onsdag 30. desember 2020

Spillkonsollenes opp- og nedturer

 Apropos spill og spillkonsoller, som var tema i forrige innlegg. Her er en fin graf som viser opp- og nedturene til den lengstlevende aktøren i markedet, Nintendo. De var der før både Sony og Microsoft, og har opplevd både PCens og mobiltelefonens stadig sterkere posisjon som spillplattformer, men har med Nintendo Switch fått en sterkere markedsposisjon enn på lenge. Hva er det som har skjedd?

Det er temaet i artikkelen "Switch to Success", som grafikken over er hentet fra, en beskrivelse av 20 års kamp om markedsandeler i både det bærbare og det stasjonære spillkonsollmarkedet. Nintendo har gjerne hatt en kombinasjon at begge deler, Nintendo 64 og Gameboy fra omkring 1990, Gamcube og Gameboy Advance fra omkring 2000, kombinasjonen av de ekstremt vellykkede Nintendo Wii og Nintendo DS fra omkring 2005 og de langt mindre suksessfulle Nintendo Wii U og 3DS fra 2012. Mens 3DS ble en ganske stor suksess med 75 millioner solgte enheter var Wii U en stor skuffelse som ble utkonkurrert av Playstation 4 og Xbox One.

Det kunne sikkert vært mulig å satse ensidig på en håndholdt spillkonsoll i neste generasjon, men der er mobiltelefonene i ferd med å etablere seg som den største plattformen. Hva skal man gjøre da? Nintendo valget, på samme måte som med den innovative Nintendo Wii i sin tid, å redefinere hva en spillkonsoll er,. Blant annet ved å bruke sin nye konsoll som komponent i fysiske byggverk og innretninger. Eller ved å ha en fysisk bilbane i stua hjemme sammen med den digitale bilbanen på skjermen. 

Nintendo Switch har derfor ikke bare handlet om å gjøre mer av det samme (raskere prosessor, bedre grafikk), men å utfordre sjangergrensene med innovasjon og oppfinnsomhet, og har hatt stor suksess med det. 68 millioner enheter er levert så langt. Det er høyt på listen over de mest solgte gjennom tidene, men ikke helt øverst. 

Aller øverst troner legendariske Playstation 2 sammen med  den håndholdte Nintendo DS med omkring 155 millioner enheter hver. Over 100 millioner solgte enheter globalt har også Game Boy/Game Boy Color, Playstation 4 (som fortsatt er i salg), Playstation 1 og Nintendo Wii. 

tirsdag 29. desember 2020

Hyrule Warriors - Age of Calamity

Det er snart fire år siden jeg skrevet om et Zelda-spill her på bloggen. Da hadde jeg spilt det nye spillet "The Legend of Zelda: Breath Of The Wild" i noen få timer, og lurte på om det er det beste spillet som noen gang er laget, i hvert fall for en spillkonsoll. Jeg spilte videre i veldig mange timer etter på og er fortsatt helt sikker sikker på at svaret er ja.

Zelda-spillene er gigantiske spillunivers der det er litt slåssing, men først og fremst oppgaveløsing, strategi og eventyr.  Timevis med moro. Og håpet alle fans har er at det snart kommer et nytt stort spill, gjerne en direkte oppfølger, som er like spennende, innholdsrikt og morsomt å spille. Noen spill blir man lei av etter en stund. Med Zelda er det slik at jo mer gigantisk og tidkrevende å komme igjennom, jo bedre.

Det nye Zelda-spillet "Hyrule Warriors - Age of Calamity" er ikke denne oppfølgeren vi venger på. Det er et helt annen type spill, et kampspill av typen som gjerne kalles "hack and slash" på engelsk, der hovedpersonene skal kjempe seg gjennom bane etter bane med slemminger og monstre. Det er lite fortelling og få oppgaver som skal løses, men litt valgfrihet når det gjelder våpen og spillbare karakterer. Og spillet har langt mer avanserte angreps-komboer som må mestres for å overvinne montrene og komme videre i spillet enn vi finner i vanlige Zelda-spill.

Det kom også et "Hyryle Warriors" tilbake i 2014, som jeg blogget om her, Da handlet det bølge etter bølge med slemminger og monstre som skulle nedkjempes. Dette spillet er både bedre og mer sjarmerende, ikke minst fordi geografien og karakterene er de samme som i "Breath of the Wild", så selv om spilltypen er helt ulik er det mye fint å kjenne seg igjen i. Du kan velge om du vil spille som Link, som Impa, eller som noen av de andre lederne i de ulike regionene i Hyrule. Og du kan faktisk også være Zelda i dette spillet. Dessuten er det en tospiller-mulighet der to spillere samarbeider om å vinne kampene. Da blir det enda vanskeligere å holde oversikt på skjermen, men veldig gøy.. 

Historien i spillet er for øvrig lagt 100 år, eller der omkring, før "Breath of the Wild". Vi vet jo at kampen vi deltar i neppe kan ha gått særlig bra med tanke om hvordan de onde kreftene hadde tatt helt over 100 år senere, men det forhindrer jo ikke oss spillere i å gjøre det vi kan for å nedkjempe slemmingene. Her er for øvrig en bra anmeldelse av spillet på Gamer.no som har gitt et 8 av 10 i karakter. Jeg er bare så vidt kommet i gang, men jeg synes det høres veldig riktig ut.

mandag 28. desember 2020

Korona dominerte nyhetene i 2020

2020 har vært totalt dominert av koronaviruset. Det har preget hverdagen vår. Og i nyhetene har det vært den store og dominerende saken som har fortrengt mye annet som i mer normale tider ville fått større oppmerksomhet.

Men er koronaviruset den største nyhetssaken noen gang? Ja, nesten. Det er bare de to verdenskrigene som har vært like dominerende, i hvert fall i et par av de større nyhetsmediene globalt som har lang nok historie til å kunne gjøre en slik sammenligning.

The Economist har gjort en slik analyse der de har sett på alle artikler i sine egne arkiver, som går tilbake til 1843, og på arkivene til New York Times, som går tilbake til 1851. At korona og covid-19 har satt sitt preg på nyhetsbildet i 2020 er det ikke mye tvil om. Nesten halvparten av alle artikler i året under ett har nevnt disse ordene i en eller annen sammenheng:

"In both publications, just under half of articles this year (including January and February, when the disease was mostly limited to China) have included “covid-19” or “coronavirus”. In late March, four-fifths of our own stories used one of those words."

Hvordan er dette sammenlignet med økonomiske kriser, verdenskriger, spanskesyke, kommunisme, dot-com eller klimaendinger? Det er ikke særlig mye de siste 170 årene som kan måle seg. The Economist skriver:

"Only two events in modern history have come close to these fractions: the world wars. The share of Economist stories referring to “war” reached 53% in 1915 and 54% in 1941. For the New York Times, it peaked at 39% in 1918 and 37% in 1942. This gap may be explained by America’s distance from the battlefronts, which reduced the effect of the fighting on daily life. If newspapers around the world hewed closer to 35% than 55% in their reporting of the wars, then covid-19 has probably set a new record."

Så må det nevnes at medieomtale ikke alltid trenger å være den riktigste indikatoren på hvor viktig noe er. Det kan noen ganger være slik at det kortsiktige fortrenger det langsiktige. Men når det gjelder korona er det neppe noen tvil om at den har dominert verden, både privatliv, arbeidsliv og samfunn, og derfor også medienes fortellinger om hva som skjedde i 2020. I løpet av neste år blir det forhåpentligvis annerledes igjen.

lørdag 26. desember 2020

Quarantunes (43) Robbie Williams: Can't Stop Christmas

Denne sangen og videoen kvalifiserer både for å være med i denne bloggens avdeling for julesanger, men i enda større grad for deltagelse i spalten for musikk som passer til koronakrisen. Kreativiteten har vært stor når det gjelder å gi gamle låter ny mening, og å skrive nye låter tilpasset de spesielle tidene vi er i, og her er Robbie Williams bidrag til det siste. 

Det kan vel diskuteres om selve sangen er noe stort bidrag til julesangboken, men summen av sang og musikkvideo er i hvert fall en svært dagsaktuell kommentar til julefeiring i pandemitider, med statsminister og statsråder som holder pressekonferanse. Noe som forhåpentligvis gjør den nokså lite tidsriktig når vi feirer jul i årene som kommer. Og budskapet er: "You Can't Stop Christmas":

fredag 25. desember 2020

Bortgjemte musikalske perler (120): Aurora: Life on Mars

Mange coverlåter blir litt kjedelige fordi de er nesten identiske med originalene. Mer spennende er det når artister gjør sangene til sine egne. Og noen artister er så særegne at det høres ut som spiller egne sanger også når de spiller coverlåter. Slik Johnny Cash gjorde med en rekke sanger på American recordings og slik det er med Bob Dylan og Lana Del Ray når de covrer andres sanger. 

Men også norske Aurora har et uttrykk som er helt særegent, og som gjør at hun prøve seg på noen av musikkhistoriens mest ikoniske sanger, og få det til å høres ut som de er skrevet for henne. Som i dette videoklippet fra Howard Sterns radiostudio der him gjør en veldig fin versjon av David Bowies "Life on Mars":

onsdag 23. desember 2020

Pepperkakeindeksen og annen julestatistikk

Har du noen gang lurt på hvor du kan finne god statistikk over viktige ting som gjelder jul? For eksempel hvor mange juletrær vi importerer eller eksporterer, hvor mye klementiner og nøtter vi spiser, hvor mange som går i julegudstjeneste eller om det er blitt dyrere å bake pepperkaker enn før?

Statistisk sentralbyrå (SSB) har naturligvis svar på alt dette. Og ikke bare det: De har også laget en egen faktaside om jul der de mest relevante statistikkene er samlet. Der finner man svar på mye interessant.

For å ta det siste først. Pepperkakeindeksen viser at ingrediensene har hatt en litt ulik prisutvikling de siste ti årene. Mens smøret har blitt 50 prosent dyrere har mel bare blitt ti prosent dyrere. Og en vektet kurv, "pepperkakeindeksen", viser en prisoppgang på omkring 20 prosent på 10 år. Slett ikke så galt.

Vi importerte 208 000 juletrær i 2019, det aller meste fra Danmark. Dette er 20 prosent lavere enn for ti år siden og omtrent halvparten så mange som rett etter årtusenskiftet. Det eksporteres veldig få juletrær fra Norge, litt under 4000 i 2019. Slik har det nesten alltid vært, med unntak av for et par år etter 2008 der grafen forteller om en veldig vekst og påfølgende nedgang igjen, Kanskje noen prøvde å lage eksportnæring av norske juletrær med ga opp.

En annen graf kan fortelle at det ble importert 30 059 tonn klementiner og mandariner til Norge i 2019, 11 prosent flere enn for ti år siden. Klementinene dominerer stort, og bare 5,6 prosent er mandariner. Importen og nøtter har derimot gått jevnt nedover i mange år. I 1990 ble det importert nesten 706 000 tonn hasselnøtter med skall og nesten 370 000 tonn valnøtter med skall. I 2019 var dette gått ned til 117 000 tonn hasselnøtter og 136 000 tonn valnøtter.

Etter jul kommer nyttår. Og også her finnes det statistikk. Der kan vi lese at pengebruken på fyrverkeri har magedoblet seg de siste tiårene. I 1990 ble det brukt 15 milliarder kroner på importert fyrverkeri, mens i 2019 ble det brukt 62 milliarder kroner.

mandag 21. desember 2020

Graf-toppen 2020

Faste lesere av denne bloggen vil vite at gode grafiske fremstillinger står høyt i kurs. Gode artikler kan også være utmerket, men ingenting er som å illustrere et poeng eller beskrive en trend, eller en brått skifte, - statistikk rett og slett - med en pedagogisk graf.

Så kan man jo prøve å gjette hvilke grafer som har vært mest etterspurt i 2020. Det er ikke særlig vanskelig. I et år der det meste har handlet om korona handler også de mest leste grafene om korona. Både smitte og spredning, men også om andre måter pandemien her påvirket oss; transport, turisme, skatteinntekter fritidsaktiviteter, forbruksvaner og hva vi bruker tiden på.

The Economist, noen av de fremste grafprodusentene i verden, har naturligvis laget en graf som illusterer dette. 20 av de 24 mest leste grafene med tilhørende artikler  i 2020 handlet på en eller annen måte om korona. For eksempel om effekten på brødbaking, om barneproduksjonen øker, om flyselskapenes situasjon. om en overhyppighet av dødsfall kan tyde på en underrapportering av covid-19 og om hvor smittespredningen øker mest.

søndag 20. desember 2020

20 år på Fornebu

Huset vårt i 2001

I disse dager er det 20 år siden familien flyttet fra Nedre Stabekk til Fornebu. Det vil si; dengang var det slik at flyplassen og flyplassområdet med hangarer og verksteder var Fornebu, mens bebyggelsen bortenfor flyplassen; ved Rolfstangen, Halden, Langodden og det opprinnelige Snarøya (ja, det var en gang en øy), ble alt sammen kalt Snarøya.

Da vi flyttet hit i desember 2000, en høst som var like klissvåt og mørk som årets, var et to år siden flyplassen var stengt. Og området mellom inngangen til Fornebu ved Lagåsen og Øksenøya og dit vi flyttet, på andre siden av flyplassen, var helt tomt. Ikke noe Telenor, Aker, Equinor, Aker, Fornebu Senter, Scandic, Hundsund skole, svømmehall, Storøya skole eller Nansenpark.

Statoils bensinstasjon på Fornebu
Ny Snarøyvei kom først flere år senere. Vi kjørte den gamle som gikk langs fjorden, der det i dag bare er gang- og sykkelvei.  På bildet til venstre er Cathrine, som fylte 4 år samtidig som vi flyttet, sammen med en venninne fra barnehagen. Vi har kjøpt is på Statoil, som må ha vært en av landets travleste bensinstasjoner da det var flyplass, men etterpå var det ganske stille.  Og bak Statoil-skiltet gikk Snarøyveien, med en fantastisk fjordutsikt.

Det var heller ingen nye boliger. De første kom først et par år etter, i Rolfsbukta, den første nye boligbegyggelsen på Fornebu. Men gradvis har det tomme området blitt til en nytt, stort lokalsamfunn. Eller kanskje flere lokalsamfunn som til sammen utgjør det nye Fornebu. og når vi nå ikke bor rett utenfor grensen til et tomt flyplassområde, men i 3-4 minutters gangavstand til Fornebu Senter og It-Fornebu, og enda nærmere det som blir den nye Fornebu stasjon, endestasjonen på en ny t-bane som åpner i 2027, er det for lengt blitt slik at vi bor på Fornebu. 

Små må jeg også innrømme at jeg bruker Fornebu og Snarøya litt om hverandre fortsatt om stedet vi bor. Snarøya barneskole og Snarøya idrettsforening er rett ved siden av. Postadressen er Snarøya fortsatt, den følger den gamle grensen, men for alt annet er alt av butikker og offentlige og private tjenestilbud er det slik at vi er blitt en del av det nye Fornebu-samfunnet. Så må innrømme at jeg bruker Fornebu og Snarøya litt om hverandre fortsatt, 

Det har vært litt byggearbeider i nærheten også de siste 20 årene. Det blir jo det når man kommer tidlig til et område som skal ha flere tusen nye boliger og arbeidsplasser. Snarøyveien ble lagt om rett utenfor utkjørselen, Rofsbukta og It-Fornebu ble bygget ut. Og Hundsund skole, svømmehall og idrettsanlegg. Da Equinor fikk sitt nye distriktskontor på Østlandet (utvilsomt Norges største distriktskontor), kjørte det lange stålbjelker forbi huset annenhvert minutt i sikkert et år. 

Og nå er vi snart i gang med en lang utbygging av selve sentrumsområdet på Fornebu, der t-banestasjon og verksted gjør at det skal graves en byggegrop like stor som seks fotballbaner rett over veien her. Området der Fornebu stasjon kommer er et stort område, der det blant annet var to store hangarer, som nå skal rives og erstattes av ny bebyggelse. Sikkert både boliger og næring. Vi har flyttet fra et sted der det nesten ikke var noen ting for 20 år siden, til en by, uten å flytte. Det har vært helt strålende, og fortsettelsen blir sikkert minst like bra.

Hvor mange var det her etter at flyplassen stengte? Og hvor mange er kommet til på denne halvøyen bortenfor Teleplan-lokket? Det må jeg komme tilbake til når jeg får studert SSBs befolkningstall på grunnkretsnivå.

lørdag 19. desember 2020

The Pogues: Fairytale of New York

Mye kan sies om denne sangen og artistene som fremfører den. Det har jeg nok også gjort her på bloggen tidligere, men denne gangen skal jeg nøye meg med å trekke frem et YouTube-klipp av en opptreden på BBCs "Top of the Pops" i desember 1987, året den kom ut og første gang den ble fremført offentlige. 

Jeg ser den nylig er lastet opp av The Pogues-kontoen og tror det er fordi denne versjonen ikke har vært der før, eller i hvert fall ikke i en utgave med så høy kvalitet på lyd og bilde. Og når jeg mener at dette er tidenes beste julesang er det en fin unnskyldning for å ha den med på bloggen enda en gang.

fredag 18. desember 2020

Bono & The Edge: Baby Please Come Home

Over hele den delen av verden der det feires jul er TV-kanalene fulle av prateprogrammer og førjulskonserter der kjente og kjære artister dukker opp. Det er tiden for gjensyn og gjentagelser. Og bor man i Irland risiker man derfor at for eksempel Bono og The Edge fra U2 dukker opp på skjermen når det skal spilles og synges populære juleklassikere. Her på den irske statskringkasteren RTE for noen dager siden:


Og hva med sangen? "Baby Please Come Home" er en av disse juleklassikerne som Phil Spector, mannen med "the wall of sound" produserte og som kom ut på samlejuleplaten "A Christmas Gift to You From Phil Spector" i 1963 Denne sangen ble den gang fremført av Darlene Love, som var helt i begynnelsen av en svært innholdsrik karriere som sanger og skuespiller. Noen vil sannsynligvis huske henne fra "Lethal Weapon"-filmene, der hun hadde en fremtredende rolle i alle de fire første filmene som Trish Murtaugh, politimannen Roger Murtaughs kone.

torsdag 17. desember 2020

Kunsten å komme ut av en krise

At de negative økonomiske effektene av koronapandemien kan vare mye lenger enn de helsemessige er det liten tvil om. Det kan ta tid før etterspørselen  tar seg opp igjen og alt er som før. 

Dessuten er det ikke sikkert alt skal bli som før. Noen vil oppleve at tiden etter pandemien gir nye muligheter til å vokse seg enda større, mens andre bedrifter og bransjer har opplevd at pandemien har forsterket en nedgang som ville kommet uansett. Da betyr det noen hvor lett det er å bygge jobb og hva slags muligheter det er for å få påfyll av ny kompetanse.

Det er heller ikke slik at alle land er like når det gjelder evnen til å komme tilbake etter en krise. Det er tema i The Economists artikkel "Which economies are most vulnerable to covid-19’s long-term effects?" som omtaler en analyse gjort av selskapet Oxford Economics, og skriver:

"New research suggests that, for many countries, the economic effects of the pandemic will also last longer than expected. Modelling by Oxford Economics, a consultancy, sheds new light on the lasting effects of covid-19. Their research forecasts which countries are most susceptible to long-term economic scarring, and which could be first to bounce back. The researchers drew on evidence from past crises, including Ebola and SARS, and the global financial crash of 2007-09, to create 31 measures of economic vulnerability, covering areas such as an economy’s structure, GDP growth and consumer confidence."

Et viktig funn her at at avanserte økonomier kommer seg raskere enn utviklingsland. Men det er forskjeller innen begge gruppene. Kina og Brasil klarer seg bedre enn India og Filippinene, i følge rapporten. Og Frankrike, Spania og UK vil bruke lengre tid på komme tilbake enn Australia, Tyskland, USA og Sverige.

Hva så med Norge? The Economist har gjort et utvalg av land der Norge ikke er med, men på Oxford Econoomics nettsider kan man lese at rapporten dekker 162 land og økonomier i verden, inkludert Norge. Her kan man også bestille rapporten. Og Norge er også nevnt i omtalen av rapporten, blant de landene som utmerker seg i positiv retning:

"Our detailed scorecard, based on 31 metrics, reveals that long-Covid scars will vary widely across economies in a way that’s masked by EM-AE or regional splits. Philippines, Peru, Colombia, and Spain appear most vulnerable, with four of the 10 most vulnerable being AEs. Australia, Japan, Norway, Germany, and Switzerland appear best placed to limit long-term scarring."

Det er interessante analyser. Hvor godt det treffer vil vi snart finne ut.

tirsdag 15. desember 2020

Underrapportering av covid-19

At det har vært flere personer smittet av covid-19 enn det de offisielle statistikkene viser er det liten tvil om. Det skyldes flere ting, og ikke først og fremst bevist feilaktig rapportering. Dels har det vært lite testing i mange land, spesielt i starten av pandemien. Dessuten er mange blitt smittet uten å være klar over det selv, fordi de ikke har hatt symptomer, og derfor ikke har blitt testet.

Men er det noen måte å anslå hvor mye høyere det reelle antall smittede er sammenlignet med det som er innrapportert? The Economist skriver om dette i artikkelen "Almost one in five Americans may have been infected with covid-19". Der har de sett på USAs offisielle smittetall og laget en metode for å regne seg frem til hvor mange flere det er sannsynlig at har vært smittet.. De skriver:

"For a more realistic estimate of cases, The Economist took a novel approach. We obtained estimates of covid-19’s infection-fatality rate (the likelihood that infection will lead to death) by age and gender from a paper recently published in Nature, which combines death tallies and seroprevalence data (the proportion of blood samples with antibodies) from 22 studies. We then combined these with the total number of covid-19 deaths by age and sex per week in America, provided by the Centres for Disease Control and Prevention (CDC)."

Fordi statistikk alltid er litt forsinket, og i dette tilfellet er har statistikken over antall smittede et etterslep på noen uker, er det lagt til et beregnet ytterligere antall smittede de siste seks ukene. Mens de offisielle tallene viser at USA har passert 17 millioner smittede, litt over 5 prosent av befolkningen, viser The Economists beregninger at mer enn fire ganger så mange har vært smittet, eller 20 prosent av befolkningen i USA. De skriver:

"Our analysis suggests that between 18% and 24% of Americans have been infected so far, or between 60m and 82m people (see chart). This means that over the course of the pandemic, less than a quarter of infections have been recorded. This proportion has improved from just one in 12 cases being detected in March, to more than one in three now, consistent with the huge increase in testing. The overall number of infections is also consistent with national estimates of seroprevalence conducted this summer. Another study in the Lancet by researchers at Stanford University put America’s past infection rate at 9.3% in July. Since then, covid-19 deaths in the country have roughly doubled."

Det testes langt mer i USA enn før og mer enn mange andre steder i verden der det er grunn til å tro at avviket kan være enda større mellom offisielle og reelle smittetall.

mandag 14. desember 2020

Eksempler på innovasjon med geodata

Geodata, for eksempel geografisk informasjon om hvor du er, hvor du skal, eller for noe annet befinner seg, er helt avgjørende data for at en rekke digitale tjenester skal fungere. Og gode geodata gir også muligheter for å utvikle en rekke nye innovative og nyttige tjenester.

For noen dager siden delte kommunalminister Nikolai Astrup ut priser i form av diplomer på vegne av Norsk Geodataråd og KMD til noen velfortjente mottakere som nylig har utviklet noen slike tjenester. På et digitalt arrangement, naturligvis. I alt 37 bidrag var meldt inn og det ble kåret vinnere i tre kategorier. Dette kan man lese om på Kartverkets nedsider om "Gode døme på bruk av geodata".

Det er mye spennende som kan trekkes frem her. Vinnerne i kategorien for geodata som brukes til å frembringe ny kunnskap handler om to løsninger for å bruke geodata til å fjerne søppel. Den ene er ryddnorge.no med den tilhørende appen Rydde som er laget for å holde oversikt over og støtte alle de tusenvis av lokale aksjonene som tas for å rydde søppel på strender og andre steder. Den andre er renthav.no som har data fra og er drevet av Senter for oljevern og marint miljø. Der finner man også myndighetsinformasjon og statistikk om miljø og avfall. De to tjenestene samarbeider og deler data.

Et annet spennende eksempel, og vinneren i kategorien beste kommersielle produkt. Tjenesten Augment City fra Offshore Simulator Centre lager 3D-tivllinger, det vil si en digital kopi, av kommuner, byer og tettsteder. De har blant annet laget en slik modell over Ålesund. Her kan man lese mer augmentcity.no

Nå i pandemitiden ser vi også mye viktig innovasjon innenfor smittestatistikk og smittevern mange steder i landet. Løsningene til Oslo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Viken ble særlig trykket fram og fikk premie. I Oslos løsning finner man blant annet dette dashbordet som viser utviklingen over tid og sammenligner situasjonen i ulike bydeler. Man kan se også se tall for andre deler av Norge i denne løsningen.

lørdag 12. desember 2020

Bleachers: Chinatown

Denne sangen er helt nydelig. Bandet er Bleachers, som er bandprosjektet til musikkprodusent Jack Antonoff. Et prosjekt som nok må kategoriseres som et sideprosjekt, for dette er en mann som har produsert for blant annetTaylor Swift, Lana Del Ray og Lorde, mens han også er medlem at bandet Fun som toppet listene med "We Are Young" Men i tillegg har han drevet med Bleachers, der han er eneste fast medlem, siden 2014 og gitt ut to album.

Nå er et tredje album på gang og derfra er det gitt ut to sanger på singel, blant annet "Chinatown" der selveste Bruce Springsteen er med som gjesteartist på sang og gitar. Og den sangen  er det også laget en live musikkvideo til, fra en konsert på taket til Electric Lady Studios i New York. Her er Bleachers og Bruce Springsteen:

fredag 11. desember 2020

Miley Cyrus: Prisoner

 Når jeg her trukket frem musikkvideoer med Miley Cyrus her på bloggen har det handlet mest om coverlåter. Hun gjør noen fantastiske versjoner av sanger i mange sjangere, ikke minst gamle rockere. Men det må jo ikke glemmes at Miley Cyrus også gir ut egen musikk og nettopp har gitt ut et nytt album, "Plastic Hearts". Andre singel derfra heter "Prisoner" og finnes i litt ulike versjoner med tilhørende videoer. Her er en av dem:

onsdag 9. desember 2020

Lavere utslipp fra transportsektoren

Utslippene av klimagasser fra transportsektoren har gått ned de siste årene, selv om antall reisene har økt. Særlig etter 2014 har det vært nedgang i utslippene. Og selv om noe av dette skyldes stadig flere elbiler, er ikke det hele forklaringen. I SSBs omtale av oppdaterte tall om utslipp av CO2 fra transportsektoren kan vi lese at:

"Til tross for økt aktivitet i alle transportformene, var utslippene fra veitrafikk, lufttransport og jernbane 14 prosent lavere i 2019 enn i 2010, viser tall fra statistikken Utslipp til luft. De samlede utslippene av CO2 i Norge var på 42,2 millioner tonn i 2019. Av dette utgjorde utslippene fra veitrafikk rundt 20 prosent, mens luftfart stod for i underkant av 3 prosent og jernbane kun 0,1 prosent. Økt bruk av kollektivtransport og innfasing av mer miljøvennlig motorteknologi og drivstoff har redusert CO2-utslippet per passasjerkilometer og tonnkilometer for de fleste av transportformene de siste årene."

Veitrafikken står for mesteparten av utslippene i transportsektoren, men her har utslippene falt med 15 prosent siden 2010. Særlig har utslippene fra personsporten falt. Det skyldes ikke at vi reiser mindre, men at en kombinasjon av langt høyere elbil-andel og økt innblanding av biodrivstoff. CO2-utslippene pr personkilometer fra personbiler er 29 prosent lavere i dag enn i 2010, slik grafen over viser. 

Vi  tenker vel ofte at busstransport er en langt mer miljøvennlig enn å kjøre bil. Men det forutsetter at kapasiteten blir godt utnyttet og at bussene er ganske fulle av passasjerer. På landsbasis og i gjennomsnitt er utslippene pr passasjerkilometer fra busser omtrent de samme som fra personbiler. Men den gode nyheten er at nedgangen for busser er enda sterkere. SSB skriver:

"Busser har det laveste CO2-utslippet per passasjerkilometer med 59 gram i 2019. Det er en nedgang på 34 prosent fra 2010. Passasjerbelegget på busser har variert i perioden. Fra 2011 til 2014 var passasjerbelegget relativt lavt, og utslippet per passasjerkilometer var høyere disse årene enn for personbiler. Fra 2014 økte passasjerbelegget, og bussene slapp ut mindre gram CO2 per passasjerkilometer."

Dette med god kapasitetsutnyttelse er også en viktig del av forklaringen på hvorfor klimagassutslippene fra luftfarten ikke øker selv om det har vært stor vekst i antall reisende de siste årene. SSB skriver:

"Siden 2010 har de beregnede utslippene av CO2 fra innenriks flygninger samlet sett gått ned med 1 prosent. Persontransporten mellom norske flyplasser har imidlertid økt betydelig i denne perioden, slik at de beregnede utslippene av CO2 per passasjerkilometer har blitt redusert noe mer. For 2019 er utslippet av CO2 fra innenriks persontransport med fly beregnet til 181 gram per passasjerkilometer, en nedgang på 9 prosent fra 199 gram i 2010."

tirsdag 8. desember 2020

Offentlig forvaltning går med underskudd

Det er mange land i verden der de offentlige utgiftene er større enn de offentlige inntektene. Da må man låne penger og bygger opp en gjeld som må betales tilbake senere. Fremtidige generasjoner må betale for dagens forbruk.

Men slik er det ikke i Norge. Helt siden Norge fikk en stor olje- og gassvirksomhet, med store overskudd og et høyt skattenivå, har norsk offentlig forvaltning gått med overskudd. Vi har penger på bok. Og det er jo også en veldig riktig ting å gjøre når vi i en periode har en ekstraordinær inntekt fra en naturressurs som ikke varer evig.

2020 er imidlertid et spesielt år, også når det gjelder offentlige inntekter og utgifter. Inntektene er mye lavere enn vanlig fordi skattene fra olje og gassvirksomheten ikke kommer inn på samme måte som før. Og offentlig sektors utgifter, blant annet til arbeidsløshetspenger, til kommunene og til ulike kompensasjonsordninger, er langt over vanlig utgiftsnivå. SSB har nettopp presentert oppdaterte tall til og med tredje kvartal, og skriver at:

"I likhet med forrige kvartal går fremdeles offentlig forvaltning med underskudd. Akkumulert for 3. kvartal 2020 er underskuddet på 75 milliarder kroner. Nye kvartalstall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at de akkumulerte inntektene falt med nesten 10 prosent, mens utgiftene økte med en tilsvarende prosent. Dette bidrar sammen til et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, for offentlig forvaltning."

I tabellen for som viser offentlige inntekter og utgifter i 3. kvartal i år, og sammenligner med 3. kvartal i 2019, kan vi lese at tallene for i år er 1 887 milliarder kroner i inntekter og 1 934 kroner i utgifter, noe som ga et underskudd på 46 milliarder kroner. I samme kvartal i fjor var inntektene 2 043 milliarder, inntektene 1 780 og overskuddet 261 milliarder kroner. En pandemi er med andre ord ikke særlig bra for økonomien, verken den private eller den offentlige.

mandag 7. desember 2020

Sjokkdigitaliseringen av helse

Pandemien har satt helsevesenet på store prøver, men også ført til en imponerende innsats når det gjelder pasientbehandling, legemiddel- og vaksineutvikling, bruk av videokonsultasjoner og en rekke andre innovasjoner. 

Mye handler om denne fornyelsen handler om at tempoet når det gjelder å investere i, utvikle og ta i bruk ulike digitale verktøy har økt kraftig. The Economist skriver om dette i artikkelen "The dawn of digital medicine" der de spår at vi er i tidlig fase av noe som blir en global "trillion-dollar industry" (en engelsk trillion er 1000 milliarder).

Utgangspunktet er at helesektoren er en av de minst digitale virksomhetene. The Ecconomist skriver:

"The McKinsey Global Institute, the in-house think-tank of the eponymous consultancy, reckons that when it comes to digitisation, health care has indeed lagged behind not just banking but travel, retail, carmaking and even packaged goods. Some 70% of American hospitals still fax and post patient records. The ceo of a big hospital in Madrid reports virtually no electronic record-sharing across Spain’s regions when the first wave of covid-19 washed over the country this spring."

Dette var allerede i endring. Både i helsesektoren egen digitalisering, eldreomsorgens bruk av velferdsteknologi og privatpersoners bruk av helserelaterte apper, smartklokker og sensorer har skutt i været. Men pandemien har på noen områder bidratt til en "sjokkdiigitalisering" ingen kunne drømme om for under et år siden. The Economist skriver:

McKinsey estimates that global digital-health revenues—from telemedicine, online pharmacies, wearable devices and so on—will rise from $350bn last year to $600bn in 2024 (see chart 1). Swathes of America’s $3.6trn health-care market are in for a digital makeover. (...) Demand for digital medicine is surging. Doctolib, a French firm, says its video consultations in Europe have shot up this year from 1,000 to 100,000 a day."

Så vil det helt sikkert ikke være slik når pandemien er over at endringene på disse områdene går fullt så fort. Noe vil bli mer som før, heldigivs. Men på alle de områdene vi har erfart at digitale løsninger er både raskere, sikrere og mer brukervennlige er det helt opplagt at det ikke er noen vei tilbake til verden slik den var før vi ble digitale.

lørdag 5. desember 2020

Bortgjemte musikalske perler (119): Billy Corgan: Disarm

Her er et helt ferskt videoklipp fra The Howard Stern Show, som egentlig er et radioprogram, men på en kanal som også publiserer tilhørende videoklipp på YouTube. Det henger nok høyt å få være gjest hos Howard Stern, for mange store artister deltar der.

Klippet jeg har funnet her er med Billy Corgan, frontfigur, vokalist og gitarist i Smashing Pumpkins som fremfører sangen "Disarm" fra 1994. Og forklarer i et kort i et kort intervju først at sangteksten handler om problematiske forholdet han hadde til foreldrene da han var barn. 

Det er over 25 år siden sangen kom ut på singel og også på Siamese Dream, et av 90-tallets beste album. Sangteksten ble for sterk for BBC, og muligens også misforstått, slik at den ble nektet fremført på Top of the Pops. Likevel fikk den en topp 10-plassering på hitlistene. Og selv om det har gått 25 år siden den kom ut er Billy Corgans fremføring like vakker og intens i denne akustiske versjonen som dengang.

fredag 4. desember 2020

New Order: Be a Rebel

 New Order har sluppet en ny singel, "Be a Rebel", den første singel siden 2015. Nå var New Orders storhetstid helt tilbake på 80-tallet, og litt inn på 90-tallet. Et eksempel på det siste var at de laget den offisielle VM-sangen til det engelske fotballandslaget i 1990, "Word in Motion". Og mest kjent i ettertid er de kanskje for å ha bidratt å gjøre Manchester til verdens mest nyskapende musikkhovedstad på den tiden, med Factory Records og The Hacienda Club som viktige bidrag til "Madchester"-bølgen.

Og bandet har faktisk holdt det gående siden, riktignok med stadig lavere tempo på utgivelsene og uten bassist Peter Hook. Men når de lager såpass god og optimistisk pop som dette fortjener det å bli nevnt:

torsdag 3. desember 2020

Frivillig ulønnet innsats for 78 milliarder kroner

Ideell og frivillig sektor er stor og viktig Norge, både når man måler aktiviteten den utfører, betydningen av den ulønnede frivillige innsatsen, men også når man måler størrelsen på den økonomiske aktiviteten som foregår her.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som jevnlig utarbeider et såkalt satelittregnskap for ideel og frivillig sektor. Fordi frivilligheten foregår på en rekke ulike områder i samfunnet, og i ulike sektorer, og der noe av virksomheten består av vanlig lønnet arbeid, mens andre deler er ubetalt, lages det en egen oversikt for å gi et mest mulig komplett bilde. 

Grafen til venstre illustrer hva slags inntekter som kommer inn og hvor pengene brukes, samt hvor mye som tilføres i form av ulønnet arbeid. I artikkelen "Nordmenn legger ned frivillig innsats verdt 78 milliarder" på SSBs nettsider kan vi lese at:

"Bruttoproduktet til ideelle og frivillige organisasjoner inkludert frivillig arbeid var på om lag 139 milliarder kroner i 2018, hvilket tilsvarer en økning på 2,3 prosent. Dersom man hadde inkludert frivillig innsats i beregningen av bruttonasjonalprodukt, ville ideelle og frivillige utgjort 4,6 prosent av bruttonasjonalprodukt fastlands-Norge (BNP-FN). Ulønnet innsats utgjorde 78 milliarder kroner av dette. Den lønnede sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte omtrent 89 000 årsverk, en nedgang på 2,6 prosent fra året før. Ulønnet innsats er beregnet til omtrent 142 000 årsverk."

Kategoriene kultur og fritid står for over halvparten av denne ulønnede arbeidsinnsatsen og idretten alene er beregnet til å stå for omkring 25 prosent av denne ulønnede innsatsen, eller 35 000 årsverk. 

I tillegg til den alt det ulønnede arbeidet er det som nevnt også en stor økonomisk aktivitet der og nesten 90 000 lønnede årsverk. Hvor kommer så disse pengene fra? Noe kommer fra stat og kommune, men en langt mindre andel enn mange kanskje tror. Av en inntekt på 118 milliarder kroner kommer kommer 53 milliarder fra husholdningene, det vil si vanlige privatpersoner som bidrar med medlemskontingenter, gaver, lotteriinntekter og annet. Det kommer i tillegg til de 78 milliardene i ulønnet arbeidsinnsats. SSB skriver:

"I tillegg til frivillig arbeid, bidro husholdningene med å dekke omtrent 45 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Gjennom overføringer og kjøp av tjenester, bidro stat og kommune med henholdsvis 27 og 17 prosent. De resterende 12 prosentene ble dekket av andre private aktører. Nesten halvparten av bidraget fra husholdningene gikk til organisasjoner innen lokalmiljø og bolig samt kultur og fritid. Statens bidrag var størst til utdanning, forskning og helse, mens kommunene bidro mest til sosiale tjenester. Over 60 prosent av midler fra andre private aktører gikk til yrkessammenslutninger og næringslivs- og arbeidslivsorganisasjoner.."

tirsdag 1. desember 2020

Rekordmye forskningspenger til Norge fra EU

Deltagelse i europeiske programmer utgjør og spesielt Horizon 2020 har vært et stadig virkemiddel for å øke omfanget av og kvaliteten på norsk forskning. Både den frie nysgjerrighetsdrevne forskningen ved universitetene og den anvendte forskningen som blant annet bidrar til mer innovasjon og økt verdiskaping i næringslivet.

Tanken er at vi er for små til å holde på med dette alene. Skal vi konkurrere med de beste i verden må vi også samarbeide med de beste i verden, og da er et tett europeisk forskningssamarbeid smart. Utfordringen er naturligvis at vi forplikter oss til å betale mye penger inn, men når det er de beste prosjektene og forskningsmiljøene som vinner kampen om pengene er vi ikke garantert å få like mye penger tilbake til norske virksomheter som vi betaler inn.

Hvordan har det så gått med den norske deltagelsen? Stadig bedre viser det seg. På Forskningsrådets nettsider kan vi lese følgende om norsk deltagelse i Horisont 2020 det siste halvåret:

"Aldri før har norske forsknings- og innovasjonsaktører konkurrert seg til flere EU-midler. Siden mai har de mottatt vel 2,2 milliarder kroner. Det siste halvåret har ekstra mange næringslivsaktører og offentlige og private helseaktører vunnet gjennom med EU-søknadene. Norsk suksess på den europeiske konkurransearenaen danner et godt grunnlag for både grønn omstilling i næringslivet og for en covid-19-vaksine. Den største enkelttildelingen gikk til den globale koalisjonen for forebygging av epidemier og pandemier (CEPI) som har fått nærmere 1,1 milliarder kroner til prosjektet COVID-19 VACCINES. CEPI har hovedkontor i Norge."

Når det gjelder norsk forskningssuksess i Horisont 2020 gjennom programperioden skriver Forskningsrådet dette:

"Nå når rundt 93 prosent av midlene i Horisont 2020 er fordelt, har Norge lyktes med å hente hjem 2,46 prosent av de konkurranseutsatte midlene. Det tilsvarer 13,6 milliarder kroner. Forskningsinstitusjoner står for 53 prosent og næringslivet for 29 prosent av prosjektmidlene. Offentlige virksomheter, stiftelser og andre står for rest de resterende prosjektmidlene. Deltakelsen gir norske aktører tilgang på forskning og innovasjon til en verdi av hele 93 milliarder kroner."

EU er i ferd med å avslutte dagens programperiode for sine ulike ulike felles programmer for blant annet forskning og innovasjon. Men samarbeidet fortsetter inn i nye samarbeidsprogrammer, blant annet vil Horisont Europa erstatte Horisont 2020 og det kommer også et helt nytt felles program for samarbeid om digitale utfordringer som heter Digital Europe Programme. Og Norge skal være med på disse også i fortsettelsen.

mandag 30. november 2020

Spill er bra for psykisk helse

Er det slik at mye tid brukt på dataspill og konsollspill er negativt for vår psykiske helse? Og at koronatiden har vært spesielt uheldig fordi mange bruker mer tid foran en skjerm der de spiller spill?

Nye forskningsresultater fra Oxford universitet kan tyde på at det ikke stemmer. Tvert imot kan det virke som de som har spilt mye spill de siste månedene i gjennomsnitt har det bedre enn de som ikke har gjort det. 

Det er The Economist som skriver om disse funnene i artikkelen "Playing video games in lockdown can be good for mental health". En gruppe forskere fra Oxford har sett på data om spillevanene og den psykiske helsen til en stor gruppe personer i USA og UK som har spilt to ulike spill. 2357 personer med en gjennomsnittsalder på 31 år har spilt "Animal Crossing - New Horizons" og 468 personer har spilt "Plants vs Zombies: Battle for Neighborville". 

Forskerne fulgte med på hvor mye tid personene i undersøkelsen brukte på spill og hvor hvilke positive og negative følelser de ga uttrykk for. Og fant ut at det var slett ikke var slik at de som spilte veldig mye utviklet mer negative tanker og følelser, heller tvert imot. The Economist skriver:

"The researchers found that people who played the games for longer reported feeling better, on average, than those who barely played at all (see chart). They stopped short of claiming that playing time directly affected well-being, noting that people who already felt good might have been more inclined to pick up a controller. Nor did they look at the effect of playing on people who are not habitual gamers. They did find, however, that certain feelings provided by video games, such as a sense of freedom and competence, improved the players’ sense of well-being while they played. A greater feeling of social connection from playing with others in the game, crucial when friends cannot meet in person, also boosted their mood."

søndag 29. november 2020

Vinnermål på overtid for Man Utd

Nei, det er ikke tull at Manchester United ofte snur kamper og scorer et vinnermål på overtid. Det skjedde mot Brighton tidligere denne sesongen da Bruno Fernandez satt inn 3-2 på straffe mot Brighton langt ut i overtiden. Og i dag slo United Southampton 3-2 borte etter ha ligget under 0-2 etter første omgang. Edinson Cavanis vinnermål kom 2 minutter på overtid. 

Men som videoen under dokumenterer så har det skjedd før i historien også. Scoringer som kom under enormt press, i noen tilfeller var det selve pokalen som var på spill, og United leverte, gang etter gang. Litt av problemet Solskjær hadde da han tok over var at det virket som laget hadde mistet denne enestående evnen til å komme tilbake, og tapte kamper helt på slutten i stedet for å vinne dem. Nå kan det se ut som evnen er tilbake. Her er de ti mest spektakulære avgjørende overtidsmålene:

fredag 27. november 2020

Argentina - Belgia VM 1986

Jeg klarer ikke å slippe Maradona helt, men må ta med et klipp til fra hans helt utrolige VM-turnering i 1986. Kampen mot England, med de to mest kjente Maradona-målene i historien, er nevnt over alt. Og mange husker naturligvis 3-2 finalen mot Tyskland. Men den største av alle prestasjonene hans var kanskje semifinalen mot Belgia. Argentina vant 2-0 etter to helt vanvittige Maradona-mål. Og kunne vunnet mye mer dersom lagkameratene som ble spit frem av Maradona, ikke minst midtspiss Jorge Valdano, hadde en like treffsikker dag på jobben. Her er et 10-minutters klipp fra fotballhistorien:

onsdag 25. november 2020

Tre Maradona-øyeblikk

Var Messi eller Maradona størst? Når den triste nyheten om at Diego Maradona er død kom i dag, er det naturlig at diskusjonen kommer opp igjen. Og noe selvsagt svar er det ikke på dette spørsmålet. Men mitt svar er at det riktige svaret er Maradona.

Begge var sin tids største fotballspillere på sine respektive klubblag der de vant både nasjonale og europeiske klubbtitler, og begge bøttet inn mål og kunne avgjøre kamper alene. Messi og hans Barcelona har gjort det langt bedre i europeiske turneringer, men så var det heller ikke noe Champions League på Maradonas tid.

Men Maradona vinner likevel hos meg. På grunn av landslaget. Han var en minst like stor landslagsspiller som han var klubbspiller. Bare Maradona ble verdensmester.

Alle mine tre største Maradona-minner er knyttet til det han gjorde på det argentinske landslaget, der han også var størst. Og fordi han var så stor ble også nedturene og skuffelsene enorme de også:

1. VM 1986. Øyeblikket var VM-finalen der Argentina vant 3-2 over Tyskland. Jeg så den sammen med noen venner som bodde på Sogn Studentby, i et fellesrom fullt av folk. Noen holdt med Tyskland, flere holdt med Argentina. Og Maradona vant ikke bare VM-finalen for Argentina, men hele VM-turningen. Kampen mot England, som kanskje huskes best i ettertid på grunn av to legendariske Maradona-mål, et med hånden og et etter et dribleraid fra midtbanen, må også nevnes.

2. VM 1990. Øyeblikket var semifinalen mellom Argentina og Italia i Maradonas hjemby Napoli. En kamp Maradona og Argentina vant, men som viste frem splittelsen mellom et Napoli der mange elsket Maradona høyere enn Italia, og et Italia som ikke kunne tilgi så lett. Argentina vant en trist kamp på straffekonkurranse og gikk videre til en trist finale der de tapte mot Tyskland. Drømmefinalen mellom Italia og England uteble. Og nedturen var i gang for Maradona, selv om han spilte på høyt klubbnivå i noen år til, og fikk enda et VM i 1994, der han ble tatt i doping etter to kamper i gruppespillet og sendt hjem.

3. VM 2010. Øyeblikket var et 0-4 nederlag mot Tyskland i VM. Maradona var blitt landslagstrener for Argentina, elsket og utskjelt, og jeg var blant dem som hadde svært liten tro på at han var rett person. Men han forbløffet mange ved å lede laget til solide seire i alle kampene i gruppespillet og mot Mexico i åttendelsfinalen. Messi var kaptein og nr 10, Maradonas gamle draktnummer, Maradona landslagssjef. Det så veldig bra ut. Og så kom kampen mot Tyskland der Maradonas taktiske evner og evne til å snu motgang ble satt på den store prøven. Det gikk ikke bra. Etter VM var også trenerkarrieren hans på øverste nivå slutt.

tirsdag 24. november 2020

80 millioner stemmer til Joe Biden

Det telles fortsatt stemmer i USA tre uker etter valgdagen, og det er klart at Joe Biden er den første presidenten i historien som har fått over 80 millioner stemmer. Donald Trump har fått nest flest stemmer i historien, men mer telling har også økt avstanden og han er er 6 millioner stemmer bak med 73,9 millioner stemmer. Trumps stemmetall er likevel betydelig høyere enn de 63 millioner stemmene han fikk for fire år siden.

Det tar heldigvis ikke like lang tid å telle stemmer i alle delstatene. Noen av de mest avgjørende, som Florida, er svært raske og etter noen dager fikk vi også et resultat i de statene der det var neste dødt løp, som Pennsylvania, Arizona og Georgia. Mens det i en stat som California av en eller annen grunn tar mye lenger tid å telle ferdig og i New York tror jeg de teller stemmer fortsatt. 

Heldigvis er det ikke spenning om utfallet der det fortsatt telles. Men all tiden det tar gjør at det som så ut som rekordhøye 75 millioner stemmer til Joe Biden nå er blitt over over 80 millioner stemmer. Hvordan er det sammenlignet stemmene presidentene i USA har fått ved tidligere valg? Donald Trump fikk som nevnt 63 millioner stemmer for fire år siden, 17 millioner færre enn det Joe Biden fikk nå. Barack Obama fikk 66 millioner stemmer i 2012 og 69,5 millioner stemmer i 2008. 

George W. Bush ble også valgt til president to ganger, med 62 millioner stemmer i 2004 og med 50,5 millioner stemmer (litt færre enn Al Gore) ved det ekstremt jevne valget i 2000. Bill Clinton fikk 47,4 millioner stemmer i 1996 og 44,9 millioner i 1992. Han er vel også den den eneste som er valg til president to ganger  uten å få over 50 prosent av stemmene ved noen av valgene. Ronald Reagan, som vant to valg med store flertall, fikk 54,5 millioner stemmer i 1988 og 43,9 millioner i 1984. 

Stemmetallene har med andre også gått litt i rykk og napp, men mest oppover. At stemmetallet bak presidentene øker har mest med at folketallet har økt hele veien gjennom USAs historie, men også litt med at valgdeltagelsen har økt fra valg til valg. Og etter et lite tilbakeslag i fremmøtet ved noen av de siste valgene gikk deltagelsen kraftig opp igjen ved dette valget. 

Hvordan var så stemmetallene i USA hvis går lenger tilbake i historien og ser på hvor mange stemmer noen av de mest berømte presidentene hadde i ryggen? I 1960 fikk John F. Kennedy 34,2 millioner stemmer. Franklin D. Roosevelt fikk 22,8 millioner stemmer da han ble valgt første gang i 1932. Woodrow Wilson fikk 9,1 millioner stemmer da han ble gjenvalgt under 1. verdenskrig i 1916. Går vi enda lenger bakover i historien fikk Abraham Lincoln 1,9 millioner stemmer ved valget i 1860, mens Thomas Jefferson bare fikk 41 330 stemmer da han ble valgt til president i 1800. 

mandag 23. november 2020

Massiv (og økende) støtte til EØS

Oppslutningen om EØS-avtalen har gjort et nytt byks oppover og har aldri før vært så stor som nå. Det er nå slik at 64 prosent sier at de ville stemme ja i en folkeavstemning mens bare 21 prosent sier nei. Og denne støtten ser ut til å være stor og økende i alle partier, også de som vil si opp EØS-avtalen, med et lite unntak for FrP.

Det er Klassekampen og Nationen som årlig får Sentio til å spørre folket om hva de mener om EØS, og aldri har støtten vært så stor som nå. Jeg blogget om en tilsvarende måling i 2017 under overskriften "Sterk støtte til EØS-avtalen". Da var det 56 prosent som var for og 27 prosent som var mot. Solid støtte det også, men den har økt med nesten 10 prosentpoeng de siste tre årene.

Klassekampen og Nationen presenterer nyheten om den økte oppslutningen om EØS på en god måte, men de er temmelig dårlige til å lage grafiske fremstillinger som forklarer tallene. Klassekampens graf er kuttet i 2019 og mangler tall for 2020 (oppslutningen om EØS økte fra 61 til 64 prosent det siste året), mens Nationens forsøk på å vise oppslutningen om EØS i partiene er helt hinsides rotete. 

Heldigvis har Klassekampen, i grafen jeg har klippet inn over, klart å få frem på en god måte hvordan støtten til EØS er blant de ulike partienes velgere akkurat nå. Her ser vi at Høyre og Arbeiderpartiet har en enorm overvekt som er for EØS, med henholdsvis 77-12 og 71-13. I Venstre er det 100-0 og i MDG 88-6 for EØS. Oppsiktsvekkende klare tall, men samtidig ikke så rart med tanke på EU-samarbeidets avgjørende betydning for å få på plass kvotesystemer og andre mekanismer for å få ned klimagassutslippene internasjonalt, også de norske.  

Minst like interessant er det at det blant Senterpartiets velgere er 49 prosent som ville stemt ja til dagens EØS-avtale, mens 39 prosent ville stemt mot. Og i SV er hele 71 prosent tilhengere av EØS mens 16 prosent er mot. Begge deler er jo litt underlig med tanke på at disse partiene ønsker å si opp EØS-avtalen. Kanskje er det slik at velgerne deres ikke har oppdaget at det står i partiprogrammet? Eller ikke tror at de klarer å gjøre det de sier at de skal gjøre? 

Det eneste partiet som kan skryte av en overvekt av EØS-motstand i rekkene er Fremskrittspartiet, med 49 prosent mot og 40 prosent for EØS, og de har så vidt jeg vet ikke vedtatt at de ønsker noen utmelding. 

Hvorfor er det så slik at støtten til EØS er så massiv? Jeg tror det er flere gode forklaringer på dette. Akkurat nå spiller det helt sikkert inn at veien til å få tilgang til en covid-19 vaksine går gjennom EU. Alle alternativer til et internasjonalt samarbeid her er svært dårlige. Det er mulig noen drømmer om en egen norsk statlig legemiddel- og vaksineproduksjon, som en dag skal gjøre oss selvforsynt med alt, men milliardsatsingen på vaksineprogrammer viser jo nettopp at det er stor risiko og usikkerheten i slike store forskingssatsninger. Hva hvis det Norge har satset på bommer og vi er uten alternativ? Da er det mye smartere å satse på et samarbeid der flere land og mange selskaper og forskningsmiljøer deltar, og der man sprer risikoen og får frem flere kandidater.

Også mange andre av vår tids største og viktigste utfordringer kan bare løses dersom vi arbeider sammen med andre likesinnede land. Vi skal utvikle og ta i bruk ny teknologi, elektrifiserer og digitalisere, for å redusere klimagassutslipp og løse andre miljøutfordringer. Vi skal håndtere en situasjon der store digitale plattformselskaper vokser seg enda større både i økonomisk makt og i rekkevidde, og må være opptatt av hvordan vi ivaretar personvernet, konkurransen og utvider rommet for innovasjon. Det er bare gjennom et tett europeiske samarbeid vi kan lage felles spilleregler, reguleriner og rammebetingelser som virker. 

Noen partier går snart til valg på at norsk alenegang er svaret på de største utfordringene vi skal løse og vil ha mindre forpliktende internasjonalt samarbeid. Det kan se ut som selv ikke deres egne velgere tror at det er noen god ide.

lørdag 21. november 2020

Lana Del Rey: Summertime

Lana Del Rey har spilt inn en musikkvideo der hun gjør en helt glimrende versjon av George Gershwins klassiske "Summertime" fra 30-tallet. Fin video er det også. Lana Del Ray virker jo ofte som hun er på en tidsreise til vår tid, der henter både musikalske og visuelle uttrykk og effekter fra tidligere tiår, kanskje særlig fra 50-tallet. Men her har hun gått litt lengre tilbake. 

I følge Rolling Stone Magazine er det koronatematikk her også. Bandet i videoen har vært koronatestet og må holde seg vekke fra sitt vanlige konsertliv. Og videoen har også støtteerklæringer og lenker til å støttekampanjer for to symfoniorkestre som hardt rammet av pandemien, New York Philharmonic og Los Angeles Philharmonic:

fredag 20. november 2020

Bortgjemte musikalske perler (118)

 Det er nok flest bortgjemte og morsomme coverlåter i denne spalten. En annen morsom kategori som fortjener oppmerksomhet er artister som har gjesteartister på scenen. Det kan være ekstra gøy om det er gjester fra en annen sjanger eller en annen tidsepoke, for eksempel unge fremadstormende artister som som får med seg noen ordentlige veteraner. Eller omvendt, Noen fra rockens historiebøker holder konsert og får noen av dagens stjerner med seg på scenen.

I dette klippet under er for så vidt ingen av de involverte særlig ferske. Men Noel Gallagher var stjerne på 90-tallet og rene ungdommen sammenlignet med The Who som hadde sine største øyeblikk fra midten av 60-tallet til midten av 70-tallet. Nå er ikke Noel alltid den mest respektfulle i væremåten, men har lyser det respekt når han får lov til å være på scenen sammen med The Who på en konsert i 2009. Han virker rett og slett litt ydmyk når han møter musikalske superhelter bra barndommen. Og han leverer naturligvis også på "Won't get fooled again":

torsdag 19. november 2020

Økt politisk aktivitet

Statistisk sentralbyrå har noen nye tall på nettsidene om politisk deltagelse. Ikke den deltagelsen som handler om å ha politiske verv eller å være med i partier, men den mer hverdagslige deltagelsen som kan handler om å ta kontakt om politiske saker, skrive innlegg om politikk eller delta i en demonstrasjon.

Tallene viser at aktivitetsnivået har gått litt opp de siste årene. Flere har tatt kontakt med politikere eller andre myndighetspersoner sentralt eller lokalt. Og mens ganske få har skrevet et tradisjonelle avisinnlegg er det stadig flere som skriver innlegg om politikk i sosiale medier. SSB skriver:

"En tradisjonell måte å delta i politiske prosesser er å ta opp samfunnsspørsmål med politikere eller offentlig ansatte. 17 prosent oppgir å ha gjort dette de siste 12 månedene, mot 12 prosent i 2017. I 2020 foregår også mye av den politiske deltakelsen på digitale plattformer, og 15 prosent av befolkningen har skrevet innlegg om eller diskutert samfunnsspørsmål på internett. Dette er en oppgang på hele 8 prosentpoeng siden 2017. Parallelt med denne utviklingen er nå kun 4 prosent av befolkningen som har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift som publiseres i fysisk format."

Det er interessant å se hva slags aktiviteter som har økt og falt i ulike aldersgrupper det siste tiåret. Mens det i de yngre aldersgruppene var mer vanlig å bruke internett til å gi uttrykk for politiske meninger for ti år siden enn i dag, er det i de eldste aldersgruppene blitt mye mer vanlig å skrive det man mener på nettet. SSB skriver:

"Særlig eldre er blitt mer aktive brukere av internett: mens kun 1 prosent av de 67 år og over hadde skrevet innlegg for å påvirke en politisk sak i 2011, hadde 9 prosent skrevet innlegg eller diskutert samfunnsspørsmål på internett i 2020. Samtidig har ungdom og unge voksne gått i motsatt retning: For personer i alderen 16-24 år har andelen som har skrevet politiske innlegg på internett falt fra 20 prosent i 2011 til 12 prosent i 2020. For denne gruppen har deltakelse i demonstrasjoner overtatt plassen som den mest populære formen for å påvirke politiske prosesser. 17 prosent oppgir i 2020 å ha deltatt i demonstrasjoner i 2020, mot 11 prosent i 2011."

tirsdag 17. november 2020

Vekst i 3. kvartal, men vi er ikke tilbake på februar-nivå

Norsk økonomi er litt berg- og dalbane for tiden, med en ganske direkte sammenheng mellom omfanget av smittetiltakene og aktiviteten i økonomien. Noen virksomheter er rammet direkte av smitteverntiltak. mens langt flere er indirekte rammet, for eksempel ved at det ikke kommer utenlandske turister til landet eller ved at det markedet de selger varer og tjenester til er kraftig redusert.

Statistisk Sentralbyrå (SSB) presenterte i dag tall for hvordan det gikk med norsk økonomi i 3. kvartal:

I 3. kvartal endte veksten på 5,2 prosent. Aktivitetsnivået var fremdeles 2,7 prosent lavere i september enn i februar. Etter et historisk brått fall i norsk økonomi i mars og april, tok aktiviteten seg opp de påfølgende månedene. Lettelser i smitteverntiltak ga sterk vekst i mai og juni. Selv om veksten i 3. kvartal som helhet også var sterk, avtok den månedlige veksttakten gjennom kvartalet, viser nye tall."

Når det gjelder utviklingen i husholdningenes forbruk har både nedturen i 2.kvartal og oppturen i 3. kvartal vært enda kraftigere enn BNP-svingningene, men heller ikke der er vi tilbake på februar-nivå. SSB skriver:

"Konsumet i husholdningene økte 1,6 prosent i september, som ga en samlet vekst på 9,6 prosent i 3. kvartal. Varekonsumet steg 6 prosent i 3. kvartal, og var om lag 10 prosent høyere enn i 4. kvartal 2019. Tjenestekonsumet steg hele 12,4 prosent i 3. kvartal. Det gjenspeiler den gradvise lettelsen i smitteverntiltakene gjennom sommeren. Konsumet i husholdningene var i 3. kvartal 2020 likevel 6 prosent lavere enn i 4. kvartal 2019."

mandag 16. november 2020

Lys i tunnelen

Det har vært mye dårlige nyheter denne høsten om covid-19 og hvordan samfunnet stenges ned, så det var virkelig på tide med noen gode. Og både forrige uke, og også i dag, kom det noen viktige gladnyheter om fremgang i utviklingen av en vaksine som kan stanse pandemien. 

På The Economists forside denne helgen, etter at den første positive nyheten kon fra Pfizer og BioNTech, er det bildet av lyset ved utgangen av tunnelen og overskriften "Suddenly, hope". The Economists lederartikkel har overskriften "The promise of the new covid-19 vaccine is immense". 

Der skriver de om hvor ekstremt dette løpet for å utvikle en sikker og velfungerende vaksine har vært sammenlignet med alt vi kjenner fra tidligere. Men kommer også med noen advarsler om at vi ikke er i helt i mål enda. Det er blant annet ganske krevende å distribuere hundrevis av millioner av vaksiner globalt, spesielt når de må transporteres i nedkjølt og i noen tilfeller nedfrosset tilstand. Dette er sannsynligvis løsbart og det er grunn til å glede seg over et svært viktig teknologisk gjennombrudd . The Economist skriver:

"Pfizer’s vaccine is also the first using a promising new technology. Many vaccines prime the immune system by introducing inert fragments of viral protein. This one gets the body to make the viral protein itself by inserting genetic instructions contained in a form of rna. Because you can edit rna, the vaccine can be tweaked should the spike protein mutate, as it may have recently in mink. This platform can be used with other viruses and other diseases, possibly including cancer, BioNTech’s original focus.

Dette  er helt sentralt. Både Pfizers vaksine og Modernas vaksine er slike RNA-baserte vaksiner der man har utviklet en slags plattform som kan "omprogrammeres", litt som man kan skrive inn ny kode i et eksisterende dataprogram, og dermed gjøre endringer raskt. For eksempel om det skulle skje en mutasjon i viruset. Eller for å håndtere fremtidige virus. Derfor blir dette beskrevet som fremtidens vaksiner. The Economist feirer:

So celebrate how far biology has come and how fruitfully it can manipulate biochemical machinery for the good of humanity (there will be time later to worry about how that power might also be abused). And celebrate the potency of science as a global endeavour. Drawing on contributions from across the world, a small German firm founded by first-generation Turkish immigrants has successfully worked with an American multinational company headed by a Greek chief executive."

The Economist har også en lengre briefing i ukens utgave med overskriften "An effective covid-19 vaccine is a turning point in the pandemicom de ulike vaksinene det er blitt jobbet med, og der flere ser ut til å kunne bli aktuelle å bruke. Fordelen med å ha vaksiner som bruker ulike teknologier og tilnærmingsmåter er at de kan ha litt ulike fordeler og dermed ulike målgrupper. 

The Economist skriver både om hvilke vaksiner det blir jobbet med, hvordan det blir jobbet videre slik at vaksinene kan distribueres og komme ut til befolkningen, men også om det litt større bildet når det gjelder hva dette kan bety når det gjelder teknologiutvikling og sykdomsbekjempelse på lengre sikt. The Economist er alltid verdt å lese, men kanskje aller mest i saker som dette, når det skjer banebrytende ting innenfor teknologi med stor betydning for samfunn, økonomi og politikk,

lørdag 14. november 2020

Guns N'Roses: November Rain

Her trengs det ingen ytterligere forklaring når det gjelder valg av sangtittel. Men det kan nevnes at "November Rain" er den videoen fra før YouTube fantes som først nådde en milliard avspillinger på YouTube. Og er nå oppe i 1,4 milliarder. Sangen kom først ut på album i 1991 og så på singel i 1992, med en tilhørende musikkvideo som er en av de dyreste som noen gang er laget.

fredag 13. november 2020

The Raveonettes: Snowstorm

Plutselig dukket det opp en ny musikkvideo fra det danske bandet The Raveonettes på YouTube, den første på i hvert fall et par år. Hvor ble de av? Vel, de ser ut til å være tilbake igjen, med en moderne, men litt alternativ, julesang. Og det passer jo godt i et år der julefeiringen blir alternativ på mange måter, noe sangteksten også handler om. Jeg vet i grunnen ikke noe mer om sangen, eller om The Raveonettes har planer om å gi ut mer, men sangen burde i hvert fall passe bra til årets noe spesielle juletid:

torsdag 12. november 2020

Korona på prærien

I en diskusjon om smittespredning og tiltak, hva som virker og ikke virker, er det interessant å sammenligne land. Men med et USA der korona ble valgkamp og den politiske kampen handlet om smittevern og virkelighets-oppfatning, er det også interessant å sammenligne stater og se på hvor antall smittede og antall døde øker mest.

Ser vi på de siste statistikkene, fra for eksempel New York Times, kan det se ut som de statene som topper listen over antall smittetilfeller i andel av befolkningen, både den siste uken og totalt, har disse statene et par interessante fellestrekk:

Det ene er at de fleste, men ikke alle, stemte på Donald Trump ved presidentvalget og er styrt av republikanere på delstatsnivå. Det andre og helt gjennomgående fellestrekket er at dette er præriestater, de er spredt befolket og ligger ganske langt nord. At de er så langt nord kan ha bidratt til at folk har trukket innendørs på denne tiden av året, noe som kan øke smitten. At det er mye areal og langt mellom folk burde kanskje bidratt til mindre smitte, men har åpenbart ikke hjulpet..

Det er få ting som er så amerikansk som prærien, dit innvandrere fra Nord-Europa reiste, slo seg ned og drev med landbruk. Langt flere fikk langt større gårder enn det som var mulig i Europa. Mange utvandrere fra Norge slo seg også ned her. Og vi husker jo TV-serien "Det lille huset på prærien" fra 1970-tallet om den amerikanske drømmen. Men hvor er egentlig denne berømte prærien? 

Wikipedia kan fortelle at prærien ligger i midten. Det aller meste av Nord-Dakota, Sør-Dakota, Nebraska, Kansas og Oklahoma er prærie. Og ganske mye av blant annet Montana, Wyoming, Minnesota, Iowa, Illinois og Missouri. Det er forskjell på tallgrass prairie, mixed grass prairie og shortgrass prairie, uten at jeg skal gå inn i det her. Men alle disse statene har som nevnt det felles at de har USAs mest bekymringsfulle smittesituasjon.

Ser vi på tabellen som viser gjennomsnittet av antall nye daglige smittetilfeller den siste uken, pr 100 000 innbyggere, er det Nord Dakota som topper listen med 175. Foran Sør Dakota med 155. Så kommer Iowa, Wyoming, Wisconsin, Nebraska og Minnesota. Så følger Utah , som ikke er prærie, og Kansas og Montana, som er det. Og tar vi frem listen over antall smittede totalt i koronatien pr 100 000 innbyggere er toppen av listen ganske lik, men Nord Dakota med 7800 helt øverst, foran Sør Dakota. Iowa og Wisconsin ligger på omkring 5000, Så kommer Nebraska og Utah. Før Idaho, Mississippi, Alabama og Lousiana melder seg på listen når vi rangerer på denne måten. 

Alle disse statene, og flere andre, har mer enn 4000 registrerte smittetilfeller pr 100 000 innbyggere, mens det i det tidlige episenteret New York og New Jersey er omkring 3000. Til sammenligning er det i Europa litt over 4000 smittede pr 100 000 innbyggere i Belgia og Tsjekkia, Omkring 3000 i Spania og Frankrike, omkring 2000 i UK, Italia og Sverige, og omkring 500 i Norge. Præriestatene i USA er med andre ord langt hardere rammet enn de hardest rammede i Europa.

Så vil noen innvende at det ikke er like alvorlig likevel fordi færre dør av Covid-19 nå enn da Italia, Spania, New York og New Jersey var hardest rammet. Det er bare delvis riktig. Når antall smittetilfeller nå er mye høyere enn i vår er det etter hvert mange som dør også. Og på topp på listen over daglige dødsfall den siste uken ligger Nord Dakota, Sør Dakota, Montana, Wisconsin, Kansas og Nebraska. 

Nord Dakota har totalt 92 dødsfall pr 100 000 innbyggere, Iowa har 62. Til sammenligning har New York 174, Spania 87, Italia 73, Sverige 61 og Norge 5. Men en viktig forskjell er at Europa og store deler av USA har satt i verk en ny runde med kraftig tiltak for å hindre smitte, som krav om munnbind og begrensninger på antall mennesker som kan være samlet. Det tragiske er at at det i mange av de amerikanske statene der smitten øker raskest nå ikke er særlig kraftfulle tiltak. Med en eksplosiv vekst i smittespredning som konsekvens.

tirsdag 10. november 2020

Koronakrisens geografi (6)

Det har gått to måneder siden sist jeg skrev om statikken over pandemiens globale herjinger, og hvordan det går bedre noen steder enn andre. Så det er på tide med et nytt blikk på dataene som forteller hvem som er hardest rammet nå. 

Sist jeg skrev om dette i september, men også i midten juli, var det et viktig poeng å beskrive hvordan koronasmitten er globalisert. Mens noen vest-europeiske land dominerte stort på listen over de hardest rammede, både i forhold til folketallet og i absolutte tall i vår, var de europeiske landene stort sett helt ute av listen over de ti hardest rammede landene før september.

I stedet var listen over landene med flest smittetilfeller i september dominert av USA (i særklasse flest smittede) og andre store land som Brasil, India og Russland, mens de neste på listen var land i Latin-Amerika. Peru. Colombia, Mexico, Chile og Argentina hadde klatret raskt oppover, sammen med Sør Afrika, og dyttet Storbriannia, Frankrike og Italia nedover. Mens Spania allerede da hadde en urovekkende trend med flere nye smittetilfeller igjen.

Nå i november er det skjedd store endringer. I land vi kanskje trodde hadde fått kontroll har smitten vokst kraftig igjen og Europa er tilbake for fullt. Det samme gjelder områder i USA som var del av den første smittebølgen i vår og der det har vært veldig liten smitte, er nå tilbake. Det virker som kaldere vær i Europe og Nord-Amerika, og det at vi er mye mer innendørs, har hatt en negativ effekt. Kanskje har det også vært mindre disiplin når det gjelder tiltak. I hvert fall har mange land nå høyere daglig vekst i antall smittende enn i mars og april, og også vekst i antall sykehuspasienter og antall døde.

På den globale listen, der India var i verd med å tette gapet, er USA igjen suverent på toppen i antall nye smittetilfeller og setter nå nye rekorder daglig. Deretter følger India og Brasil, men nå med en langt lavere veksttakt (men riktignok også færre testede). Så har Frankrike passert Russland og er på 4. plass med 1,8 millioner smittede totalt. I begynnelsen av september var det 300 000. Spania er nummer 6 på listen med 1,4 millioner smittede, mot 480 000 i september. Og UK, som er nummer 8 globalt har 1,2 millioner smittede, mot 340 000 i september. Også Italia, Tyskland, Polen og Belgia har klatret på den globale listen.

Summerer vi alle innrapporterte tall for smittede og døde av Covid-19, og her er nok kvaliteten på tallene litt variabel, så er det nå 51 millioner personer i verden som er eller har vært smittet. Det er dobbelt så mange som i begynnelsen av september. Det er 1,3 millioner døde, mens det tidlig i september var 867 000 døde. Hvordan har vi klart oss i Norge, Vi har i øyeblikket nede på nr 92 på listen over land med 25 500 smittede. Tidlig i september var det 11 000. Frem til september var det 264 døde av Covid-19 i Norge, mens det nå har økt til 285. AT denne veksten er så lav er et viktig lyspunkt akkurat nå og en viktig grunn til å ha ganske strenge tiltak i tiden som kommer, slik at vi kommer ut av dette.

USAs håndtering av koronaviruset har fått mye oppmerksomhet og vært med på forsterke den politiske polariseringen i valgkampen. Men hvordan har egentlig de klart seg gjennom denne perioden? Ikke særlig bra, er jeg redd. Tidlig i september var 6.2 millioner smittet av viruset og 190 000 var døde av covid-19, mens det nå er 10,4 millioner som er eller har vært smittet og 245 000 som er døde. Og dessverre går utviklingen nå raskt i feil retning.

mandag 9. november 2020

Økt produksjon i bygg og anlegg

Den pågående koronakrisen rammer de fleste næringer hardt, men noen rammes hardere enn andre. Blant de bransjene som ikke har opplevd en så stor nedgang i aktivitetsnivået som vi kanskje kunne frykte er bygg- og anleggsnæringen. 

Bygg- og anleggsnæringen fikk en markant nedgang i aktiviteten i 2. kvartal, men nedgangen noe mindre enn de hardest rammede næringene, for eksempel transport og reiseliv. I 3. kvartal har det gått noe opp igjen, men ikke like mye som nedgangen i kvartalet før. SSB skriver:

"Produksjonsaktiviteten i bygge- og anleggsnæringen viste en oppgang i 3. kvartal 2020 sammenlignet med forrige kvartal. Ifølge sesongjusterte tall var det en samlet oppgang på 1,8 prosent i perioden. Oppgangen kommer etter et koronarelatert fall i aktiviteten på 3,6 prosent i 2. kvartal."

lørdag 7. november 2020

Spitting Image Calls It

Også i Spitting Image er det slik at at velgernes dom er i i ferd med å trenge inn i det hvite huset. Men hva skal de gjøre?

fredag 6. november 2020

Joe Biden og disco er tilbake

Ikke at det nødvendigvis finnes noen direkte sammenheng. Men samme helg som Joe Biden, etter noen års fravær og en lang opptelling, ble utropt til ny påtroppende president i USA, kom Kylie Minogues nye album "Disco" ut. 

Og mens Biden ble senator for første gang helt tilbake i 1973, og trakk seg tilbake fra politikken etter over 40 år i politikken, inkludert 8 år som visepresident under Obama, i 2016, hadde disco-musikken sin gullalder fra 1973 og til den såkalte "Disco demolition night" i Chicago i 1979. Som Biden kom discomusikken tilbak. Det har sjedd et par ganger før, ikke minst på grunn av Kylie Minogue og Madonna, men den ble borte igjen. Men kan må vi slå fast at både Joe Biden og discomusikken er tilbake for fullt.

torsdag 5. november 2020

Hvilken stat tipper Biden over 270?

Det normale ved de fleste valg er at når valglokalene stenger telles det stemmer utover kvelden og natten, og så vet man hvem som har vunnet etter noen timer. De som er på partienes valgvaker er enten skuffet, og drar hjem tidlig, eller så feirer de en valgseier utover natten.

I USA er vi derimot i gang med valgnatt tredje kveld på rad, med et visst håp om en avklaring snart, men valget er jevnt i mange delstater og tellingen tar tid. Det som nå virker nokså klart er at det er langt mer sannsynlig at Joe Biden vinner enn at Donald Trump vinner valget. Bettingmarkedene holder Biden som klar favoritt i både Nevada, Arizona, Georgia og Pennsylvania. Vinner han alle disse får han 306 valgmenn, mot Trumps 232. Og han trenger heller ikke vinne alle disse for å vinne valget.

Men hvilken av disse statene vil få æren å være den som løfter Joe Biden over den magiske grensen på 270 mandater, og kanskje allerede i kveld? Det vil være litt avhengige av om vi regner Arizona som avgjort allerede, slik norske medier ser ut til å ha slått fast, eller om vi gjør som CNN og ABC News og holder Arizona som uavklart. 

Dersom vi gjør som CNN og ABC og holder Arizona som uavklart (og de bruker åpenbart lang tid på å telle stemmer nå) har Biden i øyeblikket 253 valgmenn og bare Pennsylvanias 20 er stor nok til å alene løfte han over toppen. Men i Georgia er det 16 valgmenn, som gir 269 valgmenn totalt. Da blir det uavgjort og med et demokratisk flertall i kongressen har han vel også i prinsippet vunnet.  Og i både Pennsylvania og Georgia telles det stemmer i kveld.

Dersom vi gjør som TV2 og NRK og har lagt Arizona i Bidens kolonne har Biden 264 mandater og trenger bare seks for å komme over 270. Da er det nok å vinne bare en stat til, enten Nevada, Georgia eller Pennsylvania. Da er spørsmålet hvor tallknuserne blir så sikre på tallene at de velger å erklære staten for Biden, og i hvilken av de tre statene som kommer dit først. Slik at man samtidig også kan slå fast at han helt sikkert blir USAs neste president? En slik prognose er først og fremst avhengig av hvor sikre man er på at de gjenværende stemmene som ikke er talt ikke vil endre på utfallet. 

Georgia er en god kandidat fordi det er færrest stemmer igjen å telle, men her er det så ekstremt jevnt (Biden ligger nå 9000 stemmer bak) at det kan bli vanskelig å komme med noen prognose før det er telt ferdig. I Pennsylvania er Biden i ferd med å tette at enormt gap i antall stemmer og er 90 000 stemmer bak, og Biden er i rute til å vinne, men litt usikkerhet om han har stort nok forsprang i de gjenværende stemmene vil det jo være. 

Og da blir det kanskje Nevadas 6 mandater som dytter Joe Biden over toppen? Her leder Biden svært knapt, men det virker som de stemmene som er igjen å telle er i et Clark County, der Las Vegas ligger, og er det sterkt demokratisk område. De vil ikke komme som noen stor overraskelse om noen snart erklærer at Biden vil vinne Nevada og derfor har nok valgmenn til å bli USAs neste president.

tirsdag 3. november 2020

Stengetider i USA i natt

Presidentvalg i USA er en høytidsstund for politiske nerder. Det er en lang og spennende prosess fra nominasjonskamp, gjennom presidentvalgkamp og inn til høydepunktet, selve valgnatten.

Nå skal jeg ikke gjøre noe forsøk her på å spå hvem som vinner, hvor klart det blir, eller hvor lang tid det vil ta å telle stemmer og kåre en vinner, men i stedet konsentrere meg om å videreformidle litt informasjon om når ting skjer i løpet av natten. I hvert fall de tingene vi vet noe om på forhånd.

Det utmerkede norske nettstedet amerikanskpolitikk.no har laget en god gjennomgang av når ting skjer etter norsk tid (vi er seks timer foran østkysten i USA), det vil si når valglokalene stenger i hver enkelt delstat, om presidentvalget er spennende der og hva som ellers står på spill ved valget i delstaten. USA skal jo også velge hele representantenes hus, en tredjedel av senatet, som kan vippe til et demokratisk flertall, og en del guvernører, så mye kan endre seg i USA i løpet av døgnet som kommer. Eller ikke.

Den grundige oversikten over alle nattens sentrale klokkeslett finnes her i artikkelen "Valgdagen med stengetider delstat for delstat, samt alt du har lurt på om forhåndsstemming og opptelling". I de to tidligste delstatene stenger de fleste valglokalene midnatt norsk tid og da er det pussig nok ikke på østkysten, men Indiana og Kentucky som er først ute (minus noen fylker helt vest i begge delstatene som stenger en time senere). I Indiana og Kentucky skal det mye til om Trump ikke vinner klart og det mest spennende her, i tillegg til kamp om et par kongressdistrikter, er vel om Trump erklæres som vinner svært raskt, eller om det tar litt mer tid enn ventet. Da vil det bli spekulert i at han har uventet store problemer. Men før vi rekker å få svaret på det tar det av fra kl 01:00 med disse høydepunktene:

1:00 (norsk tid): Florida, Georgia, South Carolina, Virginia og Vermont. De to første er "vippestater" i den forstand at dersom Biden vinner minst en av dem er han på god vei til å bli president. Florida teller poststemmer raskt, men selv om Biden leder klart tidlig er ikke det noen garanti for at han vinner. Det er også slik at noen av de mest konservative fylkene helt i nord-vest stenger valglokalene en time senere. Georgia har for sikkerhets skyld også hele to spennende senatsvalg i år. Og i South Carolina blir det spennende å følge Lindsey Grahams skjebne.

1:30: Allerede en halvtime senere stenger valglokalene i North Carolina, Ohio og West Virginia. Den første er en virkelig vippestat og de kommer til å telle stemmer ganske fort. Også her vil poststemme bli talt først og gi Biden en ledelse, som vil krympe etter hvert. En tidlig kunngjøring av en vinner her vil være en svært god nyhet for den av kandidatene som vinner. Ohio har historisk pleid å være selve vippestaten, men er det neppe nå. Trump må vinne her for å henge med, men det kan ta tid før det kommer et resultat. I North Carolina er det også et svært spennende valg til senatet.

2:00: En flom av stater stenger valglokalene kl 2:00, men det er ikke sikkert vi blir noe klokere av den grunn. Mest interesse vil det være for Pennsylvania, men her har det allerede vært problemstillinger rundt forhåndsstemmer som har gått til høyesterett, og alt tyder på mer konflikt. Fordi de fleste mener at i år er Pennsylvania selve vippestaten som må vinnes, er det veldig mye nerver. Og hvis det blir Pennsylvania som skal avgjøre hele valget spørs det om vi får svaret i natt. 

Også Texas (som Trump må vinne) og Michigan (som Biden bør vinne tilbake for demokratene) stenger valglokalene kl 2:00. Begge er på grensen til å være vippestater og blir interessante å følge. En hel haug andre delstater stenger også valglokalene kl 2:00, men har det til felles at de er veldig klart på den ene eller andre siden og vil ikke komme med overraskelser. Men det er valg på senator fra Maine som blir spennende. Kanskje også i Kansas.

Så kan det nevnes at 02:30 stenger valglokalene i ikke særlig spennende Arkansas, mens det, for dem som hoder ut så lenge, kommer resultater fra kl 03:00 og utover fra en rekke andre stater. Her er det særlig spennende å følge Wisconsin, som Biden bør vinne tilbake, Minnesota, som demokratene vant såvidt sist og Arizona, som tradisjonelt har vært republikansk, men der velgerdemografien gjør den stadig mer demokratisk og der Biden er knapp favoritt i målingene. Arizona har også et spennende senatsvalg der demokratene håper på gevinst. Først nå stenger også valglokalene i New York, men der er det mest spennende hvor mange uker det tar å telle alle stemmene.

Fra dette tidspunktet på natten og inn vil det fortsatt være mange stater som teller stemmer for harde livet og ikke er der at de kan erklære en vinner. Kanskje blir det avgjort utpå natten, kanskje ikke. Og da er jo spørsmålet om man heller burde legge seg litt tidligere i kveld og i stedet få med seg de som måtte komme av avklaringer og overraskelser på morgenkvisten. Jeg vet ikke. Men snart er det på tide å bestemme seg.