Virgen del Carmen

Befinner man seg i en by eller landsby langs kysten i Spania 16. juli er sjansen stor for at man plutselig vil støte på feiringer, fyrverkeri eller opptog, både til vanns og til lands, og selv i de mer søvnige turiststedene tar lokalbefolkningen seg en skikkelig fest. Det er fordi 16. juli  er dagen de hvert år feirer Virgen del Carmen, fiskernes og sjøfarernes høye beskytter.

I Estepona, der jeg holder til med familien i sommerferien, er jomfru Carmen også byens skytshelgen, men hun feires også grundig i en rekke andre byer i Andalucia, Valencia og langs kysten ellers. Turist-nettstedet Andalucia skriver i sin lille guide til det som foregår denne dagen at:

"To understand why the Virgen del Carmen should be held so dear to the inhabitants of towns such as Estepona, Velez Malaga, Torremolinos, Fuengirola and Rincon de la Victoria, we need to go back to the Old Testament. Downshifting in his old age, the prophet Elias retreated to a cave in Mount Carmelo near Haife (Israel). Many centuries later, hermits following in Elijah's footsteps asked for the protection of the Virgin Mary of Mount Carmelo - the Virgin of Carmen. Stella Maris, as she was also known, was soon adopted by mariners and fishermen everywhere as their patron. Although long overtaken by tourism, many Costa towns still retain fishing communities and barrio pescadores (fishermans quarter) and a strong attachment to "la Reina de los Mares" (the Queen of the Seas). It was once believed - perhaps in the days before water-purifying plants! - that the Virgin cleared up the waters with her presence and that only after July 16 would the sea be fit for swimming in."

Stimulab støtter 7 nye offentlige innovasjonsprosjekter

På Difis nettsider kan man lese om flere nye innovasjonsprosjekter som vil få støtte gjennom StimuLab, et virkemiddel for innovasjon i offentlig sektor. I denne tildelingsrunden er det syv prosjekter som skal motta i alt 18 millioner kroner.

Hensikten med StimuLab er å støtte og stimulere brukerorientert nyskaping i stat og kommune gjennom bruk av tjenestedesign, testing og eksperimentering. Ordningen skal styrke innovasjonskapasiteten i offentlig sektor, både ved å støtte konkrete innovasjonsprosjekter, og bidra til kompetanseheving og erfaringsspredning på tvers. Difi skriver dette om de prosjektene som har nådd opp i konkuransen om tildelingen:

"Difi velger ut prosjektene, som får både økonomisk støtte (til sammen 18,8 millioner) og faglig veiledning. Prosjektene som er valgt ut var i hard konkurranse med 31 andre statlige og kommunale innovasjonsprosjekter. Avdelingsdirektør Grete Orderud er glad for det store engasjementet. – Stadig flere offentlige virksomheter vil eksperimentere med og utforske utfordringer de står fast i. StimuLabs metode bidrar til en åpen tilnærming tidlig i prosessen. På den måten kan problemstillingen og behovene bli ordentlig forstått før virksomhetene velger en løsning, for eksempel når det gjelder digitalisering, sier Grete Orderud."

Nettsiden til Difi omtaler også kort hvilke virksomheter og prosjekter som får støtte. Det er mye spennende og ganske ulike prosjekter. Blant annet vil NAV sentralt sammen med nye NAV-kontor i sammenslåtte kommuner jobbe med hvordan dette kan bidra til mer helhetlige og brukerorienterte tjenester. 

Arkivverket skal jobbe med det de kaller "innebygget arkivering", der systemene i større grad designes for å automatisk fange opp det som er arkivverdig, i en tide med helt andre kommunikasjonsløsninger enn da dagens lovverk og løsninger ble laget. St. Olavs hospital vil sammen med Helse Midt-Norge og andre sykehus i denne regionen se på hvordan medisinsk avstandsoppfølging kan bidra til å endre måten pasienter følges opp på, blant annet ved å ta i bruk ny teknologi. 

Brønnøysundregistrene skal sammen med NAV Lillestrøm, NAV Viken og nye Lillestrøm kommune utvikle en mer helhetlig tjeneste for å identifisere og forebygge økonomiske problemer. Bærum kommune skal med utgangspunkt i sin pleie- og omsorgssektor jobbe med hvordan bedre brukermedvirkning og samhandling i kommunale byggeprosjekter skal bidra til at byggene som bygges fyller faktiske behov og krav for fremtiden.

Bydel Nordre Aker i Oslo skal gå arbeide med temaet utenforskap og se på hvordan bydelen kan bidra til å forebygge at flere faller utenfor fremfor å reparere problemer i etterkant. Og Helsedirektoratet skal sammen med e-helsedirektoratet utforske hvordan et system med en nasjonal digital behandlingsplan, på tvers av ulike helsetjenester, kan bidra til både bedre kvalitet i behandlingen og bedre medvirkning fra pasientene.

