mandag 15. januar 2018

Finn ut hvem som sitter i statlige råd og utvalg

Staten har mange styrer, råd og utvalg som utfører viktige oppgaver for forvaltningen og for samfunnet. Noen organer fatter konkrete avgjørelser. Andre organer utreder hvordan vi skal forholde oss til ulike utfordringer og  fremmer forslag til vedtak. Og noen organer er der for å gi forvaltningen tilgang til spesialisert kompetanse, og er et viktig supplement og korrektiv.

Det betyr at det naturligvis også er interessant hvem som sitter i de ulike statlige organene og bidrar med sin tid og kompetanse. Det har det ikke alltid vært så enkelt å finne ut av. Ikke at det er hemmelig på noen måte, og det er lenge siden slike oversikter bare fantes på papir. Alle styrene, rådene, nemdene og utvalgene er utnevnt i all offentlighet og kan oppspores på nettet, men det har ikke vært så praktisk som det burde være å finne frem. Det har rett og slett ikke vært noen god samlet og søkbar oversikt over hverken organene eller medlemmene der.

Den nye databasen for statlige styrer, råd og utvalg gjør noe med dette. Her kan man både søke seg frem til de ulike organene og finne ut hvem som sitter der, men man kan også søke på personnavn. Det er i alt 350 ulike organer i databasen, som også har data noen år tilbake i tid. 238 av disse er organer som er aktive i dag. Og det er nesten 13 000 personer i denne databasen. 2525 av disse personene er med i organer som er aktive i dag. Det er blitt et nyttig og godt digitalt verktøy for alle som er opptatt av dette.

søndag 14. januar 2018

Enighet på Jeløya

Det var tre fornøyde og stolte damer som på en pressekonferanse søndag la frem den politiske plattformen som er grunnlaget for den blå-grønne trepartiregjeringen som skal styre landet fremover.

Og de har grunn til å være fornøyde. Det er blitt et godt dokument på 85 sider med en blanding av punkter som handler om om fortsette og videreutvikle det politiske arbeidet som er påbegynt og gjennomført i forrige stortingsperiode, men også flere punkter som handler om nye politiske initiativer og og tiltak der det trengs enda bedre løsninger.

Den første overskriften i dokumentet, helt innledningsvis i innledningen er "Bærekraftig velferdssamfunn". Det handler om å finne svar på de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Den langsiktige kursomleggingen vi må gjennomføre for at vi kan levere landet videre til kommende generasjoner i enda bedre stand enn da vi overtok. Det er seks hovedutfordringer som er beskrevet i denne innledningen, og jeg siterer:

"1. Omstille norsk økonomi for å skape vekst, nye arbeidsplasser og sikre flere ben å stå på. 

2. Oppfylle Norges klimaforpliktelser, slik at vi tar vår del av ansvaret for å løse klimautfordringen.

3. Skape et inkluderende arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen skaper store muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser, myndiggjøring av folk og effektivisering, men utfordrer også eksisterende arbeidsplasser og den enkeltes kompetanse. 

4. Sikre gode velferdsordninger. Det er gledelig at flere lever lenger, men bærekraften i velferdsordningene avhenger av at flere er yrkesaktive lenger. 

5. Redusere fattigdom. For mange rammes av fattigdom og utenforskap, uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. 

6. Gjennomføre et integreringsløft. Den internasjonale migrasjonen er svært lite forutsigbar, og vi må ha en høy beredskap for raske skiftninger. Vi må lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet. Det er helt sentralt både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger."

En regjering skal naturligvis måles på alt som står i en regjeringsplattform, men i disse seks punktene er det aller viktigste. Og derfor er veldig mange av de andre punktene i plattformen, i stort sett alle kapitlene, politiske tiltak som i sum bygger opp under denne helheten. 

Men, så vil sikkert noen spørre: hvis dette er det første som står i regjeringsplattformen, hva er da det  aller siste? Det punktet som står på side 85 og som avslutter det hele? Det punktet lyder:

"Opprettholde gode betingelser for Sjømannskirken."

Det er en konkret og fin avslutning på en regjeringsplattform. Mellom begynnelsen og slutten er det veldig mange andre punkter. Jeg har ikke telt opp alle løftene som er mellom, men det er ganske mange små og store tiltak som skal gjennomføres i løpet av fire år. Og akkurat det blir en viktig, spennende og morsom jobb å gå løs på.

fredag 12. januar 2018

Norge gjør det godt i Horisont 2020

Så sent som for et par uker siden skrev jeg en sak her på bloggen om at norske bedrifter lykkes godt i EUs program for små og mellomstore bedrifter innenfor det store forskningsprogrammet Horisont 2020. Da var det Innovasjon Norges nettsider som var kilden for gladnyheten og som omtalte flere gode eksempler på små norske bedrifter som ligger helt i front på sine områder.

I dag kan vi lese en lignende sak på Landbruk og matdepartementets nettsider. De konstaterer at Norge generelt gjør det svært gode i Horisont 2020, og gledelig nok, ikke minst for LMD, gjør norske bedrifter og forskningsmiljøer det godt innenfor programmene for mat og bioøkonomi:

"Selv om Norge ikke er medlem i EU, deltar vi som fullt medlem i Horisont 2020. Norske bedrifter og forskningsmiljøer kan derfor konkurrere om forskningsmidler på linje med kolleger i andre europeiske land. Så langt har Norge mottatt i underkant av 5 milliarder kroner. Mest midler har norske forskere fått fra programmet for mat, hav og bioøkonomi, og programmet energi."

Artikkelen trekker frem noen eksempler på suksesshistorier der norske virksomheter har lykkes med søknader i Horisont 2020, med lenker til mer kunnskap. Det inkluderer blant annet Veterinærinstituttets forskning på antibiotikaresistens, NMBU og NIBIOs forskning på urbant landbruk (der man i et boligprosjekt i det gamle sykehuset i Fredrikstad skal produsere mat) og NOFIMA som forsker på matbårne sykdommer.

Og industrien deltar også. Ikke minst Borregaard (som Jan Tore og jeg besøkte da vi var på teknotur i vår) er avhengig av forskning for å utvikle nye produkter og finne nye anvendelsesområder for kjemikaliene de utvinner fra cellulose. I omtalen av hvorfor det er viktig for Borregaard å ha et tett og god forskningssamarbeid med de fremste fagmiljøene kan vi lese at:

"Borregaard har utviklet Exilva mikrofibrillær cellulose siden 2007 gjennom forskning, pilottesting og i nært samarbeid med potensielle kunder. Råstoffet er spesialcellulose som splittes opp til et komplekst nettverk av fibriller i en egenutviklet, proprietær teknologi. Exilva har unike egenskaper som blant annet viskositetsregulator, stabilisator, konsistensgiver og vannbindingsmiddel. Produktet kan benyttes i en rekke anvendelser som lim, vaskemidler, kosmetikk, komposittmaterialer og andre industrielle bruksområder. Borregaard har verdens mest avanserte bioraffineri. Ved bruk av naturlige, bærekraftige råmaterialer (mest fra skog) produserer Borregaard avanserte og miljøvennlige biokjemikalier og biomaterialer som kan erstatte oljebaserte produkter."

onsdag 10. januar 2018

Flerkulturelt hytte-Norge

Selv om den typiske hytte-eier i Norge er over 60 år gammel og norsk, viser en ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå at norsk hytte-eierskap likevel er mer flerkulturelt enn man kanskje skulle tro.

Det er omkring 460 000 hytter, sommerhus og helårsboliger som brukes som fritidsboliger i Norge. Av disse er nesten 42 000 eid av personer bosatt i Norge med utenlandsk bakgrunn. I alt 34 504 personer med bakgrunn fra 167 land. Oppland Arbeiderblad, som kommer ut i fylket med flest hytter i Norge, omtaler dette mangfoldet og skriver:

"Kanskje ikke uventet er det svensker og dansker som er vanligst å finne i det norske hyttemarkedet. Fra disse to gruppene har SSB registrert henholdsvis 6599 og 5445 hytteeiere. Amerikanerne kommer imidlertid like bak. Det er 5333 amerikanske hytteeiere i landet, og sammen har de hele 6600 eierandeler, hvilket er mer enn danskene har."

Nå er det slik at folk fra med utenlandsk bakgrunn ikke eier like mange hytter som andelen av befolkningen. Personer med bakgrunn fra andre land utgjør 27 prosent av befolkningen i Norge, men de eier godt under 10 prosent av hyttene. Det skyldes nok flere ting, både det at sannsynligheten for å arve en hytte i Norge er lavere når man har utenlands bakgrunn, men også det at mange folk med  bakgrunn fra et annet land velger å bruke ferien i hjemlandet fremfor å invertere i en hytte i Norge. Og med tanke på det er det jo ganske imponerende at folk med bakgrunn fra 167 ulike land eier en hytte i Norge.

tirsdag 9. januar 2018

Verdien av arbeid

Noen ganger velger NHO årskonferansetemaer som ligger et stykke unna det som er NHOs og medlemsbedriftenes kjernevirksomhet. Det hender det blir spennende konferanser ut av det også, men på årets årskonferanse på tirsdag valgte de et tema som er midt i kjernen av det bedriftene selv bidrar med og kan noe om. Temaet var "Verdien av arbeid". Her finner man videoklipp med alle innleggene og innslagene på en meget bra konferanse.

Når vi er så opptatt av å skape best mulig rammebetingelser for flere arbeidsplasser er det fordi flest mulig i arbeid er bra for den enkelte, det er bra for næringslivet og det er bra for norsk økonomi som helhet. Den som tallfestet verdien er av at det totale antall arbeidstimer i Norge øker var statsminister Erna Solberg, i et veldig godt innlegg. Her er hennes svar:

mandag 8. januar 2018

49 000 nye jobber

I følge en helt ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå var det i overkant av 2,8 millioner jobber i Norge i 3. kvartal 2017, en økning på 49 000, eller 1,7 prosent, sammenlignet med 3. kvartal 2016. Det er veldig gledelige tall.

Dette er ny statistikk på to måter. Dels ved at tallene for antall jobber er helt oppdatert. Men også ny i den forstand at dette er en helt ny statistikk fra SSB. Vi har jo allerede tall for antall uten arbeid og vi har tall for andelen sysselsatte i befolkningen, viktige tall begge deler, men det nye her er at de bruker innrapporteringen gjennom a-ordningen til å måle utviklingen i antall arbeidsforhold i Norge og antall lønnstagere. SSB skriver:

"Formålet med den nye statistikken er å belyse utviklingen i Norge, målt ved endringer i antall arbeidsforhold (jobber) og antall lønnstakere (personer), samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) i tillegg til utviklingen på landsnivå."

Det har vært vekst i antall jobber i alle fylker det siste året. Antall arbeidsforhold økte mest i Finnmark med 3,2 prosent fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017, fulgt av Oslo og Troms med henholdsvis 3,1 og 2,2 prosent. Det var lavest vekst i Rogaland med 0,5 prosent. Dette kan ha sammenheng med at det har vært en nedgang i antall jobber i olje- og gassvirksomhet det siste året. Om de næringene som har opplevd sterkest vest det siste året skriver SSB at:

"Forretningsmessig tjenesteyting (som bl.a. omfatter utleie av arbeidskraft) og bygg og anlegg er næringene med sterkest vekst i antall arbeidsforhold i perioden fra 3. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017. I de tre første kvartalene i 2017 var veksten henholdsvis 4,7, 5,81 og 6,9 prosent i forretningsmessig tjenesteyting når vi sammenligner med samme kvartal året før. I bygg og anlegg lå veksten over 5 prosent i alle de tre kvartalene."

Dagens Næringsliv hadde en informativ sak om disse nye tallene for noen dager siden, der Høyres finanspolitiske talsmann pekte på det gledelige i at tallene viser at det nå flere ungdom kommer i jobb og jobbveksten nå er dobbelt så høy i privat sektor som i offentlig sektor:

"Høyres finanspolitiske talsperson Nikolai Astrup mener de ferske SSB-tallene viser at utviklingen går i riktig retning. – Det er svært gledelig at det er skapt nærmere 50.000 nye jobber det siste året, at flere unge kommer i jobb og at jobbveksten er dobbelt så høy i privat sektor sammenlignet med offentlig sektor, sier han til NTB."

lørdag 6. januar 2018

Bortgjemte musikalske perler (77)

Her er en riktig perle fra 80-tallet, fra et band jeg tror har gått i glemmeboken hos de fleste. Det er Propaganda, et tysk synthpop-band som aldri ble like berømte som Kraftwerk, men som fikk noen listeplasseringer og har holdt på, litt av og på, frem til ganske nylig. De var i stallen til produsenten Trevor Horn og slapp sin første og mest kjente singel "Dr Mabuse" i 1984.



Denne videoen er ikke den musikkvideoen som ble sluppet sammen med singelen, men en alternativ og minst like bra video bandet laget rund samme tid. Det hører også med til historien at innspillingen av oppfølgings-singel og et debutalbum ble svært forsinket fordi Trevor Horns nystartede plateselskap på samme tid hadde så stor suksess som produsent for Frankie Goes to Hollywood at de måtte vente med innspillingen av Propagandas debutalbum, som først kom ut i juni 1985 med en annen produsent.

fredag 5. januar 2018

Distriktspolitisk gladnyhet

Norge fikk i fjor gjennomslag for at også transport- og energibedrifter skal omfattes av ordningen med redusert arbeidsgiveravgift i distriktene. Det betyr at det fra 1. januar 2018 er 1500 bedrifter som vil betale lavere arbeidsgiveravgift. I regjeringens nyhetssak om dette på regjeringen.no sier Jan Tore Sanner at:

"Gjennomslaget for å kunne beregne arbeidsgiveravgift med reduserte satser for transport- og energiforetak betyr bedre rammebetingelser for næringsutvikling i distriktene. Over 1500 bedrifter, som omfattes av sonene som får redusert arbeidsgiveravgift, får tilsammen 585 millioner kroner mindre i avgifter. Det betyr at bedriftene blir mer lønnsomme og vi sikrer viktige arbeidsplasser i distriktene."

Dette er viktig for norske distriktsarbeidsplasser. Både transportbransjen og energibransjen er viktige næringer over hele landet, og det å være en del at ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er viktig.

Den næringspolitiske diskusjonen handler ofte indirekte ordninger, penger som kan søkes gjennom offentlige virkemiddelapparater som Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, EUs Horisont 2020 eller fylkeskommunene. Dette er viktige ordninger for de det gjelder og bidra til både innovasjon og verdiskaping, noe jeg jevnlig blogger om. Men det kan samtidig være et greit å minne om at fordelen med generelle ordninger som lavere arbeidsgiveravgift og andre skattereduksjoner nettopp er at de er generelle:

De gjelder alle bedrifter i området som er omfattet, ikke bare de som søker, Og alle pengene de koster staten går direkte til næringslivet, ingenting går til administrasjon i ulike mellomledd. Dette er derfor et godt og effektivt distriktspolitisk virkemiddel som det er bra at vi har fått gjennomslag for å ha som en del av vår distriktspolitikk, også for energi- og transportbedrifter.

torsdag 4. januar 2018

Ny arbeidsgiverportal i staten

I dag deltok jeg på en flott lansering av den nye arbeidsgiverportalen i staten. En nettportal som samler lover, regler, nyheter, verktøy og fagstoff som er relevant og nyttig for ledere og HR-medarbeidere i statlige virksomheter.

For virksomheter i privat sektor og for kommuner og helseforetak er det helt vanlig å ha en slik støtte på arbeidsgiverområdet, både i form av informasjon på nettet og fagpersoner man kan få råd og veiledning fra, gjennom en medlemskap i en arbeidsgiverorganisasjon. For statsforvaltningens virksomheter er dette imidlertid en nyskaping. Men allerede i den første versjonen av portalen som ble lansert i dag er det imponerende hvor mye konkret innhold som er kommet på plass.

Tidligere har Kommunal- og moderniseringsdepartementet hatt et ansvar for å bidra med støtte og veiledning til statlige arbeidsgivere, men nå tar Difi over denne rollen. Den nye arbeidsgiverportalen er viktig del av det tjenestetilbudet Difi skal levere. Portalen har også en tjeneste for erfaringsdeling mellom statlige virksomheter. I en statsforvaltning som ofte opptrer unødig sektorisert håper vi dette kan bli et viktig bidrag til å dele kunnskap og erfaringer på tvers av etater og sektorgrenser.

En hovedgrunn til å styrke og tydeliggjør arbeidsgiverrollen i staten er de omstillingene mange statlige virksomheter nå står foran. Arbeidsgiverportalen vil bidra til at virksomhetene kan gjennomføre disse på en god måte. Statsforvaltningen er først og fremst de menneskene som jobber der og den kompetansen de har, og bruker hver dag til beste for samfunnet. Vi er avhengige av å beholde og rekruttere dyktige og motiverte medarbeidere. Det er mye lettere å få til dersom vi gjennomfører omstilling og endring på forutsigbar, ryddig og profesjonell måte.

Dette er også et eksempel på et godt digitaliseringstiltak, i den forstand at den nye portalen er en digital selvbetjeningsløsning som gjør at det blir langt lettere for ledere og hr-medarbeidere i virksomhetene å finne frem selv til relevante og oppdaterte lover, regler og fagstoff selv. Og så er det naturligvis ikke slik at man kan digitalisere og automatisere alt som har med arbeidsgiveransvaret å gjøre. Det er mange problemstillinger som fortsatt vil kreve mennesker med erfaring og spesialisert fagkompetanse. Men nettopp ved å lage en slik portal der man lettere finner frem selv, vil både virksomhetene og Difi kunne fjerne noen tidstyver og bruke den beste fagkompetansen der det er mest bruk for den.

Informasjon om statlig arbeidsgiverpolitikk, fagsider og ulike verktøy vil ligge åpent tilgjengelig for alle på Arbeidsgiverportalen. Ansatte i staten, og andre som bruker statens regelverk, vil finne informasjon her. Veiledningstjenesten, og tjenesten for erfaringsdeling, vil kun være tilgjengelig for statlige arbeidsgivere, ledere og HR-medarbeidere.

tirsdag 2. januar 2018

Like lav ledighet som før oljeprisfallet

Arbeidsledighetstallene for desember ble presentert rett før julaften. De viser at vi ved utgangen av 2017 har en ledighet som er nede på samme nivå som i november 2014, før det store fallet i oljeprisen slo inn for fullt. VGs graf til venstre viser denne utviklingen i antall helt ledige personer, pluss antall på tiltak.

Jeg vet ikke om noen som for tre år siden, da effektene av oljeprisfallet var i gang, våget å spå at vi ville klare å snu utviklingen så raskt. Ja, selv for et år siden var det få som var så optimistiske, I NAVs egen nyhetssak om ledighetstallene i desember  skriver de:

"Etter noen år som ble preget av nedturen i oljebransjen, falt ledigheten gjennom hele 2017. Bruttoledigheten har falt fra 3,6 prosent ved starten av året til 3,1 prosent ved utgangen av året. Nedgangen har dermed vært større enn vi ventet ved forrige årsskifte, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng."

Arbeidsminister Anniken Hauglie gir i VG-intervjuet gode svar på hvordan både regjeringens økonomiske politikk og arbeidslivets parters ansvarlighet har bidratt til den positive utviklingen. Samtidig som hun peker på at vi ikke skal slå oss til ro med disse tallene, men fortette innsatsen for å få flere av de som kan jobbe inn i arbeidslivet. Og til den feilaktige påstanden opposisjonen stadig gjentar om at det bare skapes nye arbeidsplasser i offentlig sektor, svarer Anniken Hauglie at:

"Vi ser at private selskaper også innen oljesektoren begynner å ansette folk igjen. Og de skjer mye i grunderselskaper. Nasjonalregnskapet viser at det har blitt 32.000 flere sysselsatte det siste året. 9000 av denne veksten – altså under en tredjedel – har kommet i offentlig forvaltning. Mye av veksten er i privat sektor, sier hun."