Norsk mediebarometer 2023

Man bør være opptatt av å finne sine favorittstatistikker. I mange år har en av mine favorittstatistikker vært Norsk mediebarometer fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Jeg har blogget om den mange ganger før. Den kommer på våren hvert år og er en liten bok på 150 sider med statistikk om befolkningens daglige mediebruk og hvor mye tid vi bruker på det (lenke til pdf her).

Det er i hvert fall to grunner til at jeg synes denne undersøkelsen er vedlig interessant. For det første er mediebruk, det vil si hvordan vi bruker tid på nyheter, film og serier, musikk, sosiale medier og spill, interssant i seg selv når vi bruker så enormt mye tid på det. Det har skjedd enorme endringer i måtene vi konsumerer medieinnhold på, muliggjort av teknologi, innovasjon og kreative og skapende mennesker. Flere av årets funn er så interessante at de har fått sine egne nyhetssaker på SSBs nettsider, blant annet om at:

• Stadig færre leser parpiraviser
• Her hører vi mest på podcast
• Dette er de mest populære strømmetjenestene i Norge (svar: Netflix er i dag klart størst, mange kjemper om andreplassen)

Og for de som lurer på slike ting, som meg, så er den sosiale medieplattformen med flest daglige brukere fortsatt Facebook med 63 prosent daglige brukere, men det blir jevnere. Snapchat har 56 prosent, Instagram 46 prosent og Tiktok 22 prosent. Og det er altså i Norsk mediebarometer man finner denne kunnskapen.

Fort og sakte samtidig, og i rykk og napp

Den andre grunnen til at dette er interssant, også utover det å måle mediebruk i seg selv, er at den forteller mye om måten teknolgidrevne endringer i samfunnet skjer. Og spesielt den type endringer som skjer i skjæringspunktet mellom hva som er teknologisk mulig, hva innovative virksomheter får frem av nye tjenester og hva brukerne faktisk gidder å bruke tid på. Det er jo ikke sånn at bare fordi noen lager en ny tjeneste så blir den en suksess. selv om den er aldri så digital og moderne. Det er sjelden vi går rundt og venter på at en helt ny teknologi skal komme. 

Mediebruk er et område der folk velger selv hva de vil bruke tid og penger på, ikke arbeidgiver eller myndigheter, slik det kan være med en del annen teknologibruk i samfunnet. Fordi kunden er sjef kan man si "nei takk", og la være å omfavne nye digitale tjenester. Men det har jo ikke skjedd, tvert imot har kundene omfavnet de nye medietilbudene. Noe av det Norsk mediebaromenter også forteller oss er at endring ofte skjer i rykk og napp, ikke som en rett linje fra A til B, elle som et stort sprang. Og den fortaller at endrede brukervaner ikke handler om å bytte ut en totalpakke med tjenester med en helt ny pakke med tjenester. For brukerne er det ikke bare analog vs digital eller lineær og tilbyderstyrt vs flesibelt og brukerstyrt, men styrt av hva passer best for meg her jeg er akkurat nå. Da kan jeg velge å kombinere noe av det nye og spennende med noe av det gamle og kjente.

Internett er kommet for å bli

Disse mediebruksundersøkelse fra SSB har vært laget en stund og dekker hele perioden fra før vi brukte internett, via perioden da det kom, men vi ikke var sikre på hva vi kunne bruke det til, til dagens situasjon der internett er over alt og hos alle. Bruk av internett en gjennomsnittsdag er derfor et av spørsmålene, som kanskje er blitt litt meningsløst nå når biler, komfyrer, varmepumper og støvsugere også er på nett. Men tallene viser i hvert fall at det i 1997, første gangen det ble målt, var 7 prosent på internett daglig. Så gikk det veldig fort og passerte 35 prosent i 2002, 60 prosent i 2006 og 80 prosent i 2012, i hele befolkningen. Alle aldergrupper. Daglig. Og i dag er dette tallet 94 prosent. Blant de over 80 år, der SSB først nylig har begynt å måle, er det 60 prosent daglig. 

Betyr det at folk i alle aldergrupper sitter foran hjemme-pcene sine og "surfer" nettet? Nei, daglig privat pc-bruk er bare 36 prosent, mens daglig bruk av mobiltelefon er 97 prosent. Det er smarttelefonen som er den foretrukne medie- og internetterminalen i de flestes liv. Daglig bruker 85 prosent telefonen til meldinger, 73 prosent til samtaler, 62 prosent til epost, 57 prosent til nyheter, 45 prosent til videoklipp og 72 prosent til sosiale medier. Det er alderforskjeller naturligvis, men de er overraskende små. Så selv om alle er på nett, og de fleste har vært der i årevis, går den dagelige tidsbruken stadig oppover, både privat og på jobb. 153 minutter privat og 90 minutter på jobb eller skole, hver dag. Det er tjenester på telefonene våre som driver denne oppgangen videre. 

En viktig lærdom for andre næringer er naturligvis at alt som kan gjøre enklere og bedre på en smarttelefon før eller senere havner på en smarttelefon. Men samtidig viser mediebruksundersøkelsen at det også er ting vi brukere foretrekker å gjøre som før, enten det skjer ved hjelp av en telefon eller ikke. Mens noen måter å levere tjenester på er blitt totalt endret på under 20 år (f,eks lese papiraviser) så er andre medievaner forbausende uendret (f.eks. lytte til radio og lese bøker). Hvorfor? Det har i hvert fall ikke bare med teknologi å gjøre. Noen ganger muliggjør teknologien tjenester vi ikke vil ha, eller venter med å ta i bruk til noen lager en tjeneste som er brukervennlig og verdt prisen (f.eks videostrømming).I andre tilfeller er det slik at nye teknologiplattformer muliggjør nye tjenester som er påfallende like det de erstatter (f.eks bøker på lesebrett vs bøker på papir, eller radioprogammer på nettradio eller som podcast). Vi beholder det vi liker ved det gamle, men får tilført en fleksibilitet og et større innholdsmangfold.

Teknologiutvikingen skaper gjerne nye muligheter raskerer enn virksomheter og brukere har lyst og evne til å ta den i bruk. Plutselig får en ny måte å gjøre ting på likel raskt fotfeste, og forandrer på tjenestetilbud og brukervaner, mens det på andre områder ikke er slik at nye og innovative digitale tjenester lykkes.  Det gjør at ulike næringer og ulike sektorer i samfunnet endres i ulik hastighet. Ja, også innenfor innenfor samme sektor, enten det er helse, bolig, handel eller transport, kan det være slik at deler av prosessene blir helt forandret fordi vi omfavner nye teknologi (hvor ble et av minibankene og telefonkioskene?), mens andre ledd i kjeden fortsetter akkurat som før, år etter år. 

Papiraviser, TV, videomaskin...

Litt mer om medievaner, som tross alt er hovedpoenget med undersøkelsen, og dette med utvikling skjer i rykk og napp, og ofte litt etter at nye teknologier og tjenester finnes. Det er ganske intrerssant å se tallene som beskriver oppslutningen om blant annet papiaviser, TV, radio og bøker fra årtusenskiftet, da internett inntok hjemmene båre, og frem til i dag, 

I 2000 var papiraviser som VG og Dagbladet veldig stort og fortsatte å være det i mange år framover. I 2000 bruke gjennomsnittsinnbyggeren 34 minutter på papiraviser og så sent som i 2013 brukte vi 21 minutter. En betydelig nedgang, men fortsatt var det slik at over halvparten leste en papiravis daglig. Skulle mediebedriftene anta t nedgangen ville flate ut, eller øke i hastighet? Vel, nå vet vi svaret på det. Bare 17 prosent leser papiravis(er) daglig og det går fort ned. 

TV er et annet eksempel på dette med utvkling i rykk og napp. I 2000 var TV største og viktigste mediakanal. Over 80 prosent så på TV hver dag, og vi brukte 140 minutter daglig på det. Spol frem til 2013 og 75 prosent av oss så TV hver dag og vi bruke 133 minutter. Tross internett, sosiale medier og smarttelefonner som forlengst var tatt i bruk. I 2023 er det plutselig bare er 47 prosent som ser TV daglig og vi bruker 74 minutter på det.

Så er det selvfølgelig noe annet som har kommet og tatt denne plassen, og når skiftet først skjer kan det skje veldidg fort. Mediebarometeret til SSB måler en kategori som heter "videomedier". I 2000 ble det målt til 10 prosent daglig bruk, og 7 minutter i gjennomsnitt. Dette var i VHS-alderen, og i tiden der DVD var på vei inn, og det var stor optimisme i bransjen. I 2013 var det fortsatt DVD og etterfølgeren Blu-ray. Youtube og strømmetjenester via internett var på vei opp. Men fortsatt bare 15 prosent daglige brukere og 14 minutter tidsbruk i gjennomsnitt. I 2023 ser verden helt annerledes ut. 50 prosent av oss bruker "videomedier" en gjennomsnittsdag og vi bruker 81 minutter på det. Men "videomedier" er blitt noe annet. Det er videostrømmetjenester via internett som de siste 3-4 årene brått er blitt større enn tradisjonell TV, både målt i daglige brukere og målt i tidsbruk.

Radio og bøker holder stand

Men, så er det likvel ikke slik at denne aksellererende teknologifyrte endringen slår like hardt inn på alle områder. Lineær radio holder for eksempel stillingen mye bedre enn TV. I 2000 hørte 57 prosent på radio daglig og tiden som ble brukt var 83 minutter. I 2023 hører 48 prosent radio daglig og gjennomsnittstiden er 52 minutter. Og det til tross for at det i SSBs statitsikk er en kategori som heter "lydmedier" som både er gamle og nyere måter å høre på lyd, både "stereoanlegg" og Spotify via telefonen, som i alt har 60 prosent daglige lyttere og brukes i 76 minutter. Vi har på noen år gått fra LP-plater og CD, via nedlastbare mp3-filer til strømming via mobilen eller den smarte høyttaleren. Konseptet platespiller og stereoanlegg hjemme ser ut til å overleve.

Også bøker hoder stand, og de holder stand i samme format som Johann Gutenberg lanserte for 600 år siden, men med et visst supplement fra nettbrett og litt mer fra lydbøker. 25 prosent leser bøker daglig, litt flere enn i 2000, og gjennomsnittlig tidsbruk er 17 minutter, litt høyere enn i 2000. Jeg gleder meg over det mangfoldet og den fleksibiliteten som er blitt muliggjort av av internett, smarttelefoner og annen teknologi, og virksomhetenes innovasjonsevne. Men jeg gleder meg minst like mye over at klassiske medieformater fra lenge før internett, som bøker og radio, holder stand. Fordi det er brukerne som bestemmer.

The Who bruker for mye sprengstoff

En takk til det flotte nettstedet Open Culture for denne: De har stadig saker fra kulturhistorien og populærkulturhistorien og har spesialisert seg på å fortelle om hvor man kan finne ting digitalt, enten det er i digitale biblioteker som er gjort tilgjengelige, ofte gratis, eller videoer på YouTube.

Dagens video fra YouTube er en slik populærkulturell historisk perle. Det er et klipp fra da the Who var gjester på det amerikanske TV-programmet "The Smother Brothers Comedy Hour" i 1967. Et TV-show som skulle være ungdommelig kult, i hvert fall etter datidens TV-virkelighet. The Who fant ut at de ikke bare skulle knuse instrumentene sine på vanlig vis etter å ha spilt, men også ha en eksplosjon på scenen. Problemet er at det ble ganske mye mer sprengstoff enn det som var meningen (det står mer om dette på nettsiden Open Culture), Her er "My Generation":

Disneys neste århundre

Nå i januar feirer Walt Disney Company 100 år, og går inn i sitt andre århundre som det kanskje mest suksessfulle underholdningsselskapet i historien. Og det ser tilsynelatende ganske lyst ut. De er Hollywoods største filmstudio, produserer flest filmer på topp-10 listen, lager mest originalt innhold og har flest kunder på streaming-tjenester. 

Og mens mange spådde en ny virkelighet der de store filmstudioene ville tape i konkurranse med hundrevis av mer spesialiserte nisjestudioer, har det motsatte skjedd. De store har blitt større og Disney er størst. Men er det i ferd med å skje noe som kaster om på bransjen på nytt?

