mandag 12. november 2018

Støtte til programmering i skolen

Undervisning i programmering i skolen skal styrkes. Som en del av satsingen får nå 45 kommuner, 5 fylkeskommuner og 4 friskoler i alt 15 millioner kroner i støtte til kjøp av programmeringsutstyr som kan brukes i undervisningen.

Kunnskapsdepartementets nettsider kan vi lese at tilskuddet skal brukes til å kjøpe utstyr slik at lærere kan bruke programmeringskompetansen sin i klasserommet. Midlene kommer fra den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken, som har som mål at elevene skal få kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering – og tilgang til gode digitale læremidler.

Det var i juni i år Utanningsdirektoratet inviterte skoleeiere til å søke på denne ordningen som har en ramme på inntil 15 millioner kroner årlig over fem år. Den er spesielt innrettet mot skoler der det er lærere som har kompetanse på programmering, men som mangler det nødvendige tekniske utstyret som trengs. Utlysningsteksten sa dette om hva slags programmeringsutstyr det er snakk om:

"Tilskuddet benyttes til utstyr for programmering til bruk i klasserommet. Utstyret skal styrke arbeidet med programmering i skolen. I utgangspunktet kan skoleeier søke midler til alle typer utstyr, slik som digitale enheter, roboter og tilleggsutstyr for å arbeide med programmering i skolefag. Eksempler på tilleggsutstyr kan være mikrokontrollere, sensorer, elektronikk og utstyr for digital fabrikasjon.

Antall søknader i denne første runden lover godt for arbeidet med å forberede seg på nye læreplaner og på den tilhørende fornyelsen av læremidlene i skolen. Jan Tore Sanner sier i en kommentar at:

– Det er et godt tegn at mange har begynt å forberede seg på de nye læreplanene som trer i kraft i 2020. Antallet søknader tyder på at mange skoleeiere har fått med seg at programmering skal inn i fagene, sier Sanner."

søndag 11. november 2018

Antall døde i krig

Det er nå akkurat 100 år siden våpenhvilen etter første verdenskrig inntrådte, kl 11 den 11.11.1918. Et viktig vendepunkt i europeisk historie. Men som med mange slike viktige øyeblikk diskuteres det fortsatt hva effekten var, og om måten denne freden ble innrettet samtidig bidro til fremveksten til anti-demokratiske politiske ytterfløyer, på begge sider, og dermed la noe av grunnlaget for neste krig.

Et annet viktig spørsmål som med jevne mellomrom kommer opp er hvor store og ødeleggende disse to verdenskrigene var sammenlignet med Korea-krig, Vietnam-krig eller dagens kriger og konflikter. Svaret er at de verdenskrigene, og spesielt andre verdenskrig, var langt mer ødeleggende i form av antall dødsfall enn krigene som har vært senere. En mer komplett liste over antall døde i krig gjennom verdenshistorien finner man i Wikipedias artikkel List of wars by death toll.

The Economist har i artikkelen "Which countries are most likely to fight wars?sett på krigene fra 1900 og frem til i dag og brukt grafen over til å illustrere forholdet mellom ulike kriger. Her er det ikke det absolutte antall døde, men hvor mange som er døde i krig pr 100 000 innbyggere på hvert enkelt kontinent. Både militære og sivile tap tatt med og vi ser at når en måler den relative deødeligheten av kriger på denne måten så er det Europa under de to verdenskrigene hvor det har vært i særklasse høyest andel døde. The Economist skriver:

"When the first world war ended on November 11th 1918, David Lloyd George, Britain’s prime minister, told Parliament: “I hope we may say that thus, this fateful morning, came to an end all wars.” History proved him wrong. But 100 years on, the world is far more peaceful. Fewer than one in 100,000 people have died in combat per year since 2000—one-sixth the rate between 1950 and 2000, and one-fiftieth of that between 1900 and 1950."

Artikkelen beskriver også forskning som er gjort på årsakene til at noen områder er mer utsatte for krig enn andre. Dette bildet er sammensatt, men det er en klar sammenheng mellom forhold som demokrati og åpne økonomier, som gjør land mer gjensidig avhengige av hverandre, og tilbøyelighet til å gå til krig. Og så har mangel på demokrati også noen andre viktige ulemper for innbyggerne:

"Even a bit of democracy, however, saves lives overall—because empires and dictators are more likely to starve and slaughter their subjects. Counting man-made famines and genocides, colonial and undemocratic powers have caused 250m premature deaths since 1900—five times the death toll from combat in all wars combined."

lørdag 10. november 2018

Bortgjemte musikalske perler (94)

Høsten 1961 ga Elvis Presley ut singelen "Little Sister". På den andre siden av vinylplaten, men som en såkalt dobbel a-side og ikke en b-side, var en coverversjon av Del Shannons hit "(Marie's the Name) His Latest Flame", en sang som holder mål i massevis fortsatt. Her i en remikset video jeg fant på YouTube der noen av bildene er original Elvis og noe er langt nyere videoklipp:

fredag 9. november 2018

Bortgjemte musikalske perler (93)

Hjemme igjen etter en dag i Sogndal og Balestrand i Sogn og Fjordane passer det jo bra å trekke frem en musikalsk godbit fra Eva Weel Skram. Denne litt bortgjemte perlen, fisket frem fra YouTube, er en cover av A-HAs Hunting High and Low fra debutalbumet i 1985 med samme navn. Klippet er fra en live-sesjon i radiokanalen NRK P13 i 2015.

onsdag 7. november 2018

Demokratisk fremgang, men ikke valgskred

Mellomvalget i USA skulle være det demokratiske partiets gjenoppstandelse etter at det fikk grisebank for fire år siden, og tapte både presidentvalget, senatet og representantenes hus. Og mange har regnet med valgskred, med en president CNN beskriver som:

"He is an adulterer, a hypocrite, politically clumsy and prone to retweeting racist posts. He has pushed well beyond the boundaries of any rational concept of presidential behavior, to say the least."

Nå har demokratene åpenbart grunn til å være fornøyd med å ha vunnet tilbake flertallet i representantenes hus. Men mange lurer jo på hvorfor de med dagens politiske situasjon ikke vinner mye mer? Og hvorfor de ikke vinner flertall i senatet og enda flere guvernørvalg? Mange vil hevde at alt lå til rette for et demokratisk valgskred, men det kom bare en ganske forsiktig bris. Noe som gjør at Donald Trump faktisk kan være ganske fornøyd.

Jeg tror det er to grunner til dette. Den ene er at amerikansk økonomi går godt. Det har vært en lang oppgangsperiode i økonomien. Arbeidsledigheten er rekordlav. Det handler om "It's the economy, stupid"-effekten, et begrep James Carville brukte for å forklare hvordan den økonomiske nedturen bidro til at Bill Clinton ble valgt i 1992 da han utfordret sittende president George Bush. Da Clinton ble gjenvalgt i 1996 var det blitt økonomiske oppgangstider og Clinton fikk god drahjelp.

Den andre og sannsynligvis enda viktigere grunnen er at demokratene ikke ser ut til å ha noe tydelig politisk prosjekt som samler dem, ut over at de er mot Donald Trump. Det ligner mye på den situasjonen mange sosialdemokratiske partier i Europa har havnet i de siste årene der man ikke klarer å bli enige om strategien er å bli mer venstreradikale, eller om valg vinnes i sentrum. CNN tar opp dette i artikkelen "Why this blue wave was not a tsunami". De tar utgangspunkt i Trumps ytterliggående standpunkter og oppførsel og skriver at:

"This is why may politicos thought the 2018 midterm election was going to be a referendum. And it was, in a sense -- but not so much on Trump or the Republican Party as it was for a Democratic Party that continues to struggle to compose a message about what it is for as opposed to what it is against."


Og skriver videre at:

"Say what you will about the "Make America Great Again" slogan, the reality is that it's effective because it is a clear, proactive message. What exactly was the Democratic Party's message in 2016? 2018? What will it be in 2020?"


Det er med andre ord ikke åpenbart at Donald Trump vil tape presidentvalget om to år. Det er vel heller slik at demokratene må ha en svært god og samlende kandidat, som kan vinne uavhengige sentrumsvelgere, for å ha mulighet til å vinne. 

tirsdag 6. november 2018

Vekst i informasjon og kommunikasjon

Statistisk sentralbyrå har nettopp publisert en ny strukturstatistikk for informasjons- og kommunikasjonsnæringene. Den viser at det er bra vekst i både omsetning og sysselsetting, men det er ikke uventet omsetningen som øker mest. Siden 2013 har omsetningen økt med 13,4 prosent, mens sysselsettingen har økt med 7,1 prosent.

