Bortgjemte musikalske perler (137)

Mellom 1985 og 1995 fantes det en såkalt "supergruppe" som bestod av Johnny Cash, Willie Nelson, Waylon Jennings og Kris Kristofferson. De het "The Highwaymen", ga ut tre ordinære album og var et populært liveband, men uten den braksuksessen man kanskje skulle forvente av et slikt stjernelag.

Kanskje var ikke tidspunktet det riktige? Uansett er det interessant å finne frem til gamle videoklipp med The Highwaymen, som virkelig har noen bortgjemte perler. Både egne sanger fra albumene, men også covere fremført på konserter. "Ghost Riders in the Sky" er en slik coverversjon. En sang skrevet og utgitt av andre på 1940-tallet, og covret en rekke ganger, også i 2000-versjonen av filmen "Blues Brothers", men her fremført live i 1990 av "The Highwaymen".

Boys From the County Hell

Irland har fire historiske provinser, en i nord, Ulster, og tre i den irske republikken. De fire provinsene er igjen delt i 32 counties, seks i nord og 26 i sør. De historiske provinsene og fylkene samsvarer ikke helt dagens administrative inndeling, men har likevel en betydning for identitet og kultur. 

Jeg har lest et sted at "The County Hell" et begrep som brukes om området Hell's Kitchen i New York, et område med stor irisk innvandring og som er blitt omtalt som det 33. fylket i Irland. Uansett: Her er The Pouges i sine glansdager i 1985 med "The Boys From the County Hell". Jeg tenker dette kan passe i disse spesielle tidene der vi er lei av korona og klar for lysere tider.

Stortingsmelding om den digitale grunnmuren

Siste fredag før påske la regjeringen frem en stortingsmelding om "data som ressurs", som jeg blogget om her.  Den første stortingsmeldingen av sitt slag i Norge. Og stortingsmeldingene om digitalisering kommer tett for tiden, for i dag, første fredag etter påske, presenterte regjeringen en melding om "Vår felles digitale grunnmur".

Tematisk ligger disse to meldingen på sett og vis i hver sin ende av digitaliseringsområdet. Mens meldingen om data handler om dataene vi trenger for å mate de digitale systemene, og få tjenester og kunnskap ut av dem, handler meldingen om den digitale grunnmuren om den fysiske infrastrukturen som trengs for at systemene skal virke, dataene komme dit de skal og tjenestene nå ut til de som skal bruke dem. 

Den handler om bobilnett og bredbåndsnett naturligvis, men også om internettet mer generelt, det vi bruker de fysiske nettverkene til og sensorene og innretningene som er koblet til nettet. Meldingen er opptatt av den elektroniske kommunikasjonsbransjen som bransje, og betydningen den har for norsk økonomi, men vi er enda mer opptatt av hvilke enorme verdier og muligheter denne infrastrukturen bidrar med for andre, i alle sektorer og næringer, og både i offentlig og privat sektor.

Det er ikke første gang det legges frem en stortingsmelding om mobil- eller bredbånd, og sist det skjedde var det en viktig del av stortingsmeldingen om Digital Agenda i 2016, men denne meldingen er langt mer omfattende og langt bredere tematisk enn noe som har vært lagt frem av noen regjering før. Regjeringens Granavolden-plattform lovet en melding om sikkerhet og robusthet i ekomnettene i en tid der stadig mer samfunnskritisk aktivitet foregår i disse nettene. Dette har en sentral plass i meldingen, men den handler om mye annet viktig også.

Her er det mye mål for høyhastighetsbredbånd til husstander og virksomheter og en beskrivelse av hvordan dataoverføringskapasiteten raskt øker ytterligere, det noen omtaler som "gigabitsamfunnet".  Det er en beskrivelse av hvordan 5G raskt vil spille en viktigere rolle i nettinfrastrukturen vår, og samspille med fibrer når det gjelder å sørge for enda flere og bedre digitale tjenester på ulike områder. 5G vil ha en særlig viktig rolle i industrien og annet næringsliv. Ikke bare det vi vanligvis tenker på som høyteknologisk næringsliv, men i havbruk, landbruk, prosessindustri, fornybar energi, byggenæring og transportsektor skjer det store innovasjoner der 5G-teknologi er helt sentralt for å få det til. Samtidig vil 5G bidra til at det blir mulig å få høyhastighets-bredbånds til husstandene og bedriftene enda raskere.

