tirsdag 31. oktober 2017

Sysselsettingen i IKT-næringene

Statistisk Sentralbyrå lager næringsstatistikk for alle mulig deler av næringslivet, også for informasjons- og kommunikasjonsnæringene. Siste statistikk viser at det har vært en nokså flat utvikling fra 2015 til 2016:

"IKT-næringene hadde samlet sett en svak nedgang i omsetning og sysselsetting fra 2015 til 2016. Omsetningen gikk ned med 0,2 prosent til rundt 235,3 milliarder, og antall sysselsatte falt med 0,3 prosent til 95 031."

Jeg tror dette gir en helt greit oppsummering av en utvikling på et veldig aggregert nivå, men SSB-kategorien informasjon og kommunikasjon består av ganske forskjellige type virksomheter med forskjellige utfordringer og derfor også en nokså ulik utvikling. Dessuten er flere av disse virksomhetene vanskelige å kategorisere, dels fordi den teknologiske utviklingen forstyrrer bransjeoppdelingen og dels fordi det innenfor samme bedrift foregår flere typer virksomhet, for eksempel både programvareutvikling og salg at konsulenttjenester.

Jeg synes derfor det er interessant å også ta for seg en litt lenger tidshorisont og bruke statistikkbanken til SSB til å grave frem en mer finmasket næringsinndeling (det SSB kaller næring på 3-siffernivå). Oppe til høyre er det en slik tabell som sammenligner de ulike næringene på dette nivået i 2007 og i 2016, dvs med 10 års mellomrom. 

Da ser vi at den store oppgangen har kommet innenfor IT-tjenester der sysselsettingen har økt fra 30 300 personer til 46 500 personer. Utgivelse av programvare har økt fra 6900 til 9000 sysselsatte. Og databehandling, datalagring og drift av webportaler har økt fra 2800 til 4 800 personer. 

Innenfor telekom har det som vi alle vet vært en enorm overgang fra fasttelefoni til mobiltelefoni. Det ser vi også i statistikken. Sysselsetting tilknyttet kabelbasert telekommunikasjon falt fra 9200 personer i 2007 til 3900 nå. mens mobil telekommunikasjon har økt fra 2900 til 7000 sysselsatte. Satelittbasert og annen telekommunikasjon har økt fra 1200 til 1700. 

Innen media har produksjon av film, video og TV-programmer økt fra 3400 til 5500 sysselsatte, fjernsynsvirksomhet har økt litt, fra 5300  til 6000, mens radio er redusert fra 579 til 395 sysselsatte. Produksjon og utgivelse av musikk har økt litt, fra 439 til 679 sysselsatte, men er som en ser er disse siste relativt små næringer i Norge. Den delen av næringen som driver med utgivelse av bøker, tidsskrifter og annen forlagsvirksomhet har derimot falt fra 17 300 til 11 900 sysselsatte i løpet av de siste ti årene. Jeg vil tro at digitalisering av både produkter, produksjon og distribusjon må ta mye av æren for denne nedgangen. 

Så skulle man kanskje tro at IKT-næringens egen sysselsetting var blant de største ofrene  for all digitaliseringen og effektiviseringen. Det er jo der man tar mest av egen medisin, og omstillingen gjerne skjer gjerne raskest der. Men tallene viser at til tross for all omstillingen, effektiviseringen, digitaliseringen og automatiseringen, så klarer de norske IKT-næringene seg godt.

søndag 29. oktober 2017

Hva skjer i løpet av et minutt på internett?

Nettstedet Visual Capitalist, som er en interessant kilde for infografikk som forklarer ulike størrelsesforhold og sammenhenger i verden, har laget et bilde som viser hva som skjer på internett i løpet av et minutt i 2017. På et internettminutt skjer det veldig mye, og stadig mer enn før.

Jeg har jo noen ganger skrevet her på bloggen (blant annet i 2009 og i 2014) om hvor stor andel av trafikken på internett som er video, og da særlig YouTube. I følge denne nye oversikten er det nå slik at verdens befolkning ser 4,1 millioner YouTube-videoer hvert minutt. Og i tillegg kommer blant annet Netflix som også blitt veldig stort. Hvert minutt ser folk 70 000 timer film og TV på Netflix. Ikke rart det bygges mye bredbånd over hele verden.

Eller kan vi se at 900 000 personer logger seg på Facebook i minuttet, det er 3,5 millioner søk på Google, det lyttes til 40 000 timer musikk på Spotify og det lastes ned 340 000 apper på Google Play og Apple Appstore hvert minutt. Vi ser også at de er god vekst i bruken av plattformer der man sender meldinger med bilder eller video. Hvert minutt sendes det 1,8 millioner snaps i Snapchat.

Hva så med Twitter, kanalen som noen spådde skulle dominere live nyhetsvarsling, og som kjendiser, journalister, politikere generelt, og Donald Trump spesielt, elsker å bruke til å kritisere og krangle? 452 000 tweets hvert minutt er slett ikke så verst. Men til sammenligning er det 990 000 sveip på Tinder hvert internettminutt.

Og så må vi ikke tro at gode gammeldags epost og tekstmeldinger (riktignok også via nye plattformer) er i ferd med å forsvinne selv om det kommer nye tjenester og plattformer. I løpet av et minutt sendes det utrolige 156 millioner eposter i verden. Og det sendes 16 millioner tekstmeldinger. Det virker med andre ord som om epost er kommet for å bli. Og slik der det ikke bare i verden utenfor Norge, tallene fra det siste norske mediebarometeret viser at vi i Norge ligner ganske mye på de andre.

lørdag 28. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (7)

Strengt tatt er ikke The Scorpions "Wind of Change" fra 80-tallet, men fra et album som kom 1990, i den uvirkelige perioden mellom Berlin-murens fall høsten 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd tidlig i 1991. En power-ballade om forandringens vinder var selvfølgelig perfekt timing, og sangen ble sluppet som singel i 1991. Den ble en massiv hit verden over og er med et salg på 14 millioner en av de mest solgte singlene i verdenshistoren. Her er en fin husker-du versjon fra MTV Unplugged i 2013 med selveste Morten Harket som gjest.

fredag 27. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (6)

Nå tror jeg Kylie Minogue er i gang som artist fortsatt, og at hun ikke engang har tatt noen større opphold underveis, men når du stiller som pauseinnslag i BBCs "Strictly come dancing" i 2012 med den ultimate Kylie-80-tallshitlåten "The Locomotion", så  kvalifiserer det til å være med i denne serien. 2012 var året hun feiret 25-årsjubileum for en pop-karrière som startet med denne sangen.



"Locomotion" ble opprinnelig skrevet og spilt inn tidlig på 60-tallet og har vært covret av mange artister. Kylie Minogues versjon, hennes aller første singel, kom ut i hjemlandet i Australia i 1987. Så kom den ut som "The Loco-Motion" i UK og USA først i 1988, der hun allerede hatt et par andre singler på listene. Og Kylie fortsatte å produsere hitlåter både på 80-, 90- og 2000-tallet. Den største hitlåten av alle var "Can't get you out of my head" i 2001.

torsdag 26. oktober 2017

Kraftig økning i fiberbredbånd

Noen ganger får opposisjonen i Stortinget og enkelte interesseorganisasjoner det til å høres ut som det ikke lenger bygges ut bredbånd i Norge. At ting har stoppet opp, ja at båndbredden i Norge nærmest er blitt smalere.

Heldigvis har vi statistikk for slike ting. Og den nye ekomstatistikken fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at det veksten i fiberbasert bredbånd er kraftigere enn noen sinne. NKOM har skrevet denne kommentaren til tallene:

"Antall abonnement for bredbånd over fiber øker mer enn noensinne. Ved utgangen av første halvår 2017 var det mer enn 868 000 slike abonnement. Det er en økning på nesten 134 000 abonnement sammenlignet med samme tidspunkt i 2016. Bredbånd over fiber utgjør nå 41 prosent av totalt antall bredbåndsabonnement. (...) Totalt var det mer enn 2,1 millioner abonnement for fast bredbånd ved utgangen av første halvår 2017. Det er en økning på nesten 70 000 abonnement sammenlignet med samme tidspunkt i 2016."

Hvis vi holder oss til fiberbredbånd i privatkundemarkedet viser tallene at det ved utgangen av første halvår 2017 var 818 000 privatabonnement for fast bredbånd basert på fiber, en økning på drøyt 18 prosent siden utgangen av første halvår 2016. Sammenligner vi med situasjonen første halvår 2013, det siste året med rødgrønn regjering, var det 414 000 privatabonnement for bredbånd basert på fiber. Det er omtrent en fordobling på fire år.

Samferdselsdepartementet har en kommentar til disse tallene på sine nettsider, der de oppsummerer hvordan vi ligger an i forhold til målsettingen om å dekke landet med høyhastighets bredbånd og hva vi gjør for å stimulere til mer utbygging. De skriver at:

"Regjeringen arbeider for at alle skal få tilgang til høyhastighetsbredbånd, og på veien dit er det satt som mål at 90 prosent av husstandene skal ha tilbud om bredbånd med 100 Mbit/s innen 2020. I dag har 80 prosent av husstandene dette tilbudet, slik at regjeringen er i rute til å nå målet. Markedsaktørene gjør en svært viktig jobb. Deres årlige investeringer i ekomnett og -tjenester har økt med over 3 milliarder kroner siden 2013. I 2016 ble det investert for 10,7 milliarder kroner i de norske ekomnettene. Investeringene utgjør om lag 30 prosent av den samlede omsetningen. Dette er blant de høyeste prosentandelene i Europa.

Regjeringen arbeider tett med næringen for å se på regelverk og krav som kan redusere utbyggingskostnader for bredbånd. Arbeidet med det såkalte graveregelverket er sentralt i det. I tillegg bidrar staten i 2017 med økonomisk støtte til bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging og til økt sikkerhet i nettet. For 2018 vil staten også bidra til utbygging av såkalt alternativt kjernenett og til fiberkabler til utlandet."


I tillegg er det en kraftig vekst i bruk av data over mobilnettet. Datatrafikken som er en del av mobilabonnementer var i første halvår 2017 på over 70 PB (petabyte = millioner GB). Det er en økning på over 28 PB, eller 67 prosent, sammenlignet med første halvår 2016. Fra første halvår 2015 til første halvår 2016 var økningen på 13 PB. 

På toppen av dette kommer datatrafikken fra særskilte abonnementer for mobilt bredbånd, en abonnementstype det blir færre av, men der trafikken likevel øker kraftig. I første halvår 2017 utgjorde trafikken 35 PB. Det er en økning på over 9 PB sammenlignet med første halvår 2016. Fra første halvår 2015 til første halvår 2016 var økningen på nærmere 9,8 PB. Datatrafikk generert av privatabonnement utgjør det aller meste av trafikken. Disse mobilstatistikkene er her:

En fin ting med slike statistikker er at man lett finner fram til tall og oversikter og kan gjøre seg opp sin egen mening om hvilken retning det går. Her er lenke til hovedsiden i ekomstatistikken.

onsdag 25. oktober 2017

Hvilken bedrift er verdens største?

Fra The Visual Capitalist
Det er lett å tro at det som er verdens største bedrifter i dag vil vokse videre inn i himmelen, i hvert fall i overskuelig fremtid. Men historien viser at det slett ikke behøver å bli slik. Hvilke bedrifter som er på listen over de aller største svinger ganske mye.

Akkurat nå er det de fem store amerikanske it-gigantene Apple, Google, Microsoft, Facbook og Amazon som er størst i verden målt i markedsverdi, med Apple som den aller største med en verdi på over 800 milliarder dollar. Og det er naturligvis lett å se for seg at akkurat disse fem vil fortsette å dominere. De leder jo utviklingen i de digitale vekstbransjene som vokser mest.

Men ser vi bare noen få tå tilbake oppdager vi raskt at det der ganske lite sannsynlig at samme skal være i toppen i lengre tid. i hvert fall om vi skal legge historiske erfaringer til grunn. Tilbake i 2011 da oljeprisen var på skyhøy og mange eksperter snakket om "peak oil", at oljeproduksjonen var i ferd med å passere toppen og ville begynne å falle, mens energiforbruket i verden ville fortsette å øke raskt, var det oljeselskaper som dominerte i toppen av listen over verdens største selskaper. Og få våget å spå noe annet enn at de måtte vokse videre. Exxon var verdens største selskap med over 400 milliarder dollar i markedsverdi.

Jeg tør ikke å spå hvilke selskaper som vil være verdens fem største om fem år eller om 10 år. At noen av de fem største i dag fortsatt vil være der om fem år er nok sannsynlig, men neppe alle fem. 

En endring jeg tror er ganske sannsynlig allerede i løpet 2018 er at verdens største selskap ikke lenger heter Apple, men er et oljeselskap som heter Saudi Aramco. Og grunnen er at det saudi-arabiske statsoljeselskapet ikke lenger skal være heleid av staten, men skal på børs med en privat eierandel på i hvert fall fem prosent. En børsnotering gjør at det vil bli satt en markedspris på Saudi Aramco som gjør at selskapet kan sammenlignes med Apple og Google. 

Hva den prisen blir vet ingen nå, det må markedet avgjøre, men spådommene nå er at det kan være snakk om så mye som 2000 - 2500 milliarder dollar, mer enn dobbelt så mye som verdien av Apple. Da vil børsnoteringen av Saudi Aramco bli verdenshistoriens største børsnotering selv om bare fem prosent av aksjene i selskapet kommer på børs. The Telegraph drøfter hvordan man setter en prislapp på verdens største selskap og skriver dette om hvor enorm dette selskapet er i verdens energiforsyning:

"The company contributes around 12m barrels a day to the global market, roughly one in every nine barrels of the world’s oil supply. It also maintains the world’s largest spare crude oil production capacity, which – in theory – could single-handedly stabilise the global oil market in times of supply disruption. Putting a price tag on what is arguably the world’s most important company is a question global investors will soon be pushed to answer."

tirsdag 24. oktober 2017

Innovasjonspriser for universell utforming

At produkter, tjenester og omgivelser er universelt utformet handler om å utforme dem på en slik måte at de kan brukes av alle, uten at man må gjøre spesielle tilpasninger i ettertid. Det kan handle om å gjøre bygninger tilgjengelige, om utearealer, om billettautomater, transportmidler eller om nettsider.

Universell utforming er et viktig demokratisk prinsipp fordi det bidrar til inkludering, også av personer med funksjonsnedsettelser. Men det er i mange sammenhenger også et svært lønnsomt prinsipp, fordi det ofte vil være både dyrt og upraktisk å bygge om og tilpasse i ettertid enn å designe for lovpålagt tilgjengelighet allerede i utgangspunktet. Når befolkningen blir eldre er det jo også slik at ganske mange av oss vil dra nytte av at man kan bruke produkter og tjenester selv om for eksempel synet eller hørselen er blitt dårligere.

Norge har et lovverk som sikret universell utforming og regjeringen har laget en handlingsplan for universell utforming, men noe av det aller viktigste er at innovatører og designere viser vei i praksis og lager universelt utformede løsninger som er nyskapende og spennende. Derfor er et etablert en innovasjonspris for universell utforming. Om den heter det på nettsiden at:

"Innovasjonsprisen for universell utforming hedrer virksomheter, designere og arkitekter som på en nyskapende måte har utviklet produkter, tjenester og omgivelser som bidrar til et mer inkluderende samfunn."


17. oktober delte Solveig Horne ut priser til vinnerne i syv ulike kategorier, der alt fra båter til apper var blant vinnerne. Båten som vant var i kategorien transport og heter Vision of the fjords. Den omtales slik på nettsiden til innovasjonsprisen:

"Sightseeingbåten Vision of the Fjords er første båt bygget etter Brødrene Aas nye båtkonsept «Seasight», konstruert ut fra en grunntanke basert på inkluderende design. Utvendige skråramper og 80 prosent vindusflater i passasjerarealer gjør hele båten tilgjengelig for alle, inkludert de med nedsatt funksjonsevne. Båten er en hybrid som kan gå på 100 prosent utslippsfri batteridrift."

I kategorien interaksjonsdesign og digitale løsninger er vinneren Finn.no som blant annet har samarbeidet med Blindeforbundet for å få appen til å benytte en talestyringsfunksjon som enkelt kan anvendes av blinde og svaksynte. Kategorien grafisk design ble vinneren Aftenposten Junior for sin lettfattelige og enkle presentasjon av nyhetsstoff. Kolonial.no vant prisen for tjenestedesign. Her skriver nettsiden til innovasjonsprisen at:

"Kolonial.no har utviklet en nettbutikk som gjør det mulig for alle å handle mat. For blinde og svaksynte er løsningen en aldri så liten revolusjon med tilpassing til talefunksjon. De har hittil vært avhengig av at andre har måttet fortelle dem hvilke varer som ligger hvor i butikken. Å få en komplett dagligvarebutikk hjem gagner også syke, eldre og travle småbarnsforeldre."

De andre prisvinnerne var Hamaren aktivitetspark i Fyresdal kommune i kategorien Landskapsarkitektur, FeltRolls lyddempende veggfilt i kategorien Produkt. Og garderobehusene på Solvik Camping i kategorien Arkitektur. 

Og så er det også trukket frem noen produkter som har fått hederlig omtale av juryen. Her har jeg veldig særlig sans for Orkla Foods som har tatt på alvor utfordringen med emballasje som er vanskelig å åpne og laget et lett å åpne-lokk for syltetøyglass. Noe som utvilsomt bidrar til en enklere hverdag for  mange.

mandag 23. oktober 2017

Digitalisering er svaret

Innlegget på DNs Etterbørs-sider
En av de viktigste jobbene vi er i gang med i digitaliseringen av offentlig sektor er å være tydeligere på hva vi skal etterspørre og hvordan vi måler resultater. Vi må bevege oss fra å være mest opptatt av hvor mye penger vi bruker på it-prosjekter, til å være mest opptatt av hvor mye vi får igjen for pengene vi bruker.

Dette var temaet jeg skrev om på fredag i teknologispalten jeg har på Etterbørs-sidene i Dagens Næringsliv:

Digitalisering er svaret

Hver gang et statsbudsjett kommer stilles det spørsmål om ikke alle gode formål burde få mer penger enn før. Slik er det også med digitalisering. Men her må vi må snu på rekkefølgen. Noe av det viktigste ved årets statsbudsjett er at det insisterer på at digitalisering ikke er spørsmålet, men svaret på hvordan vi skal flytte ressurser fra administrasjon til bedre velferdstjenester og skape flere arbeidsplasser.

Jeg har de siste årene snakket med mange som jobber med digitalisering i offentlig sektor i andre land. De er gjerne litt misunnelige på Norge som ligger så langt fremme både når det gjelder befolkningens bruk av teknologi, nivået på den digitale infrastrukturen og hva vi har av offentlige digitale tjenester.

Men det som imponerer mest er hvordan vi har klart å flytte digitaliseringen fra å være et tema i ytterkanten av de politiske hovedprioriteringene, til å være et tema som er midt inne i kjernen av hva vi må gjøre for å møte fremtidens vekst- og velferdsutfordringer. Fra egne teknologidokumenter, egne teknologikonferanser og folk med et eller annet digitalt i tittelen, til topplederansvar i alle sektorer og offentlige etater.

Når vi i Norge setter ned en produktivitetskommisjon handler ganske mange av svarene om digitalisering. Når vi skriver en perspektivmelding om utfordringene vi får når oljeinntektene går ned og utgiftene til helse og omsorg går opp når befolkningen blir eldre, handler også svarene om at offentlig sektor må jobbe smartere, bli mer effektiv enn før – og digitalisere. Og når vi beskriver hvordan vi må styrke tilliten til offentlig sektor og brukervennligheten i offentlige tjenester er digitalisering en viktig del av svaret.

Og naturligvis er digitalisering sentralt i statsbudsjettet som ble lagt frem for en uke siden. La meg nevne tre eksempler på hvordan det er de digitale svarene som preger profilen i statsbudsjettet:

For det første beskriver Nasjonalbudsjettet 2018 klart og tydelig hvordan trendene brytes når oljeinntektene faller samtidig som det blir flere pensjonister og færre yrkesaktive. Vi må styrke næringslivets konkurransekraft og lønnsomhet. Og vi må få mer ut av ressursene som brukes i offentlig sektor. Hele kapittel fem i Nasjonalbudsjettet for 2018 handler derfor om tiltak som øker produktiviteten og effektiviteten i økonomien. Og ikke overraskende er innovasjon, forskning, avregulering og digitalisering sentrale temaer når de nye løsningene beskrives.

For det andre tar statsbudsjettet tak i samhandlingsutfordringene i offentlig sektor og beskriver hvordan vi skal få mer ut av ikt-investeringene i kommunene. I stedet for at kommunene gjør ting hver for seg skal kommunesektoren lage en finansieringsmekanisme som gjør det lønnsomt å dele gode digitale løsninger med andre kommuner som har kommet kortere. Staten bidrar med 125 millioner kroner, men kommunene skal ha styringen og stiller med det meste av pengene.

For det tredje er det naturligvis også mange konkrete digitaliseringsprosjekter som er i gang og blir igangsatt i 2018, som en del av svarene på hvordan vi skal kunne jobbe smartere. Det inkluderer igangsatte satsinger som nytt folkeregister og elektronisk tinglysing, som vil gi store gevinster av etter hvert. Men det er også nye satsinger som digital skattemelding som etter hvert vil erstatte 50 ulike skjemaer som næringsdrivende må bruke ved rapportering. Det foreslås å bevilge 55 millioner kroner til utvikling av en ny tjenesteplattform i Altinn. Og 13 millioner til heldigitalisering av anskaffelser i offentlig sektor, noe som vil redusere dokumentbehovet og øke gjenbruken. I statsbudsjettet er det oppgitt at programmet for digitale anskaffelser over tid kan gi besparelser på 3,6 milliarder kroner.

Det siste er et godt eksempel på hvorfor spørsmålet ikke bør være hvordan vi kan bruke mest mulig penger på digitalisering, men hvordan vi ved å gjøre digitalisering til et av våre viktigste verktøy frigjør ressurser til helse, skole, samferdsel og skattelettelser.

Forrige bidrag til teknologispalten  i DN skrev jeg rett før valget. med tittelen. "Borgerlig vs rødgrønt i moderniseringspolitikken".  I innlegget før,  som var på trykk i juli, skrev jeg om "Fornye, forenkle, forbedre - og digitalisere"

lørdag 21. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (5)

Som nevnt tidligere i denne serien, er en måte å få løfte de gamle heltene fra 80-tallet frem i rampelyset igjen at de allierer seg med noen av dagens stjerner. Finner man noen fra i dag som ligner er det ekstra morsomt. Som her, der 80-talls glam-pop-punker Billy Idol opptrer sammen med nåtidens sjangerhoppende Miley Cyrus, og synger "Rebel Yell" fra 1983:



Jeg tenker at denne kombinasjonen er ganske god. Begge har fått, med noen tiårs mellomrom, skarp kritikk for å selge seg ut til det rent kommersielle. Og begge ser ut til å leve helt fint med det, tross noen sjangerbytter underveis. Billy Idol var engelsk punkvokalist i bandet Generation X, men flyttet i 1981 til New York og konverterte til å bli en 80-talls glam-rocker som ikke hadde noe imot å være popstjerne på MTV. Med høydepunkter som "White Wedding" og "Rebel Yell". Nå har han passert 60 år, men viser her at han er høyst oppegående fortsatt.

fredag 20. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (4)

En sånn fun-fact om The Bangles er at de opprinnelig skulle hete The Bangs, men en juridisk tvist tvang dem til å bytte navn, som ble The Bangles. Det store gjennombruddet kommersielt kom med singelen "Manic Monday", skrevet av Prince, som ble sluppet i januar 1986. Her er The Bangles live i 2010-utgave med nettopp Manic Monday:



Som en ser er The Bangles forbausende gjenkjennelige 30 år senere, tre av de fire bandmedlemmene fra storhetstiden er med her, men det er ikke slik at de har eksistert sammenhengende fra tidlig 80-tall og frem til nå. I 1989, like etter at landeplagen "Eternal Flame" var sluppet og ble den mestselgende singelen fra en kvinnelig popgruppe i historien, kranglet de og var så lei av hverandre at de la ned bandet. 10 år senere, i 1998, gjenoppstod The Bangles på nytt, og de spiller fortsatt sammen med ujevne mellomrom, og har blant annet gitt album i 2003 og 2011. Men det er de gamle 80-tallsklassikerne de huskes for, ikke minst "Manic Monday".

onsdag 18. oktober 2017

Norsk forskning har passert 2 prosent av BNP

Det har vært bra vekst i norsk forskning og utvikling (FoU) de siste årene. Helt nye tall viser at veksten også fortsatte i 2016. For første gang har den samlede FoU-innsatsen i Norge passert to prosent av BNP.

Disse nye tallene for FoU-akvititeten i Norge finner man både på Statistisk Sentralbyrås nettsider og hos forskningsinstituttet NIFU. NIFU oppsummerer tallene slik:

"Foreløpige tall for utgifter til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i Norge i 2016 viser at den samlede FoU-innsatsen utgjorde over 63,5 milliarder kroner. I løpende priser gir dette en økning i FoU-innsatsen på om lag 3,3 milliarder fra 2015, tilsvarende 5,5 prosent. FoU-utgiftenes andel av BNP øker fra 1,93 til 2,04 prosent."

SSB skriver på sine nettsider om at vi ser en gledelig fortsatt vekst i næringlivets FoU-innsats i 2016:

"Næringslivet brukte om lag 29,5 milliarder kroner på egenutført forskning og utvikling (FoU) i 2016. Dette er 6,2 prosent høyere sammenliknet med 2015. Målt i faste priser er økningen på 3,8 prosent.(...) Blant foretak med minst 10 sysselsatte ble det utført 19 764 FoU-årsverk, 3,5 prosent flere enn i 2015. Veksten er i hovedsak drevet av tjenestenæringene som utførte 4,4 prosent flere FoU-årsverk i 2016 og stod for 55 prosent av alle FoU-årsverkene i næringslivet."

Jeg blogget i oktober i fjor om de tilsvarende tallene for 2015 og igjen i februar i år om at norsk forskning i det siste har vokst raskere enn i Norden og i EU. Nå skal vi huske på at norsk forskning samlet ligger etter FoU-nivået hos våre nordiske naboer. Den offentlige FoU-innsatsen i Norge er på linje med nabolandene våre, mens næringslivets forsker mindre i Norge, først og fremst på grunn av vår næringsstruktur. Men de siste tallene viser som sagt at det går raskt i riktig retning. Og en interessant nyhet i den sammenheng er at andelen bedrifter i Norge som utfører FoU også er på vei opp. Andelen har ligget på rundt 20 prosent i flere år, men gjorde i 2015 et hopp til 25 prosent for alle foretak samlet. Resultatene for 2016 er på samme nivå, 26 prosent. Og det er interessant at veksten i antall FoU-foretak slår mest ut for foretak med mindre enn 50 sysselsatte, som jo er det store flertallet av bedrifter i Norge.

Når man ser statistikker som dette er det jo også et par spørsmål som melder seg, i hvert fall hvis man har et litt kritisk blikk på slike statistikker og ikke liker at politikere tar for mye ære for ting ting som kan ha andre forklaringer og kanskje ville skjedd uansett.

Første spørsmål er derfor: Har dette noe med politikk å gjøre? Og svaret på det er ja. Veksten i forskningen på universiteter og høyskoler skyldes at forskning har vært prioritert på statsbudsjettet. Og selv om det er slik at det meste av forskningen i næringslivet betales av næringslivet selv, og er begrunnet med bedriftenes eget behov for å utvikle nye varer, tjenester, arbeidsprosesser og forretningsmodeller, har politikk gjort at det er mer lønnsom for næringlivet å satse på FoU. Jeg har tidligere blogget om hvordan endringene i SkatteFunn har gjort at denne skattefradragsordningen for forskning i næringslivet blir brukt langt mer enn før. I 2016 skrev jeg:

"Det har med andre ord vært en oppsiktsvekkende sterk vekst i næringslivets forskningsinnsats, spesielt de siste to årene, og som nevnt her er det slik at over 90 prosent av disse kostnadene blir dekket av næringslivet selv. Den offentlige finansieringen av forskning i næringslivet på 1,8 milliarder kroner består av flere ulike ordninger, men SkatteFunn, en søkbar skattefradragsordning for forskningsprosjekter i bedriftene, er klart viktigst og utgjør nesten 50 prosent av den offentlige støtten til forskning i næringslivet. For bedrifter med under 200 ansatte er SkatteFunn den klart viktigste offentlige finansiseringskilden."

Andre spørsmål blir da: Men ville ikke en annen regjering ført samme politikk, slik at veksten i næringslivets forskning ville vært like sterk? Og svaret på det er mest sannsynlig nei. Vi vet jo ikke hva en annen regjering ville gjort de fire siste årene, men vi vet hva en annen regjering gjorte i perioden før valget i 2013. I 2013 blogget jeg om at den store svakheten i forskningsmeldingen fra den rødgrønn regjeringen var at den ikke var opptatt av å gjøre det mer lønnsomt for næringlivet å forske. Og tallene bekrefter også dette inntrykket. Forskningsrådets indikatorrapport i 2013 sa dette om forskningens utvikling som andel av BNP i årene før:

"FoU-utgiftene utgjorde 1,65 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2011, ned fra 1,68 prosent i 2010 og 1,76 prosent i 2009"

Nå er det selvsagt slik at veksten i BNP svinger og det er slik at næringslivets satsinger på FoU kan gå litt i rykk og napp. Men det er ingen tvil om at rammebetingelsene for forskning og innovasjon i næringslivet har blitt bedre. Og det er heller ingen tvil om at den samlede satsingen på FoU i Norge, både den offentlige og den næringlivet finansierer, er en god del høyere nå enn den var for noen år siden. Vi er på rett vei.

tirsdag 17. oktober 2017

Nye næringsklynger

Mandag ble det offentliggjort at syv nye næringklyngemiljøer får offentlig støtte og blir tatt opp i klyngeprogrammet, blant annet den første næringsklyngen for finansteknologi. En veldig gledelig nyhet. Men dette med statlig støtte til næringnsklynger kan også fortjene litt forklaring:

Vi har flere forskjellige næringsrettede forsknings- og innovasjonsvirkemidler i Norge, stort sett innrettet på å bidra til innovasjon, vekst og internasjonalisering av bedrifter, men tilpasset det at bedrifter er i litt ulike utviklingsfaser og har ulike utfordringer. Offentlig støtte kommer ikke i stedet for at man må leve av å skaffe kunder i markedet, og finne partere og investorer, men det er penger som bidrar til at bedrifter kan vokse raskere og bli mer lønnsomme enn de ellers ville blitt. De utgjør et lite tillegg til de private pengene og er begrunnet med at den er en samfunnsøkonomisk lønnsomhet i å finansiere for eksempel kunnskapsutvikling, innovasjon, forskning og nettverksbygging er høyere enn den er hvor hver enkelt bedrift isolert. .

Et av mine favorittvirkemidler i det norske virkemiddelapparatet har alltid vært næringsklyngeprogrammene. Det tar utgangspunkt i at det allerede finnes spennende bedrifter og kunnskapsmiljøer i et område som jobber mer eller mindre tett sammen og i et mer eller mindre definert felles marked. Noen av dem kan være konkurrenter, men ofte vil det også være en form for verdikjede der bedriftene er leverandører til hverandre og samarbeider om innovasjon i ulike prosjekter, og der de som er konkurrenter i noen situasjoner er samarbeidspartnere i andre.

Slike nettverk og klynger er ofte langt bedre rustet til å håndtere omstilling og satse på innovasjon og teknologiutvikling enn det en enkeltstående bedrift klarer. Men problemet er ofte at bedrifter med felles interesser underinvesterer i nettverket seg imellom fordi det kan være vanskelig å få noen til å ta på seg kostnadene for det som deles, i hvert fall i første fase av samarbeidet. Derfor har Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva sammen utviklet et Norwegian Innovation Clusters-program som gir norske næringsklynger mulighet til å styrke innovasjonssamarbeidet og koblingene til forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Nyheten som kom mandag var at syv nye klynger blir en del av klyngeprogrammene. Fem av dem blir del av den minste satsingen, Arena-programmet, for nettverk som er på vei opp og frem, mens to  to rykker opp til det som kalles Norwegian Center og Expertise (NCE), en større satsing for de mer komplette klyngene. Innovasjon Norge skriver dette på nettsiden sin:

"I alt fem nye klynger får Arena-status: Finance Innovation i Bergen, Arena Oslo – The Smart Event City, Arctic Cluster Team i Nordland Arena Smart City i Stavanger og Tequity Cluster i Trondheim. To miljøer avanserer til status som Norwegian Centre of Expertise, iKuben – Rapid Transformation i Molde og NCE Energy Technology – tidligere Arena Subsea Valley. I tillegg til de nye, får klyngene Norwegian Fashion Hub og Norwegian Smart Care Cluster forlenget status som Arena-prosjekter for to nye år."

Om den spennende nye finansklyngen skriver Innovasjon Norge:

"Finansteknologi-klyngen Finance Innovation består av virksomheter innen bank, forsikring, konsulentmiljø, teknologi, investorer, universitet og høyskoler. Dette Arena-prosjektet ønsker å bidra til at Norge kan være i front på et nytt forretningsområde, FinTech."


En annen spennende og ganske utradisjonell næringsklyngesatsing som nå er løftet opp til NCE-status, er iKuben i Molde. Der er målet å gi bedriftene som deltar det som trengs for å gjennomføre en digital transformasjon:

"NCE iKuben – Rapid Transformation i Molde består av 46 partnere med nesten 15 000 ansatte og 62 milliarder kroner i omsetning. Målet er å styrke medlemmenes konkurransekraft og innovasjonskapasitet gjennom innsikt, metodikk og infrastruktur og kultur for å hjelpe bedriftene i rask digital transformasjon."

søndag 15. oktober 2017

Høyrevind i Østerrike

Valget i Østerrike har fått en del oppmerksomhet i forkant fordi de sannsynligvis får en veldig ung, men likevel politisk erfaren,statsminister i 31 år gamle Sebastian Kurz. Og fordi høyresiden samlet sett går kraftig frem og ser ut til å få over seksti prosent av mandatene i nasjonalforsamlingen.

Østerrike er et land som ved flere tidligere valg har fått mye, og ofte litt ufortjent, negativ oppmerksomhet i norske og nordiske medier. Mest fordi det EU-skeptiske og innvandringsskeptiske FPÖ var tidlig ute blant de høyrepopulistiske partiene i Europa når det gjaldt å få høy oppslutning. Da de satt i regjering mellom 2000 og 2007 var det mye fordømmelse fra andre EU-land.  I dag virker det som alle de tre store partiene i Østerrike er for en svært restriktiv innvandringspolitikk. Og regjeringspartiene i Polen og Ungarn overgår nok FPÖ i EU-skepsis, for ikke å snakke om de britiske konservative.

Egentlig har Østerrike en ganske nordisk partistruktur, med et stort sosialdemokratisk parti som det tradisjonelt største regjeringsbærende partiet, et stort konservativt opposisjonsparti, som også har hatt statsministeren i perioder, og et mer populistisk høyreparti som har vokst seg stort de siste par tiårene, men som i varierende grad ønsker samarbeid eller er ønsket som samarbeidspartner av andre partier. Østerrike har også et krympende politisk sentrum med liberale og grønne partier, men de er blitt mindre over tid og er enda svakere enn sentrum i Norden.

Sosialdemokratiet har faktisk vært så dominerende i Østerrike at de siden 1945 bare har vært utenfor regjering i 11 år (1966-70 og 2000-07). Etter 1970 har sosialdemokratene i Østerrike hatt statsministeren i alle regjeringer bortsett fra to som satt mellom 2000 og januar 2007. Ja, på 1970-tallet var kanskje Østerrike det mest sosialdemokratiske landet i verden, med rent SPÖ-flertall i over ti år, frem til 1983. Men også ved de siste to valgene, i 2008 og 2013 har SPÖ blitt det største partiet, sist med bare 26,8 prosent riktignok, men også da fikk de statsministeren i en storkoalisjon med konservative ÖVP.  Miljøpartiet Grüne har hatt jevnt økende oppslutning i Østerrike, hele 12,3 prosent i 2013.

Denne gangen er resultatet ganske annerledes. Konservative ÖVP er valgvinner, med 31,6 prosent, en fremgang på 7,6 prosentpoeng. Det er imponerende med tanke på at de har vært juniorpartier i en storkoalisjon med sosialdemokratiene siden 2007, og gått tilbake ved alle valg siden 2002. Og samtidig går det andre høyrepartiet FPÖ også kraftig frem med 5,5 prosentpoeng til 26,0 prosent. Denne fremgangen er nok delvis forklart av at EU-motstanderne i Team Stronach og Haiders gamle utbryterparti BZÖ, som tilsammen fikk over 9 prosent av stemmene i 2013, ikke lenger har noen oppslutning.

Sosialdemokratene holder for så vidt stillingen fra forrige valg, med 26,9 prosent, med det er like dårlig som det dårligste resultatet etter krigen. Ikke bra nok for et parti som så sent som for 11 år siden fikk 35 prosent og på 70-tallet hadde over 50 prosent av stemmene ved tre valg på rad. Østerrike har rett og slett blitt et vanlig europeisk land når det gjelder sosialdemokratisk oppslutning. Men i motsetning til flere andre land er det ved dette valget ingen lekkasje til partier lenger til venstre eller til grønne partier. Grüne har kollapset helt og gått fra 12,4 prosent for fire år siden til 3,9 prosent og null representanter nå. En tilbakegang på over 8 prosentpoeng. Et grønt utbryterparti som heter Pilz har riktignok fått 4,3 prosent, med det veier ikke opp så veldig mye.

Valgresultatet gjør at to av de tre store partiene må danne regjering sammen. Ingen andre flertall er mulige. Nå kjenner ikke jeg østerriksk partipolitikk godt nok til å vite om andre koalisjoner enn ÖVP-FPÖ er mulige i det hele tatt. Jeg ser Aftenposten spekulerer i om en SPÖ-FPÖ-koalisjon er tenkbart i artikkelen "Arbeiderpartier i dyp krise jakter på nye veier til makt. Nå åpner flere for samarbeid med ytre høyre", basert på at en slik koalisjon finnes regionalt i Burgenland. Artikkelen er god, og problemstillingen er jo høst reell når alle de store sosialdemokratiske partiene i Europa ser ut til å miste velgere til en innvandringskritksk høyreside selv om de argumenterer for mye av den samme politikken selv. Det ville likevel være rart om et valg som har gitt en av de kraftigste høyrebølgene jeg kan huske ender med nok en periode med sosialdemokratisk regjeringsmakt i Østerrike

lørdag 14. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (3)

Det er kanskje litt urettferdig at jeg skriver om at 80-tallet vender tilbake når jeg skriver om Simple Minds, men gjerne omtaler U2 som et av dagens band. Begge startet tilbake på sent 70-tall og begge er. såvidt jeg vet, fortsatt aktive. Årsaken er naturligvis at resultatet av kampen om å være den største stadionrockegruppen av alle (som jeg blogget om her) endte med at at U2 ble stadig større og fortsatt er det, mens Simple Minds etter hvert fikk en husker-du-status. Derfor passer denne 2015-liveversjonen av "Don't You Forget About Me" perfekt i denne serien:



Simple Minds var et alternativ-rock band som laget mye interessant musikk i begynnelsen. Det første albumet kom i 1979 og frem til høsten 1982 laget de hele fem album (jeg blogget om en samlepakke med de fem albumene her). Det kommersielle gjennombruddet kom med det femte albumet og innledet noen år der Simple Minds var globale superstjerner.  Sangen "Don't You Forget About Me" som kom i 1985 markerte kanskje toppunktet, selv om de hadde flere gode listeplasseringer også detter dette. Sangen var en del av musikken til filmen "The Breakfast Club", en av de store ungdomsfilmene fra perioden.

fredag 13. oktober 2017

Star Wars: The Last Jedi

Det ser heldigvis ut som Lucasfilm er i rute. Det kommer en ny Star Wars-film rett før jul i år også. Den heter Star Wars: The Last Jedi. For noen dager siden ble traileren sluppet. Forventningene er skyhøye og traileren bidrar ikke til å ta dem ned det aller minste:



Årets film blir også omtalt som Star Wars Episode VIII. Vi er med andre ord tilbake på sporet der det kommer en ny Star Wars-episoder annenhvert år, der dette er den andre. Starten kom for to års siden med Episode VII Star Wars: The Force Awakens, en film som fikk bragt Star Wars tilbake til utgangspunktet fra 70- og 80-tallet. Derfor er det en hel del nostalgi, men med nåtidens spesialeffekter.

En ny ting i denne siste bølgen av filmer er at det også lages frittstående filmer, som ikke er en del av de kronologiske episodene, I fjor den frittstående filmen Star Wars: Rogue One, som hadde andre hovedpersoner, handling lagt til et annet sted i Star Wars-kronologien og en veldig definitiv slutt, men også det var en fantastisk bra film. Nå er er det bare å glede seg til The Last Jedi kommer på kinoene.

torsdag 12. oktober 2017

Statsbudsjettet 2018 - en leseguide

At regjeringen denne uken la frem et forslag til statsbudsjett for 2018 tror jeg de fleste har fått med seg. Det er stor mediedekning, og mange kommentarer fra både opposisjonspolitikere og alt som finnes av interesseorganisasjoner med en eller flere saker de gjerne skulle hatt med i budsjettet.

Noe av problemet med denne type dekning er at den kan skape et inntrykk av at statsbudsjettet er noe mystisk og komplisert som bare heltidspolitikere og lobbyister kan få innsikt i. Det stemmer heldigvis ikke. Alt som legges fram i statsbudsjettet og som behandles i Stortinget denne høsten er offentlige dokumenter som er tilgjengelig for alle, også på internett. Det er fint at media lager sammendrag, konfrontasjoner og kommentarer, men det er fullt mulig å lese tekster og tall selv, og gjøre seg opp sin egen mening om innholdet. Budsjettdokumentene er stort sett helt forståelige tekster som forklarer hva som skal gjennomføres og hvorfor. Når man vet hva man er interessert i handler det om å vite hvor man skal lete for å finne det.

Derfor har jeg laget en 2018-utgave av min leseguide til statsbudsjettet. Med et mål om å hjelpe folk finne frem i statsbudsjettet. Noen vil være mest opptatt av de helheten og de store linjene. Om oljepengebruken går ned. Om vesten går opp. Om vi gjør nok for å effektivisere offentlig sektor. Andre er mest opptatt av om skolene får mer penger til tidlig innsats, om barnevernet styrkes eller hvilke samferdselsprosjekter i Buskerud som skal settes i gang i 2018. Det fine med statsbudsjettet er at det svarer på alt dette, og mye mer.

Hvor skal man så begynne? For oversiktens skyld kan det være lurt å ta utgangspunkt i to samlesider med lenker til ulike dokumenter og verktøy. Det ene er regjeringens samleside om statsbudsjettet 2018 der det er lenker til hoveddokumentene, de ulike departementenes budsjettdokumenter og pressemeldinger, finanstalen og finansministerens pressekonferanse. Den andre er Finansdepartementets budsjettportal Statsbudsjettet.no som har lenker de de samme dokumentene, men i tillegg også en "statsbudsjettet A til Å", fylkesoversikter, oversikt over avgiftssatser, fordelingsvirkninger av skatteforslagene, omtale av hvordan statsbudsjettet følger opp FNs bærekraftsmål, og mye annet interessant.

De som er opptatt av de store linjene i norsk økonomi og utfordringene vi står overfor i årene som kommer bør begynne med å lese dokumentet som heter Nasjonalbudsjettet 2018.  Selv om det dekker store temaer er det et kompakt og oversiktlig dokument som dessuten har fine grafer og tabeller. Det går igjennom utsiktene for norsk økonomi. beskriver hovedtrekkene i regjeringens økonomiske politikk og tar for seg endringene i skatte- og avgiftspolitikken i 2018. Så har det noen kapitler som tar for seg temaer som tiltak for økt produktivitet og effektiviteten i offentlig sektor og næringslivet, om hva Norge gjør for å oppfylle FNs bærekraftsmål og om forvaltningen av statens pensjonsfond.

Er man derimot mest opptatt av å få oversikt over alle utgiftene i statsbudsjettet, på tvers av sektorer og departementer, og i et mest mulig kompakt format, er det dokumentet som kalles "Gul bok" som gjelder. Det er proposisjonen om Statsbudsjettet 2018. De første 35 sidene gir en konsentrert omtale i tekst og tall av alle departementenes hovedprioriteringer og hovedtall og er nyttig lesestoff. Fra side 50 er det noen gode analyser av flerårseffekter av noen områder på statsbudsjettets utgiftsside Mange av de som kommenterer statsbudsjetter er veldig opptatt av hvor mye en bevilgning øker fra året før, men ofte gir det mer innsikt å se på utviklingen over minst en 5-års periode. Kapittel fem redegjør for hvordan konsekvenser av tidligere politiske vedtak, for eksempel nye veier, bygninger og store ikt-prosjekter binder ressurser over flere år og begrenser fremtidig handlefrihet. Kapittel seks beskriver hvordan inneværende års budsjett blir gjennomført.

Akkurat det handler om en annen viktig erkjennelse: Å vedta at staten skal bruke penger på noe er ikke det samme som et politisk resultat. Det er selve gjennomføringen av det som er vedtatt, og effekten av tiltaket når det er ferdig, som avgjør om politikken er vellykket. 

Er man mest opptatt av inntektssiden i statsbudsjettet, som skatter og avgifter, er det en egen proposisjon om alt som har med dette å gjøre som heter Skatter, avgifter og toll 2018. Her er det både helhet og mye detaljer, og denne proposisjonen er derfor på over 380 sider.

Mange er naturligvis opptatt hvordan det vil gå i en bestemt sektor, eller rett og slett av enkeltsaker. Her er det gjerne i det enkelte departementets budsjettdokumenter man finner svarene. Er man for eksempel opptatt av kommuneøkonomiens utvikling i 2018 er det Kommunal og moderniseringsdepartementet som har svarene. Via regjeringen budsjettportal finner man alle KMDs budsjettdokumenter og pressemeldinger. Kommuneøkonomien er omtalt i en pressemelding, nye digitaliseringstitak i en annen. Ønsker man et mer utfyllende bilde må man også lese  KMDs budsjettproposisjon til Stortinget. Men det finnes mer, også innenfor KMDs område. Et populært dokument blant kommuneøonomiens selverklærte nerder er vedlegget med tabeller som viser alle effektene av kommuneinntektsystemet på den enkelte kommune, det såkalte Grønt hefte

Alle departementene legger hvert år frem hver sin budsjettproposisjon med tekstomtale og tall for alt som er i neste års statsbudsjett. Stortinget komitebehandler budsjettet og behandler det kapittel for kapittel utover høsten, Alle disse dokumentene finnes på nettet, for eksempel Samferdselsdepartementets budsjettKunnskapsdepartmentets budsjett, Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, som alle har gode analyser av utfordringer som skal løses både på kort og lang sikt og målene de arbeider etter, i tillegg til selve tallene. Og når den tid kommer vil stortingskomiteen lage innstillinger om de samme dokumentene, som legges ut på Stortingets nettsider.

Et siste tips er å bruke de fylkesvise oversiktene på Finansdepartementets statsbudsjettside. Disse oversiktene ikke delt inn etter saksområder og sektorer, men etter geografi. Alle relevante satsinger og tiltak i statsbudsjettet er forsøkt tatt med i oversiktene, slik at man for eksempel kan få et samlet bilde av hva statsbudsjettet betyr for Møre og Romsdal eller for Telemark. når det gjelder alt fra nye veiprosjekter til kommuneøkonomi. Det er mer interessant enn mange tror å lese et statsbudsjett.

tirsdag 10. oktober 2017

Arkitekturpris til førstehjemsboliger

En liten bonus ved å være statssekretær er at jeg av og til blir invitert til å dele ut priser. Priser er viktige fordi de pleier å løfter frem en oppgave som er løst på en spesielt god måte, og gjerne også personene, virksomhetene og samarbeidet som gjorde det mulig. De gjør det mulig å lære av hva andre har gjort riktig. Og så er jo folk veldig blide når de mottar en pris.

Jeg har for eksempel delt ut KMDs egen innovasjonspris til Norges mest innovative kommune noen ganger. Nå har vi ikke så mange priser vi deler ut i KMD, men heldigvis hender det noen ganger at vi blir spurt om å dele ut andres priser. Og det er jo også veldig hyggelig. Jeg ble for noen uker siden spurt om jeg kunne dele ut Arkitekturprisen 2017, en pris som tre arkitektorganisasjoner samarbeider om, og som Kulturdepartementet har vært med på å støtte. Fordi politisk ledelse der var opptatt med andre ting, var det jeg som var så heldig å få være på prisutdelingen på avslutningen av Arkitekturdagen 2017 på Chateau Neuf.

En fin ting med arkitektur og arkitekturpriser er at dette er et område som er veldig synlig og det er lett å mene noe om. Nå er det nok med arkitekter som alle andre bransjer at de ønsker seg enda mer makt og synlighet i samfunnet, men i den sammenheng har de et utvilsomt konkurransefortrinn i at det er lett å forstå hva de bidrar med. De er synlige i helt bokstavelig forstand. Og derfor er også listen over de 20 finalistene en visuell nytelse. Her er det et stort spenn i hva slags prosjekter det er snakk om, fra en enorm ny pir på Gardermoen til langt mer nøkterne interiør- og landskapsarkitekturprosjekter.

En annen spennende ting ved denne prisen er at det ikke er en jury som kårer vinneren, men medlemmene i de tro organisasjonene som står bak, det vil si arkitektene selv. Og det prosjektet de kåret til vinner, og som jeg fikk lov til å dele ut diplomer til var prosjektet "Førstehjemsboliger for ungdom – U31" som bedriftene Haugen Zohar og Dronninga Landskap står bak. Det er beskrevet slik på nettsiden til Arkitektnytt:

"Hovedmål for prosjektet har vært å skape et godt sted å bo og et sterkt sosialt felleskap innenfor miljøvennlig og arkitektoniske rammer. Arkitektene har lagt vekt på volum fremfor areal, skriver NAL i en pressemelding, og arkitektene har benyttet robuste og klimavennlige materialer. Prosjektet består av 36 utleieenheter for unge voksne fordelt på to nybygg i massivtre, samt transformasjon av et eksisterende bygg på tomten. Prosjektet er det første boligprosjektet innenfor FutureBuilt-programmet, med mål om å oppnå minimum 50% reduksjon av klimagassutslipp, skriver NAL."

Det er flere fine bilder av vinnerprosjektet i prosjektdatabasen til Norske Arkitekters Landsforening (NAL), der dette prosjektet også er omtalt som "God morgen Alna". Som nevnt er jo noe av det fine med en arkitektkonkurranse at man virkelig kan se på de forskjellige kandidatene. Jeg tenker også at det er oppmuntrende når et prosjekt som handler om rimelige og praktiske boliger til ungdom, der det boligsosiale er en viktig målsetting, vinner fagfolkenes egen arkitekturpris. 

søndag 8. oktober 2017

Forbruket av poteter går ned

"Potetferien er avlyst" skriver Statistisk Sentralbyrå i sin overskrift. Når tror jeg det er ganske mange år siden det var vanlig å bruke høstferien til å plukke poteter, men det som er SSBs poeng er at både potetforbruk og potetproduksjon i Norge har gått kraftig ned de siste årene. Da trengs det færre folk.

På 1950-tallet spiste nordmenn 80 kilo poteter pr person i året. I 2012 hadde dette gått ned til 22 kilo pr person og 27 kilo om vi tar med andre potetprodukter som pommes frites og potetgull. Også produksjonen av poteter i Norge har gått ned, fra 1 400 000 tonn i 1954 til 363 200 tonn i 2016. Nesten halvparten av denne produksjonen skjer i dag i Hedmark fylke. Tross denne nedgangen i produksjonen påpeker SSB at det likevel produseres mye mer poteter i Norge enn det spises:

"Men sjølv om potetavlingane har sokke, har dei lege stabilt sidan 1980-talet, trass at forbruket har gått vidare ned. Me et 22,1 kilo kvar, men 363 200 tonn delt på 5 277 762 nordmenn, er 69 kilo. Så etter me har ete, er det 47 kilo til overs. På toppen av det importerer me poteter, 60 000 tonn i 2016. Trenden er aukande, med eit toppår i 2012, då me importerte 73 000 tonn poteter."

Som nevnt går noe av dette til produksjon av pommes frites, potetgull og andre populære potetprodukter. Men hva med resten? Her er SSBs omtale litt haltende og de har dessverre ikke konkrete tall om andre anvendelsesområder, men et raskt søk på ulike nettsteder som omhandler potetens fortreffelighet kan avsløre at mange av potetene brukes til å lage stivelse til annen næringsmiddelproduksjon, og en hel del brukes til spritproduksjon. Dette kan man blant annet lese mer om på nettsiden Poteten kan brukes til alt.

Og på nettsidene til Norsk Landbrukssamvirke kan man lese mer om hvordan dette kan beskrives som "sirkulærøkonomi i praksis", og hva slags anvendelsesområder det er snakk om for potetene som ikke kan brukes til matproduksjon.

lørdag 7. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (2)

Åttitals retro dukker opp på litt ulike måter. Noen gjør som Nena og Kim Wilde i forrige bidrag og spiller sine gamle sanger om igjen. Men vel så vanlig er det at mer nåtidige artister henter frem de gamle artistene som i sin tid fremførte sangene. Som i denne konsertvideoen der Fergie fra The Black Eyed Peas synger Blondies "Call Me" fra 1980, og har fått med seg selveste Debbie Harry på scenen:



Videoklippet er fra 2008, fra en "Fashion Rocks"-konsert, et veldedighetsshow der musikk og moteverden lager fest og støtter et godt formål. Sangen "Call Me" er fra 1980, en av Blondies store singler som toppet singellisten både i USA og UK i flere uker. I UK var den Blondies fjerde singel på førsteplass i løpet av under et år. Her er den originale musikkvideoen til Call Me.

"Call Me" kom ikke ut på noe vanlig album fra Blondie, men ble skrevet av Georgio Moroder  som filmmusikk, fikk etter hvert med en tekst av Debbie Harry, og ble en del av filmmusikken til filmen "American Gigolo" med Richard Gere i hovedrollen. Moroder satte for øvrig sitt preg på mer av 80-tallets filmmusikk etter hvert. Han skrev og produserte filmmusikken til blant annet Cat People, Scarface, Flashdance og Top Gun.

fredag 6. oktober 2017

Åttitallet vender tilbake (1)

Det var noe spesielt med 80-tallet. Og av noen så savnet at hovedpersoner fra 80-tallet stadig dukker opp igjen, både to og tre tiår senere, og synger gamle sanger om igjen. Her er to av de aller største stjernene, Nena fra Tyskland og Kim Wilde fra England som spiller Nenas gamle hitlåt "Irgendwie, irgendwo, irgendwann" i 2003.



Sangen de synger er Nenas nest mest berømte sang. Hun er aller mest kjent for "99 Luftballons" som ble en internasjonal landeplage i 1983, men "Irgendwie, irgendwo, irgendwann" fra året etter var også en stor hit i Tyskland. Da hun i 1985 laget et eget album med engelskspråklige utgaver av sangene sine ble denne sangen spilt inn som "Anyplace, Anywhere, Anytime".

Og i 2002 da det gamle bandet til Nena kom sammen igjen for å spille inn ny versjoner av gamle hits til et 20-års jubileumsalbum, "Nena feat. Nena",  spilte de inn en ny versjon av "Anyplace, Anywhere, Anytime" sammen med Kim Wilde, en annen av 80-tallets store popstjerner. Utover i 2003 spilte de to mange konserter sammen, og videoklippet over er fra en av disse. Noen ganger er det mest pinlig når 80-tallsstjerner skal gjenskape gammel suksess, men jeg synes disse to har klart seg svært bra.

torsdag 5. oktober 2017

Hva er Norges største næringer?

Hvilke næringer er størst i Norge? Jeg synes det er et ganske spennende tema. Dels fordi ulike bransjer ofte mener de bør ha innflytelse basert på hvor store de mener de er, og det noen ganger kan være litt ulike oppfatninger om hvor store ulike næringer er. Men først og fremst fordi vi lever i en tid der arbeidslivet er i endring, og da kan det være viktig å følge med på hvordan ulike deler av næringslivet utvikler seg over tid.

Jeg har blogget om dette temaet et par ganger før, både i 2015 og 2016, men nå som vi ser ut vil å ha kommet oss igjennom en kraftig nedtur i deler av næringslivet, og ser lysere på fremtiden igjen, kan det være greit å gjøre opp en ny status basert på de siste tilgjengelige tallene.

Det første vi da må ta stilling til er hvordan vi definerer en næring og hvordan vi måler dens størrelse. Det første er enklest å løse ved å bruke Statistisk sentralbyrås definisjon av en næring, selv om både definisjoner og avgrensninger alltid kan problematiseres. Når det gjelder størrelse mener jeg det løses best ved å ikke bare bruke en måte å måle størrelse på, men ved å sammenligne både sysselsettingen i ulike næringer, bidraget til BNP fra ulike næringer og omsetningen i ulike næringer. Ved å gjøre det kommer man frem til tre ulike svar på hvilke næringer som er størst, noe som også forteller noe interessant om strukturen og mangfoldet i norsk næringsliv.

En opplagt måte å sammenligne næringers størrelse på er å telle hvor mange som jobber der. Det kan man gjøre ved å bla opp i siste utgave av Økonomiske Analyser fra Statistisk Sentralbyrå og lete frem tabellen over sysselsatte personer i ulike næringer, både i offentlig og privat sektor. Noen av næringene, som helse og undervisning er dominert av offentlig sektor, men har også en del private aktører, og når vi teller ansatte gir det mening å ha dem med. Kvartalstallene for utgangen av andre kvartal 2017 viser at næringene som sysselsetter flest personer i Norge er:

1.   Helse og omsorgstjenester               577 000 sysselsatte
2.   Varehandel                                        377 000
3.   Bygg og anlegg                                 335 000
4.   Industri                                             227 000
5.   Undervisning                                    213 000
6.   Forretningsmessig tjenesteyting       129 000
7.   Teknisk tjenesteyting                        127 000
8    Kultur, underholdning og fritid          103 000
9.   Overnatting og servering                   99 000
10. Informasjon og kommunikasjon         92 000

Som en ser er de store sysselsetterne i privat sektor varerhandel, byggenæring og industri. Et stykke bak disse, men også veldig store, kommer blant annet tekniske tjenesteyting (her er det rådgivende ingeniører, oppdragsforskning og annen kunnskapsintensiv konsulentvirksomhet), forretningsmessig tjenesteyring (blant annet arbeidskraftsutleie og sikkerhetsbransje), hotell- og serveringsnæring og ikt-næring. Men som en også ser mangler oljenæringen, Norges største verdiskaper, på denne listen.

For å fange opp olje- og gassnæringen, finansnæringen og noen andre kapitalintensive næringer må vi måle størrelse på en litt annen måte og finne et mål som sier noe om bidraget deres til den økonomiske verdiskapingen. Da kan vi bla opp i det samme heftet med Økonomiske analyser og se på tabellen som viser den enkelte næringens bidrag til Norges BNP, eller det som hos SSB heter  bruttoprodukt etter næring, i basisverdi. Basisverdi handler om at det er det bedriften sitter igjen med, det vil si etter at skatter er betalt, men inkludert eventuelle subsidier. Og bruttoprodukt er definert som: "Økonomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en næring eller sektor (eller totalt for alle næringer/sektorer), avledet og definert som produksjon minus produktinnsats.". 

For å ha sammenlignbare næringer er det her greit å holde seg til næringer som hovedsaklig består av privat sektor og se på BNP-bidraget deres i 2016. Når vi tar utgangspunkt i verdiskapingen på denne måten ser listen over Norges største næringer slik ut:

1.   Utvinning av olje- og gass               395 milliarder kroner
2.   Varehandel                                       215
3.   Industri                                             210
4.   Bygg og anlegg                                189
5.   Finans og forsikring                         146
6.   Teknisk tjenesteyting                        132
7.   Informasjon og kommunikasjon      117
8.   Transport                                         105

Her er det interessant å konstatere at olje- og gassutvinning i 2016 holder stillingen som klart største næring målt på denne måten, til tross for en ganske kraftig nedgang fra 2014 til 2015, og en fortsatt nedgang i 2016 fra 510 til 395 milliarder kroner. Ellers ser vi at varehandelen har gått forbi industrien på listen og at byggenæringen har økt mye det siste året. Så er det selvfølgelig også noen utfordringer når en måler størrelsen på denne måten, blant annet forsvinner typiske "outsourcingsnæringer" som forretningsmessig tjenesteyting ut av listen fordi man bare kan måle bidraget deres til BNP i en næring. De som bidrar til verdiskaping i andre næringer teller da med i næringen de jobber for, og ikke i egen næring.

Dette problemet kan man løse ved å bruke en tredje måte å sammenligne på og se på omsetningstall for de ulike næringene, eller produksjon etter hovednæring i basisverdi som det heter hos SSB. Her det ikke bedriftenes "merverdibidrag" som måles, men produksjonsverdien deres. Fordi næringslivet består av verdikjeder der bedrifter selger tjenester og arbeidskraft til hverandre er tallene delvis overlappende ved at samme aktivitet blir målt i flere bedrifter i en verdikjede. Måler vi næringenes størrelse på denne måten ser listen over Norges største næringer i 2016 slik ut:

1.  Industri                                              782 milliarder kroner
2.  Bygg og anlegg                                 531
3.  Utvinning av olje og gass                  530
4.  Varehandel                                         403
5.  Transport                                           277
6.  Teknisk tjenesteyting                         242
7.  Informasjon og kommunikasjon        240
8.  Finans og forsikring                           214
9.  Forretningsmessig tjenesteyting        150
10.Kultur, underholdning og fritid           114

Så vil sikkert enkelte lure på hvor det er blitt av viktige norske næringer vi er kjent for i utlandet, som fiskeoppdrett, reiseliv og vannkraft i disse oversiktene. Og svaret er at ja, dette er viktige norske næringer som bidrar til store eksportinntekter, men de er ikke så store at de er helt i toppen når det gjelder sysselsetting eller omsetning,. Hvis vi ser på omsetning og tar utgangspunkt i den sist oversikten over produksjon etter hovednæring i basisverdi, er tallene for fisk og havbruk 90 milliarder kroner, overnatting og servering 89 milliarder kroner og elektrisitetsforsyning 79 milliarder kroner.

Hvilken næring er så den største i Norge? Svaret er som man ser litt avhengig av hva man velger å måle, men det er i hvert fall ingen tvil om at både olje- og gassutvinning, industri, bygg og anlegg, varehandel og teknisk tjenesteyting er blant de store i privat sektor. Og tar vi med offentlige tjenesteytere er også helse og omsorgstjenester og undervisning høyt oppe på listen over Norges største næringer.

onsdag 4. oktober 2017

12 prosent lavere arbeidsledighet siste år

Hver måned kommer NAV med nye tall for antall arbeidsledige i Norge. De forteller oss en hel del om hvordan det går i norsk økonomi totalt sett, men også mye om hvordan situasjonen er i ulike landsdeler og i ulike bransjer i næringslivet.

De siste tallene som kom for noen dager siden viser at det er registrert 68 900 helt arbeidsledige hos NAV, en nedgang på 9 600 sammenliknet med september i fjor. Andelen helt ledige er nå på 2,5 prosent av arbeidsstyrken. NAV skriver på sine nettsider at antallet nye arbeidssøkere som melder seg til NAV har ikke vært så lavt siden høsten 2012. Arbeids- og sosialdepartementet skriver i sin pressemelding at:

"Siden september i fjor er antall helt ledige gått ned med 12 prosent. – Veksten og optimismen er tilbake i norsk økonomi og vi vil se fortsatt bedring i arbeidsmarkedet framover, sier Hauglie. Det siste året har nedgangen i ledigheten vært mest markert der hvor problemene etter oljeomstillingene har vært størst. I Rogaland er antall helt ledige nå 22 prosent lavere enn på samme tid i fjor og i gruppen ingeniører og ikt-fag er ledigheten 25 prosent lavere. Flere kommer i jobb og vi må tilbake til sommeren 2013 for å finne like lav ledighetsprosent."

På NAVs nettsider finner man også mer detaljert statistikk, der disse nasjonale tallene er brutt ned på fylker, kommuner og ulike yrkesgrupper. Der disse tallene viser en særlig positiv eller en bekymringsfull utvikling fører det ofte til oppslag i lokalavisene om den lokale utviklingen i ledigheten. For eksepel i nettavisen iTromsø som konstaterer at Troms fylke nå har den laveste arbeidsledigheten på 40 år:

"Ved utgangen i september ligger arbeidsledigheten i Troms på 1,7 prosent. Dette betyr at det er 1516 helt arbeidsledige i fylket, og dette utgjør en nedgang på 9 prosent, eller 155 personer, i forhold til september i fjor. Ledigheten i landet ligger til sammenligning på 2,5 prosent, ifølge en pressemelding fra NAV Troms."

Tallene for ledigheten i ulike yrkesgrupper er også interessante. Da oljeprisen falt i 2014 var det jo ikke slik at ledigheten økte over alt, men veksten var særlig konsentrert om yrker med tilknytning til olje- og gassektoren, og en del andre deler av privat sektor som levere ulike varer og tjenester til oljeindustrien. Samtidig har ledighetstallene i blant annet undervisning (0,8 prosent) og helse, pleie og omsorg (1,3 prosent) vært lave i hele perioden. Det gledelige nå er at vi ser at aktiviteten øker i de delene av privat sektor som hadde den sterkeste økningen i ledighet, for eksempel gruppene ingeniør- og ikt-fag  og industrifag. NAV skriver:

"Sammenliknet med september i fjor er ledigheten nå lavere for de aller fleste yrkesgruppene. Nedgangen er størst innen ingeniør- og ikt-fag med 25 prosent færre helt ledige, fulgt av industriarbeid med 22 prosent færre. Det var kun innen undervisning at antallet helt ledige var litt høyere enn i september i fjor, mens innen helse, pleie og omsorg var det uendret."

mandag 2. oktober 2017

Oljefondet passerer 1000 milliarder dollar

Det er ikke så veldig mye av det vi gjør i Norge som blir nyhetssaker i store internasjonale medier, men oljefondet vårt er noe av det de synes er interessant. Fordi det er så stort og fordi det eier en så stor andel av verdens børsnoterte bedrifter.

Derfor ble det omtalt ganske bredt da oljefondets verdi passerte 1000 milliarder dollar for kort tid siden. Jeg har tidligere i høst blogget om hvordan oljefondet målt i kroner har vokst med 3000 milliarder kroner til 7600 milliarder de siste fire årene. Men også målt i dollar har det, som grafen viser, vært en sterk vekt. The Economist skiver dette i sitt oppslag om at "Norway’s sovereign-wealth fund passes the $1trn mark":

"A year earlier than expected, Norway’s sovereign-wealth fund, the world’s largest, surpassed $1trn in assets on September 19th. It had gained over $100bn in the past year, thanks in large measure to the global stockmarket boom in 2017: around two-thirds of its assets are held as equities (over 1% of shares globally)."

Den siste tidens utvikling gjør at det norske oljefondet har økt avstanden til andre store nasjonalstatlige aksjefond. Vi har i noen år vært ganske jevnstore med lignende fond i Kina og Saudi Arabia, men nå har det norske oljefondet rykket fra og blitt klart størst. Og derfor minner The Economist oss også om at denne muligheten til å investere en så stor formue i verdipapirer over hele verden gir både stor makt, men medfører et tilhørende stort ansvar:

"The fund is so big it is becoming a tool for 5m-odd Norwegians to shape values abroad. It is an increasingly activist shareholder, speaking out on executive pay, ethical behaviour, companies’ use of water, child labour and more. Both its size and influence are likely to keep on growing."

søndag 1. oktober 2017

Et britisk firepartisystem

I de siste valgene i Storbritannia har de to største partiene oppnådd en stadig høyere samlet valgoppslutning. Mens Labour og de konservative til sammen bare fikk 65 prosent av stemmene i 2005, hadde denne andelen økt til hele 82 prosent i 2017.  Tallene viser at topartisystemet dominerer enda mer enn før.

Men skal vi tro en artikkel i siste nummer av The Economist med tittelen "Britain now has å four-party system", er det tvert slik at når man skraper bort overflaten er det egentlig ikke to, men fire partier som konkurrerer om makten. Landsmøtene som gjennomføres i disse dager viser at begge de store partiene er splittet i to. Derfor har Storbritannia følgende store partier nå: "Corbynites, Social Democrats, Whigs and Tories."

Labour er delt i to en radikal og en moderat fløy, der førstnevnte mener de vant et valg alle spådde at de kom til å tape, mens sistnevnte mener at de tapte et valg de burde ha vunnet:

"Len McCluskey, the leader of the pro-Corbyn Unite union, gave vent to the Corbynite interpretation when he told the conference that he was tired of “whingers and whiners” who point out that Labour didn’t win. “I say we did win. We won the hearts and minds of millions of people, especially the young. (...)  The Social Democrats, meanwhile, believe that Labour lost a winnable election by backing a candidate and a set of policies that stand far outside the mainstream. The psephological evidence points in both directions. Mr Corbyn pulled off a remarkable feat by getting 40% of the vote. But his party is running neck-and-neck with the Conservatives in the polls, despite the fact that the government is doing its best to tear itself apart. A more centrist politician could be leading by double figures.

Det så en stund ut som selvdestruksjonen Labour satte i gang under Corbyn ville gi konservativ valgseier mer eller mindre automatisk og i lang tid fremover, uten at de konservative trengte å anstrenge seg så mye. Men Brexit har synliggjort at det ikke er slik lenger, blant annet fordi det konservative partiet også opplever splittelse. Dagens flertallslinje henter solid støtte der partiet allerede står sterkt, i landlige valgkretser i Sør-England. Problemet er at de unge og urbane ønsker en helt annen politisk oppskrift:

The Conservatives’ Manchester conference will be no less confusing. It will be shared by the Whigs, a cosmopolitan party that wants Britain to remain as close as possible to Europe, and the Tories, a nationalist party that worries about immigration and cultural change. The Whigs are mostly young and urban—David Cameron’s Notting Hill set writ large—while the Tories are older and rural. The Whigs think the Conservative Party must move with the times in order to survive, whereas the Tories think that moving with the times will mean surrendering everything they hold dear.

The Economist spekulerer i mulige partisplittelser med utgangspunkt i at fløyene i de to partiene ideologisk er uvanlig langt fra hverandre. Holdningen til frihandel har ført til partisplittelse før. Og liberale, frihandelsvennlige og europavennlige velgere mangler en talerør for tiden. Nå tror ikke jeg at motsetningene i noen av de to partiene er så store at vi er kommet dit at de vil splittes, men det blir uansett spennende å følge fortsettelsen.