I følge en lederartikkel og en lengre temaartikkel i The Economist denne uken er det mye uro i både Disney og de andre filmstudioene for tiden. Og grunnen er at de nå blir utfordret av noen som er enda større, av software, hardware og spill-selskaper. Det er Silicon Valley vs Hollywood. Film og TV er små bransjer sammenlignet med det Apple og Amazon gjør ellers, men store nok til at de ikke vil la dem være i fred. 

Og samtidig som teknologgigantene utfordrer Disney på hjemmebane, har de en svak posisjon i de delene av underholdningsbransjen som har høyest oppslutning blant de yngre aldersgruppene. Det er spill langt viktigere enn film og TV, men Disney trakk seg ut av dataspill for flere år siden og lar andre selge spill basert på sine filmtitler. The Economist skriver i "briefingen": 

"As storytelling moves to new formats, Disney may need to broaden its creative horizons. “Disney needs to see what a broad business it’s in. It builds worlds and characters, not just movies,” argues a former executive. In 2021 Deloitte, a consultancy, found that whereas past generations of Americans named tv as their favourite kind of home-entertainment, Generation Z—roughly, those under 25—ranked it last. Their main hobby, by some distance, was video gaming.

Gaming is a blind spot for Mr Iger, who wound up Disney’s gaming arm during his previous stint as chief executive. Today Disney licenses its brands to developers like Electronic Arts, which makes Star Wars and Marvel games, among others. With Netflix, Amazon and Apple now offering gaming subscriptions alongside video, Disney looks like the odd one out. Last year Mr Iger told the New York Times about the moment he realised that, by licensing Disney’s video content to Netflix, he was helping a competitor: “I woke up one day and thought, ‘We’re basically selling nuclear weapons technology to a third-world country, and now they’re using it against us.’” Having Star Wars video games on non-Disney platforms like Amazon’s Luna may soon feel like a similar mistake."

Rekordmange foretaksetableringer innen kultur

I fjerde kvartal 2021 ble det registrert hele 19 240 nye foretak, en liten nedgang fra året før, men seks prosent flere enn kvartalet før og det nest høyeste i et fjerdekvartal noen gang. Nivået på nyetableringer har ligget høyt under hele pandemien.

Disse totaltallene til å forstå. Pandemien har rammet Norge mindre hardt enn mange andre land og de fleste bransjer har klart seg etter det innledende sjokket. 

Det som er nokså kontraintuitivt i disse tallene er at den kraftigste veksten i antall foretaksetableringer er i kultur- og underholdningssektoren, som har vær hardest rammet, og at de fleste av disse nyetableringer er enkeltpersonsforetak og ikke aksjeselskaper. SSB skriver:

"Det vert etablert føretak innan kultur, underhaldning og fritid som aldri før, opp 20 prosent frå det førre kvartalet og heile 36 prosent fleire enn i 4. kvartal 2020. Talet på nyetableringar er det nest høgaste som er registrert i kulturnæringane noko kvartal, berre 4. kvartal 2019 låg marginalt høgare.

Innan transport og lagring er tala òg svært sterke – 1 612 etableringar er det høgste som er registrert i noko kvartal, opp 28 prosent frå både det førre kvartalet og frå 4. kvartal i fjor. Nivået er vesentleg høgare enn før pandemien. (,,,) Den auka nyetableringa innan kultur og transport skjedde utelukkande i form av einskildpersonføretak, trass i at aksjeselskap var den typen nyetableringar som totalt sett auka mest. Nesten all auke i nyetablering blant aksjeselskap under pandemien har komme innan kategorien ukjend næring. For desse nyetableringane vil næringa bli registrert seinare, og det kan tyde at veksten innan kultur- og transportnæringane var enda sterkare enn tala viser."

Kampen om barna i TV-markedet

Grafen til venstre viser utviklingen i strømmemarkedet i USA, fra før pandemien og frem til tredje kvartal i fjor. Her finner vi noen av pandemiens vinnere: Netflix, Disney, Paramount, Amazon, Hulu og HBO. 

Veksten når det gjelder innhold laget for voksne er 22 prosent siden før pandemien, en solid oppgang, Men når det gjelder konsum av strømmet innhold laget for barn er på utrolige 58  prosent. Nå er det ingen ny ting at man er bekymret for at barn bruker mye tid foran TVen, men nå er det ikke lenger tradisjonell TV som sjeler oppmerksomheten, men strømmetjenestene.

Det er The Economist som skriver om denne kraftige veksten og kampen om å vinne markedsandeler blant barn i artikkelen "Streaming services are competing fiercely for young viewers". Og om hvem som vinner i denne konkurransen i USA, skriver The Economist:

"Competition for young viewers among American streaming services is fiercer than it is for more general content. Across all genres (not just children) Netflix and Hulu are the leaders, commanding 21% and 19% of the market respectively. But while Netflix, with shows like “CoComelon” and “Barbie Life in the Dreamhouse”, commanded a dominant 25% of the children’s market during the third quarter of 2021, among the lower ranks the race is tighter. Paramount +, Disney +, and Amazon’s Prime Video each claim around 15%, with Hulu and HBO Max close behind."

Verdens museer hardt rammet av korona

Koronapandemien har rammet hardt og bredt, og mennesker og virksomheter over hele verden er berørt. Men noen er likevel rammet hardere enn andre, som turistnæring, flyselskaper og kultur- og opplevelsesnæringer.

Blant disse er verdens museer, som lever av å tiltrekkes seg store menneskemengder som ønsker å oppleve ulike former for kunst. The Economist omtaler i en artikkel en undersøkelse som har beregnet at besøkstallet ved verdens 100 mest besøkte kunstmuseer falt med 77 prosent fra 2019 til 2020:

"An annual survey published on March 30th by the Art Newspaper documents the toll the pandemic has taken. In 2019 the 100 most popular art museums globally enjoyed more than 230m visitors; in 2020 that figure fell to 54m, a drop of 77%. Cultural institutions were closed for much of the year by lockdowns, yet even when they could reopen, social-distancing measures limited them to 20-30% of their usual capacity. Not surprisingly, museums in places where the virus was managed most effectively suffered smaller decreases. Yet they still suffered. In Australia and New Zealand, museums attracted 53% fewer visitors in 2020 than in 2019. In North America and Europe, decline was far sharper: 75% and 72% respectively."

Frivillig ulønnet innsats for 78 milliarder kroner

Ideell og frivillig sektor er stor og viktig Norge, både når man måler aktiviteten den utfører, betydningen av den ulønnede frivillige innsatsen, men også når man måler størrelsen på den økonomiske aktiviteten som foregår her.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som jevnlig utarbeider et såkalt satelittregnskap for ideel og frivillig sektor. Fordi frivilligheten foregår på en rekke ulike områder i samfunnet, og i ulike sektorer, og der noe av virksomheten består av vanlig lønnet arbeid, mens andre deler er ubetalt, lages det en egen oversikt for å gi et mest mulig komplett bilde. 

Grafen til venstre illustrer hva slags inntekter som kommer inn og hvor pengene brukes, samt hvor mye som tilføres i form av ulønnet arbeid. I artikkelen "Nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder" på SSBs nettsider kan vi lese at:

"Bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner inkludert frivillig arbeid var på om lag 139 milliarder kroner i 2018, hvilket tilsvarer en økning på 2,3 prosent. Dersom man hadde inkludert frivillig innsats i beregningen av bruttonasjonalprodukt, ville ideelle og frivillige utgjort 4,6 prosent av bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge (BNP-FN). Ulønnet innsats utgjorde 78 milliarder kroner av dette. Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89 000 årsverk, en nedgang på 2,6 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk."

Kategoriene kultur og fritid står for over halvparten av denne ulønnede arbeidsinnsatsen og idretten alene er beregnet til å stå for omkring 25 prosent av denne ulønnede innsatsen, eller 35 000 årsverk. 

I tillegg til den alt det ulønnede arbeidet er det som nevnt også en stor økonomisk aktivitet der og nesten 90 000 lønnede årsverk. Hvor kommer så disse pengene fra? Noe kommer fra stat og kommune, men en langt mindre andel enn mange kanskje tror. Av en inntekt på 118 milliarder kroner kommer kommer 53 milliarder fra husholdningene, det vil si vanlige privatpersoner som bidrar med medlemskontingenter, gaver, lotteriinntekter og annet. Det kommer i tillegg til de 78 milliardene i ulønnet arbeidsinnsats. SSB skriver:

"I tillegg til frivillig arbeid, bidro husholdningene med å dekke omtrent 45 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Gjennom overføringer og kjøp av tjenester, bidro stat og kommune med henholdsvis 27 og 17 prosent. De resterende 12 prosentene ble dekket av andre private aktører. Nesten halvparten av bidraget fra husholdningene gikk til organisasjoner innen lokalmiljø og bolig samt kultur og fritid. Statens bidrag var størst til utdanning, forskning og helse, mens kommunene bidro mest til sosiale tjenester. Over 60 prosent av midler fra andre private aktører gikk til yrkessammenslutninger og næringslivs- og arbeidslivsorganisasjoner.."

Virtuelle museumsbesøk (2): Eremitasjen i St Petersburg

Ulike reiserestriksjoner i Norge og andre land gjør det umulig med fysiske besøk på museer i utlandet, og mange museer, gallerier og utstillinger er dessuten stengt. Men også her har digitaliseringen gitt oss noen alternative kilder til kunstneriske opplevelser der vi slipper å reise. Internett kan tilby mange virtuelle museumsbesøk i form av høykvalitets video der du ikke bare ser maleriene og andre kunstverk, men vandrer rundt i museet, nesten som om du var der i virkeligheten.

Dagens bidrag er en video fra Eremitasjen i St Petersburg, et enormt statlig musuemskompleks som også inkluderer Vinterpalasset, der de russiske keiserne bodde fra 1732 til 1917. Filmen er på over fem timer og er en uavbrutt filmtagning på 5 timer og 19 minutter, filmet med en iPhone 11.

Virtuelle museumsbesøk (1): Louvre i Paris

Det er mange gode grunner til å oppsøke digitale kunst- og kulturressurser på nettet, men det er kanskje litt ekstra interessant å gjøre det i disse koronatider. Ulike reiserestriksjoner gjør det helt umulig med fysiske besøk og mange museer, gallerier og utstillinger er dessuten stengt.

Men også her har internett spennende ting å tilby i form av virtuelle museumsbesøk i form av høykvalitets video der du ikke bare ser maleriene og andre kunstverk, men vandrer rundt i museet sammen med andre turister og kommer så nær et virkelig besøk som det er mulig å komme. Her fra Louvre-museet i Paris:

Matretter som kultureksport (og import)

I tradisjonelle eksport- og importstatistikker kan vi lese hvilke land som selger mye matvarer til andre og hvem som er avhengig av å kjøpe. Men hva hvis vi i stedet for å se på produkthandelen ser på matrettene som spises i restauranter og på spisebordet hjemme? Hvilke lands kjøkken dominerer middagsbordene?

Dette har forskeren Joel Waldfogel ved University of Minnesota prøvd å beregne ved å bruke tall fra restaurantoppføringer i Tripadvisor og salgstall fra Euromonitor, et markedsanalysefirma. Funnene er omtalt i artikkelen "Which countries dominate the world’s dinner tables?" i The Economist. Eksport av matretter er jo en viktig form for kultureksport og forskningsrapporten har fått navnet "Dining Out as Cultural Trade".

I denne kulturkampen er den store vinneren Italia, som er en veldig stor nettoeksportør av sitt kjøkken til store deler av resten av verden. Men også Japan, Tyrkia, Mexico, Thailand og Frankrike er solid på plussiden. Størst på importsiden er USA. Til tross for enorm eksport også, spesielt om vi regner med amerikansk fast-food, er det slik at USA netto er i minus likevel. Andre store land som er i nettoimportører er Kina, Brasil og Storbritannia. The Economist skriver:

"The United States is the world’s biggest net importer of cuisine, gobbling down $55bn more in foreign dishes than the rest of the world eats in American fare (when fast food is excluded, this figure balloons to $134bn). China comes next, with a $52bn dietary deficit; Brazil and Britain have shortfalls worth around $34bn and $30bn respectively. Italy, meanwhile, ranks as the world’s biggest exporter of edibles. The world’s appetite for pasta and pizza, plus Italians’ relative indifference to other cuisines, give the country a $168bn supper surplus. Japan, Turkey and Mexico also boast robust surpluses."

