Norsk mediebarometer 2024

Artikler om Norsk medebaromenter

Det har nettopp kommet en ny utgave av Norsk Mediebarometer. Det er en publikasjon som kommer hvert år fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og måler hva slags innholdsmedier befolkningen bruker og hvor mye tid vi bruker på dem. Den siste heter Norsk Mediebarometer 2024.

Jeg har skrevet om denne fine rapporten fra SSB omtrent hvert år her på bloggen siden jeg begynte i 2009. Det er interessant å se tilbake på hva jeg tenkte og skrev i 2009, eller i 2011 eller 2015, for å ta noen gode eksempler fra tiden der papiravisene stupte, internett- og PC-bruk var litt stort, smartelefonene var på vei opp, mens lineær TV holdt seg godt.  Allerede i 2009 nevnte SSB sosiale medier, spesielt Nettby og Facebook, som av SSB ble omtalt som nettsamfunn". 

I 2009 oppga 7 prosent at de brukte internett på mobilen daglig, mens det i 2015 var 68 prosent, en helt enorm samfunnsendring. Når historikere skal slå fast når i verdenshistorien folk planet nesen i mobiltelefonen, så var det i disse årene det skjedde. Det var også i 2015 tiden vi bruke på internett passerte tiden vi brukte på å se på TV. Men samtidig var det fortsatt slik i 2015 at 42 prosent hadde lest en papiravis og 67 prosent hadde sett på lineær TV. I 2015 brukte vi i gjennomsnitt 127 minutter daglig på internett hver. I 2024 bruker vi 275 minutter på internett. Men hva bruker vi alle disse ekstra minuttene på? Det er særlig dette SSB har blitt bedre til å fortelle om i det siste.

De nye kanalene

Disse årlige barometrene dokumenterer hvor mye som har endret seg og fortsatt endrer seg. Det som slår meg når jeg ser tilbake på egne blogger og på nyhetssakene som har blitt laget, både i SSBS egne nyhetsoppslag og andre mediers nyheter basert på mediebarometer-tallene, er at sakene har handlet mest om mediene som er på vei ned. Papiraviser, ukeblader, tidsskrifter, kino, og etter hvert lineær TV og radio. 

Det som har kommet opp av nye innholdstyper og mediekanaler har i mye mindre grad fått omtale, med blitt kategorisert som "bruk av internett" eller "bruk av sosiale medier". Men hvilke sosiale medieplatformer er de største, og i hvilke aldersgrupper? Hvilke typer innhold hører folk på når de hører en podcast? Hvor finner folk nyheter? Hvilke strømmetjenester for TV-serier, film og musikk er mest populære? Det har statistikkene sagt alt for lite om..

Men dette er i endring nå. Bildet over er tatt fra SSBs nettsider og viser flere av nyhetsoppslagene som er laget basert på Norsk mediebarometer. En av dem kan fortelle om at "Dette er de mest populære sosiale mediene". Ja, for hva er de mest populære kanalene, og er Facebook på vei ned? Grafen til venstre kan fortelle oss at Facebook er størst, med 62 prosent av befolkningen som daglige brukere, men på vei nedover, Snapchat har 56 prosent daglig bruk, Instagram 46 prosent, YouTube har 27 prosent og TikTok har 24 prosent. Med store aldersmessige variasjoner naturligvis. Til sammenlikning var det 15 prosent som leste en papiravis en gjennomsnittsdag, mens 58 prosent leste en nettavis. Også her er det store aldersforskjeller.

Strømmetjenester

Et annet tema vi får vite veldig mye mer om nå på SSBs nyhetssider er tilgang til og bruk av strømmetjenester. En artikkel heter "9 av 10 nordmenn abonnerer på strømmetjeneter", noe som er utrolig høyt. i 2020 var det slik at 71 prosent av befolkningen hadde tilgang til minist et abonnement, i 2024 hadde det økt til 90 prosent. 42 prosent av befolkningen ser på strømmede filmer eller serier en gjennomsnittsdag, 13 prosent ser på nyheter og 10 prosent på sport.

En annen artikkel heter "Dette er de mest populære strømmetjenestene i Norge". Den siste tar for seg hvor mange i Norge som har tilgang på ulike betalte strømmeabonnementer. Her er Netflix størst med 69 prosent, så kommer TV2 Play med 48 prosent, Viaplay med 36 prosent, MAX med 34 prosent og Disney+ med 23 prosent. Nordmenn bruker mye penger på strømming. En annen interessant statitikk i samme sak trekker inn en sammenligning med de som ikke krever et abonnement, det vil si NRK. Vi får vite at når det gjelder daglig bruk av strømmetjenester så er Netflix størst med 22 prosent, NRK TV har 15 prosent  og TV 2 Play har 14 prosent. 

