torsdag 8. april 2021

Kina holder fast på kullkraft

Produsenter av kullkraft har hatt noen krevende år i en verden som blir stadig mer opptatt av å redusere utslipp av klimagasser. Dessuten blir fornybar energi som sol- og vindkraft, stand mer konkurransedyktig, også uten subsidier.

Men et sted bygges det stadig mer energiproduksjonskapasitet basert på kullkraft: I Kina. Noe som kan virke paradoksalt når man ser på Kinas klimamål og mål om å ha en ledende rolle globalt i teknologiutvikling og industri basert på fornybar energi. The Economist skriver i artikkelen "The world is kicking its coal habit. China is still hooked" at dette paradokset kan skyldes at det ikke alltid er så god sammenheng mellom hva som besluttes sentralt, og hva som gjørs lokalt:

"According to a report published this week by Global Energy Monitor, an American NGO, China commissioned 38.4 gigawatts (GW) of coal-power plants in 2020. This boost in global coal-fired capacity means that, although the rest of the world idled 37.8GW of coal plants, total capacity actually increased last year for the first time since 2015. China’s affinity for coal, the biggest source of greenhouse gases, may be surprising given the country’s recent pledge to cut emissions to net-zero by 2060. There are, however, other mitigating factors. Local government officials, whose performance is often measured against targets for economic growth, have long used infrastructure projects—especially coal plants—to inflate their GDP figures. In 2020, when China was one of the few countries in the world to register any growth, three-quarters of the coal-fired capacity approved for construction was sponsored by local governments and firms."

Så er det ikke nødvendigvis slik at all denne produksjonskapasiteten brukes, selv om den bygges. Kina har allerede en betydelig overskuddskapasitet på kullkraft, og mange kraftverk produserer i dag for halv maskin. Og likevel blir det bygget enda mer. Paradokset blir ikke akkurat mindre når man vet at det er slik.

onsdag 7. april 2021

Selvkjørende brøytebiler på flyplassene

Allerede neste vinter kan snøen på Gardermoen bli fjernet av førerløse brøytebiler. Det er Dagens Næringsliv som skriver om Avinors nye anskaffelse i dag der det er verdensledende norske teknologileverandører som skal sørge for raskere og mer effektiv snørydding:

"Den norske statlige lufthavneieren Avinor inngår en åtte års rammeavtale med snøryddingsprodusenten Øveraasen på Gjøvik om levering av autonome brøytebiler – det vil si førerløse brøytebiler. Kontrakten har en verdi på opptil 400 millioner kroner.

Teknologibedriften Yeti Move i Kongsberg, hvor Øveraasen eier en tredjedel av aksjene, er underleverandør av de tekniske løsningene. Etter planen skal førerløse kjøretøy settes i drift på Oslo lufthavn vinteren 2021/2022."


Dette er et strålende eksempel på en innovativ anskaffelser der en offentlig virksomhet velger å bruke sin størrelse og styrke til å bidra i utviklingen av noe helt nytt. I stedet for å ha en tradisjonell anbudskonkurranse der private leverandører konkurrerer om å levere best og billigst snøfjerning på den tradisjonelle måten, har Avinor i stedet valgt å etterspørre en helt ny løsning.

Og så er det interessant å se hvordan leverandøren tenker om hvordan markedet deres ser ut fremover. Det er ikke bare steder der det er mye små som er interessante når man er i markedet for selvkjørende brøytebiler. Steder der problemet er at litt snø skaper veldig store problemer er også interessante:

"– Det er de flyplasser som har regelmessige mye snø og som er tvunget til å ha mange folk på plass, og de lufthavner hvor fem centimeter snø skaper kaos og krise. For sistnevnte gruppe vil selvkjørende programmerte brøytemaskiner være en kjempefordel ved at de er programmert til å rydde snøen på lufthavnene, fremfor å benytte uerfarne sjåfører. Dette gjelder eksempelvis flyplasser i USA, England og Sør-Europa."

tirsdag 6. april 2021

Over halvparten av nye biler er elbiler

Elbilen nådde en ny milepæl i 2020. For første gang var over halvparten av alle førstegangsregistrerte personbiler elbiler. Av i alt 141 000 nye personbiler hadde 54 prosent bare elektrisk motor. 

Det er også verdt å merke seg at ladbare bensinhybrider er den nest største biltypen og solgte over 27 000, mens salget av ikke-ladbare bensinhybrider var 15 000. Alle disse kategoriene er nå større enn rene dieselbiler og rene bensinbiler, som solgte henholdsvis 11 000 og 8 000. 

Det er likevel slik at biler brukes i mange år og selv om elbiler topper nybilsalget, består den samlede bilparken fortsatt av veldig mange diesel- og bensinbiler. Det tar litt tid å fornye en hel bilpark. SSB skriver:

"Ved utgangen av 2020 utgjorde personbilene 82 prosent av alle registrerte biler. Antallet elbiler vokste med 30 prosent fra 261 000 til 340 000 og utgjorde 12 prosent av personbilparken. Hybridbiler viste en økning på 20 prosent sammenlignet med forrige år og stod for 10 prosent av personbilbestanden. Bestanden av bensindrevne personbiler ble i inngangen av 2021 redusert til 950 000 eller en nedgang på 8 prosent. Bensindrevne biler utgjorde 34 prosent av personbilbestanden per 31. desember 2020. Antallet personbiler med dieselmotor minsket med 3 prosent til 1,2 millioner. Dieseldrevne biler stod for 44 prosent av hele personbilparken."

mandag 5. april 2021

Rekordtrafikk i id-porten

Aldri før har så mange logget seg på offentlige nettsider som i ukene rett før påske. Dels skyldes dette skattemeldingen som uansett blir tilgjengelig digitalt på denne tiden av året. Men i år skyldes det også at koronasituasjonen, som gir langt mer trafikk enn vanlig til helsenorge.no, AltInn og NAV

I Norge bruker stat og kommune en felles påloggingsløsning til sine nettsider som heter ID-porten og driftes av Digitaliseringsdirektoratet. Det har blitt stadig flere offentlige digitale tjenester, og de blir stadig mer brukt, noe som gjør at trafikken i ID-porten uansett har vært i sterk vekst. Men koronatidens behov for å sjekke testresultater hos helsenorge.no eller søke om økonomiske godtgjørelser via NAV eller AltInn, har gitt en kraftig vekst på toppen av dette.

I uken som begynte mandag 15 mars, og var den uken beskjed ble sendt ut puljevis om at skattemeldingen er kommet, var det i alt 9,9 millioner pålogginger. KMD skriver i en nettsak at:

"Totalt antall pålogginger i ID-porten forrige uke var 9,9 millioner, mens travleste uke i mars i fjor kom opp i 8,5 millioner. Forrige uke utgjorde skattemeldingen 37 prosent av alle pålogginger. Innbyggerne får skattemeldingen på ulike dager mellom 16. mars og 7. april, og den enkelte får beskjed når de kan sjekke sin egen skattemelding. Dette skjer puljevis med opptil 450.000 varsler daglig."

Og som sagt er det ikke bare skatt som lokker folk til offentlige nettsteder for tiden. Helseinformasjon, og ikke minst covid-19 testresultater har bidratt med stor trafikk i ID-porten:

"En annen stor tjeneste er helsenorge.no som sto for 16 prosent av trafikken sist uke. - Her ligger mange gode tjenester som for eksempel resepter, informasjon om fastlege, mulige behandlingssteder, journaldokumentene dine og mange som har testet seg for korona logger seg på for å sjekke prøvesvar. Det er her du får oppdatert informasjon om hvilke regler som gjelder for deg når det gjelder koronarestriksjoner – med direkte lenke til din kommune, sier Helleland. 

ID-porten er en nasjonal fellesløsning som forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet. Pålogginger til NAV, Altinn og digital postkasse utgjør også en stor andel av trafikken i ID-porten om dagen. I Altinn er det utviklet en rekke koronatjenester fra flere etater det siste året."

Dette siste er et viktig poeng. Uten den felles tjenesteinfrastrukturen vi har i ID-porten og AltInn ville det ikke vært mulig å få på plass nye koronarelaterte tjenester og kompensasjonsordninger så raskt og effektivt. Aldri har nytten av å ha slike løsninger vært så stor som akkurat nå. Det kan trafikken bekrefte.

lørdag 3. april 2021

Bortgjemte musikalske perler (136)

Her er en virkelig bortgjemt perle, som dukket opp da jeg lette litt rundt på YouTube. Et klipp fra et spansk TV-program i 1988 der det islandske bandet The Sugarcubes spiller sangen "Deus" fra sitt første album "Life's Too Good". The Sugarcubes er mest kjent som bandet der Björk vokalist før sin lange og svært suksessfulle solokarrieren. Men også Sugarcubes rakk å gjøre seg positivt bemerket og ga ut tre album som oppnådde relativt høye listeplasseringer i UK. Og fortjener både å bli husket og hentet frem av og til:

fredag 2. april 2021

Bortgjemte musikalske perler (135)

Å covre sanger av Fleetwood Mac er ikke nødvendigvis en takknemlig oppgave. Dels fordi gamle fans mener at ingenting kommer i nærheten av originalen, slik det jo alltid kan være med gamle fans. Men det å prøve seg på sanger fra Nicks/McVie/Buckingham-epoken, med de spesielle harmoniene, er såpass krevende at mange vi si at det er å be om bråk. 

Men her er norske Sigrid på BBC radio  i et klipp fra 2019 og gjør nettopp det. Hun synger Fleetwood Macs "Go Your Own Way". Og ingen ting her gir grunn til å tro at mange var misfornøyde med prestasjonen. Heller tvert imot.

onsdag 31. mars 2021

Verdens museer hardt rammet av korona

Koronapandemien har rammet hardt og bredt, og mennesker og virksomheter over hele verden er berørt. Men noen er likevel rammet hardere enn andre, som turistnæring, flyselskaper og kultur- og opplevelsesnæringer.

Blant disse er verdens museer, som lever av å tiltrekkes seg store menneskemengder som ønsker å oppleve ulike former for kunst. The Economist omtaler i en artikkel en undersøkelse som har beregnet at besøkstallet ved verdens 100 mest besøkte kunstmuseer falt med 77 prosent fra 2019 til 2020:

"An annual survey published on March 30th by the Art Newspaper documents the toll the pandemic has taken. In 2019 the 100 most popular art museums globally enjoyed more than 230m visitors; in 2020 that figure fell to 54m, a drop of 77%. Cultural institutions were closed for much of the year by lockdowns, yet even when they could reopen, social-distancing measures limited them to 20-30% of their usual capacity. Not surprisingly, museums in places where the virus was managed most effectively suffered smaller decreases. Yet they still suffered. In Australia and New Zealand, museums attracted 53% fewer visitors in 2020 than in 2019. In North America and Europe, decline was far sharper: 75% and 72% respectively."

tirsdag 30. mars 2021

Batteriprisen har falt 98 prosent på 30 år

Hva er grunnen til at elektriske biler er så mye mer konkurransedyktige i dag enn for 10 eller 20 år siden? I Norge har det naturligvis med noen store skattefordeler å gjøre. Fritak fra merverdiavgift og engangsavgift ved kjøp har gjort Norge til landet med høyest andel elbiler i verden. Men også i land uten et norsk avgiftsnivå eller norske elbilfordeler er elbilen i ferd med å vinne. Hva er grunnen til at det skjer nå?

Svaret handler om batterier, og kombinasjon er teknologi og pris. Batterier blir bedre og billigere raskt, noe som er gode nyheter for de som produserer og selger elbiler, men også for andre som jobber med å erstatte fossile løsninger med elektriske, noe som derfor også er bra for miljøet og for klimaet. Det beste er naturligvis at klimavennlige teknologier er de mest lønnsomme også uten skattefordeler og subsidier. Og på mange områder er det nå i ferd med å skje.

The Economist har skrevet en artikkel om denne utviklingen i artikkelen "Lithium battery costs have fallen by 98% in three decades". Litium-ionbatterier er en batteritype som brukes i elektriske biler, men også i andre sammenhenger der man trenger relativt store ladbare batterier. De skriver at:

"Batteries have come a long way in 30 years. In the early 1990s the storage capacity needed to power a house for a day would have cost about $75,000. The cells themselves would have weighed 113kg (250lbs) and taken up as much space as a beer keg. Today the same amount of power can be delivered at a cost of less than $2,000, from a 40kg package roughly the size of a small backpack."

Et tilsvarende fenomen har vi sett når det gjelder batterier som brukes i elektronikk, mobiltelefoner og datamaskiner av ulike slag. Der er har fenomenet fått navnet "Koomeys lov" etter professor Jonathan Koomey som i 2010 beskrev hvordan energimengden som trengs for å utføre et fast antall regneoperasjoner halveres hvert 2,6 år (det gikk raskere fra 50- og 60-tallet og frem til omkring 2000, men kurven flater noe ut de siste årene). Jeg blogget om Koomeys lov her i 2011.

Noen energiteknologier har den samme type "læringskurve" som innenfor elektronikk der forbedringer og kostnadsreduksjoner skjer eksponentielt og ikke lineært. Noe som betyr at endringer som virker små og ubetydelig i begynnelsen akkumulerer og blir store og viktige over tid. Og når det gjelder batteriteknologi handler dette om å passerer et punkt der elmotoren kan konkurrere med forbrenningsmotoren uten subsidier. The Economist skriver at dette tidspunktet er svært nær:

"Battery improvements are likely to keep coming. At the moment the average cost of a lithium-ion battery pack is about $140 per kilowatt hour. The holy grail is $100 per kilowatt hour: at that point EVs will become cost-competitive with combustion ones, according to BloombergNEF, a consultancy. Battery-makers could reach this goal within the next couple of years. Battery storage is also expanding: America installed a record 1.2 gigawatts-worth of storage in 2020. Australia, Germany, and Saudi Arabia have all planned large grid-scale projects along the same lines. Demand for batteries will therefore continue to grow. And prices will continue to fall."

søndag 28. mars 2021

Bortgjemte musikalske perler (134)

 The Killers var på turne i UK i 2018. Da de hadde konsert i Glasgow spilte de en cover av skotske The Waterboys megahit "The Whole of the Moon" fra 1985. Sangen er fra albumet "This is the Sea", the Waterboys tredje og klart mest suksessfulle album, i en tid de spilte musikk i en sjanger de selv beskrev som "Big Music". Og The Killers kjenner sin musikkhistorie godt, og gjør gjerne coverlåter av sine inspirasjonskilder:

lørdag 27. mars 2021

Bortgjemte musikalske perler (133)

 På rock'n'roll hall of fame i 2004 stilte Tom Petty. Prince, Steve Winwood, Jeff Lynn og flere andre opp og spilte George Harrisons "While My Guitar Gently Weeps". Litt av et sjernelag med gitarister. Men det er noe helt eget å ha med Prince i fellesopptredener som dette:

fredag 26. mars 2021

Data som ressurs

Fredag gjorde vi noe vi aldri har gjort før da regjeringen la frem en stortingsmelding om data. Jeg tror ikke noen andre land har gjort akkurat det før. Stortingsmeldingen heter "Data som ressurs" og passerte statsråd fredag. Og går nå til stortinget for videre diskusjon og behandling.

Vi har laget mange strategier og stortingsmeldinger om digitalisering de siste årene. De har særlig handlet om nye og brukervennlige tjenester som skal utvikles og tas i bruk og om hvordan vi skal legge til rette for at næringslivet skal ta i bruk nye teknologier og digitale verktøy og arbedismåter. Noen gangen handler det også om teknolog: om infrastruktur og nettverk, og om fellesløsninger som ID-porten og AltInn. som gjør digitale tjenester som digital skattemelding og byggesaksbehandling mulig.. 

Så hvorfor en stortingsmelding om data? Uten oppdaterte og korrekte data er det ikke noe av det andre som virker. Dataene er ressursen som gjør det mulig å utnytte digitale teknologier til effektivisering, forenkling eller verdiskaping. På stadig flere områder er det slik at teknologiene, infrastrukturen og systemene er på plass. Men for å virkelig utnytte mulighetene må vi legge bedre til rette for innhenting, deling og gjenbruk av data. Det har vi også erfart når vi har jobbet med politikkutforming for smarte byer, kunstig intelligens, autonome kjøretøyer eller tingenes internett. Da har ofte diskusjonen og innspillene gått over til å handle om utfordringene med å fremskaffe og legge til rette for å dele de dataene som trengs for å gjøre dette mulig.

Kanskje her covid-19-situasjonen hjulpet til med å viser hvor avgjørende tilgang til data er når gjelder å bekjempe en pandemi. Det gjelder alt fra genetiske data om viruset som gjør at man har utviklet vaksiner på rekordtid til data om smittespedning som gjør det mulig å kartlegge relasjoner og spore hvor viruset har spredd seg. Det er helt avgjørende å ha dataene raskt og at de er korrekte. Gamle data og data med feil er verdiløse. og i verste fall direkte skadelige. Tilgang til oppdaterte og korrekte data bidrar til store verdier i samfunnet.

Og slik er det også på mange andre områder i samfunnet og næringslivet. Innføring av autonome kjøretøyer i trafikken vil ikke kunne fungere uten en avansert system for deling av data. I byggenæringen kan deling av data i komplekse verdikjeder vi enorme kostnadsbesparelser. Og i sjømatnæringen og energibransjen kan tilgang til ressursdata og driftsdata bidra både med sikkerhets- og miljøgevinster, men også til økt innovasjon og effektiviseringsgevinster.

Den nye stortingsmeldinger er full av eksempler på slike gevinster og hvordan mulighetene kan bli enda større fremover dersom vi legger bedre til rette for gjenbruk av data. Den beskriver også flere viktige tiltak som er satt i verk for at Norge kan spille en ledende rolle i en datadrevet økonomi. 

Noe av dette handler om at offentlig sektor kan legge bedre rette for næringsliv ved å selv bli flinkere til å dele og gjenbruke offentlige data internt. Men ofte vil det handle om å dele data som er eid av det offentlige med andre, også bedrifter, slike at det kan skapes verdier på toppen, for eksempel i form av nye tjenester, Og i noen tilfeller handler det om å legge til rette for deling av data i næringslivet. Mange bransjer har en lang tradisjon for åpen deling av sikkerhetsdata for å bli bedre av å lære av hverandre og løfte nivået i en hel bransje, eller på tvers av bransjer. 

Men denne holdningen om at vi blir bedre av å dele vil også kunne gjelder på andre områder. Når flere få anledning til å løse problemer og oppdage ting som ligger begravet i dataene, kan det gi store muligheter for ny kunnskap, nye erkjennelser, bedre tjenester og nytt næringsliv,

torsdag 25. mars 2021

Norge mot 2025

Hva skjer egentlig med norsk økonomi under koronapandemien? og hvordan er den økonomiske krisen nå sammenlignet med finanskrisen for litt over ti år siden, eller tidligere økonomiske nedturer vi har hatt? Hvordan har Norge klart seg sammenlignet med andre land?

Disse temaene alene en veldig god grunn til å oppsøke innstillingen fra Norge mot 2025-utvalget som la frem sin rapport i dag. Ledet av Jon Gunnar Pedersen, og med en spennende sammensetning av folk med ulik fag- og yrkesbakgrunner, har utvalget på glimrende vis dokument hva som skjedde med arbeidsmarkedet og økonomien da pandemien rammet oss. 

De beskriver også hvilke tiltak som er gjennomført for å begrense de økonomiske skadevirkningene for innbyggere, arbeidstagere og bedrifter. Men drøfter også balansegangen mellom at tiltakspakkene er store nok, effektive nok og virker raskt, men samtidig ikke må vare så lenge eller være så store at de hindrer eller bremser nødvendig økonomisk omstilling, der nye og enda mer produktive virksomheter vokser frem, som må til for at vi skal komme styrket ut av krisen.

Men den aller viktigste grunnen til å lese Norge mot 2025 er ikke rapportens andre hovedtema, og som ligger i tittelen. Dette er ikke bare en rapport som beskriver krisen, dens hovedformål er å gi anbefalinger om rammebetingelser og retning etter krisen, og som sørger for at vi ikke drar med oss et langvarig økonomisk etterslep med lavere sysselsetting og produktivitet, men bruker dette som en god anledning til å styrke det som fungerer godt og endre på det som ikke virker så godt. 

Et tankekors her er at vi med koronapandemien kan risikere å forlenge og forsterke det som allerede var en situasjon med lavere vekst enn før. Vi har opplevd mer enn et tiår med lavere produktivitetsvekst enn tiårene før, en situasjon vi har felles med mange andre land i vår del av verden med høy vekst på 80- og 90-tallet, men også en sitasjon vi må arbeide for å komme ut av. Og kanskje kan gjenreisingen etter pandemien være et godt tidspunkt å legge forholdene til rette for dette.

Utvalgets utredning tar for seg store og brede politikkområder når den drøfter hva som kan virke enda bedre enn i dag. De drøfter sysselsettingsnivået og hvor godt arbeidsmarkedet fungerer. De ser på skattesystemet, på tilgangen på kapital og på kompetansebehov fremover. De drøfter hvordan digitalisering har gjort oss bedre rustet til å møte denne krisen, og hvordan den digitale infrastrukturen, både den fysiske og de tjenesteplattformene vi bruker, vil spille en helt avgjørende rolle for hvor smart og effektivt vi klarer å utnytte ressurser og kompetanse fremover.

Og ikke minst drøfter de hvordan svarene på klima- og miljøutfordringene, som er en enda større utfordring enn pandemien, også vil kunne være en viktig målestokk for hvordan vi innretter politikken nettopp på de områdene som er viktige for å komme styrket ut av pandemien. Vi skal ikke tilbake til der vi var før, men legge grunnlaget for flere lønnsomme arbeidsplasser, flere kompetanse- og teknologiintensive bedrifter og en smartere, mer digital og mer effektiv offentlig sektor. Norge mot 2025 bidrar med et godt kunnskapsgrunnlag og med noen viktige og krevende diskusjonstemaer.