Global eller kinesisk?

Forrige nummer av The Economist har en tankevekkende artikkel, "The Chinese century is well under way", om hvor stor betydning Kina har fått i verden de siste tiårene, ikke minst når det gjelder bidraget til global økonomisk vekst, produksjon og utslipp. Verdens økonomiske tyngdepunkt flytter seg.

Aritikkelens undertittel er "Many trends that appear global are in fact mostly Chinese". Med det mener The Economist at Kinas størrelse er så stor at sterke trender eller kraftige endringer der forplanter seg inn i globale statistikker, selv om den samme trenden ikke er på langt nær så sterk andre steder.

The Economist peker på fem områder der Kinas utvikling setter sitt preg på de globale statistikkene: BNP-vekst, fattigdomsreduksjon, patentsøknader, militærutgifter og CO2-utslipp, og skriver at:

"Because China is so populous and is developing so quickly, it is responsible for a remarkable share of global change. Since the start of the financial crisis in 2008, for example, China has accounted for 45% of the gain in world gdp. In 1990 some 750m Chinese people lived in extreme poverty; today fewer than 10m do. That represents two-thirds of the world’s decline in poverty during that time. China is also responsible for half of the total increase in patent applications over the same period. For all its talk of a “peaceful rise”, China has steadily beefed up its military investment—even as the rest of the world cut back after the end of the cold war. As a result, the People’s Liberation Army accounts for over 60% of the total increase in global defence spending since 1990. And all of this growth has come at a considerable cost to the environment: China is also the source of 55% of the increase in the world’s carbon emissions since 1990."

Fedre jobber mindre, mødre jobber mer

Nye tall fra SSB viser at det har blitt mer likestillling i arbedslivet mellom kvinner og menn med barn. SSB har en nettsak med overskriften "Far jobber mindre - mor jobber mer" der de skriver at:

"Ni av ti fedre og åtte av ti mødre var sysselsatt i 4. kvartal 2017. Arbeidstiden fortsetter å øke for mødrene, mens den går ned for fedrene – særlig småbarnsforeldrene."

Det er er en ønsket utvikling at begge foreldrene skal bruke permisjonstid hjemme når de får barn og at både fedre og mødre skal kunne kombinere det å få barn med yrkesdeltagelse. Tidligere har det vært slik at mens småbarnsmødre mindre ofte er i jobb enn mødre generelt, har fedrene med de minste barna hatt en høyere sysselsettingsandel enn fedre generelt. Nå viser tallene en sysselsettingsandel på linje med andre fedre:

"Mens småbarnsmødrene sjeldnere var i jobb enn mødrene i alt, var fedrene med de minste barna oftere i jobb enn fedrene i alt. Dette bildet har endret seg for fedrene de seneste årene. I årene 2006 til 2013 var sysselsettingsandelen for fedrene til de yngste barna stort sett 2-3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for fedrene i alt. De seneste årene har denne andelen sunket betydelig og fedre med barn under to år har nå om lag den samme sysselsettingsandelen som fedre i alt."

Andelen sysselsatte blant foreldre med barn under 18 år var 90 prosent blant fedre og 81 prosent blant mødre i 4. kvartal 2017, viser tall fra Arbeidskraftundersøkelsen. Men, minst like interessant som sysselsettingstall er det å se på den faktiske arbeidstiden til småbarnsforeldre. Her viser Statistisk sentralbyrås nyeste tall at det har skjedd en endring der småbarnsfedrene jobber mindre enn før, mens mødrene jobber mer. SSB skriver:

"Figur 1 viser at yngste barns alder trolig har betydning for både fedre og mødres faktiske arbeidstid ved at både mor og far med barn under to år er færre timer på jobb enn gjennomsnittet blant foreldre.Om vi ser på tidsperioden 2006 til 2017 under ett, har forskjellene i arbeidstiden blant småbarnsforeldrene sammenlignet med foreldre i alt blitt større blant fedrene og mindre blant mødrene; Fedre med små barn har redusert sin arbeidstid mer enn gjennomsnittet for fedre i alt og tilsvarende har mødre med små barn økt sin arbeidstid mer enn gjennomsnittet for mødre i alt. Dette gjelder også for siste år, fra 4. kvartal 2016 til 4. kvartal 2017."

Romas nedgang

Nå har er det strengt tatt ikke nytt av man er opptatt av nedgang og forfall i Roma. Det har man vært bekymret for i over 2000 år. De har opplevd keisere som Nero og Caligula, vestromerrikets kollaps da goterne erobret Roma på 400-tallet og Sacco di Roma i 1527 da Karl Vs  keisertropper erobret byen. Bare for å nevne noe.

Edward Gibbon ga i 1776 ut det første av seks bind i historien om "The History of the Decline and Fall of the Roman Empire", fortellingen om århundrene da Romerrikets makt, selve sivilisasjonen og stabiliteten i verden, forvitret og forfalt, og til slutt ble borte. En annen helt glimrende fortelling om Romas stadige kriser er "The Popes: A History" av historikeren John Julius Norwich. Den dekker hele pavehistorien fra St Peter og frem til i dag.

