tirsdag 28. februar 2017

Sjeldendagen 2017

I Norge og rundt 90 andre land markeres "Sjeldendagen" hvert år den siste dagen i februar. Sjelden i dette tilfellet handler om små grupper i samfunnet med lite kjente diagnoser. Og som derfor er opptatt av forskning og kunnskapsutvikling på dette feltet og hvordan den kunnskapen vi allerede har bør deles slik at at ulike fagfolk i helsesektoren og i kommunene får tilgang til denne kunnskapen. Jeg var så heldig å få lov til å holde åpningsinnlegget på årets norske konferanse "Sjeldendagen 2017" som hadde hovedtema "Sjelden kunnskap". Da konferansen åpnet viste de denne korte og informative videoen som er laget for å markere årets dag internasjonalt på Rare Disease Day 2017.



I Norge har det skjedd ganske mye på dette området de siste årene og vi har fått etablert et nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser - NKSD. De har også fått utarbeidet et strategidokument for 2017-21 og er også med på å arrangere Sjeldendagen sammen med FFO og Unge Funksjonshemmede. Selv om det ikke er så mange som har hver diagnose, det handler om mindre enn 500, så er det så mange ulike diagnoser at det er omkring 30 000 personer i Norge som er i denne gruppen totalt.

søndag 26. februar 2017

Åsne Seierstad: To søstre

To Søstre er Åsne Seierstads fortelling om den somaliske familiefaren Sadiq Juma (her intervjuet i Aftenposten) som opplevde at hans to døtre ble radikalisert og reiste til Syria for å slutte seg til IS. Han har reist ned et par ganger for å hente dem tilbake, men det viser seg at de slett ikke har noe ønske om å komme tilbake til Norge. Jentene bor sannsynligvis fortsatt i Raqqa  i Syria, har giftet seg med hver sin IS-kriger og har begge fått barn.

Boken, som kom i fjor høst, har fått terningkast 6 i VG og vunnet Bragepris, så den har fått mye og fortjent positiv oppmerksomhet. Jeg har likevel lyst til å trekke frem et par ting ved boken. Det ene er at jeg for egen del synes det er særlig interessant å lese den fordi handlingen i Norge foregår i området rundt Dønski i vestre Bærum, der jeg vokste opp. De to søstrene gikk på de samme skolene som meg, Evje barneskole og Gjettum ungdomsskole. Nå er det riktignok 30 år siden og mye har skjedd i mellomtiden, men det er samme sted.

Det andre, og som er enda mer interessant, er beskrivelsen Åsne Seierstad gir av holdningene og verdiene som preger den somalisiske fembarnsfamilien og deres forhold til det norske samfunnet og til sin egen identitet og tilhørighet. Den offentlige debatten i Norge preges ofte av en overforenklet "oss og dem"-virkelighet, der man må velge side, for eksempel mellom vesten og islam. Der innvandrere til Norge enten blir norske eller forkaster det norske og forblir i kulturen og religionen fra der de kommer. Åsne Seierstad viser i boken at virkeligheten kan være langt mer komplisert og nyansert, selv i en liten innvandrerfamilie.

Men kan kanskje si at denne lille familien med far, mor og fem barn representerer fire forskjellige måter å være innvandrer i Norge: Faren, som er den eneste av hovedpersonene som har stått fram offentlig, var politisk aktiv i Somalia, deltok i krigshandlinger på Afrikas horn, er muslim og tilhører naturligvis en somalisk kultur, men han mener likevel at fremtiden hans er i Norge og ikke noe annet sted. Han vil at barna skal ta utdanning, arbeide og bli en del av det norske samfunnet.

Moren har derimot ikke slått seg til ro i Norge. I følge boken ønsker hun seg tilbake til Somalia, og på et tidspunkt, mens faren er opptatt med å finne døtrene, tar hun med seg de to yngste barna og flytter dit. Hun drømmer om å kunne flytte tilbake med hele familien. Men selv om hun ikke finner seg til rette som integrert i Norge har hun absolutt ingen sympati med fundamentalisme eller hellig krig og kan ikke begripe hvordan døtrene har latt seg forføre av radikale islamister.

Den eldste sønnen i familien representerer et tredje alternativ, og har et ønske om å bli langt mer integrert i Norge, og drømmer verken om det tradisjonelle somaliske klanssamfunnet eller om å bli en hellig kriger. Han stiller tvert imot spørsmål ved om islam lar seg forene med vitenskap, demokrati, menneskerettigheter og andre sentrale verdier og prinsipper i et moderne samfunn, og ender vel med å mer eller mindre ta avstand fra religion. I perioder har denne sønnen diskusjoner via sosiale medier med søstrene sine i Syria om ulike religiøse og politiske spørsmål. Det er en avgrunn mellom det de står for.

Og så er det for det fjerde de to søstrenes veivalg som innebærer en slags ekstrem konsekvens av å både forkaste alt som har med norske og vestlige verdier, men samtidig også forkaste de tradisjonelle verdiene i kulturen familien kommer fra, i dette tilfellet Somalia. De forkaster til og med familiens rett til å kunne være med å ha en mening om å påvirke livet deres. Sånn sett er det å slutte seg til IS et enda mye mer dramatisk brudd med kultur og tradisjonelle verdier blant innvandrerne det gjelder enn det å bli en del av det norske samfunnet.

lørdag 25. februar 2017

Lana Del Rey: Love

Det er et par år siden sist Lana Del Rey ga ut musikk, men for noen dager siden kom "Love", en ny singel. Den er også sluppet som offisiell video på YouTube, en video som er sett 15 millioner ganger i løpet av fem dager:

fredag 24. februar 2017

Ber om å bli slått sammen

Det er en interessant artikkel i Aftenposten i dag der ordførere fra flere partier uttaler seg om ønsker og forventninger til Stortingets videre behandling av ulike kommunesammenslåinger. Hittil har vi hørt mest i media fra de få kommunene som stortingsflertallet vil slå sammen, men som har vedtatt noen annet lokalt. Noen er derfor skuffet. Men det at et flertall i Stortinget vil bruke kommunereformen til å slå sammen enkelte kommuner som ikke har bedt om det, og som hindrer en fornuftig regional løsning med flere kommuner, kan neppe overraske noen som har fulgt med i prosessen.

Artikkelen i Aftenposten handler ikke om disse. Den handler om ordførere og andre kommunepolitikere som ber Stortinget gå lenger i å gjennomføre sammenslåinger, også der kommuner er uenige. Det kan være kommuner der de har vedtatt at de ønsker en sammenslåing, men der en av naboene ikke vil. Eller der man ikke kom i mål med den lokale prosessen, men ser at den situasjonen man har i dag ikke er bærekraftig når det andelen yrkesaktive går ned, når antall innbyggere over 80 år snart vil øke betydelig og utgiftene til helse og eldreomsorg vil gå kraftig opp - og når man skal rekruttere nye fagpersoner til viktige velferdstjenester .

Jeg tror at det i tiden som kommer vil vise seg at det er ganske mange som egentlig skulle ønske at Stortinget gikk lenger i å vedta sammenslåinger. Noen av disse lokalpolitikerne er som sagt intervjuet i Aftenposten i dag. De tilhører ulike politiske partier og de ber om flere sammenslåinger. Jeg er særlig fascinert av varaordfører i Narvik Geir-Ketil Hansen fra SV, som åpenbart har hatt lite gjennomslag i eget parti så langt. For han har dette å si om kommunereformen sett fra Narvik:

"– Jeg er meget opprørt. Og provosert. I mine 35 år som politiker, også på Stortinget, har jeg ikke sett noe verre enn dette, sier han til avisen Fremover. – Jeg hadde trodd at når regjeringen satte i gang prosjektet med en kommunereform, så var også dens utgangspunkt den ville ta steget helt ut og samle Ofoten. Ofoten er den mest næringssvake regionen i hele Nordland, påpeker han. – Med utgangspunkt i det fylkesmannen hadde skissert; en samling av Evenes, Narvik, Ballangen og Tysfjord, var vi godt i gang med flere prosjekt for å få vekst for en samlet region. Vi skal ta vårt ansvar for regionen, men da må vi ikke bli møtt av et regelrett slag i ansiktet, sier han."

I Loppa kommune i Finnmark er det Høyres ordfører Steinar Halvorsen som mener det er uansvarlig å ikke slå sammen kommunen, selv om han vet det er et upopulært standpunkt. Han sier til Aftenposten:

– Det er rett og slett galskap for Loppa å stå alene. Jeg er utrolig skuffet på vegne av Loppa-samfunnet, sier ordfører Steinar Halvorsen (H). Han er ikke redd for å legge seg ut med sine egne. Til tross for et stort nei-flertall blant egne innbyggere mot sammenslåing med Alta, ba han Stortinget om å tvangssammenslå Loppa med Alta. – Jeg blir nok ikke gjenvalgt, sier han lakonisk. – Men slik kan jeg kan ikke tenke. Det enkleste hadde vært å være populist og følge folkemeningen. Som ordfører har jeg god innsikt. Og jeg vet at Loppa om kort tid ikke er i stand til å greie seg alene, sier han og ramser opp: – Vi har én person ansatt i barnevernet. Når vedkommende har ferie, så er barnevernet i realiteten nedlagt. Og Loppa er en kommune som trenger et godt barnevern, sier han. – Vi har et samarbeid med Hasvik om barnevern. Men når det er akutt behov hos oss, så er ikke alltid at Hasvik kan hjelpe. Også Hasvik har én person i barnevernet. – Det samme gjelder plan- og næringsetaten. Også der har vi én ansatt. Kommunen stopper nesten opp når det er ferie eller sykdom. Saksbehandlingen kan ta evigheter.

Det er nok mange av de som sitter med ansvaret som tenker på samme måte. Hvis man ser på befolkningsutviklingen framover, de neste 10-20 årene, så er det mange av disse små kommunene som har en krevende situasjon i dag med små fagmiljøer, som vil få det enda mer krevende. 

Nå er det heldigvis slik at prosessen ikke er over. Hvis kommunen har vært sent ute er det fullt mulig å gjøre lokale vedtak og også mulig å be Stortinget om å beslutte sammenslåing i vår. Og uansett må kommunereformen fortsette også i neste periode.

onsdag 22. februar 2017

Sterkere vekst i norsk FoU enn i EU

Enda en gladnyhet om veksten i næringsrettet forskning og utvikling de siste årene. På Statistisk Sentralbyrås (SSB) nettsider skriver de dette om hvordan veksten FoU-innsatsen i Norge i 2015 var større enn i de nordiske landene og i EU:

"Næringslivet utførte forskning og utvikling (FoU) for 27,8 milliarder kroner i 2015, en økning på 12 prosent fra 2014. Målt i faste priser er veksten på 9 prosent. Dette er klart større vekst enn i EU28 og de andre nordiske landene. Veksten i næringslivets FoU-aktivitet i Norge har også vært sterk i internasjonal sammenheng de siste to årene. Utførte FoU-årsverk i det norske næringslivet, inkludert næringsrettede forskningsinstitutter, økte med 7-8 prosent for hvert av de to siste årene. For EU28 er den tilsvarende veksten på 2-3 prosent. Også i de andre nordiske landene har utviklingen vært svakere."

Næringslivet bruke 27,8 milliarder kroner på FoU i 2015. Det var nær halvparten av de 60,3 milliardene som ble brukt på FoU i Norge i 2015. Dette utgjør 1,9 prosent av BNP. Utover næringslivets FoU-innsats ble det utført FoU for 18,7 milliarder kroner i universitets- og høgskolesektoren og for 13,7 milliarder kroner i instituttsektoren.  SSB trekker igjen frem Skattefunns store betydning for FoU i næringslivet.

"Foretakene finansierer i stor grad FoU-aktiviteten med egne midler, vel 75 prosent. Inkluderes finansiering fra utenlandske foretak i samme konsern er andelen 86 prosent. Offentlig finansiering, inkl. SkatteFUNN, utgjør 9 prosent. Det har vært en sterk vekst i bruk av SkatteFUNN som finansieringskilde de siste to årene. Samlet skattefradrag for FoU er dobbelt så høyt i 2015 som i 2013. Økningen må ses i sammenheng med det høyere grunnlaget for maksimalt skattefradrag; fra totalt 11 millioner kroner i FoU-utgifter i 2013 til 33 millioner kroner i 2015. (...) FoU-statistikkens tall viser for øvrig at finansiering via SkatteFUNN i 2015 var mer omfattende enn annen offentlig finansiering – ordningen utgjorde 12 prosent mer enn annen offentlig finansiering av FoU for næringslivet til sammen."

tirsdag 21. februar 2017

Flere blå jobber

Norges havareal er seks ganger større enn landarealet. Hver dag drar omkring 250 000 nordmenn til en arbeidsplass i de havbaserte næringene, som til sammen står for om lag 70 prosent av eksportinntektene. Norge er en av verdens største produsenter av olje og gass, en av verdens største og mest avanserte skipsfartsnasjoner og verdens nest største eksportør av fisk og sjømat. Og vi har kunnskapsklynger rundt disse næringene der også leverandørindustri, tjenesteprodusenter og forskningsmiljøer i verdensklasse bidrar til at næringene har suksess globalt.

Havet vil også i fremtiden være en viktig kilde vil vekst og velstand i Norge, men vi vet ikke nøyaktig hvordan. Teknologier, markeder og næringer endrer seg over tid, noen virksomheter vil få mindre betydning enn før, men det vi vet er at det i havet er mange muligheter som foreløpig ikke er utnyttet. Skal vi lykkes må vi legge forholdene til rette, investere i kunnskap og høste ressursene på en bærekraftig måte, der vi er opptatt av at kommende generasjoner skal ha minst like gode muligheter som oss.

Det gjør at det ikke bare er fisken og oljen og de andre ressursene i havet rundt Norge som kan eksporteres, men også kompetanse og forskning på havet og havnæringene er blitt viktige norsk eksportartikler. Med dette som utgangspunkt la statsministeren, fiskeriministeren, olje- og energiministeren og næringsministeren mandag frem en ny havstrategi med navnet "Ny vekst, stolt historie". På slutten av innledningen, under overskriften "Blå vekst gjennom grønn omstilling" står dette om utfordringen vil skal løse:

"Verden er i rask endring. Ny teknologi, mer digitalisering og nye måter å produsere på krever at vi hele tiden er i forkant av utviklingen. Det er det gode tradisjoner for i Norge. Men vi må bli flinkere til å tiltrekke oss de smarteste hodene. Derfor vil vi sørge for at Norge blir en mer attraktiv destinasjon for investeringer i havnæringene, og legge til rette for mer forskningssamarbeid på tvers av landegrenser. Vi skal også hjelpe flere norske selskaper fra havnæringene ut i verdensmarkedene gjennom satsing på internasjonalisering, eksportfinansiering og bedre markedsadgang. De havbaserte næringene har gjennom generasjoner vist en fantastisk evne til omstilling, nyskaping og teknologiutvikling. Dette skal vi bygge videre på. Denne strategien er den første helhetlige strategien som ser på havnæringene i sammenheng. Regjeringens målsetting er at Norge i fremtiden skal bli verdens fremste havnasjon. Det skal vi oppnå ved å legge til rette for blå vekst, gjennom grønn omstilling."

Selve strategien går, etter et innledende sammendragskapittel, igjennom de norske havnæringenes posisjon og bidrag til sysselsetting og verdiskaping i Norge. Her er det blant annet gode oversikter over den regionale betydningen disse næringene har i store deler av landet. Andelen av verdiskapingen varierer fra 1 prosent i Oppland og Hedmark til 81 prosent i Rogaland og 47 prosent i Møre og Romsdal.

Tredje kapittel handler om havnæringenes fremtidsutsikter og handler både om verdens etterspørsel etter energi, mat og andre ressurser som finnes i havet, og om hvordan ressursgrunnlaget og fremtidsmulighetene er i norske havområder. Det understrekes hvordan utnyttelse av disse ressursene må være bærekraftig og må skje innenfor rammer som miljø og klima setter.

Så handler kapittel 4 om forvaltningen av havet og rammebetingelsene for havbasert næringsliv, Kapittel 5 beskriver sentrale virkemidler og satsingsområder innen kunnskap og kompetanse, mens kapittel 6 omhandler regjeringens innsats for markedsadgang, internasjonalisering og profilering av de norske havnæringene. Alle tre kapitlene avsluttes med en opplisting av tiltak regjeringens vil gjennomføre innenfor hvert område for å lykkes med å gi fremtidens havbaserte næringer en minst like stor plass i verdiskapingen som dagens havnæringer har.

mandag 20. februar 2017

Rekordmange nye byggetillatelser

Både boligtallene for 2015 og de tallene vi har sett for nye igangsettingstillatelser i løpet av året i 2016 antydet at vi var på vei mot rekordmange nye byggetillatelser. Men nå er det også offisielt, Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver på sine nettsider at:

"I 2016 ble det gitt igangsettingstillatelse til bygging av 36 200 boliger. Dette utgjør 16 prosent flere boliger enn i 2015. Ikke siden statistikken begynte å måle igangsettingstillatelser i 2000 har det vært registrert høyere tall."

Det er i Akershus og Oslo det er gitt igangsettingstillatelse til flest boliger. I Akershus ble det gitt igangsettingstillatelse til 5 540 boliger, mens tallet for Oslo var 4 829. Deretter følger Hordaland med 3 773 og Sør Trøndelag med 3 133 boliger. Det som naturligvis er minst like interessant er å se hvordan nivået på igangstillatelser for nye boliger var sammenlignet med befolkningsveksten. Her har det vært et problem, særlig i 2010, 2011 og 2012, at folketallet har vokst raskere enn tilgangen på boliger. I 2015 og 2016 har dette i følge SSB snudd og vi bygger nå nok boliger til å holde følge med befolkningsveksten. SSB skriver:

"Befolkningsveksten har vært høy de siste årene, spesielt i 2011 og 2012. Etter dette har veksten avtatt noe, og i 2016 var befolkningsveksten på 43 400 personer, det svakeste siden 2006.Antallet fullførte boliger var på et relativt lavt nivå i årene etter finanskrisen, for så å ta seg opp igjen. I 2016 var antall fullførte boliger tilbake på nivåene før finanskrisen med 29 400 fullførte boliger. Når boligbyggingen ikke holder tritt med befolkningsveksten vil dette bidra til et økt press i boligmarkedet, noe vi har sett de siste årene. I 2015 og 2016 har det imidlertid blitt bygget flere boliger enn det har kommet til nye husholdninger, hvis vi ser landet under ett."

Regjeringens strategi for boligmarkedet fra 2015 blogget jeg om her. Den består av flere ulike tiltak, Det helt grunnleggende har vært å få til bedre og enklere planprosesser, gjennomføre tiltak som reduserer byggekostnadene, fortette rundt kollektivknutepunkter og få ned saksbehandlingstiden. Det kan se ut som denne politikken har virket.

søndag 19. februar 2017

EUs nye personvernforordning

I en artikkel i Dagens Næringsliv lørdag, "Ledere uvitende om ny personvernlov", omtales en undersøkelse it-selskapet Atea har gjort blant over 600 ledere i privat og offentlig sektor. Et av funnene der er at 4 av 5 ledere ikke har satt seg inn i den nye personvernlovgivningen som gjelder fra 2018.

Jeg tenker vel at det ikke er helt uvanlig at ledere ikke har full oversikt over lover og regler et år før de trer i kraft. men dette er en viktig påminnelse om at mange har en jobb å gjøre for å oppfylle kravene som kommer. Da er det viktig at man starter jobben i tide.

Dette er også en god anledning til å reklamere for den utmerkede informasjonen og de gode rådene som finnes på Datatilsynets nettsider om hva EUs nye personvernforordning betyr. Det finnes en ensides oversikt med 10 punkter om hva som er nytt og 4 punkter om hva alle virksomheter må ha på plass, her i pdf-utgave. Og så finnes det en klikkbar nettside med overskriften "Hva betyr de nye personvernreglene for din virksomhet?". Her kan man under de 12 punktene lese om ulike plikter virksomheter må oppfylle, blant annet at alle må ha en forståelig personvernerklæring, at alle må vurdere personvernrisiko, at man må bygge personvern inn i nye løsninger og at virksomheter som behandler sensitive personopplysninger i et større omfang må ha et personvernombud.

Det stilles også krav til at virksomheter kan oppfylle en del viktige personvernrettigheter når de registrerer personopplysninger. Disse borgerrettighetene inkluderer "retten til å bli glemt", "retten til å kreve begrensning", "retten til dataportabilitet" og noen særskilte rettigheter for bruk av barns personoppysninger. Hva de ulike rettighetene innebærer har Datatilsynet beskrevet under punktet "Alle må kunne oppfylle borgernes nye rettigheter".

Det nye lovverket heter General Data Protection Regulation på engelsk og er en EU-forordning. I motsetning til et EU-direktiv som må vedtas i hvert enkelt lands lovverk før den blir gyldig, har en forordning lovs kraft direkte. EØS-avtalen gjør at dette også er tilfelle i Norge.

Så kan man jo spørre om hvorfor det er slik at det er nødvendig at personvernregler må være felles og like over hele EØS-området og ikke kan ha lokale variasjoner? Jeg mener at det er to svært viktige grunner til at felles EU-regler er bra. For det første bidrar det til en enklere hverdag for både innbyggere og næringsliv at man må forholde seg til de samme reglene. Da unngår man også at noen i næringslivet får et uheldig konkurransefortrinn fordi landet de er i har valgt å være mindre opptatt av personvern.

Og minst like viktig er det å sørge for at Europa kan stå sammen om å kreve at selskaper fra utenfor Europa, enten de er fra USA eller Kina, skal tilpasse seg en strengere europeisk personverntradisjon og europeisk lovgivning når de tilbyr tjenester i europeiske land. Et lite land som Norge har mindre å stille opp med mot utenlandske teknologigiganter, som har et ønske om å benytte persondata i sine tjenester og i sine annonser, hvis vi krever at de må forholde seg til vårt lovverk i tillegg til 30 andre nasjonale regler. Med felles europeiske rettigheter for innbyggerne og spilleregler for næringlivet er det mye lettere å sette en standard.

Med det nye personvernregelverket tar EU et viktig skritt fremover. Det styrker personvernet i en tid der vi opplever en rivende teknologisk utvikling der personopplysninger brukes til stadig flere ting. Derfor er det på noen områder strengere enn før. Det er viktig at lovverket moderniseres i tråd med de utfordringene personvernet møter slik at det både sikrer våre liberale borgerrettigheter, men samtidig skaper like og forutsigbare rammebetingelser slik at næringslivet kan tilby nye og innovative tjenester på tvers av geografiske grenser.

lørdag 18. februar 2017

Fire Emblem Heroes

Mange bra spill er omfattende og tidkrevende, og krever konsentrasjon i lange perioder av gangen, Andre er akkurat passe til å ta fram på bussturen og togturen, eller når du venter på å gå på flyet. I denne siste kategorien finner vi Fire Emblem Heroes, et morsomt mobilspill som finnes til både Android og iPhone.

Spillet er et turbasert rollespill der man samler inn ulike karakterer, med ulike egenskaper og våpen, som kan settes sammen slik at man får et lag på fire figurer som skal slå motstanderen. Det er litt stein-saks-papir over de grunnleggende egenskapene, men med en god del variasjoner. Og etter hvert som man samler spillere og vinner slag blir spillerne sterkere. Men motstanderne blir også veldig mye bedre etterhvert som man spiller seg oppover i nivå.

Fire Emblem er det siste i en lang serie spill fra Nintendo der det første kom ut i 1990. Det var fem spill på 90-tallet som bare kom ut i Japan. Plutselig i 2001 dukket et par karakterer fra Fire Emblem opp i resten av verden i spillet Super Smash Brothers Melee, til Nintendo Gamecube, og de viste seg å være så populære at senere Fire Emblem spill også er gitt ut utenfor Japan. Men bare til spill på Nintendos egne plattformer, som Gameboy, DS og Wii

Når et Fire Emblem spill nå er kommet på iPhone og Android er det første gang det gis ut som et mobilspill, på samme måte som Super Mario Run (som jeg blogget om her) som kom rett før jul er det første Super Mario spillet i historien som på en annen plattform enn Nintentos egne. Fire Emblem har en litt annen betalingsmodell. Det er gratis og laste ned og spille. Og man kan i grunnen la være å betale for noe underveis også. Det er i grunnen bare hvis man synes figurene man er utstyrt med er litt for svake, og gjerne vil bytte med noen nye fortere enn spillet gir mulighet til, at man kan velge å bruke litt penger for å spare tid.

Så dette er billig moro, en fin introduksjon til Fire Emblem-universet (det kommer snart et nytt Fire Emblem-spill til spillkonsollen Nintendo Switch som er rett rundt hjørnet) og en fin måte å få tiden til å gå når du er på reise eller har noen pauser der man har behov for å ha noe å underholde seg med.

fredag 17. februar 2017

Bortgjemte musikalske perler (62)

Jeg har ved et par anledninger blogget om sangen "Because the Night" som Bruce Springsteen og Patti Smith må ta på seg et delt foreldreansvar for. Den ble opprinnelig skrevet av Bruce Springsteen, men han ville ikke bruke den på "Darkness on the edge of town", så han overlot den til Patti Smith som skrev den om og fikk sin største hit noen gang i 1978. Springsteen spilte den noen ganger live, men den dukket først opp på et av hans studioalbum på "The Promise" i 2010 (som jeg blogget om her). Og året før fikk U2 med seg både Bruce Springsteen og Patti Smith på scenen under Rock'n'roll hall of fame og spilte "Because the Night" sammen (det videoklippet blogget jeg om her).

Men her er det en helt annen og ganske kul versjon av sangen fra 2013. Det er veteranene i alternativ-rockebandet Garbage, med Shirley Manson som frontfigur, som har slått seg sammen med Screaming Females, frontet av gitarist og vokalist Marissa Paternoster. Innspillingen ble gjort til en 10-tommers vinylplate, utgitt for å støtte uavhengige fysiske platebutikker. Her er musikkvideoen som ble laget:

torsdag 16. februar 2017

Forsterket innsats mot arbeidslivskriminalitet

Tidligere denne uken la regjeringen fram et nytt strategidokument som beskriver en ny og forsterket strategi for å bekjempe arbeidslivs-kriminalitet. Og som en ser på bildet var det et toppet, og ikke minst kvinnesterkt, lag som hadde hovedrollene da tiltakene ble presentert.

Arbeidslivskriminalitet handler gjerne om flere ulike lovbrudd, ofte i kombinasjon. Det kan handle om å drive i strid med arbeidsmiljøloven, ikke betaler skatter og avgifter, ikke følge spillereglene når det gjelder lønn og pensjon, bryte HMS-regelverk og mye annet. I noen tilfeller handler det også om å kombinere dette med annen organisert kriminalitet, som hvitvasking av penger, menneskehandel og korrupsjon. Arbeidslivskriminalitet går ut over bedrifter og ansatte som følger lover og regler og oppfører seg seriøst. De som bryter loven koster resten av samfunnet milliarder av kroner og rammer det store flertallet av bedrifter som driver innenfor loven, behandler sine ansatte godt og betaler skatter og avgifter til fellessakapet.

Den nye strategien (her i PDF-versjon) er en oppfølging av en tidligere strategi som ble laget i 2015, men som nå er forsterket med flere tiltak, slik at det blitt 25 tiltak. De er utarbeidet i dialog med NHO og LO, og det er seks departementer som har tatt på seg ansvaret for å følge opp på sine ansvarsområder. Tiltakene er derfor en kombinasjon av videreføring av tiltak i den forrige planen og noen helt nye tiltak. Det handler om ganske mye forskjellig, blant annet bedre samarbeid mellom partene og myndighetene, om bedre samarbeid om tilsyn og kontroller, om tiltak som sikrer at de som kommer inn som utenlandsk arbeidskraft til Norge har den rette kompetansen og kan få godkjent relevant utdanning fra hjemlandet, om bedre samarbeid for å avdekke ulovlige forhold i transportnæringen og om å videreutvikle ordningen med sentral godkjenning for foretak i bygg- og anleggsnæringen.

Et viktig tiltak som allerede er i ferd med å bli iverksatt er egne næringslivskontakter i politiet. Seks poliltidistrikt har fått de, og de andre seks vil få det i 2017. I strategien står det:

"I løpet av 2016 er det blitt etablert egne næringslivskontakter i seks politidistrikt. Næringslivskontaktene skal sørge for et godt lokalt samarbeid mellom politiet, næringslivet, sikkerhetsmyndigheter, relevante organisasjoner og andre aktører i det sivile samfunnet."


Flere av tiltakene som skal styrke samarbeidet mellom kontrollaktørene handler om bedre tilgang til data som trengs for å oppdage kriminalitet. Det kan være opplysninger som det er vanskelig å få tilgang for en statlig etat fordi de tilhører en annen etat. Det kan også være begrensninger på utveksling av informasjon fordi det er taushetsbelagte opplysninger. Det kan derfor på noen områder kreve endringer i lov og regelverk for å komme videre. I strategien står det:

"En etatssammensatt arbeidsgruppe ledet av Økokrim har vurdert aktuelle endringer i regelverket for å legge til rette for at det nasjonale tverretatlige analyse- og etterretningssenteret kan dele taushetsbelagte person- og foretaksopplysninger i sitt analysearbeid. Forslagene er nå til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet og Finansdepartementet. For det andre er det behov for å vurdere regelverksendringer for å legge bedre til rette for deling av informasjon i det operative samarbeidet mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor særlig bedt Forvaltningslovutvalget om å vurdere forvaltningslovens regler om taushetsplikt opp mot etatenes behov for informasjon fra andre myndigheter for å bekjempe kriminalitet. Forvaltningslovutvalget skal avgi sin innstilling i november 2018."

Jeg vil også nevne de tre siste tiltakene som er med i strategien og som handler om ulike tiltak for å styrke den helhetlige identitetsforvaltningen slik at vi han være trygge på hvem vi har med å gjøre og kan avsløre bruk av falske identiteter. Et tiltak (nmummer 23) handler om å gjennomgå hvilke sikkerhetsnivåer som skal kreves av identitetsbevis i ulike sammenhenger. Tiltak 24 handler om å se på organisering og ansvar for ulike deler av verdikjeden i ID-forvaltningen. Og tiltak 25 i strategien handler om hvordan vi kan heve kvaliteten på dataene i Folkeregisteret og hindre at folk har flere identiteter eller utgir seg for å være noen andre enn de er gjennom en mulig knytning mellom Folkeregisteret og biometri. I strategien står det om dette siste tiltaket at:

"Det er viktig at brukerne av folkeregisteret kan få bekreftet hvilke ID-nummer som har pass, ID-kort eller er registrert i utlendingsregisteret. Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet og Skattedirektoratet har fått i oppdrag å utrede om det er mulig å etablere en knytning mellom biometriregistrene i justissektoren og folkeregisteret for å kunne øke kvaliteten på opplysningene i Folkeregisteret."

tirsdag 14. februar 2017

The ghosts of tariffs past

The Guardian hadde en interessant artikkel for et par uker siden, "Smoot and Hawley, the ghosts of tariffs past, haunt the White House", som minner om at tidligere erfaringene med proteksjonisme og høyere tollsatser var såpass negative at det ikke akkurat er ukontroversielt å vekke gamle toll-spøkelser til live igjen. 

Vel har det vært presidentkandidater før som har snakket negativt om handelsavtaler, med Bill Clinton og Barack Obama som de beste eksemplene, men det er lenge siden noen mente det så alvorlig at de gjennomførte en mer proteksjonistisk politikk.

Forrige gang det ble gjennomført var det Reed Smoot i senatet og Wilis Hawley i regpresentantenes hus som fremmet et lovforslag som ville øke tollsatsen på 20 000 ulike varer. Det kom i en situasjon der stadig mer frihandel på 20-tallet hadde økt de amerikanske eksportinntektene kraftig og ført med seg mye velstand, men det at noen grupper hang etter i velstandsutviklingen gjorde at det plutselig kom sterke krav om tiltak som begrenset importen.

"Hawley started the bill but with Smoot behind him it metastasized as lobby groups shoehorned their products into the bill, eventually proposing higher tariffs on more than 20,000 imported goods. Siren voices warned of dire consequences. Henry Ford reportedly told Hoover the bill was “an economic stupidity”.  Critics of the tariffs were being aided and abetted by “internationalists” willing to “betray American interests”, said Smoot. Reports claiming the bill would harm the US economy were decried as fake news. Republican Frank Crowther, dismissed press criticism as “demagoguery and untruth, scandalous untruth”."

I oktober 1929, samtidig som senatet diskuterte lovforslaget til Smoot og Hawley, kom det store børskrakket. I hvor stor grad denne nye proteksjonismen var skyld i den store depresjonen på 30-tallet er selvfølgelig gjenstand for debatt, og var åpenbart flere grunner til nedgangstidene, men Smoot og Hawley må nok ta sin del av ansvaret. De de undervurderte, og det har også andre land som her prøvd samme type tiltak gjort, var at de store handelspartnerne ville reagere med kraftige mottiltak, og dermed utløse en kjedereaksjon av beslutninger som fjernet etterspørsel etter varer og tjenster og førte til en rask nedkjøling av økonomien, med påfølgende massearbeidsløshet.

What is apparent is that the bill sparked international outrage and a backlash. Canada and Europe reacted with a wave of protectionist tariffs that deepened a global depression that presaged the rise of Hitler and the second world war. A myriad other factors contributed to the Depression, and to the second world war, but inarguably one consequence of Smoot-Hawley in the US was that never again would a sitting US president be so avowedly anti-trade. Until today.