Dagens unge lærer tidlig at de må være forsiktig med hva de legger ut på nettet. Mange lærer om dette på skolen lenge før de i det hele tatt bruker nettet til så mye mer enn spill og chat. Og den store faren de lærer om er hvordan personopplysninger eller bilder på internett kan komme tilbake og hjemsøke deg senere i livet, for eksempel når du skal ha jobb eller ny kjæreste.
Espen Andersen har i en strålende kommentar i E24 i dag beskrevet hvordan det motsatte av synlighet på internett kan være et minst like stort problem.
Det er jo helt normalt etter hvert at vi googler mennesker vi vil vite mer om. At det dukker opp noen ungdomssynder vil jo ikke være så merkelig når alle er søkbare mange år bakover i tid. (her må vi også huske på at dette er veldig nytt. Offentlige personer har vært på internett i nettaviser siden litt før årtusenskiftet. Noen få privatpersoner hadde egne hjemmesider. Men det er et nesten helt nytt fenomen at alle har en tilstedeværelse på nettet). De som vokser opp i dag har aldri opplevd noe annet enn at det normale er å være tilstede på nettet gjennom ulike sosiale nettsteder og -tjenester.
Etter hvert blir det langt merkeligere når vi ikke finner folk på nettet, eller det vi finner er tatt helt ut av kontekst fordi hovedpersonen ikke har passet på å bygge opp en egen profil på nett. Så det gjelder å passe på sitt eget brand, også på nettet. Eller kanskje vi heller må si særlig på nettet. Og da må man delta og ta ansavar for å bygge sin egen profil som gjør at Google finner deg og ikke bare noe noen andre mener om deg.
Og det leder en jo lett over til the next big thing, Twitter. For de som ikke har sett lyset vil jeg anbefale Elin Ørjasæters "Twitter for Dummies" som i grunnen forklarer enkelt og greit at dette er et verktøy som kan være bra hvis man bruker det godt:
Også Terje Wold (en dyktig gründer og bedriftsleder i Tromsø som både blogger og er aktiv på Twitter) kommer med flere tips i dag og skriver stadig vekk om hvordan dette faktisk er nyttige og viktige verktøy i jobben. For de som ennå ikke har kommet i gang tror jeg at Ida Aalens "Twitter forklart som uformelt middagsselskap" kan være et nyttig grunnkurs.
Ting går fort i cyberspace for tiden. Utfordringen nå er ikke bare at vi må passe på å være der. Vi må etter hvert være der i real time også. Det blir spennende å se hvor mye vi orker.
Hadde en interessant prat med en 17 år gammel jente som har over 600 "venner" på facebook. Hun fulgte aktivt med og var avhengig. Etter et par år på facebook er hun innom hverdag for å holde seg oppdatert, men er lei alle applikasjoner og tilleggsfunksjoner. Hun bruker ikke "veggen" lenger. Hun vil nå ha kontakt med sine nære ordentlige venner. Fra kvantitet til kvalitet. Når vi "førtiser" skal være med i disse nettsamfunnene må vi ha et enkelt verktøy og derfor er twitter et bra alternativ. Men det er merkelig hvorfor "førtiser" alltid skal dilte etter ungdommen.
SvarSlettVeldig enig! Og selvsagt smigret over at du mener at guiden min er en god inngangsport, hehe.
SvarSlettHei Ida. Hyggelig se deg her. Og ja, guiden din er veldig flott, både innholdsmessig og visuelt. Det flommer jo over på webben av sånne "10 tips for å gjøre produktet ditt mer synlig ved å bruke web 2.0" for superbrukere. Men de fleste jeg kjenner er ikke på Twitter og må ha det inn helt enkelt og grunnleggende hvis de skal tørre å prøve. Hvordan oppføre seg i middagsselskap er en flott og forståelig sammenligning. Det finnes noen utskrevne regler - men når man skjønner hvordan man skal oppføre seg er det ikke så vanskelig.
SvarSlett