Nordic digital municipality index

Litt tidligere denne måneden presenterte Telenor sin Nordic digital municipality index, en rangering av hvor langt kommuner i Norge, Sverige, Danmark og Finland er kommet når det gjelder digitalisering. 

Det er konsuletselskapet Analysys Mason som har gjennomført rangeringen, som ikke omfatter samtlige kommuner i de nordiske landene, men 15 i hvert land, 60 i alt. Alle hovedstedene er med i rangelingen og også noen andre store, noen mellomstore og noen små kommuner i hvert land. 

Undersøkelsen vurderer ikke digitale tjenester som er like uansett hvor i landet du bor, slik det for eksempel er med nettsidene til skatteetaten, NAV eller helsenorge.no. Her er oppmerksomheten rettet mot tilrettelegging og tjenester på områder der kommunene selv har ansvaret, og der det derfor er forskjeller mellom kommunene. Områdene som blir vurdert er gruppert i tre kategorier. 

Den første handler om hvor godt kommunene tilrettelegger for utbygging av mobil infrastruktur. Det er jo en mobiloperatør som har gjennomført undersøkelsen, og da er de naturligvis opptatt av tilgang til areal, leiekostnader og raske kommunale beslutningsprosesser. Skal man tilby avanserte digitale tjenester må det legges til rette for mobil- og bredbåndsutbygging. toppen av listen i denne kategorien er helt dominert av kommuner i Norge og Danmark, spesielt små og mellomstore kommer. Helt øverst på denne listen er Grimstad, foran Froland, også i Agder. Det er få store kommuner i toppen, men Aalborg er på 5. plass og Bærum på 8. plass. Ingen hovedsteder er med blant de 40 beste, og Oslo er helt nederst, på 60. plass. 

Kategori to handler om digitale innbyggertjenester. Det er undersøkt om ni konkrete digitale tjenester innenfor ulike sektorer finnes eller ikke. I denne kategorien finnes det noen åpenbare stordriftsfordeler og mange store kommuner gjør det godt. Men hovedstedene, med et unntak, er ikke i helt toppen.  Stockholm er på en delt førsteplass sammen med Bærum, Halden, Trondheim, Grimstad og Göteborg. Oslo er på en brukbar 7. plass mens Helsinki og København er på en delt 13. plass. Og selv om denne kategorien har noen stordriftsfordeler, er det interessant å se at også enkelte små kommuner er rangert høyt, som Sortland på delt 13. plass og Tynset på delt 20. plass. Også her gjør norske kommuner det generelt godt.

Den tredje kategorien handler om mer avanserte strategier, utviklingsprosjekter og organisatoriske tiltak for å oppnå sammenhengende tjenester og realisere noen større gevinster. Tiltak der data deles og gjenbrukes, som går på tvers av sektorer, og gjerne som del av en satsing på å være en "smart kommune". Her er det åpenbart en enda større fordel å være en stor kommune, og rapporten peker også på at de litt mindre kommunene som hevder seg i denne kategorien enten er naboer til byer eller er vertskap til høyere utdannings og forskningsinstitusjoner. I toppen av denne listen er Aarhus, København og Stavanger på en delt førsteplass. Deretter følger Aalborg og Oslo. I kategorien mellomstore norske kommuner som er i øvre del på denne tabellen finner vi Halden, Lillehammer og Molde, som alle er vertskommuner for høyskoler.

Legger man så sammen de tre listene til en felles rangering av de beste digitale kommunene i Norden er vinneren Aalborg, foran Bærum og Halden. Halden topper med det også listen over de beste mellomstore kommunene i Norden. På de neste plassene på listen følger Gøteborg, København, Trondheim, Stavanger og Stockholm, før nok en mellomstor kommune, Grimstad, dukker opp på en sterk 9. plass. Det er gjennomgående sterke norske plasseringer på listen, ikke minst blant de mellomstore og små kommunene. Aller best i Norden blant de små kommunene er Froland på 24. plass og Sortland på 26. plass.

I tillegg til å bruke en del plass på å selve rangeringen, og beskrive kriteriene og vektingen som ligger bak, har rapporten også noen "lessons and recommendations", eller læringspunkter og anbefalinger, til kommuner som ønsker bedre digitale innbyggertjenester og mer digital samhandling. Det virker som gode råd. Her er en lenke til hele rapporten.

Klimagassutslippene faller - også før Covid-19

Andre uke i juni kom det en gladmelding fra Statistisk Sentralbyrå og Klima- og miljødepartementet om at klimagassutslippene falt med 1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2019, eller to prosent. Men etter en rask kontrollregning viste det seg at det har gått enda bedre: Klimagassutsplippene i 2019 falt med hele 3,4 prosent sammenlignet med året før.

Dette er fjerde år på rad med nedgang i utslippene og vi har nå de laveste utslippene i Norge siden 1993, for 27 år siden. SSB skriver:

"– Nedgangen i utslippet skyldtes i stor grad veitrafikk. Salget av bensin og autodiesel gikk ned dette året, samtidig som andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen økte. Det resulterte i at klimagassutslippet fra veitrafikk ble redusert med 8 prosent til 8,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter, forteller seniorrådgiver i SSB Trude Melby Bothner. Klimagassutslippene fra annen transport sank med 7 prosent sammenlignet med 2018. – Dette skyldes særlig redusert forbruk av marine gassoljer, anleggsdiesel og jetparafin, påpeker Bothner."

Så er det jo ganske åpenbart at den pågående koronakrisen vil gi store ytterligere reduksjoner i drivstoffbruk og tilhørende utslipp i 2020. Flybransjen er hardt rammet, men også annen transport, på vei og på havet, er sterkt påvirket. Mye av denne pandemiskapte nedgangen er forhåpentligvis forbigående og vil gå over når både varetransport og turisme tar seg opp igjen. Men kanskje ikke alt. Med flere videomøter, mer digitalisering, bedre ressursutnyttelse på mange områder og økte investeringer i grønne teknologier, kan vi forhåpentligvis få kuttet ytterligere på utslippene også i en normalsituasjon.

Det mest gledelige ved disse nye tallene er imidlertid at klimagassutslippene faller uavhengig av den dagsaktuelle økonomiske nedturen.. De har har falt fire år på rad, også da økonomien og næringslivet var inne i en god periode med høy vekst og lav arbeidsledighet. Grunnen er at politikken for å få ned utslippene virker. I sektorene der vi er en del at EUs kvotesystemer, blant annet i industrien, bidrar kvotesystemet til kostnadseffektive og gode miljøvalg. Og i transportsektoren, som ikke er en del av kvotesystemet, har den norske avgjiftspolitikken ført til at vi har verdens mest elektrifiserte transportsektor. Biler, busser og båter som går på vannkraft er blitt lønnsomt. Politikk virker.

Kunstig intelligens mot klimaendringer

I en tid der tingens internett, stordata, superdatamaskiner, 5G og ikke minst kunstig intelligens spås å bidra med en løsninger på en rekke viktige samfunnsområder, er det naturligvis også slik at disse teknologiene kan få en viktig rolle i å forhindre klimaendringer.

MIT Technology Review kommer med sine prognoser om hvordan maskinlæring kan hjelpe oss hindre klimaendringer i artikkelen "Here are 10 ways AI could help fight climate change". De 10 punktene er hentet fra et lengre forskningsnotat om maskinlæring og klimatiltak, der forskerne utforsker ulike samfunnsområder og sektorer i næringslivet på jakt etter tiltak som kan ha stor effekt.

Det er i alt 10 områder som trekkes frem i artikkelen. Den første er å utvikle bedre modeller for å predikere energitilbud og -etterspørsel og med utgangspunkt i dette lage bedre systemer for å styre et energisystem som også i stadig større grad vil har store innslag av vind- og solenergi som blant annet er mer avhengig av endringer i været. For det andre kan maskinlæring brukes innenfor materialteknologi for å forbedre og fremskynde arbeidet med å designe, utvikle og teste nye materialer, for eksempel materialer som reduserer miljøbelastningen i når de produseres og brukes.

Et tredje område er å bruke intelligens til å optimalisere utnyttelsen av transportlogistikken i verden, en sektor der det fortsatt er store muligheter for mer effektiv ressursbruk. For det fjerde kan algoritmer brukes til å fremskynde overgangen til el-biler blant annet ved å optimalisere batteriteknologien, slik at vi får mer effekt ut av batteriene og "rekkeviddeangsten" reduseres. Et femte område er smartere styring av energi- og kjølesystemer i bygg, blant annet ved at byggets styringssystem kommuniserer med det smarte strømnettet.

For det sjette kan maskinlæring brukes til å lage bedre prognoser for energibruk, ikke minst i deler av verden der det i dag er dårlig oversikt over energiforbruket. Område nummer syv er egentlig flere teknologier og tiltak i ulike sektorer og handler om å optimalisere forretningskjeder og logistikkjeder i en rekke ulike næringer hvor det er både miljømessige og økonomiske gevinster å hente på en mer effektiv ressursbruk. MIT Technology Review skriver:

"In the same way that machine learning can optimize shipping routes, it can also minimize inefficiencies and carbon emissions in the supply chains of the food, fashion, and consumer goods industries. Better predictions of supply and demand should significantly reduce production and transportation waste, while targeted recommendations for low-carbon products could encourage more environmentally friendly consumption."

For det åttende er det masse muligheter i landbruket og i matproduksjonen der algoritmer kan brukes til å utvikle et presisjonsjordbruk med en langt bedre ressursutnyttelse og lavere utslipp. Område nummer ni er bruk av satelittovervåkning, algoritmer og stordata til å holde bedre oversikt over verdens regnskoger. Og det tiende og siste området gjennomgangen peker på er bruk maskinlæring til å påvirke, eller såkalt "nudge", forbrukerne til å gjøre sunnere og mer miljøvennlige valg gjennom å teste ut ulike måter å påvirke kundenes valg.

Halden kommune leier ut elbiler

På bildet til venstre står jeg blant Halden kommunes nyinnkjøpte elbiler, sammen med ordføreren og andre samarbeidspartnere og entusiaster. Folk fra ulike virksomheter som nå samarbeider om å lykkes med et av de mest innovative og spennende prosjektene i norsk offentlig sektor, der både kommunens ansatte, innbyggere og besøkende kan få tilgang til en elbil i stedet for å være avhengig av egen bil.

Jeg var så heldig å delta på markeringen av ta tilbudet åpner 1.februar i forrige uke, som ble dekket grundig av lokalpressen, men også omtalt internasjonalt fordi dette er et prosjekt der teknologien er utviklet med støtte fra EUs Horizon 2020-midler til forskningssamarbeid. I denne nettsaken skriver de "Rents out electric cars to inhabitants and tourists: Municipality tests INVADE solution in new and groundbreaking mobility project"

Halden Arbeiderblad skriver om lanseringen under overskriften "Nå kan alle leie elbiler fra Halden kommune", og beskriver det spesielle ved denne satsingen slik:

"Det går ut på at alle ansatte i Halden kommune får tilgang til elbil og elsykkel i arbeidstida for å redusere CO₂-utslipp og kommunens kostnader. I tillegg får innbyggere og turister låne bilene utenom kommunens arbeidstid.(...) Halden kommune leier 40 nullutslippsbiler i tidsrommet 08.00-16.00, fem dager i uka. Utenom dette har innbyggerne fri flyt til å låne bilene. I tillegg er både varebiler og 7-setere på vei. (...) Bilene bookes inn via appen Mobility Park. Der får man oversikt over ledige biler, rekkevidde og priser. Bilene skal være nøkkelfrie, og med bruk av mobilen låses bilene opp. Vik forteller at han håper tilbudet vil hjelpe innbyggere med å dekke transportbehov."

Da jeg holdt et innlegg på åpningen la jeg vekt på at dette prosjektet må være et slags "kinderegg" der det er tre gevinster på en gang, men jeg har etterpå kommet til at det må være minst fem gevinster samtidig: For det første, og viktigst av alt, løser det et transportbehov for ansatte og innbyggere som ellers ville fylt byen med hver sin privatbil. For det andre er det veldig god miljøpolitikk. Alle bilene i dette prosjektet er nullutslippsbiler, Derfor er også flere av FNs bærekraftsmål festet på siden av bilene.

For det tredje har prosjektet en sosial side, der innbyggere som ikke eier egen bil blir mer mobile og kan delta i ulike aktiviteter som forutsetter tilgang til bil, for eksempel å kjøre barn til ulike fritidsaktiviteter. Prosjektet har laget en flott video som illustrerer hva slags gevinst man kan oppnå:



For det fjerde har prosjektet en viktig forsknings- og innovasjonsdimensjon, der teknologimiljøene og bedriftene i Halden som deltar i dette prosjektet ser for seg at denne måten å tilrettelegge for "smarte byer" og smart transport, også med nye og innovative teknologiske løsninger, har verdi langt utover Halden og Norge.

Økonomi er det femte argumentet. Problemet med mange slike "smarte" og innovative prosjekter er at de kan ha en rekke bra miljømessige, praktiske og sosiale sider, men det er rett og slett for dyrt for en kommune å finansiere det. De bidrar med nye utgifter for offentlig sektor. Halden er dessuten en kommune som for noen år siden fikk spesielt store økonomiske utfordringer, og har hatt langt mindre økonomisk handlefrihet enn kommuner flest. Derfor var ordfører Thor Edquist opptatt av på lanseringen at dette prosjektet også sparer kommunen for utgifter fordi kostnadene til blant annet kjøregodtgjørelser til kommunens ansatte går ned. På kommunens nettside om prosjektet kan vi lese at:

"I 2017 brukte Halden kommune 2,3 millioner kroner på kjøregodtgjørelse til ansatte som brukte privat bil i jobben. Ved å ha en bilpark tilgjengelig for egne ansatte er målet at utgifter til kjøregodtgjørelse vil bli redusert vesentlig. Ved at bilparken deles med innbyggerne kan kommunen eie færre biler og dermed vil kostnadene til transport totalt reduseres for kommunen. I første omgang skal Halden kommune leie 20 elbiler av ulike typer som dekker forskjellige behov. Det kan bli flere på sikt. Kommunen har også kjøpt inn en rekke elsykler som vil være tilgjengelig for kommunalt ansatte gjennom det samme systemet. Det er etablert ladestasjoner for disse bilene og syklene i Halden sentrum og det er planlagt å utvide med ladestasjoner utenfor sentrum ved noen av kommunens institusjoner som også er tett på boligområder."

Nordic Edge - Smart with a heart

En av landets mest spennende møteplasser i skjæringspunktet mellom byutvikling, næringspolitikk, digitalisering, innovasjon og bærekraftig utvikling foregår i Stavanger akkurat nå og heter Nordic Edge. Det har blitt arrangert i flere år og er blitt en viktig møteplass mellom kommuner og mellom offentlig sektor og næringsliv. Det er også en imponerende internasjonal deltagelse på konferansen.

Jeg har ikke deltatt på Nordic Edge tidligere, men i år fikk jeg i tillegg til å innlede på et spennede delarrangement om samarbeid mellom offentlig sektor og privat næringsliv, også lov til å stå for åpningen av hele konferansen, etter at Stavangers ordfører Christine Sagen Helgø hadde ønsket velkommen til byen og fortalt om Stavanger kommune er så opptatt av en bærekraftig og smart byutvikling.

Slike store arrangementer om digitalisering kan risikere å bli dominert av store teknologileverandører som forteller om hvor fort verden endrer seg og hvorfor deres plattformer og sensorer er akkurat det alle trenger for å være i forkant. Det som slo meg i Stavanger var at det er en blitt en møteplass som ikke er slik. Det er en møteplass der kommunene har en helt sentral plass og der dessuten hele bredden av næringsliv er med: transport, byggenæring, energi, finans og servicenæringer, sammen akademia og virkemiddelapparat.

Det er også en møteplass der man ikke er så opptatt av hva den presise definisjonen av "smarte byer" er, men av hva kommuner og byer faktisk gjør i praksis, av hvordan vi kan lære av hverandre og av at utfordringene og prioriteringene også kan være litt forskjellige ulike steder..

Årets konferansetema, under overskriften "Smart with a heart", var priverdig tydelig på at dette ikke handler om teknologi som et mål i seg selv, men at teknologien er et verktøy for å få til andre og viktigere ting i samfunnet. Og at en nøkkel til å få til er at teknologileverandørene forstår de sektorene og de brukerne de skal utstyre med nye verktøy. Eller som en av ekspertene så fint sa det på konferansen: - teknologene må ha "domenekompetanse", ellers vil de ikke lykkes. I tillegg er det naturligvis også viktig at ledere og medarbeidere i de ulike sektorene og bransjene som skal omstille

Det å være i denne møteplass- og konferansebransjen er ikke lett. Årets Nordic Edge kolliderte med både Oslo Innovation Week og med en Barack Obama som kom til Hellerudsletta for å fortelle hvordan man skal  bruke teknologi til å løse verdens utfordringer. Og selv om nasjonale medier var mest opptatt av det siste, synes jeg Stavanger og Nordic Edge klare å levere veldig bra både på deltagelse og innhold. Ikke minst var det et imponerende antall internasjonale deltagere. Mer om dette, videoer og bilder og annet nytt fra konferansen kan man finne i løpende oppdateringer på Nordic Edge Expo sin Facebook-side.