadde vært det lenge, noe som førte til rekordhøye investeringer på norsk sokkel. I januar i år var oljeprisen en stund under 30 dollar fatet. At det får konsekvenser for inntjening, investeringer og sysselsetting er dessverre uunngåelig.
Det viktigste i en slik situasjon er erkjenne at dette ikke er en midlertidig nedgang, der det bare er å vente på bedre tider, men en strukturell endring der olje- og gassvirksomhetens andel av verdiskapingen vil avta i årene som kommer. Det er sannsynlig av oljeprisen vil fortsette å være på et lavere nivå enn i 2014, selv om den skulle stige noe, og det er helt sikkert at oljeproduksjonen vil falle videre. Hva er det så vi må gjøre i en slik situasjon?
For det første er det ikke slik at oljesektorens betydning for norsk økonomi blir borte i årene som kommer selv om dens andel av økonomien er lavere enn før. Vi vil nyte godt av å være en verdensledende olje- og gassprodusent i flere tiår fremover. Derfor må vi legge til rette for det den kan være lønnsom og tiltrekke seg investeringer, ved å støtte opp om innsatsen for reduserte kostnader og fortsette og satse på forskning og utvikling som gjør oljeselskaper og leverandørindustri på norsk sokkel verdensledene,
For det andre må vi øke innsatsen for at andre deler av næringslivet skal kunne vokse, slik at vi vår flere ben å stå på. Andre deler av næringslivet nyter nå godt av en lavere kronekurs og lettere tilgang til blant annet ingeniørkompetanse og fagarbeidere enn før, og kan utnytte dette til å vokse. Men det blir lettere med en innsats fra myndighetens siden også, derfor blir det brukt mer penger på næringsrettet forskning og utvikling og på de innovasjonsvirkemidlene som erfaringsmessig gir god drahjelp i en omstilling som den vi nå er inne i.
For det tredje trenger vi flere gründere som skaper flere nye vekstbedrifter i Norge. Myndighetene bidrar gjennom ulike tiltak som letter kapitaltilgangen og kompetansevirkemidler, som er omtalt i den Gründerplanen som ble lagt fram i fjor høst og som jeg blogget om her. Der der det en rekke satsinger som nå følges opp.
Og for det fjerde er det slik at det er satt igang store satsinger i offentlig regi i de områdene av landet som er hardest rammet av økt arbeidsledighet, blant annet i form av at en rekke vedlikeholdsprosjekter i offentlig regi er blitt fremskyndet. Det å utnytte ledige hender til oppussing og vedlikehold av fengsler og andre offentlige bygg i dagens situasjon er veldig fornuftig.
Er det så slik at denne politikken lykkes? Oljeprisen får vil ikke gjort noe med, men studerer vi ledighetstallene NAV la frem rett før helgen, og ser både på hvordan ledigheten utvikler seg i ulike deler av landet og på hvor mange nye arbeidsplasser som er skapt den siste tiden, får vi et bra inntrykk av hvordan politikken treffer. Og selv om hovedbildet er at vi fortsatt er i en krevende situasjon, med 85 471 arbeidsledige, 5835 flere ledige nå enn for et år siden, er det flere lyspunkter det er verdt å merke seg også.
Det er for det første 1000 færre helt ledige i april enn det var i mars. Det er andre måned på rad med nedgang. For det andre viser sysselsettingstallene til Statistisk Sentralbyrå at det er 13 000 flere sysselsatte i 1. kvartal i år sammenlignet med samme periode i 2015. Det har med andre ord blitt skapt flere nye arbeidsplasser i Norge, også i en tid der ledigheten har økt.
Et siste og viktig poeng er at arbeidsledigheten mange steder i landet har falt det siste året. Rogaland er ikke uventet fylket med høyest antall helt arbeidsledige, 4,6 prosent, noe som er 3753 flere enn for et år siden, men også i Hordaland og Møre og Romsdal er det mer enn 1000 flere arbeidsledige nå enn det var for et år siden, I hele 10 fylker har det imidlertid vært nedgang i ledigheten. Nordland har 2,6 prosent ledighet og i Troms er den nå helt nede i 2,2 prosent. Fylkene med størst prosentvis nedgang i arbeidsledigheten det det siste året er Nord Trøndelag og Hedmark, der ledigheten har falt 9 prosent, Østfold der ledigheten har falt 8 prosent, og Oppland der arbeidsledigheten har falt 6 prosent det siste året.
Det er med andre ord slik at behovet for ny aktivitet, vekst og omstilling ikke bare er noe det snakkes om i politiske taler, men noe som foregår i praksis i bedrifter over hele landet, Arbeidsplasser i privat sektor er ikke noe politikere vedtar. Det er noe som skapes av bedrifter.som ser fremtidsmuligheter. Og heldigvis er det mange ute i bedriftene som akkurat nå ser nye muligheter, investerer og ansetter folk.
lørdag 30. april 2016
torsdag 28. april 2016
Statsansatte kan levere reiseregningen på mobilen
Dagens lille skryt her på bloggen går til DFØ, direktoratet for økonomistyring i staten, som blant annet utfører fellestjenester av økonomisk og administrativ art for store deler av statsforvaltningen. I går lanserte de en nyvinning jeg tror mange vil sette pris på, en mobilapp som gjør at du kan fylle ut reiseregninger på mobiltelefonen, gjerne mens du er på farten. De skriver på nettsiden sin:
"Nå kan statsansatte levere reiseregning på mobilen. Fra og med i dag kan rundt 80 000 statlige ansatte levere reiseregning via en app på mobilen – mens de er ute på reise. I løpet av fjoråret reiste statsansatte til sammen nærmere 540 000 ganger. (...) – Målet vårt er at DFØ-appen skal forenkle og effektivisere arbeidsdagen til statlige ansatte. Den kan brukes hvor og når som helst, sier direktør Øystein Børmer i Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Ved bruk av appen kan man sende fra seg reiseregningen kun ved ett tastetrykk før du går inn døra hjemme. Det går for eksempel an å ta bilde av taxi-regningen og laste bildet opp som vedlegg."
"Nå kan statsansatte levere reiseregning på mobilen. Fra og med i dag kan rundt 80 000 statlige ansatte levere reiseregning via en app på mobilen – mens de er ute på reise. I løpet av fjoråret reiste statsansatte til sammen nærmere 540 000 ganger. (...) – Målet vårt er at DFØ-appen skal forenkle og effektivisere arbeidsdagen til statlige ansatte. Den kan brukes hvor og når som helst, sier direktør Øystein Børmer i Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Ved bruk av appen kan man sende fra seg reiseregningen kun ved ett tastetrykk før du går inn døra hjemme. Det går for eksempel an å ta bilde av taxi-regningen og laste bildet opp som vedlegg."
Løsningen er utviklet av DFØs kontor i Stavanger i samarbeid med Bouvet, en privat leverandør. Det er allerede laget et løsning for time- og fraværsregistrering på mobilen i en mobilapp, men jeg tror det å også få mulighet til at sende inn reiseregninger på den måte er en svært populær innovasjon.
Jeg tenker at dette er et godt eksempel på minst tre ting vi bør være opptatt av. For det første er det et godt eksempel på at det ofte ikke er mangel på teknologi som hindrer nye og smartere arbeidsprosesser, men regler og prosedyrer som henger igjen. I dette tilfellet måtte skattemyndighetene fjerne kravet om å legge originalbilag ved reiseregningene, en nokså meningsløs ting i en digital tidsalder, og da den endringen var på plass ble det mulig å legge ved digitale vedlegg eller rett og slett ta bilde av kvitteringen med mobilkamera.
For det andre viser dette at løsninger med stor effekt ikke trenger å være store og kompliserte, der man bytter ut et helt stort system. Her er det laget en enkelt løsning som er lagt på toppen av et eksisterende system, men der brukeropplevelsen blir helt annerledes. Og for det tredje er det et godt eksempel på at arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre i offentlig sektor går sin gang. De mange små skritt, og noen ganske store skritt, har effekt og gjør at vi kan frigjøre både ansattes tid og offentlige penger til oppgaver som er viktigere enn utfylling av lite menneskevennlige skjemaer.
Labels:
digitalisering
,
forenkling
,
ikt
,
stat
tirsdag 26. april 2016
John MacCormick: 9 Algorithms That Changed the Future
Hva er et egentlig datamaskiner og dataprogrammer gjør og som har fått så enorm betydning i samfunnet vårt? Det er dette forfatter John MacCormick er opptatt av å forklare i denne boken, og som han mener det er nødvendig at også ikke-spesialister lærer mer om, på samme måte som vi lærer en del grunnleggende fysikk, kjemi og biologi på skolen, men ikke så mye "computer science", eller informatikk som det gjerne kalles på norsk.
MacCormicks utgangspunkt er at å lære grunnleggende informatikk ikke er det samme som å lære å bruke Windows, tekstbehandlingsprogramvare, fotoredigeringsverktøy eller et regnskapsprogram. Dette er verktøy for å løse andre oppgaver bedre, ikke faget. Og boken er heller ikke opptatt av å forklare hvordan elektronikken virker eller beskrive hvordan man skriver programvare.
Det boken "9 Algorithms That Changed the Future" handler om er hva datamaskiner faktisk gjør. Eller for å si det på en annen måte: Når vi har disse raske og kraftige maskinene og vi har folk som kan skrive glimrende programvare, hvilke grunnleggende ideer er det som finner sin løsning gjennom presise prosessbeskrivelser, såkalte algoritmer, og som gjør det mulig å gjøre ting vi ikke kunne gjøre før? Boken tar for seg ni slike prosessbeskrivelser, eller algoritmer, som brukes av datamaskiner hver dag og som har bidratt til å forandre verden. De er av litt ulik karakter, men har det felles at de løser virkelig problemer og brukes av veldig mange brukere hver dag.
Gjennomgangen av de ni algoritmene begynner ganske grunnleggende med å gå igjennom prinsippene som brukes av søkemotorer og hvorfor det er slik at vi får opp en relevant liste over treff når vi søker etter nåla i høystakken på internett, blant annet gjennom algoritmer som holder orden på hvor i setninger og hvor på nettsiden ordene vi søker etter befinner seg. Andre algoritme som beskrives er PageRank, den som skapte Google og som holder orden på hvor viktig en nettside er ved å holde orden på hvor mange som lenker til den og hvor autoritative disse lenkene er. Er det slik at nettsiden din lenkes til av det som i følge PageRank er viktige nettsider, kommer den høyere opp når noen gjøre et søk.
Tredje tema er såkalt PKI, prinsippene som gjør det mulig å kryptere informasjon som sendes over nettet på en slik måte at avsender og mottaker kan stole på at bare de har nøkelene som skal til for å se bestemte ting som ikke er tilgjengelige for andre. Dette løses gjennom at det er en offentlig nøkkel som alle kan se som må kombineres med en privat nøkkel som bare du kjenner. Men det krevende her er finne måten man kan bruke det åpne nettet til å utstyre rett person med rett privat nøkkel, og vite at det ikke er noen andre som får tak i den. Her gir boken en pedagogisk og fin forklaring på hvordan man ved å bruke noen grunnleggende lover fra matematikken har løst dette problemet.
Fjerde algoritmetype løser problemer knyttet til feil i data som sendes over nettet og sørger for feilretting. Feil er helt vanlige og kan for eksempel oppstå på grunn av dårlige linjer eller problemer med mobildekningen. Dersom feilene gjorde at dataene ble verdiløse og mottaker ikke kunne bruke dem ville veldig mye datakommunikasjon stoppe opp. Men gjennom enkle teknikker, for eksempel å sortere data i tabeller og regne ut tversummer som sendes sammen med dataene, kan man identifisere akkurat hva som er feil, fjerne feilene og øke produktiviteten kraftig.
Femte tema er metoder for mønstergjenkjenning og prediksjon basert på læring fra tidligere erfaringer. Blant annet tar boken for seg hva slags prosesser som kan brukes for å få en maskin til å lære å lese håndskrift eller gjenkjenne en person på et bilde, og hvordan dette er videreutviklet til prosessene som ligger bak såkalt kunstig intelligens, som kan brukes på en rekke ulike områder. Sjette tema er komprimering av data, en helt grunnleggende og veldig viktig teknikk for å kunne flytte store mengder data ved å spare båndbredde. Boken går både igjennom såkalt "lossless" komprimering, der alle dataene er intakte når man pakker dem ut igjen, selv om det har vært kraftig komprimert, og komprimering der noe går tapt, som JPEG billedfiler og MP3-musikk som innebærer et tap, men der det i mange sammenhenger ikke er slik at man merker det eller at gevinsten likevel er større enn kvalitetstapet.
Syvende tema handler om databaser og hvordan algoritmer sørger for at dataene i databaser er konsistente, for eksempel om man skulle oppleve et strømbrudd akkurat når man betaler regninger i nettbanken eller andre ting som reiser spørsmål om en endring er gjennomført eller ikke. Åttende type algoritmer handler om såkalte digitale signaturer, som er beslektet med digital autentisering gjennom PKI, men som særlig handler om at du har noen "låser" og noen "nøkler" som passer sammen og som gjør at nettsider og nedlastet innhold er digitalt signert, slik at man vet at det er det avsenderen påstår og ikke er noe forfalsket eller skadelig. Her er det en ganske lang teknisk forklaring på hvordan en bestemt matematisk metode brukes i RSAs digitale signaturer. for å sikre at de ikke kan knekkes.
