mandag 20. juni 2022

Systemdesign for bedre klimapolitikk

Denne bloggposten handler om hvordan store systemkart kan brukes til å visualisere, utforske, forstå og sette inn riktige tiltak i komplekse systemer. Med utgangspunkt i jakten på gode og effektive klimapolitiske tiltak i UK.

Men først et lite skritt tilbake. Jeg har tidligere skrevet her på bloggen om at den britisk statsforvaltningen tar i bruk systemorienterte metoder og verktøy. Og hvordan  Government Office for Science har laget fire veiledningshefter om "Systems thinking for civil servants".

Men det finnes også annet interessant stoff om bruk av tjenestedesign og systemdesign for å løse komplekse problemer på den britiske regjeringens nettsider. Ikke minst bloggen til Policy Lab kan anbefales. Policy Lab er et slags tverrfaglig innovasjonsverksted med blant annet policyutviklere og designere. Det er organisatorisk tilknyttet Cabinet Office, et slags Statsministerens kontor hvis man skal tenke en norsk parallell, men mye større, og utgangspunktet for å ha Cabinet Office er styringen og koordineringen av en rekke tverrsektorielle statlige ansvarsområder, i tillegg til å støtte statsministeren og regjeringens løpende arbeid. Samt muligheten til å ta enkelte nye felles initiativer, eller som det står på nettsiden: ",,,we take the lead in certain critical policy areas."

Men her har de også funnet rom for ulike mer utforskende og innovative tiltak som The Behavioral Insights Team, populært kjent som "The Nudge unit", som jeg nå tror er spunnet ut av regjeringsapparatet, men også ulike andre initiativer rundt åpne innovasjonsprosesser, bruk og deling av data, forsøksvirksomhet, arbeid med brukerorientering osv. Og så har de som sagt Policy Lab, som beskriver sitt oppdrag slik:

"Policy Lab is bringing new policy tools and techniques to the UK Government. We are a creative space where policy teams can develop the knowledge and skills to develop policy in a more open, data-driven, digital and user-centred way. We make policy making more open."

Et godt eksempel på spredning av kunnskap om nye og bedre verktøy og teknikker for å løse store utfordringer er en beskrivelse på bloggen deres om hvordan det å lage systemkart som visualiserer store om komplekse systemer kan bidra til å både få oversikt og finne fornuftige strategier og tiltak for å utvikle klimapolitikk. En ganske annerledes innfallsvinkel enn å ta fatt i utfordringer sektor for sektor, legge det sammen og se om regnestykket går opp og målene blir nådd. 

Hva er det verdiøkende arbeid med slike systemkart kan bidra med i klimapolitikken? Policy Lab beskriver det på en god måte i en artikkel på bloggen:

"System maps show the different factors that make something happen. They reveal hidden complexity in a visual map. They are intended to be a tool to help people think systemically, and thus they support policymaking which addresses systemic issues.

Government policies aim to affect real world outcomes, for example reducing carbon emissions and increasing jobs. These outcomes sit in a wider system of root causes and effects. Systems mapping provides a way to identify the structural causes of a policy challenge as well as important additional benefits that may be achieved from a course of action.

From our collaboration on net zero and other work over the years, we have identified five ways of using system maps in policymaking:

1. Visualising a system of things that need to happen to achieve a policy goal
2. Identifying unintended consequences of a given policy, either positive additional benefits or negative externalities
3. Locating reinforcing loops and vicious circles in a policy area which could potentially cause a policy to succeed or fail
4. Revealing critical nodes in the system which may unlock multiple other benefits or may indicate where a system is stressed
5. Identifying gaps for new policies in a system"

Deretter beskriver artikkelen litt mer i detalj, med eksempler, hvordan man går fram og hvordan det ser ut når man jobber på denne måten med systemkart. 

lørdag 18. juni 2022

Erik og Kriss på hjemmebane på FOMA

 Et annet innslag som gjorde stor suksess i regnværet på musikkfestivalen FOMA på Fornebu på fredag var Erik og Kriss. Rapperne fra Bærum, som slo igjennom for omkring 15 år siden da de ironiserte over myter om Bærum, kom hjem til sine egne på Fornebu og ble tatt godt imot. Her er "Dra tilbake" fra slutten av 2007:

fredag 17. juni 2022

FOMA på Fornebu med Morten Abel

I dag var det stor musikkfestival på Fornebu, mellom Equinor og Telenor, med masse folk. Jeg har stor sans for at det arrangeres sånne ting i nabolaget og håper det kommer mer neste år. I årets utgave var det en noe nytt og mye nostalgi. Morten Abel, Erik og Kriss, Big Bang, Icona Pop og Highasakite. Det som trakk ned var været. Det regnet mer og mer og jeg ga opp før Icona Pop og Highasakite kom på, dessverre og sitter i stedet hjemme og blogger. Men det jeg fikk med meg var bra, blant annet en meget energisk Morten Abel:

torsdag 16. juni 2022

Systemdesign for offentlig forvaltning

Systems Thinking for Civil Servants

For noen uker siden presenterte den britiske regjeringens nettsider noen nye beskrivelser av metoder og verktøy for innovasjon i offentlig forvaltning. En slags systemdesign for byråkrater, om man vil. Som er til nytte når utfordringene man skal løse går på tvers av virksomheter, sektorer og forvaltningsnivåer, og er "systemiske" i sin natur, ved at de ikke lar seg løse av et enkelt tiltak, en "beste praksis" eller av en ny ekspertutretning, men krever at man ser og jobber med mange ulike ting i sammenheng.

Det er Government Office for Science i UK som har  utgitt "Systems thinking for civil servants", som består av i alt fire hefter med beskrivelser av metoder og verktøy for systeminnovasjon og systemdesign. Det første heftet, en ganske kort introduksjon til hva dette er og hvorfor det er viktig nettopp i offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon, heter "Introduction to Systems Thinking for Civil Servants: Driving Improved Outcomes in Complex Situations". Der skriver de:

"Government faces many challenges. Some of these are simple, where the objectives are clear, stakeholders’ motivations align and possible solutions are relatively easily evaluated and implemented. However, many challenges, such as Levelling Up, can be difficult to define and understand, and ways of influencing them to improve outcomes are hard to design, evaluate and implement. Such challenges and opportunities involve many people and organisations with competing priorities and have a bearing on many adjacent policy areas. The success of an intervention often relies on collective action taken across boundaries. No single individual, agency or department can tackle a complex problem alone. Nor should they have to. Civil servants need different tools and approaches to deliver desired outcomes in these complex situations – a systems thinking approach"

Andre hefte heter "The Civil Servant’s Systems Thinking Journey: weaving systems thinking throughout the policy design process" og går mer i dybden på hva slags prosess man gjennomfører når man står overfor denne type utfordringer. Den beskriver en rekkefølge i en slik prosess for systemorientert innovasjon på denne måten:

1. understanding the system and identifying the right problem to solve 
2. using this knowledge to confirm your goals 
3. co-designing and testing a range of possible interventions 
4. refining the best of these to implement appropriate outcomes, with a plan to monitor and evaluate their performance

Noe av det mest sentrale er at man ikke begynner med tiltaket (for eksempel en bestemt digital løsning). Først finner man ut hvilket problem man egentlig skal løse (og tar dermed det som også står i den norske utredningsinstruksen, seks spørsmål som med besvares i alle statlige tiltak på alvor) Så indentifiserer og vurderer man ulike konseptuelle måter å løse det på, der man også er opptatt av hvilke utfordringer og hindringer for gjennomføring som ligger der, også de av systemisk karakter, før man bestemmer seg for en fremgangsmåte. En interessant del av dette britiske opplegget er hvordan det legger vekt på testing og utprøving av ulike del-løsninger underveis, der dette er mulig.

Hefte tre heter "Systems thinking: An Introductory Toolkit for Civil Servants" og presenterer 11 ulike design- og visualiseringsverktøy med tilhørende maler og med beskrivelser om hvordan man kan bruke dem. Dette er ikke en verktøykasse for design-spesialister, men noe som er ment å brukes av byråkrater flest, det vil si ansatte i offentlig forvaltning og -tjenesteproduksjon som skal løse utfordringer som er komplekse fordi de går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Og fordi dersom du gjør noe et sted i systemet så risikerer det å få konsekvenser andre steder du ikke har tenkt på. Da er det lurt å ha gjort en kartleggingsjobb på forhånd.

