onsdag 31. januar 2018

Norges viktigste handelspartnere

Nå når vi skal oppleve et flott kongelig besøk fra Storbritannia kan det jo passe å trekke frem en helt fersk artikkel om hvilke land som er Norges viktigste handelspartnere. Artikkelen handler om norsk eksport og import i 2017 og står på Statistisk Sentralbyrås nettsider.

Den slår fast at i 2017 importerte Norge varer for 683 milliarder kroner og eksporterte for 843 milliarder kroner. Hvis vi inkluderer all eksport av varer fra Norge, også olje og gass fra sokkelen, er Storbritannia det landet som kjøper mest fra Norge. SSB skriver:

"Dersom vi inkluderer varer fra sokkelen eksporterte vi som tidligere år mest til Storbritannia, etterfulgt av Tyskland og Nederland. I 2017 eksporterte vi råolje og naturgass til Storbritannia til en samlet verdi av nesten 143 milliarder kroner, noe som er en økning på 15 prosent fra året før. Etter flere år med nedgang i verdien av råoljeeksporten til Storbritannia, økte den med 6 prosent i 2017. Eksportverdien av naturgass endte på 61,5 milliarder kroner i 2017, noe som er en oppgang på 30 prosent fra 2016."

Det er også mye annet interessant om norsk varehandel med utlandet i artikkelen. Vi kan for eksempel lese at det går bra med eksporten av fisk og fiskevarer til både USA og Kina. Fra 2012 har eksportverdien av fiskevarer til USA mer enn firedoblet seg, og verdien økte i 2017 til 5,4 milliarder kroner. Tilsvarende økning i eksportverdien til Kina var på 56 prosent, noe som gjorde at de i 2017 importerte fiskevarer for 3,3 milliarder kroner.

Hva så med importen til Norge? Vi importerer klart mest fra EU-land. I 2017 utgjorde vareimporten fra EU nesten 399 milliarder kroner, eller 60 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer. Denne importen består av mange ulike typer varer. SSB trekker blant annet frem biler, og skriver dette om bilimporten fra EU-land:

"Eksempelvis importerte vi i overkant av 11 000 personbiler fra Sverige til en verdi av 3,8 milliarder kroner i fjor, noe som er en økning på 52 prosent fra året før. Tyskland er imidlertid det landet vi importerte flest personbiler fra. I 2017 importerte vi mer enn 60 000 tyske personbiler, noe som representerte 29 prosent av den totale personbilimporten til Norge."

Men er det ikke slik at Kina dominerer stadig mer når det gjelder norsk import? Svaret er at Kina ikke stod for mer en 9 prosent av norsk import, men Kina har en svært dominerende posisjon innenfor datamaskiner og forbrukerelektronikk som mobiltelefoner og nettbrett:

"I 2017 importerte vi varer fra Kina for i alt 67 milliarder kroner, eller 9 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer. De viktigste importvarene fra Kina var telekommunikasjonsapparater og databehandlingsutstyr. Eksempelvis kom nesten tre av fire mobiltelefoner fra Kina i 2017, en andel som har vært stabil de siste tre årene. Når det gjelder import av bærbare PC-er, kom nesten 90 prosent fra Kina i fjor. Tilsvarende tall for nettbrett var 83 prosent."

Hva så med USA? Importen fra USA var i 2017 bare litt mindre enn importen fra Kina, omlag 7 prosent. Og mest datamaskinene og mobiltelefonene våre kommer fra Kina, kjøper vi fly og biler i USA:

"Importen fra USA utgjorde 46 milliarder kroner (...), eller 7 prosent av vår import utenom skip og oljeplattformer. De største importverdiene fra USA er innenfor produktgruppene kjøretøyer og andre transportmidler. I 2017 importerte vi eksempelvis fly til en samlet verdi av 7,7 milliarder kroner. Videre importerte vi i overkant av 16 000 personbiler for nesten 7 milliarder kroner."

mandag 29. januar 2018

Økt digitalt ambisjonsnivå i kommunene

For noen uker siden gjennomførte analyseselskapet Ny Analyse en undersøkelse om digitalisering i norske kommuner på oppdrag fra IT-selskapet Evry. Undersøkelsen kan leses her

Den viser helt oppsiktsvekkende forbedringer når det gjelder hva kommunene mener de vil få av gevinster når de digitaliserer innbyggertjenester og interne arbeidsprosesser. I en artikkel om undersøkelsen i Kommunal Rapport, under overskriften "Amisjonsnivået for digitalisering øker kraftig", skriver Kolbjørn Haarr i Evry at:

"Andelen av norske kommuner som forventer gevinster fra digitalisering, øker fra 24 prosent i 2016 til 64 prosent i 2017. Dette viser en undersøkelse som NyAnalyse nylig har gjennomført for EVRY. Undersøkelsen viser dessuten at kommunene øker både sitt ambisjonsnivå og forventningene om at digitalisering vil medføre omlegging og forenkling av arbeidsrutiner. Andelen som svarte positivt på sistnevnte, har økt fra 23 og 68 prosent."

Han skriver videre at:

"Målet om bedre og brukerrettete tjenester avspeiler seg også i kommunenes forventninger. I 2016 ventet 23 prosent at digitalisering vil medføre omlegging og forenkling av arbeidsrutiner, mens 22 prosent forventet at digitale løsninger ville medføre raskere saksgang og kortere svartid. Årets undersøkelse viser at nær 64 prosent av kommunene forventer økt kvalitet på tjenestene, og nær 70 prosent forventer forenkling av arbeidsrutiner og raskere saksgang. Det er en formidabel framgang."

Jeg tror det er flere grunner til at kommunene nå melder om et markant høyere ambisjonsnivå. Den viktigste grunnen er nok at kommunene selv har prioritert digitaliseringstiltak høyere i sine egne planer og gitt dem en mer strategisk plass. Men det kan også ha sammenheng med at samarbeidet mellom stat og kommune om digitalisering har blitt langt bedre enn før. 

For noen dager siden hadde vi i Kommunal- og moderniseringsdepartementet et svært godt møte med KS og noen av de mest ambisiøse kommunene der de fortalte om hvordan den nye kommunale finansieringsordningen for IKT-prosjekter skal brukes. De har nettopp lansert nye nettsider der de beskriver ordningen og hvordan den skal brukes av norske kommuner. Der ligger det også en liste over prosjekter som er til behandling. 

Her har staten og kommunene gått sammen om et nytt virkemiddel som både vil bidra til flere og bedre digitaliseringsprosjekter, men også til at vi gjenbruker og deler det som allerede finnes, slik at vi får mest mulig ut av de pengene som brukes.

søndag 28. januar 2018

Neste krig

Jeg ligger litt på etterskudd når det gjelder å anbefale gode artikler fra mitt favorittmagasin The Economist. Men de skriver stadig interessante ting, selv om jeg ikke har vært så flink til å skrive om det her på bloggen.

For eksempel i siste nummer der hovedlederen handler om "The next war", det vil si hvordan militære konflikter vil foregå i fremtiden. Det slår de fast at muligheten for en militær konflikt mellom stormakter i verden er økende. Og i en "special report" over mange sider går de dypere inn i denne tematikken under overskriften "The new battlegrounds - The future of war".

De drøfter hvordan fremtidens kriger vil være forskjellige fra de vi har hatt tidligere og går igjennom flere ulike høyst aktuelle og relevante problemstillinger som belyser dette. Og avslutter med to kapitler om krigføring ved bruk av roboter, automatiserte beslutninger og kunstig intelligens. Flere forhold gjøre at disse våpensystemene vil kunne bli veldig mye billigere å utvikle og bruke enn dagens mest avanserte våpensystemer, noe som i følge The Economist kan bety fundamentale endringer:

"Potentially the biggest change to the way wars are fought will come from deploying lots of robots simultaneously. Paul Scharre, an autonomous-weapons expert at CNAS who has pioneered the concept of “swarming”, argues that “collectively, swarms of robotic systems have the potential for even more dramatic, disruptive change to military operations.” Swarms can bring greater mass, co-ordination, intelligence and speed. As Mr Scharre points out, swarming will solve a big problem for America. The country currently depends on an ever-decreasing number of extremely capable but eye-wateringly expensive multi-mission platforms which, if lost at the outset of a conflict, would be impossible to replace. A single F-35 aircraft can cost well over $100m, an attack submarine $2.7bn and a Ford-class carrier with all its aircraft approaching $20bn. 

By contrast, low-cost, expendable distributed platforms can be built in large numbers and controlled by relatively few humans. Swarms can make life very difficult for adversaries. They will come in many shapes and sizes, each designed to carry out a particular mission, such as reconnaissance over a wide area, defending ships or troops on the ground and so on. They will be able to work out the best way to accomplish their mission as it unfolds, and might also be networked together into a single “swarmanoid”. Tiny 3D-printed drones, costing perhaps as little as a dollar each, says Mr Scharre, could be formed into “smart clouds” that might permeate a building or be air-dropped over a wide area to look for hidden enemy forces."

lørdag 27. januar 2018

Blågrønne sanger (3):Out Of Blue Comes Green

Begrepet blågrønn regjering har såvidt jeg vet aldri blitt brukt før om en sittende regjering før. Men noen av oss har også tidligere argumentert for at vi burde få en blågrønn regjering. Selv blogget jeg, og skrev i Dagsavisen, om at Norge burde gå fra rødgrønt til blågrønt i september 2009, på selve valgdagen. Slik ble det ikke da.

Nå handler imidlertid ikke denne lille musikkspalten om fargen på regjeringer, men om blågrønne sangtitler. Blågrønne sangtitler er det som tidligere nevnt ikke så veldig mange av, men noen er det. Dagens bidrag kommer fra selveste a-ha, som ga ut "Out of Blue Comes Green" helt tilbake i 1988, som en del av tredjealbumet "Stay on These Roads" Fin sang, her i liveversjon:

fredag 26. januar 2018

Digital agenda - hva nå?

I forrige stortingsperiode presenterte vi stortingsmeldingen om Digital agenda. Vi har både underveis i den prosessen og i etterkant gjort mye viktig for å øke tempoet i digitaliseringen i offentlig sektor i Norge.

Men hva nå? Vi er inne i en ny stortingsperiode med en fornyet regjering. Svaret er at jobben fortsetter. Den nye regjeringsplattformen fra Jeløya beskriver økte digitale ambisjoner på mange områder. Jeg har brukt den faste spalten jeg har i Computerworld til å beskrive hva vi er i gang med og noen av de viktigste utfordringene som ligger foran oss:

Digital Agenda - hva nå?

Vi må ta i bruk ny teknologi for å øke produktiviteten og for å tilby gode velferdstjenester som innfrir brukernes forventninger. Men bruk av teknologi er ikke bare et virkemiddel for bedre tjenester, men påvirker i økende grad grunnleggende samfunnsstrukturer.

I Digital agenda presenteres regjeringens overordnede politikk for hvordan Norge kan utnytte IKT til samfunnets beste. Meldingen har to hovedmålsettinger: en brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning og verdiskaping og deltakelse for alle. Vi er godt i gang med å følge opp. Jeg vil spesielt trekke frem arbeidet med digitalisering på tvers av statlig og kommunal sektor og i kommunal sektor. Regjeringen har etablert nye virkemidler for dette, blant annet en finansieringsordning for kommunale IKT-prosjekter i regi av KS.

En undersøkelse om kommunal digital tjenesteutvikling (Evry og Ny Analyse) ble presentert før jul, for tredje året. 64 prosent av kommunene svarte at de at de forventet økt kvalitet på tjenestene som følge av digitalisering. I 2015 svarte bare 24 prosent av kommunene det samme. Det er en gledelig, positiv utvikling for kommunene, og for innbyggerne. Det tyder også på at kommunene følger opp ambisjonene i Digital agenda

Regjeringen har fremmet strategier for digitalisering i grunnopplæringen og høyere utdanning. Flere studieplasser er tildelt IKT, inkludert IKT-sikkerhet, og en strategi for IKT-sikkerhetskompetanse er under utarbeidelse.

Stortingsmeldingen ligger fortsatt til grunn for regjeringens politikk for digitalisering. Gitt den raske utviklingen både nasjonalt og internasjonalt, må politikken også fornyes og justeres. Områder vi må se nærmere på er kunstig intelligens, tingenes internett og robotisering, og hva det betyr for Norge som avansert digitalisert økonomi?

Et annet viktig område er innovasjonsarbeidet i offentlig sektor. Hvordan offentlig sektors behov for å finne frem til smartere og mer effektive måter å løse oppgavene på er tett innvevd i digitaliseringen. Et tredje viktig tema er livslang læring i et stadig mer digitalisert arbeidsliv.

Norge ligger godt an på internasjonale rankinger knyttet til digitalisering. Internasjonalt samarbeid gjør at vi kan utveksle erfaringer med andre land og lære av hverandre. Norge har samarbeidet tett med Estland under deres formannskap i EU dette halvåret. Både gjennom Digital North arbeidet – det nordisk-baltiske samarbeidet om digitalisering, og innspill til Tallin-deklarasjonen om eGovernment, som Norge har sluttet seg til.

Estland har selv uttrykt hvordan Norges formannskap i Nordisk Ministerråd, som også involverte de baltiske landene på det digitale området, har vært en viktig inspirasjon for deres EU-formannskap og måten de har arbeidet frem Tallin erklæringen på eGoverment.

Vi er i gang med omstilling i både privat og offentlig sektor. Alle sektorer vil gjennomgå store endringer de neste årene. Dette øker behovet for en bedre og sterkere koordinering og samordning av IKT-politikken. Samtidig som teknologien understøtter effektivisering og tjenesteutvikling, vil vi stilles overfor flere vanskelige verdivalg. Det følger med utfordringer knyttet til rettssikkerhet, demokrati, personvern, sikkerhet og konkurransepolitikk.

Vi må utnytte mulighetene teknologiutviklingen skaper, samtidig som vi tar vare på styrkene ved det norske samfunnet. Vi har et godt utgangspunkt og det skal vi ta vare på samtidig som vi bringer vår digitale agenda inn i en ny regjeringsperiode – der vi vil se flere og flere resultater av det arbeidet som startet med Digital agenda.

onsdag 24. januar 2018

Rapport om sosialt entreprenørskap

På nettsidene til regjeringen er det nettopp lagt ut en ny rapport om sosialt entreprenørskap. Det er laget av en arbeidsgruppe ledet av Arbeids- og sosialdepartementet med deltagere fra flere andre departementer og tar opp flere interessante utfordringer.

Noe av det arbeidsgruppen har sett på er innspill om hvilke hindringer og barrièrer som kan finnes og som hindrer bruke av sosiale innovasjoner og samarbeid med sosiale entreprenører når problemer skal løses. Rapporten drøfter både økonomiske forhold, men også regelverk, kompetanse og holdninger, kultur og organisering  som kan utgjøre hindringer.

KMDs hefte "Veier til samarbeid" som er et inspirasjonshefte med praktiske råd og eksempler for å hjelpe kommuner samarbeide med sosiale entreprenører er omtalt flere ganger i den nye rapporten. Jeg blogget om dette heftet her. Det er hyggelig å se hvordan dette samarbeidet KMD innledet med kommuner og sosiale entreprenører om å lage nyttige råd og tips også har bidratt inn i den større diskusjonen om hvordan vi best legger til rette for sosiale entreprenørskap.

Et interessant avsnitt i rapporten handler om såkalte velferdsobligasjoner, som i rapporten også omtales som "effektbaserte kontrakter". Dette er noe mange sosiale entreprenører selv har tatt til orde for og handler om en form for resultatbaserte avtaler som omtales slik i rapporten:

"Det finnes mange ulike modeller for velferdsobligasjonermen i en typisk velferdsobligasjon stiller private investorer med kapital for å finansiere en tjeneste som utføres av private eller ideelle aktører. Det offentlige betaler investoren avhengig av resultatoppnåelse. Dersom tjenesten ikke gir ønsket resultat, er investeringen tapt. Investoren tar dermed risikoen for at tjenesten gir de ønskede resultater."

Og rapporten omtaler også hvordan dette ikke bare er en løs ide, men noe som er i ferd med å bli prøvd ut i norsk virkelighet gjennom et pilotprosjekt der sosiale entreprenører i samarbeid med noen kommuner skal bidra til å redusere tilbakefall til kriminalitet blant tidligere innsatte:

JD og ASD har i samarbeid utarbeidet et forslag til pilotprosjekt med bruk av velferdsobligasjoner. Hovedformålet med pilotprosjektet er å teste ut velferdsobligasjoner som modell for utvikling og finansiering av nye tiltak for å forebygge tilbakefall til kriminalitet. Det er i statsbudsjett for 2018 varslet at Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet vil få et felles oppdrag om å gjennomføre pilotprosjektet på nasjonalt nivå. Gjennomføring av prosjektet, herunder utforming, anskaffelse og inngåelse av kontrakter vil skje lokalt i utvalgte kommuner.

tirsdag 23. januar 2018

Optimisme i industrien

Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise konjunkturbarometer for industrien viser at optimismen øker. Ikke bare er det slik at det skapes mange nye jobber og at ledigheten faller. Det er også slik at norske industriledere svarer at de venter oppgang fremover. SSB skriver:

"Norske industriledere melder om en produksjonsoppgang i 4. kvartal 2017, med klare forventinger om økt produksjon og økt ordretilgang for 1. kvartal 2018. Den generelle bedømmelsen for det første kvartalet i 2018 er også positivt blant flertallet av industrilederne."

Og SSB skriver videre at:

"De generelle bedømmelsene av utsiktene for 1. kvartal 2018 er totalt sett klart positive, og andelen som ser optimistisk på det kommende kvartalet er større enn i forrige undersøkelse. Industrilederne melder om at vedtatte investeringsplaner oppjusteres, og ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet er ventet å øke. Det ventes også vekst i den samlede ordrebeholdningen. Sysselsettingen er ventet å øke i årets første kvartal. Produsentene av investeringsvarer, innsatsvarer og konsumvarer er alle optimistiske i sin bedømmelse av utsiktene for det kommende kvartalet."

SSBs konjunkturbarometer har flere ulike indikatorer, blant annet produksjonsutvikling, sysselsetting, prisutvikling og forventninger som settes sammen til en "sammensatt konjunkturindikator". Om nivået på den sammensatte konjunkturindikatoren nå skriver SSB at:

"Sammensatt konjunkturindikator for industrien var i 4. kvartal 2017 på 6,4 og har gått opp fra 3,2 i foregående kvartal. Dette er godt over det historiske gjennomsnittet på 3,0, og den høyeste verdien siden 2. kvartal 2014. Tallverdier over null antyder at produksjonsvolumet vil øke i kommende periode, mens tallverdier under null antyder at produksjonsvolumet vil falle."

mandag 22. januar 2018

Et år med Trump-forsider

Ukemagasinet The Economist har hatt i løpet av de 12 månedene som har gått siden Donald Trump ble innsatt som president hatt han på forsiden 10 ganger. Og ser man på hele perioden fra han lanserte sitt kandidatur i juni 2015 har han vært på forsiden hele 22 ganger.

I en egen artikkel om dette litt spesielle fenomenet, med bilder av alle disse forsidene, skriver de:

"His first 365 days have hurtled by like an out-of-control fairground ride. Mr Trump has given The Economist plenty of cause to feature him on our cover, where we have tackled a wide range of topics—from his equivocations about the far-right after Charlottesville, possible nuclear hostilities with North Korea and murky relations with Russia, to his handling of the economy."

The Economists forsider nesten alltid gode og ikke så sjelden helt geniale. Og USAs president har utvilsomt bidratt til at de har fått flere muligheter til å illustrere sine lederartikler med treffende illustrasjoner på forsiden av magasinet. 

lørdag 20. januar 2018

Blågrønne sanger (2): Blue on a Green Planet

Jakten på blågrønne sangtitler fortsetter. Det er neppe så veldig mange, men det er noen. Og her har jeg funnet en til: Bandet Big Country fra Skottland ga i 1995 ut albumet "Why the Long Face". Den inneholdt låten "Blue on a Green Planet". Det var bandets syvende album.

I begynnelsen, spesielt omkring 1983-84 var Big Country blant de største rent kommersielt og ble sammenlignet med U2 og Simple Minds. Ja de hadde til og med samme produsent, Steve Lillywhite, omtrent samtidig. Et av kjennetegnene dengang var stor lyd, med gitarer som hørtes ut som sekkepiper. På dette tidspunktet, omkring 10 år senere, var de knapt innom hitlistene i det hele tatt. Men de fortsatte å gi ut musikk. Her er "Blue on a Green Planet".

fredag 19. januar 2018

Blågrønne sanger (1): Greens and Blues

En periode var et av prosjektene på denne bloggen mens regjeringen var blå-blå å dele blå musikk. Ikke politisk musikk med blått budskap, men sanger med noe blått i sangtittelen. Veldig vanskelig er det heldigvis ikke. Her på bloggen har jeg delt både True Blue, Blue Monday, Blue Christmas, Someting Blue og Tangled Up in Blue. Mange sangtitler er blå.

Oppgaven blir mye vanskeligere når regjeringen er blågrønn og utfordringene er å finne noe blågrønt i sangtittelen. Med det finnes heldigvis noen artister som har tenkt på det også. For eksempel The Pixies, det amerikanske alternativbandet som hadde sin storhetstid på sent 80-tall, gikk i oppløsning på tidlig 90-tall, men har gjenoppstått i nyere tid. I 2014 var sangen "Greens and Blues" med på en EP med fire sanger. Ikke så alternativt og spesielt som Pixies pleier å være, men dette er en utmerket poplåt:

torsdag 18. januar 2018

Statssekretær igjen

Onsdag ble jeg utnevnt til statssekretær av Kongen i statsråd, for andre gang. Fortsatt i KMD, men denne gangen for statsråd Monica Mæland. Selve beslutningen lyder:

"Statssekretær Paul Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Jan Tore Sanner og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Monica Mæland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Dette var en liten del av en større endring i regjeringen, som blant annet ble utvidet med tre statsråder og flere statssekretærer og rådgivere fra Venstre. Men også i Høyre og Fremskrittspartiet var det flere endringer. Noen nye statsråder, statsekretærer og politiske rådgivere kom inn, noen gikk ut og flere av dem som som var der fra før skiftet ansvarområde, skiftet sjef eller begge deler. 

Jeg skrev blogginnlegget "Statssekretær" etter at jeg ble utnevnt første gang 16. oktober 2013. Det var en ganske overveldende opplevelse, med en veldig bratt lærekurve. Men vi fant ut av hvordan ting fungerte ganske raskt i et fantastisk team under Jan Tore Sanners ledelse. Vi satt sammen et nytt Kommunal og moderniseringsdepartement med avdelinger som kom fra tre forskjellige tidligere departementer og brukte tiden på å fornye, forenkle og forbedre, på kommunereform, på å fange tidstyver, på digitalisering, på å få på plass byvekstavtaler, på forenklinger i plan- og bygningsloven og masse annet viktig og spennende.

Det var veldig vemodig å si farvel til Jan Tore, Kristin, Rikke og Maria som dro fra KMD for å starte arbeidet for bygge opp det nye Kunnskaps- og inkluderingsdepartementet. De er et helt enestående politisk team som jeg er stolt av å ha jobbet sammen med i over fire år. Og også Jardar, Per Willy, Anders, Anne-Karin, Grete. Bjørnar og Iris har på ulike tidspunkter vært med på dette spennende arbeidet som har bidratt til å forandre og forbedre Norge på flere områder. Det har også vært utrolig morsomt å jobbe sammen med alle disse hyggelige og flinke folkene.

Nå har en ny eier fått nøkkelen til statsrådens kontor i KMD og vi har fått en ny politisk ledelse. Det nye teamet i KMD som skal fortette jobben skal ledes at Monica Mæland, tidligere næringsminister og byrådsleder i Bergen. Hun har lang erfaring fra kommunepolitikk og kjenner også andre områder KMD har ansvaret for godt, og beskrev på nøkkeloverleveringen det å komme til KMD som å "komme hjem". I teamet ellers (de på bildet over) er Anne-Karin Olli som jeg har jobbet sammen med i politiske ledelse i KMD i tre år, Lars Jacob Hiim som har vært statsskretær for Monica i NFD og Camilla Standskog som har vært politisk rådgiver for Monica i NFD. Alle med lang erfaring fra denne regjeringen.

Den spennende nykommeren i KMDs politiske ledelse kommer fra Sørlandet og heter Aase Marthe Horrigmo. Hun har vært politisk rådgiver for Høyre ordfører Harald Furre i Kristiansand, og har helt fersk erfaring fra gjennomføringen av en stor kommunesammenslåing, men også masse andre kunnskaper og erfaringer, blant annet innenfor forsknings og innovasjon, som vi vil få glede og nytte av i det videre arbeidet vårt med å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor i Norge.  

mandag 15. januar 2018

Finn ut hvem som sitter i statlige råd og utvalg

Staten har mange styrer, råd og utvalg som utfører viktige oppgaver for forvaltningen og for samfunnet. Noen organer fatter konkrete avgjørelser. Andre organer utreder hvordan vi skal forholde oss til ulike utfordringer og  fremmer forslag til vedtak. Og noen organer er der for å gi forvaltningen tilgang til spesialisert kompetanse, og er et viktig supplement og korrektiv.

Det betyr at det naturligvis også er interessant hvem som sitter i de ulike statlige organene og bidrar med sin tid og kompetanse. Det har det ikke alltid vært så enkelt å finne ut av. Ikke at det er hemmelig på noen måte, og det er lenge siden slike oversikter bare fantes på papir. Alle styrene, rådene, nemdene og utvalgene er utnevnt i all offentlighet og kan oppspores på nettet, men det har ikke vært så praktisk som det burde være å finne frem. Det har rett og slett ikke vært noen god samlet og søkbar oversikt over hverken organene eller medlemmene der.

Den nye databasen for statlige styrer, råd og utvalg gjør noe med dette. Her kan man både søke seg frem til de ulike organene og finne ut hvem som sitter der, men man kan også søke på personnavn. Det er i alt 350 ulike organer i databasen, som også har data noen år tilbake i tid. 238 av disse er organer som er aktive i dag. Og det er nesten 13 000 personer i denne databasen. 2525 av disse personene er med i organer som er aktive i dag. Det er blitt et nyttig og godt digitalt verktøy for alle som er opptatt av dette.

søndag 14. januar 2018

Enighet på Jeløya

Det var tre fornøyde og stolte damer som på en pressekonferanse søndag la frem den politiske plattformen som er grunnlaget for den blå-grønne trepartiregjeringen som skal styre landet fremover.

Og de har grunn til å være fornøyde. Det er blitt et godt dokument på 85 sider med en blanding av punkter som handler om om fortsette og videreutvikle det politiske arbeidet som er påbegynt og gjennomført i forrige stortingsperiode, men også flere punkter som handler om nye politiske initiativer og og tiltak der det trengs enda bedre løsninger.

Den første overskriften i dokumentet, helt innledningsvis i innledningen er "Bærekraftig velferdssamfunn". Det handler om å finne svar på de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Den langsiktige kursomleggingen vi må gjennomføre for at vi kan levere landet videre til kommende generasjoner i enda bedre stand enn da vi overtok. Det er seks hovedutfordringer som er beskrevet i denne innledningen, og jeg siterer:

"1. Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. 

2. Oppfylle Norges klimaforpliktelser, slik at vi tar vår del av ansvaret for å løse klimautfordringen.

3. Skape et inkluderende arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse. 

4. Sikre gode velferdsordninger. Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive lenger. 

5. Redusere fattigdom. For mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. 

6. Gjennomføre et integreringsløft. Den internasjonale migrasjonen er svært lite forutsigbar, og vi må ha en høy beredskap for raske skiftninger. Vi må lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger."

En regjering skal naturligvis måles på alt som står i en regjeringsplattform, men i disse seks punktene er det aller viktigste. Og derfor er veldig mange av de andre punktene i plattformen, i stort sett alle kapitlene, politiske tiltak som i sum bygger opp under denne helheten. 

Men, så vil sikkert noen spørre: hvis dette er det første som står i regjeringsplattformen, hva er da det  aller siste? Det punktet som står på side 85 og som avslutter det hele? Det punktet lyder:

"Opprettholde gode betingelser for Sjømannskirken."

Det er en konkret og fin avslutning på en regjeringsplattform. Mellom begynnelsen og slutten er det veldig mange andre punkter. Jeg har ikke telt opp alle løftene som er mellom, men det er ganske mange små og store tiltak som skal gjennomføres i løpet av fire år. Og akkurat det blir en viktig, spennende og morsom jobb å gå løs på.

fredag 12. januar 2018

Norge gjør det godt i Horisont 2020

Så sent som for et par uker siden skrev jeg en sak her på bloggen om at norske bedrifter lykkes godt i EUs program for små og mellomstore bedrifter innenfor det store forskningsprogrammet Horisont 2020. Da var det Innovasjon Norges nettsider som var kilden for gladnyheten og som omtalte flere gode eksempler på små norske bedrifter som ligger helt i front på sine områder.

I dag kan vi lese en lignende sak på Landbruk og matdepartementets nettsider. De konstaterer at Norge generelt gjør det svært gode i Horisont 2020, og gledelig nok, ikke minst for LMD, gjør norske bedrifter og forskningsmiljøer det godt innenfor programmene for mat og bioøkonomi:

"Selv om Norge ikke er medlem i EU, deltar vi som fullt medlem i Horisont 2020. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan derfor konkurrere om forskningsmidler på linje med kolleger i andre europeiske land. Så langt har Norge mottatt i underkant av 5 milliarder kroner. Mest midler har norske forskere fått fra programmet for mat, hav og bioøkonomi, og programmet energi."

Artikkelen trekker frem noen eksempler på suksesshistorier der norske virksomheter har lykkes med søknader i Horisont 2020, med lenker til mer kunnskap. Det inkluderer blant annet Veterinærinstituttets forskning på antibiotikaresistens, NMBU og NIBIOs forskning på urbant landbruk (der man i et boligprosjekt i det gamle sykehuset i Fredrikstad skal produsere mat) og NOFIMA som forsker på matbårne sykdommer.

Og industrien deltar også. Ikke minst Borregaard (som Jan Tore og jeg besøkte da vi var på teknotur i vår) er avhengig av forskning for å utvikle nye produkter og finne nye anvendelsesområder for kjemikaliene de utvinner fra cellulose. I omtalen av hvorfor det er viktig for Borregaard å ha et tett og god forskningssamarbeid med de fremste fagmiljøene kan vi lese at:

"Borregaard har utviklet Exilva mikrofibrillær cellulose siden 2007 gjennom forskning, pilottesting og i nært samarbeid med potensielle kunder. Råstoffet er spesialcellulose som splittes opp til et komplekst nettverk av fibriller i en egenutviklet, proprietær teknologi. Exilva har unike egenskaper som blant annet viskositetsregulator, stabilisator, konsistensgiver og vannbindingsmiddel. Produktet kan benyttes i en rekke anvendelser som lim, vaskemidler, kosmetikk, komposittmaterialer og andre industrielle bruksområder. Borregaard har verdens mest avanserte bioraffineri. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer (mest fra skog) produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier og biomaterialer som kan erstatte oljebaserte produkter."

onsdag 10. januar 2018

Flerkulturelt hytte-Norge

Selv om den typiske hytte-eier i Norge er over 60 år gammel og norsk, viser en ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå at norsk hytte-eierskap likevel er mer flerkulturelt enn man kanskje skulle tro.

Det er omkring 460 000 hytter, sommerhus og helårsboliger som brukes som fritidsboliger i Norge. Av disse er nesten 42 000 eid av personer bosatt i Norge med utenlandsk bakgrunn. I alt 34 504 personer med bakgrunn fra 167 land. Oppland Arbeiderblad, som kommer ut i fylket med flest hytter i Norge, omtaler dette mangfoldet og skriver:

"Kanskje ikke uventet er det svensker og dansker som er vanligst å finne i det norske hyttemarkedet. Fra disse to gruppene har SSB registrert henholdsvis 6599 og 5445 hytteeiere. Amerikanerne kommer imidlertid like bak. Det er 5333 amerikanske hytteeiere i landet, og sammen har de hele 6600 eierandeler, hvilket er mer enn danskene har."

Nå er det slik at folk fra med utenlandsk bakgrunn ikke eier like mange hytter som andelen av befolkningen. Personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen i Norge, men de eier godt under 10 prosent av hyttene. Det skyldes nok flere ting, både det at sannsynligheten for å arve en hytte i Norge er lavere når man har utenlands bakgrunn, men også det at mange folk med  bakgrunn fra et annet land velger å bruke ferien i hjemlandet fremfor å invertere i en hytte i Norge. Og med tanke på det er det jo ganske imponerende at folk med bakgrunn fra 167 ulike land eier en hytte i Norge.

tirsdag 9. januar 2018

Verdien av arbeid

Noen ganger velger NHO årskonferansetemaer som ligger et stykke unna det som er NHOs og medlemsbedriftenes kjernevirksomhet. Det hender det blir spennende konferanser ut av det også, men på årets årskonferanse på tirsdag valgte de et tema som er midt i kjernen av det bedriftene selv bidrar med og kan noe om. Temaet var "Verdien av arbeid". Her finner man videoklipp med alle innleggene og innslagene på en meget bra konferanse.

Når vi er så opptatt av å skape best mulig rammebetingelser for flere arbeidsplasser er det fordi flest mulig i arbeid er bra for den enkelte, det er bra for næringslivet og det er bra for norsk økonomi som helhet. Den som tallfestet verdien er av at det totale antall arbeidstimer i Norge øker var statsminister Erna Solberg, i et veldig godt innlegg. Her er hennes svar:

mandag 8. januar 2018

49 000 nye jobber

I følge en helt ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå var det i overkant av 2,8 millioner jobber i Norge i 3. kvartal 2017, en økning på 49 000, eller 1,7 prosent, sammenlignet med 3. kvartal 2016. Det er veldig gledelige tall.

Dette er ny statistikk på to måter. Dels ved at tallene for antall jobber er helt oppdatert. Men også ny i den forstand at dette er en helt ny statistikk fra SSB. Vi har jo allerede tall for antall uten arbeid og vi har tall for andelen sysselsatte i befolkningen, viktige tall begge deler, men det nye her er at de bruker innrapporteringen gjennom a-ordningen til å måle utviklingen i antall arbeidsforhold i Norge og antall lønnstagere. SSB skriver:

"Formålet med den nye statistikken er å belyse utviklingen i Norge, målt ved endringer i antall arbeidsforhold (jobber) og antall lønnstakere (personer), samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) i tillegg til utviklingen på landsnivå."

Det har vært vekst i antall jobber i alle fylker det siste året. Antall arbeidsforhold økte mest i Finnmark med 3,2 prosent fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017, fulgt av Oslo og Troms med henholdsvis 3,1 og 2,2 prosent. Det var lavest vekst i Rogaland med 0,5 prosent. Dette kan ha sammenheng med at det har vært en nedgang i antall jobber i olje- og gassvirksomhet det siste året. Om de næringene som har opplevd sterkest vest det siste året skriver SSB at:

"Forretningsmessig tjenesteyting (som bl.a. omfatter utleie av arbeidskraft) og bygg og anlegg er næringene med sterkest vekst i antall arbeidsforhold i perioden fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017. I de tre første kvartalene i 2017 var veksten henholdsvis 4,7, 5,81 og 6,9 prosent i forretningsmessig tjenesteyting når vi sammenligner med samme kvartal året før. I bygg og anlegg lå veksten over 5 prosent i alle de tre kvartalene."

Dagens Næringsliv hadde en informativ sak om disse nye tallene for noen dager siden, der Høyres finanspolitiske talsmann pekte på det gledelige i at tallene viser at det nå flere ungdom kommer i jobb og jobbveksten nå er dobbelt så høy i privat sektor som i offentlig sektor:

"Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup mener de ferske SSB-tallene viser at utviklingen går i riktig retning. – Det er svært gledelig at det er skapt nærmere 50.000 nye jobber det siste året, at flere unge kommer i jobb og at jobbveksten er dobbelt så høy i privat sektor sammenlignet med offentlig sektor, sier han til NTB."

lørdag 6. januar 2018

Bortgjemte musikalske perler (77)

Her er en riktig perle fra 80-tallet, fra et band jeg tror har gått i glemmeboken hos de fleste. Det er Propaganda, et tysk synthpop-band som aldri ble like berømte som Kraftwerk, men som fikk noen listeplasseringer og har holdt på, litt av og på, frem til ganske nylig. De var i stallen til produsenten Trevor Horn og slapp sin første og mest kjente singel "Dr Mabuse" i 1984.



Denne videoen er ikke den musikkvideoen som ble sluppet sammen med singelen, men en alternativ og minst like bra video bandet laget rund samme tid. Det hører også med til historien at innspillingen av oppfølgings-singel og et debutalbum ble svært forsinket fordi Trevor Horns nystartede plateselskap på samme tid hadde så stor suksess som produsent for Frankie Goes to Hollywood at de måtte vente med innspillingen av Propagandas debutalbum, som først kom ut i juni 1985 med en annen produsent.

fredag 5. januar 2018

Distriktspolitisk gladnyhet

Norge fikk i fjor gjennomslag for at også transport- og energibedrifter skal omfattes av ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i distriktene. Det betyr at det fra 1. januar 2018 er 1500 bedrifter som vil betale lavere arbeidsgiveravgift. I regjeringens nyhetssak om dette på regjeringen.no sier Jan Tore Sanner at:

"Gjennomslaget for å kunne beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser for transport- og energiforetak betyr bedre rammebetingelser for næringsutvikling i distriktene. Over 1500 bedrifter, som omfattes av sonene som får redusert arbeidsgiveravgift, får tilsammen 585 millioner kroner mindre i avgifter. Det betyr at bedriftene blir mer lønnsomme og vi sikrer viktige arbeidsplasser i distriktene."

Dette er viktig for norske distriktsarbeidsplasser. Både transportbransjen og energibransjen er viktige næringer over hele landet, og det å være en del at ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er viktig.

Den næringspolitiske diskusjonen handler ofte indirekte ordninger, penger som kan søkes gjennom offentlige virkemiddelapparater som Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, EUs Horisont 2020 eller fylkeskommunene. Dette er viktige ordninger for de det gjelder og bidra til både innovasjon og verdiskaping, noe jeg jevnlig blogger om. Men det kan samtidig være et greit å minne om at fordelen med generelle ordninger som lavere arbeidsgiveravgift og andre skattereduksjoner nettopp er at de er generelle:

De gjelder alle bedrifter i området som er omfattet, ikke bare de som søker, Og alle pengene de koster staten går direkte til næringslivet, ingenting går til administrasjon i ulike mellomledd. Dette er derfor et godt og effektivt distriktspolitisk virkemiddel som det er bra at vi har fått gjennomslag for å ha som en del av vår distriktspolitikk, også for energi- og transportbedrifter.

torsdag 4. januar 2018

Ny arbeidsgiverportal i staten

I dag deltok jeg på en flott lansering av den nye arbeidsgiverportalen i staten. En nettportal som samler lover, regler, nyheter, verktøy og fagstoff som er relevant og nyttig for ledere og HR-medarbeidere i statlige virksomheter.

For virksomheter i privat sektor og for kommuner og helseforetak er det helt vanlig å ha en slik støtte på arbeidsgiverområdet, både i form av informasjon på nettet og fagpersoner man kan få råd og veiledning fra, gjennom en medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. For statsforvaltningens virksomheter er dette imidlertid en nyskaping. Men allerede i den første versjonen av portalen som ble lansert i dag er det imponerende hvor mye konkret innhold som er kommet på plass.

Tidligere har Kommunal- og moderniseringsdepartementet hatt et ansvar for å bidra med støtte og veiledning til statlige arbeidsgivere, men nå tar Difi over denne rollen. Den nye arbeidsgiverportalen er viktig del av det tjenestetilbudet Difi skal levere. Portalen har også en tjeneste for erfaringsdeling mellom statlige virksomheter. I en statsforvaltning som ofte opptrer unødig sektorisert håper vi dette kan bli et viktig bidrag til å dele kunnskap og erfaringer på tvers av etater og sektorgrenser.

En hovedgrunn til å styrke og tydeliggjør arbeidsgiverrollen i staten er de omstillingene mange statlige virksomheter nå står foran. Arbeidsgiverportalen vil bidra til at virksomhetene kan gjennomføre disse på en god måte. Statsforvaltningen er først og fremst de menneskene som jobber der og den kompetansen de har, og bruker hver dag til beste for samfunnet. Vi er avhengige av å beholde og rekruttere dyktige og motiverte medarbeidere. Det er mye lettere å få til dersom vi gjennomfører omstilling og endring på forutsigbar, ryddig og profesjonell måte.

Dette er også et eksempel på et godt digitaliseringstiltak, i den forstand at den nye portalen er en digital selvbetjeningsløsning som gjør at det blir langt lettere for ledere og hr-medarbeidere i virksomhetene å finne frem selv til relevante og oppdaterte lover, regler og fagstoff selv. Og så er det naturligvis ikke slik at man kan digitalisere og automatisere alt som har med arbeidsgiveransvaret å gjøre. Det er mange problemstillinger som fortsatt vil kreve mennesker med erfaring og spesialisert fagkompetanse. Men nettopp ved å lage en slik portal der man lettere finner frem selv, vil både virksomhetene og Difi kunne fjerne noen tidstyver og bruke den beste fagkompetansen der det er mest bruk for den.

Informasjon om statlig arbeidsgiverpolitikk, fagsider og ulike verktøy vil ligge åpent tilgjengelig for alle på Arbeidsgiverportalen. Ansatte i staten, og andre som bruker statens regelverk, vil finne informasjon her. Veiledningstjenesten, og tjenesten for erfaringsdeling, vil kun være tilgjengelig for statlige arbeidsgivere, ledere og HR-medarbeidere.

tirsdag 2. januar 2018

Like lav ledighet som før oljeprisfallet

Arbeidsledighetstallene for desember ble presentert rett før julaften. De viser at vi ved utgangen av 2017 har en ledighet som er nede på samme nivå som i november 2014, før det store fallet i oljeprisen slo inn for fullt. VGs graf til venstre viser denne utviklingen i antall helt ledige personer, pluss antall på tiltak.

Jeg vet ikke om noen som for tre år siden, da effektene av oljeprisfallet var i gang, våget å spå at vi ville klare å snu utviklingen så raskt. Ja, selv for et år siden var det få som var så optimistiske, I NAVs egen nyhetssak om ledighetstallene i desember  skriver de:

"Etter noen år som ble preget av nedturen i oljebransjen, falt ledigheten gjennom hele 2017. Bruttoledigheten har falt fra 3,6 prosent ved starten av året til 3,1 prosent ved utgangen av året. Nedgangen har dermed vært større enn vi ventet ved forrige årsskifte, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng."

Arbeidsminister Anniken Hauglie gir i VG-intervjuet gode svar på hvordan både regjeringens økonomiske politikk og arbeidslivets parters ansvarlighet har bidratt til den positive utviklingen. Samtidig som hun peker på at vi ikke skal slå oss til ro med disse tallene, men fortette innsatsen for å få flere av de som kan jobbe inn i arbeidslivet. Og til den feilaktige påstanden opposisjonen stadig gjentar om at det bare skapes nye arbeidsplasser i offentlig sektor, svarer Anniken Hauglie at:

"Vi ser at private selskaper også innen oljesektoren begynner å ansette folk igjen. Og de skjer mye i grunderselskaper. Nasjonalregnskapet viser at det har blitt 32.000 flere sysselsatte det siste året. 9000 av denne veksten – altså under en tredjedel – har kommet i offentlig forvaltning. Mye av veksten er i privat sektor, sier hun."