Differensiert arbeidsgiveravgift fungerer

I Norge er arbeidsgiveravgift betalt av bedrifter med ansatte en viktig del av skattesystemet. Hvor høy sats næringslivet betaler er avhengig av hvor i landet virksomheten foregår. Arbeidsgiveravgiften er regionalt differensiert, slik at næringslivet i distriktene betaler en lavere sats enn i sentrale strøk. I alt er det syv soner med ulik sats for arbeidsgiveravgiften, mellom null og 14 prosent.

En lavere arbeidsgiveravgift i distriktene reduserer arbeidskraftkostnadene i disse områdene og gir økt etterspørsel etter arbeidskraft. Den differensierte arbeidsgiveravgiften er det mest omfattende distriktspolitiske virkemiddelet i Norge. I 2013 var det beregnet en avgiftslettelse på om lag 13 milliarder kroner for hele ordningen.

Men hvor godt fungerer dette virkemiddelet egentlig? Bidrar det til at det etableres flere bedrifter og arbeidsplasser i distriktene enn det som ellers ville vært situasjonen. Det har konsulentselskapet Samfunnøkonomisk Analyse e-valuert på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Rapporten heter "Evaluation of the regionally differentiated social security contributions in Norway"  Pressemeldingen fra departementene da rapporten ble offentliggjort er her.  Den oppsummerer funnene i rapporten slik:

- Den differensierte arbeidsgiveravgiften bidrar til å forhindre eller redusere befolkningsnedgangen i distriktene i Norge.

- Det er ikke noen andre virkemidler som er bedre egnet til å motvirke befolkningsnedgangen i distriktene enn differensiert arbeidsgiveravgift.

- Ordningen har ikke vesentlige negative effekter på handel og konkurranse over landegrensene. De fleste bedriftene som nyter godt av ordningen, er mindre bedrifter som produserer varer og tjenester for hjemmemarkedet. Bedriftene som eksporterer til utlandet er kapitalintensive, noe som innebærer at arbeidskraftkostnadene utgjør en liten del av de samlede kostnadene. Redusert arbeidsgiveravgift har derfor mindre betydning for disse bedriftene.

- Befolkningsutviklingen vil endre seg over tid og derved vil også behovet for differensiert arbeidsgiveravgift endres. Samfunnsøkonomisk analyse anbefaler derfor at soneinndelingen bør vurderes fra tid til annen, men peker samtidig på at næringslivet har behov for stabile rammebetingelser.

Vi har hatt en ordning med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift i Norge siden 1975. Verdien av denne skattelettelsen er omkring 13 milliarder kroner av en total skattebelastning på omkring 180 milliarder kroner. En egen sak med spørsmål og svar om regionalt differensiert arbeidsgiveravgift kan man finne her på Finansdepartementets nettsider.

Regjeringen 5 år

I dag har det gått utrolige fem år siden regjeringen til Erna Solberg overtok. Og fem år siden bildet til venstre av en svært forventningsfull ny politisk ledelse preget KMDs nettforside.

Kvelden 16. oktober 2013 var det feiring sammen med stortingsgruppene, statsrådene og alle de nye politiske medarbeiderne, så det ble ikke tid til å blogge. Men kvelden etter skrev jeg den første bloggposten som ny statssekretær. Og i januar i år ble det et et nytt innlegg i samme sjanger da en ny statsråd med en fornyet politisk ledelse overtok KMD.

Fem år er ganske lang tid i politikken. Vi har lagt frem seks statsbudsjetter, fem kommuneproposisjoner, en rekke stortingsmeldinger, lovforslag og handlingsplaner. En ny kommunelov er vedtatt 26 år detter den forrige. 119 kommuner gjennomfører sammenslåinger og bygger nye kommuner sammen med andre. Både kommunekartet og fylkeskartet vil se ganske annerledes ut i 2020.

