lørdag 24. juni 2017

Om elektriske biler og utslipp

I Norge har vi gitt elektriske biler noen temmelig store fordeler i skatte- og avgiftssystemet, for å stimulere overgang til biler som forurenser mindre. Det er en politikk som virker. Det er vel knapt noe sted i verden overgangen til elbiler har vært like stor som i Norge.

Men det gjør også at det jevnlig blir debatt om dette er en fornuftig politikk, om det ikke er slik at også elbiler slipper ut klimagasser og om det kanskje er slik at det i et livsløpsperspektiv er slik at el-biler har en like negativ påvirkning på klimaet som fossile biler, som tross alt har blitt mye renere de siste årene.

Siste påfyll av ny ammunisjon til motstanderne av å gi så store fordeler til eiere av elektriske biler kom tidligere i vår i en undersøkelse fra IVL Svenska miljöinstitutet som har sett på hvor mye utslipp av klimagasser som skjer i forbindelse av produksjon av batterier til elektriske biler, der de har regnet seg frem til at produksjonen av de største 100 kWH Tesla batteriene tilsvarer en kjørelengde på hele 8,2 års kjøring, og at miljøgevinsten derfor er heller tvilsom for de største el-bilene, mens det er ser litt annerledes ut for biler med små batterier.

"Mats-Ola Larsson på IVL har gjort en beräkning av hur länge man behöver köra en bensin- eller dieselbil innan den har släppt ut lika mycket koldioxid som batteritillverkning har orsakat. Resultatet blev 2,7 år för ett batteri i samma storlek som Nissan Leaf och 8,2 år för ett batteri av Tesla-storlek, baserat på en rad antaganden."

Dette spres naturligvis i både sosiale medier og andre medier som et "bevis" på at el-biler ikke er spesielt miljøvennlige likevel. Men er dette regnestykket riktig?

Det er jo naturligvis slik at ingen industriproduksjon er utslippsfri, heller ikke produksjon av el-biler. Heller ikke bruk av elektrisitet er utslippsfri. Fordi det i de fleste land innebærer forbrenning av kull eller gass kan man ikke bruke elektrisitet uten et det er klimagassutslipp (I Norge har vi etter fått netto overskudd av elektrisitet produsert med vannkraft, så selv om det skjer kjøp og salg av strøm over grensene er det i all hovedsak fornybar energi vi bruker). Men kan det virkelig være sant at du må kjøre en Tesla i over 8 år for å i det hele tatt få en positiv miljøeffekt?

Svaret på det er nei. Nettavisen til Popular Mechanics har en kort, men ganske presis gjennomgang av hvordan den svenske analysen dels legger noen feil forutsetninger til grunn for sitt regnestykke og dels utelater et helt vesentlige forhold som har betydning: at også fossil energi må utvinnes og produseres et sted og ikke kommer ikke på bensintanken helt av seg selv:

"The study's finding of 8.2 years is "based on a series of assumptions." To get to that figure, two of those assumptions must have been that the internal-combustion vehicle in question gets great mileage and isn't driven very much. Oh, and while battery production incurs a carbon footprint in these statistics, the gasoline in the study magically appears in your tank and the only carbon emitted is from burning it (that is, the calculations ignore the carbon emissions created by producing and moving large quantities of gasoline). Those are nifty assumptions. Let's say the gas-powered car is actually something similar to a Tesla Model S P100D, which would use the battery in question. Let's say we're talking about the Audi A8 4.0, another quick AWD sedan. According to the EPA, that car emits 6.2 metric tons of CO2 per year, given 15,000 miles of annual driving. And since A8s don't automatically percolate their own 93-octane, the EPA also calculates an additional 1.1 tons of upstream carbon to get those ancient dinosaur innards coursing through your fuel pump. Math aficionados will note that 17.5 (battery production) divided by 7.3 (total annual A8 emissions) equals 2.4. As in, apples to apples, the battery's carbon footprint is zeroed out in less than three years."

Det finnes også enda mer grundige gjennomganger enn dette om hvordan man bør sammenligne elektriske biler og bensin/diesel-biler på en mer realistisk måte, som også tar hensyn til at det er forskjell på europeisk og amerikansk energieffektivtet i bilparken og det er forskjell på ulike land i Europa når det gjelder energimiksen i elforsyningen. Teknisk Ukeblad skrev tidligere i år en artikkel om "12 myter og fakta om elbiler og forurensing", som jeg tror gir en ryddig og nyansert oppsummering av hvordan det er riktig å sammenligne utslipp på tvers av biltyper.

Og konklusjonen?: At elbiler ikke er utslippsfrie, og at det er forskjell på store biler og små biler, men at det likevel er vesentlig lavere utslipp gjennom livsløpet fra en elbil enn fra en fossil bil.

fredag 23. juni 2017

Peak beer

Har verdens forbruk av øl i passert toppen? Det har jo vært slik at jo rikere land blir, jo mer øl drikker befolkingen. Ølforbruket i verden har økt kontinuerlig hvert eneste år, men for to år siden ser det ut til å ha snudd. The Economist skriver:

"The world appears to have passed peak booze. The volume of alcoholic drinks consumed globally fell by 1.4% in 2016, to 250bn litres, according to IWSR, a research firm. It is the second consecutive year of decline, and only the third since data started to be collected in 1994. The drop-off is caused by people drinking less beer, which accounts for three-quarters of all alcohol drunk by volume. Worldwide beer consumption shrank by 1.8% to 185bn litres last year. Yet because the drinking-age population of the world grew by 1% in that time, beer consumption per drinking-age adult declined even more, by 3.2%.."

Summen av nedgangen i Kina, Brasil og Russland utgjør i følge the Economist 99,6 prosent av den globale nedgangen i ølforbruket i 20016. Men er det ikke slik at folk drikker stadig mer alkohol når et land går fra å være fattig til å bli rikere? Jo, skriver the Economist, men når det gjelder øl så ser dette bare ut til å gjelde opp til et visst inntektsnivå. Da endrer alkoholvanene seg og forbruket av øl begynner å gå litt nedover igjen. En forskingsrapport fra 2016 som har studert ølforbruket i 80 land mellom 1961 og 2009 har kommet til at BNP-nivået der det snur ligger på 27 000 USD pr person. The Economist skriver:

"They found that as GDP per person increased in poorer countries, beer became more popular. But when it reached around $27,000 per person, consumption began to fall again, probably as people became more aware of the dangers alcohol poses to health. Consumers may also start to opt for more expensive drinks, such as wine, once they can afford them."

onsdag 21. juni 2017

Tilfredshet med statlige tjenester på nettet

Difi presenterte i dag sin omfattende innbyggerundersøkelse som gjøres annenhvert år, og som måler hvordan innbyggerne opplever ulike offentlige tjenester og institusjoner.

Egentlig er det to undersøkelser er gjennomført, en om innbyggernes generelle oppfatning av offentlige sektor, uavhengig av om de bruker tjenestene eller ikke, og en der brukerne av konkrete tjenester blir spurt om hvordan de opplever tjenestene de bruker. I begge undersøkelsene er det samlet en stor mengde resultater som det er spennende å fordype seg i. Det må jeg komme tilbake til her på bloggen snart.

I dag nøyer jeg meg med å trekke frem et enkelt spørsmål fra undersøkelsen som gjelder hvor fornøyd innbyggerne er med statlige virksomheters tjenester på nett. Skalaen her går fra 0-100 og resultatene er oppløftende. Aller best poengsum har Altinn.no som har økt fra 72 for to år siden til 75 nå, et svært godt resultat. Med det har de gått forbi Skatteetaten som også har økt, fra 73 til 74 poeng. Deretter følger Lånekassen.no med 72, Vegvesen.no med 70 og Helsenorge.no med 70. Toll.no har 67, mens Nav.no ligger litt bak med 60 poeng av 100.

Dette er bra tilbakemeldinger på den omfattende satsingen på digitale løsninger som har skjedd i disse etatene. Det ser også ut til å være slik at de etatene som har brukere som er fornøyde med de digitale tjenestene også har mer fornøyde brukere generelt. Og det er bare å gratulere AltInn med en god fremgang som har resultert i en plassering helt på toppen av listen.

tirsdag 20. juni 2017

Sterk støtte til EØS-avtalen

Dagens store gladnyhet fant jeg i Klassekampen, som jevnlig måler oppslutningen om EØS-avtalen i befolkningen. De skriver i dag at 56 prosent av folket sier ja til EØS-avtalen. Bare 27 prosent sier nei. Andelen som sier ja til EØS har økt med hele 10 prosentpoeng i løpet av de siste fem årene.

Man skulle kanskje tro at det var grunn til en viss bekymring. Proteksjonistiske strømninger har fått økt oppslutning i flere land det siste året. Både venstre- og høyrepopulister, også i Norge, stiller i økende grad spørsmålstegn ved om fri bevegelse av varer, tjenester kapital og arbeidskraft er en god idé. Men det ser ikke ut som dette har påvirket befolkningen i Norge i negativ retning i det hele tatt.

Kanskje er det tvert imot slik at våre hjemlige proteksjonister og EØS-motstandere minner folk om at det er en reell fare for at vi skal påføre oss selv masse praktiske problemer, at vi gir eksportindustrien store nye ulemper og at vi kan oppleve at importerte varer blir dyrere, i hvert fall hvis vi innskrenker den frie bevegelsen av varer og tjenester. Med slike muligheter er det ikke så fristende å si nei til EØS likevel. Europaminister Frank Bakke Jensen fremhever også i sin kommentar til Klassekampen at debatten vi har hatt den siste tiden sannsynligvis har virket positivt på kunnskapen om hvor viktig EØS-avtalen er for Norge:

"Dette er gledelige tall. Jeg tar det som et tegn på at den økte debatten vi har hatt om EØS-avtalen denne vinteren og våren får øynene opp for flere om hvor viktig denne avtalen er for norsk økonomi og norsk velferd. Det har lenge vært jevn og bred støtte i det norske folket og på Stortinget for at vi fortsatt skal være del av det europeiske samarbeidet gjennom EØS-avtalen, Schengen-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Disse avtalene er rammeverket for regjeringens europapolitikk."

søndag 18. juni 2017

Utdanningsnivået i Norge

Statistisk sentralbyrå (SSB) har nettopp publisert nye statistikker om befolkningens utdanningsnivå. Der er det mange interessante tall om både kjønnsforskjeller, aldersforskjeller, geografiske forskjeller og hvordan utdanningsnivået i Norge har endret seg de siste tiårene.

For å ta det siste først: I dag har en tredjedel av den voksne befolkningen, 32,9 prosent, utdanning på universitets- og høgskolenivå. I 2006 var dette tallet 25,7 prosent, i 1996 var det 19,8 prosent og i 1986 var det 13,4 prosent av befolkningen som hadde høyere utdanning. Den lange hovedtrenden de siste 30 årene har vært er en veldig sterk vekst i antall personer som har høyere utdanning.

Og det er ikke bare slik at flere tar høyere, utdanning, men det er også flere som tar en lang høyere utdanning, ut over bachelornivå. I dag har 9,5 prosent av befolkningen en universitetsutdanning på mer enn fire år, mens 23,4 prosent har en høyere utdanning på inntil fire år. 2,8 prosent har utdanning på fagskolenivå, en utdanning som gjerne handler om 1-2 års yrkesrettet spesialisering ut over videregående skole, 37,8 prosent har gjennomført utdanning på videregående skolenivå, men ikke fullført utdanning ut over dette, mens 26,5 prosent av den voksne befolkningen bare har grunnskole.

Kjønnsforskjeller blant de som har gjennomført høyere utdanning er et spennende område. Her har det vært store endringer. Inntil for ikke så veldig mange år siden var det flere menn enn kvinner i befolkningen med en universitetsutdanning. I 2000 var det for første gang like mange kvinner som menn i befolkningen som hadde gjennomført høyere utdanning, 22 prosent i begge gruppene. Men i årene etter årtusenskiftet har det oppstått en kjønnsubalanse motsatt vei og kvinnene rykkes klart fra. I dag er det slik at hele 36,5 prosent av kvinnene har høyere utdanning, mens 29,2 prosent av mennene har det.

De geografiske forskjellene er også relativt store. Oslo skiller seg ut ved at hele 50 prosent av befolkningen har høyere utdanning. Akershus er nummer to med 38 prosent mens i Sør Trøndelag har 35 prosent høyere utdanning. Nederst på listen er Hedmark, Oppland og Østfold der 25 prosent har høyere utdanning, men det er ganske jevnt mellom mange fylker i denne enden av listen. Og det er også slik at vi ser en kraftig vekst i utdanningsnivået i disse regionene, men det er store kjønnsforskjeller. I Finnmark, der 27 prosent av befolkningen har gjennomført høyere utdanning, er det 34 prosent av kvinnene som har høyere utdanning, men bare 20 prosent av mennene.

Når det gjelder aldersforskjeller i utdanningsnivå er det rimeligvis slik at det blant de rundt 30 år er betydelig flere personer med høyere utdanning enn det er er i de eldre aldersgruppene. I gruppen 30 til 34 år har hele 49 prosent av befolkningen høyere utdanning, 58 prosent av kvinnene og 40 prosent av mennene. Derfor vil andelen av befolkningen som har gjennomført en utdanning på universitets- og høgkolenivå fortsette å øke også de neste ti årene, og alt tyder på at kvinnenes utdanningsovertak vil fortsette å øke.

fredag 16. juni 2017

Asker kommune vant Innovasjonsprisen 2017

For fjerde år på rad hadde jeg gleden av å dele ut KMDs innovasjonspris i Arendal på torsdag til den mest innovative kommunen i landet. Årets vinner ble Asker kommune, med Horten og Oppegård som de to øvrige finalistene. I alt 33 prosjekter ble sendt inn av de 18 kommunene som søkte om prisen.

Difis nettsider har en fin omtale av kåringen og av de tre finalistene. Om vinneren Asker skriver de:

"Innovasjonsprisen 2017 går til Asker kommune for gode innovasjonsresultater og sitt samskaping- og investeringsperspektiv i innbyggerne. Juryen løftet frem Velferdslabben og Områdeutviklingsprosjektet på Borgen som radikale og spennende innovasjoner innenfor kommunal brukerdialog. I prosjektene Velferdslabben og Områdeutviklingsprosjektet på Borgen trekker Asker kommune frem ressursene som sitter i lokalsamfunnet og innbyggerne, - ressurser som sitter hos de vi i utgangspunktet tenker trenger hjelp. Det at Asker ser på innbyggerne som en ressurs og velger å investere i dem, imponerte juryen. For dette samskaping- og investeringsperspektivet, og ikke minst gode innovasjonsresultater, mente juryen at Asker kommune var en verdig vinner av Innovasjonsprisen 2017."

Om Horten kommune skriver de dette om juryens vurdering:

"Horten kommune fikk skryt for sin entreprenørånd og vilje til å tenke utradisjonelt i jakten på innovasjoner. Juryen løftet spesielt frem HOPP - Helsefremmende oppvekst og Spider - rute og arbeidsplanlegging i hjemmetjenesten som gode offentlige innovasjoner. HOPP er et prosjekt som ble initiert av medarbeiderne i Horten kommune og som nå har fått full forankring på topp i kommunen. Horten kommune arbeider ikke bare for å utvikle HOPP i egen kommune, men også for å spre prosjektet til andre kommuner. Juryen løftet også frem Spider som en god offentlig innovasjon og som et eksempel til etterfølgelse."

Og om Oppegård kommune sa juryen dette:

"Oppegård kommune imponerte juryen med prosjektene Felles innsats overfor språklige minoriteter og Kultur for endring. Oppegård kommune våger å angripe etablerte siloer med tverrfaglig samarbeid og nye innovative arbeidsmetoder. Med fokus på å dele og spre innovasjoner i kommunen har det kommet opp hele 48 innovasjonsinitiativer som kommunen tar tak i og videreutvikler til innovasjoner. Juryen løftet også fram integreringsarbeidet til Oppegård kommune som et eksempel til etterfølgelse."

Første gang prisen ble delt ut i Arendal på Arendalskonferansen våren 2014 var det Arendal kommune selv som vant prisen. I 2015 var det Sandnes kommune, med din innovative matematikkundervisning i skolen som ble kåret til vinner (noe jeg blogget om her). I fjor var det Bærum kommune som ble utropt til vinner for sin helhetlige innovasjonsstrategi, og alle de konkrete resultatene en har gitt, i skarp konkurranse med Sarpsborg og Bergen (det beskrev jeg i denne bloggposten). Og i år løftet juryen ledet av Katinka Greve Leiner som sagt frem Asker, Horten og Oppegård.

Her kan man se filmer som er laget om de tre finalistene. Og her kan man lese søknadene til alle kommunene som meldte seg på årets konkurranse. Jeg tenker at dette er blitt en viktig pris både fordi den løfter frem noen kommuner og personer som har gjort noe utenom det vanlige i kommune-Norge. Men den er også viktig fordi de innsendte bidragene blir tilgjengelige for alle og etter hvert utgjør en omfattende katalog av viktige erfaringer med innovasjonsprosjekter og -strategier som andre kommuner kan la seg inspirere av og lære fra.

Her er en artikkel KS har skrevet på sine nettsider om prisutdelingen. Og her er KMDs egen pressemelding fra torsdag.

onsdag 14. juni 2017

Roam like at home

- Dagen har kommet - Nå har alle mobilabonnement fri EU-roaming, skriver nettavisen Tek.no og jubler over at EU endelig har fått på plass reglene som sikrer såkalt "fri roaming" når du er på reise i et EU-land og bruker mobiltelefonen. Og fordi Norge er medlem i EØS, og omfattes av det samme regelverket som EU, nyter også vi godt av dette.

Samferdselsdepartementet skriver dette på sine nettsider om hva EUs nye regler betyr:

"15. juni 2017 trer EUs nye felleseuropeiske regler om bruk av mobiltelefon på reise i utlandet i kraft i EU. De nye reglene innebærer at brukerne ikke skal betale ekstra for samtaler, SMS eller datatrafikk når de er på reise i andre EU/EØS-land. For abonnement med mye eller ubegrenset datatrafikk inkludert, kan imidlertid mobiloperatøren fastsette en grense for hvor mye som skal brukes i utlandet før abonnenten må betale ekstra, men dette skal operatøren varsle om."

Det er mange fordeler ved å være med i EUs indre marked, både for innbyggere og næringsliv, men mange av disse fordelene tenker vi ikke så mye på i hverdagen. EUs arbeid for å sikre at det ikke koster mer å bruke mobilen når man er på reise er imidlertid en veldig konkret og verdifull endring. Det er ikke lenge siden vi kunne oppleve å få enorme regninger hvis vi hadde roaming påslått på mobilen når vi var på ferie eller jobbreise i utlandet. Alternativet til store mobilregninger var ofte å ikke bruke internett på mobilen i det hele tatt, noe som ikke akkurat er spesielt praktisk i dagens samfunn.

Et indre marked som ikke omfatter digitale tjenester og mobil databruk er nokså mangelfullt, for å si det forsiktig. Derfor er det viktig at dette nå kommer på plass. Og at det har betydning at Norge er med i EUs, og derfor en del av EUs indre marked, ser vi betydningen av i praksis i denne saken. Mens Sveits som ikke er med i EØS står utenfor EUs regler om "roam like at home", er Norge med.

tirsdag 13. juni 2017

Enklere å søke lån - og ta skurker

Regjeringen fortsetter å digitalisere offentlig sektor. Det er bra for offentlig sektor, som kan arbeide mer effektivt enn før, men det er minst like viktig at innbyggere og næringsliv kan spare mye tid og penger på at informasjon som allerede finnes i offentlig sektor kan deles. Skal at man ikke trenger å fylle ut enda flere skjemaer og finne frem de samme vedleggene nok en gang.

Et glimrende eksempel på dette kom for noen dagens siden da VG og andre medier kunne fortelle om samtykkebasert lånesøknad og hvordan dette både gir en langt raskere og mindre byråkratisk behandling av lånesøknader, men også bidrar til å hjelpe Skatteetaten ta de som prøver å lure seg unna betaling av skatt.

For lånesøkere betyr samtykkebasert søknad at man slipper å sende banken kopi av de tre siste lønnsslippene og kopi av siste selvangivelse. Gjennom en ny tjeneste i AltInn kan du i stedet gi Skatteetaten et digitalt samtykke til å sende informasjonen direkte til banken. Skatteetaten skriver dette på sine nettsider:

"Samtykkebasert lånesøknad er det første resultatet av et samarbeid mellom Skatteetaten, Finans Norge og Brønnøysundregistrene. Samarbeidet har som mål å etablere digitale tjenester som forenkler og effektiviserer for både innbyggere, næringslivet og det offentlige. Samarbeidet er et svar på regjeringens utfordring om å øke farten i digitaliseringen i samfunnet."

Ved å gjøre det på denne måten vil det ikke bare være slik at ting tar mye kortere tid, det er også slik at datakvaliteten vil øke når en gjør dette digitalt. Dessuten er personvernhensyn godt ivaretatt ved at bankene bare får tilgang til det de trenger og som man har gitt samtykke til at banken skal få bruke. Da slipper man å være redd for at noen får se personopplysninger de ikke skal ha tilgang til. I dag er det fire banker som er i gang med den nye løsningen og gradvis vil den bli tilgjengelig for alle bankkunder. 

Brønnøysundregistrenes sjef Lars Peder Brekk fremhever den store betydningen denne typen samtykkebaserte løsninger kan få på flere områder der vi i dag fyller ut skjemaer med opplysninger andre offentlige etater har, men ikke har mulighet til å dele med andre. Med en løsning som gjør det mulig å gi samtykke til deling kan vi erstatte skjemaer med helt andre måter å jobbe på:

"Brukerstyrt samtykke i Altinn er den viktigste nyvinningen for digitaliseringen i Norge på mange år – og starten på enda mer. Det vil kunne forenkle en lang rekke prosesser og gjøre mange gammeldagse skjemaer overflødige, sier Brønnøysundregistrenes direktør Lars Peder Brekk."


Samarbeidet mellom Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen gjelder også flere områder der det er mulig å oppnå store gevinster for næringsliv og samfunn, blant annet Skatteetatens jakt på penger som unndras fra beskatning. VG beskriver også hvordan bobestyrere som jobber med å få oversikt over pengestrømmene til virksomheter som har gått konkurs, kan ha stor praktisk nytte av digitale verktøy i jakten på verdier:

"Det andre prosjektet gir digital informasjon til landets bobestyrere, som ofte sliter med å finne pengestrømmer til folk som går konkurs. – En bobestyrer må i dag i prinsippet ringe alle bankene for å finne ut hvor konkurs-bedriften hadde verdier eller kontoforhold. Bobestyrerne er blitt «ventemusikk-konger», etter all musikken de har hørt i køen for å slippe gjennom til bankene. Ved i stedet å søke i databasen, kan det som før kunne ta mange uker, snart ta fem minutter, sier Kreutzer."

mandag 12. juni 2017

Historiske kommunevedtak

Stortinget vedtok torsdag i forrige uke den største reduksjonen i antall kommuner siden kommunereformen som ble avsluttet på 1960-tallet. 

Da kommunene ble til i 1837 fikk Norge 392 kommuner. På det meste på 1930-tallet hadde Norge 744 kommuner. Etter reduksjonen på 60-tallet ble det 454 kommuner. Nå har Stortinget gjort noen historiske vedtak som gjør at det fra 2020 bare vil være 354 kommuner i Norge. 

Det er første gang antall kommuner er lavere enn det var i 1837. Med tanke på hvor annerledes kommunikasjonen er i dag og hvor mye større oppgaver dagens kommuner har, er det veldig kloke og riktige vedtak Stortinget nå har gjort. Og de aller fleste av disse vedtakene bygger på lokale prosesser som endte med enighet, og ble enstemmig vedtatt i Stortinget. I noen få tilfeller har det vært uenighet lokalt og Stortinget har skåret igjennom selv om en kommune har vært imot en sammenslåing. 

Med de sammenslåingene som er gjort tidligere i denne perioden og de som Stortinget vedtok på torsdag, ser listen over nye norske kommuner i 2020 slik ut. Omkring 1,6 millioner mennesker bor i disse kommunene:

1.   Sandefjord, Andebu og Stokke (gjennomført fra 01.01.2017)
2.   Larvik, Lardal (fra 01.01.2018)
3,   Hof, Holmestrand, og Sande (Hof og Holmestrand fra1.1.2018. Sande fra 01.01.2020.)
4.  Tjøme og Nøtterøy (fra 01.01.2018)
5.   Rissa og Leksvik (fra 01.01.2018)
6.   Moss og Rygge
7.   Askim, Hobøl, Spydeberg, Eidsberg og Trøgstad
8.   Aurskog-Høland og Rømskog
9.   Oppegård og Ski
10. Skedsmo, Fet og Sørum
11. Asker, Hurum og Røyken
12. Drammen, Nedre Eiker og Svelvik
13. Tønsberg og Re
14. Bø og Sauherad
15. Lyngdal og Audnedal
16. Mandal, Marnardal og Lindesnes
17. Kristiansand, Søgne og Songdalen
18 Stavanger, Rennesøy og Finnøy
19. Forsand og Sandnes
20. Fjell, Sund og Øygarden
21. Radøy, Lindås og Meland
22. Os og Fusa
23. Ullensvang, Odda og Jondal
24. Voss og Granvin
25. Førde, Naustdal, Gaular og Jølster
26. Selje og Eid
27. Sogndal, Balestrand og Leikanger
28. Flora og Vågsøy
29. Volda og Hornindal
30. Stordal og Norddal
31. Fræna og Eide
32 Ålesund, Sandøy, Skodje, Haram og Ørskog
33. Molde, Midsund og Nesset
34. Trondheim og Klæbu
35. Hemne, del av Snillfjord (Vennastranda) og Halsa
36. Hitra og del av Snillfjord (Sundan/Hemnskjela)
37. Orkdal, Agdenes, Meldal og del av Snillfjord (Krokstadøra)
38. Bjugn og Ørland
39. Roan og Åfjord
40. Verran og Steinkjer
41. Namdalseid, Namsos og Fosnes
42. Vikna, Nærøy, Leka og Bindal
43. Narvik, Ballangen og nordøstsiden av Tysfjord
44. Hamarøy og sørvestsiden av Tysfjord
45. Skånland og Tjeldsund
46. Tranøy, Lenvik, Berg og Torsken
47. Kvalsund og Hammerfest

Noe av det mest oppmuntrende i debatten torsdag var at både regjeringen og samarbeidspartiene var svært tydelige på at kommunereformen må fortsette. Vi har kommet langt i denne perioden, men vi må fortsette. Det kan ikke gå 50 år til neste gang. Mange steder bør diskusjonen komme raskt nettopp fordi denne kommunereformen påvirker lokale samarbeidsforhold og rammebetingelser for å løse ulike oppgaver. 

Det er satt i gang noe historisk som vil få stor betydning framover. Heldigvis, for alternativet ville være å fortsette med en struktur fra 1960-tallet som ikke vil være i stand til å levere gode nok tjenester til innbyggerne. Det ville gitt mer sentralisering av ansvar og oppgaver. Dersom vi skal unngå sentralisering og heller utvide kommunenes ansvar, er vi avhengige av at kommunereformen fortsetter.

lørdag 10. juni 2017

Maybe Someday

I 2000 var The Cures kanskje største problem, ikke helt ulikt de David Bowies også hadde på 90- og 2000-tallet, at de alltid ble sammenlignet med sangene og albumene de hadde laget før, men ikke lenger skrev på samme nivå. De hadde laget sitt dårligste album noen gang i 1996 og var blitt langt viktigere som inspirasjon for andre og nyere band enn en som kreativ kraft. Derfor var det ikke rart av albumet "Bloodflowers" i 2000 passerte i relativ stillhet. Men det var faktisk et skritt i riktig retning. Flere av sangene var svært hørbare, ikke mist denne: "Maybe Someday" som her er er fremført live i Brüssel samme år som den ble gitt ut:

fredag 9. juni 2017

NAV med årets digitale suksesshistorie

Torsdag arrangerte Difi den store Digitaliseringskonferansen for offentlig sektor. Det ble det delt ut pris for årets digitale suksesshistorie. Den gikk til NAV for en løsning som digitaliserer sykefraværsoppfølgingen, slik at det skaper en enklere hverdag både for den enkelte sykemeldte og for arbeidsgiver. Difi skriver dette om løsningen på nettsiden sin:

"Med 3,8 millioner sykmeldinger i året fordelt på 830 000 personer er det behov for å forenkle kommunikasjonen mellom alle som er involvert i et sykefravær: den sykmeldte, arbeidsgiveren, legen og NAV. Digitaliseringen skal frigjøre tid og ressurser fra det som i dag går til manuelle rutiner som innebærer papir og post og telefon. Tiden skal i stedet brukes på å øke kvaliteten i oppfølgingsarbeidet slik at den sykmeldte skal kunne komme raskere tilbake i arbeid."

Og her er en video som i tillegg til å beskrive hva løsningen gjør også gir en fin beskrivelse av hvordan prosjektet som har utviklet denne løsningen har jobbet:

onsdag 7. juni 2017

Økt digitaliseringstakt i kommunene

Med noen ukers mellom skriver jeg en fast spalte i it-avisen Computerworld, et bransjeblad som interessant nok også holder det gående med en ukentlig papirutgave, i tillegg til å være på nett.

Denne uken har jeg skrevet om digitalisering i kommunesektoren, blant annet om bevilgningen som er foreslått i revidert budsjett for å støtte opp om kommunenes eget samarbeid om å satse på felles løsninger der det ikke er særlig fornuftig at alle utvikler hver sin it-løsning. Og om hvordan vi bruker den statlige digitaliseringspolitikken, blant annet gjennom medfinansieringsordningen for små og mellomstore statlige it-prosjekter, til å løfte frem prosjekter som gir gevinster for kommunene.

Kommunesektoren er en viktig del av velferdssamfunnet vårt og leverer noen av de aller viktigste tjenestene til innbyggerne, inkludert grunnskole, eldreomsorg, barnevern, helsetjenester og byggesaksbehandling. Derfor er det paradoksalt at tidligere stortingsmeldinger og statlige digitaliseringsstrategier i så liten grad har vært opptatt av kommunene og hvordan staten som samarbeide med og koordinere seg med kommunene. Ved å samordne bedre og gjøre det attraktivt å gjenbruke løsninger som allerede er utviklet kan vi frigjøre ressurser som kan brukes til andre viktige formål, for eksempel bedre velferdstjenester og bedre kollektivtransport.

Det mangelfulle samspillet mellom stat og kommune har vi gjort noe med de siste årene. Samarbeid stat-kommune fikk en sentral plass i stortingsmeldingen om regjeringens digitale agenda som kom for et år siden og har i etterkant blitt fulgt opp av handling, blant annet i form av den nye finansieringsordningen for kommunale it-prosjekter. Vi er i gang med å realisere ambisjonen om "en innbygger - en journal". Og det nasjonale velferdsteknologiprogrammet har bidratt fra å flytte bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen fra å være små pilotprosjekter til å bli den av eldreomsorgen i mange kommuner.  Her er lenke til innlegget mitt i Computerworld.

tirsdag 6. juni 2017

Enklere og billigere å bygge bredbånd

Det er ikke hver dag noen blir så fornøyde med forslag fra regjeringen at de tar med seg kake, men i dag tok bredbåndsbransjen med seg "gravekake" for å feire at nye regler for å gjøre det enklere og billigere å legge bredbånd i veigrunn blir sendt ut på høring.

Nettavisen E24 oppsummerer at årsaken til gleden blant de som bygger bredbånd ligger i at de nye forenklingene kan kutte kostnadene med å grave ned bredbånd med betydelige beløp:

"Forenklingene betyr kort fortalt at:

  • Det nå settes nasjonale maksimalkrav til hvor dypt bredbåndsselskapene må grave ned kablene sine.
  • Gebyrene som de statlige eller kommunale veimyndighetene skal dekke selvkost, altså den faktiske saksbehandlings- og arbeidskostnaden de offentlige etatene har. Hvis gebyrsituasjonen ikke bedrer seg åpner statsrådene for å innføre en nasjonal prisliste for gebyrer til bredbåndsgraving.
  • Veimyndighetene kan ikke ta betalt leie av selskapene som legger kabler når kablene ligger der, og de kan heller ikke gjøre det i anleggsperioden. Det eneste unntaket er gebyrer hvis arbeidene blir forsinket utover tidsfristene.
  • Veimyndighetene eller kommunene kan heller ikke ta gebyrer for å sette fortau og veibanen i stand igjen. Det skal være bredbåndselskapenes ansvar å forlate veien/fortauet slik de fant det."

  • I følge en av leverandørene som deltok i dag kan det handle om anslagsvis 15-25 prosent kostnadsreduksjon. Når vi vet at telekom- og bredbåndsbransjen investerte for 10,7 milliarder kroner i fjor, tre milliarder kroner mer enn i 2013, ser vi raskt at dette handler om store beløp. Og disse tallene forteller oss også at når myndighetene fjerner hindringer for å bygge ut infrastruktur på en effektiv måte betyr det langt mer for bredbåndsutbyggingen i Norge enn det å diskutere noen millioner mer eller mindre til tilskuddsordninger.

    De nye reglene skal nå ut på høring før de blir endelig fastsatt i form av nye regler.  Høringsnotatet har fått det klingende navnet: "Tiltak for bedre koordinering mv. ved planlegging og utførelse av ledningsarbeider i veggrunn – endringer i ledningsforskriften mv." og er på i alt 77 sider. Det er ulike interesser som må avveies mot hverandre og mange hensyn som må ivaretas, men det er dette som nå kommer på plass. Og som artikkelen i E24 beskriver er det mange som har arbeidet lenge for å få til forenklinger som vil gjøre det enklere, raskere og billigere å bygge bredbånd. Til stor glede for innbyggere og næringsliv i hele landet.

    mandag 5. juni 2017

    Vil USA vinne eller tape på Paris-exit?

    Vi trenger ikke tvile på at USAs mål med å trekke seg ut av Paris-avtalen om globale kutt utslippene av klimagasser er å vinne økonomisk på det. President Donald Trump har sagt tydelig fra om at byrdefordelingen er urettferdig og at han mener andre land vinner på USAs bekostning. Og det til tross for at dagens Parisavtale retter opp det som tidligere var USAs kritikk mot globale klimaforpliktelser, at India, Kina og andre store utviklingsland ikke hadde konkrete kutt-forpliktelser.

    Nå er vi kommet i den paradoksale situasjonen at mens Kina, som slipper ut 29 prosent av verdens klimagasser, er en aktiv pådriver for overgangen til mer miljøvennlig energi, mens USA, som står for 14 prosent av utslippene, ikke vil være en del av avtalen. Og enda mer paradoksalt er det at det landet som kan risikere å tape mest på å stå utenfor avtalen og dens forpliktelser om utslippskutt er USA selv. Næringslivsmagasinet Bloomberg Businessweek skriver i siste nummer at:

    "The U.S. Is The Loser as Trump Dumps the Climate Accord
    The exit will undermine America’s economic competitiveness, technological innovation, and global leadership. Not to mention the, um, planet."


    Det er lurt å prise inn negative samfunnsmessige effekter, som helseskader og skader på miljøet i energiprisene. For eksempel gjennom kvotesystemer eller avgifter. Noe annet er i realiteten en subsidiering av de som forurenser mest. Energiindustrien selv er blant de ser dette og som ønsker en internasjonal klimaavtale fordi det fordeler byrder og forpliktelser likt. Det skaper mer stabile rammevilkår når politikken er langsiktig, konsistent og sørger for at de reelle samfunnsøkonomiske kostnadene er innbakt. 

    Mens energibransjen var nokså stillestående for et par tiår siden er det få steder det foregår mer innovasjon akkurat nå, både fordi de skal bidra til å løse noen store miljø- og samfunnsutfordringer, men også fordi den teknologiske utviklingen er i ferd med å muliggjøre noen helt fundamentale endringer i størrelsesforholdet mellom ulike energibærere og med hvordan vi bruker energi. Her er det en fordel for industrien å være en del av den globale omstillingen og ikke stritte imot. Bloomberg businessweek skriver:

    "The U.S. is the world’s leading producer of natural gas (which burns cleaner than coal and oil) and is busy building export terminals to bring the fruits of fracking to overseas markets. Solar power is projected to be the least-expensive electricity technology in most of the world by 2030, and onshore wind costs will fall an additional 40 percent by 2040, according to Bloomberg New Energy Finance. It’s all part of what may become the greatest opportunity for wealth creation of the 21st century. With Trump’s decision to pull out of the agreement, the U.S. is giving a gift to the rest of the world. A climate-renegade U.S. will only empower and encourage China, Europe, India, and virtually everyone else to focus on these increasingly profitable technologies and markets."

    søndag 4. juni 2017

    Don't Look Back in Anger

    Vil et gjenforent New Order eller The Smiths dukke opp på scenen i hjembyen Manchester i kveld i forbindelse med konserten? Ikke sannsynlig. De overlater nok jobben til yngre krefter. Men hva med Oasis da? Kanskje litt mer innenfor det mulige at de dukker opp, men jeg tviler. Men uansett, Don't Look Back in Anger:



    Oppdatering 5.6.2017: "Don't Look Back in Anger" ble spilt mot slutten av konserten. Ikke av Oasis, men av Coldplay sammen med Ariana Grande. Men det kom likevel en overraskelse. Helt på slutten dukket lillebror Liam Gallagher opp på scenene og spilte tre sanger, der særlig Oasis-sangen "Live Forever" bidro til å gjøre dette til en markering helt utenom det vanlige.

    lørdag 3. juni 2017

    Bortgjemte musikalske perler (68)

    Og plutselig kom selveste Radiohead på at de skal gi ut en jubileumsversjon av OK Computer fra 1997 med tre låter som ble spilt inn, men aldri utgitt dengang. Den ny versjonen av OK Computer skal hete OKNOTOK. En av disse tre nygamle låtene, I Promise, dukket opp på YouTube i går:

    torsdag 1. juni 2017

    Vårslipp av nye e-læringskurs hos Difi

    Det er blitt en fin årlig tradisjon at Difi holder sitt "vårslipp" der nye e-læringskurs for ansatte i offentlig sektor blir presentert. I dag var det tre nye kurs, et om etikk i offentlig forvaltning, et om hvordan man lager universelt utformede nettsider og "Oi, på nynorsk!", et nettkurs med verktøy som gjør det lettere å skrive nynorsk.

    Vi er ganske stolte av det som er bygget opp på den felles læringsplattformen i staten der kursene er samlet og der andre deler av offentlig forvaltning, for eksempel kommunesektoren, også kan finne ting de kan bruke. Læringsplattformen er bygget opp fra 2014 da dagens regjering ga et oppdrag til Difi i statsbudsjettet for 2014 om å utvikle digitale opplæringsprogrammer for offentlig forvaltning og etablere en felles plattform som gjør det mulig at alle skal kunne ta det i bruk.

    Vi får mye mer ut av offentlig sektors ressurser når vi lager felles digitale kurs og opplæringsprogrammer på temaer som er felles for hele forvaltningen. Produktene blir bedre og det at dette er digitalt og fleksibelt gjør det lettere å tilpasse det til lokale forhold og til den arbeidssituasjonen det behovet den enkelte ansatte har. Mange ansatte velger å ta kursene på eget initiativ, men det er også mulig for en virksomhet å lage et opplegg der man kombinerer e-læring med forelesninger og samlinger.

    I løpet av litt over tre år er det nå kommet 25 kurs på læringsplattformen. Det mest populære så langt er "Den gylne pennen - et e-læringskurs i klarspråk" som rett og slett handler om å lære å skrive tekster slik at folk kan forstå hva som står der. Det er også kurs for ledere og for ledergrupper om hvordan man løser ulike utfordringer og om verktøy man kan benytte i ulike situasjoner. På plattformen finner man også kurs om informasjonssikkerhet for ledere og kurs om Europakompetanse, som blant annet handler om EU, EØS og Norges forhold til EU.

    Flere av kursene på læringsplattformen handler om det ansvaret man har som ansatt i det offentlige har for å anvende lover og regler som er helt sentrale for en åpen og etterprøvbar offentlig forvaltning. Et av de aller første kursene som ble utviklet som en del av denne satsingen var "Får Walter lov?", et e-læringskurs om forvaltningsloven. Det er også laget noen kurs om ulike sider ved offentlige anskaffelsesprosesser, blant annet "Jakten på den gode anskaffelsen" som består av fem moduler som gir en grunnleggende innføring av de ulike fasene i en innkjøpsprosess.

    Og veldig dagsaktuelt etter at Riksrevisjonen nettopp har kritisert flere departementer for mangelfull arkivering, journalføring og åpenhet om dokumenter, og etterlyst økt satsing på kompetanse som tiltak på dette området, er e-læringsprogrammet "Innsyn". Det er et kurs i fire deler som det tar omtrent en time å gjennomføre, og som naturligvis kan kombineres med annet innhold eller samlinger også. De fire delene handler om åpenhet i forvaltningen, meroffentlighet, innsynsprosessen og om unntak fra åpenhet. Helt sentrale temaer for åpenhet, demokrat og tillit.

    Det er med andre ord blitt ganske mange gode muligheter for kompetansepåfyll gjennom det som ligger på den felles læringsplattformen. Men det hjelper ikke at de bare ligger der. Målet er at disse kursene skal tas i bruk av ledere og medarbeidere i all offentlig forvaltning slik at vi har den nødvendige kompetansen og oppdatert kunnskap om det vi har ansvar for.

    onsdag 31. mai 2017

    Om sentralisering og fårikål

    Denne replikkvekslingen i dagens spørretime i Stortinget er vel verdt å få med seg. Statsministeren hadde et meget godt svar på Senterpartiets usaklige beskyldninger om "sentraliseringspolitikk" (her er lenke til sak i Nettavisen med litt lengre videoklipp)

    mandag 29. mai 2017

    Bærekraftige byer og sterke distrikter

    Mandag diskuterte Stortinget en viktig og nyskapende stortingsmelding om Bærekraftige byar og sterke distrikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (her som PDF). Meldingen gir en svært god oversikt over fakta og utviklingstrekk, slik dokumenter som dette skal gjøre. Det som er spesielt spennende i denne meldingen er at den beskriver og trekker sammen en del politikkområder som ofte diskuteres hver for seg, men som må sees i sammenheng når vi er opptatt av regioner og byers attraktivitet og vekstkraft.

    Det er for eksempel slik at norske regioner ikke er tjent med at vi har en debatt om bypoltikk og en helt annen debatt om distriktspolitikk, der vi kommer i skade for å tro at by mot land er et slags nullsumspill der den ene taper hvis den andre vinner. I Norge er noen av våre viktigste næringer basert på bruk av naturressurser i distriktene. Samtidig er det slik at disse næringene trenger tjenestenæringene, forskningsmiljøene og mangfoldet i byene for å lykkes. Fremtidens velferd er avhengige av at vi vi har både bærekraftige byer og sterke distrikter. og at det samarbeides.

    En annen myte er at god bypolitikk bare handler om vekst i noen få storbyer. Noe av det som har vært viktig i Norge og som gjør at vi har bosetting og næringsliv i hele landet, er at vi har mange mellomstore byer i hele landet som vokser og fungerer som viktige motorer i sin egen region. De er ikke en trussel mot regionen rundt, men et viktig konkurransefortrinn. Kapittel 2 i meldingen om drivkrefter og utfordringer beskriver hvordan regionene utvikler seg og hvordan forhold som næringsstruktur, innvandring og en stadig eldre befolkning påvirker oss og vil påvirke oss fremover.

    Det er mulig å ha ambisiøse mål for en regionalpolitikk, men det er ikke mulig i et fritt land å vedta hvor folk skal bo. Folk velger selv hvor de vil bo, og det har ofte sammenheng med muligheter for utdanning og arbeid. Når næringsstukturen endres, og flere arbeider i tjenesteytende næringer, vil påvirke bosettingsmønsteret. En aktiv regionalpolitikk handler særlig om å legge godt til rette for at næringslivet kan vokse og utvikle seg i hele landet. Derfor handler kapittel 3 i meldingen om hvordan vi legger til rette for vekstkraftige regioner gjennom næringspolitikk og innovasjonsvirkemidler, digitalisering, lokalisering av statlige arbeidsplasser og hvilken rolle universitetene og høyskolene spiller for vekst og utvikling.

    Flere av de særlige utfordringene næringslivet i distriktene møter er behandlet i kapittel 6 om "Vekstkraft og likeverdige levekår i distrikta". Her er det beskrevet ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift og om utfordringer med tilgangen til kapital. Og så er det egne omtaler av reiselivsnæring, landbruksbasert næringsliv og verdiskaping basert på kulturminner. Og en egen gjennomgang av forenklinger av utmarksforvaltningen og andre tiltak som bidrar til næringsvekst i fjell og utmark.

    Noe av det nyskapende i denne meldingen er at også arealbruk, transportsystemer og bymiljøpolitikk blir sett i sammenheng med regionalpolitikken fordi dette er helt sentrale rammebetingelser både for å skape gode bomiljøer og for å gjøre det attraktivt å lokalisere næringsliv. God arealplanlegging og effektive og gode planprosesser, både i byene og i distriktene, er viktige offentlige verktøy for å øke attraktiviteten vår som land og som norske regioner og byer. Derfor har denne stortingsmeldingen et eget kapittel 7 om  "Planlegging som verktøy for samfunnsutvikling". Det er første gang på mange år dette temaet drøftes i en stortingsmelding. Og det er helt rett å gjøre det nettopp her, i en melding som handler om hvordan de viktigste verktøyene i verktøykassen for utvikling og vekst i alle deler av landet skal utvikles videre.

    Et siste poeng er at dette arbeidet ikke har foregått bak lukkede dører i et departement. Det har vært en åpen og inkluderende prosess med lyttemøter og debatter i hele landet. Det har vært en egen nettside, byerogdistrikter,no som har fulgt prosessen og samlet innspill som har kommet. Derfor er dette blitt en stortingsmelding der mange har bidratt til det gode resultatet og som gir et godt grunnlag for det arbeidet som skal skje videre.

    søndag 28. mai 2017

    På teknotur med Jan Tore - i London

    Det var et flott oppslag på nettsidene til Imperial College i London etter at vi gjennomførte et besøk der for noen dager siden, og fikk en innføring av forskningen de gjør på "big data". De skriver:

    "Jan Tore Sanner, Norway's Minister for Local Government and Modernisation, visited the College to explore how data science can be used by governments. The Norwegian delegation visited Imperial’s Data Science Institute to see first-hand the possibilities of AI and data science for the public sector. The visit was just the latest event in the College’s long relationship with the Scandinavian nation. Last year Imperial published over 260 papers with Norwegian institutions such as the Universities of Oslo, Bergen, and the Norwegian University of Science and Technology. The group received a presentation highlighting some of the work of Imperial’s researchers including visualisations mapping out bike usage data in Norway’s capital and passenger information across Shanghai’s metro system which has been used to model passenger flows and crowd management in the event of station closures."

    Vårens besøk til virksomheter som gjør innovative ting med teknologi har stort sett handlet om å besøke virksomheter i Norge, men vi har lenge hatt lyst til å se på hvordan britene møter de nye teknologiske mulighetene, både i akademia og i offentlig og privat sektor. Det fikk vi gjort i forrige uke. Og i tillegg fikk vi møtt noen norske gründerbedrifter som har valgt å bruke London som base når de skal vokse seg større.

    Vi hadde også et svært interessant besøk hos Behavioral Insights Team (BIT), et innovasjonsteam som startet i 10 Downing Street for noen år siden, og er mest kjent for sitt arbeid med såkalt "nudging", og som nå er blitt til et lite selskap 100 ansatte og med staten som deleier. Men arbeider handler fremdeles om å fornye, forenkle og forbedre stat og kommune. Et veldig tydelig kjennetegn ved måten de angriper oppgavene er at de er opptatt av å måle og dokumentere resultater. Alle vestlige land bruker store penger på ulike offentlige tiltak, ofte med en målsetting om å løfte kvaliteten på en tjeneste eller få bedre måloppnåelse. Da er det en stor fordel om vi vet om tiltakene virker, og ikke bare tror det er slik. En viktig del av arbeidet de gjør er derfor å kurse nøkkelmedarbeidere i statsforvaltningen i metodebruk.

    BIT legger også vekt på å publisere forskningsresultater. Publikasjonene finnes på teamets nettsider  De har generelt gode nettsider der de beskriver hva de gjør og er opptatt av å dele det de gjør med samfunnet rundt, blant annet i en egen blogg. De har også en liste over "policy publications" der man kan lese om hvorfor og hvordan de har gått løs på ulike problemstillinger.

    Mens BIT er en liten organisasjon som jobber med enkeltproblemstillinger og -prosjekter, og er veldig opptatt av å utvikle metodebruken, er det NESTA som er det bredere innovasjonspolitiske virkemiddelet når det gjelder innovasjon i offentlig sektor og enkelte andre samfunnsutfordringer. De har prioritert arbeid med innovasjon innenfor utdanning, helse, offentlige tjenester og kreative næringer. Dessuten fungerer de også som en rådgiver og utvikler av innovasjonpolitikk.

    Besøket i London handlet også om teknologi og innovasjon i privat sektor. Vi besøkte Visas lekre innovasjonssenter ved Paddington, der de samarbeider med kundene sine om å utvikle nye tjenester og forretningsmodeller innenfor finans- og betalingstjenester. Og vi fikk også rn prat med Innovasjon Norges svært entusiastiske London-sjef Hilde Hukkelberg og to norske gründerbredrifter som har valgt å ha London som base for den internasjonale satsingen sin.

    En ene var Sondre Blaasmo i 24onoff som har laget it-verktøy som forenkler hverdagen for små og mellomstore bedrifter i byggenæringen. Dette er en bransje med mye krav til dokumentasjon og skjemaer, men der de ansatte stort sett ikke sitter på kontor slik at løsningene man bruker må være tilpasset den praktiske virkeligheten ute på byggeplassene. Den andre vi snakket med var Anders Gundersen i Sensonomic, et selskap som bruker data fra blant annet satellitter og sentorer til å analysere naturressursdata for både nasjonale og internasjonale myndigheter og jordbruksselskaper.

    Besøket vårt i Storbritannia fungerte også godt som en bekreftelse på at vi er langt fremme i teknologibruk i Norge, både i privat og offentlig sektor, men samtidig en påminnelse om at det er et svært høyt innovasjonstempo og mye som er i endring rundt oss akkurat nå. De gjør mye spennende i andre land også. Skal vi henge med i utviklingen er vi nødt til å hente inspirasjon fra og samarbeide med andre som har høye ambisjoner, blant annet i Storbritannia.

    fredag 26. mai 2017

    Bortgjemte musikalske perler (67)

    Dette klippet, der The Cure spiller sangen "A Forest", var første gang The Cure var på TV. Det var fra en konsert i Paris i desember 1979 og Robert Smith hadde som man ser ikke helt funnet ut av det med hår og klær. The Cure holder det fortsatt gående og i 2016 spilte de "A Forest" gang nummer 1000 på konsert.

    torsdag 25. mai 2017

    There is a light that never goes out

    Noen ganger er det slik at man trenger noe å samles rundt og finner samhold i musikken. Som ved store og uforståelige tragedier. Etter 22. juli 2011 ble sangen "Til Ungdommen", med  Nordahl Griegs tekst, et slikt samlingspunkt for mange.

    I i Manchester i dag begynte folk å synge Oasis "Don't look back in anger" etter å ha samlet seg i et minutts stillhet over hele Storbritannia og mange steder i verden ellers. Manchester har en stolt og rikholdig musikktradisjon ellers også, der det finnes flere gode kandidater til sanger som kan få betydning når man trenger noen viktige samlende symboler.

    Manchester Evening News har valgt overskriften "There is a light that never goes out" på dagens forside, en sangtittel plukket fra et av byens andre store band, The Smiths. Sangen kom på album i 1986, men ble merkelig nok ikke sluppet som singel før i 1992, etter at bandet var oppløst. I 2005 ble den spilt inn på nytt av The Smiths vokalist Morrissey, og gitt ut på singel. Her er en video der Morrissey spiller "There is a light that never goes out" live i Manchester i 2005.

    onsdag 24. mai 2017

    Kampen som reddet en hel sesong

    Noen ganger er det slik at en enkelt kamp har veldig mye større rekkevidde enn selve kampen. Enten fordi det er en finale, der man kjemper om en viktig pokal, eller fordi det er avgjørende for om man i det hele tatt får være med blant de beste neste sesong. Slik det er med opprykkskamper, nedrykkskamper og kvalifiseringskamper.

    Og det var særlig dette siste som gjorde kampen mellom Manchester United og Ajax fra Amsterdam så viktig i går. Ja, det var en pokal som stod på spill, men langt viktigere var det at denne kampen, som endte med 2-0 til Manchester United, avgjorde at Manchester United, som bare kom på 6. plass i serien i England i år, likevel får delta i Champions League neste sesong.

    Det er der de beste lagene i Europa, Barcelona, Juventus, Real Madrid og Bayern München er med. sammen med Manchester City, det andre gode laget i Manchester. Og det er på det nivået Manchester United har vært helt siden Champions League ble etablert på 1990-tallet.

    Så var det naturligvis også en veldig spesiell kveld, to dager etter den forferdelige terroren i Manchester, og der vi nok en gang ble minnet om at selv om det finnes enda viktigere ting enn fotball så er fotballkamper og konserter noe av det vil skal fortsette å gå på. Både fordi fotball og musikk er viktig, og for å vise at vi ikke kommer til å la noen forskrudde fundamentalister ta over livene våre.

    mandag 22. mai 2017

    Norge i Europatoppen på digitale ferdigheter

    Aftenposten om Europatoppen i digital kompetanse
    EU-kommisjonen og Eurostat måler regelmessig de digitale ferdighetene i befolkningen i europeiske land. Og tallene viser at vi i Norge har gode digitale ferdigheter sammenlignet med de fleste andre.

    Aftenposten hadde et fint oppslag om dette i nettutgaven på fredag. Og går man inn på Statistisk sentralbyrås nettsider finner man en oversikt over de ulike områdene som er målt med tall og tabeller. Der finner man også en lenke til Eurostats oversikt over resultatene i alle landene som er med i undersøkelsen. SSB skriver dette om resultatene:

    "I EU har 29 prosent mellom 16 og 74 år gode digitale ferdigheter. Landene i Nord-Europa ligger jevnt over bedre an enn naboene i Sør- og Øst-Europa. Luxembourg ligger helt på topp. Der har 54 prosent av befolkningen gode ferdigheter. Andelen med grunnleggende ferdigheter og mangelfulle ferdigheter er nokså lik i EU som i Norge, henholdsvis 27 og 25 prosent. Delen av befolkningen som ikke bruker internett, er imidlertid mye større i EU enn i Norge. Hver femte EU-innbygger, eller 18 prosent, har ikke brukt internett de siste tre måneder, og disse regnes for å ha ingen digitale ferdigheter. I Norge er denne andelen bare 3 prosent."

    Hva er det så denne undersøkelsen måler? Den har sett på befolkningens bruk av digitale tjenester og verktøy på fire ulike områder. For det første er det ting som har med informasjonssøking på nettet, som det å søke informasjon om varer og tjenester, søke helseinformasjon, finne offentlig informasjon eller lagre filer i en nettsky. Det andre området handler om bruk av kommunikasjonsverktøy som e-post, sosiale medier og samtaler med bruk av video.

    Tredje område er evnen til å løse ulike oppgaver ved bruk av nettet, som bruk av nettbank (91 prosent i Norge bruker nettbank), netthandel, overføring av filer, gjennomføre læringsaktiviteter og endring av oppsettet på en PC. Det er litt variasjoner i tallene når det gjelder hvor mange som gjør ulike ting, men Norge ligger generelt høyt på det meste. Fjerde og siste område er ferdigheter i bruk av ulike typer mye brukt programvare, som tekstbehandling, regneark, presentasjoner og videoredigering. Her kan vi også lese at 10 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 år kan skrive et programmeringsspråk.

    søndag 21. mai 2017

    På teknotur med Jan Tore - dag 4

    Da vi fikk inn forslag og diskuterte hvor vi skulle dra og hvem vi skulle besøke på vårens teknotur rundt i landet, var det i hvert fall en by det aldri var noen tvil om at vi måtte innom. I teknologihovedststaden Trondheim er det en kompetanse og et økosystem mellom forskning og næringsliv som stadig løfter frem nye og spennende teknologiske løsninger.

    Men vi begynte turen vår på fredag hos noen av kjernevirksomhetene i offentlig sektor, på Midt Norge 110-sentral. Der hadde vi en svært interessant og lærerik samtale med folk fra nødetatene, fylkesmannen og Trondheim kommune om hvordan teknologi kan brukes til å hjelpe oss ved store og små hendelser. Der bruker de teknologien til gründerbedriften SmartHelp til å automatisk finne nøyaktig lokasjon på de som ringer inn og trenger hjelp. Også ved veldig store og plutselige hendelser, der mange ringer inn samtidig, gir denne løsningen ulike muligheter for å gi rett beskjed til riktig person, og unngå misforståelser og usikkerheter som kan stjele verdifull tid i en krisesituasjon.

    Neste stopp var den splitter nye Artificial Intelligence Lab (AI-Lab) hos NTNU der NTNU, Telenor, Sintef og andre partnere i næringsliv og offentlig sektor forsker og utvikler nye anvendelsesområder for maskinlæring, eller kunstig intelligens. Dette er selvfølgelig et veldig forsknings-, og teoritungt område, men på den nye labben traff vi en veldig entusiastisk gjeng som var i gang med svært konkrete og lett forståelige anvendelsesområder for stordata. Men der det også kom råd og synspunkter på hvordan vi i Norge kan tilrettelegge bedre for bruk av de dataene vi har, slik at vi både kan finne bedre løsninger på viktige samfunnsutfordringer, blant annet på helse- og miljøområdet, og også legge til rette for økt verdiskaping i næringslivet basert på smartere bruk av data.

    Prosjektene ved AI-laben er i mange tilfeller en del av masterutdanningen til studenter ved NTNU og vi fikk blant annet presentert en drone som kan vinne feil på kraftmaster ved å bruke data fra en enorm billeddatabase til å kjenne igjen feil og lære underveis. Eller en matoppskriftsdatabase som gir råd om hvilke ingredienser man kan bytte ut med andre dersom man mangler noe, eller for eksempel er allergisk mot noe, og det fortsatt smaker godt. Og siden dette er NTNU var det selvfølgelig også noen som forsker på hvordan man designer fremtidens datamaskiner som skal prosessere alle disse dataene.

    Vi besøkte også gründerbedriften Blueeye som har utviklet en undervannsdrone som kan bæres, som ikke krever lang opplæringstid og som koster omkring 30 000 kroner, noe som gjør at den kan være interessant for et ganske stort privatmarked, ikke minst som nyttig hjelpemiddel og samtidig veldig morsomt leketøy for folk med båt. Adresseavisen i Trondheim fikk frem dette på en fin måte i sin omtale av besøket. Det at norske teknologibedrifter utvikler hardware rettet inn mot privatmarkedet er ikke så veldig vanlig, men av den grunn er det også litt ekstra spennende å følge med på hvordan det går.

    Neste stopp på teknoturen vår går til London. På tirsdag skal vi besøke både et ledende universitet, en offentlig forvaltning som er opptatt av å jobbe smartere, eksisterende næringsliv som satser tungt på digitalisering og noen norske gründere som har valgt London som base når de skal vokse videre.

    torsdag 18. mai 2017

    På teknotur med Jan Tore - dag 3

    Etter et lite opphold for å gjøre andre viktige ting, blant annet feire 17. mai, er vi i gang igjen med våre teknoturer for å møte virksomheter i ulike deler av landet som gjør spennende og nyskapende ting med teknologi.

    I dag dro vi til Sørlandet. Vi begynte på Sørlandet sykehus i Kristiansand der de bruker programvare som kan gjenkjenne språklige mønstre og begreper i store menger ustrukturerte data.  Noe som gjør at det kan brukes til raskt å hente frem viktige pasientopplysninger, for eksempel før en operasjon. En gjennomsnittlig pasientjournal består av 200 dokumenter, der det kan være vanskelig å finne all relevant informasjon om viktige ting, for eksempel allergier, når det virkelig haster.

    I et forskningsprosjekt sammen med Universitetet i Agder og lokale teknologibedrifter har de utviklet et verktøy som gjør at de får hentet frem den viktige informasjonen de trenger i løpet av sekunder. Målet er at dette ikke bare skal brukes på sykehuset i Kristiansand, men være et verktøy som kan lykkes både nasjonalt og internasjonalt.

    Neste stopp var Dyreparken i Kristiansand der vi i tillegg til å få noen ordentlig flotte bilder av nærkontakt mellom statsråd og dyreparkens lemurer, også fikk demonstrert bruk av beacons for å forbedre opplevelsesproduktet for de besøkende. Det fungerer slik at fjestene laster ned en app og samtidig gir tillatelse til at Dyreparken kan få vite akkurat hvor du er og få lov til å sende deg meldinger. Da kan man få til i hvert fall to typer merverdi. For det første kan du få meldinger og tips underveis under besøket tilpasset det du er interessert i vite. Du kan for eksempel få melding om når dyr i nærheten av der du befinner deg skal mates. Og for det andre kan man gjennom å holde oversikt over hvor folk befinner seg sette inn tiltak dersom det skulle oppstå køer og flaskehalser. I stedet for å analysere og oppsummere hva som burde vært gjort lenge etterpå, er det mulig å gjøre noe med en gang.

    Deretter gikk turen til Grimstad og Frivolltun bo- og omsorgssenter for å se på prosjektet Digitalt tilsyn. Det er etter hvert mange kommuner som har klart å bevege bruken av velferdsteknologi fra å være demonstrasjonsrom og små pilotprosjekter til noe som tas i bruk i stor skala. På Sørlandet og i Grimstad er de svært ambisiøse på dette området. På nettsidene skriver de om Digitalt tilsyn at:

    "Prosjekt Digitalt tilsyn går ut på at det installeres sensorer på pasientrom. Disse som registrerer bevegelser og annet i rommet, og vil kunne varsle om når personer forlater rom eller bolig nattestid, unormale bevegelser/anfall, fall og/eller fravær fra seng, fukt. Dette er til hjelp for de ansatte, og målet er å kunne gi bedre og tryggere hjelp. Arbeid med gevinstrealisering viser til betydelig gevinster innenfor områdene økt kvalitet, spart tid og reduserte kostnader ved bruk av digitalt tilsyn."
    Vi avsluttet dagen i Arendal, der vi besøkte industribedriften Macgregor, som har røtter langt tilbake og i sin tid blant annet leverte teknisk utstyr til Nansens polarskuter, men som nå er midt oppe i en stor digital omstilling. Det handler både om å digitalisere de tradisjonelle produktene, ved å utstyr dem med bi sensorer og koble dem til internett, men også om å lage nye digitale tjenester og forretningsmodeller. Vi fikk blant annet demonstrert simulering av kran- og løfteoperasjoner ved bruk av VR-briller og egenutviklet programvare. Det har vært tøffe tider for denne delen av næringslivet som er særlig avhengig av aktivitetsnivået innen olje- og gass. Desitter ikke og venter på at alt skal bli som før, men har i stedet valgt å bruke nedturen til å posisjonere seg i nye markeder og til å utvikle nye digitale løsninger.
    Fredag går turen videre til Trondheim der vi skal på flere spennende besøk og få se enda flere eksempler på hvordan innovative virksomheter bruker teknologi til å skape bedre brukeropplevelser og til å skape ny vekst og nye arbeidsplasser.

    tirsdag 16. mai 2017

    Økt fremtidstro

    Næringslivsorganisasjonen Finans Norge utarbeider hvert kvartal et Forventningsbarometer. Der måler de hvor sterk fremtidstro nordmenn har når det gjelder både egen økonomi og landets økonomi. Det som gjør denne undersøkelsen særlig interessant nå er at befolkningen i løpet av fem kvartaler har svingt fra svært pessimistisk til klart optimistisk. Nettavisen E24 skriver:

    "Det er særlig troen på landets økonomi som tydelig har bedret seg siden den forrige målingen i februar. – Vi må helt tilbake til begynnelsen av 2013 for å finne tilsvarende positiv tro på økonomien neste år, sier direktør Idar Kreutzer i Finans Norge."

    Selve undersøkelsen finner man mer informasjon om her på Finans Norges nettsider. Tallene viser at befolkningen etter oljeprisfallet har vært klart mer optimistisk innstilt når det gjelder sin egen økonomi enn Norges økonomi. Ser man på tallene for bare et år siden, i 2. kvartal 2016, var det slik at differansen mellom optimister og pessimister var på pluss 15,7 prosentpoeng når folk ble spurt om egen økonomi neste år, men minus hele 37,3 prosentpoeng når folk ble spurt om Norges økonomi neste år. 

    I dag er begge disse tallene positive. I 2. kvartal 2017 er differansen mellom pessimister og optimister pluss 25,6 prosentpoeng når det gjelder folks egen økonomi og pluss 12,4 prosentpoeng når det gjelder norsk økonomi. Forventningene i befolkningen som er målt i undersøkelsen til Finans Norge sammenfaller godt med de analysene av Norges økonomiske fremtidsutsikter regjeringen la frem i Revidert Nasjonalbudsjett i forrige uke, som peker klart i retning av at den økonomiske veksten vil ta seg opp og arbeidsløsheten vil gå videre ned i året som kommer. I innledningskapitlet i budsjettdokumentet skriver Finansdepartementet:

    "Veksten i norsk økonomi er ventet å ta seg videre opp fremover, understøttet av bedret konkurranseevne, mindre fall i petroleumsinvesteringene og høyere kjøpekraft i husholdningene. BNP Fastlands-Norge anslås å vokse med 1,6 pst. i år, opp fra en vekst på 0,8 pst. i fjor. Det er om lag som anslått i fjor høst. Allerede neste år er fastlandsøkonomien ventet å vokse raskere enn sin historiske trend. Etter hvert som aktiviteten i økonomien tar seg opp, anslås sysselsettingen å øke og arbeidsledigheten å gå videre ned."

    Så er det naturligvis slik, noe Finans Norge også understreker, at det å spå om fremtiden er en usikker bransje. Etter en økonomisk nedtur vil det alltid være usikkerhet om hvor raskt forbruk og investeringer tar seg opp igjen. Men tallene fra Finans Norge gir oss enda en grunn til å være optimister.

    søndag 14. mai 2017

    Kommunene i norsk økonomi

    At kommunene har en stor og viktig rolle både som leverandører av viktige velferdstjenester og som beslutningsorganer i lokale saker er godt kjent. I vår norske og nordiske modell har vi lagt langt flere store oppgaver til kommunenivået enn det som er vanlig ellers i Europa.

    Men hvor store er egentlig kommunene målt i andel av økonomien? Eller som andel av alle sysselsatte i Norge? Det får man svar på ved å lese kommuneproposisjonen som ble lagt frem av regjeringen på torsdag i forrige uke. Der er det rett og slett veldig mye interessant informasjon om både kommunenes oppgaver og økonomi. I tillegg, naturligvis, til informasjon om kommuneopplegget for neste år.

    I underkapittel 11.2 om kommunesektorens størrelse i norsk økonomi kan vi lese at kommunenes inntekter er omkring 18 prosent av BNP, mens sysselsettingen målt i timeverk er omkring 16 prosent av samlet sysselsetting i Norge.

    "Målt i forhold til BNP for Fastlands-Norge utgjorde kommunesektorens inntekter 18 prosent i 2016, mens kommunalt konsum lå på knapt 14 prosent. Målt i forhold til totalt antall utførte timeverk i norsk økonomi utgjorde den kommunale sysselsettingsandelen oppunder 16 prosent. Siden en relativt stor andel av de kommuneansatte jobber deltid, er kommunesektorens andel av den totale 
    sysselsettingen større målt i personer enn i timeverk."

    Mens både andelen av sysselsettingen og kommunenes konsum som andel av BNP har vært ganske stabile, har kommunesektorens inntekter som andel av BNP økt. En viktig forklaring på det er at kommunene har blitt tilført nye oppgaver, blant annet innenfor helseområdet, der det har fulgt med inntekter. Fordi kommunesektoren er en arbeidsintensiv sektor er det også slik at prisveksten for kommunal tjenesteyting er høyere enn for en del andre sektorer i samfunnet som er mer kapital- og teknologiintensive.

    Det er også slik at Stortinget de siste årene har vedtatt økonomiske rammer for kommunesektoren som har muliggjort aktivitetsvekst og høyere kvalitet på tjenestene. Veksten i kommunenes frie inntekter, det vil si pengene som ikke allerede er bundet opp av befolkningsutvikling, pensjonskostnader osv., har vært høyere i denne stortingsperioden enn i rødgrønn tid:

    "Ser vi over perioden fra 2013 til 2016, var den gjennomsnittlige årlige oppgavekorrigerte realveksten i frie inntekter 2,3 prosent, mens den for perioden fra 2009 til 2013 var 1,5 prosent, jf. figur 11.3. Innbyggertallet i Norge har økt i begge perioder. Den oppgavekorrigerte realveksten per innbygger var i gjennomsnitt 1,2 prosent i perioden fra 2013 til 2016 og 0,2 prosent i perioden fra 2009 til 2013. Veksten i de frie inntektene til kommuner og fylkeskommuner i perioden fra 2013 til 2016 har således vært sterkere enn i forrige stortingsperiode."


    Dette har også slått ut i at driftsresultatene i kommunene generelt nå er langt bedre enn for noen år siden. Det er anbefalt at driftsoverskuddet for kommunesektoren samlet bør ligge på minst to prosent. De to siste årene har vi ligget godt over det nivået:

    "Netto driftsresultat lå i 2015 og 2016 godt over de anbefalte nivåene, både i kommunene og i fylkeskommunene. I 2015 ble driftsresultatene kraftig forbedret fra de foregående årene. For sektoren som helhet utgjorde netto driftsresultat 3,2 prosent av inntektene, noe som var det høyeste netto driftsresultatet siden 2006. For kommunene (inkl. Oslo) var driftsresultatet 3,0 prosent og for fylkeskommunene 4,6 prosent. Netto driftsresultat forbedret seg ytterligere i 2016. For sektoren som helhet anslås netto driftsresultat til 4,2 prosent. For kommunene (inkl. Oslo) var driftsresultatet 4,0 prosent og for fylkeskommunene 5,0 prosent. Et stort flertall av kommunene styrket driftsresultatet fra 2015 til 2016"

    Mer om kommunenes driftsresultater om investeringer, gjeld og andre ting som bidrar til kommunenes rammebetingelser kan man som sagt lese om i den nye kommuneproposisjonen fra Kommunal og moderniseringsdepartementet. Jeg og resten av politisk ledelse bruker dagene etter at proposisjonen er lagt frem på å reise rundt til alle fylkene i landet og presentere både årets tall og rammene for neste års økonomiske opplegg for kommune-Norge. Med det handlingsrommet regjeringen har sørget for og foreslår neste år er det en veldig hyggelig jobb.

    lørdag 13. mai 2017

    Det umulige e mulig

    Gladnyheten i VG i dag er at Bjarne Brøndbo har meldt seg inn i Høyre. Nå er jeg egentlig ikke så overrasket. Jeg husker at han var programleder for noen år siden på Småtinget, NHOs møteplass mellom politikere og små og mellomstore bedrifter og hadde mye klokt å si både om egne erfaringer som bedriftsleder og om rammebetingelser. han etterlyste Og i intervjuer senere har han også støttet politikk som er mer borgerlig enn rødgrønn. Men det passer likevel å markere Brøndbos gledelige overgang her på bloggen med "Det umulige e mulig", en av DDEs aller første singler:

    torsdag 11. mai 2017

    Mer gründervennlig skatt

    Shifter om skattefradrag for investorer
    Da revidert nasjonalbudsjett ble presentert i dag var det to viktige nyheter der som vil gjøre det lettere å være nystartet gründerbedrift med ambisjoner om å vokse nasjonalt og internasjonalt.

    Det er viktig å gjøre det attraktivt å bygge nytt næringsliv og nye arbeidsplasser. Hvis en bedrift skal vokse raskt må den investere mye i dag for å legge grunnlaget for fremtidige inntekter. Investorer tar høy risiko når de satser pengene sine på at gründerbedrifter skal lykkes på sikt. Ansatte tar risiko når de velger å jobbe et sted med lav lønnsevne i strartfasen. Det er viktig at rammebetingelser og skattesystem bidrar til å redusere denne risikoen, for å få flere til å satse på å bygge nye bedrifter.

    Det ene ordningen vil gjelde allerede fra 1. juli 2017 og innebærer at personlige skatteytere som investerer i gründerbedrifter vil få fradrag i alminnelig inntekt for opp til 500 000 kroner i årlige investeringer. For å målrette ordningen mot de bedriftene der en slik risikoavlastning virkelig kan få stor betydning er den avgrenset til aksjeselskaper som er maksimalt seks år gamle, har færre enn 25 årsverk og ikke har driftsinntekter over 40 millioner kroner. Investoren må beholde aksjene sine i minst tre år for å ha rett til fradraget. Et selskap kan ta imot inntil 1,5 millioner kroner i investeringer årlig gjennom denne ordningen.

    Selv har jeg argumentert i mange år for at en slik risikoavslastning for såkalte "business angels", privatpersoner som har litt penger til overs og ønsker å investere dem i nye virksomheter, er en svært god ide. Det kom også med i Høyres program på landsmøtet. Vi har Skattefunn, et skatteinsentiv som stimulerer forskning i næringslivet og bidrar til å få frem nye produkter og tjenester. Nå får vi et nytt skatteinsventiv som vil stimulere private norske investeringer i nye og innovative vekstbedrifter.

    Den andre viktige endringen er omtalt på side 64 i budsjettdokumentet om revidert nasjonalbudsjett. Det handler om beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i små, nyetablerte bedrifter. Dagens skattesystem gjør at man må betale skatt av gevinster som ligger inn i fremtiden, er svært usikre og kanskje ikke blir noe av. Proposisjonen beskriver problemstillingen slik:

    "Gjeldende regler kan skape særlige utfordringer for små, nyetablerte selskap fordi aksjer i slike selskap gjerne kan være spesielt vanskelig å omsette på innløsningstidspunktet. Videre vil lønnsnivået i slike selskap ofte være lavere enn for større, mer etablerte selskap. Det kan dermed bli krevende for den ansatte å finne likvide midler til å dekke skatteregningen for opsjonsfordelen. I tillegg vil den fremtidige verdien av aksjer i slike selskaper ofte være svært usikker på ervervstidspunktet, og i mange tilfeller kan aksjen ha falt i verdi når den senere skal realiseres. Et eventuelt fradrag i alminnelig inntekt for tap ved realisasjon av aksjene vil ikke kompensere fullt ut for lønnsbeskatningen betalt ved innløsningstidspunktet. Alle opsjoner og aksjer vil ha et innslag av usikkerhet med hensyn til fremtidig avkastning, men denne usikkerheten vil ofte være større for små, nyetablerte selskap enn for større og mer etablerte selskap. Regjeringen vil på denne bakgrunnen i Statsbudsjettet for 2018 foreslå endringer i reglene for beskatning av ansatteopsjoner i små, nyetablerte selskap. Det legges opp til å endre beskatningstidspunktet for opsjoner i slike selskap til tidspunktet for realisasjon av aksjen."

    Det handler med andre ord ikke om at noen skal slippe å betale skatt på det de tjener nå de forhåpentligvis blir rike en gang, men at tidspunktet for beskatning skal være når det faktisk er en gevinst, og ikke lenge før. Finansdepartementet skal jobbe videre med å finne en god modell som sikrer dette. Proposisjonen beskriver noen problemstillinger de er opptatt av å finne gode svar på, blant annet hvordan en slik ordning skal utformes slik at den leder til mer entreprenørskap og flere bedrifter, men ikke gir utilsiktede og uheldige skattetilpasninger.

    I gårsdagens Dagens Næringliv ga representanter for fire partier som til sammen er i flertall i Stortinget uttrykk for at de støtter disse forbedringene som vil gjøre det lettere å være gründer. Da er det vel grunn til å håpe og tro at begge disse viktige forbedringene blir vedtatt.

    onsdag 10. mai 2017

    Digitale forenklinger i aksjeloven

    Regjeringen fortsetter å forenkle hverdagen for innbyggere og næringsliv. For omkring tre uker siden ble det lagt frem nye forenklinger for næringslivet som skal behandles i Stortinget. Det handler om endringer i aksjeloven, som forhåpentligvis blir vedtatt før sommeren.

    Lovproposisjonen med de nye forenklingene heter Prop. 112 L og kan leses her på regjeringens nettsider. Flere av foreslagene handler om å gjøre lovverket teknologinøytralt slik at det på områder der det frem til nå har vært krav om skriftlige signaturer, fysiske møter eller kommunikasjon med papirbrev, blir slik at næringslivet i stedet kan velge å bruke digitale løsninger.

    Nå er Norge i utgangspunktet et av de landene som har kommet lengst i verden i å tilrettelegge for bruke av digitale løsninger i kommunikasjonen mellom næringsliv og myndigheter. Vi har en AltInn-løsning som kom for snart 15 år siden og som brukes til stadig flere tjenester. På Verdensbankens Doing Buisness Index er Norge nå på 6. plass av 190 land og territorier fordi det er gjort mange viktige forenklinger som bidrar til at næringslivet bruker mindre tid på å vente på at myndighetene skal behandle søknader.

    Men det er mulig å gjøre mer. Og i endringene i aksjelovgivningen legges det opp til en rekke forenklinger som gjør det mulig å bruke digitale verktøy i stedet for papir og fysisk fremmøte. I lovproposisjonen skriver regjeringen:

    "Den teknologiske utviklingen gir muligheter til besparelser og forenklinger for næringslivet. I kapittel 4 foreslås det endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven som åpner for økt bruk av digitale løsninger. (...) Departementet foreslår en ny § 1-6 i aksjeloven og allmennaksjeloven, hvor elektronisk og fysisk utarbeidelse og oppbevaring sidestilles. I punkt 4.2 foreslås det å åpne for elektronisk signatur i aksjeloven og allmennaksjeloven, slik at dette sidestilles med signering på papir. (...) I punkt 4.3 foreslår departementet en ny teknologinøytral bestemmelse om kommunikasjon mellom selskapet og aksjeeierne i aksjeloven § 1-7. For selskapets kommunikasjon med aksjeeierne foreslås det at styret skal bestemme kommunikasjonsmåten. Kommunikasjonen skal skje på en betryggende og hensiktsmessig måte. Aksjeeiernes meldinger mv. til selskapet kan alltid sendes som ordinær post til selskapets registrerte adresse. Dersom selskapet stiller andre elektroniske former tilgjengelig for aksjeeierne, kan disse også brukes."

    I kapittel 5 i loven foreslås det flere endringer som forenkler på det organisatoriske området. Blant annet blir det lettere å avholde møter uten å kreve fysisk fremmøte. De aller fleste aksjeselskaper i Norge er svært små og har få aksjonærer. I 2015 hadde 161 233 av 265 080 aksjeselskaper kun én aksjeeier, og 248 836 av 265 080 aksjeselskaper hadde fire eller færre aksjeeiere. Da er det lurt å ha regler som gjør at enkle ting kan gjøres på en enkel måte, og som ikke forutsetter at alle selskaper er store og har mange aksjonærer. I proposisjonen står det:

    I kapittel 5 foreslås enkelte endringer knyttet til aksjeselskapers organisasjon. Departementet foreslår i punkt 5.1.3.5 at aksjeeierne skal gis rett til å delta på generalforsamling ved hjelp av elektroniske hjelpemidler. Forslaget innebærer en endring av dagens aksjelov § 5-11 b, som gir styret mulighet til å tillate slik deltakelse. Styret skal etter forslaget likevel ha mulighet til å nekte aksjeeierne å delta elektronisk, dersom det foreligger saklig grunn. I punkt 5.1.1.4 foreslår departementet en endring av aksjeloven § 5-7 om forenklet generalforsamling. Endringen innebærer blant annet at kravet om at samtlige aksjeeiere må samtykke til å holde forenklet generalforsamling formuleres som et vilkår om at ingen aksjeeiere motsetter seg dette. (...) For å synliggjøre at elektronisk generalforsamling er et alternativ til fysisk møte, foreslås det å endre aksjeloven § 5-7 slik at adgangen fremgår klart av lovteksten. 

    I tillegg foreslås det flere andre endringer i aksjeloven som dels bidrar til forenklinger og effektivisering og dels gir økt fleksibilitet slik at selskaper kan i større grad kan innrette slik de har behov for. Det blir mer fleksibilitet i bestemmelsen om tjenestetid for styremedlemmer, en utvidelse av mulighetene for fravalg av revisjon og en opphevelse av flere av kravene til ulike eksterne særattestasjoner som finnes i dagens lovverk og som virker unødvendig byråkratiserende.

    Hvilken betydning har så dette for næringlivet? Hva innebærer det av besparelser til sammen? Kapittel 9 i proposisjonen om økonomiske og administrative konsekvenser har en del interessante regneeksempler og beregninger som viser at det er mye penger å spare på enklere regelverk. Proposisjonen oppsummerer disse beregningene slik:

    "Departementet anslår at de foreslåtte endringene vil innebære en beregnet årlig besparelse på mellom 1,35 og 2,25 milliarder kroner for næringslivet. Besparelsene vil ventelig vare ved og øke med antall selskaper. Dagens teknologi gjør det mulig å realisere forenklingene. Ny teknologi og nye løsninger vil trolig gjøre det mulig å realisere flere forenklinger og forbedringer."