Levestandard og likestilling

Land med høy levestandard er mer likestilte enn fattige land. Men hvor sterk er sammenfallet mellom hvor velstående innbyggerne er og hvor mye likestilling det er mellom kvinner og menn? Og er det slik at noen land skiller seg ut ved å være rike og forbausende lite likestilte - eller omvendt?

Dette er blant temaene organisasjonen Equal Measures 2030 har studert og som er omtalt av The Economist i artikkelen: "The world is a long way from meeting its gender-equality target". Equal Measures 2030 har tatt utgangspunkt i FNs bærekraftsmål og rangert 129 land etter hvor godt de gjør det på ulike bærekrafts-indikatorer, blant annet likestilling. Så har de koblet denne kunnskapen med data om hvor høy levestandarden er i ulike land. Ikke uventet er det slik at de nordiske landene er blant de som gjør det best på likestilling:

"On gender equality, the index shows that no country exceeds the 90-point threshold to be considered “excellent”, though Denmark, the top performer, comes close with a score of 89.3. It is closely followed by nearby Finland, Sweden, Norway and the Netherlands. Unsurprisingly, fragile and conflict-ridden states, such as Niger, Yemen and the Republic of Congo lag far behind. Chad, the lowest-ranked country on the list, scores just 33.4 points. The global average score of 65.7 is “poor”, according to the index’s scoring system. Just 8% of the world’s population of girls and women live in countries that received a “good” rating of 80-89 points."

Men ikke alle velstående land følger denne trenden like godt, men underpresterer sammenlignet med det man kunne forvente når det gjelder likestilling. The Economist skriver at:

"Overall, countries’ scores on the index seem to track national income levels. Notable exceptions are South Korea, Switzerland and the United States, which all have lower gender-equality scores than might be expected considering their wealth. In the United States, for example, this is caused by poor performance on indicators related to poverty and women’s participation in the economy"

Kraftig vekst i støtten til FoU i næringslivet

Det har de siste fem årene vært en historisk høy vekst i den offentlige støtten til forskning og innovasjon i næringslivet i Norge. Som grafen til venstre viser har summen av penger brukt til de ulike virkemidlene økt fra 5,4 milliarder kroner i 2012 til 10,8 milliarder kroner i 2017 - en fordobling på bare fem år.

Statistisk Sentralbyrå beskriver denne utviklingen i artikkelen "Dobling av offentlig støtte til FoU og innovasjon på fem år", og slår fast at:

"Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets forskning og utvikling (FoU) og innovasjon har vært sterk i de siste årene. Mellom 2012 og 2017 økte den offentlige støtten fra 5,4 til 10,8 milliarder kroner i faste priser. Dette gjelder særlig finansieringen via SkatteFUNN, men også finansieringen via Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, EUs forskningsprogrammer og Enova, som har vært i jevnlig vekst siden 2012."

Aller sterkest har veksten vært i SkatteFUNN, et virkemiddel som gir bedrifter et skattefradrag for utgifter til forskning og innovasjon. SkatteFUNN er ikke forbeholdt spesielle sektorer eller tematiske satsinger, men overlater til bedriftenes selv å bestemme hva de vil forske på og utvikle av nye produkter og tjenester. Derfor er det bra at SkatteFUNN vokser mest. Verdien av av skatteletten har økt fra 1,6 milliarder kroner i 2012 til 5,3 milliarder i 2017. Også støtten via de næringslivsrettede forsknings- og innovasjonsprogrammene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge har økt mye de siste de siste fem årene.

Blir det mer forskning i næringslivet av opptrappingen av støtten via offentlige kilder? Ja, som jeg har blogget om ved flere anledninger har det vært en kraftig økning i næringslivets forskningsinnsats de siste årene. Næringslivet forsker ikke for å få offentlig støtte, men først og fremst for å utvikle nye produkter, tjenester, teknologier og forretningsmodeller. Derfor kommer det meste av finansieringen fra næringslivet selv. Men offentlige virkemidler for å støtte opp om denne forskningen bidrar både til å øke nivået ytterligere og også til bedre spredning av forskningsresultater til kunder, leverandører og samarbeidspartnere. SSB skriver:

"Etter finanskrisen i 2008–2009 falt næringslivets FoU-investeringer, men siden 2012 har de igjen økt jevnt. Ifølge FoU-statistikken økte næringslivets kostnader til egenutført FoU fra 21,2 milliarder i 2012 til 32,0 milliarder kroner i 2017. Dette representerte en gjennomsnittlig, årlig nominell vekst på om lag 9 prosent og en årlig realvekst på 6,4 prosent. Samtidig økte den offentlige finansieringen i høyere tempo enn FoU-investeringene, slik at andelen av den offentlige finansieringen har økt fra et nivå på 7,3 prosent av totale FoU-utgifter i 2012 til i underkant av 11 prosent i 2017."

Verdens beste damer

Verdens beste damer het sangen det norske damelandslaget spilte inn på plate til VM i 1995. Da vant Norge verdensmesterskapet for første og hittil eneste gang, selv om laget slett ikke var favoritter på forhånd. Jeg har ikke klart å finne videoklipp fra finalen som var mot Tyskland og der Norge vant 2-0 etter mål av Hege Riise og Marianne Pettersen, to av norsk fotballs største stjerner gjennom tidende.

Videoklipp finnes det derimot fra det andre store globale mesterskapet de norske damene vant. Det var OL i Sydney i 2000 da Norge slo storfavoritt USA i finalen etter at det stod 2-2 etter full tid og Dagny Mellgren kom inn som innbytter og avgjorde på "golden goal". Den kampen fant jeg i sin helhet, og vel så det, på YouTube. For å se det avgjørelsen kan man spole frem til 1:37:00 i videoen under:



Så er det bare å gratulere det norske fotballandslaget med en fantastisk arbeidsseier mot Australia i kveld. Som i 1995 og 2000 er ikke Norge favoritter, men det kan virke som noe av den samme lagmoralen og innsatsviljen er der. Det blir spennende å følge fortsettelsen.

Verdens beste land å bo i: 1990 - 2018

FNs utviklingsprogram UNDP offentliggjør årlig sin Human Development Index, en utviklingsindeks som har som formål å måle og rangere land etter hvor godt det er å leve der, ikke bare etter økonomiske indikatorer. På nettstedet til UNDP skriver de dette om hvordan Human Development Index er satt sammen:

"The Human Development Index (HDI) is a summary measure of average achievement in key dimensions of human development: a long and healthy life, being knowledgeable and have a decent standard of living. The HDI is the geometric mean of normalized indices for each of the three dimensions. The health dimension is assessed by life expectancy at birth, the education dimension is measured by mean of years of schooling for adults aged 25 years and more and expected years of schooling for children of school entering age. The standard of living dimension is measured by gross national income per capita. The HDI uses the logarithm of income, to reflect the diminishing importance of income with increasing GNI. The scores for the three HDI dimension indices are then aggregated into a composite index using geometric mean".

Men hvilke land er det så som hevder seg øverst i indeksen over verdens beste land å bo i? Hvordan har rekkefølgen endret seg de siste to tiårene? Og hvordan er det Norge gjør det, landet vi ofte omtaler som verdens beste land å bo i? Som videoen under viser har Norge vært på toppen gjennom det meste av denne perioden, med Sveits som den sterkeste utfordreren de siste årene:

Lavest eiendomsskatt med Høyre

Dagbladet har sett på Statistisk Sentralbyrås statistikker over hvilke kommuner som krever inn mest og minst eiendomsskatt, og laget en oversikt over hvilket parti som styrer kommunen og hva dette betyr for nivået på eiendomsskatten.

Nå fant jeg ikke dagens Dagbladet-artikkelen på nettet i farten, men også Høyres nettsider skriver om samme sak, under overskriften: "Minst eiendomsskatt med Høyre". Forskjellene er ganske store. I artikkelen står det:

"Innbyggere og hytteeiere i kommuner med Høyre-ordfører betaler minst eiendomsskatt. Det viser, ifølge Dagbladet, ferske tall fra SSB. Av de 10 kommunene som krever inn mest eiendomsskatt styres seks av Ap, mens de fire øvrige har ordførere fra Frp, Sp, Venstre og fellesliste. Høyres Ove Trellevik, som sitter i Stortingets kommunalkomité, sier følgende til Dagbladet: - Landsoversikten for eiendomsskatten er gledelig lesning. Den viser at Høyre er det partiet som krever inn minst. Mitt inntrykk er at man i Høyre-styrte kommuner er villige til å prioritere og til å drive effektivt.

132 av landets 422 kommuner krevde ikke inn eiendomsskatt på bolig/fritidsbolig i 2018. I de 75 kommunene som er styrt av Høyre betaler innbyggerne og hytteeierne i gjennomsnitt 859 kroner i året i skatt for bolig og fritidseiendom. Deretter følger fem Frp-styrte kommuner med 1151 kroner, knepent foran 17 KrF-styrte kommuner med 1156 kroner og 99 Senterparti-styrte med 1406 kroner. I de 200 kommunene der Arbeiderpartiet har ordføreren koster det innbyggerne og hytteeierne i snitt 1810 kroner, mens sju Venstre-styrte kommuner krever inn 2058 kroner. I 18 kommuner styrt av felleslister utgjør eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom 2506 kr i gjennomsnitt i året."

I SSBs statistikkbank kan man for øvrig finne tallene for eiendomsskatt i alle landets kommuner, og hvordan denne har utviklet seg i ulike kommuner over tid.

Flere unge har null hull

Tannhelsen blant unge i Norge blir stadig bedre. I 1985 var det slik at bare en prosent av 18-åringene hadde null hull i tennene. I 1995 var dette økt til 11 prosten, og for ti år siden var det 16 prosent. I dag er det hele 26,8 prosent av 18-åringene som ikke har hull i tennene.

Dette kan vi lese i en ny tannhelsestatistikk fra Statistisk Sentralbyrå. Den kan også fortelle at det blant 12-åringene var 19 prosent som ikke hadde hull i tennene i 1985, mens det i dag er 60 prosent.  Tallene forteller også at det er omkring 4500 tannlegeårsverk i Norge. Av disse er rundt 3200 i privat sektor,  mens 1300 er i det offentlige. Dere er i alt omkring 11 000 årsverk i sektoren dersom vi også inkluderer tannhelsesekretærer, tannteknikere og administrativt personell i tannbransjen.

Spice Girls: Wannabe (2019)

Det er ganske utrolig 23 år siden Spice Girls slo igjennom med et stort globalt brak da "Wannabe" sommeren 1996 toppet hitlistene verden over. Frem til 2000 hadde Spice Girls 10 singler på hitlistene i UK, 9 førsteplasser og en andreplass. Og nå har de funnet ut at de skal turnere sammen igjen, riktignok uten Victoria Adams (Beckham) , men med Geri Halliwell (Horner) som brått sluttet i 1988. Her er et klipp fra konserten i Manchester nettopp. Jeg synes de både høres og ser oppsiktsvekkende bra ut etter en så lang pause.

Joakim Thåström: Flicka Med Guld

Joakim Thåström holder det så vidt jeg vet fortsatt gående. Han var frontfigur i Ebba Grön på 70-tallet, i Imperiet på 80-tallet, og har siden, med ujevne mellomrom, gitt ut soloalbum helt siden Imperiet ble oppløst i 1988. Det første kom i 1989 og het rett og slett "Thåström". På CD-versjonen av det albumet finner vi sangen "Flicka med Guld", en litt bortgjemt perle av en sang:

Of Monsters and Men: Alligator

Det begynner å bli noen år siden sist vi hørte fra den islandske gruppen "Of Monsters and Men". Både det folk-rock inspirerte førstealbumet "My Head is an Animal" fra 2011 og den noe mer melankolske oppfølgeren "Beneath the Skin" fra 2015 gjorde det veldig godt på hitlistene. Nå kommer endelig album nummer tre senere i år, og førte singel er allerede sluppet. Her er "Alligator":

Gledelig skryt til digitaliseringsstrategien

I mitt forrige innlegg her på bloggen skrev jeg om den nye digitaliseringsstrategien for offentlig sektor som nettopp er langt frem. Og om at denne strategien ikke er slutten på arbeidet, men begynnelsen på et stort digitaliseringsløft i hele offentlig sektor.

Da er det gledelig når innspillene og kommentarene både kommer veldig raskt og at de gir støtte til strategien, blant annet ved å peke på hvordan initiativer som allerede er tatt og arbeid som er i gang er med på å bygge opp under målsettingene.

På Forenklingsbloggen til Brønnøysundregistrene kan man i dag lese et  innlegg fra Hans Christian Holte (Skatteetaten), Idar Kreutzer (Finans Norge), Lars Peder Brekk (Brønnøysundregistrene), Eivind Gjemdal (Bits), Kjersti Monland (NAV) og Kristin Kvigne (Politiet), som sammen utgjør topplederne i det som heter DSOP-samarbeidet, som sammen har tatt ansvaret for å gjennomføre noen av de viktigste forenklingsprosjektene i grenseflaten mellom offentlig sektor og private virksomheter. De skriver på bloggen sin at:

"Digitalt Samarbeid Offentlig Privat (DSOP) trekker frem som et eksempel til etterfølgelse for flere deler av offentlig sektor og må sees på som en invitasjon til alle deler av næringslivet om å utvikle stadig nye digitaliseringsprosjekter i grenselandet mellom offentlig og privat virksomhet.

I meldingen skriver regjeringen: «DSOP dreier seg om å effektivisere utveksling av informasjon som en part har behov for. Samarbeidet bygger på en porteføljetankegang der innsats og nytte for partene skal balanseres over tid. I samarbeidet er det sentralt at gevinstene fra ulike samarbeidstiltak i DSOP over tid skal tilfalle finansnæringen, innbygger og statlig sektor.»

Topplederforumet i DSOP understreker viktigheten av nettopp porteføljetankegangen. På noen deler av porteføljen vil en part måtte ta investeringer uten gevinster, men dette får man igjen i andre prosjekter. Dermed kan man nå hovedmålet som er å gi borgerne bedre, sikrere og mer effektive tjenester og spare samfunnet for milliarder årlig.

Meldingen er tydelig på behovet for et klart og digitaliseringsvennlig regelverk. Det er flere eksempler i DSOP-porteføljen der vi har ventet lenge på lovavklaring for å dele data effektivt. Topplederforumet vil derfor understreke viktigheten av å ha politiske prosesser rundt lovgivning som muliggjør et fremtidig høyt tempo i digitaliseringen og at de statlige aktørene i samarbeidet får allokerte investeringsmidler."

I innlegget, med overskriften "Astrup: DSOP er et eksempel til etterfølgelse" er det tatt inn en flott oversikt over hvilke konkrete prosjekter som er igangsatt som en del av DSOP-samarbeidet, som samlet har en beregnet samfunnsøkonomisk gevinst på omkring 45 milliarder kroner. Prosjektene det handler om er blant annet deling av kontrollinformasjon for å avdekke økonomisk kriminalitet, samtykkebasert boliglånsøknad der banken får tilgang til data i AltInn, digital løsning for bostyrere ved konkursbehandling, samtykkebasert tilgang for forsikringsselskapene til syke- og uføreopplysninger, digitale selskapsetableringer og digital samhandling ved eiendomshandel. Bare for å nevne noe.

Ny digitaliseringsstrategi lansert

I regjeringens Granavolden-plattform lovet vi en ny digitaliseringsstrategi for offentlig sektor, og i dag på Difis digitaliseringskonferanse ble den lagt frem. Her er omtalen av strategien på KMDs nettsider, med lenke til selve dokumentet Én digital offentlig sektor.

Strategien er en nyskaping på flere måter. Jeg er nokså sikker på at det er første gang en regjering har presentert en slik helhetlig strategi for digitalisering for offentlig sektor. Og for å virkelig understreke at dette gjelder hele offentlig sektor, og ikke bare staten, er strategien blitt til i et nært samarbeid med KS og kommunesektoren, med et felles forord undertegnet av Gunn Marit Helgelsen, styreleder i KS og digitaliseringsminister Nikolai Astrup.

Nyskapende er også hvordan utfordringene skal angripes. Ikke ved å digitalisere skjema for skjema, slik tidligere strategier har hatt mål om, heller ikke ved å beskrive utfordringer departementsvis og etatsvis, men ved å ta utgangspunkt i det innbyggere og næringsliv faktisk trenger offentlig sektor for å få gjort. I nyhetssaken om strategien skriver vi:

"I strategien prioriteres syv viktige livshendelser. Hver av dem utløser en rekke rettigheter og tilbud i ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Strategien legger opp til at det skal utvikles sammenhengende tjenester innenfor hver livshendelse, uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak. Strategien peker på hvilket fagdepartement som er ansvarlig for å utvikle sammenhengende tjenester på området.

• Å få barn (Arbeids- og sosialdepartementet)
• Å ha et alvorlig sykt barn (Helse- og omsorgsdepartementet)
• Miste og finne jobb, inkludert ta et utdanningsvalg (Arbeids- og sosialdepartementet)
• Ny i Norge (Kunnskapsdepartementet)
• Dødsfall og arv (Kommunal- og moderniseringsdepartementet)
• Starte og drive en bedrift (Nærings- og fiskeridepartementet)
• Starte og drive en frivillig organisasjon (Kulturdepartementet)

Den nye strategien legger opp til mer innbyggerorienterte løsninger der brukerne får enklere tilgang til egne data, og tilbud om tjenester som er skreddersydd den enkeltes behov."

Strategien omtaler også hvordan vi skal jobbe videre med deling av offentlige data, gjøre lover og regler digitaliseringsvennlige, bruke samarbeid med og innkjøp fra privat sektor til å bli mer innovative, skape et økosystem digital samhandling på tvers av sektorer og forvaltnigsnivåer, og tydeliggjøre ansvar, styring og roller slik at vi får gjennomført de ambisiøse målene.

Den nye strategien er ikke slutten på en prosess, men heller begynnelsen på et hardt arbeid som står foran oss, og der strategien skal gi retning og være en masjordre som vil gi konkrete resultater etter hvert som den blir gjennomført.

Flere tar toget

Flere personer tar toget og togene frakter  de reisende flere kilometer enn før. Det samme gjelder godstrafikk, I omtalen av den siste jernbanestatistikken skriver SSB, under overskriften "Mer aktivitet på norske skinner" at:

"Det var en økning både i person- og godstrafikken med jernbane fra 2017 til 2018. Antall passasjerer økte i denne perioden med 5,7 prosent, mens det ble fraktet 0,7 prosent mer gods på det norske jernbanenettet."

Denne endringen i løpet av det siste året er i og for seg gledelig, men enda mer interessant er det å sammenligne utviklingen over litt flere år. SSBs graf over viser hva som har skjedd fra 2004 og frem til i dag. Der ser vi at antall kunder som reiser med tog har økt med 50 prosent, antall passasjerkilometer har økt med 37 prosent, tonn gods fraktet på jernbane har økt med 52 prosent og antall tonnkilometer med gods har økt med 45 prosent.

Som grafen over viser at har det også mellom 2013 og 2018 har vært en kraftig vekst, noe SSBs tabeller over Jernbanetransport også kan bekrefte. Aller sterkest her er veksten i antall tonnkilometer fraktet gods, som har økt med 17,4 prosent på disse fem årene, menes antall passasjerkilometer har økt med 15,6 prosent og antall passasjerer med 14,2 prosent. 

Hvor er det så togene frakter flest folk? Målt i antall passasjerer, uavhengig av reiselengde, er 52 prosent av passasjerene på lokaltog rundt Oslo, 9 prosent på flytoget, omkring 12 prosent på andre lokalttog, 19 prosnet på Intercity-tog og 4,5 prosent på fjerntog. Målt i antall kilometer passasjerne reiser er 25 prosent av passasjerkilometerne lokaltogreiser rundt Oslo, 10 prosent på flytog, 8 prosent på andre lokaltog, 25 prosent på Intercity og 29 prosent på fjerntog og nattog.