Stadig færre røykere

Statistisk Sentralbyrå har noen interessante tall om nedgangen i antall personer som røyker daglig, i artikkelen "Finnmarkinger snuser, østfoldinger røyker". Her kan vi blant annet lese at:

"Figur 1 viser at andelen dagligrøykere i alderen 16–74 år har gått ned fra 21 til 12 prosent den siste tiårsperioden, og at andelen som snuser daglig, har doblet seg fra 6 til 12 prosent i samme periode."

Artikkelen har også fylkesvise tall der vi kan lese at 16 prosent av befolkningen i alderen 16-74 år i Østfold røyker daglig, mens det til sammenligning bare er 8 prosent i Oslo som røyker. 

Enda mer interessant synes jeg det er å gå lenger tilbake i tid, og se den enorme nedgangen det har vært i antall røykere. De tallene finner man hvis man går inn i statistikkbanken til SSB. Da jeg begynte i videregående skole i 1981 var det 36 prosent dagligrøykere i den voksne befolkningen. Blant menn var andelen dagligrøykere 40 prosent. I årene økte andelen røykere blant kvinner, men den fikk litt mer ned blant menn, men ikke mer enn at den totale nedgangen var ganske beskjeden. I 2000 var det 31 prosent dagligrøykere i befolkningen, men nå var det like mange menn og kvinner som røykte hver dag.

Fra 2000 og frem til i dag har antall røykere i befolkningen stupt, og spesielt blant de yngste. Mens det i 2000 var like mange i aldersgruppen 16-24 som var røykere som det var i aldersgruppen 55-24, og litt flere kvinner blant de yngste, viser 2018-tallene at nesten ikke er noen røykere igjen i aldergruppen 16-24. Blant unge menn er det 5 prosent dagligrøykere i dag, mot 28 prosent i 2000. Og blant kvinner er det bare 2 prosent som røyker daglig i dag, mot 30 prosent i 2000. Det har skjedd noen store og viktige samfunnsendringer de siste tiårene, men dette må være en av de viktigste.

Staten sparer hundrevis av millioner på innkjøp

Det pågående arbeidet med å fornye, forenkle og effektivisere i staten gir konkrete resultater. Og i noen tilfeller virkelig store og imponerende resultater, der en investering i kostnadsreduserende tiltak gir en mangedobbelt gevinst i form av sparte penger for statlige virksomheter og skattebetalere.

Opprettelsen av Statens innkjøpssenter som en del av Difi er et eksempel på dette. En ekstern evaluering laget av Oslo Economics og Inventura viser en svært god effekt av å samordne noen store innkjøpsavtaler for varer og tjenester de fleste statlige etater bruker. I stedet for at omkring 180 statlige virksomheter skal lage hver sin avtale med private leverandører, forhandler statens innkjøpssenter rammeavtaler sentralt som alle kan benytte seg av.

Dagens Næringsliv har skrevet om saken under overskriften "Ny rapport: Staten sparer hundrevis av millioner på storinnkjøp", der det står:

"– Det er veldig bra å spare en halv milliard på 50 millioner brukt, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. 50 millioner er kostnadene for Statens innkjøpssenter. Før helgen fikk statsråden presentert en foreløpig vurdering av virksomheten ved senteret (...) Med forbehold for blant annet at lavthengende frukter muligens plukkes først, ser utrederne positive resultater. OE anslår at staten og leverandørene til sammen kan spare drøye to hundre millioner kroner årlig over fire år på langt mindre arbeid med å regne på tilbud og kjøp. Videre kan ifølge OE staten alene spare mer enn 500 millioner kroner i reduserte priser på de store fellesinnkjøpene i perioden. I sum settes da total samfunnsøkonomisk gevinst til rundt 800 millioner kroner over de fire årene."

Så kunne man kanskje tenke seg at mens statlige etater er fornøyd med lavere priser og lavere administrasjonskostnader fordi man ikke trenger å gjøre denne jobben selv, mens leverandørene er misfornøyde. Men undersøkelsen fra Oslo Economics viser at også leverandørene mener de nye innkjøpsavtalene er en bra ting. De sparer tid og penger på å slippe å forhandle mange små kontrakter og kan i stedet konsentrere seg om langt større avtaler.

Statens innkjøpssenter ble opprettet i 2016 og har til nå forhandlet avtaler på syv områder. Det gjelder innkjøp av forbruksmateriell, reisebyråtjenester, internrevisjon, mobiltelefoni, telefoner og nettbrett, pc-klienter og pc-skjermer, I følge rapporten kan innkjøpsavtaler på enda flere områder gi tilsvarende gevinster i årene som kommer.

Her er pressemeldingen fra KMD om saken og her er en nettsak med omtale av og en lenke til selve evalueringsrapporten.

Mazzy Star: Blue Light

I fjor høst var jeg et par ganger innom bandet Mazzy Star, og hvordan jeg på uforklarlig vis hadde klart å gå glipp av dem på 90-tallet, men funnet frem til dem på YouTube ganske nylig. Og på YouTube finner man heldigvis slike ting stadig vekk. Her er en annen Mazzy Star låt jeg har funnet der, "Blue Light" fra 1993:

Fire partier med ny regjeringsplattform

Det ble en lang ettermiddag og kveld på Gardermoen både for oss som var inne i møtelokalene og måtte vente til alle fire partiene var ferdige med debatter og voteringer, og for pressen som stod på utsiden og ventet i i mange timer.

Utfallet ble heldigvis både historisk og lykkelig. De besluttende organene i både Høyre, FrP, Venstre og KrF sørget for at Norge nå vil få den første flertallsregjeringen bestående av partier til høyre og i sentrum av norsk politikk siden 1985.

Det mest gledelige av alt er enigheten om en felles politisk plattform som er både beskriver et felles verdigrunnlag de fire partiene er enige om, og på en rekke konkrete politiske tiltak, innenfor alle de ulike departementsområdene, som skal gjennomføres i årene som kommer. Flere av punktene er de samme som var med i Jeløya-plattformen som ble lagt frem for et år siden, men på en del områder er det kommet inn forsterkede politiske ambisjoner. Det gjelder i miljø- og klimapolitikken, og i barne- og familiepolitikken, men også på viktige områder Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for, som i forenkling av plan- og byggeprosesser og i arbeidet for å forenkle, fornye og forbedre offentlig sektor.

Her på Høyres nettsider kan man under overskriften "Firepartiregjering for et bærekraftig velferdssamfunn" lese en oppsummering av noen av de viktigste punktene og en lenke til hele Granavolden-plattformen. Og under overskriften "God Høyre-politikk i Granavolden-plattformen" er det beskrevet hvordan god og gjenkjennelig Høyres politikk er med i plattformen i saker som skole, samferdsel, helse, videreutdanning, velferdsinnovasjon, klima og arbeidsplasser.

Stor støtte til flere kommunesammenslåinger

Ved inngangen av forrige stortingsperiode var det 428 kommuner i Norge. Etter at 119 kommuner gjennomfører krevende sammenslåingsprosesser vil det fra 1. januar 2020 være 356 norske kommuner.

Men hva skjer nå med de kommunene som ikke slo seg sammen, men der det åpenbart ikke er fornuftig på lang sikt å fortsette som egen kommune? Man kan jo være fristet til å tro at motstanden mot flere endringer er helt kompakt, men slik er det heldigivs ikke.

