tirsdag 12. november 2019

56 000 flere jobber siste året

Antall jobber i Norge øker. Det blir skapt flere nye jobber enn de som forsvinner. Mellom 3. kvartal i fjor og 3. kvartal i år har det i alt blitt 56 000 flere jobber, en økning på 1,9 prosent. Det viser en ny statistikk fra SSB.

Dette er gledelige tall og viser at det fremdeles går svært bra i norsk økonomi. Dykker vi litt dypere inn i denne statistikken ser vi at det er flere interessante ting som kommer frem.

 Et forhold det er lett å glemme når vi bare blir presentert for nettotallet for vekst eller nedgang i antall jobber, er at det bak dette tallet er store bevegelser i arbeidsmarkedet. Noen går ut av arbeidsmarkedet fordi de blir pensjonister, andre kommer inn for første gang. I noen bransjer er det vekst, mens andre er i tilbakegang. Og det største bevegelsen handler om at mange slutter i en jobb og begynner i en annen. Alt dette bidrar til stor mobilitet i det norske arbeidsmarkedet i løpet av et år. SSB skriver:

"Nye tall for arbeidskraftsstrømmer i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser at det for perioden 3. kvartal 2018 til 3. kvartal 2019 var nærmere 810 000 nyansettelser, mens antallet avsluttede ansettelser var i underkant av 754 000. Disse tallene viser dermed omfanget av de arbeidsmarkedsbevegelsene som ligger bak endringer i antall jobber. Arbeidskraftsstrømmene ga dermed en økning i antall jobber på i underkant av 56 000 (1,9 prosent) fra 3. kvartal 2018, til omtrent 2 970 000 i 3. kvartal 2019."

Et annet interessant forhold er om veksten i antall jobber først og fremst kommer i privat sektor, og skyldes vekst i omsetning og lønnsomhet der, eller om det først og fremst er vekst i offentlig sektor. Her er tallene svært tydelige. Det er i privat sektor jobbveksten er størst, mens den er lavest i statlig sektor. SSB skriver:

"I privat sektor og offentlig eide foretak økte antall jobber med 41 300 (2,1 prosent), mens økningen var henholdsvis 11 900 (1,8 prosent) i kommuneforvaltningen og 2 700 (0,8 prosent) i statsforvaltningen."

søndag 10. november 2019

Love Will Tear Us Apart (4): Lewis Rainer

Nok en bortgjemt perle av en coverversjon av Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", denne gangen hentet fra en spansk spillefilm fra 2017 som heter "The Girl From The Song". Hovedpersonen Eric, spilt av Lewis Rainer, spiller gitar, og mest klassisk musikk. Han er forelsket i den langt mer utagerende Jo, og filmen handler om hans forsøk på å vinne henne, som etter hvert foregår i ørkenen i Nevada.

Men lenge før de kommer dit skal Eric opptre på en scene for første gang, og ser Jo i publikum med et Joy Division motiv på t-skjorten (Det legendariske coveret til albumet "Unknown Pleasures, som 40 år etter fortsatt fungerer godt som markør på kulturell kulhet). Eric åpner derfor med "Love Will Tear Us Apart":

lørdag 9. november 2019

Günter Schabowskis pressekonferanse 9. november og Berlinmurens fall

I november 1989 lå de kommunistiske regimene i Sentral og Øst-Europa i respirator. Økonomiene var i krise, teknologisk var de helt akterutseilt og USAs modernisering av forvaret under Ronald Reagan tydeliggjorde hvor langt i bakleksen de var kommet. Dessuten slo samholdet i øst sprekker da Ungarn begynte å gjennomføre liberale økonomiske reformer og opphevet utreisebegrensningene. De klippet ned grensegjerdene mot Østerrike sommeren 1989, noe mange øst-tyskere benyttet seg av til å flykte.

Men det at et regime og en hel ideologi er dødssykt betyr ikke at det vil gi opp uten kamp. Tvert imot skaper det en ekstremt farlig situasjon dersom de som klamrer seg til makten ikke ser noen andre alternativer enn å fortsette å klamre seg fast, og vet at alt er tapt om de gir fra seg maktmidlene som hele regimet bygger på, som bruk av vold når de blir utfordret eller ved å la folk reise ut av landet. Og hva ville skje dersom innbyggerne ga blaffen i truslene og presset på ved grensestasjonene, og krevde å få dra? Ville folk bli skutt på? Ville Berlin oppleve et blodbad, som i Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968?

Hele verden var opptatt av dette høsten 1989 og fulgte intenst med på dramaet fra dag til dag. Så skjedde det noe på en pressekonferanse kl 18:53 den 9. november som satte alt dette på spissen og skapte en av de mest spesielle og minneverdige kveldene de siste tiårene. Helt brått ble Europa forandret for alltid. Den ufrivillige hovedpersonen i dramaet den kvelden var pressetalsmannen i sentralkomiteen i kommunistpartiet, Günter Schabowski, som hadde forberedt seg for dårlig til kveldens pressekonferanse.

Her er en åtte minutter lang video fra YouTube som beskriver bakgrunnen for det som skjedde, og dramaet som fulgte, for nøyaktig 30 år siden i kveld:

fredag 8. november 2019

Love Will Tear Us Apart (3): The Cure

Faktisk har også The Cure covret Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart", men den er ikke helt enkel å finne. The Cure og Joy Division slo igjennom omtrent samtidig i den svartkledde og introverte post-punk bølgen ved inngangen av 80-tallet. Ja, kanskje var det de som startet det hele. Vi som likte det ene bandet likte gjerne det andre også. Slik sett er det jo ikke så rart at The Cure ville covre Joy Division.

Men aldri på plate og heller ikke, såvidt jeg vet, på noen konsert. Det eneste kjente opptaket er laget backstage i forbindelse med en Cure-konsert i Australia i 2000. Ingen levende bilder, bare lyd. Men dette er en fantastisk versjon, som på typisk Cure-vis får det til å høres ut som en sang The Cure har skrevet selv.

onsdag 6. november 2019

Fyrlyktprisen delt ut på Nokios

Som bildet viser blir også de som gjennomfører viktige it-prosjekter i offentlig sektor veldig glade når de vinner priser.

Anledningen denne gangen var Fyrlykt-prisen som hvert år deles ut til en institusjon i offentlig sektor som fremstår som et forbilde for andre og synliggjør innovativ bruk av IKT. Prisen deles ut på NOKIOS - Norsk konferanse for IKT i offentlig sektor - som arrangeres hvert år i Trondheim. Og i år var jeg så heldig å både være innleder der under åpningssesjonen og prisutdeler sammen med programleder Selda Ekiz.

Det var tre gode svært gode finalister på scenen. Politiets IKT-tjenester var der for sin mobilapp for digitalt forenklet forelegg, som politiet skriver ut ved trafikkforseelser og mindre lovovertredelser. Digitalt forenklet forelegg erstatter dagens blanketter som fylles ut og saksbehandles manuelt, og som i 2018 utgjorde 110 000.

Finalist nummer to var DSOP-samarbeidet, digitalt samarbeid offentlig privat, som jeg har vært innom her på bloggen før. Det er en portefølje av flere ulike forenklings- og digitaliseringsprosjekter som gjennomføres i er samarbeid mellom flere statlige etater og næringslivet. Prosjektporteføljen med 10 prosjekter, hvorav ett, samtykkebasert lånesøknad er levert og brukes av 120 banker, mens fire prosjekter skal i produksjon i løpet av høsten 2019.

Men vinneren ble Brønnøysundregistrene med felles datakatalog, et arbeid som ikke handler om digitalisering av en tjeneste, men om å legge grunnlaget for svært mange tjenester som forutsetter et samarbeid på tvers av ulike etater kan gjennomføres. På Nokios nettsider skriver de:

"Felles datakatalog (FDK) gir én inngang til beskrivelser av datasett, API, informasjonsmodeller og begrep. FDK gir støtte i prosessen med å oppdage, evaluere og ta i bruk data. FDK bidrar til: 1) bruk av en virksomhets data i offentlig og privat tjenesteutvikling (tverrsektoriell digitalisering), herunder operativ tilgangskontroll 2) virksomhetens eget behov for etterrettelighet; for innebygd personvern, langtidslagring og informasjonssikkerhet 3) samfunnets behov for regelverksutvikling herunder begrepsharmonisering, og forenkling."

Jeg fikk anledning til å hilse på og gratulere både vinner og finalister i Trondheim i forrige uke, men gratulerer gjerne en gang til her på bloggen.

tirsdag 5. november 2019

Ny stortingsmelding om mobilnett og bredbånd

I nettavisen E24 kan vi i dag lese om at vi starter arbeidet med en egen stortingsmelding om elektronisk kommunikasjon (ekom), det vil si tele-, mobil- og bredbåndsnett.

E24 skriver godt om hvorfor ekom blir stadig viktigere i samfunnet vårt når stadig flere samfunnskritiske og virksomhetskritiske tjenester er avhengig av disse nettene. Da er det viktig å drøfte hvordan vi sikrer nødvendig sikkerhet og beredskap, men også hvordan vi sikrer rammebetingelser for et fortsatt høyt investeringsnivå slik at vi både øker hastighetene og dekningsgraden.

Det aller meste av investeringene i mobil- og  bredbåndsnett, rundt 10 milliarder kroner i året, er det private selskaper som sørger for. Det er et høyt nivå i internasjonal sammenheng og bidrar til at vi har noen av de beste nettene i verden. Samtidig er det viktig å ha rammebetingelser som bidrar til konkurranse mellom flere aktører, noe som igjen bidrar til både lavere priser for kundene og mer innovasjon når det gjelder tjenester og innhold.

KMD skriver også om beslutningen om å starte arbeidet med en ny stortingsmelding om ekom. Arbeidet starter på et svært spennende tidspunkt. Tidligere politiske mål om hastigheter og dekningsgrad er i ferd med å bli nådd og fiberutbyggingen overgår tidligere prognoser (flere ser i dag TV via fiber enn via kabel). Samtidig har tilnærmet alle husstander i landet 4G-dekning, mens vi står foran en stor investering i nye 5G-nett, med langt høyere datakapasitet, som vi muliggjøre nye tjenester og samhandlingsløsninger. Dette er derfor et godt tidspunkt å beskrive veien videre.

mandag 4. november 2019

Mindre inntekter fra bilavgifter

Statistisk sentralbyrå har en interessant sak på nettsidene sine om at inntektene fra bilavgifter har falt kraftig de siste årene, og hvorfor dette har skjedd. I alt kom det inn 46 millioner kroner fra avgifter på drivstoff og motorvogner i 2018. Det er seks milliarder kroner, eller 11,5 prosent, lavere enn i 2013.

Det er særlig to forklaringer på dette. Det ene handler om følge opp et viktig mål å vri skattleggingen fra det å eie bil og over til det å bruke bil, og særlig bilbruk som forurenser mye. SSB skriver:

"Engangsavgiften er den største av de ikke-bruksavhengige avgiftene og det er også her reduksjonen i innbetalte avgifter, målt i kroner, har vært størst. Siden 2013 har innbetalt avgift blitt redusert med 28 prosent, tilsvarende 5,6 milliarder kroner. Engangsavgiften beregnes på bakgrunn av bilens egenskaper, hvor blant annet bilens utslipp av CO2 og NOx påvirker avgiftsberegningen. De kjøretøyene som har de høyeste utslippene må dermed betale mer i engangsavgift."

Her er SSB også inne på den andre forklaringen på at inntektene fra bilavgifter har gått ned: Den handler om at bilparken i løpet av noen år har blitt langt miljøvennlig en tidligere, med et stort innslag av elektriske biler, noe som bidrar til et bedre miljø, men reduserer avgiftsinntektene. Både inntektene fra avgifter på fossilt drifstoff, men også en engangsavgift der kjøretøyets CO2-utslipp er en stadig større komponent, går ned når utslippsfrie kjøretøyer blir stadig mer vanlige. 

I en artikkel tidligere i høst om utviklingen i sammensetningen av drivstofforbruket i transporsektoren skrev SSB dette om elektrisitetens plass i det samlede drifstofforbruket i Norge:

"En av årsakene til at CO2-utslippene har falt i de senere år er også at andelen elbiler har økt betydelig. I 2018 stod de for 7 prosent av antall personbiler. Beregnet strømforbruk til disse er imidlertid langt lavere enn samlet forbruk av biodrivstoff. Av totalt energiforbruk til veitransport stod elbilene for i overkant av kun én prosent. Dette har blant annet sammenheng med at elektromotorer er mer effektive og utnytter en langt større andel av energien enn en bensin og dieselbil gjør. Mens en elbil bruker om lag 2 kWh elektrisitet per mil, ifølge elbilforeningen, bruker en dieselbil cirka 7 kWh tilført mengde diesel, som da tilsvarer et forbruk på 0,7 liter per mil."

lørdag 2. november 2019

Love Will Tear Us Apart (2): U2

Dette liveklippet på YouTube er fra en U2-konsert i Paris i 1992 der de spiller sin egen monsterhit "With or Without You" i en ganske løssluppen utgave. Fra omkring 4:55 minutter inn i videoen kan man høre hvordan Bono nokså sømløst slår over til å synge Joy Divisions "Love Will Tear Us Apart" og så veksler tilbake igjen til "With Or Withouut You", Ganske kult. Og en god påminnelse om at alle alternativ-bandene på den tiden, også de som ble globale superstjerner, vedkjenner seg inspirasjonen fra Joy Division:

fredag 1. november 2019

Love Will Tear Us Apart (1): Dave Gahan

En av tidenes beste pop-låter heter "Love Will Tear Us Apart" og ble utgitt som singel av Joy Division i 1980. Den fikk brukbar suksess kommersielt, men ble likevel ikke med på noen av de to albumene bandet ga ut. Sangen fikk derimot plass på et par samlealbum som kom etter at bandet var oppløst.

Og fordi den har betydd så mye for andre artister er det mange kjente artister som har covret den opp gjennom årene. Så mange at det kan bli en bra serie i musikkspalten her på bloggen. Her er første versjon. David Gahan fra Depeche Mode som fremfører "Love Will Tear Us Apart" på en konsert i 2011:

torsdag 31. oktober 2019

- The world is messy

En meget god appell fra Barack Obama, som advarer mot en type politisk aktivisme som først og fremst handler om å sette merkelapper på og dømme andre.

tirsdag 29. oktober 2019

Fortsatt vekst i næringslivets forskning

Statistisk Sentralbyrå har sluppet nye foreløpige tall for forskningsinnsatsen i næringslivet i 2018. Det har vært en kraftig vekst i næringslivets forskning de siste årene. De nye tallene viser at FoU-innsatsen fortsetter å øke, men veksten fra 2017 til 2018 er mindre kraftig enn i årene før. SSB skriver på nettsiden at:

"FoU-kostnadene utgjorde 10,9 milliarder kroner i industrien og 18,2 milliarder kroner i tjenestenæringene. Andre næringer (inkl. utvinning av olje og gass) sto for de resterende 4,1 milliardene. Bidraget til de andre næringene er altså lite, men de har hatt en sterkere prosentvis utvikling enn industrien og tjenestenæringene. FoU-kostnadene har økt, også justert for lønns- og prisveksten. Det ble utført 2 prosent flere FoU-årsverk."

mandag 28. oktober 2019

Den danske skatteetatens it-problemer

Da den danske skatteministeren Morten Bødskov kalte inn til pressekonferanse for noen dager siden var det for å fortelle at den store boligskattereformen som skulle gjelde fra 2021 blir utsatt i tre år til 2024. På grunn av it-systemer som ikke virker som de skal.

Dette føyer seg inn i en lang rekke skandaler og problemer med it-oppgraderingene i den danske skatteetaten, som aldri ser ut til å ta slutt. Problemene er så store og skatteetaten har så dårlig oversikt, at det nå er 118 milliarder kroner som skulle vært betalt inn i skatt som ikke er krevd inn enda, og det vokser hvert år. Dansk TV2 skriver på nettsiden sin at:

"Skatteminister Morten Bødskov (S) oplyste onsdagens pressemøde, at han allerede i eftermiddag har indkaldt partierne bag boligskatteaftalen til drøftelser om, hvad der skal ske med boligbeskatningen frem til 2024. Her vil de desuden blive informeret om, at også implementeringen af et nyt gældsindrivelsessystem bliver udskudt. Siden det kom frem, at det skandaleramte it-system EFI har været så fejlbehæftet, at det blandt andet har været direkte årsag til, at danskerne i dag skylder over 118 milliarder kroner til det offentlige, har skattevæsnet kæmpet med genopretningen."

Nå må det samtidig minnes om at Danmark ligger svært langt fremme på digitalisering på en rekke områder, ikke minst når det gjelder omfanget av selvbetjeningsløsninger på nett for innbyggerne. Danmark ligger ofte helt i toppen av ulike rangeringer av hvor langt ulike land har kommet. Men den danske skatteetaten er ikke blant disse suksesshistoriene. På dette området er Norge heldigvis i en langt bedre posisjon.

Digi.no har også skrevet en oppsummering om tilstanden i den danske skatteetaten under overskriften "Har gått glipp av 118 milliarder: Utskjelte IT-systemer står overfor nye forsinkelser". I denne gjennomgangen har de av en eller annen mystisk grunn plassert den danske skatteministeren i Socialistisk Folkeparti. Det begynner å bli noen år siden det partiet var i regjering. Morten Bødskov tilhører en mindretallsregjering som ble utnevnt etter forrige valg der Socialdemokratiet sitter alene i regjering.