Det siste heftet er noe så spennende som en eksempelsamling med eksempler på hvor en systemorientert designtilnærming er blitt brukt i konkrete offentlige utfordringer. Det heter "Systems Thinking Case Study Bank". Her er det både klima- og bærekraftsutfordringer, utfordringen med å lage et bedre skattesystem, bedre metoder for prioriteringer i universitetssektoren og bedre måter å hjelpe personer med sammensatte sosiale, økonomiske og helsemessige utfordringer der man aldri finner et virkemiddel som løser alt. De som er utfordret til å si noe om prosjektene i eksempelsamlingen er bedt om å si noe om hvorfor og hvordan de brukte en systemorientert tilnærming og om både positive og negative erfaringer. Slik at andre kan lære av erfaringen som er gjort og bygge videre på dem. 

onsdag 15. juni 2022

Inflasjon er årets tema

Høyere priser på energi, drivstoff, mat, byggevarer, samferdselsprosjekter, offentlige prosjekter. Det er ganske lenge siden inflasjon var det mest sentrale temaet i den politiske debatten i vår del av verden. Men det er nok bare å vende seg til at det vil det være og at det kan vare en stund, slik verdenssituasjonen er nå.

Den amerikanske sentralbanken har rentemøte, noe som er krevende i dagens situasjon, og i den anledning skriver The Economist at dagens tall kanskje undervurderer prisstigningen når vi sammenligner dem med den enda høyere inflasjonen på 1970-tallet

"Consumer prices in May were 8.6% higher than a year earlier—the greatest increase since 1981. Petrol prices, in nominal terms, are at a record high. And geopolitical tensions are weighing on economic growth. One source of comfort is that May’s official reading pales in comparison with the Great Inflation that American consumers endured during the 1970s and early 1980s. But new research suggests that comparing past and current levels of inflation in America may be misleading."

Dette har med vekting av ulike komponenter i den kurven man bruker til å måte prisstiningen i samfunnet, der man risikerer å overvurdere eller undervurdere betydningen. Jeg skal ikke gå inn i det i større detalj her, men konstaterer at det av vi i det hele tatt har en diskusjon som sammenligner dagens prisstigning med 70-tallet er ganske utrolig etter omkring fire tiår der dette knapt har vært tema. Vi kan derfor komme i skade for å ha glemt (og mange var ikke født) hvor skadelig det er med en inflasjon som løper løpsk og spiser opp verdier. Den politiske fristelsen til å kaste penger etter alle gode formål kan øke, og vil forsterke problemene.

tirsdag 14. juni 2022

Equinor og Oljedirektoratet 50 år

I dag er det 50 år siden Oljedirektoratet og den norske stats oljeselskap, som i dag heter Equinor, ble stiftet. To av de fire viktigste myndighetsvedtatte institusjonelle søylene i det norske oljeregiment (de to andre, Petoro og Petroleumstilsynet, kom senere). 

I anledning denne 50-årsdagen har en av dagens aktører, Ingrid Sølvberg i Oljedirektoratet, skrevet kronikken "Oljehistorien bygger framtiden" om hvor enorm betydning det som skjedde for 50 år siden har hatt og fortsatt vil ha i den norske modellen. 

På andre samfunnsområder er det jo slik at vi kan snakker om en nordisk modell, der vi lærer av og låner av hverandre i Norge, men når det gjelder gode modeller for å forvalte en olje- og gassressurs, og senere en oljeformue, måtte Norge vinne veien selv. Og det ble en helt annen vei enn den andre oljeøkonomier valgte der kommersielle interesser, offentlige inntekts- og utgiftsbehov, kontroll- og tilsynsbehov, ressursplanleggingsbehov og til og med politiske lederes private økonomier, er sauset sammen organisatorisk og beslutningsmessig.

Kronikken til oljedirektøren er på trykk i Stavanger Aftenblad, som har utstyrt den med fine historiske bilder av sentrale personer i beslutningsprosessen, mange av dem fra Rogaland. Det var få oljeeksperter, men ellers en solid gruppe mennesker som fant ut av ting på tvers av partipolitikk og sektorer (de bygget på en måte en ny sektor basert på kunnskap og erfaringer fra andre sektorer).

Denne gangen er det Oljedirektoratet og Equinor som fyller 50 år, målt i tid fra stortingsvedtaket som opprettet begge samme dag i 1972. En svært viktig milepæl, men ikke den eneste måten å markere starten på det norske oljeeventyret. Det kunne fastsettes tidspunktet riggen Ocean Traveller boret den første letebrønnen på norsk sokkel i juni 1966 på lisens 001, men det pleier å knyttes til lille julaften 1969 da en annen rigg, "Ocean Viking" under svært vanskelige forhold gjorde et stort oljefunn på det som senere ble Ekofisk-feltet. Der produseres det fortsatt olje. Jeg blogget om dette ved 40-årsjubileet i 2009 og ved 50-årsjubileet i 2019.

mandag 13. juni 2022

Ny veileder om klarspråk

Lenke til veilederen her

En viktig egenskap ved et demokratisk og inkluderende samfunn er at offentlige myndigheter kommuniserer på en tydelig og forståelig måte. Både om viktige saker, om hva offentlige sektor gjør og om ulike tilbud og tjenester folk har rett til. Også når disse tjenestene kommer i digitale kanaler.

Min gamle sjef i KMD, Jan Tore Sanner. fant noen ganger grunn til å be departementet sitt om at tekster i stortingsmeldinger og lovproposisjoner, og i pressemeldinger, ble skrevet på "menneskespråk". Og slik ble det jo når statsråden ba om det. En viss langtidsvirkning hadde det nok også.

En tydelig politisk bestilling om klarspråk er et viktig signal og en støtte til de som jobber med dette i departementer, etater og kommuner til daglig. Men i tillegg er det viktig a ha noen gode verktøy som kan gi støtte og veiledning i det løpende arbeidet med å gjøre språket klart og forståelig. 

Noen av mine flinke kolleger i Halogen som jobber med innholdsdesign, har samarbeidet med Digdir om en ny veileder om klarspråk i utviklingen av digitale tjenester. Digitale offentlige tjenester er et stort og viktig område for klarspråkarbeid og denne veilederen bygger videre på ting Digdir, Språkrådet og KS har laget om klarspråk i digitale tjenester. Veilederen sier dette om hva hensikten med den er og hvordan den kan brukes:

"Dei eksisterande klarspråkråda rettar seg i hovudsak mot å skrive tekstar som gjer at at innbyggjarane skal kunne finne, forstå og bruke det dei les. Retningslinjene er mykje brukt, og vart utvikla av Språkrådet, Digdir og KS. Paragraf 9 i språklova pålegg offentlege organ å kommunisere på eit språk som er klart, korrekt og tilpassa målgruppa. Stadig fleire digitaliseringsprosjekt inkluderer difor personar med kompetanse innan klarspråk, for å sikre at tenestene er brukarorienterte og i klart språk. Dei siste åra har også tenestedesign etablert seg som metode i offentleg sektor. Gjennom å kombinere klarspråk med tenestedesign er målet med denne rettleiaren å styrke samspelet mellom dei to kompetansane, og på den måten forbetre heile utviklingsprosessen av digitale tenester."

Veilederen har gode råd og anbefalinger om hvordan man skal gå fram når man jobber med klarspråk i forbindelse med digitale, tjenester. Men her er ikke poenget å bare lese om hvordan man skal gjøre det, men å gjennomføre flere ulike konkrete aktiviteter som bidrar til klargjørende diskusjoner og styrker prosessen for å få et godt sluttresultat. 

søndag 12. juni 2022

Åpning av Nasjonalmuseet

Grunnstensnedleggelse 2016

Jeg gleder meg til å besøke det nye Nasjonalmuseet og har fått inntrykk av at det er en flott opplevelse. Kanskje er det man kan se så stort og omfattende at man må dra flere ganger, men det er jo bare fint.

Bildet til høyre er fra grunnstensnedleggelsen som skjedde i mai 2016. Det var et sterkt toppet damelag som stod for markeringen: Erna, Dronning Sonja og Kronprinsesse Mette Marit, sammen med Statsbyggs sjef Harald Nikolaisen. Og Oslos ordfører Marianne Borgen. 

Og så var jeg jeg der blant de mest prominente på første rad på vegne av KMD, som er Statsbyggs eierdepartement, mens min gode statssekretærkollega Bård Folke Fredriksen var der på vegne av Kulturdepartementet, som er Nasjonalmuseets eier. Akkurat hvorfor vi fikk være supervikarer akkurat den dagen husker jeg ikke lenger, men det var sikkert noen andre viktige arrangementer eller møter som laget kollisjon i kalenderen til noen som kunne vært der, og da ble det oss. Regjeringer må noen ganger praktisere litt "buss for tog", og det går helt fint. 

Da dette flotte arrangementet med høytsvevende grunnstein fant sted i mai 2016 (jeg blogget om det her) fantes det en tidsplan som sa at åpningen skulle skje i løpet av 2020. Den tidsplanen holdt ikke helt, men det har jobbet ansatte i bygget et par år allerede og nå er det også klart for publikum. Nå er det en annen regjering som får klippe snorer og kaste glans, og slik er det jo veldig ofte i store prosjekter. De som står for åpningen er helt andre personer og fra en annen regjering enn den som sørget for vedtaket og stod for det meste av gjennomføringen. Slik må det være. 

Derfor var det fint å se at åtte av kulturministrene som har vært involvert i dette arbeid med det nye Nasjonalmuseet, fra mange ulike regjeringen, var samlet i forbindelse med åpningen. 

lørdag 11. juni 2022

Of Monsters and Men: Lonely Weather

Ny musikkviden fra islandske Of Monsters and Men er ute. Den heter "Lonely Weather" og er litt annerledes enn vi er vant til fra den kanten. En rolig låt, som riktignok tar seg litt opp mot slutten, men den mangler det rocke-preget vi har vært vant til. Uvanlig rolig på vokalsiden også. Fin låt, men kanskje ikke blant de som blir stående igjen lengst:

torsdag 9. juni 2022

Avhengighet av utenlandsk arbeidskraft

Til tross for at noen mistet jobben ved inngangen til pandemien og reiste ut av landet, var andelen jobbinnvandrere fortsatt høy ved utgangen av 2020. Statistisk sentralbyrå skriver i sin nyeste statistikk at:

"Andelen arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere blant de sysselsatte i Norge økte fra 2 prosent i 2003 og til 8 prosent i 2020. Viken er fylket der andelen er høyest, noe som kan henge sammen med at det er fylket hvor det er høyest aktivitet innen bygg- og anlegg. I 4. kvartal 2020 var 8,4 prosent av alle sysselsatte i Norge enten utenlandske pendlere eller arbeidsinnvandrere. Dersom vi inkluderer de nordiske  nnvandrere , hvor vi antar at en stor del er arbeidsinnvandrere, er andelen 10 prosent."

Begrepet "jobbinnvandrere" er kanskje ikke så vanlig, men brukes her om summen av arbeidsinnvandrere fra andre land som er bosatt i Norge og utenlandske pendlere som også jobber i Norge, men er bosatt i et annet land minst seks måneder i året. Denne siste gruppen ble særlig hardt rammet under pandemien og SSB har tidligere dokumentert at en av fire jobber som ble borte tilhørte disse ikke-bosatte.

Som grafen over viser er det i Viken fylke andelen jobbinnvandrere er høyest. Der utgjør den 9,9 prosennt av sysselsettingen totalt og 14,1 prosent av sysselsettingen blant menn. Deretter følger Rogaland og Møre og Romsdal. Lavest andel jobbinnvandrere er det i Agder. SSB har også laget en liste over kommuner med flest menn som er jobbinnvandrere. De tre på topp er all verftskommuner i Møre og Romsdal, Hyllestad, Vestnes og Sande, der menn som har jobbinnvandret utgjør henholdsvis 50,5, 40,6 og 35,2 prosent av sysselsettingen blant menn i kommunen.


mandag 6. juni 2022

Deling av næringslivsdata

Stortingsmeldingen om "Data som ressurs - Datadrevet økonomi og innovasjon" som ble lagt fram av den forrige regjeringen i mars i fjor sier mye klokt om både de økonomiske verdiskapingsmulighetene og den samfunnsmessige gevinsten som ligger i at vi legger bedre til rette for å dele, koble og gjenbruke data. Den pekte også på noen viktige områder der faglige ekspertise og næringsliv må jobbe videre med å beskrive hvordan rammebetingelsene for datadeling ser ut, hva næringslivet bør gjøre selv, hva myndighetene kan gjøre for å legge til rette.

For noen dager siden kom det en slik viktig oppfølging av Stortingsmeldingen. Et ekspertutvalg ledet av Heri Ramampiaro, professor ved NTNU, leverte rapporten "Deling av industridata" til regjeringen. Det er et godt pedagogisk dokument som beskriver ulike scenarier datadeling foregår i, den gir råd til næringslivet om hva man må tenke på og være opptatt å få på plass, den sier kloke ting om standarder og arkitektur for datadeling, og den sier også noe om juridiske og regulatoriske rammer.

Når det gjelder juridiske forhold er rapporten innom både lovverk som regulerer personvern, konkurranse, forretningshemmeligheter og databaser, og understreker hvordan dette rammer inn hva en virksomhet kan og ikke kan gjøre, men som for de fleste tilfeller av datadeling ikke legger spesielt sterke hindringer og begrensninger på hva som er mulig. Det er ikke først og fremst lovverket som er utfordrende, men det å finne gode forretningsmodeller og gode kontrakter som sørger for at viktige ting er på plass. Rapporten slår fast at:

"Innenfor dagens rettslige rammeverk, er det nødvendig med kontrakt for å regulere vilkårene for tilgang til og deling av data. En lisensavtale gir tilgang og rett til å bruke data, i motsetning til en kjøpsavtale som vanligvis brukes om et endelig salg, der selger ikke lenger skal ha rettigheter eller plikter i det som blir solgt. Lisensavtalen fastsetter vilkårene for bruken, og regulerer risiko og ansvar. Dersom Data Act blir vedtatt og gjennomført i EØS og dermed i Norge, forutsetter den at deling av data reguleres i kontrakter/lisenser, men avtalen må respektere og oppfylle kravene i Data Act. Også i fremtiden, vil altså kontrakter være helt sentrale for å regulere deling av data. Det er også fullt mulig å fordele rettigheter og plikter i kontrakten ved å bruke ord som “eierskap” og lignende, men det motsvares altså ikke av noen konkret rettslig posisjon i lovverket."

Arbeidet i EU med et regulatorisk nybrottarbeid for digitale markeder og digitale tjenester som skal sørge for å regulere nok til å hindre monopoldannelser, men ikke så mye at det hindrer innovasjon, er også behandlet. Dette er lovgivning som også gjelder i Norge. Og så beskriver rapporten på en utmerket måte, som sikkert også kan fungere godt som en form for veileider for bedrifter som skal finne sin vei til å ta steget for fullt inn i dataøkonomien, hvordan bedriftene selv, gjennom sine strategier, sin innovasjonskultur, sin delingskultur og sin ledelse, må sette seg selv i førersetet. Rapporten sier i kapittel 7 om "Kompetanse og forankring" at:

"I mandatet til ekspertgruppen er det lagt særlig vekt på tekniske, juridiske og forretningsmessige hindringer knyttet til datadeling. Det er imidlertid også gitt av mandatet at gruppen skal peke på praksis som fremmer deling og verdiskaping med data. Ut over de områder som er dekket over opplever gruppen at også andre, mindre målbare faktorer er av stor betydning for hvorvidt man lykkes med deling – som bedriftskultur, strategi og planlegging, organisatoriske rammevilkår og kompetanse. I dette kapittelet vil vi dele erfaringer fra medlemmene i ekspertgruppa knyttet til kultur og andre organisasjonsmessige rammebetingelser for datadeling i en virksomhet. Dette er på ingen måte ment som en oppskrift som kan følges punkt for punkt, da det dessverre ikke finnes noen one size fits all når det gjelder å utvikle kulturen i en virksomhet. Vi håper likevel at rådene og erfaringene som blir presentert kan inspirere og gi ideer til hvordan man kan jobbe med, og stimulere til, deling av data i en virksomhet."

Og herfra er det en fin flyt over til avslutningskapitlet i rapporten som beskriver fem ulike scenarier for datadeling mellom virksomheter, og hva man bør være særlig oppmerksom på. Fra den enkleste modellen med bilateral datautveksling mellom to bedrifter til en avansert modell med en felles data- og tjenesteplattform som brukes til å utveksle data og levere tjenester til mange bedrifter samtidig. Det finnes derfor ikke et svar som passer for alle. Bransjer er ulike, bedrifter er ulike og det gjelder å finne sin strategi for hvordan data skal bidra til verdiskaping.

lørdag 4. juni 2022

Bruce Springsteen: London Calling

 Det er ikke nødvendig å kommentere så mye på dette klippet fra arkivet. Bruce Springsteen spiller "London Calling" på konsert i Hyde Park i 2009: