søndag 17. mars 2019

Rolling Stones og Florence Welch: Wild Horses

Her er et live-klipp med Rolling Stones som nettopp dukket opp på YouTube, fra en konsert i London i fjor sommer. Rolling Stones har ofte kjente gjesteartister med seg på scenen og her er det selveste Florence Welch fra Florence and the Machine som synger Wild Horses sammen med Stones. En fantastisk duett, rett og slett:

lørdag 16. mars 2019

Nytt prinsipprogram vedtatt

Denne helgen har handlet om landsmøte i Høyre, med utforming av ny politikk i forkant av kommunevalget til høsten og, ikke minst, et helt nytt prinsipprogram som ble endelig vedtatt.

Et prinsipprogram er et viktig dokument, som løfter blikket ut over et budsjettår, en stortingsperiode eller en kommunestyrperiode, og sier noe om de overordnede verdiene, prinsippene og prioriteringene partiet har.

Og selv om et prinsipprogram er mer overordnet og langsiktig enn et valgprogram, må det også diskuteres og fornyes med jevne mellomrom. Samfunnet endres på grunn av ny  teknologi og på grunn av endringer i omgivelsene våre, med nye muligheter og nye trusler. Også holdninger i samfunnet utvikles og endres over tid, og skaper nødvendigvis behov for noen nye politiske avklaringer. Det at vi blir mer globale og mer mangfoldige kan også utfordre oss når det gjelder hva vi ønsker velkommen av fornying og hva vi er opptatt av å holde fast på.

På landsmøtet var det ikke stor dramatikk rundt det nye prinsipprogrammet. Min gamle sjef Jan Tore Sanner har ledet en programkomite som har jobbet i to år med å løfte frem viktige temaer, lagt til rette for debatt og utformet programutkast som har vært behandlet i en grundig prosess. Og nå er prosessen avsluttet med et landsmøtevedtatt nytt prinsipprogram som er omtalt på Høyres nettsider, og der det innledende kapitlet har gode overskrifter som "grenser for politikk", "frihet under ansvar", "mangfold og toleranse", "valgfrihet", "rettsstat", "eiendomsrett", "sosial markedsøkonomi", "maktspredning", "ytringsfrihet" og "personvern".  Om grenser for politikk står det:

"Samfunnet består av individer, sivilsamfunnet, markedet og staten. Balansen mellom disse krever grenser for politikk. Høyre ønsker en sterk, men begrenset stat som sikrer innbyggerne grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Samtidig må staten begrenses for å gi rom for privat initiativ og løsninger gjennom markedet og sivilsamfunnet."

Som nevnt må et prinsipprogram beskrive dagens virkelighet og gi gode svar på vår tids viktigste utfordringer. Derfor er det også med temaer som ikke har vært like fremtredende tidligere, som digitalisering i arbeidslivet, nye sikkerhetstrusler og økologisk bærekraft. Hele programmet slik det er blitt i sin endelige versjon etter alle voteringene, er ikke ferdigskrevet, men jeg vil lenke til det har på bloggen når det er tilgjengelig.

torsdag 14. mars 2019

68 000 kroner pr innbygger i helseutgifter

Vi bruker stadig mer penger på helse. I følge Statistisk sentralbyrås helseregnskap for 2018 utgjorde de løpende helseutgiftene i alt 360 milliarder kroner, eller omkring 68 000 kroner pr innbygger. Det er 2000 kroner mer pr innbygger enn i 2017 og hele 14 000 kroner mer enn i 2013.

Ser vi på helseutgifter målt som andel av fastlands-Norges BNP har den vært ganske stabil, men en svak økning, fra 11,3 prosent i 2013 til 12,4 prosent i 2018. Av de 360 milliardene i helseutgiftene er 85,5 prosent offentlig finansierte utgifter og 14,5 prosent er finansiert av private.

Ser vi på hva de 360 milliarder kronene brukes til er de to store områdene medisinsk behandling og rehabilitering, der den statlige spesialisthelsetjenesten gjør en stor del av innsatsen, og helserelatert pleie og omsorg, der det er kommunene som spiller hovedrollen. SSB skriver at:

"Statlig forvaltning stod for 38 prosent, mens kommunal forvaltning stod for 31 prosent. Statlig forvaltning leverer hovedsakelig spesialisthelsetjenester, mens kommunal forvaltning dekker sykehjemstjenester og hjemmesykepleie og en del primærhelsetjenester. Samlet sett var det om lag 380 000 personer sysselsatte knyttet til å levere helsetjenester i 2016.

Omtrent halvparten av Norges helseutgifter er knyttet til medisinsk behandling og rehabilitering.(...) Norge bruker også mye penger på helserelaterte pleie- og omsorgstjenester, hovedsakelig bestående av sykehjemstjenester og hjemmesykepleie. Disse utgjorde om lag 28 prosent av Norges totale helseutgifter i 2016. Som ansvarlig for sykehjemstjenester og hjemmesykepleie dekket kommuneforvaltningen i overkant av 89 prosent av de helserelaterte pleie- og omsorgstjenestene i 2016."

onsdag 13. mars 2019

Tredje best i verden på autonome kjøretøyer

Hvilke land i verden er best forberedt på en overgang til autonome kjøretøyer? Konsulentselskapet KPMG har både i fjor og i år laget en indeks som vurderer dette. Norge er med for første gang i årets indeks, og er plassert på tredjeplass, bak Nederland og Singapore, men foran USA, Sverige Finland, Storbritannia og Tyskland.

2019 Autonomous Vehicles Readyness Index  vurderer både utvikling og tilrettelegging for teknologi som brukes i selve kjøretøyene, men også omkringliggende teknologi og regulatoriske forhold, som datanettverk og samferdselsinfrastruktur. Rapporten ser naturligvis på rammevilkårene for å utvikle og ta i bruk førerløse biler, men også på lastebiler og busser.

Hvert land på listen er omtalt i en "nasjonal profil" som vurderer ulike styrker og svakheter i den nasjonale politikken som skal fremme autonome kjøretøyer. Norge har en høy plassering og får mye positiv omtale. I rapporten skrives det at:

"On 1 January 2018, Norway legalized AV testing on public roads, and operators have started small-scale autonomous bus services as a result. In May, a Stavanger transport provider gained the right to run driverless minibuses, and from June to December 2018 it ran a free service in Forus. However, initial regulations meant there was always an employee on-board who could apply a brake, only six passengers were allowed and the maximum speed was 7.5mph (12kph). 

Ruter, the mass transit provider for Oslo, announced in October 2018 it is starting similar tests with a Danish company, with the aim of having 50 such minibuses in use by 2021.37 Elsewhere, the national road administration has been testing automated truck platooning in the north of Norway, and pilots of autonomous taxis are set to start in 2019. Norway has a specialist supplier in this area, Applied Autonomy.38 Such work is reflected in Norway’s strong performances in both the technology and innovation pillar, where it is second, and consumer acceptance, where it is third."

Rapporten trekker også frem en annen viktig forutsetningen for at Norge har gode muligheter på dette områder fremover: Norge har verdens klart høyeste andelen elektriske biler, en viktig del av overgangen til et smartere, sikrere og grønnere transportmarked:

"Norway has by far the highest market penetration of EVs in the index, contributing to its second place in the technology and innovation pillar. Ketil Marcussen, Partner, Infrastructure Sector, KPMG Norway, says this is due to generous tax breaks, exemptions from road tolls and parking charges, access to bus lanes, free charging stations and the country’s cheap home electricity."

mandag 11. mars 2019

Måling og gjennomføring av digital omstilling

Jeg må reklamere litt her på bloggen for OECDs pågående arbeid med analysere ulike lands digitalisering, både digitaliseringen av offentlige tjenester, men også hvordan man legger til rette for mer vekst og digital innovasjon i næringslivet og hvordan man forbereder samfunnet på et stadig raskere omstillingstempo.

Det mangler strengt tatt ikke internasjonale organisasjoner som diskuterer digitale utfordringer. Det mangler heller ikke erklæringer og strategier om hva man ønsker å oppnå. Det jeg tror ofte er et savn hos myndigheter og politikere som skal utforme en fremtidsrettet digitaliseringspolitikk i de enkelte landene er data, erfaringer og møteplasser, der man kan sammenligne seg med og lære av andre

Data i betydningen mer presis kunnskap om status og utviklingstrekk i den digitale omstillingen, på en rekke ulike områder. Og presentert på en slik måte at det er mulig å både se utviklingen over tid og kunne sammenligne seg med andre. Erfaringer i betydningen konkrete eksempler på tjenester, verktøy, og systemer, eller organisatoriske eller strategiske veivalg, som det er mulig å lære av på tvers av land. Og møteplasser der vi kan møte personer med tilsvarende utfordringer som oss selv, med en omtrent like kompleks offentlig sektor. Der vi kan både diskutere og finne ting vi kan lære av og samarbeide om

Mandag og tirsdag denne uken er jeg i Paris der OECD bidrar med alt dette, som en del av Going Digital-prosjektet som har vært gjennomført i 2017 og 2018. Selve konferansen, med overskriften Going Digital Summit, med undertittelen "Making transformation work for growth and well-being", er en slags paneldebatt-festival for politikere og ledere av myndighetsorganer med strategisk ansvar for et bredt spekter av ulike digitaliseringstemaer, inkludert digital kompetanse, personvern, skatt, handelspolitikk, cybersikkerhet, arbeidsmarked, kunstig intelligens, offentlige digitale tjenester, vekst i næringslivet og mye annet.

Det som gjør OECDs arbeid mer enn normalt verdifullt er imidlertid ikke møtene og paneldebatten i seg selv, men koblingen de gjør mot et systematiske arbeidet for å samle inn data og presentere det på en slik måte at det bidrar til kunnskap som kan gi bedre og mer informerte veivalg og beslutninger. I forbindelse med konferansen ble det presentert i hvert fall tre slike åpne og tilgjengelige analyser, tettpakket med data om status og utvikling, og som jeg vil anbefale alle som er mer enn middels opptatt av digitaliseringspolitikk.

Det ene produktet er publikasjonen Going Digital: Shaping Policies, Improving Lives, overordnet analyse av status og utviklingtrekk når det gjelder digitalisering på ulike områder, med mye interessant statistikk som sammenligner landene.

Er man opptatt av enda mer tall og statistikk, og ser etter en murstein av et dokument som inneholder alt som er av aktuelle sammenligninger, er publikasjonen Measuring the Digital Transformation - A Roadmap for the Future det man er på jakt etter, enten ved å kjøpe den i papirversjon fra OECD, eller som gratis digital nedlasting.

Men mest innovativ og kanskje mest interessant av alt er det interaktive verktøyet Going Digital Toolkit, som presenterer og sorterer dataene ut fra de temaene og indikatorene vi selv er mest opptatt av å sammenligne. Her er indikatorene gruppert i 7 hovedområder: jobs, access, innovation, use, society, trust og market openness. Med så mange temaer og enda flere ulike indikatorer, er det naturligvis slik at land gjør det bedre på noen områder enn på andre. Men nettopp det er jo noe av det mest interessante her når vi er opptatt av hvem der er mest interessant å lære av.

søndag 10. mars 2019

Fortsatt vekst i norsk økonomi

I følge Statistisk Sentralbyrås prognoser for de neste årene vil norsk økonomi fortsette å vokse, men veksten blir noe mer moderat enn den har vært. Det skyldes både prognosene for internasjonal økonomi, men også at noen av forutsetningene som har bidratt til god vekst, endrer seg når veksten har vart en stund. SSB skriver i sin nyhetssak  dette om de internasjonale rammebetingelsene for fortsatt vekst:

"Den internasjonale oppgangskonjunkturen er forventet å fortsette for syvende år på rad i 2019. Med utsikter til et svakere internasjonalt konjunkturforløp, fortsatt usikre globale handelsforhold og intern uro, spesielt i Europa, ser vi for oss at vekstforløpet vil bli svakere enn det vi la til grunn for våre prognoser sist. Nedsiderisikoen er dessuten fortsatt stor, spesielt med hensyn til det realøkonomiske forløpet. Muligheten for at vi skal få en ytterligere opptrapping av pågående handelskonflikter er fremdeles til stede."

Og om de innenlandske driverne for vekst i økonomien skriver SSB at:

"Mye av oppgangen vi har bak oss i norsk økonomi var preget av ekspansiv finanspolitikk, lave renter og lønnsmoderasjon. Gjennom fjoråret har finanspolitikken blitt mer nøytral, lønnsveksten har tatt seg litt opp og Norges Bank har økt renta for første gang på mer enn to år. Disse drivkreftene ser ut til å gi nøytrale eller kontraktive impulser i årene som kommer. For petroleumsinvesteringene er bildet motsatt og her ventes det markert vekst i 2019."

Selv om veksten i følge prognosen avtar noe, er det fortsatt gode utsikter i økonomien. En langt mer omfattende fremstilling av dette, på i alt 107 sider, proppfull av interessante tabeller, grafer og analyser, finnes i heftet "Konjunkturtendensene" utgitt av SSB for noen dager siden.

fredag 8. mars 2019

The Glass-ceiling index

Også i år på 8. mars publiserer The Economist sin Glass-ceiling index, eller glasstakindeksen på norsk. Den slår fast at det fortsatt er en vei å gå for å oppnå full likestilling i utdanning, deltagelse i arbeidslivet og lønn, også i OECD landene.

Men det er store variasjoner mellom ladene. Noen land er bedre enn andre. Og noen land er likestilte på noen områder, men ikke på andre. Med utgangspunkt i statistikk for likestilling som er sammenlignbar på tvers av OECD-landene har The Economist rangert landene på 10 delindekser og så aggregert resultatene for å komme frem til en samlet glasstakindeks som rangerer 29 land. The Economist skriver:

"Our index is based on performance across ten indicators including educational attainment, labour-market attachment, pay and representation in senior jobs. In the OECD, a club of mostly rich countries, the gender pay gap, which measures the difference between what a typical woman and man earn, remains largely unchanged from last year at around 14%. The share of women on company boards, at 23%, has slightly increased, but the proportion of women in management has barely budged. Although the share of women in the labour force has crept up a little, to 64%, it is still 16 percentage points below the male average."

På årets rangering er Norge på en 2. plass, like bak Sverige, men rett foran Island, Finland, Frankrike og Belgia. Og ganske langt foran land som Tyskland, USA, UK, Nederland og Sveits. At de Nordiske landene preger toppen av listen er det neppe noen som er overrasket over. The Economist skriver dette om noen av særtrekkene ved den nordiske modellen.

"The Nordics are particularly good at getting women to complete university (around half earn a degree) and secure a job (some 75% are in the labour force). They also have a large share of women in senior positions; in Sweden and Norway the figure is around 40%. Mandatory quotas for women on boards have helped boost female representation. The Nordics also offer better parental-leave systems. Flexible schedules help parents who want to juggle work and child care. More than half the employees in those countries have at least some control over their working hours."

torsdag 7. mars 2019

Førerkortet blir digitalt

I en pressemelding fra Samferdselsdepartementet i dag, og i et flott oppslag i nettavisen Tek.no kan vi lese om hvordan også førerkortet skal bli digitalt. Det gjør førerkortet ikke lenger behøver å være et kort, men kan ligge på mobiltelefonen, som man uansett har med seg over alt.

Samferdselsdepartementet skriver at:

"Nå blir førerkortet digitalt. Det betyr at du ikke lenger vil trenge å ha med deg det fysiske førerkortet når du bare skal kjøre en liten tur, som å hente i barnehagen eller kjøre noen til toget. Dette vil gjøre hverdagen enklere for bilistene, samtidig som myndighetene får mer oppdatert informasjon enn det fysiske førerkortet gir i dag. Dette sier samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med at Vegdirektoratet sender på høring forslag om regelverksendringer for å legge til rette for digitalt førerkort."

Internt i Norge skal det digitale førerkortet være et fullverdig alternativ til det fysiske, mens det utenfor Norge fortsatt vil være slik at det fysiske kortet må være med. Det vil fortsatt bli utstedt fysiske førerkort både til de som får førerkort for første gang, og ved fornying, men det vil som sagt ikke være nødvendig å alltid ha det med seg når man kjører dersom man har lagt den digitale versjonen på sin mobiltelefon. Målet er at folk skal kunne ta i bruk tjenesten fra høsten 2019.

Dette er er en spennende utvikling i hvordan vi bruker digital informasjon som ligner på det vi ser i mange andre sektorer og bransjer. Det er i og for seg ikke nytt av vi digitaliserer.  Informasjon i form av digitale filer har blitt lagret og behandlet på datamaskiner lenge. Men ofte har det vært slik at når vi skal ta med oss denne informasjonen ulike steder, eller bruke den hjemme, har det forutsatt bestemte fysiske bærere av dataene. Til digital musikk ble det utviklet CD-plater, til film fikk vi DVDer og til digitale penger fikk vi betalingskort. Det nye var gjerne mindre og mer praktisk enn den gamle analoge varianten, men likevel en slags videreføring av den gamle måten å gjøre det på.

Men med internett og mobil kommunikasjonsteknologi som kan flytte data billig og raskt, der mobiltelefonen er blitt en kraftig datamaskin vi har på lommen og der de digitaliserte dataene lett kan løsrives fra mediet det er oppbevart på, har musikk og film blitt uavhengig av plastskiver og digitale penger trenger ikke være på kort (de kan for eksempel være i vipps i stedet). Og da er det jo ikke så dumt at retten til å kjøre bil ikke behøver å være knyttet til et fysisk kort, men kan være der vi oppbevarer annen viktig informasjon, for eksempel på en mobiltelefon

onsdag 6. mars 2019

Maten etter brexit

Nå er det ingen grunn til å tro at folk vil sulte, selv etter en såkalt hard brexit uten noen avtaler med EU. Men samtidig er det jo slik at uten handelsavtaler på plass for varehandel, og også for matvarer, kan både import og eksport bli kraftig begrenset, i hvert fall til nye avtaler er på plass.

EU er en felles tollunion som forhandler handelsavtaler med tredjeland på vegne av alle medlemslandene. Det betyr at en hard brexit ikke bare fører til at Storbritannia er uten et avtaleforhold med EU, de risikerer også å være uten handelsavtaler med land utenfor EU også.

Tidsskriftet Bloomberg har i artikkelen "Here's What British People Would Eat in a Worst-Case Brexit" sett litt på situasjonen som kan oppstå med et brått og ukontrollert brexit, og hva den vil bety for ulike matvarer og drikkevarer som er populære i Storbritannia. De skriver:

"No more avocado toast or banana smoothies, and forget about shaving fresh Parmesan on your pasta. Instead, get used to milk at every meal, bread for days, lamb chops, and peas. Lots and lots of peas. Home-grown meals more akin to an industrial-age diet are what Britons could be eating if the U.K. leaves the European Union without a deal that sets up basic trading relations with other countries."


Britiske bønder produserer store mengder melk, egg, lammekjøtt, erter og gulrøtter, så her er problemet at det er alt for mye. Verre er det det med smør og populære oster som brie og parmesan. Og med frukt og grønnsaker ellers. Og hva med fish'n'chips, selve nasjonalretten?. Det ser bra ut med potetene, men ikke med fisken:

"The cod that’s battered here often comes from Norway and Iceland — 90 percent of it was imported in 2015 — while British fishermen sell the bulk of their fresh shellfish to the continent. That could mean an abundance of crab, lobster and prawns for U.K. consumers. And if you want a side of chips, you’re in luck. Britain’s penchant for potatoes would largely be secure because the country produces about three-quarters of its own supply, though imports some processed products."

Og hva med drikke til maten, hvis du vil ha noe annet enn melk? Det burde gå bra med øl, og ikke minst whisky, som Storbritannia er storeksportør av til resten av verden, men litt vanskeligere med en del andre populære drikkevarer:

"Britain’s tea habit has always been fed by imports, originally fueled by shipments from the East India Company that started centuries ago. Unsurprisingly, grinds for our morning coffee aren’t homegrown either, and many wine glasses would sit unused without overseas supply. The U.K. imported 480 million bottles of wine from the EU in 2017, according to the Wine and Spirit Trade Association industry group. It’s not all bad news—local pubs would still be able to serve up a stiff drink. About 20 million casks of whisky are currently maturing in Scotland, and the country could always tap its barley fields to brew beer."

mandag 4. mars 2019

Det periodiske system 150 år

Et av de viktigste bidragene til å forstå hvorfor våre fysiske kjemiske omgivelser fungerer som de gjør kom med det periodiske system. Erkjennelsen av at stoffene vi omgir oss med består av atomer, med protoner, nøytroner og elektroner, var riktignok en forståelse som utviklet seg litt gradvis, men den russiske kjemiprofessoren Dimitrij Mendelejev sorterte i 1869 grunnstoffene etter atomvekt og plasserte grunnstoffer med lignende kjemiske egenskaper i noen kolonner.

Dette gjennombruddet i forståelse av fysikken og kjemien feirer The Economist denne uken i en egen artikkel. Der beskriver de hvordan det å organisere alle grunnstoffene et felles system, der alle grunnstoffene har et eget unikt nummer som tilsvarer antall protoner i atomkjernen, også bidro til å avsløre at det var hull i tabellen i form av grunnstoffer som enn ikke var oppdaget. Hullene ble etter hvert fylt ut av forskere som fikk et viktig hjelpemiddel i jakten på ikke-identifiserte grunnstoffer:

"His grid was not perfect. Indeed, it was full of holes. But those holes (some of them, anyway) turned out to be keystones. Though there was no reason, in the 1860s, to believe that all the elements had been discovered, Newlands had behaved as though they had been. Mendeleev had enough confidence to leave gaps in order to make the pattern work. At the time, some took this as a sign of weakness. In fact, it was a sign of strength—the more so because, for several of the gaps, he described in detail the properties of the elements he predicted would fill them, and these predictions were, by and large, fulfilled."

Artikkelen beskriver hvordan man i årene som fulgte bygget videre på dette, identifiserte edelgassene som tidligere  var uoppdaget fordi de ikke inngår i kjemiske forbindelser med andre grunnstoffer, og også oppdaget ustabile radioaktive grunnstoffer som radium og polonium. Ved å bombardere atomer med partikler viste det seg også å være mulig å produsere en del grunnstoffer som ikke finnes i naturen, eller bare finnes i veldig kortvarig, syntetisk. The Economist skiver:

"Technetium is strange. Despite its low atomic number (43) it has no stable isotopes, and is thus found only transiently in nature. This is a quirk of the physics of protons and neutrons that it shares with promethium (61). But at the heavy end of the table, beyond lead (82), radioactivity is compulsory for all. And beyond uranium (92) it is so compulsory that “transuranics” were once thought not to occur in nature. This part of the periodic table was the playground of Glenn Seaborg, an American physicist. In 1940 Seaborg was part of a group at the University of California, Berkeley, that made neptunium (93). When the group’s head left later that year, Seaborg took over. On his watch americium (95), curium (96), berkelium (97), californium (98), einsteinium (99), fermium (100), mendelevium (101) and nobelium (102) were all created. But his first discovery, plutonium (94, in 1941), was the most important. On July 16th 1945, the first atom bomb, a plutonium-implosion device, was tested at Alamogordo, New Mexico. On August 9th of that year another of the same design destroyed Nagasaki, in Japan."

Det tyngste av alle grunnstoffene, oganesson som har nummer 118 i det periodiske systemet, ble ikke oppdaget før i 2002 og fikk sitt navn først i 2016. Det ble syntetisk fremstilt og finnes ikke naturlig. Plasseringen i det periodiske systemet tilsier at det er en edelgass, med samme kjemiske egenskaper som radon, men med en meget kort levetid, med en halveringstid bare 0.89 millisekunder, blir det kanskje ikke så lett å finne ut akkurat det.

søndag 3. mars 2019

Kina importerer mer olje, USA mye mindre

De fleste av oss har vokst opp med å lære at en viktig forklaring på USAs militære og diplomatiske dominans i verden, og ikke minst i Midt Østen, er at USA er vedens største importør av olje. Og at USAs oljeavhengighet gjør at de ikke lenger vil kunne opprettholde sin ledende maktposisjon i verden dersom det ikke er stabilitet og sikkerhet rundt oljeforsyningene.

Grafen til høyre, fra nettsiden til International Institute for Strategic Studies (IISS) viser at dette synet på et oljesultent og importavhengig USA er foreldet. Det er et annet land som er blitt langt mer avhengig av importert olje, og som derfor er i ferd med å trappe opp sin militære og diplomatiske tilstedeværelse kraftig. Mens USA, til manges store overraskelse, blir stadig mindre avhengig av importert olje.

Grafen viser at det frem til omkring 1993 var slik at Kina hadde et oljeeksportoverskudd, mens USA i 1993 importerte halvparten av sitt oljeforbruk, til tross for høy innenlandsk produksjon. I årene som fulgte vokste importen til begge land. I 2005 var avhengigheten av oljeimport nær 70 prosent i USA, mens kraftig økonomisk vekst i Kina gjorde at den nærmet seg 50 prosent.. Men etter dette har kurvene tatt helt ulike retninger. USA fant ut hvordan enorme mengder skiferolje og skiftergass kunne utvinnes på lønnsomt vis. I dag er USAs oljeimportandel nede i 35 prosent, og fallende, mens Kinas importandel er raskt økende, og på vei mot 70 prosent. På nettsiden til IISS skriver de:

"The shale oil revolution has triggered a dramatic decline in US net oil imports. But how has it affected China? With net oil imports continuing their steady rise, China’s dependence on imported oil is now greater than the US’s ever was. Nearly 70% of all oil consumed in China is met by imports.(...) Beijing is not comfortable relying on US-provided security and this informs its maritime strategy in the Indo-Asia-Pacific region, including its naval modernisation and expansion plans. Similarly, the importance of Middle East security to the stability of the global oil market, on which China now so deeply relies, is one of the factors that draws Beijing to regional diplomacy."

fredag 1. mars 2019

Harry Potter og meg - igjen

Tilfeldigvis, og litt uventet, så jeg meg selv på TV-skjermen nettopp i Petter Schjervens program "Typisk deg" der temaet var fordommer. Overraskelsen kom fordi programmet er noen år gammelt og ble opprinnelig sendt på TV Norge våren 2013. Det har kanskje gått i reprise før og går i hvert fall i reprise nå.

Dette er en bra programserie som det var gøy å bidra til, både på grunn av et interessant tema, men kronen på verket var klippet til der jeg får lov til å være Harry Potter. Forholdet mitt til Harry Potter går mange år tilbake. I yngre dager, og før jeg konverterte fra runde til firkantede briller litt inn på 2000-tallet, var det stadig kommentarer om likheten.

Det var jevnlig "skilt ved fødselen"-bilder på avisenes baksider og til og med tema i "Nytt på nytt" Jeg prøvde også, nokså forgjeves egentlig, å innbille barns og noen av deres venner at jeg egentlig er storebroren til Harry Potter. Og selv om firkantede briller ødela mye var det så sent som i 2010 en anmeldelse av "Harry Potter og Dødstalismanene del 1" i Adresseavisen som tok opp temaet igjen. Riktignok med en litt misfornøyd tone. De skrev:

"Flere generasjoner tilskuere har vokst med Daniel Radcliffe i hovedrollen som Harry Potter. Som skuespiller har han blitt eldre raskere enn Potter, særlig fordi han nå ser ut mindre som en ungdomsstjerne enn noen gang. Han minner mer om en Paul Chaffey som har tatt veien fra SV til NHO enn en fyr som har tatt steget fra ung og lovende trollmann til plaget magiker med verdens ondskap over sine skuldre."

Nå er det jo forståelig med litt skuffelse over at vi ikke lenger er de ungdomsstjernene vi en gang var, men jeg vil ikke henge meg opp i det, men heller være fornøyd med at forholdet til Harry Potter ikke blir glemt. Og derfor ble jeg naturligvis enda gladere da Petter Schjerven tok kontakt og spurte om jeg ville være med i programmet, og selv foreslo at vi skulle lage et Harry Potter-klipp, med både flygende sopelimer og Bradford City-skjerf. Det er lett å svare ja til så gode ideer.