lørdag 27. november 2021

Thåström er tilbake

 Han har holdt på siden slutten av 70-tallet, først som vokalist i Ebba Grön (ja, de med "Staten och kapitalet") og Imperiet (ja, de med "Du ska va president") mellom 1983 og 1988. Siden har han vært soloartist og gitt ut en rekke album, men nå går det gjerne noen år mellom hver gang. Derfor er det veldig gledelig at han igjen er ute med et nytt album, "Dom som skiner". 

Der finner vi singelen "Papperstunna Väggar" som også ble fremført på Skavlan nylig, sammen med Titiyo, en annen svensk artistveteran. Fin sang. Og kanskje et uttrykk for at han nå beveger seg vekk fra det relativt tunge industrielle lydbildet som preget de forrige albumene.

torsdag 25. november 2021

Pengeoverføringer fra innvandrere til opprinnelseslandet har økt

En av de mange tingene det har vært grunn til en viss uro for under pandemien er hvordan pengestrømmene fra innvandrere i vesten til familien i landet de kom fra ville påvirkes. Innvandrere i rike land er overrepresentert i noen av de yrkene som har vært hardest rammet av nedstengninger og smitteverntiltak, som servering, overnatting og transport. Noe som kunne tilsi at en viktig pengestrøm til fattige land kunne stoppe opp.

Hvordan har det så gått? Faktisk er det slik, i følge en artikkel i The Economist i dag, at selv om innvandringen er kraftig redusert, og selv om mange ikke har kunnet jobbe, så har pengeoverføringene likevel økt. The Economist skriver:

"In 2021 remittances to low- and middle-income countries are projected to reach $589bn, a 5.5% increase over pre-pandemic levels in 2019, according to the World Bank. More surprisingly, even during the worst of the pandemic in 2020 remittances fell by just 1.7%. This resilience is a welcome contradiction to early predictions that the pandemic would squeeze remittances. Instead, the money has continued to flow. But the World Bank finds that during the pandemic many migrants went to even greater lengths to reduce their own spending or draw on savings in order to send money home."

Hvor viktig er så disse private pengeoverføringene til familiemedlemmer sammenlignet med vestlige bedrifter investeringer i fattige land, eller tradisjonell utviklingshjelp fra stater og organisasjoner, som gjerne får langt mer oppmerksomhet? Som grafen over viser er disse private overføringene større i 2021 enn begge de to andre i 2021. De er bare litt høyere enn utenlandske bedrifters investeringer (som har gått litt ned de siste årene), men de er tre ganger høyere enn den tradisjonelle utviklingshjelpen i verden. Og i noen land, som Libanon og Ghana utgjør de private pengeoverføringene til slektninger mer enn 30 prosent av BNP  i landet, og den klart viktigste inntektskilden.

tirsdag 23. november 2021

Jevnere i tennis-toppen

Det er gøy med store idrettsstjerner som  vinner og vinner og vinner, men for publikumsinteressen over tid er det nok en fordel at den beste ikke er for overlegen. Det øker interessen når det er en sterk rivalisering mellom to eller flere utøvere, der utfallet ikke alltid er gitt på forhånd. Som Senna vs Prost eller Hamilton vs Verstappen i Formel 1. Eller Dæhlie vs Smirnov eller Bjørgen vs Kowalczyk i langrenn.

Også i tennis har det vært både perioder med en suveren ener, men også perioder med intens rivalisering. På 2000-tallet dominerte Roger Federer Stort de første årene. Så var det noen år med en intens rivalisering mellom Federer, Nadal og Novak Djokovic, før sistnevnte rykket fra og en periode kanskje  var tennishistoriens mest overlegne. Veldig imponerende, men litt kjedelig i lengden.

Hvordan er det nå? Det er jo interessant også sett med norske øyne når Casper Ruud fra Snarøya nå er inne i topp 10 på verdensrankingen. Hvor langt er det egentlig opp? Svaret er, i følge The Economist er at det nå er jevner i toppen enn på mange  år. Djokovic fra Serbia er fremdeles øverst på rankingen, men avstanden ned til de andre har krympet. The Economist skriver:

"According to Elo, a system which rates players by their performance and the quality of opponents they face, Mr Djokovic’s rating at the end of 2021 was 2,178 points, his lowest in more than a decade and just 19 points higher than the second-ranked Mr Medvedev. Last year the gap between the pair was 128 points. More tellingly, the gulf between Mr Djokovic and players lower down the ranks is narrowing too. In 2015, after arguably the greatest year in tennis, Mr Djokovic registered an Elo rating of 2,434, which surpassed the peaks of Mr Federer (2,363 in 2006) and Mr Nadal (2,312 in 2013). The gap then between Mr Djokovic and the 20th Elo-ranked player was 515 points, the highest it has been in the past twenty years. In 2021 that gap was down to 274 points, the lowest since 2003, when Mr Federer’s era of dominance was just beginning."

Det siste er jo gode nyheter for alle som heier på Casper Ruud også. De beste er fryktelig gode spillere, men avstanden opp er mindre avskrekkende enn på lenge.

mandag 22. november 2021

Pilene fortsetter å peke oppover for Norge

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at pilene fortsatte på peke oppover  i årets tredje kvartal, til tross for økende smittetall i september. Arbeidsledigheten fortsatte å gå ned, sysselsettingen gikk opp, konsumet økte og BNP gikk opp og passerte nivået før pandemien.

Det kan jo også være relevant å minne om at selv om tallene kommer nå som vi har fått en ny regjering, var det i tredje kvartal fortsatt en Erna Solberg-ledet regjering som styrte landet (den gitt av 14. oktober). Og det vil jo en stund fremover også være slik at det er resultatene av den forrige regjeringens politikk. både på godt og vondt, vi ser effektene av. Et nytt statsbudsjett vil ikke gjelde før fra januar, og vi vet fortsatt ikke hvordan det vil bli.

Hvordan gikk det så på slutten av Solberg-regjeringens åtte år. Som grafen over viser endte den på topp, etter en ganske voldsom pandemi-nedtur, men med en opptur i etterkant som har vært imponerende sterk. SSB skriver i sin omtale av tallene at:

"Selv om smittespredningen økte markert i september, var norsk økonomi i 3. kvartal først og fremst preget av gjenåpning og gradvis avvikling av smitteverntiltak. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, og aktiviteten økte i hver av de tre månedene juli, august og september. Samlet endte veksten i BNP for Fastlands-Norge i 3. kvartal på 2,6 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon.

─ Den høye veksten i 3. kvartal kan særlig tilskrives tjenestenæringer som var hardt rammet under pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting, hadde alle sterk oppgang.

Det var samtidig sterk vekst i sysselsettingen. Justert for normal sesongvariasjon økte antall sysselsatte med hele 61 600 personer fra 2. til 3. kvartal, tilsvarende 2,2 prosent. Veksten i sysselsettingen skjedde til tross for at det fortsatt var langt færre ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 3. kvartal."

Det er med andre ord en svært god situasjon for norsk økonomi, det norske arbeidsmarkedet og konkurranseutsatt næringsliv. Og så er det jo samtidig slik at en positiv utvikling på viktige områder som dette skaper noen andre utfordringer som må løses. Det er knapphet på en del varer og det er noen forsyningskjeder i verden som ikke fungerer så godt som de skal, noe som gir høyere priser. Men aller mest utfordrende vil det nok bli at sterk oppgang kombinert med lav ledighet gir knapphet på arbeidskraft i mange bransjer og regioner. At arbeidsinnvandringen nå er mye lavere enn for noen år siden forsterker dette problemet.

lørdag 20. november 2021

Bortgjemte musikalske perler (161)

 Jeg må trå til med en til livversjon fra nyere tid av en klassisk låt. Denne gangen er det Talking Heads "Wild Wild Life" fra 1986. Her fremføres den i 2013 av David Byrne og St Vincent, og et helt lite orkester av medmusikanter, i en minst like energisk versjon som originalen:

fredag 19. november 2021

Bortgjemte musikalske perler (160)

Litt klassisk Bruce Springsteen skader ikke ved inngangen til helgen. Sangen er The River fra 1979, men her er den i en liveversjon fra Glastonbury-festivalen i 2009, 30 år etter.

torsdag 18. november 2021

Høyere anslag for oljeinvesteringene i 2022

Selskaper som investerer i kapitalintensiv industri og infrastruktur, som det tar tid å planlegge og bygge ut, er ikke begeistret for usikkerhet. Usikkerhet om fremtidig etterspørsel etter varer og tjenester og hvordan reiseaktivitet og energibruk kommer til å bli i årene fremover, legger fort et lokk på investeringsviljen.

Og motsatt er det gjerne slik at når alle er optimister og forventer at pilene vil fortsatte å peke oppover, så blir det investert mye av mange, og det tar gjerne tid før investeringsnivået kommer ned igjen fordi mye penger allerede er brukt ("sunk cost"), slik at det er man taper mindre på å fortsette et dårlig prosjekt enn på å avslutte det. Og man kan jo alltid håpe at det i stedet er konkurrentene som bidrar til å dra ned overkapasitet.

Statistisk sentralbyrås statistikker over oljeinvesteringene på norsk sokkel, og hvordan oljeselskapenes forventingene til fremtidige investeringer utvikler seg, er veldig interessante indikatorer på hvordan dette svinger. Koronapandemien har skapt en usikkerhet om blant annet fremtidige reisemønstre og transportbehov, som påvirker hele den globale energietterspørselen. Og selv om oljeprisene nå er høyere enn de har vært på mange år henger oljeselskapenes forventninger til investeringsnivået i året som kommer fortsatt etter. 