Under SSBs store paraply med 97 133 sysselsatte i kategorien "informasjon og kommunikasjon" i 2017 er det riktignok en ganske mangfoldig gruppe bedrifter og bransjer og man kan nok diskutere om alle passer inn under samme tak. Mens noen lever av å utvikle digitale tjenester og teknologi, og opplever sterk vekst, har andre i denne gruppen en nedgang både i omsetning og sysselsetting nettopp på grunn av teknologiutviklingen.

Av de nesten 97 000 sysselsatte innenfor informasjon og kommunikasjon er 46 300 personer i bransjen IT-tjenester, opp fra 32 000 for ti år siden. Omsetningen har økt enda mer og er nesten fordoblet i løpet av ti år. En litt flatere utvikling finner vi i kategorien telekommunikasjon der det er 12 900 sysselsatte, omtrent det samme som for ti år siden, mens omsetningen har økt. Telekommunikasjon er en kapital- og teknologiintensiv bransje med veldig høy omsetning pr ansatt. De 12 900 sysselsatte omsetter for 72 milliarder kroner.

Radio og TV-kringkasting, med 6300 sysselsatte, har omtrent samme trend med ganske flat sysselsettingsutvikling, men har god omsetningsvekst. Mens kategorien film-, TV- og musikkproduksjon har 6200 sysselsatte og en god vekst i både ansatte og omsetning.

Like bra står det ikke til i kategorien forlagsvirksomhet, som omfatter blant annet utgivelse av bøker, aviser, blader, programvare og dataspill. Den er ganske stor, med til sammen 20 000 sysselsatte, men har falt fra 25 000 for ti år siden. Også omsetningen har gått litt ned. Jeg vil tro det særlig er delen med aviser, blader og tidsskrifter som står for nedgangen.

En annen litt pussig sammensatt gruppe er informasjonstjenester. Her finner vi både nyhetsbyråer, drift av portaler, databehandling og datalagring, med til sammen 5400 sysselsatte og i følge statistikken en brukbar vekst.

mandag 5. november 2018

Nytt forskningssenter for boligmarkedet

Et av tiltakene som ble varslet i juni da regjeringens fornyede strategi for boligmarkedet ble presentert var etableringen av et nytt senter for boligmarkedsforskning. Det lages stadig undersøkelser om kortsiktige svingninger i boligprisene, men tanken er at et forskningssenter vil styrke den mer grunnleggende kunnskapen om boligmarkedet gjennom forskning, utdanning, nettverksbygging og formidling.

I forrige uke ble det klart at Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt OsloMet, Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi i oppdrag å etablere det nye senteret for boligmarkedsforskning. I KMDs pressemelding skriver vi:

"Gjennom etableringen av forskningssenteret ønsker OsloMet, samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi å danne et nasjonalt fagmiljø innen boligforskning. I dette arbeidet vil de involvere ulike forskningsmiljøer og andre aktører med interesser i boligmarkedet. De involverte i det nye senteret har sterk kompetanse på boligmarkedet og bred forskningserfaring. OsloMet planlegger også å rekruttere flere studenter og forskere til senteret. Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler OsloMet en kontrakt på 4,5 millioner kroner årlig i tre år, med mulighet for forlengelse inntil fem år."

Dagens Næringsliv har også et fint oppslag om saken og har der intervjuet Erling Røed Larsen som blir faglig leder ved det nye forskningssenteret. Han sier dette om den nye forskningssatsingen:

"- Vi i Norge har verdens beste boligdatabase. Dette skal vi utnytte, sier Røed-Larsen. Han sier at nettopp derfor blir tett kontakt med eiendomsbransjen og banknæringen viktig for å vite hva som rører seg der ute. – Vi skal velge ut noen av de ubesvarte spørsmålene, og de som har mest samfunnsmessig betydning. Blant feltene som skal undersøkes blinker Røed-Larsen ut følgende: Kjøper folk mer eller mindre når det blir dyrere? Hvor kraftig påvirker renten boligprisene? Matcher markedet hus og husholdninger effektivt? Responderer nybyggingen på endringer i boligbehov? Hva slags gevinster oppnår vi ved urbanisering? Hvordan påvirker endringer i boliglånsforskriften? Vi vil også undersøke budstrategier, budrundeeffekter og lokkepriser. Vi skal se om vi kan opprette varslingsindikatorer for høye prisstigningstakter og gjeldsgrader. I det hele tatt skal vi dekke hele det boligøkonomiske spektret, fra mikro, makro og finans til nybygg, geografi og politikk, sier Røed-Larsen."

lørdag 3. november 2018

Marianne Faithfull: The Gypsy Faerie Queen

Hun debuterte helt tilbake i 1964 med Jagger og Richards-låten "As Tears Go By". Og fikk sitt store comeback i for 40 år siden, i 1979," med post-punk mesterverket "Broken English". Men Marianne Faithfull holder fortsatt på og har nettopp gitt ut albumet "Negative Capability". Kritikerne er overbegeistret. Her er sangen "The Gypsy Faerie Queen" som hun har skrevet og synger sammen med Nick Cave:

fredag 2. november 2018

Nasjonal geodatastrategi: Alt skjer et sted

Vi er i full gang med å digitalisere offentlig sektor i Norge. En viktig del av denne jobben handler om at data ikke bare skal ligge i ulike databaser og arkiver, men bil tatt i bruk på tvers av sektorer og virksomheter. Vi må være i stand til å bruke denne informasjonen og kunnskapen til å utnytte ressursene bedre, planlegge bedre, skape bedre tjenester og styrke beredskapen vår.

Noe av den viktigste informasjonen til trenger for å få dette til er geografisk informasjon. I Norge har vi kommet svært langt på dette området, og er i gang med mye bra digitalisering som gjør at norsk offentlig sektor også får positiv oppmerksomhet internasjonalt. Men det er mulig å få til enda mer enn vi gjør i dag.

Derfor la vi torsdag frem regjeringens nye nasjonale geodatastrategi som heter "Alt skjer et sted", som nettopp handler om hvordan vi skal digitalisere videre og hvordan vi skal samarbeide bedre på tvers av sektorer og virksomheter som trenger denne kunnskapen. På Geoforums nettsider skriver de:

"Strategien stadfester viktigheten i bruk av geografisk informasjon til flere samfunnsmessige formål. Stassekretærener Lars Jacob Hiim og Paul Chaffey uttrykte dette da strategien ble lansert 1. november. Samordningsgruppen for geografisk informasjon ble spesielt fremhevet for utarbeidelse av forslag til strategien og Nasjonalt geodataråd som pådriver for at strategien ble vedtatt i KMD – resultatet er at vi nå har en strategi som er forankret i stortingsmeldingen Digital Agenda."

Det er mange aktører, både offentlige og i privat sektor, som har bidratt i dette arbeidet og sørget for innspill som gjør at vi nå har fått en nasjonal strategi på plass. For KMD er dette også en viktig milepæl og vi var to statssekretærer, Lars Jacob Hiim og jeg, som var med på lanseringen, som skjedde i forbindelse med et møte i Norsk Geodataråd. I KMDs pressemeling om den nye strategien skriver vi, under den offensive overskriften "Norge skal være ledende i bruk av geodata", at:

"Målet er at Norge skal være ledende i bruk av geografisk informasjon. For å lykkes må vi bli enda flinkere til å samarbeide på tvers av sektorer. Med denne strategien forsterker regjeringen bruken av den geografiske infrastrukturen. Regjeringen vil arbeide for:

- Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov
- Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet
- Et velfungerende samspill om forvaltning, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både offentlig og privat sektor
- Rammebetingelser som er forutsigbare og godt tilpasset utfordringene i det digitale samfunnet."


Målgruppe og aktører i den nye strategien er sektormyndigheter på ulike forvaltningsnivåer, dataprodusenter, teknologileverandører, innovatører og brukere i alle sektorer og naturligvis  Kartverket som er nasjonal geodatakoordinator.

Så er det naturligvis viktig å minne om at en strategi ikke er sluttproduktet. En strategi som dette sier noe om retning, prioriteringer og samarbeid, innenfor et område vi har kommet langt i Norge, men kan få til mye mer, til glede for både innbyggere og næringsliv.