OECD om Norges langsiktige utfordringer

OECD kom i juni med en viktig og ganske urovekkende rapport om norsk økonomi. Den forteller hvordan Norge, til tross for et godt utgangspunkt, er kommet inn i en negativ utvikling på flere områder, og peker på noen langsiktige ubalanser vi må få rettet opp i. OECD-rapportens innledende sammendrag trekker frem problemer som at:

• "Government spending is rising fast and very high in international comparison. It has risen more than mainland GDP and tax revenues. Budgets are established for a single year only, making longer-term planning difficult."
• "Norway’s tax burden tops the OECD average despite high oil revenues. Tax reforms since 2022 have made the tax system more equitable but increased overall tax pressure. The marginal tax rate on savings and investments is high, with the risk of burdening small and family businesses."
• "Shortages of skilled labour have become more acute, notably in the technical and health sectors. Occupations that require vocational or higher education are among the most difficult to fill."
• "The quality of fundamental skills is declining to a worrying extent. While Norway scored above the OECD average between the 2009 and 2018 PISA waves, it is now below."
• "Regional policy should become more cost conscious. The government aims at maintaining a decentralised settlement pattern. Municipal mergers should be restarted to reap scale economies, at least for small municipalities."
• "Sickness and disability benefit reform has had limited traction so far. Spending on these schemes is still four times the OECD average and they are a major channel for exit from the labour force."

Finansministerens pressemelding

Det er finansministeren som er mottaker av slike rapporter fra OECD når de gir råd til regjeringen om om hva de bør gjøre for rette opp problemene. En liten pussighet i den forbindelse er at finansministeren sendte ut en pressemelding der det rett og slett er litt vanskelig å se at den handler om samme rapport. Mens han har valgt overskriften "OECD om Norge: Høyere økonomisk aktivitet og lavere prisvekst", er overskriften i sammendraget i OECDs rapport "The economy has slowed but inflation persists". Og i omtalen av innhodet i rapporten skriver Finansdepartementet at:

"OECD har levert en rapport som viser at vi i Norge har en solid økonomi, med et godt velferdssystem og sterke offentlige finanser. Norge er et land med mange i jobb, små forskjeller og et høyt velstandsnivå som gir trygghet og muligheter for folk. Vi skal løse fremtidens utfordringer innenfor rammene av en sterk velferdsstat, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp)."

Litt merkelig at man ut fra samme rapport kan trekke så ulike konklusjoner. Eller egentlig mer rart at det ikke kommer en klarere erkjennelse av at Norge står i noen store omstillingsutfordringer nå. At politikere som styrer landet har behov for å formidle at de jobber for at ting skal gå bedre og tror at de vil lykkes, er helt normalt. Det er også forståelig at de prøver å ta regi på fortellingen foran et valg. Men det blir litt komisk når kunnskapsgrunnlaget som skal bevise at det går bedre, forteller noe helt annet. 

Den norske stagnasjonen

OECD peker på et sett langsiktige og strukturell utfordringer i Norge som ikke er spesielt enkle å løse, og spesielt ikke når vi i mange år har hatt store ekstraordinære inntekter fra olje- og gassvirksomhet. Det meste av pengene går til gode formål og det kommer som oftest sinte reaksjoner når det foreslås kutt i offentlige tjenester, støtteordninger eller pensjoner. Å foreslå nye offentlige utgifter er mye lettere enn å ta noe bort. 

Derfor er denne OECD-rapporten om tilstanden i norsk økonomi, og utsiktene litt fremover i tid, et velkomment bidrag til en krevende diskusjon om hva vi skal gjøre når olje- og gassinntektene går ned og utgiftene til helse- og omsorgstjenester går opp på grunn av flere eldre og færre yngre. Skatteinntektene fra utvinning av petroleum var på 714 milliarder kroner i 2022 og 614 milliarder i 2023, omkring en tredjedel av skatteinntektene. De kommer til å gå mye ned i årene som kommer.

Så vil sikkert noen innvende at vi har klart slike løft i offentlig sektors tjenestetilbud og utgiftsnivå før i historien, og at det ikke bare handler om olje. Økt sysselsettning, økt kompetanse, bedre bruk av teknologi og økt produktivitet har finansiert både offentlige pensjoner, offentlige hesevesen, offentlig utdanning og offentlig infrastruktur på et veldig høyt nivå. Norge er nær verdenstoppen i produktivitet. Hvorfor ikke bare fortsette å gjøre nettopp dette, og øke sysselsettingen, kompetansen, teknologibruken og produktiviteten videre? Vel, det er nettopp det denne OECD-rapporten handler om. Det som virket før ser ikke ut til å virke like godt lenger, og det er flere grunner til at det er slik:

"While Norway is one of the OECD’s most productive countries, productivity growth over the past decade has been weak. Making skills more relevant, notably by strengthening vocational education and training, could help raise productivity and ease tight labour markets. Higher and broader taxation of greenhouse gas emissions and investing in lower‑cost emission cuts would help achieve emission reductions more efficiently. Public spending as a share of GDP is the highest in the OECD, which brings important benefits in the form of high-quality public services. However, oil revenues are set to decline, and ageing costs to rise, foreshadowing strains on public finances in the future."

Jeg vil anbefale alle som er opptatt av Norges viktigste fremtidsutfordringer å lese denne rapporten selv. Den er slett ikke så fryktinngydende som man kanskje forestiller seg at en slik makroøkonomisk analyse er. Men behøver ikke være økonom for å forstå budskapet. Hovedrapporten er på 100 sider (her i en praktisk pdf-versjon) og veldig mye er fylt oppp av gode figurer og grafer som både beskriver utviklingen over tid, og også sammenligner Norge med andre land.

OECD om Norge - utfordring for utfordring

OECD har delt rapporten i to. Etter en kompakt og god "executive summary", (som også er publisert som et eget hefte), et sammendrag på noen få sider, er den første delen (side 14-60) en bred gjennomgang av tilstanden i norsk økonomi på områder som forholdet mellom statens inntekter og utgifter, virksomheters tilgang på kompetanse, kapital, og energi, og hvordan produktivitetsutviklingen ser ut. Så har OECD i del to plukket ut et stort tema der de går enda mer i dybden, "Raising the Effectiveness of Public Spending", der de tar for seg områder der Norge ligger i verdenstoppen i offentlige utgifter, men der det ikke virker som resultatene står i forhold til pengebruken.

