300 år siden Karl XII ble skutt

På dagen i dag for 300 år siden, den 11. desember 1718, ble den svenske kongen Karl XII skutt og drept ved Fredriksten festning i Fredrikshald, byen som i dag heter Halden.

At Norge, som var en del av Danmark, og Sverige var i krig var ganske normalt på den tiden. Og det var helt normalt at kongen ledet sine tropper selv. Men det var to ting ved Karl XIIs død som var ganske spesielle, og som gjør at det fortsatt er et populært og omdiskutert tema blant historikere:

Det ene er at ingen vet helt sikkert hvem som skjøt Karl XII. Om skuddet kom fra en norsk soldat, et vådeskudd fra svensk side, eller om det rett og slett var et svensk attentat på egen konge. NRK kunne for noen dager siden fortelle om at det i Myking i Lindås kommune på Vestlandet finnes en gammel bauta som hedrer han som drepte svenskekongen, men det finnes en rekke andre teorier, og ingen ved med sikkerhet hva som er riktig svar.

Det andre er at mens Karl XIIs død må ha været ganske viktig i Norge, fordi det gjorde slutt på noe som kunne blitt en lengre krig, fikk det en langt større betydning for Sveriges rolle i Europa. Det markerte avslutningen på perioden der Sverige var en europeisk stormakt og som ble innledet i 1611 da Gustav II Adolf ble svensk konge og etablerte Sverige som en av de store spillerne i europisk krigføring og diplomati. Etter 1718 har Sverige aldri mer hatt en slik posisjon. Begivenhetene i desember 1718 markerte avslutningen på en tid som helt sikkert ville tatt slutt uansett, men kanskje kom overgangen ekstra raskt på denne måten.

Så vil kanskje noen protestere på datoen 11. desember og si at det i svenske oppslagsverk og historiebøker er 30, november som er dødsdagen til Karl XII. Og svenskene må jo vite dette. Men saken er den at begge datoene er korrekte. På grunn av overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen, som ikke skjedde samtidig over alt, hadde Danmark-Norge og Sverige i noen få år forskjellig kalender. I katolske land skjedde overgangen i 1582. I Norge kom den i 1700, mens det i Sverige, etter et mislykket forsøk på en trinnvis overgang, ikke kom et bytte av kalender før i 1753. Derfor var datoen i Halden og Norge 11. desember, mens den i Sverige var 30. november den dagen Karl XII ble skutt.

Ocean Space Laboratories

Havnæringene har en sentral plass i norsk næringsliv, ikke bare fordi Norge ligger der vi ligger ved havet, men også fordi det er investert mye i innovasjon, forskning, kompetanse og utdanning som gjør at Norge har utviklet en verdensledende rolle innenfor flere av næringene. Ambisjonen er at havet skal gi oss mange bærekraftige og lønnsomme arbeidsplasser også i årene som kommer.

Men skal vi klare dette er det avgjørende at vi også har en infrastruktur for forskning og innovasjon som er ledende og som støtter opp under verdiskapingen. Derfor ble det tatt imot som en svært gledelig nyhet da regjeringen i forrige uke kunngjorde at konseptet "Ocean Space Laboratories" er valgt for fornyelsen av de marintekniske laboratoriene i Trondheim. Her er gladsaken omtalt på nettstedet til Maritimt Forum. De siterer også fra Næringsdepartementets pressemelding der de sier dette om hva dette prosjektet går ut på:

"Forslaget innebærer å bygge nye undervisnings- og forskningslaboratorier for å erstatte de nåværende. I tillegg er det et forslag om et fjordlaboratorium for fullskala testing av ulike havinstallasjoner ved Ålesund, Hitra/Frøya og i Trondheimsfjorden. De samlede kostnadene er beregnet til seks milliarder kroner. - Jeg er glad for at vi nå har funnet et godt konsept å arbeide videre med. Havnæringene står for mer enn 200 000 arbeidsplasser over hele landet og disse jobbene er med på å sikre et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden. Hvis Norge skal fortsette å være ledende på hav, er det viktig at vi har laboratorier som sørger for videre utvikling i næringene, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

SINTEF og NTNU har jobbet lenge med å realisere denne storsatsingen på næringsrettet forskningsinfrastuktur og skriver i sin felles pressemelding om saken i forrige uke at:

"Planleggingen av Ocean Space Centre startet i 2005, og ulike konsepter har vært utredet. I mars 2018 la SINTEF og NTNU fram et modifisert konsept, som nå er kvalitetssikret i henhold til statens prosjektmodell, såkalt KS1 av Supplerende analyse.Kvalitetssikringen viser at konseptet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. På dette grunnlaget har regjeringen besluttet å videreføre arbeidet inn i en prosjektavklaringsfase, såkalt OFP. I denne fasen skal sentrale elementer til en investeringsbeslutning avklares."

De skriver også dette om betydningen av å ha en moderne forsknings- og kunnskapsinfrastruktur for de ledende norske eksportnæringene:

"– Dette er en viktig milepæl. Nå har vi robust og godt konsept, men planleggingen har tatt lang tid og dagens laboratorier er i ferd med å bli nedslitte og umoderne. Rask fremdrift mot utbygging er derfor kritisk for Norge som ledende havnasjon, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. – For å være konkurransedyktig internasjonalt må vi utdanne kandidater med relevant kompetanse for framtidas havnæring. Gode løsninger for utdanning i samspill med forskningsvirksomheten er avgjørende, og sammen med Sintef har vi nå fått på plass et fremtidsrettet konsept som svarer på behovet. Vi er fornøyd med at dette er tillagt stor vekt i vurderingen av samfunnsnytten, sier Gunnar Bovim, rektor ved NTNU. 

– Både SINTEF og NTNU driver verdensledende forskning i denne infrastrukturen. Laboratoriene er det viktigste verktøyet vi har for forskning, innovasjon og utdanning, og det er kritisk med en forutsigbar fremdrift for å modernisere infrastrukturen, så vi kan utvikle teknologinasjonen Norge og skape et tyngdepunkt for utvikling av havteknologi, sier Bovim og Gjørv."

Beste fotballsanger: Blaydon Races

Newcastle United spiller kamp i dag mot Wolverhampton. De sliter i bunnen av tabellen, og er langt unna nivået fansen krever. Men bra fotballsanger har de. Jeg har tidligere vært innom Fog on the Tyne her på bloggen, men selve kjenningsmelodien til Newcastle er nok den lokale folkesangen "Blaydon Races" som finnes i mange ulike versjoner. Mest kjent er nok denne, en hyllest til tidligere Newcastle og England-manager Bobby Robson.



Som med mange av de beste fotballsangene handler den ikke om fotball i det hele tatt. men om helt andre ting. Teksten i Blaydon Races er om hva som skjedde underveis på en reise til den lille byen Blaydon-on-Tyne. som ligger noen kilometer utenfor Newcastle. I moderne tid arrangeres det hvert år den 9. juni det et Blaydon Race, et løp på 9 kilometer fra Newcastle til Blaydon.

Bortgjemte musikalske perler (97)

Kanskje jeg burde lage en egen underkategori her på bloggen om rockestjerne som synger om rockestjerne. I dette tilfellet Mariann Faithfull som i 2002 skrev sangen "Song for Nico" sammen med David Stewart og ga den ut på albumet "Kissin' Time".



Hvem er så denne Nico? Hun er definitivt også en av rockens legender. Aller mest kjent er hun nok for at Andy Warhol overtalte henne til å være med på The Velvet Undergrounds debutallbum "The Velvet Underground & Nico", et album som svært få la merke til da det kom ut i 1967, men ble gjenoppdaget på slutten av 70-tallet og pleier å havne blant de aller øverste i kåringer av de viktigste albumene gjennom tidene. Brian Eno sa i 1982 at:

"I was talking to Lou Reed the other day and he said that the first Velvet Underground record sold 30,000 copies in the first five years. The sales have picked up in the past few years, but I mean, that record was such an important record for so many people. I think everyone who bought one of those 30,000 copies started a band!"

Rekordhøy tjenesteeksport

De siste kvartalstallene fra SSB viser at norsk eksport øker. I 3. kvartal 2018 var den på sitt høyeste siden årtusenskiftet, beregnet til drøyt 348 milliarder kroner. Det er 16 milliarder kroner mer enn i 2. kvartal. 

Det er økt eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig på grunn av høyere olje- og gasspriser. som er hovedforklaringen på vesten i den totale eksporten. SSB skriver:

"Over 80 prosent av økningen fra 2. kvartal forklares med høyere eksport av råolje og naturgass, hovedsakelig som følge av økte olje- og gasspriser. Samlet sett utgjorde eksporten av råolje og naturgass 42 prosent av den totale eksporten, viser nye tall fra Utenriksregnskap".

Men det er ikke bare eksporten av olje og gass som øker. SSBs tall viser at også eksporten av tjenester fra Norge øker, og er på sitt høyeste nivå noen gang. SSB skriver:

"Vareeksport utenom olje- og gass og eksport av skip gikk ned med 5 milliarder kroner fra et høyt nivå i 2. kvartal. Tjenesteeksporten økte derimot med nærmere 9 milliarder kroner, til det høyeste nivået noensinne."

82 prosent bor i tettsteder

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nettopp offentliggjort ny statistikk om tettstedene i Norge og hvor mange som bor der. Der er det mye spennende informasjon. Og i motsetning til statistikk om kommunenes folketall, som deler befolkningen inn etter politisk vedtatte kommunegrenser, er tettstedsbebyggelsen bestemt av hvor og hvordan folk faktisk bor, uavhengig av de administrative grensene. SSBs definisjon er slik:

"En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter."

Denne grensen på 50 meter er hovedregelen. Avstanden vil imidlertid kunne være lengre der det er naturlige hindringer, idrettsanlegg eller parker, eller der det er boligblokker, industribygg eller andre større bygg. Det som også er viktig å merke seg er at denne definisjonen på tettsted gjør at vi har noen sammenhengende tettsteder (eller byer som de gjerne kalles) som omfatter flere kommuner. Og det er mange norske kommuner som har flere tettsteder. Det finnes også noen få kommuner i Norge som ikke har et eneste tettsted. Mer om det etter hvert.

Hvor mange er det i Norge som bor i tettsteder? I følge SSBs statistikk er det i alt 994 tettsteder i Norge, fordelt over hele landet, og 82 prosent av befolkningen bor i disse, litt opp fra i fjor. Største av disse er Oslo som har passert en million innbyggere. SSB skriver dette om Oslo:

"Oslo tettsted, som består av deler av 12 kommuner i fylkene Oslo, Akershus og Buskerud, fikk 11 600 flere innbyggere i løpet av 2017 og hadde 1 000 500 innbyggere ved årsskiftet. Oslo tettsted hadde da en fjerdedel av landets samlede vekst i tettstedsbefolkningen. Trondheim tettsted, med en økning på 2 800, hadde likevel størst prosentvis vekst,"

Mens Oslo tettsted har innbyggere som bor i 12 ulike kommuner er det også slik at det i Oslo kommune er ytterligere et tettsted: Movatn med 308 innbyggere. Oslo kommune her også den høyeste andelen innbyggere i tettsteder med 99,3 prosent. Den er lavest i Hedmark med 57,7 prosent.

De største tettstedene etter Oslo er Bergen med 255 464, Stavanger/Sandnes med 222 697, Trondheim med 183 378 og Drammen med 117 510. Som en ser der denne listen forskjellig fra listen over de største kommunene i Norge fordi kommunegrenser og tettstedsgrenser ikke er sammenfallende. Drammen er et interessant eksempel på dette. I tettstedet Drammen bor 67 200 i Drammen kommune og 24 000 i Nedre Eiker kommune som snart skal slå seg sammen med Drammen, Men det bor også 12 200 i Lier, 9000 i Øvre Eiker 4200 i Røyken og 500 i Sande.

I SSBs statistikker finner vi i tabell 1 en oversikt over alle tettstedene i Norge, nummerert og fordelt på kommuner. Turen landet rundt begynner med tettstedene i Østfold. Halden er den første kommunen i oversikten med tre tettsteder, Halden, Sponvika og Isebakke. Vi ser også at Sarpsborg/Fredrikstad er et felles tettsted med 112 464 innbyggere, men at de bor i to kommuner. Moss tettsted er i tre kommuner, Moss, Rygge og Vestby. Og slik kan vi fortsette landet rundt der det i alt finnes 994 nummererte og navngitte tettsteder med i alt 4 327 951 innbyggere.

Mange norske kommuner består av flere tettsteder, og i noen kommuner er det ikke en enkelt by som dominerer, men flere mer eller mindre jevnstore tettsteder. Eksempler på dette er Østre Toten kommune der vi finner tettstedene Kapp, Lena, Skreia, Lensbygda, Kolbu, Sletta og Nordlia. Og Kvinherad i Hordaland som har hele åtte tettsteder: Husnes, Rosendal, Dimmelsvik, Seimsfoss, Uskedal, Herøysund, Sunde/Valen og Sæbøvik.

Man skulle kanskje tro at jo lenger nord i landet man kommer, jo flere er det som bor utenfor tettsteder. Men slik er det ikke. I Finnmark er det, til tross for stort areal, og liten befolkning, en høy andel som bor i tettsteder, Andelen er 78 prosent for fylket som helhet,  og i mange av kommunene bor over 90 prosent av befolkningen, samme andel som i Akershus fylke, i tettsteder. Det gjelder Vardø, Vadsø, Hammerfest, Nordkapp, Berlevåg og Båtsfjord kommune.

Er det mulig å være en kommune uten å ha et tettsted? Ja, det finnes flere kommuner i Norge uten noen tettsteder som oppfyller SSBs definisjon (tabell 3 har en oversikt over andelen som bor i tettsteder i alle kommunene) I Østfold har Aremark og Rømskog kommuner ingen innbyggere som bor i tettsteder. Det samme gjelder Engerdal i Hedmark, Vang i Oppland, Flå i Buskerud, Hjartdal i Telemark, Iveland, Åseral og Audnedal i Agder, Utsira i Rogaland, Modalen og Masfjorden i Hordaland, Hyllestad i Sogn og Fjordane, Norddal og Smøla i Møre og Romsdal, Snillfjord, Roan, Osen, Tydal, Fosnes og Leka i Trøndelag, Vevelstad, Rødøy, Beiarn og Flakstad i Nordland, Gratangen og Dyrøy i Troms og Nesseby i Finnmark. 

Nye satsinger på digital videreutdanning

Teknologien gir oss stadig nye muligheter, men også noen utfordringer knyttet til at det kreves en del kompetanse for å ta den i bruk. For at alle skal henge med er det ikke nok at de unge utstyres med digital kompetanse på skolen. Vi må også ha gode videreutdanningstilbud til de som allerede er i arbeidslivet, men som trenger påfyll av mer kunnskap og kompetanse som er relevant i den jobben de har.

Før å løse det trenger vi flere videreutdanningsprogrammer som er gode, relevante og fleksible. Relevante i den forstand at de treffer det som er arbeidslivets og den enkelte ansattes kompetansebehov i jobben. Og fleksible i den forstand at det rent praktisk og tidsmessig er tilbud som er tilpasset folk som er i jobb og ønsker å kombinere arbeid og kompetansepåfyll.

