torsdag 18. april 2019

Bortgjemte musikalske perler (102)

Jeg har også tidligere vært innom Rolling Stones sang "Wild Horses" her på bloggen, da i en live-versjon Stones gjorde sammen med Florence Welch på en konsert i fjor sommer.  Sangen kom opprinnelig ut på albumet "Sticky Fingers" i 1971. Men det store YouTube-arkivet har også noen andre bra versjoner å bidra med, som denne cover-versjonen med det amerikansk-skotske alternativbandet Garbage fra en konsert i Köln i 2002.

onsdag 17. april 2019

Høy bruk av offentlige nettjenester

I følge en ny og interessant undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå hadde 9 av 10 nordmenn kontakt med det offentlige via internett i løpet av det siste året. Det har vært en jevnt høy vekst de siste årene. Norge plasserer seg blant de aller fremste landene i Europa når det gjelder bruk av digital kontakt med det offentlige. SSB skriver:

"Ifølge undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene har det siden 2009 vært en jevn økning blant befolkningen mellom 16 og 79 år i bruk av nettjenester fra det offentlige. I 2018 hadde 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 79 år brukt minst én av de tre nettjenestene etterspurt i undersøkelsen i løpet av de siste tolv månedene. Dette er en økning fra 72 prosent i 2009 og opp fra 83 prosent i 2017."

Undersøkelsen måler tre ulike måter å ha kontakt med det offentlige via internett: Det å skaffe seg informasjon fra offentlige nettsider, nedlasting av offentlige skjema, og, den mest avanserte varianten, å sende inn utfylte skjema digitalt til det offentlige. Det siste er det 65 prosent som oppgir at de har gjort. Undersøkelsen forteller også om ulikheter i bruk av nettjenester mellom ulike aldergrupper og når det gjelder utdanningsnivå.

En annen interessant sammenligning er å se på i hvor stor grad befolkningen bruker offentlige nettjenester sammenlignet med ulike private tjenester og medieinnhold. Det er jo nyttig å vite om bruk av offentlige tjenester ligger på et lavere nivå enn de mest populære private, og om det derfor er noe med de offentlige tjenestene som bør bli bedre, eller om de mest bruke offentlige tjenestene ligger på samme høye nivå som de mest brukte private tjenestene, og utfordringen derfor handler mer om digital deltagelse mer generelt i samfunnet.

SSBs måling av IT-bruk i husholdningene viser at når folk blir spurt om de har brukt ulike digitale tjenester i løpet av det siste året så svarer hele 96 prosent av da har brukt PC og internett, 93 prosent har brukt epost, 92 prosent har bruk banktjenester, 41 prosent har kjøpt reiser, 45 prosent har kjøpt klær, 41 prosent har kjøpt film eller musikk og 31 prosent har brukt internett til å selge varer eller tjenester.  SSBs siste årlige mediebarometer viser at det i løpet av en gjennomsnittsuke er, 96 prosent som er på internett, 91 prosent har tilgang til en smarttelefon, 71 prosent leser aviser på nett og 52 prosent abonnerer på en strømmetjeneste for film eller musikk. 

Når det til sammenligning er 88 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år som har hatt kontakt med myndighetene via internett , så viser det en bruk som er på høyde med noen av de mest brukte private tjenestene.

mandag 15. april 2019

Norsk hyttestatistikk

Påsken er av åpenbare grunner et bra tidspunkt å tekke frem litt tall og fakta om norske hytter og fritidsboliger. Her er Statistisk Sentralbyrås faktasider om hytter og fritidsboliger et bra sted å oppsøke for å finne ut mer.

Det er i alt 434 809 hytter og andre fritidsboliger i Norge, det vil si summen av boliger som er registrert som fritidsboliger i matrikkelen og helårsboliger som brukes som fritidsboliger.

51 prosent alle fritidsboliger er definert som enkeltstående bygg mens resten er definert som å være i "fritidsbyggområde", det vil si i et område med fem eller flere bygg med mindre enn 500 meter mellom husene. Hele 75 prosent av nye fritidsboliger tilhører et slikt område. Også antall og størrelse øker. I 1983 ble det bygget 1600 nye hytter og gjennomsnittlig bruksareal var 62,2 kvadratmeter. I 2018 ble det bygget 6159 nye hytter og gjennomsnittlig bruksareal var økt til 96 kvadratmeter.

Hytter og fritidsboliger er ujevnt fordelt rundt i landet og kommuneperspektivet er naturligvis interessant. Flest hytter per kvadratkilometer kommuneareal er det i Hvaler med 48 fritidsboliger pr kvadratkilometer. På de neste plassene følger Frogn, Færder, Nesodden, Fredrikstad og Hurum, alle kommuner ved Oslo-fjorden. For å finne kommunene flest hytter i antall må vi til innlandet og opp i høyden. Her topper Ringsaker listen med 7198 hytter, foran Trysil, Hol, Vinje og Sigdal.

søndag 14. april 2019

Star Wars: Episode IX

Traileren til den neste episoden av Star Wars-sagaen er ute og som vanlig går spekulasjonene høyt om hva vi egentlig ser, og ikke minst hører, i dette klippet. Det som er sikkert er at filmen er i rute og kommer på kinoene rett før jul, og at den litt overraskende filmtittelen er "The Rise of Skywalker". Det er bare å glede seg:



Mest spørsmål og spekulasjoner har nok kommet på grunn av latteren helt på slutten av dette klippet. For er ikke dette Emperor Palpatines latter, sist sett i de klassiske Star Wars-filmene "The Empire Stikes Back" og "The Return of the Jedi", og som døde i sistnevnte film fra 1983? Er han ikke død likevel? Mye tyder på at vi også denne gangen får en solid dose nostalgi med i fortellingen.

Episode 9 betyr at dette er siste episode i denne enorme trilogien av trilogier, som åpnet i 1977 med en film som rett og slett het "Star Wars" da den kom, men som fikk undertittelen "A new hope - episode 4" først etter at "The Empire Strikes back" ble gitt ut som episode 5 i 1980.

De siste årenes episode 7: "The Force Awakens" og episode 8: "The Last Jedi" var oppturer med sin tilbake til kjernen-tilnærming. Det samme var Rogue One fra et par år siden, en frittstående fortelling utenom de nummererte episodene, og plassert rett før episode 4 i kronologien. Er det så slutt med dette? Man kan vel ikke utelukke noen ting når det gjelder Star Wars, i hvert fall når det gjelder nye frittstående enkeltepisoder, men budskapet nå er at det i hvert fall ikke planlegges flere episoder i hovedfortellingen.

fredag 12. april 2019

Høner og egg

 Påske og egg hører sammen, og derfor også oppdatert eggstatistikk på nettsidene til Statistisk sentralbyrå (SSB).

"Foreløpige tall fra Budsjettnemnda for jordbruket viser at det ble produsert 70 700 tonn egg i 2018. Det tilsvarer 13,3 kilo egg per nordmann. – Den gjennomsnittlige vekten på egg er 63 gram. Dermed blir det i snitt 211 egg per nordmann i året, sier Anne Ingun Løvberget i seksjon for eiendom-, areal- og primærnæringsstatistikk i SSB."

Hvor mange høner trengs det så for å produsere 70 700 tonn egg. Og hvor bor disse hønene i landet? Når man jobber i et Kommunal og moderniseringsdepartement er det jo naturlig å lure på hvilke kommuner som har flest høner pr innbygger. Og SSB har naturligvis svar på dette også, i tabellen Høne pr innbygger. Kommune;

Den listen toppes av Finnøy kommune i Rogaland der det bor 3197 innbyggere og 212 545 høner, noe som gir 66,5 høner pr innbygger. I Røyrvik i Trøndelag bor det bare 474 innbyggere, men det er 22 500 høner, noe som blir 47,5 høner pr innbygger. Nr tre er Roan i Trøndelag med 953 innbyggere og 30 006 høner, noe som gir et forholdstall på 31,5 høner pr innbygger.

Hvem ligger så på kommunetoppen når det gjelder antall høner totalt? Som nevnt har Finnøy litt over 212 000 høner, noe som bare holder til en tredjeplass. På andreplass ligger Klepp kommune i Rogaland med 270 011 høner. Men aller øverst på listen er Steinkjer kommune i Trøndelag der det i alt er 283 916 høner. Hva som med Ringerike kommune,  der Hønefoss er kommunesenter? Der er det 75 446 høner, 30 283 innbyggere og et forholdstall på 2,49 høner pr innbygger.

onsdag 10. april 2019

I USA er tillit til media koblet til partipreferanse

Medias tillit i befolkningen er et aktuelt og viktig tema i mange land for tiden. Det generelle bildet er nok at den jevnt over er lavere i dag enn for noen år siden. Slik er det også i USA. Men jeg tror ikke det er noe land der tilliten til media er så avhengig av partipolitisk tilhørighet som i USA.

The Economist har en interessant graf som viser den enorme forskjellen i tillit til media mellom demokrater og republikanere. Slik har det ikke alltid vært. På 1970-tallet var tilliten til media svært høy i begge partier. Så sent som på slutten av 90-tallet hadde tilliten til media sunket en del, men tilliten var fortsatt relativt likt fordelt mellom de to partienes velgere. Men i årene siden har demokratenes tillit til media holdt seg ganske stabilt, og økt de siste to årene, mens den har stupt blant republikanerne. The Economist skriver at:

"According to figures from the General Social Survey (GSS), a long-running poll run by the University of Chicago, trust in the press fell sharply from 84% in 1973 to just 54% last year. Both Republicans and Democrats lost faith in the media at roughly similar rates until the mid-1990s. But since then—when Newt Gingrich pushed the Republican Party to the right, and shock radio and ideological cable TV were born—a partisan gap has opened ever wider. Today trust in the press is closely linked to political preference. According to newly released data from the GSS, less than a third of Republicans reported having “a great deal of” or “only some” confidence in the press last year, a record low. After seeing very little change from 2000 to 2010, that share dipped 19 percentage points in the past nine years."

tirsdag 9. april 2019

Stortingsmelding om helsenæringen

I forrige uke la regjeringen frem en stortingsmelding om helsenæringen. Den er viktig både fordi den private delen av helse- og omsorgstjenester og -teknologi allerede er en stor og viktig næring, men i enda større grad fordi det dette er et marked i vekst der vi kan skape enda flere verdier. Både økonomiske og i form av høyere livskvalitet.

Både i livsvitenskapene og innenfor informasjonsteknologi, og ikke minst i skjæringspunktene mellom disse to områdene, forskes og utvikles det mye for å få frem nye produkter og tjenester. Når befolkningssammensetningen endres, og vi blir stadig flere eldre, vil vi måtte bruke mer ressurser på helse og omsorgsoppgaver, men vi må også bli mer innovative slik at vi øker kvaliteten på tjenestene, får mer effekt ut av ressursene vi setter inn og individtilpasser behandling og oppfølging av pasienter best mulig. Alt dette forutsetter er tett og godt samarbeid mellom offentlig sektor og helsenæringen.

Meldingens tittel er "Helsenæringen - Sammen om verdiskaping og bedre tjenester".  Før den går løs på selve målene og tiltakene gjør den en liten analyse av hva slags bransjer og virksomheter helsenæringen består av, og hvor stor del av norsk økonomi de utgjør. Bransjene som omtales er apotek og grossister e-helse, produksjon av helserelaterte varer (som omfatter både farmasøytisk industri og medisinsk utstyr) helsetjenester og pleie- og omsorgstjenester i institusjon (både private og ideelle). Og selv om det innenfor helse- og omsorg i Norge er slik at offentlig sektor er svært dominerende, bidrar de private godt både i omsetning og i betydning. Meldingen slår fast at:

"Tallene fra SSB viser at helsenæringen hadde en verdiskaping på 79,2 mrd. kroner i 2016. Verdiskapingen i helsenæringen utgjør om lag tre pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Veksten i verdiskapingen i helsenæringen, målt i faste priser, har de siste årene vært høyere enn i fastlandsøkonomien samlet sett. I perioden 2008–2016 økte verdiskapingen i helsenæringen med 32 pst. Over samme tid var veksten i Fastlands-Norge på 13 pst. Helsenæringen sysselsatte om lag 100 000 personer i 2016, opp 18 pst. fra 2008."


Stortingsmeldingens utgangspunkt er likevel at helsenæringen kan vokse enda mer. Helsesektoren kan lykkes enda bedre i samspill med en innovativ og kunnskapsintensiv helsenæring. Og en helsenæring som lykkes er viktig ikke bare for helsesektoren i Norge, men den må også ha ambisjoner om å selge varer og tjenester globalt. Da vil den være en viktig del av det næringslivet som skal fylle rommet når olje- og gasseksporten avtar og vi trenger nye eksportsuksesser.

Derfor handler siste del av meldingen om politikken som skal bidra til disse nye norske suksessene. Kapittel 6 handler om hvem de ulike aktørene i helsesektoren er og hvordan de i dag arbeider for å bidra til innovasjon og hvordan de gjennom sin oppgaveløsning og samarbeidsarenaer bidrar til at næringslivet skal ha en plass. Kapittel 7 handler om de generelle næringspolitiske virkemidlene vi har for næringsliv i Norge, inkludert Innovasjon Norges og Forskningsrådets ulike programmer og virkemidler, der mange av dem er godt egnet for å støtte utviklingen av helsenæringen. 

Kapittel 8 går dypere inn i hvordan helse- og omsorgssektoren skal legge til rette for mer næringsutvikling og et bedre partnerskap, gjennom blant annet forskningssamarbeid, innovative offentlige anskaffelser, innovasjonspartnerskap, leverandørutvikling, kliniske studier av legemidler og testing av medisinsk utstyr. Men også mekanismer for spredning av løsninger som er utviklet, men som trenger et større marked, der velferdsteknologiprogrammet er nevnt som et godt eksempel. Norske helsedata er blant de beste i verden. Hvordan vi håndterer forskeres tilgang til disse slik at vi samtidig ivaretar sikkerhet og personvern er også et viktig tema.

I kapittel 9 er temaene tilrettelegging for kommersialisering av forskningsresultater og rammebetingelser for mer gründerskap innenfor helsenæring. Her beskrives forskningsmiljøenes teknologioverføringskontorer (TTO) og deres rolle i å få frem nye produkter og nye bedrifter, og hvordan programmet Forny 2020 i Forskningsrådet bidrar. Erfaringsmessig er det mye helse i selskapene som springer ut av TTOene. I meldingen står det at:

"For den samlede perioden utgjorde helserelaterte lisensavtaler om lag 60 pst. (374 avtaler) av totalt inngåtte lisensavtaler (641 avtaler). Andelen har vært stigende i perioden og i 2017 utgjorde denne 73 pst. (58 inngåtte avtaler var helserelaterte). Kartleggingen viser at halvparten av lisensavtalene er inngått med norske eller norsk-registrerte bedrifter. Et antall av disse kan også omfatte norske datterselskaper i globale konsern. Av 260 bedriftsetableringer gjennom TTOsystemet i perioden, var 64 helserelaterte. Om lag én fjerdedel av disse er avviklet. Av bedrifter som fortsatt er aktive i 2018 (om lag 45) er TTOen inne på eiersiden i 75 pst."


Det forskes mye på helse i Norge. Driftsutgiftene til forskning innenfor medisin og helsefag var i 2017 på omlag 9 milliarder kroner, der 8 milliarder kom fra offentlige kilder. I helseforetakene ble det forsket for 4,3 milliarder kroner og på universitetene for 3,9 milliarder innenfor medisin og helsefag. Så selv om det kommer mye spennende nye bedrifter, produkter og tjenester ut av TTOene, er påstanden i meldingen at det er et potensial for å få til enda mer. Og at de tiltakene som trekkes opp i meldingen, når de blir ytterligere konkretisere og deretter gjennomført, vil legge grunnlaget for en viktig norsk fremtidsnæring.

mandag 8. april 2019

2000 dager i regjering

I dag er det 2000 dager siden dagens regjering, med Erna som statsminister, tok over fra de rødgrønne. Regjeringen som ble utnevnt i oktober 2013 er riktignok utvidet med to nye partier senere, fått fornyet mandat ved valget i 2017 og det har vært markert mange viktige milepæler underveis. Men selv om vi skal være enda mer opptatt av å se fremover enn å se bakover, er 2000 dager også noe det er vel verdt å feire.

Høyre markerer det at vi har fått styre landet på sin Facebook-side. Her er det en lenke til en video som er laget for anledningen og som oppsummerer noen av de resultatene som er oppnådd i løpet av disse 2000 dagene.

lørdag 6. april 2019

Sangen om periodesystemet

For noen uker siden blogget jeg om det periodiske systemet, sorteringen av alle grunnstoffene i en tabell og som først ble beskrevet Dimitrij Mendelejev i 1869. Denne inndelingen har hjulpet oss plassere grunnstoffene som er funnet, og ikke minst hjulpet til med å finne alle som på det tidspunktet ikke var oppdaget.

Men hvordan skal man huske navnet og rekkefølgen på alle de 118 grunnstoffene? Her kan periodesystemsangen, med tilhørende illustrert musikkvideo som er å finne på YouTube ,være til god praktisk hjelp:



Ellers ser jeg at NRK også har meldt seg på i feiringen av periodesystemet, med artikkelen "Rot i systemet" og bruker anledningen til å peke på noen merkverdigheter og paradokser som bidrar til at det velordnede systemet ikke er fullt så ordnet som tabellformatet kan gi inntrykk av.

fredag 5. april 2019

Bortgjemte musikalske perler (101)

Mange av de bortgjemte musikalske perlene i denne serien handler om coverlåter. Ofte store artister som covrer sanger av andre store artister. Og for enkelte av oss kan det nesten ikke bli større enn dette: Radiohead med en coverversjon av Joy Divisions "Ceremony"



Ceremony var den siste sangen Joy Division spilte inn før bandet opphørte i 1980. Den kom aldri ut som singel eller på noen av de to ordinære albumene bandet laget, men den er tatt med på et par samleutgivelser som kom senere. Sangen ble derimot etterfølgerbandet New Orders første singel, og finnes i to utgaver, en fra januar 1981 og en fra september 1981 da Gillian Gilbert var blitt med i bandet.

torsdag 4. april 2019

Kommunene på Romerike vokser raskest

Basert på Statistisk Sentralbyrås siste befolkningsstatistikk skrev Nettavisen nylig en interessant artikkel om hvilke kommuner i Norge som vokser mest. Der har de blant annet en topp 100-liste.

Og det er ikke slik man kanskje får inntrykk av noen ganger at Oslo vokser raskest. Målt i prosentvis vekst i folketallet fra 2017 til 2018 er Oslo passert omkring plass nummer 50, med en vekst på 1,1 prosent. Andre store kommuner nær Oslo som Asker og Bærum har omtrent samme vekst.

Vekstvinnerne er kommuner med en lagt sterkere befolkningsvekst. De er særlig konsentrert på Romerike, nord og nord-øst for Oslo. Og størst vekst av alle har flyplasskommunen Ullensaker med en vekst på hele 4,5 prosent. Nettavisen skriver:

"Hovedflyplass-kommunen Ullensaker er Norges største vekstkommune og Akershus landets største vekstfylke. Det viser ferske befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Med 1658 nye innbyggere i 2018, en befolkningsvekst på 4,5 prosent, er det ingen som gjør Ullensaker rangen stridig som Norges hurtigst voksende kommune."

Den neste på listen er Lørenskog med en vekst på 3,7 prosent og Ullensakers nabokommune Nannestad som vokste med 3,3 prosent. Ytterligere to romeriks-kommuner er på topp ti-listen, Skedsmo (som snart blir en del av nye Lillestrøm kommune) er på en femteplass med 2,7 prosent og Nittedal er på en 7. plass med 2,3 prosent. 

Den kommunen som vokser raskest i landet som ikke ligger på Romerike er Spydeberg i Østfold (snart en del av nye Indre Østfold kommune), med en vest på 3,2 prosent. Bø i Telemark (snart en del av Midt-Telemark kommune) er nummer seks  og vokser med 2,6 prosent.

Ikke alle kommuner har vekst i folketallet. Lavere innvandring og lavere fødselstall bidrar til at flere kommuner nå opplever en nedgang i i folketallet. SSB skriver dette i sin siste oppdatering:

"Talet på kommunar med folketalsnedgang i 2018 var 227. Det er ein klar auke frå året før, og ikkje minst frå åra før der igjen. Men går ein tilbake til åra 2004-2006 blir tala om lag dei same som i 2018."

tirsdag 2. april 2019

Fra kalveskinn til datasjø - ny arkivlov

Tittelen på verket er "Fra kalveskinn til datasjøEt såpass visjonært navn på noe så formelt som en lovutredning forteller at dette handler om et tema der det finnes både svært lange historiske linjer, men også noen svært dagsaktuelle problemstillinger knyttet til digitalisering og bruk av informasjon.

Et arkivlovutvalg, nedsatt av regjeringen i september 2017, har utarbeidet et utkast til en ny lov om samfunnsdokumentasjon og arkiver, som er ment å avløse dagens arkivlov fra 1999. De overleverte i dag sin utredning til kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande og til meg, som representant for KMD. Og symbolsk nok fikk vi utredningen oversendt digitalt til smarttelefonene våre fra utvalgsleder Christian Reusch.

Jeg har gjort mye forskjellig i politikken, men dette er første gang jeg tar imot en NOU. Og i dette tilfellet en viktig og nødvendig lovutredning som blant annet skal tilpasse arkivlovgivningen til dagens digitale saksbehandling og kommunikasjonsformer i både offentlig forvaltning og i samfunnet ellers. I innledningen i utredningen beskrives denne omstillingen, og hvilke utfordringer det gir for arkiv og dokumentasjon i virksomhetene, slik:

"Digitaliseringen får offentlige og private virksomheter til å arbeide på andre måter enn før. Digitalisering er mer gjennomgripende enn at A4-brev framstilles som PDF eller publiseres på nettet. Med nye arbeidsformer oppstår også nye former for dokumentasjon – både av prosessene og resultatene. Dette åpner for en enda mer åpen og etterprøvbar offentlig forvaltning. Det kan gi nye muligheter for forskning og annen videre bruk av dataene. Samtidig utfordrer digitaliseringen våre etablerte arbeidsmåter og informasjonssystemer. Overgangen fra papir til digitalt har allerede funnet sted. Det får store konsekvenser for arkivsektoren. Arkivsektoren og forvaltningen må ruste seg for å håndtere hyppige teknologiskifter framover. Dersom vi ikke tar tak i utfordringene som digitaliseringen innebærer, kan resultatet bli dårligere dokumentasjon, mindre åpenhet og innsyn, og i siste instans, arkivtap."

Utvalget har sett på og vurdert hele bredden av ulike problemstillinger som dette lovverket skal ivareta, inkludert viktige grenseflater mot personopplysningloven, forvaltningsloven og offentligloven. Et eksempel på det siste er problemstillinger rundt begreper som journalføring og postjournal i en digital tidsalder der vi bruker langt flere kommunikasjonskanaler enn før og også kan ha langt mer automatiserte systemer for datafangst og dokumentasjon. Nettavisen M24 skriver om dette i sin dekning av utvalgets forslag idag. Det samme gjør nettavisen Journalisten, som ønsker disse drøftingene velkommen. 

Jeg har foreløpig ikke rukket å lese hele dokumentet, som er på over 290 sider, og ser frem til å ta et dypdykk ganske snart. Etter å ha hørt utvalgets gode presentasjon i dag forstår jeg at det blir mye spennende å følge opp her, inkludert anbefalingene om hvordan loven skal endres for å håndtere dokumentasjon og etterprøvbarhet ved automatisert saksbehandling, hvordan lovverket skal legge til rette for sikker bruk av nettsky og hvordan forholdet til GDPR, EUs personvernregelverk, skal ivaretas på en god måte.

Og for de som lurer på hvor de skal begynne å lese, og synes 290 sider med lovutredning høres litt voldsomt ut, er mitt beste råd å starte med kapittel 2  Sammendrag, der de viktigste problemstillingene og forslagene blir beskrevet i mer kompakt form.