fredag 15. februar 2019

Blondie: Call Me

Frem til singelen Call Me kom i 1980 hadde New York-bandet Blondie alltid vært større i UK enn i USA, men denne singelen ble en massiv hit på hjemmebane med seks uker på rad på toppen av Billboard Hot 100-listen. I UK ble Call Me Blondies fjerde listetopp på litt over et år. Sangen var ikke engang med på noe album, men var tittelmelodien i filmen "American Gigolo" der Richard Gere hadde sin første store hovedrolle.

torsdag 14. februar 2019

Hvem kan slå Trump?

Det mangler i hvert fall ikke på kanditater fra det demokratiske partiet som mener de kan slå Donald Trump i neste presidentvalg. Så langt har 15 meldt seg, inkludert Kamala Harris, Elizabeth Warren, Kirsten Gillibrand, Tulsi Gabbard og Cory Booker.

Siste som meldte seg var Amy Klobuchar fra Minnesota, som The Economist beskriver som noe så sjeldent som en relativt sentrumsorientert kandidat fra midt-vesten, det vil si den type kandidat som kan vippe stater i "rust-belt" som avgjorde for Trump sist. Men slik nominasjonen er lagt opp favoriserer den relativt venstreorienterte fløykandidater fra østkyst og vestkyst, og dem er det etter hvert ganske mange av.

Dessuten er sannsynlig at det blir enda flere enn 15 kandidater i dette feltet. Superveteranene Bernie Sanders og Joe Biden vurderer å stille. Det samme gjør Beto O'Rourke, Sherrod Brown, Eric Holder og, i følge denne gjennomgangen i Wikipedia, ganske mange andre, inkludert Michael Bloomberg som alltid holder døren åpen for at han er en mulig kandidat - helt til han ikke gjør det.

Effekten av all denne usikkerheten på demokratisk side er vel først og fremst at velgere flest ikke vet hvem kandidatene er, eller hva de står for, og som i tillegg er langt til venstre for velgere flest i de delstatene hvor presidentvalgene avgjøres. Så langt er det sannsynligvis Donald Trump som har størst grunn til å være fornøyd med det demokratiske partiets nominasjonsprosess.

onsdag 13. februar 2019

Boreroboten Drilly

Teknisk Ukeblad har den siste tiden hatt en interessant artikkelserie om hvordan det har gått med gründere de skrev om i 2013, for fem år siden. Det er jo et blad der stoff om teknologigründere som utvikler på det neste nye er populært stoff, men hvordan gikk det egentlig med bedriften fem år senere?

Ekstra nysgjerrig ble jeg leste om hvordan det har gått med selskapet nLink, som har utviklet boreroboten Drilly. Den har automatisert bort tidkrevende og potensielt helsefarlige arbeidsprosesser i byggenæringen.

Jeg besøkte nLink på Fosshaugane Campus (som i fjor skiftet navn til Campus Sogndal) for et par år siden. I stadion på Fosshaugane holder Sogndal Fotball til, men i og rundt stadion er også Høgskulen på Vestlandet, Vestlandsforskning, skoler og næringsliv, samt en hel del gründerbedrifter som springer ut av disse miljøene.

Det var som nevnt i Sogndal jeg møtte boreroboten Drilly for et par år siden Robotene kan tilpasses og programmeres til hvert enkelt prosjekt den skal jobbe i, og har vært i bruk mange byggeprosjekter ulike steder etter hvert. Teknisk Ukeblad skruver blant annet dette om hvordan det har gått:

"I dag finnes det flere ulike versjoner av roboten rundt i byggenæringen, og nLink tjener penger på den. Drilly ble blant annet nominert til Norwegian Tech Award i regi av Teknisk Ukeblad i 2015. Statsbygg testet roboten på den nye bygget til NTNU på Gjøvik. En utgave av roboten har boret omtrent 10.000 hull i taket på Arkivenes hus i Stavanger for entreprenøren Kruse Smith. Den ble også testet da Skanska bygget nytt hovedkvarter. På et område på 1000 kvadratmeter drillet den opp omtrent 700 hull til rør, ventilasjon og elektro. Skanskas konklusjon var at det gikk raskere enn om mennesker skulle gjort jobben."

tirsdag 12. februar 2019

Fortsatt god bruk av Skattefunn

Næringslivets forskning har aldri vært høyere enn i dag. Forskningsrådet har nettopp lagt ut fersk informasjon om bruken av Skattefunn i 2018. Skattefunn er det største og viktigste virkemiddelet for mer forskning i næringslivet, og treffer særlig de små og mellomstore bedriftene godt. Forskningsrådet skriver på sine nettsider at:

"Det var 81 prosent flere søknader til Skattefunn i 2018 enn i 2013.  Samfunnsøkonomisk analyses ferske evaluering av Skattefunn-ordningen viser at Skattefunn øker investeringene i forskning og utvikling i næringslivet, og er spesielt velegnet for små og mellomstore bedrifter. Av 3316 nye godkjente prosjekter i 2018, hadde 2602 bedrifter færre enn 100 ansatte. -Vi ser at mange bedrifter først får støtte gjennom Skattefunn og senere får støtte til andre typer forsknings- og innovasjonsprosjekter hos oss. Det viser at Skattefunn er god inngang til forskningssystemet for bedriftene fra alle deler av landet og hever forskningskompetansen deres, sier Røttingen.  Budsjettert skattefradrag for Skattefunn for 2018 er 5,7 milliarder kroner. Se tallene her."

nettsidene til Forskningsrådet ser man at de budsjetterte prosjektkostnadene i prosjektene det er søkt skattefradrag for er 32 milliarder kroner, mens skattefradraget er 5,7 milliarder kroner. Av de over 3000 godkjente prosjektene i 2018 er 1538 innen IKT, 1090 innen sjømat/havbruk, 713 innen olje/gass, 582 innen helse og 493 innen bygg og anlegg. 

Ser vi på statistikken over den fylkesvise fordelingen er det flest IKT-prosjekter i Oslo, Akershus, Oppland, Buskerud, Vestfold, Østfold og Telemark. Havbruk er på topp i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Olje og gass topper listen i Rogaland og Vest Agder. I Aust Agder er de maritime næringene på topp, mens i Hedmark er jordbruk øverst på listen over antall prosjekter.

mandag 11. februar 2019

57,7 millioner flypassasjerer i 2018

Antall passasjerer om bord ved avgang og ankomst på norske lufthavner var i fjor 57,7 millioner, en økning på 2,6 prosent fra 2017. Det viser den nye luftfartsstatistikken til Statistisk Sentralbyrå (SSB). På nettsidene deres finner man mengder av statistikk om både passasjerer og gods som transporteres med fly til og fra norske flyplasser. SSB skriver at:

"Aktivitetsnivået ved norske lufthavner økte noe mer for utenlandske flygninger enn innenlandske flygninger i 2018, viser statistikken Lufttransport. Mens antall terminalpassasjerer for utenlandske flygninger økte med 4 prosent til 24,1 millioner i 2018, økte tallet på innenlandske passasjerer med 1,7 prosent til 33,5 millioner. Antall transferpassasjerer ved norske lufthavner økte med 4,8 prosent fra 2017 til 2018, mens antall transitpassasjerer ble redusert med 15,3 prosent i samme periode."

Artikkelen har også en interessant graf som viser kvartalsvise tall for fordelingen mellom antall flypassasjerer innenlands og utenlands. Mens antall passasjerer innenlands ligger ganske stabilt om omkring 8 millioner i kvartalet, varierer antallet utenlandspassasjerer fra en topp på 7,5 millioner i 3. kvartal hvert år til en bunn på under 5 millioner i 1. kvartal. Men utenlandstrafikken øker mest, ikke minst på Gardermoen:

"Tallet på utenlandspassasjerer på Oslo Gardermoen økte med 4,2 prosent i 2018, mens antall innenlandspassasjerer økte 3,3 prosent. For utenlandspassasjerene var økningen jevnt fordelt gjennom året. Innenlandstrafikken økte derimot mest i 2. og 3. kvartal. Også Sandefjord Torp og Bergen Flesland opplevde markert vekst i antall utenlandspassasjerer, med henholdsvis 8,6 og 3,9 prosent flere passasjerer på utenlandske flygninger enn i 2017."

lørdag 9. februar 2019

Mercury Rev covrer et album

At artister gir ut andre artisters sanger er ganske vanlig. Heldigvis, for i mange tilfeller tilfører coverversjonen noe helt nytt og spennende. Og noen ganger er den rett og slett bedre. Langt mer sjeldent er det at noen cover et helt album som opprinnelig ble laget av en annen artist. Audun Winger i Dagens Næringsliv har fortjenestefullt skrevet om veteranene i Mercury Rev som nettopp har gitt et et albumcover av Bobbie Gentrys andre album "The Delta Sweete", en perle av et country-pop album fra 1968.

