tirsdag 19. juni 2018

Flere bedrifter mangler folk

NHO lager jevnlig medlemsundersøkelser som inneholder verdifull informasjon om hvordan bedriftene vurderer markedsutsiktene, om de har planer om å investere og om de skal øke eller redusere antall ansatte. Akkurat nå er stemningen svært god i følge NHOs Økonomisk overblikk 2/2018..

Eksportbedriftene mener nåsituasjonen er den beste på syv år. Stadig færre er arbeidsledige. Og flertallet av NHO-bedriftene varsler flere ansatte og færre oppsigelser fremover. Men gode tider betyr ikke at alle problemer er løst. Tvert imot er det slik at økte investeringer og flere ansettelser løser noen problemer, men fører samtidig med seg noen nye utfordringer, ikke minst i form av at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er mindre. NHO skriver dette i innledningen til siste Økonomisk overblikk:

"De siste fem kvartalene har verdiskapingen i fastlandsøkonomien økt med ½-¾ prosent hvert kvartal. Stemningen i våre medlemsbedrifter holder seg høy. I de eksportrettede bedriftene er vurderingen av nåsituasjonen den beste på syv år, i de oljerettede bedriftene er det for første gang siden oljeprisfallet et flertall som mener at nåsituasjonen er god. Høyere aktivitet er omsatt i flere jobber. Siden første kvartal i fjor har antall sysselsatte i fastlandsøkonomien økt med 46 000 personer, en økning på 1,7 prosent. Stadig færre går arbeidsledige. På to år er AKU-ledigheten redusert med 1 prosentenhet. Flertallet av NHO-bedriftene varsler flere ansatte og færre oppsigelser fremover. Samtidig melder flere av dem at det blir stadig mer krevende å få tak i kvalifisert arbeidskraft."

mandag 18. juni 2018

Verdien av høy sosial mobilitet

OECD har nettopp gitt ut en svært interessant rapport om sosial mobilitet, med tittelen: "A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility" . Når vi sammenligner hvor godt det er å bo i ulike land pleier vi å se på statistikker som beskriver ting som gjennomsnittlig levealder, helsetilstand, inntekt, utdanningsnivå, arbeidsledighet, likestilling, åpenhet og tillitsnivå. Gode indikatorer som i sum sier mye om hvor godt et land er å leve i.

Men minst like viktig er den sosiale mobiliteten i et samfunn. Om det i overskuelig fremtid er mulig å forbedre sin livssituasjon. At de som har vokst opp i en fattig familie har en realistisk mulighet til å klatre oppover og få et bedre li. At foreldre vet at barna deres og barnebarna har mulighet til å skaffe seg utdanning og arbeid, og at dette er verktøy som gjør det mulig å skape et bedre liv. OECD beskriver rapporten slik:

"This report provides new evidence on social mobility in the context of increased inequalities of income and opportunities in OECD and selected emerging economies. It covers the aspects of both social mobility between parents and children and of personal income mobility over the life course, and their drivers. The report shows that social mobility from parents to offspring is low across the different dimensions of earnings, education, occupation and health, and that the same prevails for personal income mobility over the life course. There is in particular a lack of mobility at the bottom and at the top of the social ladder – with “sticky floors” preventing upward mobility for many and “sticky ceilings” associated with opportunity hoarding at the top. The lack of social mobility has economic, societal and political consequences."


Hvor mange generasjoner og år tar det før etterkommerne til et barn fra en fattig familie klatrer opp til en gjennomsnittsinntekt. Tallene viser at det i gjennomsnitt tar fem generasjoner, eller 150 år, i OECD-landene, men at de nordiske landene har langt bedre sosial mobilitet. I Danmark tar det bare to generasjoner og i Norge, Sverige og Finland tar det tre, mens det i Frankrike og Tyskland tar seks generasjoner og Brasil og Sør-Afrika tar ni generasjoner. OECD-skriver dette i omtalen av rapporten på nettsiden:

"A Broken Social Elevator? How to Promote Social Mobility says that given current levels of inequality and intergenerational earnings mobility, it could take at least five generations or 150 years for the child of a poor family to reach the average income, on average across OECD countries. This ranges from just two to three generations in the Nordic countries to nine generations or more in some emerging economies. One in three children with a low earning father will also have low earnings, while for most of the other two-thirds upward mobility is limited to the neighbouring earnings group."

søndag 17. juni 2018

Beste fotballsanger: On Top Of the World

Den fulle tittelen var intet mindre enn (How Does It Feel to Be) On Top of the World og ble fremført av en temmelig usannsynlig sammensatt supergruppe bestående av blant annet Spice Girls og Echo and the Bunnymen. Og den kom på et tidspunkt der England igjen hadde tro på at VM kunne vinnes, etter at de gikk helt til semifinalen i EM i 1996. Der endte det med et bittert 5-6 tap mot Tyskland på straffer, men optimismen var der for fullt i VM 98.



Nå gikk det ikke helt etter planen. Allerede i åttendelsfinalen møtte England erkefienden Argentina. Kampen gikk veldig bra veldig lenge, blant annet med et legendarisk mål av Michael Owen, men en overtent David Beckham lot seg provosere til å sparke til en argentiner på leggen, og ble utvist. Og det sluttet med en straffekonkurranse England (som vanlig) tapte.

Og sangen var, selv om den var ganske fin, vanskelig å synge som allsang på tribunen, eller på puben, noe som gjorde at det var den uoffisielle landslagssangen "Three Lions" opprinnelig fra 1996, i en 98-versjon med ny tekst, som nok en gang gikk til toppen av hitlistene. Den sangen får vi komme tilbake til når England skal spille avgjørende kamper i dette VM. Nå har jo "30 years of hurt, never stopped me dreaming" blitt over 50.

lørdag 16. juni 2018

Beste fotballsanger: Fog on the Tyne

Fog on the Tyne er et album gitt ut av av folk-rock gruppen Lindisfarne i 1971, som også inneholdt en sang med samme navn. I 1990 fant Paul Gascoigne, som på det tidspunktet hadde fått ambisjoner om å være popstjerne i tillegg til å være fotballstjerne, ut at han skulle spille inn en ny versjon av sangen, sammen med Lindisfarne. Den fikk navnet Fog on the Tyne (revisited). 

Det som er litt pussig er at Paul Gascoigne på det tidsppunktet ikke lenger spilte på Newcastle, men på Tottenham, selv om sangen utvilsomt må plasseres i Newcastle Uniteds sangbok. Dette er vel ikke akkurat et eksempel på stor musikalsk kvalitet heller. Det sies at et av medlemmene av Lindisfarne sluttet i bandet i protest mot at de skulle delta i denne innspillingen. Det hindret ikke at den gikk helt til 2. plass på singellisten i UK. Og litt kul er den jo:

fredag 15. juni 2018

Beste fotballsanger: Sunshine on Leith

Sunshine on Leith er en sang med det skotske bandet The Proclaimers som kom ut på et album med samme navn tilbake i 1988. Det er også navnet på en musikal med samme navn som kom i 2007 og en film bygget på denne musikalen som kom i 2013, med musikken til The Proclaimers i hovedrollen. Men sangen er også en av de beste fotballsangene i verden. Den synges av fansen til toppserieklubben Hibernian FC fra Edinburgh i Skottland. Her er The Proclaimers med Sunshine on Leith:

torsdag 14. juni 2018

Trønder-video

Nye Trøndelag fylkeskommune, som ble en realitet fra 1. januar i år, har i begeistringen over sammenslåingen av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag laget en egen sang og musikkvideo for å vise frem det nye fellesskapet. Den heter selvfølgelig "Trønder". En rekke kjente trøndere bidrar og det har blitt en riktig fin video:

onsdag 13. juni 2018

Hvor ofte går vi til lege?

Selv er jeg ikke blant de som besøker lege særlig ofte, det må være flere år siden sist, mens andre må av ulike grunner oppsøke lege langt oftere. Men hvor mange legebesøk har befolkningen i gjennomsnitt i løpet av et år? Og kan man si noe om hvem som går til lege oftest?

Svarene finner man i en ny statistikk for antall konsultasjoner hos fastlegen i 2017. SSB skriver:

"Det var 14,4 millioner konsultasjoner ved fastlegekontorene i 2017, om lag 1,8 prosent flere enn i året før. Både befolkningsvekst, aldring og flere legebesøk blant de unge bidro til økningen. Hvert år er om lag 7 av 10 til konsultasjoner på fastlegenes kontor en eller flere ganger, slik var det også i 2017, viser nye tall fra statistikken Allmennlegetjenesten. Selv om denne andelen ikke har endret seg nevneverdig, har antall konsultasjoner steget med drøyt 200 000 de fleste årene etter 2012. Dette tilsvarer mellom 1,5 og 2 prosent per år – og med 1,8 prosent fra 2016 til 2017, slik figur 1 viser. Antall konsultasjoner per person har vært noe mer stabilt, på mellom 2,6 og 2,7 per år, og har både sunket og steget i årene etter 2012, men økt etter 2015."

Det disse tallene forteller er at litt under halvparten av veksten i antallet fastlegebesøk på 1,8 prosent det siste året kan forklares med vekst i folketallet i Norge. Og det meste av resten kan forklares med at befolkningen har blitt litt eldre.

Hyppigheten av legebesøk stiger med økende alder, fra fra et gjennomsnitt på 1,2 konsultasjoner årlig per barn i grunnskolealder til 5 konsultasjoner per person i 80-årene. Det er to unntak fra denne gradvise veksten, i hver sin ende av alderskurven. Barn mellom 0-5 år er litt oftere hos legen enn barn mellom 6 og 15 år (men likevel mindre enn ungdom 16-19 år). Og de over 90 år er mye mindre hos fastlegen enn de mellom 67 og 90 år, men det er mest sannsynlig fordi mange flere over 90 har langtidsopphold på sykehjem og får legehjelp og tilsyn der.