Jeg har allerede nevnt at sikkerhet og sårbarhet har en sentral plass i meldingen. Det må det ha når nettene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnskritiske tjenester og transporterer stadig mer samfunnskritisk informasjon. Meldingen drøfter derfor både hvordan gjør infrastrukturen mer robust for å forebygge utfall og angrep, men også hvordan vi organiserer oss for å hindre at slike hendelser, enten det skyldes vær og vind, ulykker eller ondsinnede angrep, gjør stor skade. Meldingen drøfter også hvordan ekomsektoren kan bidra til å redusere belastninger på klima og miljø ved å hjelpe oss gjøre ting på smarte og mer effektive måter, med mindre ressursbruk og transport, men også sørge for at denne sektoren selv reduserer sitt miljø- og ressursmessige avtrykk.

Også priser og forbrukerinteresser må nevnes. Vi har noen av verdens beste mobil- og bredbåndsdekning i Norge. og en svært god dekning som vil bli enda bedre. Vi har en god modell som sikrer dette der det er private investeringer, som kommer som et resultat av etterspørsel i markedet, som sørger for hoveddelen av infrastrukturen, men der det finnes offentlige tilskudd til å bygge bredbånd der markedet ikke alene er tilstrekkelig. Men mens infrastrukturen er i verdensklasse, er prisene en god del høyere enn i våre naboland. Noe av dette skyldes geografiske ulemper, spredt befolkning, høyt kostnadsnivå og høye krav til sikkerhet, men ikke alt. Derfor er det viktig å arbeide for at en effektiv og virksom konkurranse mellom flere aktører. Vi har gått fra to til tre mobiloperatører i Norge og vi har mange steder fått en mer virksom konkurranse i bredbåndsmarkedet mellom flere aktører. Den utviklingen må fortsette.

Kina holder fast på kullkraft

Produsenter av kullkraft har hatt noen krevende år i en verden som blir stadig mer opptatt av å redusere utslipp av klimagasser. Dessuten blir fornybar energi som sol- og vindkraft, stand mer konkurransedyktig, også uten subsidier.

Men et sted bygges det stadig mer energiproduksjonskapasitet basert på kullkraft: I Kina. Noe som kan virke paradoksalt når man ser på Kinas klimamål og mål om å ha en ledende rolle globalt i teknologiutvikling og industri basert på fornybar energi. The Economist skriver i artikkelen "The world is kicking its coal habit. China is still hooked" at dette paradokset kan skyldes at det ikke alltid er så god sammenheng mellom hva som besluttes sentralt, og hva som gjørs lokalt:

"According to a report published this week by Global Energy Monitor, an American NGO, China commissioned 38.4 gigawatts (GW) of coal-power plants in 2020. This boost in global coal-fired capacity means that, although the rest of the world idled 37.8GW of coal plants, total capacity actually increased last year for the first time since 2015. China’s affinity for coal, the biggest source of greenhouse gases, may be surprising given the country’s recent pledge to cut emissions to net-zero by 2060. There are, however, other mitigating factors. Local government officials, whose performance is often measured against targets for economic growth, have long used infrastructure projects—especially coal plants—to inflate their GDP figures. In 2020, when China was one of the few countries in the world to register any growth, three-quarters of the coal-fired capacity approved for construction was sponsored by local governments and firms."

Så er det ikke nødvendigvis slik at all denne produksjonskapasiteten brukes, selv om den bygges. Kina har allerede en betydelig overskuddskapasitet på kullkraft, og mange kraftverk produserer i dag for halv maskin. Og likevel blir det bygget enda mer. Paradokset blir ikke akkurat mindre når man vet at det er slik.

Selvkjørende brøytebiler på flyplassene

Allerede neste vinter kan snøen på Gardermoen bli fjernet av førerløse brøytebiler. Det er Dagens Næringsliv som skriver om Avinors nye anskaffelse i dag der det er verdensledende norske teknologileverandører som skal sørge for raskere og mer effektiv snørydding:

"Den norske statlige lufthavneieren Avinor inngår en åtte års rammeavtale med snøryddingsprodusenten Øveraasen på Gjøvik om levering av autonome brøytebiler – det vil si førerløse brøytebiler. Kontrakten har en verdi på opptil 400 millioner kroner.

Teknologibedriften Yeti Move i Kongsberg, hvor Øveraasen eier en tredjedel av aksjene, er underleverandør av de tekniske løsningene. Etter planen skal førerløse kjøretøy settes i drift på Oslo lufthavn vinteren 2021/2022."

Dette er et strålende eksempel på en innovativ anskaffelser der en offentlig virksomhet velger å bruke sin størrelse og styrke til å bidra i utviklingen av noe helt nytt. I stedet for å ha en tradisjonell anbudskonkurranse der private leverandører konkurrerer om å levere best og billigst snøfjerning på den tradisjonelle måten, har Avinor i stedet valgt å etterspørre en helt ny løsning.

Og så er det interessant å se hvordan leverandøren tenker om hvordan markedet deres ser ut fremover. Det er ikke bare steder der det er mye små som er interessante når man er i markedet for selvkjørende brøytebiler. Steder der problemet er at litt snø skaper veldig store problemer er også interessante:

"– Det er de flyplasser som har regelmessige mye snø og som er tvunget til å ha mange folk på plass, og de lufthavner hvor fem centimeter snø skaper kaos og krise. For sistnevnte gruppe vil selvkjørende programmerte brøytemaskiner være en kjempefordel ved at de er programmert til å rydde snøen på lufthavnene, fremfor å benytte uerfarne sjåfører. Dette gjelder eksempelvis flyplasser i USA, England og Sør-Europa."

Over halvparten av nye biler er elbiler

Elbilen nådde en ny milepæl i 2020. For første gang var over halvparten av alle førstegangsregistrerte personbiler elbiler. Av i alt 141 000 nye personbiler hadde 54 prosent bare elektrisk motor. 

Det er også verdt å merke seg at ladbare bensinhybrider er den nest største biltypen og solgte over 27 000, mens salget av ikke-ladbare bensinhybrider var 15 000. Alle disse kategoriene er nå større enn rene dieselbiler og rene bensinbiler, som solgte henholdsvis 11 000 og 8 000. 

Det er likevel slik at biler brukes i mange år og selv om elbiler topper nybilsalget, består den samlede bilparken fortsatt av veldig mange diesel- og bensinbiler. Det tar litt tid å fornye en hel bilpark. SSB skriver:

"Ved utgangen av 2020 utgjorde personbilene 82 prosent av alle registrerte biler. Antallet elbiler vokste med 30 prosent fra 261 000 til 340 000 og utgjorde 12 prosent av personbilparken. Hybridbiler viste en økning på 20 prosent sammenlignet med forrige år og stod for 10 prosent av personbilbestanden. Bestanden av bensindrevne personbiler ble i inngangen av 2021 redusert til 950 000 eller en nedgang på 8 prosent. Bensindrevne biler utgjorde 34 prosent av personbilbestanden per 31. desember 2020. Antallet personbiler med dieselmotor minsket med 3 prosent til 1,2 millioner. Dieseldrevne biler stod for 44 prosent av hele personbilparken."

Rekordtrafikk i id-porten

Aldri før har så mange logget seg på offentlige nettsider som i ukene rett før påske. Dels skyldes dette skattemeldingen som uansett blir tilgjengelig digitalt på denne tiden av året. Men i år skyldes det også at koronasituasjonen, som gir langt mer trafikk enn vanlig til helsenorge.no, AltInn og NAV

I Norge bruker stat og kommune en felles påloggingsløsning til sine nettsider som heter ID-porten og driftes av Digitaliseringsdirektoratet. Det har blitt stadig flere offentlige digitale tjenester, og de blir stadig mer brukt, noe som gjør at trafikken i ID-porten uansett har vært i sterk vekst. Men koronatidens behov for å sjekke testresultater hos helsenorge.no eller søke om økonomiske godtgjørelser via NAV eller AltInn, har gitt en kraftig vekst på toppen av dette.

I uken som begynte mandag 15 mars, og var den uken beskjed ble sendt ut puljevis om at skattemeldingen er kommet, var det i alt 9,9 millioner pålogginger. KMD skriver i en nettsak at:

"Totalt antall pålogginger i ID-porten forrige uke var 9,9 millioner, mens travleste uke i mars i fjor kom opp i 8,5 millioner. Forrige uke utgjorde skattemeldingen 37 prosent av alle pålogginger. Innbyggerne får skattemeldingen på ulike dager mellom 16. mars og 7. april, og den enkelte får beskjed når de kan sjekke sin egen skattemelding. Dette skjer puljevis med opptil 450.000 varsler daglig."

Og som sagt er det ikke bare skatt som lokker folk til offentlige nettsteder for tiden. Helseinformasjon, og ikke minst covid-19 testresultater har bidratt med stor trafikk i ID-porten:

"En annen stor tjeneste er helsenorge.no som sto for 16 prosent av trafikken sist uke. - Her ligger mange gode tjenester som for eksempel resepter, informasjon om fastlege, mulige behandlingssteder, journaldokumentene dine og mange som har testet seg for korona logger seg på for å sjekke prøvesvar. Det er her du får oppdatert informasjon om hvilke regler som gjelder for deg når det gjelder koronarestriksjoner – med direkte lenke til din kommune, sier Helleland. 

ID-porten er en nasjonal fellesløsning som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Pålogginger til NAV, Altinn og digital postkasse utgjør også en stor andel av trafikken i ID-porten om dagen. I Altinn er det utviklet en rekke koronatjenester fra flere etater det siste året."

Dette siste er et viktig poeng. Uten den felles tjenesteinfrastrukturen vi har i ID-porten og AltInn ville det ikke vært mulig å få på plass nye koronarelaterte tjenester og kompensasjonsordninger så raskt og effektivt. Aldri har nytten av å ha slike løsninger vært så stor som akkurat nå. Det kan trafikken bekrefte.

Bortgjemte musikalske perler (136)

Her er en virkelig bortgjemt perle, som dukket opp da jeg lette litt rundt på YouTube. Et klipp fra et spansk TV-program i 1988 der det islandske bandet The Sugarcubes spiller sangen "Deus" fra sitt første album "Life's Too Good". The Sugarcubes er mest kjent som bandet der Björk vokalist før sin lange og svært suksessfulle solokarrieren. Men også Sugarcubes rakk å gjøre seg positivt bemerket og ga ut tre album som oppnådde relativt høye listeplasseringer i UK. Og fortjener både å bli husket og hentet frem av og til:

Bortgjemte musikalske perler (135)

Å covre sanger av Fleetwood Mac er ikke nødvendigvis en takknemlig oppgave. Dels fordi gamle fans mener at ingenting kommer i nærheten av originalen, slik det jo alltid kan være med gamle fans. Men det å prøve seg på sanger fra Nicks/McVie/Buckingham-epoken, med de spesielle harmoniene, er såpass krevende at mange vi si at det er å be om bråk. 

Men her er norske Sigrid på BBC radio  i et klipp fra 2019 og gjør nettopp det. Hun synger Fleetwood Macs "Go Your Own Way". Og ingen ting her gir grunn til å tro at mange var misfornøyde med prestasjonen. Heller tvert imot.

Verdens museer hardt rammet av korona

Koronapandemien har rammet hardt og bredt, og mennesker og virksomheter over hele verden er berørt. Men noen er likevel rammet hardere enn andre, som turistnæring, flyselskaper og kultur- og opplevelsesnæringer.

Blant disse er verdens museer, som lever av å tiltrekkes seg store menneskemengder som ønsker å oppleve ulike former for kunst. The Economist omtaler i en artikkel en undersøkelse som har beregnet at besøkstallet ved verdens 100 mest besøkte kunstmuseer falt med 77 prosent fra 2019 til 2020:

"An annual survey published on March 30th by the Art Newspaper documents the toll the pandemic has taken. In 2019 the 100 most popular art museums globally enjoyed more than 230m visitors; in 2020 that figure fell to 54m, a drop of 77%. Cultural institutions were closed for much of the year by lockdowns, yet even when they could reopen, social-distancing measures limited them to 20-30% of their usual capacity. Not surprisingly, museums in places where the virus was managed most effectively suffered smaller decreases. Yet they still suffered. In Australia and New Zealand, museums attracted 53% fewer visitors in 2020 than in 2019. In North America and Europe, decline was far sharper: 75% and 72% respectively."

Batteriprisen har falt 98 prosent på 30 år

Hva er grunnen til at elektriske biler er så mye mer konkurransedyktige i dag enn for 10 eller 20 år siden? I Norge har det naturligvis med noen store skattefordeler å gjøre. Fritak fra merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp har gjort Norge til landet med høyest andel elbiler i verden. Men også i land uten et norsk avgiftsnivå eller norske elbilfordeler er elbilen i ferd med å vinne. Hva er grunnen til at det skjer nå?

Svaret handler om batterier, og kombinasjon er teknologi og pris. Batterier blir bedre og billigere raskt, noe som er gode nyheter for de som produserer og selger elbiler, men også for andre som jobber med å erstatte fossile løsninger med elektriske, noe som derfor også er bra for miljøet og for klimaet. Det beste er naturligvis at klimavennlige teknologier er de mest lønnsomme også uten skattefordeler og subsidier. Og på mange områder er det nå i ferd med å skje.

The Economist har skrevet en artikkel om denne utviklingen i artikkelen "Lithium battery costs have fallen by 98% in three decades". Litium-ionbatterier er en batteritype som brukes i elektriske biler, men også i andre sammenhenger der man trenger relativt store ladbare batterier. De skriver at:

"Batteries have come a long way in 30 years. In the early 1990s the storage capacity needed to power a house for a day would have cost about $75,000. The cells themselves would have weighed 113kg (250lbs) and taken up as much space as a beer keg. Today the same amount of power can be delivered at a cost of less than $2,000, from a 40kg package roughly the size of a small backpack."

Et tilsvarende fenomen har vi sett når det gjelder batterier som brukes i elektronikk, mobiltelefoner og datamaskiner av ulike slag. Der er har fenomenet fått navnet "Koomeys lov" etter professor Jonathan Koomey som i 2010 beskrev hvordan energimengden som trengs for å utføre et fast antall regneoperasjoner halveres hvert 2,6 år (det gikk raskere fra 50- og 60-tallet og frem til omkring 2000, men kurven flater noe ut de siste årene). Jeg blogget om Koomeys lov her i 2011.

Noen energiteknologier har den samme type "læringskurve" som innenfor elektronikk der forbedringer og kostnadsreduksjoner skjer eksponentielt og ikke lineært. Noe som betyr at endringer som virker små og ubetydelig i begynnelsen akkumulerer og blir store og viktige over tid. Og når det gjelder batteriteknologi handler dette om å passerer et punkt der elmotoren kan konkurrere med forbrenningsmotoren uten subsidier. The Economist skriver at dette tidspunktet er svært nær:

"Battery improvements are likely to keep coming. At the moment the average cost of a lithium-ion battery pack is about $140 per kilowatt hour. The holy grail is $100 per kilowatt hour: at that point EVs will become cost-competitive with combustion ones, according to BloombergNEF, a consultancy. Battery-makers could reach this goal within the next couple of years. Battery storage is also expanding: America installed a record 1.2 gigawatts-worth of storage in 2020. Australia, Germany, and Saudi Arabia have all planned large grid-scale projects along the same lines. Demand for batteries will therefore continue to grow. And prices will continue to fall."

Bortgjemte musikalske perler (134)

 The Killers var på turne i UK i 2018. Da de hadde konsert i Glasgow spilte de en cover av skotske The Waterboys megahit "The Whole of the Moon" fra 1985. Sangen er fra albumet "This is the Sea", the Waterboys tredje og klart mest suksessfulle album, i en tid de spilte musikk i en sjanger de selv beskrev som "Big Music". Og The Killers kjenner sin musikkhistorie godt, og gjør gjerne coverlåter av sine inspirasjonskilder: