Langtidsvarsel for verdensøkonomien

Her er en riktig godbit for alle som trenger bekreftelser på at økonomer ikke bare er kortsiktige og opptatt av hvordan det går med inntekter, kostnader og resultater fra det ene kvartalet til det neste. OECDs rapport "The Long View: Scenarios for the world economy to 2060" er det stikk motsatte.

Den forteller hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg frem til 2060 i et "business-as-usual"-referansescenario, og hvordan ulike strukturtiltak, markedsreformer og strategiske investeringer på viktige områder vil påvirke utviklingen i verdensøkonomien som helhet og i hvert enkelt land i OECD. Disse alternative utviklingsbanene er presentert som åtte alternative scenarier.

Hovedbudskapet i rapporten er at veksten i verdensøkonomien vil avta ganske kraftig frem mot 2060 dersom vi forlenger dagens trender. Kina har vært en viktig motor i verdensøkonomien de siste 20 årene, men den sterke veksten der vil avtal kraftig. Og selv om Indias vekst vil utgjøre en stadig større del av veksten i verdensøkonomien, kompenserer det ikke for nedkjølingen i andre store økonomier. OECD skriver:

"In a “business-as-usual” reference scenario without significant reforms, living standards (GDP per capita) in the OECD countries improve by between 1½ and 2% per annum over the coming 40 years. Living standards in the BRIICS countries (Brazil, Russia, India, Indonesia, China and South Africa) grow faster, but decelerate from the 6% annual growth achieved over the last decade to just over 2% by 2060, leaving them at less than half the level seen in the leading countries. India and China nevertheless take up a rising share of world output – between 20-25% of world GDP each by 2060, versus a bit more than 40% for the OECD countries – as the world’s economic centre of gravity continues to shift toward Asia. Meanwhile, demographic change weighs on living standards in advanced countries and creates substantial fiscal pressures, forcing governments to raise tax revenue by an average of 6½ percentage points of GDP to meet health and pension needs while preventing government debt from rising."

Så går rapporten igjennom ulike måter å få mer ut av ressursene i form av høyere levestandard og bedre tjenester. Dette er presentert som seks ulike alternative scenarier der en ser på: 1) markedsreformer for å få mer effektiv konkurranse, 2) arbeidsmarkedsreformer for å få flere i arbeid, ikke minst unge og eldre, 3) pensjonsreformer for å få flere til å arbeide lengre når levealderen øker, 4) økte investeringer i forskning og innovasjon, 5) satsing på bedre offentlig infrastruktur, blant annet i transportsektoren og 6) bedre kontroll på kostnadsveksten i helsesektoren. 

Tallfestingen av gevinstene ved å gjennomføre ulike reformer handler ikke om å anbefale ting ingen har prøvd før, eller finne på noe helt nytt, men tvert imot om å beregne hvor stor effekt det har dersom alle land gjennomfører endringer som allerede er på plass i de landene som fører den mest vellykkede politikken i dag. For eksempel skriver OECD dette i sin analyse av satsing på bedre offentlig infrastruktur:

"In the five leading OECD countries, namely Luxembourg, Hungary, New Zealand, Slovenia and Norway, public investment averages 6% of GDP, but many governments invest much less. In a scenario where all OECD countries gradually raise public investment to this level between 2019 and 2030, the median effort is around 2½ percentage points of GDP. Higher investment in turn raises potential output per capita growth in the OECD area by nearly ¼ percentage point at the peak in 2030, driven entirely by higher capital intensity The cumulative impact on total OECD productive capacity rises throughout the projection period, reaching over 4% by 2060.

Rapporten avsluttes med et siste scenario der OECD i stedet for å se på gevinstene av ulike strukturtiltak og reformer, ser på hvor galt det kan gå dersom den frie globale handelen reverseres og vi innfører nye tollmurer. Om dette står det i rapportens sammendrag at:

"Slipping back on trade liberalisation – returning to 1990 average tariff rates – depresses long-run living standards by 14% for the world as a whole and as much as 15-25% in the most affected countries."

USAs toll rammer USAs forbrukere

I de fleste sosialisters og mange høyrepopulisters forestillingverden er det slik at internasjonal frihandel er skadelig fordi det bidrar til å undergrave eget lands næringsliv. Enten fordi man mener at alle andre land beskytter sin industri mot konkurranse, og til og med jukser. Eller fordi man mener at internasjonal frihandel er skadelig i seg selv. Eller begge deler.