Niende og siste kapittel med eksempler på algoritmer som forandrer verden er helt annerledes og beskriver hvorfor det rent prinsipielt er noen grenser for hvilke problemer datamaskiner kan løse. Jeg skal ikke gå dypt inn i det resonementet her, men nevne at som eksempel bruker forfatteren en beviskjede som viser at man kan ingen programvare er i stand til å avdekker alle feil i annen programvare, for eksempel feil som gjør at datamaskinen kan krasje.
Dette er ikke boken for de som har informatikk som fag og jobber med disse tingene til daglig. Samtidig er den såpass komplisert og opptatt av matematisk metode at den ikke passer for alle. Men har er man interessert i temaet og ikke er rett for å gå løs på passe nerdete tenkologisk stoff, som også har stor samfunnsmessig betydning, er dette en fin bok å få med seg.
MacCormicks utgangspunkt er at å lære grunnleggende informatikk ikke er det samme som å lære å bruke Windows, tekstbehandlingsprogramvare, fotoredigeringsverktøy eller et regnskapsprogram. Dette er verktøy for å løse andre oppgaver bedre, ikke faget. Og boken er heller ikke opptatt av å forklare hvordan elektronikken virker eller beskrive hvordan man skriver programvare.
Det boken "9 Algorithms That Changed the Future" handler om er hva datamaskiner faktisk gjør. Eller for å si det på en annen måte: Når vi har disse raske og kraftige maskinene og vi har folk som kan skrive glimrende programvare, hvilke grunnleggende ideer er det som finner sin løsning gjennom presise prosessbeskrivelser, såkalte algoritmer, og som gjør det mulig å gjøre ting vi ikke kunne gjøre før? Boken tar for seg ni slike prosessbeskrivelser, eller algoritmer, som brukes av datamaskiner hver dag og som har bidratt til å forandre verden. De er av litt ulik karakter, men har det felles at de løser virkelig problemer og brukes av veldig mange brukere hver dag.
Gjennomgangen av de ni algoritmene begynner ganske grunnleggende med å gå igjennom prinsippene som brukes av søkemotorer og hvorfor det er slik at vi får opp en relevant liste over treff når vi søker etter nåla i høystakken på internett, blant annet gjennom algoritmer som holder orden på hvor i setninger og hvor på nettsiden ordene vi søker etter befinner seg. Andre algoritme som beskrives er PageRank, den som skapte Google og som holder orden på hvor viktig en nettside er ved å holde orden på hvor mange som lenker til den og hvor autoritative disse lenkene er. Er det slik at nettsiden din lenkes til av det som i følge PageRank er viktige nettsider, kommer den høyere opp når noen gjøre et søk.
Tredje tema er såkalt PKI, prinsippene som gjør det mulig å kryptere informasjon som sendes over nettet på en slik måte at avsender og mottaker kan stole på at bare de har nøkelene som skal til for å se bestemte ting som ikke er tilgjengelige for andre. Dette løses gjennom at det er en offentlig nøkkel som alle kan se som må kombineres med en privat nøkkel som bare du kjenner. Men det krevende her er finne måten man kan bruke det åpne nettet til å utstyre rett person med rett privat nøkkel, og vite at det ikke er noen andre som får tak i den. Her gir boken en pedagogisk og fin forklaring på hvordan man ved å bruke noen grunnleggende lover fra matematikken har løst dette problemet.
Fjerde algoritmetype løser problemer knyttet til feil i data som sendes over nettet og sørger for feilretting. Feil er helt vanlige og kan for eksempel oppstå på grunn av dårlige linjer eller problemer med mobildekningen. Dersom feilene gjorde at dataene ble verdiløse og mottaker ikke kunne bruke dem ville veldig mye datakommunikasjon stoppe opp. Men gjennom enkle teknikker, for eksempel å sortere data i tabeller og regne ut tversummer som sendes sammen med dataene, kan man identifisere akkurat hva som er feil, fjerne feilene og øke produktiviteten kraftig.
Femte tema er metoder for mønstergjenkjenning og prediksjon basert på læring fra tidligere erfaringer. Blant annet tar boken for seg hva slags prosesser som kan brukes for å få en maskin til å lære å lese håndskrift eller gjenkjenne en person på et bilde, og hvordan dette er videreutviklet til prosessene som ligger bak såkalt kunstig intelligens, som kan brukes på en rekke ulike områder. Sjette tema er komprimering av data, en helt grunnleggende og veldig viktig teknikk for å kunne flytte store mengder data ved å spare båndbredde. Boken går både igjennom såkalt "lossless" komprimering, der alle dataene er intakte når man pakker dem ut igjen, selv om det har vært kraftig komprimert, og komprimering der noe går tapt, som JPEG billedfiler og MP3-musikk som innebærer et tap, men der det i mange sammenhenger ikke er slik at man merker det eller at gevinsten likevel er større enn kvalitetstapet.
Syvende tema handler om databaser og hvordan algoritmer sørger for at dataene i databaser er konsistente, for eksempel om man skulle oppleve et strømbrudd akkurat når man betaler regninger i nettbanken eller andre ting som reiser spørsmål om en endring er gjennomført eller ikke. Åttende type algoritmer handler om såkalte digitale signaturer, som er beslektet med digital autentisering gjennom PKI, men som særlig handler om at du har noen "låser" og noen "nøkler" som passer sammen og som gjør at nettsider og nedlastet innhold er digitalt signert, slik at man vet at det er det avsenderen påstår og ikke er noe forfalsket eller skadelig. Her er det en ganske lang teknisk forklaring på hvordan en bestemt matematisk metode brukes i RSAs digitale signaturer. for å sikre at de ikke kan knekkes.
Niende og siste kapittel med eksempler på algoritmer som forandrer verden er helt annerledes og beskriver hvorfor det rent prinsipielt er noen grenser for hvilke problemer datamaskiner kan løse. Jeg skal ikke gå dypt inn i det resonementet her, men nevne at som eksempel bruker forfatteren en beviskjede som viser at man kan ingen programvare er i stand til å avdekker alle feil i annen programvare, for eksempel feil som gjør at datamaskinen kan krasje.
Dette er ikke boken for de som har informatikk som fag og jobber med disse tingene til daglig. Samtidig er den såpass komplisert og opptatt av matematisk metode at den ikke passer for alle. Men har er man interessert i temaet og ikke er rett for å gå løs på passe nerdete tenkologisk stoff, som også har stor samfunnsmessig betydning, er dette en fin bok å få med seg.
søndag 24. april 2016
Vi fornyer, forenkler og forbedrer
Heftet i PDF-versjon her |
Dessuten jobbes det med å forenkle regelverk, fange unødvendige tidstyver, skrive offentlige brev og dokumenter på et klart språk og digitalisere offentlige tjenester. Det pågår rett og slett et omfattende arbeid i offentlig sektor for å fornye, forenkle og forbedre, slik at den mer krevende økonomiske hverdagen Norge nå går inn i, med lavere olje- og gassinntekter og færre personer i arbeid for hver pensjonist, også følges opp av en omstillingdyktig offentlig sektor. Vi kan få til mye med en innovativ og omstillingsdyktig privat sektor og ved å legge til rette for flere gründere, men uten en offentlig sektor som tar sin del av ansvaret for å jobbe smartere og holde det samlede utgiftsnivået nede, blir det ikke mulig å lykkes.
Det som noen ganger kan være vanskelig er å holde oversikten over sammenhengen mellom alle de enkelte reformene og tiltakene regjeringen har igangsatt og vite langt vi har kommet på de ulike områdene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har derfor laget et nytt hefte, "Offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres" (her i PDF-versjon på regjeringen.no), som gir en oversikt over hva som er igangsatt og hva som er gjennomført. Når det gjelder de store strukturreformene er det i tillegg lurt å lese om dem de meldingene og proposisjonene som er lagt frem for og behandlet i Stortinget for å få med seg dybden og detaljene, mens dette heftet er ment å gi en oversikt over sammenhengen i omstillingsarbeidet.
Heftet starter med et forord av Jan Tore Sanner der han skriver overordnet om hvorfor vi forenkler og fornyer offentlig sektor, og hvorfor dette først og fremst handler om å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Han bruker et helt konkret enkelteksempel som illustrerer hva det handler om i stort:
"Et av forbedringsprosjektene som har gjort størst inntrykk på meg heter «Hvis pasienten fikk bestemme». Det ble gjennomført av Oslo Universitetssykehus. Prosjektet så på hvordan pasientene opplevde prosessen fra mistanke om brystkreft og til utredning. Ventetiden ble redusert med inntil 90 prosent. I mange tilfeller fra 12 uker til mindre enn en uke. Slik slipper mange mennesker å vente i ukesvis i uro. Samtidig sparer sykehusene ressurser."
Neste del av heftet tar for seg hvorfor vi må fornye, forenkle og forbedre. Det handler blant annet om lavere oljeinntekter i fremtiden, færre yrkesaktive for hver pensjonist, fallende produktivitet og om at befolkningen, selv om vi generelt er ganske tilfredse med stat og kommune, mener at offentlig forvaltning bør kommuniserer bedre og bli langt mer brukervennlig enn i dag.
Så beskrives de ulike tiltakene for å fornye, forenkle og forbedre, område for område. Det skrives om arbeidet med å fjerne tidstyver (oppdatert oversikt over status på nettet her), Program for bedre styring og ledelse i staten (som har en egen blogg her), ny statlig arbeidsgiverpolitikk (ny arbeidsgiverstrategi her) og bedre samordning av statens innkjøp gjennom sentrale innkjøpsavtaler.
Deretter følger en gjennomgang av noen av de viktigste tiltakene som er gjort for digitalisere offentlige tjenester. Mens de som vil ha hele oversikten naturligvis leser den nye stortingsmeldingen om Digital agenda.for Norge på 250 sider i tillegg. Denne delen av heftet avsluttes med en beskrivelse av de viktige strukturendringer i statsforvaltningen så langt i denne stortingsperioden og en oversikt over statlige arbeidsplasser som er flyttet ut av Oslo, i alt over 300 til nå. Et godt eksempel på at effektivisering og lokalisering utenfor Oslo kan kombineres på en god måte er når de tidligere klageorganene i helsesektoren er samlet i en felles virksomhet lokalisert til Bergen.
Deretter følger en gjennomgang av noen av de viktigste tiltakene som er gjort for digitalisere offentlige tjenester. Mens de som vil ha hele oversikten naturligvis leser den nye stortingsmeldingen om Digital agenda.for Norge på 250 sider i tillegg. Denne delen av heftet avsluttes med en beskrivelse av de viktige strukturendringer i statsforvaltningen så langt i denne stortingsperioden og en oversikt over statlige arbeidsplasser som er flyttet ut av Oslo, i alt over 300 til nå. Et godt eksempel på at effektivisering og lokalisering utenfor Oslo kan kombineres på en god måte er når de tidligere klageorganene i helsesektoren er samlet i en felles virksomhet lokalisert til Bergen.
Fra side 25 og utover blir det veldig konkret, med en eksempelsamling der flere av de viktigste forenklingene som har effekt for næringslivet, innbyggerne og innad i forvaltningen selv er beskrevet. Hvis det fortsatt er noen som lurer på om det kommer noe konkret ut av arbeidet med å fornye, forenkle og forbedre er det mange svært gode eksempler på hvilken effekt det har på disse sidene.
Heftet avsluttes med en oversikt over hvordan antall ansatte i statsforvaltningen har utviklet seg over tid. De siste to årene har veksten vært på 6170 personer, eller 4,4 prosent. Den største veksten, på over 2100 årsverk, har vært innenfor Justisdepartementets ansvarsområde, noe som betyr flere ansatte i politiet og i kriminalomsorgen, og innenfor høyere utdanning og forskning.der det er blitt over 2800 flere årsverk. Veksten kommer med andre ord der det er politisk prioritert at det skal vokse, slik jeg ogås har blogget om før. (Men fordi innrapporteringen i fjor skjedde på en annen måte enn tidligere år, gjennom den nye A-ordningen, har det tatt litt tid å få frem sammenlignbare tall. Det vi nå ser er at veksten har vært en del mindre enn de første oversiktene - og avisoverskriftene - ga inntrykk av. Blant annet fordi verken forvaret eller NAV har vokst slik de første tallene først ga inntrykk av).
Heftet vårt om hvorfor og hvordan offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres kan anbefales som lesestoff til alle som har behov for en samlet oversikt over det som nå gjøres på ulike områder. Noe av arbeidet handler om å forenkle lov- og regelverk eller å digitalisere tjenester på en slik måte at tiltaket kan utkvitteres når jobben er gjort. Andre tiltak handler om et mer langsiktig arbeid med å bygge en kultur for kontinuerlig forbedring - i form av å hele tiden finne nye gevinstmuligheter, identifisere flere tidstyver som kan fjernes, jobbe med å skrive på et språk som folk forstår, løfte frem områder som kan løses bedre med mer samordning mellom sektorene og peke på oppgaver som kan løses bedre av andre enn politikere og offentlige ansatte.
Det å bygge organisasjonskulturer som liker omstilling og aktivt leter etter bedre løsninger blir enda viktigere fremover. Det gjør lederrollen enda viktigere enn før og mye av det som omtales i heftet handler om å detaljstyre mindre og sette ledere bedre i stand til å lede dette viktige arbeidet. For som jeg blogget om for noen dager siden da jeg skrev om våre forventninger til toppledere i staten så må vi forvente at ledere i offentlig sektor tar ansvar for å bruke handlingsrommet de har til å lede omstilling. Det femte av punktene Jan Tore Sanner la vekt på der var:
"Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene."
Heftet vårt om hvorfor og hvordan offentlig sektor fornyes, forenkles og forbedres kan anbefales som lesestoff til alle som har behov for en samlet oversikt over det som nå gjøres på ulike områder. Noe av arbeidet handler om å forenkle lov- og regelverk eller å digitalisere tjenester på en slik måte at tiltaket kan utkvitteres når jobben er gjort. Andre tiltak handler om et mer langsiktig arbeid med å bygge en kultur for kontinuerlig forbedring - i form av å hele tiden finne nye gevinstmuligheter, identifisere flere tidstyver som kan fjernes, jobbe med å skrive på et språk som folk forstår, løfte frem områder som kan løses bedre med mer samordning mellom sektorene og peke på oppgaver som kan løses bedre av andre enn politikere og offentlige ansatte.
Det å bygge organisasjonskulturer som liker omstilling og aktivt leter etter bedre løsninger blir enda viktigere fremover. Det gjør lederrollen enda viktigere enn før og mye av det som omtales i heftet handler om å detaljstyre mindre og sette ledere bedre i stand til å lede dette viktige arbeidet. For som jeg blogget om for noen dager siden da jeg skrev om våre forventninger til toppledere i staten så må vi forvente at ledere i offentlig sektor tar ansvar for å bruke handlingsrommet de har til å lede omstilling. Det femte av punktene Jan Tore Sanner la vekt på der var:
"Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene."
lørdag 23. april 2016
40 år siden Ramones første album
Rolling Stone skriver om The Ramones |
Selv kan jeg ikke skryte på meg å ha hørt så mye på Ramones dengang, Jeg var 10 år våren 1976, og helt uvitende om Ramones, som ikke kom på noen hitliste, Og da jeg 2-3 år senere lette andre steder og oppdaget punken, var det den mer politiserte britiske utgaven jeg likte best, for selv om The Clash, The Jam, The Stranglers, Siouxsie og alle andre sa at spilte musikk nettopp fordi de var inspirert av The Ramones, virket det allerede som toget hadde gått. The Ramones var blitt litt som en karikatur av seg selv, et band som startet det hele, men ikke klarte å fornye seg og heller ikke klarte å knekke den kommersielle koden, selv om de gjorde flere forsøk. Ja, de inviterte til og med Phil Spector til å produsere sitt femte album. Det som virket farlig i 1976 virket litt slitent i 1980.
I dag hører jeg mer på Ramones enn på nesten noe annet fra samme periode. Henter man frem (eller streamer heter det vel nå for tiden) disse gamle albumene med tregrepspunk fra den gang tror ikke det er noe som har holdt seg like bra. Mye sint musikk fra sent 70-tall var rett og slett ikke særlig bra. Men the Ramones spesielle poplåter, inspirert av blant annet Beach Boys og Bay City Rollers, men med dobbelt så raskt tempo og med Joey Ramones såre vokal, er blitt klassikere.
Egon Holstad og Helge Skog i iTromsø, som skriver landets for tiden beste musikkspalte, hadde også et annet viktig poeng da de markerte Ramones 40-årsjubileum for noen dager siden med spalten: "20 Ramones-låter du ikke er lei av". Der har de plukket ut 10 favorittlåter hver fra Ramones katalog, men bevisst latt være å ta noen fra det første albumet, for å vise at det er ganske mange andre låter enn de helt opplagte det er verdt å grave frem fra glemselen. De skryter veldig av den nedvurderte Phil Spector-produserte "End of the Century", og har dessuten funnet plass til flere låter fra de siste albumene fra 90-tallet. Selv om de er ujevne har også disse så mange bra låter at det er krevende å velge hva som bør være med på en topp 20-liste. Og det er dessuten en veldig god påminnelse om at det er mange glemte godbiter her for oss som er interessert i å lete.
Rolling Stone Magazine har derimot konsentrert seg om tilblivelsen av det første albumet i artikkelen "Ramones debut LP - 10 things you did't know" der de blant annet skriver om hvor dårlig råd Ramones hadde og var nødt til å holde produksjonskostnadene nede på et minimum for å spare penger:
"Sire Records shelled out $6,400 on the Ramones's debut. It was a hilariously small figure even for 1976, when spending half a million dollars on an album was not uncommon. Recording was completed in just seven days. Punk aesthetics aside, there was a more practical reason for speed: The band was paying for the studio time out of their advance, so every minute counted. "We were rushing through it because I was conscious that whatever money we wanted was ours and that we just had to pay all this money back," Johnny wrote in his autobiography. "So whenever the engineer would ask me how I felt about a take, I'd say, 'Oh, that's the best I ever played it. I don't think I'll ever play it that well again.' And we'd move on."
Jeg har vært inne på at Ramones fikk langt større betydning som inspirasjon for andre enn som kommersiell suksess selv. Derfor har The Guardian funnet frem til noen av alle dem som var lot seg inspirerer for 40 år siden i artikkelen "Forty years of the Ramones: ‘They were the smartest dumb band you ever heard". Blant mange ganske morsomme betraktninger om dette litt underlige og litt vanskelig kategoriserbare fenomenet, sier Ramones produsent Craig Leon at det kanskje er lurt å ikke prøve å lage for bastante kategorier:
They were a return to streamlined, minimal rock with a strong pop element – they liked Herman’s Hermits and the Bay City Rollers as much as the Stooges. They were also very influenced by comic books and pop culture. Remember Superman and the Bizarro World – where everyone was the antithesis of their Earth-like counterparts? The Ramones were the Bizarro World Beatles. They had an independent, devil-may-care attitude, but they weren’t anarchists like the Sex Pistols. They weren’t interested in revolution. If anything, they were politically conservative, more anti-hippie."
fredag 22. april 2016
Obama: UK bakerst i køen ved Brexit
Det er kanskje litt pussig at det beste kortet de britiske EU-tilhengerne har akkurat nå heter Barack Obama. Men slik er det og det ble tydelig demonstrert på dagens besøk i London. En del britiske EU-motstandere innbiller seg nemlig at en britisk utmelding av EU, som øker avstanden til kontinentet, vil muliggjøre det fornyet og forsterket bilateralt forhold til USA, med egne avtaler. Barack Obama rev ned alle slike illusjoner og forklarte klart og tydelig at USA prioriterer EU, mens Storbritannia ved en utmelding vil havne langt bak i køen. The Guardian oppsummerer det slik:
"Appearing with David Cameron at the Foreign Office, Obama said he was delivering the warning that the UK is better off in the EU because “part of being friends is being honest”. “I think it’s fair to say maybe some point down the line but it’s not going to happen any time soon because our focus is on negotiating with the EU,” he said. “The UK is going to be at the back of the queue.”
"He added: “I would tell you this. If right now I’ve got access to a massive market where I sell 44% of my exports and now I’m thinking of leaving the organisation that gives me access to that market and is responsible for millions of jobs and an enormous amount of commerce, that is not something I would probably do.”
"The Leave camp is furious at the intervention, calling it a diplomatic impropriety. Boris Johnson has a counter-column in the Sun today urging the president to butt out and, rather oddly, insinuating that as a “half-Kenyan” his views reflect resentment of Britain’s colonial past. In truth this is sour grapes. For many on the Leave side quitting the EU is a first step to building a new Anglophone alliance, led by Britain and America and extending across the Commonwealth. How ungrateful, how unAmerican, how un-Anglo-Saxon of the president to reject this thrilling fantasy. But most of all they are angry because his comments will hurt their cause. America’s president is popular in Britain. Brexiteers know that voters will take his arguments seriously."
"As citizens of the United Kingdom take stock of their relationship with the EU, you should be proud that the EU has helped spread British values and practices – democracy, the rule of law, open markets – across the continent and to its periphery. The European Union doesn’t moderate British influence – it magnifies it. A strong Europe is not a threat to Britain’s global leadership; it enhances Britain’s global leadership. The United States sees how your powerful voice in Europe ensures that Europe takes a strong stance in the world, and keeps the EU open, outward looking, and closely linked to its allies on the other side of the Atlantic. So the US and the world need your outsized influence to continue – including within Europe."
"Appearing with David Cameron at the Foreign Office, Obama said he was delivering the warning that the UK is better off in the EU because “part of being friends is being honest”. “I think it’s fair to say maybe some point down the line but it’s not going to happen any time soon because our focus is on negotiating with the EU,” he said. “The UK is going to be at the back of the queue.”
Og da han ble utfordret på om USA ville finne seg i den type tilpasninger til en internasjonal organisasjon som britene må akseptere i EU, svarte Obama:
"He added: “I would tell you this. If right now I’ve got access to a massive market where I sell 44% of my exports and now I’m thinking of leaving the organisation that gives me access to that market and is responsible for millions of jobs and an enormous amount of commerce, that is not something I would probably do.”
Nå har ja-siden i Storbritannia vært gjennom en ganske krevende periode, men det kan se ut som Obamas besøk har vært en kraftig vitamininnsprøytning. Så populær er Obama blant britene at nei-kampanjens ledere har gjort alt de kan for å snakke ned Obamas betydning. Dels har de vært opptatt av å si at det ikke betyr så mye hva han mener nå når han snart skal gå av, og Boris Johnson har til og med sagt at Obamas halvt kenyanske bakgrunn taler mot at man bør lytte til ham. The Economist skriver:
"The Leave camp is furious at the intervention, calling it a diplomatic impropriety. Boris Johnson has a counter-column in the Sun today urging the president to butt out and, rather oddly, insinuating that as a “half-Kenyan” his views reflect resentment of Britain’s colonial past. In truth this is sour grapes. For many on the Leave side quitting the EU is a first step to building a new Anglophone alliance, led by Britain and America and extending across the Commonwealth. How ungrateful, how unAmerican, how un-Anglo-Saxon of the president to reject this thrilling fantasy. But most of all they are angry because his comments will hurt their cause. America’s president is popular in Britain. Brexiteers know that voters will take his arguments seriously."
I tillegg til å være krystallklar på pressekonferansen om at Storbritannia havner bakerst i køen om de melder seg ut av EU har Barack Obama også skrevet et langt leserinnlegg i dag i The Telegraph, der han minner britene om at de har gjort EU bedre ved å være med:
Det er jo litt rart at det trengs en amerikansk president for å minne britene på at de er med på å prege Europa i en åpen, demokratisk og markedsorientert retning og at verden er tjent med at de fortsetter med det. Så får vi håpe britene er enige.
onsdag 20. april 2016
283 115 studenter i Norge
I følge nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) var det høsten 2015 flere studenter i Norge enn noen gang tidligere i historien. I alt 283 115 personer studerte ved norske universiteter og høyskoler, eller var norske studenter ved utenlandske universiteter. Tallet er en økning på 10 600 bare det siste året og en oppgang på nesten 60 000 studenter fra 2005.
Som grafen til venstre viser er det særlig blant kvinner det har vært en kraftig vekst i andelen med høyere utdanning. Blant studentene skjedde skiftet der kvinner passerte menn allerede i 1985. I dag er det omkring 169 000 kvinner og 113 000 menn som tar høyere utdanning. Mens antall mannlige studenter har økt med litt over 23 000 siden 2005 er det 36 000 flere kvinner i våre universiteter og høyskoler Det er særlig blant de yngste studentene det er et stort kvinneoverskudd. Blant norske 21-åringer studerer halvparten av kvinnene, men en tredel av mennene er studenter.
Noe av det mest interessante med en slik oversikt er så se på på hvilke fagfelt som er mest populære, hvordan utviklingen har vært over tid og hvordan kjønnsfordelingen ser ut. I SSBs grafikk over har de sammenlignet de seks største fagfeltene, der 95 prosent av studentene er. Størst av fagfeltene, slik SSB deler dem inn, er helse- og sosialfagene med 53 522 studenter, en økning på nesten 10 000 siden 2005. 80 prosent av studentene her er kvinner. På andreplass er økonomiske og administrative fag med 50 081 studenter, 55 prosent kvinner, og en økning på nesten 14 000 siden 2005.
Hva så med realfag og tekniske fag som det har vært et sterkt politisk ønske om å styrke de siste årene? Disse fagene er på tredjeplass med rett i underkant av 48 000 studenter, en vekst på 15 000 siden 2005. Det tyder på at tiltakene har hatt effekt. Dette er i dag de eneste mannsdominerte fagene. 67 prosent av studentene på naturvitenskap og teknologi er menn. På fjerdeplass finner vi lærerutdanningene med i overkant av 41 000 studenter, en oppgang på 11 000 siden 2005 og 74 prosent kvinner. På femteplass er samfunnsfag og juss med 33 800 studenter, en liten økning fra 2005 og 63 prosent kvinner. Og på sjetteplass finner vi de humanistiske og estetiske fagene med 26 500 studenter, 3000 færre enn i 2005 og det eneste fagfeltet med en nedgang i antall studenter. Her er 60 prosent kvinner.
SSBs statistikk inneholder også oversikter over antall studenter og utviklingen på hvert enkelt lærested, der UiO høsten 2015 var størst foran NTNU. Men som jeg har blogget om her før har det vært flere store sammenslåinger mellom universiteter og høyskoler som trådte i kraft 1. januar 2016, så disse tallene stemmer ikke lenger. Det som er helt sikkert er at NTNU er blitt Norges klart største universitet, også målt i antall studenter. Og tallene for samordnet opptak til høyere utdanning nå i vår viser at det også der er NTNU som er størst i Norge.
Som grafen til venstre viser er det særlig blant kvinner det har vært en kraftig vekst i andelen med høyere utdanning. Blant studentene skjedde skiftet der kvinner passerte menn allerede i 1985. I dag er det omkring 169 000 kvinner og 113 000 menn som tar høyere utdanning. Mens antall mannlige studenter har økt med litt over 23 000 siden 2005 er det 36 000 flere kvinner i våre universiteter og høyskoler Det er særlig blant de yngste studentene det er et stort kvinneoverskudd. Blant norske 21-åringer studerer halvparten av kvinnene, men en tredel av mennene er studenter.
Noe av det mest interessante med en slik oversikt er så se på på hvilke fagfelt som er mest populære, hvordan utviklingen har vært over tid og hvordan kjønnsfordelingen ser ut. I SSBs grafikk over har de sammenlignet de seks største fagfeltene, der 95 prosent av studentene er. Størst av fagfeltene, slik SSB deler dem inn, er helse- og sosialfagene med 53 522 studenter, en økning på nesten 10 000 siden 2005. 80 prosent av studentene her er kvinner. På andreplass er økonomiske og administrative fag med 50 081 studenter, 55 prosent kvinner, og en økning på nesten 14 000 siden 2005.
Hva så med realfag og tekniske fag som det har vært et sterkt politisk ønske om å styrke de siste årene? Disse fagene er på tredjeplass med rett i underkant av 48 000 studenter, en vekst på 15 000 siden 2005. Det tyder på at tiltakene har hatt effekt. Dette er i dag de eneste mannsdominerte fagene. 67 prosent av studentene på naturvitenskap og teknologi er menn. På fjerdeplass finner vi lærerutdanningene med i overkant av 41 000 studenter, en oppgang på 11 000 siden 2005 og 74 prosent kvinner. På femteplass er samfunnsfag og juss med 33 800 studenter, en liten økning fra 2005 og 63 prosent kvinner. Og på sjetteplass finner vi de humanistiske og estetiske fagene med 26 500 studenter, 3000 færre enn i 2005 og det eneste fagfeltet med en nedgang i antall studenter. Her er 60 prosent kvinner.
SSBs statistikk inneholder også oversikter over antall studenter og utviklingen på hvert enkelt lærested, der UiO høsten 2015 var størst foran NTNU. Men som jeg har blogget om her før har det vært flere store sammenslåinger mellom universiteter og høyskoler som trådte i kraft 1. januar 2016, så disse tallene stemmer ikke lenger. Det som er helt sikkert er at NTNU er blitt Norges klart største universitet, også målt i antall studenter. Og tallene for samordnet opptak til høyere utdanning nå i vår viser at det også der er NTNU som er størst i Norge.
tirsdag 19. april 2016
Strategi for bruk av skytjenester
Strategien i PDF-utgave her |
Det er grunnen til at vi nå har utarbeidet en Nasjonal strategi for bruk av skytjenester (den ligger på regjeringens nettsider her). Skytjenester utføres jo strengt tatt ikke i skyene, men handler om ikt-tjenester som utføres i sentrale datasentere og leveres over nettet, slik at man slipper å investere i mer infrastruktur og flere lokalt ansatte som jobber med IKT, Det som leveres over nett er avhengig av hva kunden trenger, og kan være både lagrings- og behandlingskapasitet, konkrete applikasjoner og tjenester eller tilgang til en komplett tjenesteplattform som gir tilgang til flere ulike tjenester.
Felles for disse skytjenestene er imidlertid at de er fleksible og kan skaleres opp og ned i tråd med det behovet man har, Man betaler bare for det man bruker. Det gjør at man kan slipper å ha infrastruktur som ikke utnyttes mye av tiden. Og det betyr at organisasjonen blir mindre sårbar når det gjelder tilgang til kompetanse og driftspersonell fordi dette finnes i et større fagmiljø som jobber med mange kunder. Derfor er det naturligvis viktig at også virksomheter i offentlig sektor utnytter de mulighetene for både lavere kostnader og bedre tjenester som ligger i å utnytte skytjenester.
I arbeidet med strategien har vi hatt noen spennende workshops med mange svært kompetente miljøer i både offentlig og privat sektor, og avdekket at mange allerede er godt i gang med å benytte seg av skytjenester. Men det har også kommet frem at mange er litt nølende fordi det er usikre på hva slags muligheter som ligger der og hvilke lovregler og andre bestemmelser som kan skape problemer. Hensikten med strategien er derfor å beskrive hvilke muligheter som ligger der, men også beskrive noen begrensninger og spesielle hensyn som ligger blant annet i arkivloven, bokføringsloven, sikkerhetsloven, personvernregelverket og tilsynsregimer.
Heftet inneholder flere eksempler på hvordan offentlige virksomheter henter ut gevinster ved å bruke skytjenester i dag. Og gjennomgangen vi har gjort av lov- og regelverk avdekket at det for de fleste ikke er veldig store hindringer for bruk av skytjenester i form av et utdatert lovverk. Men på noen områder er det nødvendig å vurdere om lover og regler bør legge bedre til rette for bruk av skytjenester. I strategien er tre slike områder nevnt spesielt:
"Regjeringen vil:
- Revidere arkivforskrifta og eventuelt delar av arkivlova for blant anna å tilpasse arkivregelverket betre til digitalisering. Som ein del av dette vil ein vurdere behov for endring slik at offentlege organ kan ta i bruk skytenester med serverar utanfor Noreg for arkiv.
- Vurdere grunnlaget og handlingsrommet for å utvide tilgangen til å lagre bokføringsdata utanfor Noreg. På dette området er det òg viktige initiativ i gang i EU, som Noreg vil følge tett.
- Harmonisere praksis for tilsyn så langt som mogleg, slik at verksemdene ikkje opplever motstridande krav knytte til skytenester frå ulike tilsyn. Bidra i EU sitt arbeid med å få på plass sameinte kriterium (standardar, sertifiseringsordningar og liknande) for skytenester."
Fordi dette ikke bare er et informasjonshefte, men et dokument som beskriver regjeringens strategi for bruk av skytjenester i det offentlige, er det også med noen viktige prinsipper som offentlige virksomheter skal følge. I kapittel fire beskrives det regjeringen forventer slik:
"Regjeringa har etablert nokre prinsipp for bruk av skytenester i offentleg sektor:
- Skytenester skal vurderast på linje med andre løysingar når ein står overfor større endringar eller omleggingar av IKT-system eller -drift:
- ved innkjøp av nye system eller større oppgraderingar
- ved større utskiftingar av maskinvare
- når eksisterande driftsavtalar går ut
- ved større utskiftingar av maskinvare
- når eksisterande driftsavtalar går ut
- Når skytenester gir den mest hensiktsmessige og kostnadseffektive løysinga, og det ikkje ligg føre spesielle hindringar for å ta i bruk slike tenester bør ein velje å bruke skytenester.
- Den valde løysinga må tilfredsstille verksemda sine krav til informasjonstryggleik. Dette krev at verksemda kjenner verdien av eigne system og data, og gjer ei risikovurdering av den valde løysinga."
mandag 18. april 2016
En digital agenda med virkemidler
Forrige gang en regjering presenterte en stortingsmelding om IKT-politikk og digitalisering av offentlig sektor, og jeg satt på utsiden og kommenterte, skrev jeg en relativt kritisk blogginnlegg med overskriften "En tannløs digital agenda". Der gikk jeg gjennom kapittel for kapittel, med en del ris og litt ros på slutten, men avsluttet innlegget med å slå fast at:
"Når Stortinget skal behandle denne meldingen gjør de derfor lurt i å konsentrerer seg om de få delene som faktisk handler om politikk og der Fornyingsdepartementets kan gjøre en forskjell som øverste ansvarlige forvaltningsdepartment. Ikt i offentlig sektor er ikke noe mål i seg selv, men et verktøy for å skape bedre tjenester, økt produktivitet og bedre samhandling med brukerne, og med privat næringsliv. Det handler om mest om ledelse og prioriteringer, men også en del om ikt som en muliggjører for en offentlig sektor som gjør ting på smartere og mer effektive måter enn i dag."
"Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt.
IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon.
Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge.
Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov.
Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll."
"Når Stortinget skal behandle denne meldingen gjør de derfor lurt i å konsentrerer seg om de få delene som faktisk handler om politikk og der Fornyingsdepartementets kan gjøre en forskjell som øverste ansvarlige forvaltningsdepartment. Ikt i offentlig sektor er ikke noe mål i seg selv, men et verktøy for å skape bedre tjenester, økt produktivitet og bedre samhandling med brukerne, og med privat næringsliv. Det handler om mest om ledelse og prioriteringer, men også en del om ikt som en muliggjører for en offentlig sektor som gjør ting på smartere og mer effektive måter enn i dag."
Nå er jeg del av et regjeringsapparat og del av Jan Tore Sanners politiske ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har hatt ansvar for å skrive en ny stortingsmelding. I løpet av året som har gått siden vi hadde kick-off for arbeidet har jeg jobbet tett sammen med embetsverket vårt i KMD, med politisk ledelse i andre departementer og med ulike eksterne samarbeidspartnere. Det er naturligvis en fare for å møte seg selv i døren, men jeg synes vi har klart å å lage et dokument, Digital agenda for Norge - IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet, som i mye større grad konsentrerer seg om de områdene der politikk har betydning.
Innledningsvis slår meldingen fast fem hovedprioriteringer for ikt-politikken, som tydeliggjør at ikt ikke er noe mål i seg selv, men investeringer som skal gi gevinster i form av ressurser som frigjøres og tjenester som blir bedre. IKT-satsingen er et helt sentralt og nødvendig verktøy for å nå andre mål, både for offentlige tjenestekvalitet, for næringlivets konkurranseevne og i samfunnet ellers:
Innledningsvis slår meldingen fast fem hovedprioriteringer for ikt-politikken, som tydeliggjør at ikt ikke er noe mål i seg selv, men investeringer som skal gi gevinster i form av ressurser som frigjøres og tjenester som blir bedre. IKT-satsingen er et helt sentralt og nødvendig verktøy for å nå andre mål, både for offentlige tjenestekvalitet, for næringlivets konkurranseevne og i samfunnet ellers:
"Brukeren i sentrum: Offentlige tjenester skal oppleves sammenhengende og helhetlige for innbyggere, næringsliv og frivillig sektor. Forvaltningen skal gjenbruke informasjon i stedet for å spørre på nytt.
IKT er vesentlig for innovasjon og produktivitet: Næringslivet og samfunnet skal kunne utnytte mulighetene som digitaliseringen gir. Myndighetene skal legge til rette for økt digital innovasjon.
Styrket digital kompetanse og deltakelse: Gjelder fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet. Digitale tjenester skal være lette å forstå og lette å bruke for alle. Avansert IKT-kompetanse og IKT-forskning er en forutsetning for digitalisering av Norge.
Effektiv digitalisering av offentlig sektor: Offentlige digitaliseringsprosjekter skal planlegges og gjennomføres profesjonelt. Gevinster skal realiseres. Markedet skal brukes når det er hensiktsmessig. Stat, kommune og ulike sektorer bør benytte fellesløsninger for å dekke like behov.
Godt personvern og god informasjonssikkerhet: Personvern og informasjonssikkerhet skal være en integrert del av utviklingen og bruken av IKT. Den enkelte innbygger skal i størst mulig grad ha råderett over egne personopplysninger. Informasjonssikkerhet skal ivaretas med utgangspunkt i risikovurderinger basert på trussel- og sårbarhetsinformasjon og følges opp gjennom god internkontroll."
Hvorfor trenger vi en ny stortingsmelding om digitalisering bare tre år etter den forrige? Jeg tenker at det særlig er tre grunner til det. Den første er at teknologiutviklingen går så raskt, og innbyggernes forventninger til hva som skal være tilgjengelig av digitale selvbetjeningsløsninger er så store, at et dokument som nøyer seg med å beskrive hva man er i gang med av enkeltprosjekter veldig raskt blir utdatert. Det som stod i den forrige meldingen er stort sett gjennomført for lengst og vi har gått løs på flere nye digitaliseringsprosjekter i offentlig sektor. Samtidig er erkjennelsen av at vi står overfor en stor omstillingsutfordring i næringslivet når oljeproduksjonen går nedover enda større i dag enn for tre år siden. Norge trenger flere ben å stå på og vi må øke produktiviteten i det vi holder på med i dag. Digitalisering er et viktig verktøy for omstilling både i privat og i offentlig sektor.
Men i den erkjennelsen ligger også den andre årsaken til å lage en ny melding: Det vi trenger er ikke først og fremst en sjekkliste der man kan krysse av for ulike nettløsninger, apper og prosjekter som gjennomføres av det offentlige, men et mer strategisk dokument som beskriver helheten og fastsetter noen prinsipper, ansvarsforhold, kjøreregler og retningsvalg i en tid der stadig mer av det vi gjør foregår digitalt.. Prinsipper, ansvar og retningsvalg som har en levetid langt ut over de enkelte tiltakene. Hvis problemet er at staten er for dårlig til å samarbeide på tvers av sektorene eller med kommunene, for dårlig til å lære av tidligere feil eller for lite opptatt av innbyggere og næringsliv når man lager løsninger, ja da er det ikke først og fremst en liste over enkeltprosjekter som trengs, men en klarere strategi og bedre virkemidler for å løse de utfordringene. Dette var Jan Tore Sanner også svært tydelig på da han presenterte stortingsmeldingen på fredag.
Men i den erkjennelsen ligger også den andre årsaken til å lage en ny melding: Det vi trenger er ikke først og fremst en sjekkliste der man kan krysse av for ulike nettløsninger, apper og prosjekter som gjennomføres av det offentlige, men et mer strategisk dokument som beskriver helheten og fastsetter noen prinsipper, ansvarsforhold, kjøreregler og retningsvalg i en tid der stadig mer av det vi gjør foregår digitalt.. Prinsipper, ansvar og retningsvalg som har en levetid langt ut over de enkelte tiltakene. Hvis problemet er at staten er for dårlig til å samarbeide på tvers av sektorene eller med kommunene, for dårlig til å lære av tidligere feil eller for lite opptatt av innbyggere og næringsliv når man lager løsninger, ja da er det ikke først og fremst en liste over enkeltprosjekter som trengs, men en klarere strategi og bedre virkemidler for å løse de utfordringene. Dette var Jan Tore Sanner også svært tydelig på da han presenterte stortingsmeldingen på fredag.
Den tredje grunnen til at vi ville legge frem et slikt helhetlig dokument var at vi hadde lyst å grave dypere ned i det vi opplever som virkelig utfordrende med ikt i offentlig sektor. De tingene vi ofte blir kritisert for at ikke er bra nok og som ikke løses med noen fikse formuleringer om at "vi jobber med saken", "heretter tror vi at alt vil være i orden" eller "det kommer vi tilbake til i budsjettet". Er utfordringene vanskelige nok hjelper det ikke å kaster mer penger etter dem heller. Dette handler blant om fire områder der vi har vært opptatt av å finne gode svar og der vi i løpet av det siste året har hatt mange gode diskusjoner med ulike fagmiljøer, organisasjoner og statlige og kommunale virksomheter underveis i prosessen:
1) Hvordan finner vi en samarbeidsform som gjør at stat og kommune samarbeider bedre om ikt-løsninger, innenfor rammen av det kommunale selvstyret i Norge, men i erkjennelsen av at kommunene ikke bør gjøre alt selv? 2) Hvordan skal vi sørge for at vi ikke bruker skattebetalernes penger på å utvikle nye løsninger når det finnes gode løsninger fra før? Hvordan utnytter vi markedet der det allerede finnes bedre produkter eller bedre driftsløsninger enn det en offentlig etat kan lage? 3) Hvordan styrer og leder vi offentlig sektors ikt-prosjekter slik at vi er tilstrekkelig innovative og tar på oss risiko, men unngår gigantoverskridelsene en del store offentlige ikt-prosejkter dessverre er blitt kjent for? Kan vi dele de store prosjektene opp i mindre biter, der vi får raskere gevinster for brukerne og det lettere å snu i tide? Og 4) Hvordan designer vi fremtidens ikt-løsninger slik at de tar høyde for at personvernhensyn og sikkerhetshensyn vil være minst like viktige og minst like komplekse i årene som kommer som i dag?
1) Hvordan finner vi en samarbeidsform som gjør at stat og kommune samarbeider bedre om ikt-løsninger, innenfor rammen av det kommunale selvstyret i Norge, men i erkjennelsen av at kommunene ikke bør gjøre alt selv? 2) Hvordan skal vi sørge for at vi ikke bruker skattebetalernes penger på å utvikle nye løsninger når det finnes gode løsninger fra før? Hvordan utnytter vi markedet der det allerede finnes bedre produkter eller bedre driftsløsninger enn det en offentlig etat kan lage? 3) Hvordan styrer og leder vi offentlig sektors ikt-prosjekter slik at vi er tilstrekkelig innovative og tar på oss risiko, men unngår gigantoverskridelsene en del store offentlige ikt-prosejkter dessverre er blitt kjent for? Kan vi dele de store prosjektene opp i mindre biter, der vi får raskere gevinster for brukerne og det lettere å snu i tide? Og 4) Hvordan designer vi fremtidens ikt-løsninger slik at de tar høyde for at personvernhensyn og sikkerhetshensyn vil være minst like viktige og minst like komplekse i årene som kommer som i dag?
Kommentarene som har kommet så langt kan tyde på at vi har lykkes ganske godt med det vi har levert. Mange sier, naturligvis med rette, at det ikke er nok å skrive en stortingsmelding, man må gjennomføre det som står der også. Og at teknologiutviklingen ikke står stille, slik at vi ikke får digitalisert oss ferdig noen gang, men alltid vil måtte ta høyde for at det kommer nye løsninger som er enda bedre enn dagens. Derfor er det hyggelig å lese både IKT-Norges reaksjoner om at vi nå setter fart på kommunene, Abelias beskrivelse av at dette er "en god resept (men tempoet må opp)", Arild Haraldsens artikkel i Digi.no om "Derfor fortjener regjeringen ros for Digital agenda" og NHO som slår fast at dette er: "En fremtidsrettet IKT-politikk". Dette er personer og miljøer som garantert vil stille krav og kreve handling. Nettopp derfor er det bra å se at det er tilslutning til hovedretningen vi ønsker å gå i og at denne digitale agendaen er blitt en del skarpere i kantene.
lørdag 16. april 2016
Korrekturleseren
Det å ha et godt språk er viktig, og i mange sammenhenger vanskeligere å leve opp til. I en tid med nettaviser, liveblogger, Twitter, Facebook og andre publiseringsverktøy krymper tiden man får til å tenke før det man har skrevet er ute i offentligheten til omkring null. Godt språk handler både om å formulere seg klart, tydelig og med en viss stil, men også om å følge alminnelige regler for rettskriving og grammatikk. Man får noen ganger inntrykk av at det siste er blitt helt glemt, men det er faktisk noen igjen der ute som ikke stoler på retteprogrammer, men har ansatt egne korrekturlesere som retter på ord, flytter på kommaer og pirker på grammatikken, og insisterer på at artikkelforfatterne skal følge deres råd. Her er et morsomt foredrag hentet fra TED av Mary Norris, korrekturleser i The New Yorker, et uketidsskrift som fremdeles tar godt språk på det aller største alvor. Med tittelen: "The nit-picking glory of The New Yorker's comma queen":
fredag 15. april 2016
Ravi synger Eva & the Heartmaker
Da Ravi plutselig dukket opp på Høyres landsmøte forrige helg skapte han et lite mysterium, i hvert fall for meg. For i tillegg til å fremføre noen klassiske Ravi-låter (video av alt her) la han inn en utrolig fin låt tilegnet sin datter, men som var veldig annerledes enn det han har laget ellers og som jeg trodde jeg hadde hørt et sted, men ikke klart å koble til Ravi. Men litt research på YouTube avslørte at det var Eva & the Heartmakers sang "Calling You" og som Ravi hadde omdøpt til "Så kom du". Og de som så siste sesong av "Hver gang vi møtes" på TV2 hadde faktisk sett denne flotte Ravi-versjonen av Eva & the Heartmakers omdøpte "Så kom du":
Og til de som lurer på om jeg ikke kommer til å blogge om regjeringens nye stortingsmelding om Digital agenda som ble lagt frem i dag av to statsråder og fikk en strålende mottakelse, så er svaret ja. Det kommer. I løpet av helgen en gang, Men først litt musikk.
Og til de som lurer på om jeg ikke kommer til å blogge om regjeringens nye stortingsmelding om Digital agenda som ble lagt frem i dag av to statsråder og fikk en strålende mottakelse, så er svaret ja. Det kommer. I løpet av helgen en gang, Men først litt musikk.
onsdag 13. april 2016
Forventninger til toppledere i staten
I dag var det topplederkonferanse for ledere i staten. Der innledet Jan Tore Sanner og la frem en ny arbeidsgiverstrategi for statlige virksomheter. Han la vekt på at staten skal være en moderne og attraktiv arbeidsgiver som klarer å rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Det er en forutsetning for at vi skal klare å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Det tre hoveddelene av den nye strategien handler om de enkelte virksomhetenes roller og ansvar, om den sentrale arbeidsgiverfunksjonen i staten og om det lokale lederskapet og arbeidsgiveransvaret.
I tillegg til å legge frem en ny arbeidsgiverstrategi brukte Jan Tore Sanner sin tale til å snakke om hva han har av forventninger til topplederne i staten. Det ble lagt frem som en sekspunktsliste som bygger på lederplakaten i staten, men utdyper og tydeliggjør noen særlig viktige utfordringer vi er opptatt av at lederne i staten skal ta tak i fremover. Med fallende oljeproduksjon og færre yrkesaktive i forhold til antall pensjonister i årene som kommer må også offentig sektor ta ansvar for omstilling. Vi har et godt utgangspunkt i form av mange dyktige og kompetente medarbeidere, men det er viktig at lederne sørger for at vi prioriterer de riktige tingene.
Denne sekspunktslisten ser slik ut:
1. Fortsett å bygge tillit - ivareta det beste i norsk forvaltningstradisjon. Sikre rettsikkerhet og ha høy faglig kompetanse og integritet. Dette er verdier som aldri blir umoderne. De er viktigere enn noen gang.
5. Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene.
I tillegg til å legge frem en ny arbeidsgiverstrategi brukte Jan Tore Sanner sin tale til å snakke om hva han har av forventninger til topplederne i staten. Det ble lagt frem som en sekspunktsliste som bygger på lederplakaten i staten, men utdyper og tydeliggjør noen særlig viktige utfordringer vi er opptatt av at lederne i staten skal ta tak i fremover. Med fallende oljeproduksjon og færre yrkesaktive i forhold til antall pensjonister i årene som kommer må også offentig sektor ta ansvar for omstilling. Vi har et godt utgangspunkt i form av mange dyktige og kompetente medarbeidere, men det er viktig at lederne sørger for at vi prioriterer de riktige tingene.
Denne sekspunktslisten ser slik ut:
1. Fortsett å bygge tillit - ivareta det beste i norsk forvaltningstradisjon. Sikre rettsikkerhet og ha høy faglig kompetanse og integritet. Dette er verdier som aldri blir umoderne. De er viktigere enn noen gang.
2. Vær opptatt av brukerne. Det er innbyggerne, næringslivet og de frivillige organisasjonene vi er til for, ikke oss selv.
3. Fortsett jakten på tidstyver. Vi skal hele tiden jobbe med å fjerne unødvendige prosedyrer og regler. Det vil gi oss mer tid og overskudd til å løse våre samfunnsoppdrag, og bidra til at vi får et mindre byråkratisk byråkrati. Å forbedre små og store arbeidsprosesser, gi medarbeiderne gode arbeidsverktøy, vil også gi mer fornøyde og motiverte medarbeidere. Gode toppledere jobber med kontinuerlig forbedring – litt bedre hver dag.
4. Engasjer deg i arbeidsgiverpolitikken. Den er avgjørende for å sikre at vi kan rekruttere, utvikle og beholde kompetente medarbeidere. Staten må være en moderne og attraktiv arbeidsgiver. Da må vi bl.a. gjøre en bedre innsats med kompetanseutvikling, og sørge for at våre medarbeidere hele tiden får ny kunnskap som gir bedre tjenester.
5. Vis gjennomføringskraft når beslutninger skal iverksettes. Utnytt det handlingsrommet som er der for at ledere skal lede. Sørg for gode beslutningsprosesser som involverer. Ta initiativ til samarbeid på tvers av sektorer når det er nødvendig for at resultatene skal bli bedre og si fra når andre går i veien for et godt resultat. Men ikke skyld på andre når dere har ansvaret og virkemidlene.
6. Ta ansvar for å se fremover. Ressursene må utnyttes bedre. Se etter hvilke områder som kan og bør prioriteres ned for at andre og viktigere oppgaver skal få mer ressurser.
Ta ansvar for virksomhetenes innovasjon, å forstå nye teknologiske muligheter og nye og smartere måter å arbeide på. Ta ansvar for å lære av andres erfaringer og gjør organisasjonen i stand til å håndtere de endringene som kommer. Det handler om å ha rett kompetanse, men det handler også om å ha en kultur om liker og omfavner omstilling og innovasjon.
Ta ansvar for virksomhetenes innovasjon, å forstå nye teknologiske muligheter og nye og smartere måter å arbeide på. Ta ansvar for å lære av andres erfaringer og gjør organisasjonen i stand til å håndtere de endringene som kommer. Det handler om å ha rett kompetanse, men det handler også om å ha en kultur om liker og omfavner omstilling og innovasjon.
tirsdag 12. april 2016
Velferdsteknologi virker
Det er en veldig interessant sak på nettsidene til tidsskriftet Dagens Medisin om velferdsteknologiprosjektet Velferdsteknologi i sentrum (ViS) som er gjennomført i fire bydeler i Oslo. I forbindelse med et besøk Bent Høie gjennomførte sammen med Trine Skei Grande for noen dager siden mottok han en rapport om resultatene av prosjektet. Dagens Medisin skriver:
"Teknologien som har inngått i prosjektet er trygghetsalarm, medisindispenser og et system som registrerer blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur, lungefunksjon og lignende. Dersom unormale verdier blir registrert, går alarmen i en responssentral der det sitter helsepersonell klare til å kontakte eller rykke ut til pasienten.
"En norsk gjennomsnittskommune har i dag om lag 12 000 innbyggere, tilbyr rundt 100 sykehjemsplasser og har om lag 460 mottakere av hjemmehjelp. En beregning som Ny Analyse har gjort viser at dersom kommunene klarer å tilby tilfredsstillende tjenester hjemme til brukere med et begrenset til moderat behov for bistand, vil gjennomsnittskommunen kunne frigjøre driftskostnader på rundt 25 mill. kroner årlig i 2030 og 55 mill. kroner i 2040 sammenlignet med om den skulle fortsette som i dag. På landsbasis betyr dette årlige besparelser på 23 mrd. kroner i 2040, og at 19 000 flere kan bli boende hjemme i stedet for på institusjon. Tabell 7.3 illustrerer potensielle besparelser med ulike forutsetninger om effekt av velferdsteknologi. Smart bruk av teknologi, kombinert med en tilpasning av arbeidsrutiner, vil bidra til modernisering av tjenestene."
Fremskrivninger av kostnader knyttet til eldreomsorg er ofte litt deprimerende lesning. Men disse eksemplene viser at vi også her har lov til å være teknologioptimister og tenke at det finnes løsninger som er bedre enn dagens løsninger, både for den enkelte og for statsbudsjettet.
"Teknologien som har inngått i prosjektet er trygghetsalarm, medisindispenser og et system som registrerer blodsukker, blodtrykk, kroppstemperatur, lungefunksjon og lignende. Dersom unormale verdier blir registrert, går alarmen i en responssentral der det sitter helsepersonell klare til å kontakte eller rykke ut til pasienten.
Rapporten konkluderer med at pasientenes bruk av sykehustjenester gått ned etter at de fikk ta i bruk slik velferdsteknologi: Antall polikliniske konsultasjoner har gått ned med 34 prosent, antall innleggelser er redusert med 19 prosent, mens antall liggedøgn har sunket med 33 prosent. Tallene er basert på et utvalg bestående av 95 pasienter. Teknologien har også ført til mindre bruk av hjemmesykepleie: Antall besøk var redusert med 34 prosent, mens tiden pleierne har brukt hos pasientene hadde sunket med 59 prosent seks måneder etter at teknologien ble tatt i bruk. Tallene er basert på et utvalg bestående av 172 pasienter. De økonomiske konsekvensene av denne teknologibruken er ifølge rapporten at bydelene, sykehusene og brukerne selv sparer i gjennomsnitt 73.000 kroner årlig per pasient."
Dette er et en velferdsreform som er ganske unik fordi den ikke medfører høyere kostnader for det offentlige. Tvert imot er det slik at bruk av velferdsteknologi i de fleste tilfeller både gir et bedre tilbud til mennesker som ønsker å bo lengre hjemme ved å ta i bruk teknologi og tjenester som skaper en tryggere hverdag og samtidig sparer samfunnet for penger ved at det koster mindre enn alternativet, som i mange tilfeller vil være institusjonsplass.
Derfor har også Produktivitetskommisjonen interessert seg for velferdsteknologi som strategi for å møte det at befolkningen blir eldre og at flere vil trenge ulike omsorgstjenester. De viser både gjennom en tabell på side 225 i papirutgaven og i teksten i sin andre rapport at de også tror at gevinstene kan bli svært store om vi lykkes. Produktivitetskommisjonen skriver:
Derfor har også Produktivitetskommisjonen interessert seg for velferdsteknologi som strategi for å møte det at befolkningen blir eldre og at flere vil trenge ulike omsorgstjenester. De viser både gjennom en tabell på side 225 i papirutgaven og i teksten i sin andre rapport at de også tror at gevinstene kan bli svært store om vi lykkes. Produktivitetskommisjonen skriver:
Fremskrivninger av kostnader knyttet til eldreomsorg er ofte litt deprimerende lesning. Men disse eksemplene viser at vi også her har lov til å være teknologioptimister og tenke at det finnes løsninger som er bedre enn dagens løsninger, både for den enkelte og for statsbudsjettet.
Labels:
digitalisering
,
eldrebølge
,
helse
,
omsorg
mandag 11. april 2016
Det grønne skiftet
Tina Bru og Henrik Asheim slo til på scenen på Høyres landsmøte i helgen med en liveutgave av sin regelmessige podcast om norsk politikk. Der fikk de besøk av Anders Bjarntes, han som fant opp begrepet "det grønne skiftet". - Uten at kapitalismen bistår oss kommer dette aldri til å gå, sier Anders. Og så snakker han varmt om klimapolitikkens EU-medlemskap. Vel verdt å få med seg:
søndag 10. april 2016
Nurx - et Uber for legemidler
VGs Camilla Bjørn har skrevet en veldig interessant sak med overskriften Nordmenn starter helse-revolusjon i USA) om hvordan to norske gründere har etablert et selskap i USA som har laget en mobilapp for at folk kan bestille prevensjonsmidler og noen legemidler og få dem levert hjem på døren. Også Huffington Post (This New App Could Revolutionize The Way Women Get Birth Control) og The Guardian ('Uber for birth control' service to deliver HIV prevention drug Truvada) har skrevet om det.
Selskapet Nurx tilbyr foreløpig tjenestene sine i California og New York, men utvider snart til ytterligere 18 delstater og har også ambisjoner om å komme til Vest Europa etter hvert. Det er viktig å forstå at dette ikke er snakk om vanlig netthandel, men om forenkling av en langt mer komplisert arbeidsprosess der man må ha godkjenning fra en lege for å få tilgang til legemidler. Det de norske gründerne gjør gjennom Nurx er å legge til rette for at denne prosessen kan ordens digitalt, gjennom en elektronisk søknad og kontakt med helseforsikringsselskapet, slik at en lege kan godkjenne søknaden elektronisk og legemidlene kan fraktes ut til kunden. De har ansatt fire leger som behandler de elektroniske søknadene.
Innovasjon har ofte gode betingelser der det finnes hindringer, kostnader og køer som gjør det vanskelig å få løst en oppgave raskt og effektivt. Det amerikanske helsevesenet er sånn sett et sted som egner seg for denne type innovasjoner. Og med en slik plattform som Nurx har utviklet, omtalt av The Guardian som "Uber for birth control" er det mulig å løse flere utfordringer. De skal nå tilby HIV-medisiner online, noe som er litt mer komplisert fordi det krever en blodprøve, men også dette har de i følge Huffington Post tenkt ut løsninger på:
"Nurx’s streamlines the process by allowing patients to request a prescription and fill out a health survey through the app. The information is then reviewed by a doctor, remotely, who will decide whether or not the patient is a good candidate for PrEP. A patient must complete blood tests for HIV and renal function prior to receiving his prescription. But Nurx is experimenting with sending a phlebotomist in an Uber to the patient’s home to draw their blood, making the process as quick and easy as possible."
Selskapet Nurx tilbyr foreløpig tjenestene sine i California og New York, men utvider snart til ytterligere 18 delstater og har også ambisjoner om å komme til Vest Europa etter hvert. Det er viktig å forstå at dette ikke er snakk om vanlig netthandel, men om forenkling av en langt mer komplisert arbeidsprosess der man må ha godkjenning fra en lege for å få tilgang til legemidler. Det de norske gründerne gjør gjennom Nurx er å legge til rette for at denne prosessen kan ordens digitalt, gjennom en elektronisk søknad og kontakt med helseforsikringsselskapet, slik at en lege kan godkjenne søknaden elektronisk og legemidlene kan fraktes ut til kunden. De har ansatt fire leger som behandler de elektroniske søknadene.
Innovasjon har ofte gode betingelser der det finnes hindringer, kostnader og køer som gjør det vanskelig å få løst en oppgave raskt og effektivt. Det amerikanske helsevesenet er sånn sett et sted som egner seg for denne type innovasjoner. Og med en slik plattform som Nurx har utviklet, omtalt av The Guardian som "Uber for birth control" er det mulig å løse flere utfordringer. De skal nå tilby HIV-medisiner online, noe som er litt mer komplisert fordi det krever en blodprøve, men også dette har de i følge Huffington Post tenkt ut løsninger på:
"Nurx’s streamlines the process by allowing patients to request a prescription and fill out a health survey through the app. The information is then reviewed by a doctor, remotely, who will decide whether or not the patient is a good candidate for PrEP. A patient must complete blood tests for HIV and renal function prior to receiving his prescription. But Nurx is experimenting with sending a phlebotomist in an Uber to the patient’s home to draw their blood, making the process as quick and easy as possible."
lørdag 9. april 2016
De beste fortellingene ligger alltid foran oss
I hele vinter har Mudassar Kapur, stortingsrepresentant for Høyre i Oslo, reist rundt i landet på jakt etter eksempler på god hverdagsintegrering. Både i frivillig og i offentlig regi. Jeg var selv på tur sammen med han i Møre og Romsdal og fikk oppleve engasjementet. På landsmøtet nå i helgen holdt han et meget godt innlegg der han delte noen av erfaringene og tankene han har om hvordan utfordringene kan løses:
fredag 8. april 2016
Tidlig innsats i skolen
Det er landsmøtehelg i Høyre. Det betyr en helt fantastisk anledning til å prate med over 1000 partifeller fra hele landet, men også et viktig politisk verksted der fremtidens politikk diskuteres og skapes. Og når det største regjeringspartiet har landsmøte er det landets viktigste politiske verksted. Det er stortingsvalg i 2017. Grunnlaget for å vinne det valget legges i den politikken som diskuteres og utformes nå.
Et landsmøte åpnes alltid av en tale fra partilederen, Erna Solberg, som også er statsminister. Hun tok opp mange viktige saker, både nasjonale og internasjonale, både politikk som er gjennomført av regjeringen og utfordringer vi må gå løs på fremover. Det er viktig når vi kan vise til konkrete resultater, men det er enda viktigere å bli enige om hva som er viktigst å løse fremover.
Blant disse utfordringene er det at noen av ulike grunner ikke henger med i skolen, ikke får den kunnskapsmessige verktøykassen som kreves og som derfor ofte faller fra i videregående skole eller i høyere utdanning. Erna Solberg brukte mye tid på denne utfordringen og lovet landsmøtet at den neste store satsingen i norsk skole ikke handler om leksefri skolefritid eller skolemat. Den må handle om tidlig innsats for å at færre blir hengende etter og etter hvert risikerer å faller fra. Å finne bedre svar på denne utfordringen er så viktig at jeg like gjerne siterer hele den delen av talen der statsministeren snakket om den neste store satsingen i norsk skole:
"De første årene i skolen er spesielt viktige. Barna skal lære seg alfabetet, knekke lesekoden, lære seg tall og regning. De skal lære seg gode arbeidsvaner og få et godt forhold til skolen og til læring. De som lykkes med det, har mye å se frem til. Men de elevene som allerede her blir hengende etter, risikerer å aldri ta igjen det tapte. For mange faller fra i videregående skole. For mange ender opp utenfor arbeidslivet. For mange får ikke ta del i de mulighetene vårt samfunn kan by på.
Et landsmøte åpnes alltid av en tale fra partilederen, Erna Solberg, som også er statsminister. Hun tok opp mange viktige saker, både nasjonale og internasjonale, både politikk som er gjennomført av regjeringen og utfordringer vi må gå løs på fremover. Det er viktig når vi kan vise til konkrete resultater, men det er enda viktigere å bli enige om hva som er viktigst å løse fremover.
Blant disse utfordringene er det at noen av ulike grunner ikke henger med i skolen, ikke får den kunnskapsmessige verktøykassen som kreves og som derfor ofte faller fra i videregående skole eller i høyere utdanning. Erna Solberg brukte mye tid på denne utfordringen og lovet landsmøtet at den neste store satsingen i norsk skole ikke handler om leksefri skolefritid eller skolemat. Den må handle om tidlig innsats for å at færre blir hengende etter og etter hvert risikerer å faller fra. Å finne bedre svar på denne utfordringen er så viktig at jeg like gjerne siterer hele den delen av talen der statsministeren snakket om den neste store satsingen i norsk skole:
"De første årene i skolen er spesielt viktige. Barna skal lære seg alfabetet, knekke lesekoden, lære seg tall og regning. De skal lære seg gode arbeidsvaner og få et godt forhold til skolen og til læring. De som lykkes med det, har mye å se frem til. Men de elevene som allerede her blir hengende etter, risikerer å aldri ta igjen det tapte. For mange faller fra i videregående skole. For mange ender opp utenfor arbeidslivet. For mange får ikke ta del i de mulighetene vårt samfunn kan by på.
Vi hører ulike partier snakke om at den neste store skolereformen skal være skolemat. Eller skolefritid. Eller leksefri skole. Her står det viktigste veivalget i skolepolitikken i årene som kommer. På Høyres vegne kan jeg si: Vår neste satsing i skolen skal være tidlig innsats på småskoletrinnet slik at færre blir hengende etter. La meg forklare nærmere hvorfor.
Høyre har gjennomført de to store endringene i skolen de siste årene: Kunnskapsløftet og Lærerløftet. Kunnskapsløftet var et brudd med rekken av reformer som svekket kunnskapsfokuset i skolen. I Kunnskapsløftet la vi vekt på at elevene skulle lære mer. På de grunnleggende ferdighetene, og på å forberede elevene på det kommende kunnskapssamfunnet. Kommunene og fylkeskommunene fikk et større ansvar som skoleeiere.
Lærerløftet er vi midt inne i. Vi har startet en massiv videreutdanning av lærere. Satsingen er nær tredoblet etter at vi kom i regjering. Og lærerne er ivrige. I år søkte hele 10 627 lærere, noe som var ny rekord igjen. 6 635 av dem fikk ja fra sin kommune. Vi stiller krav om at alle lærere fra 1. klasse har fordypning i fagene de underviser i. Vi legger om lærerutdanningen til en 5-årig masterutdanning og vi skjerper opptakskravene. Vi innfører nye karriereveier og går løs på unødvendig byråkrati og rapporteringskrav. Målet er å heve læreryrkets status, og gjøre det enda mer spennende og attraktivt å bli lærer. Enda bedre lærere er nøkkelen til at alle elever skal få med seg de verktøyene de trenger for å klare seg i livet. Mange har snakket om at læreren er viktigst. Nå har vi en regjering som også gjør noe med det.
Med Kunnskapsløftet og Lærerløftet legges to viktig grunnstener på plass. Dette er viktige reformer, men ikke tilstrekkelig for å oppnå en skole som skaper muligheter for alle. Den siste PISA-undersøkelsen viser at rundt 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang eller arbeid. For et konservativt parti som vårt, som tar sitt sosiale ansvar på alvor, er det noe vi er forpliktet til å ta tak i. Det å få alle med i de første, viktige skoleårene må derfor være den neste nasjonale satsingen vi gjennomfører. Hvis vi lykkes, kan vi oppnå både mindre frafall og mindre utenforskap. Det vil være et tungt bidrag for å bekjempe økende sosiale forskjeller i samfunnet. Vi må unngå at de som møtte til første skoledag like forventningsfulle og spente som alle andre, ender opp frustrerte og uoppmerksomme ved skolepulten i andre og tredjeklasse. Vi må unngå at skolen for dem betyr nederlag på nederlag. Vi må, kjære landsmøte, skape en skole hvor flere opplever seire og mestring.
Mulighetslandet Norge starter med å gi alle barn et godt utgangspunkt - en mulighet til å bruke sine evner og talenter. Finland trekkes ofte frem som et land vi bør la oss inspirere av i skolepolitikken. Finland setter inn den ekstra innsatsen de første årene. De forebygger der vi forsøker å reparere. Høyre vil derfor innføre en plikt for skolene til særskilt oppfølging av elever som blir hengende etter. Ikke fordi barna har fått en diagnose. Tvert imot må dette være basert på lærerens faglige skjønn om hvem i klasserommet det er som trenger litt ekstra hjelp for å henge med resten av klassen. Det kan for eksempel skje ved at elevene det gjelder får særskilt undervisning i små grupper i en avgrenset periode. Forskning viser at dette er svært effektivt for elever som begynner å få problemer med å henge med.
Kjære landsmøte, i skolepolitikken står vi overfor viktige veivalg om hvor vi skal bruke de store pengene. Da kan ikke svaret være skolefritid, skolemat eller leksefri, svaret må være å løfte elevene som tidlig blir hengende etter.
onsdag 6. april 2016
Nye folkevalgte regioner
Dagens norske fylkesstruktur har vært uendret siden 1840-tallet, med et unntak, at Bergen ble en del av Hordaland i 1972. Ellers er grensene fastsatt for mer enn 170 år siden og noen steder i landet, ikke minst på Østlandet, har vi grenser som ble fastsatt av danskekonger på 1700-tallet.
At dagens utfordringer er annerledes og krever en annen regional organisering enn på 1800-tallet er ganske opplagt for de fleste. Man var for eksempel ikke så opptatt av bilveier og busstilbud den gang og det har, for å si det forsiktig, skjedd en hel del både når det gjelder samferdselsinfrastruktur og utdanning. Det har i nyere tid vært gjort flere forsøk på å endre den regionale inndelingen i Norge, men det er synd å si at det har vært spesielt vellykket. Den forrige rødgrønne regjeringen prøvde, men kom aldri i mål med de nye regionene.
Derfor er det et historisk dokument regjeringen nå har lagt frem i form av en stortingsmelding og en ny struktur og nye oppgaver for regionene. Der slås det blant annet fast at:
"Regjeringen mener at landet bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Da vil funksjonelle områder kunne ses i sammenheng som grunnlag for samfunnsutviklingen. Større regioner vil legge til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta både nåværende og fremtidige roller og oppgaver. Ti regioner vil styrke potensialet for samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og folkevalgte regioner."
Meldingen har fått gledelig stor mediedekning og det har kommet mange positive reaksjoner, blant annet i lederartikler i Aftenposten om "Regionalisering er en stor sjanse" og i VG om "Fylkeskommunene bør legge ned seg selv", men også i store regionaviser som i Adressa i Trøndelag og i Nordlys i Nord-Norge, den siste under overskriften "Fylkeskommunenes tid er omme". Dette bekrefter at vi i stedet for å beholde en utdatert fylkesstruktur nå har en unik mulighet til å skape slagkraftige regionale enheter som kan håndtere noen regionale samfunnsutvilingsoppgavene det er naturlig å løse på et regionalt nivå. Alt tyder på at vi snart kan si farvel til en struktur som har vært fastfrosset siden midten av 1800-tallet fordi regionene selv og et bredt flertall i Stortinget ønsker endringer.
Det er slik jeg vurderer det en bred støtte til hovedretningen i en regionreform, men det kommer gjerne to innvendinger til det som er lagt fram, fra litt ulike politiske hold. Den ene innvendingen stiller spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt trenger dette regionale nivået. Til det er det å si at de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har hatt som sitt primæralternativ å bare ha to forvaltningsnivåer, stat og kommune, men det synet er det ikke flertall for i Stortinget. Og når Stortinget, etter hvert enstemmig, som en viktig del av forutsetningen for å gjennomføre en kommunereform, har vært helt tydelige på ønsket om å ha et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå, er det slik at regjeringen følger dette opp. Når vi er enige om at vi skal ha dette nivået er det helt nødvendig å gi det en annen struktur en dagens fylker for at det skal kunne løse dagens og morgendagens utfordringer. De skal ikke være "overkommuner" som blander seg inn i tjenesteproduksjon eller forvaltningsoppgaver kommunene har ansvar for, men tar seg at oppgaver det er mer naturlig å løse regionalt.
Den andre innvendingen er at meldingen er tynn når det gjelder hvilke nye oppgaver som skal tilføres de nye regionene. Det er delvis riktig. Det er noen forslag om å overføre flere oppgaver fra staten, men for at regionene skal kunne overta enda flere samfunnsutviklingsoppgaver må vi først få på plass en struktur som gjør det mulig. Da dagens kommunestruktur ble fastsatte på 1960-tallet og vi gikk fra 750 til 450 kommuner var det ikke slik at de umiddelbart fikk mange nye oppgaver. Dagens mange og store oppgaver innenfor blant annet helse- og velferdstjenester, barnehager og arealplanlegging er noe som har vokst frem etter hvert, og i tråd med at samfunnet har endret seg, men der kommunene hadde en struktur og organisasjon som gjorde det mulig. Men etter hvert har oppgavene blitt så mye større at det i økende grad har utfordret kommunestrukturen, og vi er derfor i full gang med å gjennomføre en ny kommunereform tilpasset de utfordringene vi vil ha fremover.
Slik må det også bli i fortsettelsen både i kommunene og i regionene. Verken kommuneinndeling eller regional inndeling er mål i seg selv, men virkemidler for å løse viktige samfunnsoppgaver. For regionene vil det for eksempel være viktig å være store og slagkraftige nok til å trekke til seg nytt næringsliv, tale regionens sak og få gjennomslag for sine prioriteringer nasjonalt, og i noen tilfeller også internasjonalt. Planen nå er at en ny inndeling vil bli diskutert og vedtatt i dagens fylkeskommuner i løpet av høsten 2016, endelig vedtatt i Stortinget våren 2017 og gjennomført fra 1. januar 2020, samtidig med at den nye kommunestrukturen også trer i kraft de fleste steder.
At dagens utfordringer er annerledes og krever en annen regional organisering enn på 1800-tallet er ganske opplagt for de fleste. Man var for eksempel ikke så opptatt av bilveier og busstilbud den gang og det har, for å si det forsiktig, skjedd en hel del både når det gjelder samferdselsinfrastruktur og utdanning. Det har i nyere tid vært gjort flere forsøk på å endre den regionale inndelingen i Norge, men det er synd å si at det har vært spesielt vellykket. Den forrige rødgrønne regjeringen prøvde, men kom aldri i mål med de nye regionene.
Derfor er det et historisk dokument regjeringen nå har lagt frem i form av en stortingsmelding og en ny struktur og nye oppgaver for regionene. Der slås det blant annet fast at:
"Regjeringen mener at landet bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Da vil funksjonelle områder kunne ses i sammenheng som grunnlag for samfunnsutviklingen. Større regioner vil legge til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta både nåværende og fremtidige roller og oppgaver. Ti regioner vil styrke potensialet for samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og folkevalgte regioner."
Meldingen har fått gledelig stor mediedekning og det har kommet mange positive reaksjoner, blant annet i lederartikler i Aftenposten om "Regionalisering er en stor sjanse" og i VG om "Fylkeskommunene bør legge ned seg selv", men også i store regionaviser som i Adressa i Trøndelag og i Nordlys i Nord-Norge, den siste under overskriften "Fylkeskommunenes tid er omme". Dette bekrefter at vi i stedet for å beholde en utdatert fylkesstruktur nå har en unik mulighet til å skape slagkraftige regionale enheter som kan håndtere noen regionale samfunnsutvilingsoppgavene det er naturlig å løse på et regionalt nivå. Alt tyder på at vi snart kan si farvel til en struktur som har vært fastfrosset siden midten av 1800-tallet fordi regionene selv og et bredt flertall i Stortinget ønsker endringer.
Det er slik jeg vurderer det en bred støtte til hovedretningen i en regionreform, men det kommer gjerne to innvendinger til det som er lagt fram, fra litt ulike politiske hold. Den ene innvendingen stiller spørsmålstegn ved om vi i det hele tatt trenger dette regionale nivået. Til det er det å si at de to regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har hatt som sitt primæralternativ å bare ha to forvaltningsnivåer, stat og kommune, men det synet er det ikke flertall for i Stortinget. Og når Stortinget, etter hvert enstemmig, som en viktig del av forutsetningen for å gjennomføre en kommunereform, har vært helt tydelige på ønsket om å ha et folkevalgt regionalt forvaltningsnivå, er det slik at regjeringen følger dette opp. Når vi er enige om at vi skal ha dette nivået er det helt nødvendig å gi det en annen struktur en dagens fylker for at det skal kunne løse dagens og morgendagens utfordringer. De skal ikke være "overkommuner" som blander seg inn i tjenesteproduksjon eller forvaltningsoppgaver kommunene har ansvar for, men tar seg at oppgaver det er mer naturlig å løse regionalt.
Den andre innvendingen er at meldingen er tynn når det gjelder hvilke nye oppgaver som skal tilføres de nye regionene. Det er delvis riktig. Det er noen forslag om å overføre flere oppgaver fra staten, men for at regionene skal kunne overta enda flere samfunnsutviklingsoppgaver må vi først få på plass en struktur som gjør det mulig. Da dagens kommunestruktur ble fastsatte på 1960-tallet og vi gikk fra 750 til 450 kommuner var det ikke slik at de umiddelbart fikk mange nye oppgaver. Dagens mange og store oppgaver innenfor blant annet helse- og velferdstjenester, barnehager og arealplanlegging er noe som har vokst frem etter hvert, og i tråd med at samfunnet har endret seg, men der kommunene hadde en struktur og organisasjon som gjorde det mulig. Men etter hvert har oppgavene blitt så mye større at det i økende grad har utfordret kommunestrukturen, og vi er derfor i full gang med å gjennomføre en ny kommunereform tilpasset de utfordringene vi vil ha fremover.
Slik må det også bli i fortsettelsen både i kommunene og i regionene. Verken kommuneinndeling eller regional inndeling er mål i seg selv, men virkemidler for å løse viktige samfunnsoppgaver. For regionene vil det for eksempel være viktig å være store og slagkraftige nok til å trekke til seg nytt næringsliv, tale regionens sak og få gjennomslag for sine prioriteringer nasjonalt, og i noen tilfeller også internasjonalt. Planen nå er at en ny inndeling vil bli diskutert og vedtatt i dagens fylkeskommuner i løpet av høsten 2016, endelig vedtatt i Stortinget våren 2017 og gjennomført fra 1. januar 2020, samtidig med at den nye kommunestrukturen også trer i kraft de fleste steder.
tirsdag 5. april 2016
Pasokifisering (2)
Det er mye oppmerksomhet om veksten ulike høyrepopulistiske partier i Europa opplever, og i noen sør-europeiske land venstrepopulistiske partier, men det er ikke like ofte det blir nevnt hvor mesteparten av disse stemmene kommer fra. At det i all hovedsak handler om en kollaps i de europeiske sosialdemokratiske partienes oppslutning.
Jeg blogget om den såkale pasokifiseringen av sosialdemokratiet i januar, inspirert av en god kommentarartikkel i svenske Aftonbladet. Nå har The Economist en litt lengre briefing om samme tema, under overskriften "European social democracy - Rose thou art sick". Der er det også med noen interessante kart og grafiske fremstillinger av hva som har skjedd i løpet av de siste ti årene. De skriver blant annet:
"Early in this century you could drive from Inverness in Scotland to Vilnius in Lithuania without crossing a country governed by the right; the same would have been true if you had done the trip by ferry through Scandinavia. Social democrats ran the European Commission and vied for primacy in the European Parliament. But recently their share of the vote in domestic (and Europe-wide) elections has fallen by a third to lows not seen for 70 years (see chart 1). In the five European Union (EU) states that held national elections last year, social democrats lost power in Denmark, fell to their worst-ever results in Finland, Poland and Spain and came to within a hair’s-breadth of such a nadir in Britain."
"Consider the Netherlands, where support for the centre-left PVDA has collapsed from 25% in the 2012 elections to below 10% today. As René Cuperus, an influential thinker on the Dutch centre left, points out, the party has been losing supporters in the big cities and university towns to D66 (a liberal party of entrepreneurs and professionals) and the environmentalists and libertarians of the Green Party; between them the greens and D66 now get the vote of some four out of five Dutch students. Meanwhile the PVDA’s former blue-collar strongholds in places like Rotterdam have veered towards the Party for Freedom run by an anti-immigrant populist, Geert Wilders, who is seeking to do in the Netherlands what Marine Le Pen of the National Front has done in France."
Det er som sagt verdt å lese hele denne analysen fra helgens The Economist om "Rose thou art sick"
Jeg blogget om den såkale pasokifiseringen av sosialdemokratiet i januar, inspirert av en god kommentarartikkel i svenske Aftonbladet. Nå har The Economist en litt lengre briefing om samme tema, under overskriften "European social democracy - Rose thou art sick". Der er det også med noen interessante kart og grafiske fremstillinger av hva som har skjedd i løpet av de siste ti årene. De skriver blant annet:
"Early in this century you could drive from Inverness in Scotland to Vilnius in Lithuania without crossing a country governed by the right; the same would have been true if you had done the trip by ferry through Scandinavia. Social democrats ran the European Commission and vied for primacy in the European Parliament. But recently their share of the vote in domestic (and Europe-wide) elections has fallen by a third to lows not seen for 70 years (see chart 1). In the five European Union (EU) states that held national elections last year, social democrats lost power in Denmark, fell to their worst-ever results in Finland, Poland and Spain and came to within a hair’s-breadth of such a nadir in Britain."
The Economist peker på fire grunner til at dette skjer. For det første at de store velferdsreformene allerede er kjempet igjennom, og har bred oppslutning også i andre partier, mens det ikke er tydelig hva fremtidsprosjektet er. De sosialdemokratiske partiene er mer opptatt av å bevare det som er enn av å gjennomføre reformer. For det andre gjør strukturelle endringer i økonomi og samfunn at varer og tjenester beveger seg fritt over landegrensene og også arbeidstagere er langt mer mobile enn før, noe som gjør at de gamle virkemidlene ikke virker så godt lenger.
For det tredje har den tradisjonelle historiske rollen som bolverk mot ekstreme ideologier, det store ansvarlige alternativet til kommunister og fascister, gradvis mistet sin relevans og ikke hatt noen betydning etter den kalde krigens slutt. Og for det fjerde har det skjedd en fragmentering av identiteter som gjør at langt færre velgere identifiserer seg med den tradisjonelle arbeiderklassen, heller ikke de de gamle bastionene. The Economist gir flere eksempler fra ulike land, blant annet et interessant eksempel på hvordan sosialdemokratiet lekker i alle ender i Nederland:
Det er som sagt verdt å lese hele denne analysen fra helgens The Economist om "Rose thou art sick"
Labels:
EU
,
politikk
,
sosialdemokrati
,
sosialisme
mandag 4. april 2016
Små IKT-prosjekter med store gevinster
Nå er det riktignok også noen kostnader. Staten bidrar med 75 millioner gjennom den nye statlige medfinansieringsordningen for ikt-prosjekter, de som gjennomfører prosjektene skal bruke et tilsvarende beløp selv og den beregnede direkte innsparingen på statlige budsjetter er på 1,6 milliarder kroner. Man man må jo si at det gir en behagelig god avkastning. Og som nevnt er den beregnede samfunnsøkonomiske gevinsten for disse åtte prosjektene til sammen på formidable 3,8 milliarder kroner.
På DIFIs nettsider kan man lese mer om de åtte prosjektene, som har fått mellom 2,5 millioner og 15 millioner kroner i støtte hver. Det var 36 virksomheter som søkte penger til 44 ulike prosjekter og det var disse åtte som ble vurdert som best. Man kan også lese mer om dette i papirutgaven av Finansavisen i dag og på nettsidene til Digi.no som skriver om at "Offentlig IT-støtte gir ekstrem avkastning". Her er det imidlertid viktig å minne om at disse gevinstene ikke vil komme av seg selv, men krever både en gjennomtenkt plan og en god ledelse og gjennomføringsevne i omstillingsarbeidet som må gjøres for å få hentet ut de lovede gevinstene.
I Kommunal- og moderniseringsdepartementet er vi veldig fornøyde med at denne medfinansieringsordningen for statlige IT-prosjekter oppnår det vi hadde håpet på da vi la frem statsbudsjettet i fjor høst. Den utløser flere lønnsomme små og mellomstore IKT-prosjekter som ellers ville slitt med å nå opp i budsjettprosessene i de enkelte virksomhetene. Vi har skrevet litt om dette i en pressemelding om saken i dag med overskriften "Åtte nye IKT-prosjekter kan gi milliardgevinst". Der skriver vi blant annet dette om grunnene til at vi stimulerer flere små IKT-prosjekter med høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet:
"Det har lenge vært en utfordring at mange IKT-prosjekter blir forsinket, blir dyrere enn forutsatt eller ikke gir de gevinstene som er planlagt. Det er de største IKT-prosjektene som feiler oftest, og utfordringene gjelder både offentlig og privat sektor. Prosjektene som får tilsagn, vil blant annet gjøre det enklere å søke om voldsoffererstatning, gi raskere ansettelse av helsespesialister og forenkle søknader om patenter, sier Sanner. En ny finansieringsordning for IKT-prosjekter som ble innført 1. januar, skal styrke finansieringen av små og mellomstore prosjekter med stor lønnsomhet og liten risiko. Stortinget har bevilget 75 millioner kroner til den nye ordningen.
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har behandlet 44 søknader fra 36 virksomheter. Åtte prosjekter har nå fått tilsagn om støtte. Samlet har disse åtte prosjektene en lønnsomhet på om lag 1,5 milliarder kroner. Medfinansieringsordningen er søknadsbasert og krever at virksomhetene delfinansierer prosjektene. Forutsetningen for støtte er god lønnsomhet og at virksomhetene leverer en forpliktende plan for hvordan de skal oppnå resultater som bedre kvalitet og effektivitet. Virksomhetene som har fått tilsagn, vil nå utarbeide planer for realisering av gevinster innen 15. august i år. Endelige tilsagn om midler blir gitt når gevinstrealiseringsplanen er godkjent i Difi. Innføringen av finansieringsordningen er en del av den nye IKT-politikken som regjeringen om kort tid vil oversende Stortinget."
Labels:
DIFI
,
digitalisering
,
forenkling
,
ikt
lørdag 2. april 2016
Om grensejusteringer, ROBEK og aksjer ved kommunesammenslåinger
Det er en stor prosess å slå sammen to eller flere kommuner til en ny kommune. Først og fremst fordi det handler om organisasjoner, som leverer viktige tjenester til innbyggerne og fatter beslutninger i som angår innbyggerne i mange enkeltsaker, slik at det er viktig både for demokratiet og for alle dette angår å gå frem på riktig måte.
Det er inndelingsloven av 15. juni 2001 som utgjør det formelle rammeverket som gjelder ved kommunesammenslåringer. Inndelingsloven er en prosess- og gjennomføringlov for endringer av kommune- og fylkesgrensene og er laget for å løse enkeltsaker. Det er der man finner svarene på hvordan og i hvilken rekkefølge ting skal gjøres. I arbeidet som nå pågår med konkrete kommunesammenslåinger har det imidlertid dukket om noen spørsmål som ikke er avklart så presist som ønskelig i loven og kan skape usikkerhet. Derfor har regjeringen lagt frem en lovproposisjon for Stortinget med noen mindre endringer i inndelingloven det kan være nyttig å være klar over:
Lovendringene som foreslås i Prop. 76 L handler om litt ulike ting. En sak som det har vært viktig å få avklart er mulighetene for å gjøre grensejusteringer i forbindelse med kommunesammenslåinger, Når det skjer kommunesammenslåinger vil det i noen tilfeller være aktuelt å ikke beholde dagens kommunegrenser, men dele en eksisterende kommune. En slik deling kan for eksempel handle om at mesteparten av kommunen går sammen med annen kommune, men at det for en mindre del av kommunen er mer naturlig å slå seg sammen med en annen nabokommune Dagens lovverk skaper unødig kompliserte prosesser for denne type utfordring. I lovproposisjonens sammendrag står det:
"Departementet gjer framlegg om å endre regelen i inndelingslova § 3 tredje ledd slik at det blir mogleg å justere grensene i samband med ei kommunesamanslåing. Det inneber at dei ulike delane av ein kommune som blir delt og lagt til andre kommunar, kan bli behandla etter ulike reglar. Depar− tementet foreslår at departementet i ein slik delingssamanheng skal kunne fastsetje at ei gren− seendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen (området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune), kan behandlast etter reglane om grensejustering."
Et annet spørsmål som avklares bedre er hva som skjer med ROBEK-status når en eller flere kommuner med ROBEK-status slår seg sammen med andre kommuner. Lovforslaget avklarer at det ikke automatisk vil være slik at den nye kommunen registreres i ROBEK, men at dette må vurderes i det enkelte tilfellet av fylkesmannen. Der står det i sammendraget i proposisjonen at:
"Kommunelova og inndelingslova har i dag ikkje reglar om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Departementet foreslår at den nye kommunen ikkje automatisk skal registrerast i ROBEK sjølv om éin av kommunane var i ROBEK før samanslåinga, men at fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom det framleis er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen."
Det er inndelingsloven av 15. juni 2001 som utgjør det formelle rammeverket som gjelder ved kommunesammenslåringer. Inndelingsloven er en prosess- og gjennomføringlov for endringer av kommune- og fylkesgrensene og er laget for å løse enkeltsaker. Det er der man finner svarene på hvordan og i hvilken rekkefølge ting skal gjøres. I arbeidet som nå pågår med konkrete kommunesammenslåinger har det imidlertid dukket om noen spørsmål som ikke er avklart så presist som ønskelig i loven og kan skape usikkerhet. Derfor har regjeringen lagt frem en lovproposisjon for Stortinget med noen mindre endringer i inndelingloven det kan være nyttig å være klar over:
Lovendringene som foreslås i Prop. 76 L handler om litt ulike ting. En sak som det har vært viktig å få avklart er mulighetene for å gjøre grensejusteringer i forbindelse med kommunesammenslåinger, Når det skjer kommunesammenslåinger vil det i noen tilfeller være aktuelt å ikke beholde dagens kommunegrenser, men dele en eksisterende kommune. En slik deling kan for eksempel handle om at mesteparten av kommunen går sammen med annen kommune, men at det for en mindre del av kommunen er mer naturlig å slå seg sammen med en annen nabokommune Dagens lovverk skaper unødig kompliserte prosesser for denne type utfordring. I lovproposisjonens sammendrag står det:
"Departementet gjer framlegg om å endre regelen i inndelingslova § 3 tredje ledd slik at det blir mogleg å justere grensene i samband med ei kommunesamanslåing. Det inneber at dei ulike delane av ein kommune som blir delt og lagt til andre kommunar, kan bli behandla etter ulike reglar. Depar− tementet foreslår at departementet i ein slik delingssamanheng skal kunne fastsetje at ei gren− seendring som gjeld ein mindre del av den opphavlege kommunen (området har ein mindre del av innbyggjarane i ein kommune), kan behandlast etter reglane om grensejustering."
Et annet spørsmål som avklares bedre er hva som skjer med ROBEK-status når en eller flere kommuner med ROBEK-status slår seg sammen med andre kommuner. Lovforslaget avklarer at det ikke automatisk vil være slik at den nye kommunen registreres i ROBEK, men at dette må vurderes i det enkelte tilfellet av fylkesmannen. Der står det i sammendraget i proposisjonen at:
"Kommunelova og inndelingslova har i dag ikkje reglar om korleis ROBEK-status skal handterast ved samanslåingar. Departementet foreslår at den nye kommunen ikkje automatisk skal registrerast i ROBEK sjølv om éin av kommunane var i ROBEK før samanslåinga, men at fylkesmannen får ei tidsavgrensa fullmakt til å melde kommunen inn i ROBEK dersom det framleis er behov for å kontrollere økonomien i den nye kommunen."
Et tredje spørsmål som blir avklart gjennom en lovendring er spørsmålet om hva som skjer med kommunalt eide aksjer ved en sammenslåing, og denne overføringen til en ny eier utløser en forkjøpsrett for andre aksjonærer. Her viser lovproposisjonen til at det ved fisjoner og fusjoner mellom virksomheter i næringslivet normalt ikke utløses forkjøpsrett for aksjer disse eier og at det bør være dette samme kontinuitetsprinsippet som gjelder også for de aksjene sammenslåtte kommuner og fylkeskommuner overtar.
I tillegg er det noen justeringer og presiseringer på noen andre områder som har med prosessene ved kommunesammenslåinger å gjøre. Alle disse, og en lenke til selve lovproposisjonen, finner man på Kommunal- og moderniseringsdepartementets nettsider.
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)