Klar for ny klarspråkpris

Da den mangeårige litteraturkritikeren i Dagbladet Cathrine Krøger begynte på sykepleiestudiet ved Høyskolen i Oslo og Akershus fant hun ut at hun skulle anmelde lærebøkene sine. I litteraturtidsskriftet Prosa oppsummerte hun sine nokså urovekkende funn, og slo allerede i første setning fast at:

"En kikk på førsteklassepensum for sykepleie gir et gløtt inn i en så jålete og kvasiakademisk fagdisiplin at forfatterne umulig kan skjønne hva de egentlig skriver."

Aftenposten leste artikkelen og skrev om "Kvasi-akademisk ordgjørme".  Men så vet vi jo at det ikke bare er i lærebøker om sykepleie man sliter med å praktisere prinsippet om at det enkle er det beste. Fagfolk innenfor mange ulike fagdisipliner kan komme i skade for gjemme seg bak uforståelige ord og faguttrykk. Det samme gjelder brev, rundskriv og nettsider i det offentlige som noen ganger er formulert slik at det er mer eller mindre umulig å forstå hva som er ment. Til stor frustrasjon for innbyggere og næringsliv som prøver å finne ut hva som er ment, og til stor frustrasjon for ansatte i offentlig sektor som må bruke mye tid i telefonen for å svare på spørsmål fra fra folk som lurer på hva setningene egentlig betyr.

Derfor satser vi på et systematisk arbeid med klarspråk i offentlig sektor. Det skaper en enklere hverdag for innbygger og næringsliv, det fjerner tidstyver for de ansatte i stat og kommune og det bidrar derfor også til at vi kan kutte unødvendige kostnader. Et av virkemidlene for å motivere til et mer systematisk arbeid med klarspråk er Klarspråkprisen, som i år vil bestå av en pris for klarspråk i staten, en  klarspråkpris for beste kommune, som er ny av året, en temapris som i år handler om formidling av negative nyheter og en pris til "årets trekkhund" i klarspråkarbeidet. Kandidater til prisen kan nomineres til og med 21. oktober.

Vinnerne av klarspråkprisene for 2016 skal skal pekes ut av en ekstern jury som skal ledes av nettopp Cathrine Krøger. Vi må vel regne med at hun finner noen eksempler på både jålete og kvasi-akademisk ordgjørme i sitt arbeid som juryleder, men hovedhensikten med prisen er å løfte frem de gode eksemplene. De virksomhetene i både stat og kommune som på å systematisk måte har tatt tak i utfordringen med ugjennomtrengelig språk og fått til endringer. Cathrine Krøger er i hvert fall klar og tydelig på hvor viktig hun mener at  Klarspråkprisen er:

- Dette er både stas og meningsfylt, sier Cathrine Krøger. - Prisene er et effektivt redskap i arbeidet med å rense språket for mye av den tåketalen som omgir oss. Krøkkete språk er ikke bare en irriterende tidstyv, men skaper også en avmakt som kan virke lammende, sier den nye jurylederen.

Bortgjemte musikalske perler (50)

I 1986 kom filmen "Sid & Nancy", om Sid Vicious, bassisten i Sex Pistols, og hans forhold til Nancy Spungen, De var begge tunge heroinbrukere og døde av det, først hun i 1978 i en knivepisode på Chelsea Hotel i New York og så han tidlig i 1979 av en overdose, etter at moren hans hadde kausjonert han ut av varetekt og skaffet heroin. To tragiske liv, men en bra film med et bra soundtrack. Og selve tittelsporet, "Love Kills" ble skrevet og fremført av Joe Strummer, og utstyrt med en egen musikkvideo:



Det som er nokså uvanlig med denne filmen er at selv om det er en form for musikkfilm er det ikke med noen sanger laget av de musikerne filmen handler om. Ikke med Sex Pistols og ikke med Sid Vicious. De som har levert bidrag til soundtracket er blant annet Joe Strummer og The Pogues.

Bortgjemte musikalske perler (49)

Egentlig ikke så veldig bortgjemt, men kanskje litt glemt. I begynnelsen av karrieren hadde irske The Pogues en kvinnelig bassist, Cait O'Riordan. Hun var blant annet med i bandet da de laget albumet Rum, Sodomy and the Lash . Og hun bidro av og til også som vokalist, som her på "I'm a Man You Don't Meet Every Day".

Det hører også med til historien at Rum, Sodomy and the Lash ble produsert av Elvis Costello. Albumet kom ut i 1985 og året etter giftet Cait O'Riordan seg med Costello og sluttet i The Pogues. Den opprinnelige planen var at hun også skulle synge Fairytale of New York, men den jobben gikk i stedet til Kirsty MacColl.