I stedet for å forsterke laget med en kvinnelig gjestevokalist for å fremføre Bobbie Gentrys sanger, har de i stedet invitert en rekke ulike kvinnelige gjestevokalister til å bidra, blant annet Lucinda Williams, Norah Jones, Hope Sandoval og Laetitia Sadier, samt norske Susanne Sundfør som synger "Tobacco Road":



fredag 8. februar 2019

Nasjonal strategi for kunstig intelligens

Regjeringen, med den nye digitaliseringsministeren i spissen, skal nå starte arbeidet med å utarbeide en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Det har allerede vært omtalt i flere medier etter et besøk Erna Solberg og Nikolai Astrup hadde til Institutt for kreftgenetikk og informatikk ved Oslo universitetssykehus tidligere denne uken.

På regjeringens nettsider kan man lese litt mer om arbeidet med en slik strategi, og om noen viktige temaer vi er opptatt av å gå inn i:

"Arbeidet med strategien starter nå, og vil være ferdig i løpet av 2019. Den vil blant annet handle om:
  • Hvordan Norge kan bygge seg opp innen kunstig intelligens gjennom å legge til rette for utdanning, forskning og innovasjon.
  • Hvordan vi skal sette Norge i stand til å ta i bruk kunstig intelligens - blant annet gjennom digital kompetanse, tilpasning til endringer i arbeidslivet og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
  • Sikre at Norge kan utnytte den kommersielle kraften i kunstig intelligens – blant annet hvordan man kan regulere og tilrettelegge for bruk av kunstig intelligens gjennom innsamling, standardisering og tilgjengeliggjøring av data.
  • Teknologier som muliggjør kunstig intelligens, som bredbånd og 5G, tungregning osv.
  • Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet.
Etiske retningslinjer, temaer knyttet til personvern og IKT-sikkerhet. Kunstig intelligens kan få stor betydning for offentlig sektor. Systemer basert på kunstig intelligens kan blant annet brukes til å tolke og forstå store informasjonsmengder. Dette kan gi grunnlag for bedre og mer målrettede tjenester."

torsdag 7. februar 2019

Rekordstor vindkraftproduksjon

Mens den totale kraftproduksjonen i Norge i 2018 på 147 TWh var 2,4 TWh lavere enn i 2017, var produksjonen av vindkraft i 2018 rekordhøy. Statistisk sentralbyrå skriver i artikkelen "Rekordstor vindkraftproduksjon" at:

"Vindkraftproduksjonen var 3,9 TWh i 2018. Det er hele 36 prosent eller 1 TWh mer sammenlignet med 2017 og det høyeste nivået som er registrert."

Det er gode grunner til å regne med at denne veksten vil fortsette i årene som kommer. Det er allerede investert mye penger i utbygging av ny vindkraft i Norge, anlegg vil begynne å produsere om kort tid. SSB skrivver:

– Rekordstore investeringer i vindkraft i 2017 og utsikter til enda høyere investeringer for 2018 og 2019 trekker i retning av betydelig økning i vindkraftproduksjon også fremover, sier seniorrådgiver Thomas Aanensen i SSB. Spesielt viktig er utbyggingen på Fosen i Trøndelag. Her etablerer Statkraft Fosen Vind det som vil bli Europas største vindkraftprosjekt på land. Det er ventet at vindparken på Fosen skal kunne starte produksjonen innen 2020 og ha en forventet årlig produksjon på 3,6 TWh, som er nesten like mye som den samlede vindkraftproduksjonen i 2018."

onsdag 6. februar 2019

Når vil verdens befolkning begynne å krympe?

Verdens befolkning vokser, men veksten er lavere enn før. Og i følge FNs prognoser vil verdens befolkning med 95 prosent sannsynlighet øke fra dagens 7,7 milliarder til et sted mellom 9,6 milliarder og 13,2 milliarder mennesker i 2100. En forutsetning for at disse anslagene er at befolkningen i Afrika fortsetter å vokse i et høyt tempo, mens veksten flater ut, eller det til og med er nedgang, stort sett alle andre steder i verden.

Men hva hvis modellen ikke stemmer? Vi opplever jo at flere land Europa har hatt en raskere nedgang i fødselstallene enn prognosene varslet for noen få år siden. Er det grunn til å tro at det kan komme en slik overraskende nedgang også andre steder? I en artikkel i The Economist med overskriften "Thanks to education, global fertility could fall faster than expected" er det flere som stiller spørmål ved om ikke Afrika vil oppleve samme raske nedgang i veksten som andre verdensdeler. De skriver:

"Models that take education into account produce wildly different projections. Mr Lutz and his team have produced a range. If progress in education and other social indicators stalls, the global population will be 12bn by 2100. If current progress continues, it will peak at 9.4bn in 2075 and then fall to 8.9bn by 2100. If progress is a bit brisker, the world’s population will peak at around 9bn and decline back to 7bn—today’s level—by 2100. These estimates are based on three scenarios devised by climate-change wonks. Both the medium and optimistic ones are significantly lower than the UN’s 95% confidence range."

mandag 4. februar 2019

Forskning for digital omstilling

Her på bloggen har jeg ganske ofte skrevet om hvordan forskningsinnsatsen i Norge har hatt en solid økning de siste årene, ikke minst næringslivets forskning. Forskning og forskningsbasert innovasjon i næringslivet er på sett og vis både årsak og virkning når det gjelder omstilling.

Det er årsak i den forstand at næringsrettet forskning er med på å gjøre det mulig å skape helt nye bedrifter, og for at eksisterende bedrifter skal få frem nye produkter, nye tjenester og nye arbeidsprosesser. Men mer forskning i næringslivet er også et resultat av all den omstillingen som skjer i næringslivet og samfunnet. En større og stadig mer teknologiintensiv tjenestesektor står for en stadig større del av forskning, og ikke minst mer forskning på digitale teknologier og arbeidsprosesser.

Denne utviklingen vil fortsette, i et minst like høyt tempo som før. Det er noe av grunnen til at Norges Forskningsråd nå lyser ut 270 millioner kroner i forskning for digital innovasjon. På Forskningsrådets nettsider står det:

"Både i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og i statsbudsjettet for 2019 styrker regjeringen satsingen på teknologi og digitalisering. Forskningsrådet følger opp med å styrke den planlagte støtten til IKT-forskning med 35 prosent. Det skjer umiddelbart. Fra 28. januar 2019 åpner IKTPLUSS, som er Forskningsrådets strategiske satsing innenfor IKT og digital innovasjon, for fortløpende mottak av forskerprosjektsøknader innenfor temaet "Data og tjenester overalt".

Forskningsrådet viser til strategien Digital 21 som ble overlevert til regjeringen i fjor høst når de beskriver de teknologiene og utfordringene denne utlysningen skal være med å besvare:

Den nasjonale strategi for digital omstilling, Digital21, har pekt på fire teknologier som blir sentrale for Norge, og for verdiskaping i et digitalisert norsk næringsliv, i tiden framover; kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer. Alle disse områdene er omfattet av utlysningen "Data og tjenester overalt". - Norge er en liten nasjon og må akselerere digitaliseringsarbeidet for å aktivt forme det digitale samfunnet. Det er mange som nå ser det samme, og regjeringen, Digital21 og Forskningsrådet går nå samlet inn for å legge til rette for et digitalt skifte i norsk nærings- og samfunnsliv, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen."

Utlysningen "Data og tjenester overalt" ser etter prosjekter innenfor temaer som Digital21 trekker fram, inkludert temaer som robotikk, trådløse infrastrukturer, digitale grensesnitt og virtuelle omgivelser. Det er ingen fast søknadsfrist. Søknader behandles jevnlig, fra 28. januar 2019.

lørdag 2. februar 2019

Sanger om snø (2)

Stort snøfall preger nyhetsbildet og er de siste dagens store tema, både i utlandet og stort sett alle deler av landet her hjemme. Og som vanlig er det viktig å konsultere YouTube for å se om musikkhistorien har noen bidrag som kan hentes frem for å belyse temaet. Her er en riktig godbit, selveste Nick Cave and the Bad Seeds med sangen "Fifteen Feet Of Pure White Snow" fra albumet "No More Shall We Part"  som kom i 2001:

fredag 1. februar 2019

Sanger om snø (1)

Indie-bandet the Walkmen ble dannet på den amerikanske østkysten i 2000. Så veldig mye mer vet jeg ikke om dem, annet en at de har laget en svært dagsaktuell sang som heter "While I Shovel the Snow". Jeg vil ikke gå så langt som å påstå at snømåking er den nye oljen, men man kan jo håpe: