torsdag 30. januar 2014

Sundvolden, Solstrand og Haugesund


En av de hyggelige delene av jobben som statssekretær er muligheten til å reise rundt i landet og holde innlegg og delta i diskusjoner om regjeringens politikk. Denne uken har jeg vårt på seminar i KS Buskerud på Sundvolden og innledet om kommunereform og litt om modernisering og digitalisering.  på seminar i KS Hordaland på Solstrand og innledet om modernisering og digitalisering, og litt om kommunereform - og på konferanse i Haugesund og innledet om velferdsteknologi og innovasjon.

Viktige temaer alt sammen og temaer som har noen viktige fellestrekk når det gjelder muligheter for å bruke teknologi og innovasjon til å heve kvaliteten på viktige velferdstjenester til befolkningen. Det er også temaer der mange har meninger om hvordan ting kunne vært gjort annerledes og der det blir bra diskusjoner.

Velferdsteknologi er helse- og omsorgspoltikk og sorterer politisk under Helse- og Omsorgsdepartementet. Men som med mye annen innovasjon handler det om å finne gode løsninger i et godt samarbeid mellom ulike fagområder og sektorer, og på tvers av offentlig og privat sektor. Dels handler det om innovative offentlige innkjøp og om rammebetingelser for næringslivet som leverer teknologi og tjenester.  Og så handler det om kommunenes fremtidige tjenestetilbud, kompetansebehov og organisering, om innovasjon i offentlig sektor om og modernisering og digitalisering mer generelt - noe som gjør at vi i KMD er opptatt av dette.

På konferansen i dag fikk jeg også med meg innlegg av tidligere helseminister Werner Christie og professor Arne Krokan ved NTNU som på hver sin måte beskrev de virkelig store trendene innenfor henholdsvis helseteknologi og digitalisering. Det er lurt å høre på innledninger av så beleste og oppdaterte folk, som i tillegg er flinke til å spissformulere, for å få innsikt i viktige utviklingstrekk på felter der endringene nå skjer i et voldsomt tempo.

Jeg kommer ikke til å få skrevet om alle konferanser og seminarer jeg er med på her på bloggen, men jeg skal prøve å komme med noen oppdateringer innimellom nå jeg deltar på interessante ting. Hvis jeg bruker (og klarer å holde meg til) manus blir de lagt ut på "taler og artikler" på regjeringen.no. Nye presentasjoner vil bli delt på SlideShare-siden min.

tirsdag 28. januar 2014

Personverndagen

Den internasjonale personverndagen markeres hvert år 28. januar. Her i landet ble dagen blant annet brukt til et frokostseminar om personvern i regi av Datatilsynet og Teknologirådetet i et stappfullt Stratos på toppen av Folketeaterbygningen Der var det innledninger om aktuelle utfordringer og trender og en paneldebatt der jeg var med.

Utgangspunktet for seminaret og debatten var en forholdsvis bredt anlagt rapport om "Personvern - Tilstand og Trender 2014" som er laget av Datatilsynet og Teknologirådet sammen. Den handler dels om noen nye målinger om i hvor stor grad folk bryr seg om personvern og tar konsekvensen av dette i form av konkrete handlinger. Resultatene er ikke helt entydige, men de tyder på at befolkningen er blitt litt mer opptatt av personvern enn for noen år siden

I tillegg til å måle holdninger er det en også en omtale av en del aktuelle utfordringer vi står overfor både nasjonalt og internasjonalt. Kapitlene har navn som "Snowden-avsløringene", "Kroppsnær teknologi" (som handler om teknologi som Google Glass) og "Metadata og den nye overvåkingen". Kapitlene gir en god innføring i hva slags personvernutfordringer disse teknologiene utgjør og sier litt om noen valg vi kan gjøre. Teknologiutviklingen gjør at det å ta personvernhensyn blir et bevegelig mål. Denne rapporten er godt lesestoff for alle som ønsker en rask innføring i status for noen av disse utfordringene og hvorfor de kan bli større i årene som kommer.

søndag 26. januar 2014

30 år med Macintosh

Om Mac før og nå på Monday Note
Et jubileum det er verdt å notere seg er at det er 30 år siden den opprinnelige Apple Macintosh ble lansert. Det skjedde i januar 1984, nesten to år før første versjon av Windows så dagens lys (og Windows ble ikke virkelig stort før Windows 3.0 kom i 1990). Apple har laget seg en bursdags-video som beskriver hva dette nye verktøyet har betydd for verden.

Det var Macintosh som introduserte det grafiske brukergrensesnittet og som de første tilbød programvare for desktop publishing, den radikale ideen at grafisk design av aviser og andre trykksaker kunne skje på en skjerm. Og Mac-en var såpass billig at vanlige gründere, småbedrifter og til og med privatpersoner, hadde råd til den. For noen ble dette verktøyet som lot dem skape sine egen kreative arbeidsplass. For andre var dette maskinen som etter hvert tok livet av bransjen de jobbet i.

I disse dager lanserer Apple den nye Mac Pro, de nyest generasjon Macintosh for kresne brukere. Den er sylinderformet og elegant, og en god del mindre enn enn den opprinnelige for 30 år siden. Mens en opprinnelige Macintosh 128K i 1984 veide 7.5 kilo og var 35 cm høy (i følge Monday Note) er den nye Mac Pro 5 kg tung og 25 cm høy. I 1984 var imidlertid en skjerm på 9 tommer innebygget, men det var ingen harddisk. Lagring foregikk på en diskett som ble satt inn i en innebygget diskettstasjon.

Hvordan er så ytelsen på vidunderet fra 30 år siden sammenlignet med siste generasjon? Vi kan sammenligne et par viktige parametre. Minnekapasiteten i 1984 var på 128 KB (kilobyte), mens minnet i den enkleste utgaven i 2014 er på 12 GB (gigabyte). Det siste tallet er omkring 100 000 ganger større enn det første. Når det gjelder lagringskapasitet er det enda mer ekstremt. 1984-maskinen hadde disketter på 400 KB. Og vi husker vel alle at lagringsplass var en slitsom begrensende faktor helt til ut på 2000-tallet. Men i 2014 er det ikke lenger slik. Mac Pro kan for eksempel konfigureres med en 512 GB flash-harddisk, som holder mer enn en million ganger mer data. Og i praksis er ikke det noen øvre grense, for iCloud, Google Disk, Sky Drive og alle de andre løsningene i nettskyen gjør at det er mer enn nok billig lagringsplass.

