fredag 24. april 2009

Sosiale medier - lærere viser vei

Det skjer noe veldig interessant i skolen for tiden når det gjelder bruk av sosiale medier blant lærere. De er i ferd med å ta dem i bruk for fullt mens andre fortsatt diskutere om vi trenger dem og hvem de i så fall er viktige for (Hege Ulstein i Dagsavisen er for eksempel opptatt av om Twitter bare er for eliten)

I skolen virker det som mange lærere er langt forbi dette stadiet og er i full gang med å bruke mulighetene de nye sosiale mediene gir. Et spennende og praktisk eksempel på dette er D&B (Del og Bruk), et verktøy for å dele erfaringer og kunnskap, og samarbeide på kryss og tvers av skole-Norge. Plattformen de bruker er Ning (en Facebook-aktig plattform som man fyller med innhold og deltagere selv). Bak dette står Ingunn Kjøl Wiig ved Sandvika VGS. Veksten i D&B er eksplosiv.

Jeg var på en skolekonferanse i dag med flere hundre deltagere fra videregående skolder i Hordaland, "Dei Gode Døma". Alle foredragene er lagt ut i videoopptak her, blant annet Bård Vegard Solhjell, Eirik Newt og undertegnede. Jeg snakket mest om teknologiens bidrag til at vi vil kunne oppleve en disruptiv innovasjon i skolen. Utfordringen for skoler og myndigheter er om man vil legge til rette for dette eller prøve å hindre en slik utvikling (jeg tok utgangspunkt i Clayton Christensens bok "Disrupting Class" som jeg har skrevet litt om her før.)

Men jeg brukte også anledningen til å si at jeg er ganske optimistisk på lærernes vegne når det gjelder bruk av sosiale medier. Ikt-bruk og kompetanse er selvsagt en stor utfordring i skolen fortsatt, men det er noe med at når teknologien blir mye mer brukervennlig og fokus flyttes fra it-folkene og det teknologiske og over til det innholdsmessige, så skifter også balansen når det gjelder hvem som behersker vektøyene.

Blogger, D&B og twitter passer for dem som kan noe, liker å dele med andre og klarer å uttrykke seg godt skriftlig. Det er ikke tilfeldig at det er så mange ivrige lærere som har blogger (en håndsopprekning jeg hadde i salen viste at både blogg-tetthet og Twitter-tetthet blant disse lærerne ligger himmelhøyt over det du vil finne i noen annen bransje, kanskje bortsett fra mediebransjen).

Jeg fikk et godt eksempel på hva dette fører til da jeg kom hjem igjen og logget på Twitter. Da først så jeg at foredraget mitt ble kommentert fortløpende mens jeg holdt det. Det var kommentarer til både konferansen og foredraget mitt fra blant annet Grete Melby (twitter og blogg), Kjemikeren/Frøydis Hamre (twitter og blogg), Guttorm Hveem (twitter og blogg) og Margreta Tveisme (twitter og blogg). Og så må jeg nevne June Breivik som stod bak den flotte konferansen til Hordaland Fylkeskommune og Universitetet i Bergen, og som selv er svært aktiv på blogg og twitter. Alle er som sagt aktive brukere av twitter. Elite? Neppe.

En annen og litt mer risikofylt effekt av denne mikro-kringkastingen av andres innlegg via 14o tegn er at det tolkes og retweetes videre av personer som ikke har vært til stede og ikke skjønner sammenhengen. Ironi er for eksempel vanskelig på twitter. Jeg fleipet underveis i foredraget med at twitter er it-industriens hevn for å få redusert kravene til stadig mer båndbredde, inspirert av et morsomt innlegg på bloggen til Nichoas Carr ("Twitter is the telegraph system of web 2.0") om hvor flott det er at standardmeldinger på nettet heretter må være under 140 tegn.

Og så ser jeg på et par meldinger at folk tror jeg mener det seriøst, eller i hvert fall er i litt tvil. Men det er ingen fare. Jeg er helt for både video, bilder og lange innlegg på nett. Og for å forebygge andre potensielle misforståelser: også nyheten om at University of Phoenix skal begynne å undervise studentene ved hjelp av Twitter er usann. Det var en aprilspøk. Men siden mange vil tro det verste om akkurat dette universitetet, så vil den historien helt sikkert leve videre.