Grønn industrivekst

Det er en fantastisk optimisme i mange deler av landet for tiden når det gjelder muligheter for ny industrivekst. 

Optimismen er ikke tatt ut av luften, men er basert på troen på at vi kan utnytte en kombinasjon av tradisjonelle norske fortrinn innenfor naturressursbaserte og elektrisitetsbaserte industrier og noen høyst moderne og dataaktuelle muligheter når det gjelder grønn omstilling, behov for mer fornybar energi og automatiserte og digitaliserte virksomhetsmodeller. Norge kan ikke konkurrere på å ha et lavt lønnsnivå, men vi kan konkurrere på teknologi, kompetanse, god plass og nærhet til ressursene.

Jeg tror det er få steder der denne optimismen er så fremtredende som i Mo i Rana, der bedriften Freyr har planer om å bygge flere store batterifabrikker og der også andre planer for å bygge ny og grønn industri står i kø. Og det hjelper selvfølgelig at det er vedtatt at det skal bygges ny flyplass og ny dypvannskai i byen.

Da jeg møtte Rana kommune og Nordland fylkeskommune sammen med min statssekretærkollega Raymond Robertsen var det derfor ikke noe snakk om pessimisme og nedgangstider, men problemer knyttet til hvordan man håndterer vekst på en god måte, blant annet når det gjelder boliger og behovet for offentlige tjenester som barnehage og skole når befolkningen kan øke med flere tusen innbyggere. Det kan jo høres ut som et luksusproblem, men utfordringen er at næringslivet har flere muligheter når det gjelder etableringer og kan velge å etablere seg andre steder dersom man ikke fremstår som attraktiv og fremoverlent. Derfor har kommunene en viktig rolle når det gjelder å legge forholdene til rette.

På bildet er vi foran "blåbygget" i Mo Industripark der vi fikk en innføring i planene og mulighetene fremover, vi fikk en omvisning inne på området (som en gang var arealene til Norsk Jernverk, statsbedriften som ble vedtatt lagt ned i 1989), vi besøkte Freyr og vi var også på besøk hos Evry Card Services (nå en del av Tieto Evry) som driver produksjon av identitetskort og bankkort, og tilknyttede tjenester. Fra sitt kontor i Mo i Rana betjener de flere land i Europa og har også døgnåpen kundeservice der du kan henvende deg på flere språk. Kanskje ikke noe man regner med å finne i Mo i Rana, men det er faktisk mulig. Og opphavet til denne at denne europeiske kredittkortvirksomheten finnes der i dag er en vellykket gründerbedrift etablert på 1990-tallet som var så vellykket at den ble kjøpt opp og videreutviklet av noen som var større, som igjen ble kjøpt opp av noen som var enda større og mer internasjonale,

Felles ressursregister i en nødsituasjon

Vi snakker ofte om at det er viktig å tilgjengeliggjøre offentlige data og dele dem på tvers av virksomheter og med bedrifter og privatpersoner . Da kan vi utnytte dataene på nye måter som gir gevinster for samfunnet. Men noen ganger kan det være uklart på forhånd akkurat hva anvendelsesområdet skal være og hvor stor gevinsten kan bli.

I eksemplet i videoen under, BarentsWatch sitt felles ressursregister for nødsituasjoner er det ingen tvil om nytteverdien av å dele data på tvers. Her handler det om liv og helse:



BarentsWatch er et samarbeid der 10 departementer og 29 etater og forskningsvirksomheter samarbeider, med kystverket i Tromsø som vertsetat. På nettsiden beskrives samarbeidet slik:

"Gjennom BarentsWatch samarbeider offentlige etater og forskningsinstitusjoner om å samle, utvikle og dele kunnskap om kyst- og havområdene. Her skapes en arena for samarbeid, faglig utvikling og informasjonsdeling. Kjernevirksomheten er å utvikle infrastruktur, nettverk mellom etatene, samhandlingstjenester og informasjonstjenester. Ved å samordne informasjon og utvikle nye tjenester basert på kombinasjoner av data, skal BarentsWatch formidle et bedre faktagrunnlag og gi et bedre bilde av aktivitet og tilstand i våre hav- og kystområder."

Konkret handler det om havovervåkning, sjøsikkerhet, bedre ressursutnyttelse på tvers av etatene, felles informasjonsløsninger, sammenkobling av informasjon fra ulike kilder for å øke kunnskapskvaliteten og utvikle en tverrfaglighet som bidrar til at viktige problemstillinger kan belyses fra flere vinkler. 