Første del av rapporten er som sagt den brede gjennomgangen som OECD gjennomfører med jevne mellomrom for alle medlemsland, også for Norge. Den gir en overordnet diagnose for Norge, peker på områder der det er store ubalanser og ting som nå går i feil retning, og det foreslås en del tiltak, riktignok på veldig overodrnet nivå, for å komme på et bedre spor. Felles for veldig mye av det som beskrives er at Norge har et godt utgangspunkt i form av et høyt tillitsnivå, relativt små sosiale forskjeller, høy grad av likestilling, et godt partssamarbeid og solide statsfinanser, Vi har generøse velferdsordninger på de fleste områder, men OECD mener at vi generelt får for lite effekt ut av pengebruken. På kort sikt tåler vi nedturer og ytre sjokk, men strukturelle ubalanser knyttet til demografi, arbeidsmarkedsbehov, utdanningskvalitet og innen helse- og omsorgstjenester løse ikke gjennom å fylle noen hull i neste års budsjett.

OECD peker på flere slike ubalanser. Jeg nevner et par at dem her: En økende ubalanse i det norske arbeidsmarkedet, som har tiltatt etter pandemien, er at det er en økende ledighet, men samtidig et enda større problem å få tak i nok kvalisert arbeidskraft, særlig innenfor helsefag og teknologi. OECD skriver at:

"The post-pandemic recovery has seen growing labour market imbalances. The relationship between unemployment and job vacancies has worsened, as the sum of vacant jobs and unemployed workers has increased since around 2021 (...) This partly reflects a high skills mismatch, as employers notably in health care and various technical areas struggle to recruit qualified labour. Despite overall high skills levels, lack of qualified workers and underqualification seems to be an issue in Norway. One-third of employers say they tried unsuccessfully to recruit/fill a job opening over the past year, while more than 40% of unemployed adults have not completed secondary education. The digital and green transitions as well as population ageing will further increase demand for qualified labour and require tailored labour-market policies, notably to increase the supply of jobs in the technical and health sectors."  

En annen ubalanse OECD løfter frem er at at privat sektor utenom olje og gass utgjør en langt mindre andel av økonomien i Norge enn i andre OECD-land. Nå er jo ikke det så merkelig, men det blir et problem om fastlands-Norges del av økonomien og eksportandel ikke øker i tråd med at petroleumssektoren vil ta mindre plass. Man skulle jo tro at lav kronekurs, energiomstilling, satsing på grønne industrier og teknologidrevet innovasjon i andre næringer ville øke fastlandsnæringslivets plass, men det ser kke ut til å ha skjedd. OECD skriver at:

"With oil exports becoming so large, the share of manufacturing exports in GDP has declined to around 4%, much less than in the other Nordic countries, and GDP per capita growth is lower than in countries endowed with fewer natural resources. Despite the high quality of its institutional and macroeconomic framework, Norway might to some extent be exposed to the risk of “resource curse”"

OECD-rapporten tar også for seg ubalanser i boligmarkedet, der det frigjøres for lite areal til boliger, både i form av fortetting ved kollektivknutepunkter, rehabilitering av eksisterende bygnninger og tilgjengeliggjøring av arealer ellers. Og de tar for seg ubalanser i energimarkedet, og er opptatt av at prognosene for økt behov for energi, blant annet til transportsektoren og nye, grønne industrier, ikke følges opp kraftfullt nok når det rammevilkår og fjerning av hindringer. Noe som gjør at Norge over tid kan bli gå fra å være stor nettoeksportør til å bli en nettoimportør av støm.

Manglende produktivitetsvekst

Men kanskje aller viktigst av alle disse temaene OECD peker på er bekymringen for den svake produktivitetsutviklingen i Norge. Når Norge lenge har vært et av verdens rikeste land, og også i følge UNDP et av verdens beste land å bo i, er de ikke fordi vi jobber flest timer, men fordi vi kombinerer en relativt høy deltagelse i arbeidslivet med høy produktivitet pr time. Hvis produktivitetsveksten stopper opp vil Norge falle på listen over verdens rikeste land, og grafene i denne rapporen viser også at Norges BNP-forsprang i OECD har falt kraftig i det siste. OECD skriver at:

"Norway is one of the most productive countries of the OECD, but at around 0.5% per year productivity growth is clearly below the OECD average of around 1%. Without oil, productivity growth would have been even lower (it was around 0.8% in the oil sector). Moreover, the share of employment in startups is below other Nordic countries except Sweden, and post-entry growth of firms among the lowest, suggesting weak business dynamism Against this background, Norway needs to develop a policy framework that enables the growth of new productive sectors less connected to extraction. Policy support should include improvements to the general legal and administrative environment for businesses. This will enhance the overall responsiveness of the business sector to changing conditions, and encourage competition, innovation, and the adoption of new technologies, as pointed out in the previous OECD Economic Survey of Norway (OECD, 2022). Structural reforms aimed at raising productivity could help raise Norway’s per capita income level by up to 8%."

Mer for pengene i offentlig sektor

Den andre delen av denne OECD-rapporten er som nevnt en mer spisset analyse av størrelsen på offentlig sektors utgifter, og i hvor stor grad den offentlige pengebruken er effektiv og oppnår resultatene den er ment å gjøre. Denne del to heter da også "Raising the Effectiveness of Public Spending". Her slås det fast at de offetnlige utgiftene i Norge er høye, også sammenlignet med nabolandene våre, og at skattenivået i fastlands-Norge er høyt, til tross for store oljeinntekter. Grafene viser hvordan nabolanden våre på flere områder har brutt den stigende trendkurven på grunn av ulike reformer, som også omtales i teksten som eksempler på hva man kan gjøre. OECD skriver:

"...government spending is the highest in the OECD. Public sector spending amounts to more than 60% of mainland GDP. Disregarding the upward blip in spending during the pandemic, public spending has drifted up in Norway, contrary to the OECD average and developments in Denmark and Sweden. Even after considering measurement issues, spending remains very high. Government employment amounts to one third of total employment, which is nearly double the OECD average. The general government mainland tax revenue to GDP ratio is also among the highest in the OECD, despite the sizeable oil revenues."

Men kanskje aller mest interessant er det å se på hvor alle disse pengene går, og om vi får den ønskede effekten av pengebruken. Når vi bruker mest penger så burde vi også kunne vise til bedre resultater enn andre. Men er det slik? Nei, ikke hvis vi skal tro på på OECDs analyser. Nå er riktignok ikke pensjonskostnadene i Norge høyere enn i nabolandene våre fordi Norge har en høy pensjonsalder etter pensjonsreformene, men på stort sett alle andre områder; helse, utdanning, transportinfrastruktur, næringssubsidier og syke- og uførepenger har Norge de høyeste offentlige utgiftene, uten at resultaene står i forhold til kostnadsnivået. Vi får ikke like mye igjen for pengene som andre. Rapporten dokumenterer dette, område for område, og er vel verdt å fordype seg i. 

