Sysselsettingen i Norge øker igjen

Etter at sysselsettingsandelen i Norge (den delen av befolkningen i yrkesaktiv alder som faktisk jobber) har falt i flere år, har det vært en økning igjen siden 2017. Statistisk Sentralbyrå (SSB) skriver om siste arbeidskraftsundersøkelse at:

"I fjerde kvartal 2019 var 67,9 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i arbeid. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra samme periode året før. Det har vært en oppgang i sysselsettingsprosenten siden 2017. I følge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var 2 732 000 personer sysselsatt i fjerde kvartal 2019. Det er 24 000 flere enn i fjerde kvartal 2018."

Men hvordan kommer vi egentlig frem til andelen sysselsatte. Hva mener vi mer yrkesaktiv alder og hvor mange er de? Og hvis omkring 68 prosent av personene i yrkesaktiv alder er sysselsatt og 3,7 prosent er arbeidsledige, hva gjør resten? Og hva med de som er sysselsatte: Hvor mange jobber heltid og deltid? Hvor mange er ansatte og hvor mange er selvstendige? Er det mange midlertidig ansatte?

Siden nøkkelen til mer vekst og velstand er knyttet til arbeid mer enn noe annet, er det veldig interessant å se på disse tallene når vi skal vurdere om det er muligheter for å øke sysselsettingen ytterligere- SSB har en god oversikt over dette i artikkelen Befolkningens tilknytning til arbeidsmarkedet 2019 som gir gode svar på alle disse spørmålene, og har noen gode grafiske fremstillinger av interessante tall og størrelsesforhold.

Hvis vi først ser på hvem som er i yrkesaktiv alder så handler det om befolkningen mellom 15 og 74 år, en ganske raus definisjon. I denne gruppen er det totalt litt over 4 millioner personer, mens 935 000 er under 15 år og 390 000 er 75 år og eldre (det blir mange flere i årene som kommer). Av de 4 millionene i yrkesaktiv alder er 2,7 millioner, eller 67,9 prosent i arbeid (sysselsatte).

Hva gjør resten, i alt 1,2 millioner personer? 426 000 personer er alderpensjonister eller førtidspensjonerte. 323 000 er arbeidsuføre, 314 000 er i utdanning og 33 000 er hjemmearbeidende. Mens 106 000, eller 3,7 prosent av de i yrkesaktiv alder, oppgir at de er arbeidsledige (her er NAV-tallene som viser registrerte ledige en del lavere).

Er det så mange av de sysselsatte som jobber deltid, er midlertidig ansatte, eller er selvstendig næringsdrivende fremfor å være fast og fulltids ansatte i en virksomhet? Tallene viser at mange jobber deltid, hele 25 prosent av de sysselsatte. En økning av andelen som jobber heltid vil derfor ha stor effekt på økonomien. Andelen midlertidig ansatte er derimot ikke veldig høy, bare 8 prosent er det. Og dette tallet inkluderer personer som jobber som vikarer og ekstrahjelper ved siden av studier. Andelen som er selvstendig næringsdrivende fremfor ansatte i en virksomhet er 6,3 prosent, heller ikke et spesielt høyt tall.

Clayton Christensen og disruptiv innovasjon

New York Times skriver at Clayton Christensen, professor ved Harvard Business School, døde i forrige uke i sin hjemby Boston.  Christensen var kjent for sin forskning og sine bøker om "disruptiv innovasjon", en teori han stadig utviklet videre med eksempler fra stadig nye bedrifter og bransjer, inkludert helse- og utdanningssektoren.

Noe av det Clayton Christensen bidro til var forståelsen av at innovasjon ikke alltid handler om at store og mektige selskaper investerer mye ressurser i å utvikle nye og mer avanserte teknologier, produkter og tjenester. Noen ganger er det tvert imot slik at små utfordrere bruker teknologi eller helt nye forretningsmodeller til å gi kundene noe som er enklere og billigere, men får jobben gjort.

Eksemplene Christensen skrev om kom fra produksjon av harddisker, stålindustrien, digitale kameraer, lavpris flyselskaper, bilindustrien mediabransjen og telekom, for å nevne noen. Og fortellingen handler gjerne om, med noen variasjoner, store selskaper som der dømt til å investere stadig mer i avanserte produkter med stadig mer funksjonalitet, så mye funksjonalitet at mange kunder bare bruker en brøkdel av mulightene. Og da åpnes det et rom for nye lavprisutfordrere, som ikke bygger stadig større biler eller stadig flere funksjoner i tekstbehandlingsprogrammet, men som har enkle og  billige produkter som får gjort jobben.

For noen år siden var det mye om og med Clayton Christensen her på bloggen også. Jeg har lest de fleste av bøkene hans og skrevet om flere av dem. Oversikten over tagger viser at 412 innlegg er tagget med "innovasjon", 53 med "disruptiv" og 11 med "Clayton Christensen". Dessuten var jeg også i kontakt med ham ved to anledninger der han hadde oppdrag i Norge. Første gang i 2008, da jeg skrev om han i denne bloggens aller tidligste fase, Han holdt et foredrag om disruptiv innovasjon i helsesektoren på en stor internasjonal konferanse om telemedisin i Tromsø. Da pratet jeg med ham under en uformell lunsj også.

Andre gang var på en stor konferanse om innovasjon i utdanningssektoren på Fornebu i 2012 der han holdt et videooverført innlegg og svarte på spørsmål i to timer. Selv om han underviste ved verdens kanskje mest prestisjefylte universitet, Harvard, mente han det var sannsynlig at også den bransjen han selv tilhørte kunne bli et offer for disruptiv innovasjon, for eksempel i form av nettbaserte studietilbud.

Christensen var blant de største "guruene" blant business-foredragsholdere og bokforfatterne, aller mest på grunn av gjennombruddsboken "The Innovators Solution", en virkelig god og tankevekkende bok. En rockestjerne på de største næringslivskonferansene over hele verden. Men når man snakket med ham, eller han svarte på spørsmål fra publikum, var han en høflig og ydmyk mann som var nysgjerrig og ville høre om andres tanker og eksempler, og alltid på jakt etter ny kunnskap.

Så fikk møtte naturligvis Clayton Christensen motstand også, blant annet i The New Yorker i 2014 der Jill Lepore i artikkelen "The Disruption Machine" mente at han var mer opptatt av å finne eksempler som støttet opp under teoriene han allerede hadde enn av å stille kritiske spørsmål og utvikle ny kunnskap. Det ble en interessant debatt. Men også dette tok han pen måte og takket for interessen og slo fast at forskningen kommer videre nettopp når noen er opptatt av kritisk etterprøving av om funnene og teoriene stemmer.

Bortgjemte musikalske perler (111)

Jeg må medgi at jeg ikke er like begeistret for alt Miley Cyrus gjør og har gjort, spennvidden er ganske enorm, men sangstemmen er det definitivt ikke noe galt med. Og hun har også gjort mye bra musikk, både på plate og live, ikke minst gode coverversjoner av andres låter, med en spennvidde fra Dolly Parton til Led Zeppelin.

Klippet under er fra en BBC-studiosesjon der hun og Mark Ronson gjør en coverversjon av Ariana Grandes "No Tears Left To Cry". Når Miley Cyrus synger sangen kan man faktisk få med seg teksten:

Statssekretær for fjerde gang

Det er nesten blitt en tradisjon at det skjer noen større endringer i regjeringen i januar. Både i forfjor og i fjor kom det et nytt parti og nye statsråder inn i regjeringen i januar. I år var det et parti som dessverre valgte å forlate den borgerlige firepartiregjeringen. Derfor har vi i dag fått den største endringen i regjeringen Solberg siden den tiltrådte i 2013.

Jeg mener det er veldig synd at flertallsregjeringen med fire borgerlige partier ikke blir sittende, men samtidig er det slik at mange av de siste endringene i regjeringen er svært bra og spennende. Vi får et fornyet mannskap med mye energi og et sterkt ønske om å vinne valget også i 2021 og som sammen skal gå løs på mange store utfordringer før vi kommer dit.

For Høyres del betyr skriftet at det kommer nye unge ansikter inn i viktige posisjoner, mens noen av de som har vært med lenge bytter departement og kommer inn med nye ideer. Også for min del betyr endringene i regjeringen noen endringer. Jeg har fått avskjed i nåde av kongen for tredje gang, men er utnevnt til statssekretær for fjerde gang. Punkt 22 i beslutningen i kongen i statsråd om regjeringsendringene lyder:

"Statssekretær Paul Andre Chaffey gis avskjed i nåde som statssekretær for statsråd Nikolai Eivindssøn Astrup i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utnevnes på nytt til statssekretær for statsråd Linda Cathrine Hofstad Helleland i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Etter å først å ha jobbet mer enn fire år for kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og et år som statssekretær for Monica Mæland i samme rolle, og deretter utnevnt til statssekretær en tredje gang som statssekretær for Nikolai Astrup som ble digitaliseringsminister i KMD, skal jeg nå fortsatt jobbe i KMD med digitalisering, omstilling og innovasjon, men i en litt større politisk ledelse ledet av Distirikts og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland. Beskrivelsen av hva våre ansvarsområder er lyder slik:

"Stortingsrepresentant Linda Cathrine Hofstad Helleland utnevnes til statsråd og overtar styret av regional- og distriktspolitikk, IT-politikk, elektronisk kommunikasjon, personvern og politikken overfor samer og nasjonale minoriteter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet."

Distriktspolitikken vil naturligvis ikke bare handle om digitalisering og digitaliseringspolitikken vil definitivt ikke bare handle om distrikter. Men det er også noen veldig viktige koblinger mellom de to områdene. I en fremtidsrettet politikk for bosetting, bedrifter, innovasjon og gode offentlige tjenester i hele landet er en forutsetning god digital infrastruktur og tilgang til gode digitale tjenester. Den beste formen for desentralisering er ofte at en tjeneste leveres eller en oppgave løses hos den enkelte, ikke på et kontor et helt annet sted.  Det vi minst av alt trenger er en symbolsk reverseringspolitikk som prøver å gjenskape et samfunn som ikke finnes lenger.

Lavere skatt - høyere skatteinntekter

Normalt tenker vi at det er en sammenheng mellom skattenivå og skatteinntekter, der høyere skattesatser gir økte skatteinntekter, mens lavere skattesatser gir mindre penger inn til stats- og kommunekassene. Men slik har det ikke vært de siste årene. Det er tvert imot slik at skatteinntektene har økt gjennom flere år der skattesatsene har gått ned.

Hva er årsakene til dette? En mulig forklaring er naturligvis svingninger i konjunkturene eller i oljepriser som mer enn opphever effektene av skatteendringene. Og i en åpen og relativt oljeavhengig økonomi som den norske vil disse faktorene naturligvis ha stor betydning for hvordan inntektene utvikler seg.

Men det kan også være andre forklaringer som slår inn. Man kan for eksempel oppleve at skatteøkninger er så store at de er ødeleggende for investeringer aktivitet, at bedrifter flytter til land med lavere skatt, og at skatteinntektene etter en tid faller. Eller at en avgift på forbruk blir så høy at forbruket går kraftig ned, og at inntektene blir mindre Det hender jo også at en slik effekt er ønsket, for eksempel at veldig høye avgifter på miljøskadelige utslipp eller på tobakksbruk, har til hensikt å redusere forbruket, ikke å øke inntektene.

Og motsatt kan man også oppleve at lavere skatt på aktivitet man ønsker mer av, for eksempel investeringer og arbeid, slår ut i nettopp i høyere investeringer og flere i arbeid, slik at inntektene øker selv om skatten går ned. I Statistisk Sentralbyrås (SSB) siste skattestatistikk kan vi se at vi i Norge har nettopp denne situasjonen der skatteinntektene til stat og kommune øker selv om skattenivået for innbyggere og næringsliv er redusert med over 20 milliarder kroner. Statistikk for skatteinngangen i 2019 viser at det totalt kom inn 944 milliarder i skatteinntekter i 2019, en økning på 7,6 prosent fra 2018.

Bryter vi disse samlede skatteinntektene ned sine enkelte deler, ser vi at de 944 milliardene kan deles i fire hovedgrupper av inntekter. Innbetalingene til folketrygden er den største delen og består av 331 milliarder kroner i inntekter, en økning på 4,7 prosent fra 2018. Skattene til staten var på 274 milliarder kroner, en økning på 7,4 prosent.

Tredje komponent, som det alltid er knyttet stor spenning til og som skaper problemer hvis den krymper, er skattene til kommunesektoren. Disse har hatt en svært positiv utvikling de siste årenene. I 2019 var de på 205 milliarder kroner, opp 4,9 prosent fra året før. Det betyr at kommunene i Norge i gjennomsnitt har hatt langt mer penger de kunne bruke enn det man trodde da statsbudsjettet ble vedtatt året før. Og forhåpentligvis er noen av disse ekstra pengene satt på bok, for i dårligere tider kan det gå motsatt vei med inntektene.

Siste bit av skatteinntektene er den minste, men også den som svinger mest fra år til år. Her er det en direkte sammenheng mellom oljepris og skatt. I 2019 utgjorde skatten på petroleum 134 milliarder kroner, en økning på hele 21 prosent fra 2018.

National Strategy for Artificial Intelligence

Vi får ganske mange henvendelser fra flere kanter av verden om det finnes engelske versjoner av de mest sentrale meldingene, strategiene og handlingsplanene om digitalisering. Og det gjør det naturligvis.

Vi blir oppfattet som et land som ligger langt fremme og i mange andre land er det interesse for hva vi gjør her i Norge. Og vi er opptatt av å fortelle om og dele det vi gjør med andre, slik at vi kan lære av hverandre. Siste nytt innenfor engelskspråklige strategier er National Strategy for Artificial Intelligence, en oversettelse av den nettopp offentliggjorte norske strategien for kunstig intelligens. Den finnes her på engelsk i både webformat og i ulike nedlastbare formater.

Et annet nyttig oversatt dokument å vite om er Stortingsmeldingen om Digital agenda for Norge som kom i forrige stortingsperiode og som pekte ut retningen for mye av det vi er i gang med i dag. Den finnes også i en engelsk kortvertversjon som gir god oversikt over hovedprioriteringene og retningen vi går i.

1000 milliarder dollar

Det finnes andre selskaper som er større målt i antall ansatte, eller i omsetning, men målt i markedsverdi, det vil si forventninger om fremtidig vekst og inntekter, er det noen amerikanske teknologigiganter som er fryktelig store.

I USA beskriver man noen ganger de aller største bedriftene som the $1trn club, selskaper som på et tidspunkt har blitt verdsatt til over 1000 milliarder dollar. Denne lille klubben har nå fått sitt fjerne medlem. Apple har vært der en stund og mer nylig Microsoft, men Amazons markedsverdi har vært over 1000 milliarder dollar bare en kort periode. Fjerde medlem i denne lille klubben er Alphabet, Googles morselskap.

The Economist skriver om dette i artikkelen "Alphabet joins the $1trn club", og slår fast at veksten ser ut til å fortsette videre. I artikkelen skriver de at:

Apple, Microsoft and (briefly) Amazon have all pulled it off. On January 16th Alphabet, Google’s parent company, became the fourth American company ever to have a market capitalisation of $1trn. Big Tech shares have continued to soar after a banner 2019, during which the quartet gained 46% in value, outpacing even America’s frothy stockmarket. Apple’s capitalisation has more than doubled since the start of last year, to $1.32trn. Add Facebook, and America Inc’s five most valuable firms have gained a cumulative $1.8trn in that period."

Bob Dylan: I Threw It All Away

En liten oppfølging fra i går, da jeg trakk frem Bob Dylans nye samleboks med bortgjemte perler fra country-epoken hans i årene 1967-69. Der han blant annet spilte inn noen demoer sammen med Johnny Cash som nå kommer frem i lyset. Bob Dylan har hat flere musikalske hamskifter, og disse årene da han blant annet spilte inn albumet "Nashville Skyline", er country-perioden til Dylan. Ikke alle liker den, men slik har det jo vært mange ganger når Dylan skifter retning.

Historien har også vist at det går over. Enten man ble sint og forvirret fordi Dylan skrudde på elektrisiteten eller ble evangelisk kristen, gikk Dylan stadig videre og utforsket noe nytt. Går man tilbake til musikken og hører den på nytt, var det jo i de fleste tilfellene slett ikke så ille.

Dagens bidrag er en annen sang fra samme epoke på slutten av 60-tallet. Denne gangen uten Johnny Cash som artist, men fra TV-showet til Johnny Cash i 1969 da Bob Dylan nettopp hadde gitt ut Nashville Skyline. Sangen "I Threw It All Away" handler om at Dylan tar på seg ansvaret for at et forhold til en kvinne gikk i stykker. Hvem vet vi ikke, men Joan Baez er ofte nevnt som en av de mulige kandidatene:

Bob Dylan og Johnny Cash: Wanted Man

Dette er gøy. Bob Dylan gir ut stadig nye box-sets med innspillinger som aldri tidligere er utgitt, og har nå kommet til Bootleg Series nr 15. Samlingen heter "Travellin' Thru" og inneholder 50 låter innspilt mellom 1967 og 1969, men som stort sett har ligget på arkivet siden. Jeg kommer nok tilbake til samlingen i sin helhet til sommeren, i serien om lange samleplater.

Her vil jeg trekke frem at denne samlingen også inneholder noen innspillinger Bob Dylan gjorde sammen med Johnny Cash. En helt fantastisk kombinasjon, og man lurer jo på om planen var å lage et album sammen dengang- Det ble det i hvert fall aldri noe av. Innspillingene her er ganske uferdige og humørfylt demo-versjoner. De har hatt det gøy i studio sammen. Her er "Wanted Man":

104 milliarder i fiskeeksport

Norge har en åpen økonomi. En stor del av det vi produserer selges til andre land og en stor del av det vi forbruker kjøpes fra andre land. Det å utnytte den internasjonale arbeidsdelingen slik Norge gjør er en viktig forutsetning for den høye levestandarden og det høye velferdsnivået vi har.

Norge eksporterte varer for 904 milliarder kroner i 2019 og importerte varer for 756 milliarder. Mens importen var spredd på veldig mange ulike typer varer, er vareksporten mer konsentrert om noen veldig dominerende varer:

I 2019 eksporterte Norge råolje for 248 milliarder kroner, en vekst på 5 prosent, naturgass for 171 milliarder, opp 36 prosent og fisk for 104 milliarder, opp 8 prosent fra 2018. Fiskeeksporten har vært helt enorm også i et litt lengre tidsperspektiv. I 2010 var den på omkring 53 milliarder kroner og i 2000 var den omkring 31 milliarder kroner. Og sannsynligvis vil den vokse mye mer i årene som kommer, mens olje- og gasseksporten vil falle etter hvert som produksjonen på sokkelen går ned.

Nå er det ikke bare olje. gass og fisk som eksporteres fra Norge. Summen av den såkalte fastlandseksporten er 473 milliarder kroner, som Høyere enn summen av olje- og gasseksport fra Norge. Veksten i fastlandseksporten er på fire prosent det siste året.

Strategi for kunstig intelligens

De siste månedene har vi jobbet godt både med andre departementer, men også med forskningsmiljøer, næringsliv og offentlige virksomheter, for å få på plass en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Og tirsdag var dagen da resultatet av arbeidet ble presentert.

Jeg har inntrykk av at strategien har blitt godt mottatt. Ikke fordi den har svaret for alle spørsmål som måtte dukke opp fremover, det kan man ikke ha når det gjelder slike muliggjørende teknologier, Det den peker på er at selv om teknologien i seg selv åpner mange nye spennende muligheter, vil vi være avhengig av at noen viktige forutsetninger er på plass.

Vi må ha fysisk infrastruktur i form av kommunikasjonsnett og regnekraft. Vi må ha data til å anvende KI på, data som hånteres på en sikker måte og i tråd med personvernreglene. Og vi trenger kompetanse til å lære opp og ta i bruk denne teknologien. Og ikke minst, trenger vi gode diskusjoner og avklaringer om etiske og demokratiske utfordringer, slik at vi bruker teknologien til å finne løsninger og skape bedre tjenester, men ikke til å rive ned tillit. I forordet til den nye strategien sier Nikolai Astrup det slik:

"Det er ikke til å komme utenom at KI også reiser noen vanskelige spørsmål: Hvem har ansvaret for konsekvensene av en beslutning som er truffet av KI? Hva skjer når autonome systemer tar egne beslutninger som vi ikke er enige i og som i verste fall fører til skade? Og hvordan sørger vi for at teknologien ikke viderefører og forsterker bevisst og ubevisst diskriminering og forutinntatthet? I disse dilemmaene er det en stor fordel å ha noen grunnleggende prinsipper å se hen til: Transparens, etterprøvbarhet og forsiktig utprøving. Disse prinsippene må ligge til grunn når vi utvikler og tar i bruk løsninger basert på KI."

Håndterer vi de vanskelige spørsmålet på en god måte kan dette virkelig bli en teknologi som bidrar ti vekst i næringslivet og bedre offentlige tjenester. Og det kan bidra til at Norge og Europa får et konkurransefortrinn i forhold til selskaper og land som ikke tar de personvernmessige og etiske spørsmålene på like stort alvor.

Største fotballklubber - målt i omsetning

Barcelona er størst i verden, foran Real Madrid, Manchester United og Bayern München. Det er rekkefølgen i den siste utgaven av konsulentselskapet Deloittes ligatabell over verdens største fotballklubber målt i størrelsen på klubbens økonomi.

Det Deloitte ser på er klubbens økonomiske omsetning, som består av tre ting: inntekter fra TV-rettigheter, kommersielle inntekter fra sponsorer, draktsalg og annet materiell, og inntektene fra billettsalget på kampene. I 22 år har denne rangeringen blitt laget, og det har vært en formidabel vekst:

"The leading 20 clubs by revenue together earned €9.3bn last year. Twenty-two years ago, when Deloitte compiled its first financial league table, the total for the top 20 was just €1.2bn. Behind this steep increase in revenue lie increasingly lucrative broadcasting contracts. Over the past five seasons, income from broadcasting has risen by 11% a year, and makes up 44% of the top 20 clubs’ revenues. In 2016-17 it overtook commercial income (sponsorship, merchandising and so forth), which brings in 39%. Match-day income (ticket sales, hospitality etc), which accounts for 16%, has been growing much more slowly."

I tabellen over ser vi hvordan de største TV-inntektene gir de spanske og engelske klubbene en noskå dominerende posisjon øverst på listen. Men TV inntekter kan gjøre en sårbare for svingninger, og nedsiden er stor hvis prestasjonene svikter. Når Barcelona og Manchester United holder stillingen øverst på listen til tross for svakere prestasjoner for tiden (Barcelona byttet nettopp ut treneren) er det, i følge The Economist, at disse klubbene har størst inntekter fra andre kilder enn TV, noe som bidrar til en økonomisk buffer, og litt bedre tid til å områ seg og komme tilbake etter en dårlig periode.