Astrid Melands råd til Støre

I juni sa Jonas Gahr Støre at han var for kommunereformen. Så mye var han for kommune-sammenslåinger at han måtte forklare pressen at kommunereformen ikke er over selv om han blir statsminister etter valget i 2017. Ingen må tro at kommunereformen er over, sa han da.

I september sier Støre at han er mot kommunereformen. Det vil si han er for kommunereform, men ikke regjeringens kommunereform. I Støres kommunereform skal man ha "løpende diskusjoner" med kommunene, noe jeg antar er et slags seminar, etter valget. At kommunene allerede har diskutert og jobbet med dette i flere år, og nå er klare for å gjennomføre kommunesammenslåinger og ikke bare snakke om dem, har Støre tydeligvis ikke fått med seg. Han vil rykke tilbake til start.

Dette nye utspillet fra Støre er tema i Astrid Melands glimrende kommentarartikkel i VG torsdag. Hun skriver ofte godt, men denne er så legendarisk god at jeg har en mistanke om at den kommer til å bli sitert i lang tid fremover. Hun minner blant annet om hva en ansvarlig politiker burde gjøre i denne saken:

"Det Støre egentlig burde gjort, som ansvarlig politiker, var å hjelpe til ved å stille seg bak reformen. Ikke minst for å gjøre det enklere for seg selv. Slik kunne han overlatt mesteparten av drittjobben til de blåblå. Men Støre sier tvert om at kommunene ikke trenger å slå seg sammen. Det gjør han selv om han godt vet at Norge uansett må gjennom denne prosessen. Resultatet blir flere omkamper. Vi kommer til å bruke enda mer tid, krefter og penger før jobben er gjort."

Og så avslutter hun med et godt råd til Støre om hva han er nødt til å gjøre i valglokalet ved valget neste år dersom han virkelig vil gjennomføre en kommunereform i Norge:

"Nå blir Støre helt sikkert mer populær ved å love bort at alle skal få bestemme selv. Men det blir ikke mye kommunesammenslåing av «løpende diskusjon». Problemet til Støre er at Arbeiderpartiet vil få ned antall kommuner. Om han blir statsminister bør han levere. Men hvordan skal han få til det? Det er vanskelig å se noen annen utvei enn at Støre må stemme på de blåblå i 2017."

Flere gevinster ved digitalisering i staten

Statistisk sentralbyrå (SSB) offentliggjorde onsdag en ny undersøkelse om bruk av IKT i staten. Sammenligner vi årets tall med fjorårets tall er det ganske mye å glede seg over. Jeg vil trekke frem fire ting:

For det første handler digitaliseringsprosjektene i staten i større grad enn før om å skape gevinster for brukerne, i form av både nye tjenester og flere nettbaserte selvbetjeningsløsninger som innbyggere og næringsliv har glede av, SSB skriver:

"I 2016 opplyste 48 prosent av virksomhetene at de siste to års IKT-prosjekter i stor grad har resultert i økt bruk av nettbaserte selvbetjeningsløsninger for brukere. Det er en økning på 7 prosentpoeng fra året før. 55 prosent av virksomhetene har i stor grad etablert nye tjenester som følge av IKT-prosjekter. Videre opplyser 75 prosent av statlige virksomheter at de forventer at økningen skal fortsette når de innfører nye IKT-systemer."

For det andre er det færre enn før som sier at de opplever at det er vanskelig å frigjøre ressurser til til utvikling av nye digitale tjenester. Det vil naturligvis alltid være slik at det ikke er ubegrenset med penger, og at man ikke kan gjøre alt på en gang, men det at færre opplever at det er vanskelig å frigjøre ressurser kan jo tyde på at flere er blitt flinkere til å hente ut effektiviseringsgevinster av digitaliseringsprosjektene sine. SSB skriver:

"Halvparten av de statlige virksomhetene opplever fortsatt at det i stor grad er vanskelig å frigjøre ressurser til utvikling av digitale tjenester, men andelen som opplever dette, er redusert med 6 prosentpoeng siden i fjor."

For et tredje er det også færre virksomheter i staten som oppgir at de opplever at manglende samordning hindrer utvikling av digitale tjenester. Bedre samordning på tvers i det offentlige har vært et viktig satsingsområde for regjeringen de siste årene og det er er svært positivt at dette nå oppleves bedre enn før. Men undersøkelsen tyder også på at det er noen forskjeller mellom ulike sektorer når det gjelder hvor stort man opplever at disse problemene er. SSB skriver:

"Det ser også ut til å være forbedringer i felles offentlige løsninger og infrastruktur. I 2016 svarer 32 prosent av virksomhetene at de opplever at slik manglende samordning hindrer utvikling av digitaliserte tjenester. Dette er 8 prosentpoeng færre enn året før. 64 prosent av virksomhetene innenfor sykehustjenester har fortsatt en stor utfordring knyttet til mangler i felles offentlige løsninger og infrastruktur. Det er likevel en betydelig nedgang fra året før, hvor 81 prosent i denne næringshovedgruppen opplevde slike utfordringer."