Og når det gjelder vertøyet felles ressursregister sier nettsiden til BarentsWatch dette om hva det konkret brukes til:

"Tjenesten fra BarentsWatch er en samling av informasjon om ressurser fra offentlige etater, frivillige organisasjoner og private virksomheter. Felles ressursregister (FRR) effektiviserer den operasjonelle innsatsen ved å dele oppdatert informasjon om relevante ressurser på tvers av etater og organisasjoner (...) I en nødssituasjon er det avgjørende at de operative etatene, som har beredskap 24/7, har tilgang til kvalitetssikret informasjon om tilgjengelige ressurser, deres kompetanse, utstyr og posisjon. For så å finne, velge ut og alarmere de nærmeste og riktige ressurser i en aksjon."

Entreprenørskap i Sør-Troms

Flere bilder av Morgans Skip hos Gratangen kommune

Onsdag var jeg i Gratangen kommune, en liten og spredt befolket kommune helt sør i Troms fylke. Der besøkte jeg to av mine favoritt-entreprenører, Lars Utstøl og Astrid Høgmo. Som personer er de definitivt del av en globalisert verden, de er flinke til å hente inspirasjon fra mange ulike steder,  og er fulle av kreativitet og fremtidsoptimisme. Prosjektene deres bærer preg av at de har bestemt seg for at utkantens problemer egentlig er muligheter som venter på at noen tar tak i dem.

Det mest synlige uttrykket for denne kreativiteten er Morgans Skip på Lille Jamaica ved innseilingen til Gratangen, som i følge nettsiden er verdens største mobile treskulptur. Den er laget av Calle Örnemark som har latt seg inspirerere av Kaptein Morgans fregatt Oxford som han seilte med i Karibia på 1600-tallet. Ved denne skulpturen blir det arrangert festivaler, kulturarrangementer og fester. Og dette er bare et av flere innovative reiselivskonsepter de jobber med for å få fart i turismen i området.

Hovedgrunnen til at jeg tok turen til Gratangen var ikke reiseliv, men det at Lars og Astrid holder på med  noen av landets mest innovative prosjekter innenfor det å drive utdanning. Distrikts-Norges største problem i dag er å få tak i den kompetansen som skal til for å utvikle et vekstkraftig kunnskapsbasert næringsliv og levere offentlige tjenester av høy nok kvalitet. Små grendeskoler sliter med å tilby undervisning på et høyt nok faglig nivå i flere fag. Når ungdommen blir eldre må de flytte fra hjemstedet for å ta høyere utdanning,. Mange velger å ikke komme tilbake på grunn av lite mangfold i arbeidsmarkedet hjemme. Og for de som skaffer seg jobb på hjemstedet er det få praktiske muligheter til å ta videreutdanning uten å slutte i jobben og flytte.

Disse problemene har Lars og Astrid tatt tak i. Studiesenteret.no har vokst seg stadig større i over 10 år og bruker teknologi og nettverksorganisering til å tilby høyere utdanning til studenter i over 100 norske kommuner. Studiesentret tilbyr et fleksibelt undervisningsopplegg som er tilpasset voksne mennesker som er i vanlig arbeid. Det gjør de gjennom opplegg som gjerne består at en kombinasjon av nettbaserte studier og noen samlinger til faste tidspunkt på det lokale studiesenteret i kommunen, der man bruker videokonferanseteknologi til å overføre en forelesning eller diskutere i en gruppe.

Jeg tror at denne type fleksible undervisningsopplegg, der man bruker teknologi til å gi tilgang til høyere utdanning til folk som er i arbeid, vil vokse kraftig i årene som kommer. Man trenger ikke bo i distrikts-Norge for å ha glede av et slikt tilbud, det er ofte like vanskelig i en by. Utfordringen er å få til gode samarbeidsrelasjoner med universiteter og høyskoler som er interessert i å tilpasse det de leverer av innhold til denne målgruppen som er i arbeid. Kanskje er det like realistisk å skaffe innhold fra utenlandske samarbeidspartnere som har kommet lenger når det gjelder å tilpasse seg til grupper som trenger stoffet presentert i en mer fleksible form enn et produkt som krever fremmøte i et auditorium.

Jeg var med på et seminar i en ny satsing som heter Skoleverket.no, et nettverk av grunnskoler der lærerne samarbeider om å tilby undervisning på tvers av skolene. Et godt eksempel er undervisning i fremmedspråk som spansk, tysk eller kinesisk, som kan tilbys på skoler som tidligere ikke hadde denne muligheten. Skolene som deltar har også hatt musikkundervisning live fra Manhattan School of Music. Seminaret på Nord Gratangen skole ble avholdt i et klasserom på skolen, med både ungdomsskoleelever, lærere, foreldre og andre interesserte til stede, og ble gjennomført med hjelp av samhandlingsteknologi som gjorde at mange kunne delta via videokonferanse fra 8-10 andre steder i landet.

Skolen i Nord Gratangen er et godt eksempel på utfordringen. Bygget er stort, men i dag er det bare omkring 30 elever igjen, så det er blitt bestemt at denne offentlige skolen skal legges ned, Det har ført til at det her, i likhet med mange andre små steder som er i samme situasjon, er planer om å opprettes en montessoriskole i stedet. Men det alene løser ikke de faglige utfordringene en liten skole i utkanten har. Ved å utnytte læringsressursene i skoleverket.no kan en slik skole tilby et langt bedre skoletilbud enn det som er vanlig i små skoler. Teknologien finnes og er blitt brukervennlig. Utfordringen er å organisere seg slik at man tar i bruk de mulighetene som finnes.

Forholdet Norge-Sverige sett utenfra

Den vennlige rivaliseringen mellom Norge og Sverige opptar naturligvis oss som bor her. Andre har nok også hørt om den, men den kan være litt vanskelig å trenge inn i for folk på utsiden. Derfor er det interessant å lese hva det amerikanske tidsskriftet Slates skribent David J. Michaels skriver om "Nordic Sibling Rivaly".

Michaels er en amerikaner med svenske aner på morssiden som kom til Sverige for å studere, men ikke fikk jobb etter studiene, og derfor dro til Lofoten sammen med noen svenske venner for å jobbe. Artikkelen handler om hvordan han opplevde dette møtet mellom norsk lokalbefolkning og svenske arbeidsinnvandrere. Men artikkelen forsøker å grave litt dypere og handler også om hvordan høyt norsk lønnsnivå og behov for arbeidskraft i servicenæringene har reversert et historisk maktforhold som har vart i flere århundrer. Michaels skriver blant annet:

"If there are incentives for Norwegians to hire Swedes, the incentives are even greater for the Swedes. Norway has higher wages, shorter work weeks, and Swedes are granted a tax break for their first two years in the country. The Norwegian krone is also worth more than the Swedish krona. The practical result of Norwegian oil wealth is that Swedes can make almost double in Norway what they would in Sweden. It’s no surprise that they move to Norway for a few months, or even a few years, live cheaply, and return to Sweden like Vikings returning from a season of pillaging."

David J. Michaels anslår at det til enhver tid bor og jobber mellom 80 000 og 100 000 svensker i Norge og at 50 000 av disse bor i Oslo. Dette er et høyere antall enn det som fremgår av SSBs statistikk over innvandring til Norge, men det kan stemme hvis man også inkluderer folk på kortere opphold og pendlere. Mange bedrifter i reiselivsbransjen og andre tjenesteytende næringer er i dag helt avhengige av denne svenske arbeidskraften og blir stadig mer avhengige. Michaels har noen interessante refleksjoner om hvordan nordmenn og svensker ser på hverandres kultur, og hvordan dette ser litt annerledes ut for en amerikaner:

"Despite the obviously tilted economic balance of power, my Swedish housemates constantly complained about the inefficiency of Norwegian society and how backward the culture was. I found most Norwegians to be delightful people who were laid-back, even bubbly, in comparison with the reserved, hyper-controlled Swedes. “You just like them because they’re almost Americans,” the Swedes snapped back. Indeed, there’s some truth to this. From their loud sense of humor to their lust for giant customized SUVS, living among Norwegians sometimes felt like being stateside. The Swedes, meanwhile, still viewed their Scandinavian cousins with a sense of cultural superiority."

Det kan være verdt å lese hele artikkelen i Slate.com. Som bygger på en enda litt lengre versjon i The Billfold.

Lederkonferanse på Hurtigruta

MS Trollfjord i Bodø

Fra lunsj torsdag til lunsj fredag har jeg vært med på en nord-norsk ledersamling i regi av KPMG på MS Trollfjord, en av de store, flotte båtene til Hurtigruten, på trekningen Bodø til Tromsø. Programmet har handlet om alt fra det helt store og globale bildet, til det konkret og lokale man kan gjøre for å lykkes som bedrift med hovedkontor i Nord-Norge.

I tillegg til at jeg selv bidro med et innlegg om "et kunnskapsbasert Norge" snakket en nederlandsk trendforsker som heter Adjiedj Bakas med et fascinerende innlegg om fem store og globale trender vi bør være oppmerksomme på. Med en spennvidde fra innendørs matproduksjon og 3D-printere til effektene av eldrebølge. Et annet høydepunkt var Hans Wilhelm Steinfeldt som ga et oppdatert bilde av den politiske og sosiale situasjonen i Russland.

Dagens innledere er to lokale suksesshistorier, bedrifter som med utgangspunkt i Nord-Norge har store globale ambisjoner. Terje Wold, Abelias styreleder og sjef i Invenia, snakket om reisen "fra Tromsø til Silicon Valley". Og Frode Nilsen fra Leonard Nilsen & Sønner snakket om hvordan en nord-norsk entreprenørbedrift kan lykkes ute i noen verdens mest krevende markeder. Begge er svært inspirerende foredragsholdere og gode ambassadører for kunnskapsbasert næringsliv i nord.

Det å legge en slik konferanse på Hurtigruten kan anbefales på det aller sterkeste. Flotte fasiliteter til både konferanse og networking. Ingen kan stikke av underveis. Og verdens vakreste natur på utsiden.

Kunnskapsbasert i Finnmark

I dag har jeg vært en tur i Alta og snakket om globalisering, innovasjon og kunnskapsbedrifter på Finnmarkskonferansen 2012. Det var vel omkring 170 deltagere der, svært imponerende når en tar avstander og folketall i betraktning. Veldig god stemning var det også.

Jeg har etter hvert besøkt Finnmark en del ganger siden tidlig på 90-tallet, og opplever at det virkelig har skjedd noe med holdningene de siste årene. Fra å være ganske problemorientert, og opptatt av at ressurser og verdier forsvant ut av fylket, er man i dag veldig mulighetsorienterte og opptatt av hva som skal til for å trekke til seg det man trenger av talenter og kunnskapsbasert næringsliv.

Som så ofte på slike konferanser synes jeg det mest spennende er å høre om lokale suksessbedrifter, gjerne litt godt bevarte hemmeligheter, bedrifter som med basis i kunnskap og innovasjon lykkes langt utover det lokale markedet. En slik bedrift i Finnmark er Mudenia Elektro, en raskt voksende og ingeniørtung bedrift med hovedkontor i Kirkenes som leverer automatiserings- og elektrotjenester til podusjonsinnretninger og rigger offshore. Først og fremst offshore på norsk sokkel, men etter hvert også utenfor Norge.

Jeg traff også Ascella, en gründerbedrift som leverer et it-verktøy for tidsstyring og registrering i byggenæringen. Ascella holder til i Kunnskapsparken i Alta, sammen med en imponerende gruppe kunnskapsintensive virksomheter. Alt fra Grieg Seafood og North Energy, til lille Kreativ Industri og Finnmark Kraft, som skal bygge vindkraftverk langs kysten helt i nord. Samlokalisering i Kunnskapsparken i Alta bidrar til å synliggjøre at næringslivet i Finnmark ikke bare handler om handel, byggenæring og råvareindustri, men at det kunnskapsintensive næringslivet i regionen er ganske stort og spennende.

Helt sentralt i å få til denne synliggjøringen er Origo, en innovasjonsbedrift i Alta som både står bak Finnmarkskonferansen, Kunnskapsparken og ulike regionale innovasjonsprosjekter. De er også investor i noen lokale kunnskapsbedrifter. Et lite miljø som får til mye viktig gjennom sin kompetanse og sitt nettverk. Etter at konferansen var slutt fikk jeg ikke bare en omvisning i Kunnskapsparken, men også en privat innføring i hvilke nye muligheter som nå er i ferd med å åpne seg opp i Finnmark, og som vi vil høre mer om i tiden som kommer. Det er ganske store ting:

For det første er det naturligvis en stor aktivitetsøkning innenfor olje- og gassvirksomhet. Det skal bores flere nye letebrønner i Barentshavet og Goliatfeltet kommer snart i produksjon. For det andre er det en sterk satsting på fornybar energi i form av noen store vindkraftverk som skal bygges. Disse aktivitetene er også årsak til at det er gitt konsesjon for byggingen av en ny kraftlinje fra Ofoten til Hammerfest til 8 milliarder kroner. For det tredje er det flere planer om å utvikle industri for å utnytte mineralressursene i Finnmark. Dette er til dels omstridte prosjekter, men potensielt er det store muligheter for verdiskaping og eksport.

Og for det fjerde er det store muligheter dersom Nordøstpassasjen tas i bruk av lasteskip. Denne nordlige sjøruten gjør avstanden mellom Nord Europa og Asia mye kortere, og Finnmarks havner er plutselig helt sentralt plassert langs ruten. Nå er det slik at disse fire fremtidssmulighetene også hver for seg er temmelig store. Til sammen skaper de noen virkelig enorme muligheter - og utfordringer - for både Finnmark og hele Nord Norge. Muligheter som er så store at det vil være attraktivt å være kunnskapsbedrift i regionen fremover.

Et kunnskapsbasert Nord-Norge

Jeg tror vi som arbeider i næringslivsorganisasjoner med rammebetingelsene for norske bedrifter, oftest har en nasjonal referanseramme. I den forstand at vi snakker mest med nasjonale politikere i Storting og regjering. Og selv om vi alle hører til et sted, er det vi vil påvirke av budsjetter, skatteregler og virkemidler, ordninger med et nasjonalt nedslagsfelt.

Men selv om den generelle næringspolitikken og de viktigste virkemidlene er nasjonale, er det viktig å huske på at det for bedriften ofte er sammenhengen mellom det lokale og det internasjonale som er viktigst. - Dere må huske at Oslo er en omvei for oss, for vi drar direkte til Europa, sier noen bedriftsledere til meg. Og for en del bedrifter er det naturligvis slik verden ser ut.

Det lokale handler om at alle - både medarbeidere og bedrifter - hører til et sted. Og kvaliteten på det stedet vi hører til og den regionen vi er en del av, kan være helt avgjørende for hvor konkurransedyktige vi er. Forhold som tilgang på unge talenter, kvaliteten på forskningsmiljøene og om det er andre bedrifter man kan inngå i en større "næringsklynge" sammen med - gjerne i en slags kombinasjon av samarbeid og konkurranse - vil avgjøre i hvor stor grad en bedrift kan lykkes.

Tirsdag og onsdag i neste uke skal Abelia arrangere en stor konferanse i Tromsø om Nord-Norges plass i kunnskapssamfunnet. Hva er status i dag og hva er mulighetene? Abelias styreleder Terje Wold som selv er en it-gründer fra Tromsø har skrevet om konferansen og prosjektet "Et Kunnskapsbasert Nord Norge" på bloggen sin. En svært leseverdig redegjørelse om hva utfordringen består i og hva Abelia skal gjøre, som trekker linjene tilbake til Jonas Gahr Støres store tale om nordområdene på Universitetet i Tromsø i november 2005.

Poenget er ikke bare å ha en konferanse. Abelias ambisjon er å bidra til både debatten og til politikkutviklingen ved å fremskaffe et kunnskapsgrunnlag om hvordan vi skal realisere ambisjonene om et mer kunnskapsbasert Nord Norge. En region med en større og mer internasjonalt konkurransedyktig privat sektor. I Regjeringens siste Nordområdedokument fra våren 2009 "Nye byggesteiner i nord - Neste trinn i Regjeringens nordområdestrategi" er kunnskap en rød tråd gjennom hele dokumentet. På noen områder er det ambisjoner om at Nord-Norge skal være verdensledende:

"Regjeringen vil at kunnskapsmiljøene i Tromsø (Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø, Havforskningsinstituttet, Akvaplan Niva, NINA, NILU, Nofima og Statens Strålevern) videreutvikles til et internasjonalt ledende senter for forskning på klima og miljø i nordområdene. At Tromsø blir et tyngdepunkt for kunnskap og kompetanse på klima- og miljøfeltet vil styrke vår rolle og gjennomslag innenfor det internasjonale samarbeidet i nord, og dermed bidra til at norske interesser ivaretas på en best mulig måte".

Slike feiende flotte ambisjoner er det flere av i dokumentet. Men utfordringen er, slik Terje Wold beskriver på bloggen sin, å også utvikle et næringsliv som er like kunnskapsbasert og internasjonalt ambisiøst. En strategi for å legge til rette for fremtidens næringsliv i nord må ta utgangspunkt i Nord-Norges sterke sider og kompetanser. Men det må også ta tak i noen av de utfordringene regionen har når det gjelder for eksempel et lavere utdanningsnivå en landsgjennomsnittet, en mer dominerende offentlig sektor og forholdsvis få og små kunnskapsbedrifter. Det er strategiene og virkemidlene for å få til positive endringer vi må diskutere.

Både rektor Jarle Aarbakke og Torger Reve har meldt sin ankomst. Ingvild Myhre skal være møteleder, og der er i det hele tatt masse bra foredragsholdere på programmet. Jeg er helt sikker på at vi får to veldig interessante dager.