Cranberries: Zombie

Forrige helg postet jeg et videoklipp med Miley Cyrus som covret The Cranberries låt "Zombie" fra 1994, en av 90-tallets største sanger. Og da er det jo på sin plass at The Cranberries egen versjon er representert her, i form at en livopptreden fra 1999.

"Zombie" ble en stor suksess kommersielt over hele Europa, men den ble nok enda viktigere fordi den var noe så uvanlig som en sang laget av et irsk band som handlet om volden og den politiske terroren i Nord-Irland. Bombene var også var en del av hverdagen i England på den tiden. Og den utløsende årsaken til at Dolores O'Riordan skrev sangen på akustisk gitar en natt de var på turné var to IRA-bomber i den engelske byen Warrington i 1993, som drepte to barn på 3 og 12 år og skadet 56.

Frilufts- og fritidsaktiviteter

 I Norge liker vi å bruke tid på fritid og friluftsaktivitete og mange vil gjerne bruke naturen og bevege seg utendørs. En viss nedgang er det riktignok i i enkelte aktiviteter sammenlignet med tidligere år, i følge SSBs levekårsundersøkelse, men det kan også ha noe med at deler av undersøkelsen er gjort etter at koronaviruset kom til landet.

SSBs levekårsundersøkelse kan fortelle at 21 prosent oppgir at de har vært på lang skitur i løpet av det siste året, mot 29 prosent for ti år siden. For korte skiturer har andelen falt fra 42 til 33 prosent. 37 prosent har vært på fisketur siste året, 29 prosent på bær- eller sopptur og 20 prosent har vært i en alpin skibakke. Alle disse ser litt ned sammenlignet med 10 år siden.

Det som ikke faller er trangen til å gå på tur. 79 prosent har gjennomført en kort fottur i skogen eller på fjellet og 55 prosent har vært på en lang tur. 77 prosent har vært på minst en kort spasertur. 36 prosent har vært på tur med sykkel i naturen. Og hele 71 prosent har badet i sjøen eller i ferskvann det siste året.

Så er det nok slik at en del treningsaktiviteter som tidligere skjedde utendørs har flyttet inn. SSBs undersøkelse om treningsaktiviteter som kom i fjor viste at 80 prosent svarte at de trener eller mosjonerer minst en gang i uken. 78 prosent svarer at de har gått raske turer, 39 prosent har jogget, 46 prosent har drevet med styrketrening og 37 prosent har trent med treningsapparater. Vi ser også at 22 prosent har drevet med svømming, 13 prosent har spilt fotball, 9  prosent har gått på skøyter, 8 prosent har spilt tennis, badminton eller squash, 7 prosent har spilt volleyball og 5 prosent har spilt ishockey, bandy eller innebandy. Bare for å nevne noen av alle de fritidsaktivitetene en aktiv befolkning driver med.

Kraftig vekst i næringslivets FoU i 2019

De siste tallene fra NIFU, i artikkelen "Nærmere 80 milliarder til FoU i 2019" og Statistisk Sentralbyrå, i artikkelen "Flere årsverk til forskning og utvikling", viser at næringslivets forsking ot utvikling økte kraftig fra 2018 til 2019 og har nådd rekordhøye nivåer. SSB skriver:

Det har vært en stor økting gjennom flere år, med 2018 som et lite unntak. SSB skriver dette på sin nettside om de foreløpige tallene som nettopp er kommet:

"Foreløpige tall for 2019 peker mot en økning i næringslivets FoU. Drøyt 22 200 årsverk gikk til forsknings og utvikling (FoU) – en økning på 6 prosent fra 2018. Næringslivet utførte FoU for 35,3 milliarder kroner, 8 prosent mer enn året før. Med unntak av 2018 har norsk næringsliv (foretak med minst 10 sysselsatte) hatt en årlig økning i FoU-årsverk de siste fem årene. Økningen har vært høyest innen tjenesteytende næringer, noe den også er i 2019. Innenfor industri har antall FoU-årsverk holdt seg relativt uendret fra året før."

Det finnes også en ny artikkel på nettsiden til NIFU, forskningsinstituttet som forsker på forskning. som sier dette om hvor mye næringslivets forskning utgjør:

"De foreløpige tallene viser at Norge brukte til sammen 78,8 milliarder kroner til forskning og utviklingsarbeid i 2019. Det er over 6 milliarder mer enn året før. Justert for prisstigningen tilsvarer det en vekst på 5 prosent. FoU-utgiftene er beregnet å utgjøre 2,22 prosent av Norges BNP. (...) De foreløpige tallene viser at næringslivets andel av de samlede FoU-utgiftene utgjør 35,3 milliarder kroner, eller 45 prosent. Utgiftene i universitets- og høgskolesektoren er beregnet å utgjøre 28,5 milliarder kroner og 36 prosent av totalen, mens tallene viser at instituttsektoren brukte i overkant av 15 milliarder kroner på FoU i 2019."

Og som SSB skriver handler en stor del av denne økningen i forskningsinnsats om flere forskerårsverk i virksomhetene som driver med forskning. FoU-aktiviteten i Norge i 2019 ble utført av til sammen 49 250 årsverk, mot 46 600 i 2018. Næringslivets stod for 22 200 forskerårsverk, en andel på 45 prosent av totalen.

Irske røtter i Bordeaux

Det er vel ikke helt uvanlig å forbinde Irland med puber og sanger om øl og whisky. Og det er gjerne øl (Guinness, Murphy's) og whisky (Jameson, Tullamore Dew) man regner med at de drikker, om man ikke kommer på at Hennessy Cognac, verdens mest solgte, ble grunnlagt av iren Richard Hennessy i 1765 etter at han endte opp som politisk flyktning i Frankrike.

Det som ikke er like kjent er at emigranter og politiske flyktninger fra Irland også har spilt en viktig rolle både som vinhandlere og vinprodusenter i Bordeaux, og familienavnene deres preger fortsatt mange av etikettene på eksklusive viner herfra. På 1700- og 1800 tallet var det både slik at at Irland importerte langt mer rødvin fra Bordeaux enn det England gjorde, og mange irer hadde også en viktig rolle i produksjonen.

