torsdag 18. oktober 2018

Differensiert arbeidsgiveravgift fungerer

I Norge er arbeidsgiveravgift betalt av bedrifter med ansatte en viktig del av skattesystemet. Hvor høy sats næringslivet betaler er avhengig av hvor i landet virksomheten foregår. Arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at næringslivet i distriktene betaler en lavere sats enn i sentrale strøk. I alt er det syv soner med ulik sats for arbeidsgiveravgiften, mellom null og 14 prosent.

En lavere arbeidsgiveravgift i distriktene reduserer arbeidskraftkostnadene i disse områdene og gir økt etterspørsel etter arbeidskraft. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. I 2013 var det beregnet en avgiftslettelse på om lag 13 milliarder kroner for hele ordningen.

Men hvor godt fungerer dette virkemiddelet egentlig? Bidrar det til at det etableres flere bedrifter og arbeidsplasser i distriktene enn det som ellers ville vært situasjonen. Det har konsulentselskapet Samfunnøkonomisk Analyse e-valuert på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten heter "Evaluation of the regionally differentiated social security contributions in NorwayPressemeldingen fra departementene da rapporten ble offentliggjort er her.  Den oppsummerer funnene i rapporten slik:

- Den differensierte arbeidsgiveravgiften bidrar til å forhindre eller redusere befolkningsnedgangen i distriktene i Norge.

- Det er ikke noen andre virkemidler som er bedre egnet til å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene enn differensiert arbeidsgiveravgift.

- Ordningen har ikke vesentlige negative effekter på handel og konkurranse over landegrensene. De fleste bedriftene som nyter godt av ordningen, er mindre bedrifter som produserer varer og tjenester for hjemmemarkedet. Bedriftene som eksporterer til utlandet er kapitalintensive, noe som innebærer at arbeidskraftkostnadene utgjør en liten del av de samlede kostnadene. Redusert arbeidsgiveravgift har derfor mindre betydning for disse bedriftene.

- Befolkningsutviklingen vil endre seg over tid og derved vil også behovet for differensiert arbeidsgiveravgift endres. Samfunnsøkonomisk analyse anbefaler derfor at soneinndelingen bør vurderes fra tid til annen, men peker samtidig på at næringslivet har behov for stabile rammebetingelser.

Vi har hatt en ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Norge siden 1975. Verdien av denne skattelettelsen er omkring 13 milliarder kroner av en total skattebelastning på omkring 180 milliarder kroner. En egen sak med spørsmål og svar om regionalt differensiert arbeidsgiveravgift kan man finne her på Finansdepartementets nettsider.

tirsdag 16. oktober 2018

Regjeringen 5 år

I dag har det gått utrolige fem år siden regjeringen til Erna Solberg overtok. Og fem år siden bildet til venstre av en svært forventningsfull ny politisk ledelse preget KMDs nettforside.

Kvelden 16. oktober 2013 var det feiring sammen med stortingsgruppene, statsrådene og alle de nye politiske medarbeiderne, så det ble ikke tid til å blogge. Men kvelden etter skrev jeg den første bloggposten som ny statssekretær. Og i januar i år ble det et et nytt innlegg i samme sjanger da en ny statsråd med en fornyet politisk ledelse overtok KMD.

Fem år er ganske lang tid i politikken. Vi har lagt frem seks statsbudsjetter, fem kommuneproposisjoner, en rekke stortingsmeldinger, lovforslag og handlingsplaner. En ny kommunelov er vedtatt 26 år detter den forrige. 119 kommuner gjennomfører sammenslåinger og bygger nye kommuner sammen med andre. Både kommunekartet og fylkeskartet vil se ganske annerledes ut i 2020.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi har gitt digitaliseringspolitikken en ny og tydeligere retning gjennom stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge, et arbeid som også har resultert i viktige nye virkemidler og strategier. Dette har også lagt grunnlaget for en betydelig satsing på digitaliseringstiltak i statsbudsjettene, som i 2019 blir høyere enn noen gang. Vi også brukt de siste fem årene til å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor for å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Tempoet er høyere enn før, samarbeidet mellom stat og kommune er bedre enn før og arbeidet med omstilling og innovasjon er langt mer opptatt av å ta utgangspunkt i brukernes behov og ikke bare offentlig sektors egne organisasjonskart.

Regjerings nettsider har en god oversikt over mange av de viktigste forenklingene som er gjennomført de siste årene. Det er viktig å feire endringer som er gjennomført, men det er enda viktigere å se fremover. Vi kan få til enda mer. Vi har en ambisiøs regjeringsplattform fra Jeløya som skal gjennomføres og mye hardt arbeid ligger foran oss når vi skal fortsette å fornye, forenkle og forbedre.

mandag 15. oktober 2018

Frivillighetens verdiskaping

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nok en gang gjort et prisverdig forsøk på å beregne hvor stort omfang frivillige organisasjoner og deres lønnede og ulønnede innsats har i samfunnet. Undersøkelsen gir svar på hvor stor verdiskaping frivillig sektor bidrar med, i hvilke sektorer den er stor og hvor inntektene til frivillig sektors arbeid kommer fra.

Når det gjelder den økonomiske størrelsen på frivillig sektor skriver SSB dette i sin nyhetssak:

"Medregnet verdien av frivillig arbeid var ideelle og frivillige organisasjoners bruttoprodukt om lag 132 milliarder i 2016. Dette utgjorde 4,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge. Ulønnet arbeid stod for om lag 75 milliarder av dette. Den lønnende sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 95 200 årsverk, en økning på 9,2 prosent fra 2015. Dette er en klar vekst i forhold til året før da økningene var på 1,2 prosent. Ulønnet innsats er beregnet til i underkant av 148 000 årsverk for 2016."

Neste spørsmål er i hvilke sektorer frivillig innsats gjør seg mest gjeldende. Her er det slik at den største sektoren når det gjelder lønnet arbeid er helse og omsorg, mens det er kultur og fritid, og ikke minst idretten, som dominerer når det gjelder ulønnet frivillig innsats. SSB skriver:

"Som for tidligere år var det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 57 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen.(...) Omfanget av den frivillige innsatsen varierer kraftig mellom organisasjonene i de ulike kategoriene. Området med klart mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkludert idrett, med nær halvparten av de frivillige årsverkene. Den lønnede sysselsettingen på kultur og fritidsområdet samlet økte for øvrig med over 5 prosent fra 2015 til 2016, og med nærmere 10 prosent for idrett. I tillegg hadde idrett alene i overkant av 34 100 frivillige årsverk, som tilsvarer om lag en fjerdedel av alle de frivillige årsverkene."

Hvor er det inntektene til frivillig sektor i all hovedsak kommer fra? Tallene viser at de kommer fra flere ulike kilder, men at det er private bidrag og ikke offentlig sektor som bidrar mest:

"Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke nesten 44 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 13 prosentene kom fra næringslivet. Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 75 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Husholdninger er den viktigste inntektskilden for flere av kategoriene, men nær halvparten av husholdningenes bidrag går til organisasjoner innen kultur og fritid, og lokalmiljø og bolig. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning."

søndag 14. oktober 2018

Valg i Bayern

Nå kan delstatsvalg i Tyskland være både viktige og spennende ganske ofte, men jeg tror delstatsvalget i Bayern i dag har fått uvanlig mye oppmerksomhet både i resten av Tyskland og internasjonalt. Og det har naturligvis med at Angela Merkels bayerske søsterparti CSU har slitt både med samarbeidet med Merkels CDU og med meningsmålingene den siste tiden.

Akkurat den effekten ble vel omtrent som forventet ved dette valget. En oppslutning for CSU på 37,3 prosent i et flerpartisystem ville vært en seier for et hvilket som helst annet parti omtrent over alt i verden, men i Bayern er dette et historisk dårlig valgresultat og en tilbakegang på over 10 prosent. Det virker som taktikken med å legge seg lenger ut til høyre i blant annet innvandringspolitikken ikke har virket. AfD som stilte til valg for første gang i Bayern fikk 10,3 prosent, det samme som CSU har gått tilbake.

Det er ikke akkurat noen venstrevind som har blåst i Bayern. CSU vil helt sikkert fortsette å styre delstaten, men de må finne noen å samarbeide med. Å samarbeide med de liberale fridemokratene i FDP er ikke tilstrekkelig til å oppnå et flertall og et samarbeid med AfD antar jeg er helt uaktuelt. Da er det to andre muligheter: Å samarbeid med Die Grünen, som ble dette valgets store vinner med 17,7 prosent og posisjon som Bayerns nest største parti er en mulighet. Så vidt jeg forstår er den bayerske utgaven av grønn politikk relativt pragmatisk og borgerlig.

Det andre alternativet er å samarbeide med Freie Wähler (FW), en lokal liste i Bayern som samler næringslivsorienterte borgerlige politikere uten en tilhørighet i de store nasjonale partiene. De fikk 11,5 prosent av stemmene ved valget og er med det Bayerns tredje største parti.

Den aller største taperen ved dette valget ble sosialdemokratene i SDP. De fikk halvert oppslutningen og er nå nede i 9,6 prosent, en tilbakegang på hele 11 prosentpoeng. Med det er de blitt Bayerns femte største parti. Nå har Bayern aldri vært noe noe sterkt område for SDP, men de har likevel alltid vært det største opposisjonspartiet til CSU. Med det katastrofale valgresultatet denne gangen er den tiden forbi, i hvert fall i flere år fremover.

fredag 12. oktober 2018

Blondie: In the Flesh

New York-rockegruppen Blondies andre singel kom i 1976 og het "In the Flesh". Dette var litt før de dominerte hitlistene, spesielt i UK, i 1979 og 1980.  Av en eller annen merkelig grunn ble "In the Flesh" en hit bare i Australia. Jeg synes sangen på helt høyden med det som kom senere:

torsdag 11. oktober 2018

Ministerkonferanse om kunstig intelligens

Man kan trygt slå fast at temaet kunstig intelligens, eller "AI", er i ferd med å rykke oppover på den politiske dagsorden, både ute og hjemme. Tidligere i år har det i et par omganger vært tema på møter med de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene. Og denne uken arrangerte Finland en europeisk ministerkonferanse om kunstig intelligens der jeg deltok.

AI Forum, som ble arrangert på Aalto-universitetet i Espoo, deltok det ministre fra flere land, to EU-kommisjonærer, næringslivsledere, forskere og andre eksperter som sammen diskuterte muligheter og utfordringer. At Finland er vertskap er ikke tilfeldig. De har høye ambisjoner på dette området, men er opptatt av de ikke først og fremst skal konkurrere med andre land i Europa, men av at vi trenger et europeisk samarbeid for å utligne noe av forspranget USA og Kina har. Og av at vi må utvikle og benytte oss av kunstig intelligens og maskinlæring forankret i et europeisk verdigrunnlag, der vi er opptatt av åpenhet, deltagelse, demokrati og etikk når vi tar i bruk nye teknologier.

AI Finland, som ble satt i gang i fjor av den finske økonomiministeren Mika Lintilä var vertskap for konferansen. De har et eget nettsted med overskriften "Artificial intelligence is the new electricity".  Der finner man både konferanseprogrammet, videoklipp, bilder og andre nyheter. Som man ser av programmet var det også spennende gruppediskusjoner om temaer som "AI ethics as an enabler", "Algorithmic transparency – how to achieve it" og "Governing AI – should all countries have a minister of AI? Svaret på det siste spørsmålet er naturligvis "nei". Men det er en spissformulering som reiser noen interessante diskusjoner om hvordan offentlig sektor styrer og organiserer for å ta initiativer, koordinerer seg på tvers, fastsetter ressursbruk og vedtar eventuelle reguleringer der det er behov for det.

En av nyhetssakene på nettstedet til AI Finland handler om Finlands mest populære nettbaserte kurs som har fått 80 000 påmeldte studenter. Det er en opplæring i kunstig intelligens satt i gang av professor Teemu Roos ved universitetet i Helsinki, som jeg var så heldig å sitte sammen med på konferansemiddagen og lære om denne og andre satsinger de gjør for å heve kompetansen på kunstig intelligens i Finland. Kurset er på engelsk og er åpent for alle, også utenfor Finland. Det heter "The Elements of Artificial Intelligence", består av seks deler og er tilgjengelig på egen nettside her. På nettsiden til AI Finland skriver de:

"The Elements of Artificial Intelligence (AI) course, which is organised jointly by the Department of Computer Science of the University of Helsinki and the technology company Reaktor, has become hugely popular very quickly. The online course is free for anyone to attend, and more than 80,000 students have already signed up for the course. The course introduces the basic concepts and applications of artificial intelligence and machine learning in an easily accessible way. It is one of the ongoing projects of Finland’s artificial intelligence programme."

onsdag 10. oktober 2018

Økt satsing på teknologiforskning

Samtidig som Statsbudsjettet ble lagt frem tidligere denne uken la regjeringen også fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den forrige kom for fire år siden og bidro både til å tydeliggjøre prioriteringer av ressursinnsatsen innenfor forskning og høyere utdanning og til å at norsk forskningsinnsats har økt til et rekordhøyt nivå

I den nye langtidsplanen, som gjelder for årene 2019-2028, er hovedsatsingområdene i hovedsak de samme før, samtidig som beskrivelsen av mål og virkemidler er ytterligere tydeliggjort. Og ressursinnsatsen skal økes. I kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner: Et teknologiløft på 800 mill. kroner, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner og kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner.

Når det gjelder den største av disse opptrappingsplanene, teknologiløftet på 800 millioner kroner, sierr langtidsplanens kapittel 6 om muliggjørende og industrielle teknologier følgende om hvordan opptrappingen skal innrettes:

"I den neste fireårsperioden vil regjeringen trappe opp bevilgningene til utdanning, forskning og innovasjon innenfor teknologi med 800 mill. kroner. Muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, er eksempler på satsingsområder som er aktuelle for opptrappingsplanen. Regjeringens teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer. 

Regjeringen vil: 
– styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av forskningsinfrastruktur 
– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet 
– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor 
– legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag."

Dette kapitlet omtaler også konkrete muligheter og utfordringer innenfor 5G, tingenes internett og kunstig intelligens, og hvordan slike muliggjørende teknologier anvendes innenfor blant annet seismikk i oljeindustrien og i kombinasjon med biokjemi og genetikk i havbruksnæringen. Det er også en omtale av hvordan utviklingen i næringslivets egen forskning på IKT-området har vært de siste årene og hvordan de forskningpolitiske virkemidlene har bidratt. I følge langtidsplanen har det vært en oppmuntrende stor vekst:

"Næringslivets FoU-innsats innenfor IKT doblet seg mellom 2007 og 2015. I 2015 ble det utført IKT-relatert FoU for over 14 mrd. kroner, der næringslivet sto for 86 %. I tillegg viser statistikken at IKT inngår i nærmere 50 % av næringslivets FoU-aktiviteter. (...) Stortinget har i løpet av langtidsplanens første planperiode (2015–2018) økt bevilgningene over statsbudsjettet til muliggjørende teknologier med 430 mill. kroner. Om lag 210 mill. kroner av dette er bevilgede midler til studieplasser med relevans for teknologiene. I tillegg har særlig IKTområdet opplevd en betydelig vekst i offentlig støtte som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen, der IKT er det største temaområdet.

mandag 8. oktober 2018

Historisk satsing på digitalisering

På Kommunal- og moderniseringdepartementets nettsider ligger det nå en flott og informativ pressemelding om satsing på digitalisering i statsbudsjettet, med overskriften "Tidenes største satsing på digitalisering". Der står det blant annet:

"For å trygge velferden må vi fortsette å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Norge skal ha verdens beste digitale tjenester og en offentlig sektor som legger til rette for innovasjon og nyskaping. Derfor har regjeringen prioritert tidens største satsing på digitalisering og foreslår å bruke over 1,7 milliarder kroner. Regjeringen foreslår blant annet:
  • 423,5 millioner kroner til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne IT-løsninger og tjenester for NAV.
  • 25,5 millioner kroner til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon.
  • 575 millioner kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Det foreslås at 465 millioner kroner av summen gis i investeringslån til Helse Midt-Norge RHF og 110 millioner kroner i en tilskuddsordning for kommunene.
  • 49 millioner kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger.
  • 50 millioner kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Med bedre systemstøtte vil flere ulovligheter kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller. Forslaget omfatter også utvikling av en ekspressfortollingsløsning, som innebærer automatisering av selve grensepasseringen. Løsningen vil gi besparelser for næringslivet fordi færre transporter må stoppe for manuell tollekspedering.
Regjeringen foreslår flere satsinger for å styrke IKT-sikkerheten. Det foreslås blant annet 148,2 millioner kroner til nye sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016. Regjeringen foreslår også 25 millioner kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler.
Øke digitaliseringstempoet

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter ble etablert i 2016 og skal sikre at flere lønnsomme, små og mellomstore digitaliseringsprosjekter gjennomføres. Ordningen har vært en suksess. Alle prosjektene som får penger fra medfinansieringsordningen må også levere forpliktende gevinstrealiseringsplaner. Ordningen stiller også krav om at 50 prosent av netto gevinst internt for søkervirksomheten skal realiseres ved reduksjon av framtidige budsjettrammer. I 2019 foreslår regjeringen en ramme for medfinansieringsordningen på 127,2 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også flere satsinger til tiltak som omfatter IT-forskning, blant annet 10 millioner kroner til økt satsing på IKTPLUSS og 65 millioner kroner til forskning på muliggjørende teknologier."

søndag 7. oktober 2018

Ina Wroldsen: Lay it on me

Denne helgen så jeg at Ina Wroldsen dukket opp både som vikardommer i Idol og som live-vokalist i Skal vi danse med sin nye singel "Favela". I Idol har hun vært med før, som fast dommer i 2016-sesongen. Men hun har også vært på scenen i Idol. Ikke som deltager, men med en gjesteopptreden det året hun var dommer med sangen "Lay It On Me". En opptreden som minnet alle som så på om at det er en viss forskjell mellom vanlige deltagere og profesjonelle artister.

lørdag 6. oktober 2018

The Rolling Stones: Like a Rolling Stone

I dagspressen er det blitt tatt opp noen problematiske sider ved å grave graver for andre og å sette rullende steiner i bevegelse. De problematiske konsekvensene ved dette er også spesielt nevnt i Salomos ordspråk: ""Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake"

I den anledning fant jeg frem noen musikkvideoer på YouTube som illustrerer at også musikere har vært opptatt av problemet med rullende steiner. Vi har Bob Dylans "Like a Rolling Stone", bandnavnet The Rolling Stones og Mott the Hooples "Roll Away the Stone".

