Only Happy When it Rains (Garbage)

Og for å følge opp den litt smale sjangeren med alternative band som skriver positive sanger og regnvær, er dagens oppfølgerbidrag sangen "Only Happy When it Rains" fra debutalbumet til Garbage fra 1995. 

Garbage er bandet der tre musikkveteraner fra Madison, Wiscconsin i USA fikk med seg unge Shirley Manson fra Skottland og startet et nytt band. I begynnelsen så det litt ut som den mest rebelske jenta på ungdomskolen startet band med tre av lærerne sine. Men det gikk jo bra, og med et par pauser underveis, holder de på fortsatt.

Og, nei, at sangtittelen er så lik Jesus and Mary Chains "Happy When it Rains" fra åtte år tidligere er nok ikke helt tilfeldig. Jeg tror "Only Happy When it Rains" er ment som både en lett ironisering over den og andre sortkleddde og introverte indie-band med nedbyggende budskap, men kanskje vel så mye en selvironisering over Garbage selv og Shirley Mansons skotske melankoli.

Happy When it Rains (JAMC)

 Det har vært en flott sommer, mesteparten av tiden og i mesteparten av landet, med den uheldige bieffekten at varslene om skogbrannfare begynte å komme stadig tettere på yr.no. Og før eller senere må det jo regne om det ikke skal gå helt galt. Det kom med et smell den siste uken, og klarer man ikke glede seg over litt ordentlig regnvær kan det kanskje hjelpe med litt musikalsk hjelp.

Sanger om regnvær finnes det heldigvis mange av, og noen av dem er til og med riktig positive. Selv om de fremføres av band som er mange melankolske til vanlig, både når det gjelder tekst og musikk. Som skotske Jesus and Mary Chain som i 1987, fra albumet Darklands, lanserte singelen "Happy When it Rains" En riktig godbit man kan spille når det regner hele dagen.

Covid resilience index

I følge Bloomberg Magazine er Norge det beste landet i verden å være i under koronapandemien. Det kan man se og høre mer om i videoklippet "Norway is best place to be during covid" og i artikkelen "Covid Resilience Ranking: The Best and Worst Places to Be in 2021.

Det er en grundig analyse som ligger bak denne rangeringen og som både har indikatorer for antall smittede og døde, hvor inngripende tiltak som er gjennomført og hvordan vaksineringen har gått. Som grafen til venstre sider er det ikke slik at noen land har klart seg like godt gjennom hele pandemien, Noen hadde en vellykket håndtering i begynnelsen, men har fått store problemer senere. Andre slet med tiltakene tidlig i pandemien, og hadde en enorm smittespredning, men klarer seg mye bedre nå.

Norge trekkes frem som et eksempel på at land som har klart seg godt gjennom stort sett hele pandemien. Vi falt litt nedover på listen tidligere i år, blant annet fordi flere andre land lå foran i vaksineringstempo, men i flere av disse ladene sliter de med den siste innspurten, og smittetallene øker. I Norge er derimot utviklingen langt bedre, og vi er tilbake helt på toppen av denne indeksen. Bloomberk skriver:

"New No. 1 Norway is one of the only places of the 53 to have combined success in the initial stage of the pandemic with the recovery stage we’re in now. It’s consistently been in the top 15, first relying on social cohesion for people to comply with social distancing measures and implementing strict border restrictions. Later, Norway procured a sizable supply of vaccines early with the European Union. And now it’s cautiously opening up."

En periode så det ut som USA og UK, som begge hadde en ganske skrekkelig start på pandemien med høye smittetall, mange dødsfall og famlende nedstengningstiltak, skulle komme ut som vinnere i sluttfasen på grunn av kraftfulle vaksineprogrammer med både mange vaksiner og effektiv gjennomføring. Slik er det imidlertid ikke blitt. Det hjelper ikke å ha mange vaksiner dersom innbyggerne ikke får dem. Bloomberg skriver:

"The U.S.’s reign as the best place to be in the Covid-19 era was short-lived. Its vaccination drive has plateaued and cases, fueled by the delta variant, surged anew in July, triggering renewed restrictions in some parts of the country, even as deaths remain a fraction of what they were during previous waves.(...) The U.K. is also facing that uncertainty, dropping 16 rungs to 25th in July as cases at one point jumped the most in the world. Though deaths have so far stayed low thanks to high vaccine penetration, the resurgence has undermined confidence."

Er det noe denne pandemien har lært oss er at det at vi ikke må bli selvtilfredse og tro at jobben er ferdig selv om ting går i riktig retning en periode. Viruset har vist en helt utrolig evne til å komme tilbake, igjen og igjen, spesielt når tålmodigheten vår er tynnslitt og vi er utålmodige når det gjelder å vende tilbake til et normalt sosialt liv. Tålmodighet har kanskje aldri vært så viktig som akkurat nå. Og det er det tydelig at vi har rikelig med her i landet. Og forhåpentligvis også evnen til å ikke bli for høye på oss selv.

Flere på yrkesfag enn studieforberedende

Førsteinntaket av de 187 000 personene som har søkt om plass i videregående skole er nå gjennomført. 93 prosent har fått tilbud om plass og 86 prosent har fått sitt førsteønske oppfylt. Men det er også mye annen som er interessant ved disse tallene.

Noe av det som er interessant å følge med på er fordelingen mellom studieforberedende og yrkesrettede programmer i videregående skole. Her har det vært en dreining de siste årene i retning av at flere velger yrkesfag. 

Selv om det klart største enkeltutdanningsprogrammet er det studieforberedende programmet, med over 26 000 søkere, mens helsefag er nest størst med 10 400 søker, er summen av de yrkesfaglige programmene større enn summen av de studieforberedende. Utdanningsdirektoratet skriver på sine nettsider:

"Totalt er det 1900 flere søkere til yrkesfaglig utdanningsprogrammer på vg1 enn til studieforberedende utdanningsprogrammer. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere til vg1 og vg2, etterfulgt av Teknologi- og industrifag. Teknologi- og industrifag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med størst økning i søkere, med 290 flere søkere på vg1 sammenlignet med 2020. Det er også økning i flere av utdanningsprogrammene som var nye i fjor. Informasjonsteknologi og medieproduksjon har 230 flere søkere, mens håndverk, design og produktutvikling øker med 30 prosent fra 360 til 470 søkere. Størst nedgang i antall søkere på vg1 er det til helse- og oppvekstfag med 560 færre søkere."

Et annet gledelig utviklingstrekk er at flere jenter enn før søker seg til enkelte mannsdominerte yrkesutdanninger. Som før er det store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter. Gutter dominerer i blant søkere til bygg- og anleggsteknikk, elektro og datateknologi og teknologi- og industrifag. Kjønnsforskjellen har holdt seg forbausende godt over tid, men de siste årene har det vært en økning i jenter som søker bygg- og anleggsteknikk og teknologi- og industrifag. Det har aldri vært flere jenter som søker seg til disse utdanningsprogrammene enn i år.

Det er også interessant å se hvordan søkningen til det studieforberedende programmet medier om kommunikasjon har falt kraftig de siste årene, etter å ha vært et område i kraftig vekst. Årets søkertall er 1353. Det er mer enn en halvering siden 2017. Musikk, dans og drama har også gått tilbake de sist årene. På den annen side øker programmet kunst, design og arkitektur ganske markant og har nå 1703 søker.

Bermuda vant OL-gull og ble historiske

Flora Duffy har dobbelt statsborgerskap. Hun fikk tilbud om å konkurrere for Storbritannia, men valgte å representere lille Bermuda. Og da hun vant OL-gull i triathlon for kvinner natt til tirsdag, som den største forhåndsfavoritten, var det første gang Bermuda vant et OL-gull.

Og ikke bare det: Bermuda er også det minste landet som noen gang har vunnet et gull i sommer-OL, noe som er blitt grundig omtalt i store internasjonale medier. Bermuda har bare 64 000 innbyggere. Frem til tirsdag tilhørte rekorden Grenada som tok den i 2012 da Kirani James vant OL-gull på 400 meter. Men Grenada har hele 112 000 innbyggere. Jeg synes også Bahamas fortjener å bli nevnt. De er det tredje minste landet som har vunnet gull i sommer-OL, med ca 380 000 innbyggere, men har faktisk vunnet hele 6 gullmedaljer totalt. Flest i friidrett, men den aller første kom i seiling tilbake i OL i Tokyo i 1964.

Så vil vi som tilhører den delen av menneskeheten som også følger med på vinteridrett vite at selv om Bermuda er det minste landet som har vunnet gull i sommer-OL så er de ikke det minste landet som har vunnet gull i OL. I vinter-OL i Lake Placid i 1980 vant Hanni Wenzel fra Liechenstein to OL-gull (Hannis  bror Andreas Wenzel vant sølv i samme OL og bronse fire år senere. Hanni vant også en sølvmedalje i samme OL og hadde en OL-bronse fra fire år tidligere. Mens Hannis datter Tina Weirather vant bronse i 2018. Alt sammen i alpint.) Liechtenstein har 39 000 innbyggere.

Er det så mulig å slå denne rekorden? Finnes det enda mindre land som deltar i OL? Svaret at ja, det er mulig, men kanskje ikke så sannsynlig på kort sikt. Det finnes enda mindre land som noen ganger sender deltagere til sommer OL, for eksempel Tuvalu med 11 600 innbyggere og Nauru med 12 500 innbyggere. På den annen side finnes det også noen veldig mye større land som aldri har vunnet OL-gull. Størst av disse er Bangladesh med 163 millioner innbyggere som har deltatt i alle sommer-OL siden 1984, men har så langt aldri vunnet en medalje.

Verdens største selskaper målt i markedsverdi

Hvilke selskaper er verdens største? Svaret er at det er avhengig av hva man mener med "størst", det vil si hva man er avhengig av å måle. 

Man kan rangere størrelse ut fra antall ansatte i virksomheten eller ut fra hvor stor økonomisk omsetning virksomheten har. En fordel ved slike måter å sammenligne er at man da også kan sammenligne ulike virksomhetstyper, som privateide selskaper og helstatlige eller helkommunale virksomheter, og ikke bare de som er børsnotert.

Nå er det likevel vanligst å bruke selskapenes markedsverdi når man skal sammenligne, med de fordelene og ulempene det har. Bland fordelene er at det er er færre avgrensnings- og definisjonproblemer når børskursen avgjør, og den foreligger hver eneste dag. En annen fordel er at det i lange og kanskje kompliserte leverandørkjeder kan være forskjell på hvor det er flest ansatte eller høyest omsetning, og hvor det høyest fortjeneste. Dessuten er det slik at markedsverdi ikke måler historiske resultater, men er opptatt av forventninger om fremtidige inntekter. Det gjør at selskaper som Facebook og Tesla har klatret raskt mot toppen på slike globale rangeringer se siste årene. 

Hvem er så størst målt i markedsverdi? Er det bare store globale it-plattformselskaper som dominerer sine respektive områder og der forventningen er at de skal dominere enda mer? Svaret er at slike selskaper definitivt preger toppen av listen, men at de ikke er helt alene.

På listen til Visual Capitalist basert på markedsverdien 31 mars i år er det Apple som topper listen, slik de har gjort de fleste kvartaler siden 2012 (i tiåret før var det normale at olje- og gasselskaper og finansselskaper dominerte i toppen). Apples markedsverdi var litt over 2000 milliarder dollar. På en litt omstridt andreplass (mer om det litt lenger ned) er oljeselskapet Saudi Aramco med en verdi på 1900 milliarder dollar, Så følger resten av de digitale kjempene på rekke og rad, Microsoft, Amazon, Alphabet (Google) og Facebook. På 7 plass er Tencent, et kinesisk digitalt plattformselskap. Så følger Tesla (biler, batterier og satellitter) Alibaba (netthandel) og Berkshire Hathaway (investeringer).

Når Saudi Aramcos plassering er litt omstridt er det fordi det er et statsoljesselskap der andelen aksjer som er fritt omsettelige på børs er nokså lavt, så vidt jeg vet under 2 prosent, noe som gjør at verdsettingen kan bli nokså upresis. Jeg tror det er grunnen til at Wikipedia ikke tar med Saudi Aramco på sine kvartalsvise rangeringer over de største selskapene i verden. Disse topp 10-listene som går tilbake til midten av 90-tallet er veldig interessante, blant annet fordi de viser at det er nokså omskiftelig hvilke bransjer som er i skuddet i markedet, men også at noen selskaper er imponerende stabile i toppen på tross av slike endringer.

Denne måten å sammenligne på gjør det også mulig å sammenligne verdien av de største selskapene i verden med med det norske oljefondet (riktignok bare verdien av det oljefondet eier, og ikke forventninger om fremtidig inntjening, i og med at oljefondet selv ikke er børsnotert). Verdiene i oljefondet er akkurat nå 12 000 milliarder kroner, eller omkring 1350 millarder dollar. Det betyr at oljefondet er verdt litt mindre enn Apple, Microsoft, Amazon og Google, men mer enn alle andre selskaper i verden, inkludert for eksempel Facebook, Tesla og Alibaba.

Bortgjemte musikalske perler (148)

Jeg må få anbefale en virkelig gullgruve når det gjelder musikalske perler med tilhørende videoklipp fra konserter eller i studio. Nettsiden jeg vil trekke frem er BBCs YouTube-side BBC Music. Der er det et helt enormt antall videoklipp, både fra BBC One og Radio 2s ordinære programmer, men også konserter fra Glastonbury og mange innslag fra "Later...with Jools Holland". Her legger de inn mange helt ferske klipp fra programmene på BBC, men det er også et enormt antall gamle og litt nyere arkivklipp som også legges ut på nytt.

Og da passer det jo med et lite eksempel på hva man kan finne på denne enorme nettsiden. Her er The Specials i et opptak fra Glastonbury-festivalen i 2009 der de fremfører "Ghost Town". "Ghost Town kom i 1981 og dette er nesten 30 år senere, så det er en litt mer rusten old-boys-versjon av The Specials dette, men morsomt å se hvordan de får opp stemningen i publikum:

The Jam: Down in the Tube Station at Midnight

Når jeg i går var i videoarkivet og trakk frem en nyere versjon av en gammel The Jam-klassiker, med Paul Weller og Noel Gallagher, er det ikke helt unaturlig å gå tilbake til kilden. Til The Jam. Ganske mye på The Jams til sammen seks studioalbum fra 1977 og frem til 1982 er fortsatt verdt å høre på, og noe av det er også mulig å finne igjen på YouTube i form av musikkvideoer til ulike singler. Her er "Down In The Tube Station At Midnight" fra 1978 og det tredje albumet "All Mod Cons".

Bortgjemte musikalske perler (147)

Her kom jeg over en ordentlig musikalsk perle i det store YouTube-arkivet. Sangen er den engelske gruppen The Jams "That's Entertainment" fra 1980. The Jam oppstod sammen med og ble gjerne forbundet med punk-musikken, i hvert fall i starten, men var i vel så stor grad et slags "mod-revival"-band. Som dessuten ble ganske sjangeroverskridende i løpet av sine seks ordinære album mellom 1977 og 1982.

Her har The Jams frontfigur en konsert der han har fått med seg Noen Gallagher fra Oasis til å spille og synge "That's Entertainment". Det er bra kombinasjon. Akkurat når dette klippet er fra vet jeg ikke, men jeg ser det er lastet opp i 2006 og det kan nok være fra omtrent da.

Vaksiner og reiser

Vaksiner er viktige i disse tider. Først og fremst for at folk ikke skal bli syke og for å forhindre spredning av smitte. Men vaksiner er også viktige for å gi folk friheten tilbake. Blant annet friheten til å reise til andre land på ferie, på jobb eller for å besøke familie og venner.

Men så er det som vi vet noen variasjoner i hvordan ulike land praktiserer innreiseregler. Selv om EU-landene har et felles coronapass og, etter hvert, stor grad av harmonisering av innreiseregler, er det ikke slik at resten av verden følger de samme reglene. Dessuten skjer det stadig vekk endringer i smittesituasjonen som kan gjøre det krevende å planlegge.

Men det er enda et forhold man må tenke på når man krysser landegrenser, som kanskje ikke har fått like stor oppmerksomhet så langt. En vaksine er ikke nødvendigvis en vaksine, over alt. Land har godkjent ulike vaksiner til eget bruk, men det er også ulikheter i hvilke vaksiner som godkjennes slik at man slipper karantene, eller slipper inn i det hele tatt. The Economist har beskrevet disse forskjellene i artikkelen "Which covid-19 vaccine is the most widely accepted for international travel?". De skriver:

"Data from VisaGuide.World, a travel website, demonstrate just how variable the patchwork of vaccine recognition is. The AstraZeneca vaccine is the most widely accepted, with 119 governments recognising it—it is the most-used vaccine and it is also approved by the World Health Organisation (along with Pfizer-BioNTech, Moderna, Johnson & Johnson and two Chinese vaccines). By contrast, China's CanSinoBio is recognised by just a handful of governments (see right-hand chart)."

Som en ser av grafikken over er det Astra-Zeneca og Pfizers vaksiner som adgang til flest land, med Sputnik V litt bak og Sinopharm, Moderne og Johnson og Johnson ytterligere et stykke bak. Det er noen paradokser her også. USA er fortsatt svært restriktive når det gjelder innreise dra Europa, UK, Kina og India, men slipper inn vaksinerte fra Canada. Mange kanadiere er vaksinert med Astra-Zeneca og slipper inn i USA, men fordi USAs helsemyndigheter enda ikke har godkjent den er det ikke sikkert de slipper inn andre steder der det kreves et sertifikat. Og i Europa er ikke den indiske Covishield-vaksinen godkjent gor innreise, selv om den er helt lik AstraZeneca. Det er med andre ord et nokså uferdig system fortsatt.

Stort norsk kraftoverskudd

SSB har presentert nye tall for kraftbalansen for 2. kvartal 2021, det vil si elektrisitetsproduksjon, -forbruk og differansen mellom disse som avgjør om det er overskudd eller underskudd. 

I alminnelig forsyning (husholdninger og vanlig næringsliv) ble det brukt 17,4 TWh som er 4,8 prosent høyere enn i 2020. Dette skyldes særlig lavere temperaturer enn normalt i april og mai i år. I kraftkrevende industri ble det brukt 9,6 TWh, 5,2 prosent mer enn i samme måned i 2020.

Men produksjonen var likevel høyere fordi produksjonen av både vann- og vindkraft økte. SSB skriver:

Produksjonen av kraft var på 35,9 TWh i 2. kvartal 2021. Det er 1,9 prosent høyere sammenlignet med 2. kvartal året før, og det høyeste nivået som er registrert for dette kvartalet i statistikken.(...) Investeringer i ny kraftproduksjon og oppgradering av eksisterende anlegg har i tillegg ført til høyere kraftproduksjon over tid. Blant annet har vindkraftproduksjonen steget kraftig de siste årene. I 2. kvartal 2021 var produksjonen fra vindkraft på 2,1 TWh. Det er 24 prosent høyere enn samme kvartal året før.

Noe som i sum ga et eksport overskudd på 4.5 TWh:

"Norge eksporterte 6,7 TWh strøm i 2. kvartal, mens det ble importert 2,2 TWh. Det ga et eksportoverskudd på 4,5 TWh. Utveksling mellom landene bestemmes av forskjeller i produksjons- og forbruksforhold i kraftmarkedene, prisene på elektrisitet og kapasiteten på overføringslinjene. I slutten av mars i år ble utenlandskabelen mellom Norge og Tyskland (Nordlink) satt i ordinær drift. Den nye kabelforbindelsen mellom Norge og England (North Sea Link) startet med testoverføringer i juni 2021."

God kommuneøkonomi i 2020

NRK kommer i dag med gladnyheten at "kommuneøkonomien går med dundrende overskudd". Det er for både kommunene og innbyggerne der, og setter påstander fra opposisjonen i Stortinget om at kommunene er "sulteforet" i et noe merkelig lys.

Nå er det det ikke slik at dette er et årsresultat i bedriftsøkonomisk forstand, som inkluderer absolutt alt, men et driftsresultat som inkluderer de løpende årlige inntektene og de utgiftene kommunene har i den ordinære driften av virksomheten. Lars-Erik Borge ved NTNU beskriver det slik i artikkelen:

"Netto driftsresultat økte fra 2019 til 2020, fra 2 til 3 prosent (i prosent av brutto driftsinntekter). Vi i TBU anbefaler et nivå på minst 2 prosent, så netto driftsresultat i 2020 ligger over anbefalingen. Med driftsinntekter menes pengene kommunen «tjener» på driften. Det inkluderer blant annet penger de får fra staten, og penger de får fra innbyggere og næringsliv i form av skatt og avgifter. Driftsresultat er den totale summen av inntekter og kostnader knyttet til daglig drift av kommunen."

Driften skal med andre ord gå med noe overskudd hvert år slik at kommunene kan sette av penger til ulike investeringsbehov for for å betale ned på gjeld. Når kommunene de siste årene har økte driftsoverskudd slik at de har mer "penger på bok" skuldes dette både at regjeringen har økt bevilgningene til kommunesektoren mye de siste årene, men også at det har gått bra i næringsliv og arbeidsliv og kommunenes skatteinntekter har økt.

Det har også ført til at svært få kommuner nå er på den såkalte Robek-listen og har en så håpløs økonomi at de er "satt under administrasjon" i den forstand at statsforvalterne må godkjenne større økonomibeslutninger i kommunene. Lars-Erik Borge kommenterer dette slik:

"I 2003 var det nærmere 120 kommuner på Robek-lista, så 15 er en dramatisk reduksjon. Det er et resultat av at kommunene siden 2015 har hatt gode driftsresultater, sier Borge."

Dette kan jo være nyttig å være klar over når det kommer påstander om "sulteforing" av kommunene. Noen ubegrenset handlefrihet er det naturligvis ikke, og en befolkningssammensetning der det vil være stadig flere pleietrengende eldre gjør at utfordringene blir store fremover. Men forutsetningene for å løse utfordringene er blitt bedre enn før, ikke dårligere.