Den utløsende begivenheten var The Battle of the Boyne i Irland i1690 der den avsatte britiske kongen, katolikken James II prøvde å erobre Irland, men tapte mot den nye britiske kongen, protestanten William III av Oranien. James flyktet til sine allierte i Frankrike. Og han fikk følge av en rekke irske soldater som etablerte seg på kontinentet og som gikk under navnet "The Wild Geese". Mange tusen irer deltok i kriger mot britene det neste århundret, blant annet på Napoleons side mot britene og sammen med de amerikanske revolusjonære som grunnla USA.

Men noen sluttet å være soldater og ble i stedet vinhandlere og vinbønder i Bordeaux, og er senere blitt kalt "The Wine Geese". Først var sannsynligvis John Lynch fra Galway som kom i 1691 og kjøpe vingården som ble Chateau Lynch-Bages. Mens denne vingården senere ble solgt ut av familien, er etterkommerne til Thomas Barton fra Fermanagh, som kom til Bordeaux i 1725, fortsatt eiere av to slott som fortsatt bærer navnet: Chateaux Leoville-Barton og Chateau Langoa-Barton, mens et tredje slott med Barton-navnet, Chateau Mauvesin-Barton fikk navnet så sent som i 2011 da Barton-familien kjøpte Chateau Mauvesin, med røtter tilbake til 1450-tallet.

Det finnes også en rekke andre vinslott i Bordeaux med irske røtter og navn, selv om de opprinnelige irske familiene ikke lenger er på eiersiden her. De inkluderer navn som Clarke, Dillon, Kirwan, MacCarthy og Phelan. I den irske nettavisen Independent.ie kan vi lese litt om hvordan det har gått med disse "irske chateauene" i Bordeaux. Suksessen har vært litt varierende når det gjelder å være blant de mest eksklusive vinene, og det varierer også hvor mye de gjør ut av sitt irske opphav, men for noen er de irske røttene fortsatt en viktig del av det som fremheves:

"Bernard Phelan from Clonmel, through various purchases in the early 19th century, assembled the property eventually named Phelan Segur. Today it is owned by Belgian businessman Philippe Van de Vyvere and renowned for high quality at a reasonable price. As at Fieuzal, Irish visitors are instantly made aware of the link to Ireland: the dining room is painted green."

Miley Cyrus: Roadhouse Blues

 Som nevnt i går virker det som Miley Cyrus er i gang med å covre alt som er laget av musikk, spesielt klassiske rockelåter. Her er hun i et klipp fra tidligere i år på en konsert i anledning 50-årsmarkeringen for utgivelsen av The Doors album Morrison Hotel i 1970. Når det står på videoen av dette er Miley Cyrus og the Doors er det litt overdrevet, men gitarist Robby Krieger er med. Og sånn for ordens skyld: Konserten fant sted i Los Angeles i begynnelsen av februar år, litt før koronatiltakenes tid:

Miley Cyrus: Zombie

Miley Cyrus har ikke bare gitt ut nytt album, men er også hyperaktiv når det gjelder å spille inn nye coverlåter. Her er en oversikt over videoene hun har publisert på YouTube i det siste. Det er lett å like den musikalske retningen hun tar, noe jeg har vært inne på her på bloggen et par ganger før, blant annet de hun covret Blondies "Heart of Glass"

Nå har Miley Cyrus stilt opp for "Save our stages", en innsamlingsaksjon for å støtte uavhengige konsertarrangører som sliter under pandemien. I uken som gikk var det livekonsert i Los Angeles der hun blant annet spilte The Cranberries "Zombie" fra 1994.

 

Originalen til The Cranberries toppet hitlistene over hele Europa og i Australia i 1994, og ble kåret til årets låt på MTV Europe, men fikk en litt lavere plassering i UK og USA. I USA kom den sterkt tilbake med en høy listeplassering da vokalist Dolores O'Riordan døde i januar 2018, bare 46 år gammel. Dette vel er en av de mest opprockede sangene The Cranberries ga ut. Jeg synes også den kler Miley Cyrus svært godt.

Stengt for innvandring

 Den pågående koronakrisen har endret på mye, ikke minst når det gjelder mobilitet. Folk jobber hjemmefra, har ferie i nærområdet og reiser mye mindre enn før. Og mobilitet over landegrensene er aller mest endret. Derfor er det også langt mindre innvandring enn det pleier å være og i noen land er innvandringen falt til null-

OECD har presentert en ny rapport om innvandring under Covid-19, "International Migration Outlook 2020", med interessante oversikter og statistikker. Mange steder er det en stor utfordring for økonomi og næringsliv at tilgangen til arbeidskraft utenfra er stoppet opp. 

Men det er noen geografiske nyanser også, og det kan se ut som det er i Asia de mest drastiske tiltakene for å stanse innvandringen er kommet. The Economist har i artikkelen "Migration has plummeted during the pandemic" sett på OECD-tallene, og skriver:

"The sharpest declines occurred in East Asia and Oceania. Rich countries there have succeeded better than most at stopping the spread of covid-19. This is in part because they were quick to recognise the threat and institute strict travel restrictions. Some countries in the region, including Japan, South Korea and New Zealand have just about stopped accepting new immigrants entirely."

Mens i USA og Europa er det laget en del særordninger for arbeidsinnvandring som er helt nødvendig for å holde hjulene i gang:

"In America, severe restrictions were not introduced until March. It has since largely stopped issuing visas for permanent residents, but is still accepting temporary migrants. Most European countries halted migrant flows around the same time as the United States. Many have carved out exceptions to let in health-care workers and seasonal agricultural labourers."

Grafene over viser at Sverige er et unntak også på dette området. Og det er kanskje ikke helt uventet at Sverige, med færre inngrep i folks bevegelsesfrihet, også hadde en viss nedgang i antall nye oppholdstillatelser i andre kvartal, men ser nå ut til å være tilbake på nivået før pandemien.

Verdens beste kartverk i 2020

I Norge tror jeg mange vet at Kartverket er en fremoverlent virksomhet som ikke bare lager stadig bedre kart, men også tilgjengeliggjør dem digitalt og i åpne formater, slik at både innbyggere og næringsliv får bedre tilgang. Men det er jo ekstra hyggelig når det gode arbeidet også legges merke til andre steder i verden. Kartverket har nemlig vunnet prisen som årets kartverk i verden i 2020.

God geografisk stedsinformasjon er viktig for mange brukere. Disse dataene spiller en viktig både når vi skal løse klima- og miljøutfordringer og for å kartlegge og utnytte ressurser for verdiskaping og vekst. Dessuten er det Kartverket som forvalter Matrikkelen, Norges offisielle eiendomsregister med oversikt over blant annet grenser, adresser og bygninger. Dette er avgjørende informasjon for blant annet bolighandel og digitaliseringsarbeidet her er med på å muliggjøre en fulldigitalisert bolig- og eiendomshandel.

Årets kartverk - National Geospatial Agency of The Year - deles ut på en større konferanse, Geospatial World Awards, for nasjonale kartverk og andre som jobber med stedsrelatert informasjon over hele verden. I juryens begrunnelse trekkes den norske samarbeidsmodellen, der både stat, kommune og privat sektor deltar, særlig frem, en modell som både har fremmet innovasjon og tilgjengeliggjort geografiske data for flere. Og Kartverket skriver også dette på sine nettsider om begrunnelsen:

"Juryen for prisen trekker i sin begrunnelse også fram Kartverkets internasjonale innsats gjennom bistandsprosjekter, i FN og gjennom Primar, som forsyner hele verden med elektroniske sjøkart. Kartverket i Norge er et av få nasjonale kartverk som har ansvar for både landkartlegging, sjøkartlegging og tinglysing. Dette er sammen med et utstrakt samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor et forbilde for andre lands kartverk."

Er det kamp om Iowa, Ohio, Georgia og Texas? Det er i så fall gode nyheter for Biden

Hvis man skal tro på meningsmålingene nå, og det er det jo erfaringsmessig grunn til å lure litt på, så er det slik at Joe Biden leder nokså klart. Akkurat nå ser det ikke ut som "vippestatene" det kjempes om er Arizona, Florida, North Carolina, Pennsylvania og Wisconsin som Trump vant sist og må må vinne igjen. 

Målingene viser at de den jevneste kampen akkurat nå foregår i stater der han vant klart for fire år siden; I Iowa, Ohio og Georgia - og utrolig nok kanskje også i Texas. Nettstedet Fivethirtyeight.com har skrevet en artikkel om at "Democrats Don’t Need To Win Georgia, Iowa, Ohio Or Texas — But They Could" der de minner om at da Obama ble president for andre gang tapte han i Georgia med 8 prosentpoeng og i Texas med 16. Nå virker det helt jevnt i Georgia og Biden er såpass nær i Texas at det kan bli spennende, selv om en valgseier der ville være en sensasjon.

Trump har vist før at han er konkurransedyktig i tradisjonelle industristater i Midt-Vesten, som Pennsylvania, Michigan, Wisconsin og Minnesota, og naturligvis Iowa som alltid har pleid å være en vippestat, men har blitt mer republikansk de siste valgene. Men nå sliter Trump med å få flest stemmer i alle disse fordi kvinnene, de eldre og innbyggerne i forstedene rundt byene ikke er like overbevist som sist. Og samtidig lekker han velgere sør i USA, i Florida, Georgia og Texas, stater med kraftig befolkningsvekst, men der velgerdemografien er endret ganske mye på et par tiår.

The snake chart hos fivethirtyeigh kan anbefales som målestokk for å vurdere hva ulike endringer i delstatene betyr for resultatet av presidentvalget. Akkurat nå holder de Trump foran i både Georgia, Ohio, Iowa og Texas. Men det er hårfint og det vipper frem og tilbake. Og selv med Trump litt foran i alle disse fire så mener de at Bidens vinnersjanser er 87 prosent mot Trumps 12.

Bortgjemte musikalske perler (117)

 En viktig del av denne serien med bortgjemte perler er å grave frem de bortgjemte coverlåtene. Gjerne der en kjent artist covrer en sang av en annen kjent artist, men ekstra gøy er det naturligvis når de kjente artistene tilhører helt ulike deler av musikklandskapet, kanskje en helt annen sjanger, men gjennom å spille coverlåten viser at de kan sin musikkhistorie. Og kanskje bidrar de med dette til at deres egne fans får noen tips om spennende artister de ikke kjenner så godt. Som her, der Adele plutselig gjør din versjon av The Cures "Lovesong" på en iTunes-konsert i 2011:

Originalen ble gitt ut av The Cure på albumet Disintegration i 1989 og kom også ut som singel, den tredje fra dette albumet. Dette var på et tidspunkt The Cure også hadde en del suksess i USA og Lovesong er faktisk den singelen med The Cure som klatret høyest på amerikanske hitlister, med en 2.plass på hovedlisten Billboard 100.

Lana Del Rey: Let Me Love You Like A Woman

 Ny sang og musikkvideo ute fra Lana Del Rey. Snart kommer det nytt album også, "Chemtrails over the country club". Dette er første singel derfra. Ganske så gjenkjennelig Lana Del Rey både når det gjelder musikk og superenkel video. Det er helt i orden. Her er "Let Me Love You Like A Woman".

Norske kandidater til å bli European Digital Innovasjon Hub

EU er i ferd med å få på plass nye felleseuropeiske programmer for forskning, innovasjon og omstilling. Tanken er at Europa og europeiske virksomheter står langt sterkere i den globale konkurransen dersom man støtter opp om samarbeid mellom virksomheter på tvers av landegrensene. Slik at de beste og mest spennende bedriftene og forskningsmiljøene kan finne hverandre og utvikle spennende prosjekter sammen.

EUs store og brede satsing på forskning og innovasjon fortsetter, denne gangen under navnet Horizon Europe. Men det er samtidig slik at flere virkemidler og samarbeidsprosjekter når det gjelder digitalisering denne gangen vil være et eget program som heter Digital Europe Programme, med et samlet budsjett på noe i retning av 8,2 milliarder euro, i følge EUs nettsider.

