søndag 5. februar 2023

Bortgjemte musikalske perler (170)

Her er det en ganske pussig kombinasjon som faktisk er blitt veldig fin. Artisten er "Tones and I", den australske gateartisten med en veldig særegne stemmen som ble oppdaget og er blitt en stor global superstjerne, spesielt med sangen "Dance Monkey". Men her er hun på den australske radiokanalen Triple J og deres coverlåtprogram "Like a Version" der hun synger sin versjon av 80-tallsklassikeren til Alphaville, "Forever Young". 

fredag 3. februar 2023

Echosmith: Cool Kids

Sangen "Cool Kids" ble gitt ut som debutsingel av det amerikanske indie-bandet Echosmith i 2013. Og handler om akkurat det tittelen forteller, ønsket om å få være blant de kule og ikke blant de ukule. Nå, 10 åe senere, har en litt mer voksen versjon av Echosmith spilt inn sangen på nytt, i en minst like kul versjon:

torsdag 2. februar 2023

Ros til helsepersonellkommisjonen

Det har vært et par begivenhetsrike dager for samfunnsinteresserte mennesker som setter pris på at kunnskapsrike personer deler sin viten gjennom utredninger og rapporter om noen av vår tids største og mest komplekse utfordringer.

Onsdag kom den regjeringsoppnevnte energikommisjonen med sine råd og anbefalinger om hva vi må gjøre for å fremskaffe langt mer fornybar energi på kort tid. Torsdag kom Riksrevisjonen med en grundig rapport med en flengede kritikk av Justisdepartementets arbeid med digital samfunnssikkerhet og beredskap i sivil sektor, og særlig koordineringen på tvers av sektorer. Det skal jeg skrive om her på bloggen når jeg får lest den.

Men her skal jeg skrive om Helsepersonellkommisjonen som i dag kom sine anbefalinger om hvordan vi skal ordne oss slik at vi har nok personer til å løse alle oppgavene i helse- og omsorgssektoren i  årene som kommer. Når antall eldre over 80 år vil øke fra 230 000 personer i 2020 og med ytterligere 250 000 personer frem til 2040. Det er mer enn en fordobling på 20 år.

I debatten får vi ofte inntrykk av at vi i dag har for få leger og sykepleiere til å dekke behovet. Helsepersonellkommisjonen presenterer oversikter som viser at Norge i dag ligger på Europatoppen når det gjelder sykepleier- og legedekning pr innbygger. Det skyldes blant annet et høyt sysselsettingsniva generelt og en høy kvinnelig yrkesdeltagelse spesielt, og at en mindre andel av omsorgsoppgavene blir gjort innenfor egen familie. Noe som er bra. Men det betyr også at det ikke er noen stor reserve av ledig arbeidskraft som står klar til å ta jobber på sykehus og i eldreomsorgen. Og mange andre bransjer har også behov for flere ansatte. Kommisjonen skriver:

"I dag jobber over 400 000 personer i helse- og omsorgstjenestene. Ingen andre større næringer har økt sysselsettingen mer de seneste tiårene. Andelen av alle sysselsatte i Norge som jobber i helse- og omsorgstjenesten er tredoblet fra tidlig på 1970-tallet, til over 15 prosent i 2021. Siden samlet antall sysselsatte i samme periode har økt kraftig, er veksten i antallet sysselsatte i helse- og omsorgstjenesten mer enn tredoblet. Norge ligger på toppen i Europa i ressursbruk til helse- og omsorgstjenestene. Vi har høyest andel sysselsatte, og er blant landene som bruker mest av fellesskapets penger på disse tjenestene, relativt sett"

Helsepersonellkommisjonen har en rekke forslag til tiltak, og noen av dem vil det være uenighet om. De mener at helsefagarbeidere skal løse noen av oppgavene som krever sykepleieutdanning i dag. De vil automatisere og digitalisere på områder der helsepersonell ikke er avgjørende for kvaliteten på tjenesten. De vil sentralisere sykehusfunksjoner og legge ned tilbud, de vil ha et mer samlet ansvar for helseoppgaver som i dag er spredd på stat og kommune og de sier at arbeidsgivers styringsrett over arbeidstiden bør bli sterkere. Og de etterlyser en prioriteringsdebatt og -avklaring for å oppnå at mindre viktige helsetilbud tas bort for å ha nok kapasitet og folk til å løse de viktigste oppgavene. 

På noen av disse områden er det dissenser i utvalget og det blir garantert både støy og krevende debatter. Men det viktigste kommisjonen gjør er det som kommer forut for diskusjonen om ulike konkrete løsninger og tiltak. Det som handler om å bygge disse diskusjonene på et felles kunnskapsgrunnlag og en realistisk vurdering av hva det er mulig å få til. 

Utvalgsleder Gunnar Bovim var svært klar i sine advarsler mot populistisk overbudspolitikk som fører til at vi ikke prioriterer, men skyver problemene foran oss og mislykkes i å løse oppgavene. Det hjelper ikke å bevilge en ekstra milliard her og en milliard der hvis det ikke finnes nok folk til å gjøre jobben. Og typisk nok var FrPs og Rødts helsepolitiske talspersoner på Dagsrevyen og erklærte at personellutfordringene kan løses lett, med mer penger

Gunnar Bovims presentasjon av kommisjonens arbeid på dagens pressekonferanse er en av de beste jeg kan huske å ha hørt om utfordringene i helse- og omsorgssektoren. Pedagogisk og ærlig. Og man trenger ikke være helseekspert for å forstå utfordringen. Jeg vil anbefale videoen fra pressekonferansen der den første halvtimen er Bovims innledning før overrekkelsen av utredningen til helseministeren og forsknings- og høyere utdanningsministeren. Her er en lenke til regjeringens nettside der man finner videoen.

Og for de som også har lyst til å lese en utredning på 330 sider om hvordan vi skal dekke behovet for nok ansatte i helse- og omsorgssektoren er den her. Her er det ikke bare gode analyser i sakprosaform, men også tabeller og ikke minst grafikk som beriker rapporten på en svært god måte og gjør utfordringer og sammenhenger lettere å forstå. 

onsdag 1. februar 2023

Verdens mest, og minst, demokratiske land

8 av verdens 10 mest demokratiske land ligger i Vest Europa. Og øverst av alle ligger Norge. Det viser The Economist siste "Democray Index" som rangerer 167 land etter hvor demokratiske de er, basert på fem indikatorer;

"The annual survey rates the state of democracy across 167 countries on the basis of five measures with a maximum score of ten—electoral process and pluralism, the functioning of government, political participation, democratic political culture and civil liberties. The latest edition finds that almost half (45.3%) of the world’s population live in a democracy of some sort, while more than a third (36.9%) live under authoritarian rule (see map)."

Rett bak Norge finner vi New Zealand, men toppen av listen er dominert av nordiske land,. Island er nummer 3, Sverige nummer 4, Finland nr 5 og Danmark nr 6. Eller kan vi merke oss at Tyskland er nr 15, UK nr 18, USA nr 30, India nr 46, Russland nr 146, et fall på 22 plasser fra i fjor, og Kina er nr 156. De tre nederste på listen er Nord Korea, Afghanistan og Myanmar. Om toppen av listen skriver the Economist at:

"Western Europe, home to eight of the top ten countries in the index, was the only region to register a marked improvement in 2022. Its regional score rebounded to pre-pandemic levels, and Norway retained its long-held position at the top of the rankings, closely followed by four other Nordic countries. (New Zealand came second in the global ranking.) Turkey, the only “hybrid regime” in the region, has recorded a steep decline over the past decade, which reflects the increasingly autocratic rule of its president, Recep Tayyip Erdogan."

onsdag 25. januar 2023

Innovasjonsbrems i offentlig sektor

Nettavisen Digi.no kan i dag presentere en trist nyhet fra innovasjonsfronten i offentlig sektor. Den handler om at Arkivverkets regulatoriske sandkasse for å teste ut nye og innovative løsninger for bedre arkiv- og saksbehandlingssystemer blir lagt ned.