Videoklipp og podcaster

Selv om kategoriene i Norsk mediebarometer har vært imponerende stabile opp gjennom årene, og også måler medieforbruk på tvers av om det er "gamle" eller "nye" måter å se på TV på, høre musikk på, eller lese nyheter på, er det noen fenomener som rett og slett er nye, Sosiale medier/nettsamfunn var en slik for noen år siden. Digitale spill er en annen som kom i 2015. Og siden 2022 er det en egen statistikk som viser tiden vi bruker på "videoklipp", definert som:

"Videoklipp omfatter alt fra kortfilmformater som for eksempel YouTube Shorts, Instagram Reels og TikTok, til lengre videoer på for eksempel YouTube, Twitch og andre videoklippnettsider. Tallene inkluderer ikke strømming eller nedlasting av filmer, serier eller sport, eller direktesendt nett-TV," 

Og det er ikke uten grunn at dette er blitt en egen kategori, for hele 56 prosent av befolkningen så på videoklipp en gjennomsnittsdag i 2024. Det varierer med alder. 80 prosent av de mellom 9 og 15 år ser videoklipp daglig, og blant personer mellom 16 og 24 år er andelen 85 prosent. Youtube er største med 32 prosent daglige seere, mens Facebook, TikTok, Instagram og Snapchat alle har mellom 18 og 23 prosent, men med store aldersforskjeller og TikTok som klart størst bland de unge.

Hva så med Podcast, en kategori som dukket opp i statistikken til SSB fra 2016? Har vi tid til det når vi konsumerer som mye annet medieinnhold? Artikkelen "Her hører vi mest på podcast" forteller at 18 prosent hører på podcast en gjennomsnittsdag (I alt 63 prosent hører daglig på lydmedier som ikke er lineær radio, men musikk dominerer). Det er omkring like mange som benytter seg av betalt podcastinnhold som av gratis innhold. Blant de unge er det 7 av 10 som betaler og blant de eldre er det motsatt. Det er Spotify og NRK som brukes av flest podcastlyttere, med en andel blant lytterne på henholdsvis 53 og 33 prosent, men også YouTube, Podme og Apple er aktører med over 10 prosent andel. Grafen over forteller at det er at bra tematisk mangfold i det som høres på.

Men hva blir det neste store? Internett passerte lineær TV i tidsbruk i 2015. I dag bruker vi internett 275 minutter hver daglig, mens vi ser lineær TV 71 minutter. Men så gir ikke disse kategoriene helt samme mening lenger, for også de lineære TV-signalene kan gå over internett og konsumeres i sanntid via NRK-app eller en TV2-app. Nye kategorier oppstår og noen gamle kategorier gir mindre mening å skille. Det mest interessante for de som skaper og distribuerer innhold er å prøve å forstå hva som vil være stort om 5 år eller om 10 år, og posisjonere seg for det. Vil utviklingen gå langsommere? Jeg tviler sterkt på det. Det vil helt sikkert være noen nye kategorier i Norsk mediebarometer 2035 det er vanskelig å forestille seg i dag.

Wednesday Addams dance

 Filmhistorien har mange legendariske dansescener. Singing in the Rain, Grease og Saturday Night Fever, naturligvis, men også Dirty Dancing, Pulp Fiction og White Nights. Men en ny ikonisk dansescene er kommet til. Den er fra Addams Family avleggeren Wednesday på Netflix der den nokså spesielle Wednesday Addams spilles av Jenny Ortega.

Noen episoder ut i første sesong dukker denne fantastiske dancescenen opp. Musikken er The Cramps sang "Goo Goo Muck". (NME skriver mer om det her) fra 1981. En ganske typisk post-punk sang fra den tiden, men som nå har fått ett nytt liv i en helt ny generasjon 40 år etter.

Så er det jo også slik at disse ikoniske filmklippene noen ganger utsettes for at fansen skal gjøre dem enda bedre, for eksempel ved å bytte ut musikken med noe annet som passer til dansen. Og i dette tilfellet har en video med Wednesday Addams dans, men til musikk av Lady Gaga, gått helt viralt. Den kommer jeg tilbake til i morgen.