Men, vil noen spørre, har bandet The Rolling Stones noen gang fremført sangen "Like a Rolling Stone"? Svaret på det er ja. I 1995 ga The Rolling Stones ut et album, "Stripped", med mer eller nedstrippede og mer eller mindre akustiske live-versjoner av egne sanger, pluss en cover av nettopp "Like a Rolling Stone". Og her er en video av en konsert fra 1998 der The Rolling Stones spiller "Like a Rolling Stone":



Et annet spørsmål som noen ganger dukker opp er selvfølgelig om The Rolling Stones tok bandnavnet sitt fra Bob Dylans sang? Svaret på det er nei. The Rolling Stones spilte sin første konsert i 1962, mens Bob Dylans sang kom først i 1965. Både bandet The Rolling Stones, musikkavisen Rolling Stone Magazine, og kanskje også Bob Dylans sang, har et slags felles opphav i Muddy Waters sang "Rollin' Stone" som ble spilt inn i 1950. Men den må jeg komme tilbake til en annen gang.

fredag 5. oktober 2018

Kim Larsen: Susan Himmelblå

Jeg skrev litt om Kim Larsen og hvilken posisjon han har hatt i Danmark her på bloggen forrige søndag. Og nevnte da noen av de mest kjente sangene han vil bli husket for. Her er enda et bidrag. Sangen Susan Himmelblå fra den danske spillefilmen Midt om natten fra 1984, der Kim Larsen spilte en av hovedrollene:

torsdag 4. oktober 2018

Enklere å få brukstillatelse for bygg som er ferdige

Vi fortsetter arbeidet med å forenkle plan og bygningsregelverket. Nå er det reglene om brukstillatelse som blir enklere og mer ensartet. Byggmersterforbundets nettsider beskriver endringen slik:

"Det er fortsatt 3 ukers frist som gjelder fra søknaden blir mottatt hos kommunen, men nå kan du sende den inn 2 uker tidligere enn før. 3 ukers fristen starter umiddelbart når kommunen mottar søknaden. Det vil si kunden kan flytte inn 1 uke etter at sikkerhetsnivået er oppfylt, ikke 3 uker som tidligere."

Forenklingen av reglene om brukstillatelse vil bidra til effektivisering av de siste fasene i byggeprosessen sikre en mer ensartet praksis i kommunene. I praksis betyr endringen at kommunens frist for å behandle søknad om brukstillatelse kan bli forkortet med så mye som to uker. Byggverk som er klare til å tas i bruk kan dermed tas i bruk tidligere enn før. For noen kommuner innebærer endringen bare en lovfesting av langvarig og etablert praksis.

Her er lenke til KMDs nyhetssak. Og her ligger forskriften i Lovdata: Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften).

tirsdag 2. oktober 2018

Nytt regjeringskvartal

En statsminister, tre statsråder og veldig mye pressefolk var på plass i besøkssenteret under Høyblokka forrige fredag for å legge frem planene for et nytt regjeringskvartal, under overskriften "Et åpent, trygt og grønt regjeringskvartal".

Det som ble presentert på fredag bygger naturligvis videre på tidligere beslutninger om å samle departementene, på den vedtatte reguleringsplanen for området og på utfallet av arkitektkonkurransen som er ble gjennomført i i regi av Statsbygg i fjor. Planene til skisseprosjekt tar dette arbeidet et viktig skritt videre og konkretiserer hvordan det nye regjeringskvartalet vil bli

To ting som ble presentert på fredag er nye konkretiseringer som skal ligge til grunn for utbyggingen. Det ene er det nå planlegges for 4700 ansatte i et ferdig utbygget regjeringskvartal som samler alle departementene, mens det i 2013 (KVUen og KS1 på fagspråket) var lagt opp til 5700 ansatte. Det andre er at regjeringskvartalet skal bygges ut trinnvis, gjennom tre trinn, der første byggetrinn som blant annet omfatte Høyblokka har byggestart i 2020. I nettsaken vår skriver vi dette om planene for første trinn:

"Det legges opp til å rehabilitere Høyblokken først. Statsministerens kontor og Justis- og beredskapsdepartementet blir dermed blant de første til å flytte tilbake til regjeringskvartalet etter terrorangrepet 22. juli 2011. Samtidig skal bygg D bygges mellom Høyblokken og Møllergata 19, her skal Utenriksdepartementet flytte inn. Med byggestart i 2020 skal Høyblokken, D-bygget og Møllergata 19 være klare for innflytting i begynnelsen av 2024.

Et viktig bygg i trinn 1 er A-bygget som sammen med Høyblokken og Finansdepartementet (G-blokken) vil danne rammen om Johan Nygaardsvolds plass. Plassen blir mer åpen, samtidig som de tre byggene viser en historisk linje i utviklingen av regjeringskvartalet fra 1906 og frem til 2020-tallet. Byggetrinn 1 vil også bestå av kjeller, sikringstiltak på Ring 1 og områdesikring."


På pressemøtet ble det også vist noen fine illustrasjoner som sammenligner situasjonen i dag med fremtidige løsninger som vil gi et åpent, tilgjengelig og grønt regjeringskvartal, samtidig som den nødvendige sikkerheten er ivaretatt. Her er en lenke til presentasjonene som ble vist (videoen nederst på siden). Og her er noen nye illustrasjoner på Statsbyggs nettsider i anledning pressemøtet på fredag. Det blir rett og slett veldig fint!

mandag 1. oktober 2018

The Economist 175 år

Magasinet The Economist ble grunnlagt i 1843. Da var det kampen for mer frihandel, demokrati og liberale verdier, og mot offentlige og private monopoler og maktmisbruk, som var på dagsorden. Og det har det vært i alle de 175 årene siden. Noen ganger har det vært medvind, men ofte, ikke minst den siste tiden, har det vært tilbakeslag.

Derfor har de forfattet et politisk essay med tittelen "Reinventing liberalism for the 21st century", som trekker opp noen tanker om hvordan det liberale prosjektet skal revitaliseres i møte med de populistiske og autoritære politiske strømningene som for tiden er på offensiven. De skriver at:

"Populist politicians and movements have won victories by defining themselves in opposition to that elite: Donald Trump over Hillary Clinton; Nigel Farage over David Cameron; the Five Star Movement over the Brussels bureaucracy; Viktor Orban over George Soros, who was not actually running in the Hungarian elections last April but personifies that which Mr Orban despises, and is Jewish to boot. 

The populists deride the leaders of the past as obsessed with bossy political correctness and out of touch with what matters to ordinary people; they promise their voters the chance to “take back control”. Meanwhile rising powers—as well as Russia, which though in decline is still dangerous—seek to challenge, or at least amend, the liberal world order. And in the near future the biggest economy in the world will be China, a one-party dictatorship. In all these ways the once-barely-questioned link between economic progress and liberal democracy is being severely put to the test. The Economist marks its 175th anniversary championing a creed on the defensive."

Artikkelen peker på behovet for å revitalisere det liberale politiske prosjektet for å komme på offensiven igjen, og hvordan dette vil kreve en fornyelse av den politiske plattformen på flere områder. Slik det også i tidligere tider var nødvendig å tilpasse politikken til endringer i omgivelsene. Det peker særlig på handelspolitikk, innvandring, offentlige velferdsordninger, skatt og sikkerhetspolitikk som sentrale områder for diskusjoner om innretningen på en slik politisk revitalisering. 

Samme budskapet som i essayet, i enda mer konsentrert for, er formulert i lederartikkelen "A manifesto for renewing liberalism" der lederskribenten også spissformulerer en annen viktig del av budskapet under undertittelen "Success turned liberals into a complacent elite. They need to rekindle their desire for radicalism". The Economists redaktør Zanny Minton Beddoes forklarer i denne videoen hvorfor de bruker 175-årsfeiringen til å se fremover og etterlyse fornyelse fremfor å se bakover og mimre om fortiden:

søndag 30. september 2018

Kim Larsen: Kvinde Min

"Gråd, tårer og elefantøl" skriver de i BT om folks reaksjoner da Danmarks nasjonalskald Kim Larsen sovnet inn søndag morgen, med familien rundt seg. Reaksjonene i dag viser at han var et viktig samlende symbol. "Hvis Danmark var en sang, ville den lyde som Kim Larsen", skriver Berlingske Tidende. Men han var ikke alltid helt enkel å plassere politisk, noe samme avis skriver om i sin analyse "Kim Larsen - den småborgerlige slumstormer" der de også minner om at hans største politiske kampanje var kampen mot røykeloven.

Det var musikken hans som samlet danskene på tvers av både generasjoner og politikk, og som gjør at Kim Larsens bortgang er den helt dominerende saken i danske medier i dag. Jyllandsposten skriver om at "Han var den største. Det beviste han til det sidste". Her eksemplifisert med Gasolin-låten Kvinde Min fra 1970-tallet, fremført live på 2000-tallet:



Når en artist har skrevet og spilt inn sanger fra 1970-tallet og frem til helt nylig kommer jo også spørsmålet: Hva er de beste sangene kan laget. Det er det ikke noe fasitsvar på, men jeg fant i hvert fall et godt forsøk på nettet på å lage en topp-ti liste i BT i 2015. Der vinner vi blant annet "This is My Life", "Hva' gør vi nu, lille du?", "Papirsklipp" og "Kvinde min".

lørdag 29. september 2018

Roll Away the Stone

Jeg var i går innom temaet rullende steiner her på bloggen etter at en politisk kommentator i  Dagens Næringsliv brukte dette visdomsordet fra Salomos Ordspråk kapittel 26 til å beskrive den aktuelle politiske situasjonen: "Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake". 

Det var en god anledning til å minne om at i populærmusikkhistorien har fenomenet rullende steiner en helt sentral plass. Både i form av bandet "Rolling Stones", men også i form av Bob Dylans "Like a Rolling Stone", som Rolling Stone Magazine i 2011 kåret til den aller beste av "The 500 Greatest Songs of All Time". Men det stopper ikke der. I 1973 gå bandet "Mott the Hoople" ut singelen "Roll Away the Stone":

fredag 28. september 2018

Like a Rolling Stone

Jeg ser at i hvert fall en kommentator i pressen har funnet frem til Salomos ordspråk for å tolke den aktuelle politiske situasjonen. Der står det skrevet i kapittel 26, vers 27 at: "Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake".

Jeg skal ikke kommentere hvor aktuelt dette visdomsordet er nå, men i stedet minne om at også i populærmusikkhistorien har temaet rullende steiner vært solid representert. Som bandnavn naturligvis. Og ikke minst i Bob Dylans klassiker fra 1965, "Like a Rolling Stone", som beskriver noen problematiske sider ved rullende steiner. Her i en konsertversjon med Bob Dylan fra 1986, med selveste Tom Petty and the Heartbreakers som backingband:

torsdag 27. september 2018

Alt om globale ikt-trender i en powerpoint

Ville det ikke vært fantastisk om man hadde tilgang til en samlet oversikt over alle de viktigste globale trendene når gjelder internettbruk, mobiltelefoner, netthandel, mobil betaling, stordata stemmestyring og kunstig intelligens? For eksempel i form av en gigantisk powerpointfil med oversiktlige grafer som illustrerer hva som skjer?

Den gode nyheten er at dette faktisk finnes allerede. Hvert år i flere år har Mary Meeker i venture-selskapet Kleiner Perkins presentert sin Internet Trends Report. Og Internet Trends Report 2018 er mer omfattende enn noen gang, Den har nå vokst til i alt 294 sider med grafer og illustrasjoner om den globale utviklingen når det gjelder bruk av ulike teknologier.

Rapporten er blitt et viktig referansepunkt for både teknologiselskaper, investorer og media når de skal analysere og beskrive den raske utviklingen vi er inne i. Her er omtale i Forbes, i Techcrunch, i Recode og i FastCompany. En av grunnene til at årets rapport er blitt enda større enn tidligere års rapporter er at det er en lang og svært interessant del om Kina, der blant annet dette kommer frem:

"China is catching up as a hub to the world’s biggest internet companies. Currently, China is home to nine of the world’s 20 biggest internet companies by market cap while the U.S. has 11. Five years ago, China had two and the U.S. had nine."

Årets rapport har et litt bredere perspektiv enn bare teknologiutvikling og ser også på en del makroøkonomiske indikatorer når gjelder ting som bolig, gjeld, arbeid og handel, Men de fleste oversiktene handler om teknologibruk i en eller annen forstand. Når det gjelder de store teknologitrendene globalt og i USA fremhever rapporten blant annet dette:

"2017 was the first year in which smartphone unit shipments didn’t grow at all. As more of the world become smartphone owners, growth has been harder and harder to come by. The same goes for internet user growth, which rose 7 percent in 2017, down from 12 percent the year before. With more than half the world online, there are fewer people left to connect. People, however, are still increasing the amount of time they spend online. U.S. adults spent 5.9 hours per day on digital media in 2017, up from 5.6 hours the year before. Some 3.3 of those hours were spent on mobile, which is responsible for overall growth in digital media consumption."

onsdag 26. september 2018

Nordic Edge - Smart with a heart

En av landets mest spennende møteplasser i skjæringspunktet mellom byutvikling, næringspolitikk, digitalisering, innovasjon og bærekraftig utvikling foregår i Stavanger akkurat nå og heter Nordic Edge. Det har blitt arrangert i flere år og er blitt en viktig møteplass mellom kommuner og mellom offentlig sektor og næringsliv. Det er også en imponerende internasjonal deltagelse på konferansen.

Jeg har ikke deltatt på Nordic Edge tidligere, men i år fikk jeg i tillegg til å innlede på et spennede delarrangement om samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv, også lov til å stå for åpningen av hele konferansen, etter at Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø hadde ønsket velkommen til byen og fortalt om Stavanger kommune er så opptatt av en bærekraftig og smart byutvikling.

Slike store arrangementer om digitalisering kan risikere å bli dominert av store teknologileverandører som forteller om hvor fort verden endrer seg og hvorfor deres plattformer og sensorer er akkurat det alle trenger for å være i forkant. Det som slo meg i Stavanger var at det er en blitt en møteplass som ikke er slik. Det er en møteplass der kommunene har en helt sentral plass og der dessuten hele bredden av næringsliv er med: transport, byggenæring, energi, finans og servicenæringer, sammen akademia og virkemiddelapparat.

Det er også en møteplass der man ikke er så opptatt av hva den presise definisjonen av "smarte byer" er, men av hva kommuner og byer faktisk gjør i praksis, av hvordan vi kan lære av hverandre og av at utfordringene og prioriteringene også kan være litt forskjellige ulike steder..

Årets konferansetema, under overskriften "Smart with a heart", var priverdig tydelig på at dette ikke handler om teknologi som et mål i seg selv, men at teknologien er et verktøy for å få til andre og viktigere ting i samfunnet. Og at en nøkkel til å få til er at teknologileverandørene forstår de sektorene og de brukerne de skal utstyre med nye verktøy. Eller som en av ekspertene så fint sa det på konferansen: - teknologene må ha "domenekompetanse", ellers vil de ikke lykkes. I tillegg er det naturligvis også viktig at ledere og medarbeidere i de ulike sektorene og bransjene som skal omstille

Det å være i denne møteplass- og konferansebransjen er ikke lett. Årets Nordic Edge kolliderte med både Oslo Innovation Week og med en Barack Obama som kom til Hellerudsletta for å fortelle hvordan man skal  bruke teknologi til å løse verdens utfordringer. Og selv om nasjonale medier var mest opptatt av det siste, synes jeg Stavanger og Nordic Edge klare å levere veldig bra både på deltagelse og innhold. Ikke minst var det et imponerende antall internasjonale deltagere. Mer om dette, videoer og bilder og annet nytt fra konferansen kan man finne i løpende oppdateringer på Nordic Edge Expo sin Facebook-side.

mandag 24. september 2018

En enklere hverdag for pasientene

Her er det en lenke til et flott TV-innslag fra NRK Sørlandet som viser hvordan innovasjon og ny teknologi, i form av en liten digital pumpe, kan bidra til at pasienter kan klarer seg selv hjemme i stedet for å ligge i ukevis på sykehus. På nettsidene til Sørlandet sykehus har de en fin nyhetssak der de skriver dette om hva dette betyr for pasientene:

"I alle somatiske sykehus ligger til enhver tid en del pasienter inne for å få intravenøs antibiotika. Dette er en gruppe pasienter som har lang behandlingstid, gjerne 4 – 6 uker. De er som oftest velfungerende og kunne vært tilbake i jobb/skole, men på grunn av hyppige antibiotikainfusjoner, blir de hospitalisert. - Prosjektet vi har startet gjelder nytt behandlingsforløp for denne pasientgruppen. I november 2016 sendte vi hjem første pasient tilkoblet en digital infusjonspumpe. Vi har til nå hatt 130 pasienter i prosjektet og i 2018 vil vi ha ca. 1400 døgn med hjemmebehandling via det nye pasientforløpet, forklarte Jacobsen. Pasientene får tilbake råderetten over egen tid med de positive aspektene det gir og sykehuset får ledig sengekapasitet. Samarbeid med kommunene er også innledet."

Besøket på Sørlandet Sykehus var del av veldig godt og spennende program vi var politisk ledelse fra tre departementer for å diskutere og lære om mulighetene og utfordringene digitaliseringen skaper, blant annet i helsesektoren. Og som dette besøket viste er det mange spennende muligheter. Det at pasienter kan ta i bruk denne lille mobile pumpen betyr en langt enklere hverdag for pasientene, men det betyr også at sykehuset har 1400 færre liggedøgn i året, og frigjør tid og ressurser til andre.

Jan Tore Sanner, Bent Høie og jeg innledet også et dialogmøte på Universitetet i Agder om kompetansebehov og kompetansepolitikk. Kunnskapsdepartementet hadde invitert ulike regionale aktører, næringsliv, klyngemiljløer, kommuner, fylkeskommune, universitet, NHO, arbeidstakerorganisasjoner og eksperter til en meningsutveksling om hvordan virkemidler og samarbeidsarenaer bør se ut i fremtiden.

Utfordringene er sammensatte. Dels handler om at arbeidslivet og næringslivet trenger flere både med fagutdanninger og flere med mastergrader. Dels handler det om kunne tilby påfyll av nødvendig kompetanse for å mestre digitaliseringen som slår inn på stadig flere områder, og endrer innholdet i jobbene. Og mer generelt handler det om at en høy omstillingstakt og raskt teknologisk utvikling gjør at mange flere enn før trenger kompetansepåfyll underveis i yrkeslivet.

Hvordan innretter vi systemet vårt for å løse dette på en bedre måte? Det er en utfordring Kunnskapsdepartementet har tatt på seg å finne noen gode svar på, og på dagens innspillsmøte i Kristiansand kom det mange gode innspill.

lørdag 22. september 2018

Flowers in December

Som nevnt nylig her på bloggen gikk jeg av mystiske årsaker glipp av det amerikanske bandet Mazzy Star tidlig på 90-tallet. Jeg registrerte nok at vokalisten Hope Sandoval bidro på et par av The Jesus and Mary Chains siste album, men fant aldri frem til bandet hennes. Det oppdaget jeg først nå i høst, på YouTube. Ikke det at verken singler eller album ble noen stor kommersiell suksess, men musikken er verdt å høre på.

Og et par av sangene var faktisk innom hitlistene også. Som denne, "Flowers in December" fra tredjealbumet "Among my Swan", klarte en topp 40-plassering i UK da den kom som singel på slutten av 1996:

fredag 21. september 2018

Bortgjemte musikalske perler (92)

The Clash var et fantastisk pop-band også, selv om de var mest kjent for mer sinte punk- og reggae-inspirerte rockelåter. Pop-låtene ble gjerne skrevet av gitarist Mick Jones og også spilt inn med han på vokal. Mest kjent er "Should I stay og should I go" som var omtrent det siste Jones gjorde i bandet før han sluttet.

Men det er også andre perler, som "Stay Free" fra 1978 som var med på det litt bortgjemte andrealbumet "Give 'Em Enough Rope" som kom året mellom debuten med punk-albumet "The Clash" og det enda mer berømte dobbeltalbumet "London Calling". Men andrealbumet var veldig bra det også. Og her er et filmklipp fra platestudioet da "Stay Free" ble spilt inn.

torsdag 20. september 2018

Skatteinntektene øker også i år

Det virker kanskje litt nerdete, men når man er politiker og og jobber i et kommunaldepartement så er man ganske opptatt av hvordan skatteinntektene til stat og kommune utvikler seg i løpet av året.

Dels er det en interessant politisk problemstilling om det er mulig å senke skattenivået for bedrifter og innbyggere, men likevel få inn mer skatteinntekter enn før (svaret på det er ja og jeg har blogget om flere ganger tidligere).

Men det er også noen helt konkrete og praktiske grunner til at dette er interessant. En stor del av kommunesektorens inntekter er skatteinntekter. Blir det lavere skatteinntekter enn det som lå til grunn i prognosene i statsbudsjettet kan det få negative konsekvenser for enkelte tjenester. Og blir det høyere skatteinntekter kan det øke handlingsrommet. I den forbindelse bør man være opptatt av om de høyere inntektene er en engangseffekt, for eksempel en tilpasning til endringer i skattesystemet, for da er det lurt å ikke pådra seg høyere varige kostnader, men for eksempel heller bruke den midlertidig økte handlefriheten til å betale ned på gjeld.

Tallene SSB har for skatteinngangen i 2018 til og med august viser at skatteinntektene totalt er 7 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Skatten på oljevirksomheten vokser naturligvis mest, på grunn av høyere oljepris, og er hele 80 prosent høyere enn i fjor. Skatteinnbetalingene til kommunesektoren (kommuner og fylker) er på 120 milliarder kroner til nå i år, 3 prosent mer enn i på samme tid i fjor.

onsdag 19. september 2018

Vil teknologi gi flere eller færre jobber i 2022?

Vil digitalisering, automatisering og robotisering betyr flere eller færre arbeidsplasser i fremtiden? Hvordan påvirkes ulike yrker, bedrifter og bransjer når nye teknologier blir tatt i bruk, som stordata, kunstig intelligens, tingenes internett og skytjenester? Hvor mye ny kompetanse trengs? Og hvor fort vil endringer i arbeidsmarkedet slå inn?

I rapporten "The Future of Jobs 2018" gjør World Economic Forum et prisverdig forsøk på å finne gode svar på disse spørsmålene. Det har de gjort ved å intervjue representanter for 313 bedrifter med over 15 millioner ansatte i 20 ulike land. Datamaterialet gjør det mulig å si noe generelt om hvor raskt endringene skjer, men også gi noen vurderinger av hva slags teknologisk omstilling som pågår og hvilket kompetansebehov som vil prege 12 ulike næringer.

Noe av det mest interessante i denne rapporten er at tidshorisonten er veldig kort og går fram til 2022. Det betyr at analysene ikke er preget av helt løse spådommer og spekulasjoner, men bygger på de strategiene bedriftene allerede er i ferd med å iverksette for å møte utfordringene de ser og handler om omstilling bedriftene skal gjennomføre de neste årene.

Rapporten i sin helhet, med bransjeanalyser og landanalyser, er på litt over 130 sider (her i pdf-utgave). Nettsidene til WEF har også noen gode artikler som går litt dypere inn i ulike sider av funnene som er gjort i rapporten. Det er også en artikkel med tittelen "5 things to know about the future of jobs" som gir en god oppsummering av flere av de viktigste hovedfunnene.

Blir det så færre jobber på grunn av automatisering og digitalisering ? Eller er det slik at de nye teknologiene krever flere folk som har den kompetansen som trengs for å ta i bruk alle de nye mulighetene? En kortversjon av svaret kommer under overksriften "There is a net positive outlook for jobs – amid significant job disruption", der det slås fast at begge deler skjer samtidig, men at nettoresultatet er positivt. De teknologiske endringene som skjer vil både gi økt verdiskaping og flere jobber:

"By 2022, today’s newly emerging occupations are set to grow from 16% to 27% of the employee base of large firms globally, while job roles currently affected by technological obsolescence are set to decrease from 31% to 21%. In purely quantitative terms, 75 million current job roles may be displaced by the shift in the division of labour between humans, machines and algorithms, while 133 million new job roles may emerge at the same time. Growing occupations include roles such as Data Analysts, Software and Applications Developers and E-commerce and Social Media Specialists – jobs that are significantly based on, and enhanced by, the use of technology. However, also expected to grow are job roles based on distinctively ‘human' traits, such as Customer Service Workers, Sales and Marketing Professionals, Training and Development, People and Culture, and Organizational Development Specialists as well as Innovation Managers."

Rapporten slår også fast at det er ganske store forskjeller mellom bransjene når det gjelder hvilke nye teknologier som får størst betydning de neste årene. Enkelte teknologier får relativt bred anvendelse i mange bransjer, mens andre vil ha mer nisjepreg, i hvert fall de nærmeste årene. Menneskelignende roboter vil vi se lite til, i hvert fall på kort sikt.

Selv om det blir en del flere jobber vil innholdet i arbeidet endre seg, også i eksisterende yrker. I artikkelen fastslås det, under overskriften "The division of labour between humans, machines and algorithms is shifting fast", at balansen mellom hvilke arbeidsoppgaver som utføres av mennesker, av maskiner og av software er i rask endring:

"Employers anticipate a significant shift in the division of labour between humans, machines and algorithms for the tasks of today. Currently an average of 71% of total task hours across the industries covered by our Future of Jobs Report are performed by humans, compared to 29% by machines or algorithms. By 2022 this average is expected to have shifted to 58% task hours performed by humans, and 42% by machines or algorithms. In terms of total working hours, no work task is yet performed predominantly by machines or algorithms today. By 2022, 62% of organization’s data processing and information search and transmission tasks will be performed by machines. Relative to their starting point today, the expansion of machines’ share of work task performance will be particularly marked in reasoning and decision-making, administrative and information search tasks."

Vi er med andre ord allerede inne i en stor omstilling av næringslivet, på tvers av sektorer, men med litt ulik innretning i ulike bransjer. Og det opplagte svaret på hvordan bedrifter og land skal klare seg igjennom disse endringene er naturligvis mer og bedre kompetanse. Mye av rapporten handler om hvor kompetansebehovene vil øke og hva som må gjøres, både av bedriftene selv og av utdanningssystemene. Det handler mye om å rekruttere teknologikompetanse. Men rapporten er også tydelig på at dette ikke bare handler om teknologisk kompetanse. I et arbeidsliv ned flere roboter, stordata og kunstig intelligens vil menneskers rolle også være å bidra med helt andre typer kompetanse, på områder maskiner og algoritmer ikke behersker så godt. I artikkelen om "5 things to know..." skriver de at:

"However, proficiency in new technologies is only one part of the 2022 skills equation. “Human” skills such as creativity, originality and initiative, critical thinking, persuasion and negotiation will likewise retain or increase their value, as will attention to detail, resilience, flexibility and complex problem-solving. Emotional intelligence, leadership and social influence as well as service orientation are also set to see particular increase in demand relative to their current prominence today."

mandag 17. september 2018

Stort norsk handelsoverskudd

Det er gode økonomiske tider i Norge. De gode nyhetene har også satt sitt preg på denne bloggen. I løpet av 2017 og 2018 har jeg skrevet innlegg om lavere arbeidsledighet, høyere sysselsetting, flere ledige jobber, økte industriinvesteringer, mer satsing på forskning i næringlivetøkt boligbygging, lavere skattenivå og høyere skatteinntekter.

I dag kom SSBs månedlige statistikk som viser hvordan det går med Norges handelsbalanse. Overskriften er "Stort handelsoverskudd" og den viser at det går svært bra med vårt eksportrettede næringsliv. Både olje- og gasseksporten og eksporten av varer og tjenester fra fastlands-Norge er inne i en god utvikling:

"Handelsoverskuddet i august skyldes en høy eksportverdi på 88,1 milliarder kroner. Eksporten av naturgass økte med 43,0 prosent og råoljeeksporten med 29,2 prosent. Verdien av fastlandseksporten var også betraktelig større. Med en vareimport på jevne 56,3 milliarder kroner i august 2018 viser statistikken over Utenrikshandel med varer et handelsoverskudd på 31,8 milliarder kroner."

Det er som nevnt ikke bare økt oljepris som slår ut positivt på handelsbalansen. Fastlands-Norge gjør det også godt for tiden. Fastlandseksporten endte på 41,5 milliarder kroner i august 2018, en oppgang på 20,3 prosent fra samme måned i fjor. Også fiskeeksporten øker I følge tallene fra SSB ble det eksportert fisk for 7,7 milliarder kroner i august 2018. Det tilsvarer en oppgang på 6,1 prosent fra samme måned i fjor.

søndag 16. september 2018

Sykefravær: Sesong- og influensajustert

Sykefravær koster. Både for den enkelte, for virksomheter i privat og i offentlig sektor, og for skattebetalerne. Derfor er det viktig å få flere raskere tilbake i jobb, helt eller delvis. Og det er viktig å ha en best mulig kunnskapsgrunnlag når vi skal diskutere hva de riktige tiltakene er.

Men hvor høyt er egentlig sykefraværet i Norge og hvordan har det utviklet seg? Hvordan er forholdet mellom det korte egenmeldte fraværet og det lengre legemeldte fraværet? Og er det forskjeller mellom kjønn, landsdeler og næringer når det gjelder hvor høyt sykefraværet er?

Disse spørsmålene finnes det gode svar på, De finner man i de kvartalsvise statistikkene fra Statistisk sentralbyrå om sykefraværet i Norge.  Den siste kom for noen dager siden og går frem til 2. kvartal 2018. Tallene er sesongjustert i den forstand at de fanger opp at det er forskjell på sykefravær de ulike kvartalene, både fordi sykdom erfaringsmessig på grunn av vær og klima er litt ulik fordelt gjennom året og fordi noen kvartaler har flere feriedager enn andre. Dessuten er statistikken influensajustert i den forstand at den korrigerer for større influensaepidemier.

Sykefraværet i arbeidslivet i Norge var på 6,2 prosent, et tall som er litt lavere enn det har vært de siste årene. SSB skriver:

"Sykefraværet i 2. kvartal 2018 var på 6,2 prosent, viser sesong- og influensajusterte tall. Dermed fortsetter nedgangen fra forrige kvartal.(...) IA-avtalen trådte første gang i kraft fra 2. kvartal 2001. En av de viktigste målsettingene med avtalen var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Nedgangen i sykefravær siden inngåelsen av avtalen har vært på 13,3 prosent. Dette tallet er justert for effekten av overgangen til a-ordningen."

Det legemeldte fraværet i 2. kvartal var på 5,2 prosent mens det egenmeldte fraværet var på 0.9 prosent. Ser vi på forskjellen mellom menn og kvinner viser statistikken for siste kvartal at sykefraværet blant menn var 4,8 prosent, mens fraværet blant kvinnelige arbeidstakere var 7,9 prosent. Når det gjelder geografiske forskjeller på sykefraværet kan NAVs nettsider fortelle at:

"Oslo er fylket med det laveste sykefraværet på 4,1 prosent, fulgt av Rogaland med 4,4 prosent og Sogn og Fjordane 4,5 prosent. Nordland har landests høyeste sykefravær med 5,8 prosent, deretter følger Troms og Finnmark med 5,7 prosent."


Hva så med forskjellen på ulike sektorer og næringer? SSB har tall for det også. De ikke-sesongjusterte tallene viser at det har vært en merkbar nedgang i sykefraværet i helse- og sosialtjenester, men summen av det legemeldte og egenmeldte fraværet er likevel på 8,3 prosent. I transportnæringen er det på 6,4 prosent. I motsatt enda av skalaen er informasjon og kommunikasjon med 3,5 prosent, teknisk tjenesteyting med 3,7 prosent og finansnæringen med 3,9 prosent sykefravær.

lørdag 15. september 2018

Bortgjemte musikalske perler (91)

Og så tilbake til populærmusikkens gullalder på 80-tallet. Her er a Cock Robin fra California i USA som aldri ble særlig store på hjemmebane, men som derimot lyktes ganske godt i Europa, med flere singler med høye listeplasseringer. Mest suksess av alle hadde denne sangen, "The Promise You Made":

torsdag 13. september 2018

Partifinansiering.no

Åpenhet om og mulighet til å kunne finne frem til opplysninger om hvordan våre politiske partier er finansiert, er en viktig del av demokratiet. Nå er riktignok det meste av partienes inntekter i Norge offentlig støtte, fordelt etter stemmetall ved forrige valg. Men alle partier mottar også noen gaver fra arbeidslivsorganisasjoner, bedrifter og privatpersoner.

I Norge har vi strenge lovregler om at donasjoner og gaver skal rapporteres. Både hvem som gitt og hvem som har mottatt penger. Reglene fastsetter når og hvordan de politiske partiene skal rapportere om slike inntekter. Både de nasjonale partiorganisasjonene, fylkespartiene og kommunepartiene er må følge regler som stiller krav til åpenhet om og innrapportering av gaver over en viss størrelse. Disse opplysningene er offentlige og hvem som helst skal kunne finne frem i dem på en så enkel måte som mulig.

For å gjøre det enda enklere å finne frem til totaloversikter over økonomiske støtte til partiene, eller søke seg frem til konkrete pengegaver fra en bestemt giver til en lokal partiforening, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget nettsiden partifinansiering.no i et samarbeid med Statistisk Sentralbyrå og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det er ikke nytt at disse opplysningene er offentlige og tilgjengelige på nettet, men denne nye nettsiden gjør at det blir enda lettere enn før å finne frem til akkurat det man leter etter.

I dagens pressemelding fra KMD om den nye nettsiden skriver vi:

"Lurer du på hvor partiene fikk pengene fra i valgåret 2017? Nå kan du enkelt få oversikt over partienes økonomi, blant annet hvem som gir penger til de ulike partiene. I samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) lanserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet en ny versjon av nettsiden partifinansiering.no

Nettsiden viser hvordan de politiske partiene i Norge finansieres. Brukerne vil i tillegg få innblikk i hvilke kostnader og eiendeler partiene har, og hvem som er viktige bidragsytere til partiene. På den nye nettsiden blir det enklere å søke i, filtrere og importere dataene. SSB har ansvar for å sammenstille opplysningene fra partiene og gjøre informasjonen elektronisk tilgjengelig for publikum. Nettsiden er utviklet av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Departementet er eier."

På siden "Årlige bidrag" finner man oversikt over de ti største enkeltdonasjonene i 2017. Den i særklasse største var LOs gave på 17 millioner til Arbeiderpartiet, foran Fagforbundet som donerte 5,7 millioner, også det til Arbeiderpartiet. Mens en gave på tre millioner fra bedriften Kistefos til Høyre er på tredjeplass.

På den samme siden finner man også en oversikt over hvilke partier som mottok mest støtte i 2017 fra ikke-offentlige kilder til partiorganisasjonen sentralt.  Den listen topper Arbeiderpartiet med 31,8 millioner kroner foran Høyre med 16,2 millioner, SV med 6,6 millioner og Senterpartiet med 4,4 millioner kroner. Til sammenligning mottok Arbeiderpartiet 86 millioner kroner og Høyre 75 millioner kroner i i statlige støtte til den sentrale partiorganisasjonen i 2017.

Det finnes også en egen nemd, Partilovnemda, med en egen nettside her, som er oppnevnt for å behandle saker om økonomiske bidrag til de politiske partiene. Det kan både handle om støtte som er mottatt er rapportert inn på riktig måte, men også om støtten er i tråd med regelverket for partifinansiering. Utvalgets er et uavhengig forvaltningsorgan som fatter vedtak som ikke kan omgjøres av regjeringen eller et departement. Vedtakene er offentlige og ligger tilgjengelige på internett.

tirsdag 11. september 2018

Verdens energiproduksjon passerer toppen i 2032

Selskapet DNV GL, tidligere kjent som Det Norske Veritas, har i dag lagt frem en ny og oppdatert utgave av sin Energy Transition Outlook med nye prognoser om verdens energietterspørsel og energiproduksjon frem mot 2050. Den viser at det i løpet av de neste 30 årene vil skje noen enorme endringer i energibransjen.

Mange av medieoppslagene om rapporten, blant annet denne i Aftenposten med overskriften "God nyhet for Norge. Dårlig nyhet for verden", legger hovedvekten på at rapporten anslår at den globale temperaturøkningen vil bli 2,6 grader, over målsettingen i Paris-avtalen på 2 grader. Men sammenlignet med mange andre rapporter om energiforbruk og teknologiutvikling er det ikke først og fremst dårlige nyheter som preger denne rapporten. Tvert imot konkluderer den langt mer teknologioptimistisk enn de fleste andre rapporter om verdens energiproduksjon når den sier av vi vil passerer toppen allerede i 2032.

Rapporten tar utgangspunkt forventet global og regional befolkningsvekst og BNP-utvikling og kombinerer dette med DNV GLs ekspertkunnskap om teknologiutvikling, energiproduksjon, -distribusjon og energietterspørsel.Kort oppsummert er dette noen av hovedkonklusjonene i rapporten:

1. Store forbedringer i energieffektivitet gjør at verden, på tross av befolkningsvekst og økonomisk vekst, vil trenge mindre energi etter 2030. Toppen i det globale energiforbruket vil bli passert allerede i 2032.

2. Sammensetningen av energiproduksjonen vil også være helt annerledes 30 år frem i tid. Verdens energimiks blir "avkarbonisert". Fra 2050 vil fornybar energi utgjøre en like stor del av produksjonen som fossil energi.

3. Etterspørselen etter olje i verden vil passerer toppen allerede i 2020-årene og naturgass vil ta over som største energikilde i 2026. Tross nedgangen vil det likevel være behov for ny oljeproduksjon. Fordi eksisterende oljefelt vil tømmes raskere enn nedgangen i etterspørsel etter olje vil det være behov for nye felt i hvert fall frem til 2040.

4. Elektrisitetsforbruket i verden vil bli mer enn fordoblet frem mot 2050 og vil da dekke 45 prosent av verdens energietterspørsel. Solceller og vindkraft vil produsere mer en to tredeler av denne elektrisiteten.

5. Vi vil ha råd til omstillingen. Målt som andel av verdens BNP vil vi bruke mindre på energi i 2050 enn i dag, men investeringsprofilen vil endre seg kraftig. Fra omkring 2030 vil vi mer penger bli investert i nettinfrastruktur og i fornybar energi enn i fossile energiprosjekter.

6. Denne raske omstillingen reduserer klimagassutslippene kraftig, men er likevel ikke nok til å nå 2-gradersmålet. For å nå det må energieffektiviteten økes ytterligere, fornybar-andelen må ytterligere opp og det må satses på karbonfangst og -lagring.

Det kan være grunn til å stoppe litt opp ved punkt 5 som sier at verden vil bruke mindre penger på energi i 2050 enn i dag. Det er sannsynligvis ganske overraskende for mange. Noe av det mest interessante i denne rapporten er at den minner om at det alltid vil være en jakt på lavest mulige kostnader når etterspørsel skal dekkes. Noe som igjen betyr at den nye energimiksen ikke trenger å innebære nye store økonomiske byrder på privatpersoner og næringsliv, men tvert betyr lavere energipriser. Rapporten sier:

"Given the scale of change, could the energy transition place an unbearable financial burden on society? We do not believe this to be the case. (...)  We estimate annual global expenditures for fossil fuels to drop significantly from around USD 3.4 trillion in 2016 to USD 2.1 trillion in 2050. Nonfossil energy expenditures will exhibit a reverse trend, more than tripling from USD 0.69 trillion in 2016 to USD 2.4 trillion in 2050. Power grid expenditures will increase from USD 0.49 trillion in 2016 to USD 1.5 trillion in 2050.Global energy expenditures will increase 33%, from USD 4.5 trillion in 2016 to USD 6.0 trillion in 2050. But as GDP will grow by 130% over the same period, the energy fraction of GDP will decline from 5.5% in 2016 to 3.1% in 2050. (...). 

Capital expenditure (capex) on both renewable generation and grids is accelerating, and will surpass new investment in the fossil sector by 2029 onwards. By 2050, 47% of the global energy expenditures will be capex for renewables and grids, up from 17% in 2016. The energy transition may still be financially challenging, given the heavier capex load from renewables and grids, but our forecast suggests it is unlikely to prove financially disruptive. If we chose to maintain the percentage of global GDP going to energy expenditure, then there is ample scope to accelerate the pace of change."

mandag 10. september 2018

Fire måter å være internett-pessimist

På nettsiden til MIT Technology Review kan man finne en herlig analyse av diskusjonen mellom internett-optimister og internett-pessimister, og hvordan mange av tidligere tiders optimister i nyere tid har konvertert og blitt pessimister. Fire forskjellige varianter av pessimister, faktisk. Derfor heter artikkelen "The four ways that ex-internet idealists explain where it all went wrong".

Dette krever kanskje litt forklaring innledningsvis: På områder i samfunnet der det skjer store forandringer er det ofte ulike syn på om omstillingen er bra eller dårlig. Det finnes både optimister og pessimister. Slik er det også med digitalisering og internett. Knapt noen i historien var så optimistiske som internett-optimistene under dot.com tiden ved årtusenskiftet, noen år senere da iPhone og iPad ble lansert eller da sosiale medier skulle erstatte gamle medier. Eller som artikkelen også sier:

"21st-century digital evangelists had a lot in common with early Christians and Russian revolutionaries."

Det var liksom ikke grenser for hva teknologien skulle lede til av frihet og frigjøring fra blant annet gamle medier, gammel musikkindustri, gamle butikker og gamle politikere og myndigheter. Pessimistene bekymret for det stikk motsatte: At teknologien ville føre til mer overvåkning og kontroll, at de store plattformselskapene blir enda større enn de gamle industrikjempene. Og at internett lett kan bli et farlig våpen for både autoritære regimer og anonyme mobber.

Veldig lenge var det slik at internett-optimistene hadde et overtak. Men de siste årene har stemningen blitt litt annerledes. Mange av optimistene er blitt tvilere. Og noen har til og med konvertert, på samme måte som tidligere tiders kommunister eller medlemmer av religiøse sekter tok oppgjør med sin fortid. MIT Techology Reviews artikkel beskriver internett-konvertittene som "The Depressed Former Internet Optimists", forkortet til DFIO:

"All this has given rise to a new breed: the Depressed Former Internet Optimist (DFIO). Everything from public apologies by figures in the technology industry to informal chatter in conference hallways suggests it’s become very hard to find an internet Optimist in the old, classic vein. There are now only Optimists-in-retreat, Optimists-in-doubt, or Optimists-hedging-their-bets."

De frafalne internett-optimistene grupperer seg i fire nye grupperinger: puristene, de desillusjonerte, de håpefulle og revisjonistene. Puristene tror fortsatt på den opprinnelige ideen de alltid har trodd på, men mener at noen har stjålet og misbrukt den, litt som kommunister som mener at selv om det gikk galt i Sovjet så er kommunismen fortsatt er verdt å satse på i sin rendyrkede form. I deres verden er det kommersialisering og storkapital som har ødelagt internett. Artikkelen trekker også frem at:

"Purists want to launch the next great crusade and frequently talk about using blockchain for everything, breaking up the big tech firms, or putting an end to the scourge of advertising."

Andre gruppe er de desillusjonerte. De som etter hvert har kommet til at gullalderen egentlig aldri var noen gullalder likevel. Og som bruker sosiale media veldig aktivt for å forklare hvorfor sosiale medier ikke er bra for folk. Tredje gruppe er de håpefulle som tross tilbakeslagene mener det kan være lys i langt der borte i den andre enden av tunnelen, i form av at ungdommen forlater Facebook og finner et bedre verktøy, eller ved at noen et eller annet sted i verden akkurat nå bruker teknologi til å gjøre noe som virkelig er bra for samfunnet og demokratiet - og som vi alle kan lære av.

Og til slutt har vi revisjonistene. De som innrømmer at alle wikiene og crowdfundingen og "long tail"-effektene kanskje ikke ble helt som de håpet, at Twitter ikke ble fremtidens folkeopplysnings- og dialogarena, men som likevel insisterer på at det ikke var visjonene det var noe galt med, men at de undervurderte at det kreves mye mer hardt arbeid, og kanskje mer regulering også, for å oppnå målene.

Artikkelforfatteren er for øvrig Tim Hwang som leder the Ethics and Governance of AI Initiative, som er det samarbeidsprogram mellom MIT Media Lab og Harvards Berkman Klein Center. Her er lenke til artikkelen.

søndag 9. september 2018

10 år etter den store finanskrisen

Det er nå akkurat 10 år siden denne bloggen så dagens lys, i september 2008. Da drev Barack Obama  presidentvalgkamp mot John McCain, Google lanserte sin nye nettleser Google Chrome, men mest dramatisk av alt: investeringbanken Lehman Brothers gikk konkurs og markerte starten på den store finanskrisen.

For bloggen var det for så vidt bra. Det ble mye å skrive om etter hvert som virkningene av krisen kom. Noen finansvirksomheter gikk over ende og flere europeiske land fikk alvorlige betalingsproblemer. Jeg skrev om The Devil's Casino av Vicky Ward, en bok om Lehman Brothers. Og om Greg Farrells The Crash of the Titans, om hvordan Bank of America plukket opp restene etter Merrill Lynch. Og det ble en helt del bloggposter om Island, Irland og Hellas også.

Finanskrisen preget internasjonal politikk og økonomi i mange år, og gjør det til dels fortsatt. Derfor har The Economist en hovedleder, "Has finance been fixed?" og en lengre artikkel, "Lehman ten years on: more has changed than meets the eye - But is the restructured financial sector safe?" om hva vi har lært og hva som er gjort og ikke gjort av ulike tiltak etter konkursen i Lehman Brothers. The Economist slår fast at mye nå er annerledes, både i form av bedre reguleringer og en mer nøktern kultur i finansnæringen, men at vi likevel ikke kan konkludere med at alt er i orden. Det er for eksempel et urovekkende høyt nivå på boliggjelden i mange land. I lederen skriver de:

"The precise shape of the next financial crisis is unclear—otherwise it would surely be avoided. But, in one way or another, it is likely to involve property. Rich-world governments have never properly reconciled a desire to boost home ownership with the need to avoid dangerous booms in household credit, as in the mid-2000s. In America the reluctance to confront this means that the taxpayer underwrites 70% of all new mortgage lending. Everywhere, regulations encourage banks to lend against property rather than make loans to businesses. The risk will be mitigated only when politicians embrace fundamental reforms, such as reducing household borrowing, with risk-sharing mortgages or permanent constraints on loan-to-value ratios. In America taxpayers should get out of the rotten business of guaranteeing mortgage debt. Sadly, populists are hardly likely to take on homeowners."


The Economist er også opptatt av at det er en tydelig kobling mellom innstrammingspakkene i kjølvannet av finanskrisen og fremveksten av både høyre- og venstrepopulisme i politikken i årene etter. Mange mennesker fikk følelsen av at de som tjente grovt på uansvarligheten før krisen gikk fri, mens vanlige folk, lønnsmottakere og ungdom uten utsikter til å få jobb, måtte betale regjeringen for noe andre var skyld i. The Economist skriver:

"Stagnation has, inevitably, fed populism. And, by looking for scapegoats and simplistic solutions that punish them, populism has made it harder to confront the real long-term problems that the crisis exposed."

fredag 7. september 2018

Kommunalkonferansen 2018

Det er valg om ganske nøyaktig et år, og tradisjonen tro samler Høyre sine ordførere, gruppeledere og andre sentrale politikere i kommuner og fylker på kommunalkonferanse et år før valget. Og når valget om et år er et kommunevalg er naturligvis årets kommunalkonferanse ekstra viktig.

I år er det Stavanger som er vertskap for 600 Høyre-politikere som har tenkt å vinne kommune valget. De er samlet fra i dag og frem til søndag, sammen med stortingsrepresentanter og Høyres folk i regjeringsapparatet, for å diskutere politikk og utveksle erfaringer.

I motsetning et landsmøte er det ikke snakk om å lage et partiprogram gjennom en lang debatt i plenum med masse voteringer til slutt. En kommunalkonferanse er mer som en festival for politikere, der kan velge mellom en rekke ulike delseminarer om ulike temaer der de kan hente ny kunnskap, få inspirasjon og ideer og ikke minst lære av andre kommuner som har funnet gode løsninger de vil dele.

Som på andre gode festivaler er det alt for mye bra til at man kan få med seg alt. Selv har jeg prioritert seminarer om velferdsteknologi, sosialt entreprenørskap, digitalisering i kommunene (der jeg også er innleder) og, siden vi er i Stavanger, et eget kåseri om norsk oljehistorie med Bjørn Vidar Lerøen.

Og så er det selvsagt også slik at første dag på konferansen ble åpnet av Erna, partileder og statsminister. Hun er tidligere kommunalminister og er veldig engasjert når det gjelder kommunenes evne til å fornye og forbedre sine tjenester. Hun snakket om skole, eldreomsorg, integrering og inkludering i arbeidslivet, og hvordan kommunene spiller en nøkkelrolle på alle disse områdene. Her er en lenke til en omtale av Ernas tale, der hun også minnet om at vi både sentralt og lokalt går til valg fordi noen verdier er særlig viktige for oss, og som preger de politiske løsningene vi arbeider for å gjennomføre:

"Vi er et parti som tror på noe. Vi tror på at folk vil skape noe godt for seg selv og sine egne. Vi tror på at lokalsamfunnet blir bedre av å si ja til at de får prøve. Det handler om troen på, og tilliten til, enkeltmennesket."

onsdag 5. september 2018

Dette er Norge 2018

Som trofaste lesere av denne bloggen vet, finner jeg ganske ofte interessante ting å skrive om i Statistisk Sentralbyrås ulike statistikker. Det kan være statistikker om befolkningsutvikling, næringsstruktur, arealbruk, utdanning, sysselsetting, mediebruk - og mye annet spennende.

Nå har SSB laget et hefte som samler noen slike tematiske høydepunkter fra ulike statistikker om Norge med tittelen "Dette er Norge 2018". Den er på overkommelige 42 sider og er delt inn i 21 temaer, som alle sier noe om hvordan Norge er i endring og er illustrert med tabeller, figurer og kart som får frem hovedpoengene på god måte.

Det begynner med befolkningsutvikling, innvandring, fruktbarhet og familiesituasjon. Så er det saker om levealder og helsesituasjon, utdanningsnivå, sysselsetting og arbeidstid, og om inntekt og formue. Det er beskrivelser av hva vi bruker penger på og hva slags hus vi bor. I kapitlet om utdanning kan vi for eksempel lese om hvordan kvinnene har overtatt høyere utdanning:

"Siden midten av 1980-tallet har kvinnene vært i flertall blant studentene, og seks av ti studenter er i dag kvinner. Kvinnene utgjør også et flertall (60 prosent) av de uteksaminerte kandidatene ved universitet og høgskoler. På høyere nivå utgjør kvinnene 57 prosent av kandidatene, og på lavere nivå er andelen 62 prosent. Når det gjelder doktorgrader har fordelingen vært omtrent 50/50 de siste årene. (...).Blant dem under 60 år er det nå langt flere kvinner enn menn med høyere utdanning. Særlig stor er forskjellen i aldersgruppen 25−29 år, hvor 57 prosent av kvinnene har høyere utdanning, sammenliknet med 37 prosent av mennene. Men i den eldste aldersgruppen har menn fortsatt mest utdanning."


De neste kapitlene handler om veksten i ulike velferdstjenester, om innbyggernes bruk av kultur- og medietilbud og om biltetthet og bilbruk. Her kan vi blant annet lese at Volkswagen er det største bilmerket i Norge, målt i antall registrerte personbiler, fulgt av Toyota, Volvo, Ford, Mercedes og BMW. Så følger det kapitler om kriminalitet og politiske valg i Norge.

De siste kapitlene handler om norsk økonomi og næringsliv, med omtale både av den generelle BNP-utviklingen og endringer i næringsstruktur, men også kapitaler om primærnæringene, om industri og oljevirksomhet og om veksten i de tjenesteytende næringene.