Litt nedgang i arbeidsledigheten

Sammenligner vi Norge med de fleste andre land, har vi klart oss gjennom koronakrisen med lavere arbeidsledighet enn det som er vanlig.  Det til tross for norske smitteverntiltak som har vært ganske strenge og gitt lavere smittetall enn de aller fleste andre land i Europa.

Men dette med arbeidsledighet er selvsagt relativt. Det er store forskjeller på hvor hardt virksomheter er rammet. Dette er en type krise som ikke rammer alle likt. Det er forskjeller mellom kommuner og landsdeler. Men aller størst forskjell er det mellom ulike næringer. Mens noen har kunnet fortsette mer eller mindre som normalt, har andre måtte stenge helt ned i lange perioder.

Når man regner et gjennomsnitt av disse ulike utslagene får man den statistikken NAV produserer hver måned og som forteller hvor menge som er helt arbeidsledige og delvis ledige, samt hvor mange som er permittert og hvor mange som er på ulike tiltak. Tallene for april viser at det har vært en svak nedgang i ledigheten, og noe annet var ved heller ikke å forvente når det gjennom april har vært opprettholdt ganske strenge smitteverntiltak i de tettest befolkede delene av landet. NAV skriver på nettsiden at:

"113 300 personer var registrert som helt ledige ved utgangen av april, noe som utgjør 4,0 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 131 400 personer, eller 4,6 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg var 71 100 registrert som delvis ledige. 39 000 av de helt ledige er permitterte, mens det samme gjelder for 38 300 av de delvis ledige. De permitterte utgjør til sammen 2,7 prosent av arbeidsstyrken."

Dette betyr at det var 2100 færre arbeidssøkere i april enn det var i mars, en liten nedgang. Og på den oppmuntrende siden var det største nedgang i aldersgruppen under 30 år der antall arbeidssøkere falt med 1 400 personer i april, ifølge NAVs tall . Så er det som vi vet veldig store variasjoner i antall ledige mellom ulike bransjer. Innenfor undervisning var vare 1 prosent ledige samtidig som det var utlyst 5200 ledige stillinger. Mens det i reiselivs- og transportyrker var 12.3 prosent arbeidsledige.

Hva så med geografien? Andelen helt arbeidsledige er klart høyest i Oslo med 6,2 prosent, foran Viken med 4,9 prosent. Mens det i andre deler av landet er slik at de nå har Europas laveste arbeidsledighet. I Nordland er den nede i 2,6 prosent, i Trøndelag 2,7 prosent og i Innlandet, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal er den på 2,8 prosent.  

Næringslivets utvikling 2016-2019

Statistikk blir fort gammel for tiden. I den forstand at veldig mange forsøk på å finne ut av utviklingstrekk og trender blir forstyrret av utslag som skyldes koronatiltak eller effekter av covid-19. Og siden kontrafaktisk historieskrivning (hvordan ville det gått hvis xx ikke skjedde?), blir det ofte vanskelig å vite når vi ser en statistikk om vi er vitne til en kortvarig trendbrudd, der alt vil vende tilbake til det normale etter hvert, eller om vi ser en ny og mer varig endring.

Derfor er det også slik at at SSBs statistikker som det tar litt lenger tid å få frem, og som for eksempel viser utviklingen til og med 2019, kan være litt vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg til, fordi så mye ble helt annerledes fra mars 2020. Men fordi de også kan vise noen interessante underliggende trender som egentlig er der, men er blitt overskygget av koronaen, så kan det være verdt å ikke legge all statistikk for 2019 nederst i skuffen. 

En slik interessant statistikk som går til og med 2019 er en ny SSB-statistikk for ulike næringers utvikling når det gjelder sysselsetting og omsetning fra 2016 til 2019. Den perioden er interessant fordi den starter da det begynte å snu opp etter den forrige nedturen som rammet norsk økonomi, med det store oljeprisfallet. Nordsjøoljeprisen nådde bunnen i januar 2016 da den den falt under 30 dollar. Man kan derfor si, litt forenklet, at denne statistikken viser ulike næringers utvikling fra oljeprisen traff bunnen under forrige krise, til toppen ved årsskiftet, rett før koronakrisen traff oss.

Hvordan har så de ulike næringene gjort det fra 2016 til 2019? Først må vi lese fotnoten til tabellen og merke oss at "næring 06" er tatt ut av øverst linje i tabellen. Næring 06 er olje- og gassvirksomhet som er flyttet i statistikken, slik at den tilsynelatende nedgangen ikke er reell. Tallene for olje og gass må man gå et annet sted for å funne.

Men hvordan har andre næringer gjort under oppgangen frem til utgangen av 2019? Målt i prosentvis vekst i sysselsetting er det "forretningsmessig tjenesteyting" som har vokst mest, med 16,3 prosent, foran bygg og anlegg, med 11,1 prosent og informasjon og kommunikasjon med 9,4 prosent flere ansatte. Industrien hadde en flat utvikling mens transport hadde en liten nedgang på 1,5 prosent.

Dersom vi i stedet ser på tallene for omsetningsvekst var oppgangen enda sterkere. Øverst ligger "faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting" med over 25 prosent vekst, rett foran "vann, avløp og renovasjon" med 24 prosent og bygg og anlegg med 20 prosent vekst. Men sterk omsetningsvekst var det også i mange andre næringer i disse tre årene. Tabellen viser at det 17,6 prosent vekst i forretningsmessig tjenesteyting, 17 prosent i overnatting og servering, 15 prosent i informasjon og kommunikasjon, og det samme i varehandel. Mens industrien omsetning økte 12,5 prosent.

Sammenhengen mellom vekst i omsetning og vekst i sysselsetting er for øvrig at interessant tema i seg selv. I noen næringer er det en ganske tett sammenheng fordi de er ganske arbeidsintensive der en oppgang eller nedgang i aktivitet slår direkte ut på sysselsettingen. Slik er det i forretningsmessig tjenesteyting og i ganske stor grad i informasjon og kommunikasjon, og i byggenæringen. Mens det i den kapital- og teknologiintensive industrien, men også i en stadig mer digitalisert varehandel, er slik at omsetningen i denne treårsperioden økte langt sterkere enn sysselsettingen.

Indias andre koronabølge

Hvorfor har India så lave tatt for smittede og døde av covid-19?, var det nok mange som har lurt på i månedene etter at pandemien slo til i Europa, USA og Latin Amerika på våren i fjor.  Slik er det ikke lenger. India er inne i sin andre følge, langt mer ødeleggende enn forrige runde på sensommeren i fjor.

Nå blir nye rekorder for nye smittede og døde satt hver eneste dag. India er et enormt land, så rekordene satt der dominerer også de globale tallene (38 prosent av de nye smittede er nå i India). Og høyst sannsynlig er det i tillegg en kraftig underrapportering av antall nye smittede. The Economist skriver:

"India's second wave of covid-19 continues to set grim new records. On April 25th India detected more than 350,000 new cases—the most in a single day in any country at any stage in the pandemic. This number has reached new highs for five days in a row (see chart). So bad has India’s outbreak become that it now accounts for some 38% of global cases—up from just 9% a month ago. That is the highest share reached by an individual country since the early stages of the pandemic."

Akkurat hvorfor denne andre bølgen er så mye mer destruktiv enn den første har jeg ikke sett noen helt sikre forklaringer på. Kanskje er har det med langt mer smittsomme mutasjoner å gjøre. I et land der man er vant til å beskytte seg mot smittsomme sykdommer også i normalsituasjonen har det kanskje vært slik at de første variantene av covid-19 aldri fikk fotfeste på samme måte som i USA og Europa, mens de mer smittsomme versjonene India nå opplever sprer seg langt raskere i befolkningen, til tross for strenge tiltak.

Hvor mye underrapportering av smittetilfeller kan det så snakk om i India, der hundrevis av millioner bor på landsbygda og ikke har tilgang til koronatester. The Economist skriver:

"The World Health Organisation considers an epidemic under control if that proportion is below 5%. In America at the moment, it is about 7%. In Britain it is 0.2%. In India as a whole, it is 25%; in West Bengal, it is 29% and in India’s capital city, Delhi, it is more than 30%. Some statisticians have tried to estimate the true number of infections. One model estimates there are five times more cases than are being recorded; another, 30 times more."

Norsk mediebarometer 2020 - koronaens år

Tradisjonen tro må jeg også i år blogge om SSBs "Norsk mediebarometer", en fantastisk kunnskapskilde om nordmenns medievaner og bruk av internett. Jeg blogget om den i fjor og har så vidt jeg husker skrevet om den her på bloggen hvert år siden 2009.

Det er noen enorme endringer vi har sett i denne perioden, godt illustrert i grafen over, der vi ser hvordan papiraviser, og etter hvert TV, faller, mens internett, og deretter video- og filmmedier, skyter i været. Men innenfor disse kategoriene har det også skjedd store endringer, og i denne publikasjonen kan man for eksempel finne ut om ungdommen fortatt er på Facebook, om noen bruker mobiltelefoner til å snakke i og hvilke strømmetjenester for film som er mest populære.

Så er det viktig å huske på at 2020 var et veldig spesielt år, noe rapporten også bruker plass på å omtale. Covid-19 har satt sitt merke også på medievanene våre. Det mest opplagte er at langt færre har vært på kino og færre har sett på sport på TV i en tid med færre idrettsarrangementer. Samtidig har tiden brukt på internett generelt, og på spill og videostrømming spesielt, økt kraftig. 7 av 10 i Norge har nå tilgang til et betalt strømmeabonnement. (Mer om spill- og strømmevaner i denne nyhetssaken).

Samtidig ser det ut til at koronaen har hatt en positiv effekt på oppslutningen om TV og radio. Nedgangen vi har sett de sist årene har tatt en pause, noe som særlig skyldes at flere har fult med på nyhetssendinger. SSB skriver: 

""En større andel av de som så på TV en gjennomsnittsdag valgte å se på direktesendte nyheter i fjor. Andelen økte fra 53 prosent i 2019 til 62 prosent i 2020. En kikk på alders- og kjønnsfordelingen blant TV-titterne viser at det særlig var flere unge kvinner som så mer på direktesendte nyheter i 2020. – Også flere av radiolytterne hørte på nyheter i 2020. 47 prosent av de som hørte på radio gjorde dette, som er en liten økning fra 2019, sier Schiro. Oppslutningen om radio har falt helt siden 2014. I 2020 flatet også denne trenden ut, da 49 prosent oppga å ha hørt på radio en gjennomsnittsdag."

Døgnåpen digital butikk

Selvbetjente og døgnåpne digital butikker, der kundene skanner varene selv, og der man også kan handle på tidspunkter der det ikke er ansatte i butikken, må være et storbypåfunn for folk som av en eller annen grunn helst vil handle om natten?

Men, nei, her er det snakk om det stikk motsatte av et storbyfenomen. Småsteder i distriktene med få innbyggere og lite kundegrunnlag, men som gjennom å digitalisere butikken har klart å øke omsetningen og lønnsomheten, og utvide åpningstiden. Her er det et flott nyhetsinnslag om Line som har flyttet tilbake til Eskingedalen for å drive en Snarkjøp-butikk. Og det går riktig bra.

Det er i alt åtte butikker på små steder, i tre ulike kjeder, som har fått støtte fra regjeringens Merkur-program til å legge om til digital butikkdrift i et pilotprosjekt. Det er : Lyngdal Landhandel, Flesberg, Svatsum Samvirkelag, Gausdal, Åmdals Verk Daglegvare, Tokke, Tufsingdal Landhandel, Os, Eksingedalen Snarkjøp, Vaksdal, Herand Landhandleri, Ullensvang, Coop Prix Nedre Eggedal, Sigdal og Coop Marked Folkestad, Volda.

Foranledningen for oppmerksomheten om disse digitale distriktsbutikkene akkurat nå er at det har kommet en evalueringsrapport om resultatene i dette pilotprosjektet. Og det ser veldig positivt ut. I en nyhetssak på KMDs nettsider kan vi lese at:

"De åtte nærbutikkene som deltok i Merkur-programmets pilotprosjekt med døgnåpen drift og delvis selvbetjening, fikk 34 prosent flere kunder og en økning i omsetningen på 49 prosent, sammenlignet med året før. Det viser en fersk evalueringsrapport av pilotprosjektet. Dersom vi justerer for prisstigning og økt dagligvareomsetning som følge av pandemien, har ny teknologi og ny driftsform gitt en netto omsetningsvekst på 33 prosent og bedre lønnsomhet. Rapporten viser at kundene er begeistret over de utvidede åpningstidene. De opplever det som enkelt og trygt å handle i en butikk med selvbetjente kasser, og anbefaler gjerne butikken til andre. Eldre kunder har også tatt godt imot nye og digitale løsninger."

Bortgjemte musikalske perler (140)

Og når jeg først er i gang med å grave frem musikalske perler fra årene 1980-82 fra YouTube, har jeg funnet frem engelske "The Beat" fra en konsert i California i 1982. I USA het for øvrig bandet "The English Beat" fordi det var et band i USA som allerede het the Beat. The Beat var et av de mest kjente "ska-revival"-bandene på den tiden, sammen med band som Specials og Madness. Her er "Mirror in the Bathroom" som kom i 1980 og var den største i en serie av singler de fikk inn høyt på hitlistene i UK på den tiden:

Bortgjemte musikalske perler (139):

I det store arkivet på YouTube kom jeg over en kanal som har lagt ut noen opptak fra TV-programmet "Fridays" som gikk på ABC i USA mellom 1980 og 1982 og var en konkurrent til NBCs "Saturday Night Live". Programmet ble sendt live og hadde også musikalske gjester som spilte live. Og tidlig 80-tall var som kjent en tid der det ble laget veldig mye bra musikk. Her er The Clash som spiller "Guns of Brixton" og "Clampdown", to av de beste sangene fra albumet London Calling "Live on Fridays":

Hvor dype er the Great Lakes?

 Store deler av den østlige enden av grensen mellom USA og Canada består av ferskvann. Det er fem store innsjøer som også er viktige transportsystemer og feriemål. Men hvor store og dype er egentlig disse sjøene?

Det er nettstedet Visual Capitalist som har studert innsjøene og lage infografikk som viser dybden til de ulike delene av innsjøene, i artikkelen "Visualizing the Depth of the Great Lakes"

Størst og dypest er Lake Superior som 82 000 kvadratkilometer stor og har det dypeste punkt på 406 meter. i motsatt ende av skalaen har vi Lake Ontario og Lake Erie. Lake Ontario her minst areal med 19 000 kvadratkilometer, under en fjerdedel av Superior. Mens Lake Erie har det minst dype dypeste punktet, med bare 64 meter. Gjennomsnittsdybden til Lake Erie er bare 19 meter.

Hvordan er dette sammenlignet med Mjøsa, Norges største innsjø. Når det gjelder dybde er Mjøsa dypere enn the Great Lakes. Med en maksimal dybde på 453 meter er Mjøsa litt dypere enn Lake Superior. Men Mjøsas areal er mye mindre, 365 kvadratkilometer. 

Digital møteslitasje

Etter et år med koronabegrensninger kjenner nok de fleste som har bidratt til å holde virksomheten i gang, med med med digitale verktøy og møtearenaer, at de er litt lei av Teams og Zoom og denslags. Men skal vi tro forskning fra universitetet i Gøteborg er ikke denne slitasjen jevnt fordelt. Kvinner er blitt mer slitne enn menn.

Det er The Economist som skriver om dette i artikkelen "A new study suggests that “Zoom fatigue” is worse for women than men" Der skriver de at:

"New research suggests that the condition is more prevalent among women than men. A team of researchers led by Géraldine Fauville at the University of Gothenburg surveyed some 10,500 people about their experience with video conferences during the pandemic. Using their own Zoom Exhaustion and Fatigue (ZEF) scale, which assesses exhaustion on various measures, the researchers found that around 14% of the women in their sample reported feeling very to extremely fatigued, compared with less than 6% of men."

I følge denne forskningen er ikke årsaken at kvinner er mindre digitale, eller at det er forskjeller i antall møter, men at kvinner i gjennomsnitt har lengre møter og tar kortere pauser mellom møtene. Og så er det ikke bare når det gjelder kjønn denne undersøkelsen har registrert forskjeller. De yngste er mer lei enn de som er litt endre. Minoriteter er mer lei enn hvite. Og introverte er mer lei av Teams og Zoom enn ekstroverte. 

Så er det vel ikke slik at disse forskjellene ikke er så helt ulike noen forskjeller vi ser i andre sammenhenger i arbeidslivet, og skyldes litt andre ting enn de digitale verktøyene i seg selv. Men kanskje er det slik at dagens koronasituasjon forsterker noen slike ubalanser.

Norsk, svensk og dansk økonomi under koronaen

Noen land valgte å gjennomføre mindre inngripende smitteverntiltak enn andre, særlig i første del av pandemien. Tanken var vel at selv om antall smittede og døde ville bli høyere, så ville den totale belastningen på samfunnet likevel bli mindre fordi økonomien og næringslivet ville bli rammet mindre hardt.

Og fordi de også mellom de skandinaviske landene, med nokså lik befolkningssammensetning og velstandsnivå, var nokså ulike strategier i møte med pandemien, er det svært interessant å se hvordan det har gått. Har de land som valgte mindre strenge smitteverntiltak og mindre nedstengning fått betalt for det i form av at økonomien har gått merkbart bedre? 

Dette er tema i Statistisk sentralbyrås (SSB) rapport "Økonomisk utvikling gjennom Covid-19 En sammenligning av utvikling i Norge, Sverige og Danmark". Det er en rapport på over 50 sider som går igjennom ulike tall og indikatorer. og sammenligner. Og svaret er helt klart: Det tre skandinaviske landene har klart seg forbausende likt gjennom pandemien så langt, ganske uavhengig av hvor inngripende smittetiltakene har vært. Det er ikke slik at fallet i svensk økonomi var mindre bratt i starten da pandemien tok tak, og det er heller ikke slik at svensk økonomi har klart seg bedre enn norsk eller dansk.

Det som imidlertid er tilfelle er at fallet i BNP i de skandinaviske landene er mindre enn i mange andre europeiske land. Både Norge, Sverige og Danmark har klart seg ganske bra etter forholdene, men det er som sagt forbausende små forskjeller oss imellom. SSB skriver at:

"Nedgangen i BNP i de tre skandinaviske landene var bemerkelsesverdig lik3 . I 2. kvartal 2020, hadde alle landene en nedgang på rundt 8 prosent sammenlignet med 4. kvartal 2019, før utbruddet av pandemien. I 3. kvartal hadde alle landene en sterk gjeninnhenting, drevet av rask oppgang i aktiviteten i sommer-månedene. Innhentingen flatet noe ut gjennom høsten, da smittetallene igjen økte. Selv om alle landene hadde en økning i BNP i 4. kvartal, var nivået fortsatt 1,3 til 2,6 prosent lavere enn samme kvartal ett år tidligere."

Om skandinavia sammenlignet med andre land i Europa skriver SSB at:

"Andre land som Storbritannia, Spania, Italia og Frankrike hadde alle større smitteutbrudd og strengere tiltak enn Norge, og så en nedgang i BNP som var om lag tre ganger så stor som for den norske fastlandsøkonomien i 2. kvartal, jf. figur 4.1. Innhentingen i disse fire landene var tilsvarende vesentlig sterkere enn i Skandinavia. Flere land hadde i 3. kvartal 2020 tilnærmet samme aktivitetsnivå, der Frankrike, Tyskland og Italia alle lå mellom 4,5 og 4 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019. Utviklingen i 4. kvartal var mer blandet. De fleste landene opplevde moderat vekst, mens Italia og Frankrike falt noe tilbake."

Bortgjemte musikalske perler (138): Forever Young

Bob Dylans sang "Forever Young" ble i følge opphavsmannen skrevet til hans eldste sønn, født i 1966, som en slags godnatt-sang. Den kom ut på albumet "Planet Waves" i 1974, det fjortende studioalbumet. Og der finnes den til og med i to versjoner, en rask og en langsom.

Her er imidlertid et TV-fremføring hos David Letterman i 1993. Da hadde Dylan egentlig gitt ut at album med klassikere fra USAs folkemusikk, men av en eller annen grunn jeg ikke kjenner er det "Forever Young" fra 20 år tidligere han fremfører:

Mick Jagger og David Grohl: Eazy Sleazy

Nå har også Mick Jagger meldt seg på med sin egen koronahymne, om det kjedelige og rare livet under lockdown. Den har han laget sammen med Foo Fighters Dave Grohl, som ser ut til å spille trommer, gitar og bass. Kanskje ikke verdens mest avanserte låt, men den holder et bra energinivå. Punka og morsom. og i likhet med TIX sang "Karantene" er det også en bra måte å dokumentere den spesielle perioden vi er inne i, og forhåpentligvis snart på vei ut av:

Handelsbalansen i pluss

Pandemien er ikke over, men  
tallene for norsk utenrikshandel kan tyde på at vi er tilbake til mer normale tider. Under første del av koronakrisen var både oljepris og etterspørsel lave, og også handel med en del andre varer gikk ned. I enkelte måneder i 2020 var det ikke noe handelsoverskudd i det hele tatt, noe som er svært uvanlig.

I mars i år var derimot fastlandseksporten den høyeste som noen gang er målt, mens på inntektene fra olje og gass har økt kraftig. SSB skriver dette om tallene for mars::

"Vareeksporten i mars endte på 98,1 milliarder kroner, hele 45,7 prosent mer enn i mars 2020. Fastlandseksporten var den klart høyeste noensinne målt i en måned, og det var sterk vekst også for råolje og naturgass. Nye tall for utenrikshandel med varer for mars viser at fastlandseksporten endte på 49,8 milliarder kroner. Det er en økning på 21,5 prosent fra samme måned i fjor, mens oppgangen fra februar i år var på hele 30,6 prosent. Før mars 2021 var den høyeste fastlandseksporten i en måned målt til rundt 43 milliarder kroner, i oktober 2018, og denne rekorden ble dermed ettertrykkelig slått i mars i år."

Høyere oljepriser må også ta en viktig del av æren og at handelsbalansen igjen er i et kraftig pluss. SSB skriver:

"Verdien av råoljeeksporten endte på 27,7 milliarder kroner i årets tredje måned. Dette er mer enn en dobling fra samme måned i fjor. Økningen skyldes en langt høyere oljepris: 575 kroner per fat mot 285 i mars 2020, da prisen var på vei mot bunnivået etter utbruddet av koronapandemien som ble nådd i april. I tillegg gikk antall eksporterte fat opp fra 43,9 millioner til 48,1 millioner."

Rekordmange fagskolestudenter

Høyere yrkesfaglig utdanning er det et stort behov for i samfunnet, blant annet innenfor helsefag, tekniske fag og ulike kreative fag, med et er en type utdanning som tidligere ikke fikk den oppmerksomheten og anerkjennelsen den fortjener.

Det har heldigvis endret seg kraftig de siste årene og SSBs nyeste fagskolestatistikk viser at det i fjor var  22 369 studenter i fagskoler, 4500 flere enn året før og dobbelt så mange som i 2011. Fagskolene har vokst frem som en stadig viktigere del av utdanningssystemet.

Faglig er det tekniske fag og håndverksfag som er størst med over 9000 studenter, og det store flertallet er i 2-årige utdanninger. Innen helsefag er det 5400 studenter, og de fleste i ettårige utdanninger, Mens økonomiske og administrative fag og i estetiske og kreative fag begge har over 2000 studenter. Kjønnsfordelingen er ganske jevn når vi ser fagskolene under ett, med 47 prosent kvinner og 53 prosent menn, men kjønnsfordelingen mellom utdanningene er veldig skjev. Tekniske fag er sterkt dominert av menn, mens helsefag er like sterkt dominert av kvinner.

Et særtrekk ved fagskolene er den høye andelen private skoler, som er langt høyer enn for videregående skoler og høyere utdanning ellers. 53 prosent av studentene studerer ved private fagskoler, mens 47 prosent er tilknyttet offentlige fagskoler.

Underrapportering av covid-dødsfall (2)

Excess deaths kaller de det på engelsk, som nå for tiden er et uttrykk som brukes om det gapet som er i mange land mellom antall rapporterte døde av covid-19 og det antallet som er døde i virkeligheten og som overstiger det normale antallet i samme periode. Overskuddet.

Nå kan det naturligvis også være noen andre grunner til at det er flere døde enn normalt i et land, men akkurat nå er det ikke så mange steder slik forklaringer holder. Og så er det også noen få land, blant annet Norge, som har en litt annen effekt der antall døde er lavere enn i et normalår, sannsynligvis fordi folk er mer forsiktige og det er mye mindre annen smitte, for eksempel av sesonginfluensa.

Men de fleste land, også i vår del av verden, har et gap mellom antall døde av koronavirus og antall døde ut over normalen. New York Times har laget en liste over noen utvalgte europeiske land, samt USA, for å vise at det er ganske store forskjeller. De har tatt utgangspunkt i Russlands store sprik i tallene, og skriver:

"The official Russian coronavirus death toll of 102,649 as of Saturday — reported on state television and to the World Health Organization — is far lower, when adjusted for the population, than that of United States and most of Western Europe. However, a far different story is told by the official statistics agency Rosstat, which tallies deaths from all causes. Russia saw a jump of 360,000 deaths above normal from last April through December, according to a Times analysis of historical data. Rosstat figures for January and February of this year show that the number is now well above 400,000. In the United States, with more than twice the population of Russia, such “excess deaths” since the start of the pandemic have numbered about 574,000. By that measure, which many demographers see as the most accurate way to assess the virus’s overall toll, the pandemic killed about."

Tabellen over viser for så vidt to veldig interessante ting: Både hvilke land som har det største avviket mellom rapporterte covid-dødsfall og sannsynlige dødsfall ut fra statistikken. Og hvilke land som har flest av disse "exess deaths" mellom april og september 2020, noe som sannsynligvis er et langt mer presist mål på hvilke land som er hardest rammet av koronadødsfall enn den offisielle statistikken.

Og hvordan ser den rangeringen ut? Her er Russland helt på topp med 28 prosent flere dødsfall enn normalt i perioden april til september. Deretter følger Spania med 23 prosent, Italia med 21, USA med 20, Tjekkia med 18 og Storbritannia og Polen med 17.

Bortgjemte musikalske perler (137)

Mellom 1985 og 1995 fantes det en såkalt "supergruppe" som bestod av Johnny Cash, Willie Nelson, Waylon Jennings og Kris Kristofferson. De het "The Highwaymen", ga ut tre ordinære album og var et populært liveband, men uten den braksuksessen man kanskje skulle forvente av et slikt stjernelag.

Kanskje var ikke tidspunktet det riktige? Uansett er det interessant å finne frem til gamle videoklipp med The Highwaymen, som virkelig har noen bortgjemte perler. Både egne sanger fra albumene, men også covere fremført på konserter. "Ghost Riders in the Sky" er en slik coverversjon. En sang skrevet og utgitt av andre på 1940-tallet, og covret en rekke ganger, også i 2000-versjonen av filmen "Blues Brothers", men her fremført live i 1990 av "The Highwaymen".

Boys From the County Hell

Irland har fire historiske provinser, en i nord, Ulster, og tre i den irske republikken. De fire provinsene er igjen delt i 32 counties, seks i nord og 26 i sør. De historiske provinsene og fylkene samsvarer ikke helt dagens administrative inndeling, men har likevel en betydning for identitet og kultur. 

Jeg har lest et sted at "The County Hell" et begrep som brukes om området Hell's Kitchen i New York, et område med stor irisk innvandring og som er blitt omtalt som det 33. fylket i Irland. Uansett: Her er The Pouges i sine glansdager i 1985 med "The Boys From the County Hell". Jeg tenker dette kan passe i disse spesielle tidene der vi er lei av korona og klar for lysere tider.

Stortingsmelding om den digitale grunnmuren

Siste fredag før påske la regjeringen frem en stortingsmelding om "data som ressurs", som jeg blogget om her.  Den første stortingsmeldingen av sitt slag i Norge. Og stortingsmeldingene om digitalisering kommer tett for tiden, for i dag, første fredag etter påske, presenterte regjeringen en melding om "Vår felles digitale grunnmur".

Tematisk ligger disse to meldingen på sett og vis i hver sin ende av digitaliseringsområdet. Mens meldingen om data handler om dataene vi trenger for å mate de digitale systemene, og få tjenester og kunnskap ut av dem, handler meldingen om den digitale grunnmuren om den fysiske infrastrukturen som trengs for at systemene skal virke, dataene komme dit de skal og tjenestene nå ut til de som skal bruke dem. 

Den handler om bobilnett og bredbåndsnett naturligvis, men også om internettet mer generelt, det vi bruker de fysiske nettverkene til og sensorene og innretningene som er koblet til nettet. Meldingen er opptatt av den elektroniske kommunikasjonsbransjen som bransje, og betydningen den har for norsk økonomi, men vi er enda mer opptatt av hvilke enorme verdier og muligheter denne infrastrukturen bidrar med for andre, i alle sektorer og næringer, og både i offentlig og privat sektor.

Det er ikke første gang det legges frem en stortingsmelding om mobil- eller bredbånd, og sist det skjedde var det en viktig del av stortingsmeldingen om Digital Agenda i 2016, men denne meldingen er langt mer omfattende og langt bredere tematisk enn noe som har vært lagt frem av noen regjering før. Regjeringens Granavolden-plattform lovet en melding om sikkerhet og robusthet i ekomnettene i en tid der stadig mer samfunnskritisk aktivitet foregår i disse nettene. Dette har en sentral plass i meldingen, men den handler om mye annet viktig også.

Her er det mye mål for høyhastighetsbredbånd til husstander og virksomheter og en beskrivelse av hvordan dataoverføringskapasiteten raskt øker ytterligere, det noen omtaler som "gigabitsamfunnet".  Det er en beskrivelse av hvordan 5G raskt vil spille en viktigere rolle i nettinfrastrukturen vår, og samspille med fibrer når det gjelder å sørge for enda flere og bedre digitale tjenester på ulike områder. 5G vil ha en særlig viktig rolle i industrien og annet næringsliv. Ikke bare det vi vanligvis tenker på som høyteknologisk næringsliv, men i havbruk, landbruk, prosessindustri, fornybar energi, byggenæring og transportsektor skjer det store innovasjoner der 5G-teknologi er helt sentralt for å få det til. Samtidig vil 5G bidra til at det blir mulig å få høyhastighets-bredbånds til husstandene og bedriftene enda raskere.

Jeg har allerede nevnt at sikkerhet og sårbarhet har en sentral plass i meldingen. Det må det ha når nettene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnskritiske tjenester og transporterer stadig mer samfunnskritisk informasjon. Meldingen drøfter derfor både hvordan gjør infrastrukturen mer robust for å forebygge utfall og angrep, men også hvordan vi organiserer oss for å hindre at slike hendelser, enten det skyldes vær og vind, ulykker eller ondsinnede angrep, gjør stor skade. Meldingen drøfter også hvordan ekomsektoren kan bidra til å redusere belastninger på klima og miljø ved å hjelpe oss gjøre ting på smarte og mer effektive måter, med mindre ressursbruk og transport, men også sørge for at denne sektoren selv reduserer sitt miljø- og ressursmessige avtrykk.

Også priser og forbrukerinteresser må nevnes. Vi har noen av verdens beste mobil- og bredbåndsdekning i Norge. og en svært god dekning som vil bli enda bedre. Vi har en god modell som sikrer dette der det er private investeringer, som kommer som et resultat av etterspørsel i markedet, som sørger for hoveddelen av infrastrukturen, men der det finnes offentlige tilskudd til å bygge bredbånd der markedet ikke alene er tilstrekkelig. Men mens infrastrukturen er i verdensklasse, er prisene en god del høyere enn i våre naboland. Noe av dette skyldes geografiske ulemper, spredt befolkning, høyt kostnadsnivå og høye krav til sikkerhet, men ikke alt. Derfor er det viktig å arbeide for at en effektiv og virksom konkurranse mellom flere aktører. Vi har gått fra to til tre mobiloperatører i Norge og vi har mange steder fått en mer virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet mellom flere aktører. Den utviklingen må fortsette.

Kina holder fast på kullkraft

Produsenter av kullkraft har hatt noen krevende år i en verden som blir stadig mer opptatt av å redusere utslipp av klimagasser. Dessuten blir fornybar energi som sol- og vindkraft, stand mer konkurransedyktig, også uten subsidier.

Men et sted bygges det stadig mer energiproduksjonskapasitet basert på kullkraft: I Kina. Noe som kan virke paradoksalt når man ser på Kinas klimamål og mål om å ha en ledende rolle globalt i teknologiutvikling og industri basert på fornybar energi. The Economist skriver i artikkelen "The world is kicking its coal habit. China is still hooked" at dette paradokset kan skyldes at det ikke alltid er så god sammenheng mellom hva som besluttes sentralt, og hva som gjørs lokalt:

"According to a report published this week by Global Energy Monitor, an American NGO, China commissioned 38.4 gigawatts (GW) of coal-power plants in 2020. This boost in global coal-fired capacity means that, although the rest of the world idled 37.8GW of coal plants, total capacity actually increased last year for the first time since 2015. China’s affinity for coal, the biggest source of greenhouse gases, may be surprising given the country’s recent pledge to cut emissions to net-zero by 2060. There are, however, other mitigating factors. Local government officials, whose performance is often measured against targets for economic growth, have long used infrastructure projects—especially coal plants—to inflate their GDP figures. In 2020, when China was one of the few countries in the world to register any growth, three-quarters of the coal-fired capacity approved for construction was sponsored by local governments and firms."

Så er det ikke nødvendigvis slik at all denne produksjonskapasiteten brukes, selv om den bygges. Kina har allerede en betydelig overskuddskapasitet på kullkraft, og mange kraftverk produserer i dag for halv maskin. Og likevel blir det bygget enda mer. Paradokset blir ikke akkurat mindre når man vet at det er slik.

Selvkjørende brøytebiler på flyplassene

Allerede neste vinter kan snøen på Gardermoen bli fjernet av førerløse brøytebiler. Det er Dagens Næringsliv som skriver om Avinors nye anskaffelse i dag der det er verdensledende norske teknologileverandører som skal sørge for raskere og mer effektiv snørydding:

"Den norske statlige lufthavneieren Avinor inngår en åtte års rammeavtale med snøryddingsprodusenten Øveraasen på Gjøvik om levering av autonome brøytebiler – det vil si førerløse brøytebiler. Kontrakten har en verdi på opptil 400 millioner kroner.

Teknologibedriften Yeti Move i Kongsberg, hvor Øveraasen eier en tredjedel av aksjene, er underleverandør av de tekniske løsningene. Etter planen skal førerløse kjøretøy settes i drift på Oslo lufthavn vinteren 2021/2022."

Dette er et strålende eksempel på en innovativ anskaffelser der en offentlig virksomhet velger å bruke sin størrelse og styrke til å bidra i utviklingen av noe helt nytt. I stedet for å ha en tradisjonell anbudskonkurranse der private leverandører konkurrerer om å levere best og billigst snøfjerning på den tradisjonelle måten, har Avinor i stedet valgt å etterspørre en helt ny løsning.

Og så er det interessant å se hvordan leverandøren tenker om hvordan markedet deres ser ut fremover. Det er ikke bare steder der det er mye små som er interessante når man er i markedet for selvkjørende brøytebiler. Steder der problemet er at litt snø skaper veldig store problemer er også interessante:

"– Det er de flyplasser som har regelmessige mye snø og som er tvunget til å ha mange folk på plass, og de lufthavner hvor fem centimeter snø skaper kaos og krise. For sistnevnte gruppe vil selvkjørende programmerte brøytemaskiner være en kjempefordel ved at de er programmert til å rydde snøen på lufthavnene, fremfor å benytte uerfarne sjåfører. Dette gjelder eksempelvis flyplasser i USA, England og Sør-Europa."

Over halvparten av nye biler er elbiler

Elbilen nådde en ny milepæl i 2020. For første gang var over halvparten av alle førstegangsregistrerte personbiler elbiler. Av i alt 141 000 nye personbiler hadde 54 prosent bare elektrisk motor. 

Det er også verdt å merke seg at ladbare bensinhybrider er den nest største biltypen og solgte over 27 000, mens salget av ikke-ladbare bensinhybrider var 15 000. Alle disse kategoriene er nå større enn rene dieselbiler og rene bensinbiler, som solgte henholdsvis 11 000 og 8 000. 

Det er likevel slik at biler brukes i mange år og selv om elbiler topper nybilsalget, består den samlede bilparken fortsatt av veldig mange diesel- og bensinbiler. Det tar litt tid å fornye en hel bilpark. SSB skriver:

"Ved utgangen av 2020 utgjorde personbilene 82 prosent av alle registrerte biler. Antallet elbiler vokste med 30 prosent fra 261 000 til 340 000 og utgjorde 12 prosent av personbilparken. Hybridbiler viste en økning på 20 prosent sammenlignet med forrige år og stod for 10 prosent av personbilbestanden. Bestanden av bensindrevne personbiler ble i inngangen av 2021 redusert til 950 000 eller en nedgang på 8 prosent. Bensindrevne biler utgjorde 34 prosent av personbilbestanden per 31. desember 2020. Antallet personbiler med dieselmotor minsket med 3 prosent til 1,2 millioner. Dieseldrevne biler stod for 44 prosent av hele personbilparken."

Rekordtrafikk i id-porten

Aldri før har så mange logget seg på offentlige nettsider som i ukene rett før påske. Dels skyldes dette skattemeldingen som uansett blir tilgjengelig digitalt på denne tiden av året. Men i år skyldes det også at koronasituasjonen, som gir langt mer trafikk enn vanlig til helsenorge.no, AltInn og NAV

I Norge bruker stat og kommune en felles påloggingsløsning til sine nettsider som heter ID-porten og driftes av Digitaliseringsdirektoratet. Det har blitt stadig flere offentlige digitale tjenester, og de blir stadig mer brukt, noe som gjør at trafikken i ID-porten uansett har vært i sterk vekst. Men koronatidens behov for å sjekke testresultater hos helsenorge.no eller søke om økonomiske godtgjørelser via NAV eller AltInn, har gitt en kraftig vekst på toppen av dette.

I uken som begynte mandag 15 mars, og var den uken beskjed ble sendt ut puljevis om at skattemeldingen er kommet, var det i alt 9,9 millioner pålogginger. KMD skriver i en nettsak at:

"Totalt antall pålogginger i ID-porten forrige uke var 9,9 millioner, mens travleste uke i mars i fjor kom opp i 8,5 millioner. Forrige uke utgjorde skattemeldingen 37 prosent av alle pålogginger. Innbyggerne får skattemeldingen på ulike dager mellom 16. mars og 7. april, og den enkelte får beskjed når de kan sjekke sin egen skattemelding. Dette skjer puljevis med opptil 450.000 varsler daglig."

Og som sagt er det ikke bare skatt som lokker folk til offentlige nettsteder for tiden. Helseinformasjon, og ikke minst covid-19 testresultater har bidratt med stor trafikk i ID-porten:

"En annen stor tjeneste er helsenorge.no som sto for 16 prosent av trafikken sist uke. - Her ligger mange gode tjenester som for eksempel resepter, informasjon om fastlege, mulige behandlingssteder, journaldokumentene dine og mange som har testet seg for korona logger seg på for å sjekke prøvesvar. Det er her du får oppdatert informasjon om hvilke regler som gjelder for deg når det gjelder koronarestriksjoner – med direkte lenke til din kommune, sier Helleland. 

ID-porten er en nasjonal fellesløsning som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Pålogginger til NAV, Altinn og digital postkasse utgjør også en stor andel av trafikken i ID-porten om dagen. I Altinn er det utviklet en rekke koronatjenester fra flere etater det siste året."

Dette siste er et viktig poeng. Uten den felles tjenesteinfrastrukturen vi har i ID-porten og AltInn ville det ikke vært mulig å få på plass nye koronarelaterte tjenester og kompensasjonsordninger så raskt og effektivt. Aldri har nytten av å ha slike løsninger vært så stor som akkurat nå. Det kan trafikken bekrefte.

Bortgjemte musikalske perler (136)

Her er en virkelig bortgjemt perle, som dukket opp da jeg lette litt rundt på YouTube. Et klipp fra et spansk TV-program i 1988 der det islandske bandet The Sugarcubes spiller sangen "Deus" fra sitt første album "Life's Too Good". The Sugarcubes er mest kjent som bandet der Björk vokalist før sin lange og svært suksessfulle solokarrieren. Men også Sugarcubes rakk å gjøre seg positivt bemerket og ga ut tre album som oppnådde relativt høye listeplasseringer i UK. Og fortjener både å bli husket og hentet frem av og til:

Bortgjemte musikalske perler (135)

Å covre sanger av Fleetwood Mac er ikke nødvendigvis en takknemlig oppgave. Dels fordi gamle fans mener at ingenting kommer i nærheten av originalen, slik det jo alltid kan være med gamle fans. Men det å prøve seg på sanger fra Nicks/McVie/Buckingham-epoken, med de spesielle harmoniene, er såpass krevende at mange vi si at det er å be om bråk. 

Men her er norske Sigrid på BBC radio  i et klipp fra 2019 og gjør nettopp det. Hun synger Fleetwood Macs "Go Your Own Way". Og ingen ting her gir grunn til å tro at mange var misfornøyde med prestasjonen. Heller tvert imot.