Abraham Lincolns brev til fru Bixby

Jeg blogget for et par uker siden om videoen "Mourning in America". En knallhard kritikk av president Trumps håndtering av koronakrisen i en video produsert av The Lincoln Project, en gruppe ganske sentrale republikanere som ikke ønsker at Trump skal gjenvelges. De har nå utgitt noen flere valgvideoer. Noen som angiper Trump og noen som angriper sittende senatorer som aktivt støtter Trump, men som sitter på utsatte mandater de risikerer å miste til høsten.

Men mens det meste dette er klassisk negativ valgkamp, er det kommet en ny video som skiller seg ut. Den nevner ikke koronavirus, Trump eller valget til høsten med et eneste ord, men er rett og slett en høytlesning av et brev Abraham Lincoln skrev til Mrs Bixby i november 1864, under den amerikanske borgerkrigen, da han fikk vite at hun hadde mistet fem sønner på slagmarken i kamp for å redde den amerikanske republikken. Lincoln gir i brevet uttrykk for hvor svak og maktesløs han føler seg når han skal prøve å trøste noen som opplever en slik overveldende sorg. Og takker henne for det offeret hun og hennes familie har gitt for friheten.

Har så dette brevet fra Abraham Lincoln noe med dagens politiske situasjon å gjøre? Det er det nok meningen at seerne skal tenke ut selv. Noe som etter min mening gjør denne videoen spesielt god:

Koronakrisens geografi (2)

Da Kina for litt over to uker siden falt ut av topp 10 listen over totale antall smittetilfeller skrev jeg en bloggpost med overskriften "Koronakrisen globaliseres". Der var poenget at mens antall nye smittetilfeller er omtrent null i Kina, og på rask vei nedover i mye av Vest-Europa, foregår den mest urovekkende smitteveksten i dag en del andre steder i Verden, blant annet i Brasil og Russland, og i en mange utviklingsland.

Nå, litt over to uker senere, ser vi hvordan denne endringen er i ferd med å skje. En forandring fra å være en kinesisk og vest-europeisk, og deretter nord-amerikansk pandemi, blant annet fyrt opp av afterski-livet i Alpene, til å bli en global helse-, utdannings- og fattigdomsutfordring. Noen av disse konsekvensene har vi bare sett begynnelsen på.

I tabellen over land med flest smittetilfeller var for to uker siden Russland på 7. plass og Brasil på 9. plass. Men det var jo åpenbart at dette ville endre seg raskt. Nå har Brasil rykket opp på en global andreplass i antall smittede, med mellom 15 000 og 20 000 nye smittetilfeller hver dag og omkring 1000 nye døde daglig, og foreløpig ingen antydning til at denne veksten avtar.

Russland er for øvrig et litt pussig tilfelle når det gjelder tall. De melder hverdag om omkring 10 000 nye smittede, med en forbløffende mangel på svingninger fra dag til dag. Enda mer forbløffende er det at nesten ser ut til å dø av Covid-19 i Russland sammenlignet med andre land. Med ti ganger flere smittede personer enn det er i Sverige skulle man tro at det var minst ti ganger flere døde i Russland. Men det er færre. Russland oppgir å ha 3400 døde, en tidel av dødsfallene i UK og Italia. Enten har de verdens beste helsevesen eller verdens sunneste og friskeste befolkning. Eller begge deler. Så får vi se om det etter hvert kommer frem mer utfyllende informasjon som kan forklare disse tallene.

Det er mange lyspunkter i statistikkene også. Situasjonen i Vest Europa er preget av en betydelig nedgang både i antall smittede personer og i antall nye dødsfall de siste to ukene. De ligger nå på rundt en tidel av situasjonen for to uker siden, og her tidligere vært enda høyere. Tiltakene som er satt i verk har virket, og det ser også ut som den gradvise åpningen går bra. Landene som avviker noe fra dette, og der kurven har flatet ut men ikke snudd like tydelig nedover, er Storbritannia og Sverige, som har hatt en litt annen tilnærming til når og hvordan de har satt inn tiltak.

Men det er også noen dårlige nyheter også, Hvis vi ser litt mer på hvor antall nye smittetilfeller og nye dødsfall er i sterkest vekst ser vi at India, Peru, Chile og Mexico har en sterk vekst. India er et veldig stort land, og pr innbygger er de kanskje ikke blant de hardest rammede enda, men trenden er økende. Peru og Chile er på italiensk og britisk nivå når det gjelder smittede i forhold til innbyggertall, men med mye høyere vekst, og Mexico melder om en veldig høy vekst i antall døde pr dag de siste dagene. Det er også en bekymringsfull utvikling i flere andre land i Latin-Amerika nå.

Et annet område i verden som utmerker seg i statistikkene ved å ha veldig mange smittetilfeller pr innbygger, men av en aller annen grunn relativt få dødsfall så langt, er de såkalte gulf-statene. Stort sett ganske rike land som eksporterer olje og gass, har et godt helsevesen og har testet mange, men som også kjennetegnes ved å ha mange gjestearbeidere. Og oljeavhengigheten bidrar i disse tider til en dobbelt smell for samfunnet der det ikke bare er en helsekrise, men også en eksportkrise. Hvorfor disse landene har så mange smittede, men ikke rapporterer om så mange dødsfall, skal jeg ikke spekulere i. Kanskje er det slik at veldig mye testing gir menge flere smittede og at disse landene derfor er bedre stilt enn veldig mange andre? Uansett er Qatar er i verdenstoppen for antall smittede i forhold til innbyggertall. Og svært høyt der ligger også Bahrain, Kuwait, Emiratene og Saudi Arabia.

Koronamotstandens musikk (1): Resistiré

Som jeg var inne på i karantenemusikkspalten min her på bloggen i går er det ikke nok med gamle spillelister med koronarelevente titler. Kreative mennesker vi lage nye ting. Nye innspillinger av gamle, ofte bortgjemte, perler, eller helt nye sanger. Og som musikken alltid har gjort blir den et samlingspunkt og et soundtrack til viktige hendelser og dramatiske kriser.

Jeg kom plutselig over en svensk innspilling som ble utgitt på 17. mai, "Vi håller ut" (jeg skal komme tilbake til den), med masse kjente svenske artister som synger om å stå sammen holde motet opp i krisen, men oppdaget da at dette er en oversettelse av den spanske sangen "Resistré" som kom ut i april og er et tilsvarende samarbeid mellom kjente spanske artister som oppfordrer til å stå  sammen og gjøre motstand mot koronaviruset. Og som er sunget fra balkonger og på arbeidsplasser over hele Spania de siste ukene. Og sett 33 millioner ganger på YouTube:



Selve sangen er ikke ny, men ble utgitt av musikalduoen Dúo Dinámico i 1988. De de hadde sin egentlige storhetstid som utøvende artister på 60-tallet, men har også komponert Spanias vinnermelodi i Melodi Grand Prix i 1968 da Massiel sang "La, la, la". Duoen gav seg etter hvert, men i forbindelse med utgivelsen av en greatest hits-samling på slutten av 80-tallet skrev også noen nye sanger, der "Resistiré" var en av disse. Sangen var også med i Pedro Almodóvars film "Bind meg, elsk meg!" fra 1990.

Og nå er sangen blitt et soundtrack til den pågående koronakrisen. Jeg har så langt i hvert fall sett en meksikansk utgave og en svensk utgave, som jeg kommer tilbake til, men det kan også være flere. Og det kan helt sikkert også være andre slike musikalske samarbeidsprosjekter jeg bør komme tilbake til i denne nye musikkspalten om musikalsk koronamotstand.

Quarentunes - musikktips (23)

Denne musikkspalten om passende bidrag til livet i karantene og på hjemmekontor må naturligvis gå videre en stund til. Fra å være en slags spilleliste, inspirert av andres spillelister, med gamle sangtitler som passet tematisk til livet med corona, har ukene og månedene hjemme gjort at kreative musikere også har skapt nye musikkvideoer. Noen har skrevet helt ny musikk, mens andre har tatt for seg gamle klassikere og laget korona-tilpassede versjoner.

Et eksempel på den siste varianten er Green Days vokalist Billie Joe Armstrong, som naturtligvis også har sitt eget musikkrom hjemme, som har spilt inn sin versjon av Tiffanys "I Think We're Alone Now", en sang som allerede har vært med i denne spalten. Men det at originalen allerede har vært med kan naturligvis ikke være til hinder for at en god coverversjon også kan være med. Her er Billie Joe sammen med sine to sønner, som begge er musikere:

Norsk mediebarometer 2019

Hvert år siden 2009 har jeg skrevet om Norsk Mediebarometer her på bloggen. Dette er et spennende tema der det har skjedd store endringer i folks seer- og lyttervaner hvert eneste år. Det som har skjedd det siste tiåret må vel kunne kalles en medierevolusjon.

Få næringer har vært så endret av digitaliseringen som medie- og underholdningsindustriene som måles her. Helt nye medieprodukter og distribusjonsteknologier har fått raske gjennombrudd. Det er blitt et betydelig større mangfold i produktspekteret i underholdnings- og medielandskapet, men også en mye større fragmentering der det finnes nisjeprodukter for det meste og der generasjonene har utviklet ganske ulike medievaner.

Norsk Mediebaromenter 2019 er om mulig enda mer dramatisk enn de undersøkelsene som er laget i foregående år. Og det er ikke fordi karantene og hjemmekontor har sjokkdigitalisert Norge. Om det er varige effekter av årets koronatid vi først se det på neste års mediebarometer. Det virkelig oppsiktsvekkende i denne undersøkelsen er at antall daglige TV-seere stupte i 2019. Da jeg skrev om 2009-barometeret for ti år siden var det fortsatt 80 prosent daglige TV-seere i Norge og TV var i motsetning til papiraviser ikke særlig negativt påvirket av at folk var stadig mer på internett. Men så kom nedgangen gradvis. Fra 74 prosent i 2014 og ned til 60 prosent i 2018. Men den siste nedgangen er mye brattere. Bare 48 prosent av befolkningen, under halvparten, ser nå på TV daglig. Det er en så bratt nedtur at jeg lurer litt på om tallene kanskje overdriver litt denne gangen.

Men det går uansett ned, og jeg vil tro at en avgjørende årsak er noe annet som går like raskt opp. 43 prosent av befolkningen ser daglige på "film-og videomedier", mens tilbake i 2009 var dette tallet 13 prosent. Da var det DVDer og harddiskopptagere, mens den kraftige veksten nå handler om strømming av filmer og serier fra Netflix og HBO. Her er det store aldersforskeller. I aldergruppen 16-24 år ser over 65 prosent på slike film og videotjenester daglig. I samme aldersgruppe er det bare 34 prosent som ser vanlig TV en gjennomsnittsdag. Og bare 11 prosent ser NRK 1 og bare 14 prosent TV2 i denne gruppen på en vanlig dag.

Jeg må sin noe om internett også. Sammenligner vi med 2009 er ikke den store nyheten at internett har kommet, 75 prosent brukte faktisk internett daglig dengang også, mot 90 prosent i dag. Den store forskjellen er at vi bruker internett mye mer og til langt flere ting. Og i dag er det i stor grad mobiltelefonen vi bruker til å være på nett hele tiden. I 2009 var bare 7 prosent på nett via mobilen en vanlig dag, i 2019 var det 83 prosent. Også 45 prosent av befolkningen over 67 år er på nett via mobilen en gjennomsnittsdag, mens tallet er nær 100 prosent for de mellom 13 og 50 år.

Hva gjør vi så en gjennomsnittsdag på nett via mobilen? 83 prosent sender meldinger, 74 prosent bruker sosiale medier, 58 prosent sender epost, 35 prosent ser video og 49 prosent hører musikk. Er det noen som snakker i mobiltelefonen? Ja, faktisk gjør 81 prosent det også.

Så er det naturligvis ikke slik at daglig bruk av ulike underholdningstilbud forteller alt om hvilke muligheter vi har. Noen er rett og slett mer ivrige brukere og forbrukere enn andre, som har tilgang men lar være å bruke det de har tilgang til like ofte. Men hvordan er så tilgangen til ulike digitale teknologier og tjenester.

Er det fortatt slik at færre har tilgang til digitale dingser enn tilgang til TV og radio? Nei, det er lenge siden det var slik. I 2019 svarte 82 prosent at de har tilgang til NRK 1 og 78 prosent at de har tilgang til TV2. 72 prosent har DAB-radio. Samtidig er det slik at 98 prosent har tilgang til internett, 92-prosent har tilgang til hjemme PC, 99 prosent har egen mobiltelefon, 95 prosent har smarttelefon, 69 prosent har nettbrett og like mange abonnerer på en strømmefilmtjeneste. Verden er ikke helt som før.

Trump vs Fox News

Som kjent har Donald Trump et nært forhold til TV-kanalen Fox News og foretrekker å gi sine intervjuer og kommentarer der. Nå er ikke alle programlederne i Fox like konsekvente i sin hyllest av Trump, noe han av og til klager på, men flere av de er gjennomført lojale, og skifter til og med standpunkt når presidenten gjør det.

Derfor har det vakt litt oppsikt at Donald Trumps anbefalte selvmedisinering med malariamedisinen hydroksyklorokin har ført til stor splittelse i Fox News. Mens Laura Ingraham i lengre tid har markedsført hydroksylklorokin som en effektiv behandling mot koronavirus til fire millioner TV-seere gikk nyhetsanker Neil Cavuto kraftig ut mot Trums medisinske råd mandag ettermiddag.

I følge New York Times kommenterte han på direkten, etter å akkurat ha sett Trump dele sine medisinske råd på en høyst spesiell pressekonferanse, at:

“That was stunning,” Mr. Cavuto told viewers, going on to cite studies about the potentially fatal effects of hydroxychloroquine on older patients and those with heart conditions. If you are in a risky population here and you are taking this as a preventive treatment to ward off the virus — or in a worst-case scenario, you are dealing with the virus and you are in this vulnerable population — it will kill you,” Mr. Cavuto said. “I cannot stress enough: This will kill you.”

Og Neil Cavuto ser ut til å vite hva han snakker om. Han er har selv en helsehistorikk som gjør at han definitivt er i risikogruppen når det gjelder å bruke medikamenter som ikke er testet godt nok eller har alvorlige bivirkninger. New York Times skriver:

"Mr. Cavuto is himself part of a vulnerable population. He has multiple sclerosis, underwent emergency heart surgery in 2016, and survived Hodgkin’s lymphoma in his 20s. Since the coronavirus outbreak, he has regularly warned viewers about the risks of hydroxychloroquine and, more broadly, the medical danger of a premature end to quarantines."

Trump har brukt Twitter til å over at Fox News er blitt anti-Trump. Og flere av programlederne har slått ring rundt ham og henter inn eksperter og kommentatorer som gir sin støtte til Trumps medisiske råd. Men ikke alle. Helseredaktør Manny Alvarez har kalt Trumps synspunkter svært uansvarlige. Og værmelder Janice Dean har brukt sosiale medier til å advare folk mot å tro at hydroksylklorokin har noen positiv effekt. Det er litt strekk i laget hos Fox News for tiden.

Statsledernes popularitet øker - med noen unntak

En dårlig håndtert krisesituasjon kan få katastrofale følger for den politiske ledelsen i et land. George W. Bush popularitet etter Hurricane Katrina i 2005 og Francois oppslutning etter terrorangrepet i Paris i 2015 er gode eksempler på hvordan det brått kan gå nedoverbakke.

Så langt er inntrykket at koronapandemien hatt den motsatte effekten. Regjeringer, regjeringspartier, men aller mest lederne helt på toppen, ser ut vil å ha styrket sin stilling merkbart. At det i vestlige land er en åpen og kritisk debatt om strategier og tiltak, og massevis av kritikk i media, ser ikke ut til å redusere støtten toppledene har. Heller tvert imot.

Men det er forskjeller mellom land. The Economists nettsider omtaler en veldig interessant undersøkelse av hvor mange som har fått en mer positiv oppfatning av stats- og regjeringssjefer i landet sitt. Det er 10 av de største demokratiske landene i verden som er undersøkt av analysebyrådet Morning Star. De bekrefter inntrykket av at toppledernes popularitet har skutt i været under denne krisen. The Economist skriver:

"Today, voters have rallied round leaders who took covid-19 seriously. The largest bounces are in Australia, Canada and Germany, where death rates have been low among rich Western countries."

I UK og Frankrike har det vært en betydelig mer krevende situasjon med langt flere smittede og døde, og Boris Johnsom og Emmanuel Macron har også hatt en mer humpete popularitetskurve, men også de to er i pluss. Det samme gjelder Indias statsminister Nahendra Modi.

For de fire øvrige lederne er det ingen slik positiv effekt på populariteten, og folks oppfatning av hvordan de har håndtert krisen er nok den mest sannsynlige forklaringen på at det er slik. Den dårligste utviklingen av alle har Brasils president Bolsanaro. The Economist skriver:

"The four leaders who have fared least well stand accused of ineptitude. Japan’s response to the outbreak compares well with most countries’, but not with its Asian neighbours. The presidents of America, Mexico and Brazil have all suggested that fears about covid-19 are overblown."

Quarentunes - musikktips (22)

Man kan alltid stole på the Ramones når det gjelder å hente frem enda en god poplåt fra arkivet, og spesielt om sangen samtidig skal handle om litt angst og usikkerhet.Til en spilleliste i disse koronatider der ting ikke er helt som de pleier å være, bør jo også det behovet dekkes.

"Don't Come Close" har i tillegg en god korona-tilpassset sangtittel. Den kom ut i 1978 på albumet "Road to Ruin", som det fjerde og siste av de legendariske første fire albumene som kom i rask rekkefølge. Men mens ettertiden har gitt disse albumene en opphøyet status i musikkhistorien, var ikke samtiden like positiv, i hvert fall ikke målt i platesalg og listeplasseringer. Det gitt såpass dårlig at de byttet kurs og hentet inn Phil Spector på det femte albumet som kom i 1980. Uten at det hjalp det aller minste på salget.

Men det, og de senere albumene er en annen historie som jeg har skrevet om på bloggen før. Nå handler det om koronaspillelister og "Don't Come Close"

Quarentunes - musikktips (21)

Igjen er det helg, til og med 17. mai helg. Og fortsatt er det regler om karantene og anbefalinger om hjemmekontor og å holde god avstand til andre. Derfor blir 17. mai også ganske annerledes i år, uten barnetog og med begrensninger på hvor store arrangementer kan være. Men hyggelig blir det helt sikkert i år også. Og gradvis åpnes samfunnet opp igjen.

Helgens første musikalske bidrag kommer fra den australske pop-duoen The Veronicas som består av de to tvillingssøstrene Lisa og Jessica Origlasso. Som jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg da de slo igjennom tidlige på 2000-tallet, men det burde jeg jo gjort. Uansett har de en låt som passer godt inn på en spilleliste i en tid der vi må holde avstand. Sangen "Untouched" var høyt på hitlistene i mange land ved juletider i 2007:

Kraftig vekst i bredbånd

På denne tiden i fjor blogget jeg om Nkoms nye statistikk for bredbånd og mobil. Der skrev jeg om hvordan hastighetene i bredbåndsnettene øker veldig raskt i Norge. Vi har både hatt en sterk vekst i bruken av mobilt bredbånd og samtidig en voldsom vekst i antall bredbåndskunder på fiber, langt sterkere enn jeg tror noen kunne forestille seg for noen få år siden.

Et år har gått og denne uken fikk vi nye tall, for utviklingen i 2019. Tallene viser at utviklingen fortsetter i riktig retning, og svært raskt. Og her er det viktig igjen å understreke at tallene ikke viser hva folk har tilgang til (de tallene kommer fra Nkom her høst), men hvor mange husstander og bedrifter som velger å utnytte det de har tilgang til. Og tallene viser også hva dette betyr for teleoperatørenes og bredbåndsselskapenes investeringer i ny infrastruktur.

Nkoms nyhetssak om de siste markedstallene ligger her. De har også en egen side om Ekommarkedet 2019 med en rekke tall, grafer og analyser der man finner mer utfyllende informasjon om de ulike temaene. Her kan man lese flere gode nyheter:

For det første har investeringene mobil- og bredbåndsselskapene gjør i infrastruktur økt kraftig i 2019. Investeringene er rekordhøye og kom opp i 12,2 milliarder kroner, opp 2,5 milliarder kroner fra året før. 8,2 milliarder av dette var investeringer i fastnett og det meste av investeringene i fastnettet var fiber. Særlig fiberinvesteringene i aksessleddet mot kunder for å få raskt bredbånd til flere:

"Om lag 76 prosent av investeringene i fastnett i 2019 kan knyttes til fibernett, hovedsakelig i aksessleddet mot sluttkunder."

For det andre har det aldri vært en så sterk vekst i antall personer og bedrifter som får bredbånd via fiber som fra 2018 til 2019. Det er blitt 154 000 flere i løpet av året og totalt er det nå 1,22 millioner som abonnerer på bredbånd via fiber i privat- og bedriftsmarkedet. I 2013 var tallet bare 489 000. 

For det tredje er slik at hastighetene kundene vil ha på bredbåndet også øker kraftig. Selv om man har et tilbud om bredbåndshastigheter på 100 mbit/s eller mer, såkalt høyhastighetsbredbånd, er det jo valgfritt om man vil ha så raskt bredbånd. I 2019 var det 913 000 privatabonnenter som ønsket så høy hastighet, 43 prosent av alle med bredbånd. Tilbake i 2014 var det bare 62 000 som hadde så raskt bredbånd. Det er også interessant å se at hele 177 000 private har en hastighet på over 500 mbit/s nedstrøms. Nkom skriver:

"Andelen av private abonnement for fast bredbånd med høy hastighet er økende. Figur 19 viser antall abonnement med en nedstrøms hastighet på 100 Mbit/s eller mer. Det er først og fremst abonnement basert på fiber eller kabel-TV-nett som har tilbud om disse hastighetene. Ved utgangen av 2019 var det mer enn 912 000 slike abonnement. Det er en økning på nesten 186 000 sammenlignet med samme tidspunkt ett år tidligere. Ved utgangen av 2019 utgjorde dette 43 prosent av totalt antall private abonnement for fast bredbånd. Ved utgangen av 2018 var denne andelen til sammenligning 35 prosent."

Betyr så dette at data via mobilnettet er blitt mindre viktig når flere har fiber? Nei, på ingen måte. En fjerde viktig ting å trekke frem fra disse tallene er at bruk av mobilnettverk til dataoverføring også vokser veldig sterkt. Det ser vi blant annet i tallene for inkluderte datakvoter i mobilabonnementene kundene kjøper. Nkom skriver:

For både mobiltelefoni og mobilt bredbånd er det en overgang til abonnement med større datakvoter inkludert. 16 prosent av de private abonnementene for mobiltelefoni hadde 10 GB eller mer inkludert per måned ved utgangen av 2019. På samme tidspunkt i 2018 var denne andelen 13 prosent. For mobilt bredbånd hadde 45 prosent av de private abonnementene 20 GB eller mer inkludert per måned ved utgangen av 2019. Det er en økning fra 40 prosent fra samme tidspunkt året før.

Så er det viktig å huske på at vi bare såvidt har begynt utbyggingen i Norge av neste generasjons mobilnett i Norge, såkalt 5G, som kan gi oss en 10-15-dobling av hastighetene for dataoverføring. Det vil gi helt andre muligheter når det gjelder nye tjenester og nye måter å samhandle på i sanntid, og legge til rette for nye tjenester i næringslivet og i offentlige tjenestetilbud. Det blir veldig spennende å se hvordan dette slår ut i statistikkene for investeringer, abonnementer og databruk i årene som kommer.

Virtuelle museumsbesøk (2): Eremitasjen i St Petersburg

Ulike reiserestriksjoner i Norge og andre land gjør det umulig med fysiske besøk på museer i utlandet, og mange museer, gallerier og utstillinger er dessuten stengt. Men også her har digitaliseringen gitt oss noen alternative kilder til kunstneriske opplevelser der vi slipper å reise. Internett kan tilby mange virtuelle museumsbesøk i form av høykvalitets video der du ikke bare ser maleriene og andre kunstverk, men vandrer rundt i museet, nesten som om du var der i virkeligheten.

Dagens bidrag er en video fra Eremitasjen i St Petersburg, et enormt statlig musuemskompleks som også inkluderer Vinterpalasset, der de russiske keiserne bodde fra 1732 til 1917. Filmen er på over fem timer og er en uavbrutt filmtagning på 5 timer og 19 minutter, filmet med en iPhone 11.

Koronatidens vinnere (2): Digitale møter

Hva er det som vinner når mye annet stopper opp? En måneds tid inne i koronakrisen var jeg ikke på hvordan gjær, men også andre bakeprodukter som mel og kakepynt er vanskelige å få tak i. Ikke fordi folk hamstrer gjær og mel, men fordi de baker mye mer enn ellers.

Men hva annet er det folk gjør mye mer av enn før, og som påvirker varelagre i butikker og nettbutikker? En ting folk i hvert fall gjør mye mer av er å jobbe hjemmefra. En effekt av det er lett å se hvis man søker etter webkamera eller headset i butikker som selger datautstyr som egner seg til hjemmekontoret.

Verken Komplett, Elkjøp, Power, Claes Ohlsson eller Kjell og co har noen av de mest populære modellene på lager, verken i nettbutikken eller i de fysiske butikkene sine. Det er nok mange som har brukt de siste ukene på å erfare at standard bærbar pc-kvalitet ikke er helt optimal når det gjelder videomøter fra hjemmekontoret, og at noen grep på å forbedre bilde- og lydkvaliteten kan være gjøre den nye arbeidssituasjonen enklere.

Men når mange har tenkt det samme samtidig, blir det tomt for både webkameraer av gode kvalitet og brukbare headsets. Et bra gaming-headset får man lett tak i, men ikke den typen høretelefoner med mikrofon som typisk brukes på kallsentre og av andre med behov for å ha best mulig kvalitet på både innkommende og utgående lyd på samtaler og møter via PC. Nå klarer sikkert produsentene å tilpasse produksjonene til etterspørselen etter hvert, markedet er flinke til slikt, men det blir også interessant å se om dette mer proffere videomøter og samtaler også blir en mer varig trend i arbeidslivet.