Madonna 60 år

New York Times om Madonna

Madonna fyller 60 år i dag. Det er det all mulig grunn til å feire. Hun er den artisten gjennom tidene som har hatt flest topp 10-singler i USA, 38 i tallet, foran Beatles med 34 og Michael Jackson med 29. Og for oss som ble voksne og flyttet hjemmefra på 80-tallet, var hun den viktigste innholdsleverandøren til det nye medielandskapet, med MTV i spissen.

New York Times feirer Madonna i dag med et stort oppslag med overskriften "60 Times Madonna Changed Our Culture". Det er naturligvis å overdrive en hel del og man kan diskutere om Madonna først og fremst forandret kultur, eller om hun var tidlig ute med å treffe og forsterke nye trender. Men uansett har hun utvilsomt vært mer betydningsfull enn de aller flest andre artister. Jeg hadde særlig sans for tre innslag på listen til New York Times:

Nummer 54 på listen lyder: She had a rare run of five great albums in a row (and then some), der de skriver:

"Madonna had a five-album, great-album streak that lasted from 1989 (“Like a Prayer”) to 2000 (“Music”) and included “Erotica,” “Bedtime Stories” and “Ray of Light.” She had a letdown with “American Life” in 2003, when her ambition — and her rapping — seemed to get the best of her. But she rebounded in 2005 with “Confessions on a Dance Floor,” then “Hard Candy” (when she was 50), “MDNA” and even “Rebel Heart,” all of which are better than you think, and part of the reason for their being underrated is the exact occasion for this birthday party. We don’t know what to do with female artists — especially pop stars — still great in middle age who refuse to phone it in, in a stadium or the studio. She knows the culture thinks she should be taken out back and shot, which is maybe why the gun has become almost as prominent an image in her work as the crucifix. She’d rather shoot first."

Jeg er ikke helt enig i sammensetningen av rekken med store album på rad slik den beskrives her. Jeg mener at den begynte tidligere og at i hvert fall "Like a Virgin" (1984) og "True Blue" (1986) er selvsagte på min liste, mens  "Erotica" og "Music" ikke er like høyt oppe hos meg.

Innslag nummer 32 på listen lyder: She put the "M" in MTV.

"Madonna’s clips have given the network more media headlines than any other artist. And no other performer has used music video to serially elaborate their personas with a finer mix of creativity, beauty and edge. While Michael Jackson went the more-is-more route, spending additional money, extending the lengths and blowing stuff up, Madonna deepened the richness of the images through gorgeous pieces like “Open Your Heart”; widened the breadth of her concepts (“Frozen”); and emboldened her content (more than one of her videos has been deemed unsuitable for broadcast). She worked with Herb Ritts (“Cherish”), David Fincher (“Express Yourself”), Mark Romanek (“Rain”) and Jonas Akerlund (“Music”), and many others lucky enough to have her name among their credits.

Og så er naturligvis nummer 1 på listen viktig nå når hun fyller 60: She is fighting the pernicious idea that older women don't matter. Der de blant annet skriver:

"-People say I’m controversial, Madonna told an audience of music-industry peers in 2016. “But I think the most controversial thing I have ever done is to stick around.” Sexism was the demon that haunted Madonna’s early career, but for two decades — maybe longer — it’s had an equally unwelcome sibling: ageism. Madonna was a pioneer of welding her voice to her image, and in a culture consumed with critiquing how women look, and controlling how they use their bodies, she’s been on the front lines — a seductress and a battering ram. But as she’s continued to be a force while she deigns to grow older, she’s faced a new frontier of abuse. There has never been a pop star writing and performing at her level, and demanding a seat at the table, at her age. Why wouldn’t Madonna demand it?"

Hun hadde for øvrig et "half time show" i Super Bowl i 2012, det mest sette i historien med 114 millioner TV-seere, flere enn de som så selve kampen. Den videoen får jeg komme tilbake til på bloggen i morgen.

Blue Monday (på instrumenter fra 1930)

Sangen "Blue Monday" med Manchester-bandet New Order ble gitt ut som 12-tommers singel i mars 1983. Det er den mest solgte 12-tommer singelen i historien og har også blitt stående i historien som en forløper for house-musikk og annen elektronisk dansemusikk som tok av på slutten av 80-tallet.

Men hvordan ville Blue Monday høres ut uten elektroniske hjelpemidler og heller ikke elektriske instrumenter? Hva hvis man måtte spille den inn med instrumenter fra 1930-tallet? Det har de anonyme bandmedlemmene i Orkestra Obsolete prøvd seg på, for BBC. Her kan man lese om instrumentene på BBCs nettsider. Og her er det musikalske resultatet:

A Wolf at the Door

I disse ulvetider kan det være greit å minne om at ulven naturligvis også her vært tema i populærmusikken opp gjennom historien. Noen ganger direkte, andre ganger indirekte og metaforisk, men jeg vil tro folk på flere sider av debatten kan finne støtte og inspirasjon. Selv Radiohead har laget sang om ulven, i rollen som en farlig skurk, som var med på albumet "Hail to the Theif" fra 2003:



På nettet fant jeg faktisk også en liste over Top 10 Wolf Songs der denne er med. sammen med andre gode bidrag som Florence and the Machines "Howl" og Sam the Sham and the Pharoahs "Lil Red Riding Hood". Ikke med på listen, men også relevant i denne sammenhengen er Duran Durans hit "Hungry Like the Wolf" og Ahas "Cry Wolf".

Hva gjør man en kveld i Cleveland, Ohio?

Cleveland, Ohio sett fra fly over Lake Erie

Tilfeldighetene ville det slik at hjemreisen fra OECD-møtet i Mexico, der tilfeldigheten også gjorde at jeg hadde Abelias sjef Håkon Haugli som svært hyggelig reisefølge, ble litt lengre enn planlagt. Vi var begge booket med United Airlines fredag ettermiddag fra Cancun til New York (Newark) og derfra direkte til Oslo, med ankomst lørdag morgen. Men slik gikk det ikke.

At bildet til venstre er av Cleveland, Ohio, og tatt ut av flyvinduet fra over Lake Erie er fordi flyet havnet et helt annet sted i USA enn der man skal være når man skal rekke et tight flybytte i New York. Et par reiseråd jeg har fått veldig ofte fra folk med mye erfaring fra jobbreiser utenlands er a) ikke reis med United Airlines, de er nesten alltid forsinket og du får lite hjelp når ting går galt og b) ikke bytt fly i USA når du reiser mellom to andre land, du må gjennom både passkontroll, sikkerhetskontroll og toll på nytt, og det tar gjerne veldig lang tid.

Jeg tror dette kan være relevante og gode råd, men i dette tilfellet er det ikke sikkert United Airlines kunne gjøre så mye med situasjonen. Vi var i rute inn mot New York da de plutselig sa over høyttaleren at alle fly måtte fly en lang omvei på grunn av lokalt tordenvær over Washington, men at vårt fly ikke hadde nok drivstoff ombord til å fly denne omveien og derfor måtte ned og fylle opp i Clevland, Ohio. Og fordi det tar tid å parkere flyet og fylle tankene, og Cleveland ligger omkring en times flytur fra Newark, lå det i kortene at vi ikke ville rekke flyet vårt til Norge.

Men den virkelig store overraskelsen kom da vi takset ut mot rullebanen igjen og kapteinen sa at han hadde fått beskjed om at de nå vurderte å stenge Newark helt for innkommende fly for kvelden, og at vi derfor måtte parkere flyet og vente. Å ta et annet fly til Europa fra Clevlands internasjonale flyplass er ikke noe alternativ, for derfra går det ingen fly til Europa. Det er da det plutselig går opp for deg at i stedet for å tilbringe natten på flyet til Norge, men i en by i midt-vesten i USA.

Hva gjør man egentlig en fredagskveld i Cleveland, Ohio? Siden verken Håkon Haugli eller jeg hadde vært i Cleveland før, og ikke kunne huske noen fortelle om noen store opplevelser derfra, måtte vi undersøke på internett der vi satt og ventet. Det som fort kommer opp når man søker etter kultur og underholdning i Cleveland er at Rock and Roll Hall of Fame and Museum holder til der. Jeg visste ikke det da jeg tok bildet, men den er plasser på sjøfronten rett mellom flystripen til venstr, som er en liten byflyplass sm heter Burke Lakefront Airport, og den store stadionanlegget som heter First Energy Stadium, og er hjemmebanen til Cleveland Browns.

Cleveland er en gammel stålby i det amerikanske "rust belt", som har merket konsekvensene av globaliseringen og konkurranse fra Kina, men det er i følge omtalen også en levende musikk- og kulturby. Som overraskende nok også har en sterk posisjon innenfor post-punk og annen indie-musikk. I Simon Reynolds bok Rip It Up And Start Again om postpunken 1978-84 er et helt kapittel om bandene Pere Ubo og Devo som kom fra Cleveland og Acron, Ohio.  Og noen år senere ble Nine Inch Nails startet i Cleveland. Å finne en kul rockecafe burde derfor være innen rekkevidde.

Det prosjektet ble det aldri noe av. Mens vi satt i flyet og ventet på en beslutning fikk vi vite at vi var klarert for å landet i New York likvel. Vi rakk ikke flyet vi skulle med til Oslo, men hadde en forbausende rask transfer mellom to terminaler, gjennom toll, passkontroll og sikkerhetskontroll og ble raskt ombooket til London med et svært behagelig United-fly som var i rute. Og dro så videre til Oslo fra Heathrow med SAS lørdag ettermiddag, med ankomst et halvt døgn etter det som var meningen, Mens planene om en kveld på byen i Cleveland, Ohio får ligge i skuffen til en annen gang.

Grunnstein for nytt nasjonalmuseum

I dag hadde jeg gleden av å delta på grunnsteinsnedleggelsen for det nye nasjonalmuseet på Vestbanen, som gjest fra Statsbyggs eierdepartement KMD. Det var en flott forestilling Statsbygg hadde laget, med både fine kulturinnslag og gode taler.

Statsministeren holdt tale om hvilken rolle det nye nasjonalmuseet skal ivareta og dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit pakket grunnsteinsskrinet ned i en sekk som så ble satt på ryggen til Tori Wrånes som ble løftet inn over byggetomten av en stor heisekran, mens hun sang Solveigs Sang.

Det er noen enorme dimensjoner over dette nye bygget som ble vedtatt i Stortinget i juni 2013.. Til nå har byggearbeidene som startet opp i 2014 foregått nede i et stort hull, men fra nå av vil det nye bygget på hele 54 600 kvadratmeter bli veldig synlig i området bak den gamle vestbanebygningen. Kostnadsrammen for dette prosjektet er 5,3 milliarder kroner og bygget skal åpnes for publikum i 2020 (her er fremdriftsplanen).

Men for at vi allerede nå skal få et inntrykk av hvordan det nye nasjonalmuseet vil se ut har Statsbygg laget denne videoen der vi kan se hvordan det vil bli både utvendig og innvendig i det nye bygget:

Bytur i Gamlebyen og Sørenga

Barcode sett fra Clemensparken

Min mor feiret sin 70-årsdag i august og vi i den nærmeste familien fant ut at en passende bursdagspresang ville være en restaurantmiddag på Sørenga, Oslos nyeste bydel, kombinert med en liten byvandring gjennom Gamlebyen, den aller eldste delen av byen, for å komme dit. Det er spennende å utforske steder man ikke kjenner så veldig godt og vår lille bursdagsvandring i Oslo indre øst var veldig hyggelig. Det er ikke rart at nye boliger i denne delen av byen er blitt veldig populære.

Vår lille vandring gikk fra Jernbanetorget opp Stenersgata, over Lilletorget, forbi Vaterlandsparken og over Akerselva. Da er man på Grønland, et livlig og fargerikt område i Oslo med mye utesteder og butikker. Fredag kveld var det litt ekstra livlig, med veldig mye politibiler ved Motzfeldts gata, uten at vi skjønte hvorfor, men det må ha vært en episode avisene skrev mye om dagens etter der en kvinne hadde truet et barn med kniv.

Fra Grønlands Torg gikk turen videre østover og inn i Gamlebyen, der Oslo i sin tid ble skapt. Går man oppover Oslo gate er det spor av Oslos middelalderhistorie på alle kanter, blant annet ruinen av St Hallvardskatedralen og Oslo Torg. Ved nordenden av Oslo Torg ligger Oslo Ladegård, der vi tok et glass Prosecco denne fine og ganske varme høstkvelden på uteserveringen på Ladegården Cafe. Stor hage og flott uteservering som er veldig trivelig.

Så fortsatte vi videre oppover Oslo gate og krysset Bispegata, som frem til midten av 90-tallet var en av landets mest trafikkerte veier, en seksfeltsvei og europavei der mye av trafikken kom inn til Oslo nordfra, men gradvis er trafikken flyttet andre steder og middelalderbyen Oslo vokser frem, Men fortsatt er det et litt underlig område å gå igjennom, med store avstengte jernbaneområder og veianlegg på alle kanter av noen av Norges viktigste kulturminner fra middelalderen.

Litt lenger opp i veien kommer man til den lille Clemensparken der ruinene av Clemenskirken fra 1100-tallet. Herfra går det en gangbro over til den største delen av Middelalderparken, med Kongsgården og Mariakirken, som ble bygget på 1100-tallet og revet i 1523. Gangbroen binder sammen Clemensparken og Middelderparken tror går over anleggsområdet for den nye Follobanen som nå legges i tunnel. Når den er ferdig vil Oslo få et enda større og mer sammenhengende middeladerhistorik område, men dette området er også i dag vel verdt et besøk.

Turen videre bort til Sørenga trodde vi kanskje ville by på noen utfordringer i og med at noen av landets største bygg og anleggsprosjekter, med både jernbane, veisysem og ny bydel bygges i området, men det gikk fint via en provisorisk gangvei. Sørenga er en ny bydel med 750 boliger, nede i strandkanten og vestvendt, med utsikt til Hovedøya, Operaen, Barcode og Havnelageret. Her er det sjøbad og havnepromenade. Og kveldens middag spiste vi på en ny italiensk restaurant som heter Cargo, et meget bra valg. Både mat, service og utsikt var helt strålende.

Siste etappe tilbake til Jernbanetorget fra Sørenga gikk langt raskere. Vi gikk over den flotte midlertidige gangbroen som krysser Bispevika (der er her Akerelva renne ut i Oslofjorden). Den går fra Sørenga og man kommer over på den andre siden utenfor Operaen ved Sukkerbiten. Herfra gikk vi langs hele Operabygget på sjøsiden, rundet hjørnet, gikk forbi hovedinngangen og endte opp tilbake ved utgangspunktet ved Oslo S etter en flott byvandring, middag og bursdagsfeiring.

Ittepå imårå - i Sauda

Både i min nåværende jobb og i tidligere jobber har jeg vært så heldig å kunne reise mye i Norge. Men selv om jeg noen gange tenker at jeg har vært nesten over alt er det fortsatt noen hvite flekker på kartet. Et av disse stedene, som jeg endelig fikk besøkt på onsdag, er Sauda, det flotte industristedet langt inne i Ryfylke. Dit kom jeg ved å fly til Haugesund og så bli kjørt i to timer innover fjorden til Sauda av to veldig hyggelige damer fra Haugaland Vekst  Det er på turer som dette, på veldig smale og svingete veier, at man forstår hvorfor samferdselspolitikk og særlig veiprosjekter er så viktige politiske temaer.

Anledningen var en konferanse om kompetanse med det flotte navnet "Ittpå imårå". Kompetanse for å sikre vekst i næringslivet og utvikling i regionen, og diskusjon om hvordan ulike aktører må jobbe på tvers av kommunegrenser, statlige sektorer, og skillet mellom offentlig og privat for å sikre at vi får tak i den kompetansen vi trenger for å være nyskapende og innovative i fremtiden. I Norge blir vi ikke billigst. Da må vi være best på det vi holder på med og en forutsetning for å være best er å ha den beste kompetansen. Har vi det kan vi etablere og trekke til oss næringsliv som har internasjonale ambisjoner

Dette handler også om regionalpolitikk og om hvordan vi samarbeider i større regioner om å løfte attraktiviteten, det som gjør at bedrifter kommer til vår region og ikke dra et helt annet sted. I stedet for å late som forholdet mellom by og land er et slags nullsumspill der distriktene taper hvis byene lykkes og omvendt, er utfordringen å jobbe bedre sammen, slik at blant annet kunnskapsbedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsvirksomheter blir enda bedre samarbeidspartnere for næringslivet i utkantene. I min innledning nevnte jeg også noen eksempler på den type virkemidler som er blitt styrket, blant annet byregionprogrammets fase to, der Haugesunds-regionen og Ryfylke er aktivt med, og en ordning for å støtte nye utdanningstilbud som utvikles i samarbeid med regionale næringsklynger. Begge deler har jeg blogget om tidligere.

Det ble en god konferanse med mang gode innspill og det er veldig bra at denne type fremtidsrettede samspillsutfordringer også er tema i valgkampen. En god politisk debatt mellom fylkestingskandidatene i Rogaland om hva de kan bidra med var det også. Men det bidraget jeg synes var aller best var fabrikkdirektør Kåre Bjarte Bjellands beskrivelse av de utfordringene Sauda smelteverk, som nettopp feiret 100-års jubileum, har vært igjennom og har i dag. En ting er politikere som forteller hvordan de mener verden burde se ut, men ofte kan det være vel så verdifullt å høre noen som er helt avhengige av internasjonale markeder og konjunkturer fortelle hvordan verden faktisk er. For smelteverket i Sauda har det handlet om en kontinuerlig omstilling i 100 år, der stadig mer av arbeidet er automatisert og effektivisert, slik at de 200 ansatte som i dag driver smelteverket produserer større verdier enn 1400 ansatte gjorde da bemanningen var på sitt høyeste.

Det er mulig å drive lønnsom industri i Norge, og i dag hjelper det med lav kronekurs og lave kraftpriser, men industrien i Norge vil måtte omstille seg og effektivisere også fremover. Skal man lykkes forutsetter det politiske rammebetingelser som er konkurransedyktige. Og noe av det aller viktigste, også i denne næringen, er god tilgang på kompetanse i form av fagarbeidere og ingeniører som er blant de beste i verden. Vi skal dessuten inn i et "grønt skifte" der utslipp skal ned og ressursene skal brukes enda mer effektivt. Da gjelder det å ikke gjøre industri basert på ren norsk vannkraft til et problem, men tvert imot bruke den kompetansen vi har på miljøvennlig industriproduksjon til å videreutvikle prosesser og materialer som hele verden trenger mer av.

Et annet høydepunkt for min del var å møte selveste Kjartan Fløgstad på hjemmebane i Sauda. Han var invitert for å åpne konferansen, og fortalte litt om Sauda som samfunn og leste diktet sitt "Ittepå imårå", som han sa han pleier å oversette til "i overimorgen" for å få østlendinger ti å forstå hva uttrykket betyr. Han minnet meg også på, fra talerstolen, at vi hadde en sterk felles opplevelse i et fullstappet Maritim Hall i Haugesund i 1994 da vi begge var på scenen i forbindelse med et arrangement i innspurten av EU-debatten, men der vi den kvelden begge ble fullstendig satt i skyggen av et nytt lokalt sangtalent på omkring 20 år som vi aldri hadde hørt om. Hun het Herborg Kråkevik.

- You shouldn't let poets lie to you

I denne rare lille videoen med den islandske artisten Björk skrur hun fra hverandre en billedrørs-TV for å finne ut hva det er på innsiden som gjør at den kan vise så mange fine TV-programmer. Og hun forklarer at hun har hørt mange myter om alt det rare som kan skje når du ser på TV, blant annet fra en islandsk dikter, men at hun ved å lese en bok som forklarer hvordan TV-teknologien virker på en vitenskapelig måte har sluttet å være bekymret.



Dette er med andre ord god reklame for vitenskapelige forklaringmodeller. Akkurat når videoen er spilt inn er litt uklart, men TVens utseende og Björks alder taler vel for at dette må være slutten av 80-tallet eller tidlig på 90-tallet.

Jeg har faktisk møtt Björk en gang. Det var i 1997 da hun vant Nordisk Råds musikkpris. Prisen ble delt ut under en prisseremoni på Oslo Rådhus i forbindelse med en sesjon i Nordisk Råd. Björk fikk ekstra stor oppmerksomhet den kvelden fordi hun kom til Oslo sammen med sin bestemor som feiret 72-års bursdag den dagen. På det tidspunktet var Björk for lengst blitt en stor internasjonal superstjerne, men den dagen i Oslo viste hun alle at hun også var en vanlig jente som ville gjøre litt ekstra stas på bestemoren sin.

Gratis universitetskurs på nett

Man leser stadig om hvordan ikke bare e-læringsvirksomheter, men også store og anerkjente universiteter er i ferd med å ta ibruk internett som kanal for å tilby utdanning. Og da ikke bare som videoklipp fra forelesninger, men også som komplette kurstilbud. I noen tilfeller også kurs som gir en form for grad eller sertifisering når man har fullført.

Men hvordan finner man fram i denne jungelen av online kurs og undervisningstilbud fra universiteter over hele verden? Finnes det noen felles oversikt over det som finnes av tilbud? Ja, det fremragende nettstedet Open Culture, et nettsted for kultur- og utdanningsressurser og et et sterkt anbefalt nettsted i mange andre sammenhenger også, har tatt på seg å lage selve The master list over free online courses from top universities.  Den er kanskje ikke fullstendig når det gjelder alt som finnes i verden, men den har i hvert fall totalt 1150 ulike gratis online utdanningstilbud med i alt 35 000 timer video og lydfiler.

I en bloggpost som omtaler de siste oppdateringene av denne masterlisten nå i sommer, skriver Open Culture litt om hva listen inneholder av ulike tilbud. Det er for eksempel veldig mange kurs i humanistiske fag, informatikk og realfag, men som en vil se er det litt av hvert ellers også. De skriver i oppdateringen at:

"Right now you’ll find 133 free philosophy courses, 85 free history courses, 120 free computer science courses, 71 free physics courses and 55 Free Literature Courses in the collection, and that’s just beginning to scratch the surface. You can peruse sections covering Astronomy, Biology, Business, Chemistry, Economics, Engineering, Math, Political Science, Psychology and Religion."

Og som nevnt er Open Culture et nettsted det kan være lurt å besøke av og til. Det er en gullgruve når det gjelder å finne lenker til YouTube-klipp, bilder og tekst om musikk, kunst og kultur. For eksempel denne som kom for noen dager siden om "7 female bass players who helped shape modern music".

85 000 historiske filmer på YouTube

British Pathé er en av verdens eldste medievirksomheter og laget filmaviser mellom 1896 og 1976, med nyheter både fra Storbritannia og verden ellers, Nå har de bestemt seg for å legge hele det historiske filmarkivet sitt, med i alt 85 000 filmer, ut på YouTube. De skriver på bloggen sin at:

“Our hope is that everyone, everywhere who has a computer will see these films and enjoy them,” says Alastair White, General Manager of British Pathé. “This archive is a treasure trove unrivalled in historical and cultural significance that should never be forgotten. Uploading the films to YouTube seemed like the best way to make sure of that.” British Pathé was once a dominant feature of the British cinema experience, renowned for first-class reporting and an informative yet uniquely entertaining style. It is now considered to be the finest newsreel archive in existence. Spanning the years from 1896 to 1976, the collection includes footage – not only from Britain, but from around the globe – ofmajor events, famous faces, fashion trends, travel, sport and culture. The archive is particularly strong in its coverage of the First and Second World Wars.

Et eksempel er et kipp fra 1942 om det britisk raidet på Måløy og Vågsøy sammen med kompani Linge under 2 verdenskrig:

Leter man rundt i dette spennende arkivet vil man finne en gullgruve av viktige og interessante historiske filmklipp, og noen klipp som i dag kan virke litt sære, men som kulturhistorisk er veldig spennende. Arkivene på YouTube er gruppert i et generelt arkiv, et "war archives", et sportshistorisk arkiv og et arkiv med "vintage fashions" som tema. Her skulle det med andre ord være mulig å finne noe for folk med ganske ulike interesser.