Mye av dette er selvfølgelig godt kjent fra før gjennom andre utredninger, for eksempel Helsepersonellkommisjonens sammenligninger av antall leger og sykepleiere i Norge med andre land, og PISA-undersøkelsene som  viser hvordan Norge faller på internasjonale rangeringer, noe OECD-rapporten også beskriver. OECD-rapporen tar også for seg offentlige utgifter på noen andre områder, blant annet effektene av regional- og distriktspollitiske støtteordninger, landbrukssubsidier, kost/nytte-forhold i store samferdselsprosjekter og om det at vi bruker 8 prosent av BNP, omkring det dobbelte av våre nordiske naboer, på sykelønn og uføretrygd, gir de ønskede resultatene.

Ingen av disse områdene er det spesielt enkelt eller populært å gjøre noe med. Men spørsmålet er om det ikke blir enda mer ubehagelig om vi venter med å gjøre noe og skyver disse ubalansene foran oss. helt til problemene blir så aktutte at vi risikrer at tjenestetilbud bryter sammen. OECD pekter også på at det på noen områder er slik at den offentlige pengebruken ikke er mindre effektiv enn ønskelig, men til og med virker mot sin hensikt. Mens i andre tilfeller kan ressursbruken bli innefektiv fordi sektorer eller forvaltningsnivåer har overlappende virkemidler som ikke er koordinert.

I rådene fra OECD anbefaler de Norge å forbedre de politiske prosessene rundt prioriteringer og pengebruk også. De er opptatt av at flerårsbudsjettering kan gi mer reelle prioriteringer mellom ulike investeringer og driftskostander. De er opptatt av bedre evalueringer av kostnadsoverskridelser og andre ting som ikke gikk helt etter planen. Og de antyder behovet for en form for handlingsregel for å begrense offentlige utgifters andel av økonomien, på samme måte som vi har en handlingsregel for oljepengebruk. Jeg synes også det er interessant at de løfter frem bruk av større tematiske områdegjennomganger som et virkemiddel for å se på summen av virkemidler og tiltak på et område, og ikke bare på hver enkelt del. Det er et virkemiddel vi har i verktøykassen i Norge, men som helt sikkert kan utvikles videre og brukes mer straetgisk.

Svak utvikling i norsk økonomi

Som jeg var inne på på bloggen nylig da jeg skrev om noen av prognosene for norsk økonomi i Revidert nasjonalbudsjett (RNB), så går det ikke spesielt bra i norsk økonomi for tiden. Og det hjelper ikke at regjeringsmedlemmer sier at det går bra, når tallene viser at det ikke går så bra.

Nå har Statistisk sentralbyrå (SSB) sluppet sine tall for første kvartal i år, med overskriften "Svak utvikling i norsk økonomi i 1. kvartal". Det er tall som bekrefter det jeg tror mange som jobber i privat sektor har kjent på en stund: At det er ganske tungt i markedet for tiden, spesielt alt som handler om husholdninger og privat forbruk. Investeringer i bolig og bil faller. SSB skriver:

"BNP Fastlands-Norge vokste 0,2 prosent i 1. kvartal 2024. Husholdningene reduserte kjøp av varer med lang varighet, særlig biler. Boliginvesteringene falt videre. Nye tall fra nasjonalregnskapet viser at BNP Fastlands-Norge økte 0,2 prosent fra 4. kvartal 2023 til 1. kvartal 2024, sesong- og kalenderjustert og målt i faste priser. Husholdningenes konsum falt 0,7 prosent, trukket ned av et kraftig fall i husholdningenes bilkjøp."

– Det siste året har pris- og renteøkninger ført til svak utvikling i husholdningenes konsum, fall i boliginvesteringer og en nedbremsing i norsk økonomi. Den utviklingen ser vi fortsatt i 1. kvartal 2024, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå. Bruttoinvesteringer i fast realkapital i Fastlands-Norge har holdt seg forholdsvis høye det siste året, men foreløpige tall viser at de falt kraftig i 1. kvartal 2024, også utenom bolig.

Så skal det sies at den petroleumsrelaterte delen av norsk økonomi, bedriftene som bygger plattformer, moduler og varer og tjenester knyttet til petroleumsvirksomheten, opplever litt vekst. Det er også vekst i den offentlig delen av økonomien. Stat og kommune bruker mer penger enn før. I den andre enden av skalaen finner vi oppdrettsnæringen som har opplevd nedgang nå i første kvartal og bygg- og anleggsvirksomhet som har gått nedover fire kvartaler på rad. Tallene viser at husholdningenes boliginvesteringer gikk ned med 5,8 prosent i først kvartal 2024, etter å ha gått kraftig ned også i 2023 (en tabell med disse ulike tallene er her).

Nedgangen i økonomien har imidlertid ikke gitt noe kraftig fall i sysselsettingen, selv om arbeidsmarkedet ikke er fullt så stramt som det var. Hvordan kan det henge sammen at det er nedgang i økonomien, men ikke færre jobber? Statistisk sentralbyrå gir uttrykk for at årsaken sannsynligvis er en svært svak produktivitetsutvikling i Norge for tiden. SSB skriver:

"Til tross for svak økonomisk utvikling, har sysselsettingen holdt seg høy og vokst stabilt siden slutten av koronapandemien. Foreløpige tall viser at antall sysselsatte og utførte timeverk vokste henholdsvis 0,3 og 0,5 prosent i 1. kvartal 2024. Fortsatt vekst i sysselsettingen samtidig som det er lite økonomisk vekst, kan tyde på at produktivitetsveksten er lav. – Produktiviteten har utviklet seg svakt etter pandemien, både i Norge og i mange andre land. Det er imidlertid viktig å understreke at produktivitetstallene i det foreløpige nasjonalregnskapet er usikre, sier Pål Sletten."

Det som gjennom mange år har gjort at Norge er et av de rikeste landene i verden er jo ikke at vi arbeider mest, men at vi har en høy produktivitet, Og at det stadig har blitt skapt  enda høyere verdier for hver time det jobbes. Hvis den oppskriften ikke virker lenger, er det virkelig grunn til å være bekymret

Utenforskap varer kort - eller veldig lenge

Norge har høy sysselsetting og lav arbeidsledighet, men er samtidig kjennetegnet av at når folk havner utenfor arbeidsmarkedet så kommer de enten i jobb igjen raskt, eller så forblir de utenfor.

Dette fenomenet har Statistisk sentralbyrå sett på en stor undersøkelse som de omtaler i artikkelen "Få kommer i jobb etter langt utenforskap"  der de slår fast at:

"Få er utenfor i flere år, for så å komme tilbake i jobb, utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak. Personer som faller utenfor blir der som oftest enten kortvarig, eller permanent."