Jeg er spesielt fornøyd med at vi har gitt digitaliseringspolitikken en ny og tydeligere retning gjennom stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge, et arbeid som også har resultert i viktige nye virkemidler og strategier. Dette har også lagt grunnlaget for en betydelig satsing på digitaliseringstiltak i statsbudsjettene, som i 2019 blir høyere enn noen gang. Vi også brukt de siste fem årene til å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor for å skape en enklere hverdag for innbyggere og næringsliv. Tempoet er høyere enn før, samarbeidet mellom stat og kommune er bedre enn før og arbeidet med omstilling og innovasjon er langt mer opptatt av å ta utgangspunkt i brukernes behov og ikke bare offentlig sektors egne organisasjonskart.

Regjerings nettsider har en god oversikt over mange av de viktigste forenklingene som er gjennomført de siste årene. Det er viktig å feire endringer som er gjennomført, men det er enda viktigere å se fremover. Vi kan få til enda mer. Vi har en ambisiøs regjeringsplattform fra Jeløya som skal gjennomføres og mye hardt arbeid ligger foran oss når vi skal fortsette å fornye, forenkle og forbedre.

Frivillighetens verdiskaping

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har nok en gang gjort et prisverdig forsøk på å beregne hvor stort omfang frivillige organisasjoner og deres lønnede og ulønnede innsats har i samfunnet. Undersøkelsen gir svar på hvor stor verdiskaping frivillig sektor bidrar med, i hvilke sektorer den er stor og hvor inntektene til frivillig sektors arbeid kommer fra.

Når det gjelder den økonomiske størrelsen på frivillig sektor skriver SSB dette i sin nyhetssak:

"Medregnet verdien av frivillig arbeid var ideelle og frivillige organisasjoners bruttoprodukt om lag 132 milliarder i 2016. Dette utgjorde 4,7 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i Fastlands-Norge. Ulønnet arbeid stod for om lag 75 milliarder av dette. Den lønnende sysselsettingen i organisasjonene tilsvarte i overkant av 95 200 årsverk, en økning på 9,2 prosent fra 2015. Dette er en klar vekst i forhold til året før da økningene var på 1,2 prosent. Ulønnet innsats er beregnet til i underkant av 148 000 årsverk for 2016."

Neste spørsmål er i hvilke sektorer frivillig innsats gjør seg mest gjeldende. Her er det slik at den største sektoren når det gjelder lønnet arbeid er helse og omsorg, mens det er kultur og fritid, og ikke minst idretten, som dominerer når det gjelder ulønnet frivillig innsats. SSB skriver:

"Som for tidligere år var det helse og sosiale tjenester, samt utdanning og forskning som stod for de største bidragene. Aktivitetene innenfor disse områdene utgjorde nærmere 57 prosent av bruttoproduktet i sektoren dersom vi ser bort fra den frivillige innsatsen.(...) Omfanget av den frivillige innsatsen varierer kraftig mellom organisasjonene i de ulike kategoriene. Området med klart mest dugnadsinnsats er kultur og fritid inkludert idrett, med nær halvparten av de frivillige årsverkene. Den lønnede sysselsettingen på kultur og fritidsområdet samlet økte for øvrig med over 5 prosent fra 2015 til 2016, og med nærmere 10 prosent for idrett. I tillegg hadde idrett alene i overkant av 34 100 frivillige årsverk, som tilsvarer om lag en fjerdedel av alle de frivillige årsverkene."

Hvor er det inntektene til frivillig sektor i all hovedsak kommer fra? Tallene viser at de kommer fra flere ulike kilder, men at det er private bidrag og ikke offentlig sektor som bidrar mest:

"Beregninger av organisasjonenes inntektskilder viser at husholdningene, i tillegg til den betydelige frivillige innsatsen, bidrar til å dekke nesten 44 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Stat og kommune bidro med henholdsvis 27 og 16 prosent av driftsinntektene gjennom overføringer og kjøp av tjenester, mens de resterende 13 prosentene kom fra næringslivet. Av midlene fra stat og kommune gikk omtrent 75 prosent til virksomheter som tilbyr velferdstjenester. De statlige midlene retter seg hovedsakelig mot helse og utdanning, mens kommunenes bidrag i stor grad retter seg mot omsorgstjenester. Husholdninger er den viktigste inntektskilden for flere av kategoriene, men nær halvparten av husholdningenes bidrag går til organisasjoner innen kultur og fritid, og lokalmiljø og bolig. Midlene fra næringslivet gikk hovedsakelig til yrkes-, bransje- og fagforeninger, samt utdanning og forskning."

Valg i Bayern

Nå kan delstatsvalg i Tyskland være både viktige og spennende ganske ofte, men jeg tror delstatsvalget i Bayern i dag har fått uvanlig mye oppmerksomhet både i resten av Tyskland og internasjonalt. Og det har naturligvis med at Angela Merkels bayerske søsterparti CSU har slitt både med samarbeidet med Merkels CDU og med meningsmålingene den siste tiden.

Akkurat den effekten ble vel omtrent som forventet ved dette valget. En oppslutning for CSU på 37,3 prosent i et flerpartisystem ville vært en seier for et hvilket som helst annet parti omtrent over alt i verden, men i Bayern er dette et historisk dårlig valgresultat og en tilbakegang på over 10 prosent. Det virker som taktikken med å legge seg lenger ut til høyre i blant annet innvandringspolitikken ikke har virket. AfD som stilte til valg for første gang i Bayern fikk 10,3 prosent, det samme som CSU har gått tilbake.

Det er ikke akkurat noen venstrevind som har blåst i Bayern. CSU vil helt sikkert fortsette å styre delstaten, men de må finne noen å samarbeide med. Å samarbeide med de liberale fridemokratene i FDP er ikke tilstrekkelig til å oppnå et flertall og et samarbeid med AfD antar jeg er helt uaktuelt. Da er det to andre muligheter: Å samarbeid med Die Grünen, som ble dette valgets store vinner med 17,7 prosent og posisjon som Bayerns nest største parti er en mulighet. Så vidt jeg forstår er den bayerske utgaven av grønn politikk relativt pragmatisk og borgerlig.

Det andre alternativet er å samarbeide med Freie Wähler (FW), en lokal liste i Bayern som samler næringslivsorienterte borgerlige politikere uten en tilhørighet i de store nasjonale partiene. De fikk 11,5 prosent av stemmene ved valget og er med det Bayerns tredje største parti.

Den aller største taperen ved dette valget ble sosialdemokratene i SDP. De fikk halvert oppslutningen og er nå nede i 9,6 prosent, en tilbakegang på hele 11 prosentpoeng. Med det er de blitt Bayerns femte største parti. Nå har Bayern aldri vært noe noe sterkt område for SDP, men de har likevel alltid vært det største opposisjonspartiet til CSU. Med det katastrofale valgresultatet denne gangen er den tiden forbi, i hvert fall i flere år fremover.

Blondie: In the Flesh

New York-rockegruppen Blondies andre singel kom i 1976 og het "In the Flesh". Dette var litt før de dominerte hitlistene, spesielt i UK, i 1979 og 1980.  Av en eller annen merkelig grunn ble "In the Flesh" en hit bare i Australia. Jeg synes sangen på helt høyden med det som kom senere:

Ministerkonferanse om kunstig intelligens

Man kan trygt slå fast at temaet kunstig intelligens, eller "AI", er i ferd med å rykke oppover på den politiske dagsorden, både ute og hjemme. Tidligere i år har det i et par omganger vært tema på møter med de nordiske og baltiske digitaliseringsministrene. Og denne uken arrangerte Finland en europeisk ministerkonferanse om kunstig intelligens der jeg deltok.

På AI Forum, som ble arrangert på Aalto-universitetet i Espoo, deltok det ministre fra flere land, to EU-kommisjonærer, næringslivsledere, forskere og andre eksperter som sammen diskuterte muligheter og utfordringer. At Finland er vertskap er ikke tilfeldig. De har høye ambisjoner på dette området, men er opptatt av de ikke først og fremst skal konkurrere med andre land i Europa, men av at vi trenger et europeisk samarbeid for å utligne noe av forspranget USA og Kina har. Og av at vi må utvikle og benytte oss av kunstig intelligens og maskinlæring forankret i et europeisk verdigrunnlag, der vi er opptatt av åpenhet, deltagelse, demokrati og etikk når vi tar i bruk nye teknologier.

AI Finland, som ble satt i gang i fjor av den finske økonomiministeren Mika Lintilä var vertskap for konferansen. De har et eget nettsted med overskriften "Artificial intelligence is the new electricity".  Der finner man både konferanseprogrammet, videoklipp, bilder og andre nyheter. Som man ser av programmet var det også spennende gruppediskusjoner om temaer som "AI ethics as an enabler", "Algorithmic transparency – how to achieve it" og "Governing AI – should all countries have a minister of AI? Svaret på det siste spørsmålet er naturligvis "nei". Men det er en spissformulering som reiser noen interessante diskusjoner om hvordan offentlig sektor styrer og organiserer for å ta initiativer, koordinerer seg på tvers, fastsetter ressursbruk og vedtar eventuelle reguleringer der det er behov for det.

En av nyhetssakene på nettstedet til AI Finland handler om Finlands mest populære nettbaserte kurs som har fått 80 000 påmeldte studenter. Det er en opplæring i kunstig intelligens satt i gang av professor Teemu Roos ved universitetet i Helsinki, som jeg var så heldig å sitte sammen med på konferansemiddagen og lære om denne og andre satsinger de gjør for å heve kompetansen på kunstig intelligens i Finland. Kurset er på engelsk og er åpent for alle, også utenfor Finland. Det heter "The Elements of Artificial Intelligence", består av seks deler og er tilgjengelig på egen nettside her. På nettsiden til AI Finland skriver de:

"The Elements of Artificial Intelligence (AI) course, which is organised jointly by the Department of Computer Science of the University of Helsinki and the technology company Reaktor, has become hugely popular very quickly. The online course is free for anyone to attend, and more than 80,000 students have already signed up for the course. The course introduces the basic concepts and applications of artificial intelligence and machine learning in an easily accessible way. It is one of the ongoing projects of Finland’s artificial intelligence programme."

Økt satsing på teknologiforskning

Samtidig som Statsbudsjettet ble lagt frem tidligere denne uken la regjeringen også fram en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Den forrige kom for fire år siden og bidro både til å tydeliggjøre prioriteringer av ressursinnsatsen innenfor forskning og høyere utdanning og til å at norsk forskningsinnsats har økt til et rekordhøyt nivå

I den nye langtidsplanen, som gjelder for årene 2019-2028, er hovedsatsingområdene i hovedsak de samme før, samtidig som beskrivelsen av mål og virkemidler er ytterligere tydeliggjort. Og ressursinnsatsen skal økes. I kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner: Et teknologiløft på 800 mill. kroner, FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner og kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner.

Når det gjelder den største av disse opptrappingsplanene, teknologiløftet på 800 millioner kroner, sierr langtidsplanens kapittel 6 om muliggjørende og industrielle teknologier følgende om hvordan opptrappingen skal innrettes:

"I den neste fireårsperioden vil regjeringen trappe opp bevilgningene til utdanning, forskning og innovasjon innenfor teknologi med 800 mill. kroner. Muliggjørende og industrielle teknologier, spesielt grunnleggende IKT-forskning og IKT-sikkerhet, er eksempler på satsingsområder som er aktuelle for opptrappingsplanen. Regjeringens teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer. 

Regjeringen vil: 

– styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompetanseutvikling og utbygging av forskningsinfrastruktur 

– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet 

– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor 

– legge til rette for økt konvergens mellom teknologiområdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag."

Dette kapitlet omtaler også konkrete muligheter og utfordringer innenfor 5G, tingenes internett og kunstig intelligens, og hvordan slike muliggjørende teknologier anvendes innenfor blant annet seismikk i oljeindustrien og i kombinasjon med biokjemi og genetikk i havbruksnæringen. Det er også en omtale av hvordan utviklingen i næringslivets egen forskning på IKT-området har vært de siste årene og hvordan de forskningpolitiske virkemidlene har bidratt. I følge langtidsplanen har det vært en oppmuntrende stor vekst:

"Næringslivets FoU-innsats innenfor IKT doblet seg mellom 2007 og 2015. I 2015 ble det utført IKT-relatert FoU for over 14 mrd. kroner, der næringslivet sto for 86 %. I tillegg viser statistikken at IKT inngår i nærmere 50 % av næringslivets FoU-aktiviteter. (...) Stortinget har i løpet av langtidsplanens første planperiode (2015–2018) økt bevilgningene over statsbudsjettet til muliggjørende teknologier med 430 mill. kroner. Om lag 210 mill. kroner av dette er bevilgede midler til studieplasser med relevans for teknologiene. I tillegg har særlig IKTområdet opplevd en betydelig vekst i offentlig støtte som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen, der IKT er det største temaområdet.

Historisk satsing på digitalisering

På Kommunal- og moderniseringdepartementets nettsider ligger det nå en flott og informativ pressemelding om satsing på digitalisering i statsbudsjettet, med overskriften "Tidenes største satsing på digitalisering". Der står det blant annet:

"For å trygge velferden må vi fortsette å modernisere og effektivisere offentlig sektor. Norge skal ha verdens beste digitale tjenester og en offentlig sektor som legger til rette for innovasjon og nyskaping. Derfor har regjeringen prioritert tidens største satsing på digitalisering og foreslår å bruke over 1,7 milliarder kroner. Regjeringen foreslår blant annet:

• 423,5 millioner kroner til IKT-moderniseringen i Arbeids- og velferdsetaten. IKT-moderniseringen er et langsiktig program fordelt på tre prosjekter som skal etablere moderne IT-løsninger og tjenester for NAV.
• 25,5 millioner kroner til digitalisering i barnevernet. Digitaliseringstiltakene skal bidra til en mer effektiv saksbehandling, bedre faglige rammer rundt barnevernets arbeid, mer systematikk, riktigere beslutninger, mer legitime beslutningsprosesser og bedre dokumentasjon.
• 575 millioner kroner til finansiering av Helseplattformen i Midt-Norge. Tiltaket innebærer utvikling av nytt system for pasientadministrasjon og pasientjournal som vil gi grunnlag for bedre samhandling mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Det foreslås at 465 millioner kroner av summen gis i investeringslån til Helse Midt-Norge RHF og 110 millioner kroner i en tilskuddsordning for kommunene.
• 49 millioner kroner til ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver. Ny løsning skal blant annet tilfredsstille nye krav om universell utforming av alle nettløsninger.
• 50 millioner kroner til systemstøtte i Tolletaten for mer effektiv kontroll og fortolling. Med bedre systemstøtte vil flere ulovligheter kunne avdekkes, og lovlydige transportører og reisende blir utsatt for færre kontroller. Forslaget omfatter også utvikling av en ekspressfortollingsløsning, som innebærer automatisering av selve grensepasseringen. Løsningen vil gi besparelser for næringslivet fordi færre transporter må stoppe for manuell tollekspedering.

Regjeringen foreslår flere satsinger for å styrke IKT-sikkerheten. Det foreslås blant annet 148,2 millioner kroner til nye sikrede datasentre i justissektoren. Midlene skal gå til etablering av et nytt høygradert datasenter og utvidelse av et tidligere etablert datasenter som har blitt benyttet av politiet siden 2016. Regjeringen foreslår også 25 millioner kroner til økt kapasitet i PST til arbeid mot cybertrusler.

Øke digitaliseringstempoet

Medfinansieringsordningen for digitaliseringsprosjekter ble etablert i 2016 og skal sikre at flere lønnsomme, små og mellomstore digitaliseringsprosjekter gjennomføres. Ordningen har vært en suksess. Alle prosjektene som får penger fra medfinansieringsordningen må også levere forpliktende gevinstrealiseringsplaner. Ordningen stiller også krav om at 50 prosent av netto gevinst internt for søkervirksomheten skal realiseres ved reduksjon av framtidige budsjettrammer. I 2019 foreslår regjeringen en ramme for medfinansieringsordningen på 127,2 millioner kroner.

Regjeringen foreslår også flere satsinger til tiltak som omfatter IT-forskning, blant annet 10 millioner kroner til økt satsing på IKTPLUSS og 65 millioner kroner til forskning på muliggjørende teknologier."

Ina Wroldsen: Lay it on me

Denne helgen så jeg at Ina Wroldsen dukket opp både som vikardommer i Idol og som live-vokalist i Skal vi danse med sin nye singel "Favela". I Idol har hun vært med før, som fast dommer i 2016-sesongen. Men hun har også vært på scenen i Idol. Ikke som deltager, men med en gjesteopptreden det året hun var dommer med sangen "Lay It On Me". En opptreden som minnet alle som så på om at det er en viss forskjell mellom vanlige deltagere og profesjonelle artister.

The Rolling Stones: Like a Rolling Stone

I dagspressen er det blitt tatt opp noen problematiske sider ved å grave graver for andre og å sette rullende steiner i bevegelse. De problematiske konsekvensene ved dette er også spesielt nevnt i Salomos ordspråk: ""Den som graver en grav, skal falle i den. Den som velter opp en stein, på ham skal den rulle tilbake"

I den anledning fant jeg frem noen musikkvideoer på YouTube som illustrerer at også musikere har vært opptatt av problemet med rullende steiner. Vi har Bob Dylans "Like a Rolling Stone", bandnavnet The Rolling Stones og Mott the Hooples "Roll Away the Stone".

Men, vil noen spørre, har bandet The Rolling Stones noen gang fremført sangen "Like a Rolling Stone"? Svaret på det er ja. I 1995 ga The Rolling Stones ut et album, "Stripped", med mer eller nedstrippede og mer eller mindre akustiske live-versjoner av egne sanger, pluss en cover av nettopp "Like a Rolling Stone". Og her er en video av en konsert fra 1998 der The Rolling Stones spiller "Like a Rolling Stone":



Et annet spørsmål som noen ganger dukker opp er selvfølgelig om The Rolling Stones tok bandnavnet sitt fra Bob Dylans sang? Svaret på det er nei. The Rolling Stones spilte sin første konsert i 1962, mens Bob Dylans sang kom først i 1965. Både bandet The Rolling Stones, musikkavisen Rolling Stone Magazine, og kanskje også Bob Dylans sang, har et slags felles opphav i Muddy Waters sang "Rollin' Stone" som ble spilt inn i 1950. Men den må jeg komme tilbake til en annen gang.

Kim Larsen: Susan Himmelblå

Jeg skrev litt om Kim Larsen og hvilken posisjon han har hatt i Danmark her på bloggen forrige søndag. Og nevnte da noen av de mest kjente sangene han vil bli husket for. Her er enda et bidrag. Sangen Susan Himmelblå fra den danske spillefilmen Midt om natten fra 1984, der Kim Larsen spilte en av hovedrollene:

Enklere å få brukstillatelse for bygg som er ferdige

Vi fortsetter arbeidet med å forenkle plan og bygningsregelverket. Nå er det reglene om brukstillatelse som blir enklere og mer ensartet. Byggmersterforbundets nettsider beskriver endringen slik:

"Det er fortsatt 3 ukers frist som gjelder fra søknaden blir mottatt hos kommunen, men nå kan du sende den inn 2 uker tidligere enn før. 3 ukers fristen starter umiddelbart når kommunen mottar søknaden. Det vil si kunden kan flytte inn 1 uke etter at sikkerhetsnivået er oppfylt, ikke 3 uker som tidligere."

Forenklingen av reglene om brukstillatelse vil bidra til effektivisering av de siste fasene i byggeprosessen sikre en mer ensartet praksis i kommunene. I praksis betyr endringen at kommunens frist for å behandle søknad om brukstillatelse kan bli forkortet med så mye som to uker. Byggverk som er klare til å tas i bruk kan dermed tas i bruk tidligere enn før. For noen kommuner innebærer endringen bare en lovfesting av langvarig og etablert praksis.

Her er lenke til KMDs nyhetssak. Og her ligger forskriften i Lovdata: Forskrift om endring i forskrift om byggesak (byggesaksforskriften).