Verdens største nettsteder 1996-2019

For alle praktiske formål ble internett tilgjengelig for folk flest i vår del av verden midt på 90-tallet. Internett ble en tjeneste man kunne abonnere hjemme på for å lese (og lage egne) nettsider på the world wide web, og ikke bare et kommunikasjonsverktøy for ansatte i akademia. Som infografikken under viser har skjedd mye med trafikken til de største nettstedene siden dengang. Tidlig i 1996 var verdens største nettsteder på vei mot 100 millioner månedlige besøk. Den største i dag er på vei mot 100 milliarder månedlige besøk. Det er 1000 ganger flere.

Men hvem er de største på nett globalt? Hvilke endringer har det vært i løpet av disse snart 20 årene? På mange måter har det vært forbausende stabilt til å være et så teknologidrevet og dynamisk område. Fra midten av 90 tallet vokste det raskt frem tre aktører som var større enn alle andre i bortimot 10 år, AOL. MSN og Yahoo. Google sloss med Yahoo om å være verdens største nettsted fra 2006 til 2010, men sammenhengende fra mai 2012 har Google, Facebook og YouTube vært de tre største, og er det i særklasse. Her er hele historien:

Verdens 100 største nettsteder

Nettstedet Visual Capitalist har en spennende infografikk med en god visualisering av hvilke 100 nettsteder som er de største i verden, målt som antall besøkende hver måned.

Men i stedet for å bare ha en liste over de 100 største er også størrelsesforholdet illustrert her ved at størrelsen på sirklene viser at det er stor forskjell på de aller største og de neste på listen. Google har 60 milliarder besøkende hver måned. YouTube har 24 milliarder, Facebook har 20 milliarder, Baidu har 10 milliarder og Wikipedia har 5 milliarder.

Det som også er interessant er at de har fargelagt sirklene slik at nettsteder som tilhører selskaper i samme konsern har samme farge. Da ser man hvor dominerende Alphabet/Google-sfæren er med google.com og YouTube, men og en rekke nasjonale google-søkemotorer i ulike land, som til sammen utgjør 44 prosent av trafikken hos de 100 største nettstedene.

Men det finnes også en Facebook-sfære som inkluderer Instagram og Whatsapp, en kinesisk Baidu-sfære, en Microsoft-sfære med Bing, LinkedIn og MSN, en Amazon-sfære og en Yahoo-sfære. Og det finnes også noen andre slike konsernkoblinger av eierskap til nettsteder som er blant verdens 100 største, blant annet noen russiske og noen kinesiske, som jeg vil tro når opp fordi de er store i store hjemmemarkeder. Det er også noen kanadiske-eide nettsteder og noen tjekkisk-eide nettsteder som klynger seg sammen i oversikten og som har et innhold som gjør dem store globalt uten spesielt store hjemmemarkeder.

Hva skjer i løpet av et minutt på internett?

Nettstedet Visual Capitalist, som er en interessant kilde for infografikk som forklarer ulike størrelsesforhold og sammenhenger i verden, har laget et bilde som viser hva som skjer på internett i løpet av et minutt i 2017. På et internettminutt skjer det veldig mye, og stadig mer enn før.

Jeg har jo noen ganger skrevet her på bloggen (blant annet i 2009 og i 2014) om hvor stor andel av trafikken på internett som er video, og da særlig YouTube. I følge denne nye oversikten er det nå slik at verdens befolkning ser 4,1 millioner YouTube-videoer hvert minutt. Og i tillegg kommer blant annet Netflix som også blitt veldig stort. Hvert minutt ser folk 70 000 timer film og TV på Netflix. Ikke rart det bygges mye bredbånd over hele verden.

Eller kan vi se at 900 000 personer logger seg på Facebook i minuttet, det er 3,5 millioner søk på Google, det lyttes til 40 000 timer musikk på Spotify og det lastes ned 340 000 apper på Google Play og Apple Appstore hvert minutt. Vi ser også at de er god vekst i bruken av plattformer der man sender meldinger med bilder eller video. Hvert minutt sendes det 1,8 millioner snaps i Snapchat.

Hva så med Twitter, kanalen som noen spådde skulle dominere live nyhetsvarsling, og som kjendiser, journalister, politikere generelt, og Donald Trump spesielt, elsker å bruke til å kritisere og krangle? 452 000 tweets hvert minutt er slett ikke så verst. Men til sammenligning er det 990 000 sveip på Tinder hvert internettminutt.

Og så må vi ikke tro at gode gammeldags epost og tekstmeldinger (riktignok også via nye plattformer) er i ferd med å forsvinne selv om det kommer nye tjenester og plattformer. I løpet av et minutt sendes det utrolige 156 millioner eposter i verden. Og det sendes 16 millioner tekstmeldinger. Det virker med andre ord som om epost er kommet for å bli. Og slik der det ikke bare i verden utenfor Norge, tallene fra det siste norske mediebarometeret viser at vi i Norge ligner ganske mye på de andre.

Video killed the radio star - eller?

Jeg ble minnet om at det er fryktelig vanskelig å spå om fremtiden da jeg nylig kom over denne videoen, "Video killed the radio star", med The Buggles, og nettopp hadde blogget om Norsk mediebarometer. Denne videoen ble i mange år regnet som profetisk da den allerede i 1979 spådde at musikkvideo ville ødelegge for gammeldags radio. Og 1. august 1981 ble det denne videoen til the Buggles som symbolsk nok var den aller første som ble vist da MTV fikk på luften og markerte en ny æra for TV.



Men nå, snart 40 år senere, vet vi jo at det ikke ble helt slik, selv om det kanskje virket som det måtte gå i den retningen. Radio lever i beste velgående, i følge norsk mediebarometer. Det er blitt mange flere radiokanaler, mange av dem med musikk som hovedinnhold. Og med radio over internett så har vel alle musikksjangere minst en radiokanal hver.

Og så er det naturligvis også slik at vi folk ser mye musikk på video, men det skjer ikke lenger først og fremst på musikkvideo-kanaler på TV som MTVs ulike kanaler og Sky TV (som var veldig store på 80-tallet), men på YouTube. Men fordi internett ikke var tilgjengelig for folk flest før rundt 1995 (og da inviterte ikke båndbredden akkurat til video) og YouTube ikke fantes før i 2005, var det selvfølgelig ikke mulig for the Buggles å spå at hva som ville skje.

Ny valgvideo fra Høyre

Selv om politisk TV-reklame ikke er tillatt er det nå blitt så mange andre kanaler der man kan vise video at det lagets stadig flere politiske valgvideoer. Noen får stor spredning i sosiale medier. De er av litt varierende kvalitet, må man vel si, men jeg synes dette valgvideoen fra Høyre, med statsministeren i hovedrollen, er både morsom og god.

Gratis universitetskurs på nett

Man leser stadig om hvordan ikke bare e-læringsvirksomheter, men også store og anerkjente universiteter er i ferd med å ta ibruk internett som kanal for å tilby utdanning. Og da ikke bare som videoklipp fra forelesninger, men også som komplette kurstilbud. I noen tilfeller også kurs som gir en form for grad eller sertifisering når man har fullført.

Men hvordan finner man fram i denne jungelen av online kurs og undervisningstilbud fra universiteter over hele verden? Finnes det noen felles oversikt over det som finnes av tilbud? Ja, det fremragende nettstedet Open Culture, et nettsted for kultur- og utdanningsressurser og et et sterkt anbefalt nettsted i mange andre sammenhenger også, har tatt på seg å lage selve The master list over free online courses from top universities.  Den er kanskje ikke fullstendig når det gjelder alt som finnes i verden, men den har i hvert fall totalt 1150 ulike gratis online utdanningstilbud med i alt 35 000 timer video og lydfiler.

I en bloggpost som omtaler de siste oppdateringene av denne masterlisten nå i sommer, skriver Open Culture litt om hva listen inneholder av ulike tilbud. Det er for eksempel veldig mange kurs i humanistiske fag, informatikk og realfag, men som en vil se er det litt av hvert ellers også. De skriver i oppdateringen at:

"Right now you’ll find 133 free philosophy courses, 85 free history courses, 120 free computer science courses, 71 free physics courses and 55 Free Literature Courses in the collection, and that’s just beginning to scratch the surface. You can peruse sections covering Astronomy, Biology, Business, Chemistry, Economics, Engineering, Math, Political Science, Psychology and Religion."

Og som nevnt er Open Culture et nettsted det kan være lurt å besøke av og til. Det er en gullgruve når det gjelder å finne lenker til YouTube-klipp, bilder og tekst om musikk, kunst og kultur. For eksempel denne som kom for noen dager siden om "7 female bass players who helped shape modern music".

Hvor stort er YouTube (2)?

Et tidlig innlegg her på bloggen, som også var blant de mest leste, het "Hvor stort er YouTube?" og ble skrevet i november 2009 da YouTube ennå ikke var fylt fem år. Det er temmelig nøyaktig fem år siden nå, en hel evighete i sosiale medier, og i februar neste år feirer YouTube 10 år. Det kan være interessant å å se på noen av tallene fra 2009 og sammenligne med 2014.

Da jeg blogget om YouTube i 2009 skrev jeg at det var 1 milliard visninger pr dag. Allerede i januar 2012 passerte dette tallet 4 millarder visninger pr dag, og vi må vel anta at det kan være enda høyere nå. Når det gjelder antall brukere skrev Dagens Næringsliv på lørdag at det er en milliard som besøker YouTube hver måned og at. mobiltelefoner og nettbrett står for 40 prosent av seingen, Seks milliarder timer ble brukt til å se YouTube på verdensbasis hver måned.

En annen måte å måle størrelsen på YouTube er å se på hvor mye video som lastes opp av brukerne. I 2009 skrev jeg at det hvert minutt ble lastet opp 20 timer med ny video. Nå i 2014 blir det lastet opp 100 timer ny video hvert minutt, fem ganger så mye som i 2009.

Det mest sette videoen på YouTube i 2009 hadde 480 millioner visninger. Da jeg blogget om fenomenet Gangnam Style i 2012 var det Justin Biebers "Baby" som var størst med 777 milloner visninger. Men nå er det naturligvis nevnte Gangnam Style med PSY som er størst med over 2.1 milliarder visninger.

En siste måte å vurdere størrelsen på YouTube er å se på økonomien. I 2009 var det alminnelig antatt av YouTube, som ble kjøpt av Google i 2006, fremdeles tapte penger. Og noen var ganske sikre på at tapene ville øke etter hvert som økt båndbredde og mer video ville øke kostnadene. Slik har det ikke gått. Nå er det ingen som vet nøyaktig hva YouTube tjener, men et estimat fra 2013 anslår at annonsører brukte 5,6 milliarder dollar på å annonserer på YouTube og at fortjenesten deres er 1,9 milliarder dollar, Ikke dårlig for et nettsted med gratis videoer.

Lørdagsmagasinet i Dagens Næringsliv hadde for øvrig en interessant artikkel om den nye medievirkeligheten og de nye mediestjernene som er skapt på YouTube.

Ny video fra Fornebu

Et tips til de som lurer på hva som egentlig skjer ute på Fornebu, og ikke har mulighet til ta turen ut for å se selv, er denne fine videoen OBOS har filmet i sommer som gir en flott visuell oversikt over boliger, næringsliv og friluftsområder. Vi ser at mye har blitt bygget ut på kort tid og at mer er underveis. I videoen får vi blant annet glimt fra Statoil, Sjøflyhavna, Hundsund grendesenter, Koksa, Tårnet, Nansenparken, Storøya grendesenter, Storøyodden badeplass, Oksenøya, Holtekilen og Rolfsbukta.



Rent teknisk synes jeg også denne videoen viser noen spennende nye muligheter. Som man ser er bildene tatt fra luften, i litt forskjellige høyder, sannsynligvis ved hjelp av en fjernstyrt drone. Det er en norsk bedrift som heter zOvenfra som har laget videoen for OBOS, og som ellers lager tilsvarende ting for et eiendomsmeglermarked som er stadig mer avhengig av å vise frem gode videoer og bilder av eiendommene de skal selge.

85 000 historiske filmer på YouTube

British Pathé er en av verdens eldste medievirksomheter og laget filmaviser mellom 1896 og 1976, med nyheter både fra Storbritannia og verden ellers, Nå har de bestemt seg for å legge hele det historiske filmarkivet sitt, med i alt 85 000 filmer, ut på YouTube. De skriver på bloggen sin at:

“Our hope is that everyone, everywhere who has a computer will see these films and enjoy them,” says Alastair White, General Manager of British Pathé. “This archive is a treasure trove unrivalled in historical and cultural significance that should never be forgotten. Uploading the films to YouTube seemed like the best way to make sure of that.” British Pathé was once a dominant feature of the British cinema experience, renowned for first-class reporting and an informative yet uniquely entertaining style. It is now considered to be the finest newsreel archive in existence. Spanning the years from 1896 to 1976, the collection includes footage – not only from Britain, but from around the globe – ofmajor events, famous faces, fashion trends, travel, sport and culture. The archive is particularly strong in its coverage of the First and Second World Wars.

Et eksempel er et kipp fra 1942 om det britisk raidet på Måløy og Vågsøy sammen med kompani Linge under 2 verdenskrig:

Leter man rundt i dette spennende arkivet vil man finne en gullgruve av viktige og interessante historiske filmklipp, og noen klipp som i dag kan virke litt sære, men som kulturhistorisk er veldig spennende. Arkivene på YouTube er gruppert i et generelt arkiv, et "war archives", et sportshistorisk arkiv og et arkiv med "vintage fashions" som tema. Her skulle det med andre ord være mulig å finne noe for folk med ganske ulike interesser.

En ny definisjon på "high fashion"

Man forbinder som oftest designerkjoler og -dresser med røde løpere, premierer og motevisninger, ikke med ekstremsport utendørs. Men i denne spektakulære videoen som ligger på YouTube har de kombinert basehopping med motevisning. Det er naturligvis en slags reklamefilm, fra Italia, men kul er den uansett. Fotonettstedet Picturecorrect skriver:

"This is probably one of the coolest videos you’ll see all week: ridiculously attractive people jumping from ridiculously dangerous heights. Italian BASE jumper and fashion model Roberta Mancino teamed up with photographer Noah Bahnson and a host of other sexy suits to leap off Monte Brento."

Netflix og YouTube tar halve plassen på nettet

Hvem bruker mest båndbredde på internett? Vi vet jo at Facebook og Google har flest unike brukere, men hvem tar mest plass? Jeg kom over en artikkel i CNet fra november i fjor som slår fast at halvparten av all bruk av båndbredde i Nord Amerika er enten Netflix eller YouTube.

Rapporten som viser dette er Global Internet Phenomena Report fra Sandvine som inneholder en rekke ulike data om global internettbruk. Den viser at Netflix stod for 31,6 prosent og YouTube for 18,7 prosent av nedstrøms båndbredde for "peak period applications". I Europa bruker YouTube 28,7 prosent av båndbredden, men i Europa er Netflix foreløpig bare lansert i noen land og tallene fra land der Netflix har vært tilgjengelig en stund (UK, Nederland og Norden) viser samme kraftige vekst som i USA.

En interessant trend er at fildelingstjenestenes andel av båndbredden er fallende. Da Sandvine begynte å lage sine rapporter for 10 år siden stod fildeling for 60 prosent av båndbredden For fem år siden tok den 30 prosent av plassen, mens det i dag er slik at fildeling står for bare 10 prosent av den daglige netttrafikken i Nord Amerika. I Europa er denne andelen fortsatt høyere, rundt 20 prosent, men trenden er den samme. Forklaringen er vel at når brukervennlige og forholdsvis billige tjenester for å se film og streame musikk på nettet har kommet på plass så er fildeling blitt mindre interessant. Sandvine skriver:

"Filesharing continues to disappear from many fixed access networks across the globe as Real-Time Entertainment options that are providing subscribers a wealth of content at reasonable prices launch in new countries. Filesharing now accounts for less than 10% of total daily traffic in North America. This marks a significant change from our very first Global Internet Phenomena Report released over ten years ago, where it accounted for over 60% of total fixed traffic in North America."

Liv Ullmann reklamerer for Polaroid

Nettstedet Open Culture er en gullgruve når det gjelder å finne og tilgjengeliggjøre ulike ressurser som finnes på nettet innenfor kultur og utdanning. Her er film, musikk og læringsressurser, både riktig gamle ting som er blitt digitalisert og nyere innhold. Og stort sett bare ting du ikke finner i mainstream nettmedier. Et riktig aktivt nettsted er det også, så det er lurt å stikke innom av og til og sjekke hva som ligger der.

Når jeg nevner Open Culture i dag så er det fordi jeg kom over noen herlige TV-reklameklipp for Polariodkameraer. Det er jo ikke så fryktelig mange år siden, men her føler man at det har skjedd en del på teknologifronten i mellomtiden. De kjørte en kampanje i flere år med kjente skuespillere i hovedrollene. I en TV-reklame fra 1979 finner vi både Liv Ullmann og en svært ung Linn Ullmann som tar oppvasken:



I en TV-reklame fra 1972 for Polaroid deltok Laurence Olivier (som var med på betingelse at den aldri ville bli vist på TV i England, og heldigvis var YouTube fortsatt over 30 år inn i  fremtiden). I Polaroids reklame fra 1980 deltar Christopher Plummer.

Dette med kjente kulturpersonligheter i litt utradisjonelle reklamer er for øvrig et bra tema som jeg har blogget om tidligere også. Min favoritt er Johnny Rotten, tidligere Sex Pistols, som reklamerer for smør. Og de som lever i den tro at de høykulturelle i hvert fall ikke reklamerte for såpe og tilsvarende kommersielle greier før i tiden, kan jo ta en titt på denne saken med lenker til de ni reklamefilmene Ingemar Bergman laget på 50-tallet for Bris såpe.

Bortgjemte musikalske perler (10)

Siden den kom i 1987 har det vært omtrent umulig å ikke høre Fairytale of New York i løpet av julen. Og de fleste er vel også klar over at det er The Pogues og Kirsty MacColl som fremfører sangen sammen. Kirsty MacColl deltok på en del konserter sammen med The Pogues, men dette er faktisk den eneste sangen hun er med på som finnes på noe album The Pogues har gitt ut. I tillegg er det et par sanger på Kirsty MacColls utgivelser, blant annet en på albumet Electric Landlady der The Pogues er med.

Men det finnes en glimrende sang til med Kirsty MacColl og The Pogues, med en tilhørende musikkvideo. Sangen er egentlig to sanger som heter Miss Otis Regrets og Just One of Those Things, og kom ut i 1990:

De to sangene er skrevet av Cole Porter på 1930-tallet. Innspillingen er del av et album som kom ut i 1990 og het Red Hot + Blue, der hele albumet bestod av coverversjoner av Cole Porter-sanger gjort av ulike artister. Albumet var den første store internasjonale kampanjen der artister stilte opp for å samle inn penger for å bekjempe AIDS, og var først i en serie med flere konseptalbum. På dette albumet, som solgte over en million eksemplarer, var det også med andre kjente artister som U2, Tom Waits, David Byrne, Sinead O'Connor og Iggy Pop. 

En viktig del av konseptet var å få kjente filmregissører til å lage hver sin musikkvideo til sangene på albumet (Wim Wenders laget video til U2s bidrag), som så ble sendt som klipp i et eget TV-program i USA. Jeg har ikke undersøkt så grundig, men jeg vil tro at noen av disse klippene kan spores opp på YouTube. Jeg ser at man også kan kjøpe en DVD-versjon av videoene på Red Hot + Blue hos Platekompaniet. Denne må være en litt senere utgivelse, for i 1990 var verden fortsatt flere år unna DVD-plater og -spillere.

Vil man bare ha The Pogues bidrag, Miss Otis Regrets/Just One of Those Things, i lydversjon får man tak i den på den store samleboksen "Just Look Them Straigt in the Eye and Say... Poguemahone", som jeg blogget om her for tre år siden. Der er også de andre sangene The Pogues spilte inn sammen med Kirsty MacColl, bortgjemt blant litt av hvert av coverlåter, restmateriale og rariteter.

Nytt nettsted om opphavsrett

delrett.no

For noen dager siden ble det nye nettstedet DelRett.no lansert av Senter for IKT i utdanningen og Norgesuniversitetet. Nettstedet er en veiledningstjeneste om hva slags lover og regler som gjelder for opphavsrettslig beskyttet materiale og hva man kan gjøre og ikke kan gjøre som lærer i norsk skole når man vil dele film, tekst, video, musikk eller lydopptak med studentene.

Nettstedet besvarer spørsmål som: "Kan jeg vise spillefilm for studentene mine?" og "Kan jeg fritt kopiere og bruke tekster fra internett?". Det er en omfattende seksjon med spørsmål og svar der og veiledninger om hvordan du gjør ulike ting med digitalt materiale. En del av denne informasjonen blir presentert via video på nettstedet.

I tillegg er det en oversikt med lenker til andre læringsressurser som finnes på nettet og som det kan være nyttig å vite om hvis man er lærer. Jeg vil tro at dette er en ganske nyttig oversikt som forenkler arbeidet med å finne ut hva hva man kan bruke og hvordan man kan bruke ulike typer digitalt materiale i undervisningen.

Jeg må innrømme at jeg ikke fant frem til dette nettstedet helt på egenhånd, men fant ut at den var lansert da jeg leste om det i den utmerkede utdanningsbloggen til June Breivik. Hun møtte jeg første gang for noen år siden da hun var pådriveren for ikt-støttet utdanning ved de videregående skolene i Hordaland. I dag jobber hun ved LearningLab, BIs kompetansesenter for bruk av ikt i utdanningen. De har naturligvis også en blogg.

Hvordan.no

Jeg har tidligere blogget om hvordan video er i ferd med å bli en stadig viktigere del av internett. Mer båndbredde og kraftigere pc-er gjør at video er blitt langt mer tilgjengelig for oss brukere. Samtidig har lavere produksjons- og teknologikostnader gjort det mye lettere enn før å lage video.

Aller kraftigst er veksten i antall videoer som lages av privatpersoner, gjerne produsert med en smarttelefon og lagt rett ut på YouTube. Men det er også kraftig vekst i antall videoer laget av bedrifter i en profesjonell og kommersiell sammenheng. Et godt og nyttig eksempel på hvordan et slikt videonettsted kan se ut er Hvordan.no, et nettsted som Startsiden.no står bak. Her er det korte videoer som på en enkelt måte forklarer hvordan man gjør ting, for eksempel hvordan man skifter dekk på bilen:

Hele ideen er med andre ord å lage korte og pedagogiske nyttevideoer om hvordan man løser ulike oppgaver. Bil er et av mange temaer det er laget videoer om. Andre temaer man kan finne nyttig videoer om er bolig og oppussing, foreldre og barn - og naturligvis hvordan man lager ulike matretter. Nettsiden er ganske fersk, men det er allerede mange videoer på plass innenfor mange av kategoriene. Og så vidt jeg skjønner skal det produseres mye mer. Jeg tror dette er et godt supplement til bruksanvisninger, kokebøker og manualer. Ofte hjelper det å se hvordan ting skal gjøres og ikke bare lese om det i en bok.

Disruptive innovation explained

Harvard Business Review bruker sosiale medier aktivt og har blant annet sin egen HBR Channel på YouTube. Der legger de jevnlig ut innsiktsfulle og interessante intervjuer med ledende ressurspersoner, blant annet egne akademikere og konsernsjefer i noen av verdens mest interessante bedrifter. Det er et bra nettsted å besøke med jevne mellomrom. Da jeg gjorde akkurat det i dag så jeg at det var lagt ut et lite intervju med Harvard Business Schools egen Clayton Christensen om "disruptive innovation explained":

En time ny video hvert sekund

YouTube feirer at de har nådd en ny milepæl. Det lastes nå opp en time med ny video hvert sekund. Som tilsvarer ti år med video hver dag. Eller 100 år med videoinnhold i løpet av ti dager. Her er en video, naturligvis på YouTube, som illustrerer poenget:



Det er formidable mengder film. Og det er ikke mer enn litt under syv år siden den første videoen ble lastet opp. Den heter "Me at the Zoo" og ble lastet opp 23. april 2005. I anledning at det nå blir lastet opp en time video hvert sekund har YouTube også laget en nettside, www.onehourpersecond.com, for å ytterligere understreke poenget.

Jeg blogget om "Hvor stort er YouTube" i  november 2009. Da var det en stor nyhet at det ble lastet opp 20 timer video hvert minutt på YouTube. I dag er det økt til 60 timer video hvert minutt, en tredobling på litt over to år.

Bedrifters bruk av video på nett øker

Norske bedrifter produserer stadig mer video som legges ut på internett. I følge nyhetsinnslaget under fra Newswire er det nå slik at halvparten av alle bedriftene med mer enn 100 ansatte bruker video på nett i sin kommunikasjon. Måten man gjør det naturligvis tilpasset virksomheten og derfor ganske variert. Video er jo så mangt. I klippet under er det både med et eksempel på live streaming av kunstauksjoner hos Blomquist og en leder i NSB som bruker videoblogg for å kommunisere med sine ansatte.



En bransje som har brukt video en god stund er eiendomsmeglerne som skal vise frem boliger de ønsker å selge. Et annet og ferskt eksempel på satsing på video er NHOs årskonferans der alle foredragene ble streamet live og ligger tilgjengelig her for alle som vil se foredragene i ettertid. Andre gode eksempler på denne trenden, og som er nevnt i videoklippet over, er Matprat sine opplæringsvideoer på YouTube og Den Norske Opera & Balletts bruk av videoklipp på hjemmesiden.

Som jeg kommenterer i videoklippet så er jeg sikker på at vi kommer til å se mye mer av dette. Det er mange bransjer der video er godt egnet som foreløpig ikke har utnyttet mulighetene. Det å se hvordan et produkt ser ut og hvordan det brukes er mye nyttigere enn å bare lese om det. Og fordi det å lage en video er veldig mye enklere og billigere enn det var før i tiden, så det er en mye mer aktuell teknologi å ta i bruk selv for små bedrifter.