Statistikken Allmennlegetjenesten har også tall for hvor mange av de 14,4 millioner konsultasjonene som tilhører ulike diagnosegrupper. Det er tre store diagnosegrupper, med omkring 10 prosent av totaltallet hver: Psykisk lidelse, luftveisinfeksjoner og lokale smerter og betennelser. 

tirsdag 12. juni 2018

Økt overskudd i offentlig forvaltning

Offentlig forvaltnings overskudd de siste fire kvartalene er beregnet til 147 milliarder kroner. Dette er 28 milliarder høyere enn tilsvarende periode i fjor. Det er veldig bra og helt i tråd med ambisjonen om at det med høyere olje- og gasspriser er slik at mer penger skal plasseres i petroleumsfondet og brukes på fremtidige pensjoner.

I følge Statistisk Sentralbyrås tall er det tre grunner til at overskuddet i offentlig forvaltning vokser: Høyere oljepris, vekst i sysselsettingen og mindre vekst i offentlige utgifter enn før. SSB skriver:

"Økningen i overskuddet, som vist i offentlig forvaltnings inntekter og utgifter kan knyttes til stigende oljepris, sysselsettingsvekst og moderat økning i offentlige utgifter. Prisen på råolje har steget markant siden sommeren 2017. Også gassprisene har vært høyere så langt i 2018 enn i tilsvarende periode året før. For offentlig forvaltning gir dette økte inntekter gjennom høyere driftsresultat i statens egen petroleumsvirksomhet og utbytte fra Equinor (tidligere Statoil), som begge inngår i formuesinntektene i denne statistikken. I tillegg til formuesinntektene bidrar stigende oljepris til økte skatteinntekter fra selskaper i petroleumssektoren."

I tillegg er det som nevnt lavere vekst i offentlige utgifter. SSB skriver dette:

"Lav vekst i stønadene bidro til at utgiftsveksten er relativt moderat. Stønader er utgiftskategorien som omfatter kontantytelser til enkeltpersoner, herunder alders- og uførepensjoner, arbeidsledighetsstønader, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, foreldrepenger, barnetrygd, kontantstøtte, utdanningsstønader, sosialhjelp og bostøtte. De siste fire kvartalene økte disse stønadene med om lag 2 prosent. Den lave veksten skyldes særlig reduserte arbeidsledighetsstønader som følge av sysselsettingsvekst og færre ledige."

søndag 10. juni 2018

Bare en gang-prinsippet

I min faste teknologispalte på Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv var temaet sist fredag det såkalte "bare en gang-prinsippet", eller "Once-only principle" som det gjerne kalles på engelsk.

Det handler om at en av de store gevinstene digitaliseringen muliggjør: At vi gjenbruker informasjon og ikke ber folk om å bruke tid på å fylle ut skjemaer og rapportere inn opplysninger offentlige myndigheter allerede har. 

Det forenkler hverdagen og sparer mye tid for både innbyggere, næringsliv og ansatte i stat og kommune, men det er ikke alltid helt enkelt å få det til. Flere ting må være på plass. Her er ukens kronkikk.

Ikke spør folk om noe du vet fra før

Det offentlige har fått opp tempoet i digitaliseringen. Men det kommer til å bli krevende å forenkle innbyggernes hverdag ytterligere.

Hvert år kommer det en beretning om rikets digitale tilstand som heter IT i praksis. Årets utgave ble presentert tidligere denne uken av IKT-Norge og Rambøll. Konklusjonen der er at det har skjedd et merkbart positivt temposkifte i offentlig sektors digitalisering. der det særlig er kommunesektoren, som har ligget etter statlig og privat sektor, som har gjort store fremskritt.

Vi må glede oss over at det går rett vei og at den betydelige innsatsen som settes inn i offentlig digitalisering gir resultater. Samtidig er det viktig å erkjenne at de neste skrittene vi skal ta for å forenkle hverdagen for innbyggerne og effektivisere offentlig sektor kommer til å bli enda mer krevende enn det vi har oppnådd så langt.

De som måler hvor langt vi har kommet i å utvikle avanserte digitale tjenester pleier å beskrive utviklingen som en digital "tjenestetrapp", der en virksomhet går fra å ta i bruk enkle og generelle nettløsninger og skjemaer til stadig mer avanserte og individuelt tilpassede tjenestetilbud. Der det ikke er offentlig sektors sektorer og forvaltningnsnivåer som bestemmer hvordan en tjeneste ser ut, men hva den enkelte innbygger eller bedrift trenger.

Helt grunnleggende i en slik måte å innrette digitale tjenester er det EU i sine digitale strategier kaller «Once-only principle», eller på norsk: «Bare en gang-prinsippet». Det handler om at offentlige myndigheter ikke skal spørre folk om noe vi vet fra før.

Da 2,5 millioner mennesker logget på ID-porten 4. april i år for å se på skattemeldingen skal «bare en gang-prinsippet» ha mye av æren for at det er mulig. Mens selvangivelsen for noen år siden var et skjema vi måtte fylle selv, er den nå forhåndsutfylt for oss. Fordi skatteetaten ikke spør ikke om ting de allerede vet er vår jobb ikke lenger å fylle ut, men å sjekke at det stemmer, og å fylle ut hvis noe mangler. Hverdagsdigitalisering på sitt aller beste.

Men det som er en forenkling for brukeren er ofte komplisert for den som skal forenkle. Når vi går fra å bruke bare en gang-prinsippet fra å gjelde et bestemt skjema i en bestemt etat til å være noe som anvendes på tvers av etater og forvaltningsnivåer, er det en langt mer krevende jobb. Men det er en jobb som må gjøres fordi den er en forutsetning for å forenkle rapportering, tilby mer persontilpassede tjenester og fange opp innbyggeres behov så tidlig som mulig.

Det er i hvert fall fire ting som kreves når vi jobber med dette:

For det første må vi ville omstilling og innovasjon. Vi må bygge en kultur for å samarbeide bedre på tvers av organisatoriske siloer. Det hjelper ikke med gode digitale verktøy hvis ikke det er et tydelig ledelsesmessig ønske om å brukerorientere tjenestene.

For det andre må sikkerhet og personvern være innebygget i de teknologiske løsningen for all bruk av persondata. Det er ikke slik at data skal flyte fritt, men tvert imot slik at folk kan følge seg trygge for at opplysninger ikke kan brukes til andre formål enn der det er gitt tillatelse til det gjennom en lovhjemmel. Samtykkeløsninger kan være en bra modell, slik det er når bankere som mottar søknad om boliglån kan slå opp i AltInn for å finne nødvendige opplyninger.

For det tredje må vi rydde i lover og regler slik at disse tilltelsene til å bruke data er på plass. Et eksempel på dette er en lovproposisjon som ble lagt frem for Stortinget 15. mai og som sørger for at myndigheter som har behov for folkeregisterdata for å gjøre jobben sin har et oppdatert lovverk. Det er snakk om 18 ulike lover, alt fra barnehagelov til gravferdslov, som endres for å tilpasse dem til den nye folkeregisterloven.

Og for det fjerde handler det naturligvis også om teknologi. Skal data kunne gjenbrukes på tvers av virksomheter må våre felles it-plattformer og registre legge til rette for det og kunne kommunisere med hverandre. De må være sikre, robuste og ivareta personvernet vårt. Derfor utvikles det et nytt folkeregister. Og det investeres i Brønnsundsregistrene, elektronisk tinglysing, AltInns tjenesteplattform, Husbanken, NAV og en rekke andre virksomheter, slik at det digitale temposkiftet vi nå ser ikke bare er et blaff, men noe som gir store og merkbare forbedringer.

lørdag 9. juni 2018

Tidenes mest digitale byggeprosjekt

For noen dager siden kom taket på plass på Gol trafikkstasjon, Norges mest digitale byggeprosjekt til nå. Det ble feiret med et digitalt kranselag. På Statsbyggs nettsider skriver de dette om markeringen:

"Virtual reality og droner sto på menyen da Statsbygg feiret at taket på tidenes mest digitale byggeprosjekt er på plass.

Langs riksvei 7 på Gol har den kombinerte sambruksstasjonen og døgnhvileplassen hatt akkurat riktig størrelse for å bli et pilotprosjekt i Statsbyggs digitale satsing, Digibygg. Som passe stor og liten nok til å kunne teste ut gode ideer i praksis har byggeprosessen vært unik. Nylig kom taket på plass. Torsdag 31. mai var det kranselag. Både presse, lokalpolitikere, leverandører, entreprenør og oppdragsgiver Statens vegvesen kom for å gjøre stas på arbeiderne.

- Det er veldig viktig å spre kunnskap om Digibygg. Sammenliknet med andre bransjer har ikke byggebransjen vært flink nok til å digitalisere seg. Da må vi i Statsbygg gå foran og vise vei, sier prosjektleder Bjarni Einarsson.

Droner som henter inn geodata. Visualisering av bygningen ved hjelp av VR og AR. Sikkerhetsarbeid via dataspill. Bygningsmaterialer merket med radiofrekvenssignaler for å lette logistikken. En borerobot som har boret 730 hull i taket og ikke eneste tegning på papir. Dette er bare noe av det Statsbygg har testet ut i pilotprosjekt på Gol. Før selve kranselaget var det omvisning og presentasjoner, og her fikk de fremmøtte selv teste ut flere av arbeidsmetodene."

Prosjektlederen har helt rett i at digitaliseringen har kommet kortere i byggenæringen enn i veldig mange andre bransjer. De gjør at produktivitetsgevinster ikke hentes ut i like stor grad. Og nettopp derfor er det viktig at en stor aktør som Statsbygg viser vei både for seg selv og for resten av byggenæringen gjennom satsingen på Digibygg og i de konkrete prosjektene. 

Mer om Digibygg kan man lese om her på Statsbyggs nettsider.
Og mer om sambruksstasjonen og døgnhvileplassen på Gol kan man lese om her.

torsdag 7. juni 2018

Petroleumsnæringens ringvirkninger

At skatteinntektene og statens øvrige inntekter fra olje- og gassvirksomheten er viktig for offentlige budsjetter og for velferdsnivået burde være nokså kjent. Men hvor viktig er petroleumsvirksomheten for annet næringsliv i Norge? Hvor mange arbeidsplasser er der fordi det er etterspørsel i
petroleumsnæringen etter ulike varer og tjenester fra andre?

Et nytt notat fra Statistisk Sentralbyrå laget av Thomas von Brasch, Håvard Hungnes og Birger Strøm i Statistisk Sentralbyrå med tittelen "Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi" har beregnet disse ringvirkningene basert på nasjonalregnskapstall fra 2015. Det er snakk om veldig mange arbeidsplasser i andre bransjer som er finnes på grunn av etterspørsel etter varer og tjenester fra petroleumsnæringen. I rapportens sammendrag skriver de:

"Basert på kryssløpsberegninger finner vi at det i 2015 var om lag 195 000 sysselsatte personer som kan knyttes til norsk petroleumsutvinning. Av disse var et mindretall sysselsatte i petroleumsnæringen, mens et flertall var sysselsatt i andre næringer som leverte varer og tjenester til petroleumsnæringen enten direkte eller indirekte. (...) Sysselsettingen knyttet til petroleumsnæringen utgjorde 7,1 prosent av samlet sysselsetting i 2015."

Rapporten sier også en del om hvordan ulike bransjer er påvirket av etterspørsel fra petroleumsnæringen. SSB skriver at:

"Vår analyse viser at de fleste næringer har leveranser til petroleumsnæringen, enten direkte eller som underleverandører. Industrien, og særlig næringen produksjon av verkstedsprodukter, skip og oljeplattformer, har store leveransene målt som andel av bruttoproduktet i næringen, men de leverer likevel en mindre andel av de totale leveransene enn tjenestenæringene. Privat tjenesteproduksjon og tildels også eiendomsdrift (dvs. utleie av forretningsbygg, omsetning og drift av fast eiendom) og varehandel, er tjenestenæringer med relativt store leveranser og de kan dermed også være sårbare for svingninger i etterspørselen fra petroleumsnæringen. Tjenester i tilknytning til olje og gassutvinning var tidligere regnet som en del av petroleumsnæringen. Denne næringen leverer noe over halvparten av sin produksjon til petroleumsnæringen og er således en viktig leverandør. Den øvrige aktiviteten i denne næringen er i hovedsak eksport."

tirsdag 5. juni 2018

IT i praksis 2018

Det er flere som, med vekslende treffsikkerhet, forsøker å måle, analysere og rangere norsk digitalisering. Den målingen og analysen som etter mitt syn er mest grundig, og i løpet av 10 år har etablert seg som en slags "rikets tilstand" på det digitale området, er undersøkelsen IT i praksis, som gjøres av Rambøll i samarbeid med IKT-Norge, Dataforeningen, Visma og Difi.

Mandag denne uken ble 2018-utgaven presentert. Og det var mye positivt som ble sagt om vår digitale tilstand i Norge og om det temposkiftet undersøkelsen har fanget opp. Både privat sektor og staten i Norge har holdt et høyt nivå også tidligere. Det som særlig ble trukket frem denne gangen var den positive utviklingen vi ser i norske kommuner.

Nå er selve IT i praksis rapporten et produkt som de som har laget den selger (kan bestilles her) og derfor ikke ligger åpent ute på nettet. Men man kan få et visst inntrykk av hovedfunnene i rapporten ved å lese en del av pressedekningen som kom i forbindelse med lanseringskonferansen. For eksempel har nettavisen ITB Aktuelt, som skriver om digitalisering i byggenæringen, en fin sak der de skriver:

"62 prosent av kommunene leverer nå store deler av de nettbaserte tjenestene som en individuell tjeneste. Andelen har økt kraftig de siste årene. I 2017 var tallet 43 prosent og i 2016 var andelen 35 prosent. – Vi ser at det kommune-Norge jobber godt for å få til et digitalt løft. Det som i dag er det største hinderet for digitalisering er medarbeidernes manglende kompetanse og virksomhetenes manglende kapasitet, sier Morten Skodbo, direktør for Rambøll Management Consulting. Skodbo viser til at 69 prosent av kommunene sier de mangler kompetanse. 93 prosent svarer at de mangler digital arbeidskapasitet i egen virksomhet."

I Digi.no er det en grundig sak om metodikken i undersøkelsen og hva den viser på ulike områder. De skriver blant annet at:

"Nytt i årets rapport, som for øvrig er den 11 i rekken, er lanseringen av Digital readiness index. Modellen vil gjøre det mulig for offentlige virksomheter å måle seg mot hverandre – og mot privat sektor, og den går også på tvers av sektorene. (...) Danmark er brukt som sammenligningsland i rapporten. Tallene i rapporten viser at norske kommuner og fylkeskommuner liker mye bak Danmark når det gjelder digitaliseringstakt, mens den norske statlige sektoren ser ut til å være mer på linje med den danske. Tallene viser også at den digitale modenheten i offentlig og privat sektor er relativ lik på toppnivået. Samtidig er det store forskjeller innad i offentlig sektor. Mye tyder på at de enklere digitaliseringsoppgavene nå i stor grad er gjennomført, mens de mer kompliserte digitaliseringsprosessene står igjen."

I presentasjonen av rapporten ble det også pekt på hvordan kompleksiteten øker når virksomheter klatrer oppover den digitale "tjenestetrappen" og erstatter enkle skjemaer og nettsider med individuelt tilpassende digitale tjenester som må hente data fra flere ulike kilder, ofte på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er denne jobben vi må få til dersom Norge fortsatt skal være i front på digitalisering.

mandag 4. juni 2018

Bruk av IKT i offentlig sektor - nye tall

Statistisk sentralbyrå har laget nye og spennende spørreundersøkelser om bruk av IKT i offentlig sektor. De har så langt laget en nyhetssak med overskriften "Færre IKT-sikkerhetsproblemer i staten" der man både finner oversikter sikkerhetstrusler virksomhetene utsettes for, men også interessante tall om hva slags strategier som er på plass og hva slags tiltak som er satt i verk.

Bak denne nyhetssaken om IT-sikkerhet er det et langt større datamateriale i statistikkbanken om ulike andre problemstillinger som gjelder IKT i offentlig sektor. Det er spurt om strategier, tjenester, IT-kompetanse, innkjøpsprosesser og sikkerhet. Noen av spørsmålene er stilt før, og har derfor tidsserier over noen år, mens andre spørsmål er helt nye i år. Summen fremstår som en verdifull oppgradering av kunnskapsgrunnlaget vårt om bruk av IKT i stat og kommune. Og god kunnskap om hva status er, og hvor raskt vi beveger oss i riktig retning, er naturligvis også et godt bidrag til bedre beslutninger om digitalisering og ikt-politikk.

lørdag 2. juni 2018

Bortgjemte musikalske perler (88)

Dette er en litt komplisert historie om en helt bortgjemt låt som likevel ble en liten hit 12 år etter at den kom ut som en bortgjemt b-side. A-siden det er snakk om er The Smashing Pumpkins sang "The End Is the Beginning Is the End". Den var første låt i soundtracket til filmen "Batman and Robin" som kom i 1997, da Smashing Pumpkins var på sitt aller største.

Men denne videoen er en litt annen låt fra en annen film. Sangen heter ikke "The End Is the Beginning Is the End", men "The Beginning is the End is the Beginning", og var da en bortgjemt b-side på den nevnte singelen i 1997. I 2009 ble denne imidlertid denne mørkere, og etter min mening bedre, versjonen hentet frem fra glemselen og brukt i den første traileren til storfilmen "Watchmen".

fredag 1. juni 2018

Rekordhøy lakseeksport

Det er gode tider i norsk sjømatnæring. Aldri har verdien av lakseeksporten vært høyere enn den var i 2017. Statistisk sentralbyrå skriver:

"Det ble solgt laks for over 61 milliarder kroner fra norske oppdrettsanlegg i 2017. Det er mer enn dobbelt så mye som for fem år siden og 2 prosent mer enn i 2016.(...) Det ble solgt 1,22 millioner tonn laks i 2017, 1 prosent mindre enn året før. Likevel økte førstehåndsverdien med 2 prosent, til rekordhøye 61,4 milliarder kroner. Omsetningsøkningen skyldes en gjennomsnittspris for laks som lå over 50 kroner per kilo, 3 prosent høyere enn i 2016."

Verdien av all sjømat produsert i norske oppdrettsanlegg og eksportert i 2017 var på 64,7 milliarder kroner. Det er med andre ord laksen som dominerer i sjømatnæringen. 

Ser vi på geografien i denne verdiskapingen er det Nordland fylke som topper listen med størst produksjon av laks. Med en totalproduksjon på 263 000 tonn laks, verdt 13 milliarder kroner, sto nordlandsoppdretterne for 22 prosent av total mengde og 21 prosent av den samlede førstehåndsverdien av laks i 2017. Deretter følger Troms med 9 mrd kroner, Møre og Romsdal med 8,6 mrd kroner og Hordaland med 8,1 mrd kroner. Men i 2017 var ikke Nord Trøndelag og Sør Trøndelag sammenslått enda. Det er de nå, og det sammenslåtte Trøndelag er på andreplass på statistikken, bak Nordland, med en lakseeksport i 2017 på 9,1 milliarder kroner. 

torsdag 31. mai 2018

Digitalt vårslipp - og nytt kurs om utredningsinstruksen

For en tid tilbake blogget jeg om hvorfor utredningsinstruksen er så viktig og støttet Trine Eilertsens ønske om egne t-skjorte med utredningsinstruksen på. Siden da har jeg sett to varianter av slike t-skjorter, veldig fine begge to. så de som måtte ha noen til overs må bare si fra. Jeg vet om flere som ønsker seg en. Folk kommer ut av skapet ag heier på utredningsinstruksen.

Men i dag kom et noe som er enda viktigere for utredningsinstruksens plass i offentlig forvaltning enn en t-skjorte. Difi hadde "vårslipp" for sine nye e-lærnigsprodukter og har samarbeidet med Direktoratet for  Økonomiforvaltning (DFØ) om et nytt kurs om utredningsinstruksen for alle statsansatte. Kurset skal stryke kompetansen på å utrede statlige tiltak. Det er tilgjengelig for alle registrerte brukere og er gratis. Difi skriver på nettsidene sine at:

"I dette kurset lærer du hvordan du skal utrede statlige tiltak. Et godt beslutningsgrunnlag er viktig for å kunne velge tiltak til beste for samfunnet. Kurset viser deg hvordan du kan besvare de seks spørsmålene i utredningsinstruksen. Kurset er utviklet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Kurset er for alle statsansatte. (...) Etter endt kurs skal du kunne gjennomføre en minimumsanalyse, en forenklet analyse og en enkel samfunnsøkonomisk analyse."

Jeg hadde gleden av å si noen ord innlednignsvis på dagens lansering om betydningen av denne satsingen som gjøres på kompetanse gjennom å ta i bruk nye e-læringsprodukter om temaer simer viktige på tvers av sektorene og etatene i staten. Siden dette var et "vårslipp" ble det også presentert noen andre viktige nye produkter som alle virksomheter i staten nå kan ta i bruk. Et nytt kurs for ledere om endringsledelse, som særlig er beregnet på mellomledere i offentlig sektor og et nytt kurs om kompetanseledelse. Begge inngår i "lederpakken", en serie med korte og praktiske kurs for ledere i offentlig sektor om endring og omstilling.

I alt er det nå samlet 31 ulike kurs i den felles digitale læringsplattformen. De handler om innføringskurs, faglig påfyll og verktøy. Det er kurs om viktige lover, som forvaltningsloven og offentliglova, om offentlige anskaffelser, arbeidsmetoder, digitalisering og ledelse. Og ikke minst er det svært populære kurs om godt språk, "Den gyldne pennen", som er et e-læringskurs i klarspråk og "Oi, på nynork", som skal gjøre statsansatte tryggere på å bruke nynorsk og som jeg blogget om etter lanseringen i fjor.

Via Difis nettsider får alle som registrer seg tilgang til disse kursene som ligger i læringsportalen hos Difi. Men det som også ble lansert i dag på "vårslippet" var at virksomhetene i staten tilbys en virksomhetsintern læringsplattform der de kan tilpasse innholdet i denne plattformen til sine egne produkter og sine egne behov. Difi skriver dette på sine nettsider om hvordan virksomhetene kan bruke dette nye verktøyet til å holde orden på og administrere sine opplæringstilbud og styre kompetanseutviklingen mer strategisk:

"Vi vil tilby denne læringsplattform som en fellestjeneste fra Difi. Her kan den enkelte virksomhet administrere interne e-læringskurs og arrangementer, lage egne e-læringskurs, men også dele arrangementer og e-læring med andre statlige virksomheter. Ved hjelp av god søkefunksjonalitet og oversiktlige personlige startsider, egne ledersider med enkel tilgang til rapporter og mulighet for å melde medarbeidere på kompetanseutviklingstiltak i tillegg til rapporttilgang for HR, dekker plattformen de grunnleggende behovene for verktøystøtte for en mer strategisk kompetansestyring."

tirsdag 29. mai 2018

Flere fullfører videregående skole

I dag kom det nye og gledelige tall som viser at flere enn før gjennomfører videregående skole innen fem år etter skolestart. I alt var det 74,5 prosent av de 66 166 elevene som startet sin videregående utdanning i 2012 som hadde fullført etter fem år. Statistisk sentralbyrå skriver dette på sine nettsider:

"Tre av fire elever fra 2012-kullet gjennomførte videregående i løpet av fem år. Siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006 har andelen som fullfører, økt med nærmere 5 prosentpoeng. Den positive trenden med økt gjennomføring i videregående opplæring fortsetter."

Dette er interessante tall på flere måter. Vi ser at det er forskjeller i gjennomføringsgrad mellom de ulike utdanningprogrammene, men at det går i riktig retning over alt både på yrkesprogrammene og de studieforberedende programmene. På de yrkesfaglige utdanningsprogrammene var det slik at 55,6 prosent av 2006-kullet hadde fullført etter fem år, mens tallet nå er 60,3 prosent. På de studieforberedende utdanningsprogrammene har tallet økt fra 83 prosent gjennomføringsgrad til 87,5 prosent.

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for videregående opplæring i Norge og det er verdt å notere seg at det er forskjeller mellom fylkene når det gjelder gjennomføringsgrad. I Oslo og Akershus ligger gjennomføringsgraden på omkring 80 prosent etter fem år, fordelt på 67 prosent som fullfører etter normert tid på tre år og ytterligere 13 prosent har gjennomført etter fem år. I Sogn og Fjordane er det 78 prosent som har fullført etter fem år.

I de fleste andre fylkene er gjennomføringen omtrent på landsgjennomsnittet, fordelt på omkring 60 prosent som fullfører på normert tid og ytterligere 15 prosent som har fullført etter fem år, til sammen 75 prosent eller litt under, mens Nordland og Troms er rett under 70 prosent. Det fylket som skiller seg mest ut i negativ retning i denne statistikken er Finnmark der det blant de 993 elevene som begynte på videregående skole i 2012 var 45 prosent som fullførte etter tre år og ytterligere 18 prosent etter fem år, til sammen 63 prosent gjennomføring etter fem år.

Det er med andre ord grunn til å være svært fornøyd med den forbedringer som har skjedd etter 2006, da kunnskapsløftet ble innført, men ingen grunn til å slå seg til ro. I nyere tid er det dessuten innført en fraværsgrense i videregående skole, som ikke kan ha påvirket 2012-kullet så mye, men som det blir interessant å se effekten av på de neste oversiktene over hvor mange som fullfører videregående skole.

mandag 28. mai 2018

Digitale nerdelover (4): Metcalfes lov

Sist skrev jeg at Moores lov er både litt mer kjent og litt viktigere enn de andre nerdelovene i denne serien. Det den beskriver er tempoet i en underliggende ytelsesforbedring i datamaskiners hastighet og regnekraft. Noe som igjen er en forutsetning for mye annen teknologiutvikling og produktutvikling. Moores lov handler om hardware.

Metcalfes lov, dagens bidrag, er også en en nerdelov som beskriver kraften i en underliggende ytelsesforbedring som er en grunnleggende forutsetningen for digitaliseringen som skjer rundt oss, men det handler ikke handler om raskere og bedre hardware, men om verdien av nettverk. Metcalfes lov slår fast den at nytten av et kommunikasjonsnettverk ikke vokser lineært ved at hver nye node øker verdien med én, men slik at hver nye node øker nettverket med ny forbindelse til hver av de eksisterende nodene. Jo flere brukere, jo mer øker verdien av hver nye bruker.

Dette fenomenet blir  ofte illustrert med telefonsystemet. Hvis det bare var en telefon i verden er den verdiløs. Du ville ikke ha noen å ring til. Mellom to telefoner er det én forbindelse. Mellom fem telefoner er det 10 forbindelser. Mellom 10 telefoner er det 45 forbindelser og mellom 20 telefoner er det 190 forbindelser. Formelen for dette er n(n − 1)/2. Nettverkseffekter er kraftige saker. Wikipedia beskriver det slik

"Metcalfe's law states the effect of a telecommunications network is proportional to the square of the number of connected users of the system (n2). First formulated in this form by George Gilder in 1993, and attributed to Robert Metcalfe in regard to Ethernet, Metcalfe's law was originally presented, c. 1980, not in terms of users, but rather of "compatible communicating devices" (for example, fax machines, telephones, etc.).Only later with the globalization of the Internet did this law carry over to users and networks as its original intent was to describe Ethernet purchases and connections."


Og så er selvfølgelig en av utfordringene med dette fenomenet at det kan bidra til en "winner takes all"-tilstand. Det er ikke er så lett for små utfordrere å ta opp kampen mot nettverkssystemer som allerede har mange brukere. Alle vil jo være med i det nettverket der man treffer mange andre, ikke der man bare treffer noen få. I dagens sammenkoblede verden, med store globale kommunikasjonsplattformer som både kobler brukere sammen, og fungerer som markedsplass for en rekke tredjepartsaktører som selger varer og tjenester via plattformene, er det naturligvis også slik at ulike konkurransemyndigheter interesserer seg for for hvordan man kan sikre mer konkurranse mellom ulike nettverk.

Robert Melcalfe selv er en virkelig digital nettverkspionér i den forstand at han var med på å legge grunnlaget for høyhastighetsnettverkene som kobler datamaskinene sammen. Han var med på å utvikle nettverksteknologien Ethernet, som ble introdusert i 1980 og sørger for kablet datakommunikasjon og han grunnla selskapet 3com.

Da Metcalfes lov ble formulert var det først og fremst kommunikasjon mellom fysiske enheter han tenkte på, for eksempel nettverk av telefoner, telefakser og datamaskiner. Med fremveksten av internett og alle de nye tjenestene der, som sosiale medier, ble det tydelig at Mecalfes lov har blitt enda mer aktuell nå når den beskriver hvordan ulike kommunikasjonsplattformer og samhandlingsverktøy øker i verdi fordi når nettverket av brukere øker og følger en eksponentiell vekstkurve.

lørdag 26. mai 2018

Reaksjonen mot 1968

Man kan ikke akkurat beskylde Torbjørn Røe Isaksen for å være veldig markedsorientert når han velger å skrive noen av sine beste kommentarer om samfunn, verdier og ideologi i Morgenbladet. Det er en slags internavis for folk på venstresiden som ser på seg selv som en kulturell og intellektuell elite, og der de kan ha sine interne feider i fred.

Overlappet mellom den personkretsen som leser Morgenbladet regelmessig og den som leser pressemeldinger fra Næringsdepartementet om bedre rammevilkår for norske bedrifter er nok svært liten. Så når Torbjørn fortsetter å skrive sin faste spalte antar jeg at det kan handle om to ting:

For det første er det viktig at noen tar et oppgjør med den intellektuelle latskapen som så ofte preger venstresidens analyser når den skal forholde seg til omstilling og reformer - og ikke gidder å bry seg om hva saken faktisk handler om. Da er det bra at noen bidrar med kunnskap og folkeopplysning. Dessuten er det viktig at noen påpeker at de som kritiserer ofte står helt uten egne alternative modeller. Det er jo mye lettere å si nei til forandringer, og sette en negativ merkelapp på politiske motstandere, enn å prøve å beskrive hva man bør gjøre for å løse et problem. Et godt eksempel på dette perspektivet er Torbjørns spalte om "Ingen vil privatisere universitetene", et kommentar til svulstige opprop fra et venstreorientert akademia mot forslag og argumenter ingen har kommet med.

Men det er andre noen ganger slik at de temaene Morgenbladet skriver om faktisk er viktige og interessante, og som burde bli diskutere av langt flere, gjerne også de som er opptatt av rammebetingelser for næringsliv og verdiskaping. Et eksempel på dette, og det som fikk meg til å begynne å skrive denne bloggposten, er denne ukens kommentarartikkel fra Torbjørn i Morgenbladet om motreaksjonen mot 1968. Den er riktig god, og fortjener å bli lest av langt flere enn de som pleier å lese Morgenbladet. Og i motsetning til en venstreside som pleier å karakterisere andre som "markedsliberalister" eller "velferdsprofitører", så er Torbjørn veldig balansert når han også minner om at det positive som ligger i "arven fra 1968". Problemet er "venstresidens arvesynd", skriver Torbjørn:

"Ingen av dem som sto på barrikadene i 1968, ønsket seg ansvarsløs individualisme, verditomrom relativisme, seksualisering eller materialisme. Snarere tvert imot. I rettferdighetens navn må det også sies at de sosiale bevegelsene ga oss umåtelig verdifulle ting. Vi kan takke 1968 for reell kvinnefrigjøring, for større frihet til å være seg selv og til å elske hvem man vil. 

Svakheten til 1968 var den klassiske radikale arvesynden: Alternativet til det etablerte var slagord og utopier. Det etablerte skulle nedkjempes, men alternativet eksisterte bare som en vakker drøm. 1968 er krampemoderne i den forstand at selve ideen om det store fremskrittet overskygget enhver erkjennelse av at vi kanskje også hadde noe som var verdt å ta vare på."

fredag 25. mai 2018

Regionale forskjeller i ølforbruk i USA

På en fredag kan jo denne statistikken være en grei avveksling fra analyser av norsk økonomi, digitalisering og kommunereform. Det handler om øl.

Jeg har blogget om både globale ølpreferanser og om fremveksten av mikrobryggerier før, men her handler det om regionale forskjeller i amerikanernes forbruk av øl. Det er fortsatt slik at øl er den mest populære alkoholholdige drikkevaren i USA, med 43 prosent av forbruket, men populariteten er ikke helt jevnt fordelt.

Statistikken toppes av New Hampshire, med et årlig forbruk på litt over 40 gallons (1 gallon er 3,8 liter) øl pr innbygger pr år. Men i følge nettstedet The Visual Capitalist som har denne statistikken, handler dette mye om grensehandelsproblematikk. De skriver:

"The state has no sales tax, a fact that beer drinkers in Vermont, Massachusetts, and Maine are well aware of. It’s estimated that over 50% of the states alcohol sales are to out-of-state visitors. NH’s tax-free booze is such a big draw, that bootlegging has become a problem for states like New York."


De andre statene som er høyt opp på denne statistikken er noen statene som ligger i innlandet lengst nord, Montana, North Dakota, South Dakota og Wisconsin. I helt motsatt ende av skalaen finner vi delstaten Utah, der forbruket av øl bare er 18,7 gallons pr innbygger pr år. Det har også sine årsaker i følge The Visual Capitalist:

"First, the state has a high population of Mormons (~60%), who mostly abstain from drinking alcohol. Secondly, Salt Lake City has unusual liquor lawsthat restrict the percentage of alcohol in beer to 4.0% ABV."


Nettstedet trekker også frem en tredje region som utmerker seg, i dette tilfellet ved å ha en særlig høy andel mikrobryggerier. Det gjelder "The Pacific Northwest", og da særlig Oregon:

"America’s West Coast – Oregon in particular – has been at the forefront of the craft beer revolution sweeping the country. Portland alone has over 100 craft brewers, and nearly double-digit growth in the past five years. In states like Oregon and Washington, demand shows no sign of slowing down."

torsdag 24. mai 2018

Enighet i lønnsoppgjøret i staten

Når et lønnsoppgjør går til mekling hos Riksmeklingsmannen er det slik at det settes en tidsfrist for å finne en løsning og unngå konflikt, men det er samtidig slik at når fristen er i ferd med gå ut, og partene tror de kan bli enige hvis de bruker litt mer tid, så kan de bli enige om å forlenge fristen.

Og slik var det torsdag ettermiddag da lønnsoppgjøret mellom staten og de fire hovedsammenslutningene fant sin løsning, 15 timer etter at fristen var gått ut ved midnatt. Først da var det tid for selfier, kommentarer til media og feiring av resultatet. I KMDs pressemelding fra torsdag ettermiddag sier vi dette om resultatet som ble oppnådd:

"Enighet i lønnsoppgjøret i staten

– Jeg er glad for at vi har oppnådd enighet med alle de fire hovedsammenslutningene i lønnsoppgjøret i staten, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

LO Stat, Akademikerne, Unio og YS Stat kom torsdag ettermiddag til enighet om lønnsoppgjøret i staten etter bistand fra riksmekleren.

– I avtalen med Akademikerne har vi fått en historisk modernisering av lønnssystemet og vi er i enige om at hele lønnspotten skal forhandles om lokalt. Vi har tillit til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt kan finne gode løsninger for å fordele lønnspotten slik at de kan rekruttere og beholde gode medarbeidere, sier Mæland.

– I avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat har vi kommet til enighet om at halvparten av de disponible midlene skal gå til lokal fordeling. I tillegg har partene forpliktet seg til å jobbe videre med å modernisere lønnssystemet i staten i neste periode. Dette resultatet er vi samlet sett veldig godt fornøyd med, sier Mæland.

– Dette har vært svært krevende forhandlinger, og alle parter har bidratt. Jeg vil takke riksmekler og partene for en god og konstruktiv tone gjennom hele meklingen, sier Mæland.

Et arbeidsmarked i omstilling blant annet på grunn av den teknologiske utviklingen, vil bety behov for å videreutvikle og omstille kompetansen i staten. På bakgrunn av dette er staten og de fire hovedsammenslutningene enige om å starte et arbeid med å avdekke behov for tiltak knyttet til utfordringene staten og de ansatte vil møte.

– Regjeringen ser frem til et godt samarbeid med organisasjonene om dette. Det er svært viktig for å sikre statlige virksomheters mulighet til å rekruttere og utvikle medarbeidere, sier kommunal- og moderniseringsministeren."

tirsdag 22. mai 2018

Ny kommune (3): Indre Østfold

I dag var jeg innleder på en konferanse om digitalisering i Spydeberg, hos de fem kommunene som sammen skal bygge nye Indre Østfold kommune. Indre Østfold har laget en ny hjemmeside om alt de er i gang med for at det som trengs for å være en ny kommune kommer på plass. Og på hjemmesiden står det i dag at det bare er 587 dager igjen.

Indre Østfold kommune er spennende av mange grunner. Målt i antall kommuner som slår seg sammen er dette den største kommunesammenslåingen i Norge, en førsteplass de deler med nye Ålesund kommune som også er en ny kommune som består av fem tidligere kommuner. La meg nevne tre andre grunner til at dette er en spennende sammenslåing å følge med på:

Indre Østfold bruker sammenslåingen som en anledning til å gjøre et stort digitaliseringsløft, som var temaet på konferansen jeg deltok på i dag. De har valgt en ekstern driftsleverandør for dagens og fremtidige digitale tjenester, Ikomm, som i dag er et AS, men som tidlig på 2000-tallet startet som et interkommunalt samarbeid om IKT mellom tre kommuner i Lillehammer-regionen, et helt annet sted i landet. Men de tenkte at kommuner i Norge ikke er mer forskjellige enn at det burde være mulig å være leverandør av kommunal digitalisering flere sted enn bare der man kommer fra. Og i Indre Østfold har de funnet folk som er enige i dette. De fem kommunene som snart blir Indre Østfold kommune har såvidt jeg skjønner også gått inn på eiersiden i Ikomm. Det blir spennende å følge med på hva de får til fremover.

For det andre er dette en region som er langt mer sentralt plassert enn mange, ikke minst i Oslo, er klar over. Reisen til Oslo sentrum er ikke uoverkommelig lang, samtidig som innbyggerne er velsignet med veldig mye lavere boligpriser. enn i Oslo og nabokommunene, og plass til mer vekst. Slår man opp i togruten for Østfoldbanens østre linje ser man at toget som går fra Askim 7:04 på morgenen er på Oslo S kl 8:05 og på Skøyen kl 8:11. Med ny Follobane i tunnel i 2021, som forkorter reisetiden mellom Ski og Oslo fra 22 minutter til 11 minutter, blir denne regionen enda litt bedre tilkoblet kommunikasjonsmessig til Follo og Oslo-regionen.

Og for det tredje er det jo ikke slik at alle skal jobbe i Oslo, men tvert imot slik at målet må være å skape vekst i både arbeidsplasser og befolkning i egen region. Dette har de lykkes bra med de siste årene og en viktig ambisjon med sammenslåingen er naturligvis å blir enda flinkere til å trekke til seg arbeidsplasser og nye innbyggere. I dag har Askim like under 15 900 innbyggere, Eidsberg har 11 300, Spydeberg 5 900, Hobøl 5 600 og Trøgstad 5 300. Tilsammen blir det omkring 44 000 innbyggere. Men i følge mellomalternativet i SSBs befolkningsfremskrivning vil folketallet i 2040 ha vokst til omkring 55 000 innbyggere. Dette blir med andre ord en ganske stor kommune i norsk sammenheng, og en kommune vi helt sikkert vil høre mer om fremover.

mandag 21. mai 2018

Sterk vekst i google-søk om personvern

En erfaringsmessig ganske god indikator på om vi er mer eller mindre opptatt av et tema enn før er om gi søker etter informasjon om det på internett - eller "googler" det. The Economist har en interessant sak på nettsiden sin om hvordan søk etter informasjon som har med personvern å gjøre har falt jevnt i flere år, før det plutselig har blitt enormt mye mer interesse nå i 2018. De skriver:

"The share of people around the world asking Google about faulty passwords, email spam and computer viruses has plummeted since 2004, when the first data are available. For instance, searches for “privacy”, or the equivalent in other languages, have declined by about 50%.."

Dette har endret seg dramatisk de siste to månedene. Noe av forklaringen er i følge The Economist at vi raskt nærmer oss fristen for innføringen av EUs nye personvernregelverk, også kalt GDPR, og både forbrukere og virksomheter interesserer seg for hva dette vil bety i praksis. Men hovedæren for den kraftig økningen i søk om personvern generelt har i følge The Economist avsløringen av hvordan Cambridge Analytica hentet ut informasjon om flere millioner brukere av Facebook:

But worries rose even higher in mid-March when news broke that Cambridge Analytica, a campaign consultancy, extracted information for at least 87m Facebook users in 2014. Unlike previous scandals, this latest one seems to have had a lasting impact.

søndag 20. mai 2018

Høyeste antall ledige jobber siden 2012

Det går bra i norsk økonomi og i norsk næringsliv for tiden. Veksten har tatt seg kraftig opp og mange indikatorer bekrefter dette, noe finansministeren også var opptatt av da hun la frem nye og oppdaterte prognoser i forbindelse med det reviderte statsbudsjettet som kom i forrige uke.

En av indikatorene som viser at det går langt bedre i norsk økonomi er antall ledige stillinger, som også kom i forrige uke. Statistisk Sentralbyrå skriver dette i sin nyhetssak om de siste kvartalstallene:

"I 1. kvartal 2018 var det totalt 68 400 ledige stillingar, som er det største talet for dette kvartalet sidan 2012. Samanlikna med 1. kvartal 2017 utgjorde dette ein auke på 10 200 ledige stillingar. Utviklinga det siste året vitnar om ein positiv trend i etterspørselen etter arbeidskraft i Noreg. Figur 1 viser at både trendtalet og det sesongjusterte talet på ledige stillingar har hatt ei positiv utvikling i heile perioden frå 4. kvartal 2016. Den sesongjusterte prosentdelen av ledige stillingar var på 2,3 prosent i 1. kvartal 2018. Talet har ikkje vore større sidan 3. kvartal 2013."

En viktig årsak til nedgangen i norsk økonomi var fallet i oljeprisen i 2014 og 2015 og ned til et bunnivå på under 30 dollar for et fat olje tidlig i 2016. Olje- og gassnæringen har gjennomført en stor snuoperasjon for å kutte kostnader i alle ledd og øke effektiviteten. Når også oljeprisen øker er det en ny optimisme i næringen. SSB skriver:

"Ei svært viktig næringsgrein i Noreg er olje- og gassutvinning samt tenester tilknytte utvinninga. Det var 1 400 ledige stillingar innanfor bergverksdrift og utvinning (dominert av olje- og gassverksemd) i 1. kvartal 2018, som utgjer ein auke på 1 100 frå det same kvartalet året før. Den sterke auken vitnar om eit skifte i denne næringa. Prosentdelen av ledige stillingar var i 1. kvartal 2018 på 2,6 prosent, det høgaste nivået på fire år."

Nå er olje- og gassnaæringen en svært kapitalintensiv næring, med høy omsetning pr. ansatt i oljeselskapene. Men det er også en næring som har stor betydning for andre deler av næringslivet, både industrien som leverer teknologi direkte til utvikling og drift innenfor olje- og gass, men også en mange andre i næringslivet får drahjelp når det er vekst innenfor olje. SSB skriver:

"I tillegg til at olje- og gassnæringa er viktig i seg sjølv, påverkar ho også andre næringar. Deler av industrinæringa er petroleumsretta, og dermed påverka av utviklinga i olje- og gassnæringa. Prosentdelen ledige stillingar i norsk industri var på 1,6 prosent i 1. kvartal 2018, det høgaste på fire år. Talet på ledige stillingar var på 3 400, som inneber ein auke på 700 frå same kvartalet året før. I tillegg til næringsmiddelindustrien kom mykje av auken i industrien siste år frå næringar som leverer varer og tenester til oljenæringa, til dømes metallvareindustrien og bygging av skip og plattformer."

lørdag 19. mai 2018

Bortgjemte musikalske perler (87)

Filmen "Sid and Nancy" fra 1986, som handlet om den tragiske historien om Sid Vicious fra Sex Pistols og hans kjæreste Nancy Spungen, hadde et veldig interessant soundtrack. Det var for eksempel ikke noe musikk fremført av Sex Pistols eller Sid Vicious der. Blant de som bidro var derimot the Pogues med to  sanger, der "Haunted" var den ene av disse.

Haunted finnes i to ganske ulike versjoner, en fra 1986 og en fra 1995, som begge kom på singel-listen i UK. Og begge er vel verdt å høre. I den første versjonen, som ble brukt i filmen, er det den daværende bassisten i The Pogues Cait O'Riordan som er vokalist. I den andre versjonen om ble gitt ut på singel i 1996 er det derimot Sinéad O'Connor og Shane MacGowan som synger:

fredag 18. mai 2018

Bortgjemte musikalske perler (86)

Her er en spesiell musikalsk godbit. Som også er med på å bekrefte at også dagens største artister er opptatt av å vedkjenne, løfte frem og covre sine musikalske inspirasjonskilder - for eksempel fra 80-tallet. I noen tilfeller kan koblinger som dette, der Adele covrer the Cure, umiddelbart virke nokså overraskende, men det er jo egentlig ikke det og Adele forklarer det god selv. Her er Adele med "Lovesong" fra en konsert i 2011:

onsdag 16. mai 2018

Ny kommune (2): Midt-Telemark

Det første du ser når du går av toget på Bø stasjon på Sørlandsbanen, som ble åpnet av Kong Haakon i 1924, er en rundkjøring med en statue av spillemannen Torkjell Haugerud. Og spillemannstradisjonen er også tydelig i kommunevåpenet til nye Midt-Telemark kommune som blir etablert fra 1. januar 2020, en av 47 nye norske kommuner.

Jeg varslet her på bloggen for en tid tilbake at jeg skal blogge mer om de nye kommunene som er et resultat av kommunereformen, og skrev først om nye Bjørnafjorden kommune i Hordaland da jeg deltok på en samling der. Denne gangen var anledningen et møte med alle kommunene i Telemark i regi av KS og fylkesmannen der jeg var med på å presentere Kommuneproposisjonen 2019 og det reviderte budsjettet RNB. Og som tilsvarende møter jeg vært med på i Telemark tidligere foregikk det på Bø Hotell.

Midt-Telemark kommune er en sammenslåing av Bø kommune, som i dag har 6460 innbyggere og Sauherad kommune som har 4359 innbyggere. Det blir til sammen litt under 11 000 innbyggere etter sammenslåingen. Men dette er et område i vekst. Bø kommune har lenge skilt seg ut i Telemarks-sammenheng ved å være den eneste som er har en befolkningsvekst på over 1,4 prosent og som derfor mottar veksttilskudd  I følge befokningsprognosene på nettstedet nykommune.no vil befolkningen i 2040 være på over 12 500 innbyggere.

Mye av forklaringen på den positive utviklingen i Bø har med rollen som utdanningssenter å gjøre. Telemark distriktshøgskole ble etablert i Bø i 1970. I 1994 ble den en del av Høyskolen i Telemark, som var en sammenslåing av alle høyskolene i fylket. Så ble den for noen år siden en del av Høgskulen i Sør-Øst Norge sammen med høyskolene i Vestfold og Buskerud. Og fra 4. mai 2018 er Campus Bø, med nesten 3000 studenter og 50 studier, en del av Norges aller nyeste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge. På nettsiden om Campus Bø skriver de:

"Bø er både by og bygd og kan friste med et variert tilbud innen musikk, idrett og kultur. Bø er kåret til landets beste kulturkommune og studentkroa er kåret til beste konsertscene. I Bø kryr det av muligheter – og er det du noe du savner så finner du fort noen å starte det sammen med. Du kan velge mellom nær 50 studier innen økonomi og ledelse, IT, natur og miljø, frilufts - liv, idrett, kulturledelse, språk, ex.phil, historie og forfatterstudium."

tirsdag 15. mai 2018

Nordisk samarbeid om digitalisering

I april i fjor arrangerte Norge den nordisk-baltiske ministerkonferansen Digital North. Vi ledet samtidig et ministermøte som slo fast at de nordiske og baltiske landene i samarbeid bør ta en lederrolle på noen digitale områder der vi gjennom vårt gode utgangspunkt og langvarige samarbeid har gode forutsetninger for å gå foran. Jeg blogget om det her.

Men hvordan har det så gått med det nordiske og baltiske samarbeidet om digitalisering det siste året? Er det bare noen fine formuleringer i dokumenter, eller har det slått ut mer håndfaste og konkrete samarbeidsprosjekter? Denne uken har det vært ministermøter i regi av det svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd og vi kan konstatere at det er bra driv i samarbeidet, med flere viktige felles prosjekter.