SSB følger 2,9 millioner personer i aldersgruppen 18-66 år fra 2015 og har sett på hvordan deres forhold til arbeidsmarkedet har utviklet seg gjennom disse årene. Og har sett spesielt på hva som kjennetegner de som har falt utenfor i løpet av denne perioden:

"222 200 personer, eller 8 prosent av personene fulgt i rapporten, var utenfor alle 6 årene i perioden 2015–2020. De hadde følgende typiske kjennetegn:

• Mottakere av uføretrygd
• Aldersgruppen 50–61 år i 2015
• Kvinner
• Grunnskole som høyeste oppnådde utdanningsnivå og lite utdanningsbevegelser i perioden
• Overrepresentasjon av innvandrere" 

I den store gruppen av 2,9 millioner er det også 34 000 som var i arbeid eller utdanning, men som havnet i utenforskap i begynnelsen av perioden, og som det har vært mulig  å følge videre for å se hvor raskt de kommer tilbake i arbeid. Enten så skjer det raskt eller ikke i det hele tatt er det nedslående svaret:

"Over 34 400 personer var sysselsatt , under utdanning eller på arbeidsmarkedstiltak i 2015, og falt
utenfor i minst 4 sammenhengende år etterpå. Bare 10 prosent av disse var i aktivitet igjen i 2020. Av de som var mottakere av uføretrygd i 2015, forble hele 88 prosent utenfor hele resten av perioden. Til sammenligning var om lag en tredjedel av de registrerte arbeidsledige i 2015 utenfor bare det året, mens 11 prosent var utenfor i alle 6 årene."

Over 100 000 ledige stillinger

Det er fortsatt svært høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge. Tross en nedgang på 7400 ledige stillinger fra 2. kvartal til 3. kvartal, er det fortsatt over 100 000 ledige jobber og arbeidsledigheten er lav. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver dette i omtalen av de siste tallene:

" Undervisningsnæringa hadde størst auke i 3. kvartal 2022 med 7 400 ledige stillingar. Det er ein auke på 39 prosent frå førre kvartal.  Forretningsmessig tenesteyting er næringa med flest ledige stillingar, for tredje kvartal på rad. Forretningsmessig tenesteyting består blant anna av vakttenester, reisebyråverksemd og arbeidskrafttenester. Det har vore uvanleg høg etterspørsel etter arbeidskraft i denne næringa heile det siste året. I same periode gjekk ledige stillingar ned med 28 prosent i overnattings- og serveringsverksemder, etter ein lang periode med uvanleg høge tal. I dei tre første kvartala i år var det til saman 20 000 ledige stillingar i næringa, samanlikna med 7 100 i dei same kvartala i 2019".

Rekordlav arbeidsledighet i USA

I februar 2020 ble det registrert en arbeidsledighet i USA på 3.5 prosent, den laveste på 50 år. Så kom pandemien og kastet fullstendig om på både økonomien og arbeidsmarkedet. Men nå i juli 2022 er USA tilbake der landet var, med den laveste ledigheten noen gang, med 3,5 prosent ledige, og 32 000  flere personer i jobb enn i februar 2020. New York Times skriver:

"U.S. job growth accelerated in July across nearly all industries, restoring nationwide employment to its prepandemic level, despite widespread expectations of a slowdown as the Federal Reserve raises interest rates to fight inflation. Employers added 528,000 jobs on a seasonally adjusted basis, the Labor Department said on Friday, more than doubling what forecasters had projected. The unemployment rate ticked down to 3.5 percent, equaling the figure in February 2020, which was a 50-year low."

Bare i juli ble det lagt til 528 000 jobber, langt høyere enn forventet, og siden april 2020 er det blitt skapt 22 millioner flere jobber i USA. Det burde jo føre til at alle er glade og fornøyde. Men slik er det jo ikke. Jeg tror vel aldri forskjellen mellom tallene for ledighet og den generelle stemningen har vært større enn akkurat nå. Noe som ikke skyldes ledighetstallene, men inflasjonstallene. Når energiprisene, matprisene, materialprisene og alt mulig annet blir dyrere er det også sånn at det veldig stramt arbeidsmarked, med lite ledig kapasitet, kan forsterke problemene:

"I’ve never seen a disjunction between the data and the general vibe quite as large as I saw,” said Justin Wolfers, a University of Michigan economist, noting that employment growth is an economic North Star. “It is worth emphasizing that when you try to take the pulse of the overall economy, these data are much more reliable than G.D.P.” But the report could stiffen the Federal Reserve’s resolve to cool the economy. Wage growth sped up, to 5.2 percent over the past year, indicating that labor costs could add fuel to higher prices. The Fed has raised interest rates four times in its battle to curb the steepest inflation in four decades, and policymakers have signaled that more increases are in store. That strategy is likely to lead to a slowdown in hiring later in the year as companies cut payrolls to match expected lower demand."

Yrkesfag, studieforberedende og utenforskap

Statistisk sentralbyrå (SSB) har publisert en interessant ny statistikk om sammenhengen mellom utdanningsnivå og det å være utenfor arbeidsliv eller ytterligere utdanning . Den har særlig et interessant funn.

Men først til hovedbildet, som burde være svært kjent: Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og utenforskap. Totalt var det 508 000 personer i alderen 20–61 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak i 4. kvartal 2020. Det tilsvarer 16,9 prosent av alle i denne aldersgruppen.

Deler vi de som er utenfor opp etter hvor lang utdanning de har er det slik at hele 36 prosent av de som bare har utdanning på grunnskolenivå er utenfor arbeid, utdanning og arbeidsmarkedstiltak. For de som har fagskole som lengste fullførte utdanning er tallet 12 prosent og for de som har en fullført høyere utdanning er tallet 10 prosent. 

Men det mest interessante funnet handler om de som har videregående skole skole som lengste fullførte utdanning. Her er det nemlig slik at utenforskapet er lavere blant de som har fullført en yrkesfaglig utdanning enn blant de som har fullført en studieforberedende utdanning. 13 prosent mot 15,3 prosent. Og som grafen viser finnes dette forskjellen i alle aldersgrupper bortsatt fra 20-24 år, der vi kanskje må anta at de veldig mange av de som går ut av studieforberedende er i gang med en høyere utdanning. For i gruppen 25-29 år er det brått helt motsatt. SSB skriver:

"I aldersgruppen 25–29 år var derimot hele 16,8 prosent utenfor blant de med studieforberedende som høyeste fullførte utdanning, mens det samme gjaldt for 8,2 prosent blant de med yrkesfaglig utdanning.  Forskjellen mellom de to utdanningsgruppene var størst i aldersgruppen 30–39 år på hele 10,8 prosentpoeng. I de eldste aldersgruppene reduseres forskjellen betraktelig."

Uventet liten oppgang i arbeidsledigheten

Tross omikron og ny nedstengning i desember og januar, steg arbeidsledigheten i Norge mye mindre enn fryktet. Bare 500 flere registrere seg som ledige i januar. NAV skriver om de helt nye tallene fra i dag at:

"Omikron fikk mindre konsekvenser på arbeidsmarkedet enn først fryktet. Antall arbeidssøkere økte kun med 500 i januar, justert for sesongvariasjoner. Ved utgangen av januar er det registrert 126 100 helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV, noe som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken

– Både lønnstøtteordningen og påfølgende lettelser i smitteverntiltakene førte til færre arbeidssøkere enn omikron ellers ville gitt. I tillegg har flere av de som var helt permittert begynt å jobbe litt igjen, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

74 100 personer er registrert som helt ledige ved utgangen av januar, noe som utgjør 2,6 prosent av arbeidsstyrken."

Men som ellers under hele denne pandemien er belastningen ujevnt fordelt. Norsk økonomi som helhet og de aller flest bransjer går svært bra. Eksporten og  handelsbalansen setter nye rekorder. Men bransjene som lever av at folk har det hyggelig sammen sliter når det kommer strenger smittevernregler:

"Antallet arbeidssøkere har gått ned i de aller fleste yrkesgruppene fra desember til januar. Nedgangen var størst blant personer med bakgrunn fra butikk- og salgsarbeid, med 600 færre arbeidssøkere. Innen reiseliv og transport er det derimot 3 400 flere arbeidssøkere enn i desember. Ved utgangen av januar er andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 6,9 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,7 prosent."

59 300 helt arbeidsløse

Ledighetstallene fortsetter å peke nedover og nedgangen fortsetter å få ganske raskt. I følge NAVs tall ved utgangen av november var det 59 300  helt arbeidsledige, en nedgang på 4000 fra måneden før. 

Om summen av helt ledige, delvis ledige og personer på tiltak, sier NAVs nettsider at:

"Ved utgangen av november er det registrert 114 500 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 8 800 færre enn ved utgangen av oktober, justert for sesongvariasjonar."

NAVs tall viser også at det er høy etterspørsel etter arbeidskraft i Norge nå. De skriver på nettsiden at:

"I løpet av november vart det registrert 51 600 nye ledige stillingar på arbeidsplassen.no. Det svarar til 2 100 ledige stillingar per vyrkedag, som er same nivå som i oktober. Dette er eit svært høgt nivå historisk sett. Det var flest nye utlysingar innan helse, pleie og omsorg (10 500), butikk- og salsarbeid (5 100), samt ingeniør- og ikt-fag (4 900)."

Pilene fortsetter å peke oppover for Norge

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at pilene fortsatte på peke oppover  i årets tredje kvartal, til tross for økende smittetall i september. Arbeidsledigheten fortsatte å gå ned, sysselsettingen gikk opp, konsumet økte og BNP gikk opp og passerte nivået før pandemien.

Det kan jo også være relevant å minne om at selv om tallene kommer nå som vi har fått en ny regjering, var det i tredje kvartal fortsatt en Erna Solberg-ledet regjering som styrte landet (den gitt av 14. oktober). Og det vil jo en stund fremover også være slik at det er resultatene av den forrige regjeringens politikk. både på godt og vondt, vi ser effektene av. Et nytt statsbudsjett vil ikke gjelde før fra januar, og vi vet fortsatt ikke hvordan det vil bli.

Hvordan gikk det så på slutten av Solberg-regjeringens åtte år. Som grafen over viser endte den på topp, etter en ganske voldsom pandemi-nedtur, men med en opptur i etterkant som har vært imponerende sterk. SSB skriver i sin omtale av tallene at:

"Selv om smittespredningen økte markert i september, var norsk økonomi i 3. kvartal først og fremst preget av gjenåpning og gradvis avvikling av smitteverntiltak. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, og aktiviteten økte i hver av de tre månedene juli, august og september. Samlet endte veksten i BNP for Fastlands-Norge i 3. kvartal på 2,6 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon.

─ Den høye veksten i 3. kvartal kan særlig tilskrives tjenestenæringer som var hardt rammet under pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting, hadde alle sterk oppgang.

Det var samtidig sterk vekst i sysselsettingen. Justert for normal sesongvariasjon økte antall sysselsatte med hele 61 600 personer fra 2. til 3. kvartal, tilsvarende 2,2 prosent. Veksten i sysselsettingen skjedde til tross for at det fortsatt var langt færre ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 3. kvartal."

Det er med andre ord en svært god situasjon for norsk økonomi, det norske arbeidsmarkedet og konkurranseutsatt næringsliv. Og så er det jo samtidig slik at en positiv utvikling på viktige områder som dette skaper noen andre utfordringer som må løses. Det er knapphet på en del varer og det er noen forsyningskjeder i verden som ikke fungerer så godt som de skal, noe som gir høyere priser. Men aller mest utfordrende vil det nok bli at sterk oppgang kombinert med lav ledighet gir knapphet på arbeidskraft i mange bransjer og regioner. At arbeidsinnvandringen nå er mye lavere enn for noen år siden forsterker dette problemet.

Rekordmange nyansettelser i 3. kvartal

Aldri har så mange blitt nyansatt i en jobb som i tredje kvartal 2021. I alt 830  000 person ble ansatt i en ny jobb, det høyeste noen gang, mens det var 701 000 avsluttede ansettelser, omtrent som i en normalsituasjon, men veldig mye lavere enn for et år siden. 

Dette kommer frem i SSBs statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold. Tallene er selvfølgelig veldig påvirket av pandemien, og at færre jobber enn vanlig ble opprettet i de to første kvartalene i 2021, før ting skjøt fart igjen etter sommeren. Men det er uansett veldig gledelig å se hvor raskt virksomhetene i privat sektor ansetter nye folk igjen. 

Og spesielt gledelig er den kraftige veksten i antall nyansettelser av personer under 25 år. Det har aldri vært så høyt som i tredje kvartal i år. SSB skriver:

"I underkant av 271 000 av nyansettelsene i 3. kvartal var blant personer under 25 år. Det bidro til at antall jobber økte mest blant de yngste med hele 11,0 prosent fra året før. Det henger sammen med at det i 2020 pga. koronarestriksjoner var lav aktivitet innen hotell- og serveringsvirksomhet og andre områder der mange av de under 25 år arbeider."

9 500 færre arbeidssøkere i oktober

Norsk økonomi går svært godt og arbeidsledigheten fortsetter å falle. NAVs tall for oktober viser at det ved utgangen av oktober var 9500 færre arbeidssøkere enn det var en måned tidligere. Siden mars er antallet falt med 70 000. NAV skriver:

"Ved utgangen av oktober er det registrert 121 200 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 4,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 9 500 færre enn ved utgangen av september, justert for sesongvariasjonar."

Antall personer som er helt arbeidsløse er nå nede i 63 300 personer, noe som tilsvarer 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig er det nå veldig mange ledige stillinger som er utlyst og skal fylles og den store utfordringen fremover i mange næringer vil være knapphet den arbeidskraften man trenger. Når for eksempel Troms og Finnmark bare har 1,6 prosent helt arbeidsledige vil behovet for ansatte i reiseliv, transport, havbruk og nye grønne industrien i hovedsak måtte dekkes på andre måter. Kampen om å trekke til seg de kloke hodene vil bli hardere.

Stor nedgang i arbeidsledigheten

NAVs arbeidsledighetstall som nå er oppdatert frem til utgangen av september viser hvordan arbeidsledigheten er på full fart nedover etter gjenåpningen. NAV skriver:

"67 600 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av september, noko som utgjer 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløyse, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 83 400 personar, eller 2,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 46 200 personar registrert som delvis arbeidslause."

Nedgangen er ikke overraskende størst i reiseliv og transport, men det er fortsatt her ledigheten er høyest, med 4,6 prosent. Det er imidlertid grunn til å tro at nedgangen her vil fortsatte, og mange steder er det allerede mangel på arbeidskraft. Når det gjelder geografi er det samme situasjon. Nedgangen i ledighet er størst i Oslo, men det er fortsatt der ledigheten er høyest. Mens i Nord-Norge er det nå ekstremt lav arbeidsledighet. SSB skriver:

"Talet på arbeidssøkjarar har gått ned i alle fylker den siste månaden, justert for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo (-8 %) og Vestland (-7 %). Både talet på heilt arbeidslause og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker. Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 3,1 prosent, og lågast i Nordland og Troms og Finnmark, begge med 1,7 prosent."

Arbeidsledigheten faller videre

Arbeidsledigheten fortsetter å falle og den faller raskere enn før, til det laveste nivået siden koronapandemien traff oss. NAV skriver i sin siste månedlige oversikt over ledighetstallene at:

"75 800 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av august, noko som utgjer 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 90 400 personer, eller 3,2 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 49 700 registrert som delvis arbeidslause.

11 500 av dei heilt arbeidslause er permitterte, medan det same gjeld for 19 900 av dei delvis arbeidslause. Dei permitterte utgjer til saman 1,1 prosent av arbeidsstyrken. – Ein stor del av nedgangen i talet på arbeidssøkjarar dei siste månadene skuldast færre permitterte. Samanlikna med utgangen av mars har det blitt 71 600 færre arbeidssøkjarar registrert hos NAV, og 48 200 av dette kjem av færre permitterte, seier Holte."

Lavere ledighet - høyere etterspørsel etter arbeidskraft

Arbeidsledigheten fortsatte å gå nedover i juli, med 5500 færre totalt i de tre kategoriene helt arbeidsledige, delvis arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. Nå er juli en litt annerledes måned i arbeidsmarkedet, men for at det skal være sammenlignbart bruker de såkalte sesongjusterte tall. NAV skriver på sine nettsider at:

"Ved utgangen av juli er det registrert 149 300 heilt arbeidslause, delvis arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak hjå NAV, noko som utgjer 5,3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er 5 500 færre enn ved utgangen av juni, justert for sesongvariasjonar. (...) 86 800 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av juli, noko som utgjer 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 99 800 personar, eller 3,5 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 49 500 registrert som delvis arbeidslause."

For at arbeidsledigheten skal fortsette nedover blir det viktig at det er etterspørsel etter flere ansatte ute i arbeidsmarkedet. Det må være ledige stillinger. Og NAVs tall tyder på at det for øyeblikket er mange ledige stillinger. NAV skriver om "høy etterspørsel etter arbeidskraft" og at det nå er 29 900 ledige jobber på nettsiden arbeidsplassen.nav.no. Hvordan er dette sammenlignet med tidligere? NAV skriver at tallene deres tidligere har vært litt for lave, men at det likevel er slik at disse nye juli-tallene er svært høye:

"NAV har avdekka at publisert statistikk for ledige stillingar for 2020 er for låg. Vi har derfor valt å fjerne tala for endring frå året før i stillingstabellane. For juli i fjor viser publisert statistikk 19 990 nye stillingar, mens NAV estimerer at det korrekte talet er om lag 23 450 stillingar. Basert på dette estimerer NAV at det i juli 2021 var ei auke på 6 500 stillingar frå i fjor, 325 fleire stillingar per vyrkedag eller 28 prosent fleire per vyrkedag i forhold til i fjor. Den store auka må sjåast i samanheng med at det var få utlyste stillingar i fjor på grunn av Covid19-pandemien."

81 300 helt arbeidsledige

De nye arbeidsledighetstallene nå ved utgangen av juni viser en kraftig nedgang i antall helt arbeidsledige. Det er ikke så uventet med tanke på at gjenåpningen av Norge har kommet langt de siste ukene, men det er likevel godt å se at det satses og skapes jobber. NAV skriver at:

"– Nedgangen i talet på arbeidssøkjarar i juni er den største sidan september i fjor. Nedgangen er størst blant dei heilt arbeidslause, og særleg blant dei heilt permitterte. Dette er ein tydeleg konsekvens av gjenopninga både nasjonal og særleg i Oslo og Viken, seier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. 81 300 personar var registrert som heilt arbeidslause ved utgangen av juni, noko som utgjer 2,9 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoarbeidsløysa, som er summen av heilt arbeidslause og arbeidssøkjarar på tiltak, var på 97 200 personar, eller 3,4 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 66 100 registrert som delvis arbeidslause."

Da jeg blogget om de tilsvarende tallene for en måned siden var det 94 100 som var helt ledige, også det en betydelig forbedring, men da var fortsatt Oslo ganske nedstengt når det gjaldt butikker og serveringssteder. Og ikke særlig overraskende er det der det har vært mest stengt at forbedringen har vært størst den siste måneden. Det gjelder både bransjetall og geografisk fordeling. NAV skriver dette om hvordan nedgangen i ledighet fordeler seg geografisk:

"Talet på arbeidssøkjarar gjekk ned i alle fylker den siste månaden, juster for normale sesongvariasjonar. Nedgangen var størst i Oslo (-14 %) og Viken (-12 %), og særleg talet på heilt arbeidslause gjekk kraftig ned. Talet på både heilt arbeidslause og delvis arbeidslause gjekk ned i alle fylker. Delen heilt arbeidslause i prosent av arbeidsstyrken er høgast i Oslo, med 4,0 prosent, og lågast i Nordland med 1,9 prosent."

94 100 helt arbeidsledige

Arbeidsledigheten i Norge er på vei nedover igjen. For første gang siden mars 2020 er antall helt arbeidsledige under 100 000. Etter at nedgangen flatet litt ut i forbindelse med andre smittebølge og nye innstramminger på slutten av fjoråret og inn i 2021, ser vi nå de positive effektene av at butikker og utesteder kunne åpne opp igjen i de mest folkerike dele av landet. 

NAVs månedstall for ledigheten i mai fanger opp bedringen i smittesituasjonen i Viken i løpet av mai, mens lettelsene i Oslo først vil synes i juni-tallene. NAV skriver på sine nettsider at:

"– Det har vært en stor nedgang i antallet arbeidssøkere den siste måneden, etter at smittevernstiltakene har blitt lettet på flere steder. Men effekten av de siste nasjonale lettelsene og gjenåpningen i Oslo blir synlig først neste måned, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

94 100 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av mai, noe som utgjør 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 111 600 personer, eller 3,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 72 300 registrert som delvis ledige."

Som jeg har vært inne på er på bloggen tidligere er denne krisen veldig ulike andre kriser vi har hatt i nyere tid i Norge ved at den rammer veldig ulikt. En pandemi rammer tett befolkede områder hardere enn spredt befolkede områder og den rammer næringer der hele poenget er at folk gjør ting sammen, som servering, overnatting og kultur, særlig hardt, mens en rekke næringer andre næringer i liten grad er berørt. NAV skriver:

"Ved utgangen av mai var andelen helt ledige høyest innen reiseliv og transport, med 10,1 prosent av arbeidsstyrken, og lavest innen undervisning og akademiske yrker, begge med 0,9 prosent. Antallet arbeidssøkere har falt i alle fylker den siste måneden, justert for normale sesongvariasjoner. Nedgangen har vært størst i Viken (-8 %). Antall helt ledige falt kraftig, mens antall delvis ledige økte noe. Antall arbeidssøkere falt også kraftig i Vestfold og Telemark, samt Oslo. Andelen helt ledige i prosent av arbeidsstyrken er høyest i Oslo, med 5,2 prosent, og lavest i Nordland med 2,2 prosent."

Litt nedgang i arbeidsledigheten

Sammenligner vi Norge med de fleste andre land, har vi klart oss gjennom koronakrisen med lavere arbeidsledighet enn det som er vanlig.  Det til tross for norske smitteverntiltak som har vært ganske strenge og gitt lavere smittetall enn de aller fleste andre land i Europa.

Men dette med arbeidsledighet er selvsagt relativt. Det er store forskjeller på hvor hardt virksomheter er rammet. Dette er en type krise som ikke rammer alle likt. Det er forskjeller mellom kommuner og landsdeler. Men aller størst forskjell er det mellom ulike næringer. Mens noen har kunnet fortsette mer eller mindre som normalt, har andre måtte stenge helt ned i lange perioder.

Når man regner et gjennomsnitt av disse ulike utslagene får man den statistikken NAV produserer hver måned og som forteller hvor menge som er helt arbeidsledige og delvis ledige, samt hvor mange som er permittert og hvor mange som er på ulike tiltak. Tallene for april viser at det har vært en svak nedgang i ledigheten, og noe annet var ved heller ikke å forvente når det gjennom april har vært opprettholdt ganske strenge smitteverntiltak i de tettest befolkede delene av landet. NAV skriver på nettsiden at:

"113 300 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av april, noe som utgjør 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 131 400 personer, eller 4,6 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 71 100 registrert som delvis ledige. 39 000 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 38 300 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 2,7 prosent av arbeidsstyrken."

Dette betyr at det var 2100 færre arbeidssøkere i april enn det var i mars, en liten nedgang. Og på den oppmuntrende siden var det største nedgang i aldersgruppen under 30 år der antall arbeidssøkere falt med 1 400 personer i april, ifølge NAVs tall . Så er det som vi vet veldig store variasjoner i antall ledige mellom ulike bransjer. Innenfor undervisning var vare 1 prosent ledige samtidig som det var utlyst 5200 ledige stillinger. Mens det i reiselivs- og transportyrker var 12.3 prosent arbeidsledige.

Hva så med geografien? Andelen helt arbeidsledige er klart høyest i Oslo med 6,2 prosent, foran Viken med 4,9 prosent. Mens det i andre deler av landet er slik at de nå har Europas laveste arbeidsledighet. I Nordland er den nede i 2,6 prosent, i Trøndelag 2,7 prosent og i Innlandet, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal er den på 2,8 prosent.  

Næringslivets utvikling 2016-2019

Statistikk blir fort gammel for tiden. I den forstand at veldig mange forsøk på å finne ut av utviklingstrekk og trender blir forstyrret av utslag som skyldes koronatiltak eller effekter av covid-19. Og siden kontrafaktisk historieskrivning (hvordan ville det gått hvis xx ikke skjedde?), blir det ofte vanskelig å vite når vi ser en statistikk om vi er vitne til en kortvarig trendbrudd, der alt vil vende tilbake til det normale etter hvert, eller om vi ser en ny og mer varig endring.

Derfor er det også slik at at SSBs statistikker som det tar litt lenger tid å få frem, og som for eksempel viser utviklingen til og med 2019, kan være litt vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til, fordi så mye ble helt annerledes fra mars 2020. Men fordi de også kan vise noen interessante underliggende trender som egentlig er der, men er blitt overskygget av koronaen, så kan det være verdt å ikke legge all statistikk for 2019 nederst i skuffen. 

En slik interessant statistikk som går til og med 2019 er en ny SSB-statistikk for ulike næringers utvikling når det gjelder sysselsetting og omsetning fra 2016 til 2019. Den perioden er interessant fordi den starter da det begynte å snu opp etter den forrige nedturen som rammet norsk økonomi, med det store oljeprisfallet. Nordsjøoljeprisen nådde bunnen i januar 2016 da den den falt under 30 dollar. Man kan derfor si, litt forenklet, at denne statistikken viser ulike næringers utvikling fra oljeprisen traff bunnen under forrige krise, til toppen ved årsskiftet, rett før koronakrisen traff oss.

