Sosial innovasjon, sosial effekt og sosiale entreprenører

Næringsminister Jan Christian Vestre har varslet en stortingsmelding om gründere og oppstartsbedrifter i løpet av 2024. I den forbindelse har han bedt om innspill om hva som trengs for at Norge skal være et bedre land å være oppstartsbedrift og gründer i.

Det har vært noen fysiske innspillsmøter regionalt og det er kommet inn en lang liste med skriftlige innspill fra en rekke aktører, både offentlige, private, organisasjoner, og noen enkeltpersoner. Og som en person som er både interessert i temaet og nysgjerrig på hva aktørene i de ulike delene av innovasjonsøkosystemet mener at ikke viker godt nok, måtte jeg lese igjennom innspillene. Det er mange gode innspill om både viktigheten av rammebetingelser, innovasjonsvirkemidler, kapitaltilgang og anskaffelser. Flere av de offentlige virkemiddelaktører er, ikke overraskende, opptatt mer statlige penger til akkurat deres virkemiddel, eller deres drift.

Jeg kommer tilbake til noen innovative blikk på innovasjonsøkosystemet  og noen gode påpekninger av at ting har gått feil vei, med tilhørende kommentarer om at vi i hvert fall ikke bør reversere ting som virker.

Men aller først må jeg skryte av et godt innspill som skiller seg ut i mengden som kommer fra Ferd sosiale entreprenører og som trekker frem en noen andre resultater entreprenørskap og offentlig-privat samarbeide kan bidra med, utover å få frem gode vekstselskaper. Entreprenørskap og sosial innovasjon kan også bidra til å løse ulike komplekse sosiale problemer. De bidrar med nye ideer, bedre brukermedvirkning og utfordrer ofte etablerte måter å løse problemer på som ikke virker så godt. Og kan på den måten også bidra til å styrke effektiviteten og bærekraften i velferdssystemene våre.

En fin ting med Ferds innspill er at de ikke bare begrunner godt hvorfor vi trenger mange flere av den typen innovasjonsaktører, men de leverer også noen konkrete innspill til hva som er gode virkemidler i dette samarbeidet mellom offentlige etater og sosiale entreprenører. Helt konkret trekker de frem behovet for å vekte sosial og samfunnsmessig effekt i offentlige anbud, og så sørge for å måle, belønne effekt og finne måter å skalere opp tiltak som virker. Ferd trekker også frem at det bør finnes egne innkjøpsordninger som gjør det lettere å velge og teste ut løsninger fra innovative startup-selskaper og peker på at nedleggingen av StartOff-virkemiddelet dessverre var å fjerne en type ordning som utgjorde en positiv forskjell.

Nå er heldigvis folkene i Ferd sosiale entreprenører skrudd sammen sånn at de ikke bare sitter og venter på at myndighetene skal gjøre ting. De setter i gang selv, og viser hva som er mulig å få til, og satser på at når resultatene kommer så vil flere  la seg inspirere og ønske å være med på å gjøre mer av det som virker. Jeg ser i hvert fall tre eksempler på denne holdningen i innspillsbrevet:

• Vi trenger kunnskap om hvordan Norge og Norden kan bli ledende på sosiale velferdsinnovasjoner, identifisere hvor der er huller og flaskehalser og hva som kan gjøres for å løse disse utfordringene. Nordic Innovation er oppdragsgiver for en god rapport, "Collaborate to innovate", der man har intervjuet en rekke personer i både offentlig sektor, i investormiljøene og blant sosiale entreprenører, og funnet mange interessante svar på hvor innsatsen må settes inn. Det minner meg om et arbeid jeg var med på i KMD da det ble laget en hefte om "Veier til samarbeid" om hvordan kommuner kan bli bedre til å samarbeide med sosiale entreprenører og bli bedre på sosiale innovasjoner, og hva entreprenørene må gjøre for å forstå offentlig sektors behov, regelverk og virkemåte. Men denne nye rapporten fra 2023 tar det et steg lenger og er dessuten nordisk.
• Ferd har sammen med gode samarbeidspartnere fått laget en juridisk veileder for offentlige oppdragsgivere i møte med sosiale entreprenører. Det offentlige har mange systemer og regler man å forholde seg til, og de er det viktig å kjenne til. Men noen ganger er det også slik at man lar være å tenke innovativt fordi man ikke tror eller vet om det finnes handlingsrom for å gjøre det man burde gjøre. For å skape den nødvendige tryggheten og ta ned risikoen er en slik veileder svært verdifull.
• Og sist, men ikke minst, etterlyser Ferd flere arenaer der offentlige virksomheter og gründere kan møtes, lære om hverandre og av hverandre og forstå bedre hvor og hvordan det er verdiøkende å samarbeide. Og ikke minst senke terskelen for å komme i gang med utforskningen av mulighetene. Ferd skriver i innspillet om hvorfor og hvordan de har opprettet Impact Startup, etter inspirasjon fra danskenes Den Sociale Kapitalfond, og etter hvert fått med flere private investorer og stiftelser som partnere. Impact Startup har både et akselleratorprogram der 10 selskaper tas inn et 5 måneders program for å utvikles til å bli investorklare, men også andre og mindre ressurskrevende nettverks- og tjenestetilbud. Jeg tenker dette er modeller som kan være til inspirasjon også for andre, og ikke minst for det offentlige virkemiddelapparatet selv.

Så til noen av de andre innspillene i denne innspillsbunken til den nye stortingsmeldingen. Selv om velferdsinnovasjon og sosialt entreprenørskap er en del av bildet, handler næringsministerens utfordring selvfølgelig om mye mer. Det handler i bunn og grunn om Norges fremtid som et attraktivt land å starte og utvikle de bedriftene som er så kompetente, innovative, produktive og lønnsomme at de kan finansiere de velferdstjenestene og den offentlige infrastrukturen vi ønsker å ha i fremtiden, og klare det også nå når det blir stadig flere eldre og når petroleumsvirksomheten trappes ned.  Da må vi legge bedre til rette for at flere vil bli gründere i alle type sektorer og næringer og at Norge er et godt land å starte og drive bedrift i, både for nye og for eksisterende bedrifter. 

Ikke overraskende er flere av innspillene fra privat sektor opptatt av at de generelle rammebetingelsene for å eie og drive bedrifter i Norge må være gode, og at dette har gått i feil retning i det siste både når det gjelder formuesskatt og ekstra arbeidsgiveravgift, som har gitt norske eiere og gründere dårligere rammebetingelser. Innspillene fra Abelia og Smart Innovation Norway er gode eksempler på slike poengterte innspill. Det er også kommet interessante betraktningene fra den erfarne gründeren, lederen, eieren og investoren Hilde Midthjell, som på en pedagogisk god måte beskriver utfordringen med skatt på norsk eierskap. Hun har også noen beskrivelser av hvordan det offentlige virkemiddelapparatet fungerer og ikke fungerer.

Hvordan får vi mer innovasjon og flere nye bedrifter ut av universitetene og de andre forskningsmiljøene våre? Er det mangler eller huller i virkemiddelapparatet og ting som krever noe annet enn bare mer penger til TTOene for å lykkes. Her synes jeg Vestlandets Innovasjonsselskap - VIS kommer med noen spennene analyser og forslag i sitt innspill. De er opptatt av at den forskningsresultatbaserte innovasjonen er forskjellig fra mye annen innovasjon, både når det gjelder prosjektenes egenart og når det gjelder den kulturelle konteksten det foregår i, og mener at "dødens dal" man må komme seg igjennom inntrer to ganger i livsløpet til disse selskapene. Og bruker dette til å foreslå et nytt type virkemiddel, et nasjonalt FOU-preinkubasjonsprogram som man kan lese mer om her, i det interessante innspillet fra VIS (klikk på pdf-lenken nederst).

Andre innspill er opptatt av manglede tilgang på riktig og tilstrekkelig kompetanse, som Akademikerne og Tekna, og som begge har brede og gode innspill med flere temaer. Noen av universitetene er opptatt av at studenter kan være en vel så viktig kilde til nye gründerbedrifter som forskere, og at virkemidlene for å støtte studentprosjekter er for knappe. Universitet i Agder begrunner dette godt i sitt innspill. 

Noen av disse innspillerne vil helt sikkert oppleve at de har sendt inn lange og gode forslag til ingen nytte når stortingsmeldingen kommer en gang senere i år. Spesielt de som vil gjøre noe med skattesystemet eller vil at mer penger skal gå til deres del av virkemiddelapparatet. Men jeg tenker at det uansett er viktig og bra at det blir delt innspill av denne typen, selv om det ikke blir til nasjonal politikk med en gang. Det hever kunnskapsnivået og det gir inspirasjon. Det er noen gode fortellinger om ting som virker, og som vi derfor bør gjøre mer av, og noen eksempler på ting som ikke viker så godt. Kunnskap om hvordan hvordan virkeligheten ser ut er et bra sted å starte . 

Kacey Musgraves covrer Three Little Birds

 Radioprogramleder Howard Stern har jevnlig besøk av kjente artister han prater med om livet, men som også spiller live i studio. Gjerne med en sang eller to. En egen ny sang, en coverlåt som betyr mye for dem, ofte begge deler. Nylig hadde Howard Stern besøk av den kjente countryartisten Kacey Musgraves som i tillegg til en egen sang fremførte Bob Marley "Three Little Birds", en interessant combo av reggae og country der: 

Human development index 2022

Åpningen på 2020-tallet har ikke vært helt bra. Pandemi, kraftig prisoppgang må mat, energi og materialer, ekstremvær og krig. Noen regionale kriser og uroligheter er det alltid, men nå er det unormalt mye som har gått galt samtidig, i hvert fall sammenlignet med de siste tiårene

Men hvordan påvirker dette folks livskvalitet? Sånn i det virkelig store bildet globalt? Påvirker det for eksempel resultatene i FNs store undersøkelse Human Develpment Report og rankingen Human Development Index (HDI) som måler verdens beste og verste land å bo i? The Economist har skrevet om dette i en artikkel om siste HDI som kom nettopp, I artikkelen "Which countries have the best, and worst, living standards?" skriver de:

"This all took a toll on global standards of living. One measure of this, the un’s Human Development Index (hdi), fell in 2020 for the first time since its launch in 1990. It fell again in 2021. The hdi is one of the most widely used measures of countries’ development, after gdp. It gauges progress in terms of societal outcomes, including life expectancy at birth, expected and average years of schooling and gross national income per person. The latest figures, released on March 13th, show that the global hdi is rising again, but progress has been slow and uneven."

Det går riktig vei igjen, men som figuren over ligger vi et godt stykke bak den tidligere trenden. Ting går rett vei, men det går saktere enn før. Og går man inn i artikkelen jeg lenket til finner man dessuten at det ikke bare er store forskjeller i utgangspunktet mellom land, noe vi visste fra før, men at de siste årenes kriser og katastrofer har rammet ganske ulikt. 

FNs egen presentasjon at Human Development Index (HDI), både de siste tallene og den historiske utviklingen finner man her. Og den omfattende Human Development Report 2023-24 finner man her. Den har gjerne en tematisk vinkling for hver utgave, og den ferske rapporten som kom nå i mars heter "Breaking the gridlock: Reimagining cooperation in a polarized world". Det synes jeg er en god tittel og et godt valg av tema i en tid der det både politisk og økonomisk trengs mindre polarisering og proteksjonisme og langt mer samarbeid på tvers av grenser. 

Mange vi sikket huske at Norge i veldig mange år toppet denne HDI-indeksen, gjelde omtalt i media som at "Norge er vedens beste land å bo i". Slik er det ikke lenger. De to siste årene som er målt, 2021 og 2021 har Sveits overtatt denne førsteplassen, foran Norge. Deretter følger Island, Hong Kong, Danmark, Sverige, Tyskland, Irland og Singapore. Australia og Nederland er på delt 10. plass, mens Finland, nylig kåret til verdens lykkeligste befolkning, er på 12. plass. Nederst på listen finner vi Tsjad, Niger, SAR, Sør-Sudan, og helt nederst Somalia. 

En stortingsmelding om økonomisk kriminalitet

Kan man bekjempe økonomisk kriminalitet med flere utredninger? Eller krever det noen konkrete og kraftfulle tiltak også, basert på kunnskap og utredninger vi allerede har? For meg står dette igjen som det sentrale spørsmålet etter å ha lest regjeringens nye Stortingsmelding om økonomisk kriminalitet.

Jeg kommer tilbake til eksempler på tiltak som egentlig ikke er tiltak, men utsettelser av å gjøre viktige ting som allerede er utredet, og der behovet til og med beskrevet godt i denne meldingen. For det er ikke analysene og beskrivelsen av alvorlighetsgraden, og tapene samfunnet lider, som mangler, det er på plass. Utfordringen er overgangen fra problembeskrivelse til handling.

For å gi et overblikk først. Stortingmelding nr 15 (2023-24) heter "Felles verdier - felles ansvar" og har undertittelen "Styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet". Den kom fra regjeringen på fredag, og er på omkring 130 sider. Etter en innledning og et kort sammendrag er sidene 15 til omring 50 en overordnet og god gjennomgang av hva vi vet om økonomisk kriminalitet: Hvordan den kan defineres, hva slags ulike kategorier den kommer i og hvordan forhold som teknologiutvikling og krig og konflikt kan påvirke type og omfang. 

Det er i løpet av disse sidene også en analyse av omfanget av økonomisk kriminalitet og av politiets måloppnåelse når det gjelder å forebygge, etterforske og løse sakene. Veldig mange saker blir som kjent henlagt. Meldingen beskriver godt det problematiske i dette, men også hvordan det i tillegg er veldig store mørketall i form av økonomisk kriminalitet som aldri blir anmeldt fordi privatpersoner og virksomheter antar det er aldri vil bli prioritert eller fordi det er vanskelig å dokumentere hva som har skjedd og hvem som står bak. Noen typer økonomisk kriminalitet har ikke et direkte offer i form av en person eller en virksomhet, men utgjør store tap for samfunnet. Det gjelder for eksempel skatteunndragelser og misbruk av offentlige støtteordninger. 

Til slutt i denne første delen av meldingen er det en beskrivelse av politiets organisering på feltet, med Økokrim og de 12 politidistriktene i sentrale roller, og også en god gjennomgang av samarbeidet Politiet har mye samarbeid med andre tilsyn og etater for å avdekke økonomisk kriminalitet: Skatteetaten, Tolletaten, NAV,  Finanstilsynet, Arbeidstilsynet og andre, som samarbeider i mange ulike konstellasjoner for å både forebygge og avdekke kriminalitet. Og i denne delen begynner leseren også å ane at dette samarbeidet på tvers ikke er helt enkelt, blant annet fordi det mangler både systemer, lovhjemler og organisering for å få tilgang til data på tvers av virksomhetene. Veldig mye tid og ressurser brukes på ineffektive arbeidsprosesser og noen ganger på saker som aldri fører frem. 

God problembeskrivelse

I et kort, men interessant, kapittel 5 om "Veien videre, oppsummering av utfordringer og tiltak" blir dette spriket mellom problemet som skal løses og tiltakene som foreslås, satt på spissen. På side 43 er rammeteksten til venstre. Og så på side 44-45 er det en samlet liste over alle tiltakene som blir grundigere omtalt utover i resten av meldingen. 

Jeg synes listen "Hva er problemet?" gir er god oppsummering av noen systemiske problemer som ligger bak det denne Stortingsmeldingen vil gjøre noe med. Utfordringene er på litt ulike områder, blant annet spesialistkompetanse, tilstrekkelig kapasitet til mange komplekse saker samtidig, ulik prioritering, ulik praksis, interne og eksterne organisasjonsfloker, internasjonalt samarbeid og noen andre ting. Store og krevende spørsmål hver for seg, og enda mer krevende når man må jobbe med alt på en gang. 

Dessuten er det inne i alt dette en stor digital utfordring som må arbeides med for å bedre resultater, en utfordring som berører både det organisatoriske, juridiske og teknologiske. Eller som det sies i en veldig lang og innholdsrik setning i denne opplistingen av problemer:

"Det mangler en samlet tilnærming til etterretning og forebyggingstiltak, deling og sammenstilling av informasjon, herunder teknologi, åpenhet og registerkvalitet, mellom kontrolletater og kontrolletater og politi, samt mellom offentlige og private aktører".

Her kan det også være grunn til å minne om at Riksrevisjonen nylig har sett på dette med mangel på datadeling i staten for å løse viktige oppgaver på tvers av sektorer. De to casene Riksrevisjonen så på var samarbeid om å dele tilsynsdata (Tilda) og på samarbeid om deling av data for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Begge disse eksemplene er direkte relevant for temaene i Stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet, men disse ikke høyt nok prioriterte satsingene er av en eller annen grunn ikke nevnt.

Forskjell på tiltak og utredning

Etter en god problembeskrivelse, en relativt ærlig erkjennelse av at vi ikke har den ønskede måloppnåelsen og flere gode tilløp til å beskrive hva de er viktig å gjøre noe med, kommer kapitlene med svarene utover i resten av stortingsmeldingen som en skuffelse. Kapittel 8, 9 og 10 gir data og digital teknologi en helt sentral plass. Kapittel 8 handler om bedre samarbeid og informasjonsdeling for å forebygge kriminalitet, kapittel 9 er om nødvendigheten av offentlige registre av høy kvalitet for å få tak i informasjonen som trengs, og kapittel 10 er om bruk av ny teknologi, som kunstig intelligens, automatiserte løsninger og om "compliance by design", som dreier seg om at det å følge lover og regler er en designet og innebygget egenskap i gode digitale systemer. På samme måte som "security by design" og "privacy by design" også er viktige prinsipper å designe inn i nye systemer.

Så var det tiltakene da, "Regjeringen vil..."-punkene, som skal følge opp dette store behovet for å gjøre noe mer kraftfullt med samfunnsskadelig og alvorlig kriminalitet. Tiltakene står dessverre ikke i stil, men handler i stor grad om å bestille flere utredninger om ting som har vært utredet før. Noen eksempler. Tiltakspunktene om bedre offentlige registre er temmelig tåkete;

• Regjeringen vil ferdigstille igangsatt arbeid med å vurdere reguleringen av innsyn i og offentlighet om aksjeeieropplysninger
• Regjeringen vil gjøre det vanskeligere å skjule penger fra beskatning og hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger ved å utrede obligatorisk registrering av eierskap i fast eiendom. 
• Regjeringen vil vurdere hvordan resultatene fra kartleggingen av myndighetenes mulige bruk av opplysninger om direkte og indirekte eierskap til, og kontroll over, aksjer og fast eiendom skal følges opp.

Ferdigstille arbeidet med å vurdere? Gjøre det vanskeligere å skule penger ved å utrede? Og det siste punktet her er jo helt legendarisk uforpliktende og intetsigende.  Og det til og med etter at næringsministeren i januar hadde pressekonferanse om hvordan det på deler av dette feltet faktisk er igangsatt et arbeid for å følge opp. Men det har kanskje ikke noen fortalt Justisdepartementet?

Det er mange andre slik punkter i denne meldingen som gir inntrykk av å si noe, men uten å love noe. Og flere av dem er på områder der det er rikelig med utredninger fra før. Som disse områdene, der "Regjeringen vil:"

• utrede behovet for en ytterligere regulering av informasjonsdeling, sammenstilling og behandling av informasjon på tvers av forvaltningsområder og til konkrete formål, med sikte på å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet.
• utrede hvordan finansiell etterretning i større grad kan deles med og utnyttes mer effektivt av andre etater, som for eksempel Tolletaten, Finanstilsynet og Skatteetaten.
• utrede mulighetene for mer effektiv datadeling og samhandling i det tverretatlige samarbeidet om kriminalitetsbekjempelse, herunder vurdere regelverksendringer, tekniske løsninger, avtaler for deling av data og nye samarbeidsformer. A-krimsentrene vil være sentrale i dette. Utredningen skal ses i sammenheng med utredningen av behovet for informasjonsdeling i kapittel 8.
• be relevante etater om å kartlegge potensial for misbruk i ordninger som antas utnyttet til økonomisk kriminalitet.

Her kan man jo lure på om Justisdepartementet leser rapportene som kommer fra Riksrevisjonen. Det kom som nevnt en rapport fra Riksrevisjonen for ikke lenge siden som viser hvordan et godt tenkt samarbeid om å bruke data på tvers av tilsynsvirksomheter og for å bekjempe arbeidslivskriminalitet faktisk er vedtatt, men har blitt så nedprioritert av de som skal dele at det ikke er i nærheten av å nå målene som var satt for dette arbeidet.  (Jeg blogget om rapporten her) Noe som også går ut over kriminalitetesbekjempelsen, naturligvis. 

Da er det ikke flere utredninger vi trenger. Utredninger kan være viktige der det ikke er gjort et tilstrekkelig arbeid med å beskrive problemet som skal løses og hvilke mulige løsninger som finnes. Der det allerede finnes et godt kunnskapsgrunnlag er behovet konkret handling, inkludert en klarere prioritering av ting som allerede er vedtatt, men ikke gjennomført.

Kunstig intelligens og annen ny teknologi

En siste kommentar som også handler om at bedre verktøy må skapes og ikke bare utredes: Det er et fint kapittel i denne meldingen om fremtidige teknologier, blant annet hvordan kunstig intelligens og automatiserte prosesser kan øke både effektivitet og treffsikkerhet i politiet og i samarbeidende etater. Men her er det grunn til å minne om at ingen av disse teknologiene virker uten gode data. Tilgangen til gode data er drivstoffet som gjør det mulig å bruke kunstig intelligens. Det hjelper ikke å ha tilgang til allverdens nye flotte teknologiske verktøy hvis man ikke holder orden i eget hus og tilrettelegger for bruk av data, slik at dataene både finnes og det både teknisk og juridisk er lagt til rette for at de som trenger dem får tak i dem. Her er det en stor jobb å gjøre, og den handler nok ikke mest om nye utredninger.

The Jesus and Mary Chain: Chemical Animal

Neste år er det 40 år siden skotske The Jesus and Mary Chain ga ut sitt første støyete, skranglete album. Konsertene den første tiden pleide ganske raskt å ende i slosskamper og det var mye konsum av kjemikalier kroppen ikke har særlig godt av. Jeg tror få ville gjette at de kunne holde i 10 år, og i hvert fall ikke i 40 år. Men nå er de ute med et nytt album, "Glasgow Eyes", en usannsynlig, men ganske gjenkjennelig sak. Nettstedet AllMusic.com skriver:

"By all rights, the Jesus and Mary Chain probably shouldn't be making albums in 2024 considering it marked their 40th very turbulent year making music. After all the drugs, the fights, albums that never reached the staggering heights of their best work, changing trends, and hits-filled concerts, even the band's biggest backer had to be doubtful that they would ever make a record that had the power, vitriol, and energy of their best work. Amazingly, painfully, Glasgow Eyes is both a stunning reclamation of the soul of JAMC and a painful trip to the bottom of the barrel, possibly the deepest trip there the band have ever taken."

På YouTube kom denne nye sangen fra albumet nettopp ut,  "Chemical Animal":

The Chameleons: Up the Down Escalator

Enda en låt fra debutalbumet til The Chameleons fra 1983. Sangen er "Up the Down Escalator" og albumet het "Script of the Bridge". Et album jeg nylig skrev her på bloggen at er det beste noen gang, i hvert fall virket de slik da det kom. Fra åpningslåten "Don't Fall" og utover. 

Konkurransen mellom post-punkt band som skulle bli superstjerner var knallhard på den tiden, med U2, Simple Minds, The Cure, New Order. Bauhaus og Echo and the Bunnymen, men jeg mener fortsatt at det er et mysterium at The Chameleons ikke ble større enn de ble. "Up the Down Escalator" er et ytterligere eksempel på en sang fra dette albumet som fortjener å bli løftet frem, noe YouTube i våre dager heldigvis hjelper oss med-

Fakta om doktorgrader

Statistisk sentralbyrå (SSB) har lagt fram interessante tall om doktorgrader i Norge, blant annet hvor mange,  hvem, hvor de tar dem og på hvilke fagområder.

Først antall og fagområder. Det ble i 2023 avlagt 1612 doktorgrader i Norge. Det er litt flere enn i fjor, men utviklingen har vært ganske flat siden 2013 da antallet passerte 1500 for første gang. Den store veksten kom mellom 2003 og 2013 da det økte fra litt over 700 til 1500.

Når det gjelder fagområder så er det blir det avlagt flest doktorgrader innenfor medisin og helsefag, foran samfunnsfag, men de er innenfor teknologifag økingen er størst nå. SSB skriver:

"Antallet nye doktorgrader innenfor teknologi har økt jevnt over tid. Utviklingen fortsatte i 2023 med en betydelig økning sammenlignet med året før (281 grader i 2022 og 335 grader i 2023). Matematikk og naturvitenskap har ligget på et relativt stabilt nivå de siste årene, med rundt 300 nye doktorgrader hvert år. Etter en nedgang i 2022, var antallet i 2023 tilbake på samme nivå som tidligere år. Øvrige fagområder hadde en svak nedgang i antall nye doktorgrader. Medisin og helsefag var fortsatt det klart største fagområde i 2023 (29 prosent). Samfunnsvitenskap og teknologi var de nest største fagområdene, hver av dem utgjorde 21 prosent av doktorgradene, mens doktorgrader innenfor matematikk og naturvitenskap utgjorde 19 prosent i 2023."

De fleste doktorgradene blir avlagt ved de store breddeuniversitetene. De to største er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO), der til sammen 53 prosent av doktorgradene i 2023 ble avlagt. Ved NTNU ble det i 2023 for første gang holdt flere disputaser enn ved UiO. Det betyr at NTNU ikke bare er Norges klart største universitet målt i antall studenter, men også er blitt størst målt i antall doktorgrader.

I 2023 var kvinneandelen blant dem som avlegger doktorgrad i Norge 54 prosent, den høyeste noen gang. Men kvinneandelen har ligget på rundt 50 prosent de siste ti årene. Kvinneandelen varierer imidlertid sterkt mellom de ulike fagområdene. SSB skriver:

"I 2023 fortsatte kvinneandelen å øke innenfor medisin og helsefag, der hele 68 prosent av de nye doktorene var kvinner. I MNT-fagene, der kvinnene tradisjonelt har vært i mindretall, ser vi at kvinneandelen fortsatt ligger på rundt 30 prosent i teknologi, mens den øker betydelig innenfor matematikk og naturvitenskap. Hele 48 prosent av de som avla en doktorgrad innenfor matematikk og naturvitenskap (inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin) i 2023, var kvinner."

Et aldri så lite tankekors i dette tallmaterialet er at andelen norske som avlegger doktorgrad i Norge er synkende. I 2023 var det rekordhøye 44 prosent utenlandske statsborgere totalt og innenfor teknologifagene var anden enda høyere blant de som disputerte innenfor teknologi (64 prosent) og matematikk og naturvitenskap (59 prosent), inkludert landbruks- og fiskerifag og veterinærmedisin.

Rapporten om NSMs leie- og låneforhold

Det var 8. desember i fjor nyheten sprakk om at NSM hadde inngått en ulovlig leie- og låneavtale  i forbindelse med flytting til nye lokaler på Fornebu. Da kom det også frem at en hel del annen vesentlig informasjon om NSMs reelle økonomiske situasjon ikke var formidlet til Justisdepartementet, NSMs eierdepartement. Det førte til to umiddelbare konsekvenser: Direktøren i NSM gikk av og Stortinget måtte i all hast og rett før jul bevilge 200 millioner kroner for å innfri dette grunnlovsstridige lånet.

Men hva i all verden var det egentlig som skjedde her? Og kan vi være sikre på at det ikke er mer som ikke er i orden når statens sentrale sikkerhetsmyndighet bryter bevilgningsreglement og grunnlov, og lar være å fortelle sitt eierdepartement hva de holder på med? 

Her synes jeg regjeringen gjorde et svært klokt grep ved å raskt utnevne et uavhengig utvalg for å svare på dette. Et særdeles erfarent og kompetent utvalg ledet av Svein Gjedrem og med Karen Kvalevåg og Tor-Aksel Busch som medlemmer. Utvalget har jobbet raskt og deres rapport "NSMs leie av Snarøyveien 36" ble lagt frem 1. mars. Den er på omkring 80 sider og er ryddig og pedagogisk i formen. Utvalget er tydelige på hva de svarer på og hva de ikke svarer på. De beskriver og gir anbefalinger om ting de har hatt mulighet for å finne ut av, og som ligger innenfor mandatet, men gir også noen betraktninger om undersøkelser og tiltak som må skje i andre spor. Jeg synes særlig det er tre ting som er verdifullt med denne rapporten:

Regelverk og handlingsrom

For det første gir den en god oversikt og innramming av hva som gjelder for statlige direktorater. Hva slags regler som finnes og hva handlingsrommet er generelt, i saker med økonomiske konsekvenser og for det statlige bygge- og leieområdet spesielt. Nå er jeg kanskje litt nerdete som er opptatt av fullmakter, budsjettprosesser, utredningsinstrukser og slike ting, men jeg synes faktisk det er viktig med denne kunnskapen om hva som gjelder for statlige virksomheter, deres ledere og departementene som styrer dem. Og utvalget virker som de har samme grunnsyn når de skriver at:

"Ved ansettelse av ny leder i NSM ble det lagt vekt på evne til å utvikle de faglige leveransene fra organisasjonen og gjøre virksomheten og de samfunnshensynene den skal ivareta, synlige. JD kunne ha forsikret seg om – eventuelt ved egnet opplæring – at ny leder var rustet til å styre virksomheten løpende, herunder kontrollere NSMs økonomi."

Her bidrar utvalget også til folkeopplysningen. Hvis noen fortsatt påstår at det er vanskelig å få oversikt over alle budsjettregelverk, forskrifter, instrukser og rundskriv,  så fungerer ikke det ikke like godt lenger. Kapittel 3 i rapporten går igjennom det hele: statens regelverk for budsjett- og økonomistyring, regelverket for bygge- og leiesaker, krav til årsregnskap i statlige forvaltningsorganer, forholdet til  merverdiavgift, regelverket for offentlige anskaffelser, personalregelverk og lederansvar slik det fremgår av statsansattloven, statens lederplakat og hovedavtalen, og utredningsinstruksen. Det er en nyttig sjekkliste å ha.

Tidslinjen

For det andre, og det er jo hovedformålet med rapporten, så går den gjennom den konkrete saken for å belyse hva som har skjedd og ikke skjedd, og peke på hvem som har ansvaret. Det gjør den ved først, i kapittel 4, å presentere en tidslinje som begynner med overføringen av etatsansvaret for NSM fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet i mai 2019, og helt frem til tilleggsbevilgningen som måtte vedtas i Stortinget for å innfri lånet i desember 2023.

Det er en ganske merkelig fortelling som kommer frem i rapporten om en etat som enten ikke kan styringssystemet og regelverket i staten, eller kanskje har vært vant til at noen andre har ordnet slike ting for dem, men da Forvarsdepartementet ble byttet ut med Justisdepartementet var det plutselig ikke slik lenger. Det virker også som det har vært en underlig underliggende optimisme knyttet til at den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt slik at det helt sikkert kommer mer penger snart, så da er det ikke så farlig å ha flere ansatte og større husleiekostnader enn man har penger til. Tapte satsingsforslag i regjeringens budsjettkonferanse har blitt igangsatt likevel, uten penger  i budsjettet. Holdningen har vært at dette kommer til å ordne seg.

Rapporten er full av eksempler på denne optimismen. Utvalget skriver om hvordan NSM ba om flere folk, ba om å utvidet leiearealet med en ny etasje og arbeidet for nye satsinger, uten å fortelle sitt eierdepartementet at tiltak de allerede hadde satt i gang var betydelig underfinansiert. Så kan det se ut som det våren 2023 var kommet så langt at det var umulig å gjemme bort problemene:

"24. mai oversendte NSM «Virksomhets- og regnskapsrapport 1 2023» til JD og FD. I rapporten, som er for første tertial, anslås det en prognose på merforbruk på driftsposten på 26 mill. kroner i 2023. 26. mai sendte JD e-post til NSM og ba om mer utfyllende informasjon til rapporteringen, herunder at det redegjøres nærmere for årsakene til den økonomiske situasjonen. NSM svarer på bestillingen 30. mai. NSM peker i svaret på at «organisasjonen har helt fram til siste del av 2022 hatt begrenset administrativ kapasitet, høy turnover og har dermed ikke hatt nødvendig kapasitet til å forvalte, utvikle og effektivisere seg på en planmessig måte». NSM viser videre til at «våren og sommeren 2022 fikk NSM tydelige styringssignaler om å øke kapasiteten så raskt som mulig. Det ble gitt signaler om at opptrappingen til NSM ville fortsette å øke. […] Tildelingene til NSM har ikke økt som tidligere signalisert.» NSM estimerer at de i 2023 har fått tildelt 11 mill. kroner mindre enn forventet og henholdsvis 26 og 33 mill. kroner for 2024 og 2025. NSM viser i tillegg til at de har fått flere nye oppgaver uten at disse er blitt tilstrekkelig finansiert."

Når døren for å bruke mer penger enn man faktisk har blir effektivt lukket, finner NSM plutselig ut at de vil lansere en ny virksomhetsmodell der de skal skaffe nye inntekter gjennom rådgivningsvirksomhet til eksterne kunder. Akkurat hvordan en etat med ansvar for rikets sikkerhet skal differensiere sine råd ut fram hvem som er villig til å betale, er uklart, og også denne døren blir effektivt lukket. Men de økte husleiekostnadene ble fortsatt ikke nevnt:

"28. juni ble det avholdt et oppfølgingsmøte, hvor NSM blant annet redegjorde for internkontrollen i NSM, for iverksatte tiltak for å holde budsjettet og for generelle forbedringstiltak på økonomiområdet. Direktoratet pekte i tillegg på et arbeid med å utvikle en «forretningsmodell innen råd og veiledning». JD understreket at NSM er en ordinær, bruttobudsjettert virksomhet med bevilgning over statsbudsjettet. En ev. inntektsgivende rådgivningsvirksomhet vil derfor måtte rammes inn av bevilgningsreglementet og statsstøttereglementet. Departementet åpnet for videre dialog «for å klargjøre aktuelle rammebetingelser for inntektsgivende virksomhet, men ser ikke på dette som en aktuell løsning for NSMs økonomiske utfordringer verken nå eller på sikt.» Det er ikke spor i rapporter eller referater om at NSM har orientert om framtidige konsekvenser av at husleiekostnadene vil være vesentlig høyere enn opprinnelig forutsatt."

En mer konsentrert oppsummering av hva utvalget mener er gjort feil i denne saken finnes i kapittel 6, Her er det 14 forhold som gjelder NSM og 5 forhold som gjelder Justis- og beredskapsdepartementet (JD). Disse sidene anbefales for å få en kompakt gjennomgang av hva som er gjort galt, og hva av dette som er særlig alvorlig.

Forslag til tiltak

Det tredje som er verdifullt i en slik rapport er naturligvis forslagene til både umiddelbare og mer langsiktige tiltak. Her er det forsalg om at NSMs ansvar bør beskrives i selve sikkerhetsloven og at budsjettprosessen i NSM med tilhørende ønskelister bør skje en gang i året, og ikke flere. Mer generelt for statlige virksomheter er det forslag om en tydeliggjøring av fullmakten til å inngå leieavtaler utover budsjettåret, forslag om endringer i statens bygge og leiestrategi for å sikre at formålsbygg og ikke leiebygg er hovedregelen når det må gjøres store og dyre sikkerhetsmessige tilpasninger. Og utvalget ønsker også en tydeliggjøring av Statsbyggs rolle som en obligatorisk faglig rådgiver i slike saker, slik at ikke hver etat og hvert departement skal ha hvert sitt sett med eksperter. Det virker fornuftig alt sammen.

I tillegg er det noen tiltak som bærer preg av at det heldigvis er høyst uvanlig at statlige etater har så dårlig oversikt over de økonomiske konsekvensene av beslutninger de har tatt før, som bruker penger på tiltak det ikke er bevilget penger til eller holder tilbake informasjon om sin reelle økonomiske situasjon. Men siden NSM er i den situasjonen de er i, og når det åpenbart bør undersøkes om det er flere ting som ikke er i orden, ber utvalget om at det også gjøres en mer fullstendig ekstern gjennomgang av NSM. De skriver at:

"Det er ikke opp til utvalget å vurdere NSMs generelle oppgaveløsning. NSM har et viktig samfunnsoppdrag, ikke minst i den sikkerhetspolitiske situasjon vårt land nå befinner seg i. I forbindelse med vårt arbeid er det – naturlig nok – ikke til å unngå at det til utvalget tilflyter atskillig informasjon som sier noe om hvordan enheten løser sine oppgaver. Dette faller utenfor vårt mandat å bedømme og kommenteres ikke nærmere. Men det gis like fullt en anbefaling fra utvalget om at det bør nedsettes en bredt sammensatt gruppe som får i oppgave å gjennomgå NSMs oppgaver, organisering, grensesnitt mot andre aktører innenfor den sikkerhetspolitiske arena, bemanning og selve oppgaveløsningen. NSM ble opprettet i 2003 og kunne med fordel vært gjenstand for en slik gjennomgang tidligere"

Det høres også ut som en god anbefaling. 

Dschinghis Khan: Dschinghis Khan

Hvordan sangen og bandet Dschighis Khan unngikk å vinne Eurovision Song Contest i 1979 er en gåte. Jeg mener denne sangen er en av de beste, kanskje den beste, gjennom tidende, og definitivt som skapt for denne konkurransen. Men den ble faktisk bare nummer fire i et sterkt finalefelt der Israel vant på hjemmebane med Hallelujah. Likevel er dette sangen alle husker fortsatt, mange år etterpå. 

Kanskje var Tyskland litt forut for sin tid med en sang som noen oppfattet som en parodi på ESC. En slags fornærmelse, på den tyske måten. I dag er parodi på Eurovision ikke lenger mulig og sangen står ingen som en av de aller beste som ikke vant:

10 gjennombruddsteknologier i 2024

Hvilke teknologier er det som seiler opp og kan få sitt store gjennombrudd i 2024? Det er spørsmålet det anerkjente teknologimagasinet MIT Technology Review prøver å besvare i artikkelen "10 Breakthrough Technologies 2024".

Her handler det altså ikke om teknologier som er så nye at ingen har hørt om dem før, men om ting som ligger i vannskorpen, og som mange av oss sannsynligvis har hørt om og vet noe om, men som kan ta et stort ganske snart når det gjelder å bli tatt i bruk og få betydning i samfunnet.

Øverst på liten er selvfølgelig ulike anvendelser av kunstig intelligens, til tekst, bilder, video, programvareutvikling og alt mulig annet, eller "AI for everything" som magasinet kaller det. Som nummer to kommer supereffektive solceller, det vil si nye måter å øke effekten man oppnår i elektrisitetsproduksjon med solceller. Og her er det vel strengt  tatt ikke snakk om en enkelt teknologi, men om summen av kontinuerlige forbedringer som bidrar til en læringssløyfe og en eksponentiell vekst som kanskje minner mest om det vi ser i databrikker og som omtales som "Moores lov".

Så følger det på listen Apples VR-briller Apple Vision Pro, medikamenter for vektreduksjon som Wegovy, som har gjort danske Novo Nordisk til Europas mest verdifulle selskap (Novo Nordisks markedsverdi er 3100 milliarder danske kroner, mens Equinor er verdt 850 milliarder norske kroner). Det er flere slike legemidler for å redusere vekt på vei, med potensial til å bidra til både store helsegevinster og store samfunnsgevinster.

Videre på listen finner vi forbedret geotermisk energiproduksjon, spesialiserte "chiplets" eller små spesialiserte databrikker som gjør at vi kan forlenge Moores-lov enda en del år, bruk av genredigering i pasientbehandling, enda raskere supercomputere, varmepumper/air condition og sosiale medier som kan erstatte Twitter/X. 

Klimaendringer og sjokoladepriser

Sjokoladeprisen i verden stiger fordi kakaoproduksjonen går ned. I følge the Economist skyldes dette at at vær og klima er i endring. I en artikkel med overskriften "Why chocolate is becoming much more expensive" skriver de at:

"Climate patterns are partly to blame for rising costs. Cocoa is mostly produced by small farmers in West Africa. Ghana and Ivory Coast grow about 60% of the world’s crop (see chart 2). Last season the El Niño weather pattern led to unseasonably high temperatures and rainfall that ravaged crops. Total rainfall in Ivory Coast’s cocoa-growing areas in 2023 was the highest in 20 years, according to Gro Intelligence, a data firm. This year El Niño has brought severe drought to the cocoa farms, reducing production further. ing, a bank, estimates that this year the gap between global production and consumption will be at its widest since at least 2014."

Bjôrnzone: Still the One

Pausebidraget i den svenske Eurovision-finalen (Melodifestivalen) var kanskje kveldens sterkeste bidrag. Mest stjernespekket var den også. Et av tidens boyband som inkluderer: Björn Gustafsson Eric Saade, Måns Zelmerlöw, Loa Falkman, Filip Berg, Adam Lundgren, Casper Jarnebrink, Victor Leksell, Boris René og Ulrik Munther.

Befolkningsvekst, -brems og -nedgang i 2023

Vi snakker mye om "eldrebølgen" som består i at andelen pensjonister øker og andelen i yrkesaktiv alder går ned. Men  "eldrebølgen" har  ikke bare med at folk lever lengre enn før og at de store barnekullene etter krigen kommer blir pensjonister og, etter hvert, trenges sykehjemsplass. Eldrebølgen skyldes også mangel på en yngrebølge. Det blir født stadig færre barn (se grafen). 

Dette med lave fødselstall, at det er ujevnt fordelt mellom kommunene, og at man i noen kommuner lurer på om nyttårsbarnet kommer før sankthans, eller kommer i det hele tatt, har jeg blogget om flere ganger. Nå er imidlertid folketallet i kommunene og i Norge avhengig av flere ting enn bare antall fødsler, Når folketallet ved utgangen av 2023 økte til 5 550 200 var det en vekst på 61 200 personer. Det inkluderer en innvandring på 86 600 personer. 33 000 innvandrere kom fra Ukraina alene. Nettoinnvandringen til Norge i 2023 var på 52 500 personer, så det var i all hovedsak innvandringen som bidro til befolkningstilveksten.

Men hvordan ser egentlig kommunenes utsikter til vekst ut fremover, bortsett fra det som har med innvandring å gjøre. Vi har tidligere sett hvordan arbeidsinnvandring fra andre land, blant annet fra Polen, kan både svinge og avta når polsk økonomi gjør det godt. Innvandring fra Ukraina er minst like usikkert fremover. 

I tillegg til å se på fødselstallene i alle kommunene, har jeg sett på to andre tall: fødelsoverskuddet (fødte minus døde) i kommunen i 2023 og befolkningsveksten i kommunene. Og laget en superenkel analyse som deler landet i tre kategorier. Kategori 1 er kommunene som har både fødselsoverskudd og befolkningsvekst. Det er kommunene som har minst grunn til bekymring (noen mener kanskje det vokser for mye). Dette er kommuner med en underliggende vekst i befolkningen og med best balanse mellom ulike aldersgrupper. Kategori 2 er kommunene der folketallet vokste i 2023, men det var fødelsunderskudd. Veksten skytes noe annet enn flere barn, og for de aller fleste av disse var det innvandring. Kategori 3 er kommunene der det var både fødselsunderskudd og nedgang i folketallet. Kanskje det var innvandring, men folketallet gikk likevel ned. Og med mindre innvandring vil det gå enda raskere ned.

Så er spørsmålet: Forteller SSBs kommunestatistikk noe om hva slags kommuner som er i de tre kategoriene? Er det slik at kommunene som vokser i stor grad er i distriktene, slik regjeringen har som mål? Vel, det kan man trygt slå fast at ikke er tilfelle. I den grad regjeringen har noen politikk for å snu sentraliseringen og reversere forgubbingen på bygdene, må den har slått alvorlig feil.

I min kategori 1, kommuner med både fødselsoverskudd og befolkningsvekst finner vi alle de største kommunene i Norge. I Oslo var fødselsoverskuddet 4541  og befolkningsveksten 8673 personer. Denne kombinasjonen er det også i de andre største byene, Bergen, Stavanger, Trondheim, Sandnes, Tromsø, Kristiansand, Drammen, Ålesund og Bodø, men stort sett er fødelsoverskuddets andel av befolkningsveksten lavere enn i Oslo. Den samme kombinasjonen av fødselsoverskudd og befolkningsvekst finner vi også de store vekstkommunene rundt Oslo, sin Bærum, Asker, Lillestrøm, Lørenskog, Rælingen, Ullensaker og Nordre Follo. Det samme gjelder vekstkommunene på Jæren og rundt Bergen. God befolkningsvekst og noe fødselsoverskudd. Og noen få kommuner ellers. I Finnmark skiller Alta seg ut med et ganske stort fødselsoverskudd

I kategori 2 vinner vi de i 2023 hadde befolkningsvekst kombinert med fødselsunderskudd. De vokser litt, men det er mer usikre fremtidsutsikter fordi veksten skyldes innvandring. Mange av de mellomstore norske byene er i denne kategorien. I Østfold gjelder det for eksempel, Halden, Fredrikstad, Indre Østfold og Moss, i Vestfold og nedover: Holmestrand, Sandefjord, Larvik, Skien, Porsgrunn, Kragerø og Arendal. I Innlandet gjelder det Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Ringsaker og Kongsvinger. Og slik kan vi gå landet rundt og for mange av kommunene er det slik at befolkningsveksten er lav, og betydelig lavere enn antall nye innvandrere.

I min kategori 3 er kommuner hvor det både var var en nedgang i folketallet i 2023, Til tross for innvandringen, På denne listen kan Nord-Odal være et interessant eksempel med 35 fødsler, men et fødselsunderskudd på 39 og en befolkningsnedgang på 10 personer. På listen finner vi på Østlandet kommuner som Hol, Grue, Våler, Trysil, Stor-Elvdal, Sjåk, Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Østre Toten, Nordre Land, Sør-Aurdal, Drange, Nome, Tinn. På Vestlandet Kvam, Vaksdal, Sollund, Høyanger, Fjaler, Bremanger, Stranda og Sykkylven. I de nordligste fylkene har folketallet gått ned i Meløy, Vega, Grane, Værøy, Røst, Andøy, Moskenes, Kvæfjord, Gratangen, Målselv, Storfjord, Kåfjord, Lebesby, Berlevåg, Båtsfjord og Nesseby. 

Det er ikke slik at det bare er vekst i Oslo eller i de de aller største byene i Norge. Store kommuner i arbeidsmarkedsområdene rundt de største byene vokser også. Det gjør også byer og tettsteder i andre viktige arbeidsmarkeder, men her er veksten mindre, og mer avhengig av innvandring. Mens det i de små distriktskommunene stort sett er stillstand eller nedgang i folketallet, tross rekordhøy innvandring.

Utdanningsgapet mellom kvinner og menn øker

Statistisk sentralbyrå kunne i går melde om noen likestillingsmessige gladsaker. Andelen kvinnelige ledere øker. Færre kvinner jobber deltid. Og lønnsgapet mellom kvinner og menn blir mindre. Ganske gradvis i alle tre tilfeller, men det går i riktig retning, i følge SSB.

Et området der det ikke blir mer likestilt enn før er innenfor høyere utdanning. Her er er kvinner i en klar ledelse og gapet mellom kvinner og menn øker. SSB skriver at:

"Utdanningsnivået øker både blant kvinner og menn. Samtidig ser vi at andelen kvinner med høyere utdanning øker raskere enn menn, dermed øker også utdanningsgapet. Det er blant de med kort høyere utdanning vi ser de store kjønnsforskjellene. Andelen kvinner med kortere utdanning har økt raskere enn menn siden 1980-tallet. Dette kan til dels forklares av at utdanninger med store student-kull, som sykepleierutdanning, er kvinnedominert. Ser vi på andelen som tar lang høyere utdanning er det veldig liten forskjell mellom kvinner og menn i 2022."

Det siste er strengt tatt en stor understatement. Det har frem til nå vært slik at mange flere menn enn kvinner har lang høyere utdanning. I 1990 var det 5,2 prosent menn mot 1,4 prosent kvinner i befolkningen. I 2010 var det 8,4 prosent menn mot 5,7 prosent kvinner. Og nå i 2022 helt likt, 11,6 prosent menn og kvinner har lang høyere utdanning. 

Og fordi disse tallene gjelder hele befolkningen, mens et stort flertall blant dagens studenter er kvinner, vil det raskt bli slik at et flertall av de med lang høyere utdanning er kvinner. Fra nå og i all overskuelig fremtid vil det være slik at flest kvinner har både kort og lang høyere utdanning innenfor de fleste fagdisipliner. Det er et viktig unntak. Alt for få kvinner satser på utdanninger innenfor teknologifagene. 

Nasjonal vegdatabank

En liten informasjonsvideo om Nasjonal Vegdatabank og om at det jobbes med en ny vegdataforskrift. Videoen er også en god påminnelse om hvor viktig gode og godt forvaltede data er i transportsektoren i dag, og sannsynligvis vil få enda større betydning fremover med mer automatisering og mer autonomi:

Drepte russiske soldater i Ukraina

Akkurat hvor mange som er drept i krigen i Ukraina er det ikke mulig å vite helt nøyaktig. Men det finnes noen gode anslag. The Economist bruker disse anslagene til å slå fast at antall russiske soldager som der døde krigen i Ukraina er høyere enn i alle andre krigene Russland/Sovjetunionen har deltatt i etter 2. verdenskrig, til sammen,

Det vi si mye høyere enn summen av antall døde i Afghanistan, Tsjetsjenia og i Ukraina etter invasjonen av Krim i 2014. Vi husker jo hvordan belastningen ble så stor av å stå i Afghanistan at de trakk seg ut igjen. Men nå er som konsekvensene mye større. The Economist skriver:

"By April 2023 Russia had already lost more soldiers by invading Ukraine than it had in all its combined previous wars since 1945. By January deaths had roughly doubled. According to rusi, a think-tank, the Kremlin believes that the current ratio of personnel attrition can be sustained until the end of 2025. The study by Mediazona and Meduza covers only Russia. On February 25th Volodymyr Zelensky, Ukraine’s president, said that 31,000 Ukrainian soldiers had been killed since Russia’s full-scale invasion; American officials have put the number at more than twice that. The confirmed death toll for Ukrainian civilians, meanwhile, is well over 10,000, with the true total believed to be far higher."

Bleachers: A Hard Days Night

 Litt usikker på om dette er helt i tråd med veitrafikklovens bestemmelser om trafikksikkerhet, men det ser ser gøy ut med konsert på bussen. Her er Bleachers som covrer "A Hard Days Night"