De nordiske næringsministrene lanserte på sitt møte denne uken prosjektet Nordic Smart Government 3.0. (mer om det på Nordisk Ministerråds nettsider). Prosjektet er toårig, og hensikten er å samarbeid slik at små og mellomstore bedrifter kan utveksle økonomiske data i sanntid på en sikker måte. Det gjelder både datautveksling mellom bedrifter og mellom bedrifter og myndigheter. På Nærings- og fiskeridepartementets hjemmesider skriver de i en nyhetssak at:

"Projektet er toårig og vil skape en digital og transparent nordisk region der små og mellomstore nordiske bedrifter kan utveksle regnskapsdata på en sikker måte. Dette gjelder utveksling mellom bedrifter, og mellom bedrifter og myndigheter. Datautvekslingen skal skje på tvers av de nordiske landene. følge nye beregninger fra Ernst&Young kan den potensielle verdien av å dele data på denne måten, bli opp mot 250 milliarder norske kroner årlig fra 2027 for hele Norden. Nordic Innovation, en institusjon i Oslo under Nordisk ministerråd, bidrar med 28,5 millioner kroner til Nordic Smart Government 3.0. Prosjektet pågår ut april 2020 og skal implementeres etter det."

Også de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene hadde møte i Stockholm denne uken, med et veldig bra faglig program, og et ministermøte som både gjorde opp status for samarbeidet og tok noen nye initiativer. Fordi Monica Mæland la frem kommuneproposisjonen i Oslo, var det jeg som hadde gleden av å representere Norge denne gangen. På bildet over har jeg nettopp signert en felles erklæring om nordisk-baltisk samarbeid om bruk av kunstig intelligens (AI). Det blir Sverige som skal lede denne delen av arbeidet.

Bakgrunnen for at det er smart å samarbeide mer om kunstig intelligens i Norden er dels at dette er et område der andre land investerer veldig mye i teknologiutvikling for tiden, og der vi bør samarbeide mer og utnytte hverandres ressurser for å ikke henge etter. Men minst like viktig er det at vi i Norden har noen felles holdninger og verdier og samfunn med et høyt tilitsnivå, noe som gjør oss godt posisjonert for å ta fatt på noen krevende utfordringer og avveininger, ikke minst av etisk og verdimessig karakter, når nye teknologier tas i bruk

På ministermøtets faglige del fikk vi en god gjennomgang av OECD om digitaliseringsstatus det nordiske og baltiske området, med vekt både på hvor godt vi er posisjonert, men også med synspunkter på hva vi risikerer å tape om vi ikke holder et høyt tempo i omstillingen og ikke evner å samarbeide godt om å løse praktiske samarbeidsproblemer og fjerne flaskehalser. I denne sammenhengen har Norge tatt lederrollen i et prosjekt som har som mål at innbyggerne skal kunne bruke sine elektroniske IDer til å logge på offentlige tjenester på nett, på tvers av grensene i Norden.

 Historisk har noe av det aller viktigste i det nordiske samarbeidet vært at vi har fjernet praktiske problemer for innbyggere og næringsliv. Norden har hatt en passunion og et felles arbeidsmarked lenge før EU gjorde det samme. Vi har en lang historie med utveksling av elever og studenter. Mobilitet over grensene er en stor verdi både for arbeidslivet og for den enkelte. Da må vi sørge for at digitaliseringen ikke skaper nye hindre, men at det gir oss enda flere muligheter for samarbeid på tvers. Klarer vi dette vil Norden vise vei også for resten av Europa.

mandag 14. mai 2018

Hvor mye skjer på et minutt på internett?

Internett er vanvittig stort. Men hvor stort? Er det for eksempel mulig å si noe fornuftig om hvor mye verdens befolkning bruker ulike tjenester og verktøy på internett i løpet av en bestemt tidsperiode.

Akkurat den sammeligningen er det Lori Lewis i Cumulus Media gjør i infografikken over som de har laget hvert år de siste årene. Tidsperioden de har valgt er et minutt. I løpet at et minutt på internett skjer blant annet dette:
  • 3,7 millioner søk på Google
  • 4,3 millioner videoer vises på YouTube
  • 187 milloner eposter blir sendt
  • 375 000 apper lastes ned fra App Store og Google Play
  • 18 milloner sms sendes
  • 481 000 tweets
  • 973 000 personer logger på Facebook
  • 266 000 timer film som strømmes på Netflix
Bare for å nevne noe av av det som skjer hvert minutt på internett. Jeg tror at grunnen til at de har valgt en så kort tidsperiode er at noen av disse tallene blir så vanvittig store når man går opp til en uke eller en dag, eller til og med en time. Det er litt lettere å sammenligne store tall hvis de ikke er alt for store.

Tallene viser at de fleste tjenester mange veldig bruker fortsetter å vokse jevnt og ganske raskt fra år til år. 3,5 milloner søk på Google i 2017 har blitt 3,7 millioner i 2018. 4,1 milllioner viste videoer på YouTube er blitt 4,3 millioner. 156 millioner epost er blitt 187 millioner.  En vekstkurve skiller seg imidlertid ut. I 2017 så verdens befolkning 70 000 timer med filmer og serier på Netflix hvert minutt. Det har vokst til 266 000 timer i 2018. 

søndag 13. mai 2018

Vi bruker elektrisitet stadig mer effektivt

I en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med den litt omstendelige tittelen: "Tilgang og anvendelse av elektrisitet i perioden 1993-2017" er det mye viktig og nyttig kunnskap om Norge som fornybar energinasjon. Den dekker både produksjon, forbruk og handel med elektrisitet mellom Norge og utlandet. På alle disse områdene har det skjedd viktige endringer siden 1990-tallet.

Det totale strømforbruket i Norge har økt med omkring 21 TWh fra 1993 til 2017. I denne perioden har det både vært både befolkningsvekst og en ganske kraftig velstandsøkning, så det er ikke spesielt overraskende. Det som er mer interessant å se hvordan strømforbruket pr husholdning har utviklet seg, hvordan strømforbruket mer produsert enhet i næringslivet har utviklet seg og om vi importerer mer eller eksporterer mer elektrisitet enn før.

For å at det i tur og orden: Strømforbruket pr husholdning har gått ned siden 1990-tallet, til tross for velstandsøkningen. Fra en topp på rundt 18 000 kWh på 1990-tallet ligger forbruket i gjennomsnitt på rundt 16 000 kWh. SSB skriver:

"Ifølge rapporten lå strømforbruket i de første årene av perioden per husholdning rundt 18 000 kWh med en topp i 1996 på om lag 18 600 kWh. Deretter var det en nedadgående tendens i strømforbruket per husholdning og var i 2003 kommet ned på rundt 15 500 kWh. Siden 2003 har forbruket per husholdning svingt innenfor intervallet 15 500 – 17 500 kWh og var om lag 16 000 kWh i 2016."

Kraftkrevende industri bruker 36 TWh elektrisitet i året, litt lavere nå enn før finanskrisen. Også her brukes energien mer effektivt i dag enn på 1990-tallet, i følge SSB. Det de måler er hvor mye elektrisitet som brukes relativt til den økonomiske verdien av de varene som produseres. Det har svingt litt underveis, men mens kraftintensiteten var om lag 360 MWh pr mill.kr i produksjonsverdi i 1993, ble det brukt 300 MWh pr mill kroner i 2015.

Hva så med tjenestesektoren, som er den delen av næringslivet som vokser mest? Her brukes strøm stort sett til oppvarming og belysning, og ikke varierer med produksjonen, så det er ikke naturlig å se på produksjonsverdien, men heller måle hvor mye elektrisitet som brukes pr ansatt i næringslivet. Og her viser rapporten at det fra omkring år 2000 har vært en jevnt nedgang i strømforbruk pr ansatt.

Som nevnt innledningsvis har det totale strømforbruket økt med 21 TWh i året fra 1993 frem til i dag. Men det har også vært en vekst i norsk fornybar energiproduksjon, både vannkraft og andre fornybare energikilder. Hvordan er det så den norske kraftbalansen er ut i sum. Svaret er et vi går mer et større overskudd enn før og eksporterer langt mer enn vi importerer. SSB skriver:

"I perioden 1993-2017 har Norge hatt nettoeksport i 17 år og nettoimport i 8 år, og samlet nettoeksport var 130 TWh. Det har vært en utvikling mot mer nettoeksport av kraft i løpet av perioden. Fra 1993 til 2004 hadde Norge nettoeksport i halvparten av årene og samlet nettoeksport var 6 TWh, mens fra 2005 til 2016 var netto eksport i ti av tolv år og samlet nettoeksport på 109 TWh. I 2017 hadde Norge en nettoeksport av elektrisitet på hele 15,2 TWh." 

fredag 11. mai 2018

Bortgjemte musikalske perler (85)

Noe av det fine med YouTube er at man stadig kan oppdage ting man ikke visste fantes, ikke minst innen musikk. Et slikt videoklipp jeg tilfeldigvis fant ganske nylig er denne musikalske perlen der Joe Strummer  plutselig dukker opp som pubsanger i Aki Kaurismäkis film "I Hired a Contract Killer" fra 1990. Sangen heter "Burning Lights":



Om Aki Kaurismäki er det blant annet det å si at han er en finsk filmregissør og alt-mulig-mann,  om har laget en rekke filmer, men aller mest kjent internasjonalt ble han for braksuksessen "Leningrad Cowboys go to America".

torsdag 10. mai 2018

Statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager

I dag har Erna vært statsminister i 4 år, 6 måneder og 26 dager. Med det har hun slått en historisk rekord. Hun er den statsministeren fra Høyre som har sittet lengst, ikke bare i etterkrigstiden, men fra parlamentarismen ble innført i Norge og Høyre ble etablert i 1884.

Det er bare å gratulere. Noe også den gamle rekordholderen Kåre Willoch gjør på Høyres facebook-sider i dag, der han blant annet ønsker seg dette:

"Så ønsker jeg at du må slå tidligere rekorder riktig grundig, for det vil være til det beste for fedrelandet."

Men hvilke andre statsministere er det som har sittet lenger og som det er mulig å slå ved å sitte enda lenger? Hvis vi holder oss til etterkrigstiden, fra Einar Gerhardsen og fremover, er det slik at Erna har passert Thorbjørn Jagland, Lars Korvald og Jan P. Syse på listen, som alle satt omkring et år. Oscar Torp og Trygve Bratteli var norske statsministere i litt over tre år. Og Kåre Willoch var som nevnt statsminister i 4 år, 6 måneder og 25 dager.

Litt lenger opp på listen, men helt klart innenfor rekkevidde med det mandatet Erna fikk fra velgerne ved forrige valg, er Oddvar Nordli, som var statsminister i 5 år og Per Borten, som var statsminister i litt over fem år og 20 dager, og Per Borten, den lengstsittende statsministeren fra Senterpartiet som satt i 5 år, 5 måneder og 5 dager. Deretter kommer Kjell Magne Bondevik, den lengstsittende statsministeren fra KrF, med 6 år, 4 måneder og 28 dager.

Hva så med Venstre? Siden 1935 har det ikke vært noen statsminister fra Venstre, men før det var det flere, og noen av dem satt også ganske lenge. Johan Sverdrup som ble statsministrer i 1884 satt i 5 år og 17 dager. Johannes Steen som første gang ble statsminister i 1891, satt i 6 år, 3 måneder og 30 dager, Johan Ludwig Mowinkel var statsminister i 6 år, 10 måneder og 21 dager. Venstre-rekorden har imidlertid Gunnar Knudsen som satt i 9 år 3 måneder og 4 dager. Det siste er naturligvis også en rekord Erna kan slå, men det vil kreve en valgseier til i 2021.

Det blir også nødvendig med flere valgseire for å slå de tre statsministrene i etterkrigstiden som har sittet aller lengst, Jens Stoltenberg med 9 år, 7 måneder og 2 dager, Gro Harlem Brundtland med 10 år, 3 måneder og 5 dager og ikke minst Einar Gerhardsen, som har den norske rekorden og som var statsminister i 17 år og 17 dager. Akkurat den siste blir en krevende rekord å slå.

Her er en oversikt på regjeringens nettsider over de statsministrene som har sittet lengst i etterkrigstiden. Og Wikipedia har en god oversikt over hele perioden fra parlamentarismen og partisystemet ble innført i Norge i 1884.

tirsdag 8. mai 2018

Digitale nerdelover (3): Moores lov

En av de digitale nerdelovene er mer kjent og også litt viktigere de andre. Både fordi den har vært et forbilde for flere av de andre og blitt en slags mal for andre lignende nerdelover. Men mest fordi deler av den utviklingen vi ser, og som beskrives i andre digitale nerdelover, ikke ville vært mulig hvis det ikke hadde vært for de underliggende forbedringene Moores lov beskriver.

Moores lov ble formulert i 1965 av Gordon Moore, en av gründerne bak IT-selskapet Intel som produserer mikroprosessorer til datamaskiner. Den slår fast at antall transistorer på et gitt areal fordobles minst annenhvert år, Wikipedia beskriver det slik i sin artikkel om Moores lov:

"Moore's law is the observation that the number of transistors in a dense integrated circuit doubles about every two years. The observation is named after Gordon Moore, the co-founder of Fairchild Semiconductor and Intel, whose 1965 paper described a doubling every year in the number of components per integrated circuit, and projected this rate of growth would continue for at least another decade. In 1975, looking forward to the next decade, he revised the forecast to doubling every two years."

Dette innebærer at prosessorer i datamaskiner, på samme størrelse og til samme pris, klarer å behandle dobbelt så mye data annenhvert år. De blir dobbelt så raske. Fra denne nedskaleringen begynte på slutten av 50-tallet har det skjedd et tredvetalls slike fordoblinger av ytelsen, noe som betyr at datamaskiner og andre ting som bruker mikroprosessorer er blitt omkring fire milliarder ganger raskere i dag enn den gang. Annenhvert år kommer det en ny fordobling. Og det betyr at i løpet av de neste 15 årene øker datakraften i en mobiltelefon eller en datamaskin 1000 ganger, dersom denne utviklingen fortsetter.

Moores lov beskriver er en helt sentral forutsetning for den eksplosive digitale teknologiske utviklingen vi har sett de siste tiårene. Men den er naturligvis ingen naturlov som gjelder uansett, så det melder seg naturligvis et spørmålet om den en dag når en fysisk grense. Det har jeg blogget om et par ganger før, blant annet i 2010 da jeg skrev om "Nytt håp for Moores lov" og ikke minst i 2016 da jeg blogget om "Etter Moores lov" med utgangspunkt i noen refleksjoner the Economist gjorde om hvor grunnlaget for fremtidige forbedringer kan være dersom hastigheten og kraften i prosessorene ikke øker like raskt som før.

Kansjke nærmer vi oss en fysisk grense som gjør at vi ikke lenger får samme effekten av at transistorer blir enda mindre og pakkes tettere sammen, fordi det er en nedre grense for hvor små de kan bli. Men det er noen andre innovasjoner som gjør at vi likevel kan ha et håp om at datamaskinene fortsetter å bli raskere og bedre enn før. Disse fremtidige forbedringene som kan komme i stedet for, eller kanskje i tillegg til raskere prosessorer, handler om tre ting: 

Det første er bedre programvare, og ikke minst programvare for maskinlæring. Det andre er "nettskyen", det at vi bruker nettverk av servere i datasentere og nettverk av datasentere. Denne sammenkoblede datakraften gjør at ytelsen kan bli mye høyere uten at hver enkelt maskin blir kraftigere. Det tredje som endrer seg er arkitekturen i datamaskinene. I stedet for å ha en type datamaskin som løser alle slags oppgaver vil vi se en utvikling i retning av hardware som er spesialdesignet for å løse ulike typer oppgaver. Det er med andre ord fortsatt grunnlag for en ikke ubetydelig teknologioptimisme.

søndag 6. mai 2018

Hvor mye penger utgjør opparbeidede pensjonsrettigheter?

Er et tall stort eller lite? Ofte vil svaret på det være litt avhengig av hva vi sammenligner det med. Når det gjelder størrelsen på fremtidige pensjoner er imidlertid summene store nesten uansett hva vi sammenligner med.

Akkurat det har Statistisk sentralbyrå (SSB) gjort. De har tatt utgangspunkt i nåverdien av alle pensjonsrettigheter som er opparbeidet i norske husholdninger, det vil si hva folketrygden skylder oss og hvilke rettigheter vi har gjennom offentlige og private tjenestepensjoner. Summen av disse opparbeidede pensjonsrettighetene var i følge SSBs beregninger på hele 9 300 milliarder kroner ved utgangen av 2015

Men hvor mye er egentlig 9 300 milliarder kroner? På grafen over ser man hvor stort beløp det er snakk om sammenlignet med en del andre beløp. Den minste søylen er statsbudsjettets utgiftsside. Statens utgifter i 2015 var på 1 2000 milliarder kroner, som er summen alt som brukes over offentlige budsjetter på helse, eldreomsorg, utdanning, politi, forsvar, veier, jernbane, kultur, kommuner og alt det andre. De opparbeidede pensjonsrettighetene tilsvarer nesten åtte statsbudsjetter. Men hva hvis vi sammenligner med Norges BNP eller med den norske finansformuen som ligger i Statens pensjonsfond utland (oljefondet)? SSB skriver:

"For å gi et inntrykk av størrelsesorden på denne verdien er pensjonsrettighetene sammenlignet med Statens pensjonsfond utland (SPU), bruttonasjonalproduktet (BNP) og statens totale utgifter. SPU var på samme tidspunkt verdsatt til 7 500 milliarder kroner, mens BNP, dvs. den merverdien som skapes gjennom norsk produksjonsvirksomhet, er beregnet til 3 100 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte om lag en tredjedel av samlede opptjente pensjonsrettigheter ved utgangen av året. Statens totale utgifter var i 2015 på 1 200 milliarder kroner. Pensjonsrettighetene utgjør altså nesten åtte statsbudsjetter."

SSB skriver på nettsiden at noe av bakgrunnen for å få frem disse oversiktene over fremtidige forpliktelser er et europeiske samarbeid der målet er å synliggjøre verdien av slike forpliktelser i alle europeiske land. Og fordi pensjonsforpliktelser behandles litt ulikt i nasjonalregnskapene i forskjellige land er målet å øke sammenlignbarheten av tallene mellom land og regioner i EU/EØS-området. I Norge tar SSB sikte på at det lages oversikter over disse tallene som en del at nasjonalregnskapet hvert år:

"For Norge er det foreløpig beregnet tall for 2015, og det tas framover sikte på årlig publisering av opparbeidede pensjonsrettigheter i en egen tilleggstabell til nasjonalregnskapet. Verdien av opptjente pensjonsrettigheter skal i henhold til internasjonale retningslinjer for nasjonalregnskap vises som del av husholdningenes finansielle formue."


Jeg tenker at dette også er nyttig kunnskap å ha i den politiske debatten om offentlige inntekter og utgifter. Det er forhåpentligvis litt vanskeligere å foreslå nye offentlige utgifter som skal finansieres ved å ta penger fra Statens pensjonsfond utland når man vet at mer enn hele beløpet i Statens Pensjonsfond skal brukes på fremtidige pensjoner.

fredag 4. mai 2018

Motorcycle Emptiness

Hvis noen en dag skal lage en liste over rare, men kule sangtitler, mener jeg at "Motorcycle Emptiness" med Manic Street Preachers fortjener en plass høyt på den listen. En svært bra sang er det også, Den kom ut som singel med tilhørende musikkvideo i 1992 og er hentet fra the Manics første album "Generation Terrosists".