Og for det fjerde viser undersøkelsen at det er en utstrakt bruk av nettskyløsninger i staten. Regjeringen la i april frem en Nasjonal strategi for for bruk av skytjenester. Det er tydelig at mange offentlige virksomheter ser gevinster ved å bruke slike løsninger både til lagring og til å levere tjenester. I dag det en større andel av virksomhetene i staten som bruker nettsky enn det er i næringslivet. SSB skriver:

"Andelen som bruker nettskytjenester i staten, har økt fra 53 prosent av virksomhetene i 2015 til 60 prosent året etter. Det har særlig vært økning i bruk av lagringsverktøy, i tillegg til intern og ekstern kommunikasjon i skyen. Andelen er på henholdsvis 56 og 55 prosent, mot 41 og 38 prosent året før. Blant de minste virksomhetene, med under 100 ansatte, benytter 63 prosent seg av lagringsverktøy, og hele 70 prosent bruker skyen til kommunikasjon. Universitet og høgskoler er ivrige brukere av nettskyen. I næringshovedgruppen undervisning i høyere utdanning opplyste alle virksomhetene at de bruker én eller flere slike tjenester. (...). Det er større andel i staten som bruker nettskytjenester enn i næringslivet. Undersøkelsen Bruk av IKT i næringslivet slår fast at 40 prosent av foretakene i næringslivet kjøper nettskytjenester."

Vi kan med andre ord slå fast at politikk virker og at ganske mye går i riktig retning.

Cappelen-utvalget sier at den økonomiske politikken virker

Tirsdag kom rapporten fra Capplen-utvalget, et utvalg som ble nedsatt av Finansdepartementetet etter at LO og NHO ba om det i et felles brev i desember 2015. Der har det i tillegg til disse to organisasjonene også har vært med representanter fra Unio, Akademikerne, YS, KS, Virke og Spekter, med Ådne Cappelen fra Statistisk Sentralbyrå som leder.

Bakgrunnen for ønsket om et slikt utvalg var at et kraftig fall i oljepirisen og en sterk flyktningetilstrømning til Norge utover i 2015 skapte behov for en oppdatering av analysene som kom i Holden III-utvalget i 2013, da det var høy oljepris, høy vekst og stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Spørsmålet var rett og slett om de politiske strategiene for velstand, vekst og sysselsetting som ble anbefalt der kunne være utdatert, Når diagnosen er en helt annen en før kan det også være behov for en annen medisin. For alle som er opptatt av virkningen av oljeprisfall og en uventet flyktningetilstrømning generelt og hvordan dette påvirker lønnsdannelsen spesielt, er dette en rapport som kan anbefales.

Men i tillegg til at dette er faglig interessant stoff, er det også noen gode politiske grunner til å lese rapporten, Den kommer på et tidspunkt der Arbeiderpartiet daglig kritiserer regjeringen for å gjøre "for lite for sent" i møtet med økt arbeidsledighet og svakere vekst. Når rapporten er laget av et utvalg med medlemmer fra alle de store arbeidstakerorganisasjonene i Norge er det naturligvis interessant å se om de er enige i denne kritikken. Det er de ikke. Utvalget er helt tydelige på at den økonomiske politikken som føres i Norge nå virker. Utvalget skriver positivt om regjeringens økonomiske politikk:

"Den økonomiske politikken har bidratt til å stabilisere økonomien etter fallet i oljeprisen og nedgangen i oljeinvesteringene: Finanspolitikken har vært og er svært ekspansiv, og dette har dempet nedgangen i økonomien. Hensynet til handlingsrommet i finanspolitikken fremover tilsier imidlertid at rommet for ytterligere økt ekspansjon nå er begrenset. Finanspolitikken må utformes slik at den støtter opp under nødvendige omstillinger."

Utvalget er like krystallklare på at svaret på utfordringene vi nå møter, med svakere oljepris og lavere oljeproduksjon, ikke er å vente på at problemene går over eller å tro at vi i det uendelige kan pøse på med statlige penger inn i økonomien, men å tilrettelegge for omstilling. De skriver at det økonomiske tilbakeslaget vi har nå er av en annen karakter enn de to forrige tilbakeslagene i 1987-92 og under finanskrisen 2008-10:

"Mens de to tidligere tilbakeslagene begge kom i en periode da oljenæringens bidrag til veksten i resten av økonomien var ventet å stige en stund fremover, kommer den inneværende nedgangen i en periode da dette bidraget har vært ventet å avta over tid. Tilbakeslaget i dag er derfor trolig av en mer strukturell karakter, og behovet for omstillinger større."

Men når vi ikke kan løse problemene ved å vente på at de går over eller ved å varig øke det offentlige utgiftsnivået , hva skal vi gjør da? Cappelen utvalget sier at vi bør kombinere en videre satsing på et system som sikrer ansvarlige lønnsoppgjør med satsing på kompetanse og gjennomføre nødvendig omstilling for å øke produktiviteten i offentlige og private virksomheter. Dette er det eneste som kan sikre fremtidig reallønnvekst i Norge:

"Ulik lønnsevne mellom næringer kan likevel gi press i deler av arbeidsmarkedet som kan sette frontfagsmodellen på prøve. Det er viktig at modellens normdannende rolle ivaretas. Samtidig må utdannings-, sysselsettings og arbeidsmarkedspolitikken innrettes med tanke på økonomiens strukturelle utfordringer og det store behovet for omstilling, kompetanse og økt produktivitet. Dette skaper grunnlag for fremtidig reallønnsvekst."

I pressemeldingen fra Finansdepartementet er det laget en kort oversikt over de viktigste konklusjonene i rapporten fra Cappelen-utvalget. Men alle som er interessert i hvordan det går i norsk økonomi når vi er utsatt for den type ytre sjokk vi har opplevd de siste to årene bør ta seg tid til å lese hele rapporten fra Cappelen-utvalget.

Er vi i ferd med å passere bunnen?

Det er noe som heter at det er vanskelig å spå - særlig om fremtiden. Men i uken som gikk kom det noen interessante forsøk på å spå om norsk økonomis fremtid, i form av nye analyser fra Statistisk Sentralbyrå. De kan leses i kvartalstidsskriftet "Økonomiske Analyser" og handler om oppdateringer av konjunkturtendensene internasjonalt og i Norge. Leser man side 16-34 i Økonomiske Analyser 4/16 får vi som liker slikt en solid dose tabeller, grafer og analyse som søker å svare på det store spørmålet: Når vil det snu i Norge?

I Dagens Næringslivs artikkel om konjunkturrapporten slår de fast i overskriften at "SSB: Bunnen etter oljenedturen nærmer seg". Den gir et godt sammendrag av de hovedtrendene SSB mener er forklaringen på at vi er i ferd med å passere bunnen og at BNP-veksten i fastlands-Norge igjen vil klatre over 2 prosent årlig fra neste år.

Nå må man alltid minne om at det er umulig å vite helt sikkert hvordan fremtiden vil bli, også på det økonomiske området. Det er mange usikkerheter, ikke minst i politikk og markeder internasjonalt, som gjør at det aldri er mulig å treffe helt nøyaktig. Samtidig sier disse analysene mye viktig om sannsynligheten for at utviklingen skal gå den ene eller andre veien, basert på alle den kunnskapen vi tross alt har om ulike forhold som påvirker økonomien vår. I artikkelens innledning går SSB rett på sak og skriver at:

"Konjunkturbunnen etter oljenedturen nærmer seg. Oljeprisen har kommet klart opp fra svært lave nivåer tidlig i 2016, men de negative impulsene fra petroleumsvirksomheten er fortsatt store. Etter om lag nullvekst gjennom andre halvår i fjor, har veksten i fastlandsøkonomien tatt seg litt opp gjennom første halvår i år. Økningen i aktivitetsveksten i 2. kvartal er blant annet en følge av at investeringene i fastlandsnæringene har vokst samtidig som vi har hatt en markert økning i boligbyggingen."

Hva så med arbeidsledigheten? Er det ikke slik at den vil fortsetter å øke? Ikke i følge SSB. De skriver at den sterke veksten i ledighet kom tidlig i denne nedgangsperioden, da oljeprisene falt kraftig for to år siden, men at det de siste månedene har vært en utflating i ledigheten. SSB skriver:

"To år med konjunkturnedgang har økt arbeidsledigheten målt med arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) med 1,5 prosentpoeng til 4,8 prosent. Det meste av ledighetsøkningen kom tidlig i nedgangskonjunkturen og økningen i inneværende år har så langt bare vært på 0,2 prosentpoeng. Målt med NAVs tall for registrerte helt ledige stoppet økningen opp allerede i fjor høst, og det har vært et lite fall gjennom de siste seks månedene."

Den lange artikkelen går inn i mange ulike områder og forklarer hvorfor SSB venter en kraftig vekst i boligbygging og i kraftsektoren, mens det på andre områder er mer moderate utsikter. Isolert sett er det jo slik at lavere oljepris og mindre eksport av olje og gass medfører en kronesvekkelse som andre deler av næringslivet nyter godt av, ikke minst annen industri. Problemet er imidlertid at de samme internasjonale forholdene som gir lavere oljepris også gir lavere etterspørsel etter andre varer. Og det er i følge SSB ikke så mye drahjelp å hente. Den internasjonale oppgangen er i øyeblikket ganske svak, noe som også påvirker etterspørselen etter norske varer og tjenester.

I den politiske debatten hjemme er det naturligvis oppmerksomhet om hvordan regjeringens økonomiske politikk påvirker både sysselsettingen og omstillingsevnen. Alle (med et mulig unntak for NRK) forstår at det ikke er alt politikere kan gjør noe med, Når oljeprisen går fra 120 dollar for et oljefat til under 30 dollar har det dramatiske følger for en stor del av privat sektor i Norge som opplever at store deler av etterspørselen faller bort. Men SSB slår fast at den økonomiske politikken som føres virker og har gjort nedgangen betydelig mindre enn den ellers ville vært:

Den økonomiske politikken har gitt vesentlige bidrag til at oljenedturen ikke har ført til en enda mer betydelig nedgang i norsk økonomi. Styringsrenta er satt ned med 1 prosentpoeng gjennom de to foregående årene, sist i mars. Utlånsrentene husholdningene står overfor har falt vel så mye som sentralbankens styringsrente. Lavere renter har stimulert investeringene – spesielt i bolig – men også bidratt til kronesvekkelsen som har stimulert ute- og hjemmekonkurrerende virksomhet.

Det offentlig politikk kan bidra med ut over dette er å fremskynde tiltak som gjør at nedgangen blir mindre kraftig, blant annet ved å bygge og vedlikeholde infrastruktur og bygg som stat og kommune selv har ansvar for. Vi kan dempe effektene av oljenedturen ved å gjennomføre store utbyggingsprosjekter som Johan Sverdrup og sørge for at oljeindustrien fortsetter å få tilgang til nye prosjekter. Og offentlig politikk kan stimulere til mer entreprenørskap, flere gründerbedrifter og bedre virkemidler for innovasjon og forskning, slik regjeringens gründerplan beskriver, slik at vi får flere lønnsomme ben å stå på når olje- og gassproduksjon tar mindre plass.

Calling You

Etter å ha hørt Ravi på Høyres landsmøte i april blogget jeg og tok med et videoklipp der han sang sin tolkning av av Eva and the Heartmakers "Calling You", som Ravi døpte om til "Så kom du"da han sang den i "Hver gang vi møtes" i TV2. Men den originale sangen til "Eva and the Heartmaker" er minst like vakker, selv om det er ganske annerledes. og fortjener å bli spilt den også. Den var med på Eva and the Heartmakers album "Traces of You" fra 2013. Siden det er fredag kveld er det et veldig passende innslag her på bloggen:

Ingeniører til kommunene

Det har de siste årene vært ganske vanskelig for norske kommuner å få tak i nok ingeniører og andre med teknisk fagkompetanse til å løse alle oppgavene. Og det har ikke akkurat hjulpet med en oljepris på over 100 dollar fatet og tidenes investeringsnivå på norsk sokkel. Da har det vært mer attraktivt å jobbe i privat sektor, og særlig i den mest oljedominerte delen av privat sektor.

Nå er det blitt litt andre tider. Selv om man ikke skal juble for at oljeprisen er mer enn halvert, at oljeselskapene investerer langt mindre og at den oljedominerte leverandørindustrien har fått langt vanskeligere tider nå, er det også noen som nyter godt av at tilgangen til tilgangen til folk med høy teknisk kompetanse er blitt langt bedre. Både den delen av privat sektor som trives med lavere kronekurs og de tekniske avdelingene i norske kommuner er blant dem som ansetter flere ingeniører.

Min lokalavis Budstikka har et oppslag i dag der de skriver om hvordan dette påvirker Asker og Bærums mulighet til å få tak i kompetansen de trenger. I Asker beskriver de det slik:

"– I Asker er det blitt en annen verden, der vi tidligere kun fikk inn noen få søknader er det nå flere titalls og på enkelte jobber over 50, forteller leder for kommunalteknisk avdeling, Kari Ekerholt.(...) Kommunalsjefen i Asker mener kommunen ikke har vært så attraktiv arbeidsplass for yngre ingeniører tidligere. – Den saken er det jobbet med og vi ser at mange som er ute etter jobb søker etter gode fagmiljøer, og det er virkelig noe vi kan tilby. Asker og Bærum er store kommuner med mange ulike oppgaver og store fagmiljøer. De som jobber her følger prosjekter fra start til slutt."

Også i Bærum ser de at det er blitt mer attraktivt å jobbe i kommunen enn tidligere. Ikke bare fordi det er vanskeligere å få jobb i petroleumssektoren, men også fordi det er gjort en innsats for å være en mer attraktiv arbeidsgiver som tilbyr interessante faglige utfordringer. Og her er det utvilsomt slik at store kommuner med større fagmiljøer har et konkurransefortrinn. Kommunaldirektør Arthur Wøhni sier til Budstikka at:

"– Flere ser på kommunen som en trygg og god arbeidsplass med interessante arbeidsoppgaver. Før var det nok mange som mente at det å jobbe i det private mer spenstig, men dette har vi klart å jevne ut de siste årene. Vann og avløp og innenfor samferdsel er det fremdeles en utfordring å skaffe nok ingeniører."

Nå er det forhåpentligvis slik at det vil bli mer fart i privat sektor igjen, både den som driver med olje og den som skal bidra til at Norge får flere ben å stå på, slik at kommunene igjen vil møte sterkere konkurranse om ingeniører og andre med teknisk kompetanse. Men kommunene gjør utvilsomt lurt i å utnytte mulighetene til å få tak i dyktige folk nå når muligheten er der. Og mange vil helt sikkert også oppleve at det å jobbe med viktige samfunnsoppgaver som vann og avløp eller veibygging er både meningsfylt og spennende.

SkatteFUNN virker

For noen måneder siden publiserte Norges Forskningsråd sin Årsrapport for SkatteFUNN 2015. Jeg fant den frem igjen i dag i fordi jeg var på jakt etter noen oppdaterte tall og ble igjen minnet på hvor viktig og vellykket SkatteFUNN har blitt etter at denne skattefradragsordningen for forskning og utvikling i næringlivet ble etablert i 2002.

Noe av det som er bra med en generell skattefradragsordning for næringrettet forskning og utvikling er at det er bedriftenes styrer og ledere som bestemmer hva de vil satse på, ikke staten som plukker vinnerbedrifter eller vinnerbransjer gjennom tematiske satsinger. I dag er SkatteFUNN det klart største virkemiddelet for å stimulere til næringsrettet forskning, og både rammene for ordningen og størrelsen på prosjekter som kan få støtte har økt betydelig under den sittende regjeringen. Og dette har hatt effekt. Dette er hva direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet skriver i forordet til årsrapporten for SkatteFUNN:

"Stadig flere bedrifter søker SkatteFUNN, og ordningen virker. På hver sin måte viser tre ulike evalueringer og undersøkelser at SkatteFUNN virker; en ny norsk evaluering av næringsrettede virkemidler, en internasjonal sammenligningsstudie og en fersk brukerundersøkelse hos SkatteFUNN-kundene. Dette er vi i Forskningsrådet stolte over å bidra til. SSB publiserte nylig at SkatteFUNN-ordningen er bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsom: 1 million kroner i SkatteFUNN-støtte gir 1,8 millioner kroner i verdiskaping og i underkant av 2 årsverk for etablerte bedrifter. SkatteFUNN har også hevdet seg i toppen i en sammenligning EU-kommisjonen har gjort av incentivordninger for forskning og utvikling i næringslivet i 31 land."

I årsrapporten kan vi lese at det er 5819 aktive prosjekter i SkatteFUNN, med budsjetterte prosjektkostnader på 20 milliarder kroner og budsjetterte skattefradrag på 3,5 milliarder kroner. I 2015 kom det 3662 nye søknader, en økning på 25 prosent fra året før. 84 prosent av prosjektene ble godkjent.

Ser vi på hvordan SkatteFUNN-prosjektene fordeler seg på ulike sektorer ser vi at det er et stort mangfold, men det er likevel noen områder som peker seg ut. Ser vi på de 3,5 milliardene staten bidrar med som skattefradrag i SkatteFUNN går 715 millioner til IKT-sektoren, 503 millioner til petroleum, 370 millioner til marin/sjømat, 327 millioner til helse, 237 millioner til maritim næring, 218 millioner til jordbruk/matproduksjon og 206 millioner til bygg og anlegg. I tillegg er både energi, transport, miljø og metall også med på listen. Nå er det imidlertid enda flere IKT-prosjekter i SkatteFUNN enn denne listen kan gi inntrykk av, for i tillegg til IKT-sektorens egne prosjekter handler utvikling og innovasjon i mange andre sektorer, i alt fra reiseliv til sjømat og bygg og anlegg, ofte også om IKT-utvikling. Et eget vedleggskompendium (man finner en lenke her) viser hva slags forskningsmessige fagområder som inngår i SkatteFUNN-prosjektene i de ulike sektorene.

Dette statistikkvedlegget har også en del spennende geografisk statistikk som viser hvordan det i hele Norge er slik at mange sektorer er representert og vi har et bra mangfold, men der det også er slik at noen næringer er betydelig større enn andre i deler av landet. IKT-sektoren er klart størst i Akershus, der petroleum er på andreplass, i Oslo, der helse er på andreplass, i Buskerud, der bygg og anlegg er på andreplass, i Vestfold der maritim er på andreplass og i Østfold, der jordbruk er på andreplass.

I Rogaland er petroleum ikke overraskende den klart største SkatteFUNN-sektoren, med 260 av 648 prosjekter. Petroleum er også størst i Vest-Agder og Telemark. Marin/sjømat er største sektor i Hordaland (knapt foran petroleum), Sør Trøndelag (knapt foran IKT), Finnmark,Troms, Møre og Romsdal, Nordland og Nord-Trøndelag. I Aust-Agder er maritim største sektor, mens i Hedmark er det jordbruk.

Så må man huske at SkatteFUNN ikke er for alle, men et virkemiddel for noen av de mest innovative i næringslivet, der prosjektene skal handle om forskning, innovasjon og omstilling. De som bruker SkatteFUNN mest er små og mellomstore bedrifter. 84 prosent av bedriftene som brukte SkatteFUNN i 2015 hadde under 100 ansatte og en tredjedel av bedriftene som søkte hadde ikke brukt SkatteFUNN før. Derfor er det gledelig å se at ordningen brukes aktivt av bedrifter i mange ulike sektorer.

Fire tiltak for en bedre eldreomsorg

Dagbladet om Bent Høies fire tiltak for bedre eldreomsorg

Et av mange høydepunkter på Høyres kommunalkonferanse i helgen var da Bent Høie la frem sine fire tiltak for en bedre eldreomsorg. Ikke valgløfter som skal gjennomføres i neste stortingsperiode og koster mye penger, men fire konkrete tiltak kommunene kan gjennomføre allerede nå.

Første tiltak at alle eldre bør få tilbud om et hjemmebesøk fra kommunen. Et besøk som skal avdekke hvilke behov den enkelte har og hvordan man kan hjelpe den enkelte til å mestre hverdagen bedre og bo hjemme lengre. På kommunalkonferansen ga Bent Høie denne oppfordringen til Høyres lokalpolitikere:

"Kommunen skal ikke bare vente til de pårørende er utslitte og de eldre er så dårlige at det ikke er noen vei utenom sykehjemsplass. Kommunen skal avdekke hvilke tilpasninger, øvelser eller tekniske hjelpemidler som må til for at den eldre kan bo lenger hjemme og oppleve større mestring i hverdagen. Vi vet fra mange kommuner at dette virker. Så nå må vi over fra prosjekter til at dette blir et tilbud i hele landet. Da er det bare å dra hjem og stille spørsmål om hvordan din kommune kan følge opp rundskrivet"

Det andre tiltaket er å følge opp et lovfestet krav til legemiddelgjennomgang i sykehjem. Undersøkelser har vist at hver tredje beboer på sykehjem får for mange eller feil legemidler. Forsøk som er gjort viser at systematiske legemiddelgjennomganger gir bedre livskvalitet for de eldre og lavere kostnader for kommunene. Til Dagbladet sier Bent Høie at:

"Ni av ti nordmenn over 65 år bruker minst ett reseptpliktig legemiddel. Godt over halvparten av dem får utlevert mer enn fem legemidler. På sykehjem er det enda tydeligere: En person som bor på sykehjem bruker i snitt sju legemidler. Hver tredje sykehjemsbeboer får feil eller for mange legemidler. Det fører til at de blir sløve og kan få alvorlige helseproblemer"

Tredje tiltak er å bli enda flinkere til å ta i bruk velferdsteknologi i eldreomsorgen i kommunene. Teknologi som gjør livet hjemme både enklere og tryggere. Bent Høie sa på konferansen at

"Vi vet det virker, og vi har teknologien. E-helse og omsorgsteknologi må ikke lenger være noe spesielt, det må være den nye normalen. Jeg begynner å bli lei av prosjekter og forsøk. Vi sparer penger, pasienten får mindre besøk av helsetjenesten, bruker legevakt og sykehus mindre – får bedre helse – og mindre angst, forklarer helseministeren. – Det er så enkelt at det å ta kontroll over egen sykdom gir mestring."

Og til Dagbladet forklarer han at det også lønner seg økonomisk for kommunene å ta i bruk velferdsteknologi:

"Vi har nå fått de første resultatene fra fire bydeler i Oslo: Helsepersonell har redusert tidsbruk med 60 prosent. Antall innleggelser på sykehus redusert med 30 prosent, og antall liggedøgn har gått ned med 40 prosent. I gjennomsnitt sparer en 73 000 kroner per pasient i året."

Fjerde tiltak i Bent Høies tiltakspakke er å legget tidspunktet for middagen på sykehjemmene senere på ettermiddagen. Han begrunner det slik:

Mange eldre får en middagstallerkenen foran seg tidlig på dagen, lenge før de har rukket å bli sultne etter frokost og lunsj og lenge før de har vært i noen form for aktivitet som gjør dem sultne. Derfor blir maten ofte stående urørt foran dem. Det kan vi gjøre noe med, sier Høie. Ved å flytte middagen fra formiddag til ettermiddag rekker de eldre å bli sultne og spiser mer. Flytting av middagsserveringen fører også til at ansatte får mer tid til å bli med de eldre på aktiviteter på formiddagen. Det forbedrer både appetitten og trivselen.