Men selv om forskjellen mellom de to maskinenes ytelse er helt enorm, er likevel ikke det den største forskjellen. Den største forskjellen er internett. På 80-tallet var ikke internett der for folk flest. Men kunne man drive med grafisk design, men i en verden uten internett var det var det små muligheter for distribusjon til mange (desktop publishing handlet om å designe ting som skulle trykkes på papir). I dag kan vi distribuere tekst, musikk, video og programvare via internett til hele verden. Bransjer blir skapt og bransje blir ødelagt av kraften i den teknologiske innovasjonen som muliggjøres av kraftigere maskiner og raskere båndbredde, men som først og fremst skapes av innovatører som lager ny programvare og nye tjenester.

Det mest fascinerende er at vi om 30 år sannsynligvis vil kunne se oss tilbake og konstatere at utviklingen fortsatte i et minst like høyt tempo Datamaskinene om 30 år vil sannsynligvis være mellom 100 000 og en million ganger raskere enn dagens. Mange av dem vil være innebygget i forbruksvarer og i ting vi tar med oss. Bredbåndet vil være mye raskere, billigere og mer mobilt. Og kreative innovatører vil ha sørget for at den store omstillingen fortsetter, der mange av dagens bedrifter og bransjer vil forsvinne, mens nye spennende bedrifter og bransjer har kommet til.

fredag 24. januar 2014

Hundre dager

Fredag kl 12 var det 100 dager siden Erna Solbergs nye regjering kom ut på slottsplassen for første gang. Så gikk turen til departementene der nøkler ble overlevert og Høyre og FrP tok over styringen av landet. Hva er det så som har skjedd i løpet av disse første 100 dagene?

Spør man de som måtte gå av etter valget, ser det ut som de har litt problemer med å bestemme seg for om de mener regjeringen bare prater og ikke har gjort noen ting av betydning, eller om de mener at regjeringen fører landet i en ny og farlig retning. Spør man sentrumspartiene Venstre og KrF virker det som de er rimelig fornøyd med måten samarbeidet foregår og gjennomslaget de har fått i flere av sine prioriterte saker. Og sannheten er at det har skjedd ganske mye på kort tid, som endrer kursen på viktige områder. men uten at noe er blitt rasert eller ødelagt.

I offentlig sektor handler det om å fornye, forenkle og forbedre, blant annet gjennom økt handlingsrom for ledelse, digitaliseringstiltak som frigjør tid og kompetanse og en forenkling av regelverket for plan og bygg. Endringer som vil øke gjennomføringskraften og tempoet. Dessuten er det startet opp et arbeid med en kommunereform som skal gi mer lokaldemokrati. Noen av prosessene som er igangsatt tar det tar litt tid å ferdigstille, den lokale involveringen i prosessene og mer lokaldemokrati er i seg selv et viktig mål, men jeg tror ikke det vil gå så lang tid før det blir tydelig for flere at dette handler om viktige kursendringer.

På statsbudsjettets utgiftsside handler det om å prioritere bedre. Vi har klart å rydde plass til investeringer som fremmer vekst og arbeidsplasser og bidrar til omstillingen til en kunnskapsøkonomi. Forskning og utdanning, vei og jernbane, helse og skattelettelser er prioritert. Innen helse er det tydeliggjort at rus og psykisk helse skal prioriteres og at kapasitet hos ideelle og private skal tas i bruk for å løse oppgavene.

Noen tiltak krever mye mer enn 100 dager før de kan gjennomføres, men det som allerede er gjort og det som er igangsatt, viser at regjeringen er godt i gang med en ny politisk kurs for Norge. Listen over det viktigste som er gjort de første 100 dagene finnes her.

torsdag 23. januar 2014

En kambrisk eksplosjon

Forrige helgs The Economist var så spekket med interessant innhold at det i hvert fall gjør det lettere å forsvare abonnementkostnaden. Jeg har allerede skrevet om The future of jobs, en liten analyse om hva teknologi gjør med ulike yrker og bransjer. Minst like interessant er en omfattende "special report" om fremveksten av nye teknologibaserte vekstbedrifter som heter "Tech startups - A Cambrian moment"

Den kambriske eksplosjonen i biologien handler om en periode for mellom 543 og 530 millioner år siden da naturen skiftet endringstakt, og gikk fra å bestå av enkle encellede organismer til å få en eksplosjon i antall av komplekse organismer. Mangfoldet økte kraftig. På samme måte er det i floraen av gründerbedrifter, skriver The Economist. Det er en plutselig eksplosjon av mangfold:

"This special report will argue that something similar is now happening in the virtual realm: an entrepreneurial explosion. Digital startups are bubbling up in an astonishing variety of services and products, penetrating every nook and cranny of the economy. They are reshaping entire industries and even changing the very notion of the firm. “Software is eating the world,” says Marc Andreessen, a Silicon Valley venture capitalist."

Byer over hele verden opplever en eksplosjon i entreprenørskap, ofte innenfor et økosystem av "akseleratorer" og "co-working spaces", kontorfellesskap som gjerne drives i privat regi og ofte er uten noen direkte offentlig støtte og som huser titalls små grunderbedrifter som ikke trenger stort mer enn et skrivebord og en pc.

På samme måte som "den kambriske eksplosjonen" i biologien ble forårsaket av at noen nye byggesteiner for å skape nytt liv var falt på plass, mener The Economist at den nye nyskapingsekplosjonen i næringslivet også sin årsak i noen forutsetninger i form av noen nye byggeklosser som ikke var der under dot com-perioden for 15 år siden. The Economist skriver:

"Some of these building blocks are snippets of code that can be copied free from the internet, along with easy-to-learn programming frameworks (such as Ruby on Rails). Others are services for finding developers (eLance, oDesk), sharing code (GitHub) and testing usability (UserTesting.com). Yet others are “application programming interfaces” (APIs), digital plugs that are multiplying rapidly (see chart 1). They allow one service to use another, for instance voice calls (Twilio), maps (Google) and payments (PayPal). The most important are “platforms”—services that can host startups’ offerings (Amazon’s cloud computing), distribute them (Apple’s App Store) and market them (Facebook, Twitter). And then there is the internet, the mother of all platforms, which is now fast, universal and wireless."

Nye oppstartsbedrifter blir en slags eksperimenter på toppen av slike teknologiplattformer, skriver the Economist, med ufattelig mye lavere kostnader til infrastruktur og eget personell enn tidligere fordi nesten alt kan kjøpes som tjenester i nettskyen. Etter den innledende artikkelen om dette fenomenet handler de neste artiklene i spesialrapporten om hvordan innovasjon i dag blir drevet av brukerne, hvordan venture-selskapenes rolle endres når behovet for kapital i tidlig fase i faller, Hvordan akseleratorer er de nye business-skolene, hvordan gode økosystemer for slike bedrifter fungerer, blant annet i Singapore og hvorfor en Hardware gründer gjør lurt i å etablere seg i en akselerator i Shenzhen.

Siste artikkel, "Platforms - something to stand on", handler om noe av det mest interessante: hvordan og hvorfor og hvordan man må ha noen plattformer å stå på dersom må skal oppnå virkelig kritisk masse for nye innovative tjenester. Og hvordan disse plattformteknologileverandørene er svært sentralt plassert i denne trenden. Spennende analyser som er vel verdt å lese og som jeg tenker har en ganske nær forbindelse til hvordan jobbenes innhold, bransjers utvikling og hele arbeidsmarkedet vil endre seg fremover.

tirsdag 21. januar 2014

Enklere plan- og byggeregler

Regjeringen arbeider med å modernisere offentlig sektor og har som mål å forenkle lover, regler og prosedyrer som er unødvendig kompliserte og tidkrevende. En viktig del av dette er forenkling av plan- og bygningsloven med sikte på å  gjøre det enklere og billigere å bygge boliger og gjennomføre samferdselsprosjekter. I den omfattende pakken som ble presentert i forrige uke, som det skal jobbes videre med i tiden som kommer, er det særlig fem viktige forenklingsområder:

For det første skal byggteknisk forskrift (TEK) forenkles. Regjeringen vil gå igjennom teknisk forskrift og særlig se på arealkrevende pålegg. Universell utforming som prinsipp skal ligge fast, men vi ønsker å se på hvordan kravene er utformet. Målet er å få sendt ut forskriftsendringer på høring våren 2014, slik at endringer kan gjennomføres fra nyttår.

For det andre arbeider vi med å få samordnet statlige innsigelser som i dag kan skape store forsinkelser i bygg- og veiprosjekter. I dag må kommuner og innbyggere forholde seg til mange statlige myndigheter som kan ha hver sine innsigelser på planprosesser og utbygginger. Det pågår nå et forsøk der enkelte fylkesmenn har ansvar for å samordne innsigelser på vegne av alle statlige myndigheter. Regjeringen vil vurdere å utvide dette til en permanent ordning for alle fylkesmenn fra 2015.

For det tredje arbeider vi med forslag som vil fjerne søknadsplikten og gjøre det enklere å bygge små nybygg. Disse søknadene står for 20% av kommunenes saksbehandling, og det blir både mindre saksbehandling for kommuner og raskere byggeprosess for innbyggerne om kravene fjernes. Eksempelvis betyr dette at man kan bygge garasjer eller små tilbygg uten å søke så lenge byggene er i tråd med planverket.

For det fjerde jobber vi med å få fastsatt kortere tidsfrister. Det blir gjort en gjennomgang av tidsfristene som gjelder i plan- og byggeprosesser. Blant annet vurderes det å korte ned hovedregelen for kommunenes frist for saksbehandling fra 12 til 3 uker, og se på fristene for behandling av søknader om dispensasjon fra plan.

Og for det femte så vil digitalisering av søknads- og arbeidsprosesser kunne gi store tidsbesparelser og forenklinger for både byggenæring, kommuner og innbyggere. Derfor jobbes det med ikt-utvikling og digitalisering parallelt med forenklingen av regelverket, blant annet i pilotprosjektet ByggLett som gir mulighet for fullstendig elektronisk saksbehandling, i første omgang for enkle byggverk.

Mer utfyllende informasjon om dette arbeidet ligger på KMDs nettsider, på Høyres nettsider og på FrPs nettsider. Dette er en del av moderniserings- og forenklingspolitikken som betyr mye for mange, og som det blir spennende å jobbe videre med, sammen med Jan Tore Sanner og min statssekretærkollega Per-Willy Amundsen som er en viktig pådriver i dette forenklingsarbeidet.

mandag 20. januar 2014

The future of jobs

Det er en veldig interessant briefing i helgens The Economist om hvordan arbeidsmarkedet har endret seg historisk og vil endre seg enda mer i fremtiden som et resultat av ny teknologi. Briefingen heter "The future of jobs - The onrushing wave" og det er også en lederartikkel om temaet som heter "Coming to an office near you".

Temaet for disse artiklene er for så vidt ganske klassiske problemstillinger som dels handler om nettoeffekten på arbeidsmarkedet av teknologisk innovasjon er positiv eller negativ og dels om fordelingseffektene av en akselererende teknologisk innovasjon der noen typer jobber og noen bransjer påvirkes langt sterkere enn andre.  Innen en bedrift og en bransje er det gjerne slik at enkelte deler av arbeidsprosessen egner seg langt bedre for automatisering enn andre, noe som fører til at manuell arbeidskraft erstattes av teknologi. Og ved store teknologiskift kan hele bransjer forsvinne, mens nye oppstår.

The Economist slår fast at det å ta i bruk ny teknologi historisk har gitt flere fordeler enn ulemper. Vi har totalt sett blitt rikere. Men når stadig nye bransjer og arbeidsoppgaver blir automatisert må vi stille spørsmålene på nytt, for det er ingen garantier for at historien gjentar seg. The Economist skriver:

"A new wave of technological progress may dramatically accelerate this automation of brain-work. Evidence is mounting that rapid technological progress, which accounted for the long era of rapid productivity growth from the 19th century to the 1970s, is back. The sort of advances that allow people to put in their pocket a computer that is not only more powerful than any in the world 20 years ago, but also has far better software and far greater access to useful data, as well as to other people and machines, have implications for all sorts of work."

Og uavhengig av om det over tid blir flere eller færre arbeidsplasser som et resultat av en akselerert teknologisk innovasjon, vil overgangsperioden der stadig nye jobber utfordres av automatisering, være en turbulent tid, skriver The Economist. Hvilke jobber er det som kan bli utfordret og som i dag ansees enten som trygge kunnskapsbaserte jobber eller som manuelle jobber som maskiner ikke kan overta?

The Economist spekulerer litt i hvilke jobber som kan forsvinne, eller i hvert fall endres kraftig, i et 10-20 års perspektiv som et resultat av teknologisk innovasjon Vil det være behov for drosjesjåfører når vi får førerløse biler? Og når programvare kan analysere tekst og tall, og trekke konklusjonene for oss, trenger vi da like mange regnskapsførere, journalister, jurister, arkitekter og finansanalytikere? Jeg vet ikke svaret på det, men artikkelen er opptatt av at det for noen dager siden er gitt ut en ny bok av Erik Brynjolfsson and Andrew McAfee, begge professorer ved MIT, som heter “The Second Machine Age: Work, Progress, and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies”. Bokens mål er å forklar hva det er som skjer, The Economist skriver:

"Like the first great era of industrialisation, they argue, it should deliver enormous benefits—but not without a period of disorienting and uncomfortable change. Their argument rests on an underappreciated aspect of the exponential growth in chip processing speed, memory capacity and other computer metrics: that the amount of progress computers will make in the next few years is always equal to the progress they have made since the very beginning. Mr Brynjolfsson and Mr McAfee reckon that the main bottleneck on innovation is the time it takes society to sort through the many combinations and permutations of new technologies and business models."

Jeg blogget ganske entusiastisk om Brynjolfsson og McAfees forrige bok "Race Against the Machine" i 2011. Jeg tipper den nye boken også blir et viktig bidrag til å øke kunnskapsgrunnlaget om teknologi, innovasjon og fremtidens arbeid. Når jeg har lest boken kommer jeg nok tilbake med en omtale av den her på bloggen. Dessuten er dette spørsmål som veldig relevante når Regjeringen om kort tid vil sette ned en produktivitetskommisjon.

lørdag 18. januar 2014

Dærnt's Corner - fire år

Morten Dæhlen er professor i informatikk og dekan ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Han blogger på "Dærnt's Corner", en av Norges mest interessante blogger. Den er bra fordi den både handler om interessante ting som skjer ved en av landets fremste forsknings- og utdanningsinstitusjoner og om naturvitenskap og teknologi mer generelt. Og noen ganger litt om hytteliv og andre mer personlige ting.

Og i dag når bloggen til Morten feirer fire år har han skrevet innlegget "Faser i en bloggers liv - 4 år i bloggsfæren", en leseverdig beskrivelse av de fire fasene i hans liv som blogger. De fire fasene hans begynner med "kan-jeg-klare-dette-fasen" som varer frem til første innlegg er publisert. Så kommer de delvis overlappende "finne-ut-hvordan-jeg-skulle-skrive-fasen" og "prøve-ut-forskjellige-ting-fasen", før han til slutt kommer til "det-er-helt-naturlig-å-blogge-fasen".

Jeg synes denne lille gjennomgangen av faser treffer godt i forhold til mine egne erfaringer som blogger også. Og tipsene om hvordan man må prøve seg litt fram når det gjelder form og innhold er verdt å lese for alle som lurer på om de skal prøve seg på dette. Dærnt's Corner er et godt eksempel på hvordan en blogg egner seg til å nå ut til viktige lesergrupper med saker, temaer og vinklinger man er opptatt av, som er interessante for mange å lese om, men som ikke helt passer inn i andre kanaler.

onsdag 15. januar 2014

Jon Bing og rettsinformatikken

Olav Torvunds blogg
I dag kom den triste nyheten om at Jon Bing er død. Han var en mann som brukte sin kunnskap og sine fortellerevner på flere ulike arenaer i samfunnet, blant annet innen litteratur, teknologi og juss. Hans gode professorkollega Olav Torvund ved Senter for Rettsinformatikk ved Juridisk Fakultet ved UiO har skrevet en bloggpost som på en utmerket måte oppsummerer noen av Jon Bings viktigste bidrag til forskning og undervisning i Norge.

Jeg har møtt Jon Bing i noen ulike sammenhenger og var så heldig å sitte i rådet i flere år  i det forskningsmiljøet han tok initiativet til og bygget opp ved Universitetet i Oslo som i dag heter Senter for Rettsinformatiikk (SERI) og Avdeling for Forvaltningsinformatikk (AFIN). Dette er et fagmiljø som forsker i skjæringspunktet mellom juss, informasjonsteknologi og offentlig forvaltning, og interesserer seg for viktige spørmål som e-forvaltning, personvern, opphavsrett, nettregulering, automatiserte beslutninger og e-handel, områder som blir stadig viktigere i samfunnet vårt.

Det at Jon Bing var så flink til å se nye store problemstillinger en stund før andre har gjørt at vi her i Norge har et sterkt og fremoverlent akademisk fagmiljø på rettsinformatikk og e-forvaltning. I dag nyter vi godt at denne kunnskapen når vi for eksempel digitaliserer i offentlig forvaltning, diskuterer opphavsrettsregler eller videreutvikler personvernpolitikken.

tirsdag 14. januar 2014

Mangfold og elite

E24 om kontaktkonferansen
De første to ukene i 2014 har kunnskapspolitikken preget den politiske dagsorden. Den hadde en hovedrolle i Erna Solbergs nyttårstale, der hun sa at kunnskap er den nye oljen. Kunnskap var også hovedtema på NHOs årskonferanse i forrige uke. Og i dag  gjennomførte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sin årlige kontaktkonferanse med universitetene og høyskolene, der han fortalte om sine syv punkter for høyere kvalitet i høyere utdanning og forskning.

Konferansens tittel var "Mangfold og elite", og Kunnskaps-ministerens enkle budskap er at dersom vi vi skal klare å få til både mer mangfold og mer elite må alt vi gjør ta sikte på å bygge høyere kvalitet. Det vil kreve en veldig tydelig prioritering der vi må se både på finansiering og struktur i høyere utdanning. De syv punktene er beskrevet slik i talen Torbjørn holdt i dag på konferansen:

"1. Vi legger frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning til høsten. Planen lar oss gjøre langsiktige, strategiske prioriteringer. Vi skal prioritere forskning som gir oss den konkurransekraften vi trenger og forskning som kan løse vår tids store utfordringer

2. Vi skal utvikle flere verdensledende forskningsmiljø. I dialog med universitets- og høyskolesektoren vil vi finne og satse på aktuelle miljøer og institusjoner som kan bidra til gjennombruddsforskning. Norge skal ha flere forskningsmiljø i verdensklasse.

3. Vi skal sørge for at Norge lykkes i EUs nye forskningsprogram Horisont2020. I løpet av våren lanserer vi strategien for norsk deltakelse. Vi skal ha en plan for å motivere hver enkelt forsker til å delta!

4. Vi skal se på rammene for hvordan vi ivaretar våre vitenskapelige ansatte. Det inkluderer rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling. Vi må ta vare på sektorens viktigste ressurs – menneskene!

5. Så skal vi legge trøkk på lærerutdanning. Gode lærere er grunnmuren i kunnskapssamfunnet. Vi forventer at også dere gir lærerutdanningen det trøkket den fortjener. Lærerne er forutsetningen for hvor godt vi lykkes, i sektoren, så vel som i hele samfunnet.

6. Jeg vil sette ned en ekspertgruppe til å gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler i løpet av våren. Deres viktigste oppdrag vil være å se på hvordan finansiering kan styrke kvaliteten i forskning og høyere utdanning. Alle virkemidlene våre skal dra i samme retning – i retning høy kvalitet. 


7. Struktur har lenge vært en het potet i universitets- og høyskolesektoren og mange har vært spente på hva regjeringen vil gjøre. Jeg har nå satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om struktur. Målet med prosessen er å sikre høy kvalitet i alle studietilbudene våre. Kvalitet skal være det avgjørende prinsippet for hvilken struktur vi skal ha, ikke omvendt."

Alle som er opptatt av å utvikle Norge videre som kunnskapssamfunn har grunn til å være fornøyd med arbeidet som nå igangsettes for å heve kvaliteten innenfor høyere utdanning og forskning. Det legges opp til både et høyt tempo og et høyt ambisjonsnivå. Torbjørn Røe Isaksen varsler både en gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, en stortingsmelding om struktur og en ny langtidsplan for å avklare langsiktige og strategiske prioriteringer innen forskning. Det er avgjørende forutsetninger for å få høyere kvalitet og bedre resultater.

mandag 13. januar 2014

Om privatisering som trend

Helgens The Economist hadde en interessant briefing og lederartikkel om omfanget av privatisering internasjonalt. Ikke i betydning konkurranseutsetting, som handler om at oppgaver som tidligere ble utført av offentlige virksomheter fortsatt er et offentlig ansvar, men driften overlates til private leverandører (noe som ofte omtales som privatisering i Norge). Men privatisering i betydningen salg av offentlige eierandeler i selskaper, eiendommer, bygninger og annen formue som ikke er offentlig kjernevirksomhet.

Lederartikkelen heter "Privatisation - The $9 trillion sale" og briefingen har tittelen "State owned assets: Setting out the store". I den siste slås det fast at det var en ganske sterk europeisk privatiseringsbølge fra midten av 80-tallet til omkring 2000 og et lite oppsving igjen midt på 2000-tallet, men at finanskrisen mange steder har ført til en motsatt utvikling med statlige redningsoperasjoner i både finanssektoren og industrien som har økt det statlige eierskapet. Når det i 2012 og 2013 var kraftig vekst i statlige nedsalg igjen er det ikke Europa og USA, men de fremvoksende økonomiene som står i spissen. The Economist skriver:

"However, the geography of sell-offs has changed, with emerging markets now to the fore. China, for instance, has been selling minority stakes in banking, energy, engineering and broadcasting; Brazil is selling airports to help finance a $20 billion investment programme. Eleven of the 20 largest IPOs between 2005 and 2013 were sales of minority stakes by SOEs, mostly in developing countries. By contrast, state-owned assets are now “the forgotten side of the balance-sheet” in many advanced economies."

Med den tilstanden mange europeiske lands statsfinanser er i, med økende gjeld og en problematisk demografisk utvikling, er det god grunn til å identifisere verdier som ikke støtter opp om kjerneaktiviteten og som kan frigjøre verdier og forvaltes bedre av andre. I følge The Economist er det i OECDs 34 medlemsland 2 111 bedrifter med 5,9 millioner ansatte som enten er helstatlige eller der staten har eiermajoritet. Disse finnes særlig innenfor elektrisitets-, transport- og telekomsektoren. Verdien av disse eierandelene er anslått til 2 200 milliarder dollar ($2 trillion).

Verdien av offentlig eide bygg, landområder og andre ikke-finansielle verdier i de samme landene er mye høyere. IMF har beregnet at de utgjør 35 000 milliarder dollar ($35 trillion), eller omkring to tredeler av BNP i de samme landene. Nå er det naturligvis mye av dette det ikke er verken riktig eller naturlig å selge, men blant disse verdiene er det også eierandeler som ikke har noen viktig rolle for det offentlige og der et salg kan frigjøre ressurser som kan omplasseres i vekstfremmende investeringer i for eksempel forskning, digitalisering eller samferdselsinfrastruktur. 

The Economist trekker frem de svenske sosialdemokratenes arbeid for omkring ti år siden for å få mer oversikt og orden på eierskapet og en mer profesjonell drift som et viktig første skritt i en jobb flere land burde gå løs på, for deretter å identifisere hva som kan selges for å frigjøre ressurser til viktigere oppgaver:

"There is no single model for managing public assets, but any successful strategy would include setting private-sector-style financial benchmarks, replacing cronies with experienced managers and shielding them from political interference. Not only is this good in itself, but it can also lead naturally to privatisation. That was the case in Sweden a decade ago, when creating a professionally managed holding company for state assets revealed many to be non-core, leading to a selling splurge by a left-leaning government."

søndag 12. januar 2014

Paul Johnson: Churchill

Noen vil nok mene at en bok på i underkant av 200 sider er i knappeste laget når man skal skrive om livet til en mann som satt i parlamentet i 62 år og representerte fem valgkretser, byttet parti to ganger, vant Nobels litteraturpris, ble statsminister to ganger, vant en. verdenskrig og står igjen som en av de aller største politikerne i historien. Men selv om Paul Johnsons biografi om Churchill fra 2009 er for kort til å gå i dybden på alt dette, gir han en svært leseverdig analyse av både mannen, politikeren og topplederen Winston Churchill.

Paul Johnson er blitt 85 år gammel og har skrevet en rekke populærhistoriske bestselgere, blant annet historieboken Modern Times: A History of the World from the 1920s to the 1980s, The History of the Jews, The Papacy og A History of the American People, biografier om Napoleon, George Washington, Jesus og Charles Darwin og biografisamlingene Intellectualls og Heroes. Paul Johnson er glad i å fortelle om både skurker og helter. Churchill er definitivt en av de største heltene i Johnsons øyne, om enn en ganske sammensatt helt som både gjorde feil og hadde flere svake sider.

Et sentralt tema i boken er Winston Churchills enestående evne til å komme tilbake når det virket som om han hadde rotet det til så mye at alle var mot han. Han ble valg inn i underhuset første gang for de konservative i 1900 etter å ha etablert seg som en ganske berømt krigskorrespondent og soldat i Sudan og Sør-Afrika. Men han brøt med de konservative fordi han mente de stod for en proteksjonistisk handelspolitikk med en misforstått beskyttelse av næringslivet. Han byttet parti til de frihandelsvennlige liberale og kom tilbake som folkevalgt og regjeringsmedlem i flere viktige ministerposter under Lloyd George i en reformperiode da viktige velferdsordninger ble innført.

Etter 20 år som medlem av det liberale partiet byttet han parti igjen, var en ny periode ute i kulden, men kom tilbake enda en gang som hardtarbeidende og forholdsvis populær konservativ finansminister  i Stanley Baldwins regjering 1924-29. Utover 1930 tallet havnet Churchill igjen i skyggen og ble sett på som en eksentrisk politiker på vei ut. Han var blant de ytterst få som mente at Edward VIII ikke burde abdisere og brukte ellers tiden til å advare kraftig mot de katastrofale virkningene Adolf Hitlers fremvekst i Tyskland ville få hvis ingen stoppet ham.

Det viktigste kapitlet i boken handler om Churchills lederskap under 2. verdenskrig og Paul Johnson stiller spørsmålet om Churchill personlig reddet Storbritannia fra katastrofen. Svaret hans er et klart ja, men han lister også opp ti forutsetninger som gjorde dette mulig, inkludert den tverrpolitiske oppslutningen Churchill hadde i parlamentet, hans rolle som energisk og hardt arbeidende forbilde for befolkningen, hans store talegaver både i underhuset og på radio, det britiske flyvåpenets overlegenhet i luften, Italias militære kollaps og at britene fikk USA med som allierte i krigen mot Tyskland.

Bokens sluttord har en interessant oppsummering av hva andre kan lære av måten Churchill håndterte de mange nedturene i løpet av sin lange politiske karrière og hvordan han tenkte og hva han gjorde som gjorde det mulig å komme tilbake. I et av punktene skiver Paul Johnson at:

"Churchill wasted an extraordinarily small amount of time and emotional energy on the meannesses of life: recrimination, shifting the blame onto others, malice, revenge seeking dirty tricks, spreading rumors, harboring grudges, waging vendettas. Having fought hard, he washed his hands and went on to the next contest. It is one reason for his success. There is nothing more draining and exhausting than hatred. And malice is bad for the judgement"

Et annet av punktene handler om betydningen av hardt arbeid, og om hvordan Churchill både var ekstraordinært produktiv, men også utrolig god til å konservere energi når han hadde sjansen. Og det er som nevnt flere gode analyser i denne boken om hvilke holdninger, verdier og egenskaper som gjorde at en stor leder lyktes. Det finnes flere andre og langt grundigere biografier om Churchill, men på det overordnede er dette en bra bok å få med seg.

fredag 10. januar 2014

Verdiløse menn

For noen år siden kåret VGs teateranmeldere musikalen Verdiløse menn, som gikk på Torshovteateret og etter hvert på Nationaltheatrets hovedscene i 2008 og 2009, til tiårets beste sceneoppsetning i Norge. Jeg gikk dessverre helt glipp av forestillingen da. Men nå i januar har det vært nypremiere på Verdiløse menn på Nationaltheatrets hovedscene og jeg var så heldig å få billetter til familien i julepresang, slik at jeg endelig har fått sett den.

Er man fan av Jokke og Valentinerne (og de andre bandene Joachim Nilsen var med i) er det alene god nok grunn til å se denne forestillingen. Her er det store låter på rekke og rad, inkludert "Paranoid", "Sitte", "Hvis jeg var deg (så ville jeg spandert en øl på meg)", "Gutta", "Narkoman" og "Verdiløse menn". De to siste er fra slutten av Joachim Nilsens karrière, da platene var mer ujevne og preget av at han var nokså sliten og derfor heller ikke så godt kjent, men de er etter min mening likevel to av de beste låtene han noengang laget. Med det veldig dystert budskap, som nettopp derfor gjør dem så velegnet som soundtrack til siste del av denne mørke fortellingen.

Og fortellingen handler om Joachim Nilsens sangtekstfigurer Goggen, Kleggen og Knugern, og Hr Smith og Annie. De er tunge rusmisbrukere og forestillingen handler rett og slett om samtaler de har med hverandre og situasjoner de kommer opp i. Det er veldig tragisk fortelling, men full av svart humor, og avbrutt av Jokke-låter hele veien. Alle skuespillerne og musikerne leverer topp prestasjoner, men jeg må likevel fremheve Gard B. Eidsvolds helt fantastiske prestasjon som Kleggen og Marte Engebrigtsen som klarer seile rundt på scenen med rollerblades, som den tungt narkomane Annie.

Jeg ser på nettsidene til Nationaltheatret at det meste er utsolgt, men at noen få forestillinger har billetter igjen. Så et er løp og kjøp som gjelder for alle som vil se en stor forestilling og gjenoppfriske gamle Jokke-minner. Og skal man gjenoppfriske musikkopplevelsen vil jeg anbefale det dobbelte samlealbumet "Prisen for popen" (at akkurat denne samlingen er best fordi den samler ting du ikke finner andre steder blogget jeg om her).

tirsdag 7. januar 2014

Avstanden mellom europeiske språk

Jeg kom over en språkblogg på nettet med det nyttige diagrammet til venstre som viser avstanden mellom ulike språk i Europa. Det er smart laget fordi det kombinerer flere viktige biter med informasjon om de større europeiske språkene og forholdet mellom dem (trykk på bildet for å forstørre det):

For det første viser størrelsen på sirklene hvor mange mennesker som bruker de ulike språkene til daglig. For det andre viser fargekoden hvilken språkgruppe det tilhører, det vil si om det er germansk, romansk, keltisk, slavisk osv. Og for det tredje viser avstanden og linjene mellom språkene den språklige avstanden mellom den, Mens noen språk er klumpet tett sammen er det stor avstand mellom andre språk. Vanligvis er det kortest språklig avstand mellom språk i samme språkgruppe, men ikke alltid.

Ser vi på de skandinaviske språkene tilhører vi en felles germanske språkgruppe og er tett sammenklumpet. Et lite stykke lenger unna finner vi andre germanske språk som tysk, nederlandsk og engelsk. Men som diagrammet viser er det betydelig større avstander mellom språkene innenfor noen av de andre språkgruppene. Fransk har for eksempel større avstand til noen av de andre romanske språkene enn det har til engelsk fordi engelsk har et vokabular fullt av ord importert fra fransk og latin etter normannernes invasjon i 1066. Likevel er grunnstrukturen i engelsk såpass intakt at det fortsatt må regnes som et germansk språk.

Vi ser også at noen språk har ganske språklig avstand til andre og at aller lengst vei til nærmeste nabo er det fra ungarsk.

mandag 6. januar 2014

Jakten på tidstyvene

En liten påminning om en bra sak om jakten på tidstyver som stod i Aftenposten lille julaften (på nett her). Jan Tore Sanner besøkte NAV-kontoret på Søndre Nordstand og fikk se hvordan saksbehandlerne må punche inn data fra papirbaserte søknader på nytt i et skjema før de sendes til Husbanken. Ansatte bruker anslagsvis 50 000 timer i året på denne avskriften.

Dette er et godt eksempel på en tidstyv, i dette tilfellet i form av en arbeidsprosess som kan forenkles kraftig ved hjelp av digitalisering, Noe som både sparer penger og frigjør arbeidskraft i NAV som kan brukes til oppgaver som både er mer kompetansekrevende og mer spennende. I dette tilfellet vil Husbankens nye system for e-søknader til bostøtte og startlån, som kommer i løpet av 2014, spare anslagsvis 60 millioner kroner for kommunene og 2,4 millioner kroner for Husbanken selv.

Hvordan skal vi så identifisere og få fjernet enda flere tidstyver i stat og kommune? Det handler om å både jobbe "nedenfra" og "ovenfra". Nedenfra i den forstand at man tar utgangspunkt i den enkelte brukers opplevelser og den enkelte ansattes hverdag og bruker dette til å identifisere endringer som vil fjerne unødvendige hindringer og dobbeltarbeid. Men fordi tidstyver og flaskehalser ofte også skyldes dårlig samspill mellom ulike offentlige virksomheter, for eksempel en forskrift eller prosedyre som har en utilsiktet negativ virkning, er det viktig at vi også jobber "ovenfra" og ber ledelsen i offentlige virksomheter om å aktivt kartlegge slike tidstyver.

Startskuddet for denne innsatsen mot tidstyver gikk rett før jul med et nytt rundskriv fra Kommunal og Moderniseringsdepartementet som sier at samtlige departementer nå må sørge for at deres underliggende virksomheter deltar i jakten på tidstyver. De enkelte statlige virksomhetene blir i sin tildelingsbrev for 2014 pålagt følgende:

"Statlige virksomheter skal i forbindelse med årsrapporten for 2014 rapportere til eget departement om arbeidet med fjerning av "tidstyver". Det vil si effektivisering av egen drift, regelforenkling og andre gjennomførte forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter."

Men fordi det som nevnt kan være noen tidstyver den enkelte virksomhet ikke kan gjøre noe med alene, men er avhengig av at andre gjør endringer, skal de også rapportere om slike hindringer. Fremdriftsplanen er kort oppsummert at virksomhetene innen 1. september 2014 skal foreslå forenklinger i regelverk eller prosedyrekrav andre har fastsatt. Innen 1. november 2014 skal hvert departement levere en samlet oversikt over disse forslagene om tidstyver som skyldes andre til Kommunal- og Moderniseringsdepartementet, slik at vi kan begynne å jobbe med dem. Og innen 1. mai 2015 skal departementene skrive en oppsummering av hva de har gjennomført og status for forenklingstiltak innenfor sin sektor basert på årsrapportene for 2014.

Det blir spennende å følge med på dette arbeidet fremover. Jeg tror mange er interessert i å bidra og at virksomhetene vil gripe aktivt tak i denne muligheten til å få til forenkling og fornying.. Og forhåpentligvis vil vi også få inn noen gode forslag til hva vi politikere selv bør gjøre for å fjerne tidstyver vi har skapt for andre.

søndag 5. januar 2014

Liv Ullmann reklamerer for Polaroid

Nettstedet Open Culture er en gullgruve når det gjelder å finne og tilgjengeliggjøre ulike ressurser som finnes på nettet innenfor kultur og utdanning. Her er film, musikk og læringsressurser, både riktig gamle ting som er blitt digitalisert og nyere innhold. Og stort sett bare ting du ikke finner i mainstream nettmedier. Et riktig aktivt nettsted er det også, så det er lurt å stikke innom av og til og sjekke hva som ligger der.

Når jeg nevner Open Culture i dag så er det fordi jeg kom over noen herlige TV-reklameklipp for Polariodkameraer. Det er jo ikke så fryktelig mange år siden, men her føler man at det har skjedd en del på teknologifronten i mellomtiden. De kjørte en kampanje i flere år med kjente skuespillere i hovedrollene. I en TV-reklame fra 1979 finner vi både Liv Ullmann og en svært ung Linn Ullmann som tar oppvasken:



I en TV-reklame fra 1972 for Polaroid deltok Laurence Olivier (som var med på betingelse at den aldri ville bli vist på TV i England, og heldigvis var YouTube fortsatt over 30 år inn i  fremtiden). I Polaroids reklame fra 1980 deltar Christopher Plummer.

Dette med kjente kulturpersonligheter i litt utradisjonelle reklamer er for øvrig et bra tema som jeg har blogget om tidligere også. Min favoritt er Johnny Rotten, tidligere Sex Pistols, som reklamerer for smør. Og de som lever i den tro at de høykulturelle i hvert fall ikke reklamerte for såpe og tilsvarende kommersielle greier før i tiden, kan jo ta en titt på denne saken med lenker til de ni reklamefilmene Ingemar Bergman laget på 50-tallet for Bris såpe.

lørdag 4. januar 2014

Om å forstå det man beslutter

Financial Times kommentator Gillian Tett skriver i siste nummer om "Beware techies talking gobbledegook", om at det er lurt at de som tar viktige beslutninger faktisk forstår det de beslutter om. Det gjelder enten man er styremedlem i en privat bedrift eller leder i offentlig sektor. Hvis ikke kan konsekvensene bli svært alvorlige, slik vi både opplevde under finanskrisen og også har sett i it-prosjekter som har gått spektakulært galt. Og Gillian Tetts anliggende i denne kommentaren er it-prosjekter:

"Sometimes this has been headline-grabbing. Just think, for example, of the disastrous mishaps that have plagued the healthcare exchanges launched by Barack Obama and the flight delays in December at Heathrow airport when the air traffic controllers’ computers got days mixed up with nights. Or the continued problems besetting the computers used for welfare payments in the UK – not to mention the glitches that have beset many western banks, such as Royal Bank of Scotland."

I jakten på hva det er viktig å gjøre noe med for å unngå slike problemer og få mer ut av investeringene, tar Gillian Tetts fortelling utgangspunkt i en samtalepartner hun kaller "Dennis" som er styremedlem i en bedrift som skulle investere i et nytt it-system for å behandle virksomhetskritiske data. Han gjør noe så uvanlig (i hvert fall uvanlig i det styret han var med i) som å kreve at han skal skjønne hva teknologene snakker om og forstå konsekvensene av vedtaket han skal være med på å gjøre. Hadde flere beslutningstagere gjort dette ville mye vært bedre, i følge Tett:

"This sounds obvious. But much of the time, computing experts live in a technical silo of their own, detached from the consumers who use their products, the corporate executives who buy these systems and the politicians who develop policies that rely on IT. And most of the time the non-experts complacently ignore what the geeks do, since it seems excessively dull and technical. (...) Of course there are ways to mitigate these risks – or at least there are if you listen to an entire army of IT consultants trying to sell their services. But the first step is the simplest and the most important: like Dennis, we need to ask challenging questions, admit that we do not understand “gobbledegook” and demand answers. And that applies whether you are a humble journalist, a consumer or a CEO – or even the US president."

Som Gillian Tett slår fast er det i hvert fall to grupper som har et ansvar for at vi tar bedre beslutninger og i større grad forstår rekkevidden av det vi vedtar. Det ene er teknologene og konsulentene som har et ansvar for å kommunisere slik at ledere og vanlige folk ellers kan forstå det de sier. Men de som har mest ansvar for å gjøre noe er de som tar beslutningene. Om man ikke forstår alle teknologiens detaljer er det i hvert fall avgjørende at man forstår hva teknologien gjør med organisasjonene våre. Og som Gillian Tett skriver så kan den forståelsen starte med av man stiller utfordrende og "dumme" spørsmål.

torsdag 2. januar 2014

Godt nytt bloggår

Det har blitt 2014, noe som blant annet betyr at det nye Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) er etablert. KMD har nye nettsider der man kan lese mer om hvilke ansvarsområder dette store nye departementet har:

"I tillegg til å samordne regjeringens moderniserings-politikk, har KMD ansvaret for områder som plan- og bygningsloven, boligpolitikk, nasjonal IKT-politikk og digitalisering, kommuneøkonomi, valg, personvern, forvaltningspolitikk, regional- og distriktspolitikk, statlig bygg- og eiendomspolitikk, statlig arbeidsgiverpolitikk og same- og minoritetspolitikk."

Nå er det ikke helt nytt at alle disse områdene er under en felles politisk ledelse. Det har de vært helt siden regjeringsskiftet i oktober, men det er likevel en viktig milepæl når de også formelt og administrativt er blitt samlet under et felles departement fra årsskiftet med felles staber, saksbehandlingssystemer, brevark og nettsider. Det gjør det enklere å jobbe på tvers av ulike sektorer og er en viktig forutsetning for å nå flere av målene i regjeringens politiske plattform.

2014 kommer til å bli et spennende år. Hovedansvaret for å gjennomføre to av de åtte satsingsområdene i Sundvoldenplattformen til H/FrP-regjeringen ligger i KMD. Det ene er målet om en mer effektiv og moderne forvaltning som forenkler hverdagen for innbyggere og næringsliv. Det handler blant annet om bedre ledelse og om å frigjøre tid for de ansatte slik at de kan bruke den på de oppgavene som er viktigst. Det andre er å gjennomføre en kommunereform som styrker lokaldemokratiet og sørger for at kommunene er kompetansemessig og organisatorisk rustet til å levere fremtidens velferdstjenester.

Da jeg ble utnevnt til statssekretær i oktober skrev jeg at jeg håpet at jeg ville kunne fortsette bloggingen, men at jeg var litt usikker på hvor lett det ville bli rent praktisk og tidsmessig. Det har vist seg å gå ganske bra, selv om det ble litt mindre aktivitet på slutten av året. De siste tre månedene i 2013 ble det 50 innlegg, mot 60 innlegg i 2012. Men jeg er veldig fornøyd med at totalen for hele 2013 ble 241 innlegg, mot 238 innlegg i 2012 og 252 i 2011. 

Jeg tror bloggen kan være en ganske nyttig kanal fremover, både når vi skal forklare forslag til ny politikk, når vi gjennomfører ting og når vi ser effektene av ulike endringer. Bloggen gir mulighet til å begrunne, reflektere og diskutere politikk på litt andre måter enn når man holder et foredrag eller skriver en kronikk. Jeg bruker ofte bloggen til å omtale ulike nyheter, analyser, statistikk og rapporter laget av andre, og gjerne reflektere over hva det betyr. Det gir en mulighet til å omtale andre saker og utviklingstrekk enn de jeg jobber direkte med selv, gjerne ting utenfor Norge også, men som også kan være er en viktig rammebetingelse som begrunner behovet for endret politikk i Norge. Jeg håper derfor at 2014 kan bli et riktig godt nytt år, også her på bloggen.