Opplevelsen av krise er med andre ord ikke så uvanlig i Roma. Og helt uvanlig er heller ikke troen på at noen nye ansikter, eller en ny politisk retning, skal rydde opp og med enkle grep gjenopprette gammel storhetstid. Når Romas borgermester og politiske flertall fra den såkalte femsternersbevegelsen, som skulle fjerne korrupsjon, bygge infrastruktur, bedre tjenestene og rydde opp, nå møtes med store demonstrasjoner, tenker vel de fleste at dette har de stakkars romerne opplevd så mange ganger før.

The Guardian skriver om at "Rome says enough': thousands rally to denounce city's decaying state" og sier dette om hvorfor folk i Roma er så sinte på sin borgermester og på femstjernersbevegelsen som vant forrige valg:

"Several thousand people demonstrated in the centre of Rome to denounce the ragged state of the Italian capital, where roads are potholed, rubbish often goes uncollected and wild boar roam the streets.(...) Critics say the city has been in decline for years and accuse the mayor, Virginia Raggi, who took office in 2016, of failing to fulfil campaign promises to clean up the mess."

Og de skriver dette om en del av problemene som forblir uløste, på tross av fagre valgløfter:

"More than 20 buses have caught fire on the streets of the city so far this year, largely the result of poor maintenance, while a broken escalator injured more than 20 Russian football fans at a city metro station last Tuesday. The death this week of a 16-year girl, whose body was found in an abandoned building used by drug dealers, underscored fears about law and order in the city. Police say they believe the girl was gang-raped and have arrested four migrants. “Rome has become an open sewer, a scandal, full of rats, foxes, wild boar and rubbish,” said Rome resident Salvatore Golino. “We are drowning in trash and we can’t take it anymore.”

Så må man selvsagt skynde seg og legge til at Roma er en av de flotteste byene i verden å besøke. Den er spennende nettopp fordi byen i alle tider har vært så viktig for så mange og derfor har så mye historie. Men både når man leser i historiebøkene om tidligere tiders kriger, kriser og konflikter, og når man leser i avisene om dagens kriser, tenker man jo at Romas innbyggere har fått mer enn sin rettmessige andel av populistiske ledere og brutte løfter.

Blue Velvet

Diskusjonen om rødt eller blått fortsetter. Og i løpet av dagen har vel ikke det gule alternativet forsvunnet helt det heller. Dagens musikalske bidrag er Blue Velvet. Den ble spilt inn både av Tony Bennet på 1950-tallet og Bobby Vinton på  60-tallet, men her er Lana Del Rey i sin versjon av Blue Velvet fra 2012

True Blue

Veldig mye snakk om blått mot rødt for tiden, mens noen også har flagget et gult alternativ som innebærer å verken velge blått eller rødt. Veldig spennende. Og mens vi venter på konklusjonen kan det jo passe med musikk som tar opp fargevalg. Her er True Blue med Madonna:

Hvor er Flexus?

Aftenposten minner i dag om Flexus, det elektroniske billettsystemet til Oslo Sporveier, som kostet 600 millioner kroner, inkludert noen store fysiske sperrer som fra 2005 ble montert på de største t-banestasjonene. Sperrene skulle egentlig hindre sniking, men har i over 10 år bare stått i veien. Uten noen annen funksjon enn å få besøkende til byen til å lure på om de våger å gå forbi

Flexus ble aldri fullført slik det var planlagt. Det kom nye, men separate reisekort fra Ruter og NSB, og deretter en fantastisk billett-app på mobilen. Og nå kan vi lese i Aftenposten at sperrene skal fjernes. Men en bra ting kom ut av Flexus. Det ble laget en legendarisk reklamevideo for utviklerkonferansen Javazone 2009 der Espen Eckbo spiller it-utvikler Ragnar Hoff som jobber i prosjektet. Han sliter både med Java og med å forstå akkurat hvordan Flexus virker:

Ordførere vil ha flere sammenslåinger

I alt 119 kommuner gjennomfører kommunesammenslåinger som ble vedtatt i forrige stortingsperiode. I noen av disse er den nye kommunen allerede blitt en realitet, mens 109 kommuner er i gang med sammenslåinger nå som skal være på plass fra 2020. Da vil det i alt være 356 norske kommuner.

Men det er viktig at kommunereformen ikke stopper med dette. Det er fortsatt mange kommuner med for små og sårbare fagmiljøer på viktig tjenesteområder. Og det er fortsatt slik at mange kommunegrenser hindrer en mer helhetlig samfunnsplanlegging og arealbruk. Dessuten var det 50 kommuner som aktivt ønsket å slå seg sammen med andre kommuner i forrige periode som ikke fant en egnet partner, ofte fordi den aktuelle partneren ikke synes tidspunktet var riktig.

Derfor var det interessant å lese Kommunal Rapports siste undersøkelse, som er gjengitt i papiravisen, om hva ordførerne i kommuner som ikke har slått seg sammen mener om sammenslåinger i tiden som kommer. I alt 202 ordførere har svart på spørsmålene og 138 av disse er i kommuner som ikke blir sammenslått nå. Kommunal Rapport skriver:

"Nesten en av tre ordførere som ikke er i gang med sammenslåing mener at deres kommune bør slå seg sammen med en eller flere naboer i overskuelig framtid.(...) 83 av dem mener kommunen deres bør fortsette alene, 17 er usikre, mens 38 ønsker sammenslåing i «overskuelig framtid». 10 ordførere ønsker å slå seg sammen med én annen kommune, 28 med flere enn én. I de tre store ordførerpartiene, er andelen som ønsker sammenslåing størst i Høyre, slik tabellen viser. Et klart flertall av ordførerne til Arbeiderpartiet og Senterpartiet sier nei, men så mye som 40 prosent av Ap-ordførerne sier ja eller tja."

Forbrukets sammensetning

Under overskriften "Dette bruker nordmenn penger på" har  Statistisk Sentralbyrå sett på sammensetningen av husholdningenes forbruk, i 1980, 2000 og 2017. I løpet av disse årene har vi fått betydelig bedre råd, og det har vært en tilsvarende økning i forbruket. Men det er også interessant å se på hva hvordan forholdet mellom ulike typer utgifter har endret seg fra 1980 og frem til i dag.

Når det gjelder veksten i nordmenns totale forbruk skriver SSB dette om utviklingen:

"Husholdningenes konsumutgifter i 2017, 1391,6 milliarder kroner, tilsvarer 585 000 kroner per husholdning og 265 000 kroner per person. Justert for prisstigning var de samlede utgiftene 176 prosent høyere enn i 1980 og 64 prosent høyere enn i 2000. I snitt har den årlige volumveksten vært 2,8 prosent fra 1980 til 2017. Den årlige befolkningsveksten har vært 0,7 prosent den samme perioden. Dermed har den årlige veksten i konsumutgifter per person vært på 2,1 prosent."

Men innenfor denne veksten har det skjedd endringer i hvor stor andel av utgiftene vi har på ulike områder. Noen utgiftsandeler har gått kraftig ned, andre har økt, mens noen er forbausende stabile over tid. Blant de ganske stabile utgiftsandelene er de to største: Det nordmenn bruker på bolig, inkludert energi, og det vi bruker på transportutgifter, inkludert bil. Bolig og energi utgjør 22 prosent av totalen, mens transportutgiftene utgjør 15 prosent, omtrent det samme som i 1980 for begge.

Det som har falt kraftig er utgifter til mat og klær. SSB skriver:

"...en mindre andel av samlede konsumutgifter går til mat. Utgiftsandelen har sunket gradvis fra 20 prosent i 1980 til 11 prosent i 2017. Det er ikke overraskende; desto høyere kjøpekraft, desto mindre andel av budsjettet går vanligvis til nødvendighetsvarer. Til tross for at utgiftsandelen er redusert, kjøper vi allikevel mer mat nå enn tidligere, målt i volum. I 2017 brukte vi totalt 157 milliarder kroner, eller 29 800 kroner per person.(...) Også andelen av de samlede forbruksutgiftene som går til klær og sko har gått gradvis ned, fra 8 prosent i 1980 til 6 prosent i 2000 og 5 prosent 17 år senere."

Mens andelen utgifter til mat, klær, sko alkohol og tobakk faller og utgiftene til bolig og transport er ganske stabile, er det andre ting vi bruker mye mer penger på enn før, blant annet underholdning, kultur fritid og utenlandsreiser. SSB skriver:

"Vi bruker en stadig større andel av budsjettet vårt på varer og tjenester knyttet til reising, kultur og fritid. Spesielt andelen som går til reiser og utenlandskonsum har vokst mye: fra 3 prosent i 1980, 5 prosent i 2000 til 9 prosent i 2017. Andelen som går til kultur og fritid har økt fra 9 til 11 prosent den samme perioden."

Åttitallet vender tilbake (13)

Ikke alle 80-tallets puddelrockere var menn. Powerballadene hadde også noen dronninger, og fremst blant disse var amerikanske Heart med søstrene Anne og Nancy Wilson. De har mer eller mindre sammenhengende holdt på siden 70-tallet (Heart ga ut klassikeren "Barracuda"), men den store kommersielle toppen kom fra midten av 80-tallet og litt inn på 90-tallet, da de laget tre album på rad som preget toppen av hitlistene i USA og flere andre land.

Her er sangen "Alone", en coverlåt Heart ga ut i 1987 som den første singelen fra albumet "Bad Animals". Denne versjonen er er en live innspilling fra 2007 i sjangeren gamle helter tar med seg unge stjerner og spiller gamle sanger om igjen. Den unge stjernen er Carrie Underwood, i dag USAs kanskje største country-stjerne. I 2007 hadde hun ganske nylig vunnet American Idol og var på full fart oppover.

Blondie: Dreaming

Singelen "Dreaming" kom omtrent halvveis ut i 1979. Da var Blondie blant de største bandene i verden. De hadde hatt massiv suksess med albumet Parallel Lines, og flere singler derfra toppet listene, mens flere listetopper skulle komme utover i 1980, blant annet "Call Me" og "Atomic". "Dreaming" var den første singelen fra albumet "Eat to the Beat". Her den på BBCs Top of the Pops:

Differensiert arbeidsgiveravgift fungerer

I Norge er arbeidsgiveravgift betalt av bedrifter med ansatte en viktig del av skattesystemet. Hvor høy sats næringslivet betaler er avhengig av hvor i landet virksomheten foregår. Arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at næringslivet i distriktene betaler en lavere sats enn i sentrale strøk. I alt er det syv soner med ulik sats for arbeidsgiveravgiften, mellom null og 14 prosent.

Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet vi har i Norge. En lavere arbeidsgiveravgift i distriktene reduserer arbeidskraftkostnadene bidrar til økt etterspørsel etter arbeidskraft. Til sammen gir det virksomheter i distriktene rundt 14 milliarder kroner i lavere skatt i året.

Men hvor godt fungerer dette virkemiddelet egentlig? Bidrar det til at det etableres flere bedrifter og arbeidsplasser i distriktene enn det som ellers ville vært situasjonen. Det har konsulentselskapet Samfunnøkonomisk Analyse evaluert på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Rapporten heter "Evaluation of the regionally differentiated social security contributions in Norway"  Pressemeldingen fra departementene som oppsummerer hovedfunnene i rapporten er her.  Den beskriver funnene i rapporten slik:

- Den differensierte arbeidsgiveravgiften bidrar til å forhindre eller redusere befolkningsnedgangen i distriktene i Norge.

- Det er ikke noen andre virkemidler som er bedre egnet til å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene enn differensiert arbeidsgiveravgift.

- Ordningen har ikke vesentlige negative effekter på handel og konkurranse over landegrensene. De fleste bedriftene som nyter godt av ordningen, er mindre bedrifter som produserer varer og tjenester for hjemmemarkedet. Bedriftene som eksporterer til utlandet er kapitalintensive, noe som innebærer at arbeidskraftkostnadene utgjør en liten del av de samlede kostnadene. Redusert arbeidsgiveravgift har derfor mindre betydning for disse bedriftene.

- Befolkningsutviklingen vil endre seg over tid og derved vil også behovet for differensiert arbeidsgiveravgift endres. Samfunnsøkonomisk analyse anbefaler derfor at soneinndelingen bør vurderes fra tid til annen, men peker samtidig på at næringslivet har behov for stabile rammebetingelser.

Vi har hatt en ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Norge siden 1975. Verdien av denne skattelettelsen er omkring 14 milliarder kroner av en total arbeidsgiveravgift på omkring 180 milliarder kroner. En egen sak med spørsmål og svar om regionalt differensiert arbeidsgiveravgift kan man finne her på Finansdepartementets nettsider.

Regjeringen 5 år

I dag har det gått utrolige fem år siden regjeringen til Erna Solberg overtok. Og fem år siden bildet til venstre av en svært forventningsfull ny politisk ledelse preget KMDs nettforside.

Kvelden 16. oktober 2013 var det feiring sammen med stortingsgruppene, statsrådene og alle de nye politiske medarbeiderne, så det ble ikke tid til å blogge. Men kvelden etter skrev jeg den første bloggposten som ny statssekretær. Og i januar i år ble det et et nytt innlegg i samme sjanger da en ny statsråd med en fornyet politisk ledelse overtok KMD.

Fem år er ganske lang tid i politikken. Vi har lagt frem seks statsbudsjetter, fem kommuneproposisjoner, en rekke stortingsmeldinger, lovforslag og handlingsplaner. En ny kommunelov er vedtatt 26 år detter den forrige. 119 kommuner gjennomfører sammenslåinger og bygger nye kommuner sammen med andre. Både kommunekartet og fylkeskartet vil se ganske annerledes ut i 2020.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi har gitt digitaliseringspolitikken en ny og tydeligere retning gjennom stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge, et arbeid som også har resultert i viktige nye virkemidler og strategier. Dette har også lagt grunnlaget for en betydelig satsing på digitaliseringstiltak i statsbudsjettene, som i 2019 blir høyere enn noen gang. Vi også brukt de siste fem årene til å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor for å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Tempoet er høyere enn før, samarbeidet mellom stat og kommune er bedre enn før og arbeidet med omstilling og innovasjon er langt mer opptatt av å ta utgangspunkt i brukernes behov og ikke bare offentlig sektors egne organisasjonskart.

Regjerings nettsider har en god oversikt over mange av de viktigste forenklingene som er gjennomført de siste årene. Det er viktig å feire endringer som er gjennomført, men det er enda viktigere å se fremover. Vi kan få til enda mer. Vi har en ambisiøs regjeringsplattform fra Jeløya som skal gjennomføres og mye hardt arbeid ligger foran oss når vi skal fortsette å fornye, forenkle og forbedre.

Frivillighetens verdiskaping

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nok en gang gjort et prisverdig forsøk på å beregne hvor stort omfang frivillige organisasjoner og deres lønnede og ulønnede innsats har i samfunnet. Undersøkelsen gir svar på hvor stor verdiskaping frivillig sektor bidrar med, i hvilke sektorer den er stor og hvor inntektene til frivillig sektors arbeid kommer fra.

Når det gjelder den økonomiske størrelsen på frivillig sektor skriver SSB dette i sin nyhetssak:

"Medregnet verdien av frivillig arbeid var ideelle og frivillige organisasjoners bruttoprodukt om lag 132 milliarder i 2016. Dette utgjorde 4,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge. Ulønnet arbeid stod for om lag 75 milliarder av dette. Den lønnende sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 95 200 årsverk, en økning på 9,2 prosent fra 2015. Dette er en klar vekst i forhold til året før da økningene var på 1,2 prosent. Ulønnet innsats er beregnet til i underkant av 148 000 årsverk for 2016."

Neste spørsmål er i hvilke sektorer frivillig innsats gjør seg mest gjeldende. Her er det slik at den største sektoren når det gjelder lønnet arbeid er helse og omsorg, mens det er kultur og fritid, og ikke minst idretten, som dominerer når det gjelder ulønnet frivillig innsats. SSB skriver:

"Som for tidligere år var det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 57 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen.(...) Omfanget av den frivillige innsatsen varierer kraftig mellom organisasjonene i de ulike kategoriene. Området med klart mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkludert idrett, med nær halvparten av de frivillige årsverkene. Den lønnede sysselsettingen på kultur og fritidsområdet samlet økte for øvrig med over 5 prosent fra 2015 til 2016, og med nærmere 10 prosent for idrett. I tillegg hadde idrett alene i overkant av 34 100 frivillige årsverk, som tilsvarer om lag en fjerdedel av alle de frivillige årsverkene."

Hvor er det inntektene til frivillig sektor i all hovedsak kommer fra? Tallene viser at de kommer fra flere ulike kilder, men at det er private bidrag og ikke offentlig sektor som bidrar mest:

"Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke nesten 44 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 13 prosentene kom fra næringslivet. Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 75 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Husholdninger er den viktigste inntektskilden for flere av kategoriene, men nær halvparten av husholdningenes bidrag går til organisasjoner innen kultur og fritid, og lokalmiljø og bolig. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning."

Valg i Bayern

Nå kan delstatsvalg i Tyskland være både viktige og spennende ganske ofte, men jeg tror delstatsvalget i Bayern i dag har fått uvanlig mye oppmerksomhet både i resten av Tyskland og internasjonalt. Og det har naturligvis med at Angela Merkels bayerske søsterparti CSU har slitt både med samarbeidet med Merkels CDU og med meningsmålingene den siste tiden.

Akkurat den effekten ble vel omtrent som forventet ved dette valget. En oppslutning for CSU på 37,3 prosent i et flerpartisystem ville vært en seier for et hvilket som helst annet parti omtrent over alt i verden, men i Bayern er dette et historisk dårlig valgresultat og en tilbakegang på over 10 prosent. Det virker som taktikken med å legge seg lenger ut til høyre i blant annet innvandringspolitikken ikke har virket. AfD som stilte til valg for første gang i Bayern fikk 10,3 prosent, det samme som CSU har gått tilbake.

Det er ikke akkurat noen venstrevind som har blåst i Bayern. CSU vil helt sikkert fortsette å styre delstaten, men de må finne noen å samarbeide med. Å samarbeide med de liberale fridemokratene i FDP er ikke tilstrekkelig til å oppnå et flertall og et samarbeid med AfD antar jeg er helt uaktuelt. Da er det to andre muligheter: Å samarbeid med Die Grünen, som ble dette valgets store vinner med 17,7 prosent og posisjon som Bayerns nest største parti er en mulighet. Så vidt jeg forstår er den bayerske utgaven av grønn politikk relativt pragmatisk og borgerlig.

Det andre alternativet er å samarbeide med Freie Wähler (FW), en lokal liste i Bayern som samler næringslivsorienterte borgerlige politikere uten en tilhørighet i de store nasjonale partiene. De fikk 11,5 prosent av stemmene ved valget og er med det Bayerns tredje største parti.

Den aller største taperen ved dette valget ble sosialdemokratene i SDP. De fikk halvert oppslutningen og er nå nede i 9,6 prosent, en tilbakegang på hele 11 prosentpoeng. Med det er de blitt Bayerns femte største parti. Nå har Bayern aldri vært noe noe sterkt område for SDP, men de har likevel alltid vært det største opposisjonspartiet til CSU. Med det katastrofale valgresultatet denne gangen er den tiden forbi, i hvert fall i flere år fremover.

Blondie: In the Flesh

New York-rockegruppen Blondies andre singel kom i 1976 og het "In the Flesh". Dette var litt før de dominerte hitlistene, spesielt i UK, i 1979 og 1980.  Av en eller annen merkelig grunn ble "In the Flesh" en hit bare i Australia. Jeg synes sangen på helt høyden med det som kom senere:

Ministerkonferanse om kunstig intelligens

Man kan trygt slå fast at temaet kunstig intelligens, eller "AI", er i ferd med å rykke oppover på den politiske dagsorden, både ute og hjemme. Tidligere i år har det i et par omganger vært tema på møter med de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene. Og denne uken arrangerte Finland en europeisk ministerkonferanse om kunstig intelligens der jeg deltok.

På AI Forum, som ble arrangert på Aalto-universitetet i Espoo, deltok det ministre fra flere land, to EU-kommisjonærer, næringslivsledere, forskere og andre eksperter som sammen diskuterte muligheter og utfordringer. At Finland er vertskap er ikke tilfeldig. De har høye ambisjoner på dette området, men er opptatt av de ikke først og fremst skal konkurrere med andre land i Europa, men av at vi trenger et europeisk samarbeid for å utligne noe av forspranget USA og Kina har. Og av at vi må utvikle og benytte oss av kunstig intelligens og maskinlæring forankret i et europeisk verdigrunnlag, der vi er opptatt av åpenhet, deltagelse, demokrati og etikk når vi tar i bruk nye teknologier.

AI Finland, som ble satt i gang i fjor av den finske økonomiministeren Mika Lintilä var vertskap for konferansen. De har et eget nettsted med overskriften "Artificial intelligence is the new electricity".  Der finner man både konferanseprogrammet, videoklipp, bilder og andre nyheter. Som man ser av programmet var det også spennende gruppediskusjoner om temaer som "AI ethics as an enabler", "Algorithmic transparency – how to achieve it" og "Governing AI – should all countries have a minister of AI? Svaret på det siste spørsmålet er naturligvis "nei". Men det er en spissformulering som reiser noen interessante diskusjoner om hvordan offentlig sektor styrer og organiserer for å ta initiativer, koordinerer seg på tvers, fastsetter ressursbruk og vedtar eventuelle reguleringer der det er behov for det.

En av nyhetssakene på nettstedet til AI Finland handler om Finlands mest populære nettbaserte kurs som har fått 80 000 påmeldte studenter. Det er en opplæring i kunstig intelligens satt i gang av professor Teemu Roos ved universitetet i Helsinki, som jeg var så heldig å sitte sammen med på konferansemiddagen og lære om denne og andre satsinger de gjør for å heve kompetansen på kunstig intelligens i Finland. Kurset er på engelsk og er åpent for alle, også utenfor Finland. Det heter "The Elements of Artificial Intelligence", består av seks deler og er tilgjengelig på egen nettside her. På nettsiden til AI Finland skriver de:

"The Elements of Artificial Intelligence (AI) course, which is organised jointly by the Department of Computer Science of the University of Helsinki and the technology company Reaktor, has become hugely popular very quickly. The online course is free for anyone to attend, and more than 80,000 students have already signed up for the course. The course introduces the basic concepts and applications of artificial intelligence and machine learning in an easily accessible way. It is one of the ongoing projects of Finland’s artificial intelligence programme."

Økt satsing på teknologiforskning

Samtidig som Statsbudsjettet ble lagt frem tidligere denne uken la regjeringen også fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den forrige kom for fire år siden og bidro både til å tydeliggjøre prioriteringer av ressursinnsatsen innenfor forskning og høyere utdanning og til å at norsk forskningsinnsats har økt til et rekordhøyt nivå

I den nye langtidsplanen, som gjelder for årene 2019-2028, er hovedsatsingområdene i hovedsak de samme før, samtidig som beskrivelsen av mål og virkemidler er ytterligere tydeliggjort. Og ressursinnsatsen skal økes. I kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner: Et teknologiløft på 800 mill. kroner, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner og kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner.

Når det gjelder den største av disse opptrappingsplanene, teknologiløftet på 800 millioner kroner, sierr langtidsplanens kapittel 6 om muliggjørende og industrielle teknologier følgende om hvordan opptrappingen skal innrettes:

"I den neste fireårsperioden vil regjeringen trappe opp bevilgningene til utdanning, forskning og innovasjon innenfor teknologi med 800 mill. kroner. Muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, er eksempler på satsingsområder som er aktuelle for opptrappingsplanen. Regjeringens teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer. 

Regjeringen vil: 

– styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av forskningsinfrastruktur 

– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet 

– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor 

– legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag."

Dette kapitlet omtaler også konkrete muligheter og utfordringer innenfor 5G, tingenes internett og kunstig intelligens, og hvordan slike muliggjørende teknologier anvendes innenfor blant annet seismikk i oljeindustrien og i kombinasjon med biokjemi og genetikk i havbruksnæringen. Det er også en omtale av hvordan utviklingen i næringslivets egen forskning på IKT-området har vært de siste årene og hvordan de forskningpolitiske virkemidlene har bidratt. I følge langtidsplanen har det vært en oppmuntrende stor vekst:

"Næringslivets FoU-innsats innenfor IKT doblet seg mellom 2007 og 2015. I 2015 ble det utført IKT-relatert FoU for over 14 mrd. kroner, der næringslivet sto for 86 %. I tillegg viser statistikken at IKT inngår i nærmere 50 % av næringslivets FoU-aktiviteter. (...) Stortinget har i løpet av langtidsplanens første planperiode (2015–2018) økt bevilgningene over statsbudsjettet til muliggjørende teknologier med 430 mill. kroner. Om lag 210 mill. kroner av dette er bevilgede midler til studieplasser med relevans for teknologiene. I tillegg har særlig IKTområdet opplevd en betydelig vekst i offentlig støtte som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen, der IKT er det største temaområdet.

Historisk satsing på digitalisering

På Kommunal- og moderniseringdepartementets nettsider ligger det nå en flott og informativ pressemelding om satsing på digitalisering i statsbudsjettet, med overskriften "Tidenes største satsing på digitalisering". Der står det blant annet:

"For å trygge velferden må vi fortsette å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Norge skal ha verdens beste digitale tjenester og en offentlig sektor som legger til rette for innovasjon og nyskaping. Derfor har regjeringen prioritert tidens største satsing på digitalisering og foreslår å bruke over 1,7 milliarder kroner. Regjeringen foreslår blant annet:

• 423,5 millioner kroner til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne IT-løsninger og tjenester for NAV.
• 25,5 millioner kroner til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon.
• 575 millioner kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Det foreslås at 465 millioner kroner av summen gis i investeringslån til Helse Midt-Norge RHF og 110 millioner kroner i en tilskuddsordning for kommunene.
• 49 millioner kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger.
• 50 millioner kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Med bedre systemstøtte vil flere ulovligheter kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller. Forslaget omfatter også utvikling av en ekspressfortollingsløsning, som innebærer automatisering av selve grensepasseringen. Løsningen vil gi besparelser for næringslivet fordi færre transporter må stoppe for manuell tollekspedering.

Regjeringen foreslår flere satsinger for å styrke IKT-sikkerheten. Det foreslås blant annet 148,2 millioner kroner til nye sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016. Regjeringen foreslår også 25 millioner kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler.

Øke digitaliseringstempoet

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter ble etablert i 2016 og skal sikre at flere lønnsomme, små og mellomstore digitaliseringsprosjekter gjennomføres. Ordningen har vært en suksess. Alle prosjektene som får penger fra medfinansieringsordningen må også levere forpliktende gevinstrealiseringsplaner. Ordningen stiller også krav om at 50 prosent av netto gevinst internt for søkervirksomheten skal realiseres ved reduksjon av framtidige budsjettrammer. I 2019 foreslår regjeringen en ramme for medfinansieringsordningen på 127,2 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også flere satsinger til tiltak som omfatter IT-forskning, blant annet 10 millioner kroner til økt satsing på IKTPLUSS og 65 millioner kroner til forskning på muliggjørende teknologier."

Ina Wroldsen: Lay it on me

Denne helgen så jeg at Ina Wroldsen dukket opp både som vikardommer i Idol og som live-vokalist i Skal vi danse med sin nye singel "Favela". I Idol har hun vært med før, som fast dommer i 2016-sesongen. Men hun har også vært på scenen i Idol. Ikke som deltager, men med en gjesteopptreden det året hun var dommer med sangen "Lay It On Me". En opptreden som minnet alle som så på om at det er en viss forskjell mellom vanlige deltagere og profesjonelle artister.

The Rolling Stones: Like a Rolling Stone

I dagspressen er det blitt tatt opp noen problematiske sider ved å grave graver for andre og å sette rullende steiner i bevegelse. De problematiske konsekvensene ved dette er også spesielt nevnt i Salomos ordspråk: ""Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake"

I den anledning fant jeg frem noen musikkvideoer på YouTube som illustrerer at også musikere har vært opptatt av problemet med rullende steiner. Vi har Bob Dylans "Like a Rolling Stone", bandnavnet The Rolling Stones og Mott the Hooples "Roll Away the Stone".

Men, vil noen spørre, har bandet The Rolling Stones noen gang fremført sangen "Like a Rolling Stone"? Svaret på det er ja. I 1995 ga The Rolling Stones ut et album, "Stripped", med mer eller nedstrippede og mer eller mindre akustiske live-versjoner av egne sanger, pluss en cover av nettopp "Like a Rolling Stone". Og her er en video av en konsert fra 1998 der The Rolling Stones spiller "Like a Rolling Stone":



Et annet spørsmål som noen ganger dukker opp er selvfølgelig om The Rolling Stones tok bandnavnet sitt fra Bob Dylans sang? Svaret på det er nei. The Rolling Stones spilte sin første konsert i 1962, mens Bob Dylans sang kom først i 1965. Både bandet The Rolling Stones, musikkavisen Rolling Stone Magazine, og kanskje også Bob Dylans sang, har et slags felles opphav i Muddy Waters sang "Rollin' Stone" som ble spilt inn i 1950. Men den må jeg komme tilbake til en annen gang.

Kim Larsen: Susan Himmelblå

Jeg skrev litt om Kim Larsen og hvilken posisjon han har hatt i Danmark her på bloggen forrige søndag. Og nevnte da noen av de mest kjente sangene han vil bli husket for. Her er enda et bidrag. Sangen Susan Himmelblå fra den danske spillefilmen Midt om natten fra 1984, der Kim Larsen spilte en av hovedrollene:

Enklere å få brukstillatelse for bygg som er ferdige

Vi fortsetter arbeidet med å forenkle plan og bygningsregelverket. Nå er det reglene om brukstillatelse som blir enklere og mer ensartet. Byggmersterforbundets nettsider beskriver endringen slik:

"Det er fortsatt 3 ukers frist som gjelder fra søknaden blir mottatt hos kommunen, men nå kan du sende den inn 2 uker tidligere enn før. 3 ukers fristen starter umiddelbart når kommunen mottar søknaden. Det vil si kunden kan flytte inn 1 uke etter at sikkerhetsnivået er oppfylt, ikke 3 uker som tidligere."

Forenklingen av reglene om brukstillatelse vil bidra til effektivisering av de siste fasene i byggeprosessen sikre en mer ensartet praksis i kommunene. I praksis betyr endringen at kommunens frist for å behandle søknad om brukstillatelse kan bli forkortet med så mye som to uker. Byggverk som er klare til å tas i bruk kan dermed tas i bruk tidligere enn før. For noen kommuner innebærer endringen bare en lovfesting av langvarig og etablert praksis.