Jeg var selv med på å klippe snoren (dokumentert på video her) på dette viktige, men ikke spesielt kostbare virkemiddelet for innovasjonsprosjekter innenfor arkivområdet. Jeg tror denne snorklippingen foregikk våren 2021. Men nå er det blitt trangere rammer, lovpålagte oppgaver må komme først i køen, og innovasjon og utvikling må vente.

Så er naturligvis fristende å spørre: Men er det ikke slik at kombinasjonen av bedre teknologi, modernisert lovregulering og smartere organisering gjør at vi burde få til mer med mindre ressursinnsats? Og sånn er det naturligvis, men det krever at noen forutsetninger er på plass. For eksempel må det investeres i nye løsninger før gevistene kan hentes ut og gevinstene kommer ofte andre steder enn der investeringen må gjøres.

Og her det ikke så dumt mer litt kontekst. Arkivverket selv har bedt om å få være en pådriver for omstilling og innovasjon i offentlig forvaltning. De deltok i arbeidet med en å få frem en NOU om "Fra kalveskinn til datasjø", en lovutredning om en ny arkivlov som tilrettelegger for ting som innebygget og automatisert arkivering, bruk av skyløsninger og etablering av standarder og arbeidsprosesser tilpasset behovene stat og kommune har for åpenhet, rettsikkerhet og etterrettelighet. Jeg var med på å ta imot utredningen sammen med daværende kulturminister Trine Skei Grande i april 2019. 

Dette lovforslaget har vært på høring, men så har det ikke skjedd noen ting. Den ligger i Kulturdepartementet og venter. Og nåværende kulturminister har gitt uttrykk for at det ikke haster med å legge frem et forslag til ny lov, selv om arkivmiljøene er svært tydelige i sine etterlysninger og selv om brukerne i offentlig sektor fortjener bedre løsninger, 

Aller helst skulle nok Arkivverket og arkivmiljøene også ønsket seg en satsing i budsjettet på bedre digitale saksbehandlingsløsninger for å sikre bedre innsyn, tilgang og rettssikkerhet. Nå er det brukt en del ressurser de siste årene på Digitalarkivet, en digital løsning for mottak, langtidslagring og publisering av historisk arkivmateriale, både nytt og gammelt. Men noen mer omfattende satsing på automatisert arkivering i saksbehandlingssystemene har ikke kommet. Kanskje fordi Arkivverket ligger under et Kulturdepartement som også har ansvar for kunst og kultur, kringkasting og idrett, områder som får mye oppmerksomhet og gjerne kommer lenger frem i køen når det skal prioriteres mellom satsingsforslag.

Og da skulle man kanskje tro at når det ikke skjer noe annet som  tilrettelegger for omstilling og effektivisering, så ville i hvert fall en regulatorisk sandkasse, administrert av fire ansatte, som også tilrettelegger for prosjekter i samarbeid med private teknologibedrifter, kunne bidra til at det i hvert fall skjer litt innovasjon og nytenking på dette viktige området. Og kulturministeren har til og med vist til den regulatoriske sandkassen når hun har argumentert for at en ny arkivlov ikke haster så mye. Men nå var visst ikke den regulatoriske sandkassen så viktig likevel.

En alternativ og langt bedre fremgangsmåte ville vært å erkjenne at det er strammere økonomiske tider både på kort sikt, og særlig på lang sikt. Men å samtidig erkjenne at nettopp denne utfordringen taler for å beholde slik små innovasjonsvirkemidler som oppmuntrer til innovative løsninger i samarbeid mellom offentlige og private og som kan gi store gevinster år de gjennomføres. Samtidig som vi utreder hvordan arkivområdet i stat og kommune kan spare samfunnet for langt større kostnader på lang sikt ved å investere i mer automatiserte og brukervennlige digitale arkivløsninger.

tirsdag 24. januar 2023

Distriktsungdom velger yrkesfag

Historiske var det slik at de fleste byungdommene velger studioforberedende programmer på videregående skoler, for å studere på universitet senere, mens distriktsungdommen valgte yrkesdag og kom raskere ut i jobb. Men er det også slik i dag? Svaret på det er ja.

I følge utdanningsstatistikken til SSB på dette området, og illustrert i grafen, er det stor forskjell mellom by og bygd når det gjelder videregående skole. Det som har forandret seg er at det ikke er noen stor forskjell på om man går på videregående skole eller ikke. Selv om den ikke er obligatorisk er det slik at alle har rett til å gå videregående skole og hele 97 prosent går rett fra grunnskole til videregående skole,  omlag 76 000 personer hver høst.

I landet totalt er det omtrent like mange som velger yrkesfag som velger studieforberedende. 51 prosent valgte studieforberedende og 49 prosent valgte yrkesfag høsten 2021. Men ser vi på geografi i tillegg er forskjellene veldig store. SSB skriver:

"Elever fra Oslo og omkringliggende kommuner velger i stor grad studieforberedende løp, med hele 71 prosent av elevene. Denne andelen synker gradvis jo mindre sentralt elevene er vokst opp. Fra og med de mellomstore byene er det en overvekt av elever i yrkesfaglige løp. Blant elever fra de minste distriktskommunene velger hele 68 prosent yrkesfag. En forklaring på forskjellene kan være at retningsvalg i videregående opplæring reflekterer arbeidsmarkedssituasjonen og næringsstrukturen der elevene bor. Markussen (2010) finner at elever ofte velger utdanningsprogram som speiler en dominerende næring i nærområdet. Det er også slik at andelen sysselsatte med yrkesfaglig utdanning er størst i distriktene, mens man i mer sentrale områder har flere sysselsatte med høyere utdanning"

Legger vi også til  kjønn som variabel så finner vi ytterligere forskjeller. Kombinasjonen kjønn, geografi og utdanningsvalg viser noen interessante forskjeller. SSB skriver:

"Blant begge kjønn ser vi samme trend – andelen som går yrkesfag er størst i distriktene og minker jo mer sentralt elevene er oppvokst. Forskjellene knyttet til sentralitet er imidlertid mer markert blant menn enn blant kvinner. Andelen som går studieforberedende er størst i Oslo og omkringliggende kommuner blant både menn (64 prosent) og kvinner (77 prosent). Andelene i studieforberedende løp synker med sentralitet. I de minst sentrale distriktskommunene går kun 22 prosent av mennene og 43 prosent av kvinnene studieforberedende."

mandag 23. januar 2023

Tjenestedesign for et bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær

Kan tjenestedesign brukes som verktøy for et bedre arbeidsmiljø og redusert sykefravær og frafall? Det mener i hvert fall kommunenes interesseorganisasjon KS og Halogen som sammen her utarbeidet metoder og verktøy for å jobbe med et inkluderende arbeidsliv i sykehjem. 

Litt kontekst først: Partene i arbeidslivet og staten har i over 20 år hatt avtaler om inkluderende arbeidsliv - IA-avtaler - som har introdusert ulike tiltak for å redusere sykefravær og frafall, og lagt til rette for ulike inkluderingstiltak i arbeidslivet. Den siste IA-avtalen gjelder fra 2019 og skulle gjelde ut 2022, men på grunn av pandemien ble dette arbeidet nokså annerledes enn planlagt og avtalen ble nylig forlenget til 2024.

Det overordnet målet for IA-avtalen er at "så mange som mulig kan arbeide så mye så mulig, så lenge som mulig". Og den slår fast at det viktigste arbeidet for å oppnå disse målene skjer lokalt, i den enkelte virksomheten. Det er virksomhetenes egen innsats for et bedra arbeidsmiljø som best bidrar til å forebygge og redusere sykefravær og frafall og legger til rette for inkludering. Så skal trepartsamarbeidet nasjonalt understøtte dette arbeidet.

Et viktig virkemiddel i IA-avtalen i inneværende periode har vært egne bransjeprogrammer for bransjer og sektorer  med et særlig potensial for å redusere sykefravær og frafall, og bransjer som vurderes som særlig utsatt for omstilling. Felles for bransjene som har egne bransjeprogrammer er også at de ikke er typiske kontorarbeidsplasser med fast arbeidstid, men for eksempel bransjer med turnusordninger som gjør det vanskelig å samle alle ansatte samtidig, eller andre forhold ved virksomheten som gjør at man må finne tilpassede arbeidsmåter og virkemidler. 

En av disse bransjene med et eget IA-bransjeprogram er sykehjem der KS og Halogen har utviklet et opplegg sammen med ansatte og ledere i virksomhetene som beskriver utfordringene, skape skreddersydde løsninger, og teste hva som virker og ikke virker. Opplegget som gjennomføres som fem verksteder, er beskrevet på denne nettsiden til KS: Oss og vårt- verksteder for et bedre arbeidsmiljø. 

På den samme nettsiden til KS finner man også heftet "Tjenestedesign for en bedre arbeidshverdag - Rapport fra arbeidet med å bruke tjenestedesign for å styrke arbeidsmiljøet og redusere sykefravær i sykehjem." som beskriver tjenestedesignernes erfaringer med å jobbe med bransjeprogram sykehjem.  I innledningen skriver de:

Ett av tiltakene bransjeprogram sykehjem har benyttet er tjenestedesign. Tjenestedesign er en åpen, systematisk og eksperimenterende tilnærming for å designe helhetlige, forståelige og attraktive brukersentrerte tjenester. Tjenestedesign er godt egnet for å forstå opplevelsene og perspektivet til de som yter tjenestene. Bransjeprogrammet har hatt to hovedmål med å bruke tjenestedesign: 1) tilføre programmet kunnskap om hvordan det står til hos sykehjemmene (både generelt og spesielt under en pandemi), og 2) utvikle et konsept for “morgendagens IA-arbeid i sykehjem”. Denne rapporten dokumenterer tjenestedesignernes erfaringer fra arbeidet med å nå de to målene."

Ti sykehjem i fire kommuner ønsket å bruke tjenestedesign til å utvikle tiltak gjennom bransjeprogrammet. Designerne fikk komme innenfor dørene og oppleve hverdagen i sykehjemmene, også under pandemien og testet metoder som kunne gi ansatte på sykehjem bedre måter å arbeid med eget arbeidsmiljø og erfare hva som fungerte godt og mindre godt. Målet med dette arbeidet var ikke bare å lage noe som fungerer på ti sykehjem, men å bruke erfaringene til å lage noe som kan brukes og deles av langt flere:

"For at verdien fra innsikten og erfaringene skulle komme flere til nytte, fikk vi også i oppdrag å utvikle noe som kunne spres og tas i bruk av alle sykehjem i Norge. Resultatet har blitt verktøyet "Oss og vårt", en lavterskel og klart definert prosess for at ansatte i sykehjem skal arbeide med eget arbeidsmiljø. Oss og vårt består av 5 arbeidsmøter med tilhørende arbeidsark og veiledere, og kan lastes ned og tas i bruk av alle som ønsker."

Jeg tenker at noe av verdien i dette arbeidet også bør være å spre kunnskap og dele erfaringer enda bredere, og helst også på tvers av ulike bransjer og mellom de ulike bransjeprogrammene. Det er naturligvis forskjeller mellom sykehjem, sykehus, barnehager, busstransport og næringsmiddelindustri, men sannsynligvis er det også mange fellestrekk, noen utfordringer som ligner på hverandre og mye man kan lære av hverandre. Og gevinstene ved å finne de gode svarene i IA-arbeidet er enormt store, både for den enkelte, for virksomhetene og for norsk økonomi.

søndag 22. januar 2023

Disneys neste århundre

Nå i januar feirer Walt Disney Company 100 år, og går inn i sitt andre århundre som det kanskje mest suksessfulle underholdningsselskapet i historien. Og det ser tilsynelatende ganske lyst ut. De er Hollywoods største filmstudio, produserer flest filmer på topp-10 listen, lager mest originalt innhold og har flest kunder på streaming-tjenester. 

Og mens mange spådde en ny virkelighet der de store filmstudioene ville tape i konkurranse med hundrevis av mer spesialiserte nisjestudioer, har det motsatte skjedd. De store har blitt større og Disney er størst. Men er det i ferd med å skje noe som kaster om på bransjen på nytt?

I følge en lederartikkel og en lengre temaartikkel i The Economist denne uken er det mye uro i både Disney og de andre filmstudioene for tiden. Og grunnen er at de nå blir utfordret av noen som er enda større, av software, hardware og spill-selskaper. Det er Silicon Valley vs Hollywood. Film og TV er små bransjer sammenlignet med det Apple og Amazon gjør ellers, men store nok til at de ikke vil la dem være i fred. 

Og samtidig som teknologgigantene utfordrer Disney på hjemmebane, har de en svak posisjon i de delene av underholdningsbransjen som har høyest oppslutning blant de yngre aldersgruppene. Det er spill langt viktigere enn film og TV, men Disney trakk seg ut av dataspill for flere år siden og lar andre selge spill basert på sine filmtitler. The Economist skriver i "briefingen": 

"As storytelling moves to new formats, Disney may need to broaden its creative horizons. “Disney needs to see what a broad business it’s in. It builds worlds and characters, not just movies,” argues a former executive. In 2021 Deloitte, a consultancy, found that whereas past generations of Americans named tv as their favourite kind of home-entertainment, Generation Z—roughly, those under 25—ranked it last. Their main hobby, by some distance, was video gaming.

Gaming is a blind spot for Mr Iger, who wound up Disney’s gaming arm during his previous stint as chief executive. Today Disney licenses its brands to developers like Electronic Arts, which makes Star Wars and Marvel games, among others. With Netflix, Amazon and Apple now offering gaming subscriptions alongside video, Disney looks like the odd one out. Last year Mr Iger told the New York Times about the moment he realised that, by licensing Disney’s video content to Netflix, he was helping a competitor: “I woke up one day and thought, ‘We’re basically selling nuclear weapons technology to a third-world country, and now they’re using it against us.’” Having Star Wars video games on non-Disney platforms like Amazon’s Luna may soon feel like a similar mistake."

fredag 20. januar 2023

Hvor blir doktorene av?

Hvor blir de som avlegger en doktorgrad av? Jobber de i akademia, i andre deler av offentlig sektor eller i næringslivet? Hvor mange er utledninger? Og hvor mange av utlendingene med norsk doktorgrad jobber i Norge?

Disse spørsmålene får man svar på i Statistisk Sentralbyrås store Forskerrekruteringsmonotor. Der har de sett på de 19 000 personene som ble tatt opp i et doktorgradsprogram mellom 2005 og 2015, Ved utgangen av 2021 hadde 78 prosent av disse disputert. Andelen med utenlandsk statsborgerskap som blir tatt opp har økt fra 21 prosent i 2005 til 48 prosent i 2015.

Men blir utlendingene med doktorgrad i Norge etter at de er ferdig? Nei, dessverre er det mange som ikke gjør det. Av personene med utenlandsk statsborgerskap som har avlagt doktorgrad var hele 45 prosent ikke registrert bosatt i Norge i 2021.

Hva så med resten, de norske og utenlandske borgerne som blir i Norge? Hvor jobber de etter avlagt doktorgrad. SSBs tall viser at litt over halvparten jobber i akademia, her definert som i forskerstillinger ved universiteter  og høyskoler, i helseforetak eller i instituttsektoren. SSB skriver:

"Statistikken viser at litt over halvparten av de som disputerer går til en jobb i akademia. Andelen er litt høyere (54–55 prosent) de første to årene etter disputas, hvor mange går inn i postdoktorstipender eller andre midlertidige stillinger. Senere ligger andelen stabilt rundt 50 prosent. I akademia er det vanligste en stilling ved et universitet eller en høgskole, mens rundt 20 prosent jobber i et helseforetak og like mange i instituttsektoren. Akademia omfatter her FoU-stillinger i universiteter og høgskoler, instituttsektor og helseforetak."

Så har vi  allerede vært inne på at litt under halvparten av de som tar en doktorgrad er utenlandske borgere og at litt under halvparten av disse har forlatt Norge, noe som bidrar til at kategorien "ukjent" i grafen over er på omlag 20 prosent. De resterende 30 prosentene fordeler seg på privat næringsliv (17 prosent) og andre offentlige stillinger, særlig innen helse (stillinger uten forskning), offentlig administrasjon og undervisning,  med i alt 15 prosent.

torsdag 19. januar 2023

Enorme ekstra skatteinntekter i 2022

Aldri har vi betalt så mye penger i skatt som i 2022. Og ser man på de totale skatteinntektene til staten har de aldri vært i nærheten av å være så høye som nå, som grafen til høyre viser. Det er i Statistisk sentralbyrås oversikt over innbetalt skatt i 2022 at vi finner denne oversikten.

Tallene viser at staten fikk inn 1 736 milliarder kroner i skatteinntekter i 2022, enn økning på hele 80 prosent fra 2021. Og det meste av denne økningen er skatt på olje og gassinntekter på i alt 714 milliarder kroner, der særlig veldig høye gasspriser slo ut. I alt 41 prosent av statens skatteinntekter kom fra olje og gass, mot bare 9 prosent året før. Aldri har denne andelen vært så høy som nå. SSB skriver:

"Skatterekneskapen syner at det blei det innbetalt 1 736 milliardar kroner i skatt i Norge i 2022. Dette inneber ein vekst på 80 prosent frå året før og svarar til ei auke på 769 milliardar kroner. Det er i hovudsak skatt på utvinning av petroleum som utgjer den høge veksten. Desse innbetalingane kom på 714 milliardar kroner. I 2021 var tilsvarande innbetalingar på 86 milliardar kroner. Den store veksten kan i hovudsak forklarast av høge gass- og oljeprisar.

Men det er ikke bare skatteinntektene fra olje og gass som er blitt høyere i 2022. Inntektene fra personskatter økte også markant fra 2021 til 2022. SSB skriver:

"Inntektene frå personlege skatteytarar auka også markant frå 2021 til 2022. Skatt på inntekt og formue til kommunane, fylkeskommunane og staten, inkludert medlemsavgift til folketrygda, kom på 683 milliardar kroner i 2022. Dette er 86 milliardar høgre enn året før. Det svarar til ein vekst på 14 prosent."

mandag 16. januar 2023

BNP pr innbygger i Norge og i EU-land

Norge er et av verdens rikeste land, sies det stadig. Men hva betyr det mer konkret? Hvor rikt er Norge sammenlignet med andre europeiske land dersom vi måler det i BNP pr innbygger. Og fordi BNP pr innbygger ganger kan være en litt misvisende indikator på rikdom, hvor høyt er vårt personlige forbruk sammenlignet med andre?

Statistisk sentralbyrå publiserer jevnlig slike statistikker og har nå publisert BNP-tall og tall for personlig konsum for 2021. De viser at norsk BNP pr innbygger er 67 prosent over EU-gjennomsnittet. Norge ligger rett over Sveits, og deretter følger Danmark, Nederland, Østerrike og Sverige. SSB skriver:

"I 2021 var Norges prisnivåjusterte BNP per innbygger 67 prosent over gjennomsnittlig BNP i EU. Kun Luxembourg og Irland målte høyere BNP per innbygger, viser nylig publiserte tall fra Den europeiske kjøpekraftsundersøkelsen (ec.europa.eu). Sveits, som har hatt rangeringens tredjeplass de foregående seks årene, målte BNP 55 prosent over EU-snittet og falt med det ned til en fjerdeplass."

Men målt i BNP pr innbygger er Luxemburg et hav foran alle andre (168 prosent over EU-gjennomsnittet)  og Irland ganske langt foran (119 prosent over). Har man besøkt disse landene tenker man kanskje at det er litt rart at de er langt rikere enn Norge og Sveits, og det stemmer at det er rart. Forklaringen når det gjelder Luxemburg er et teller-og-nevner-problem, at de er et veldig lite land med mange gjestearbeidere som ikke bor der og som bidrar til å øke BNP, men ikke teller med i innbyggertallet. Irlands tallproblem er at det er veldig mange multinasjonale selskaper som har europeisk hovedkontor der, av skattemessige grunner. Det gjør at inntekter regnskapsføres i Irland, og øker landets BNP, uten at innbyggerne eller staten merker det fordi det meste av pengene havner andre steder.

Et alternativ til  å målte BNP pr innbygger for å rangere lands levestandard er å måle det gjennomsnittlige konsumet pr innbygger i landene.  Og da måler man både privat forbruk og forbruk av tjeneste som er betalt av det offentlige. SSB skriver:

"Prisnivåjustert personlig konsum er en alternativ indikator, bedre egnet til å beskrive velferden til et lands gjennomsnittlige husholdning. Det er fordi personlig konsum omfatter verdien av alle varer og tjenester som forbrukes individuelt, uavhengig av om det er husholdningene eller det offentlige som betaler for disse. I Norge lå personlig konsum per innbygger 26 prosent over EU i 2021, kun overgått av Luxembourg."

Målt på denne måten er det mye jevnere nedover listen. Rett bak Norge kommer Tyskland, Sveits, Island, Danmark, Nederland og Belgia. Mens Irland ligger et godt stykke bak, ja, faktisk under EU-gjennomsnittet.

søndag 15. januar 2023

Uvanlig varmt vintervær i Europa

Mens Norge har opplevd en ganske kald vinter i desember og så langt i januar, settes det varmerekorder ellers i Europa. Urovekkende med tanke på at det med svært stor sannsynlighet har en sammenheng med utslipp av klimagasser. men kan også ha med effekter av en La Nina å gjøre.

Samtidig er det en viss lettelse for europeiske ledere at denne vinterhetebølgen kommer fordi det bidrar til lavere energipriser. I en tid der Europa er svært utsatt for å havne i en alvorlig knapphetssituasjonen på grunn av Russlands overfall av Ukraina.

Hvor ekstrem er har denne hetebølgen vært nå i januar 2023. The Economist har skrevet om at "Europe’s freakish winter heatwave breaks records". Og skriver at det ikke bare handler om rekorder, men at de gamle rekordene er slått men stor margin. 

"On January 1st eight countries recorded their warmest-ever January day—by huge margins. In Switzerland the average maximum temperature from December 14th to January 10th was 1.6°C higher than the average of the same 28-day period between 2012 and 2021 (see chart). In Bulgaria, the average maximum temperature since December 14th was 9.4°C, compared with an average of 4.6°C for the previous 11 years. On New Year’s Day Poland exceeded its highest previous temperature before sunrise. Warsaw, the capital, ultimately hit 18.9°C, a full 5°C above the previous record. In Bilbao, Spain, temperatures of 25°C outstripped average temperatures for January by 10°C. Several meteorologists described the heatwave as one of the most extreme weather events in European history."