onsdag 22. mai 2019

Helseutgifter og levealder

I en artikkel i The Economist om USAs problemer med å bli enige om et helsesystem, "Republicans are struggling to fix America’s dysfunctional health-care system", ser de også på sammenhengen mellom helseutgifter og levealder i ulike land.

Den sammenhengen er naturligvis interessant. I den politiske debatten i mange land er vi opptatt av om vi bruker tilstrekkelig ressurser på helsetjenester. Andre statistikker sammenligner levealder i ulike land og bruker det som en viktig indikator på hvor vellykket landets velferdsordninger er. Men kobler vi disse to indikatorene sammen, og antar det er en sammenheng mellom helsevesenets innsats og hvor lenge folk lever, får vi en interessant indikator på effekten av pengene som brukes på helse.

OECD og Verdensbanken lager jevnlig slike sammenligninger og her på nettstedet Ourworldindata.org finner man en slik graf med tall for Life expectancy vs. health expenditure, 1970 to 2015. Som en er er skiller USA seg markant ut fra de andre landene med både lavere forventet levealder og langt høyere helseutgifter enn de andre landene. Blant de øvrige er det stort sett en sammenheng mellom helseutgifter og levealder. Norge ligger nær Sveits i grafen, med høy forventet levealder, men også relativt høye helsutgifter pr innbygger,. Noe lavere på kostnader ligger Sverige, Danmark, Tyskland og UK, mens land som Finland og Japan ser ut til å ha omtrent samme forventede levealder som Norge med kostnader som er en del lavere.

tirsdag 21. mai 2019

Engineering On-Demand

I hverdagen min som statssekretær, med flere innlegg og foredrag på ulike konferanser i løpet av en uke, er det heldigvis også slik at jeg noen ganger får hørt på hva andre har å si. Om innovasjon, teknologiutvikling, nye forretningsmodeller, men også om spennende nye løsninger på store samfunnsutfordringer.

En slik påminnelse om at det foregår mange nye og spennende ting fikk jeg i dag på elektronikkleverandøren Arrows Norways tradisjonsrike kundearrangement. Der handlet det om tingenes internett, smarte byer, grønt skifte, 5G, sensorer, stordata, nettsky og kunstig intelligens, og hvordan teknologien gir oss nye muligheter på stadig flere områder.

Utviklingen går veldig raskt og alt det vi kan gjøre med mer datakraft, raskere internett og bedre software er jo i seg selv spennende. Men det som virkelig slo meg da jeg hørte Arrows europeiske visepresident Jörg Strughold snakke om hva de egentlig leverer, var hvordan samspillet med kundene nå foregår på helt annen måte enn den tradisjonelle måten med en kjøper og en selger av et produkt eller en tjeneste. Alt fra utvikling, design, finansiering, logistikkhåndtering, lager, distribusjon, markedsføring, salg, vedlikehold, og naturligvis alt av støttetjenester, kan håndteres av en spesialisert samarbeidspartner. Ikke minst nettskyen og ulike digitale plattformløsninger bidrar til det.

Arrow fortalte om sin nye tjeneste Arrow Plus - Engineers On-Demand som tar modellen med kunnskapstjenesteutsetting et skritt videre ved at det ikke lenger bare er selskapets egne ansatte som er innleide konsulenter hos andre, men der plattformen også gir tilgang til andre fagfolk enn selskapets egne folk. Dette har kanskje elementer av å være en kanibalisering av egen virksomhet, men som ved andre store overganger til nye forrentingsmodeller basert på ny teknologi, er det vel nettopp det som har vært nødvendig å gjøre for de som skal lykkes under nye forutsetninger.

Slike digitale tredjepartsplattformer som kobler tilbud og etterspørsel sammen på en rask og effektiv måte, og bidrar til bedre kapasitetsutnyttelse noe vi gjerne forbinder med forbrukertjenester som Uber, Airbnb, og kaller "delingsøkonomi". Men denne digitale plattformøkomomien passer minst like godt der det er bedrifter som samhandler, og trenger en felles teknologisk plattform som hjelper til med å styre tilbud og etterspørsel. Det er helt sikkert andre bedrifter som tenker i lignende baner, og det blir spennende å følge med på hvordan de digitale plattformtjenester lykkes i dette kompetansemarkedet.

søndag 19. mai 2019

Sterk vekst i importen av elsykler

Fremtidens transport er elektrisk, og ikke så rent lite av nåtidens transport heller. Vi kjøper stadig flere ting med elektrisk motor, batteri og hjul. Salget er elektriske biler vokster så sterkt at det påvirker avgiftsinntektene til staten, sparkesykler inntar Oslo og andre byer, og nå kan Statistisk sentralbyrå melde av importen av elsykler økte med 40 prosent i fjor. De skriver:

"I fjor ble det importert om lag 60 900 elsykler, noe som utgjorde 15 prosent av den samlede importen av sykler med og uten elektrisk motor. Ser man bare på elsykler, var økningen i importen på 42 prosent, mens den for ordinære sykler kun var på drøyt 3 prosent.

– Drøyt halvparten av elsyklene som ble importert i fjor, kom fra Kina. På de neste plassene på listen over de største eksportørene av elsykler til Norge finner vi Tyskland og Taiwan. Det er det samme bildet som året før, sier førstekonsulent Kjersti Fjærtoft Fossanger i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I løpet av årets fire første måneder har vi importert nesten 44 000 elsykler. Dette tallet omfatter også elektriske sparkesykler og balansescootere som har blitt synlig i bybildet den siste tiden. Det vil derfor være naturlig å anta at en betydelig andel av denne innførselen er elektriske sparkesykler og balansescootere."

lørdag 18. mai 2019

Lana Del Rey: Doin' Time

Sammenlignet med Lana Del Reys mer komplekse låter er dette definitivt en lettvekter. Som kan passe godt til sol, sommer. grill og bading, men ikke nødvendigvis har noen dypere mening. "Doin Time" er dessuten en coverlåt, opprinnelig spilt inn på 90-tallet av ska-punk bandet Sublime, som var fra Long Beach, California. Men, som med alt Lana Del Ray gjør, så omdannes det til noe som er umiskjennelig hennes:

torsdag 16. mai 2019

Eksport: 997 mrd. Overskudd: 287 mrd.

Det går godt i norsk økonomi. Statistisk sentralbyrå har nettopp kommet med oppdaterte tall for eksport, import og handelsbalanse så langt i år, men også en oversikt over hva resultatet ble i 2018. Norge har en åpen og eksportorientert økonomi, så det er viktig for mye annet at de som selger varer og tjenester til utlandet gjør det godt.

Denne tabellen viser at eksporten ut av Norge i 2018 var på formidable 997,4 milliarder kroner. Dette er 15,5 prosent høyere enn året før. Av denne eksporten er 26,2 prosent eksport av råolje og 26,6 prosent er naturgass. Norsk gasseksport var 30 prosent høyere i 2018 enn året får og er blitt større enn råoljeksporten. Men også fastlandseksporten gikk bra i 2018. Den var på 455 milliarder kroner, 45,7 prosent av den totale eksporten og 8,9 prosent høyere enn i 2017.

Nå er Norge også et land som importerer mange varer og tjenester og det er derfor interessant å se hvordan den totale handelsbalansen ser ut. Vi importerte for 710 milliarder kroner i 2018, en oppgang på 3,8 prosent. Det gjør at det norske handelsoverskuddet ble på 287 milliarder kroner, en solid oppgang på 60 prosent fra 2017.

tirsdag 14. mai 2019

50 millioner mer til bredbånd

I dag ble regjeringens reviderte statsbudsjett for inneværende år lagt frem. Det er ikke en ny og omfattende budsjettbehandling slik det er når selve statsbudsjettet vedtas, men en justering av budsjettet der det har skjedd ting i løpet av året som gjør det riktig å justere inntekter eller utgifter i tråd med ny kunnskap eller nye behov.

En av gladnyhetene i årets reviderte budsjett er at det skal brukes ytterligere 50 millioner kroner på utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmesssig lønnsomt, noe som gjør at den statlige støtten til sammen blir på 250 millioner i 2019. Disse statlige pengene utløser erfaringsmessig også penger fra fylker, kommuner og private, slik at det i denne dugnaden for å fortsette utbyggingen av den digitale infrastrukturen er flere som bidrar til at Norge er blant de fremste i verden.

KMD har i sakens anledning skrevet en nyhetssak som beskriver hvorfor det satses enda mer på bredbånd:

"I revidert nasjonalbudsjett (RNB) foreslår regjeringen å bevilge 50 millioner kroner til en ekstraordinær økning av bredbåndstilskuddet. Det vil gi et samlet bredbåndstilskudd på om lag 250 millioner kroner i 2019, 100 millioner kroner mer enn i 2018.

– Ny teknologi og digitalisering i samfunnet forutsetter at innbyggere og næringsliv har stabil og god tilgang til internett. Norge har mobil- og bredbåndsnett i verdensklasse, men det er fremdeles utfordringer med å få til et tilstrekkelig godt tilbud i alle deler av landet. Dette tar regjeringen på alvor, sier Astrup.

Kobbernettet har inntil for noen år siden vært hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor bestemt at kobbernettet skal avvikles innen utgangen av 2022. Ekstrabevilgningen i RNB skal blant annet bidra til utbygging til husstander og virksomheter som i dag har tilbud om bredbånd basert på Telenors kobbernett, og hvor det ikke finnes et annet tilbud eller planer om utbygging av tilstrekkelig godt bredbånd på kommersielt grunnlag.

– Kobbernettet ble mange steder bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet og det vil være dyrt og krevende å vedlikeholde det over tid. Mange av kundene som i dag benytter kobbernettet har, eller vil få, et bedre tilbud, men for noen kan dette ta tid. Derfor bidrar regjeringen med økte bredbåndsmidler, sier Astrup.

Regjeringen foreslår at tilleggsbevilgningen fordeles til fylkeskommunene, som får ansvar for å sørge for at midlene kommer til nytte der behovet er størst. Departementet vil i samarbeid med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fastsette nærmere innretning for bruk av tilleggsbevilgningen."

mandag 13. mai 2019

Høyere hastigheter på bredbåndet

Markedene for mobiltelefoni, bredbånd og digital kringkasting vokser. Leverandørene fortsetter å investere milliarder i ny infrastruktur og kundene velger abonnementer med høyere hastigheter for å ta i bruk nye tjenester. Dette og mye annet interessant kom fram da Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet offentliggjorde markedstallene for 2018. De viser at mye går rett vei.

Noe av det som endrer seg raskest nå er hastigheten på private bredbåndsabonnementer. Ved utgangen av 2018 hadde 720 000 husstander bredbånd med en hastighet på 100 Mbit/sekund eller mer, mens tallet i 2015 var 155 000. I nyhetssaken "Sterk vekst i høye hastigheter på bredbåndet" skriver Nkom at:

"Mer enn 720 000 husstander hadde bredbånd med hastighet på 100 Mbit/s eller mer ved utgangen av 2018. Det er en økning på 224 000 fra 2017. Dette kommer frem i årsstatistikken som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) offentliggjorde i dag, 13. mai. Stadig flere får bredbånd levert over fiber, og i 2018 var det for første gang mer enn 1 million private fiberabonnement i Norge."

Denne veksten i antall fiberabonnementer er også en interessant utvikling. Veksten har vært veldig sterk de siste årene, kanskje enda sterkere enn selv mange teknologioptimister så for seg. Også i 2015 var det slik at de fleste husstander i Norge hadde fast bredbånd, så veksten i antall abonnementer har vært moderat, fra 1,92. millioner til 2,08 millioner. Men mens det i 2015 var en tredeling mellom bredbånd via fiber, kabel-TV og xDSL via kobbernettet, med litt over 600 000 abonnenter hver, var det i 2018 slik at vi passerte en million abonnenter på fiber, bredbånd via kabel holder stand med 600 000, mens bredbånd via kobber har falt til litt over 400 000.

Det er også interessant å se at fiber også er blitt den viktigste teknologien for å få TV-signaler inn i hjemmet. Mens kabel-TV var klart størst for fire år siden, med nesten 900 000 abonnenter og TV-via parabol hadde 560 000 er det nå slik at 757 000 husstander ser TV via fiber, en vekst på 94 000 bare siste året, 722 000 via kabel og 470 000 via parabolantenne. Det digitale bakkenettet har 253 000 abonnenter. Så er det greit å huske på dette gjelder TV-abonnementer. Og at selv om abonnementer på strømmetjenester og videotjenester som Netflix, HBO, YouTube og iTunes ikke er med er disse tallene er de definitivt med på å forklare den økte etterspørselen etter fiber og større mobile datapakker i mobilabonnementene.

Tallene viser også at norsk politikk har fungert godt. Utbyggingen av infrastruktur skjer i en kombinasjon av av store investeringer gjort av aktørene i markedet, samt en god del offentlige penger som går til å støtte utbygging av bredbånd i områder der det ikke er markedsmessige forutsetninger. I nyhetssaken om "Investerte over 9,4 milliarder i elektroniske kommunikasjonstjenester og nett" skriver Nkom at:

"Mer enn halvparten av investeringene gikk til fastnett, og det vil si stort sett til bygging av fiberlinjer. Bedriftsmarkedet har betydelig vekst i antall abonnement basert på fiber. Ved utgangen av 2018 var det nesten like mange abonnement på fiber som på kobbernettet. Også i privatmarkedet synes fibersatsingen. Ved årsskiftet var det for første gang over 1 million fiberabonnenter i privatmarkedet i Norge. Dette er hele 125 000 flere enn i 2017. Videre utbygging av mobilnettene, hovedsakelig 4G, står for om lag 20 prosent av de totale investeringene i 2018."

Og her er det grunn til å minne om at selv om investeringsnivået allerede er høyt står vi foran en stor bølge med nye investeringer når nye 5G-nettverk skal bygges ut over hele landet, og gi bedre, raskere og mer mobile tjenester til innbyggerne, men sogså vil legge grunnlaget for masse spennende innovasjon og næringsutvikling i privat sektor. 

lørdag 11. mai 2019

The Cure: Just Like Heaven

Jeg må ta med ytterligere et av bidragene fra minikonserten til The Cure i New York nylig da de ble tatt opp i Rock'n'roll Hall of Fame. Sangen er fra 1987 og var tredjesingelen fra albumet Kiss Me, Kiss Me, Kiss Me. Den var bandets topp 40 første listeplassering i USA og den ellevte i UK, noe som var greit nok, men dette er en av de sangene som har vokst seg enda større etter hvert som tiden har gått. En av Robert Smiths egne favoritter er det også:

fredag 10. mai 2019

Salford - Dirty Old Town

Fantastisk fin omtale i Aftenposten i dag om fotballaget Salford City FC som spiller for å kvalifisere seg til ligasystemet. Salford er en del av Greater Manchester og bak klubbens suksess står flere tidligere Manchester United spillere fra Class of 92, blant annet Paul Scholes som er født der og Ryan Giggs som bor der, og som sammen med blant annet David Beckham og Neville-brødrene har investert penger og støtter opp om klubben. En interessant del av denne fortellingen handler om at klubbens walk out-sang er "Dirty Old Town", som spilles over høytraleranlegget i den mest kjente versjonen med The Pogues:



Så kan man jo lure på hvorfor en fotballklubb i Manchester skal synge en sang som The Dubliners og The Pogues har gjort kjent, og som handler om Dublin? Og svaret er enkelt. Sangen handler slett ikke om Dublin, men ble skrevet av engelskmannen Ewan MacColl i 1949 om Salford, der han ble født og vokste opp. Salfords tekstilindustri er del av selve opphavet til den industrielle revolusjonen og sangen handler om gassverket, kanalen og forurensningen som preget denne byen.

torsdag 9. mai 2019

Norsk mediebarometer 2018

Nok en gang har det kommet et nytt Norsk mediebarometer fra Statistisk Sentralbyrå. Det har nå kommet ut hvert år siden 1991 og dekker en lang periode med veldig store endringer i folks bruk av ulike medier. Denne utgivelsen er en gullgruve av informasjon for alle som er opptatt av å følge litt med folks bruk av TV, radio, aviser og internett.

Undersøkelsen er opptatt av å måle hvor mange som bruker ulike medier en gjennomsnittsdag, og hvor mange minutter vi bruker ulike medier daglig. En vanlig dag bruker 91 prosent av oss internett, 60 prosent ser på TV, 50 prosent hører radio, 37 prosent ser film eller video, 35 prosent spiller digitale spill, 30 prosent leder papiraviser og 24 prosent leser papirbøker. Vi kan også lese at 16 prosent hører på podkast, mens bare 5 prosent leser ukeblad.

Som jeg har skrevet om mange ganger er det mange store endringer over tid i disse tallene, men aller størst for papiraviser. Mens over 80 prosent leste en eller flere papiraviser en gjennomsnittsdag hele 1990-tallet og det fortsatt lå på 75 prosent i 2005, er vi nå nede i 30 prosent. I 1991 leste 21 prosent et ukeblad en gjennomsnittsdag, mens det nå har falt til 5 prosent. Andelen som så fjernsyn en vanlig dag holdt seg på over 80 prosent til 2011, men har siden falt raskt til bare 60 prosent i fjor. Radio har hatt en langt mer stabil utvikling, men falt i fjor til 50 prosent, det laveste tallet som er målt.

Stikk motsatt utvikling er det for bruk av internett. Første gang bruken av interentt ble målt var i 1997 da 7 prosent oppga at de hadde brukt internett en gjennomsnittsdag. Det passerte 50 prosent i 2005 og i 2018 var tallet 91 prosent. Her er det også interessant å se på både alderssammensetningen og hva vi bruker internett til. Mest bemerkelsesverdig er den store økningen i antall eldre som bruker internett daglig. I 2006 var hele 73 prosent av aldergruppen 25-44 år på nett, men bare 17 prosent av de mellom 67 og 79 år. Så sent som i 2014 var bare 54 prosent av de mellom 67 og 79 på internett daglig, men i 2018 er dette tallet hele 69 prosent, opp fra 60 prosent året før. Det er en kraftig økning.

En gjennomgående og sterk trend de siste årene er det at smarttelefonen tar en stadig mer sentral plass i forbruket av kultur og medietjenester og på stadig flere bruksområder. En gjennomsnittsdag bruker 56 prosent telefonen til å sende epost, 53 prosent bruker den til å lese avis, 44 prosent bruker den til musikk, 34 prosent til å se video og 74 prosent til sosiale medier. Og gledelig nok er forskjellen mellom aldergruppene er langt mindre enn de var for bare for kort tid siden. I aldergruppen 67-79 år har 75 prosent tilgang til smarttelefon, 83 prosent har hjemme-PC og 94 prosent har tilgang til internett, mens bare 71 prosent har et papiravisabonnement. Det har skjedd mye på kort tid.

Ellers inneholder dette heftet på omkring 100 sider mengdevis med interessante tall når det gjelder hvilke TV-kanaler og radiokanaler som har flest lyttere, hvilke tjenester vi bruker på internett og hvordan vi foretrekker å lytte til musikk og spille digitale spill. Det er tall for daglig bruk, ukentlig bruk og tilgang, og omstillingen skjer så raskt er det alltid spennende å lese denne oversikten.

onsdag 8. mai 2019

Flest fullfører helseutdanninger

Statistisk Sentralbyrås nye statistikk over avlagte grader i høyere utdanning siste studieår viser at helsefagene fortsatt er størst. Men de er ikke like overlegne som de var for noen år siden. SSB skriver i sin nyhetssak at:

At flest utdanninger ble fullført innen helse-, sosial-, og idrettsfag er ikke noe nytt, vi har hatt samme bilde hele 2000-tallet. Det som imidlertid har endret seg noe, er at helsefagene ikke er like dominerende som de til tider har vært tidligere i perioden. I 2004/05 og 2008/09 var over 27 prosent av de fullførte utdanningene innenfor dette fagfeltet. Frem til i dag har det vært noen opp- og nedganger, viser statistikken Studiepoeng og fullført høyere utdanning. Men de siste to årene har andelen grader som er fullført på dette fagfeltet, vært på sitt laveste på 2000-tallet, med «bare» 22 prosent.

Ingen av de andre fagfeltene har oppnådd over 20 prosent av totalen i løpet av 2000-tallet, men de naturvitenskapelige og tekniske fagene nærmer seg nå med en andel på 19,5 prosent forrige skoleår. De andre andelene er lærerutdanninger 17,2 prosent, økonomiske og administrative fag 17,6 prosent, samfunnsfag og jus 11,9 prosent og humanistiske fag 7,9 prosent.

I alt fullførte litt over 52 000 personer en grad i høyere utdanning forrige skoleår. 60 prosent av disse var kvinner og 51,4 prosent avla graden ved et universitet.

tirsdag 7. mai 2019

Endringer i departementsstrukturen

22. januar i år ble regjeringen utvidet til å bli en firepartiregjering, det ble opprettet nye statsrådsposter for digitalisering og samfunnssikkerhet og det ble varslet endringer i departementsstrukturen. Kongen i statsråd sist fredag besluttet hvordan de konkrete endringene som ble varslet i januar blir. Endringene gjelder fra 3. mai.

Ansvaret for å koordinere it-politikken, identifisere sektorovergripende digitaliseringsutfordringer og initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak har også ligget i KMD tidligere men er nå flyttet til digitaliseringsministeren. Dette ansvaret inkluderer også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. I tillegg overtar  digitaliseringsministeren ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet og ansvaret for arbeidet med politikken for næringsrettet bruk av IKT og Digital 21-prosessen fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Digitaliseringsministeren overtar også ansvaret for personvernpolitikk og for datasenterpolitikk. Den delen av pessemeldingen fra Statsministerens kontor som beskriver KMDs og digitaliseringsministerens ansvarsområder slik:

"Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar ansvaret for arbeidet med elektronisk kommunikasjon fra Samferdselsdepartementet. Dette innebærer at Post- og teleseksjonen i Luft-, post- og teleavdelingen, med unntak av postsaker, overføres til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har etatsstyringsansvaret for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom). Den faglige styringen av postsaker i Nkom ivaretas fortsatt av Samferdselsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet overtar videre ansvaret for arbeidet med politikken for næringsrettet bruk av IKT og Digital 21-prosessen fra Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for å bestyre Altinn samt ressurser til IKT-forskning som tidligere ble bevilget over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, overføres også.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for datasenterpolitikken, herunder oppfølging av Strategi for datasentre og faglig styringslinje til Brønnøysundregistrene når det gjelder Altinn inntil det nye direktoratet for digitalisering er etablert.

Statsråd Astrup har ansvaret for IT-politikk, elektronisk kommunikasjon og personvern i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, herunder oppgaver overført fra Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Ansvaret for samordning av regjeringens IT-politikk innebærer å identifisere sektorovergripende utfordringer og å initiere, koordinere og følge opp tverrgående tiltak, herunder utvikling av strategier og handlingsplaner. Ansvaret omfatter også samordning av digitaliseringen i offentlig sektor. Statsråd Astrup har et særskilt ansvar for å arbeide for en styrket og mer helhetlig tilnærming til informasjonssikkerhet i statsforvaltningen. Statsråd Astrup har også ansvaret for Kommunal- og moderniseringsdepartementets etatsstyring av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og Datatilsynet. Statsråd Astrup har videre etatsstyringsansvaret for Personvernnemnda.

Statsråd Mæland har ansvaret for alle andre ansvarsområder som hører under Kommunal- og moderniseringsdepartementet."


Og her er en lenke til offisielt fra statsrådet 3. mai der alle endringene er omtalt under punkt 4 - Andre saker.