Kinas utlån til u-land øker

The Economist skriver i artikkelen "Chinese loans to poor countries are surging" om et nytt forskningsnotat som går grundig til verks når det gjelder å studere og dokumentere Kinas utenlandske lånevirksomhet. Mens Kinas vareeksport og dominerende rolle i internasjonal handel er godt dokumentert, vet vi langt mindre om Kinas voksende rolle i global finansvirksomhet.

Det er forskerne Sebastian Horn og Christoph Trebesch, begge fInstitut für Weltwirtschaft i Kiel og Carmen Reinhart fra Harvard University som har bidratt til det som er den til nå mest fullstendige oversikten. De mener at nesten halvparten av kinesiske utlån til utviklingsland er "gjemt", i den forstand at verken Verdensbanken eller IMF har dataene i sine analyseverktøy. The Economist skriver:

"According to the authors, the 50 biggest recipients of Chinese credit owe debts to China worth about 17% of their GDP on average (see map), up from 1% in 2005. Strikingly, many of these countries were granted debt relief by wealthy creditors in the early 2000s after a wave of defaults. But thanks to China’s largesse they are now on track to reach the same level of debt that they had before the crisis. The structure of the debt is worrying, too. About 60% of Chinese loans are extended at higher interest rates and shorter maturities. They often have commodity revenues as collateral."

Nå er det naturligvis ingenting galt med å gi land tilgang til kapital slik at de kan investere, bygge infrastruktur og utvikle seg. Det interessante er hva slags politiske og økonomiske vilkår som følger med, og hvorvidt det er åpenhet om dette, ikke minst overfor egne egne innbyggere og skattebetalere. Dette forskningsnotatet bidrar til å øke kunnskapen om akkurat det. Her er en lenke til nettsiden der selve rapporten kan lastes ned.

Lang musikk på lange feriedager (49)

Jeg tror det er lenge siden det var moderne å like The Stranglers. Selv i sine mest kreative og produktive år virket det som de jobbet for å ikke bli likt, ved å være både polariserende og temmelig politisk ukorrekte. Som da de avsluttet en stor konsert i Battersea Park sommeren 1978 med sangen "Nice And Sleazy", og hadde leid inn strippere for å understreke et eller annet poeng. Derfor blir bandet lett glemt eller gjemt bort når man i ettertid oppsummerer denne perioden.

Det er imidlertid slik at The Stranglers overgikk stort sett alt av samtidige punkeband når det gjaldt hitlisteplasseringer, både for singler og album. Selv om bandet oppstod før punken, som et Doors-inspirert live pubrock-band, grep de muligheten som plutselig var der da punken kom i 1977, og klarte på imponerende vis å utnytte bølgen ved å være slemmere og mer kontroversielle, men også ved å tidsnok endre stil til et pop-band, riktignok fortsatt nokså sære og kantete, men med en brukbar kommersiell suksess  til langt ut på 80-tallet.

Dette fenomenet er det naturligvis interessant å grave litt mer i. Men hvor bør man lete for å finne ut hva dette egentlig handlet om rent musikalsk? For de som er på jakt etter en rask innføring i det aller viktigste kan jeg anbefale greatest hits-samlingen "Peaches: The Very Best of The Stranglers" fra 2002, som har 20 låter og er den beste av flere slike Stranglers-samlinger. Men skal man dykke dypere ned i hva dette var, og ikke bare høre sanger som var høyt oppe på singel-listene, finnes det et bra alternativ for de mer viderekommende.

Det heter "The Old Testament", med undertittelen "The U.A. Studio Recordings (1977-1982)" og kom ut i 1992 på 4 CD-plater, og i en fornyet digital versjon i 2013 med nok ekstra bonusmateriale til enda en CD. I alt er det da 98 sanger. Avgrensningen til årene 1977-1982 har sin årsak i at bandet byttet plateselskap etter sine første seks album, og fikk noen rettighetsutfordringer når det skal lages slike samleplater, Noe som egentlig ikke gjør ikke så mye fordi The Stranglers spilte inn stort sett alt det er verdt å høre på nytt innenfor denne perioden.