Innenfor Digital Europe Programme (DEP) vil et bli satset på kunstig intelligens. tingenes internett, tungregning, 5G og cybersikkerhet. Men dette skal ikke bare være et samarbeid mellom forskere og teknologer. Ambisjonen er å utvikle samarbeidsnoder i nettverk, eller "hubber" der næringsliv i alle type bransjer, og ikke minst små og mellomstore bedrifter, kan hente kompetanse og finne partnere. En type "klyngetenking" vi er godt vant til i Norge der virksomheter innenfor ulike bransjer og verdikjeder samarbeider om å gjøre hverandre gode. Der summet av det nettverket får til er noe langt mer enn summen av det hver enkelt kan få til alene.

Jeg har lenge tenkt at EUs nye virkemiddel med European Digital Innovation Hubs passer svært godt til den norske klyngemodellen, og at vi etter hvert ville få se disse norske miljøene på oversikter over søkere som ønsker å bli slike "hubber" for næringsrettet digitalisering og innovasjon. Og at vi kanskje ville få se noen "klynger av klynger" der flere av de eksisterende næringsklyngerne går sammen for å bli enda sterkere på den europeiske arenaen.

Innovasjon Norge har nå offentliggjort listen over norske grupperinger som ønsker å bli European Digital Innovation Hubs, og det er nettopp dette vi ser, klyngemiljøer som ønsker å bli enda sterkere på digitalisering og ønsker å delta på europeisk nivå. Det er åtte grupperinger som har meldt seg og Innovasjon Norge vil sende alle åtte videre til den europeiske finalen. Men riktignok, slik jeg leser teksten litt mellom linjene, med en anbefaling om at noen av søkerne ser om de burde gå sammen for å stå enda sterkere.

Litt mer om noen av søkerne som står på listen over norske digitale klyngekandidater: Det mest opplagte eksemplet på en "klynge av klynger" er grupperingen Norwegian Cognitive Center for SMEs, som ledes av klyngen NCE Media som holder til i Bergen, men der også NCE Finance Innovation, NCE Seafood, GCE Ocean og Proptech Innovation er med. De har med seg over 500 bedrifter i mange ulike bransjer. og har som mål å hjelpe SMBer ta i bruk kunstig intelligens.

EDIH Ocean er et annet eksempel på en klynge av klynger, med virksomheter fra Sørlandet og Vestlandet som initiativtagere. Det er ledet av det anvendte forskningskonsernet NORCE og har med seg GCE Node, NCE Eyde, GCE Ocean Technology, NCE Maritime Clean Tech, NCE Seafood, Norwegian Energy Solutions og flere andre. Her er det "havnæringene", bredt definert, som er nedslagsfeltet.

Kunstig intelligens er også tema for flere andre søker, blant annet det NTNU-ledede NEDIH - AI and Cybersecurity solutions for Critical Infrastructure, Advanced Production Processes and Services. Her er oppmerksomheten rettet mot kritisk infrastruktur og cybersikkerhet, og Telenor, Sintef, Nordic Semiconductor og Digital Norway er blant samarbeidspartnerne. Men også NORA EDIH - Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium et allerede etablert samarbeid om kunstig intelligens, stordata og robotikk har meldt seg på. Her blir samarbeid om utnyttelse av helsedata nevnt spesielt og Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, Kreftregisteret, Roche Diagnostics og Microsoft er blant partnerne i denne satsingen.

Vi ser som nevnt også at sterke og etablerte næringsklyngesamarbeid har meldt seg på med forslag til satsinger som vil utvikle og styrke dem videre. Det gjelder det EDIH Mosaic som ledes av Kunnskapsparken i Ålesund og skal jobbe for anvendelse av kunstig intelligens, høy-ytelses databehandling, cybersikkerhet og andre digitale teknologier. Initiativet er knyttet til maritim og marin sektor og byggebransjen og noe av poenget er å tilby, testsentre, laboratorier og digitale verktøy til næringslivet.

I Stavanger og Rogaland er det smartbysatsingen Nordic Edge som har tatt ledelsen og har samlet Universitetet, fylket, Stavanger kommune og Lyse om en felles søknad. Mens romteknologiklyngen har lansert satsingen Aurora, ledet av SFI-senteret for Space Sensors and Systems (CENSSS).Det er jo en interessant modell at et senter for forskningsdrevet innovasjon leder et slik satsing. Og med seg har de fått blant annet Forvarets Forskningsinstitutt, Kjeller Innovasjon og Jotne. 

Mens EDIH Orion har ambisjoner om å "være et kunnskapssenter som formidler teknologier for innovasjon i små og mellomstore bedrifter og i offentlig sektor". På dette laget finner vi Smart Innovation Norway som er det miljøet som leder energiklyngen NCE Smart Energy i Halden. Med seg har de blant annet Institutt for Energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo.

Microsoft inn i norsk karbonfangst

I dag kom gladnyheten om at Microsoft blir samarbeidspartner med Equinor i Northern Lights-prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2. Både Statsminister Erna Solberg og Olje- energiminister Tina Bru deltok da avtalen ble undertegnet i dag. Her kan man lese mer om hva selskapene forplikter seg til å samarbeide om på NRKs nettsider.

Hva er det som gjør dette samarbeidet så spennende? Og hva gjør en global it-bedrift i et norsk prosjekt for å fange og lagre klimagasser? Avtalen peker på tre viktige områder der partene tror på samarbeidsmuligheter:

For det første, og kanskje mest opplagt, så er det mulig å samarbeide om bruk av digital teknologi. Når karbonfangst blir noe mye større enn i dag, og man skal dokumentere og holde orden på lange verdikjeder og store klimaregnskap, så er digitalisering en viktig forutsetning for å lykkes. 

For for det andre er det ikke dumt å ha store industrielle aktører med på laget. Northern Lights skal utvikles videre til et storskala industriprosjekt. Det skal posisjoner fangst og lagring av karbon som en sentral del av strategien for å nå ambisiøse europeiske klimamål. Her blir det viktig å ha med mange industrielle partnere i samarbeidet, innenfor ulike næringer og med kompetanse på ulike områder.

Men det er også en tredje grunn til at dette samarbeidet er spennende og som har med at mange bedrifter er i ferd med å utvikle noen veldig ambisiøse klimamål for sin egen virksomhet. Her kan Northern Lights være en del av svaret de trenger for å nå målene. NRK skriver dette på nettsiden om Microsofts planer om å ikke bare være karbonnøytrale, men faktisk bli "karbonnegative" innen 2030. Og ikke bare ha ambisjoner om å fjerne fremtidige utslipp, men kompensere for alle historiske utslipp også:

"Microsoft annonserte i januar at de har store klimaplaner. Blant annet skal selskapet være karbonnegativt innen 2030. Det vil si at de skal fjerne en større mengde klimagasser fra atmosfæren enn selskapet selv bidrar til å slippe ut. – Derfor er denne teknologien så kritisk for et selskap for Microsoft. Vi vil være ett av mange selskaper som vil ønske å kjøpe tjenestene og betale for at CO₂ blir fjernet, fanget og lagret dypt nedi bakken, sier Brad Smith i Microsoft. Målet er å fjerne alle utslipp Microsoft har bidratt til gjennom historien innen 2050. Microsoft ble grunnlagt i 1975."

Her er Olje- og energidepartementets pressemelding om saken.

Det glipper for Trump

Det går ikke Donald Trumps vei for tiden. Vel vant han et valg for fire år siden der han lå bak på meningsmålingene (og fikk også færre avgitte stemmer ved valget enn sin motstander), men denne gangen har han ligget lenger bak og hatt en motstander som er mer populær. Og de siste ukene har det meste gått galt for Trump.

I følge valgnettstedet fivethirtyeight.com var det 31. august 67 prosent sjanse for seier til Biden og 32 prosent sjanse for Donald Trump. Siden har det vært en presidentdebatt som gikk svært dårlig for Trump, han har blitt beskyldt for å gjøre spre koronavirus på egne mottakelser i det hvite hun og han har selv blitt smittet. Nå, fem uker senere viser samme nettsteds prognoser at det bare er 13 prosent sjanse for at Donald Trump vinner og 86 prosent sannsynlig av Jo Biden blir president. Et valgskred til Biden er mer sannsynlig enn et jevnt valg.

Skal vi tro det politiske bettingnettstedet predictit.org er det også Biden som er storfavoritt, men forspranget er litt mindre her. I følge deres markedsbaserte modell for å predikere hvem som vinner vil Biden vinne 334 valgmenn mot Trumps 204- De holder i motsetning til fivethirtyeight Trump som knapp favoritt i Ohio., men uten at det gjelder så mye. For han må i tillegg vinne i North Carolina, Arizona, Florida og Pennsylvania for å få flertall. 

The Economists valgprognose gir Joe Biden et enda større overtak, med 91 prosent mot 9 prosent vinnersjanser. Og har en prognose på 349 mot 189 valgmenn. Når prosenten deres er såpass mye høyere er det fordi de mener Biden har et større forsprang der han leder minst, som i Florida, Arizona og North Carolina, enn det Trump har i sine svakeste stater. I følge deres prognose er det nesten helt jevnt i Georgia, Iowa og Ohio, og Trump har bare en ganske liten ledelse i Texas. Skulle alle disse vippestatene ha flertall for Joe Biden vil han vinne valget med omkring 413 mot 125 valgmenn.

På nettsiden Realclearpolitics.com finner man også en slik oversikt. Denne er basert på gjennomsnittet av de siste meningsmålenen. Her får Biden 358 valgmenn mot Trumps 180. Grunnen til det noe større forspranget her er at Biden i denne oversikten er foran i både Ohio og i Iowa (men ikke i Georgia). Dette nettstedet har også en oversikt over gjennomsnittet av bettingselskapenes odds. Det har ofte vist seg som en mer presis måte å spå valgvinnere på enn meningsmålinger. Og akkurat nå viser oddsen at Biden aldri har vært så stor favoritt som akkurat nå, med 67 prosent vinnersjanse mot 33 prosent for Donald Trump.

Quarantunes (41): Do What You Can

Det kommer jevnlig nye sanger om livet under koronapandemien og et av de siste bidragene kommer fra gode gamle Bon Jovi.  Var ikke det noen amerikanske puddelrockere på 80-tallet, vil kanskje noen lure på? Nå skal jeg ikke skryte på meg å være noen stor ekspert på bandet, men jo, jeg husker også at de var veldig store midt på 80-tallet. Men jeg tror de har holdt det gående siden, med litt flere år mellom hvert nye album, og nettopp har kommet med et nytt. 

Der finner vi sangen "Do What You Can",  med en tilhørende musikkvideo om den vanskelige perioden vi går igjennom nå:

Taylor Swift støtter Joe Biden

Selv om hun stort sett ikke blander seg inn i politiske debatter, er det ikke helt nytt at Taylor Swift heller mot demokratene i Trumps tidsalder. I mellomvalgene for to år siden gikk hun ut offentlig og støtter to demokratiske kandidater i hjemstaten Tennessee, en til senatet og en en representantenes hus i Washington, og fikk som ventet kritikk fra noen misfornøyde fans. Også Trump kjeftet litt da.

Men nå har hun nettopp flagget standpunkt også ved presidentvalget. Og ikke overraskende er det Joe Biden som får Taylor Swifts stemme. Stephen Colberts Late Show har feiret begivenheten ved å lage en musikkvideo til støtte for Joe Biden og som tilsynelatende er skrevet av Taylor Swift. Det er det ikke, selv om det er en av hennes gamle sanger, men den er uansett veldig morsom. Og veldig likt noe Taylor Swift kunne funnet på. Tror jeg:

Statsbudsjettet for 2021

Denne uken ble statsbudsjettet for 2021 lagt frem. Det legges frem i en spesiell situasjon med en pågående koronapandemi, og bærer naturligvis preg av det. Det gjelder både inntektssiden og utgiftssiden i selve budsjettet for neste år, men også de analysene og anslagene som presenteres, som er mye mer usikre enn i et vanlig statsbudsjett.

En fornuftig nyvinning i presentasjonen av årets statsbudsjett er at det er en felles budsjettportal på regjeringens nettsider, som heter Statsbudsjettet 2021 og som gir oversikt over alle publikasjonene, tematiske sammenstillinger og bakgrunnstall. Tidligere har det vært to slike portaler med mye overlappende innhold, men i år er alt samlet på et sted på nettet.

Her finner man for det første selve budsjettdokumentene på en felles side, det vil si Nasjonalbudsjettet, gul bok, skatteopplegget og alle departementenes budsjettproposisjoner som skal diskuteres i stortinget i ukene som kommer. Under hvert enkelt departement finner man også pressemeldingene som er sendt ut på budsjettdagen, som gir en rask og nyttig innføring i hva som er nytt når det gjelder satsinger og endringer.  Her finner man også en alfabetisk stikkordsliste over viktige temaer og en side med lenker til fylkesvise budsjettoversikter. 

Det er også en nyttig samle oversikt over forslagene i statsbudsjettet når det gjelder skatter og avgifter. både hva det innebærer for budsjettet som helhet, men også hvilke satser som er foreslått. Og på hovedsiden er det også en rekke andre nyttige oversikter, blant annet over statens inntekter og utgifter i  2021. Oversikter og fylkenes og kommunenes fri inntekter i 2021, en departementsvis oversikt over oppfølging av FNs bærekraftsmål og naturligvis også noen oversiksikter og prognoser når det gjelder ulike nøkkeltall for økonomien i 2021.

Norske innovasjonsprosjekter med EU-støtte

I statsbudsjettet for 2020 er det satt av mye penger til norsk deltagelse i EUs ulike forskings- og innovasjonsprogrammer. EU går inn i en ny programperiode nå og fornyer innretningen slik at de treffer næringslivets for forskningsmiljøenes behov enda bedre og vil bidra til å gi et løft til Europas konkurranseevne.

Noe av det som styrkes betydelig i kommende periode er satsingen på digitale produkter, tjenester og forretningsmodeller, i alle type bransjer. Det handler om stordata, sensorer, kunstig intelligens og cybersikkerhet. Og om at teknologi skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer innenfor helse, klima og inkludering. EU har opprettet et nytt og stort Digital Europe Programme der det skal lages arenaer for samarbeid på tvers av grenser. Og norske bedrifter og forskningsmiljøer skal være med.

Da er det godt å vite at selv om det koster mye penger å delta i de europeiske programmene er det også slik at det kommer store penger tilbake. Og det kommer resultater i form av nye produkter og tjenester som kan introduseres i et globalt marked. På Innovasjon Norges nettsider kan vi lese om "Store summer fra EU til norske prosjekter". Der kan vi blant annet lese om TAG Sensors i Mo i Rana som er i et av seks prosjekter som nettopp har mottatt 180 millioner kroner fra EUs Horisont 2020. De skriver:

"TAG Sensors skal videreutvikle nåværende teknologi for temperaturovervåking i kjølekjeder med EU-finansiering på 2,4 millioner euro. Løsningen deres har potensielt stor innvirkning på den globale næringsmiddel- og medisinindustrien og er ettertraktet hos globale kjølekjedeaktører. (...) TAG leder prosjektet som har oppnådd finansiering fra FTI. De andre partnerne i konsortiet består av en internasjonal teknologileverandør og en global kommersialiseringspartner. Bedriften flyttet nylig inn i nye produksjonslokaler i Mo i Rana og søker nå flere medarbeidere for å sikre at de kan levere."

Et annet veldig spennende prosjekt som har fått EU-midler i denne runden er Toten-bedriften Hy5 som lager hydrauliske håndproteser. Innovasjon Norge skriver om dette prosjektet at:

"Toten-bedriften Hy5 har laget verdens første hydrauliske håndprotese; MyHand, med mål om å gi mer funksjonalitet til mennesker over hele verden. Selskapet jobber i disse dager med utviklingen av neste generasjon håndprotese. I prosjektet skal Hy5, sammen med nederlandske The Simulation Crew, den internasjonale protesebruker-organisasjonen IC2A og det tyske distribusjonsselskapet Protheseus, lage en ny og brukerorientert løsning til håndprotesebrukere. Den nye håndprotesen skal bli lettere, raskere og mer anatomisk tilpasset en bredere andel protesebrukere. Prosjektet går over 2 ½ år med et samlet tilskudd fra EU på 2,1 millioner euro."

Pandemitretthet

Pandemitretthet høres ut som en kandidat til årets "nyord", men er heldigvis ikke blitt det enda. Men faren for at vi kan oppleve økt spittespredning fordi vi er mindre flinke enn før til å holde avstand, vanske hendene og unngå store ansamlinger av folk er økende. Og ikke bare i Norge, men i stort sett alle land.

The Economist skriver om en undersøkelse gjort av meningsmålerne i YouGov der de har spurt folk i 24 land over hele verden fra mars og frem til nå om egne koronatiltak. I artikkelen "Pandemic fatigue may be setting in across much of the world" sammenligner de oppslutningen i april og september når det gjelder følgende tiltak: regelmessig vasking av hender, unngå steder med trengsel og ikke ta på ting på offentlige steder. Det er et merkbart fall i oppslutningen, men The Economist peker på at det er viktige geografiske forskjeller;

"Not everyone has become lax to the same degree. YouGov’s findings suggest that attitudes fall broadly into two camps. Respondents in Asian countries, such as China and Malaysia, as well as Middle Eastern countries such as Saudia Arabia and the UAE, exhibited high levels of support for pandemic-related safety measures, and support has fallen by just six percentage points, on average, over the past five months. In contrast, in western European, Nordic and North American countries compliance with social-distancing measures was lower in April, and has since fallen by 12 percentage points, on average."

Så understreker de også at det slett ikke er slik at oppslutningen har falt til et Donald Trump-nivå, men den er signifikant lavere enn i vår. Men her er det et viktig unntak. Når det gjelder bruk av munnbind har situasjonen endret seg, i mange tilfeller etter pålegg eller oppfordring fra myndighetene, fra være nokså sjelden til å bli det normale i mange land. The Economist skriver:

"If there is one thing people across the world increasingly agree on, it is the importance of masks. In western Europe and North America the share of people who say they wear a mask in public places has risen from an average of 27% in April to 75% in September. The president seemed to see discarding his mask as a gesture of triumph over the virus. But many will see it as one more demonstration of why Mr Trump’s leadership of the fight against it has been so flawed.".

