tirsdag 20. november 2018

Kart som synliggjør økt havnivå

Kartverket har lansert et nytt digitalt kartverktøy som synliggjør konsekvensene av stormflo og av høyere havnivå i fremtiden. Man kan legge inn ulike alternative scenarier for havnivåstigning og zoome inn på kartene for å se hvilke områder som blir berørt når havnivået blir høyere og bølger går lenger inn på land enn før.

280 kommuner i Norge har en kystlinje og 75 prosent befolkningen bor langs kysten. Sårbarhet for stormflo forventes å øke langs kysten i årene som kommer som følge av havnivåstigning. Effektene av dette langs hele kysten visualiseres i denne nye kartløsningen.

Her er en lenke til en fin sak NRK har laget om dette nye verktøyet, og hvordan det kan brukes. Og her er en lenke til Kartverkets verktøy der man kan finne frem til egen kommune og egen eiendom, og se hvordan man kan bli påvirket gitt ulike scenarier for stormflo og havnivåstigning. Verktøyet ligger åpent tilgjengelig på nettet og er gratis å bruke. Det vil være et viktig verktøy i arealplanleggingen i kommunene. som kan bidra til samfunnsøkonomiske besparelser Da Monica Meland presenterte dette nye kartverktøyet la hun vekt på dette, og sa at:

"Det digitale verktøyet kan brukes til å identifisere risikoområder og skal gjøre planlegging i kystsonen enklere. Den vil dekke behovet for et felles verktøy som viser hele norskekysten og er spesielt viktig for kommuner, mindre virksomheter og privatpersoner som ikke har ressurser til å gjøre egne analyser. Verktøyet et viktig klimatiltak som kan gi store samfunnsøkonomiske besparelser, sier Mæland."

Her er KMDs pressemelding om det nye kartverktøyet.

søndag 18. november 2018

Færre arbeidsledige, flere ledige jobber, flere arbeidsforhold og flere lønnstagere

Der går bra i Norge. Økonomien er i vekst og næringslivet ansetter flere folk. Men hva vil det egentlig si at det går bedre i økonomien og i arbeidsmarkedet? Hva er det vi måler? Og hvor finner man tall og statistikk som kan bekrefte at det virkelig er slik?

I løpet av den siste tiden har det kommet nye arbeidsmarkedstall både fra NAV og fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) som gir oss fire ulike viktige indikatorer på om det går bedre eller dårligere enn før:

Den første og kanskje vanligste indikatoren er å måle arbeidsledigheten i landet. NAV offentliggjør hver måned tall som viser hvor mange registrerte ledige det i landet. Tallene som kom ved forrige  månedskifte viste en fortsatt nedgang i ledigheten og NAV oppsummerte tallene slik:

"Ved utgangen av oktober var det registrert 61 500 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 4 500 sammenliknet med oktober i fjor. Ledigheten har dermed gått ned fra 2,4 prosent av arbeidsstyrken for ett år siden til 2,2 prosent i oktober i år.(...) Til sammen var 76 500 personer registrert som helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak hos NAV (bruttoledigheten). Det er 8 900 færre enn i oktober i fjor, og tilsvarer 2,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,1 prosent i fjor."

Når færre personer er uten jobb må man anta at konkurransen om å få tak i folk til å fylle ledige stillinger er blitt hardere enn før. Og at det i en del tilfeller tar lang tid å få tak å finne folk med den rette kompetansen slik at flere jobber blir stående ledige. Og SSBs statistikk over ledige stillinger viser nettopp dette. I 3. kvartal 2018 var det i alt 71 500 ledige stillinger, som er 2,5 prosent av alle stillinger. SSB skriver:

"Frå 2. til 3. kvartal 2018 auka talet på ledige stillingar med 2 100, justert for sesongvariasjonar. Varehandelen sto for det meste av auken. I løpet av dei par siste åra har det stort sett vore oppgang i talet på ledige stillingar. Figur 1 viser at det sesongjusterte talet over ledige stillingar har hatt ein positiv utvikling i heile perioden frå 3. kvartal 2017, og trendtalet har vore positivt heilt sidan 1. kvartal 2016."

En tredje måte å måle utviklingen i arbeidsmarkedet er å måle utviklingen i antall arbeidsforhold, det vil si hvor mange jobber som finnes. Også dette har SSB kommet med oppdatert statistikk på i løpet av de siste dagene, og også her er det en positiv utvikling. 

"Fra 3. kvartal 2017 til samme kvartal 2018 økte antall arbeidsforhold i Norge med 1,9 prosent til 2,9 millioner. Bak nettoøkningen på i underkant av 56 000 arbeidsforhold ligger rundt 320 000 nye arbeidsforhold, mens rundt 264 000 er blitt borte, viser nye tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Veksten i antall arbeidsforhold var 2,4 prosent blant menn og 1,5 prosent blant kvinner."

En fjerde og siste måte å måle utviklingen på er å måle antall lønnstagere i Norge. Nå skal det jo i prinsippet være en ganske nær sammenheng mellom antall arbeidsforhold og antall lønnstagere, men fordi noen lønnstagere har mer enn et arbeidsforhold er antall arbeidsforhold litt høyere. Det er 2,9 millioner arbeidsforhold og 2,7 millioner lønnstagere.. Men også antall lønnstagere vokser og det skjer i samme tempo som antall arbeidsforhold øker og ledigheten faller:

"Det var i underkant av 2,7 millioner lønnstakere i Norge i 3. kvartal 2018, som er nesten 43 000 (1,6 prosent) flere lønnstakere enn i samme kvartal året før. Veksten i antall lønnstakere blant menn var 2,1 prosent, mens kvinner hadde en vekst på 1,2 prosent."

Hvor der det så denne veksten er sterkest og svakest? SSBs tall viser at veksten i antall lønnstakere var størst innenfor teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, med 4 prosent. Innenfor offentlig sektor var det svak vekst innenfor statsforvaltningen mens det i kommunal sektor, og spesielt innenfor helse- og omsorgssektoren har blitt flere jobber det siste året. SSB skriver:

"Statsforvaltningen hadde den laveste relative veksten både i antall lønnstakere og i antall arbeidsforhold (begge 0,9 prosent) fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018.(...) Den høyeste relative veksten i antall lønnstaker og antall arbeidsforhold var i kommuneforvaltningen, med henholdsvis 1,8 prosent og 2,7 prosent. Det meste av økningen var innenfor helse- og sosialtjenester."

lørdag 17. november 2018

Bortgjemte musikalske perler (95)

Et band som definitivt fortjener en plass i denne spalten med bortgjemte musikalske perler er bandet The Only Ones. Et engelsk band som laget tre gode album mellom 1978 og 1980 og ble en viktig inspirasjon for andre band, men aldri fikk noen suksess på hitlistene selv. En medvirkende grunn til det var også at de regelmessig puttet i seg sterke kjemiske stoffer som hverken kroppen eller hjernen har godt av, og som bidro til at bandet gikk i oppløsning.

Musikalsk ble The Only Ones som mye annet på den tiden plassert i punk-kategorien, men er vel lettere å plassere i en bredere indie-band kategori. Kanskje litt beslektet med Psychedelic Furs som dukket opp omtrent på samme tid, men som holdt ut i flere år og hadde betydelig mer suksess kommersielt. Her er The Only Ones med "Someone Who Cares"

fredag 16. november 2018

Blondie: Union City Blue

Jeg klarer ikke å helt slippe taket i Blondie-videoer. Her er en annen jeg fant på YouTube, Union City Blue fra 1979, som også var en del av soundtracket til ungdomstiden. Den var en av tre singler fra albumet Eat to the Beat, men mindre kjent en de to andre som var Dreaming og Atomic.



Unions City er en by i New Jersey, over Hudson-elven fra New York, med 66 000 innbyggere. Union City er også navnet på en kriminalfilm som kom ut i 1980, med handlingen lagt til denne byen og med Deborah Harry i en av hovedrollene og med bandmedlem Chris Stein i en mindre rolle. Nå er ikke sangen Union City Blue med i filmen Union City, men sangen er inspirert av filmen og ble skrevet av Deborah Harry i en pause en kveld mens filminnspillingen foregikk

onsdag 14. november 2018

Ti nye næringsklynger

For noen dager siden offentliggjorde Torbjørn Røe Isaksen, sammen med Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva, ti nye klynger som blir tatt opp i klyngeprogrammene. Det er tre nye klynger i Norwegian Centres of Expertise (NCE) og syv nye klynger som inngår i det mindre Arena-programmet.

Bildet til venstre er fra forsiden til NCE Heidner Biocluster, en spennende satsing på grønn bioøkonomi med hovedsete i Hamar. Klyngen er den aller første i Hedmark som får status som NCE og består av omkring 50 bedrifter og forskningsinstitusjoner innen verdisirkelen fra genetikk og bioteknologi til mat til restråstoff og fôrutvikling. Samlet har virksomhetene en omsetning på over 66 milliarder kroner, i følge pressemeldingene.

Den andre klyngen som fikk opprykk og nå tilhører NCE-satsingene er NCE Blue Legasea i Ålesund som har 41 medlemmer fra hele landet og representerer verdikjeden fra trålere til bedrifter som produserer sjømat. Dette er for øvrig NCE nummer to med utgangspunkt i innovasjonsmiljøet i Ålesund. De hadde fra før Blue Maritime Cluster, som senere har blitt et såkalt Global Centre of Expertise (GCE), som er for de aller mest utviklede klyngene og som det nå finnes tre av i Norge.

Den tredje klyngen som har blitt et NCE er NCE Finance Innovation. Den har 60 medlemmer innenfor bank, finans, forsikring, teknologi, oppstartsbedrifter, konsulentvirksomhet, akademia og investorer. Hovedsete er i Bergen og de skal utvikle brukervennlig fintech til å bli en ny norsk eksportnæring. En interessant ting med denne finansklyngen er hvor fort aktørene der har klart å finne sammen og organisere seg. I følge hjemmesiden ble initiativet tatt så sent som i april 2017, og de har allerede gått fra å være et nytt Arena-prosjekt til å bli et NCE.

Før denne tildelingen var det 16 Arena-klynger. Arena er på en måte lavterskeltilbudet for å bedrifter som ønsker å komme i gang med mer samarbeid for å styrke den langsiktige innovasjonsevnen, med en prosjektperiode på tre år. Erfaringsmessig vil noen av disse søke om og rykke opp til å bli NCE dersom de får til et forpliktende samarbeid om prosjekter og får konkrete resultater ut av samarbeidet. De syv nye Arena-klyngene som er pekt ut i denne runden er:

- Fornybarklyngen med base i Trondheim som består av 70 bedrifter og organisasjoner innenfor fornybar energi med energiselskaper, teknologileverandører, kompetansemiljøer og sluttbrukere av energi. 

- Arena Ocean Hyway Cluster fra Sogn og Fjordane som har 28 kjernemedlemmer og 20 samarbeidspartnere med felles mål å bruke hydrogenteknologi til framdrift, i produksjonsprosesser eller i produksjon. 

- SAMS – Sustainable Autonomous Mobility Systems fra Buskerud og Vestfold som består av 17 medlemmer med Kongsberg Maritime som den største. Alle aktørene i klyngen investerer tungt i utvikling av autonome systemer.

- Industrial Green Tech organiserer prosessindustrien i Telemark. Klyngen har 28 medlemmer som til sammen er Norges største konsentrasjon av prosessindustri, innenfor petrokjemi, metall og sement. De samarbeider om innovative løsninger som bidrar til å redusere klimagassutslipp, og å fremme grønne teknologiske løsninger.

- Norwegian Energy Solutions i Rogaland, har  53 medlemmer, med store aktører som Equinor, Norske Shell, National Oilwell Varco, Aibel og Aker Solutions. De ønsker å være en globalt ledende energiklynge ved å videreutvikle og omstille olje- og gassindustrien.

- Norwegian Offshore Wind er også fra Rogaland, med 51 medlemmer. Bedriftene skal med utgangspunkt i olje- og gassteknologi samarbeide om leveranser til offshore vind-markedet.

- Betongklyngen N3C har i alt 43 medlemmer fra Trøndelag, Nordland og Troms. Ambisjonen er å bli et ledende innovasjons- og kompetansemiljø for bygg- og betongarbeid i kaldt klima.

Her blir det rmye spennende å følge med på. Men tilbake til NCE Heidner. Jeg lurte veldig på hva som ligger i navnet Heidner, om det for eksempel er en forkortelse på noe jeg ikke har fått med amng. Men gjennom et søk på nettet fant jeg ut at Heidnir var befolkningen som bosatte seg rundt Mjøsa fra omkring år null. Og at dette navnet også er opphavet til navnet Hedmark, som betyr Heidenes skog.

mandag 12. november 2018

Støtte til programmering i skolen

Undervisning i programmering i skolen skal styrkes. Som en del av satsingen får nå 45 kommuner, 5 fylkeskommuner og 4 friskoler i alt 15 millioner kroner i støtte til kjøp av programmeringsutstyr som kan brukes i undervisningen.

Kunnskapsdepartementets nettsider kan vi lese at tilskuddet skal brukes til å kjøpe utstyr slik at lærere kan bruke programmeringskompetansen sin i klasserommet. Midlene kommer fra den 5-årige satsingen Den teknologiske skolesekken, som har som mål at elevene skal få kunnskap om og forståelse for teknologi, algoritmisk tenkning, programmering – og tilgang til gode digitale læremidler.

Det var i juni i år Utanningsdirektoratet inviterte skoleeiere til å søke på denne ordningen som har en ramme på inntil 15 millioner kroner årlig over fem år. Den er spesielt innrettet mot skoler der det er lærere som har kompetanse på programmering, men som mangler det nødvendige tekniske utstyret som trengs. Utlysningsteksten sa dette om hva slags programmeringsutstyr det er snakk om:

"Tilskuddet benyttes til utstyr for programmering til bruk i klasserommet. Utstyret skal styrke arbeidet med programmering i skolen. I utgangspunktet kan skoleeier søke midler til alle typer utstyr, slik som digitale enheter, roboter og tilleggsutstyr for å arbeide med programmering i skolefag. Eksempler på tilleggsutstyr kan være mikrokontrollere, sensorer, elektronikk og utstyr for digital fabrikasjon.

Antall søknader i denne første runden lover godt for arbeidet med å forberede seg på nye læreplaner og på den tilhørende fornyelsen av læremidlene i skolen. Jan Tore Sanner sier i en kommentar at:

– Det er et godt tegn at mange har begynt å forberede seg på de nye læreplanene som trer i kraft i 2020. Antallet søknader tyder på at mange skoleeiere har fått med seg at programmering skal inn i fagene, sier Sanner."

søndag 11. november 2018

Antall døde i krig

Det er nå akkurat 100 år siden våpenhvilen etter første verdenskrig inntrådte, kl 11 den 11.11.1918. Et viktig vendepunkt i europeisk historie. Men som med mange slike viktige øyeblikk diskuteres det fortsatt hva effekten var, og om måten denne freden ble innrettet samtidig bidro til fremveksten til anti-demokratiske politiske ytterfløyer, på begge sider, og dermed la noe av grunnlaget for neste krig.

Et annet viktig spørsmål som med jevne mellomrom kommer opp er hvor store og ødeleggende disse to verdenskrigene var sammenlignet med Korea-krig, Vietnam-krig eller dagens kriger og konflikter. Svaret er at de verdenskrigene, og spesielt andre verdenskrig, var langt mer ødeleggende i form av antall dødsfall enn krigene som har vært senere. En mer komplett liste over antall døde i krig gjennom verdenshistorien finner man i Wikipedias artikkel List of wars by death toll.

The Economist har i artikkelen "Which countries are most likely to fight wars?sett på krigene fra 1900 og frem til i dag og brukt grafen over til å illustrere forholdet mellom ulike kriger. Her er det ikke det absolutte antall døde, men hvor mange som er døde i krig pr 100 000 innbyggere på hvert enkelt kontinent. Både militære og sivile tap tatt med og vi ser at når en måler den relative deødeligheten av kriger på denne måten så er det Europa under de to verdenskrigene hvor det har vært i særklasse høyest andel døde. The Economist skriver:

"When the first world war ended on November 11th 1918, David Lloyd George, Britain’s prime minister, told Parliament: “I hope we may say that thus, this fateful morning, came to an end all wars.” History proved him wrong. But 100 years on, the world is far more peaceful. Fewer than one in 100,000 people have died in combat per year since 2000—one-sixth the rate between 1950 and 2000, and one-fiftieth of that between 1900 and 1950."

Artikkelen beskriver også forskning som er gjort på årsakene til at noen områder er mer utsatte for krig enn andre. Dette bildet er sammensatt, men det er en klar sammenheng mellom forhold som demokrati og åpne økonomier, som gjør land mer gjensidig avhengige av hverandre, og tilbøyelighet til å gå til krig. Og så har mangel på demokrati også noen andre viktige ulemper for innbyggerne:

"Even a bit of democracy, however, saves lives overall—because empires and dictators are more likely to starve and slaughter their subjects. Counting man-made famines and genocides, colonial and undemocratic powers have caused 250m premature deaths since 1900—five times the death toll from combat in all wars combined."

lørdag 10. november 2018

Bortgjemte musikalske perler (94)

Høsten 1961 ga Elvis Presley ut singelen "Little Sister". På den andre siden av vinylplaten, men som en såkalt dobbel a-side og ikke en b-side, var en coverversjon av Del Shannons hit "(Marie's the Name) His Latest Flame", en sang som holder mål i massevis fortsatt. Her i en remikset video jeg fant på YouTube der noen av bildene er original Elvis og noe er langt nyere videoklipp:

fredag 9. november 2018

Bortgjemte musikalske perler (93)

Hjemme igjen etter en dag i Sogndal og Balestrand i Sogn og Fjordane passer det jo bra å trekke frem en musikalsk godbit fra Eva Weel Skram. Denne litt bortgjemte perlen, fisket frem fra YouTube, er en cover av A-HAs Hunting High and Low fra debutalbumet i 1985 med samme navn. Klippet er fra en live-sesjon i radiokanalen NRK P13 i 2015.

onsdag 7. november 2018

Demokratisk fremgang, men ikke valgskred

Mellomvalget i USA skulle være det demokratiske partiets gjenoppstandelse etter at det fikk grisebank for fire år siden, og tapte både presidentvalget, senatet og representantenes hus. Og mange har regnet med valgskred, med en president CNN beskriver som:

"He is an adulterer, a hypocrite, politically clumsy and prone to retweeting racist posts. He has pushed well beyond the boundaries of any rational concept of presidential behavior, to say the least."

Nå har demokratene åpenbart grunn til å være fornøyd med å ha vunnet tilbake flertallet i representantenes hus. Men mange lurer jo på hvorfor de med dagens politiske situasjon ikke vinner mye mer? Og hvorfor de ikke vinner flertall i senatet og enda flere guvernørvalg? Mange vil hevde at alt lå til rette for et demokratisk valgskred, men det kom bare en ganske forsiktig bris. Noe som gjør at Donald Trump faktisk kan være ganske fornøyd.

Jeg tror det er to grunner til dette. Den ene er at amerikansk økonomi går godt. Det har vært en lang oppgangsperiode i økonomien. Arbeidsledigheten er rekordlav. Det handler om "It's the economy, stupid"-effekten, et begrep James Carville brukte for å forklare hvordan den økonomiske nedturen bidro til at Bill Clinton ble valgt i 1992 da han utfordret sittende president George Bush. Da Clinton ble gjenvalgt i 1996 var det blitt økonomiske oppgangstider og Clinton fikk god drahjelp.

Den andre og sannsynligvis enda viktigere grunnen er at demokratene ikke ser ut til å ha noe tydelig politisk prosjekt som samler dem, ut over at de er mot Donald Trump. Det ligner mye på den situasjonen mange sosialdemokratiske partier i Europa har havnet i de siste årene der man ikke klarer å bli enige om strategien er å bli mer venstreradikale, eller om valg vinnes i sentrum. CNN tar opp dette i artikkelen "Why this blue wave was not a tsunami". De tar utgangspunkt i Trumps ytterliggående standpunkter og oppførsel og skriver at:

"This is why may politicos thought the 2018 midterm election was going to be a referendum. And it was, in a sense -- but not so much on Trump or the Republican Party as it was for a Democratic Party that continues to struggle to compose a message about what it is for as opposed to what it is against."


Og skriver videre at:

"Say what you will about the "Make America Great Again" slogan, the reality is that it's effective because it is a clear, proactive message. What exactly was the Democratic Party's message in 2016? 2018? What will it be in 2020?"


Det er med andre ord ikke åpenbart at Donald Trump vil tape presidentvalget om to år. Det er vel heller slik at demokratene må ha en svært god og samlende kandidat, som kan vinne uavhengige sentrumsvelgere, for å ha mulighet til å vinne. 

tirsdag 6. november 2018

Vekst i informasjon og kommunikasjon

Statistisk sentralbyrå har nettopp publisert en ny strukturstatistikk for informasjons- og kommunikasjonsnæringene. Den viser at det er bra vekst i både omsetning og sysselsetting, men det er ikke uventet omsetningen som øker mest. Siden 2013 har omsetningen økt med 13,4 prosent, mens sysselsettingen har økt med 7,1 prosent.

Under SSBs store paraply med 97 133 sysselsatte i kategorien "informasjon og kommunikasjon" i 2017 er det riktignok en ganske mangfoldig gruppe bedrifter og bransjer og man kan nok diskutere om alle passer inn under samme tak. Mens noen lever av å utvikle digitale tjenester og teknologi, og opplever sterk vekst, har andre i denne gruppen en nedgang både i omsetning og sysselsetting nettopp på grunn av teknologiutviklingen.

Av de nesten 97 000 sysselsatte innenfor informasjon og kommunikasjon er 46 300 personer i bransjen IT-tjenester, opp fra 32 000 for ti år siden. Omsetningen har økt enda mer og er nesten fordoblet i løpet av ti år. En litt flatere utvikling finner vi i kategorien telekommunikasjon der det er 12 900 sysselsatte, omtrent det samme som for ti år siden, mens omsetningen har økt. Telekommunikasjon er en kapital- og teknologiintensiv bransje med veldig høy omsetning pr ansatt. De 12 900 sysselsatte omsetter for 72 milliarder kroner.

Radio og TV-kringkasting, med 6300 sysselsatte, har omtrent samme trend med ganske flat sysselsettingsutvikling, men har god omsetningsvekst. Mens kategorien film-, TV- og musikkproduksjon har 6200 sysselsatte og en god vekst i både ansatte og omsetning.

Like bra står det ikke til i kategorien forlagsvirksomhet, som omfatter blant annet utgivelse av bøker, aviser, blader, programvare og dataspill. Den er ganske stor, med til sammen 20 000 sysselsatte, men har falt fra 25 000 for ti år siden. Også omsetningen har gått litt ned. Jeg vil tro det særlig er delen med aviser, blader og tidsskrifter som står for nedgangen.

En annen litt pussig sammensatt gruppe er informasjonstjenester. Her finner vi både nyhetsbyråer, drift av portaler, databehandling og datalagring, med til sammen 5400 sysselsatte og i følge statistikken en brukbar vekst.

mandag 5. november 2018

Nytt forskningssenter for boligmarkedet

Et av tiltakene som ble varslet i juni da regjeringens fornyede strategi for boligmarkedet ble presentert var etableringen av et nytt senter for boligmarkedsforskning. Det lages stadig undersøkelser om kortsiktige svingninger i boligprisene, men tanken er at et forskningssenter vil styrke den mer grunnleggende kunnskapen om boligmarkedet gjennom forskning, utdanning, nettverksbygging og formidling.

I forrige uke ble det klart at Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt OsloMet, Samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi i oppdrag å etablere det nye senteret for boligmarkedsforskning. I KMDs pressemelding skriver vi:

"Gjennom etableringen av forskningssenteret ønsker OsloMet, samfunnsøkonomisk analyse og Eiendomsverdi å danne et nasjonalt fagmiljø innen boligforskning. I dette arbeidet vil de involvere ulike forskningsmiljøer og andre aktører med interesser i boligmarkedet. De involverte i det nye senteret har sterk kompetanse på boligmarkedet og bred forskningserfaring. OsloMet planlegger også å rekruttere flere studenter og forskere til senteret. Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet tildeler OsloMet en kontrakt på 4,5 millioner kroner årlig i tre år, med mulighet for forlengelse inntil fem år."

Dagens Næringsliv har også et fint oppslag om saken og har der intervjuet Erling Røed Larsen som blir faglig leder ved det nye forskningssenteret. Han sier dette om den nye forskningssatsingen:

"- Vi i Norge har verdens beste boligdatabase. Dette skal vi utnytte, sier Røed-Larsen. Han sier at nettopp derfor blir tett kontakt med eiendomsbransjen og banknæringen viktig for å vite hva som rører seg der ute. – Vi skal velge ut noen av de ubesvarte spørsmålene, og de som har mest samfunnsmessig betydning. Blant feltene som skal undersøkes blinker Røed-Larsen ut følgende: Kjøper folk mer eller mindre når det blir dyrere? Hvor kraftig påvirker renten boligprisene? Matcher markedet hus og husholdninger effektivt? Responderer nybyggingen på endringer i boligbehov? Hva slags gevinster oppnår vi ved urbanisering? Hvordan påvirker endringer i boliglånsforskriften? Vi vil også undersøke budstrategier, budrundeeffekter og lokkepriser. Vi skal se om vi kan opprette varslingsindikatorer for høye prisstigningstakter og gjeldsgrader. I det hele tatt skal vi dekke hele det boligøkonomiske spektret, fra mikro, makro og finans til nybygg, geografi og politikk, sier Røed-Larsen."