Vi er Stabæk fra Bærum

Etter et straffedrama på overtid vant Stabæk 2-1 over Sandefjord på Nadderud i kveld, og håpet om fortsatt spill i eliteserien lever videre. Fire lag kjemper om posisjonene, Stabæk, Haugesund, Sandefjord og Vålerenga,  og det er bare en kamp igjen. To lag vil overleve i eliteserien, et lag skal rett ned og et lag får en ny sjanse i en ekstra kvalifiseringskamp.

Den endelige avgjørelsen om rekkefølgen kommer neste helt. Stabæk møter Haugesund borte, og begge lag kjemper for videre liv i eliteserien. Men den helt utrolige seieren mot Sandefjord på overtid gjør at håpet lever. Og på Nadderud ble det feiret med "Vi er Stabæk fra Bærum", en stolt hyllest til den beste klubben i kommunen:

Nedtur på overtid - men fortatt håp

Det ble en nervepirrende berg og dalbane på Nadderud lørdag kveld, der Stabekk var både på direkte nedrykksplass, på kvalik-plass og på trygg grunn i løpet av kampen. De 90 minutter var passert så det ut som alt var i orden, men motstander Strømsgodset som kjempet med Stabæk om å unngå kvalifiseringsplassen, utlignet til 2-2 på overtid. En fryktelig nedtur i siste ordinære kamp, men med kvalifisering mot enten Ålesund eller Sogndal er det i hvert fall et berettiget håp om fortsatt toppseriespill neste år. Og som oppvarming til det slaget kan man jo spille denne:

Fortsatt håp for Stabæk

Her er video fra kampen

Det var temmelig kaldt på Nadderud stadion søndag da Stabæk spilte siste og avgjørende seriekamp for sesongen mot Start. Men litt må man tåle når det er store ting på spill.  Et tap eller uavgjort ville bety direkte nedrykk. Med seier ville det i hvert fall være et håp om fortsatt tippeligaspill.

Og det kom to svært gode ting ut av denne kalde kvelden. Den ene var at Stabæk vant 3-0 og ikke rykker direkte ned i og med at Bodø Glimt tapte på Lerkendal. Det blir i stedet kvalifiseringskamper mot Jerv, Kongsvinger eller Mjøndalen om et par uker. Det burde være en løsbar oppgave for Stabæk.

Det andre gledelige som kom ut av kvelden var Alanzinhos perle av en scoring (som kan studeres fra alle mulige vinker fra 1:20 ut i denne videoen). Alanzinho, den lille magikeren, var en av de største heltene på seriemesterlaget fra 2008 som deretter dro videre ut i verden for spille fotball. Han kom tilbake til Stabæk i sommer, og debuterte på et utsolgt Nadderud i august mot Ålesund (jeg blogget optimistisk om det her).

Nå gikk det ikke helt som vi hadde drømt om med verken farvel til nedrykksstriden eller med Alanzinho, som var uten mål helt til han ble byttet inn mot Start et stykke ute i annen omgang på søndag. Da kom han ut på banen, fikk ballen allerede etter noen få sekunder like utenfor 16-meteren, og klinte den helt oppe i krysset til 3-0. Et vakkert mål på flere måter.

Ada Hegerberg er årets spiller i Europa

Torsdag kveld stod Ada Hegerberg på scenen sammen med Christiano Ronaldo, foran millioner av TV-seere etter å ha blitt kåret til årets kvinnelige fotballspiller i Europa. Hun scoret 54 mål på 34 kamper for franske Lyon forrige sesong.og vant Champions League. Mens Ronaldo har rukket å bli 31 år gammel er Ada Hegerberg bare 21.

Og så er det jo slik at vi som holder med Stabæk blir minnet på at det ikke er så veldig lenge siden Ada Hegerberg var spiss på Stabæk og særlig husker cupfinalen i 2012, da hun bare var 17 år gammel, og avgjorde cupfinalen mot Røa på nesten på egenhånd ved å score tre mål i første omgang. Et ekte hattrick.

Året før vant Stabæk en svært dramatisk cupfinale på Telenor Arena 7-6 mot Røa etter at det ble nødvendig med ekstraomganger og en straffekonkurranse.for å avgjøre. I 2012 var det derimot fullstendig Stabæk-dominans i finalen som ble spilt på Åråsen med de to 17-åringene Ada Hegerberg og Caroline Graham Hansen i spissen, Caroline Graham Hansen, som spilte sin første toppserikamp for Stabæk da hun var 15 år gammel, fastsatte sluttresultatet til 4-0 i annen omgang med et Maradona-lignende raid fra midtbanen. Det er herlig å se at begge har lykkes så godt internasjonalt og at Ada Hegerberg nå er kåret til den beste i hele Europa.

Og skulle noen ha glemt cupfinalen i 2012 er det mulig å se målene her på NRKs nettsider: https://www.nrk.no/video/PS*85819

Alanzinho tilbake på Nadderud

Selv om vi insisterer på at fotball er et lagspill, er det ikke så dumt å ha med noen magikere på laget. Både selvtilliten i laget og klubbens tiltrekningskraft på tilskuere  blir bedre av å ha noen ordentlige stjerner som samtidig oppfører seg som lagspillere. I helgen så vi Zlatan og Paul Pogba tilføre Manchester United dette ikke-så-lille ekstra, både fysisk, teknisk og ikke minst mentalt, som gjør at alt plutselig virker mulig.

Og akkurat det samme, riktignok i litt mer lokal målestokk enn Old Trafford, skjedde på Nadderud stadion på søndag da Alanzinho og Muhamed Keita plutselig var tilbake i Stabæk-drakt igjen. Jeg tror særlig Alanzinho må ta mye av æren for at alle de 4938 billettene til kampen mot Ålesund ble utsolgt lenge før kampstart. Den 32 år gamle brasilianeren dro fra Stabæk etter å ha vært sterkt delaktig i opprykk fra Adeccoligaen i 2005, sølv i tippeligaen i 2007 og gull i 2008 (scoret da ni mål i serien).

Forventningene var høye til hva denne magikeren kunne gjøre, men usikkerheten også ganske stor, for det har tross alt gått en del år siden forrige gang. På søndag var det derfor herlig å se at Alanzinho fortsatt har en kreativitet og noen dribleferdigheter som er helt unike i norsk fotball. At han til tross for at han sikkert er i litt rusten fysisk form, og ble byttet ut litt før kampen var slutt, leser spillet like godt som før. Og at han åpenbart trives med å spille for Stabæk.

Men så må det selvfølgelig også nevnes at den andre hjemvendte Stabæk-spilleren, Muhammed Keita, som vant bronse med Stabæk forrige sesong, men har vært en ny tur i Strømsgodset det siste halvåret, også overbeviste stort. Han scoret en perle av et mål og ble kåret til banens beste spiller av fansen. To hjemvendte magikere på Nadderud er nesten for godt til å være sant. Nå forsvinner det riktignok noen flotte spillere ut av klubben også, men det er likevel grunn til å være optimist foran resten av det som så ut til å bli en krevende sesong som skulle handle om å unngå nedrykk.

Takk til Stabæks byggmester Bob

Siste serierunde er ferdigspilt. Rosenborg ble som ventet av mange, og i hvert fall av meg, seriemester. Stabæk tok derimot en uventet og veldig gledelig bronsemedalje etter å ha vært tippet som nedrykkskandidat før sesongen, men kjempet i toppen hele veien.

Hva er det som gjør at at en klubb plutselig leverer langt over evne, ikke bare i en enkelt kamp, men gjennom en hel sesong? I dette tilfellet har vi som mener at god og motiverende ledelse er det som er aller mest avgjørende for gode resultater over tid fått et fantastisk godt bevis på hvordan det stemmer. Den viktigste grunnen til Stabæks suksess både forrige sesong og denne sesongen heter Bob Bradley og har vært trener for laget.

Og for de som måtte lure på om han er oppskrytt og at en fotballeder i verdensklasse aldri kunne ha funnet veien til lille Norge, så vil vil jeg anbefalle rangeringen "50 Best Managers in the World 2015" fra i sommer på fotballnettstedet FouFourTwo.com, der Jose Mourinho er nummer en (men han har slitt i månedene etter), foran Pep Guardiola, Luis Enrique, Diego Simeone og Massemiliano Allegri. Jurgen Klopp er nummer seks, men det var før han dro til Liverpool. Louis van Gaal er nummer 16. Og som nummer 24 på listen over de beste fotballtrenerne i verden er Bob Bradley. Nettstedet fourforurtwo skriver  dette om hvorfor:

"Describing himself as an “OK player who was nothing special,” Bradley decided very early on that his future was as a coach. So far it’s been a good call. Taking his first job at Ohio University in 1981 began a long and successful career in coaching. These days the vastly underrated 57-year-old can be found keeping Stabaek at impressive heights in Norway’s top flight, as they continue to defy the odds by fighting Rosenborg at the top. At the start of the campaign they were tipped to finish towards the other end.

It comes after he expertly navigated political tensions in Egypt during his two-year stint as head coach from 2011, taking the underperforming African nation to within one game of the World Cup despite the devastating Port Said Stadium massacre that left 72 dead and halted the country’s domestic league for two years. Bradley’s ascent has been steady. He landed his first senior coaching role with the Chicago Fire in 1998, delivering an MLS Cup and two U.S. Open Cups. While spells with Chivas USA and the MetroStars didn’t bringing silverware, it did allow Bradley to foster young talent and develop a reputation as a skilled and detailed coach.

He was handed the reigns of the U.S. national team in 2006, and won the CONCACAF Gold Cup in 2007. However, his biggest achievement came at the 2009 Confederations Cup, where his side ended Spain’s 35 game unbeaten run with a 2-0 win before narrowly falling to Brazil 3-2 in the final. Overachieving seems to come naturally."

Nå har Stabæks byggmester Bob Bradley takket for seg. Han skal videre og gå løs på nye utfordringer i Frankrike. Det er bare å takke for de to sesongene han hadde i Stabæk, men også for at han bidro til at den norske tippeligaen ble mer underholdende og bedre enn den ville vært uten denne amerikanske trollmannen.

6-2 sangen

Vel, man blir jo i godt humør når Stabæk vinner, og i ekstra godt humør når det skjer mot Vålerenga, denne gangen med et overbevisende 2-0. Og så minnes man noen tidligere oppgjør, i hvert fall de som endte godt for Stabæk. Stabæks første hjemmekamp i tippeligaen noen gang var mot Vålerenga høsten 1995 og endte med et tap. Men mest legendarisk for oss som holder med Stabæk var den siste hjemmekampen på Nadderud i oktober 2008, før flyttingen til Telenor Arena, da Stabæk vant 6-2 over Vålerenga og sikret sitt eneste seriegull. Etter den kampen ble det til og med laget en egen 6-2 sang med musikkvideo til.

Evig blaa

Jeg har vært i Steinkjer i Nord Trøndelag i dag og snakket om kommunereform for rådmenn og ordførere. Og i Trondheim på konferanse i SIVA og snakket om virkemidlene for innovasjon og nyskaping. En travel dag med to veldig bra konferanser. Den lille nedsiden var at jeg derfor gikk glipp av at Stabæk slo regjerende seriemestere Strømsgodset 2-1 på Nadderud i kveld og rykket opp til bronseplass på tabellen.

For å kompensere legger jeg ut videoen til "Evig blaa", med en tekst som oppsummerer historien så langt og med bilder fra den fantastiske 2008-sesongen og fra 2009.

Stabæk til tippeligaen igjen

Stabæk har hatt noen ganske tøffe år, både sportslig og økonomisk, etter de tre store medaljeårene 2007-2009. Men oppholdet i Adeccoligaen etter nedrykket i fjor ble heldigvis av det korte slaget. 1-1 i dag hjemme på Nadderud mot topplaget Bodø Glimt ga nok poeng til direkte opprykk. Stabæks nye og unge mannskap har overrasket positivt hele sesongen, og det var helt elektrisk på tribunen på slutten av kampen da det ble klart at dette ville gå bra.

Mens Stabæks fotballkvinner stadig vinner nye gull (cupvinner både i fjor og året før, seriemester i år og cupfinalist i år) har herrelaget hatt en ordentlig berg og dalbane. Det kan være på sin plass med litt personlig rekapitulering på en stor dag som dette:

Min historie med Stabæk begynte da jeg flyttet til Riiser Larsens vei på nedre Stabekk i 1990. Det var akkurat da Stabæk hadde begynt sin legendariske reise opp gjennom ligasystemet, De rykket opp fra fjerde til tredje nivå i 1990, opp fra tredje nivå i 1993 og opp fra nest øverste nivå til eliteserien i 1994 etter en dramatisk sesongavslutning. Jeg kan ikke akkurat skryte på meg å ha sett alle hjemmekampene, akkurat det har gått litt i bølger, men den første aktive tilskuerperioden min var da Stabæk kom opp  i eliteserien for første gang i 1995 og familien stod med barnevogn i den østlige svingen på flere kamper.

Høydepunktet i den perioden kom i 1998 med en sensasjonell cupfinaleseier mot Rosenborg (i den perioden vant Rosenborg alt) og bronse i serien. Og Stabæk holdt seg i topp fem i serien syv år på rad mellom 1997 og 2003 da de vant en ny bronse. Så kom det en brå slutt og laget rykket ned etter en dramatisk siste serierunde i 2004. Kanskje var det dette nedrykk som måtte til for å bli enda bedre. Gullalderen kom i hvert i årene etter opprykket med 5. plass i 2006, sølv i 2007, gull i 2008 og bronse i 2009.

Sensommeren 2009 kom også det europeiske høydepunktet til Stabæk med to runder med kvalifiseringskamper til Champions League mot Dinamo Tirana og FC København. To kamper som gikk for fulle hus på nyåpnede Telenor Arena, en kort sykkeltur fra der jeg bor. Det var virkelig stort, selv om det i den andre hjemmekampen dessverre bare manglet litt flaks på å gå hele veien. Men fra å ha hatt det mest spennende og fargerike fotballaget i hele norsk tippeliga var det allerede da klart at klubben hadde levd over evne og måtte selge unna alle de beste spillerne for å overleve økonomisk.

De fire siste årene har det ikke vært så mange oppturer, og jeg må innrømme at det har vært dårlig med kamper for min del etter at hjemmekampene etter 2011 ikke var en sykkeltur unna på Telenor Arena. Dit kommer nok ikke Stabæk på en stund, men det er i hvert fall godt å konstatere at Stabæk har alle muligheter etter å ha tatt steget opp i toppen igjen, Denne gangen er det tredje gangen de rykker opp. Etter opprykket i 1994 gikk det fire år før Stabæk ble cupmestere. Fra opprykket i 2005 gikk det bare tre år før Stabæk ble seriemestere. Basert på historiske erfaringer må det i hvert fall være lov å være optimist etter opprykket i 2013.

Stabæk vant toppserien

Da er det bare å gratulere. Etter at Stabæks kvinnelag slo Kolbotn hele 4-1 på Nadderud og LSK Kvinner litt overraskende tapte hjemme mot Amazon Grimstad, er gullstriden allerede avgjort selv om det er to kamper igjen. Stabæk har en ledelse det er umulig å ta igjen og kommer til å vinne suverent.

Stabæk har tidligere vunnet et seriemesterskap etter at de overtok Askers plass i toppserien i 2009. Det var i 2010. Siden har det blitt sølv, i 2011 bak Røa og i 2012 bak LSK Kvinner. Men det lå kanskje i kortene at de blå fra Bærum skulle vinne akkurat i år når store deler av laget som kom til finalen i EM i sommer er med på laget. Spillere som Ingrid Hjelmseth, Cathrine Dekkerhus, Toril Akerhaugen, Trine Rønning, Ingvild Stensland og Elise Thorsnes.

Dessuten har norsk kvinnefotballs svar på Lionel Messi, den unge storstjernen Caroline Graham Hansen spilt norsk seriefotball for Stabæk frem til i sommer da hun flyttet til svenske Tyresö. Og så er Stabæk så heldige å ha Katrine Pedersen som sin kaptein. Hun er også kaptein på det danske landslaget og har spilt smått utrolige 210 landskamper for Danmark.

Som ikke det var nok har Stabæk spilt seg frem til en ny cupfinale som skal spilles på Ullevål 23. november. Motstander blir overraskelseslaget Avaldsnes som slo ut VIF. Stabæk kom til finalen etter noen forferdelig nervepirrende ekstraomganger mot LSK og vant 4-3 etter to mål de siste fem minuttene av andre ekstraomgang. Stabæk vant cupen både i 2011 mot Røa (etter en veldig spennende straffekonkurranse) og i 2012 da det ble 4-0 etter tre mål av Ada Hegeberg og et av Caroline Graham Hansen. De to unge stjernene er reist til utlandet begge to, men det burde være grunnlag for å håpe at det kan bli tre seire på rad.

Stabæks nye unge stjerner

Jeg er neste to uker på overtid, men jeg synes likevel cupfinalen i fotball for kvinner fortjener en liten markering her på bloggen. For andre år på rad var det Stabæk-Røa i finalen, og Stabæk hadde i forkant laget denne offisielle videoen med StabækLars og Lommelerkene:



Flotte bilder. Flere av klippene er fra cupfinalen i 2011, som var helt jevn og der Stabæk avgjorde det hele på sin 6. straffe i straffekonkurransen. Alle hadde vel regnet med en helt jevn kamp mellom Stabæk og Røa i år også, men slik gikk det ikke. To 17-åringer på Stabæk, to av det største talentene i norsk fotball, sørget for at det ble en helt annen kamp. Først scoret Ada Hegeberg tre mål, et ekte hat-trick, i første omgang og avgjorde kampen. Og så scoret Caroline Graham Hansen, årets spiller i norsk kvinnefotball, et mål som minnet mest om Maradonas 2-1 mål mot England i VM i 1986.

Her er en video med et sammendrag av kampen. Etter en (som ventet) helt begredelig sesong for herrelaget er det godt å se et kvinnelag som klarer å vinne cup-gull to år på rad. Neste år må vi håpe på gull i serien også.

Bra fotballkveld på Telenor Arena

Det har vel vært litt skepsis til fredagskamper i eliteserien, men 11 000 tilskuere på Telenor Arena en fredagskveld i april må være veldig bra. Og for en fantastisk fotballuke med seier mot både Rosenborg og Vålerenga, de to største favorittene til å vinne gull i år. Stabæk er vel ikke helt der oppe i favorittsjiktet i år, til tross for de to seirene, men det ser i hvert fall veldig mye lysere ut enn etter 0-7 mot Lillestrøm i første kamp.

Stabæk vant en kamp der ingen av lagene var spesielt giftige foran mål, men begge lag hadde et par sjanser som kunne avgjort kampen. Det var Stabæk som hadde marginene med seg, og det deles heldigvis ikke ut stilpoeng. I fotball gjelder det bare å score flere mål en det andre laget. Stemningen i Telenor Arena var det i hvert fall ikke noe galt med. Ingenting er så godt som å slå Vålerenga og høre Stabæk Support synge:

Stabæk banker alle bønda
Alle bønda på vår jord
Rød og gul og hvit og svart
Hockeysveis og trønderbart
Stabæk banker alle bønda på vår jord

Neste hjemmekamp er mot Fredrikstad 25. april. Og 16. mai er det hjemmekamp mot Sogndal. Det burde jo gi gode muligheter for mer jubel.

Slutt på Premier League for i år

Serien i England ble jevnere og mer spennende enn på lenge. Manchester United, Chelsea og Arsenal har kjempet om ligagull gjennom hele sesongen og kampen mellom de to førstnevnte ble avgjort i favør Chelsea først i dag i siste runde. Begge lag vant i dag, noe som gjorde at Chelsea til slutt fikk et fattig poeng mer enn i løpet av 38 serierunder.

Det ble i realiteten Didier Drogbas 2-1 mål 2. april i kampen mellom United og Chelsea som avgjorde det hele. Og kampen om fjerdeplassen (og plass i Champions League neste år) har vært like jevn. Fire lag, Tottenham, Manchester City, Aston Villa og Liverpool, har kjempet hele sesongen om denne plassen, Peter Crouch avgjorde for Tottenham med en scoring mot Manchester City i en utsatt kamp i midten av forrige uke. Det blir morsomt å se Tottenham i Champions League, det er en vel fortjent plass.

Omtrent like spennende og minst like jevnt har kampen om heder og ære i TV2s Premier League Managers Ekspertliga vært. Som tabellen over viser, vant undertegnede denne uhøytidelige fotballkonkurransen med bare tre små poeng mot Heikki Holmås (og nå håper jeg alle poeng skal være talt). Seiersmarginen er med andre ord under en promille av total poengsum. Mindre enn de fem poengene en enkeltspiller får for score et mål. Jeg må takke Heikki for den spennende kampen, og jeg må innrømme at jeg var sikker på at han hadde avgjort det hele da han ledet med et par hundre poeng rundt ti runder før slutt.

Premier League Manager og Tippeligamanager kan forøvrig anbefales alle som liker å følge litt ekstra godt med på engelsk og norsk serie. Man er tvunget til å følge med på flere lag enn sitt eget favorittlag, for det laget man setter opp kan maksimalt ha tre spillere fra samme klubb, og man kan ikke bare ta med de største stjernene, de koster mer og man har et øvre tak for hvor mye man får bruke på spillere. Foran hver runde kan man bytte på laget (kan være lurt å se på kampoppsettet for neste serierunde først), men det er bare tre spillere som kan byttes ut i hver runde. Noe som gjør dette spillet spennende rent taktisk.

I norsk tippeliga klarte for øvrig Stabæk å slå Brann og endelig score mål igjen. Vi får håpe den negative trenden nå er snudd.

Tre nye Stabæksanger fra Bare Egil Band

Som oppvarming til dagens store kamp på Telenor Arena mellom Stabæk og Vålerenga kan dette morsomme videoklippet med Bare Egil på Stabæk TV anbefales. I intervjuet forklarer han hvordan gode fotballsanger er skjevt fordelt mellom lagene, og hvordan han i ren sympati med Stabæk har hele tre Stabæksanger på sin nye CD I Fyr og Flamme.

På Bare Egil Bloggen forklarer han hva slags personlig krise det har påført en mann fra Bøler å skrive sanger for en klubb på vestkanten han ikke kan fordra.

Bare Egil har gravd fram den gamle Stabæk bandyklassikeren "Krutt i Kølla", en sang som opprinnelig ble laget en gang tidlig på 90-tallet for Stabæks Bandy. Refrenget lyder: "Kutt i kølla/spillere av stål/med krutt i kølla stormer vi mot mål". En sang det hevdes er skrevet at Dag Ingebrigtsen tidlig på 90-tallet. Så har vi "Innkast til Stabæk", en sang skrevet i sympati med et lag som ikke scorer mål, men kan synges hver gang man får et innkast.

Og så er det Stabekk Kino, en slags Stabækversjon av Vålerenga kirke, om enn noe mindre dramatisk. Den handler om hvordan lerretet i Stabekk Kino ble tilgriset og måtte sendes til rens i Tyskland slik at de viste film rett på veggen. Noe som førte til at publikum ikke kom lenger og Kinoen gikk konkurs. Det er jo bare å takke Bare Egil Band for bidraget. Her er Stabekk Kino med en forklaring av hva den handler om fra YouTube:

Veigar er tilbake

Dagens store gladnyhet er at Veigar Pall Gunnarsson er tilbake i Stabæk. Det er bra for Stabæk og det er bra for norsk toppfotball. Veigar scoret 43 mål og hadde 36 målgivende pasninger i løpet av tre fantastiske sesonger i Stabæk i 2006, 2007 og 2008. Så dro han til Frankrike og fikk nesten ikke spille i det hele tatt.

Jeg tror den viktigste forskjellen (men ikke den eneste) på seriegull i 2008 og bronse i 2009 var at Veigar ikke var på banen sammen med Daniel Nannskog. Det blir godt å oppleve dem sammen igjen. Folk som holder til i nærheten av Bekkestua kan oppleve gjenforeningen av Daniel og Veigar på Onkel Blaa på tirsdag. Sesongkortsalget for neste sesong er akkurat kommet i gang og dette er nok en god nyhet for Stabæks økonomi også.

Stabæk vs København: Nesten er ikke nok

Stabæk hadde spill og sjanser nok til å lage minst to mål. Dessverre ble det bare nesten. Man må som kjent score for å vinne.Men all ære til et lag som igjen viste at de er på høyde med de beste i Norden (foto: Stabak.no)

Så kan man jo spekulere i om det laget som ble seriemestre i fjor høst, med Veigar og Alanzinho på banen, ville hatt en bedre sjanse i disse to kampene mot København. Men det nytter ikke å tenke slik. Slik fotball drives her i Norge bli de beste spillerne på lagene som gjør det best kjøpt av rikere klubber. Vi må stadig bygge opp laget på nytt. Rosenborg har tidligere vist at norske lag likevel kan lykkes år etter år hvis man jobber systematisk og godt med å finne og utvikle talenter.

Ståle Solbakken mener at København har mer å gjøre i Champions League enn Stabæk. Det er mulig. De har sikkert betydelig mer ressurser. Men de to siste kampene viser at Stabæk er svært nær det nivået som skal til. Så selv om det var surt at det ikke ble mål i kveld, er det oppmuntrende å tenke på at det er mulig også for et lag fra lille Stabekk i Bærum å være med.

Vi har en moderne og god arena som er skapt for store begivenheter på et høyt internasjonalt nivå. Det var over 12 500 tilskuere på Telenor Arena i kveld og stor stemning. (jeg er veldig fornøyd med at jeg kan sykle dit på under ti minutter). Og deltakelsen i Europa er ikke helt slutt selv om vi ikke får være med blant de aller beste. Nå skal det trekkes Playoff kamper for kvalifisering til Europaligaen. Og neste gang...

Stabæk vs F.C København onsdag

Jeg var på Stabækbutikken på Bekkestua i ettermiddag og kjøpte billetter til den store kampen på onsdag. Der var det en oppmuntrende lang kø ut inngangsdøren og ut i regnet. Og senere i kveld var det "Drive-in" billettsalg utenfor Telenor Arena, her dokumentert på Stabæk TV.

Det er tydelig at det blå Bærum mobiliserer bra til denne kampen. Det hadde vært veldig gøy med full arena på onsdag. Stemningen kommer til å bli fantatisk. Det gamle hårete målet om Champions League-deltagelse på ordentlig er bare en kamp unna. Riktignok en veldig vanskelig kamp ettter 1-3 i København, et resultat som ut fra spill og sjanser godt kunne vært bedre, men det er berettiget håp.

For de som trenger en liten historisk gjenoppfriskning av hvor vanvittig stort dette er, kan jeg anbefale dette intervjuet med Ingebrigt Steen Jensen i Aftenposten fra mai 2001 som minner om den utrolige reisen fra 2-8 mot Hosle i 4. divisjon i 1988 til eliteseriedebut i 1995 og cupfinaleseier mot Rosenborg i 1998.

Men som intervjuet i Aftenposten fra 2001 beskriver så var fortsatt egen arena og Champions League en vanvittig fjern drøm. Og de som trodde på det og jobbet for det ble til tider latterliggjort, ikke minst i 2004 da Stabæk rykket ned. Og en Blue Dream Arena med blått kunstgress ble stadig utsatt (her er for eksempel en sak fra 2005 som reiser ny tvil om prosjektet). Hele denne reisen har Ingebrigt for øvrig dokumenter i en bok: Alltid, Uansett.

For det snudde. Sølv i seiren i 2007 og gull i 2008. Telenor Arena ble bygget utrolig raskt da det kom i gang. Og nå er vi der.