Nå er det alltid en viss dose pessimisme i oljeindustrien året før, uansett oljepris, men det er påfallende hvordan forventningen er enda lavere enn vanlig nå, til tross for at både oljepris og ikke minst europeiske gasspriser er på et veldig høyt nivå. Men det er også interessant å se at pessimismen er avtagende. Det er stor forskjell på synet på investeringene i 2022 som  kom i august i år og oppfatningen nå. SSB skriver:

"Investeringene til rørtransport og utvinning av olje og gass blir nå anslått til 154,4 milliarder kroner for 2022. Det er 8,7 prosent høyere enn i forrige måling, men indikerer fortsatt et klart fall mot med tilsvarende tall for 2021. Oljeselskapenes anslag for 2021 oppgis nå til 182,3 milliarder kroner."

Det er særlig når det gjelder utbygginger av nye felt at oppfatningen er at det vil investeres en god del mer enn tidligere anslått:

"Investeringsanslaget til feltutbygging i 2022 blir nå oppgitt til 53,1 milliarder kroner. Dette er hele 27 prosent mer enn anslått i forrige undersøkelse. Oppjusteringen av 2022-anslaget har sammenheng med at det er levert plan for utbygging og drift (PUD) på et par utbyggingsprosjekter, samt at det nå er rapportert inn vesentlig høyere kostnader på enkelte utbyggingsprosjekter enn tidligere antatt. Sistnevnte investeringer er merinvesteringer som trolig ikke bidrar til å utvide framtidig produksjonskapasitet vesentlig utover det som tidligere var planlagt. Anslagene for felt i drift og nedstengning og fjerning øker også noe fra forrige måling, mens anslag for leting, landsvirksomhet, og rørtransport er justert noe ned."

onsdag 17. november 2021

Vaksiner virker, men noen virker bedre enn andre

At vaksiner mot covid-19 virker er det ingen som helst tvil om. Det får vi demonstrert hver eneste dag når det kommer nye oversikter over hvor mange som er blitt smittet og hvor mange som er innlagt på sykehus, og der uvaksinerte er i stort flertall.

Men det er ikke nok å vite at vaksiner virker. Vi trenger også kunnskap om hvor godt de virker mot å bli smittet og hvor godt de virker mot alvorlig sykdom dersom du blir smittet. Det er også viktig å vite hvor godt de ulike vaksinetypene og -produktene virker, og hvor godt de beskytter mot ulike virusmutasjoner.

Denne store jobben med å sammenstille ulike data har The Economist tatt på seg å gjøre. De beskriver funnene så langt i artikkelen "Which vaccine is the most effective against the Delta variant?". 

"For symptomatic infections, more plentiful data make ranges narrower and easier to compare. Two mRNA vaccines, Moderna and Pfizer-BioNtech, performed best. They are followed by AstraZeneca, which in a trial in Canada was 69-95% effective (though a trial in England gave a worse result of 61-72%, possibly due to protection from past infections in the control group). Chinese and Indian shots are not as impressive. In a very small real-world trial in Guangzhou, a city in southern China, data from recipients of two shots of vaccines made by either Sinopharm or Sinovac indicated an effectiveness of 16-82% (with 59% as the most probable). Clover’s product had an efficacy against Delta of 57-90% in its phase-three trials. That is better than two doses of Covaxin (33-83%), and roughly equal to a single dose of Johnson & Johnson (77-80%). These findings have implications for the trajectory of the pandemic. They make China’s zero-covid strategy, for example, look even less tenable, since the two most widely used Chinese vaccines appear among the least effective at limiting transmission of the Delta variant."

Alle vaksinene gir beskyttelse mot både smitte og alvorlig sykdom. Men det er som vi ser forskjeller. De to mRNA-vaksinene fra Moderna og Pfizer virker aller best. Noe som selvfølgelig er bra for Norge der det nesten bare er disse vaksinene som er brukt.

mandag 15. november 2021

Bidens popularitet faller

Joe Biden er langt mindre populær blant velgerne nå enn da han ble president i januar i år. Og det er naturligvis noe mediene gjør et stort nummer av, etter hvert som tilliten faller. Men hvor uvanlig er det kraftige fallet i popularitet Biden opplever nå?

Svaret er at det er helt normalt. Som grafen til høyre viser er det akkurat som det pleier å være et stykke ut i en presidentperiode. Det er The Economist som skriver om "How popular is Joe Biden?". Sammenlignet med de to foregående presidentene, Obama og Trump, er Biden midt i mellom. Obama var uvanlig populær personlig, også blant folk som var uenige i politikken, mens Trump var uvanlig upopulær. Men den kraftige trenden nedover det første året er nokså lik for alle tre.

Historien viser også at det er fullt mulig å snu denne trenden og bli gjenvalgt for en ny periode etter fire år. The Economist skriver:

"On average, presidents need to have an approval rating that is roughly five to ten percentage points higher than their disapproval rating to have a decent shot at re-election, or to put enough pressure on Congress to pass their agenda. Anything less and they risk backlash from the public and the stalling of the government’s programme."

Nå er det slett ikke sikkert at Joe Biden har tenkt å å prøve seg på et gjenvalg. Biden mot Trump en gang til om tre år kan kanskje fremstå som litt i overkant geriatrisk. Men historien viser at det er mulig å klare det, selv om tallene akkurat nå ikke er på hans side. Akkurat nå er det nok et langt større problem at han sliter med å få støtte for politikken i kongressen, selv om demokratene i prinsippet har flertall i begge kamre. Og det blir temmelig sikkert ikke noe lettere etter mellomvalget neste år.

søndag 14. november 2021

Taylor Swift: All Too Well (10 Minute Version)

 Det er en ganske stor jobb Taylor Swift har gått løs på når hun etter et bittert brudd med folk i kretsen rundt sitt gamle plateselskap har bestemt seg for å spille inn sine gamle album på nytt. Og ikke bare de (ganske mange) originale albumsangene, men også en haug med sanger som ikke kom med, eller alternative versjoner av sanger som kom med. Og her ligger jo noe av oppsiden i dette spesielle prosjektet. Ukjente ting graves frem og kjente ting fornyes og forbedres.

Nå har turen kommet til Red, Taylor Swifts gjennombruddsalbum som popartist i 2012,  som dengang hadde 16 sanger. Nå er Red (Taylors Version) nettopp kommet, og den har hele 30 sanger. Litt i overkant for et bestselgende pop-album, men helt ok når det handler om å grave frem ukjente perler, rariteter og alternative versjoner. Og her finner vi også en 10 minutters versjon av sangen "All Too Well" som var med på det opprinnelige albumet, men her er den i versjonen Taylor Swift selv har sagt er favoritten på hele dette prosjektet:

fredag 12. november 2021

Of Monsters and Men: Phantom

Det har vært stille fra det islandske bandet "Of Monsters and Men" en stund.  Det er vel omkring 10 år siden den brakdebuterte med albumet "My Head is an Animal" og siden har det kommet et par album til, men nå virker det som det går litt tid mellom nye utgivelser. Koronaen har kanskje ikke hjulpet heller. Men nylig kom det en oppdatering på YouTube-siden til bandet. Riktignok en sang som er spilt inn før og ble utelatt fra det første albumet, men som nå er med på en 10-års jubileumsutgivelse: 

torsdag 11. november 2021

Ny jobb i Halogen

Og da var nyheten ute om at jeg har fått meg ny jobb, i design- og innovasjonsselskapet Halogen. Tiden uten jobb etter at jeg gikk av som statssekretær ble dermed ikke så veldig lang. Jeg gleder meg veldig til å begynne og kommer til å begynne så fort karantenemda gir klarsignal. De kommer nok med sin beslutning en gang i neste uke.

Halogen er et spennende tverrfaglig miljø med masse dyktige folk som kan ting jeg ikke kan. Da har sin opprinnelse i dot.com perioden og de digitale designmiljøene som vokste frem på den tiden, men som stort sett forsvant som egne selskaper da internett ble den nye normalen. Halogen derimot levde videre og ble noe helt annet enn et dot.com-selskap og har kunder i mange bransjer og sektorer. 

Halogen har gjennom flere år utviklet en sterk posisjon innenfor design av digitale systemer og menneske-maskin grensesnittet innenfor sikkerhets- og beredskapssystemer. Det handler om kontrollroms- og skipsbrodesign, sikkerhets- og beredskapssystemer og digitale tvillinger. Med kunder man kan lese om på nettsidene, som Kongsberggruppen, Thales og Equinor.

Men denne kompetansen på komplekse systemer og møtet mellom mennesker og teknologi brukes også til å arbeide sammen med kunder i større omstillings- og innovasjonsprosjekter, i både privat og offentlig sektor. Jo mer komplisert, og jo større behov det er for såkalt radikal innovasjon, der man redefinerer virksomhetsmodeller og verdikjeder, jo viktigere kan bidraget fra strategisk designkompetanse være. Der man kartlegger brukerreiser, forenkler og forbedrer tjenester og endrer på organisasjons- og forretningsmodeller.

Hva jeg skal jobbe med helt konkret skal jeg ikke mene så mye mer om nå. Først må karenenemda si sitt om dette jobbskiftet utløser et behov for en karanteneperiode og/eller et saksforbud.

onsdag 10. november 2021

Rekordmange nyansettelser i 3. kvartal

Aldri har så mange blitt nyansatt i en jobb som i tredje kvartal 2021. I alt 830  000 person ble ansatt i en ny jobb, det høyeste noen gang, mens det var 701 000 avsluttede ansettelser, omtrent som i en normalsituasjon, men veldig mye lavere enn for et år siden. 

Dette kommer frem i SSBs statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold. Tallene er selvfølgelig veldig påvirket av pandemien, og at færre jobber enn vanlig ble opprettet i de to første kvartalene i 2021, før ting skjøt fart igjen etter sommeren. Men det er uansett veldig gledelig å se hvor raskt virksomhetene i privat sektor ansetter nye folk igjen. 

Og spesielt gledelig er den kraftige veksten i antall nyansettelser av personer under 25 år. Det har aldri vært så høyt som i tredje kvartal i år. SSB skriver:

"I underkant av 271 000 av nyansettelsene i 3. kvartal var blant personer under 25 år. Det bidro til at antall jobber økte mest blant de yngste med hele 11,0 prosent fra året før. Det henger sammen med at det i 2020 pga. koronarestriksjoner var lav aktivitet innen hotell- og serveringsvirksomhet og andre områder der mange av de under 25 år arbeider."

tirsdag 9. november 2021

Ketil Stokkan: Brandenburger Tor

Nei, det var ikke Ketil Stokkans sang som sørget for at Berlinmuren ble åpnet på kvelden 9. november 1989, for 32 år siden i dag. Men han sang om Brandenburger Tor i den europeiske finalen i Melodi Grand Prix i 1990, noen få måneder etter at muren falt. Publikum var imidlertid ikke veldig imponert og Norge kom sist av de 22 deltagerlandene, sammen med Finland. Italia vant (og har ikke vunnet igjen før Måneskinn vant i 2021). 

Når Ketil Stokkan ikke fikk betalt med masse sympatistemmer fra Tyskland og andre land fordi han sang om den store begivenheten som samlet Europa, kan det nok ha med å gjøre at ganske mange dette året hadde sanger som på en eller annen måte tok opp dette med å rive murer og åpne hjerter, Dessuten hadde jo også selveste David Hasselhoff tatt på seg æren for å åpne muren med sangen "Looking for Freedom".

 Men i dag, i anledning årsdagen for den fantastiske kvelden i 1989 passer det bra å trekke frem denne musikkvideoversjonen av "Brandenburger Tor" - utstyrt med historiske bilder av Berlinmuren:

mandag 8. november 2021

Stadig mindre inntekter fra bilavgifter

Staten henter inn stadig mindre penger fra avgifter på biler og drivstoff. Ikke først og fremst fordi avgiftssatsene har blitt lavere, men fordi det var mindre kjøring i koronaåret 2020 og aller mest fordi stadig flere bileiere eier elbiler. Og elbiler er som kjent fritatt for en del avgifter som eiere av diesel- og bensinbiler må betale.

Bare mellom 2019 og 2020 har avgiftsinntektene sunket med 11 prosent. Statistisk Sentralbyrå skriver om denne utviklingen i artikkelen "Staten tar inn stadig mindre i bil- og drivstoffavgifter". Der skriver de at:

"Avgifter på drivstoff og motorvogner er dels avhengige av bruk, og dels knyttet til det å eie eller kjøpe en bil. De innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner gikk ned med 4,6 milliarder kroner fra 2019 til 2020, målt i løpende priser. Av dette var 3,6 milliarder kroner nedgang i avgifter på å kjøpe og eie bil, mens 1 milliard kroner var avgifter på drivstoff. 

Det er særlig innbetaling av engangsavgift på kjøp av bil som har falt i 2020, noe som skyldes at stadig flere kjøper elbiler som er fritatt for engangsavgift. SSB skriver:

"Innbetalingene fra avgiftene knyttet til det å eie eller kjøpe en bil ble redusert med 15 prosent i 2020, og det er engangsavgiften som drar utviklingen. Innbetalt engangsavgift sank med 29 prosent, tilsvarende 3,8 milliarder kroner. Utviklingen kan ses i sammenheng med at over halvparten av nye personbiler er elbiler, og disse er fritatt for engangsavgift."

Siden 2015 har det, som grafen over også illustrer godt, vært en sterk nedgang i statens inntekter fra bil. Og det er særlig engangsavgiften som gir mindre penger, men også inntektene fra drivstoffavgifter går ned når forbruket av drivstoff når ned. SSB skriver:

"Siden 2015 har de innbetalte avgiftene på drivstoff og motorvogner blitt redusert med 10,5 milliarder kroner. Engangsavgiften står for 8,7 milliarder av reduksjonen, mens de bruksavhengige avgiftene står for 1 milliard. I perioden 2015-2020 har antallet elektriske personbiler økt fra 69 000 til 340 000. I den samme perioden ble salget av bensin og autodiesel betydelig redusert. Salget av bilbensin ble redusert med nesten 18 prosent, mens salget av autodiesel ble redusert med i underkant av 7 prosent."

lørdag 6. november 2021

Bruce Springsteen: Badlands

 Det er en ny ny konsertfilm og livealbum fra Bruce Springsteen og the E-Street Band på gang som gis ut om noen dager. Riktignok ikke en ny konsert, men noen har funnet noen gamle opptak fra konserter han holdt i 1979. Det skal være 13 sanger på filmen og albumet der det meste aldri er gitt ut tidligere. Sanger fra blant annet "Born to Run", "The River" og ikke minst "Darkness at the Edge of Town". Her er "Badlands":

fredag 5. november 2021

Vanessa Paradis: Joe Le Taxi

Mens engelske og amerikanske artister stadig vekk lykkes å komme høyt på hitlistene i de fleste land, til og med i Frankrike, skjer det svært sjelden franske artister lykkes på hitlistene i UK. Et herlig unntak på 80-tallet var den da 14 år gamle Vanessa Paradis som sang "Joe Le Taxi" og nådde topp 5 på den nasjonale hitlisten i både UK, Irland og Norge.

torsdag 4. november 2021

Gratis konjakk mot spanskesyke

Vi har hatt mange ulike tiltak for å begrense og bekjempe covid-19 det siste halvannet året. Det har vært regler om å holde avstand, regler om bruk av munnbind, regler om å bruke hjemmekontor, regler om isolasjon ved smitte og karantene ved nærkontakt, begrensninger på innreise til Norge og i perioder har blant annet serveringssteder og butikker holdt stengt. Tiltakene har vært nødvendige og de har virket.

Men det er et tiltak som Stortinget vedtok gjennomført høsten 1918 under spanskesyken er det fortsatt ikke kommet noe forslag om under denne pandemien: Utdelingen av gratis konjakk. 

Spanskesyken mellom 1918 og 1920 tok livet av 15 000 mennesker i Norge og et sted mellom 50 og 100 millioner globalt. Legene var enda mer hjelpeløse når det gjaldt hvordan man skulle behandle de som ble smittet enn under koronapandemien og langt flere unge ble alvorlig syke og døde. 

Og hva gjør så politikere i møte med en krise der det ikke er så mye man kan gjøre? Jo, man viser handlekraft ved å gjør "noe". Utdeling av 1/2 flaske konjakk var dette "noe" som et flertallet i Stortinget kunne samle seg om i begynnelsen av november 1918. Nettstedet Faktisk.no har bidratt til at dette ganske spesielle pandemitiltaket har blitt hentet frem fra glemselen. De skrev en artikkel i fjor om hvordan Stortinget kom til å vedta at folket skulle få utlevert konjakk ved å møte frem på sitt lokale apotek:

"Brennevin var et middel legene håpet kunne ha en drepende effekt på viruset. Derfor anmodet de myndighetene om å utlevere brennevin til alle husstander. Det var kanskje ikke åpenbart at regjeringen ville gå med på dette, ettersom ministeren for Socialdepartementet var den kjente avholdspolitikeren Lars Kristian Abrahamsen fra Venstre. Partiet ledet forbudspolitikken og var med på å innføre brennevinsforbudet i Norge fra 1916 til 1927. Abrahamsen var imidlertid selv blitt syk da saken ble behandlet. Derfor måtte kirke- og undervisningsminister (og tidligere statsminister) Jørgen Løvland steppe inn som vikar. Saken ble vedtatt, og konjakken delt ut mot et særskilt rasjoneringskort ved apotekene rundt om i landet."

onsdag 3. november 2021

Moderate demokrater rømmer

Det er vanskelige tider for Joe Biden. Han lyktes med å bygge en anti-Trump koalisjon som mobiliserte såpass at den vant valget. Ikke minst fordi moderate kvinner og eldre i forstedene var så oppgitt over Trump at de kunne stekke seg langt for å finne et alternativ. Og Biden var ikke en kandidat som skremte så mange.

Men valgseieren var langt knappere enn forventet både i presidentvalget og i representantenes hus. Mens det i senatet i praksis ikke er noe flertall lenger etter at et par valgte demokrater ikke følger partiet sitt i en del av de viktigste sakene Biden ønsker å få igjennom. Men Bidens største langsiktige problem er ikke demokratene i sentrum, men de såkalte "progressive" og i noen tilfeller selverklærte sosialistene, som i det siste har dreid partiet til venstre og kjemper for å kutte bevilgninger til politiet og for at folk de er uenige med ikke skal ha talerett på universitetene og i kulturlivet.

The Economist beskriver effektene av demokratenes venstresving i artikkelen "America’s Democrats are losing their moderates":

"But now the Democratic Party may have shifted too far to the left. New research from YouGov, a polling firm, suggests that despite its recent wins the party’s popularity is decreasing—especially among moderates. The primary difficulty for America’s left-leaning party is that the share of registered voters who describe themselves as moderate Democrats is on the decline. The share of Democrats in the electorate has shrunk from 49% to 46% since the beginning of 2020. The share of Republicans has also declined—from 40% to 38% in the same period—but Democrats have lost more ground among moderates than Republicans have."

Og når Joe Biden allerede har et knapt til ikke-eksisterende flertall fra forrige valg, og en del sentrumsvelgere nå er på vei bort, lover det ikke spesielt godt for mellomvalget som bare er et år unna. Nylig vant republikanerne guvernørvalget i Virginia, og det var helt jevnt i New Jersey, stater Joe Biden vant med klar margin for et år siden. Da var det nok, i hvert fall i denne delen av USA, å skremme med Trump for å vinne. Nå trengs det noe mer. En politikk et flertall av velgerne synes er troverdig og kan stille seg bak. Det kan vise seg å bli vanskelig.

tirsdag 2. november 2021

9 500 færre arbeidssøkere i oktober

Norsk økonomi går svært godt og arbeidsledigheten fortsetter å falle. NAVs tall for oktober viser at det ved utgangen av oktober var 9500 færre arbeidssøkere enn det var en måned tidligere. Siden mars er antallet falt med 70 000. NAV skriver:

"Ved utgangen av oktober er det registrert 121 200 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 9 500 færre enn ved utgangen av september, justert for sesongvariasjonar."

Antall personer som er helt arbeidsløse er nå nede i 63 300 personer, noe som tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig er det nå veldig mange ledige stillinger som er utlyst og skal fylles og den store utfordringen fremover i mange næringer vil være knapphet den arbeidskraften man trenger. Når for eksempel Troms og Finnmark bare har 1,6 prosent helt arbeidsledige vil behovet for ansatte i reiseliv, transport, havbruk og nye grønne industrien i hovedsak måtte dekkes på andre måter. Kampen om å trekke til seg de kloke hodene vil bli hardere.

mandag 1. november 2021

En million alderspensjonister i Norge

For første gang i historien har Norge passert en million alderspensjonister. I årene som kommer vil antallet øke ytterligere, til over 1,1 millioner i 2025 og 1 236 000 allerede i 2030. Og antallet fortsetter å øke i minst ti år til, med omkring 100 000 nye alderspensjonister hvert fjerde år. Samtidig har lavere fødselstall og lavere innvandring til Norge gjort at antall sysselsatte ikke øker på langt nær like raskt. 

Selv om vi har snakket om den såkalte eldrebølgen i mange år, var det slik at antallet alderspensjonister var ganske stabilt på i overkant av 600 000 frem til omkring 2010. Veksten fra 2011,  da pensjonsreformen trådte i kraft og det var 697 000 alderspensjonister totalt og frem til 2021 da vi nådde en million, er på over 300 000 personer, NAV skriver på sine nettsider at:

"1. november var det for første gang én million som mottok alderspensjon fra NAV. De siste ti årene har veksten vært på nær 300 000 personer. Et økende antall nordmenn får alderspensjon på bankkontoen. På ti år har antallet økt med drøyt 40 prosent, og hver sjette nordmann er nå alderspensjonist."

Så er jo et interessant spørsmål som også belyses i denne saken fra NAV: Hvem er det som skal bidra til at flere er i arbeid i årene som kommer som kan betale for økte pensjonskostnader. Når fødselstallene faller og det kommer færre innvandrere, hvem skal da dekke dette gapet? Og et viktig svar på dette, kanskje litt overraskende for noen, er at pensjonistene selv utgjør et stadig større bidrag til å fylle dette gapet. NAV skriver på nettsidene at:

"Et annet utslag av pensjonsreformen er at over 100 000 personer nå kombinerer uttak av alderspensjon med å jobbe. Dette utgjør en dobling det siste tiåret."

søndag 31. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (159)

Hvor ble det av 80-tallets store popstjerne Rick Astley? Som slo igjennom med monsterhiten "Never Gonna Give You Up" i 1987 og fulgte opp med fire album og flere singler som var på eller nær listetoppen i mange land. En av de virkelig store på 80-tallet, men som ga seg brått i 1993 for å prioritere familelivet. 

Men Rick Astley kom tilbake på 2000 tallet. Og selv om den internasjonale stjernestatusen ikke er den samme i dag, har han gitt ut album i 2016 og 2019 som har vært storselgere i UK. Og han er også en stor konsertartist som gjerne covrer andres klassikere, også sanger som hadde en fan-base la et godt stykke unna Astleys egen. Her i et ganske nytt klipp der han synger The Smiths. "This Charming Man" og "There Is A Light That Never Goes Out".

lørdag 30. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (158)

Og når det gjelder bra og rask partymusikk må vi ikke glemme The Ramones. Markedsført som farlige punkere som spilte og levde hardt og farlig, men aller best når de spilte popmusikk om kjærlighet og ungdomsproblemer. Litt Beach Boys på ekstra raskt hastighet. Dette klippet er fra 1995, lenge etter de 3-4 legendariske albumene på slutten av 70-tallet, og de ble sett på som litt parodi på seg selv, men de kunne lage bra partymusikk fortsatt:

fredag 29. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (157)

 Det er helg og et gjenåpnet Norge trenger noen gode musikalske bidrag til det gjenoppståtte sosiale samværet. Da passer det jo å se litt bakover også finne noen musikalske bidrag der, gjerne av den litt bortgjemte sorten. Nå er ikke Miley Cyrus spesielt bortgjemt for tiden, og dette videoklippet er ganske ferskt, fra en av hennes nylige konserter. Men det inneholder ikke bare en, men to, herlige bidrag i form av sanger fra musikkhistorien som fortjener å komme frem i lyset igjen. 

Først i dette klippet cover Miley Cyrus Chers og Nancy Sinatras "Bang Bang (My Baby Shot Me Down)", som begge ga den ut i 1966, men der Nancy Sinatras versjon fikk en ny oppmerksomhet da den kom med som filmmusikk i Kill Bill vol. 1. Den andre og lengre sangen i dette klippet er Miley Cyrus egen debutsingel "See You Again" fra 2007, den gang hun var vel så kjent i Disney-rollen Hannah Montana:

torsdag 28. oktober 2021

Covid-vaksiner gir færre døde av andre årsaker

The Economist har en interessant artikkel med overskriften "People with covid jabs have been less likely to die of other causes". Den handler om forskningsresultater som viser at covid-vaksinen ikke bare virker mot koronavirus, noe som er grundig dokumentert, men at i hvert fall Pfizer- og Moderna-vaksinene også reduserer risikoen for dødsfall av andre årsaker. De skriver:

"Now a recent report from the Centres for Disease Control (cdc) in America has produced a novel, and even mysterious, reason to be glad for a covid-19 vaccination. The cdc data show that people vaccinated with the Pfizer or Moderna covid-19 jabs are one-third as likely to die of other causes too. The result is bewildering, all the more so for its scale. The cdc’s study started with the health records of more than 11m Americans. Researchers followed these people from December 2020 to July 2021, recording any deaths and their causes."

Dette er jo ganske oppsiktsvekkende funn. Og som artikkelen slår fast har man klart å finne en klar sammenheng mellom vaksiner og dødsfall av andre årsaker enn covid-19, men ikke noen opplagt forklaring få hvorfor det er slik. Tallene er justert for alder, kjønn og etnisitet også. Men det kan jo være at vaksinerte og uvaksinerte lever litt ulike liv, ut over det som fanges opp av i disse variablene. Uansett er dette nok et argument for å ta vaksine.

onsdag 27. oktober 2021

Dette er Norge 2021

Som faste lesere av denne bloggen vil vite er jeg en stor fan av Statistisk Sentralbyrås nettsider og statistikkbanker, Der kan man grave seg ned i statistikk om alle slags mer eller mindre obskure aktiviteter og samfunnsområder.

Men så vil kanskje noe spørre: Finnes det ikke noe enklere som man kan bla seg igjennom og der man finner statistikk om noen overordnede samfunnsområder? Litt som en bok? Ja, før i tiden var det jo noe som het "Statistisk Årbok". Den har tiden løpt fra, men noe litt enklere. En form for statistisk håndbok?

Og svaret er at, ja, det finnes. En bok, som også finnes som digital bok, på omkring 100 sider. Og som heter "Dette er Norge 2021" Men statistikk om det overordnede i det norske samfunnet:  Eller som SSB selv skriver på nettsiden sin:

"Blir vi flere eller færre i Norge, går vi fortsatt på kino og jobber det flest i offentlig sektor? Dette er noe av det du får svar på i den nyeste utgaven av «Dette er Norge». Her får du kunnskap om utviklingen i det norske samfunnet og beskrivelser av sammenhenger og tendenser. Foruten oppdateringer med de nyeste publiserte tallene er, naturlig nok, også årets utgave preget av utslagene pandemien har hatt i samfunnet. Det viktigste er likevel å gi et oversiktsbilde og vise de lange linjene. Dette er Norge 2021 er gratis og kan bestilles på e-post: salg-abonnement@ssb.no Skriv hvor mange eksemplarer du trenger."

tirsdag 26. oktober 2021

Lavere befolkningsnedgang utenfor tettstedene

Folk flest i Norge bor i tettsteder. Faktisk så mye som 82.4 prosent. Noen bor i de seks tettstedene med over 100 000 innbyggere, noen bor i de 595 tettstedene med under 1000 innbyggere, Mens veldig mange bor i resten av de 983 tettstedene i Norge. Det betyr at under 18 prosent, eller 938 000 personer bor utenfor tettsteder.

Som i andre land har trenden gjennom lang tid vært at befolkningen vokser i tettstedene, mens den faller utenfor. De siste årene har denne trenden imidlertid vært svakere enn før. Gjennom flere år har veksten i byer og tettsteder avtatt, både på grunn av lavere innvandring, men også som et resultat av lavere fødselstall enn før. Ikke uventet var denne nedgangen enda sterkere i 2020 enn i årene får.

Det som i tillegg var spesielt i 2020 var at nedgangen i befolkningen utenfor tettstedene stoppet omtrent helt opp. Statistisk sentralbyrå presenterte tallene for 2020 på nettsidene sine i dag og skriver at:


"Selv om andelen som bor tett øker hvert eneste år, er trenden at tempoet i tettstedsveksten avtar. I løpet av 2013 økte antallet bosatte i tettsteder med 64 000. Årlig økning sank til 41 000 i 2018, og steg til 48 000 i 2019, før den sank til 26 000 i 2020. Årsaken til nedgangen er først og fremst at folketallet i Norge øker saktere enn før på grunn av mindre innvandring.

Nedgangen i tettstedsveksten i 2020 skyldes imidlertid ikke kun lavere innvandring, men også en viss omfordeling av befolkningsendringene mellom tettstedene og spredtbygde strøk. Mens tettstedene vokste uvanlig lite i 2020, var også nedgangen i folketallet utenfor tettstedene uvanlig liten. Kanskje har korona gjort det litt mer attraktivt å bo steder der det er lengre mellom naboene."

søndag 24. oktober 2021

Nytt album fra Lana Del Rey (2)

Og når jeg allerede er inne på nytt album og nye musikkvideoer fra Lana Del Rey kan jeg jo også ta med albumlåten "Arkadia" som jeg nylig omtalte og lenket til musikkvideoen, men der det også har dukket opp en alternativ versjon, eller i hvert fall en alternativ musikkvideo:

lørdag 23. oktober 2021

Nytt album fra Lana Del Rey

Bare syv måneder etter det forrige albumet, "Chemtrails Over the Country Club" kommer Lana ut med enda et album, "Blue Bannisters". Det er ikke snakk om noe brudd med fortiden her, det er svært gjenkjennelig, men det virker som anmelderne synes låtkvaliteten er løftet litt fra de foregående albumene og er positive. Tittelsangen ble sluppet som singel tidligere i år og ligger nå også ute som musikkvideo på YouTube:

fredag 22. oktober 2021

Økt forskning i næringslivet i 2020 - tross pandemi

Forskningen i næringslivet har vokst kraftig de siste årene, noe jeg har blogget om flere ganger når oppdaterte tall har kommet. Og det ser ikke ut til å være noen tvil om at stadig bedre insentiver for å drive med forskning og innovasjon, blant annet utvidelser av SkatteFunn, har hatt en positiv effekt.

Men sannsynligvis enda viktigere er endringer i næringslivet selv, den kontinuerlige omstillingen av både tjenestesektor og industri til stadig mer kunnskaps- og teknologiintensive virksomheter. Når man ikke kan konkurrere på å ha lavest lønn må man konkurrere på noe annet, som å ha de beste og mest innovative produktene, de smarteste tjenestene eller den mest kostnadseffektive prosessen for å produsere det man lager. Da har investeringer i forskning og innovasjon stor betydning.

Så skulle man kanskje tro at koronaåret 2020 ville bremse satsningen på forskning i næringslivet. En egen spørreundersøkelse SSB har gjort viser også at en del svarer at prosjekter er blitt avbrutt eller avsluttet og kostnader i FoU-prosjekter er redusert. Noen svarer imidlertid også at koronapandemien har bidratt til at nye prosjekter er igangsatt og at satsingen på eksisterende prosjekter er økt. Uansett viser de foreløpige totaltallene fra SSB om næringslivets FoU at den egenutførte forskningen økte med 4 prosten fra 2019 til 2020. SSB skriver:

"Foreløpige tall for 2020 viser at næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for nesten 37 milliarder kroner, 4 prosent mer enn i 2019. Justert for prisvekst er økningen 2 prosent. Det ble utført 23 100 FoU-årsverk, 4 prosent flere enn i 2019.(,,,( I tillegg til 4 prosent vekst i kostnader til egenutført FoU, var det også vekst i kjøp av FoU-tjenester fra andre aktører. Det ble kjøpt FoU-tjenester for 8,1 milliarder kroner i 2020, en økning på 6 prosent målt i løpende priser."

onsdag 20. oktober 2021

Overgang fra studier til arbeidsliv

Statistisk sentralbyrå har en interessant lengre artikkel om overgangen mellom studier og arbeidsliv med overskriften "Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidslivet?". Der beskriver de resultatene av en stor europeisk studentundersøkelse av hvor godt studiene forbereder studentene på arbeidslivet. Det er sammenligninger mellom land, mellom ulike fagfelt og mellom de som har praksis i arbeidslivet som en del av studiet og de som ikke har det.

Ser vi på de norske tallene om sammenligner studenter fra ulike fagfelt er det store forskjeller, som vi også ser i grafen til høyre. SSB skriver:

"Det er også forskjell i hvor forberedt studentene føler seg på arbeidsmarkedet når vi ser på ulike fagfelt. Som figur 3 viser har fagfeltet «pedagogikk og lærerutdanninger» størst andel studenter som i høy grad opplever at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, og relativt få sier de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet. Også blant dem som tar «helsefag- og sosialfag», «informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)», «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» og «tekniske fag, ingeniørfag eller bygg- og anleggsfag» opplever over 50 prosent å være godt forberedt på arbeidsmarkedet. 

Derimot opplever studenter i fagfeltene «humaniora, språk og kunstfag» og «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» i betraktelig lavere grad å være forberedt på arbeidsmarkedet. Her oppgir henholdsvis 34 og 32 prosent at de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, noe som overstiger andelen studenter som i høy grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Dette er i tråd med resultatene fra Kandidatundersøkelsen som viser at kandidater fra samfunnsfaglige, humanistiske og estetiske fag opplever et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet og har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet"

Det er også interessant å se på og sammenligne de nordiske landene når det gjelder hvor forberedt på arbeidslivet studentene opplever at de er, også fordi de nordiske landenes utdanningssystemer og samfunnssystemer er såpass like at det blir lettere å peke på konkrete årsaker som forklarer at noen gjør det dårligere enn andre. Og forskjeller i hvor godt vi gjøre det er det ingen tvil om at det er. SSB skriver:

"Studenter i Sverige og Finland er de som oftest føler seg godt forberedt, mens studentene i Norge og Danmark er de som føler seg dårligst forberedt på arbeidsmarkedet (se figur 1). I de sistnevnte landene finner man både den største andelen studenter som i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, og den minste andelen som i høy grad føler seg forberedt."

tirsdag 19. oktober 2021

Tiden det tar å nå en milliard brukere

Noe av det kraftfulle med en virksomhet som er i sin kjerne er internettbasert er at den er ekstremt skalerbar. Den kan vokse raskt og nå mange. Fordi internettet er det samme over alt kan man i prinsippet få alle som er brukere av internett som kunder.

Det har gjort at noen av de mest vellykkede virksomhetene på noen få år har gått fra null til millioner, titalls og hundretalls millioner, ja i noen tilfeller milliarder av aktive brukere. Og tiden det tar fra å etableringen til man har en milliard brukere er blitt en egen måleenhet når det gjelder vekst på nett. Hvem er blitt størst fortest?

Og svaret er TikTok. Mens Facebook bruke over 8 år på å nå en milliard aktive brukere i måneden gjorde TikTok det samme på bare 5 år. The Economist skriver:

"It took Facebook roughly nine years to hit the billion-user mark, around eight for Instagram and seven for each of YouTube and Whatsapp. TikTok, launched in 2016, managed to reach the milestone in just five years. The app’s rapid ascent can be explained in part by the growing popularity of the internet. The number of people logging onto the web has more than tripled since the early days of Facebook, according to Our World in Data, a research project based at Oxford University. Pandemic-induced lockdowns also accelerated TikTok’s rise."

mandag 18. oktober 2021

Største handelsoverskudd noen gang

Jeg har ved flere anledninger de siste månedene blogget om hvordan det store norske handelsoverskuddet gjennom flere år ble helt borte da koronapandemien traff oss, og så har gjenoppstått og i det siste kommet tilbake til gamle høyder. Og ikke bare det. SSBs tall for eksport. import og handelsbalanse i september viser at handelsoverskuddet nå slår alle tidligere rekorder. SSB skriver:

"Samlet vareeksport endte på rekordhøye 129,5 milliarder kroner i september, mer enn en dobling fra september i fjor og en økning på 11,9 prosent fra forrige måneds eksportrekord. Verdien av naturgasseksporten er den klart høyeste noensinne."

Det kan være greit å merke seg at forholdet mellom oljeeksport og gasseksport har endret seg mye. Det over tid blitt slik at det produseres stadig mer gass og mindre olje på norsk sokkel, men når det også er slik at gassprisen går til himmels betyr det også at verdien av gasseksporten er betydelig høyere enn verdien av oljeeksporten, I september var det 48.7 milliarder kroner for den norske gassen, 30.4 milliarder for oljen. SSB skriver ellers dette om rekordoverskuddet i handelsbalansen:

"Situasjonen i norsk vareeksport er historisk sett helt eksepsjonell, viser statistikken over utenrikshandel med varer. Internasjonale forhold har ført til høye priser på viktige eksportvarer som olje, naturgass og aluminium. Samtidig har eksporten av fisk aldri vært høyere, med en verdi på 11,5 milliarder kroner i september. Dette bidro til at fastlandseksporten var rekordstor og nesten 30 prosent høyere enn for ett år siden, målt i løpende priser. Den samlede verdien på norsk eksport av varer har satt nye rekorder tre måneder på rad.

Vareimporten økte med 10,0 prosent til 75,8 milliarder kroner i september. Dette er den nest høyeste importverdien som er målt i en enkeltmåned. Handelsoverskuddet endte dermed på 53,7 milliarder kroner, det høyeste som er målt noensinne.".

lørdag 16. oktober 2021

Changing of the Guards

Og apropos musikalske bidrag som kan være lydspor til regjeringsskifter, så er jo Bob Dylans "Changing of the Guards" en bra kandidat. Den finnes også i noen coverversjoner, blant annet en med Gaslight Anthem og en helt strålende utgave Patti Smith tok med på sitt album "Twelve" fra 2007 der det bare var coverlåter. Men her går jeg for en versjon med Bob Dylan himself, fra en konsert i 1978, samme året sangen kom ut på albumet "Street-Legal". 

fredag 15. oktober 2021

Enjoy the Silence

Når man har tapt et valg, skal byttes ut snart og ikke kan sette i gang nye regjeringsprosjekter blir det litt stillere. Men man har fremdeles ansvaret for styringen av landet frem til et nytt mannskap har overtatt posisjonene og nøklene, så helt stille har det definitivt ikke vært. Men det blir det nå. Telefon. PC og ipad er lagt igjen. Epostadresssen stengt og interne dokumenter som ikke er mine har jeg ikke lenger tilgang til. 

Men kanskje enda mer merkbart i tiden som kommer: Det blir ingen forespørsler fra møtearrangører om å fortelle om regjeringens politikk, ingen forespørsler fra mediene om å forsvare regjeringens politikk og ingen notater fra eget eller andre departementer med forslag til regjeringen om det de mener skal bli regjeringens politikk. Da jeg våknet i dag hadde jeg plutselig ikke lenger noe kontor å reise til. Jeg sjekker mobilen for meldinger og epost i ett sett, men det kommer igjen ting. Det blir en krevende tilvenning, men kanskje ikke bare negativt å ikke føle at man må følge med på alt stort sett hele tiden. 

Og siden det er fredag, helg og kan passe med et musikalsk innslag: Enjoy the Silence:

torsdag 14. oktober 2021

Slutt etter 8 år

Så var det slutt. Åtte år som statssekretær i Kommunal- og moderniseringdepartementet sammen med fire ulike statsråder er over. Embetsverket som ønsket Bjørn Arild Gram velkommen til departementet som ny sjef kommer til å være akkurat like lojale og faglig etterrettelige  som de har vært mot oss. Noen av dem som stod i køen og tok imot synes sikkert det var bra med et skifte, andre stemte på oss, men det spiller ingen rolle hva de mener selv. Alle vil bidra til å spille den nye politiske ledelsen så god som mulig. Slik er forholdet mellom politikk og embetsverk i Norge, og det skal vi være veldig glade for. 

Når Norge skifter politisk kurs er det få personer som minster jobben: En håndfull politikere som tape valg (i KMD var det to statsråder, Nikolai og Linda, fire statssekretærer og to politiske rådgivere) Alle de andre blir. Med en ny regjeringserklæring betyr det at både mål og virkemidler på noen områder vil være andre enn før. Og på områder der politikken ikke legges helt om kan likevel hva som er høyt prioritert og lavt prioritert bli helt annerledes. 

Noen saksområder og avdelinger vil oppleve at de blir mer sentrale enn før, fordi de har fagkunnskap, virkemidler eller budsjettposter som er helt sentrale for at en ny regjering skal levere på målene i regjeringsplattformen. Andre vil oppleve at de får langt mindre oppmerksomhet enn før, fordi de ikke er like viktige for denne regjeringens prosjekt som for Solberg-regjeringen. Begge deler kan være krevende for byråkratene i et departement, men generelt er det tross alt morsommere å få politisk oppmerksomhet enn å ikke få det.

Selv er jeg glad for at det ble Bjørn Arild Gram som blir ny kommunalminister når det først ble en AP/SP-regjering, og jeg er ganske sikker på at embetsverket også tenker at blant dem som kunne vært aktuelle er Bjørn Arild en en som er godt utrustet for å klare jobben, og særlig den kommunale og regionale delen. Han har vært statssekretær i Finansdepartementet, kom fra jobben som valgt KS-leder og er vant til å samarbeide på tvers av partier, forvaltningsnivåer og sektorer for å finne løsninger. Så blir det spennende å se om områder som modernisering, digitalisering av offentlig sektor, statlig forvaltningspolitikk. bærekraftsarbeidet, regjeringskvartalet. personvern, den digitale grunnmuren, arbeidet med å tilgjengeliggjøre og dele data eller EUs digitale programmer vil få like mye oppmerksomhet. 

Navnebyttet fra Kommunal og moderniseringsdepartementet til Kommunal og distriktsdepartementet er nok et signal om andre tider. De samme er valget om å ikke lenger ha statsråd i regjeringen som har digitaliseringsminister i tittelen. Det blir interessant å se hvor mye dette betyr. Selv skal jeg i hvert fall ikke ha noen sentral rolle i den debatten. Jeg er ute av regjeringsapparatet, ikke blant de som skal jobbe i opposisjon fra Stortinget, men skal rett og slett finne meg en annen jobb. Jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått lov til å være med på de siste åtte årene. Jeg tror vi har vist at politikk ikke bare handler om luftige slagord og manglende gjennomføring, men at det er mulig å gå til veldig mye på to stortingsperioder hvis man vet hva man vil, evner og prioritere og får til et godt samspill med alle de flinke folkene man får lov til å jobbe sammen med - både politikere og byråkrater.

Jeg håper jeg får anledning til å fortsette med å fornye, forenkle og forbedre Norge, men det blir i en annen virksomhet og en annen rolle.

tirsdag 12. oktober 2021

En bærekraftig og innovativ offentlig sektor

Det kom sent, men godt, og samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram. Et hefte som beskriver hva som er gjort for å forenkle,  fornye, forbedre - og digitalisere offentlig sektor de siste fire årene. Et tilsvarende hefte ble laget i forrige fireårsperiode også.

Her er en lenke til en omtale av begge heftene, der det også er lenker til selve heftene. Men de blir nok vanskeligere å finne til enn før, og tiden det ligger under aktuelle nyhetssaker blir nok svært kortvarig og vil bare vare i to dager, til en ny regjering tar over. 

Akkurat dette er helt naturlig og vanlig ved regjeringsskifter. Alle "gamle" gladsaker fra den gamle regjeringen fjernes fra hovedsidene og får en ny plassering som arkivstoff, selv om de nyheten i dette tilfellet bare vi være to dager gammel når den nå finner et nytt og mer diskret hjem på nettet.

mandag 11. oktober 2021

Inflasjon og pandemi

Er det en sammenheng mellom pandemi og økende priser? Det kan jo nesten virke slik når vi nå for første gang på mange år opplever en årlig prisvekst på 3-4 prosent i vår del av verden. Energi, materialer, byggevarer og PC-prosessorer er blant varene som er blitt dyrere enn før.

Og flaskehalser og knapphet på enkelte varer og komponenter som skyldes ulike effekter av pandemien får gjerne skylden. Men er det også slik at man kan gå bakover i historien og finne ut av det finnes en slik historisk sammenheng mellom pandemier og høy prisstigning? Ikke i det hele tatt slår The Economist fast. Tvert imot viser forskningen at det er at prisene har falt :

"A recent paper by Dennis Bonam and Andra Smadu, two economists at the Dutch central bank, looks at the effect of pandemics on inflation and concludes that they typically lead to lower, not higher, price pressures. Using data going back to the 14th century, covering six European countries and 19 pandemics, the authors find that such events have historically caused inflation to fall for more than a decade, on average, yielding an inflation rate about ​​0.6 percentage points lower than if the pandemic had not occurred. The more prolonged and severe the outbreak, the more pronounced and persistent the negative effects on trend inflation."

Blir det annerledes nå? Og hva er i så fall årsaken til at det denne gangen blir flaskehalser og prisstigning, mens det tidligere har vært fallende priser? Forklaringen er ganske enkel mener disse forskerne. I tidligere tiders pandemier har prisene falt på grunn av lavere etterspørsel. Denne gangen er økonomiene stimulert med milliarder av euro og dollar som er gitt i ulike former for støtte- og kompensasjonstiltak fra myndighetene.

lørdag 9. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (156)

 Her er en riktig godbit fra det store arkivet på YouTube. Det er et klipp fra en konsert der det californiske alternativ rock-bandet AFI, noen riktige veteraner i bransjen, covrer The Cure, som er noen enda større veteraner og har holdt de gående fra slutten av 70-tallet. Sangen er "Just Like Heaven". Og det morsomme her er at The Cures vokalist Robert Smith er i publikum og ser ut som han har det riktig trivelig når en av hans mest kjente sanger blir spilt.

fredag 8. oktober 2021

Nye b-sider fra Nick Cave

I 2005 ga Nick Cave ut en stor samling med b-sider og rariteter. Den het rett og slett "B-Sides & Rarities". 56 sanger i alt, fordelt på tre CDer, dersom man foretrakk det fysiske formatet. Jeg oppdaget den ikke før flere år etterpå og omtalte den her på bloggen i spalten "Lang musikk for lange feriedager".

Men en liten trailer på YouTube tyder på at det nå om noen dager er klart for en oppfølger, en del 2, med flere b-sider og rariteter. Cave har jo vært svært produktiv også etter 2005 og det er nok mye i arkivene som fortjener å komme frem i lyset. Det er bare å glede seg:

onsdag 6. oktober 2021

Alec Baldwin parodierer Gudfaren

Eller strengt tatt noen av skuespillerne som var med i Gudfaren. Morsom video fra Conan O'Briens TV-show der Alec Baldwin etterligner og tar James Caan, Al Pacino og Robert De Niro på kornet.

tirsdag 5. oktober 2021

Covid-19. Det reelle antall døde

Jeg har også tidligere vært inne på gapet mellom de offisielle tallene for covid-19 dødsfall og de beregningene man kan gjøre basert på hvor mange flere døde det er enn vanlig i ulike land. Da har man et tall som ligner langt mer på det reelle antall døde av covid-19.

I noen veldig få land, blant annet Norge, er det slik at dette tallet på "overskuddsdødsfall" er lave enn antall døde av covid. Noe som tyder på at alle smitteverntiltakene har hatt en effekt også når det gjelder å forebygge også andre sykdommer og dødsårsaker. Folk vasker hendene oftere og lever sunnere enn vanlig. Slik er det også i Danmark. Australia, New Zealand, Sør Korea og Taiwan, men veldig få andre steder.

Det vanlige er at det er langt flere døde sammenlignet med en normaltilstand, men at bare en del av dødsfallene har covid-19 som registrert dødsårsak. The Economist har de sist månedene fulgt dette løpende, og har daglige oppdaterte tall. Nå i oktober er det slik at det offisielle antallet døde av koronaviruset er 4,9 milloner mennesker globalt, mens de mener at det reelle tallet må være mellom 10  og 19 millioner mennesker, og beregner det til å være 16,3 millioner. Det er 3,3 ganger høyere enn det offisielle tallet. The Economist skriver:

"Rather than trying to distinguish between types of deaths, The Economist’s approach is to count all of them. The standard method of tracking changes in total mortality is “excess deaths”. This number is the gap between how many people died in a given region during a given time period, regardless of cause, and how many deaths would have been expected if a particular circumstance (such as a natural disaster or disease outbreak) had not occurred. Although the official number of deaths caused by covid-19 is now 4.9m, our single best estimate is that the actual toll is 16.3m people. We find that there is a 95% chance that the true value lies between 10.1m and 19m additional deaths."

mandag 4. oktober 2021

Mangel på lastebilsjåfører

I Storbritannia er det så vanskelig å skaffe nok lastebilsjåfører at de har satt inn forsvaret for å forsyne bensinstasjonene med nok bensin og diesel. Og brexit får naturligvis noe av skylden fordi utmeldingen av EU har gjort at tilgangen på denne type arbeidskraft fra EU-land har stoppet helt opp. Et typisk eksempel på hvordan britene stadig skyter seg selv i foten.

Men er det så enkelt som at uten brexit ville alt vært i orden? I følge The Economists artikkel "All of Europe is desperate for more lorry drivers," er ikke dette et særegent britisk problem. Hele Europa mangler lastebilsjåfører for tiden. Og fordi arbeidsmarkedet nettopp er et marked, og lastebilsjåfører er blant dem som har dårlig betalt, har mange funnet seg andre ting å gjøre. Pandemien har også bidratt til at mange har sluttet å kjøre lastebil. Og når alt plutselig åpnes opp igjen, og flere skal kjøre bil og flere varer skal flyttes over lengre avstander, så er det plutselig ikke nok folk til å gjøre jobben. The Economist skriver:

"Rising wages may entice more people to get behind the wheel. Indeed reckons the median pay offered to HGV drivers rose by 12.8% in Britain between February and August, compared with an increase of just 1% across all jobs. It notes that more firms are offering drivers signing bonuses, too. Still, drivers from southern and eastern Europe looking for work may be more attracted to job opportunities in countries like Germany or the Netherlands, which offer comparable wages as well as freedom of movement around the European Union. Recruiting new drivers will take time. For now, Britain’s government has ordered around 150 soldiers to be ready to drive tankers. For a government that has been urging citizens to keep calm, that is a rather drastic step."

lørdag 2. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (155)

Som nevnt forrige helg kommer det stadig nye Bob Dylan-klipp på YouTube og da er det ingen grunn til å la være å få med seg det. Igjen er det et nytt live klipp med en sang fra albumet Infidels fra 1983, det første albumet etter de tre albumene i Dylans evangelisk kristne periode, det er snakk om. Mens de tre albumene skapte reaksjoner og skuffet mange, blir Infidels gjerne sett på som det beste på veldig mange år. Denne gangen er det sangen "License to Kill". Og sammen med Dylan finner vi fortsatt Mark Knopfler og Mick Taylor.

fredag 1. oktober 2021

Stor nedgang i arbeidsledigheten

NAVs arbeidsledighetstall som nå er oppdatert frem til utgangen av september viser hvordan arbeidsledigheten er på full fart nedover etter gjenåpningen. NAV skriver:

"67 600 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av september, noko som utgjer 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløyse, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 83 400 personar, eller 2,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 46 200 personar registrert som delvis arbeidslause."

Nedgangen er ikke overraskende størst i reiseliv og transport, men det er fortsatt her ledigheten er høyest, med 4,6 prosent. Det er imidlertid grunn til å tro at nedgangen her vil fortsatte, og mange steder er det allerede mangel på arbeidskraft. Når det gjelder geografi er det samme situasjon. Nedgangen i ledighet er størst i Oslo, men det er fortsatt der ledigheten er høyest. Mens i Nord-Norge er det nå ekstremt lav arbeidsledighet. SSB skriver:

"Talet på arbeidssøkjarar har gått ned i alle fylker den siste månaden, justert for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo (-8 %) og Vestland (-7 %). Både talet på heilt arbeidslause og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker. Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 3,1 prosent, og lågast i Nordland og Troms og Finnmark, begge med 1,7 prosent."

torsdag 30. september 2021

Rekordmange norske på hotell, men få utenlandske

Tallene for antall hotellovernattinger har en god og en dårlig nyhet for reiselivsbransjen. Den gode nyheten er at det aldri har vært så mange nordmenn som har overnattet på hotell i august måned som i år. Den dårlige nyheten er at det var svært få utledninger på norske hoteller, også i august.

 Noen stor overraskelse er det ikke, men SSBs siste tall for hotellovernattinger gir et interessant bilde av hvordan ting er mer og mer normalisert innenlands i Norge, men veldig langt fra normalen når det gjelder forholdet til utlandet. SSB skriver at:

"For fyrste gong syner statistikken over 2 millionar norske hotellovernattingar i august. Men framleis mangla det over 1 million utanlandske overnattingar samanlikna med før pandemien. Samla var det om lag 4,4 millionar overnattingar ved kommersielle overnattingsverksemder i august 2021, ifølgje nye tal frå overnattingsstatistikken. Det er 845 000 fleire overnattingar enn i august i fjor, og ei auke på 24 prosent. Talet på norske overnattingar auka med 21 prosent, medan utanlandske overnattingar auka med 37 prosent. Samanlikna med åra før pandemien var nivået på norske overnattingar godt og vel tilbake til normalen, men det mangla framleis mange utanlandske overnattingar."

onsdag 29. september 2021

USA: Flere døde av covid enn av spanskesyken

USA har passert noen nye dystre milepæler når det gjelder covid-19. De har nå passert 700 000 registrerte koronadødsfall. Det betyr også at antall personer som har covid-19 som dødsårsak er høyere enn de 675 000 som døde av spanskesyken i 1918.

Nå er naturligvis befolkningen i USA langt større i dag enn i 1918, så sammenligningen er ikke helt presis, men det er ingen tvil om at det er et svært høyt tall, spesielt med tanke på at det i motsetning til i 1918 finnes en effektiv vaksine. Dessuten er ikke denne pandemien over enda. 

Det er flere grunner til at USA skiller seg ut negativ i en global sammenligning, og akkurat nå handler det aller mest om at mange velger å ikke bli vaksinert. Mens befolkningen i USA er 4,2 prosent av verdens befolkningen er USAs andel av koronadødsfallene i verden hele 14 prosent. Hvor nær er vi så den mest dødelige hendelsen i USAs historie, uavhengig av årsak til at folk dør? I følge bioteknologi og livsvitenskapsnettstedet "Stat" er borgerkrigen årsaken til aller flest dødsfall i historien, men covid-19 er ikke særlig langt unna. De skriver:

"Whether the Covid pandemic will qualify as the deadliest event in U.S. history is perhaps a question for Civil War historians. The long-accepted toll of the War Between the States was 620,000, which this pandemic has already surpassed. But in 2011, David Hacker, a historian at Binghamton University in New York State, published an article in the journal Civil War History arguing the true number of deaths in the Civil War was more likely around 750,000."

tirsdag 28. september 2021

Koronafyrt varehandel mot normalt

Som jeg har vært inne på her på bloggen flere ganger er det slett ikke alle i næringslivet som har tapt på at det har vært pandemi. Dagligvarehandelen, men også enkelte andre innenfor varehandelen har gjort det svært bra.

Nå når vi den siste tiden har avviklet de fleste smitteverntiltakene ser vi også hvordan varehandelens omsetning beveger seg tilbake mot normalen. fortsatt høyt, men mer normalt enn det har vært siden mars 2020. Det er SSBs nye statistikk for detaljhandelen som slår fast at omsetningen har falt for tredje måned på rad. De skriver:

"Nye tall fra varehandelsindeksen viser en betydelig nedgang i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i august, og er den største nedgangen i indeksen siden desember 2020. Pandemien og tilhørende restriksjoner har bidratt til at nordmenn har brukt mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varekonsum. I tillegg har vi handlet mer i Norge grunnet begrensningene på grensehandel og reising.

– Endringene i nordmenns handlemønster har ført til store utslag i de sesongjusterte tallene, og omsetningsvolumet i detaljhandelen ligger fortsatt langt over nivåene som var før pandemien. I takt med at samfunnet nå åpnes helt opp forventer vi at deler av disse endringene reverseres, sier førstekonsulent Marie Skjeldås i SSB."

Det er særlig dagligvarebransjen som har hatt den største oppgangen under pandemien, også som har den største nedgangen nå:

"Det desidert største bidraget til nedgangen i omsetningsvolumet i detaljhandelen i august kom fra dagligvarebutikkene. Dagligvarebransjen hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum på 5,8 prosent fra juli til august. Næringen står for rundt 39 prosent av omsetningen i detaljhandelen. Etter at koronapandemien traff Norge i mars 2020 har dagligvarebransjen omsatt på et mye høyere nivå enn før pandemien, med en topp i juli 2020."

mandag 27. september 2021

Influensa og covid-19

Høsten 2020 var mange eksperter bekymret for at kombinasjonen av ny smittebølge med covid-19-pandemi og en kraftig vinterinfluensa av den årlige sorten, ville kunne sende antall alvorlig syke og døde til himmels. Men som vi vet nå skjedde ikke dette i 2020. Det ble ikke noen influensaepidemi i det hele tatt forrige vinter. 

Årsaken til denne "vinteren uten influensa" på den nordlige halvkulen i 2020-21 var alle smitteverntiltakene som hindret viruset i å spre seg i i befolkningen. Denne doble gevinsten av smitteverntiltakene, i stedet for dobbelt smitte, er beskrevet av The Economist i artikkelen "Measures to prevent the spread of covid-19 have also fended off flu". 

Denne gode nyheten har dessverre også en mulig negativ bieffekt. Det at vi unngikk en slik dobbelt runde med både covid-19 og influensa forrige vinter, kan ha bidratt til en mer problematisk influensa denne vinteren. Det er, veldig forenklet, to grunner til det: vaksineutvikling og immunforsvar. Når det gjelder nye vaksiner mot influensa er problemet lang utviklingstid og relativt lav treffsikkerhet i forsøket på å stanse noe man i forkant ikke vet nøyaktig hva er. Mye av den kunnskapen man har kommer fra influensaen sesongen før, som denne gangen ikke ble noe av, The Economist skriver:

"This happy result has a troubling corollary. Vaccines for influenza are generally less effective than those for covid-19; they prevent about 70% of detectable infections in healthy adults and about 50% in the elderly. How well a vaccine works is a function of how well its components match the viral strains that a person actually encounters. When they are poorly matched, vaccines are less effective at preventing both infection and severe disease, resulting in worse epidemics. Given the paucity of information available about which strains of flu are circulating, the Academy of Medical Sciences (ams) in Britain reckons the likelihood of mismatches is higher this year."

Den andre årsaken til at influensaen kan bli hardere er immunforsvar. Det handler ganske enkelt om at det naturlige immunforsvaret mange normalt bygger opp når de får influensa i en normal sesong ikke skjedde forrige vinter. Det kan bety at flere blir syke, og det kan også bety at flere enn normalt vil smitte andre. Akkurat nå vet vi vel så veldig mye om hvordan dette blir, og pandemitiden har lært oss at det kan komme overraskelser. Men det kan uansett være lurt å både vaksinere seg og å opprettholde noen av de rutinene som gjorde at det ikke ble noen influensa forrige vinter, som god håndhygiene.

lørdag 25. september 2021

Bortgjemte musikalske perler (154)

Bob Dylan holder det fortsatt gående som artist og gir en gang i blant ut nye album også. Men enda høyere tempo er det i utgivelsene av gammelt materiale fra ulike epoker i karrieren hans, både sanger som ikke kom med på de ordinære albumene, en kategori det er forbløffende mange av, helt andre versjoner av sangene som er på albumene og, ikke minst, et helt enormt antall coverlåter og liveversjoner der det har vært en jevnt strøm av sanger som har kommet og fortsetter å komme på samleutgivelsene i "The Bootleg Series". De som bestemte seg tidlig i livet for å like Bob Dylan har vært heldige, for det bare fortsetter å komme,

Også YouTube nyter godt av Bob Dylans enorme produktivitet. Her er et eksempel på det, et nylig opplastet videoklipp der Dylan har med seg brant annet Mark Knopfler og Mick Taylor. Sangen er "Don't Fall Apart on Me Tonight" som kom ut på albumet Infidels i 1983.

 

fredag 24. september 2021

Bortgjemte musikalske perler (153)

På tide med et klipp fra Howard Sterns radioprogram igjen, denne gangen fra noen år siden. Her er det Green Day som er gjester i studio og året er 1998. Green Day, eller rettere sagt Billie Joe Armstrong som er den som har med seg et instrument, fremfører sangen "Good Riddance (Time of Your Life)". Det er en sang jeg tror mange har hørt og som er brukt i ulike filmer og TV-serier, blant annet i Seinfeld, men som er så utypisk Green Day at jeg tror ganske mange ikke er klar over at det er deres sang.

onsdag 22. september 2021

Færre bekymringsmeldinger til barnevernet

I 2020 fikk barnevernstjenesten i Norge inn 56 800 bekymringsmeldinger om 49 700 barn. Det er 1 450 færre barn enn året før. Dette i følge SSBs statistikk over bekymringsmeldinger

Det kan jo umiddelbart høres ut som en god nyhet at det er kommet færre bekymringsmeldinger, men er det sannsynligvis ikke. Noen ganger er jo slik at det aller mest interessante med en statistikk ikke er hva tallene forteller om det de egentlig skal måle, men om de bidrar til å avdekke bakenforliggende forklaringer på hvorfor tallene utvikler seg slik de gjør.

Noen statistikker er enkle å forstå og man ser umiddelbart om det er en god eller dårlig utvikling. Når antall døde i trafikkulykker går ned er det bra, når det går opp er det dårlig. og vi vet at tallene stemmer. Når antall elever som faller fra i videregående skole går ned er det bra, når det går opp er det dårlig. Og selv om det kan være flere årsaker og litt sammensatte forklaringer, noen har for eksempel fått seg jobb, eller tatt en pause og kommer tilbake, så er det likevel lett å se om hovedtrendene er positive eller negative.

Slik er det ikke alltid når man måler ting som bekymringsmeldinger eller antall innrapporteringer av hendelser eller situasjoner der det ikke finnes noen fullstendig oversikt og det opplagt er mørketall. I slike situasjoner kan det være slik at færre meldinger om problemer ikke betyr at det er færre problemer, men at færre problemer blir oppdaget. 

Og slik er det nok en stor mulighet for at det er med bekymringsmeldinger til barnevernet i koronatiden. Forhold det er grunn til å være bekymret over blir i mindre grad oppdaget og meldt fra om. I SSBs statistikk ser vi at det særlig er bekymringsmeldinger til barnevernet fra skoler, barnehager og helsestasjoner som har falt. SSB skriver:

"Det er nokre endringar i kven som melder når vi samanliknar 2020 med året før. Det er færre meldingar frå skole, helsestasjon/skolehelsetenesta og NAV. Medan det er ein auke i meldingar frå «andre privatpersonar», barnevernsvakt og politi. Dette fortel noko om kvar barn oppheldt seg i 2020 – mindre på skolen og meir i heimemiljøet."

Hvor mange meldinger og hvor mange barn er det egentlig snakk om i forhold til folketallet? I følge SSB er det snakk om litt over 50 bekymringsmeldinger pr 1000 barn. Det blir iverksatt undersøkelser på grunnlag av rundt 80 prosent av disse meldingene.