Jeg har tidligere blogget om flere målinger som viser relativt stor støtte til flere kommunesammenslåinger. Og nå har Kommunal Rapport fått laget en ny måling, denne gangen blant lokalpolitikere i kommunene som ikke slår seg sammen, som viser at halvparten av lokalpolitikerne der ønsker en kommunesammenslåing i overskuelig framtid. De skriver:

"Fra 2020 vil det være 356 kommuner. Regjeringen og stortingsflertallet ønsker at kommunereformen skal fortsette, men sammenslåinger skal være frivillige. Dette får støtte blant lokalpolitikerne i de kommunene som ikke slår seg sammen fra 2020. Nesten halvparten av dem mener deres kommune bør slå seg sammen med en eller flere naboer i overskuelig framtid, viser Kommunal Rapports lokalpolitikerundersøkelse."

Norge er verdens mest demokratiske land

For 11. gang har The Economist laget en indeks som rangerer verdens land etter hvor demokratiske de er. Øverst på denne listen er Norge. Nederst, på plass nummer 167, er Nord Korea.

Nettavisen E24 har fanget opp nyheten og skriver dette om rangeringen:

"Norge er verdens mest demokratiske land, ifølge The Economists demokratiindeks. Italia faller kraftig, og også i USA går utviklingen feil vei. Med 9,87 poeng av 10 mulige topper Norge listen over de 167 landene som er med på indeksen. Island ligger like bak, viser The Economists demokratiindeks. Sverige følger på tredjeplass som det mest demokratiske EU-landet, fulgt av New Zealand. Danmark, Canada, Irland, Finland, Australia og Sveits følger på plassene bak."

Selve rapporten Democracy Index 2018 finner man på nettsidene til Economist Intelligence Unit. Den er på omkring 50 sider og kan lastes ned gratis dersom man registrer seg på nettsiden. Den deler verdens land i fire grupper: Fulle demokratier, som omfatter 20 land med 4,5 prosent av verdens innbyggere, demokratier med mangler, som omfatter 55 land med 43 prosent av innbyggerne, hybride modeller med 39 land og 17 prosent av innbyggerne. Og autoritære regimer med 53 land og 35 prosent av befolkningen i verden. Fordi de lager denne indeksen hvert år sier den mye interessant om oppturer og nedturer. I rapporten skriver de at:

"Although there was no big movement at the top and bottom of the index, there were big movements in the rankings elsewhere. The two countries to fall the most in the rankings in 2018 were both from Latin America: Nicaragua and Venezuela. Both fell by 17 places, causing Nicaragua to fall from “hybrid regime” to “authoritarian regime”, and causing Venezuela, already an authoritarian regime, to sink further towards the bottom of the ranking. There were some notable falls in eastern and western Europe, too. Italy’s ranking fell by 12 places, Turkey’s by ten and Russia’s by nine places. There were notable improvements registered in Armenia, Macedonia, Ecuador, Haiti and Tunisia."

Verdens beste keeper?

- Sorry. Closed on Sunday, skrev lagkamerat Luke Shaw på Twitter etter at David de Gea stengte målet i kampen mot Tottenhan på søndag kveld. Og selv om Ole Gunnar Solskjær blir enda mer genierklært enn han var fra før, og helt fortjent etter å ha slått et virkelig godt lag, var det David de Geas redninger som avgjorde kampen.

Er han verdens beste keeper akkurat nå? Han er i hvert fall en av kandidatene. Og er han den beste keeperen i Manchester Uniteds historie, og kanskje også i Premier Leagues historie? I begge kategorier er Edwin van der Sar og ikke minst Peter Schmeichel, Manchester Uniteds keeperkjemper på 90-tallet, blant konkurrentene om å være tidenes beste.

Nå er det naturligvis ikke mulig å lage noen helt objektiv kåring her og det er spesielt vanskelig å sammenligne spillere som har avsluttet karrièren med de som fortsatt er aktive, der neste kamp alltid kan føre til at vi må endre oppfatning. Men når det gjelder forrige kom hadde Gary Lineker en grei konklusjon:

"Not sure I’ve ever seen a keeper make more saves with his feet than David de Gea. Ridiculously quick reactions."

Lana Del Rey: Minimalistisk sang med veldig lang sangtittel

Lana Del Rey har nettopp sluppet sin siste singel på YouTube. Der er alltid stas når hun gir ut nye ting og ryktene sier at det kommer et helt nytt album snart. Singelen er noe av det mest minimalistiske man kan tenke seg rent musikalsk, veldig melankolsk med bare vokal og piano.

Til gjengjeld er det veldig mye sangtekst i den nye sangen og ikke minst det som må være en av musikkhistoriens lengste sangtitler: "Hope is a dangerous thing for a woman like me to have - but i have it":

Vi og verden

-Alle var der, heter det ofte om NHOs årskonferanser, men det er jo langt fra tilfelle. Selv i Oslo Spektrum er det ikke plass til så mange. Derfor litt reklame her på bloggen for videoklipp de har lagt ut med flere av foredragene.

Nå pleier NHOs årskonferanser alltid å holde høy kvalitet, men jeg synes de traff særlig godt i år med nasjonale og internasjonale foredragsholdere som beskrev hvor viktig det er med et tett og forpliktende internasjonalt samarbeid. Særlig en til med økt populisme og proteksjonisme. Og særlig for et lite land med en åpen økonomi, som Norge.

Til tider bar konferansen litt preg av å være et vekkelsesmøte for EØS-avtalen. Det fortjener den. Mange innledere, ikke minst fra norske bedrifter, fikk godt frem hvor avhengige arbeidsplassene deres er av at markedsadgangen til Europa er på plass. Kanskje noen fra det mindretellet i Norge som er mot EØS-avtalen følte at dette ikke var deres konferanse. For oss andre ble konferansen en viktig påminnelse om hvordan den norske verdiskapingen av velferden er helt avhengig at norsk næringsliv har tilgang til internasjonale markeder, og at vi har mulighet til å kjøpe varer og tjenester fra utlandet, uten tollmurer og andre handelshindringer.

Det var mange gode taler om verdien av forpliktende samarbeid og kostnadene ved å ikke ha det i løpet av dagen. Erna Solberg var naturligvis god, og snakket mye om EØS. Jens Stoltenberg snakket om den økte betydningen av NATO-samarbeidet i en mer usikker verden. Men det største av mange høydepunkter for min del var "Verdenspanelet", som ikke diskuterte Norge i det hele tatt, men hva som skjer akkurat nå i verdens store fremvoksende økonomier, Kina, India og Afrika. I løpet av noen få minutter klarte panelet å få frem både viktig kunnskap og noen veldig gode analyser av hvorfor vår kunnskap om verden må oppdateres.

Årets ord er "toll"

Tidsskriftet The Economist setter hvert år omkring 3,5 millioner ord på trykk i papirutgaven. Fordi dette er et tidsskrift som dekker dagsaktuelle saker innenfor internasjonal politikk, økonomi, samfunn og teknologi pleier de hvert år å studere om det har vært en kraftig økning i bruken av enkelte ord, og om dette forteller noe viktig om året som gikk.

I artikkelen The Economist’s word of the year,  med en tilhørende graf, kan vi se at det har blant annet har vært en kraftig vekst i bruken av ord som "crypto", "plastic", "Tesla", "Kim" (han i Nord Korea), "AI" (kunstig intelligens), "Football", "Facebook" og "Italy".

Vinneren i kåringen av årets ord i The Economist er "tariffs", som på norsk betyr toll. Og de gir følgende begrunnelse for at toll må være årets ord:

"Our choice for word of the year, however, is “tariffs”. Thanks to Donald Trump’s trade skirmishes and Britain’s painful divorce from Europe, the word has appeared in nine of our cover leaders. In all, we used it three times as often in 2018 as we did the year before. The Economist was founded in 1843 to argue against British tariffs on grain imports, which kept prices high for landowners and made bread more expensive for workers. The battle over free trade still rages."

Eldreomsorg og kommunestørrelse

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har en ny og  interessant artikkel på nettsidene som ser på sammenhengen mellom befolkningssammensetning, kommunestørrelse og bruk av omsorgstjenester. Den har overskriften "Eldre-utfordringen kan være større for mindre kommuner".

Utgangspunktet er at bruken av omsorgstjenester i befolkningen øker med stigende alder. I 2017 brukte 6,8 prosent av den norske befolkningen en eller flere omsorgstjenester. I gruppen 65 år og eldre var denne andelen i overkant av 24 prosent. 50 prosent av alle mellom 80-89 år  brukte en eller flere omsorgstjenester i 2017, mens tilsvarende andel var nærmere 90 prosent blant dem i alderen 90 år og eldre.

Befolkningssammensetningen i Norge er i endring og vi blir langt flere eldre i årene som kommer. Fordi det er kommunene som har ansvaret for eldreomsorgen i Norge er det derfor interessant å se hvordan utfordringen er fordelt på store og små kommuner, og ikke minst hvordan situasjonen er i kommuner med under 2000 innbyggere. SSB skriver:

I de minste kommunene med under 2 000 innbyggere var om lag 25 prosent av befolkningen 65 år eller eldre, mens andelen i de aller største kommunene med mer enn 50 000 innbyggere var om lag 15 prosent. Dette innebærer at etterspørselen etter omsorgstjenester kan være større i små enn i store kommuner.

Og i følge SSBs analyser er det ikke bare slik at en høyere andel av befolkningen er i aldergruppen over 65 år i de minst kommunene, men det også slik at det er flere i denne aldergruppen som bruker kommunale omsorgstjenester:

"I de aller største kommunene, med 50 000 eller flere innbyggere, var det rundt 24 prosent av dem i alderen 65 år og eldre som brukte omsorgstjenester. Til sammenligning var tilsvarende andel i de minste kommunene 30 prosent, mens den var 27 prosent i kommuner med 2 000-5 000 innbyggere."

Hva årsaken er til at flere eldre bruker omsorgstjenester i små kommuner enn i store kommuner har ikke denne artikkelen et klart svar på. Det kan skyldes at små kommuner er flinkest til å yte tjenester, men det kan også skyldes av behovet for omsorgstjenester mindre i de største kommunene. Uansett forklaring blir det utfordrende å opprettholde et like godt tjenestetilbud når det blir flere eldre og det er færre i yrkesaktiv alder som kan levere tjenestene.

"Befolkningsframskrivinger viser at det mot slutten av 2030-tallet for første gang vil være flere i alderen 65 år og eldre enn i alderen 20 år eller yngre i Norge. Aldringen av befolkningen vil by på noen utfordringer i landets kommuner. Det er kommunene som yter omsorgstjenester. Det vil derfor være avgjørende i fremtiden at kommunene har ressurser til å yte relevante tjenester på helse- og omsorgsområdet til den delen av befolkningen som har et tjenestebehov."

Årets nifseste julekort

Klassekampen kåret nylig årets beste julekort, i litt ulike kategorier. Blant annet årets uskyldige, årets overivrige, årets nøkterne, årets politisk korrekte og årets ironiske. Den siste ble for øvrig vunnet av kommunikasjonsenheten i Nærings- og fiskeridepartementet.

Og vinner av kategorien årets nifseste julekort er politisk ledelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Begrunnelsen er:

"Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gått for et slags tidløst familieportrett i svart-hvitt med Monica Mæland i midten. Den noe forstyrrende twisten er at alt det røde er fargelagt: Veske, støvletter, leppestift og slipset til tidligere SV-er Paul Chaffey."

En åpenbar svakhet ved Klassekampens kåring er at det mangler bilder, slik at det ikke er så lett for leserne å forholde seg til begrunnelsene som er gitt, og gjøre seg opp sin egen mening. Mange er sikkert nysgjerrige på hvordan KMDs julekort ser ut. Derfor deler jeg det her.