I en slik forestillingverden er det derfor riktig å innføre toll og andre restriksjoner på import av varer og tjenester fra andre land, fordi det gjør at andre lands bedrifter må betale mer for å få adgang til markedet. Og dermed gjenoppretter en form for rettferdighet i handelen. Retorikken handler gjerne om at proteksjonisme rammer multinasjonale selskaper, men er bra for små bedrifter og for vanlige arbeidsfolk.

I virkelighetens verden er det veldig annerledes. De som betaler prisen for høye tollsatser er først og fremst innbyggere og næringsliv i eget land, både fordi varene vi importerer fra utlandet blir mye dyrere enn før og fordi noen varer ikke lenger er mulig å kjøpe i det hele tatt. Handelskrigen mellom USA, Kina og Europa er ennå ikke trappet opp til full styrke, men flere varer har fått høyere tollsatser allerede og vi ser effektene i form av dyrere varer for amerikanske forbrukere. The Economist skrev i en artikkel om dette tidlig i august, med overskriften "America’s trade war is starting to hit consumers", at:

"As American corporations report second-quarter earnings to investors, many are blaming tariffs for lower profits and higher prices. On July 25th, Coca-Cola’s boss, James Quincey, said the soft-drink maker will increase prices of its fizzy drinks this year in response to the rising cost of the aluminium it uses for its cans. Mr Quincey cited the president’s tariffs as “one of many factors” contributing to the decision. On July 30th, Caterpillar, a construction-equipment maker, said it would increase prices as well. “Recently imposed tariffs”, the company told investors, will cost the company $100m-200m in the second half of the year, and will be offset by “mid-year price increases”."

I den offentlige debatten kan det noen ganger virke som om lave tollsatser på importerte varer er noe vi først og fremst ønsker for å få adgang til andre lands markeder som gjenytelse. Og markedsadgang på like vilkår er naturligvis en av fordelene med internasjonal handel uten tollmurer. Men den største fordelen er det innbyggere og næringsliv i eget land som nyter godt av, i form av at varer og tjenester blir billigere. Befolkningen får bedre råd.

Og for næringlivet er det slik at de aller fleste bedrifter, også de som produserer for hjemmemarkedet, er avhengig av å kjøpe en del av det de bruker i produksjonen fra utlandet. Derfor er det ingen jubel i amerikansk næringsliv over høyere toll på import fra Europa og Kina. Bedriftene vet at høyere avgifter og mindre konkurranse betyr høyere kostnader og dyrere varer. The Economist nevner høyere priser på vaskemaskiner i USA som et konkret eksempel der det allerede har vært et kraftig utslag. I tiden som kommer kan det også betyr dyrere biler, dyrere PCer og dyrere bygningsmaterialer, og at veldig mye annet blir dyrere. Det kan bli krevende å forklare hvorfor vanlige forbrukere og velgere tjener på at varene vi kjøper i butikken blir dyrere.

Nick Cave & The Bad Seeds: We No Who U R

I løpet av sommerens musikkspalte her på bloggen var jeg innom Nick Cave and the Bad Seeds helt strålende samlealbum "Lovely Creatures: The Best of Nick Cave and the Bad Seeds, 1984-2014".  En av sangene jeg trakk frem spesielt fra nyere tid var sangen "We No Who U R" fra albumet Push the Sky Away som kom i 2013. Og på You Tube oppdaget jeg at den også kom med en musikkvideo som er like dyster som sangen:

Premier League i gang

Da er Premier League i gang igjen. Ny sesong gir nye muligheter. Og selv om United ikke var blant de som gjorde mange nye kjøp før overgangsvinduet ble lukket, var prestasjonen mot Leicester i den engelske serieåpningen ganske oppmuntrende. Det ble 2-1. Da passer det jo med en fotballsang-video: Take med home United road:

Blokkjeder og offentlige registre

Er det slik at våre sentrale offentlige registre er håpløst gammeldagse teknologisk og bør erstattes med blokkjede-teknologi? Eller er det tvert imot slik at de problemene blokkjeder kan løse allerede er løst på en minst like god måte i dagens systemer? Det er jo liten vits i å ta i bruk  ny teknologi for å løse problemer som ikke finnes.

Brønnøysundregistrenes direktør Lars Peder Brekk har i nettavisen Digi.no en god artikkel om disse spørsmålene med overskriften "Kan blokkjeder erstatte offentlige registre?".  Brønnøysundregistrene driver et aktivt innovasjonssamarbeid med IKT-bedrifter i privat sektor gjennom AltInns program innovation@altinn og samarbeider blant annet med IBM om å se på muligheter når det gjelder bruk av blokkjeder. Brekk peker sitt innlegg på et konkret anvendelsesområde de nå ser på:

"Helt konkret tester vi ut om blokkjedeteknologi kan egne seg til å bygge en digital aksjeeierbok. Aksjeeierboken som blokkjede vil kunne være en transparent, uforanderlig, distribuert hovedbok som viser aksjonærer i unoterte selskap. Vi undersøker potensialet for at det offentlige enkelt skal kunne høste dataene de trenger, redusere rapporteringsbyrden og effektivisere offentlig sektor. Samtidig vil allmenheten kunne få innsyn i eier- og interesseforhold i unoterte selskaper. I fortsettelsen kan man også se for seg muligheter for omsetning av aksjer i det unoterte markedet og finansiering av nyetableringer."

Samtidig er Lars Peder Brekk også tydelig på at flere av de gevinstene blokkjeder kan bidra med, som registre der brukerne selv kan oppdatere informasjon om seg selv og det at brukerne kan gi samtykke til å dele sine data med andre, er funksjoner som allerede finnes i dagens AltInn-plattform. Brekk skriver:

"En annen sentral gevinst er at brukeren skal kunne velge å dele data om seg selv med andre, noe Altinn allerede kan tilby gjennom komponenten «brukerstyrt samtykke». Med andre ord: en del av gevinstene som blokkjeder kan gi, har vi allerede tatt ut på eksisterende teknologier og plattformer."

Artikkelen er som sagt verdt å lese fordi den er et nyansert og godt innspill til hva denne diskusjonen bør handle om fremover. Vi skal kke løse problemer som allerede er løst på en god måte. Men der teknologi kan hjelpe oss etablere bedre offentlige tjenester og offentlige registre, må vi være opptatt av å utrede og teste ut hvordan vi best skal få det til, slik Brønnøysundregistene er i gang med å gjøre.

The Economist om krigen mot klimaendringer

Verden er i ferd med å tape krigen mot klimaendringer, advarer The Economist i sin lederartikkel i siste utgave. Overskriften er "In the line of fire - Losing the war against climate change".

Noen blir kanskje overrasket over at tradisjonsrike, frihandelsvennlige og liberale The Economist er opptatt av klimapolitikk, men det er slett ikke nytt. Tvert mot er det jo slik at riktig prising av noe som er skadelig for natur og samfunn, og gode insentiver for nødvendig omstilling og teknologisk innovasjon, henger god sammen med å føre en liberal og ansvarlig økonomisk politikk.

Det The Economist alltid har vært flinke til å peke på er at dette ikke må handle om symboler, men om at en mer samordnet, mer kostnadseffektiv og mer miljøeffektiv klimapolitikk som spiller på lag med markedet er nødvendig. De har stadig vekk advart sterkt mot at land subsidierer kullkraft, drivstoffpriser og andre ting som hindrer overgang til mer fornybar energi.  Men i ukens lederartikkel trapper de opp advarselen om hva som vil kunne skje om verden ikke gjør mer enn nå:

"Scientists have long cautioned that, as the planet warms—it is roughly 1°C hotter today than before the industrial age’s first furnaces were lit—weather patterns will go berserk. An early analysis has found that this sweltering European summer would have been less than half as likely were it not for human-induced global warming. Yet as the impact of climate change becomes more evident, so too does the scale of the challenge ahead. 

Three years after countries vowed in Paris to keep warming “well below” 2°C relative to pre-industrial levels, greenhouse-gas emissions are up again. So are investments in oil and gas. In 2017, for the first time in four years, demand for coal rose. Subsidies for renewables, such as wind and solar power, are dwindling in many places and investment has stalled; climate-friendly nuclear power is expensive and unpopular. It is tempting to think these are temporary setbacks and that mankind, with its instinct for self-preservation, will muddle through to a victory over global warming. In fact, it is losing the war."

Artikkelen peker på at det også er flere positive utviklingstrekk, blant annet det at flertallet i befolkningen i stadig flere land gir uttrykk for at de ser på klimaendringer som en av verdens største trussler. Bare terrortrusselen fra IS skaper like mye frykt. Og selv i USA der nasjonale myndigheter har trukket USA ut av klimaavtalen fra Paris, skjer det mye positivt på delstatsnivå og i de store byene. Men det er i følge The Economist særlig tre store ting som trekker i gal retning for tiden:

Det første globale problemet er at den sterke veksten i energiforbruket i Asia. Det har vært 40 prosent vekst mellom 2006 og 2016 som også består av stor vekst i bruk av sol, vind og kjernekraft, men i for stor grad har vært basert på mer bruk av kull og i for liten grad på bruk av fornybar energi. Mange steder oppleves fossil energi som sikrere og mer fleksibelt når det skal plugges inn i eksisterende infrastruktur. 

For det andre handler dette om politikk og velgere. The Economist bruker India som eksempel, der 80 prosent av strømforsyningen i dag kommer fra kull og der noen av de fattigste delstatene har kullutvinning og -produksjon som ryggrad i økonomien. Og for det tredje handler det om at det trengs krevende teknologiskift også i andre næringer enn energiproduksjon, som i transportnæringen, sementproduksjon og landbruk, der det finnes mer klimavennlige teknologisk alternativer, men der dagens dominerende produksjonsmodeller innebærer store utspill av klimagasser og omstillingskostnadene er høye..

Og så er det all mulig grunn til å minne om at selv om Norge også har en stor jobb å gjøre for å redusere våre utslipp, så er vi på flere områder med på å vise vei når det gjelder tiltak som flere andre land også bør gjennomføre. Flere land må sette en pris på utslippene som skader miljø og klima og ikke subsidiere fossil energibruk. I Norge har allerede CO2-avgifter og vi bruker klimakvoter. Flere land må gjøre det lønnsomt å bruke miljøvennlige biler. I Norge har vi en svært offensiv politikk for elektrifisering av transportsektoren og verdens høyeste andel el-biler. Og ikke minst trenger verden en energisektor som slipper ut mindre klimagasser. I Norge er vi selvforsynt med fornybar vannkraft, vi bygger ut mer vindkraft og vi øker muligheten for å eksportere mer fornybar energi til utlandet.

Vekst og produktivitet

Det er for tiden brukbar vekst i verdensøkonomien og nå vokser det også i Europa og USA. Ikke en historisk høy vekst, og det er variasjoner fra land til land, men likevel en langt bedre situasjon enn i årene vi har bak oss der først finanskrisen og deretter gjeldsproblemene i euro-området preget den økonomiske utviklingen. I dag er det igjen slik at arbeidsledigheten faller og økonomiene vokser.

Denne økonomiske utviklingen er temaet i OECDs nye utgivelse "OECD Compendium of Productivity Indicators 2018", en 140-siders publikasjon med analyser, statistikk og fryktelig mye grafer, der de går dypere inn i tallene og ser på hva som egentlig har skjedd, på kort og på litt lengre sikt. Et viktig spørsmål som analyseres der er hva som er hovedårsakene til at det igjen er vekst.

Er det først og fremst det at flere er kommet i arbeid? Eller er det at de som arbeider er blitt mer effektive og produserer mer pr arbeidstime? Eller er det kanskje slik at vi får mer effekt igjen for andra innsatsfaktorer som settes inn, for eksempel kapital- eller forskningsinnsats, eller ulike teknologiske eller organisatoriske innovasjoner?

Rapporten ser både på den kortsiktige og den mer langsiktige endringen i veksten og produktivitetsutviklingen i OECD-området. Om utsiktene akkurat nå slår sammendraget fast at:

"Global economic growth remains solid and broad-based, even though the pace has eased in recent periods. But while the upturn is set to persist into 2018, it has been modest, partly reflecting continued relatively weak labour productivity growth in most countries. Among OECD economies, in the United Kingdom and the United States, and more recently in Mexico, Spain and Italy, the recovery in GDP growth has been largely sustained by increasing employment.

Men det mest interessante er vurderingen av den noe mer langsiktige utviklingen i økonomisk vekst og i produktivitet i ulike land og sektorer. Og hvordan utviklingen nå er sammenlignet med det vi så i forkant av finanskrisen. Om dette skriver OECD i sammendraget innledningsvis i rapporten at:

"Productivity growth in most countries, remains well below historic averages but, notwithstanding care needed in interpreting post-crisis trends, the evidence points to tentative signs of improvement in multifactor productivity growth (from the crisis lows) in Canada, France, Germany and Japan. The post-crisis period has been characterised by a significant increase in the contribution of labour utilisation to GDP per capita growth, notably in the United Kingdom and the United States. This compares starkly to the pre-crisis period where growth in labour utilisation played only a marginal role in most countries.

The post-crisis slowdown in labour productivity growth in manufacturing has been widespread, spanning nearly all sub-sectors of manufacturing from higher-tech, higher skilled activities such as computers and electronics, to those traditionally viewed as lower-tech and lower-skilled, such as textiles. (...) Productivity growth in manufacturing continues however to outpace productivity growth in services. Within the business services sector, for most OECD countries, labour productivity growth over the past fifteen years was mainly driven by retail trade, hotels and transport services, reflecting their much larger share of overall economic activity and employment. In the pre-crisis period strong productivity growth in finance and insurance activities also acted as a significant contributor, but the contribution of these activities has been weaker post-crisis."

Hele Norge på 3D-kart

På yr.no er det lagt ut en flott nettsak, "Superkart over Norge kan redusere flomskader", om hvordan nye detaljerte 3D-kart som dekker hele Norge, kan brukes til både flomforebygging og til dataspill.

Arbeidet foregår ved at hver eneste kvadratmeter areal i Norge scannes fra fly med laserinstrumenter. I nyhetssaken på yr.no skriver de dette om hvor langt prosjektet har kommet:

"Til sammen skal 230.000 kvadratkilometer kartlegges før et komplett 3D-kart av Norge foreligger. Våren 2018 var om lag halve scanningen gjennomført, og arbeidet ventes å bli ferdig i 2022. – Dette er data og kart som vil være utrolig viktige for Norge, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da prosjektet kom på vingene i fjor. Prislappen er på ca. 420 millioner og er et spleiselag mellom åtte departementer, men hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvar. Prosjektet ble påbegynt i 2016 og vil være helt ferdig i løpet av 2022. Da skal hver eneste kvadratmeter av Norge være kartlagt."

En viktig del av dette kartprosjektet er å tilgjengeliggjøre dataene, åpent og gratis, slik at kommuner, statlige etater, bedrifter og privatpersoner som har bruk for dataene lett kan ta dem i bruk. Derfor er det opprettet et nytt nettsted, hoydedata.no, der alle som ønsker det kan finne frem til kart- og terrengdata de har bruk for.

Noen av bruksområdene for slike geografiske data er ganske opplagte, og handler om bedre arealplanlegging, skadeforebygging, sikkerhet, beredskap og andre viktige offentlige oppgaver. Men det kan også komme bruksområder vi ikke har tenkt på, som når grafikken i det ennå ikke utgitte konsoll-spillet Battlefield V bruker 3D kartdata fra Narvik i et av oppdragene i spillet.

Romerrikets nedturer - og lite regn

I en artikkel i uken The Economist med tittelen: "The rise and the rainfall of the Roman empire" skriver de om hvordan noen forskere har studert på sammenhengen mellom politisk ustabilitet og variasjoner i regnvær, i Romerriket. De skriver:

"In a new paper published in Economics Letters, Cornelius Christian of Brock University and Liam Elbourne of St Francis Xavier University identify a strong association between rainfall patterns and the duration in power of Roman emperors. The academics hypothesise that lower precipitation reduced crop yields, leading to food shortages and eventually starvation for soldiers stationed at the empire’s frontiers. As a result, troops were more likely to stage mutinies and assassinate their emperor."

Forskerne mener at det for omkring 1500 år siden var en nokså klar sammenheng mellom tørke og politisk uro, for eksempel når det gjaldt hyppigheten på drap på romerske keisere. I alt 25 keisere ble myrdet, omtrent 20 prosent av totalen, men disse var på ingen måte jevnt fordelt over perioden. Spesielt i den gordiske perioden var det mye uro:

"The Gordian dynasty from 235 AD to 285 AD was particularly tumultuous: 14 of the 26 emperors who ruled were assassinated during this period. Of course hungry troops were not the only cause of the demise of emperors. This period was also marked by plague, invasions and economic depression."

Ina Wroldsen: Rockabye

Ina Wroldsen har den siste tiden lagt ut flere fine musikkvideoer på YouTube. I tillegg til noen offisielle musikkvideoer som er laget til nye singler, er det også flere videoer fra live-opptredener. Og i motsetning til mange andre er det ikke snakk om playback, men helt ekte. Og i flere tilfeller med nedstrippede utgaver av sangene, der vokalen er ekstra viktig, som denne akustiske versjonen av "Rockabye":



Det var det britiske bandet Clean Bandit, utvidet med Anne-Marie som gjestevokalist, som tok Rockabye til toppen av hitlistene i UK. Der var den 9 uker, inkludert juleuka, i 2016. Det er Ina Wroldsen som har skrevet sangen, sammen med Clean Bandits Jack Patterson. Og den er minst like bra når hun synger den selv.

Fornyet strategi for boligmarkedet

For tre år siden la regjeringen frem en Strategi for boligmarkedet (jeg blogget om den her). Den var spesielt opptatt av å få til raskere, enklere og billigere boligbygging for å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, og listet opp en rekke konkrete tiltak for å oppnå dette.

Blant tiltakene var bedre og raskere planprosesser, forenklinger i byggtekniske krav, tiltak for å øke boligbyggingen i pressområder og digitalisering av tinglysing og byggesaksbehandling. Denne pakken av ulike tiltak har bidratt godt til at boliger bygges raskere og rimeligere og at vi de siste årene har hatt en rekordstor boligbygging i Norge.

Før sommerferien i år kom det et nytt dokument fra regjeringen om boligpolitikk, en Fornyet strategi for boligmarkedet (lenke til selve dokumentet er nederst i saken). Dokumentet går igjennom de 31 tiltakene i forrige dokument og beskriver hva som er gjort. I tillegg er det beskrevet en del nye tiltak og pågående prosesser som skal bidra til å et enda mer velfungerende boligmarked.

Mens den forrige strategien var særlig opptatt av å øke tilbudet på boliger, er den nye strategien også opptatt av å bedre informasjonen og øke tryggheten i bolighandelen og å bedre regelverket for kommunale gebyrer. Tiltak for å styrke forbrukernes stilling i boligmarkedet og finansmarkedet vil bli behandlet i en stortingsmelding om forbrukerpolitikk som skal legges frem i 2019 og den nye boligstrategien lister opp noen av temaene det arbeides med der.

Her er Fornyet strategi for boligmarkedet i PDF-format.

Verdens største byer i 2100

Her er det en utmerket video fra nettstedet Visual Capitalist om "The World’s Largest Megacities by 2100" som forklarer og visualiserer hvilke byer i verden som var størst i 2010 og hvilke byer som basert på dagens prognoser om befolkningsvekst blir størst i 2025, 2050, 2075 og 2100. I dag er Tokyo verdens største by med 36 millioner innbyggere og Mexico City er nummer to med 20 millioner. I 2100 vil ingen av dem være med blant de 20 største i verden:



Det kan ellers være grunn til å minne om at selv om mange megabyer vokser voldsomt er det likevel ikke slik at verden generelt opplever en ukontrollert befolkningsvekst. Tvert imot er det slik at fødselstallene reduseres raskere enn vi trodde bare for noen år siden og flere land vil oppleve fallende folketall. I Europa opplever noen land nedgang allerede, men også i land i Asia og Amerika vil dette kunne bli det normale.

Videoen over er basert på en rapport fra Global Cities Institute. som er tilknyttet universitetet i Toronto. Trenden den beskriver handler i hvert fall om tre ting: 1) Folk flytter fra landsbygd til by, så selv om befolkningsveksten avtar vokser fortsatt byene, spesielt i land der mange fortsatt bor på landet. 2) Lavere fødselstall gjør at ingen byer i Europa, Kina, Japan eller Amerika vil være blant verdens 20 største i 2100. 3) Fordi mange land i Afrika ikke forventes å få en like rask nedgang i fødselstall vil verdens tre største byer, og 13 av de 20 største byene, ligge i Afrika i 2100.