Likeverdsreformen

Dagens viktigste politiske nyhet, presentert av de fire regjeringspartienes partiledere sammen, er at regjeringen skal jobbe med en ny likeverdsreform. Den kan man lese mer om i nyhetssaken på regjeringens nettsider i dag, med overskriften "Ny reform for barn og familier med behov for sammensatte tjenester".

Hva er så innholdet i en slik likeverdsreform? Mye viktige er allerede igangsatt. Det jobbes videre med BPA som likestillingsverktøy. Neste år kommer det en stortingsmelding om menneskerettigheter for utviklingshemmede. Det jobbes med å utrede lovendringer for å få en bedre koordinering av tjenestene. Og det kommer en pårørendestrategien der målet er å fremme god helse og tilbud for pårørende i krevende omsorgssituasjoner.

Samtidig er det et behov for å skape bedre sammenheng mellom ulike behov og tjenester for barn og familier med behov for sammensatte tjenester, slik at disse tingene som er igangsatt ikke bare blir enkeltinitiativer, men bidrar til en best mulig helhet for de det gjelder. Derfor har partilederne sagt i dag at regjeringen skal legge til rette for en åpen og inkluderende prosess der resultater presenteres fortløpende, men der en samlet sak legges frem for Stortinget i 2021. Arbeidet skal konsentrere seg om fire områder der vi trenger med sammenhengende og helhetlige løsninger:

Det må for det første være bedre samhandling mellom offentlige etater. For brukere og pårørende må det bli arbeidskrevende å forholde seg til hjelpeapparatet. Regjeringen vil innføre en koordinatorgaranti som skal bistå med individuell plan og sikre tilgang til hjelpetilbudet.

For det andre må ikke hjelpen man mottar umyndiggjøre den enkelte. Tjenestene må tilpasses individuelle behov. Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om utviklingshemmedes menneskerettigheter i 2020, og definere BPA som et likestillingsverktøy.

For det tredje må vi legge til rette for at alle skal ha en meningsfylt hverdag og mulighet til å delta på fritidsaktiviteter, jobb og skole. Det krever godt samarbeid mellom det offentlige, frivilligheten, arbeidslivet og ideelle. Regjeringen jobber for å inkludere flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet og vil tilby flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA). 

Og for det gjerne må inkluderingen av familie og pårørende bli bedre. Pårørende skal få støtte, veiledning og avlastning ved behov og pårørende skal ha mulighet for reell innflytelse på tjenestetilbudet. Regjeringen vil legge frem en egen pårørendestrategi, og utrede en ordning med husvikar ved kortvarig sykdom hos pårørende til barn med store omsorgsbehov.

Topplederkonferanse og inkluderingsdugnad

Statens årlige topplederkonferanse ble arrangert tidligere denne uken. Der samler vi lederne i alle de ulike statlige virksomhetene, på tvers av sektorer og departementsområder, for å diskutere felles utfordringer. Og hvilke forventninger vi har til ledere i staten, utover det som gjelder selve kjernevirksomheten. Sist jeg blogget om statens topplederkonferanse var for to år siden da Jan Tore Sanner formulerte de generelle forventningene han og regjeringen har til statens ledere.

Nå er en ny regjeringsplattform på plass og det var naturlig å bruke tid på årets topplederkonferanse på en noen punkter i plattformen der ledere i hele staten blir svært viktige for å lykkes med ambisjonene. Det gjelder for eksempel underkapitlet om arbeidsgiverpolitikk, som for første gang er med i en regjeringsplattform

Det gjelder også punktet i plattformen om at det skal lages en stortingsmelding om innovasjon i offentlig sektor. Lederne i staten har en helt avgjørende rolle for å skape handlingsrom og kultur for innovasjon. Derfor handlet en del av topplederkonferansen i år handlet om hva man kan gjøre for å få det til. Og om hvordan vi kan bli flinkere til å dele kunnskap og erfaringer med hverandre, på tvers av de siloveggene som for ofte begrenser samarbeid i offentlig sektor.

Og så handlet årets topplederkonferanse om Jeløya-plattformens punkter om en inkluderingsdugnad som skal sikre at flere med nedsatt funksjonsevne, eller med hull i CVen, skal komme i arbeid. Mannen på bildet over er Steinar Olsen i bedriften Stormberg som snakket til statens toppledere om hvordan han gjorde rekruttering av de som av ulike grunner har falt utenfor arbeidslivet til en sentral del av virksomhetens strategi, og i dag har som mål at dette skal utgjøre 25 prosent av nyrekrutteringen.

Stormberg er et gode eksempel på at noen virksomheter i privat sektor har vist vei og kan fungere som en inspirasjon og kilde til ideer for mange i stat og kommune. Og ideer og inspirasjon kommer vil til å trenge nå når det er satt klare målsettinger for statens arbeid med å rekruttere flere ansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CVen inn i faste stillinger. Dagen etter statens topplederkonferanse var Erna Solberg på fagkonferansen til NHO Arbeid og Inkludering og snakket om "Behov for en inkluderingsdugnad", og sa dette om statlige virksomheters bidrag i dugnaden:

"Og så er det noe som heter å feie for egen dør. Staten har ikke alltid vært noe eksempel til etterfølgelse når det gjelder å ansette de som strever med å komme inn i arbeidslivet. Her vil jeg ta grep. Regjeringen har satt som mål at 5 prosent av de nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne, eller hull i CVen. Mitt håp er at dette skal gi enda flere en sjanse til å få den jobben de ønsker seg. Inkluderingsdugnaden omfatter eller berører mange pågående prosesser, på tvers av ulike sektorer, og er fortsatt i støpeskjeen. Det gjelder blant annet forhandlinger om en eventuelt ny IA-avtale, og en ny strategi for integreringsarbeidet, og for funksjonshemmedes rettigheter. Vi har også nedsatt et sysselsettingsutvalg og et kompetansepolitisk råd. Alle disse prosessene skal gjøre oss bedre til å inkludere flere i arbeidslivet!"

Brukervennlighetspris til helsenorge.no

For noen dager siden, under Webdagene 2016 i Oslo Spektrum, hadde jeg gleden av å stå på scenen sammen med generalsekretær Arnt Holte i Norges Blindeforbund og dele ut en pris til en særlig brukervennlig nettløsning. I kriteriene for nominasjoner til denne UX-prisen stod det:

"Norges Blindeforbund og Siteimprove har inngått samarbeid og vil for første gang dele ut UX-prisen på Webdagene 2016. Vi ønsker hjelp fra deg til å gi en anerkjennelse til en virksomhet eller et team, som har gjort en enestående innsats for å skape helhetlige og gode brukeropplevelser på nettet som er tilgjengelige for alle - inkludert mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre utfordringer."

Arbeidet med universell utforming, det å designe fysiske løsninger og digitale løsninger slik at de er tilgjengelige for alle, er svært viktig. Det er dyrt og ofte vanskelig å lage spesialtilpasninger i etterkant og mye smartere å utforme løsninger som ikke har skaper barrièrer for folk med nedsatt funksjonsevne. Dessuten er det jo slik at i et samfunn der stadig flere blir eldre, med de utfordringene det innebærer for mange når det gjelder bevegelse, syn og hørsel, er det rett og slett veldig lurt å lage løsninger som ikke gjør at mange blir stengt ute fordi de har en nedsatt funksjonsevne på noen områder.

UX-prisen jeg var med på å dele ut handler om den digitale delen av universell utforming, som er i ferd med å bli minst like viktig som det fysiske. Digital tilgang er på stadig flere områder blitt den viktigste og noen ganger den eneste tilgangen til informasjon, kunnskap, nyheter og tjenester. Det å løfte frem gode eksempler på virksomheter som baner vei og som kan inspirere andre gjennom en slik pris er en flott måte å bidra til at god og brukervennlig design får økt oppmerksomhet. Det var seks finalister fra både stat og kommune som var plukket ut som finalister. 