Syke presidenter

At Donald Trump ble virussmittet og hvordan dette påvirket både valgkampinnspurten og kanskje også innvirket på hans utøvelse av jobben, er verdens største nyhet akkurat nå. Men det vil også bli skrevet om dette i historiebøker om den spesielle tiden vi lever i nå.

Det er også ganske sjelden i nyere tid at amerikanske presidenters helse har vært en viktig faktor. det politiske live. Det har ikke skjedd siden Ronald Reagan ble skutt og nesten drept i 1981, måtte opereres og var tre uker på sykehus. Men går vi litt lengre tilbake i historien var det slett ikke uvanlig at presidenter var alvorlig syke, og heller ikke uvanlig at det ble forsøkt holdt hemmelig for media og velgere.

Disse syke presidentene er tema i en artikkel i The New Yorker med tittelen "Presidential Illnesses Have Changed the Course of World History". Den tar særlig for seg to presidenter som spilte hovedroller ved store verdenshistoriske begivenheter mens de var alvorlig syke, noe som også kan ha påvirket utfallet. Franklin D. Roosevelt hadde politi og hjerteproblemer og var svært svekket da han fløy til Jalta på Krim mot slutten av andre verdenskrig for å forhandle med Stalin og Churchill om Europas fremtid.

Artikkelforfatter Robin Wright skriver også om Woodrow Wilsons begredelige helsetilstand da ha var med å forhandle freden etter 1. verdenskrig:

"In April, 1919, Woodrow Wilson caught influenza while in Paris negotiating terms to end the First World War. His temperature soared; he had difficulty breathing; he had wild hallucinations; even as he got better, he often seemed disoriented. Wilson’s illness almost unravelled the six-month peace talks. His positions also changed after he returned to the negotiating table.."

Og som ikke det var nok fikk Wilson slag alvorlig i september 1919, men uten at noen fikk vite om det. Wilson var mer eller mindre paralysert og det var hans kone Edith som var de facto president frem til perioden hans tok slutt i 1921. Enda dårligere stod det til med Grover Cleveland som var president i USA de en stor finanskrise inntraff i 1893. The New Yorker skriver:

"In 1893, during one of the worst financial crises in American history, Grover Cleveland engaged in a classic coverup after he was diagnosed with a cancerous lesion in his upper palate—on the cigar-chewing side of his mouth. The stock market had already started to crash, and he feared a catastrophic depression if the news got out, Algeo said. Cleveland also didn’t tell his Vice-President, Adlai Stevenson (the grandfather of the future Democratic Presidential candidate), instead dispatching him on a speaking tour. Feigning a fishing trip, Cleveland and a medical team of six boarded a friend’s yacht and set sail for Cape Cod. Cleveland’s tumor—as well as five teeth and part of his jaw—were removed at sea. The story did not become public for almost a quarter century—long after Cleveland’s death."

Tredoblet støtte til it-prosjekter

Virkemiddelorganisasjonene for næringsrettet innovasjon og forskning har travle tider. Nå i koronatiden er mange støtteordninger fått kraftig økte rammer for å bidra til investeringer i det bedriftene skal leve av fremover, nye produkter, nye tjenester, nye produksjonsprosesser eller helt nye forretningsmodeller.

Allerede i sommer kunne vi lese i media at Innovasjon Norge hadde behandlet søknader og betalt ut seks milliarder kroner til næringslivet, like mye som i hele 2019 etter bare et halvt år. Hva slags innovasjonsprosjekter i bedriftene går så disse pengene til? 

Mange Innovasjon Norges støtteordninger er åpne konkurransearenaer der de beste prosjektene vinner, uavhengig av bransje. Det bidrar til innovasjonsprosjekter i hele bredden av næringslivet og i både store og små bedrifter. Men gjennomgående for mange av dagens prosjekter er at det har noe med digitalisering å gjøre. For bedrifter som leter etter nye tjenester eller nye forretningsmodeller for å levere tjenester er det naturlig å se på hvordan man skal utvikle ny teknologi eller hvordan man skal bruke teknologi på nye måter.

Derfor er det interessant å se den kraftige veksten i støtten til IT-prosjekter i næringslivet i år. Dette har nå blitt den største sektoren som mottar støtte, i følge Innovasjon Norges nettsider. De skriver:

"Koronakrisen har bidratt til å øke digitaliseringstakten for en rekke norske bedrifter. I en spørreundersøkelse til tusen bedrifter som har mottatt støtte fra Innovasjon Norge under koronapandemien, svarer syv av ti bedrifter at økt bruk av digitale verktøy vil være en viktig suksessfaktor for virksomheten de neste to-tre årene. Samtidig har Innovasjon Norge så langt i år tredoblet støtten til IT-prosjekter sammenlignet med samme periode i fjor. - Dette er IT-prosjekter som griper inn i alle typer næringer. Det viser at næringslivet er interessert i å utvikle nye datadrevne forretningsmodeller. Norske bedrifter må tenke og prioritere utvikling og omstilling i lengre perspektiv, også ut over koronasituasjonen, sier Håkon Haugli"

Dette med "alle type næringer" er viktig. Mens innovative it-prosjekter tidligere var noe it-bransjen holdt på med, er det i dag slik at det investeres i digitale arbeidsprosesser, stordata, kunstig intelligens og sensorteknologi i alle næringer. Ikke minst i det vi ofte tenker på som "tradisjonelle" og råvarebaserte næringer er det mye spennende it-prosjekter. Men det er også slik at nye digitale løsninger utviklet i næringslivet kan bidra til at offentlig sektor kan levere bedre tjenester, ofte utviklet i et innovasjonssamarbeid mellom private offentlige virksomheter. Innovasjon Norge skriver:

"Et eksempel er Averøy-bedriften Maritech Systems som utvikler programvareløsninger for sjømatindustrien. De gjør det mulig å kontrollere og spore sjømat fra fangst til marked. Flere av verdens største sjømatselskaper bruker løsninger som er utviklet av selskapet. Dette er framtidsrettet teknologi som legger til rette for bærekraftig fiske.

Koronakrisen har også bidratt til å løfte frem Porsgrunn-baserte Imatis, som utvikler digitale samhandlings- og beredskapsverktøy til sykehus og helse- og omsorgssektoren i kommunene. - Imatis er også et eksempel på at innovasjon skjer i et samspill mellom offentlig sektor og næringslivet, der det både skapes løsninger for samfunnet og utviklingsmuligheter for næringslivet, sier Håkon Haugli.

- Samtidig er det store forskjeller i erfaring og kunnskapsnivå blant bedriftene. Mange små og mellomstore bedrifter har begrensede ressurser til nødvendige investeringer i digital teknologi, kompetanse og omstilling, sier Haugli."

Annie: The Streets Where I Belong

Jeg må innrømme at jeg hadde glemt bandet Annie fra Bergen som i begynnelsen var en duo med ungdomskjærestene Anne som var vokalist og Erot (Tore baklengs) som var DJ. De var litt store rundt årtusenskiftet, også utenfor Norge, og kan nok også plasseres som del av en nyskapende Bergens-bølge innenfor norsk musikk. Men denne fortellingen fikk en veldig trist utvikling da Tore, som hadde en hjertefeil, ble stadig sykere og døde i påsken 2001. Da var paret 23 år gamle. 

VG har en fin artikkel om denne historien og om  hva som skjedde etterpå da Anne fortsatte som Annie alene, med litt listesuksess og med spillejobber på klubber ute i Europa som en viktig del av livet. Men nå skal det bli nytt album etter en ganske lang pause. Anne har blitt 43 år og har vendt hjem igjen til Bergen. Da passer det bra at singelen som slippes nå heter "The Streets Where I Belong", med en fin og litt trist tilhørende video som forteller om historien og om tilhørigheten:

Miley Cyrus: Heart of Glass

Miley Cyrus har et nytt album rett rundt hjørnet og ga nylig ut singelen "Midnight Sky" derfra. Den lover godt for resten av albumet. Jeg har postet noen videoer med Miley Cyrus her på bloggen tidligere også, og føler alltid et visst behov for å nevne at jeg ikke er like imponert av alt hun har gjort og at hun har ødelagt litt for seg selv. Men både hennes egne sanger for tiden, som virker mer rock'n'roll-basert enn før, og ikke minst alle coverlåtene hun har spilt inn, i mange ulike sjangre, viser at hun både er en stor vokalist og em musiker som også kan sin musikkhistorie.  Som her, i et nylig konsertklipp, der hun covrer Blondies "Heart of Glass". 

Heart of Glass var med på Blondies album Parallell Lines som kom i 1978 og kom ut som tredje singel derfra. Den gitt til topps på hitlistene verden over, også både i USA og UK. Jeg tilhører de som er naturlig skeptisk til forsøk på coverversjoner i tilfeller som dette, men jeg synes Miley Cyrus har gjort jobben på en bra måte.

Altinn gir store besparelser for bedriftene

Fellesløsningene i Altinn forenkler hverdagen for næringslivet og reduserer kostnader. Virkelig store kostnader. En helt fersk spørreundersøkelse viser at bruken av Altinn sparer bedriftene for til og penger 
tilsvarende 15 milliarder kroner per år.

Altinn ble etablert i 2004 med en ambisjon om å være en felles digital innrapporteringsløsning for flest mulig ulike ordninger der bedriftene sender informasjon til myndighetene. I årene etter har stadig flere prosesser, også mye som har vært manuelt og papirbasert, blitt langt over i Altinn. Og 3600 ledere i ulike bedrifter som har spurt i undersøkelsen kan bekrefte at det har vært en stor digital suksess:

"Over 3600 næringslivsleiarar over heile landet deltok i undersøkinga, som Opinion utførte på vegner av Digitaliseringsdirektoratet i august. Bedriftsleiarane som vart intervjua, representerte både små, mellomstore og store bedrifter fordelt på ulike bransjar. På spørsmål om dei kan seie kor mykje tid bedrifta sparer på kvar enkelt innrapportering gjennom Altinn, svarer bedriftsleiarane i gjennomsnitt 149 minutt – eller i praksis 2½ time. Med over 14 millionar innrapporteringar frå næringslivet i 2019 og ein timekostnad på 600 kroner, svarer dette til ei årleg innsparing på 15,9 milliardar kroner."

Så vil noen kunne innvende at det i 2020 naturligvis må være slik at innrapportering og informasjonsutveksling med næringslivet er digital og automatisert, og at dette ikke er noe annet enn det som skjer i de fleste andre land vi pleier å sammenligne oss med. Men det er faktisk slik at Norge ligger i forkant når det gjelder denne type løsninger, og at Altinn er en viktig årsak til til at vi ikke bare snakker om digitalisering, men også har gjort det konkret. På Digitaliseringsdirektoratetes nettside kan vi lese at:

"Resultatet frå Altinn-undersøkinga blir underbygd av den årlege Paying Taxes-undersøkinga som PwC utfører på vegne av Verdsbanken i 190 land. Der går det fram at ei referansebedrift i gjennomsnitt bruker 79 timar på skatte- og avgiftsrapportering i Noreg kvart år. Til samanlikning vil den same bedrifta bruke 132 timar i Danmark, 175 timar i USA og 218 timar i Tyskland – og over 1500 timar i Brasil. Her snakkar vi altså om sparte vekesverk for norsk næringsliv – og det berre på skattemelding, mva-rapportering, forskotstrekk og arbeidsgivaravgift. Ei rekke andre skjema kjem i tillegg."

Er det blitt så bra at vi kan si oss fornøyd med jobben? Og mer eller mindre i mål med digitaliseringen? Det er ikke tilfelle. Selv om mye av skatterapporteringen, A-meldingen (arbeidsgiverrapportering til Skatt, NAV og SSB) er samordnet og forenklet er det fortsatt mye som skal gjøres for å forenkle hverdagen for bedriftene.