Disse tiltakene vil både gi bedre kvalitet og trygghet for de eldre og bedre arbeidsdager for de som jobber i tjenesten. Kommunene får en eldreomsorg som de ha råd til å drive i fremtiden, Mer om Bent Høies tiltaksplan for en bedre eldreomsorg her på Høyres nettsider. Og her er et  bra oppslag i Dagbladet om tiltakspakken.

Utkast til nytt partiprogram

Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med i den fine gruppen som det siste året har arbeidet med å skrive et nytt partiprogram for Høyre, det vil si den politikken Høyre går til valg på å gjennomføre i neste stortingsperiode, 2017-2021. Og fordi Høyre sitter i regjering nå, og vi har tenkt å fortsette i fire år til, skjønner jo alle at dette arbeidet er veldig viktig. Vi har et stort ansvar for å beskrive både hva de viktigste utfordringene er og hvordan Høyres svar skal være.

Programkomiteen er nå kommet til den fasen der vi har fått tusenvis av sider med innspill, reist rundt i landet og bedt om synspunkter, og hatt timevis med gode diskusjoner i programkomiteen, noe som gjør at vi har lagt frem et førsteutkast til nytt partiprogram. Ikke det ferdige programmet, men et utkast som skal diskuteres både innad i partiet og utad, slik at vi kan lage et nytt program i forkant av landsmøtet til våren. Og så er det landsmøtet som gjør de endelige beslutningene om hva Høyre skal mene.

Jeg synes vi har klart å produsere et spennende og godt førsteutkast til program som burde være et bra grunnlag for diskusjoner. Jeg kommer nok til å blogge litt fremover om noen av de temaene vi løfter frem og der vi foreslår noen nye virkemidler og tiltak. Det er mye som fortjener og og bli nevnt, både politikk for å stimulere til norsk eierskap i bedrifter, tiltak for å få flere fra passivitet og inn i jobb, modernisering av offentlig sektor og en teknologioptimistisk og markedsbasert vei til det grønne skiftet. Bare for å nevne noen få av de mange temaene der programkomiteen legger frem forslag om Høyres politikk for årene som kommer.

Men jeg tenker noe av det aller viktigste å si noe om nå er hvorfor dette programmet i sitt toneleie skiller seg litt ut fra programmet Høyre vant valget på i 2013. Og som gjør at noen kommer i skade for å kalle programmet mer "tannløst" og forsiktig enn det som ble laget i forkant av forrige valg. Det stemmer ikke. Programmet er enda mer tydelig på at vi trenger mer omstilling i både offentlig og privat sektor fremover. Men det er mer snakk om trygghet og sikkerhet i dette partiprogrammet. . Det er særlig to grunner til det:

Den ene er at omgivelsene våre, de ytre tingene vi påvirkes av og som utgjør rammebetingelsene for å drive politikk i Norge, skaper mer bekymring enn de gjorde for tre år siden. Oljeprisen er betydelig lavere, ledigheten er høyere, flyktningetilstrømningen har økt og den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer krevende. Det stiller enda større krav til å prioritere de helt grunnleggende oppgavene i politikken,som et modernisert og sterkt forsvar, en streng, men rettferdig flyktningepolitikk og en politikk for å skape flere arbeidsplasser i privat sektor. Vi må skape verdiene før vi kan begynne å dele dem. Og vi må bli enda mer opptatt av å få best mulige resultater av den innsatsen vi setter inn når vi skal løse ulike problemer.

Den andre grunnen er at Høyre nå er i regjering og allerede er i ferd med å gjennomføre en rekke reformer og omprioriteringer som ble beskrevet i det forrige partiprogrammet. Mye er allerede gjennomført, noe er igangsatt, men tar tid å iverksette. Mange av disse reformene var overmodne, men nettopp derfor er det viktig å holde fast på den nye kursen som ble lagt opp etter åtte år med rødgrønn regjering. Den viktigste jobben nå er å gjennomføre alt det vi har sagt at vi skal gjennomføre på en ordentlig måte, ikke å finne på veldig mange helt nye ting.

Vi må tydeliggjøre at det i en situasjon med lavere oljeinntekter til offentlig sektor og økte behov i helse- og omsorgssektoren på grunn av flere eldre, ikke er slik at vi kan bruke penger på alt samtidig. Vi må prioritere hardere og frigjøre ressurser til de prioriterte oppgavene ved å effektivisere, jobbe smartere og bygge mer kunnskap og kompetanse, Utkastet til nytt partiprogram beskriver hva si skal gjøre for å lykkes med dette.