Her er lenke til KMDs nyhetssak. Og her ligger forskriften i Lovdata: Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften).

Nytt regjeringskvartal

En statsminister, tre statsråder og veldig mye pressefolk var på plass i besøkssenteret under Høyblokka forrige fredag for å legge frem planene for et nytt regjeringskvartal, under overskriften "Et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal".

Det som ble presentert på fredag bygger naturligvis videre på tidligere beslutninger om å samle departementene, på den vedtatte reguleringsplanen for området og på utfallet av arkitektkonkurransen som er ble gjennomført i i regi av Statsbygg i fjor. Planene til skisseprosjekt tar dette arbeidet et viktig skritt videre og konkretiserer hvordan det nye regjeringskvartalet vil bli

To ting som ble presentert på fredag er nye konkretiseringer som skal ligge til grunn for utbyggingen. Det ene er det nå planlegges for 4700 ansatte i et ferdig utbygget regjeringskvartal som samler alle departementene, mens det i 2013 (KVUen og KS1 på fagspråket) var lagt opp til 5700 ansatte. Det andre er at regjeringskvartalet skal bygges ut trinnvis, gjennom tre trinn, der første byggetrinn som blant annet omfatte Høyblokka har byggestart i 2020. I nettsaken vår skriver vi dette om planene for første trinn:

"Det legges opp til å rehabilitere Høyblokken først. Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet blir dermed blant de første til å flytte tilbake til regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Samtidig skal bygg D bygges mellom Høyblokken og Møllergata 19, her skal Utenriksdepartementet flytte inn. Med byggestart i 2020 skal Høyblokken, D-bygget og Møllergata 19 være klare for innflytting i begynnelsen av 2024.

Et viktig bygg i trinn 1 er A-bygget som sammen med Høyblokken og Finansdepartementet (G-blokken) vil danne rammen om Johan Nygaardsvolds plass. Plassen blir mer åpen, samtidig som de tre byggene viser en historisk linje i utviklingen av regjeringskvartalet fra 1906 og frem til 2020-tallet. Byggetrinn 1 vil også bestå av kjeller, sikringstiltak på Ring 1 og områdesikring."

På pressemøtet ble det også vist noen fine illustrasjoner som sammenligner situasjonen i dag med fremtidige løsninger som vil gi et åpent, tilgjengelig og grønt regjeringskvartal, samtidig som den nødvendige sikkerheten er ivaretatt. Her er en lenke til presentasjonene som ble vist (videoen nederst på siden). Og her er noen nye illustrasjoner på Statsbyggs nettsider i anledning pressemøtet på fredag. Det blir rett og slett veldig fint!

The Economist 175 år

Magasinet The Economist ble grunnlagt i 1843. Da var det kampen for mer frihandel, demokrati og liberale verdier, og mot offentlige og private monopoler og maktmisbruk, som var på dagsorden. Og det har det vært i alle de 175 årene siden. Noen ganger har det vært medvind, men ofte, ikke minst den siste tiden, har det vært tilbakeslag.

Derfor har de forfattet et politisk essay med tittelen "Reinventing liberalism for the 21st century", som trekker opp noen tanker om hvordan det liberale prosjektet skal revitaliseres i møte med de populistiske og autoritære politiske strømningene som for tiden er på offensiven. De skriver at:

"Populist politicians and movements have won victories by defining themselves in opposition to that elite: Donald Trump over Hillary Clinton; Nigel Farage over David Cameron; the Five Star Movement over the Brussels bureaucracy; Viktor Orban over George Soros, who was not actually running in the Hungarian elections last April but personifies that which Mr Orban despises, and is Jewish to boot. 

The populists deride the leaders of the past as obsessed with bossy political correctness and out of touch with what matters to ordinary people; they promise their voters the chance to “take back control”. Meanwhile rising powers—as well as Russia, which though in decline is still dangerous—seek to challenge, or at least amend, the liberal world order. And in the near future the biggest economy in the world will be China, a one-party dictatorship. In all these ways the once-barely-questioned link between economic progress and liberal democracy is being severely put to the test. The Economist marks its 175th anniversary championing a creed on the defensive."

Artikkelen peker på behovet for å revitalisere det liberale politiske prosjektet for å komme på offensiven igjen, og hvordan dette vil kreve en fornyelse av den politiske plattformen på flere områder. Slik det også i tidligere tider var nødvendig å tilpasse politikken til endringer i omgivelsene. Det peker særlig på handelspolitikk, innvandring, offentlige velferdsordninger, skatt og sikkerhetspolitikk som sentrale områder for diskusjoner om innretningen på en slik politisk revitalisering. 

Samme budskapet som i essayet, i enda mer konsentrert for, er formulert i lederartikkelen "A manifesto for renewing liberalism" der lederskribenten også spissformulerer en annen viktig del av budskapet under undertittelen "Success turned liberals into a complacent elite. They need to rekindle their desire for radicalism". The Economists redaktør Zanny Minton Beddoes forklarer i denne videoen hvorfor de bruker 175-årsfeiringen til å se fremover og etterlyse fornyelse fremfor å se bakover og mimre om fortiden: