Et klipp fra The Stranglers i glansdagene. De var punkerne allerede før punken ble oppfunnet, og traff bølgen. Ikke de mest politisk korrekte, men i motsetning til mange andre kunne de spille instrumenter. Tre klassiske album i løpet av 18 måneder i 1977 og 1978. Her er de live på hjemmebane på Guilford University i 1978 med "Hanging Around":
fredag 31. august 2018
onsdag 29. august 2018
Amazon dominerer netthandel
Internettoptimistene trodde nok, i hvert fall for 15-20 år siden, at stadig mer netthandel ville senke inngangsbarrierene og de faste kostnadene, og bidra til mer konkurranse mellom flere aktører. Virkeligheten er blitt noe annerledes både innenfor netthandel med varer, sosiale medier, film, musikk og andre bransjer der nettet spiller en stadig større rolle for markedsføring, salg og distribusjon.
Nettstedet Visual Capitalist har noen interessante grafer der de viser hvilke aktører som er størst i USA innen netthandel med varer til forbrukere. Tallene viser at det innenfor et totalt marked på massive 253 milliarder dollar er slik at Amazons andel ser ut til å bli 49,1 prosent i 2018, opp fra 43 prosent i 2017 og 28 prosent i 2016. De neste på listen er eBay, Apple, Walmart, Home Depot og Best Buy. Amazon er blitt like store som disse og alle de andre som driver netthandel til sammen.
Hvor stort er så totalmarkedet for netthandel sammenlignet med all varehandel fra butikker og nettbutikker i USA? I følge dette nettstedet utgjør Amazons netthandel 5 prosent av all varehandel i USA. Og siden Amazon står for halvparten av omsetningen på nett må dette bety at summen av all netthandel på 252 milliarder dollar må være 10 prosent av all varehandel. Totalen handel i butikk, og nettbutikk er i så fall omkring 2500 milliarder dollar årlig.
Nettstedet Visual Capitalist har noen interessante grafer der de viser hvilke aktører som er størst i USA innen netthandel med varer til forbrukere. Tallene viser at det innenfor et totalt marked på massive 253 milliarder dollar er slik at Amazons andel ser ut til å bli 49,1 prosent i 2018, opp fra 43 prosent i 2017 og 28 prosent i 2016. De neste på listen er eBay, Apple, Walmart, Home Depot og Best Buy. Amazon er blitt like store som disse og alle de andre som driver netthandel til sammen.
Hvor stort er så totalmarkedet for netthandel sammenlignet med all varehandel fra butikker og nettbutikker i USA? I følge dette nettstedet utgjør Amazons netthandel 5 prosent av all varehandel i USA. Og siden Amazon står for halvparten av omsetningen på nett må dette bety at summen av all netthandel på 252 milliarder dollar må være 10 prosent av all varehandel. Totalen handel i butikk, og nettbutikk er i så fall omkring 2500 milliarder dollar årlig.
mandag 27. august 2018
Norges største industriprosjekt
Norges største industriprosjekt heter Johan Sverdrup-feltet og ligger i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger. Denne uken kom det flere gode nyheter både om økte oljereserver i feltet og om langt lavere kostnader. I det som kommer til å være den største pengemaskinen på norsk sokkel i mange år fremover.
NRKs oppslag er "Dette feltet skal gi staten over 900 milliarder kroner". Med en slik gladnyhet fra norsk oljenæring kan det også være grunn til å minne om to ting: At det for noen få år siden slett ikke var opplagt at Johan Sverdrup skulle bli funnet i det hele tatt, selv om oljen ligger under havbunnen i en del av Nordsjøen der det har blitt boret oljebrønner i over 40 år. Og, for det andre, at det i en tid der funnene på norsk sokkel blir mindre, og oljen og gassen er vanskeligere tilgjengelig, så er Johan Sverdrup et uvanlig stort og et helt unikt lønnsomt oljefelt. Vi er vant til store tall i oljeindustrien, både når det gjelder investeringer og inntekter, men her det snakk om tall som er så store at man risikerer å bli litt overveldet.
I 2011 blogget jeg om funnet av Johan Sverdrup, mens det ennå ikke het Johan Sverdrup, men Avaldsnes og Aldous-lisensene. Det ligger i et område der noen av de aller første letelisensene på norsk sokkel ble tildelt, blant annet lisens 001, et område der det har blitt boret letebrønner siden 1967 og lett etter olje i flere omganger siden, men uten å finne noe. Før en gruppe geologer i Lundin, der flere tidligere hadde vært i Saga Petroleum, bruke en ny og innovativ letemodell, og fant olje verdt hundrevis av milliarder kroner like ved der andre hadde gitt opp jakten. Kombinasjonen av kunnskap, innovasjonsevne og utholdenhet lyktes.
Og så litt om tallene: Første fase i utbyggingen av Johan Sverdrup, som nå er 80 prosent ferdig og har produksjonsstart i 2019, har et revidert investeringsbudsjett på 86 milliarder kroner. Det er 37 milliarder lavere enn da det ble vedtatt I 2015. I dag ble det levert en plan for utbygging og drift av fase 2 og da kom nyheten om at kostnadsanslaget for fase to er redusert fra 45 milliarder kroner til 41 milliarder kroner. Olje og energiminister Terje Søviknes oppsummerer ganske greit hva det bety for Norge:
"Sverdrup er Norges desidert største industriprosjekt og er anslått å gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. Utbyggingen har betydd mye for leverandørindustrien i en vanskelig periode, og skaper arbeidsplasser og store ringvirkninger over hele landet. Første og andre byggetrinn kan gi så mye som 150.000 årsverk i perioden frem til 2025."
Equinors nyhetsmelding om saken setter noen flere konkrete tallstørrelser på den store betydningen denne utbyggingen har for offentlige inntekter, arbeidsplasser og reduksjoner i utslipp av klimagasser på grunn av elektrifisering med kraft fra land:
"Fullfeltsutbyggingen av Johan Sverdrup er beregnet til å bidra med mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. En oppdatert analyse fra Agenda Kaupang estimerer at utbyggingen av Johan Sverdrup fase 1 og fase 2 kan bidra med over 150 000 årsverk i Norge i perioden 2015-2025. I driftsfasen er det beregnet at Johan Sverdrup kan sysselsette over 3400 årsverk per år.
I Planen for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 inngår også tiltak for å legge til rette for kraft fra land til Utsirahøyden i 2022, i henhold til betingelsene for PUD fase 1. Utslippsbesparelsene fra Johan Sverdrup-feltet anslås til 460.000 tonn CO2 i året, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år."
NRKs oppslag er "Dette feltet skal gi staten over 900 milliarder kroner". Med en slik gladnyhet fra norsk oljenæring kan det også være grunn til å minne om to ting: At det for noen få år siden slett ikke var opplagt at Johan Sverdrup skulle bli funnet i det hele tatt, selv om oljen ligger under havbunnen i en del av Nordsjøen der det har blitt boret oljebrønner i over 40 år. Og, for det andre, at det i en tid der funnene på norsk sokkel blir mindre, og oljen og gassen er vanskeligere tilgjengelig, så er Johan Sverdrup et uvanlig stort og et helt unikt lønnsomt oljefelt. Vi er vant til store tall i oljeindustrien, både når det gjelder investeringer og inntekter, men her det snakk om tall som er så store at man risikerer å bli litt overveldet.
I 2011 blogget jeg om funnet av Johan Sverdrup, mens det ennå ikke het Johan Sverdrup, men Avaldsnes og Aldous-lisensene. Det ligger i et område der noen av de aller første letelisensene på norsk sokkel ble tildelt, blant annet lisens 001, et område der det har blitt boret letebrønner siden 1967 og lett etter olje i flere omganger siden, men uten å finne noe. Før en gruppe geologer i Lundin, der flere tidligere hadde vært i Saga Petroleum, bruke en ny og innovativ letemodell, og fant olje verdt hundrevis av milliarder kroner like ved der andre hadde gitt opp jakten. Kombinasjonen av kunnskap, innovasjonsevne og utholdenhet lyktes.
Og så litt om tallene: Første fase i utbyggingen av Johan Sverdrup, som nå er 80 prosent ferdig og har produksjonsstart i 2019, har et revidert investeringsbudsjett på 86 milliarder kroner. Det er 37 milliarder lavere enn da det ble vedtatt I 2015. I dag ble det levert en plan for utbygging og drift av fase 2 og da kom nyheten om at kostnadsanslaget for fase to er redusert fra 45 milliarder kroner til 41 milliarder kroner. Olje og energiminister Terje Søviknes oppsummerer ganske greit hva det bety for Norge:
"Sverdrup er Norges desidert største industriprosjekt og er anslått å gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. Utbyggingen har betydd mye for leverandørindustrien i en vanskelig periode, og skaper arbeidsplasser og store ringvirkninger over hele landet. Første og andre byggetrinn kan gi så mye som 150.000 årsverk i perioden frem til 2025."
Equinors nyhetsmelding om saken setter noen flere konkrete tallstørrelser på den store betydningen denne utbyggingen har for offentlige inntekter, arbeidsplasser og reduksjoner i utslipp av klimagasser på grunn av elektrifisering med kraft fra land:
"Fullfeltsutbyggingen av Johan Sverdrup er beregnet til å bidra med mer enn 900 milliarder kroner i inntekter til staten over feltets levetid. En oppdatert analyse fra Agenda Kaupang estimerer at utbyggingen av Johan Sverdrup fase 1 og fase 2 kan bidra med over 150 000 årsverk i Norge i perioden 2015-2025. I driftsfasen er det beregnet at Johan Sverdrup kan sysselsette over 3400 årsverk per år.
I Planen for utbygging og drift (PUD) for Johan Sverdrup fase 2 inngår også tiltak for å legge til rette for kraft fra land til Utsirahøyden i 2022, i henhold til betingelsene for PUD fase 1. Utslippsbesparelsene fra Johan Sverdrup-feltet anslås til 460.000 tonn CO2 i året, som tilsvarer utslipp fra 230.000 personbiler hvert år."
søndag 26. august 2018
Nyttårsbarn før sankthans?
Barn er som kjent fremtiden. Og ser man litt nøyere på hvor mange barn som blir født i ulike norske kommuner i løpet av et år, kan vi slå fast at fremtiden er ganske ujevnt fordelt.
Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise befolkningsundersøkelser kan fortelle oss mye interessant om befolkningsutviklingen i Norge, både på nasjonalt nivå og brutt ned på kommunene. Den siste oversikten over Norges folketall fra SSB viser at vi ved utgangen av andre kvartal var 5 312 343 innbyggere i Norge, en økning på 16 724 siste halvår, men noe lavere vekst enn vi har vært vant til de siste årene.
Det har sammenheng med at både innvandring og fødselsoverskudd har falt. Det var 24 072 innflyttinger til Norge fra utlandet første halvår og 14 002 utflyttinger, noe som blir et overskudd på 10 070 personer. Det er det laveste på over 10 år. Antall fødsler var 27 937 første halvår. Fødselsoverskuddet var på 6 654 personer, også dette det laveste på flere år.
Men hvordan er disse i underkant av 28 000 barnefødslene fordelt på 422 norske kommuner? Mens noen kommuner har mange barnefamilier og må investere mye penger i å bygge nye skoler og barnehager, er det flere kommuner som ikke har barn nok i et årskull til å fylle en hel skoleklasse. I Oslo ble det født 4800 barn første halvår 2018, i gjennomsnitt rundt 25 hver dag. I Fredrikstad blir det i gjennomsnitt født to barn om dagen, i Hamar et barn om dagen og i Alta kommune blir det født tre barn i uken.
Men, som jeg skrev om her på bloggen for et år siden, er det en del norske kommuner det ikke er spørsmål om når på dagen det første nyttårsbarnet blir født, men hvilken uke, eller om det kommer noe nyttårsbarn før sankthans i det hele tatt. I 2017 var det to norske kommuner der det var null barnefødsler første halvår: Rømskog og Etnedal.
Hvordan er så situasjonen i 2018? Statistikken for barnefødsler første halvår viser at det i år bare er i Kvitsøy kommune i Rogaland årets nyttårsbarn ikke ble født før sankthans. I seks kommuner var det bare et barn som ble født i første halvår: Utsira, Fedje, Evenes, Værøy, Torsken og Hasvik. Rømskog hadde to barnefødsler i første halvår. Det hadde også Engerdal, Bykle, Åseral, Jondal, Solund, Halsa, Røyrvik, Fosnes, Træna, Beiarn, Røst, Moskenes, Gratangen, Berg og Måsøy.
Nå kan naturligvis både fødselstall, fødselsoverskudd og inn- og utflyttinger variere noe fra kvartal til kvartal. Men felles for disse kommunene og omkring 100 andre kommuner der det ble født 10 barn eller mindre i hele første halvår, er at de fleste har en vedvarende kombinasjon av lavt folketall, få fødsler, lite innflytting utenfra og en befolkning som blir stadig eldre og har behov for flere helse- og omsorgstjenester i årene som kommer. Det er et regnestykke det blir mer krevende enn før å få til å gå opp.
Statistisk Sentralbyrås kvartalsvise befolkningsundersøkelser kan fortelle oss mye interessant om befolkningsutviklingen i Norge, både på nasjonalt nivå og brutt ned på kommunene. Den siste oversikten over Norges folketall fra SSB viser at vi ved utgangen av andre kvartal var 5 312 343 innbyggere i Norge, en økning på 16 724 siste halvår, men noe lavere vekst enn vi har vært vant til de siste årene.
Det har sammenheng med at både innvandring og fødselsoverskudd har falt. Det var 24 072 innflyttinger til Norge fra utlandet første halvår og 14 002 utflyttinger, noe som blir et overskudd på 10 070 personer. Det er det laveste på over 10 år. Antall fødsler var 27 937 første halvår. Fødselsoverskuddet var på 6 654 personer, også dette det laveste på flere år.
Men hvordan er disse i underkant av 28 000 barnefødslene fordelt på 422 norske kommuner? Mens noen kommuner har mange barnefamilier og må investere mye penger i å bygge nye skoler og barnehager, er det flere kommuner som ikke har barn nok i et årskull til å fylle en hel skoleklasse. I Oslo ble det født 4800 barn første halvår 2018, i gjennomsnitt rundt 25 hver dag. I Fredrikstad blir det i gjennomsnitt født to barn om dagen, i Hamar et barn om dagen og i Alta kommune blir det født tre barn i uken.
Men, som jeg skrev om her på bloggen for et år siden, er det en del norske kommuner det ikke er spørsmål om når på dagen det første nyttårsbarnet blir født, men hvilken uke, eller om det kommer noe nyttårsbarn før sankthans i det hele tatt. I 2017 var det to norske kommuner der det var null barnefødsler første halvår: Rømskog og Etnedal.
Hvordan er så situasjonen i 2018? Statistikken for barnefødsler første halvår viser at det i år bare er i Kvitsøy kommune i Rogaland årets nyttårsbarn ikke ble født før sankthans. I seks kommuner var det bare et barn som ble født i første halvår: Utsira, Fedje, Evenes, Værøy, Torsken og Hasvik. Rømskog hadde to barnefødsler i første halvår. Det hadde også Engerdal, Bykle, Åseral, Jondal, Solund, Halsa, Røyrvik, Fosnes, Træna, Beiarn, Røst, Moskenes, Gratangen, Berg og Måsøy.
Nå kan naturligvis både fødselstall, fødselsoverskudd og inn- og utflyttinger variere noe fra kvartal til kvartal. Men felles for disse kommunene og omkring 100 andre kommuner der det ble født 10 barn eller mindre i hele første halvår, er at de fleste har en vedvarende kombinasjon av lavt folketall, få fødsler, lite innflytting utenfra og en befolkning som blir stadig eldre og har behov for flere helse- og omsorgstjenester i årene som kommer. Det er et regnestykke det blir mer krevende enn før å få til å gå opp.
Labels:
demografi
,
eldrebølge
,
kommuner
,
kommuneøkonomi
,
økonomi
lørdag 25. august 2018
Mazzy Star: Halah
Som nevnt på bloggen i går fant jeg aldri frem til gruppen Mazzy Star da de holdt det gående på 90-tallet. Derfor litt musikalsk arkeologi på YouTube nå, når alt er så mye lettere å finne. Her her åpningslåten "Halah" fra Mazzy Stars første album "She Hangs Brightly" i 1990. Det ble i alt fire album, tre på 90-tallet og et comeback i 2013. Men her er begynnelsen:
fredag 24. august 2018
Bortgjemte musikalske perler (89)
På tide å ta opp tråden igjen med en riktig godbit. Sangen er The Jesus and Mary Chains singel "Somtimes Always" fra femtealbumet "Stoned and Dethroned" som kom i 1994. Gjestevokalisten her er Hope Sandoval, som på den tiden spilte i bandet Mazzy Star,. Et av flere band jeg burde funnet frem til på 90-tallet, men i mangel på iTunes og YouTube dengang ikke fikk med meg, og først har oppdaget nylig. De må jeg komme tilbake til, men her er "Sometimes Always":
torsdag 23. august 2018
Økte investeringer i industri og energi
Investeringene i industri og energi i Norge øker. Statistisk Sentralbyrå skriver på sine nettsider at investeringene i 2018 er 5,7 prosent høyere enn i 2017 og at utbygging av ny vindkraft er en viktig del av forklaringen:
I investeringsundersøkelsen gjennomført i august anslås virksomhetenes samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2018 til 224 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med 2017-anslag gitt på samme tid i fjor. Økningen i 2018 kan særlig knyttes til investeringsvekst i kraftforsyning som følge av utbygging av flere nye vindparker. I tillegg bidrar også industrien positivt, mens investeringene innenfor olje og gass er om lag uendret.
"Virksomhetenes siste anslag for 2019 er oppjustert med 7 prosent sammenlignet med forrige måling, og beløper seg nå til om lag 226 milliarder kroner. Dette indikerer en vekst på over 16 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2018. Både industri og kraftforsyning venter investeringsvekst til neste år, men oppgangen i samlede investeringer drives særlig av høyere investeringsanslag innenfor olje- og gassvirksomhet."
I investeringsundersøkelsen gjennomført i august anslås virksomhetenes samlede investeringer innenfor olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning i 2018 til 224 milliarder kroner målt i løpende verdi. Dette tilsvarer en vekst på 5,7 prosent sammenlignet med 2017-anslag gitt på samme tid i fjor. Økningen i 2018 kan særlig knyttes til investeringsvekst i kraftforsyning som følge av utbygging av flere nye vindparker. I tillegg bidrar også industrien positivt, mens investeringene innenfor olje og gass er om lag uendret.
Også anslagene for investeringene i industri og energi i 2019 tyder på at det kan bli ytterligere vekst. SSB skriver:
"Virksomhetenes siste anslag for 2019 er oppjustert med 7 prosent sammenlignet med forrige måling, og beløper seg nå til om lag 226 milliarder kroner. Dette indikerer en vekst på over 16 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2018. Både industri og kraftforsyning venter investeringsvekst til neste år, men oppgangen i samlede investeringer drives særlig av høyere investeringsanslag innenfor olje- og gassvirksomhet."
En viktig del av disse investeringene er knyttet til letevirksomhet, utbygging og drift av olje- og gassvirksomhet. Her har investeringene gått ned de siste årene på grunn av det store oljeprisfallet fra 2015, men nå er også disse investeringene på vei opp igjen. De siste prognosene fra næringen forteller at investeringene i olje og gass blir på 156 milliarder kroner i 2018 og 165 milliarder kroner i 2019. SSB har en egen artikkel om prognosene for olje- og gassinvesteringene.
onsdag 22. august 2018
Samarbeid mot arbedislivskriminalitet
Arendalsuka er mest kjent for sine politiske debatter, men en annen viktig del av det som foregår der er at ulike virksomheter forteller om hva de gjør konkret for å løse ulike store og små samfunnsutfordringer.
Også offentlige virksomheter blir utfordret og får en fin anledning til å fortelle om hva de gjør på ulike områder. Et godt eksempel på det er Statsbygg som ble invitert med av NHO på et møte om hvordan de arbeider med å luke vekk skatteunndragelser og arbeidslivskriminalitet i offentlige anskaffelser.
Dette er naturligvis viktig får å sikre velferden ved at stat og kommune får skatteinntekter, men det er minst like viktig for at det seriøse og lovlydige næringslivet ikke skal tape i kampen mot useriøse og kriminelle virksomheter. Her der det viktig at offentlige virksomheter bidrar, blant annet i sin innkjøpspolitikk, og det er viktig at det samarbeides godt på tvers om bekjempelse av kriminalitet på tvers i offentlig sektor.
Statsbygg har mye interessant å fortelle om når det gjelder hvordan samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet har gitt helt konkrete resultater. På nettsiden sin i forbindelse med arrangementene på Arendalsuka skrev de dette:
"Statsbyggs samarbeid med skattemyndighetene stenger useriøse firmaer ute fra byggeplassen og gir millioner i statskassen. Med en rekke tydelige krav og tiltak har Statsbygg i flere år gått foran for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Blant tiltakene som gir svært gode resultater er Statsbyggs samarbeidsavtale med Skatteetaten. Her blir firmaer med utestående skatter og avgifter utestengt fra byggeplassen til de gjør opp for seg. Siden samarbeidet startet i 2017 er 26 firmaer blitt utestengt og mer enn 12 millioner kroner betalt inn til skattemyndighetene. - Dette virker. Vi ser at utestengelsene har en klar avskrekkende effekt. Og de aller fleste som stenges ute, gjør opp for seg, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg."
Også offentlige virksomheter blir utfordret og får en fin anledning til å fortelle om hva de gjør på ulike områder. Et godt eksempel på det er Statsbygg som ble invitert med av NHO på et møte om hvordan de arbeider med å luke vekk skatteunndragelser og arbeidslivskriminalitet i offentlige anskaffelser.
Dette er naturligvis viktig får å sikre velferden ved at stat og kommune får skatteinntekter, men det er minst like viktig for at det seriøse og lovlydige næringslivet ikke skal tape i kampen mot useriøse og kriminelle virksomheter. Her der det viktig at offentlige virksomheter bidrar, blant annet i sin innkjøpspolitikk, og det er viktig at det samarbeides godt på tvers om bekjempelse av kriminalitet på tvers i offentlig sektor.
Statsbygg har mye interessant å fortelle om når det gjelder hvordan samarbeid for å bekjempe arbeidslivskriminalitet har gitt helt konkrete resultater. På nettsiden sin i forbindelse med arrangementene på Arendalsuka skrev de dette:
"Statsbyggs samarbeid med skattemyndighetene stenger useriøse firmaer ute fra byggeplassen og gir millioner i statskassen. Med en rekke tydelige krav og tiltak har Statsbygg i flere år gått foran for å bekjempe arbeidslivskriminalitet i byggebransjen. Blant tiltakene som gir svært gode resultater er Statsbyggs samarbeidsavtale med Skatteetaten. Her blir firmaer med utestående skatter og avgifter utestengt fra byggeplassen til de gjør opp for seg. Siden samarbeidet startet i 2017 er 26 firmaer blitt utestengt og mer enn 12 millioner kroner betalt inn til skattemyndighetene. - Dette virker. Vi ser at utestengelsene har en klar avskrekkende effekt. Og de aller fleste som stenges ute, gjør opp for seg, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg."
mandag 20. august 2018
Mest penger til vei
Motorveibrokollapsen i Genova har ført til økt oppmerksomhet om hvor mye penger som brukes både i Italia og i andre land på vedlikehold av veier. Og hvor mye som brukes på å bytte ut gamle veier med nye.
Data from the OECD, a club of rich countries, confirm this. In 2015, the latest year for which figures are available, Italy spent 76% more on fixing old roads than it did on building new ones—the highest ratio in the OECD. The country has long devoted a large share of its GDP to maintaining its decaying avenues, motorways, tunnels and bridges. The 0.55% that it managed in 2015 was the fourth-biggest portion in the OECD, even as its government battled to reduce public spending and tame the budget deficit. Unfortunately, that austerity applied the brakes to investment in new roads. In 2006, Italy devoted 0.92% of GDP to such projects, putting it in the OECD’s top third. By 2015 the share had fallen to 0.31%, the fifth-lowest in the group.
Data from the OECD, a club of rich countries, confirm this. In 2015, the latest year for which figures are available, Italy spent 76% more on fixing old roads than it did on building new ones—the highest ratio in the OECD. The country has long devoted a large share of its GDP to maintaining its decaying avenues, motorways, tunnels and bridges. The 0.55% that it managed in 2015 was the fourth-biggest portion in the OECD, even as its government battled to reduce public spending and tame the budget deficit. Unfortunately, that austerity applied the brakes to investment in new roads. In 2006, Italy devoted 0.92% of GDP to such projects, putting it in the OECD’s top third. By 2015 the share had fallen to 0.31%, the fifth-lowest in the group.
Som en ser av listen er Norge blant landene i OECD som bruker mest penger på vei, både på vedlikehold av eksisterende veier. Og på investeringer i nye veier.
søndag 19. august 2018
Statsbygg krever papirløse byggeplasser
Det skjer mye spennende digitalisering i bygg- og anleggsnæringen for tiden.
I utgangspunktet er det jo litt lettere å digitalisere raskt i næringer der produktet er immaterielt, og jobben først og fremst går ut på å behandle informasjon, som i banker og mediebedrifter. Men gevinstene kan bli vel så store når bedrifter som utvikler og bygger kompliserte fysiske ting, der mange partnere må spille på lag, klarer å forenkle, digitalisere og automatisere si samhandling og sine arbeidsprosesser.
Bygg- og anleggsnæringen er et godt eksempel på en næring som produserer fysiske ting, og der det ofte er mange, med ulike roller og fagkompetanser, som må samarbeide tett for å levere effektivt og unngå feil. Og der man til nå har kommet for kort når det gjelder å samarbeide om bruk av digitale verktøy og arbeidsprosesser. Både Produktivitetskommisjonen og flere andre utredninger har pekt på de store gevinstene som ligger der hvis man digitaliserer mer i denne næringen.
En forutsetning for å digitalisere er at de som har ansvar for store byggprosjekter, og definerer hva partnere og underleverandører må forholde seg til av standarder og krav, stiller krav om digitale løsninger. En av disse aktørene er Statsbygg, som har ansvaret for å bygge og forvalte en stor del av bygningsmassen i statlig sektor. Statsbygg har nettopp lagt ut en fin nyhetssak på sine nettsider om digitale kontraktskrav:
"Statsbygg innfører krav til at all prosjektering skal skje i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og at byggeplassene skal være papirløse. -Statsbygg ønsker å endre byggebransjen gjennom økt digitalisering av hele livsløpet for et bygg, fra planlegging og prosjektering, i byggefase og frem til avhending, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg. – Når vi nå gjør det til et kontraktskrav at all prosjektering skal skje i bygningsinformasjonsmodellen og at byggeplassene skal være papirløse, tar Statsbygg et skritt videre mot bruk av digitale verktøy i byggebransjen, legger han til.
Bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er ikke nytt, men Statsbygg har erfart at bruken av disse varierer avhengig av kundens krav og preferanser hos leverandører. Dette har resultert i at BIM modellen har fått status som en «sideleveranse» i prosjekteringen, mens selve prosjekteringen blir gjennomført med tradisjonelle verktøy. Dette vil Statsbygg snu gjennom å kontraktfeste at BIM modellen skal være «master» og at all informasjon skal genereres og hentes i BIM modellen. Papirtegninger vil erstattes av digitale modeller, men frem til det gjennomføres i praksis skal disse hentes ut fra BIM modellen, og ikke gjennom egne tegningsleveranser.
I utgangspunktet er det jo litt lettere å digitalisere raskt i næringer der produktet er immaterielt, og jobben først og fremst går ut på å behandle informasjon, som i banker og mediebedrifter. Men gevinstene kan bli vel så store når bedrifter som utvikler og bygger kompliserte fysiske ting, der mange partnere må spille på lag, klarer å forenkle, digitalisere og automatisere si samhandling og sine arbeidsprosesser.
Bygg- og anleggsnæringen er et godt eksempel på en næring som produserer fysiske ting, og der det ofte er mange, med ulike roller og fagkompetanser, som må samarbeide tett for å levere effektivt og unngå feil. Og der man til nå har kommet for kort når det gjelder å samarbeide om bruk av digitale verktøy og arbeidsprosesser. Både Produktivitetskommisjonen og flere andre utredninger har pekt på de store gevinstene som ligger der hvis man digitaliserer mer i denne næringen.
En forutsetning for å digitalisere er at de som har ansvar for store byggprosjekter, og definerer hva partnere og underleverandører må forholde seg til av standarder og krav, stiller krav om digitale løsninger. En av disse aktørene er Statsbygg, som har ansvaret for å bygge og forvalte en stor del av bygningsmassen i statlig sektor. Statsbygg har nettopp lagt ut en fin nyhetssak på sine nettsider om digitale kontraktskrav:
"Statsbygg innfører krav til at all prosjektering skal skje i bygningsinformasjonsmodeller (BIM) og at byggeplassene skal være papirløse. -Statsbygg ønsker å endre byggebransjen gjennom økt digitalisering av hele livsløpet for et bygg, fra planlegging og prosjektering, i byggefase og frem til avhending, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg. – Når vi nå gjør det til et kontraktskrav at all prosjektering skal skje i bygningsinformasjonsmodellen og at byggeplassene skal være papirløse, tar Statsbygg et skritt videre mot bruk av digitale verktøy i byggebransjen, legger han til.
Bruk av digitale bygningsinformasjonsmodeller (BIM) er ikke nytt, men Statsbygg har erfart at bruken av disse varierer avhengig av kundens krav og preferanser hos leverandører. Dette har resultert i at BIM modellen har fått status som en «sideleveranse» i prosjekteringen, mens selve prosjekteringen blir gjennomført med tradisjonelle verktøy. Dette vil Statsbygg snu gjennom å kontraktfeste at BIM modellen skal være «master» og at all informasjon skal genereres og hentes i BIM modellen. Papirtegninger vil erstattes av digitale modeller, men frem til det gjennomføres i praksis skal disse hentes ut fra BIM modellen, og ikke gjennom egne tegningsleveranser.
Krav om BIM skal gjøre det enklere å drifte den ferdige bygningen ved at BIM modellen leveres til driftsavdelingene som en oppdatering i Statsbyggs sentrale digitale driftssystem. Dette vil forenkle teknisk drift, fordi det alltid vil være oppdaterte tegninger og dokumentasjon tilgjengelig gjennom digitale enheter hos driftspersonell, med oppdatering av endringer og serviceaktiviteter i sanntid."
Labels:
boligpolitikk
,
digitalisering
,
ikt
,
plan og bygg
,
Statsbygg
fredag 17. august 2018
Madonna på Super Bowl
Super Bowl er årets største idrettsbegivenhet i USA. Ingen andre programmer har så mange TV-seere. Det å opptre i pausen ved halv tid er noe av det største en artist kan bli forespurt om. I 2012 var det Madonna som gjennomførte showet, med et rekordstort TV-publikum på 114 millioner seere, litt flere enn de som så på kampen. Underveis hadde hun med seg LMFAO, Nick Minaj og M.I.A. Og spilte "Vogue", "Music", "Give Me All Your Luvin" og ikke minst "Like a Prayer" til slutt.
torsdag 16. august 2018
Madonna 60 år
New York Times om Madonna |
New York Times feirer Madonna i dag med et stort oppslag med overskriften "60 Times Madonna Changed Our Culture". Det er naturligvis å overdrive en hel del og man kan diskutere om Madonna først og fremst forandret kultur, eller om hun var tidlig ute med å treffe og forsterke nye trender. Men uansett har hun utvilsomt vært mer betydningsfull enn de aller flest andre artister. Jeg hadde særlig sans for tre innslag på listen til New York Times:
Nummer 54 på listen lyder: She had a rare run of five great albums in a row (and then some), der de skriver:
"Madonna had a five-album, great-album streak that lasted from 1989 (“Like a Prayer”) to 2000 (“Music”) and included “Erotica,” “Bedtime Stories” and “Ray of Light.” She had a letdown with “American Life” in 2003, when her ambition — and her rapping — seemed to get the best of her. But she rebounded in 2005 with “Confessions on a Dance Floor,” then “Hard Candy” (when she was 50), “MDNA” and even “Rebel Heart,” all of which are better than you think, and part of the reason for their being underrated is the exact occasion for this birthday party. We don’t know what to do with female artists — especially pop stars — still great in middle age who refuse to phone it in, in a stadium or the studio. She knows the culture thinks she should be taken out back and shot, which is maybe why the gun has become almost as prominent an image in her work as the crucifix. She’d rather shoot first."
Jeg er ikke helt enig i sammensetningen av rekken med store album på rad slik den beskrives her. Jeg mener at den begynte tidligere og at i hvert fall "Like a Virgin" (1984) og "True Blue" (1986) er selvsagte på min liste, mens "Erotica" og "Music" ikke er like høyt oppe hos meg.
Innslag nummer 32 på listen lyder: She put the "M" in MTV.
Og så er naturligvis nummer 1 på listen viktig nå når hun fyller 60: She is fighting the pernicious idea that older women don't matter. Der de blant annet skriver:
Hun hadde for øvrig et "half time show" i Super Bowl i 2012, det mest sette i historien med 114 millioner TV-seere, flere enn de som så selve kampen. Den videoen får jeg komme tilbake til på bloggen i morgen.
onsdag 15. august 2018
Lavere utslipp av klimagasser
De norske utslippene av klimagasser fortsetter å gå ned. De foreløpige tallene for 2017, som nettopp er offentliggjort av Statistisk Sentralbyrå, viser at utspillene er 1,7 prosent lavere enn i 2016. Og utslippene av klimagasser i 2016 var lavere enn i 2015. Nedgangen kommer selv om det er vekst i norsk økonomi.
Grafen over er hentet fra nettstedet Energi og Klima som skriver om de oppdaterte utslippstallene. Den viser at utslippene på 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter er det laveste siden 1995. De skriver dette om årsaken til at utslippene nå går nedover:
"Utslipp fra veitrafikken i Norge ble redusert med hele 9,6 prosent i 2017 sammenlignet med 2016, og sto dermed for en stor del av den samlede nedgangen i utslipp. En viktig årsak var økt bruk av biodrivstoff. En annen faktor var nedgang i salget av fossil diesel. Innen olje- og gassutvinning var det noe lavere utslipp, og et kutt ble også registrert i innenriks luftfart og sjøfart. Utslippene økte noe innen industri og energiforsyning."
Grafen over er hentet fra nettstedet Energi og Klima som skriver om de oppdaterte utslippstallene. Den viser at utslippene på 52,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter er det laveste siden 1995. De skriver dette om årsaken til at utslippene nå går nedover:
"Utslipp fra veitrafikken i Norge ble redusert med hele 9,6 prosent i 2017 sammenlignet med 2016, og sto dermed for en stor del av den samlede nedgangen i utslipp. En viktig årsak var økt bruk av biodrivstoff. En annen faktor var nedgang i salget av fossil diesel. Innen olje- og gassutvinning var det noe lavere utslipp, og et kutt ble også registrert i innenriks luftfart og sjøfart. Utslippene økte noe innen industri og energiforsyning."
tirsdag 14. august 2018
Langtidsvarsel for verdensøkonomien
Rapporten forteller hvordan verdensøkonomien vil utvikle seg frem til 2060 dersom vi legger til grunn et "business-as-usual"-scenario, og ser deretter på hvordan ulike markedsreformer, strukturtiltak og strategiske investeringer på viktige områder vil påvirke utviklingen i verdensøkonomien som helhet og hvert enkelt land i OECD. Disse alternative utviklingsbanene er presentert som syv alternative scenarier.
Hovedbudskapet i rapporten er at veksten i verdensøkonomien vil avta ganske kraftig fra nå og frem mot 2060 dersom vi forlenger dagens trender. Kina har de siste 15 årene vært en viktig motor i verdensøkonomien, men den sterke veksten der vil avta kraftig. Og selv om Indias vekst utgjør en stadig større del av veksten i verdensøkonomien, kompenserer det ikke for nedkjølingen i andre store økonomier. OECD skriver:
"In a “business-as-usual” reference scenario without significant reforms, living standards (GDP per capita) in the OECD countries improve by between 1½ and 2% per annum over the coming 40 years. Living standards in the BRIICS countries (Brazil, Russia, India, Indonesia, China and South Africa) grow faster, but decelerate from the 6% annual growth achieved over the last decade to just over 2% by 2060, leaving them at less than half the level seen in the leading countries. India and China nevertheless take up a rising share of world output – between 20-25% of world GDP each by 2060, versus a bit more than 40% for the OECD countries – as the world’s economic centre of gravity continues to shift toward Asia. Meanwhile, demographic change weighs on living standards in advanced countries and creates substantial fiscal pressures, forcing governments to raise tax revenue by an average of 6½ percentage points of GDP to meet health and pension needs while preventing government debt from rising."
Så går rapporten igjennom ulike måter å få mer ut av ressursene slik at vi kan oppnå høyere levestandard og bedre tjenester. Dette er presentert som seks ulike alternative scenarier der en ser på: 1) markedsreformer for å få mer effektiv konkurranse, 2) arbeidsmarkedsreformer for å få flere i arbeid, ikke minst unge og eldre, 3) pensjonsreformer for å få flere til å arbeide lengre når levealderen øker, 4) økte investeringer i forskning og innovasjon, 5) satsing på bedre offentlig infrastruktur, blant annet i transportsektoren og 6) bedre kontroll på kostnadsveksten i helsesektoren.
Tallfestingen av gevinstene ved å gjennomføre ulike reformer handler ikke om at OECD anbefaler ting ingen har prøvd før, eller finner på noe helt nytt, men tvert imot om å beregne hvor stor effekt det har dersom alle land gjennomfører endringer som allerede er på plass i de landene som fører den mest vellykkede politikken i dag. For eksempel skriver OECD dette i sin analyse av satsing på bedre offentlig infrastruktur:
Rapporten avsluttes med et siste scenario der OECD i stedet for å se på gevinstene av ulike strukturtiltak og reformer, ser på hvor galt det kan gå dersom den frie globale handelen reverseres og verden innfører nye tollmurer. Om dette står det i rapportens sammendrag at:
"Slipping back on trade liberalisation – returning to 1990 average tariff rates – depresses
long-run living standards by 14% for the world as a whole and as much as 15-25% in the
most affected countries."
Labels:
arbeidsmarked
,
globalisering
,
handel
,
marked
,
næringspolitikk
,
økonomi
mandag 13. august 2018
USAs toll rammer USAs forbrukere
I de fleste sosialisters og mange høyrepopulisters forestillingverden er det slik at internasjonal frihandel er skadelig fordi det bidrar til å undergrave eget lands næringsliv. Enten fordi man mener at alle andre land beskytter sin industri mot konkurranse, og til og med jukser. Eller fordi man mener at internasjonal frihandel er skadelig i seg selv. Eller begge deler.
I en slik forestillingverden er det derfor riktig å innføre toll og andre restriksjoner på import av varer og tjenester fra andre land, fordi det gjør at andre lands bedrifter må betale mer for å få adgang til markedet. Og dermed gjenoppretter en form for rettferdighet i handelen. Retorikken handler gjerne om at proteksjonisme rammer multinasjonale selskaper, men er bra for små bedrifter og for vanlige arbeidsfolk.
I virkelighetens verden er det veldig annerledes. De som betaler prisen for høye tollsatser er først og fremst innbyggere og næringsliv i eget land, både fordi varene vi importerer fra utlandet blir mye dyrere enn før og fordi noen varer ikke lenger er mulig å kjøpe i det hele tatt. Handelskrigen mellom USA, Kina og Europa er ennå ikke trappet opp til full styrke, men flere varer har fått høyere tollsatser allerede og vi ser effektene i form av dyrere varer for amerikanske forbrukere. The Economist skrev i en artikkel om dette tidlig i august, med overskriften "America’s trade war is starting to hit consumers", at:
"As American corporations report second-quarter earnings to investors, many are blaming tariffs for lower profits and higher prices. On July 25th, Coca-Cola’s boss, James Quincey, said the soft-drink maker will increase prices of its fizzy drinks this year in response to the rising cost of the aluminium it uses for its cans. Mr Quincey cited the president’s tariffs as “one of many factors” contributing to the decision. On July 30th, Caterpillar, a construction-equipment maker, said it would increase prices as well. “Recently imposed tariffs”, the company told investors, will cost the company $100m-200m in the second half of the year, and will be offset by “mid-year price increases”."
I den offentlige debatten kan det noen ganger virke som om lave tollsatser på importerte varer er noe vi først og fremst ønsker for å få adgang til andre lands markeder som gjenytelse. Og markedsadgang på like vilkår er naturligvis en av fordelene med internasjonal handel uten tollmurer. Men den største fordelen er det innbyggere og næringsliv i eget land som nyter godt av, i form av at varer og tjenester blir billigere. Befolkningen får bedre råd.
Og for næringlivet er det slik at de aller fleste bedrifter, også de som produserer for hjemmemarkedet, er avhengig av å kjøpe en del av det de bruker i produksjonen fra utlandet. Derfor er det ingen jubel i amerikansk næringsliv over høyere toll på import fra Europa og Kina. Bedriftene vet at høyere avgifter og mindre konkurranse betyr høyere kostnader og dyrere varer. The Economist nevner høyere priser på vaskemaskiner i USA som et konkret eksempel der det allerede har vært et kraftig utslag. I tiden som kommer kan det også betyr dyrere biler, dyrere PCer og dyrere bygningsmaterialer, og at veldig mye annet blir dyrere. Det kan bli krevende å forklare hvorfor vanlige forbrukere og velgere tjener på at varene vi kjøper i butikken blir dyrere.
I en slik forestillingverden er det derfor riktig å innføre toll og andre restriksjoner på import av varer og tjenester fra andre land, fordi det gjør at andre lands bedrifter må betale mer for å få adgang til markedet. Og dermed gjenoppretter en form for rettferdighet i handelen. Retorikken handler gjerne om at proteksjonisme rammer multinasjonale selskaper, men er bra for små bedrifter og for vanlige arbeidsfolk.
I virkelighetens verden er det veldig annerledes. De som betaler prisen for høye tollsatser er først og fremst innbyggere og næringsliv i eget land, både fordi varene vi importerer fra utlandet blir mye dyrere enn før og fordi noen varer ikke lenger er mulig å kjøpe i det hele tatt. Handelskrigen mellom USA, Kina og Europa er ennå ikke trappet opp til full styrke, men flere varer har fått høyere tollsatser allerede og vi ser effektene i form av dyrere varer for amerikanske forbrukere. The Economist skrev i en artikkel om dette tidlig i august, med overskriften "America’s trade war is starting to hit consumers", at:
"As American corporations report second-quarter earnings to investors, many are blaming tariffs for lower profits and higher prices. On July 25th, Coca-Cola’s boss, James Quincey, said the soft-drink maker will increase prices of its fizzy drinks this year in response to the rising cost of the aluminium it uses for its cans. Mr Quincey cited the president’s tariffs as “one of many factors” contributing to the decision. On July 30th, Caterpillar, a construction-equipment maker, said it would increase prices as well. “Recently imposed tariffs”, the company told investors, will cost the company $100m-200m in the second half of the year, and will be offset by “mid-year price increases”."
I den offentlige debatten kan det noen ganger virke som om lave tollsatser på importerte varer er noe vi først og fremst ønsker for å få adgang til andre lands markeder som gjenytelse. Og markedsadgang på like vilkår er naturligvis en av fordelene med internasjonal handel uten tollmurer. Men den største fordelen er det innbyggere og næringsliv i eget land som nyter godt av, i form av at varer og tjenester blir billigere. Befolkningen får bedre råd.
Og for næringlivet er det slik at de aller fleste bedrifter, også de som produserer for hjemmemarkedet, er avhengig av å kjøpe en del av det de bruker i produksjonen fra utlandet. Derfor er det ingen jubel i amerikansk næringsliv over høyere toll på import fra Europa og Kina. Bedriftene vet at høyere avgifter og mindre konkurranse betyr høyere kostnader og dyrere varer. The Economist nevner høyere priser på vaskemaskiner i USA som et konkret eksempel der det allerede har vært et kraftig utslag. I tiden som kommer kan det også betyr dyrere biler, dyrere PCer og dyrere bygningsmaterialer, og at veldig mye annet blir dyrere. Det kan bli krevende å forklare hvorfor vanlige forbrukere og velgere tjener på at varene vi kjøper i butikken blir dyrere.
lørdag 11. august 2018
Nick Cave & The Bad Seeds: We No Who U R
I løpet av sommerens musikkspalte her på bloggen var jeg innom Nick Cave and the Bad Seeds helt strålende samlealbum "Lovely Creatures: The Best of Nick Cave and the Bad Seeds, 1984-2014". En av sangene jeg trakk frem spesielt fra nyere tid var sangen "We No Who U R" fra albumet Push the Sky Away som kom i 2013. Og på You Tube oppdaget jeg at den også kom med en musikkvideo som er like dyster som sangen:
fredag 10. august 2018
Premier League i gang
Da er Premier League i gang igjen. Ny sesong gir nye muligheter. Og selv om United ikke var blant de som gjorde mange nye kjøp før overgangsvinduet ble lukket, var prestasjonen mot Leicester i den engelske serieåpningen ganske oppmuntrende. Det ble 2-1. Da passer det jo med en fotballsang-video: Take med home United road:
torsdag 9. august 2018
Blokkjeder og offentlige registre
Er det slik at våre sentrale offentlige registre er håpløst gammeldagse teknologisk og bør erstattes med blokkjede-teknologi? Eller er det tvert imot slik at de problemene blokkjeder kan løse allerede er løst på en minst like god måte i dagens systemer? Det er jo liten vits i å ta i bruk ny teknologi for å løse problemer som ikke finnes.
Brønnøysundregistrenes direktør Lars Peder Brekk har i nettavisen Digi.no en god artikkel om disse spørsmålene med overskriften "Kan blokkjeder erstatte offentlige registre?". Brønnøysundregistrene driver et aktivt innovasjonssamarbeid med IKT-bedrifter i privat sektor gjennom AltInns program innovation@altinn og samarbeider blant annet med IBM om å se på muligheter når det gjelder bruk av blokkjeder. Brekk peker sitt innlegg på et konkret anvendelsesområde de nå ser på:
"Helt konkret tester vi ut om blokkjedeteknologi kan egne seg til å bygge en digital aksjeeierbok. Aksjeeierboken som blokkjede vil kunne være en transparent, uforanderlig, distribuert hovedbok som viser aksjonærer i unoterte selskap. Vi undersøker potensialet for at det offentlige enkelt skal kunne høste dataene de trenger, redusere rapporteringsbyrden og effektivisere offentlig sektor. Samtidig vil allmenheten kunne få innsyn i eier- og interesseforhold i unoterte selskaper. I fortsettelsen kan man også se for seg muligheter for omsetning av aksjer i det unoterte markedet og finansiering av nyetableringer."
"En annen sentral gevinst er at brukeren skal kunne velge å dele data om seg selv med andre, noe Altinn allerede kan tilby gjennom komponenten «brukerstyrt samtykke». Med andre ord: en del av gevinstene som blokkjeder kan gi, har vi allerede tatt ut på eksisterende teknologier og plattformer."
Brønnøysundregistrenes direktør Lars Peder Brekk har i nettavisen Digi.no en god artikkel om disse spørsmålene med overskriften "Kan blokkjeder erstatte offentlige registre?". Brønnøysundregistrene driver et aktivt innovasjonssamarbeid med IKT-bedrifter i privat sektor gjennom AltInns program innovation@altinn og samarbeider blant annet med IBM om å se på muligheter når det gjelder bruk av blokkjeder. Brekk peker sitt innlegg på et konkret anvendelsesområde de nå ser på:
"Helt konkret tester vi ut om blokkjedeteknologi kan egne seg til å bygge en digital aksjeeierbok. Aksjeeierboken som blokkjede vil kunne være en transparent, uforanderlig, distribuert hovedbok som viser aksjonærer i unoterte selskap. Vi undersøker potensialet for at det offentlige enkelt skal kunne høste dataene de trenger, redusere rapporteringsbyrden og effektivisere offentlig sektor. Samtidig vil allmenheten kunne få innsyn i eier- og interesseforhold i unoterte selskaper. I fortsettelsen kan man også se for seg muligheter for omsetning av aksjer i det unoterte markedet og finansiering av nyetableringer."
Samtidig er Lars Peder Brekk også tydelig på at flere av de gevinstene blokkjeder kan bidra med, som registre der brukerne selv kan oppdatere informasjon om seg selv og det at brukerne kan gi samtykke til å dele sine data med andre, er funksjoner som allerede finnes i dagens AltInn-plattform. Brekk skriver:
"En annen sentral gevinst er at brukeren skal kunne velge å dele data om seg selv med andre, noe Altinn allerede kan tilby gjennom komponenten «brukerstyrt samtykke». Med andre ord: en del av gevinstene som blokkjeder kan gi, har vi allerede tatt ut på eksisterende teknologier og plattformer."
Artikkelen er som sagt verdt å lese fordi den er et nyansert og godt innspill til hva denne diskusjonen bør handle om fremover. Vi skal kke løse problemer som allerede er løst på en god måte. Men der teknologi kan hjelpe oss etablere bedre offentlige tjenester og offentlige registre, må vi være opptatt av å utrede og teste ut hvordan vi best skal få det til, slik Brønnøysundregistene er i gang med å gjøre.
onsdag 8. august 2018
The Economist om krigen mot klimaendringer
Verden er i ferd med å tape krigen mot klimaendringer, advarer The Economist i sin lederartikkel i siste utgave. Overskriften er "In the line of fire - Losing the war against climate change".
Noen blir kanskje overrasket over at tradisjonsrike, frihandelsvennlige og liberale The Economist er opptatt av klimapolitikk, men det er slett ikke nytt. Tvert mot er det jo slik at riktig prising av noe som er skadelig for natur og samfunn, og gode insentiver for nødvendig omstilling og teknologisk innovasjon, henger god sammen med å føre en liberal og ansvarlig økonomisk politikk.
Det The Economist alltid har vært flinke til å peke på er at dette ikke må handle om symboler, men om at en mer samordnet, mer kostnadseffektiv og mer miljøeffektiv klimapolitikk som spiller på lag med markedet er nødvendig. De har stadig vekk advart sterkt mot at land subsidierer kullkraft, drivstoffpriser og andre ting som hindrer overgang til mer fornybar energi. Men i ukens lederartikkel trapper de opp advarselen om hva som vil kunne skje om verden ikke gjør mer enn nå:
"Scientists have long cautioned that, as the planet warms—it is roughly 1°C hotter today than before the industrial age’s first furnaces were lit—weather patterns will go berserk. An early analysis has found that this sweltering European summer would have been less than half as likely were it not for human-induced global warming. Yet as the impact of climate change becomes more evident, so too does the scale of the challenge ahead.
Noen blir kanskje overrasket over at tradisjonsrike, frihandelsvennlige og liberale The Economist er opptatt av klimapolitikk, men det er slett ikke nytt. Tvert mot er det jo slik at riktig prising av noe som er skadelig for natur og samfunn, og gode insentiver for nødvendig omstilling og teknologisk innovasjon, henger god sammen med å føre en liberal og ansvarlig økonomisk politikk.
