Regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter, den første av sitt slag. Det høres jo i utgangspunktet fint ut, men den handler i veldig liten grad om det tittelen sier at den handler om. Dette er en ganske merkelig stortingsmelding. En stortingsmelding som på mange måter ikke er en stortingsmelding. Og det kanskje merkeligste av alt er at den er lagt frem i det hele tatt.
Jeg mener at for at noe med troverdighet skal kalles en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter må to ting være oppfylt. For det første må den handle om gründere og oppstrtsbedrifter, noe dette dokumentet i overraskende liten grad gjør. Den beskriver virkemidler. næringspolitiske og andre, som i stor grad har helt andre begrunnelser og hovednedslagsfelt. Jeg kommer til bake til det.
Og for det andre skal det være politikk i en stortingsmelding. Noe konkret det er mulig å diskutere og ta stilling til, og helst noe nytt i form av nye tiltak og anbefalinger av veivalg. Den skal tross alt behandles i Stortinget. Men her er det lite politikk, lite oppstartsbedrifter og lite gründere.
Litt statistisk årbok, litt produktkatalog
Sånn sett bekrefter denne stortingsmeldingen den kritikken som har kommet i lengre tid om at regjering ikke gjør noe for å gjøre rammevilkårene for gründere og investorer i oppstartssekskaper bedre. Norge har dårligere rammevvilkår enn land vi liker å sammenligne oss med, og det er særlig skatteøninger og skatteendringer de siste årene som har forsterket denne kritikken kraftig. Dels fordi det helt åpenbart har blitt dårlige rammebetingelser, og dels fordi regjeringen ikke vil erkjenne at det er slik.
Så har forståelig nok mange blitt ekstra provosert fordi de har blitt invitert til høringsmøter, blitt bedt om å sende sine innspill, sendt inn mange innspill (jeg blogget om en del av dem her), og det er skapt forventninger om at en Stortingsmelding er noe man legger frem fordi viktige nye ting skal skje, og fordi man er opptatt å lytte til de mange innspillene som kommer. Men det har ikke skjedd. Regjeringens står fast på sine skatteøkninger de siste årene, som økt formuesskatt og skjerpet exit-skatt, nettopp de skattene som virker svært negativt for gründere og investorer. Skatter som må betales selv om virksomheten ikke går med overskudd, eller det ikke finnes noen realisert gevinst. Norge skal fortsette å være mindre konkurransedyktig som lokaliseringsland for oppstartsbedrifter og våre nye konkurranseulemper skal beholdes. Å legge frem en stortingsmelding som forteller at ingenting skal skje virker veldig rart, men det er det regjeringen har gjort.
Hva er det så en 110 sider stortingsmelding handler om når den i nesten ikke handler om politikk, og i hvert fall ikke politikk som gir bedre rammevilkår for gründere og oppstartsbedrifter? Det kjedelige svaret er at den en en slags blanding av statistisk årbok og en produktkatalog som beskriver Næringsdepartmentets ulike ansvarsområder. Først mange sider med tall og statistikk om antall nye bedrifter, selskapsformer, såkornivesteringer, ventureinvesteringer, gründernes alder, bosted, utdanningsnnivå og kjønn osv. Det er også et temakapitall om status for kvinner og gründerskap.
Deretter er det en lang gjenomgang av saksområder Næringsdepartementet har ansvaret for, og som berører norsk næringsliv i stort, men der det meste er generelle og brede ansvarsområder. Kapitlet begynner på side 49 og heter litt misvistende "Rammevilkår for gründere og oppstartsbedriftter", men ligner mer på en slags produktkatalog over ansvarsområder i departementet. Her kan vi lese om offentlige næringslivsregistre, om ambisjoner om forenklinger for næringlivet (der det bare er forenklet for 3,4 milliarder av en ambisjon på 11 milliarder innen 2025), om Standard Norge og standardiseringsarbeid, om næringslivslovgivingen, om konkurransepolitikk, om patenter og andre immaterielle rettigheter og om handelsavtaler med andre land.
Skattepolitikken
Mot slutten av dette kapitlet om rammevilkår for gründere og oppstartsbedrifter er det lurt inn et lite delkapittel om skatter og avgifter også. Ja dette er til og med et delkapitel som beskriver skatter og avgifter som er særlig viktige for gründere. Her står det om selskapsskatt, formuesskatt, utbytteskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skatt på aksjeopsjoner og den nye innretningen av en exit-skatt. Men felles for alle disse beskrivelsene er at de ikke beskriver behov for noen endringer. Det er ingen erkjennelse av at det er noe problematisk med innretningen av noen av disse skattene, for eksempel at en særnorsk formuesskatt gir utenlandske eiere i norske selskaper et konkurransefortrinn fremfor norske eiere.
Eller at det er en stor utfordring for investorer i vekstselsskaper når skatten må betales selv om det ikke er noen realisert gevinst, og at dette fører til at gründere må selge aksjer eller ta ut utbytte for å betale skatt, og at det siste utløser enda mer skatt. Selv om regjeingen åpenbart ikke har tenkt å gjøre noe med dette, kunne det kanskje vært nevnt at Norge ikke har spesielt gunstige rammevikår for gründere på dette området. Men det forbigås i stillhet. Jeg synes å huske at det for noen år siden var en ganske bred erkjennelse av at penger som blir i bedriftene, og bidrar til investeringer, vekst og verdiskaping, er bedre penger enn de som tas ut av eierne og brukes på forbruk. Hvor er det blitt av den erkjennelsen?
Kontrast til Draghi-rapporten
Så fortsetter dette kapitlet om rammebetingelser for gründere sin produktkatalog-lignende reise rundt i hva som finnes av politikkområder og virkemidler som berører næringlsivet, nå også utenfor Næringsdepartementet. Det står noen ord om klimapolitikk og grønn omstilling, om distrikts- og regionalpoliktikk, kommunenes og fylkens rolle overfor næringslivet og om gründeres mulighet til å bruke ulike velferdsordinger, der det skal utredes, men heller ikke der foreslås noen endringer.
Så kommer det omtale av utdanningspolitikk genrelt og entreprenørskapsutdanning spesielt, forskningspolitikkens rolle (jeg blogget om en næringsrettet forskningsstrategi her tidligere i år), datadeling, digitaliseringspolitik og kunstig intelligens, arbeidsinnvandring og offentlige anskaffelser. I og for seg interessante temaer alt sammen, men litt langdrøyt når det stort sett er oppramsende, men verken utfordrer om vi er gode nok på disse områdene, eller foreslår nye tiltak.
Kontrasten til den nye Draghi-rapporten om EUs konkurransekraft sammenlignet med USA og og Kina, og spesielt når det gjelder vekstbedriftenes rammevilkår, kunne knapt være strørre. Draghi-rapporten er opptatt av nettopp svakheter i forsknings- og innovasjonspoltikken, den private risikokapitaltilgangen, kompetansetilgangen og Europas posisjon i det fremvoksende digitale og grønne teknologinæringslivet. Draghi-rapporten knyttet dette til den svake produktivitetsutviklingen og bærekraften i velferdsløsningene i møte med demografiske endringer. Den mener at det haster å gjøre noe for at Europa ikke skal bli koblet fra viktige teknologidrevne transformasjoner om pågår, og risikerer å bare konsumere, men ikke produsere de viktigste produktene og tjenestene. Den norske stortingsmeldingen om gründere og nye vekstbedrifter virker ikke bekymret i det hele tatt.
Virkemiddelapparatet
Mot slutten av stortingsmeldingen er det et eget kapitel om det næringsrettede virkemiddelapparatet som åpner med å slå fast at gründerbedrifter er private bedrifter som skal hente sine inntekter i markedet, og ikke i form av statstøtte, Derfor er det relativt få av de små bedriftene som har et forhold til virkemiddelapparatet:
"Gründerskap er i all hovedsak private initiativer der enkeltpersoner og enkeltforetak utforsker muligheter i markedet. I utgangspunktet er støtte fra det offentlige virkemiddelapparatet kun aktuelt i tilfeller der det forekommer markedssvikt. Dette er med på å forklare at 98 prosent av alle nystartede foretak ikke mottar støtte fra virkemiddelapparatet."
"På leverandørsiden står særlig små bedrifter og oppstartsselskaper overfor betydelige barrierer i markedet for offentlige anskaffelser. Strenge krav til dokumentasjon, tidligere referanseprosjekter og regnskapsdata, detaljerte kravspesifikasjoner og lite dialog er faktorer som kan diskvalifisere eller gi nystartede virksomheter en ulempe i konkurransene."
"Økt deltakelse fra små og mellomstore virksomheter i anskaffelseskonkurranser sikrer økt konkurranse i anskaffelsesprosessene og gir større valgmuligheter blant tilgjengelige og innovative løsninger (OECD, 2019).27 Oppstartsselskaper kan tidlig utnytte ny teknologi, tilby produkter og tjenester i nye eller underutviklede markeder eller bruke innovasjon i konkurranse med etablerte virksomheter."
"Direktoratet for forvaltning og økonomistyring administrerte det tidligere programmet StartOff, som effektivt koblet oppstartsbedrifter til behov og utfordringer i offentlig sektor. Regjeringen besluttet å avvikle StartOff i statsbudsjettet for 2024, men fire prosjekter sluttføres i 2024."