onsdag 16. juni 2021

Færre tyverier i 2020

En positiv effekt av pandemiåret 2020 var at kriminaliteten gikk ned. Det som falt særlig mye var antall tyverier. Det kan vi se i SSB statistikk over kriminaliteten i 2020. Kriminaliteten totalt gikk ned med 3 prosent i 2020. SSB skriver:

"Politiet og påtalemyndigheten registrerte 300 600 lovbrudd i løpet av 2020, 3 prosent færre enn året før. Nedgangen drives i hovedsak av færre tyverier, men samfunnsendringene som fulgte av covid-19-pandemien påvirket også befolkningens utsatthet og anmeldelsene av andre typer lovbrudd."

Som vi ser av figuren over var det særlig nedgangen i antall tyverier som slår ut på den totale statistikken over kriminalitet. Nå har denne nedgangen pågått gjennom flere år, men i pandemiåret 2020 gjorde den et nytt hopp nedover. Det at folk har oppholdt seg mye mer hjemme og beveget seg mindre rundt i samfunnet, ser ut til å ført til at det er langt færre tyverier fra personer på offentlig sted. Men det at folk er hjemme ser også ut ført til at det er færre tyverier fra bolig: 

"Det er en vesentlig reduksjon i tyverier fra personer som driver den totale nedgangen i tyverianmeldelsene i 2020. Dette må ses i sammenheng med at befolkningen i mindre grad har beveget og oppholdt seg i det offentlige rom. De nær 16 500 registrerte tyveriene fra person, grove tyverier inkludert, er en nedgang på hele 38 prosent fra 2019. Tyveri fra person i salgslokale utgjør godt over en tredjedel av den totale nedgangen for denne type tyverier. Som det fremgår av figur 2, er det også anmeldt nær 23 000 tyverier fra butikk og annen virksomhet, en nedgang på 13 prosent fra 2019."

"Det er også gledelig at antall anmeldte tilfeller av vold og mishandling og av ordensforstyrrelser. Sannynligvis har dette også sammenheng med at folk har vært mer hjemme og mindre ute på byen. SSB skriver:

"For enkelte typer av vold og mishandling og ordens- og integritetskrenkelser faller omfanget av anmeldelser betydelig i månedene med helt eller delvis nedstengning av samfunnet. Dette gjelder for eksempel kroppskrenkelser og ordensforstyrrelser i selvforskyldt rus, som i stor grad kan ses i sammenheng med nedstengningene av utelivet. Drøyt 16 100 personofre har et voldslovbrudd som sitt
hovedlovbrudd i 2020. Dette er mer enn 10 prosent færre enn i året før, og det gjelder spesielt ofre for kroppskrenkelse."

tirsdag 15. juni 2021

Koronavirusets mutasjoner

Gjenåpningen av samfunnet er i gang, men kan forsinkes av nye og mer smittsomme varianter av koronaviruset som flytter seg til stadig nye sider. I UK har gjenåpningen blitt utsatt i fire uker, selv om de har kommet lengre i vaksineringen enn nesten alle andre.

Hva er så problemet med disse mutasjonene, som blant annet går under betegnelsene alfa, beta, delta og gamma? De viker usikkert om folk blir sykere av dem, eller om de er mer dødelige. Det er virker heller ikke som de klarer å lure seg forbi vaksinene, men her kan det være noen variasjoner mellom de ulike vaksinetypene. Hovedproblemet er at de er mer smittsomme, og derfor sprer seg raskere til flere. 

The Economist har en artikkel om den "indiske" mutasjonen,"The delta variant is the most dangerous SARS-CoV-2 mutation yet", der de skriver at: 

"Like the alpha variant before it (first discovered in Britain), the main reason people worry about the mutation is transmissibility. In Britain the delta variant already represents more than 90% of new cases. A study published this month by Public Health England (PHE), a government agency, suggests that it could spread nearly 2.5 times as quickly as the original SARS-CoV-2 virus did (though the estimate has a wide confidence interval). That is a big step up from the alpha variant, which was about 1.5 times as transmissible as the original strain. In fact, delta is probably more contagious than any other variant, including gamma (P.1), first discovered and still spreading in Brazil; beta (B.1.351), which is prevalent in South Africa; and epsilon (B.1.427-9), first discovered in America."

mandag 14. juni 2021

19 elbiler per ladepunkt

Elektriske biler vil ta etter hvert ta over i hele verden. Og før vi kommer så langt vil de ta over Norge. I fjor var over halvparten av alle nyregistrerte biler elbiler. 

Men det tar tid å skifte ut en hel bilpark. Hvor stor andel av alle biler på veien er nå elbiler? Og hvor godt tilrettelagt er det rundt om kring i landet med ladestasjoner? Det har SSBs nye statistikk om elbiler noen interessante svar på.

For å ta antallet først. Selv om over halvparten av alle nye biler er elbiler utgjør de fortsatt bare 12 prosent av den totale bilparken i Norge. SSB skriver:

"Ved utgangen av 2020 var det registrert rundt 340 000 elektriske personbiler. Dette er 30 prosent flere enn året før, men fortsatt utgjør elektriske personbiler bare 12 prosent av personbilparken. I tillegg kommer rundt 146 000 ladbare hybrider som også har behov for lading."

Hvordan er det så med lademulighetene i ulike deler av landet? Nå er naturligvis en av elbilens store fordeler at den kan lades via strømnettet hjemme, på husveggen eller i garasjen. Men skal man kjøre noen timer er man avhengig av å kunne lade underveis. Og antall elbilladepunkter har vokst kraftig de siste årene. Men det har også antall elbiler. Men er det slik at elbilladere stort sett finnes der det er tett befolket og mange elbiler, mens det i distriktene, og spesielt i nord, er veldig gå steder å lade bilen?

SSBs statistikk viser at det ikke er et slikt mønster med få elbiler pr ladepunkt i sentrale strøk og mange biler på få ladepunkter i distriktene. SSB skriver:

"Ved utgangen av 2020 var det 17 850 ladepunkter mot 10 865 i 2018, en økning på 64 prosent. Begge måletidspunktene inkluderer ladepunkter med varierende ladeeffekt. Men i samme periode vokste antallet elbiler med 74 prosent fra 195 000 til 340 000. Antallet elbiler per ladepunkt økte derfor fra 18 til 19. Antallet elbiler per allment tilgjengelige ladepunkt varierte geografisk. Alta og Sarpsborg skiller seg ut med et lavt antall elbiler per ladepunkt, henholdsvis 12 og 13 elbiler. I Asker og Skien må over 50 elbiler dele hvert ladepunkt."

Noe klart mønster i hvorfor ladepunkttettheten er høyere noen steder enn andre er det litt vanskelig å finne. Kanskje har det bare med hvor de som bygger ladeinfrastruktur velger å bygge. Eller kanskje det også har noe med kommunenes tilrettelegging å gjøre. I hvert fall viser statistikken i artikkelen at også Bærum, Sandnes og Hamar har ganske mange elbiler pr ladepunkt, mens det er færre biler pr ladepunkt i Oslo, Drammen, Ålesund og Tromsø.

søndag 13. juni 2021

EM i gang, men mangel på nye fotballsanger

Selv om dette europamesterskapet i fotball er et år forsinket, synes jeg det kom litt brått på når det først kom. Det har vært kortere tid med medieoppmerksomhet i forkant, men når det først er i gang så er det naturligvis full dekning.

Og kampene kan man i hvert fall ikke klage på. England slo Kroatia 1-0 i sin første kamp, en herlig revansje fra VM-semifinalen i 2018 som ble avgjort i ekstraomgangene. I første runde i gruppespillet får vi også Spaina - Sverige og Tyskland -Frankrike, en virkelig mesterskapsklassiker (noen som husker semifinalen fra VM i 1982, kampen som hadde alt?). Endelig er vi i gang igjen.

Det som, i hvert fall så langt jeg kan se, mangler, er nye fotballsanger. Ikke det at de pleier å være spesielt imponerende, men noe riktige perler har det vært, med "Three Lions" fra 1996 i spissen. Forrige gang det var EM var Wales med for første gang. Og Manic Street Preachers hadde laget sang. Dessuten har det vært en rekke mindre gode sanger, særlig fra England.

Men i år har jeg ikke oppdaget noen nye så langt. Derfor jeg med The Guardians ferske kåring av tidenes beste England-sanger til mesterskap (ja, både "Three Lions" og "World in Motion" fra VM i 1990 er naturligvis med). Og også noen av de virkelig dårlige. Dette er jo dessuten en fin påminnelse om noen man har glemt, og som kanskje ikke fikk så mye oppmerksomhet da de kom heller. 

Som da Spice Girls slo seg sammen med Ian McCulloch fra Echo and the Bunnymen og spilte inn fotballsangen "On Top of the World" sammen med det engelske VM-landslaget i 1998. Dette var da Victoria Adams og David Beckham nettopp var blitt et par. Det var også VM-turneringen der Beckham ble utvist i kvartfinalen mot Argentina og fikk beskjed om å ikke komme hjem til England igjen på en stund (det ordnet seg etter en stund). Men en ganske bra sang med tilhørende musikkvideo ble det:

lørdag 12. juni 2021

Bitcoin: Fremtidens penger eller digitalt pyramidespill?

Denne videoen fra The Economist gir en god, men relativt kritisk, analyse av hvordan bitcoin ble til, hva det er og hva det kan og ikke kan brukes til. The Economist minner om at en pengeenhet må kunne brukes til tre ting: til å betale med, til å spare/investere i og som målestokk for å dokumentere verdier, for eksempel i form av regnskaper. Bitcoin har noen problemer på alle tre områder:

fredag 11. juni 2021

EM i fotball. Offisiell sang

I verdensmesterskapene i fotball har det vært en, og etter hvert flere, offisielle VM-sanger helt tilbake til VM i Chile i 1962. De fleste er nok glemt, men ikke alle. Mange husker Edoardo Bennato og Gianna Nannini fra Italia-VM i 1990 og Ricky Martin med "La Copa de la Vida" fra Frankrike-VM i 1998. Til VM i Sør Afrika i 2010 hadde både Shakira og K'Naan sanger som fortsatt er med på fotball-spillelistene.

EM i fotball har verken like lang historie eller like mange ulike sanger. Wikipedia lister EM i fotball i Sverige i 1992 som det første med EM-sang. Siden har det vært en offisiell sang i hvert mesterskap, men få vil nok klare å huske så mange. EM i England i 1996 bemerket seg ved at Simply Reds "We're in this Together" var turningens offisiell sang, mens den alle husker er Englands uoffisielle EM sang "Three Lions".

Hva så med årets EM i fotball.? Også i år en offisielle EM-sang. Denne gangen er det den nederlandske DJen Martin Garrix som har alliert seg med Bono og The Edge fra U2, og fremfører "We are the People":

torsdag 10. juni 2021

Historisk få trafikkdrepte

93 mennesker mistet livet i trafikken i 2020. Det er det laveste antallet som er registrert siden krigen. Tross langt flere biler i dag har det vært en lang nedgangstrend helt siden 1970 da det ble drept hele 560 personer i trafikken i Norge. 

Vi må tilbake helt til 1947 for å finne det forrige året færre enn 100 personer døde i trafikken. Hva er så årsaken til at denne kraftige forbedringen har kommet, selv om både antall biler har økt og fartsgrensene er blitt høyere?

Det har nok flere grunner til til dette, både når det gjelder bedre holdninger til sikkerhet, veldig mye bedre sikkerhetsutstyr i bilene, men også langt strengere regler. Aller viktigste her sannsynligvis påbud om bilbelte vært, både foran og bak i bilene. Her der Store norske leksikons historiske gjennomgang av lover og regler om bilbeltebruk i Norge:

"Fra 1. januar 1971 skulle alle nyregistrerte biler i Norge ifølge Kjøretøyforskrift av 31. desember 1969, § 6.3 være utstyrt med bilbelter i forsetene. Fra 1975 ble bruk påbudt for fører og forsetepassasjer i alle biler under 3,5 tonn der bilbelter var montert. Fra 1979 kunne unnlatelse medføre gebyr. (...) Fra 1984 er det påbudt at nyregistrerte biler også skal ha bilbelter i baksetet, og fra 1985 er det bruksplikt. Sikring av barn i bil ble påbudt fra 1. januar 1989. I 2006 ble forskriften utvidet til også å omfatte bruk av sikkerhetsbelte i buss, med unntak av bybusser."

Så er det viktig å minne om at selv om antall hardt skadede i trafikken også har gått nedover på samme måte og i samme periode, er ikke nedgangen her like stor. I toppåret 1970 ble 4552 personer hardt skadet i trafikken. I 1980 var tallet mer enn halvert, til 1948 personer. I 2003 var det for første gang under 1000 hardt skadede, med 994 personer. Og nedgangen har fortsatt, men i et noe lavere tempo de siste to tiårene. I 2020 ble 627 personer hardt skadet i trafikken. Noe av grunnen er at antall skadede i motorsykkelulykker ikke har den samme nedgangen som vi ser ellers. SSB skriver:

"I 2020 ble 140 førere og passasjerer hardt skadd på motorsykkel. Det var en økning på 22 personer, som tilsvarer en økning på19 prosent sammenlignet med 2019. Hver femte som omkom i trafikken i fjor var en motorsyklist. Totalt omkom 18 personer på motorsykkel i 2020, 2 flere enn i 2019."

onsdag 9. juni 2021

Ytringsfrihet - som visjon og i praksis

Det finnes gode internasjonale indekser som rangerer land ut fra hvor mye ytringsfrihet de har. Det finnes også gode undersøkelser som måler folks holdninger til ytringsfrihet: hvor mye ytringsfrihet de mener det bør være i landet de bor.

Men hva skjer når man kobler disse to indeksene sammen? Er det slik at land som har mye ytringsfrihet også har en befolking som ønsker mye ytringsfrihet? Og i hvilke land er det størst gap mellom folks ønske om ytringsfrihet og hva de faktisk har mulighet til? Og en variant av det samme: Er det noen land der den reelle ytringsfriheten er høyere enn det folk mener er riktig? Det kan jo høres rart ut, men det kan jo hende det finnes noen typer ytringer som er tillatt, men som mange ønsker å legge lokk på.

The Economist skriver om en slik kobling av to ulike indekser. I Justitia Free Speech Index finner vi en oversikt over folks støtte til ulike typer ytringsmuligheter når det gjelder blant annet kritikk av myndighetene eller myndighetenes politikk, kritikk av religioner, uttalelser som kan skade den økonomiske stabiliteten, støtte til homofile parforhold eller kritikk av minoriteter. Så sammenligner de denne med V-Dems Democracy Report som rangerer land i verden etter den faktiske tilstanden.

Hva kan vi så lese ut av denne sammenligningen, som er illustrert i grafen over, der ønsket om ytringsfrihet er på x-aksen, mens den faktiske ytringsfriheten er på y-aksen? Det er i hvert fall tre viktige ting her, to som neppe er så overraskende, og en ting som kanskje ikke får så mye oppmerksomhet.

For det første, og ikke særlig overraskende, er det i de fleste land en klar sammenheng mellom den ytringsfriheten folk ønsker og de den faktiske situasjonen. Vi finner Norge, Sverige, Danmark og USA øverst i høyre hjørne, litt foran UK, Spania og Japan. Går vi nedover på begge aksene finner vi at det er betydelig mindre ytringsfrihet i land som Pakistan, Indonesia og Malaysia, men de ligger også lavere på indeksen over hvor mye ytringsfrihet som er ønsket.

For det andre, og heller ikke særlig overraskende, er det noen land som skiller seg ut ved å ha en befolkning som ønsker betydelig mye mer ytringsfrihet enn den som finnes i landet. Her er det land som Venezuela, Russland, Tyrkia og Egypt som skiller seg klart ut, men også Ungarn og Filippinene (i denne undersøkelsen er det bare 33 land med, men det er mange andre i samme situasjon).

Det tredje som kommer frem her, og som vi ikke gir så mye oppmerksomhet, er at det i noen av landene er slik at folk gir uttrykk for at de ikke mener ytringsfriheten skal være så stor som ytringsfriheten i landet er i praksis. I denne undersøkelsen er det Kenya, Tunisia og Nigeria som skiller seg mest markant ut ved å ligge veldig høyt på indeksen over stor formell ytringsfrihet, men i den lave enden av skalaen når det gjelder hvor mye frihet befolkningen mener det er riktig å ha. 

The Economist trekker frem to mulighet forklaringer på dette. Den ene handler om religion og om at særlig i muslimske land er folk negative til mye ytringsfrihet når det gjelder religiøse forhold, helt uavhengig om styresettet er demokratisk eller autoritært. Den andre forklaringen handler om land med store motsetninger mellom ulike folkegrupper og der noen ytringer erfaringsmessig kan få store konsekvenser. The Economist skriver:

"Another possible explanation is sectarian conflict. Kenya and Nigeria have been riven by fighting between ethnic groups at various points during the past two decades, and citizens of those countries may fear that hostile speech presages violence. Kenya’s low overall score on support for freedom of expression was driven largely by the 82% of respondents there who said that the government should be able to prevent people from making statements that are offensive to minority groups, which was by far the highest share in the survey. In both rich countries and poor ones, people are often willing to sacrifice civil liberties if they think their safety is at risk."

tirsdag 8. juni 2021

Lavere klimagassutslipp i 2020

Statistisk Sentralbyrå har i dag offentliggjort statistikken over norske klimagassutslipp i 2020. SSB har også en fin temaside som viser både hvilke sektorer som slipper ut mest klimagasser, hvilke gasser det er snakk om og hvordan utviklingen har vært over tid.

Den store nyheten i disse tallene er at utslippene av klimagasser falt med 3,2 prosent fra 2019. Det er kanskje ikke så merkelig i et pandemiår med kraftig redusert mobilitet i samfunnet, og det har også vært en reduksjon av utslippene fra veitrafikken med 3,9 prosent og fra annen transport med 3,6 prosent. I dette tallet inngår innenlandsk flytrafikk der utslippene falt 32 prosent, mens utenlandsk flytrafikk som falt enda mer ikke er med i tallene.

Men, sikkert litt overraskende for noen, var det utslipp fra olje- og gassvirksomheten som falt aller mest, selv om produksjonen var høyere enn i 2019. SSB skriver:

"Olje- og gassutvinning hadde i 2020 den største reduksjonen av alle kildene på hovednivå, med litt over 4 prosent sammenlignet med 2019. Dette skyldes lengre opphold i produksjonen, vedlikehold og mindre brenning av gass på sokkelen. – Nedgangen i utslipp kommer til tross for høyere oljeproduksjon i 2020 enn i 2019. Dette tyder på at den pågående elektrifiseringen av sokkelen har medført økt produksjon med lavere utslipp, sier Trude Melby Bothner."

Så har det også blitt litt oppmerksomhet om at utslippstallene har blitt oppjustert litt for tidligere år og helt tilbake til 2012. Dette er egentlig ikke noe nytt nå, men ble oppdaget litt tidligere i år. Årsaken er at SSB gjennom noen år har hentet inn for lave salgstall for marine gassoljer og autodiesel, noe som gjør at 2019 tallene er justert opp med 2,7 prosent. Det er bra at tallene blir mer korrekte. Og for hovedpoenget her har det ingen stor betydning. Utslippene går uansett ned og har gjort det i flere år. Og vi skal videre ned i et enda høyere tempo, noe som er svært sannsynlig med den raske elektrifiseringen som pågår i transportsektoren og de ambisiøse planene olje- og gassprodusentene på norsk sokkel har for store kutt i utslipp fremover..

søndag 6. juni 2021

Film fra D-dagen, farget ved hjelp av kunstig intelligens

Det er i dag 77 år siden "D-dagen", navnet på operasjonen der de allierte styrkene gikk i land i Normandie under 2. verdenskrig 6. juni 1944. Filmklippet under består av autentisk filmopptak som ble gjort før og under D-dagen. Klippet består av flere opptak fra "Juno Beach", som var et av brohodene som ble etablert i Normandie og der styrken som gikk i land var dominert av kanadiske tropper.


Disse filmklippene er som vi ser fargelagt i ettertid. Selv om det fantes muligheter for å lage film i farger i 1944 ("The Wizard of Oz" og "Gone With the Wind" kom begge i 1939), men fargefilm var ikke vanlig til denne typen filmklipp. Problemet med å farge i ettertid har vært omstendelig og se ganske rart ut. Men i produksjonen av dette klippet er det brukt kunstig intelligens til å få mest mulig naturtro fargelegging. Det er nettstedet Open Culture som skriver om hvordan dette har blitt til her. De skriver:

"These Juno Beach D-Day clips benefit from a technology unavailable even in Saving Private Ryan‘s day: artificial intelligence-based enhancement and colorization processes. Originally shot in black-and-white like most (but not all) Army footage of the 1940s, it’s been “motion-stabilized, contrast- and brightness-enhanced, de-noised, upscaled, restored to full HD and artificially colorized.” The result looks crisp enough that anyone without first-hand memories of the Western Front — a generation, alas, now fast leaving the stage — may well forget that it isn’t a war film but a film of war. None of the participants are re-enactors: not the Allied troops boarding their boats by the hundreds, not General Dwight D. Eisenhower, not the German prisoners of war, and certainly not the wounded and dead. What’s more, none of their actions are rehearsed: as the 77th anniversary of D-Day approaches, we should remember that, whatever the bravery on their faces, not one of these men could have felt assured of victory."

lørdag 5. juni 2021

Bortgjemte musikalske perler (144)

 Her er en virkelig bortgjemte perle. Et videoklipp fra nederlandsk TV i 1980 der de har fått The Cure på besøk. Akkurat i den perioden de var på vei fra å se ut som skolegutter som spilte i et band til å få et mer alternativt image tilpasset den alternative og litt mørke musikken. Men i starten var ikke The Cure som depressive heller, men ga ut noen ganske enkle og fengende poplåter. 

Her i denne videoen hører vi 10:15 Saturday Night, Jumping in someone else's Train, Grinding Halt og A Forest. Sistnevnte er langt fra noen poplåt og et starten på noe det skulle komme mye mer av i årene som fylgte.

fredag 4. juni 2021

The Pretty Reckless

Har musikkhistorien noen kvinnelig versjon av Guns'n'Roses? Det vil si heavy metal av den klassiske og melodiøse typen og et image som passer til. Jeg vil foreslå The Pretty Reckless, et New York-band som har holdt på siden 2009. Det er riktignok ikke et rent kvinneband, men det store navnet er Taylor Momsen, tidligere barnestjerne innenfor TV og film. Hun var blant annet med i "How the Grinch Stole Christmas" og "Hansel and Gretel"

Momsen kom faktisk også til finalen i en audition for Hanna Montana, men tapte dengang for Miley Cyrus, Noe hun i ettertid har sagt var like greit. Her er "Just Tonight" fra en TV-opptreden i 2011. Taylor Momsen er bare 27 år nå, så hun må ha vært bare 17 eller 18 år gammel da dette ble spilt inn:

torsdag 3. juni 2021

2 milliarder doser satt, 13 milliarder igjen

Historiens største massevaksinering er godt i gang og pågår i hele verden. Noen steder, inkludert Norge, er vi kommet så langt at vi kan være ferdige i løpet av sommeren eller tidlig på høsten. Og høyst sannsynlig vil det inntre en form for flokkimmunitet lenge før alle har fått to doser.

Så heldige er ikke alle. Hvor fort dette går er avhengig av hvor man bor. I artikkelen "Vaccinating the world: 2bn shots done, 13bn to go" skriver The Economist om denne ujevne utviklingen. Mens viruset i vår del av verden snart vil slite med å finne noen å smitte, er det fortsatt mange å ta av i de fleste land. 

Vaksineringen nådde to milliarder doser 2. juni. En fjerdedel av verdens innbyggere hadde da fått minst en vaksinedose (i Norge har vi kommet opp i en tredjedel). Det er en imponerende prestasjon, men fordi de fleste vaksinene ikke gir full beskyttelse før etter at man har fått to doser. Det vil krev omkring 13 milliarder vaksinedoser til globalt. Veien frem dit er ganske lang for mange. The Economist skriver:

"Moreover, the distribution of vaccines remains highly skewed. According to a tally kept by Our World In Data, a website, 183 countries are now administering jabs (the holdouts are mostly countries in sub-Saharan Africa, along with Haiti and North Korea). But of the 2bn doses given, 37% have been dished out in North American and European countries with just 18% of the world's 7.6bn people (see left-hand chart, below). Sub-Saharan Africa, home to 13% of the global population, has administered less than 1% of total jabs. With few exceptions, the wealth of a country remains the best determinant of the number of vaccines it has administered relative to its population."

onsdag 2. juni 2021

Stort handelsoverskudd i første kvartal

Norge har normalt et stort handelsoverskudd mot utlandet, når vi også tar med olje- og gasseksport i tallene. Og det bør man jo normalt gjøre i og med at olje- og gassektoren er en stor og viktig del av både norsk næringsliv og norsk øknonomi.

Pandemien har redusert handelsoverskuddet til nesten ingen ting, og ser vi isolert på vare- og tjenestebalansen var det et par kvartaler i 2020 der vi Norge gikk i minus, blant annet fordi oljeprisene var lave og etterspørselen falt.

Slik var det ikke i første kvartal 2021. Driftsbalansen viste et stort overskudd igjen, det største siden 2014, og den viktigste grunnen til dette er høyere olje- og gasspriser. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver:

"Overskuddet på vare- og tjenestebalansen i 1. kvartal 2021 var det høyeste siden 2014. Etter en periode med lavere inntekter hentet eksportinntektene på råolje og naturgass seg litt inn igjen i 1. kvartal 2021 og utgjorde 143 milliarder kroner. Dette er en oppgang på 38 milliarder fra samme periode året før, noe som representerer en verdioppgang på over 36 prosent. Til tross for dette var det en nedgang i eksportvolumet for råolje og naturgass i samme periode. Økningen skyldtes altså høyere priser på olje- og gasseksporten. Samlet eksport av varer ble 257 milliarder kroner i 1. kvartal 2021, som er 40 milliarder høyere både sett mot foregående kvartal og samme kvartal i 2020. Eksporten av tjenester er registrert til om lag 79 milliarder kroner i 1. kvartal 2021, nesten 15 milliarder lavere enn i 1. kvartal 2020. Som i foregående kvartaler er det særlig nedgang i reisetrafikken og passasjertransporten."

Samtidig er importen til Norge fortsatt lavere enn den var før pandemien, noe som i all hovedsak har sammenheng med langt mindre reisevirksomhet inn og ut av landet:

"Samlet import i 1. kvartal 2021 gikk ned med nær 35 milliarder kroner målt mot samme kvartal i 2020, og er registrert til om lag 263 milliarder kroner. Den sterke nedgangen var, som i de foregående kvartalene, først og fremst drevet av fall i reisetrafikk som følge av reiserestriksjonene globalt. Men det var også betydelig nedgang i finans og forretningstjenester og forretningsmessig tjenesteyting."

tirsdag 1. juni 2021

England dominerer europeisk klubbfotball

Ved staren av at nytt EM i fotball for landslag kan det være interessant å se hvilket land som har de beste klubblagene. I artikkelen "English clubs are dominating European football once again" tar The Economist utgangspunkt i ClubElo, en rating av fotballagene i Europa basert på resultatene i europeiske turneringer.

I år er England best, for første gang på veldig lenge, med tre av fire finalister i de to store klubbturneringene og 9 av Europas 25 beste klubblag, i følge ratingen. Men slik har det ikke vært de siste  årene. I tiåret mellom 2008 og 2018 var det andre klubber som dominerte:

"But after a brief spell of success in the early 2000s, England’s rich clubs struggled in European competitions. In the decade to 2018 they managed just one Champions League title between them (Chelsea in 2012). In four seasons no Premier League club made it past the quarter-finals of the competition".

De tre siste sesongene har engelske klubber igjen toppet rangeringen. The Economist mener det har med en endring i hva slags spillere de største klubbene kjøper. I stedet for å bruke enorme summer på etablerte stjerner, som ofte har slitt med å leve opp til forventningene, har de store klubbene i stedet satset på å finne mer bortgjemte talenter. Både svært unge spillere og spillere som kommer fra andre enn de aller største klubbene. The Economist skriver:

"An important reason for this underperformance was poor recruitment. Until recently, English clubs tended to splurge their revenues on signing big names from other top teams. Some turned out to be expensive flops, such as Ángel Di María (Manchester United), Fernando Torres (Chelsea) and Robinho (Manchester City). By 2019 a few Premier League teams had seen the error of their ways. Liverpool, Manchester City and Tottenham all started to buy promising young talents from small clubs, whose wage demands are lower, to nurture into stars. They were repaid handsomely by punts on Mohamed Salah, Kevin De Bruyne and Son Heung-Min, respectively. Chelsea and Manchester United seem to have cottoned on. The squads that have fired them to their respective European finals contain many players poached from lesser foreign sides, such as Bruno Fernandes (Sporting Lisbon) and Kai Havertz (Bayer Leverkusen). And they have been bolstered by a crop of English talents from their academies."

Så selv om England har trukket seg ut av det politiske samarbeidet i Europa, har de en betydelig sterkere posisjon når fotball-Europa gjør sine veivalg. 6 av 12 tolv klubbene som skulle gå sammen om en ny superliga var engelske. Og da engelske fans ga klubbene sine klar beskjed om at dette ikke var noen farbar vei, så var det ikke noen vits i å fortsette, heller ikke for de andre klubbene.

mandag 31. mai 2021

94 100 helt arbeidsledige

Arbeidsledigheten i Norge er på vei nedover igjen. For første gang siden mars 2020 er antall helt arbeidsledige under 100 000. Etter at nedgangen flatet litt ut i forbindelse med andre smittebølge og nye innstramminger på slutten av fjoråret og inn i 2021, ser vi nå de positive effektene av at butikker og utesteder kunne åpne opp igjen i de mest folkerike dele av landet. 

NAVs månedstall for ledigheten i mai fanger opp bedringen i smittesituasjonen i Viken i løpet av mai, mens lettelsene i Oslo først vil synes i juni-tallene. NAV skriver på sine nettsider at:

"– Det har vært en stor nedgang i antallet arbeidssøkere den siste måneden, etter at smittevernstiltakene har blitt lettet på flere steder. Men effekten av de siste nasjonale lettelsene og gjenåpningen i Oslo blir synlig først neste måned, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

94 100 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av mai, noe som utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 111 600 personer, eller 3,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 72 300 registrert som delvis ledige."

Som jeg har vært inne på er på bloggen tidligere er denne krisen veldig ulike andre kriser vi har hatt i nyere tid i Norge ved at den rammer veldig ulikt. En pandemi rammer tett befolkede områder hardere enn spredt befolkede områder og den rammer næringer der hele poenget er at folk gjør ting sammen, som servering, overnatting og kultur, særlig hardt, mens en rekke næringer andre næringer i liten grad er berørt. NAV skriver:

"Ved utgangen av mai var andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 10,1 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,9 prosent. Antallet arbeidssøkere har falt i alle fylker den siste måneden, justert for normale sesongvariasjoner. Nedgangen har vært størst i Viken (-8 %). Antall helt ledige falt kraftig, mens antall delvis ledige økte noe. Antall arbeidssøkere falt også kraftig i Vestfold og Telemark, samt Oslo. Andelen helt ledige i prosent av arbeidsstyrken er høyest i Oslo, med 5,2 prosent, og lavest i Nordland med 2,2 prosent."

søndag 30. mai 2021

Den svenske voldsbølgen

Det er en veldig interessant sak i Aftenposten i dag med overskriften "Sverige var et av Europas fredeligste land. Nå topper de den svært negative listen". Den handler om hvordan det fredelige og rolige Sverige går gått i motsatt retning av alle andre europeiske land de siste årene og har hatt en vekst i voldelig kriminalitet, spesielt med skytevåpen. Aftenposten skriver:

"Mens Sverige siden midten av 2000-tallet har opplevd en økning i dødelig vold med skytevåpen, kan ingen andre europeiske land vise til den samme utviklingen. Tvert om: De fleste andre steder går tallene nedover. Mens de fleste vesteuropeiske land nådde toppen for drap med skytevåpen på 80- og 90-tallet, endret det seg for Sverige i 2013. Det kommer frem av en ny rapport fra Brottsförebyggande rådet (Brå), et statlig organ som gir svenske politikere og beslutningtakere råd for hvordan de skal bekjempe kriminalitet."

Drap med skytevåpen er svært sjeldne i Europa, og der det har vært mer vanlig har antallet gått kraftig ned, som i de baltiske landene. Det er nå i gjennomsnitt 1,6 personer pr million innbyggere som blir drept med skytevåpen i Europa. I Sverige er det 4 pr million og økende.

En svensk forsker som siteres i artikkelen peker på tre årsaker: Fremveksten av voldelige kriminelle nettverk, dårlig integrering av innvandrere og en boligpolitikk som har gitt sosial segregering. Det høres ut som gode og fornuftige forklaringer. Men det er kanskje ikke helt fritt for ideologisk ønsketenking når "fritt skolevalg" trekkes frem som en viktig delforklaring. Et godt kritisk kontrollspørsmål kunne da være om alle de andre landene i undersøkelsen, der den voldelige kriminaliteten har falt, har gått i retning av mindre frie utdanningsvalg. Jeg er nokså sikker på at det ikke er slik.

lørdag 29. mai 2021

The Smashing Pumpkins: Tonight, Tonight

Og når jeg likevel er innom 90-tallet, og noen litt mer alternative amerikanske bidrag, passer det jo fint å trekke frem Smashing Pumpkins fra Chicago. Da de ga ut singelen Tonight, Tonight i 1996 hadde de allerede holdt det gående i mange år og hatt flere singler på hitlistene i UK enn i hjemlandet, men det var med denne sangen de for første gang deltok på Top of the Pops, BBCs ukentlige hitlisteprogram:

fredag 28. mai 2021

Mazzy Star: Fade Into You

Jeg har skrevet om Mazzy Star noen ganger før her på bloggen, et 90-talls band som må være noe av det mest lavmælt introverte pop-historien har klart å frembringe. Men også noe av det vakreste. Mazzy Star preget ikke toppen av hitlistene, men var i hvert fall i nærheten av en stor hit med "Fade Into You" i 1994, men listeplassering i både USA og UK. 

Jeg delte en video med den sangen her på bloggen for et par år siden, men det er visst tatt ned fra YouTube. Det gir derfor en god grunn til å finne frem et nytt klipp. Her er Mazzy Star frontet av vokalist Hope Sandoval på Jools Holands musikkprogram på BBC, i 1994:

torsdag 27. mai 2021

Verdens største influencere

Vi lever visstnok i influencernes tidsalder. Og det er jo utvilsomt et stort og viktig fenomen i vår tid at noen mennesker har mengder av følgere  og fans på ulike sosiale medieplattformer som Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, TikTok og Twitch som de kommuniserer direkte med. 

Men hvem er egentlig størst innenfor de sosiale mediene? Hvem har flest følgere i verden, på tvers av alle plattformer? Det har nettstedet Visual Capitalist laget en oversikt over i artikkelen "The world's top 50 social media influencers", som også har en tilhørende grafikk.

Et par viktige ting kan man slå fast ganske raskt. For det første at ingen i toppen av denne listen er bare influencere, folk som er kjent for å være kjent, men der det er uklart hva de ellers gjør. Idrett, musikk og film- og TV-verdenen dominerer stort og de eneste blant de 30 største i verden som ikke tilhører disse kategoriene heter enten Barack Obama (nummer 19) eller tilhører familien Kardashian/Jenner (Kylie Jenner er øverst av disse på en 8. plass med 333 millioner følgere. Det er mye, men det finnes noen andre som er enda større.

For det andre er ikke politikere spesielt store i sosiale medier. Selv Donald Trump som bygget hele sitt politiske prosjekt på å kommunisere direkte med fansen og provosere media via sosiale mediekanaler hadde "bare" 140 millioner følgere da han ble kastet ut. Det er et sted rundt 40. plass. Obama har 221 millioner følgere. Indias president Narendra Modi har 175 millioner, det samme som Justin Timberlake og Billy Eilish.

Det er noen andre som er langt større. Aller størst er den portugisiske fotballspilleren Cristiano Ronaldo, superstjerne i toppklubber som Manchester United, Real Madrid og Juventus og har 517 millioner følger. De tre som har mellom 400 og 500 millioner er Justin Bieber, Ariana Grande og Selena Gomez. Litt bak disse, med mellom 300 og 400 millioner følgere, finner vi Taylor Swift, Dwayne Johnson, Kate Perry, Kylie Jenner, Rihanna og Kim Kardashian. Men Lionel Messi er nede på 11 plass med 289 millioner følgere, men da er han en nummer to blant idrettsstjernene og litt foran Neymar.

Oversikten viser også hvor gamle hovedtyngden av følgerne er, Det er ikke slik at det å følge kjente stjerner i sosiale medier er et ungdomsfenomen, men det er forskjell på hvem man følger. De under 40 følger mest musikk- og idrettsstjerner, men det i etterkrigsgenerasjonen og generasjon x (mine samtidige) er slik at man i større grad følger skuespillere og TV-personligheter. Som "The Rock" Dwayne Johnson, Ellen De Generes og Will Smith og politikere. Dessuten følger mange musikere som Shakira, Jennifer Lopez og Eminem, men ikke Justin Bieber, Cardi B, Demi Lovato og Billie Eilish

onsdag 26. mai 2021

Innvandringen falt i 2020

Innvandringen til Norge i 2020 var den laveste på veldig lenge. 24 438 personer innvandret til landet, 36 prosent færre enn i 2019 og 52 prosent færre enn i 2010.

Nå er ikke nedgangen spesielt overraskende med tanke på at Norge fra midten av mars og ut pandemiåret 2020 har vært ganske stengt. Men det er uansett interessant å se på hva tallene viser om hvilke kategorier innvandring som har falt mest. Det er jo ulike grunner til at folk kommer til Norge. Siden 1990 har de to største gruppene innvandrere til Norge vært arbeidsinnvandrere og folk som er gjenforent med familiemedlemmer i Norge. Noe mindre er innvandring på grunn av flukt (asylsøkere og flyktninger).

Tallene for 2020 viser at det kom 33 prosent færre arbeidsinnvandrere til Norge. Med 11 137 personer var dette likevel den største gruppen som kom. Antall innvandrere med familie i Norge var 8296, en nedgang på 35 prosent. Antall personer som kom på grunn av flukt falt enda mer og var 43 prosent lavere i 2020 enn i 2019. Mens antall personer som innvandret på grunn av utdanning var hele 48 prosent lavere.

mandag 24. mai 2021

Den globale usikkerheten faller

Jeg har nylig blogget om indikatorer som viser at optimismen er igjen er større enn pessimismen i USA, for første gang siden før pandemien. Nye norske tall viste det samme for noen dager siden. Følelsen av at vi nå er på vei inn i en opptur brer om seg, og det er bra, ikke minst for næringsliv som skal investere.

Det vinnes også mer avanserte indikatorer som bygger opp under samme virkelighetsoppfatning. I artikkelen "Global uncertainty is on the wane" skriver the Economist om den kvartalsvise rapporten World Uncertainty Index som bruker tekstanalyser som teller bruken av begrepet usikkerhet i landanalyser for 143 land. Da får man også fanget opp endringer raskere enn rene BNP-analyser fordi det tar tid før BNP-tall foreligger i mange land.

Denne rapporten viser nå at usikkerheten nå er på det laveste nivået på 14 år. Og som grafen over viser var usikkerheten om den fremtidige utviklingen på det høyeste nivået som noen gang er målt i første kvartal 2020. Det kan kanskje virke litt overraskende at med så gode tall for første kvartal 2021, men det har nok med at vi nå ser at vaksiner virker og at det bare er et tidsspørsmål før ting er ganske normale igjen.

Så minner The Economist oss også om at denne forbedringen ikke bare har med pandemi å gjøre. Også rett i forkant av pandemien var det mye å være bekymret for, med en uavklart Brexit og med en president i USA som ikke var helt lett å forutsi hva kunne finne på. The Economist skriver:

"By this measure the outlook was murky even before covid. Mr Ahir and his colleagues reckon that two previous events—Britain’s chaotic exit from the EU and the American presidency of Donald Trump—may have increased uncertainty from its 1996-2010 average by as much as 10% and 20%, respectively. The pandemic pushed it higher still. By the first quarter of 2020 uncertainty had surpassed levels reached during the 9/11 attacks and the euro-zone sovereign-debt crisis. But by the time Mr Trump was voted out of office in November, and Britain had struck a Brexit deal with the EU in the final days of 2020, the uncertainty index had already begun to fall. That decline may have been helped, too, by the first announcement of an effective vaccine by Pfizer-BioNTech on November 9th. As rich countries rolled out inoculation programmes in short order in the first quarter of this year, it tumbled below its long-run average."

søndag 23. mai 2021

Måneskin: Beggin'

Det italienske glamrock-bandet Måneskin vant Melodi Grand Prix. Fullt fortjent etter min mening. Men selv om de kan virke i overkant alternative til å være med i mainstream grand prix, viser den nære historien deres at de slett ikke er fremmed for folkelige TV-konsepter. I 2017 deltok Måneskin i den italienske utgaven av X-Factor, der de til slutt endre på andreplass. Og på veien i den konkurransen spilte de også sin coverversjon av norske Madcons "Beggin'":

fredag 21. mai 2021

Nick Cave & P.J. Harvey: Henry Lee

 Nick Cave ga ut albumet "Murder Ballads" i 1996, et album som kanskje er aller mest kjent for duetten med Kylie Minogue på "Where the Wild Roses Grow". En sang som både bidro til allbumsalget og til at Nick Cave ble mer kjent for sine andre sanger. For eksempel en annen duett på samme album med P.J. Harvey, en artist som også har holdt det gående på høyt nivå veldig lenge, og som nok var en mye mindre gjesteartist enn Kylie Minogue var, i hvert fall på den tiden. Her er Henry Lee:

 

Murder Ballads er ingen dum tittel på albumet. Det inneholder i alt 10 sanger. I 9 av de 10 sangene er det noen som dør. Noen har regnet ut at det i alt er omkring 70 personer som dør i løpet av de 9 sangene. Unntaket er sangen "Death is not the End", en coverversjon av en Bob Dylan-sang. Den eneste sangen der ingen dør.

torsdag 20. mai 2021

Mini TV - En teknologi det aldri ble noe av

Vi lever i en tid der ny teknologi stadig blir tatt i bruk i ulike produkter og tjenester. Men ikke alt av ny teknologi lykkes. Noen ganger er det rett og slett ikke nok etterspørsel. Og andre ganger kommer det noe annet og bedre i stedet for det man trodde kanskje ville bli det nye store.

Mini-TV er en slik teknologi som aldri ble noe av. Jeg blogget ganske entusiastisk om denne teknologien i for 12 år siden, i mai 2009, og kalte det "En mini-TV revolusjon". Et nytt nett for distrubusjon av TV-signaler til mobile enheter og provesenderinger fra fire sendere i Oslo-området. 

Jeg kjøpte til og med en liten mottaker til et par tusen kroner. Det var få kanaler, men det ville naturligvis komme flere etter hvert. Og tilgangen til utstyr til en overkommelig pris var ganske god fordi Norge satset på den såkalte DMB-teknologien, den samme som Sør-Korea hadde valget. Et land fullt av produsenter av rimelig elektronikk, også mini-TV- mottakere. Og med Samsung og LG som store produsenter av smarttelefoner ville sikkert de også kunne ta imot signalene. Hva kunne gå galt?

Vel, særlig en ting ble raskt annerledes enn Mini-TV optimistene spådde, og jeg var for så vidt inne på dette i slutten av bloggposten min fra 2009. Konkurrenten til mini-TV var å se TV på smarttelefon via 3G-mobilnettet. I 2009 var det ingen tvil om at TV-innhold til mobile enheter var interessant og kunne bli stort. Det var også slik at smarttelefoner fantes. iPhone ble lansert i 2007 i USA og og kom til Norge året etter. Det var heller ikke mange som var i tvil om at begge deler ville bli kjempestort. Troen på at mini-TV kunne lykkes kom ikke av manglende tro på at smarttelefoner med flotte skjermer skulle vise levende bilder, men av en helt annen feilvurdering som ikke er så helt uvanlig når man skal spå om fremtiden: Evnen til å forstå eksponentiell vekst når det gjelder økt nettkapasitet og fellende priser.

Det var ikke helt unaturlig å se for seg at mottakerteknologi for tradisjonell kringkasting, for TV og/eller radio kunne havne på mobile enheter, og gjerne på mobiltelefoner. DAB for radio, DMB for TV. Mobiltelefonene bruke på det tidspunktet 3G-nett med begrenset kapasitet for dataoverføring, noe sånn som 0,5 mbit/s. Jeg tror det etter hvert kom noe som het "turbo 3G" med en hastighet på 4-7 mbit/s. På en veldig liten skjerm kunne det bli et ok TV-bilde etter datidens standard, men hva hvis veldig mange skulle bruke 3G-nettet samtidig til å se på TV? Og prisene for å overføre data var veldig høye, og kanskje den aller største begrensningen. TV over 3G virket ikke så veldig realistisk, i hvert fall ikke på kort sikt.

Nå tok det ikke så lang tid før dette endret seg. Smarttelefonene skape etterspørsel etter data, og 4G-nett med mange ganger høyere hastigheter ble bygget. Fra 2011 ble 4G bygget ut nasjonalt og lavere priser og nye prismodeller for datapakker gjorde at et helt eget tv-nett for mini-TV ganske raskt viste seg å ikke være noe poeng likevel. Jeg tror ikke det var så mange av oss som rakk å kjøpe en mini-TV før det var slutt.

onsdag 19. mai 2021

Flere barnefødsler i 1. kvartal

"Overraskende økning i fruktbarheten", skriver SSB i en nyhetssak denne uken. Og de kunne lagt til "gledelig". For det er både overraskende og gledelig at det første kvartal i 2021 ble født flere barn enn i noe førstekvartal siden 2016.

Fødselstallet i Norge har vært på vei ned gjennom flere år. Kvinner i Norge er eldre enn før når de får barn for første gang og de får færre barn enn før. Men en pandemi i tillegg som skaper usikkerhet om fremtiden skulle man tro at det er enda færre som velger å få barn akkurat nå. Slik har det vært i andre land land. Men slik er det ikke i Norge.

De nye norske tallene for første kvartal, ni måneder etter andre kvartal 2020 da vi hadde den mest omfattende nedstengingen, viser en vekst i antall barnefødsler i Norge. SSB skiver:

"I løpet av årets tre første måneder ble det født 13 700 barn i Norge. Det er nesten 700 flere barn enn i 1. kvartal 2020, viser nye kvartalstall fra statistikken Befolkning. Det har som kjent vært fallende fruktbarhet i Norge i over ti år, og det er fire år siden sist vi hadde fødselstall på nivå med dette i et førstekvartal. Økningen begynte allerede i desember i fjor, og fortsatte gjennom januar, februar og mars."

Tallene viser at det er en litt ulik trend i ulike aldergrupper. Mens nedgangen i antall fødsler fortsatte blant kvinner under 29 år var det en kraftig økning i antall barnefødsler blant kvinner fra 29 år og oppover, spesielt i aldersgruppen 30-34 år, som er aldergruppen der flest får barn. SSB skriver:

"Økningen i antallet fødsler skjer for kvinner i alle aldre fra 29 år og oppover. Kvinner i alderen 30-34 år står for den desidert største økningen. Sammenlignet med samme periode i 2020 fikk kvinnene i denne aldersgruppen 1000 flere barn i 1. kvartal i år. I årets tre første måneder fikk 30-34 åringer 4 452 barn i 2020, mens de i 2021 fikk 5 445. Også for kvinner over 35 år er det en liten økning i antall fødsler. For aldersgruppene under 30 år går fødselstallene fremdeles ned. Særlig stor er nedgangen i antall fødsler for kvinner mellom 20 og 24 år. Dette er en utvikling som har pågått i flere år, og tallene for 1. kvartal i år er derfor i tråd med trenden."

tirsdag 18. mai 2021

Hvor mange døde av koronavirus?

 The Economist har brukt mye spalteplass det siste året på å omtale det de mener er det reelle antall døde av koronavirus. I motsetning til de offisielle statistikkene, som i mange land grovt undervurderer alvoret i situasjonen. Denne helgen hadde de noen nye beregninger, og noen prognoser for hvordan den globale utviklingen kan bli fremover. Her er et videoklipp som forklarer:

søndag 16. mai 2021

No Doubt: Sunday Morning

 Akkurat denne søndags morgenen er det siste dag på landsmøtet i Høyre. Et digitalt landsmøte som har vart i to dager og skal vare en dag til før programmet for neste stortings- og regjeringsperiode er vedtatt- Men når landsmøtet er digitalt er det begrenset med musikalske og kulturelle innslag. Man må heller finne frem noe selv, og da kan det jo passe godt med No Doubt og "Sunday Morning":

lørdag 15. mai 2021

Bortgjemte musikalske perler (143)

Oasis sang "Don't Look Back in Anger" er blitt en av de viktigste sangene i den engelske sangboken. En sånn sang som alle i England kan utenat og synger med på, spesielt hvis det er konsert. Og det behøver ikke være noen fra Oasis som synger (og de opptrer som kjent aldri sammen mer). Her er det den amerikanske duoen Twenty One Pilots, som en gang for lenge siden var et band, som spiller den på Reading-festivalen i 2019. 

At de er amerikanere gjør ingen ting, og at det at publikum til tider overdøver bandet gjør heller ingen ting når noe av det beste som finnes er å synge "Don't Look Back in Anger" som allsang. Jeg tipper det kan bli mye av det fremover. Når koronaen slipper taket.

fredag 14. mai 2021

Bortgjemte musikalske perler (142)

 Akkurat hva som foregår her, og om det var vanlig at Red Hot Chilli Pepppers spilte coverversjoner av Bee Gees-låter på konserter, vet jeg ikke. Men de høre det i hvert fall her, i et konsertklipp fra 2006. Her er Red Hot Chilli Peppers med "How Deep is your Love":

torsdag 13. mai 2021

Nedstenging har gitt nytt BNP-fall

Som ventet har de nye nedstengningene i deler av landet på grunn av den tredje smittebølgen på begynnelsen av 2021 også slått ut i BNP-statistikkene. Ikke som et like bratt fall som i mars 2020, da stort sett alt ble stengt, men, som vi ser på grafen til venstre, har tiltakene i Oslo og Viken påvirket økonomien negativt. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Norge var 2,0 prosent lavere i mars 2021 enn i desember 2020. Til sammenligning falt BNP Fastlands-Norge med 10,4 prosent fra februar til april 2020, under den første smittebølgen. Når nedgangen var så mye mindre denne gangen skyldtes det dels at aktiviteten i mange av tjenestenæringene allerede var betydelig redusert, og dels at smitteverntiltakene nå var mer målrettet. Tiltakene var i større grad lokale enn nasjonale."

Til tross for at en del tjenestenæringer hadde opplevd et kraftig fall fra nivået tidlig i 2020 allerede, var det likevel slik at næringer som overnatting og servering, transport, kultur og underholdning bidro til omkring halvparten av BNP-nedgangen i første kvartal i følge SSB. Hva så med varehandelen? Her har nedgangen naturligvis vært stor i de områdene i landet som har hatt stengte butikker og kjøpesentre, men den skjedde fra et høyere nivå. Så bildet her er litt mer sammensatt. SSB skriver:

"Varehandelen er en av tjenestenæringene som har klart seg bra gjennom pandemien, men i 1. kvartal falt produksjonen også her. Smitteverntiltakene ble gradvis strammet inn i januar, og butikker i flere kommuner på Østlandet ble stengt med virkning fra 23. januar. Aktiviteten i varehandelen falt med hele 4,1 prosent i januar. En har da korrigert for at varehandelen normalt synker i januar, og tar en med også denne normale nedgangen, var fallet på hele 18,3 prosent. Samlet var bruttoproduktet i varehandelen 2,7 prosent lavere i 1. kvartal enn i 4. kvartal. Likevel var nivået i mars 2021 fortsatt høyere enn i februar 2020, før pandemien rammet."


Mest av alt minner denne statistikken opp under et bilde av at pandemien har rammet svært ulikt. Deler av offentlig sektor har fått mer å gjøre, men det gjelder også for deler av næringslivet som har klart seg forbausende godt, til tross for noen utfordringer med tilgang til arbeidskraft. Problemer med tilgang til råvarer, komponenter eller reservedeler har derimot vært et mye mindre problem enn fryktet og de globale verdikjedene og handelssystemene har klart seg svært godt. SSB skriver:

"Produksjonen innen annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, økte med 0,7 prosent fra 4. til 1.kvartal. Fiske, fangst og akvakultur hadde en nedgang etter et forholdsvis bra siste kvartal i 2020. Dette ble mer enn veiet opp for av vekst i kraftnæringene og bygg og anlegg på henholdsvis 1,5 prosent og 0,8 prosent. Kvartalsveksten på 1,1 prosent i industri og bergverk dempet nedgangen i BNP Fastlands-Norge betydelig og var bredt basert. Industrien har hatt jevn oppgang i produksjonen siden i fjor sommer, men denne utviklingen snudde til nedgang i både februar og mars i år. Mens aktiviteten i de konsumdrevne og eksportrettete industrinæringene i mars lå over nivået i februar 2020, er aktiviteten i leverandørnæringene om lag 7 prosent lavere, til tross for moderat vekst i 1. kvartal. I likhet med leverandørnæringene i industrien vokste næringen tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning i 1. kvartal, med 2,3 prosent, drevet av mye aktivitet knyttet til produksjons- og leteboring."

onsdag 12. mai 2021

Sterk vekst i fornybar energiproduksjon

Pandemien har redusert energietterspørselen i verden med omkring 4 prosent sammenlignet med nivået før koronaen tok tak. Det legger også en demper på investeringene i ny produksjon. Likevel er det sterk vekst i en del av energimarkedet. Tross pandemi og lavere forbruk er det bygget ut rekordmye fornybar energiproduksjon globalt, spesielt solceller og vindkraft.

The Economist refererer til nye tall fra IEA og beskriver et investeringshopp på 45 prosent for ny fornybar energi, en produksjon som er like stor som all energiproduksjonen i Tyskland. Nå skyldes noe av dette brå hoppet at subsidier i noen land ble avviklet eller redusert, men det er likevel slik at man venter at fjorårets høye investeringsnivå vil holde seg fremover. The Economist skriver:

"Renewable-energy generation grew at its fastest rate in two decades, according to a new report by the International Energy Agency (IEA), an intergovernmental forecaster. New renewable-energy capacity grew by 45% last year, adding an extra 280GW to the world supply—more than the entire energy-generation capacity of Germany."

Så er det likevel slik at det trengs enda mer vekst i den fornybare energiproduksjonen for å bidra til en reduksjon i den ikke-fornybare produksjonen. Når verden nå skal ut av krisen vil transporten og forbruket gå kraftig opp igjen. Mer av vekten enn før vil være grønn og fornybar energi, men det vil trengs en enda større omlegging før det blir slik at det fornybare tar helt over. Det skal både mer forskning og teknologiutvikling, og mer investeringer i solcelleanlegg, vindkraft, hydrogenproduksjon, batterier og andre fornybare energikilder og distribusjonsteknologi for at det skal begynne å skje.

tirsdag 11. mai 2021

En forsterket digital grunnmur

Stadig mer samfunnskritisk og virksomhetskritisk informasjon, og alt mulig annet viktig i livene våre, er avhengig av at digitale mobil- og bredbåndsnett virker. Konsensene av å ikke ha tilgang til nettet er langt større i dag enn for noen år siden.  Derfor har beskyttelse av nettene mot skader, vær og ondsinnede angrep blitt stadig viktigere. 

Jeg blogget for noen dager siden om den nye stortingsmeldingen om den digitale grunnmuren vår der dette er et helt sentralt tema. Men det er ikke bare et tema for stortingsmeldinger og store generelle analyser, men et området der det gjennomføres helt konkrete tiltak for å gjøre nettet sikrere og tryggere.

I det reviderte budsjettet som kom fra regjeringen i dag kom det enda et eksempel på en slik satsing. Det skal brukes 25 millioner kroner allerede i år på en styrking av den digitale grunnmuren i Troms. KMDs nyhetssak om dette tiltaket i RNB gir også litt bakgrunn for denne satsingen:

"Satsinga bygger på erfaring frå sårbarheitsanalyse og tiltak for 45 millionar kroner for å styrke den digitale grunnmuren i Finnmark. Dei neste åra vil Nkom gjennomføre denne typen analysar i minst fem nye regionar for å identifisere moglege tiltak. Tiltaka i Troms blir bestemt etter sårbarheitsanalysen, men kan mellom anna inkludere fleire føringsvegar i transportnetta slik at utfall ein stad ikkje nødvendigvis vil føre til utfall av tenester for innbyggarar og verksemder, og styrking av viktige enkeltpunkt i netta."

Denne satsingen på en mer sikker og robust ekom-infrastruktur er også en viktig oppfølging av anbefalingen som kom fra Lysne-utvalget for noen år siden og som var særlig opptatt av sårbarhetene i den digitale infrastrukturen. Men dette er ikke de eneste tiltakene som gjennomføres for å ha bedre og sikrere nett. En annen satsing som har gått gjennom flere år handler om å ruste opp den lokale infrastrukturen i kommunene. Nyhetssaken fra KMD beskriver det slik:

"I 2014 innførte regjeringa minstekrav for reservestraumkapasitet i mobilnetta i heile landet, med spesielt høge krav i spreiddbygde strøk. Dette har kosta mobilnettilbydarane omlag ein milliard kroner. I tillegg har regjeringa bidratt med omlag 500 millionar kroner til forsterka mobilberedskap i 64 kommunar sidan oppstart av "Program for Forsterket ekom" i 2014 og fram til 2020. Kommunane får oppretta minst tre døgns reserverstraum i mobilnetta i utvalde område. Nye kommunar står for tur i 2021."

mandag 10. mai 2021

Govcoins

Midt i all hypen om bitcoin og annen kryptovaluta, og valutakurser som kan sprette opp og ned med et tosifret antall prosent i løpet av en uke, finnes det en type digitale penger som går litt under radaren. Og som i følge The Economist kan vise seg å bli langt viktigere enn alle dagens kryptovalutaer.

