tirsdag 20. oktober 2020

Verdens beste kartverk i 2020

I Norge tror jeg mange vet at Kartverket er en fremoverlent virksomhet som ikke bare lager stadig bedre kart, men også tilgjengeliggjør dem digitalt og i åpne formater, slik at både innbyggere og næringsliv får bedre tilgang. Men det er jo ekstra hyggelig når det gode arbeidet også legges merke til andre steder i verden. Kartverket har nemlig vunnet prisen som årets kartverk i verden i 2020.

God geografisk stedsinformasjon er viktig for mange brukere. Disse dataene spiller en viktig både når vi skal løse klima- og miljøutfordringer og for å kartlegge og utnytte ressurser for verdiskaping og vekst. Dessuten er det Kartverket som forvalter Matrikkelen, Norges offisielle eiendomsregister med oversikt over blant annet grenser, adresser og bygninger. Dette er avgjørende informasjon for blant annet bolighandel og digitaliseringsarbeidet her er med på å muliggjøre en fulldigitalisert bolig- og eiendomshandel.

Årets kartverk - National Geospatial Agency of The Year - deles ut på en større konferanse, Geospatial World Awards, for nasjonale kartverk og andre som jobber med stedsrelatert informasjon over hele verden. I juryens begrunnelse trekkes den norske samarbeidsmodellen, der både stat, kommune og privat sektor deltar, særlig frem, en modell som både har fremmet innovasjon og tilgjengeliggjort geografiske data for flere. Og Kartverket skriver også dette på sine nettsider om begrunnelsen:

"Juryen for prisen trekker i sin begrunnelse også fram Kartverkets internasjonale innsats gjennom bistandsprosjekter, i FN og gjennom Primar, som forsyner hele verden med elektroniske sjøkart. Kartverket i Norge er et av få nasjonale kartverk som har ansvar for både landkartlegging, sjøkartlegging og tinglysing. Dette er sammen med et utstrakt samarbeid på tvers av offentlig og privat sektor et forbilde for andre lands kartverk."

mandag 19. oktober 2020

Er det kamp om Iowa, Ohio, Georgia og Texas? Det er i så fall gode nyheter for Biden

Hvis man skal tro på meningsmålingene nå, og det er det jo erfaringsmessig grunn til å lure litt på, så er det slik at Joe Biden leder nokså klart. Akkurat nå ser det ikke ut som "vippestatene" det kjempes om er Arizona, Florida, North Carolina, Pennsylvania og Wisconsin som Trump vant sist og må må vinne igjen. 

Målingene viser at de den jevneste kampen akkurat nå foregår i stater der han vant klart for fire år siden; I Iowa, Ohio og Georgia - og utrolig nok kanskje også i Texas. Nettstedet Fivethirtyeight.com har skrevet en artikkel om at "Democrats Don’t Need To Win Georgia, Iowa, Ohio Or Texas — But They Could" der de minner om at da Obama ble president for andre gang tapte han i Georgia med 8 prosentpoeng og i Texas med 16. Nå virker det helt jevnt i Georgia og Biden er såpass nær i Texas at det kan bli spennende, selv om en valgseier der ville være en sensasjon.

Trump har vist før at han er konkurransedyktig i tradisjonelle industristater i Midt-Vesten, som Pennsylvania, Michigan, Wisconsin og Minnesota, og naturligvis Iowa som alltid har pleid å være en vippestat, men har blitt mer republikansk de siste valgene. Men nå sliter Trump med å få flest stemmer i alle disse fordi kvinnene, de eldre og innbyggerne i forstedene rundt byene ikke er like overbevist som sist. Og samtidig lekker han velgere sør i USA, i Florida, Georgia og Texas, stater med kraftig befolkningsvekst, men der velgerdemografien er endret ganske mye på et par tiår.

The snake chart hos fivethirtyeigh kan anbefales som målestokk for å vurdere hva ulike endringer i delstatene betyr for resultatet av presidentvalget. Akkurat nå holder de Trump foran i både Georgia, Ohio, Iowa og Texas. Men det er hårfint og det vipper frem og tilbake. Og selv med Trump litt foran i alle disse fire så mener de at Bidens vinnersjanser er 87 prosent mot Trumps 12.

lørdag 17. oktober 2020

Bortgjemte musikalske perler (117)

 En viktig del av denne serien med bortgjemte perler er å grave frem de bortgjemte coverlåtene. Gjerne der en kjent artist covrer en sang av en annen kjent artist, men ekstra gøy er det naturligvis når de kjente artistene tilhører helt ulike deler av musikklandskapet, kanskje en helt annen sjanger, men gjennom å spille coverlåten viser at de kan sin musikkhistorie. Og kanskje bidrar de med dette til at deres egne fans får noen tips om spennende artister de ikke kjenner så godt. Som her, der Adele plutselig gjør din versjon av The Cures "Lovesong" på en iTunes-konsert i 2011:


Originalen ble gitt ut av The Cure på albumet Disintegration i 1989 og kom også ut som singel, den tredje fra dette albumet. Dette var på et tidspunkt The Cure også hadde en del suksess i USA og Lovesong er faktisk den singelen med The Cure som klatret høyest på amerikanske hitlister, med en 2.plass på hovedlisten Billboard 100.

fredag 16. oktober 2020

Lana Del Rey: Let Me Love You Like A Woman

 Ny sang og musikkvideo ute fra Lana Del Rey. Snart kommer det nytt album også, "Chemtrails over the country club". Dette er første singel derfra. Ganske så gjenkjennelig Lana Del Rey både når det gjelder musikk og superenkel video. Det er helt i orden. Her er "Let Me Love You Like A Woman".

torsdag 15. oktober 2020

Norske kandidater til å bli European Digital Innovasjon Hub

EU er i ferd med å få på plass nye felleseuropeiske programmer for forskning, innovasjon og omstilling. Tanken er at Europa og europeiske virksomheter står langt sterkere i den globale konkurransen dersom man støtter opp om samarbeid mellom virksomheter på tvers av landegrensene. Slik at de beste og mest spennende bedriftene og forskningsmiljøene kan finne hverandre og utvikle spennende prosjekter sammen.

EUs store og brede satsing på forskning og innovasjon fortsetter, denne gangen under navnet Horizon Europe. Men det er samtidig slik at flere virkemidler og samarbeidsprosjekter når det gjelder digitalisering denne gangen vil være et eget program som heter Digital Europe Programme, med et samlet budsjett på noe i retning av 8,2 milliarder euro, i følge EUs nettsider.

Innenfor Digital Europe Programme (DEP) vil et bli satset på kunstig intelligens. tingenes internett, tungregning, 5G og cybersikkerhet. Men dette skal ikke bare være et samarbeid mellom forskere og teknologer. Ambisjonen er å utvikle samarbeidsnoder i nettverk, eller "hubber" der næringsliv i alle type bransjer, og ikke minst små og mellomstore bedrifter, kan hente kompetanse og finne partnere. En type "klyngetenking" vi er godt vant til i Norge der virksomheter innenfor ulike bransjer og verdikjeder samarbeider om å gjøre hverandre gode. Der summet av det nettverket får til er noe langt mer enn summen av det hver enkelt kan få til alene.

Jeg har lenge tenkt at EUs nye virkemiddel med European Digital Innovation Hubs passer svært godt til den norske klyngemodellen, og at vi etter hvert ville få se disse norske miljøene på oversikter over søkere som ønsker å bli slike "hubber" for næringsrettet digitalisering og innovasjon. Og at vi kanskje ville få se noen "klynger av klynger" der flere av de eksisterende næringsklyngerne går sammen for å bli enda sterkere på den europeiske arenaen.

Innovasjon Norge har nå offentliggjort listen over norske grupperinger som ønsker å bli European Digital Innovation Hubs, og det er nettopp dette vi ser, klyngemiljøer som ønsker å bli enda sterkere på digitalisering og ønsker å delta på europeisk nivå. Det er åtte grupperinger som har meldt seg og Innovasjon Norge vil sende alle åtte videre til den europeiske finalen. Men riktignok, slik jeg leser teksten litt mellom linjene, med en anbefaling om at noen av søkerne ser om de burde gå sammen for å stå enda sterkere.

Litt mer om noen av søkerne som står på listen over norske digitale klyngekandidater: Det mest opplagte eksemplet på en "klynge av klynger" er grupperingen Norwegian Cognitive Center for SMEs, som ledes av klyngen NCE Media som holder til i Bergen, men der også NCE Finance Innovation, NCE Seafood, GCE Ocean og Proptech Innovation er med. De har med seg over 500 bedrifter i mange ulike bransjer. og har som mål å hjelpe SMBer ta i bruk kunstig intelligens.

EDIH Ocean er et annet eksempel på en klynge av klynger, med virksomheter fra Sørlandet og Vestlandet som initiativtagere. Det er ledet av det anvendte forskningskonsernet NORCE og har med seg GCE Node, NCE Eyde, GCE Ocean Technology, NCE Maritime Clean Tech, NCE Seafood, Norwegian Energy Solutions og flere andre. Her er det "havnæringene", bredt definert, som er nedslagsfeltet.

Kunstig intelligens er også tema for flere andre søker, blant annet det NTNU-ledede NEDIH - AI and Cybersecurity solutions for Critical Infrastructure, Advanced Production Processes and Services. Her er oppmerksomheten rettet mot kritisk infrastruktur og cybersikkerhet, og Telenor, Sintef, Nordic Semiconductor og Digital Norway er blant samarbeidspartnerne. Men også NORA EDIH - Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium et allerede etablert samarbeid om kunstig intelligens, stordata og robotikk har meldt seg på. Her blir samarbeid om utnyttelse av helsedata nevnt spesielt og Oslo Universitetssykehus, Akershus Universitetssykehus, Oslo Cancer Cluster, Norway Health Tech, Kreftregisteret, Roche Diagnostics og Microsoft er blant partnerne i denne satsingen.

Vi ser som nevnt også at sterke og etablerte næringsklyngesamarbeid har meldt seg på med forslag til satsinger som vil utvikle og styrke dem videre. Det gjelder det EDIH Mosaic som ledes av Kunnskapsparken i Ålesund og skal jobbe for anvendelse av kunstig intelligens, høy-ytelses databehandling, cybersikkerhet og andre digitale teknologier. Initiativet er knyttet til maritim og marin sektor og byggebransjen og noe av poenget er å tilby, testsentre, laboratorier og digitale verktøy til næringslivet.

I Stavanger og Rogaland er det smartbysatsingen Nordic Edge som har tatt ledelsen og har samlet Universitetet, fylket, Stavanger kommune og Lyse om en felles søknad. Mens romteknologiklyngen har lansert satsingen Aurora, ledet av SFI-senteret for Space Sensors and Systems (CENSSS).Det er jo en interessant modell at et senter for forskningsdrevet innovasjon leder et slik satsing. Og med seg har de fått blant annet Forvarets Forskningsinstitutt, Kjeller Innovasjon og Jotne. 

Mens EDIH Orion har ambisjoner om å "være et kunnskapssenter som formidler teknologier for innovasjon i små og mellomstore bedrifter og i offentlig sektor". På dette laget finner vi Smart Innovation Norway som er det miljøet som leder energiklyngen NCE Smart Energy i Halden. Med seg har de blant annet Institutt for Energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo.

onsdag 14. oktober 2020

Microsoft inn i norsk karbonfangst

I dag kom gladnyheten om at Microsoft blir samarbeidspartner med Equinor i Northern Lights-prosjektet for fangst, transport og lagring av CO2. Både Statsminister Erna Solberg og Olje- energiminister Tina Bru deltok da avtalen ble undertegnet i dag. Her kan man lese mer om hva selskapene forplikter seg til å samarbeide om på NRKs nettsider.

Hva er det som gjør dette samarbeidet så spennende? Og hva gjør en global it-bedrift i et norsk prosjekt for å fange og lagre klimagasser? Avtalen peker på tre viktige områder der partene tror på samarbeidsmuligheter:

For det første, og kanskje mest opplagt, så er det mulig å samarbeide om bruk av digital teknologi. Når karbonfangst blir noe mye større enn i dag, og man skal dokumentere og holde orden på lange verdikjeder og store klimaregnskap, så er digitalisering en viktig forutsetning for å lykkes. 

For for det andre er det ikke dumt å ha store industrielle aktører med på laget. Northern Lights skal utvikles videre til et storskala industriprosjekt. Det skal posisjoner fangst og lagring av karbon som en sentral del av strategien for å nå ambisiøse europeiske klimamål. Her blir det viktig å ha med mange industrielle partnere i samarbeidet, innenfor ulike næringer og med kompetanse på ulike områder.

Men det er også en tredje grunn til at dette samarbeidet er spennende og som har med at mange bedrifter er i ferd med å utvikle noen veldig ambisiøse klimamål for sin egen virksomhet. Her kan Northern Lights være en del av svaret de trenger for å nå målene. NRK skriver dette på nettsiden om Microsofts planer om å ikke bare være karbonnøytrale, men faktisk bli "karbonnegative" innen 2030. Og ikke bare ha ambisjoner om å fjerne fremtidige utslipp, men kompensere for alle historiske utslipp også:

"Microsoft annonserte i januar at de har store klimaplaner. Blant annet skal selskapet være karbonnegativt innen 2030. Det vil si at de skal fjerne en større mengde klimagasser fra atmosfæren enn selskapet selv bidrar til å slippe ut. – Derfor er denne teknologien så kritisk for et selskap for Microsoft. Vi vil være ett av mange selskaper som vil ønske å kjøpe tjenestene og betale for at CO₂ blir fjernet, fanget og lagret dypt nedi bakken, sier Brad Smith i Microsoft. Målet er å fjerne alle utslipp Microsoft har bidratt til gjennom historien innen 2050. Microsoft ble grunnlagt i 1975."

mandag 12. oktober 2020

Det glipper for Trump

Det går ikke Donald Trumps vei for tiden. Vel vant han et valg for fire år siden der han lå bak på meningsmålingene (og fikk også færre avgitte stemmer ved valget enn sin motstander), men denne gangen har han ligget lenger bak og hatt en motstander som er mer populær. Og de siste ukene har det meste gått galt for Trump.

I følge valgnettstedet fivethirtyeight.com var det 31. august 67 prosent sjanse for seier til Biden og 32 prosent sjanse for Donald Trump. Siden har det vært en presidentdebatt som gikk svært dårlig for Trump, han har blitt beskyldt for å gjøre spre koronavirus på egne mottakelser i det hvite hun og han har selv blitt smittet. Nå, fem uker senere viser samme nettsteds prognoser at det bare er 13 prosent sjanse for at Donald Trump vinner og 86 prosent sannsynlig av Jo Biden blir president. Et valgskred til Biden er mer sannsynlig enn et jevnt valg.

Skal vi tro det politiske bettingnettstedet predictit.org er det også Biden som er storfavoritt, men forspranget er litt mindre her. I følge deres markedsbaserte modell for å predikere hvem som vinner vil Biden vinne 334 valgmenn mot Trumps 204- De holder i motsetning til fivethirtyeight Trump som knapp favoritt i Ohio., men uten at det gjelder så mye. For han må i tillegg vinne i North Carolina, Arizona, Florida og Pennsylvania for å få flertall. 

The Economists valgprognose gir Joe Biden et enda større overtak, med 91 prosent mot 9 prosent vinnersjanser. Og har en prognose på 349 mot 189 valgmenn. Når prosenten deres er såpass mye høyere er det fordi de mener Biden har et større forsprang der han leder minst, som i Florida, Arizona og North Carolina, enn det Trump har i sine svakeste stater. I følge deres prognose er det nesten helt jevnt i Georgia, Iowa og Ohio, og Trump har bare en ganske liten ledelse i Texas. Skulle alle disse vippestatene ha flertall for Joe Biden vil han vinne valget med omkring 413 mot 125 valgmenn.

På nettsiden Realclearpolitics.com finner man også en slik oversikt. Denne er basert på gjennomsnittet av de siste meningsmålenen. Her får Biden 358 valgmenn mot Trumps 180. Grunnen til det noe større forspranget her er at Biden i denne oversikten er foran i både Ohio og i Iowa (men ikke i Georgia). Dette nettstedet har også en oversikt over gjennomsnittet av bettingselskapenes odds. Det har ofte vist seg som en mer presis måte å spå valgvinnere på enn meningsmålinger. Og akkurat nå viser oddsen at Biden aldri har vært så stor favoritt som akkurat nå, med 67 prosent vinnersjanse mot 33 prosent for Donald Trump.

lørdag 10. oktober 2020

Quarantunes (41): Do What You Can

Det kommer jevnlig nye sanger om livet under koronapandemien og et av de siste bidragene kommer fra gode gamle Bon Jovi.  Var ikke det noen amerikanske puddelrockere på 80-tallet, vil kanskje noen lure på? Nå skal jeg ikke skryte på meg å være noen stor ekspert på bandet, men jo, jeg husker også at de var veldig store midt på 80-tallet. Men jeg tror de har holdt det gående siden, med litt flere år mellom hvert nye album, og nettopp har kommet med et nytt. 

Der finner vi sangen "Do What You Can",  med en tilhørende musikkvideo om den vanskelige perioden vi går igjennom nå:

fredag 9. oktober 2020

Taylor Swift støtter Joe Biden

Selv om hun stort sett ikke blander seg inn i politiske debatter, er det ikke helt nytt at Taylor Swift heller mot demokratene i Trumps tidsalder. I mellomvalgene for to år siden gikk hun ut offentlig og støtter to demokratiske kandidater i hjemstaten Tennessee, en til senatet og en en representantenes hus i Washington, og fikk som ventet kritikk fra noen misfornøyde fans. Også Trump kjeftet litt da.

Men nå har hun nettopp flagget standpunkt også ved presidentvalget. Og ikke overraskende er det Joe Biden som får Taylor Swifts stemme. Stephen Colberts Late Show har feiret begivenheten ved å lage en musikkvideo til støtte for Joe Biden og som tilsynelatende er skrevet av Taylor Swift. Det er det ikke, selv om det er en av hennes gamle sanger, men den er uansett veldig morsom. Og veldig likt noe Taylor Swift kunne funnet på. Tror jeg:

torsdag 8. oktober 2020

Statsbudsjettet for 2021

Denne uken ble statsbudsjettet for 2021 lagt frem. Det legges frem i en spesiell situasjon med en pågående koronapandemi, og bærer naturligvis preg av det. Det gjelder både inntektssiden og utgiftssiden i selve budsjettet for neste år, men også de analysene og anslagene som presenteres, som er mye mer usikre enn i et vanlig statsbudsjett.

En fornuftig nyvinning i presentasjonen av årets statsbudsjett er at det er en felles budsjettportal på regjeringens nettsider, som heter Statsbudsjettet 2021 og som gir oversikt over alle publikasjonene, tematiske sammenstillinger og bakgrunnstall. Tidligere har det vært to slike portaler med mye overlappende innhold, men i år er alt samlet på et sted på nettet.

Her finner man for det første selve budsjettdokumentene på en felles side, det vil si Nasjonalbudsjettet, gul bok, skatteopplegget og alle departementenes budsjettproposisjoner som skal diskuteres i stortinget i ukene som kommer. Under hvert enkelt departement finner man også pressemeldingene som er sendt ut på budsjettdagen, som gir en rask og nyttig innføring i hva som er nytt når det gjelder satsinger og endringer.  Her finner man også en alfabetisk stikkordsliste over viktige temaer og en side med lenker til fylkesvise budsjettoversikter

Det er også en nyttig samle oversikt over forslagene i statsbudsjettet når det gjelder skatter og avgifter. både hva det innebærer for budsjettet som helhet, men også hvilke satser som er foreslått. Og på hovedsiden er det også en rekke andre nyttige oversikter, blant annet over statens inntekter og utgifter i  2021. Oversikter og fylkenes og kommunenes fri inntekter i 2021, en departementsvis oversikt over oppfølging av FNs bærekraftsmål og naturligvis også noen oversiksikter og prognoser når det gjelder ulike nøkkeltall for økonomien i 2021.

onsdag 7. oktober 2020

Norske innovasjonsprosjekter med EU-støtte

I statsbudsjettet for 2020 er det satt av mye penger til norsk deltagelse i EUs ulike forskings- og innovasjonsprogrammer. EU går inn i en ny programperiode nå og fornyer innretningen slik at de treffer næringslivets for forskningsmiljøenes behov enda bedre og vil bidra til å gi et løft til Europas konkurranseevne.

Noe av det som styrkes betydelig i kommende periode er satsingen på digitale produkter, tjenester og forretningsmodeller, i alle type bransjer. Det handler om stordata, sensorer, kunstig intelligens og cybersikkerhet. Og om at teknologi skal bidra til å løse store samfunnsutfordringer innenfor helse, klima og inkludering. EU har opprettet et nytt og stort Digital Europe Programme der det skal lages arenaer for samarbeid på tvers av grenser. Og norske bedrifter og forskningsmiljøer skal være med.

Da er det godt å vite at selv om det koster mye penger å delta i de europeiske programmene er det også slik at det kommer store penger tilbake. Og det kommer resultater i form av nye produkter og tjenester som kan introduseres i et globalt marked. På Innovasjon Norges nettsider kan vi lese om "Store summer fra EU til norske prosjekter". Der kan vi blant annet lese om TAG Sensors i Mo i Rana som er i et av seks prosjekter som nettopp har mottatt 180 millioner kroner fra EUs Horisont 2020. De skriver:

"TAG Sensors skal videreutvikle nåværende teknologi for temperaturovervåking i kjølekjeder med EU-finansiering på 2,4 millioner euro. Løsningen deres har potensielt stor innvirkning på den globale næringsmiddel- og medisinindustrien og er ettertraktet hos globale kjølekjedeaktører. (...) TAG leder prosjektet som har oppnådd finansiering fra FTI. De andre partnerne i konsortiet består av en internasjonal teknologileverandør og en global kommersialiseringspartner. Bedriften flyttet nylig inn i nye produksjonslokaler i Mo i Rana og søker nå flere medarbeidere for å sikre at de kan levere."

Et annet veldig spennende prosjekt som har fått EU-midler i denne runden er Toten-bedriften Hy5 som lager hydrauliske håndproteser. Innovasjon Norge skriver om dette prosjektet at:

"Toten-bedriften Hy5 har laget verdens første hydrauliske håndprotese; MyHand, med mål om å gi mer funksjonalitet til mennesker over hele verden. Selskapet jobber i disse dager med utviklingen av neste generasjon håndprotese. I prosjektet skal Hy5, sammen med nederlandske The Simulation Crew, den internasjonale protesebruker-organisasjonen IC2A og det tyske distribusjonsselskapet Protheseus, lage en ny og brukerorientert løsning til håndprotesebrukere. Den nye håndprotesen skal bli lettere, raskere og mer anatomisk tilpasset en bredere andel protesebrukere. Prosjektet går over 2 ½ år med et samlet tilskudd fra EU på 2,1 millioner euro."

tirsdag 6. oktober 2020

Pandemitretthet

Pandemitretthet høres ut som en kandidat til årets "nyord", men er heldigvis ikke blitt det enda. Men faren for at vi kan oppleve økt spittespredning fordi vi er mindre flinke enn før til å holde avstand, vanske hendene og unngå store ansamlinger av folk er økende. Og ikke bare i Norge, men i stort sett alle land.

The Economist skriver om en undersøkelse gjort av meningsmålerne i YouGov der de har spurt folk i 24 land over hele verden fra mars og frem til nå om egne koronatiltak. I artikkelen "Pandemic fatigue may be setting in across much of the world" sammenligner de oppslutningen i april og september når det gjelder følgende tiltak: regelmessig vasking av hender, unngå steder med trengsel og ikke ta på ting på offentlige steder. Det er et merkbart fall i oppslutningen, men The Economist peker på at det er viktige geografiske forskjeller;

"Not everyone has become lax to the same degree. YouGov’s findings suggest that attitudes fall broadly into two camps. Respondents in Asian countries, such as China and Malaysia, as well as Middle Eastern countries such as Saudia Arabia and the UAE, exhibited high levels of support for pandemic-related safety measures, and support has fallen by just six percentage points, on average, over the past five months. In contrast, in western European, Nordic and North American countries compliance with social-distancing measures was lower in April, and has since fallen by 12 percentage points, on average."

Så understreker de også at det slett ikke er slik at oppslutningen har falt til et Donald Trump-nivå, men den er signifikant lavere enn i vår. Men her er det et viktig unntak. Når det gjelder bruk av munnbind har situasjonen endret seg, i mange tilfeller etter pålegg eller oppfordring fra myndighetene, fra være nokså sjelden til å bli det normale i mange land. The Economist skriver:

"If there is one thing people across the world increasingly agree on, it is the importance of masks. In western Europe and North America the share of people who say they wear a mask in public places has risen from an average of 27% in April to 75% in September. The president seemed to see discarding his mask as a gesture of triumph over the virus. But many will see it as one more demonstration of why Mr Trump’s leadership of the fight against it has been so flawed.".