"The Old Testament" består derfor av de første seks studioalbumene i sin helhet, samt noen ekstra singler og b-sider fra samme periode som opprinnelig ikke kom ut på noe album, men ble med på senere nyutgivelser av albumene. Alt er i riktig kronologisk rekkefølge. Først de tre "klassiske" punkalbumene "Rattus Norvegicus", "No More Heroes" og "Black and White", der særlig sistnevnte hadde elementer av leting etter nye musikalske retninger. The Stranglers var best da de lot basslinjene til Jean-Jacques Burnel drive sangene, og samtidig ga det Doors-inspirerte orgelet god plass. Som på klassikerne "Hanging Around", "Peaches", "Nice And Sleazy" og Burt Bacharach-coveret "Walk on By". De skrev også andre fine melodier, som "No More Heroes", "Princess of The Street" og "Toiler On the Sea".

Deretter kommer de neste tre neste albumene som var mer eller mindre helhjertede forsøk på å skifte kurs, vekk fra det raske, sinte og provoserende og lage album som på hver sin måte var forsøk på å lage mer ambisiøse konseptalbum. Til tross for flere gode enkeltlåter må man slå fast at langt fra alt The Stranglers ga ut, og særlig ikke i denne perioden, holdt høy nok kvalitet. I den tidlige punk-utgaven kunne man gjerne tilgi ujevnheter fordi det var noe av sjarmen og noe man regnet med, men med det musikalske ambisjonsnivået til de neste tre albumene blir det en nedtur at de har for mye fyllmasse og noen sanger som rett og slett er for dårlige.

Men også her er det heldigvis noen perler, som "Baroque Bordello" og "Duchess" fra "The Raven", den albumløse "Who Wants the World?", instrumentalen "Waltz in Black" fra det pompøse og ganske pinlige albumet "Men in Black". Og fra det sjette og langt sterkere albumet "La Folie" er både tittellåten og "Golden Brown", bandets høyest listeplasserte singel noen gang, to av flere gode sanger, Det samme er den albumløse singelen "Strange Little Girl" som avsluttet the Stranglers epoke hos EMI. De har fortsatt å spille i mange år etterpå, og gjør det kanskje fortsatt med litt andre bandmedlemmer enn dengang, men det er en litt annen historie jeg ikke skal rippe opp i her.

Tidligere episoder i serien "Lang musikk til lange feriedager":

1. Ramones: Weird tales of the Ramones
2. The Pogues: Just look them straight in the eyes and say... Poguemahone.
3. The Smashing Pumpkins: Rarities and b-sides
4. The Clash: Clash on Broadway
5. Johnny Cash: Cash Unearthed
6. Abba: The Albums
7. David Bowie: The Platinum Collection
8. Siouxsie and the Banshees: Siouxsie and the Banshees at the BBC
9. Echo and the Bunnymen: Crystal days
10. The Cure: Join the dots
11. Bob Dylan: The Bootleg Series vol. 1-3
12. Jokke og Valentinerne: Prisen for popen
13. Paul Weller: Hit Parade
14. Bob Dylan: Biograph
15. Rolling Stones: Singles Collection: The London Years
16. Simple Minds: X5
17. The Stone Roses: The Stone Roses - 20th anniversary Collector's edition
18: Stiff Little Fingers: Anthology
19. Madonna: Celebration
20. Bruce Springsteen: The Essential Bruce Springsteen
21. Blondie: The Platinum Collection
22. Imperiet: Silver, Guld och Misär
23: The Smiths: Complete
24. Bruce Springsteen: Tracks
25. Rolling Stones: GRRR!
26. Bob Dylan: Another Self Portrait (1969-71) - The Bootleg series vol, 10
27. Siouxsie and the Banshees: Downside Up
28. Bob Dylan: The Witmark Demos 1962-64 - The Bootle series vol. 9
29. Prefab Sprout: The Collection
30. The Clash: Hits Back
31. The Cardigans: Best of
32. The Church: Deep in the Shallows - The classic singles collection
33. Bruce Springsteen & The E Street Band: Live/1975-85
34. Nick Cave & The Bad Seeds: B-sides & Rarities
35. Bob Dylan and The Band: The Basement Tapes Raw - Bootleg series vol. 11
36. Ramones: The Chryalis Years Anthology
37. Oasis: Time Flies... 1993-2009
38. CC Cowboys: 40 beste
39. deLillos: Festen er ikke over... ...det er kake igjen
40. Bruce Springsteen: The Ties That Bind - The River Collection
41. Suede: The Best of Suede
42. The Jesus and Mary Chain: The Power of Negative Thinking
43. The Pogues: 30 Years
44. The Highwaymen: The Essential Highwaymen

45. Dolly Parton, Emmylou Harris, Linda Ronstadt: The Complete Trio Collection
46. Nick Cave & the Bad Seeds: Lovely Creatures: The Best of...
47. Ramones: The Sire Years 1976 -1981
48. Rolling Stones: Honk

Lang musikk på lange feriedager (48)

Det er sommer, mye fint vær, og på tide å dra igang den faste sommerspalten "Lang musikk på lange feriedager" som ble startet her på bloggen tilbake i 2009. I år feirer den rett og slett 10-årsjubileum. Temaet er god musikk i digital form som kan tas med og nytes på en badestrand i nærheten.

Så kan man jo spørre om denne jakten på "box-sets", samlinger av "b-sider og rariteter" og lange samlealbum er helt håpløst utdatert med dagens digitale musikktjenester. Jeg håper og tror at det ikke er slik. I motsetning til kjøp av mp3-filer som ble lagret på en iPod, som var vanlig for ti år siden og som oppmuntret til kjøp av enkeltsanger, kan dagens abonnementsmodeller igjen gjøre det attraktivt å lete etter samlinger med sammenhenger, Slik det var da vi lette etter sjeldne godbiter i platebutikkene før i tiden.

Selvfølgelig kan man lage spillelister selv, men det er noe spesielt med samlingene der artisten selv eller plateselskapet har gjort jobben med å velge ut og sortere. Jeg minner om reglene for å nå opp i denne spalten: Det må være "box sets", samlealbum eller fleralbumutgivelser med samme artist. Det må være minst 40 sanger, gjerne mange flere. Om det er "greatest hits", artistens samlede verker, rariteter og b-sider eller tidligere ikke-utgitte ting spiller ingen rolle. Poenget er at det må være bra musikalsk og langt nok til en dag på en badestrand, enten den tilbringes i Norge, eller et varmt sted lengre sør.

Og som ofte før til sesongåpningen er valget av det ikke spesielt krevende og utilgjengelige slaget, men en klassisk "greatest hits"-samling med mye musikk man sannsynligvis har hørt før. Perfekt til å komme i gang med ferien. I dag handler det om The Rolling Stones helt nye samleallbum "Honk" som kom tidligere i år og inneholder 36 sanger i basisversjon, men 46 sanger i den lengre såkalte "deluxe"-utgaven, som helt klart er den man må gå for.

Så man man jo spørre om hva vitsen er med enda en samling med 40-50 Stones-sanger når vi allerede har den utmerkede "40 Licks" som kom til Stones 40-årsjubileum i 2002 og samler 40 høydepunkter fra hele karrieren. Og vi også har den utmerkede "GRRR!" som kom til 50-årsjubileet i 2012, og som jeg blogget om tidligere i denne spalten, som også dekker høydepunkter fra hele karrieren, inkludert noen fra det siste tiåret og to helt nye sanger. At disse to samlingene allerede finnes og dekker mye av det samme materialet, samt at sangene ikke er i kronologisk rekkefølge her, i motsetning til på de to andre samlingene, taler imot at det trengs enda en slik samling.

Men det er noe annet som er viktigere her, og som både er en viktig ulempe, men også en slags fordel med "Honk", litt avhengig av hva man egentlig er på jakt etter. "Honk" er i motsetning til "40 Licks" og "GRRR!" ikke en samling som dekker hele Stones-karrieren. Den utelater men utelater de første og mest produktive årene da Stones ga ut plater på London/Dekka og har sitt startpunkt med "Brown Sugar" fra albumet Sticky Fingers i 1971. Det betyr at perioden der omkring halvparten av sangene fra "Forty Licks" og "GRR!" er hentet ikke er med. Så er man på jakt etter en samling som dekker over 50 år med Stones, inkludert det første viktige tiåret, må man velge noe annet.

Men har man dekket 60-tallet allerede, for eksempel fordi man har albumene, eller fordi man har "The Rolling Stones: Singles Collection: The London Years" i samlingen (jeg blogget om den her), et helt suverent dypdykk i singler og b-sider netopp fra Dekka/London-perioden frem til 1971, så er jo "Honk" en god fortsettelse. Og spesielt bra for oss som kanskje ikke har like god oversikt over singlene Stones ga ut på 80-tallet, 90-tallet og 2000 tallet, da de i perioder ikke var like kule som de igjen har blitt. Ved å ikke ha med første årene er det mer plass til de senere periodene på "Honk".

Og musikken er naturligvis bra. En samling som åpner med "Start Me Up" og fortsetter med "Doom and Gloom", "Brown Sugar", "Beast of Burden", "Wild Horses" og "Angie" som de første seks kan ikke skuffe. Mye bra fra resten av 70-tallet, litt opp og ned ellers, men det er mange høydepunkter, inkludert tre sanger fra det glimrende tilbake-til-røttene coveralbumet "Blue & Lonesome" fra 2016 og blant annet "Rain Fall Down" og "Streets of Love" fra det hederlige dobbeltalbumet "A Bigger Bang" i 2005.

En annen og minst like viktig grunn til å ha denne samlingen, og at det må være deluxe-utgaven er at det på denne er tatt med ti bonuslåter til slutt som rett og slett er liveopptak fra de siste årene, og inkluderer blant annet "Wild Horses" i duett med Florence Welch, "She's a Rainbow", "Let's Spend The Night Together", "Dead Flowers" og "Under my Tnumb". Ti sanger som viser at The Rolling Stones fortsetter å levere på imponerende vis.

Tidligere episoder i serien "Lang musikk til lange feriedager":

1. Ramones: Weird tales of the Ramones
2. The Pogues: Just look them straight in the eyes and say... Poguemahone.
3. The Smashing Pumpkins: Rarities and b-sides
4. The Clash: Clash on Broadway
5. Johnny Cash: Cash Unearthed
6. Abba: The Albums
7. David Bowie: The Platinum Collection
8. Siouxsie and the Banshees: Siouxsie and the Banshees at the BBC
9. Echo and the Bunnymen: Crystal days
10. The Cure: Join the dots
11. Bob Dylan: The Bootleg Series vol. 1-3
12. Jokke og Valentinerne: Prisen for popen
13. Paul Weller: Hit Parade
14. Bob Dylan: Biograph
15. Rolling Stones: Singles Collection: The London Years
16. Simple Minds: X5
17. The Stone Roses: The Stone Roses - 20th anniversary Collector's edition
18: Stiff Little Fingers: Anthology
19. Madonna: Celebration
20. Bruce Springsteen: The Essential Bruce Springsteen
21. Blondie: The Platinum Collection
22. Imperiet: Silver, Guld och Misär
23: The Smiths: Complete
24. Bruce Springsteen: Tracks
25. Rolling Stones: GRRR!
26. Bob Dylan: Another Self Portrait (1969-71) - The Bootleg series vol, 10
27. Siouxsie and the Banshees: Downside Up
28. Bob Dylan: The Witmark Demos 1962-64 - The Bootle series vol. 9
29. Prefab Sprout: The Collection
30. The Clash: Hits Back
31. The Cardigans: Best of
32. The Church: Deep in the Shallows - The classic singles collection
33. Bruce Springsteen & The E Street Band: Live/1975-85
34. Nick Cave & The Bad Seeds: B-sides & Rarities
35. Bob Dylan and The Band: The Basement Tapes Raw - Bootleg series vol. 11
36. Ramones: The Chryalis Years Anthology
37. Oasis: Time Flies... 1993-2009
38. CC Cowboys: 40 beste
39. deLillos: Festen er ikke over... ...det er kake igjen
40. Bruce Springsteen: The Ties That Bind - The River Collection
41. Suede: The Best of Suede
42. The Jesus and Mary Chain: The Power of Negative Thinking
43. The Pogues: 30 Years
44. The Highwaymen: The Essential Highwaymen

45. Dolly Parton, Emmylou Harris, Linda Ronstadt: The Complete Trio Collection
46. Nick Cave & the Bad Seeds: Lovely Creatures: The Best of...
47. Ramones: The Sire Years 1976 -1981

Kvinnefotball trekker mer penger og flere tilskuere

Årets fotball-VM for kvinner har vært en formidabel suksess, både når det gjelder publikum på tribunene og når det gjelder TV-seere. I Storbritannia så 12 millioner semifinalen mot USA, det mest sette TV-programmet i hele år. I Frankrike var kvartfinalen mot USA årets mest sette program, med 10,7 millioner seere.

The Economist har i artikkelen "The Women's World Cup is drawing record audiences" interessert seg for økonomien i kvinnefotball, og hvordan den er sammenlignet med mennenes fotball VM. TV-tallene er litt lavere enn mennenes fotball-VM for et år siden, men betydelig høyere enn forrige gang det var VM for kvinner. The Economist skriver:

"In 2015, 750m people tuned in to watch the tournament on television; 86m watched on other platforms. This year FIFA expects viewership across all platforms to reach 1bn (the men’s tournament in 2018 was watched by 3.5bn people)."

Hva er så årsaken til denne kraftige økningen i interessen? The Economist peker på to hovedgrunner, kvaliteten på fotballen, som er blitt langt bedre enn før, og økonomien i klubbene som på grunn av økte sponsorinntekter og så har blitt langt bedre. Noe som gjør at langt flere kan være leve av å være fotballspillere. Og det siste skriver The Economist at:

"Money is another factor. Between 2013 and 2017 the number of professional and semi-professional female players in Europe nearly doubled, to 3,600. In 2017, the Union of European Football Associations (UEFA), which governs football in Europe, unbundled sponsorship rights for women’s football from the men’s, opening a pathway for brands to enter the market."

Internett- og mobilstatistikk

Dagens statistikktips kom på Facebook i dag fra min tidligere KMD-kollega Rikke, som hadde funnet frem til en forsidesak på SSBs nettsider om temasidene om internett og mobil. Når man er på feire og til og med har bursdag, er jo det en flott bursdagshilsen å få.

Og ekstra hyggelig er det jo at det går så bra i Norge når det gjelder å ta i bruk ulike digitlae verktøy og tjenester. Den første grafen på temasiden viser at alle piler peker oppover, både for tilgang til hjemme PC, internett, bredbånd, smarttelefoner og nettbrett.

Studerer man grafen litt nærmere ser man et par interessante ting. En er at vekstkurven for tilgang til alle disse teknologiene er ekstremt bratt, og ser ut til å bli stadig brattere. Dessuten ser vi at veksten er aller brattest frem til omkring 70-80 prosent tilgang, før det begynner å flate litt ut. Akkurat det er jo ikke så veldig overraskende. Dette er tall for husholdningenes tilgang til ulike verktøy og infrastruktur, og det er jo fortsatt slik at noen velger å ikke ha. Men som vi ser av grafen er det blitt ganske få.

Både når det gjelder internett og mobiltelefon er har vi praksis nådd 100 prosent som oppgir at de har tilgang, mens det for hjemme-PC og smarttelefon er ganske nært. Ser vi på når disse teknologiene passerte 80 prosent dekning i befolkningen skjedd det i 2001 for mobiltelefon, i 2005 for hjemme-PC, i 2007 for internett og i 2014 for bredbånd og smarttelefon. Mens nettbrettene, det kanskje mest hypede verktøyet siden tusenårsskiftet, som skulle erstatte papiraviser, ukeblader, tidsskifter og bøker, ser ut til å ha avbrutt den rekordbratte vekstkurven og funnet et nivå på omkring 75 prosent.

Et siste poeng: Disse tallene viser husholdningens tilgang til ulike verktøy og tjenester, ikke det vi har tilgang til gjennom jobben. Det som er spesielt i Norge, Norden og andre land som ligner på oss når det gjelder teknologibruk er at langt flere har tilgang til disse teknologiene privat enn gjennom jobb. Det bidrar til at arbeidslivet vårt lettere kan ta i bruk ny teknologi, og næringslivet har et konkurransefortrinn, fordi mange ansatte er vant til å bruke både PC-er, smarttelefoner og apper fra før.

Er arbeidsmarkedet like kjønnsdelt blant innvandrere?

Til å være et i internasjonal sammenheng ganske likestilt land, har vi et oppsiktsvekkende kjønnsdelt arbeidsmarked. Her er det en SSB-oversikt over mannsdominerte yrker, der en ser at jobber innenfor bygg, industri, skog, fiske, teknologi, ikt, elektro og transport alle er svært dominert av menn, På samme måte som denne oversikten over kvinnedominerte yrker viser at det er en veldig stor overvekt av kvinner innenfor undervisning, helse, omsorg, kjøkken og renhold.

Et interessant spørsmål i den sammenheng er i hvor stor grad innvandrere til Norge tilpasser seg kjønnsforskjellene i det norske arbeidsmarkedet, eller om det er slik at deres bakgrunn, arbeidserfaring eller kompetanse gjør at de i større grad finner seg til rette i yrker som er dominert av personer med at annet kjønn enn deres eget. At det for eksempel er er en høyere andel innvandrermenn i tradisjonelle kvinneyrker og flere innvandererkvinner i typiske mannsyrker.

Dette har Statistisk Sentralbyrå nylig studert og beskriver i artikkelen "Kjønnsdelte yrker – har innvandrere et annet mønster?". De har sett på yrker der mannsandelen eller kvinneandelen er på over 70 prosent, og man derfor kan si at de er manns- eller kvinnedominert, og så ett på om arbeidstagere som er innvandrere skiller seg ut ved å ha mindre slik dominans. Svare når det gjelder mannsdominerte yrker er at forskjellen ikke er så veldig stor. SSB skriver:

"I alt 15 yrkesområder er mannsdominerte i majoritetsbefolkningen etter denne definisjonen. Også blant innvandrerne er det en klar overvekt av menn på disse yrkesområdene, selv om mannsandelen i tre av dem ligger noe i underkant av 70 prosent. Det er likevel noen forskjeller mellom majoritetsbefolkningen og innvandrerne på disse 15 yrkesområdene. Mens andelen menn i gruppen «Prosess og maskinoperatører» i majoritetsbefolkningen er 80,8 prosent, er mannsandelen for innvandrere fra EØS etc. 67,1 og fra Asia, Afrika etc. 62,5 prosent. Videre er mannsandelen på de yrkesområdene som yrkesområdene som normalt krever høyere utdanning, mindre for innvandrerne enn den er i majoritetsbefolkningen."

Når det gjelder tradisjonelle kvinnedominerte yrker er det noe større forskjell i enkelte yrker SSB skriver at:

"De kvinnedominerte yrkene i majoritetsbefolkningen er færre. Syv yrkesområder har en kvinneandel på 70 prosent eller mer hos lønnstakere i majoriteten. Mønsteret for innvandrerne fra EØS etc. er ganske likt. Det er bare ett av de syv yrkesområdene hvor kvinneandelen er så vidt under 70, og det er «Undervisningsyrker» (67 prosent). For innvandrere fra Asia, Afrika etc. har tre av yrkesområdene en kvinneandel litt under 70 prosent, To av disse avviker en del fra majoriteten. Dette gjelder «Renholdere mv.» og «Kjøkkenassistenter» som har en kvinneandel på langt over 80 prosent i majoritetsbefolkningen."

Artikkelen beskriver også noen grunner til at det innenfor enkelte yrker er en slik forskjell i kjønnsfordelingen  Den klart viktigste forklaringen på hvorfor arbeidsmarkedet er kjønnsdelt er at det er en konsekvens av ulike utdanningsvalg. De fleste jobber med det man har utdannet seg til. For mange innvandrere er det annerledes. De har gjerne valgt utdanning ut fra helt andre kriterier enn hva som gir jobbmuligheter i Norge og opplever ofte at de står sterkere i konkurransen om helt andre type jobber, der det er stor etterspørsel etter arbeidskraft.

Åttitallet vender tilbake (16)

De store europeiske musikkfestivalene om sommeren, som Roskilde og Glastonbury, handler ikke bare om dagens største navn og det siste og nyeste. Skal man også få foreldrene til dagens unge med på tur trengs det artister og sanger de husker fra sin egen ungdom, for eksempel fra 80-tallet. Og YouTube-side fra årets Glastonbury-festival viser at den definitivt leverer. Her er for eksempel Pet Shop Boys og The Killers sammen om "Always On My Mind":



Akkurat når sangen "Always On My Mind" er fra er for så vidt et interessant tema i seg selv. Den ble skrevet i 1970 og er spilt inn av over 300 ulike artister. De første mest kjente kom i 1972, først med Brenda Lee og deretter Elvis Presleys versjon, som egentlig ble utgitt som b-siden til singelen "Separate Ways", men ble etter hvert vurdert som hovedlåten og en av Elvis viktigste 70-talls-sanger. Minst like stor suksess på listene fikk Willie Nelsons versjon i 1982 som gikk til 5. plass på singellisten i USA.

Men den aller største suksessen fikk versjonen Pet Shop Boys spilte inn i 1987. I UK toppet den listene i fire uker og ble årets julesingel i 1987, den gikk til fjerdeplass på USAs Billboard-liste og toppet hitlistene ellers verden over. Denne versjonen har stadig vekk blitt brukt som filmmusikk, i TV-reklame og i dataspill, og dukker jevnlig opp helt i toppen i kåringer av de beste coverlåtene i historien.

The Cure: Burn

Jeg har dessverre aldri vært på Glastonbury-festivalen, men når jeg ser BBCs YouTube side med videoklipp skjønner jeg jo at der burde man vært en gang. Ikke bare er det proppfullt av dagens store navn, inkludert norske Sigrid, men det er også reneste husker-du forestillingen med med gamle stjerner som spiller gamle sanger om igjen.

Som Nick Cave og Kylie Miogue sammen, The Killers og Pet Shop Boys sammen, Johnny Marr som spiller gamle Smiths-sanger alene og Liam som spilller gamle Oasis-sanger uten Noel. Bare for å nevne noen få eksempler. Og blant de gamle heltene som aldri gir seg er det også et klipp med The Cure. Som for anledningen spiller "Burn", en ordentlig bortgjemt musikalsk perle som verken kom ut på noe ordinært album eller på singel, men som her trekkes frem igjen etter 25 år etter:



"Burn" var en del av soundtracket til filmen "The Crow" som kom i 1994. En superhelt-film basert på en tegneserie der planen var å bruke en av The Cures allerede utgitte sanger fra 80-tallet, men der Robert Smith bestemte seg for å skrive en helt ny sang til filmen i stedet.

Filmen ble godt mottatt, og ikke bare på grunn av et veldig sterkt soundtrack. I ettertid blir den nok husket aller best fordi hovedrolleinnehaver Brandon Lee skadet seg i en skyteulykke på filmsettet helt på slutten av innspillingen, og døde på sykehuset under en operasjon, bare 28 år gammel. Filmskaperne valgte likevel å fullføre den og gi den ut, også som en hyllest til Brandon Lee.

Mindre avfall enn før

Til tross har at folk får bedre råd og forbruket av varer og tjenester i Norge går opp, er det likevel slik at mengden avfall fra husholdningene har gått nedover siden 2014. Denne utviklingen er et av flere eksempler på at det er mulig å frikoble velstandsvekst fra vekst i ressursbruk og miljøproblemer, og at vi faktisk får det til.

Det er i Statistisk Sentralbyrås ferske statistikk med overskriften 411 kilo avfall per innbyggjar vi finner disse positive tallene. SSB skriver:

"I 2018 kasta norske husholdningar i gjennomsnitt 411 kilo avfall per innbyggjar. Det utgjer ein nedgang på 3,5 prosent samanlikna med året før. Kvar og ein av oss kastar difor mindre avfall enn tidlegare, ifølgje statistikken Avfall frå hushalda. Toppnivået vart registrera i 2014 med 441 kilo per innbyggjar, men etter den tid har trenden i mengda vore meir eller mindre sakte nedgåande. Dei totale mengdene hushaldsavfall låg samstundes på om lag 2 190 000 tonn i 2018. Dette er ein nedgang på 3 prosent samanlikna med 2017."

Og som nevnt innledningsvis betyr dette at mens det tidligere var en tett sammenheng mellom husholdningenes forbruksvekst og avfallsproduksjon, og avfallsmengden til og med vokste raskere enn forbruket, har det de siste årene skjedd en frikobling der avfallsmengden faller selv om forbruket øker. Et godt eksempel på at politikk virker. Og at politikk sammen med innovasjon, teknologiutvikling og bedre holdninger virker ekstra godt. SSB skriver dette:

"Medan veksten i avfallsmengda i hushalda har stoppa opp, dels gått noko ned dei siste åra, har auken i konsumet halde fram. Dei to størrelsane kryssa kvarandre i 2017, og i 2018 vart det tydeleg av hushaldsavfallet tek ein meir nedgåande utvikling samanlikna med konsumet ute i hushalda som berre veks upåverka vidare. For hushalda sin del er dermed det nasjonale målet, at avfallsmengda skal vekse mindre enn forbruket, nådd."

Fylkene med flest og færrest offentlig ansatte

Litt under en tredjedel av alle sysselsatte i Norge jobber i offentlig sektor. I antall utgjør de omtrent 850 000 sysselsatte, og av disse jobber litt i overkant av 500 000 i kommunene, 300 000 i staten (som inkluderer over 100 000 sysselsatte i spesialisthelsetjenesten), og 45 000 i fylkeskommunal forvaltning.

Men hvor i landet er det flest ansatte i offentlig sektor som andel av antall sysselsatte totalt? Og hvor er det "underskudd" på offentlige arbeidsplasser som andel av alle ansatte. I motsetning til det man kanskje kan få inntrykk av i den løpende debatten er det ikke slik at det er en høyere andel offentlige arbeidsplasser i Oslo eller i fylkene som skal bli det nye Viken fylke. Det er tvert imot slik at andelen er høyest i de tre nord-norske fylkene.

Den siste fylkesfordelte tabellen jeg har funnet er fra utgangen av 2015, men endringene har ikke vært så veldig store etter dette, verken når det gjelder andelen offentlig ansatte totalt eller de fylkesfordelte tallene. Den som har lyst kan regne ut tilsvarende tall for utgangen av 2018 basert på denne oversikten i SSBs statistikkbank.

Tabellen viser at Oslo til tross for en relativt høy andel statlige ansatte likevel har den laveste andelen offentlig ansatte av den totale arbeidsstyrken, med 26,2 prosent (16 prosent jobber i staten). Nest lavest er Rogaland med 26.9 prosent av de sysselsatte i offentlig sektor. Rogaland utmerker seg også ved å ha den laveste andelen sysselsatte i staten, med 7,4 prosent. I Akershus er andelen offentlig ansatte 28,2 prosent og i Buskerud er den 29,5 prosent. Også Hordaland ligger under landsgjennomsnittet med 30,8 prosent.

I motsatt ende, med aller høyest andel offentlige ansatte er Troms fylke med 43,6 prosent av alle sysselsatte i offentlig sektor. Troms utmerker seg også ved å være fylket med høyest andel statlige ansatte, med 18.9 prosent. Rett bak kommer Finnmark med 42,0 prosent av de ansatte i stat, fylke eller kommune. Deretter følger Nordland  med 39.9 prosent, Hedmark med 38,3 prosent, Sogn og Fjordane med 36,6 prosent, Nord Trøndelag med 36,5 prosent, Telemark med 36,2 prosent og Oppland og Aust-Agder med 36.0 prosent.