Det The Economist alltid har vært flinke til å peke på er at dette ikke må handle om symboler, men om at en mer samordnet, mer kostnadseffektiv og mer miljøeffektiv klimapolitikk som spiller på lag med markedet er nødvendig. De har stadig vekk advart sterkt mot at land subsidierer kullkraft, drivstoffpriser og andre ting som hindrer overgang til mer fornybar energi. Men i ukens lederartikkel trapper de opp advarselen om hva som vil kunne skje om verden ikke gjør mer enn nå:
"Scientists have long cautioned that, as the planet warms—it is roughly 1°C hotter today than before the industrial age’s first furnaces were lit—weather patterns will go berserk. An early analysis has found that this sweltering European summer would have been less than half as likely were it not for human-induced global warming. Yet as the impact of climate change becomes more evident, so too does the scale of the challenge ahead.
Three years after countries vowed in Paris to keep warming “well below” 2°C relative to pre-industrial levels, greenhouse-gas emissions are up again. So are investments in oil and gas. In 2017, for the first time in four years, demand for coal rose. Subsidies for renewables, such as wind and solar power, are dwindling in many places and investment has stalled; climate-friendly nuclear power is expensive and unpopular. It is tempting to think these are temporary setbacks and that mankind, with its instinct for self-preservation, will muddle through to a victory over global warming. In fact, it is losing the war."
Artikkelen peker på at det også er flere positive utviklingstrekk, blant annet det at flertallet i befolkningen i stadig flere land gir uttrykk for at de ser på klimaendringer som en av verdens største trussler. Bare terrortrusselen fra IS skaper like mye frykt. Og selv i USA der nasjonale myndigheter har trukket USA ut av klimaavtalen fra Paris, skjer det mye positivt på delstatsnivå og i de store byene. Men det er i følge The Economist særlig tre store ting som trekker i gal retning for tiden:
Det første globale problemet er at den sterke veksten i energiforbruket i Asia. Det har vært 40 prosent vekst mellom 2006 og 2016 som også består av stor vekst i bruk av sol, vind og kjernekraft, men i for stor grad har vært basert på mer bruk av kull og i for liten grad på bruk av fornybar energi. Mange steder oppleves fossil energi som sikrere og mer fleksibelt når det skal plugges inn i eksisterende infrastruktur.
For det andre handler dette om politikk og velgere. The Economist bruker India som eksempel, der 80 prosent av strømforsyningen i dag kommer fra kull og der noen av de fattigste delstatene har kullutvinning og -produksjon som ryggrad i økonomien. Og for det tredje handler det om at det trengs krevende teknologiskift også i andre næringer enn energiproduksjon, som i transportnæringen, sementproduksjon og landbruk, der det finnes mer klimavennlige teknologisk alternativer, men der dagens dominerende produksjonsmodeller innebærer store utspill av klimagasser og omstillingskostnadene er høye..
Og så er det all mulig grunn til å minne om at selv om Norge også har en stor jobb å gjøre for å redusere våre utslipp, så er vi på flere områder med på å vise vei når det gjelder tiltak som flere andre land også bør gjennomføre. Flere land må sette en pris på utslippene som skader miljø og klima og ikke subsidiere fossil energibruk. I Norge har allerede CO2-avgifter og vi bruker klimakvoter. Flere land må gjøre det lønnsomt å bruke miljøvennlige biler. I Norge har vi en svært offensiv politikk for elektrifisering av transportsektoren og verdens høyeste andel el-biler. Og ikke minst trenger verden en energisektor som slipper ut mindre klimagasser. I Norge er vi selvforsynt med fornybar vannkraft, vi bygger ut mer vindkraft og vi øker muligheten for å eksportere mer fornybar energi til utlandet.
tirsdag 7. august 2018
Vekst og produktivitet
Det er for tiden brukbar vekst i verdensøkonomien og nå vokser det også i Europa og USA. Ikke en historisk høy vekst, og det er variasjoner fra land til land, men likevel en langt bedre situasjon enn i årene vi har bak oss der først finanskrisen og deretter gjeldsproblemene i euro-området preget den økonomiske utviklingen. I dag er det igjen slik at arbeidsledigheten faller og økonomiene vokser.
Denne økonomiske utviklingen er temaet i OECDs nye utgivelse "OECD Compendium of Productivity Indicators 2018", en 140-siders publikasjon med analyser, statistikk og fryktelig mye grafer, der de går dypere inn i tallene og ser på hva som egentlig har skjedd, på kort og på litt lengre sikt. Et viktig spørsmål som analyseres der er hva som er hovedårsakene til at det igjen er vekst.
Er det først og fremst det at flere er kommet i arbeid? Eller er det at de som arbeider er blitt mer effektive og produserer mer pr arbeidstime? Eller er det kanskje slik at vi får mer effekt igjen for andra innsatsfaktorer som settes inn, for eksempel kapital- eller forskningsinnsats, eller ulike teknologiske eller organisatoriske innovasjoner?
Rapporten ser både på den kortsiktige og den mer langsiktige endringen i veksten og produktivitetsutviklingen i OECD-området. Om utsiktene akkurat nå slår sammendraget fast at:
"Global economic growth remains solid and broad-based, even though the pace has eased in recent periods. But while the upturn is set to persist into 2018, it has been modest, partly reflecting continued relatively weak labour productivity growth in most countries. Among OECD economies, in the United Kingdom and the United States, and more recently in Mexico, Spain and Italy, the recovery in GDP growth has been largely sustained by increasing employment.
"Productivity growth in most countries, remains well below historic averages but, notwithstanding care needed in interpreting post-crisis trends, the evidence points to tentative signs of improvement in multifactor productivity growth (from the crisis lows) in Canada, France, Germany and Japan. The post-crisis period has been characterised by a significant increase in the contribution of labour utilisation to GDP per capita growth, notably in the United Kingdom and the United States. This compares starkly to the pre-crisis period where growth in labour utilisation played only a marginal role in most countries.
The post-crisis slowdown in labour productivity growth in manufacturing has been widespread, spanning nearly all sub-sectors of manufacturing from higher-tech, higher skilled activities such as computers and electronics, to those traditionally viewed as lower-tech and lower-skilled, such as textiles. (...) Productivity growth in manufacturing continues however to outpace productivity growth in services. Within the business services sector, for most OECD countries, labour productivity growth over the past fifteen years was mainly driven by retail trade, hotels and transport services, reflecting their much larger share of overall economic activity and employment. In the pre-crisis period strong productivity growth in finance and insurance activities also acted as a significant contributor, but the contribution of these activities has been weaker post-crisis."
Denne økonomiske utviklingen er temaet i OECDs nye utgivelse "OECD Compendium of Productivity Indicators 2018", en 140-siders publikasjon med analyser, statistikk og fryktelig mye grafer, der de går dypere inn i tallene og ser på hva som egentlig har skjedd, på kort og på litt lengre sikt. Et viktig spørsmål som analyseres der er hva som er hovedårsakene til at det igjen er vekst.
Er det først og fremst det at flere er kommet i arbeid? Eller er det at de som arbeider er blitt mer effektive og produserer mer pr arbeidstime? Eller er det kanskje slik at vi får mer effekt igjen for andra innsatsfaktorer som settes inn, for eksempel kapital- eller forskningsinnsats, eller ulike teknologiske eller organisatoriske innovasjoner?
Rapporten ser både på den kortsiktige og den mer langsiktige endringen i veksten og produktivitetsutviklingen i OECD-området. Om utsiktene akkurat nå slår sammendraget fast at:
"Global economic growth remains solid and broad-based, even though the pace has eased in recent periods. But while the upturn is set to persist into 2018, it has been modest, partly reflecting continued relatively weak labour productivity growth in most countries. Among OECD economies, in the United Kingdom and the United States, and more recently in Mexico, Spain and Italy, the recovery in GDP growth has been largely sustained by increasing employment.
Men det mest interessante er vurderingen av den noe mer langsiktige utviklingen i økonomisk vekst og i produktivitet i ulike land og sektorer. Og hvordan utviklingen nå er sammenlignet med det vi så i forkant av finanskrisen. Om dette skriver OECD i sammendraget innledningsvis i rapporten at:
"Productivity growth in most countries, remains well below historic averages but, notwithstanding care needed in interpreting post-crisis trends, the evidence points to tentative signs of improvement in multifactor productivity growth (from the crisis lows) in Canada, France, Germany and Japan. The post-crisis period has been characterised by a significant increase in the contribution of labour utilisation to GDP per capita growth, notably in the United Kingdom and the United States. This compares starkly to the pre-crisis period where growth in labour utilisation played only a marginal role in most countries.
The post-crisis slowdown in labour productivity growth in manufacturing has been widespread, spanning nearly all sub-sectors of manufacturing from higher-tech, higher skilled activities such as computers and electronics, to those traditionally viewed as lower-tech and lower-skilled, such as textiles. (...) Productivity growth in manufacturing continues however to outpace productivity growth in services. Within the business services sector, for most OECD countries, labour productivity growth over the past fifteen years was mainly driven by retail trade, hotels and transport services, reflecting their much larger share of overall economic activity and employment. In the pre-crisis period strong productivity growth in finance and insurance activities also acted as a significant contributor, but the contribution of these activities has been weaker post-crisis."
Labels:
levestandard
,
produktivitet
,
statistikk
,
økonomi
mandag 6. august 2018
Hele Norge på 3D-kart
På yr.no er det lagt ut en flott nettsak, "Superkart over Norge kan redusere flomskader", om hvordan nye detaljerte 3D-kart som dekker hele Norge, kan brukes til både flomforebygging og til dataspill.
Arbeidet foregår ved at hver eneste kvadratmeter areal i Norge scannes fra fly med laserinstrumenter. I nyhetssaken på yr.no skriver de dette om hvor langt prosjektet har kommet:
"Til sammen skal 230.000 kvadratkilometer kartlegges før et komplett 3D-kart av Norge foreligger. Våren 2018 var om lag halve scanningen gjennomført, og arbeidet ventes å bli ferdig i 2022. – Dette er data og kart som vil være utrolig viktige for Norge, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da prosjektet kom på vingene i fjor. Prislappen er på ca. 420 millioner og er et spleiselag mellom åtte departementer, men hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvar. Prosjektet ble påbegynt i 2016 og vil være helt ferdig i løpet av 2022. Da skal hver eneste kvadratmeter av Norge være kartlagt."
Arbeidet foregår ved at hver eneste kvadratmeter areal i Norge scannes fra fly med laserinstrumenter. I nyhetssaken på yr.no skriver de dette om hvor langt prosjektet har kommet:
"Til sammen skal 230.000 kvadratkilometer kartlegges før et komplett 3D-kart av Norge foreligger. Våren 2018 var om lag halve scanningen gjennomført, og arbeidet ventes å bli ferdig i 2022. – Dette er data og kart som vil være utrolig viktige for Norge, sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da prosjektet kom på vingene i fjor. Prislappen er på ca. 420 millioner og er et spleiselag mellom åtte departementer, men hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet har hovedansvar. Prosjektet ble påbegynt i 2016 og vil være helt ferdig i løpet av 2022. Da skal hver eneste kvadratmeter av Norge være kartlagt."
En viktig del av dette kartprosjektet er å tilgjengeliggjøre dataene, åpent og gratis, slik at kommuner, statlige etater, bedrifter og privatpersoner som har bruk for dataene lett kan ta dem i bruk. Derfor er det opprettet et nytt nettsted, hoydedata.no, der alle som ønsker det kan finne frem til kart- og terrengdata de har bruk for.
Noen av bruksområdene for slike geografiske data er ganske opplagte, og handler om bedre arealplanlegging, skadeforebygging, sikkerhet, beredskap og andre viktige offentlige oppgaver. Men det kan også komme bruksområder vi ikke har tenkt på, som når grafikken i det ennå ikke utgitte konsoll-spillet Battlefield V bruker 3D kartdata fra Narvik i et av oppdragene i spillet.
søndag 5. august 2018
Romerrikets nedturer - og lite regn
I en artikkel i uken The Economist med tittelen: "The rise and the rainfall of the Roman empire" skriver de om hvordan noen forskere har studert på sammenhengen mellom politisk ustabilitet og variasjoner i regnvær, i Romerriket. De skriver:
"In a new paper published in Economics Letters, Cornelius Christian of Brock University and Liam Elbourne of St Francis Xavier University identify a strong association between rainfall patterns and the duration in power of Roman emperors. The academics hypothesise that lower precipitation reduced crop yields, leading to food shortages and eventually starvation for soldiers stationed at the empire’s frontiers. As a result, troops were more likely to stage mutinies and assassinate their emperor."
"The Gordian dynasty from 235 AD to 285 AD was particularly tumultuous: 14 of the 26 emperors who ruled were assassinated during this period. Of course hungry troops were not the only cause of the demise of emperors. This period was also marked by plague, invasions and economic depression."
"In a new paper published in Economics Letters, Cornelius Christian of Brock University and Liam Elbourne of St Francis Xavier University identify a strong association between rainfall patterns and the duration in power of Roman emperors. The academics hypothesise that lower precipitation reduced crop yields, leading to food shortages and eventually starvation for soldiers stationed at the empire’s frontiers. As a result, troops were more likely to stage mutinies and assassinate their emperor."
Forskerne mener at det for omkring 1500 år siden var en nokså klar sammenheng mellom tørke og politisk uro, for eksempel når det gjaldt hyppigheten på drap på romerske keisere. I alt 25 keisere ble myrdet, omtrent 20 prosent av totalen, men disse var på ingen måte jevnt fordelt over perioden. Spesielt i den gordiske perioden var det mye uro:
fredag 3. august 2018
Ina Wroldsen: Rockabye
Ina Wroldsen har den siste tiden lagt ut flere fine musikkvideoer på YouTube. I tillegg til noen offisielle musikkvideoer som er laget til nye singler, er det også flere videoer fra live-opptredener. Og i motsetning til mange andre er det ikke snakk om playback, men helt ekte. Og i flere tilfeller med nedstrippede utgaver av sangene, der vokalen er ekstra viktig, som denne akustiske versjonen av "Rockabye":
Det var det britiske bandet Clean Bandit, utvidet med Anne-Marie som gjestevokalist, som tok Rockabye til toppen av hitlistene i UK. Der var den 9 uker, inkludert juleuka, i 2016. Det er Ina Wroldsen som har skrevet sangen, sammen med Clean Bandits Jack Patterson. Og den er minst like bra når hun synger den selv.
Det var det britiske bandet Clean Bandit, utvidet med Anne-Marie som gjestevokalist, som tok Rockabye til toppen av hitlistene i UK. Der var den 9 uker, inkludert juleuka, i 2016. Det er Ina Wroldsen som har skrevet sangen, sammen med Clean Bandits Jack Patterson. Og den er minst like bra når hun synger den selv.
onsdag 1. august 2018
Fornyet strategi for boligmarkedet
For tre år siden la regjeringen frem en Strategi for boligmarkedet (jeg blogget om den her). Den var spesielt opptatt av å få til raskere, enklere og billigere boligbygging for å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, og listet opp en rekke konkrete tiltak for å oppnå dette.
Blant tiltakene var bedre og raskere planprosesser, forenklinger i byggtekniske krav, tiltak for å øke boligbyggingen i pressområder og digitalisering av tinglysing og byggesaksbehandling. Denne pakken av ulike tiltak har bidratt godt til at boliger bygges raskere og rimeligere og at vi de siste årene har hatt en rekordstor boligbygging i Norge.
Før sommerferien i år kom det et nytt dokument fra regjeringen om boligpolitikk, en Fornyet strategi for boligmarkedet (lenke til selve dokumentet er nederst i saken). Dokumentet går igjennom de 31 tiltakene i forrige dokument og beskriver hva som er gjort. I tillegg er det beskrevet en del nye tiltak og pågående prosesser som skal bidra til å et enda mer velfungerende boligmarked.
Mens den forrige strategien var særlig opptatt av å øke tilbudet på boliger, er den nye strategien også opptatt av å bedre informasjonen og øke tryggheten i bolighandelen og å bedre regelverket for kommunale gebyrer. Tiltak for å styrke forbrukernes stilling i boligmarkedet og finansmarkedet vil bli behandlet i en stortingsmelding om forbrukerpolitikk som skal legges frem i 2019 og den nye boligstrategien lister opp noen av temaene det arbeides med der.
Her er Fornyet strategi for boligmarkedet i PDF-format.
Blant tiltakene var bedre og raskere planprosesser, forenklinger i byggtekniske krav, tiltak for å øke boligbyggingen i pressområder og digitalisering av tinglysing og byggesaksbehandling. Denne pakken av ulike tiltak har bidratt godt til at boliger bygges raskere og rimeligere og at vi de siste årene har hatt en rekordstor boligbygging i Norge.
Før sommerferien i år kom det et nytt dokument fra regjeringen om boligpolitikk, en Fornyet strategi for boligmarkedet (lenke til selve dokumentet er nederst i saken). Dokumentet går igjennom de 31 tiltakene i forrige dokument og beskriver hva som er gjort. I tillegg er det beskrevet en del nye tiltak og pågående prosesser som skal bidra til å et enda mer velfungerende boligmarked.
Mens den forrige strategien var særlig opptatt av å øke tilbudet på boliger, er den nye strategien også opptatt av å bedre informasjonen og øke tryggheten i bolighandelen og å bedre regelverket for kommunale gebyrer. Tiltak for å styrke forbrukernes stilling i boligmarkedet og finansmarkedet vil bli behandlet i en stortingsmelding om forbrukerpolitikk som skal legges frem i 2019 og den nye boligstrategien lister opp noen av temaene det arbeides med der.
Her er Fornyet strategi for boligmarkedet i PDF-format.
Abonner på:
Innlegg
(
Atom
)