Bedre stat-prisen

Det pågår mye viktig arbeid for å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Ikke bare i form av generelle målformuleringer i politiske dokumenter og regjeringsplattformer, som er en viktig forutsetning for å komme i gang med arbeidet, men også ute i de ulike virksomhetene. Der blir overordnede ambisjoner konkretisert og gjennomført, til glede for innbyggere og næringsliv.

En måte å hedre de som gjør denne jobben med å lede og gjennomføre dette viktige arbeidet er Bedre stat-prisen som hvert år deles ut til tiltak som har bidratt til å gjøre staten mer effektiv. Det er direktoratet for økonomistyring som står bak, men en ekstern jury som peker ut finalister og vinner. I årets jury var Kristin Clemet, Eva Hildrum, Svein Kristensen og Tom Colbjørnsen, sammen med DFØs direktør Hilde Singsaas.

Årets vinner var 0–24-samarbeidet, et samarbeidet på tvers av statlige etater som gir utsatte barn og unge et mer helhetlig og tilpasset hjelpetilbud. Her er pressemeldingen som beskriver hvorfor dette prosjektet i tillegg til å være svært viktig for deltagelsen i utdanning og arbeidsliv for de unge i målgruppen, også har stor samfunnsøkonomisk gevinst:

"– Hvis vi greier vi å øke andelen som fullfører i videregående opplæring fra 70 til 80 prosent, vil det alene redusere samfunnets kostnader med om lag 5,4 milliarder kroner for hvert årskull, sa finansministeren da hun delte ut prisen til Utdanningsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet."

På nettsiden til Bedre stat-prisen er det også omtale av de andre finalistene og øvrige nominerte. Der er det mange gode prosjekter, blant annet Vitnemålsportalen til Unit og Kunnskapsdepartementet som er et eksempel på et glimrende digitaliseringsprosjekt som forenkler både for jobbsøkere, utdanningssøkere og internt i offentlig sektor.

Norge på seminartoppen

SSB kunne for noen dagens siden fortelle oss at: "Norge på kurs- og seminartoppen i Europa". Om europamesterskapet i å gå på seminar er en rangering det er et mål å toppe kan sikkert diskuteres, men ser man litt nærmere på hva disse statistikkene måler er det ikke så dumt å ligge høyt. SSB skriver:

"Over halvparten av alle voksne i alderen 25–64 har gått på kurs og seminarer i løpet av de siste 12 månedene, viser resultater fra den europeiske undersøkelsen om voksnes læring.Med 55 prosent deltakelse i såkalt ikke-formell opplæring, ligger Norge i europatoppen. Kun Sverige, Østerrike, Nederland og Sveits har enda større andel deltakere, og i Sveits har hele to tredjedeler fått opplæring siste 12 måneder."

I den andre enden ligger Polen, Bulgaria, Hellas og Romania. I Hellas er andelen så lav som 14 prosent. Ser vi derimot på tidsbruken de enkelte deltagerne har brukt på opplæringsaktiviteter ligger ikke Norge spesielt høyt i europeisk sammenheng:

"Norge er også et av landene hvor deltakerne bruker minst tid på opplæringen; i gjennomsnitt 50 timer. Tidsbruken her til lands er betydelig lavere enn for eksempel i Østerrike, Sveits og Sverige, som har omtrent like høy andel deltakere i opplæring som i Norge. Det er i Slovenia og Spania deltakerne bruker mest tid på opplæringen. Her brukes henholdsvis 140 og 106 timer på opplæringen."

Det mest interessante med disse tallene, og på forskjellen mellom ulike land, er i hvor stor grad en kurs og opplæringsvirksomhet er en del av virksomhetenes strategier for å løfte de ansattes kompetanse, gjerne som noe som tilbys innenfor normal arbeidstid. Her ligger Norge høyt på statistikken. SSB skriver:

"Deltakelse på opplæring er ofte jobbrelatert, og i Norge deltok hele 4 av 5 deltakere i betalt arbeidstid. (...) I Norge og Latvia tilbyr så å si alle foretak med minst 10 ansatte opplæring. Også i Sverige, Tsjekkia, Østerrike og Danmark er denne andelen over 90 prosent, noe som gjenspeiler de høye andelene deltakelse i disse landene. Igjen finner vi Romania og Hellas i den andre enden. Her tilbyr henholdsvis 27 og 22 prosent av foretakene opplæring,"

Komisk digital skivebom

Nikolai i Dagbladet om skivebom

Det er bra med politiske debatt om hva vi lykkes med og ikke lykkes med i Norge. Men noen ganger blir iveren etter å påstå at alt går galt i Norge nokså komisk. Tilbakevising av feilaktig svartmaling er temaet i digitaliseringsminister Nikolai Astrups utmerkede leserinnlegg i Dagbladet om "Digital skivebom", som nå er tilgjengelig i sin helhet på Dagbladets nettsider.

Utgangspunktet er blant annet Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg som har vært noe overivrig i sin jakt på ting som ikke går bra i Norge. Han hevdet i et innlegg i Dagbladet at "dommen over Norges politikk er brutal" fordi vi i følge han "sakker akterut" og "henger etter i den digitale utviklingen". Han mener dette kommer frem i Digital Evolution Index, en rangering som sammenligner 60 lands digitaliseringsinnsats. Problemet er at dette ikke stemmer. Norge ligger øverst på denne rangeringen. Nikolai skriver i sitt innlegg at:

"Ap's Torstein Tvedt Solberg hevder på sin side at det er felt en «brutal dom» over regjeringens digitaliseringspolitikk, med henvisning til Digital Evolution Index 2017. Det er en skivebom av de sjeldne. Indeksen viser nemlig at Norge ligger helt øverst, altså som nummer en i verden, når det gjelder digitalisering. Vi kan bli bedre på mye i digitaliseringspolitikken, og som digitaliseringsminister jobber jeg med nettopp det, men det er pussig å konkludere med at førsteplassen er en «brutal dom».

En enkelt indeks viser selvsagt ikke hele bildet, og vi skal ikke se oss blinde på gode plasseringer. Vi må hele tiden spørre oss selv om vi bør gjøre noe annerledes for å ta ut det fulle potensialet som ny teknologi gir. Et område vi må bli bedre på, er å utvikle nok teknologikompetanse. Hvis Norge skal henge med i utviklingen må flere interessere seg for og bli gode på teknologi, og næringslivet varsler allerede nå at de vil trenge flere med teknologiutdanning i framtida. Derfor har regjeringen tatt grep. Siden 2016 er antall IKT-relaterte studieplasser økt med 1500 per år. Opptrappingen skal fortsette helt til 2022, og i 2019 økte bevilgningen med 125 millioner kroner. Det er blant annet opprettet 62 rekrutteringsstillinger til ph.d. innenfor digital sikkerhet og kryptologi."

Digital Evolution Index har jeg faktisk skrevet litt om her på bloggen to ganger før. Først i 2015 da Norge også var i tetgruppen, men lå litt bak de aller beste. Og igjen da det kom en ny rangering i 2017 og Norge rykket opp til førsteplass, foran Sverige, Sveits, Danmark og Finland. Dette var for øvrig også en markant forbedring fra resultatet i 2013 da Norge ble plassert på en 14. plass (her er lenke til 2013-rapporten, der rangeringen er på side 16).

Da den nye rangeringen kom i 2017 hadde vi også en debatt preget av en litt komisk smartmaling av digitaliseringstempoet i Norge. Noe av det viktigste med analyser og rangeringer som dette er at bidrar til en mer opplyst debatt om hva utgangspunktet vårt er. Utfordringen er å bygge videre på det vi har fått til, men samtidig erkjenne at veldig mye arbeid gjenstår og sørge for et enda høyere tempo når vi skal omstille videre.

Den lange versjonen av denne rapporten, "Digital Planet 2017" er her i PDF-versjon. På side 21 finner man den rangeringen der Norge har rykket opp til en førsteplass. Men rapporten er samtidig veldig opptatt av å advare Norge og de nordiske landene mot en selvtilfredshet som i verste fall kan bremse utviklingen og gjøre at tempoet blir for lavt. Artikkelen "Nordic nations ride high, but risk stalling" peker på at selv om de nordiske landene topper rangeringen, er det andre land som i dag holder et enda høyere tempo i digitaliseringen, og tar innpå. De skriver at:

"The DEI 17 demonstrates clearly the strength of Nordic innovation in the early phases of digitalization. Four Nordic nations feature in the top five by DEI score: Norway, Denmark, Sweden and Finland. Indeed these locations have an impressive history of producing global brands and innovative start-ups, despite their relatively small populations. However, past digitalization is not translating into future momentum. While Nordic governments were early investors in digitalization, they suffer from a combination of demand saturation and clogged innovation engines."

Dette er ingen brutal dom over Norge og Norden, men en helt betimelig konstatering at vi må bygge evne og vilje til å fortsette omstillingen og innovasjonen, selv om vi har gjort mye riktig før. Derfor er vi i gang med å utarbeide en strategi for videre digitalisering i offentlig sektor. Derfor skal vi følge opp anbefalingene som kom gjennom Digital 21 om å legge til rette for enda mer digitalisering i næringslivet. Og derfor skal vi legge fram den første stortingsmeldingen noen gang om innovasjon i offentlig sektor, på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Med en klar ambisjon om å gjøre det som må til for at Norge også i fremtiden skal være med i toppen av slike rangeringer.

Måter å sammenligne forsvarsutgifter

Verden er blitt mer utrygg de siste årene, og størrelsen på forsvarsbudsjettene er på vei opp. I NATO-alliansen, der medlemmene er forpliktet til å stille opp for hverandre dersom et land angripes eller trues, er det naturlig nok oppmerksomhet om hvor mye de enkelte medlemmene bidrar til fellesskapet, og om noen lurer seg unna.

Men hvordan måler man de enkelte landenes militære bidrag på en fornuftig måte? Og hvordan kommer Norge ut av en slik sammenligning? Den måten NATO-selv bruker for å måle størrelsen på bidraget er i form av forsvarsutgifter som andel av BNP. Her har NATO en målsetting om at utgiftene bør utgjøre minst 2 prosent av BNP. I den europeiske delen av NATO er det nå fire land som ligger over streken, mens fire andre land ligger rett bak målet. International Institute for Strategic Studies (IISS) har nylig offentliggjort nye tall om verdens forsvarsutgifter og skriver at:

"One quick way to measure European contributions to collective defence is to calculate how much of their GDP they dedicate to military expenditure. As measured by the IISS, in 2018 only four out of the 27 European NATO member states met the 2% symbolic threshold: Estonia, Greece, Lithuania and the United Kingdom. Four countries were not far behind: France (1.91%), Latvia (1.99%), Poland (1.97%) and Romania (1.93%)."

Målt på denne måten er Norge det neste landet på listen, med forsvarsutgifter på litt i overkant av 1,5 prosent av BNP.  Men som The Economist peker på i en artikkel i siste nummer, i artikkelen "Disputes over defence budgets will continue to divide NATO", kan det være noen svakheter ved denne måten å måte. Her inkluderer man alle utgifter som har med forsvaret å gjøre, og ikke bare militær investeringer. The Economist skriver:

"In response to Mr Trump’s accusation that they are free-riding on America, some European countries dispute whether NATO’s current accounting properly reflects their contributions. (...) And the forms of spending that are recognised by NATO do not all have the same impact on security. In general, countries that allocate a larger share of GDP to defence also tend to dedicate a higher proportion of their military budgets to investments, such as procurement or research and development. But a few NATO members are striking outliers. Although Greece meets the 2%-of-GDP target, it only devotes 12% of its total defence spending to investment. Belgium ploughs two-fifths of its military budget into pensions."

Som grafen over viser, basert på de samme tallene fra IISS, er det stor forskjell mellom NATO-landene når det gjelder hvor stor andel av forsvarsutgiftene som går til investeringer. Og øverst av alle, med en andel på over 35 prosent finner vi Norge.

Det er også viktig å huske på når man sammenligner forvarsutgifter mellom ulike land basert på BNP-nivået så sier det ikke så mye om hvor mye penger som brukes pr innbygger. BNP pr innbygger er veldig forskjellig og Norge må ha langt høyere utgifter pr innbygger til forsvaret for å komme på samme nivå som land med et lavere BNP pr innbygger. Og da er det jo interessant å regne ut hvor høyt Norge kommer på listen dersom vi ikke måler forvarsutgifter som andel av BNP, men heller måler forsvarsutgifter pr innbygger?

Svaret finner vi her i Wikipedias oversikt over List of countries by military expenditure per capita, der verdens land er rangert i antall doller pr innbygger til forvaret. Disse tallene er fra 2017. På topp finner vi Saudi Arabia, med 2107 USD pr innbygger. Israel med 1981 USD og USA med 1879 USA. Så følger Oman, Singapore og Kuwait, men allerede på en sterk 7. plass ligger Norge med 1238 USD pr innbygger. Det er foran noe annet land i Europa, både i og utenfor NATO. 

Blondie: Call Me

Frem til singelen Call Me kom i 1980 hadde New York-bandet Blondie alltid vært større i UK enn i USA, men denne singelen ble en massiv hit på hjemmebane med seks uker på rad på toppen av Billboard Hot 100-listen. I UK ble Call Me Blondies fjerde listetopp på litt over et år. Sangen var ikke engang med på noe album, men var tittelmelodien i filmen "American Gigolo" der Richard Gere hadde sin første store hovedrolle.

Hvem kan slå Trump?

Det mangler i hvert fall ikke på kanditater fra det demokratiske partiet som mener de kan slå Donald Trump i neste presidentvalg. Så langt har 15 meldt seg, inkludert Kamala Harris, Elizabeth Warren, Kirsten Gillibrand, Tulsi Gabbard og Cory Booker.

Siste som meldte seg var Amy Klobuchar fra Minnesota, som The Economist beskriver som noe så sjeldent som en relativt sentrumsorientert kandidat fra midt-vesten, det vil si den type kandidat som kan vippe stater i "rust-belt" som avgjorde for Trump sist. Men slik nominasjonen er lagt opp favoriserer den relativt venstreorienterte fløykandidater fra østkyst og vestkyst, og dem er det etter hvert ganske mange av.

Dessuten er sannsynlig at det blir enda flere enn 15 kandidater i dette feltet. Superveteranene Bernie Sanders og Joe Biden vurderer å stille. Det samme gjør Beto O'Rourke, Sherrod Brown, Eric Holder og, i følge denne gjennomgangen i Wikipedia, ganske mange andre, inkludert Michael Bloomberg som alltid holder døren åpen for at han er en mulig kandidat - helt til han ikke gjør det.

Effekten av all denne usikkerheten på demokratisk side er vel først og fremst at velgere flest ikke vet hvem kandidatene er, eller hva de står for, og som i tillegg er langt til venstre for velgere flest i de delstatene hvor presidentvalgene avgjøres. Så langt er det sannsynligvis Donald Trump som har størst grunn til å være fornøyd med det demokratiske partiets nominasjonsprosess.

Boreroboten Drilly

Teknisk Ukeblad har den siste tiden hatt en interessant artikkelserie om hvordan det har gått med gründere de skrev om i 2013, for fem år siden. Det er jo et blad der stoff om teknologigründere som utvikler på det neste nye er populært stoff, men hvordan gikk det egentlig med bedriften fem år senere?

Ekstra nysgjerrig ble jeg leste om hvordan det har gått med selskapet nLink, som har utviklet boreroboten Drilly. Den har automatisert bort tidkrevende og potensielt helsefarlige arbeidsprosesser i byggenæringen.

Jeg besøkte nLink på Fosshaugane Campus (som i fjor skiftet navn til Campus Sogndal) for et par år siden. I stadion på Fosshaugane holder Sogndal Fotball til, men i og rundt stadion er også Høgskulen på Vestlandet, Vestlandsforskning, skoler og næringsliv, samt en hel del gründerbedrifter som springer ut av disse miljøene.

Det var som nevnt i Sogndal jeg møtte boreroboten Drilly for et par år siden Robotene kan tilpasses og programmeres til hvert enkelt prosjekt den skal jobbe i, og har vært i bruk mange byggeprosjekter ulike steder etter hvert. Teknisk Ukeblad skruver blant annet dette om hvordan det har gått:

"I dag finnes det flere ulike versjoner av roboten rundt i byggenæringen, og nLink tjener penger på den. Drilly ble blant annet nominert til Norwegian Tech Award i regi av Teknisk Ukeblad i 2015. Statsbygg testet roboten på den nye bygget til NTNU på Gjøvik. En utgave av roboten har boret omtrent 10.000 hull i taket på Arkivenes hus i Stavanger for entreprenøren Kruse Smith. Den ble også testet da Skanska bygget nytt hovedkvarter. På et område på 1000 kvadratmeter drillet den opp omtrent 700 hull til rør, ventilasjon og elektro. Skanskas konklusjon var at det gikk raskere enn om mennesker skulle gjort jobben."

Fortsatt god bruk av Skattefunn

Næringslivets forskning har aldri vært høyere enn i dag. Forskningsrådet har nettopp lagt ut fersk informasjon om bruken av Skattefunn i 2018. Skattefunn er det største og viktigste virkemiddelet for mer forskning i næringslivet, og treffer særlig de små og mellomstore bedriftene godt. Forskningsrådet skriver på sine nettsider at:

"Det var 81 prosent flere søknader til Skattefunn i 2018 enn i 2013.  Samfunnsøkonomisk analyses ferske evaluering av Skattefunn-ordningen viser at Skattefunn øker investeringene i forskning og utvikling i næringslivet, og er spesielt velegnet for små og mellomstore bedrifter. Av 3316 nye godkjente prosjekter i 2018, hadde 2602 bedrifter færre enn 100 ansatte. -Vi ser at mange bedrifter først får støtte gjennom Skattefunn og senere får støtte til andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter hos oss. Det viser at Skattefunn er god inngang til forskningssystemet for bedriftene fra alle deler av landet og hever forskningskompetansen deres, sier Røttingen.  Budsjettert skattefradrag for Skattefunn for 2018 er 5,7 milliarder kroner. Se tallene her."

På nettsidene til Forskningsrådet ser man at de budsjetterte prosjektkostnadene i prosjektene det er søkt skattefradrag for er 32 milliarder kroner, mens skattefradraget er 5,7 milliarder kroner. Av de over 3000 godkjente prosjektene i 2018 er 1538 innen IKT, 1090 innen sjømat/havbruk, 713 innen olje/gass, 582 innen helse og 493 innen bygg og anlegg. 

Ser vi på statistikken over den fylkesvise fordelingen er det flest IKT-prosjekter i Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark. Havbruk er på topp i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Olje og gass topper listen i Rogaland og Vest Agder. I Aust Agder er de maritime næringene på topp, mens i Hedmark er jordbruk øverst på listen over antall prosjekter.

57,7 millioner flypassasjerer i 2018

Antall passasjerer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner var i fjor 57,7 millioner, en økning på 2,6 prosent fra 2017. Det viser den nye luftfartsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB). På nettsidene deres finner man mengder av statistikk om både passasjerer og gods som transporteres med fly til og fra norske flyplasser. SSB skriver at:

"Aktivitetsnivået ved norske lufthavner økte noe mer for utenlandske flygninger enn innenlandske flygninger i 2018, viser statistikken Lufttransport. Mens antall terminalpassasjerer for utenlandske flygninger økte med 4 prosent til 24,1 millioner i 2018, økte tallet på innenlandske passasjerer med 1,7 prosent til 33,5 millioner. Antall transferpassasjerer ved norske lufthavner økte med 4,8 prosent fra 2017 til 2018, mens antall transitpassasjerer ble redusert med 15,3 prosent i samme periode."

Artikkelen har også en interessant graf som viser kvartalsvise tall for fordelingen mellom antall flypassasjerer innenlands og utenlands. Mens antall passasjerer innenlands ligger ganske stabilt om omkring 8 millioner i kvartalet, varierer antallet utenlandspassasjerer fra en topp på 7,5 millioner i 3. kvartal hvert år til en bunn på under 5 millioner i 1. kvartal. Men utenlandstrafikken øker mest, ikke minst på Gardermoen:

"Tallet på utenlandspassasjerer på Oslo Gardermoen økte med 4,2 prosent i 2018, mens antall innenlandspassasjerer økte 3,3 prosent. For utenlandspassasjerene var økningen jevnt fordelt gjennom året. Innenlandstrafikken økte derimot mest i 2. og 3. kvartal. Også Sandefjord Torp og Bergen Flesland opplevde markert vekst i antall utenlandspassasjerer, med henholdsvis 8,6 og 3,9 prosent flere passasjerer på utenlandske flygninger enn i 2017."

Mercury Rev covrer et album

At artister gir ut andre artisters sanger er ganske vanlig. Heldigvis, for i mange tilfeller tilfører coverversjonen noe helt nytt og spennende. Og noen ganger er den rett og slett bedre. Langt mer sjeldent er det at noen cover et helt album som opprinnelig ble laget av en annen artist. Audun Winger i Dagens Næringsliv har fortjenestefullt skrevet om veteranene i Mercury Rev som nettopp har gitt et et albumcover av Bobbie Gentrys andre album "The Delta Sweete", en perle av et country-pop album fra 1968.

I stedet for å forsterke laget med en kvinnelig gjestevokalist for å fremføre Bobbie Gentrys sanger, har de i stedet invitert en rekke ulike kvinnelige gjestevokalister til å bidra, blant annet Lucinda Williams, Norah Jones, Hope Sandoval og Laetitia Sadier, samt norske Susanne Sundfør som synger "Tobacco Road":

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Regjeringen, med den nye digitaliseringsministeren i spissen, skal nå starte arbeidet med å utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det har allerede vært omtalt i flere medier etter et besøk Erna Solberg og Nikolai Astrup hadde til Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus tidligere denne uken.

På regjeringens nettsider kan man lese litt mer om arbeidet med en slik strategi, og om noen viktige temaer vi er opptatt av å gå inn i:

"Arbeidet med strategien starter nå, og vil være ferdig i løpet av 2019. Den vil blant annet handle om:

• Hvordan Norge kan bygge seg opp innen kunstig intelligens gjennom å legge til rette for utdanning, forskning og innovasjon.
• Hvordan vi skal sette Norge i stand til å ta i bruk kunstig intelligens - blant annet gjennom digital kompetanse, tilpasning til endringer i arbeidslivet og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
• Sikre at Norge kan utnytte den kommersielle kraften i kunstig intelligens – blant annet hvordan man kan regulere og tilrettelegge for bruk av kunstig intelligens gjennom innsamling, standardisering og tilgjengeliggjøring av data.
• Teknologier som muliggjør kunstig intelligens, som bredbånd og 5G, tungregning osv.
• Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet.

Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet. Kunstig intelligens kan få stor betydning for offentlig sektor. Systemer basert på kunstig intelligens kan blant annet brukes til å tolke og forstå store informasjonsmengder. Dette kan gi grunnlag for bedre og mer målrettede tjenester."

Rekordstor vindkraftproduksjon

Mens den totale kraftproduksjonen i Norge i 2018 på 147 TWh var 2,4 TWh lavere enn i 2017, var produksjonen av vindkraft i 2018 rekordhøy. Statistisk sentralbyrå skriver i artikkelen "Rekordstor vindkraftproduksjon" at:

"Vindkraftproduksjonen var 3,9 TWh i 2018. Det er hele 36 prosent eller 1 TWh mer sammenlignet med 2017 og det høyeste nivået som er registrert."

Det er gode grunner til å regne med at denne veksten vil fortsette i årene som kommer. Det er allerede investert mye penger i utbygging av ny vindkraft i Norge, anlegg vil begynne å produsere om kort tid. SSB skrivver:

– Rekordstore investeringer i vindkraft i 2017 og utsikter til enda høyere investeringer for 2018 og 2019 trekker i retning av betydelig økning i vindkraftproduksjon også fremover, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB. Spesielt viktig er utbyggingen på Fosen i Trøndelag. Her etablerer Statkraft Fosen Vind det som vil bli Europas største vindkraftprosjekt på land. Det er ventet at vindparken på Fosen skal kunne starte produksjonen innen 2020 og ha en forventet årlig produksjon på 3,6 TWh, som er nesten like mye som den samlede vindkraftproduksjonen i 2018."