Når The Economist i lederartikkelen denne helgen skriver om "The digital currencies that matter" er det myndighetsutstedte digitale penger de tenker på. Ikke digitale penger som operere helt på siden og uavhengig av sentralbanker, men tvert imot digitale penger som er produsert av og garantert av myndighetene. The Economist skriver:

"This metamorphosis of central banks from the aristocrats of finance to its labourers sounds far-fetched, but it is under way. Over 50 monetary authorities, representing the bulk of global gdp, are exploring digital currencies. The Bahamas has issued digital money. China has rolled out its e-yuan pilot to over 500,000 people. The eu wants a virtual euro by 2025, Britain has launched a task-force, and America, the world’s financial hegemon, is building a hypothetical e-dollar."

Her kan det også legges til at også Norges Bank har skrevet en rapport som utforsker spørsmålet om det er en god ide med digitale sentralbankpenger i Norge, men uten å konkludere. Lederen i The Economist, sammen en egen lengre "special report" om "The future of banking", utforsker både fordeler og ulemper ved en stor overgang til at kunder kan plassere sparepengenes sine rett i sentralbanken og også ta ut digitale penger derfra. 

Blant fordelene de nevner er at det vil tilbakeføre kontroll og makt over pengepolitikken til staten, i en tid der ulike varianter av privat finansiell innovasjon, også utenfor den tradisjonelle bank- og finansnæringen, brer om seg og kan bidra til økt finansiell ustabilitet og et mindre kraftfullt arsenal å ta i bruk for å bekjempe kriser. Et helt annet type argument er at digitale myndighetspenger kan bidra til å gjøre grunnleggende finanstjenester både billigere og mer tilgjengelige for verdens befolkning.

Men det er også nye ulemper og tankekors å bygge opp et system der stater skal gjøre mye mer av det private banker og finansinnovatører gjøre i dag. Det vil innebære stordriftsfordeler, men også sentralisering av makt og penger til stater. Og på sin måte også en økt risiko, av den typen som inntrer når området som er åpent for konkurranse om nye og innovative produkter og tjenester innskrenkes. Temaet er fortsatt ikke kommet helt opp til overflaten i den store samfunnsdebatten, men det er ikke sikkert det tar så langt før det blir nødvendig.

søndag 9. mai 2021

Miley Cyrus: Light Of A Clear Blue Morning

Lørdagens Saturday Night Live fikk mye oppmerksomhet i helgen, og aller mest fordi Elon Musk var gjesteprogramleder. Han sier og gjør litt underlige ting iblant, så poenget var å dra på med en solid dose selvironi. Men også den musikalske gjesten fikk sin del av oppmerksomheten. Miley Cyrus fremførte tre sanger i løpet av programmet. Den første allerede før programlederen hadde ønsket velkommen, det amerikanerne kaller en "cold open". 

I anledning "Mothers Day", som feires nå i USA, fremførte hun Dolly Partons sang "Light Of A Clear Blue Morning" til være for alle mødre. Det er naturligvis ingenting i veien med Miley Cyrus county-gener. Dessuten er Dolly Parton hennes gudmor. og en artist hun har covret flere ganger tidligere også

fredag 7. mai 2021

No Doubt: Spiderwebs

Gwen Stefani er på hitslistene igjen med musikken hun ble kjent for og ikke bare country og julemusikk. Og det er jo ska-musikk og latino-inspirerte ting vi helst vil høre. Når hun har kommet dit kan det jo også være greit å minne om hvordan No Doubt hørtes ut da de slo igjennom med et brak med sitt tredje album "Tragic Kingdom" i 1995. Også singlene fra albumet herjet på hitlistene: "Just a Girl", "Spiderwebs" og "Don't Speak". Her er musikkvideoen til "Spiderwebs"

torsdag 6. mai 2021

Økt digitalisering under pandemien

Vi har alle sett hvordan digitaliseringstempoet har økt gjennom koronatiden. Vi deltar på digitale møter, jobber digitalt fra hjemmekontor og mange bruker ulike nyutviklede digitale løsninger for å kommunisere med det offentlige, for eksempel for å søke om penger fra en kompensasjonsordning.

Men selv om vi vet at Norge er digitalisert i et rekordtempo, er det greit å gå det dokumenter. Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomfører jevnlig undersøkelser om digitalisering i offentlig sektor og i år har de stilt noen tilleggsspørsmål om statens og kommunenes digitalisering i koronatiden.

Svarene viser at det har skjedd mer enn vanlig i både stat og kommune. 78 prosent av de statlige virksomhetene og 82 prosent av kommunene svarer at de har økt digitaliseringstakten i koronatiden. 83 prosent av kommunene og 78 prosent av de statlige virksomhetene svarer at utgiftene til IKT har økt. På spørsmålet om det er en økning i satstingen på å utvikle digitale tjeneste svarer 76 prosent av kommunene og 73 prosent av de statlige virksomhetene bekreftende.

Men aller høyest andel som bekrefter økt digitalisering er det på spørsmålet om økt bruk av fjernarbeidsløsninger. 98 prosent i staten og 94 prosent i kommunene svarer bekreftende på det. Kanskje ikke spesielt overraskende når hele det siste året har handlet mye om teams-møter og zoom-møter fra hjemmekontoret.

onsdag 5. mai 2021

Pessimismen mister taket

For første gang siden pandemien startet er det ikke lenger slik at pessimistene er i flertall når det gjelder fremtidsutsiktene for USAs økonomi. 

En viktig indikator når det gjelder økonomien er hva folk svarer på spørsmålet "Tror du økonomien blir bedre eller dårligere i tide som kommer?" Fordi folks forventninger om fremtiden også påvirker egne valg, for eksempel 

skriver:om man gjøre dyre investeringer eller låner penger, betyr det mye om folk synes det går bedre eller dårligere. 

I USA har stemningen på kort tid gått fra å være svært pessimistisk til å være i balanse. Og trenden er veldig tydelig. Nå er det optimistene som er på offensiven. The Economist har analysert disse tallene i artikkelen "American economic confidence has returned to pre-pandemic levelsog skriver:

"A poll released on May 5th by YouGov in partnership with The Economist shows that, for the first time since the coronavirus pandemic began, Americans are split on whether the economy is on the rise or in decline. The survey, conducted between May 1st and May 4th, asked 1,500 American adults, “Overall, do you think the economy is getting better or worse?” Roughly 30% said the economy was on the upswing, 30% said it was trending downwards and 28% said it was about the same."

Det hjelper naturligvis at myndighetene pumper mer penger inn i USAs økonomi enn noen gang før. Men først og fremst handler dette om vaksiner og om gjenåpning. Ting åpner igjen. Folk kommer tilbake i jobb igjen. Og med tro på fremtiden bruker folk penger igjen. 

mandag 3. mai 2021

Mer gründervennlig opsjonsskatt

Årets reviderte statsbudsjett kommer ikke før i neste uke, men noen nyheter får vi jo i forkant. En slik gladnyhet kunne vi lese om i Dagens Næringsliv i dag. Det handler om at regjeringen vil foreslå å lage en opsjonsbeskatning som er gunstigere for små og relativt unge bedrifter. 

Dette er små bedrifter som ikke nødvendigvis har så stor lønnsevne i starten av sitt liv, men ønsker å belønne ansatte ved å gi dem en del av en fremtidig verdistigning, ved å tildele opsjoner som gir rett til å kjøpe aksjer til en forhåndsavtalt kurs.

Nå er det ikke nytt at regjeringen endrer beskatningen av opsjoner i mer gründervennlig retning, men finansdepartementets tall viser at ordningen i liten grad er blitt brukt, sannsynlig vis fordi den ikke har vært attraktiv nok. Det vil regjeringen gjøre noe med nå. DN beskriver de viktigste endringene slik:

  • Verken tildelingen av opsjonen eller gevinst ved innløsning av opsjonen utløser skatteplikt.
  • Det er ikke lønnsbeskatning i den nye modellen. Gevinst ved salg av aksjene og innløsning av opsjonene skattlegges fullt ut som aksjeinntekt og først ved realisasjon av aksjene.
  • I tillegg utvides grensene for selskapets størrelse og alder, sånn at flere bedrifter inkluderes i ordningen, slik at den tilsvarer den gjeldende svenske ordningen:
  • Grense for antall ansatte øker fra 25 til 50
  • Grense for omsetning og balansesum økes fra 25 til 80 mill. kroner
  • Grense for selskapets alder i tildelingsåret økes fra 6 til 10 år.
  • Hvis selskapet inngår i et konsern, gjelder vilkårene for konsernet samlet
  • Forslaget vil ikke omfatte underkursopsjoner og opsjoner som kan omsettes

Hva handler så disse endringene om? For det første handler endringene om å ikke gjøre nåløyet så lite at ingen kommer inn. Det er jo meningen at et fornuftig opsjonsskattesystem skal stimulere entreprenørskap, bedriftsetableringer og jobbskaping, ikke være en ordning for noen få spesielle tilfeller. Derfor er grensene for hvem som kommer innenfor, antall ansatte, omsetning, balanse og selskapenes alder, utvidet.

Den andre endringen handler om gevinsten skal beskattes som kapitalinntekt og ikke som lønnsinntekt, slik det også er med andre aksjegevinster. Her skal det bli interessant å se hvordan små oppstartsbedrifter innretter opsjonsordningene sine for å tiltrekke seg de kloke hodene de trenger. Det som ikke blir mulig er å utstede opsjoner med en avtalt innløsningskurs som er lavere enn markedskurs på utstedelsestidspunktet. Slike "gratis" gevinster faller utenfor ordningen.

Men det tredje og aller viktigste, også i følge artikkelen i DN, blir at tidspunktet for skattelegging skyves på. Det store problemet i tidligere ordninger er at man har betalt en skatt på en gevinst lenge før aksjene er solgt og man har penger til å betale skatten med. Litt som å betale skatt på urealiserte lottogevinster før trekningen har funnet sted. Det har gjort ansattopsjoner til en nokså usikker ordning. Nå blir det annerledes. Skatten skal betales på overskuddet når det faktisk er der. Jo mer gevinst, jo høyere skatt. Det er et godt og fornuftig prinsipp og kan oppmuntre flere til å starte nye bedrifter.

lørdag 1. mai 2021

Bortgjemte musikalske perler (141)

Det skal innrømmes at det er en god del mer musikk fra 80-tallet enn fra 90-tallet her på bloggen. Det har noen gode forklaringer. Men alt var jo ikke håpløst på 90-tallet heller. Britpop for eksempel. Og blant disse i særdeleshet Suede, spesielt i starten da de var på sitt mest ungdommelig angstbiterske. 

Suede var en slags glam-fløy innenfor britpop. En velkommen motpol til grunge, som dominerte på den tiden. Her er sangen "So Young", som kom ut som singel i 1993 som den fjerde fra Suedes første album, som fantasiløst nok også het "Suede". Her er "So Young" på BBCs "Top of the Pops".

fredag 30. april 2021

Litt nedgang i arbeidsledigheten

Sammenligner vi Norge med de fleste andre land, har vi klart oss gjennom koronakrisen med lavere arbeidsledighet enn det som er vanlig.  Det til tross for norske smitteverntiltak som har vært ganske strenge og gitt lavere smittetall enn de aller fleste andre land i Europa.

Men dette med arbeidsledighet er selvsagt relativt. Det er store forskjeller på hvor hardt virksomheter er rammet. Dette er en type krise som ikke rammer alle likt. Det er forskjeller mellom kommuner og landsdeler. Men aller størst forskjell er det mellom ulike næringer. Mens noen har kunnet fortsette mer eller mindre som normalt, har andre måtte stenge helt ned i lange perioder.

Når man regner et gjennomsnitt av disse ulike utslagene får man den statistikken NAV produserer hver måned og som forteller hvor menge som er helt arbeidsledige og delvis ledige, samt hvor mange som er permittert og hvor mange som er på ulike tiltak. Tallene for april viser at det har vært en svak nedgang i ledigheten, og noe annet var ved heller ikke å forvente når det gjennom april har vært opprettholdt ganske strenge smitteverntiltak i de tettest befolkede delene av landet. NAV skriver på nettsiden at:

"113 300 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av april, noe som utgjør 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 131 400 personer, eller 4,6 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 71 100 registrert som delvis ledige. 39 000 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 38 300 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 2,7 prosent av arbeidsstyrken."

Dette betyr at det var 2100 færre arbeidssøkere i april enn det var i mars, en liten nedgang. Og på den oppmuntrende siden var det største nedgang i aldersgruppen under 30 år der antall arbeidssøkere falt med 1 400 personer i april, ifølge NAVs tall . Så er det som vi vet veldig store variasjoner i antall ledige mellom ulike bransjer. Innenfor undervisning var vare 1 prosent ledige samtidig som det var utlyst 5200 ledige stillinger. Mens det i reiselivs- og transportyrker var 12.3 prosent arbeidsledige.

Hva så med geografien? Andelen helt arbeidsledige er klart høyest i Oslo med 6,2 prosent, foran Viken med 4,9 prosent. Mens det i andre deler av landet er slik at de nå har Europas laveste arbeidsledighet. I Nordland er den nede i 2,6 prosent, i Trøndelag 2,7 prosent og i Innlandet, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal er den på 2,8 prosent.  

torsdag 29. april 2021

Næringslivets utvikling 2016-2019

Statistikk blir fort gammel for tiden. I den forstand at veldig mange forsøk på å finne ut av utviklingstrekk og trender blir forstyrret av utslag som skyldes koronatiltak eller effekter av covid-19. Og siden kontrafaktisk historieskrivning (hvordan ville det gått hvis xx ikke skjedde?), blir det ofte vanskelig å vite når vi ser en statistikk om vi er vitne til en kortvarig trendbrudd, der alt vil vende tilbake til det normale etter hvert, eller om vi ser en ny og mer varig endring.

Derfor er det også slik at at SSBs statistikker som det tar litt lenger tid å få frem, og som for eksempel viser utviklingen til og med 2019, kan være litt vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til, fordi så mye ble helt annerledes fra mars 2020. Men fordi de også kan vise noen interessante underliggende trender som egentlig er der, men er blitt overskygget av koronaen, så kan det være verdt å ikke legge all statistikk for 2019 nederst i skuffen. 

En slik interessant statistikk som går til og med 2019 er en ny SSB-statistikk for ulike næringers utvikling når det gjelder sysselsetting og omsetning fra 2016 til 2019. Den perioden er interessant fordi den starter da det begynte å snu opp etter den forrige nedturen som rammet norsk økonomi, med det store oljeprisfallet. Nordsjøoljeprisen nådde bunnen i januar 2016 da den den falt under 30 dollar. Man kan derfor si, litt forenklet, at denne statistikken viser ulike næringers utvikling fra oljeprisen traff bunnen under forrige krise, til toppen ved årsskiftet, rett før koronakrisen traff oss.

Hvordan har så de ulike næringene gjort det fra 2016 til 2019? Først må vi lese fotnoten til tabellen og merke oss at "næring 06" er tatt ut av øverst linje i tabellen. Næring 06 er olje- og gassvirksomhet som er flyttet i statistikken, slik at den tilsynelatende nedgangen ikke er reell. Tallene for olje og gass må man gå et annet sted for å funne.

Men hvordan har andre næringer gjort under oppgangen frem til utgangen av 2019? Målt i prosentvis vekst i sysselsetting er det "forretningsmessig tjenesteyting" som har vokst mest, med 16,3 prosent, foran bygg og anlegg, med 11,1 prosent og informasjon og kommunikasjon med 9,4 prosent flere ansatte. Industrien hadde en flat utvikling mens transport hadde en liten nedgang på 1,5 prosent.

Dersom vi i stedet ser på tallene for omsetningsvekst var oppgangen enda sterkere. Øverst ligger "faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting" med over 25 prosent vekst, rett foran "vann, avløp og renovasjon" med 24 prosent og bygg og anlegg med 20 prosent vekst. Men sterk omsetningsvekst var det også i mange andre næringer i disse tre årene. Tabellen viser at det 17,6 prosent vekst i forretningsmessig tjenesteyting, 17 prosent i overnatting og servering, 15 prosent i informasjon og kommunikasjon, og det samme i varehandel. Mens industrien omsetning økte 12,5 prosent.

Sammenhengen mellom vekst i omsetning og vekst i sysselsetting er for øvrig at interessant tema i seg selv. I noen næringer er det en ganske tett sammenheng fordi de er ganske arbeidsintensive der en oppgang eller nedgang i aktivitet slår direkte ut på sysselsettingen. Slik er det i forretningsmessig tjenesteyting og i ganske stor grad i informasjon og kommunikasjon, og i byggenæringen. Mens det i den kapital- og teknologiintensive industrien, men også i en stadig mer digitalisert varehandel, er slik at omsetningen i denne treårsperioden økte langt sterkere enn sysselsettingen.

onsdag 28. april 2021

Indias andre koronabølge

Hvorfor har India så lave tatt for smittede og døde av covid-19?, var det nok mange som har lurt på i månedene etter at pandemien slo til i Europa, USA og Latin Amerika på våren i fjor.  Slik er det ikke lenger. India er inne i sin andre følge, langt mer ødeleggende enn forrige runde på sensommeren i fjor.

Nå blir nye rekorder for nye smittede og døde satt hver eneste dag. India er et enormt land, så rekordene satt der dominerer også de globale tallene (38 prosent av de nye smittede er nå i India). Og høyst sannsynlig er det i tillegg en kraftig underrapportering av antall nye smittede. The Economist skriver:

"India's second wave of covid-19 continues to set grim new records. On April 25th India detected more than 350,000 new cases—the most in a single day in any country at any stage in the pandemic. This number has reached new highs for five days in a row (see chart). So bad has India’s outbreak become that it now accounts for some 38% of global cases—up from just 9% a month ago. That is the highest share reached by an individual country since the early stages of the pandemic."

Akkurat hvorfor denne andre bølgen er så mye mer destruktiv enn den første har jeg ikke sett noen helt sikre forklaringer på. Kanskje er har det med langt mer smittsomme mutasjoner å gjøre. I et land der man er vant til å beskytte seg mot smittsomme sykdommer også i normalsituasjonen har det kanskje vært slik at de første variantene av covid-19 aldri fikk fotfeste på samme måte som i USA og Europa, mens de mer smittsomme versjonene India nå opplever sprer seg langt raskere i befolkningen, til tross for strenge tiltak.

Hvor mye underrapportering av smittetilfeller kan det så snakk om i India, der hundrevis av millioner bor på landsbygda og ikke har tilgang til koronatester. The Economist skriver:

"The World Health Organisation considers an epidemic under control if that proportion is below 5%. In America at the moment, it is about 7%. In Britain it is 0.2%. In India as a whole, it is 25%; in West Bengal, it is 29% and in India’s capital city, Delhi, it is more than 30%. Some statisticians have tried to estimate the true number of infections. One model estimates there are five times more cases than are being recorded; another, 30 times more."