Hvordan har så de ulike næringene gjort det fra 2016 til 2019? Først må vi lese fotnoten til tabellen og merke oss at "næring 06" er tatt ut av øverst linje i tabellen. Næring 06 er olje- og gassvirksomhet som er flyttet i statistikken, slik at den tilsynelatende nedgangen ikke er reell. Tallene for olje og gass må man gå et annet sted for å funne.

Men hvordan har andre næringer gjort under oppgangen frem til utgangen av 2019? Målt i prosentvis vekst i sysselsetting er det "forretningsmessig tjenesteyting" som har vokst mest, med 16,3 prosent, foran bygg og anlegg, med 11,1 prosent og informasjon og kommunikasjon med 9,4 prosent flere ansatte. Industrien hadde en flat utvikling mens transport hadde en liten nedgang på 1,5 prosent.

Dersom vi i stedet ser på tallene for omsetningsvekst var oppgangen enda sterkere. Øverst ligger "faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting" med over 25 prosent vekst, rett foran "vann, avløp og renovasjon" med 24 prosent og bygg og anlegg med 20 prosent vekst. Men sterk omsetningsvekst var det også i mange andre næringer i disse tre årene. Tabellen viser at det 17,6 prosent vekst i forretningsmessig tjenesteyting, 17 prosent i overnatting og servering, 15 prosent i informasjon og kommunikasjon, og det samme i varehandel. Mens industrien omsetning økte 12,5 prosent.

Sammenhengen mellom vekst i omsetning og vekst i sysselsetting er for øvrig at interessant tema i seg selv. I noen næringer er det en ganske tett sammenheng fordi de er ganske arbeidsintensive der en oppgang eller nedgang i aktivitet slår direkte ut på sysselsettingen. Slik er det i forretningsmessig tjenesteyting og i ganske stor grad i informasjon og kommunikasjon, og i byggenæringen. Mens det i den kapital- og teknologiintensive industrien, men også i en stadig mer digitalisert varehandel, er slik at omsetningen i denne treårsperioden økte langt sterkere enn sysselsettingen.

124 000 helt ledige i januar

Rett før helgen kom det nye arbeidsledighetstall fra NAV for januar 2021. Nå har det vært spenning knyttet til ledighetstallene hver eneste måned siden nedstengingen i mars, men nå var det litt ekstra spennende på grunn av innstrammingene i smitteverntiltakene som skjedde tidlig i januar. Hvor mye har det påvirket ledigheten?

NAVs tall viser at det summen av helt ledige, delvis ledige og ledige på tiltak nå er 201 400. Det er 8100 flere enn i desember. Om antall helt arbeidsledige skriver NAV i sin omtale av tallene at:

"124 000 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av januar, noe som utgjør 4,4 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 138 800 personer, eller 4,9 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 62 600 registrert som delvis ledige."

Nå er det vanligvis slik at januar at ledigheten går opp litt i januar på grunn av sesongvariasjoner og fordi en del arbeidskontrakter avsluttes i desember, men det er likevel slik at nye smitteverntiltak har bidratt til ledigheten i januar har økt ut over dette. Det ser vi på økningen i antall ledige som er permiterte. NAV skriver:

"Tall fra NAV viser at 37 500 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 29 200 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Antallet permitterte har dermed gått opp med 5 700 siden desember."

Så er det også viktig å gjøre oppmerksom på at disse ledighetstallene som ble offentliggjort før helgen, og går frem til midten av forrige uke, i liten grad har fanget opp de kraftige nedstengningstiltakene som ble iverksatt fra forrige helg i omkring 25 folkerike kommuner på Østlandet. Det er grunn til å tro at det har økt antallet permitterte ganske. Så er det først og fremst smittesituasjonen og om vi klarer å følge smittevernregler og -råd som vil avgjøre om vi snart kan åpne opp igjen og sende ledigheten ned.

USAs demografi blir mer europeisk

Den rike delen av verden har en utfordrende demografi, med stadig lavere fødselstall og en stadig eldre befolkning. Ikke bare har befolkningsveksten bremset, i mange land er det nå befolkningsnedgang. Innvandring har bidratt til å dempe denne effekten noe, men ikke så veldig mye.

USA har vært det store unntaket fra dette, med høyere innvandring, høyere fødselstall og også høyere innenlandsk mobilitet. Folk flytter oftere og lengre i USA på jakt etter en ny jobb eller et nytt liv. Det har vært en viktig forklaring på en innovasjons- og omstillingsevne som har skilt seg ut fra resten av den rike verden.

Men nå kan dette være i ferd med å endre seg. USA kan være i ferd med å bli mer likt Europa. Det er i hvert fall analysen The Economist gjør i artikkelen "America’s demography is looking European". En kombinasjon av pandemi og politikk er i ferd med å gjøre slutt på de amerikanske særtrekkene. 

"Now the exception is waning. Several big states have lost their demographic oomph. In mid-December the US Census published new population estimates (to be used for comparison when official census data are released in 2021). For those keen on growth, they offer mostly grim reading. California’s population has stalled and may, for the first time, be declining. Illinois, which has shed over 250,000 residents in a decade, has shrunk for seven successive years. In the year to July, thus counting in little pandemic effect, New York endured more shrinkage than any state: it lost 126,000, or 0.65%, of its people. Some states, mostly in the South, are growing fast, but not enough to lift the national rate. Overall, America’s population is barely inching up by historical standards. In the year to July it grew by 0.35% (or 1.2m) to 329m. No year since 1900 has seen such a miserly gain, though the year to next July could be slower still.

Og ikke bare bremser befolkningsveksten opp, også den interne flyttingen har falt kraftig de siste årene. Den årlige flytteraten er nå nede i omkring 9 prosent, mens den var dobbelt så høy på 1980-tallet. Hva er så årsaken til dette? En viktig grunn er at det i vår del av verden ikke pleier å være slik at folk flytter på grunn av fattigdom og nød, men for å få en mer spennende og gjerne bedre betalt jobb. Man flytter til byer og i vekst og arbeidsmarkedsregioner i vekst, og de har det vært mange av i USA. Knappet på arbeidskraft i industrien og voksende tjenestenæringer har drevet endringene. Slik er det i mindre grad nå. The Economist skriver:

"Kyle Mangum of the Federal Reserve in Philadelphia published a paper early in 2020 analysing why people move less frequently than their parents did, saying many factors—especially the absence of new, fast-growing cities and more similarity between various labour markets—mean that “this nation of pioneers has parked its wagons”. He also notes how technology, such as air-conditioning, previously did much to open up territory for settlement. More recent technology, notably the internet, may instead have made it less necessary to move to find work."