Helse: Presis, personlig og portabel

En fersk undersøkelse i USA viser at mens rundt halvparten av pasientene over 65 år bruker internett er det bare 20 prosent av legene som er på nett. Riksrevisjonens undersøkelser av status her i Norge viser at det  er rundt 20 prosent av legene som bruker elektroniske sykemeldinger og 8 prosent henviser elektronisk.

Eller som en bedriftsleder sier i The Economists meget gode bilag om helsesektoren denne uken (går over flere sider):

"My receptionist, my shipping clerk and even the industrial robots on my factory floor use e-mail,” he says, “so why can’t I e-mail my doctor?”

Helsesektoren er høyteknologisk. Men det spesielle med helsesektoren i forhold til andre virksomheter er at alle investeringene i teknologi, særlig i spesialisthelsetjenesten vår, har bidratt til å gjøre gjøre kostandene høyere og ikke lavere. Teknologien redder og forlenger liv. Og det er det viktigste av alt. Men den har ikke vært innrettet på øke produktiviteten eller endre opplevelsen som pasient. Teknologien har ikke bidratt til  å redusere behovet for arbeidskraft slik investeringer i ikt har gjort i andre deler av samfunnet.

Dette har gjort at utgiftene til spesialisthelsetjenesten er fordoblet siden 2000 og at helse- og omsorgssektoren vil legge beslag på 25 prosent av arbeidskraften i 2025 mot 18 prosent i dag hvis denne veksten skal fortsette. Dette regnestykket går ikke opp, hverken økonomisk eller i forhold til rekruttering av nok ansatte. Vi må få teknologien til å spille på lag med behovet for å flytte arbeidskraft fram kjedelige rutineoppgaver og over til de områdene der det trengs mer omsorg og mer hjernekraft.

Noen undersøkelser som er gjort tyder på at 20-25 prosent av arbeidstiden i et sykehus brukes til å lete etter pasientdata, medisinsk utstyr og mennesker (leger, sykepleire og pasienter). Så det skulle være rom for betydelige gevinster. I følge The Economist vil mye av gevinstmulighetene på kort sikt handle om å investere i infrastruktur for helsenett som sikrer mulighet for kommunikasjon på tvers. Og innføre elektroniske pasientjournaler. Med en slik basisinfrastruktur kan en knytte sammen en ganske kompleks virksomhet som omfatter flere forvaltningsnivåer og virksomheter i både offentlig og privat sektor (som fastleger og apotek).

Hva er så veien videre når basis er på plass? Svaret kan oppsummeres med stikkordene presis, personlig og portabel. Helse skal for det første bli mer presis ved at teknologien gir stadig større muligheter for å stille mer presise diagnoser og dermed også mer effektive behandlinger. Årsken er konvergensen mellom biologi og ikt:

"The first technological revolution in modern biology started when James Watson and Francis Crick described the structure of DNA half a century ago. That established the fields of molecular and cell biology, the basis of the biotechnology industry. The sequencing of the human genome nearly a decade ago set off a second revolution which has started to illuminate the origins of diseases. Now the industry is convinced that a third revolution is under way: the convergence of biology and engineering (...) Menno Prins of Philips, a Dutch multinational with a big medical-technology division, explains that, “like chemistry before it, biology is moving from a world of alchemy and ignorance to becoming a predictable, repeatable science.” Ajay Royyuru of IBM, an IT giant, argues that “it’s the transformation of biology into an information science from a discovery science.”

Det andre og tredje stikkordet er personlig og portabel, i den forstand at helsetilbud vil kunne tilpasses den enkeltes daglige livssituasjon. I noen tilfeller vil det for eksempel bety at pasienter som tidligere måtte overvåkes i en institusjon kan monitoreres hjemme. Og flere vil kunne bruke informasjonen fra sensorer og software i klær, sko eller mobilt utstyr:

"Tim Brown of Ideo, a design consultancy, goes further, arguing that in future “medical devices for the home will simply disappear into our built environment, our consumer products, our clothing or even our bodies.” Philips has already developed bedsheets with metal strands woven into them to allow a patient’s heart to be monitored as he sleeps. Dozens of firms, from clothing and shoe manufacturers to consumer-electronics firms, are developing other such “body-computing” tools, both for health applications and for sports."

Og vi vil oppleve at teknologien i mye større grad muliggjør sensorer inne i kroppen eller inne i "smarte" piller som sender elektriske signaler fra kroppen og til en pc:

"Devices that will be deployed inside the body are just around the corner. Proteus Biomedical, a Californian firm, has developed a tiny computer chip that can be put inside a normal pharmaceutical pill. This “smart pill” sends an electrical signal when, for example, it is swallowed by a patient. The message is read and stored by electronic equipment inside a small bandage worn by the patient. That information can be downloaded from time to time, or beamed wirelessly to a device in the home that e-mails the patient’s doctor."

Dette med avansert sensorteknologi som kommuniserer trådløst og muligjør helt andre og bedre måter å behandle og overvåke på, er områder der norske teknologimiljøer ligger langt framme. Og Nasjonalt Senter for Telemedisin i Tromsø er et bra miljø som gjør mye spennende på dette områder, også internasjonalt.

Også på en litt annen måte vil helsesektor i følge the Economist bli mer personlig. Det er en eksplosiv vekst i bruken av blogger og sosiale nettverk på internett til å få informasjon og snakke med folk med tilsvarende situasjon som en selv:

"On a website called PatientsLikeMe, members from around the world swap stories about their ailments and discuss subjects like adverse drug interactions, dosing strategies, new drugs and trials for more than a dozen diseases. A report by the California HealthCare Foundation, a think-tank, argues that in dealing with multiple sclerosis, a neurological disorder for which there is as yet no cure, “the collective wisdom on this website may rival the body of information that any single medical school or pharmaceutical company has assembled in the field.”

Disse teknologiske endringene kommer uansettt. Men det er et politisk ansvar å sørge for at de mulighetene dette skaper blir utnyttet godt slik at vi får et bedre og mer effektivt helsevesen. og slik at vi kan utvikle et næringsliv som ligger langt framme og kan bruke suksess i Norge som plattform for satsing ute. Jeg har for også skrevet litt om helsesektorens innovasjonsutfordringer i Minerva tidligere i år og antydet noen politiske reformer som vil bidra til å gjøre det lettere å få til en ønsket utvikling. "En resept for innovasjon" heter artikkelen.