søndag 24. oktober 2021

Nytt album fra Lana Del Rey (2)

Og når jeg allerede er inne på nytt album og nye musikkvideoer fra Lana Del Rey kan jeg jo også ta med albumlåten "Arkadia" som jeg nylig omtalte og lenket til musikkvideoen, men der det også har dukket opp en alternativ versjon, eller i hvert fall en alternativ musikkvideo:

lørdag 23. oktober 2021

Nytt album fra Lana Del Rey

Bare syv måneder etter det forrige albumet, "Chemtrails Over the Country Club" kommer Lana ut med enda et album, "Blue Bannisters". Det er ikke snakk om noe brudd med fortiden her, det er svært gjenkjennelig, men det virker som anmelderne synes låtkvaliteten er løftet litt fra de foregående albumene og er positive. Tittelsangen ble sluppet som singel tidligere i år og ligger nå også ute som musikkvideo på YouTube:

fredag 22. oktober 2021

Økt forskning i næringslivet i 2020 - tross pandemi

Forskningen i næringslivet har vokst kraftig de siste årene, noe jeg har blogget om flere ganger når oppdaterte tall har kommet. Og det ser ikke ut til å være noen tvil om at stadig bedre insentiver for å drive med forskning og innovasjon, blant annet utvidelser av SkatteFunn, har hatt en positiv effekt.

Men sannsynligvis enda viktigere er endringer i næringslivet selv, den kontinuerlige omstillingen av både tjenestesektor og industri til stadig mer kunnskaps- og teknologiintensive virksomheter. Når man ikke kan konkurrere på å ha lavest lønn må man konkurrere på noe annet, som å ha de beste og mest innovative produktene, de smarteste tjenestene eller den mest kostnadseffektive prosessen for å produsere det man lager. Da har investeringer i forskning og innovasjon stor betydning.

Så skulle man kanskje tro at koronaåret 2020 ville bremse satsningen på forskning i næringslivet. En egen spørreundersøkelse SSB har gjort viser også at en del svarer at prosjekter er blitt avbrutt eller avsluttet og kostnader i FoU-prosjekter er redusert. Noen svarer imidlertid også at koronapandemien har bidratt til at nye prosjekter er igangsatt og at satsingen på eksisterende prosjekter er økt. Uansett viser de foreløpige totaltallene fra SSB om næringslivets FoU at den egenutførte forskningen økte med 4 prosten fra 2019 til 2020. SSB skriver:

"Foreløpige tall for 2020 viser at næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for nesten 37 milliarder kroner, 4 prosent mer enn i 2019. Justert for prisvekst er økningen 2 prosent. Det ble utført 23 100 FoU-årsverk, 4 prosent flere enn i 2019.(,,,( I tillegg til 4 prosent vekst i kostnader til egenutført FoU, var det også vekst i kjøp av FoU-tjenester fra andre aktører. Det ble kjøpt FoU-tjenester for 8,1 milliarder kroner i 2020, en økning på 6 prosent målt i løpende priser."

onsdag 20. oktober 2021

Overgang fra studier til arbeidsliv

Statistisk sentralbyrå har en interessant lengre artikkel om overgangen mellom studier og arbeidsliv med overskriften "Hvilke studenter føler seg best forberedt på arbeidslivet?". Der beskriver de resultatene av en stor europeisk studentundersøkelse av hvor godt studiene forbereder studentene på arbeidslivet. Det er sammenligninger mellom land, mellom ulike fagfelt og mellom de som har praksis i arbeidslivet som en del av studiet og de som ikke har det.

Ser vi på de norske tallene om sammenligner studenter fra ulike fagfelt er det store forskjeller, som vi også ser i grafen til høyre. SSB skriver:

"Det er også forskjell i hvor forberedt studentene føler seg på arbeidsmarkedet når vi ser på ulike fagfelt. Som figur 3 viser har fagfeltet «pedagogikk og lærerutdanninger» størst andel studenter som i høy grad opplever at studiene forbereder dem på arbeidsmarkedet, og relativt få sier de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet. Også blant dem som tar «helsefag- og sosialfag», «informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)», «bedriftsøkonomiske, administrative og juridiske fag» og «tekniske fag, ingeniørfag eller bygg- og anleggsfag» opplever over 50 prosent å være godt forberedt på arbeidsmarkedet. 

Derimot opplever studenter i fagfeltene «humaniora, språk og kunstfag» og «samfunnsfag, journalistikk og informasjon» i betraktelig lavere grad å være forberedt på arbeidsmarkedet. Her oppgir henholdsvis 34 og 32 prosent at de i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, noe som overstiger andelen studenter som i høy grad føler seg forberedt på arbeidsmarkedet. Dette er i tråd med resultatene fra Kandidatundersøkelsen som viser at kandidater fra samfunnsfaglige, humanistiske og estetiske fag opplever et gap mellom forventninger og realiteter i arbeidsmarkedet og har høyere risiko for mistilpasning i arbeidsmarkedet"

Det er også interessant å se på og sammenligne de nordiske landene når det gjelder hvor forberedt på arbeidslivet studentene opplever at de er, også fordi de nordiske landenes utdanningssystemer og samfunnssystemer er såpass like at det blir lettere å peke på konkrete årsaker som forklarer at noen gjør det dårligere enn andre. Og forskjeller i hvor godt vi gjøre det er det ingen tvil om at det er. SSB skriver:

"Studenter i Sverige og Finland er de som oftest føler seg godt forberedt, mens studentene i Norge og Danmark er de som føler seg dårligst forberedt på arbeidsmarkedet (se figur 1). I de sistnevnte landene finner man både den største andelen studenter som i lav grad føler seg forberedt på arbeidslivet, og den minste andelen som i høy grad føler seg forberedt."

tirsdag 19. oktober 2021

Tiden det tar å nå en milliard brukere

Noe av det kraftfulle med en virksomhet som er i sin kjerne er internettbasert er at den er ekstremt skalerbar. Den kan vokse raskt og nå mange. Fordi internettet er det samme over alt kan man i prinsippet få alle som er brukere av internett som kunder.

Det har gjort at noen av de mest vellykkede virksomhetene på noen få år har gått fra null til millioner, titalls og hundretalls millioner, ja i noen tilfeller milliarder av aktive brukere. Og tiden det tar fra å etableringen til man har en milliard brukere er blitt en egen måleenhet når det gjelder vekst på nett. Hvem er blitt størst fortest?

Og svaret er TikTok. Mens Facebook bruke over 8 år på å nå en milliard aktive brukere i måneden gjorde TikTok det samme på bare 5 år. The Economist skriver:

"It took Facebook roughly nine years to hit the billion-user mark, around eight for Instagram and seven for each of YouTube and Whatsapp. TikTok, launched in 2016, managed to reach the milestone in just five years. The app’s rapid ascent can be explained in part by the growing popularity of the internet. The number of people logging onto the web has more than tripled since the early days of Facebook, according to Our World in Data, a research project based at Oxford University. Pandemic-induced lockdowns also accelerated TikTok’s rise."

mandag 18. oktober 2021

Største handelsoverskudd noen gang

Jeg har ved flere anledninger de siste månedene blogget om hvordan det store norske handelsoverskuddet gjennom flere år ble helt borte da koronapandemien traff oss, og så har gjenoppstått og i det siste kommet tilbake til gamle høyder. Og ikke bare det. SSBs tall for eksport. import og handelsbalanse i september viser at handelsoverskuddet nå slår alle tidligere rekorder. SSB skriver:

"Samlet vareeksport endte på rekordhøye 129,5 milliarder kroner i september, mer enn en dobling fra september i fjor og en økning på 11,9 prosent fra forrige måneds eksportrekord. Verdien av naturgasseksporten er den klart høyeste noensinne."

Det kan være greit å merke seg at forholdet mellom oljeeksport og gasseksport har endret seg mye. Det over tid blitt slik at det produseres stadig mer gass og mindre olje på norsk sokkel, men når det også er slik at gassprisen går til himmels betyr det også at verdien av gasseksporten er betydelig høyere enn verdien av oljeeksporten, I september var det 48.7 milliarder kroner for den norske gassen, 30.4 milliarder for oljen. SSB skriver ellers dette om rekordoverskuddet i handelsbalansen:

"Situasjonen i norsk vareeksport er historisk sett helt eksepsjonell, viser statistikken over utenrikshandel med varer. Internasjonale forhold har ført til høye priser på viktige eksportvarer som olje, naturgass og aluminium. Samtidig har eksporten av fisk aldri vært høyere, med en verdi på 11,5 milliarder kroner i september. Dette bidro til at fastlandseksporten var rekordstor og nesten 30 prosent høyere enn for ett år siden, målt i løpende priser. Den samlede verdien på norsk eksport av varer har satt nye rekorder tre måneder på rad.

Vareimporten økte med 10,0 prosent til 75,8 milliarder kroner i september. Dette er den nest høyeste importverdien som er målt i en enkeltmåned. Handelsoverskuddet endte dermed på 53,7 milliarder kroner, det høyeste som er målt noensinne.".

lørdag 16. oktober 2021

Changing of the Guards

Og apropos musikalske bidrag som kan være lydspor til regjeringsskifter, så er jo Bob Dylans "Changing of the Guards" en bra kandidat. Den finnes også i noen coverversjoner, blant annet en med Gaslight Anthem og en helt strålende utgave Patti Smith tok med på sitt album "Twelve" fra 2007 der det bare var coverlåter. Men her går jeg for en versjon med Bob Dylan himself, fra en konsert i 1978, samme året sangen kom ut på albumet "Street-Legal". 

fredag 15. oktober 2021

Enjoy the Silence

Når man har tapt et valg, skal byttes ut snart og ikke kan sette i gang nye regjeringsprosjekter blir det litt stillere. Men man har fremdeles ansvaret for styringen av landet frem til et nytt mannskap har overtatt posisjonene og nøklene, så helt stille har det definitivt ikke vært. Men det blir det nå. Telefon. PC og ipad er lagt igjen. Epostadresssen stengt og interne dokumenter som ikke er mine har jeg ikke lenger tilgang til. 

Men kanskje enda mer merkbart i tiden som kommer: Det blir ingen forespørsler fra møtearrangører om å fortelle om regjeringens politikk, ingen forespørsler fra mediene om å forsvare regjeringens politikk og ingen notater fra eget eller andre departementer med forslag til regjeringen om det de mener skal bli regjeringens politikk. Da jeg våknet i dag hadde jeg plutselig ikke lenger noe kontor å reise til. Jeg sjekker mobilen for meldinger og epost i ett sett, men det kommer igjen ting. Det blir en krevende tilvenning, men kanskje ikke bare negativt å ikke føle at man må følge med på alt stort sett hele tiden. 

Og siden det er fredag, helg og kan passe med et musikalsk innslag: Enjoy the Silence:

torsdag 14. oktober 2021

Slutt etter 8 år

Så var det slutt. Åtte år som statssekretær i Kommunal- og moderniseringdepartementet sammen med fire ulike statsråder er over. Embetsverket som ønsket Bjørn Arild Gram velkommen til departementet som ny sjef kommer til å være akkurat like lojale og faglig etterrettelige  som de har vært mot oss. Noen av dem som stod i køen og tok imot synes sikkert det var bra med et skifte, andre stemte på oss, men det spiller ingen rolle hva de mener selv. Alle vil bidra til å spille den nye politiske ledelsen så god som mulig. Slik er forholdet mellom politikk og embetsverk i Norge, og det skal vi være veldig glade for. 

Når Norge skifter politisk kurs er det få personer som minster jobben: En håndfull politikere som tape valg (i KMD var det to statsråder, Nikolai og Linda, fire statssekretærer og to politiske rådgivere) Alle de andre blir. Med en ny regjeringserklæring betyr det at både mål og virkemidler på noen områder vil være andre enn før. Og på områder der politikken ikke legges helt om kan likevel hva som er høyt prioritert og lavt prioritert bli helt annerledes. 

Noen saksområder og avdelinger vil oppleve at de blir mer sentrale enn før, fordi de har fagkunnskap, virkemidler eller budsjettposter som er helt sentrale for at en ny regjering skal levere på målene i regjeringsplattformen. Andre vil oppleve at de får langt mindre oppmerksomhet enn før, fordi de ikke er like viktige for denne regjeringens prosjekt som for Solberg-regjeringen. Begge deler kan være krevende for byråkratene i et departement, men generelt er det tross alt morsommere å få politisk oppmerksomhet enn å ikke få det.

Selv er jeg glad for at det ble Bjørn Arild Gram som blir ny kommunalminister når det først ble en AP/SP-regjering, og jeg er ganske sikker på at embetsverket også tenker at blant dem som kunne vært aktuelle er Bjørn Arild en en som er godt utrustet for å klare jobben, og særlig den kommunale og regionale delen. Han har vært statssekretær i Finansdepartementet, kom fra jobben som valgt KS-leder og er vant til å samarbeide på tvers av partier, forvaltningsnivåer og sektorer for å finne løsninger. Så blir det spennende å se om områder som modernisering, digitalisering av offentlig sektor, statlig forvaltningspolitikk. bærekraftsarbeidet, regjeringskvartalet. personvern, den digitale grunnmuren, arbeidet med å tilgjengeliggjøre og dele data eller EUs digitale programmer vil få like mye oppmerksomhet. 

Navnebyttet fra Kommunal og moderniseringsdepartementet til Kommunal og distriktsdepartementet er nok et signal om andre tider. De samme er valget om å ikke lenger ha statsråd i regjeringen som har digitaliseringsminister i tittelen. Det blir interessant å se hvor mye dette betyr. Selv skal jeg i hvert fall ikke ha noen sentral rolle i den debatten. Jeg er ute av regjeringsapparatet, ikke blant de som skal jobbe i opposisjon fra Stortinget, men skal rett og slett finne meg en annen jobb. Jeg er veldig takknemlig for det jeg har fått lov til å være med på de siste åtte årene. Jeg tror vi har vist at politikk ikke bare handler om luftige slagord og manglende gjennomføring, men at det er mulig å gå til veldig mye på to stortingsperioder hvis man vet hva man vil, evner og prioritere og får til et godt samspill med alle de flinke folkene man får lov til å jobbe sammen med - både politikere og byråkrater.

Jeg håper jeg får anledning til å fortsette med å fornye, forenkle og forbedre Norge, men det blir i en annen virksomhet og en annen rolle.

tirsdag 12. oktober 2021

En bærekraftig og innovativ offentlig sektor

Det kom sent, men godt, og samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram. Et hefte som beskriver hva som er gjort for å forenkle,  fornye, forbedre - og digitalisere offentlig sektor de siste fire årene. Et tilsvarende hefte ble laget i forrige fireårsperiode også.

Her er en lenke til en omtale av begge heftene, der det også er lenker til selve heftene. Men de blir nok vanskeligere å finne til enn før, og tiden det ligger under aktuelle nyhetssaker blir nok svært kortvarig og vil bare vare i to dager, til en ny regjering tar over. 

Akkurat dette er helt naturlig og vanlig ved regjeringsskifter. Alle "gamle" gladsaker fra den gamle regjeringen fjernes fra hovedsidene og får en ny plassering som arkivstoff, selv om de nyheten i dette tilfellet bare vi være to dager gammel når den nå finner et nytt og mer diskret hjem på nettet.

mandag 11. oktober 2021

Inflasjon og pandemi

Er det en sammenheng mellom pandemi og økende priser? Det kan jo nesten virke slik når vi nå for første gang på mange år opplever en årlig prisvekst på 3-4 prosent i vår del av verden. Energi, materialer, byggevarer og PC-prosessorer er blant varene som er blitt dyrere enn før.

Og flaskehalser og knapphet på enkelte varer og komponenter som skyldes ulike effekter av pandemien får gjerne skylden. Men er det også slik at man kan gå bakover i historien og finne ut av det finnes en slik historisk sammenheng mellom pandemier og høy prisstigning? Ikke i det hele tatt slår The Economist fast. Tvert imot viser forskningen at det er at prisene har falt :

"A recent paper by Dennis Bonam and Andra Smadu, two economists at the Dutch central bank, looks at the effect of pandemics on inflation and concludes that they typically lead to lower, not higher, price pressures. Using data going back to the 14th century, covering six European countries and 19 pandemics, the authors find that such events have historically caused inflation to fall for more than a decade, on average, yielding an inflation rate about ​​0.6 percentage points lower than if the pandemic had not occurred. The more prolonged and severe the outbreak, the more pronounced and persistent the negative effects on trend inflation."

Blir det annerledes nå? Og hva er i så fall årsaken til at det denne gangen blir flaskehalser og prisstigning, mens det tidligere har vært fallende priser? Forklaringen er ganske enkel mener disse forskerne. I tidligere tiders pandemier har prisene falt på grunn av lavere etterspørsel. Denne gangen er økonomiene stimulert med milliarder av euro og dollar som er gitt i ulike former for støtte- og kompensasjonstiltak fra myndighetene.

lørdag 9. oktober 2021

Bortgjemte musikalske perler (156)

 Her er en riktig godbit fra det store arkivet på YouTube. Det er et klipp fra en konsert der det californiske alternativ rock-bandet AFI, noen riktige veteraner i bransjen, covrer The Cure, som er noen enda større veteraner og har holdt de gående fra slutten av 70-tallet. Sangen er "Just Like Heaven". Og det morsomme her er at The Cures vokalist Robert Smith er i publikum og ser ut som han har det riktig trivelig når en av hans mest kjente sanger blir spilt.