Derfor har Kunnskapsdepartementet i det reviderte 2018-budsjettet satt av penger til gode videreutdanningsprosjekter i regi av fagskoler, høyskoler og universiteter, i samarbeid med arbeidslivet. Og i dag kom svaret på hvordan 10 millioner kroner av satsingen på digital videreutdanning skal brukes. Det er i alt 8 ulike prosjekter i fagskoler og i høyere utdanning som får tildelt penger. Computerworld skriver om det her under overskriften "Deler ut millioner til digital videreutdanning". De skriver:

"Regjeringen har startet opp arbeidet med en kompetansereform. Målet er at ingen skal gå ut på dato grunnet manglende kompetanse. Dette nyter Fagskolen Rogaland, Fagskolen Tinius Olsen, Høgskolen Innlandet, Fagskolen Østfold, NMBU, NTNU og ÅKP AS godt av. De har fått tildelt støtte til å utvikle fleksible videreutdanningstilbud i digital kompetanse.(...) Pengene til utvikling av videreutdanning i digital kompetanse ble bevilget i revidert nasjonalbudsjett 2018. Videreutdanningstilbudene som skal utvikles dekker blant annet temaer som programmering og robotisering i industrien, cybersikkerhet, personvern, it-arkitektur, 3D-modellering og kunstig intelligens."

På Kunnskapsdepartementets nettsider er det en nyhetssak om denne tildelingen der man også kan lese litt om de enkelte prosjektene som har fått støtte i denne runden. Kunstig intelligens er spesielt nevnt i prosjektet til NTNU Ålesund, ÅKP  og næringsklyngene med hovedsete i Ålesund, der det heter:

"Utvikle utdanning innen virtuell prototyping og digitale tvillinger. Området omfatter blant annet emner som 3D-modellering og kunstig intelligens."

I en litt annen del av arbeidslivet finner vi Høgskolen i Innlandet som sammen med Skogbrukets Kursinstitutt har planer om et kurstilbud som skal øke den digitale kompetansen i skogbruket og utmarksnæringene. Om dette satsingen heter det:

"Kurset skal gi beslutningstakere i skogbruks- og utmarksnæringer økte kunnskap og ferdigheter i bruk av GIS-verktøy, geografiske informasjonssystemer."

Mens næringsmiddelbedriftene i NHO Mat og Drikke, sammen med fagorganisasjonen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Sjømat Norge og Fagskolen i Østfold har ambisjoner om å utvikle nye utdanningstilbud for matindustrien i Norge. De skriver:

"Ny teknologi og digitalisering vil medføre at manuelle arbeidsoperasjoner som er lite kompetansekrevende blir automatisert bort. Kompetansehevende tiltak i bedriftene vil derfor være avgjørende viktig for å hindre utstøting fra arbeidslivet."

Det blir spennende å følge med på utviklingen av disse nye kompetansesatsingene som skal sørge for at vi "ikke går ut på dato", men står bedre rustet til å ta i bruk de nye mulighetene teknologien gir. Og det er gledelig å se at det bygges allianser mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner når disse nye videreutdanningstilbudene blir utformet.

Maid of Orleans

På tide med litt 80-talls synth-pop. Blant de tidligste og beste i denne sjangeren var Orchestral Manoeuvres in the Dark (OMD) fra Merseyside i England som slo igjennom i 1980 og hadde sin storhetstid første del av 80-tallet. Deres største internasjonale singel-hit var sangen "Maid of Orleans", som kom i 1982.



En liten pussighet er at på albumet "Architecture and Morality" het den samme sangen "Joan of Arc", men det var samme navn som sangen foran på albumet, en sang som litt tidligere også var utgitt som singel, og også hadde ganske stor suksess på hitlistene. Derfor ble fikk denne Joan of Arc nytt navn og ble til det nært beslektede "Maid of Orleans"

Bortgjemte musikalske perler (96)

I det forrige bidraget i denne spalten trakk jeg frem bandet The Only Ones frem fra glemselen. De fortjente langt mer oppmerksomhet enn de fikk på slutten av 70-tallet. Jeg må hente frem en sang til, "Another Girl, Another Planet", som etter mitt syn hører hjemme helt der oppe blant de store klassikerne i rockehistorien, men dessverre er ganske glemt. Den langt blekere coverversjonen til Blink 182 fra 2005 som er sannsynligvis langt mer kjent. Men her er originalen:

Mer kraftproduksjon og økte investeringer

Det investeres rekordmye i både kraftproduksjon og kraftnett og det produseres rekordmye kraft i Norge. Nesten all den norske kraftproduksjonen er ren og fornybar energi.

Dette kommer frem i den nyeste energistatistikken fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). De skriver dette om investeringsnivået under overkriften Rekordtall for kraftnæringen i 2017:

"Investeringene i kraftnæringen gikk opp med 15,4 prosent fra 2016 til 2017. Med 29,8 milliarder kroner var investeringene de høyeste noensinne. Det ble investert for 16 milliarder kroner i kraftnett i 2017, en økning på hele 24,3 prosent fra året før. Investeringer i vindkraftverk var nesten dobbelt så høye som i året før, og utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2017. Bruttoinvesteringene i kraftnæringen gikk opp fra 24,8 milliarder i 2016 til 27,6 milliarder kroner i 2017. Det ble investert mest i Rogaland og Nordland i 2017."

Økte investeringer gir også økt kraftproduksjon. SSB skriver:

"Produksjonen av elektrisk kraft var 149,4 TWh i 2017, en økning på 0,3 prosent i forhold til 2016 og det høyeste nivået som er registrert noensinne. Den store vannkraftproduksjonen kan ses i sammenheng med store tilsig til norske vannmagasiner. (...) Vindkraftproduksjonen var på 2,9 TWh i 2017. Det er hele 35 prosent eller 0,7 TWh mer sammenlignet med 2016 og det høyeste nivå som er registrert. Oppgangen må ses i sammenheng med flere nye vindparker i 2017. I tillegg viste flesteparten av eksisterende anlegg en økning i kraftproduksjon sammenlignet med 2016."

SSBs elektrisitetsstatistikk viser at det i 2017 var slik at hele 95,8 prosent av elektrisitetsproduksjonen i Norge var fra vannkraft. Vindkraftens andel var 1,9 prosent. Summen av dette var langt høyere enn strømforbruket i 2017 som var på 124,7 TWh. Så man kan trygt si at Norge er mer enn selvforsynt med fornybar elektrisitet.

Først gradvis og så plutselig

Det er bare å gratulerer Magnus Carlsen som nok en gang har henter verdensmestertittelen hjem til Lommedalen i Bærum. Det er fjerde gang han vinner VM og jeg blogget om det både i 2013 da han vant første gang mot regjerende mester Vichy Anand og i 2016 da han forsvarte tittelen mot Sergej Karjakin i en veldig jevn duell som først ble avgjort i hurtigsjakk der Magnus var helt overlegen.

Årets verdensmesterskap var ikke helt ulikt det for to år siden, med en helt jevn stilling etter 12 partier, og så plutselig en klar avgjørelse til slutt. Jeg tenkte på et sitat fra Ernest Hemingways roman "Og solen går sin gang" i dag da avgjørelsen kom:

"Hvordan gikk du konkurs?" spurte Bill. "På to måter," sa Mike. "Først gradvis og så plutselig."

Slik var det med Magnus Carlsens seier og Fabiano Caruanas nederlag også. Det var veldig jevnt i begynnelsen og det var helt umulig å påstå at den ene var klar favoritt. Og så gikk det veldig fort. Magnus var plutselig helt overlegen. I alle Magnus tidligere mesterskap var det også jevnt og spennende. Både i de to VM-seirene mot Anand, og i enda større grad mot Karjakin for to år siden, men aldri har det vært så jevnt som nå i nyere tid i et VM.

Jeg tror vi må tilbake til sjakk-VM i Moskva i 1984 mellom regjerende mester Anatolij Karpov og utfordrer Gary Kasparov for å finne noe lignende. De to spillerne lå på det tidspunktet øverst og likt på sjakk-rankingen. I VM i 1984 var reglene laget slik at du måtte vinne seks partier for å bli mester, uten noen øvre grense på antall partier totalt.  Karpov vant fire partier i løpet av de første ni og virket som han skulle ta det hjem ganske greit. Men så ble det remis i 17 kamper på rad. 

I de neste 22 kampene vant Karpov ytterligere et parti, mens Kasparov kom tilbake og tok sin første seier i parti nummer 27 og deretter på nytt i parti 47 og 48, som ble spilt i februar 1985, over fem måneder etter at mesterskapet begynte. Da avbrøt presidenten i det internasjonale sjakkforbundet hele mesterskapet, til tross for at Karpov ledet 5-3 i seire og begge spillerne sa at de ønsket å fortsette. Det ble en VM-finale uten vinner. 

Senere samme år, i november 1985 ble det arrangert et nytt VM der de samme to skulle spille, men ikke fikk med seg poengene fra den avbrutte turneringen noen måneder før. Denne gangen var det avtalt å spille best av 24 partier og at Karpov ville beholde VM-tittelen ved uavgjort. Før det avgjørende parti 24 hadde Kasparov vunnet 3 partier og Kasparov 4. Karpov måtte ganske enkelt vinne og gikk til angrep. Kasparov som kunne klare seg med remis var ikke spesielt defensiv i spillestilen og gikk til motangrep. Etter en ordentlig berg-og-dalbane av et parti vant den 22 år gamle Garry Kasparov tittelen.

Resultater fra nasjonale prøver

I dag skriver lokalaviser over hele landet om resultatene i de nasjonale prøvene i lesing, engelsk og regning. 60.000 elever i 5. klasse har deltatt i og mange er naturligvis interessert i hvordan skolene har gjort det sammenlignet med tidligere undersøkelser og hvordan resultatene er sammenlignet med andre skoler.

På landsbasis viser resultatene som er offentliggjort av Utdanningsdirektoratet i dag relativt små endringer fra i fjor, men noen gledelige utviklingstrekke er det. Nettavisen, som også har laget en søkbar oversikt med resultatene fra alle skoler i hele landet, skriver dette om hva vi kan lese ut av resultatene:

"Generelt er trenden at de største kommunene gjør det godt, og flere av landets største kommuner har sett fremgang siden 2016 i flere fag. Oslo er både fylket og kommunen med størst andel på mestringsnivå 3 i både lesing, engelsk og regning. Bærum har lavest andel på mestringsnivå 1 på alle prøvene."

Kunnskapsdepartementet har lagt ut en nyhetssak på sine nettsider der de omtaler noen av de langsiktige utviklingstrekkene når det gjelder norske elevers prestasjoner. De skriver blant annet:

"Sett over tid har det imidlertid skjedd en forbedring i lesing blant norske femteklassinger: Andelen elever på laveste mestringsnivå har gått ned med 2,2 prosentpoeng siden Utdanningsdirektoratet startet å måle utvikling over tid i 2016. Samtidig har andelen elever som presterer på mestringsnivå 2 økt med 3,8 prosentpoeng, mens andelen elever på høyeste nivå har gått ned med 1,6 prosentpoeng i samme periode. Nylig viste også den internasjonale PILRS-studien at norske elever på 4. og 5. trinn har hatt en klar framgang i lesing, og ligger langt over det internasjonale gjennomsnittet. Norge har fått flere elever på det høyeste mestringsnivået og færre på det laveste. PISA 2015 viser også at norske 15-åringer har god framgang og gode resultater i lesing.(...) I regning og engelsk holder fordelingen av elever på de ulike mestringsnivåene seg ganske stabil fra 2014 til 2018."