Kandidaten som fikk flest poeng fra ekspertpanelet og som vant prisen var tjenesten helsenorge.no, den offentlige helseportalen som samler informasjon og tjenester fra flere aktører i helsesektoren og gjøre det lettere for oss innbyggere å holde oversikt over det som gjelder oss selv. Det er Direktoratet for e-helse som har ansvaret for disse sidene og mottok prisen. Det er god grunn til å gratulere.

Handlingsplan for universell utforming

Fredag var jeg med på et flott arrangement på Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) der vi var representanter for politiske ledelse i tre departementer som la fram en splitter ny handlingsplan for universell utforming. Det var barne-og likestillingsminister Solveig Horne, min statssekretærkollega Astrid Nøklebye Heiberg i Helse- og omsorgsdepartementet og jeg. Og jeg begynte mitt innlegg med å slå fast at når politisk ledelse fra tre ulike departementer våger å legge frem noe sammen så bør man spisse ørene, for da har man virkelig fått til noe,

Mange tenker nok fortsatt på universell utforming som tiltak, tilpasninger og ombygging som gjør det mulig for funksjonshemmede å få adgang til bygg, reise med kollektivtransport og bruke nettsteder. Men egentlig er universell utforming det motsatte av spesialtilpasninger. Det er sunne og gode designprinsipper og standarder som har som utgangspunkt at alle skal kunne delta på lik linje dersom man bygger inn funksjonalitet som gjør at man slipper å lage dyre tilpasninger i ettertid. Eller som det står innledningsvis i handlingsplanen:

"Universell utforming er å utforme produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming."

I et samfunn der en stadig større andel av befolkningen er eldre og flere enn før vil oppleve både svekket syn, dårligere hørsel, redusert bevegelighet og andre funksjonsnedsettelser, er det dessuten både en god samfunnsmessig investering og et viktig demokratisk prinsipp å tenke tilgjengelighet og deltagelse når både fysisk infrastruktur og digitale tjenester skal designes.

Handlingsplanen favner bredt og inneholder i alt 47 ulike tiltak under 10 departementer. Satsingene på IKT og velferdsteknologi er løftet frem som særlig prioriterte. På IKT-området er lov- og forskrifter allerede på plass, men det må arbeides videre med øke kunnskapen om regelverket og sørge for at det blir praktisert. Her er DIFI både kompetansemiljø og tilsynsmyndighet og har en egen nettside med informasjon om universelt utformet IKT. Nå hjelper det ikke med universell utforming dersom store grupper faller utenfor fordi de ikke vet hvordan de skal ta i bruk digitale verktøy. Derfor er også satsingen på digital deltagelse gjennom læringsressursene som deles gjennom nettstedet Digidel.no en del av handlingsplanen.

At velferdsteknologi er løftet frem som det andre store satsingsområdet er også veldig viktig. Her pågår det mye spennende tjeneste- og teknologiutvikling for tiden (design av velferdsteknologi var også tema på resten av DOGAs arrangement der vi lanserte handlngsplanen). Dette er en samfunnsområde i en rivende utvikling, med stadig nye muligheter, og det er viktig at det allerede i utgangspunktet legges opp til universelt utformede tjenester og hjelpemidler. De fire tiltakene under velferedsteknologiområdet i handlingsplanen skal alle bidra til å fremme og forsterke en utvikling der vi bevisst velger universelt utformede løsninger.

Handlingsplanen inneholder også en samlet oversikt over igangsatte tiltak som skal bidra til mer universell utforming innenfor sentrale områder som bygg og bolig, utforming av utearealer og transportløsninger. Her har også handlingsplanen flere eksempler på gode løsninger som allerede finnes. De er presentert i egne tekst- og bildebokser og kan fungere som inspirasjon for andre.

Så er det viktig å understreke at en handlingsplan ikke er et resultat, men en beskrivelse av ulike virkemidler og tiltak som blir gjennomført og skal gjennomføres. Det er mye arbeid som gjenstår, men handlingsplanen angir en retning og sier noe om prioriteringer. Dessuten er det lettere å vurdere i ettertid om vi politikere har gjort jobben vår når det er laget en slik liste med 47 tiltak som skal gjennomføres.

Fra trygd til arbeid

Pixellus.no

NRKs teknologiblogg NRK Beta hadde for noen dager siden en flott sak om en bedrift som heter Pixellus, som restaurerer, scanner og digitaliserer gamle fotografier, lysbilder og negativer. Fordi NRK Beta er en teknologiblogg er det naturligvis mye beskrivelse av scannere, billdebehandlingssoftware og arbeidsmetoder, men det mest spesielle med Pixellus ligger på et litt annet plan:

"Med mindre enn ett år på baken er Pixellus en nykommer på markedet, men har satset friskt; egenutviklede softwareløsninger står for ordrehåndteringen, og hele 23 scannere kan kjøres parallelt. Det gir en en kapasitet på totalt 3000 bilder hver dag. Det som gjør Pixellus så spesielt, er at bak maskinene sitter det unge mennesker med høytfungerende autisme eller aspergers syndrom, som i Pixellus får en sjanse til å komme ut i arbeidslivet."

Det spesielle med Pixellus er at bedriften består av unge ansatte med Aspergers syndrom, og som med stor sannsynlighet ville stått utenfor arbeidslivet om det ikke hadde vært for at gründer Christian Wig startet en bedrift der man er opptatt av å utnytte den spisskompetansen akkurat denne gruppen har. De har laget et arbeidsmiljø der man skaper trygghet og forutsigbarhet i forhold til situasjoner som ellers kunne skapt usikkerhet og hindret deltagelse i arbeidslivet. Dette er en bedrift som, uten offentlige subsidier, sparer samfunnet for store pengesummer. Men aller viktigst er det at de ansatte får bidra i samfunnet, motta lønn og betale skatt, i stedet for å motta trygd.

Pixellus er et godt eksempel på hvordan man kan utnytte de positive egenskapene til mennesker med funksjonsvansker, men det det er naturligvis krevende å skape virksomheter som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, selv om dette åpenbart er svært lønnsomt for samfunnet. Det er et godt argument for at myndighetene skal bidra med tilskudd til tilrettelegging, kompetanseheving og arbeidstrening for den enkelte, det er tross alt mye bedre for både den enkelte og for samfunnet at man har et meningsfylt arbeid. For samfunnet blir skatteinntektene høyere og trygdeutgiftene lavere enn om man ikke gjør noe.

Et annet eksempel på en bedrift som tenker slik er Unicus AS på Fornebu, en av Ferds sosiale entreprenører, der ansatte med Aspergers syndrom jakter på feil i andre bedrifters IT-programvare. Det viser seg at de er langt raskere til å lese igjennom og avdekke feil i programvare og manualer enn  de fleste av oss andre. Aftenposten skrev en flott sak om Unicus for et par år siden og NRK.no regnet ut at en av de ansatte der sparer samfunnet for 11 millioner i trygdeutgifter hvis han står i jobb til han er 67 år.

Pixellus og Unicus er to gode eksempler på privat initiativ som bidrar til å få opp deltagelsen i arbeidslivet og gjør noe for å hindre at utgiftene til folketrygden øker kraftig. Utfordringen er å lage virkemidler som motivere flere i til å satse på samme måte, enten det er gründere som Christian Wig som starter nye bedrifter eller etablerte bedrifter som er villig til å satse mer utradisjonelt når de skal skaffe den kompetansen de trenger for å løse oppgavene fremover.

Forskningsrådets innovasjonspris til Abilia

Navnelikheten med Abelia er stor, men Abilia er noe helt annet, en teknologibedrift som nylig vant den prestisjetunge innovasjonsprisen til Norges Forskningsråd. Høyst fortjent, for denne bedriften, som egentlig er en samling av tre små gründerbedrifter under en ny felles paraply, har utviklet verdensledende teknologiske hjelpemidler for eldre og funksjonshemmede.

De utvikler og selger produkter innen tre ulike kategorier som alle har det felles at de gjør hverdagen lettere for mennesker med spesielle utfordringer, og som kan gjøre det enklere å for eksempel klare seg selv hjemme og samhandle bedre med andre mennesker. For det første er det varslings- og alarmsystemer som gir beskjed om man faller, får et epileptisk anfall eller trenger assistanse. For det andre er det teknologier som hjelper oss å huske ting og holde orden på tid, for eksempel kalendere, klokker og tidsplanleggere, samt knapper og brytere som er tilpasset folk med nedsatt funksjonsevne. Og for det tredje er det hjelpemidler for kommunikasjon, med det norskutviklede RollTalk i spissen.

Når det gjelder RollTalk så skriver jeg med en viss erfaring, for min sønn Petter på 13 år er en aktiv bruker som mangler evnen til å kommunisere muntlig, men snakker ved hjelp av en Compact RollTalk. Programvaren til den er utviklet  av Igelkompaniet, senere Falck Igel og nå Abilia, og jeg har en mistanke om at det er RollTalk som skal ha hovedæren for at de vant innovasjonsprisen. Det var i hvert fall den som gjorde at Petter og jeg fikk møte Bill Gates i København i 2004, der han snakket om "the magic of software". Den gang hadde Petter en Micro Rolltalk, der hardware var en helt vanlig Qtek (nå HTC) smarttelefon. Fordi smarttelefoner er små datamaskiner må man ikke nødvendigvis snakke i dem, eller engang bruke et simkort, telefonen kan brukes til helt andre spennende ting, for eksempel som talemaskin for funksjonshemmede. Utfordringen er å lage software som virker, og ikke minst er slik at brukere selv, lærere eller familie kan bruke den fleksibelt og utvide både funksjonalitet og ordforråd etter hvert som det kommer nye behov.

Etter hvert kommer det ikke bare billigere smarttelefoner, men også ulike varianter av tablet-PC som burde være ypperlig egnet som hjelpemidler for funksjonshemmede. Teknologiredaksjonen i Wall Street Journal har skrevet en artikkel og laget en video der de kommenterer hvordan iPad kan brukes som hjelpemiddel for folk med talevansker. Men det er som sagt ikke så nytt som WSJ får det til å høres ut, Abilia her drevet med dette lenge. Og med litt drahjelp fra innovative norske kommuner, større forskningsatsing på velferdsteknologi og hjelp fra vårt eksportrettede virkemiddelapparat, kan man vel håpe at dette kan legge grunnlaget for en ny norsk-svensk eksportsuksess også.

Det mangler jo ikke akkurat potensielle brukere rundt om i verden. Eldrebølgen kombinert med trang økonomi i offentlig sektor gjør jo at det er få ting det blir større behov for enn denne type hjelpemidler som kan gjøre hverdagen enklere for eldre og andre med spesielle behov. Men noe av utfordringen er at dette er utstyr som gjerne kjøpes inn etter kommunale vedtak og med offentlige penger, og da er man veldig avhengig av at kommunene er innovative og ser mulighetene denne type teknologi gir. Både kompetanse på hva som finnes av hjelpemidler og evnen til å tenke nytt og innovativt kan nok være litt ujevnt fordelt i norske kommuner.

Og så må jeg skryte av TV2. De har dekket RollTalk i flere omganger og vist fram både mulighetene teknologien gir oss og den innovative bedriften som står bak. Petter var på TV2 Magasinet en lørdagskveld etter at vi var i København og møtte Bill Gates. De har hatt innslag om rullestoler som kan styres med tankekraft og RollTalk. Og nå hadde de nettopp et flott innslag i Frokost TV om innovasjonsprisen, og Synne på 8 år som viser hvordan man bruker RollTalk til å snakke.

Helen Keller og hennes lærer på YouTube

Noen har for første gang lastet opp et filmklipp til YouTube der døvblinde Helen Keller og hennes lærer Anne Sullivan forklarer hvordan de utviklet en metode som gjorde at Helen Keller kunne kommunisere med verden rundt. Det sies at klippet er fra 1930, og siden Anne Sullivan døde i 1936 må det i hvert fall være fra tidlig på 30-tallet. Det er etter hvert mange generasjoner som har lest om, lært om og blitt inspirert av Helen Keller og hennes lærer. Derfor er det sterkt å se hovedpersonene på YouTube på egen PC (tips via Boing Boing og Open Culture).