Det skjer noe veldig interessant i skolen for tiden når det gjelder bruk av sosiale medier blant lærere. De er i ferd med å ta dem i bruk for fullt mens andre fortsatt diskutere om vi trenger dem og hvem de i så fall er viktige for (Hege Ulstein i Dagsavisen er for eksempel opptatt av om Twitter bare er for eliten)I skolen virker det som mange lærere er langt forbi dette stadiet og er i full gang med å bruke mulighetene de nye sosiale mediene gir. Et spennende og praktisk eksempel på dette er D&B (Del og Bruk), et verktøy for å dele erfaringer og kunnskap, og samarbeide på kryss og tvers av skole-Norge. Plattformen de bruker er Ning (en Facebook-aktig plattform som man fyller med innhold og deltagere selv). Bak dette står Ingunn Kjøl Wiig ved Sandvika VGS. Veksten i D&B er eksplosiv.
Jeg var på en skolekonferanse i dag med flere hundre deltagere fra videregående skolder i Hordaland, "Dei Gode Døma". Alle foredragene er lagt ut i videoopptak her, blant annet Bård Vegard Solhjell, Eirik Newt og undertegnede. Jeg snakket mest om teknologiens bidrag til at vi vil kunne oppleve en disruptiv innovasjon i skolen. Utfordringen for skoler og myndigheter er om man vil legge til rette for dette eller prøve å hindre en slik utvikling (jeg tok utgangspunkt i Clayton Christensens bok "Disrupting Class" som jeg har skrevet litt om her før.)
Men jeg brukte også anledningen til å si at jeg er ganske optimistisk på lærernes vegne når det gjelder bruk av sosiale medier. Ikt-bruk og kompetanse er selvsagt en stor utfordring i skolen fortsatt, men det er noe med at når teknologien blir mye mer brukervennlig og fokus flyttes fra it-folkene og det teknologiske og over til det innholdsmessige, så skifter også balansen når det gjelder hvem som behersker vektøyene.
Blogger, D&B og twitter passer for dem som kan noe, liker å dele med andre og klarer å uttrykke seg godt skriftlig. Det er ikke tilfeldig at det er så mange ivrige lærere som har blogger (en håndsopprekning jeg hadde i salen viste at både blogg-tetthet og Twitter-tetthet blant disse lærerne ligger himmelhøyt over det du vil finne i noen annen bransje, kanskje bortsett fra mediebransjen).
Jeg fikk et godt eksempel på hva dette fører til da jeg kom hjem igjen og logget på Twitter. Da først så jeg at foredraget mitt ble kommentert fortløpende mens jeg holdt det. Det var kommentarer til både konferansen og foredraget mitt fra blant annet Grete Melby (twitter og blogg), Kjemikeren/Frøydis Hamre (twitter og blogg), Guttorm Hveem (twitter og blogg) og Margreta Tveisme (twitter og blogg). Og så må jeg nevne June Breivik som stod bak den flotte konferansen til Hordaland Fylkeskommune og Universitetet i Bergen, og som selv er svært aktiv på blogg og twitter. Alle er som sagt aktive brukere av twitter. Elite? Neppe.
En annen og litt mer risikofylt effekt av denne mikro-kringkastingen av andres innlegg via 14o tegn er at det tolkes og retweetes videre av personer som ikke har vært til stede og ikke skjønner sammenhengen. Ironi er for eksempel vanskelig på twitter. Jeg fleipet underveis i foredraget med at twitter er it-industriens hevn for å få redusert kravene til stadig mer båndbredde, inspirert av et morsomt innlegg på bloggen til Nichoas Carr ("Twitter is the telegraph system of web 2.0") om hvor flott det er at standardmeldinger på nettet heretter må være under 140 tegn.
Og så ser jeg på et par meldinger at folk tror jeg mener det seriøst, eller i hvert fall er i litt tvil. Men det er ingen fare. Jeg er helt for både video, bilder og lange innlegg på nett. Og for å forebygge andre potensielle misforståelser: også nyheten om at University of Phoenix skal begynne å undervise studentene ved hjelp av Twitter er usann. Det var en aprilspøk. Men siden mange vil tro det verste om akkurat dette universitetet, så vil den historien helt sikkert leve videre.
Ironi er klart vanskelig i et skriftlig medium, især når det er kortfattet som twitter. Vi som var tilstede skjønte nok ironien/humoren som lå bak utsagnet om it-bransjens hevn, den videre retweetingen har jeg ikke sett noe på.
SvarSlettHer kommer alle smileyene inn, som jeg husker noen drev og kritiserte for en tid tilbake. Smileyer er slik jeg ser det ganske viktige for at man skal legge rett mening i korte tekster og unngå misforståelser.
Ellers takk for et flott foredrag i dag med mange gode refleksjoner.
PS. Ingunn blir sikkert glad for å få navnet sitt korrigert: Ingunn Kjøl Wiig.
Hei og takk for rettelse. Har korrigert.
SvarSlettNår det gjelder retweeting så var det ikke noe alvorlig i dette tilfellet. Saken var en bagatell og ingen lot seg hisse opp. Og jeg fikk en beklagelse fra den ivrigste. Men det får en til å tenke litt.
Kombinasjonen av enorm spredningskraft og upresise gjengivelser kan være kraftige saker. Og det virker som noen er veldig ivrige for tiden når det gjelder å få gode "Twitterstorms" på CVen sin. Noen vil kunne bli hardt rammet. Godt poeng med smileys eller andre symboler som kan illusterer ansiktsuttrykk for å forebygge.
Takker for et godt innlegg i Bergen, jeg fikk dessverre ikke med meg alt da jeg måtte fortsette min ferd på et prosjektmøte i Italia (CarboSchools), men da er det godt at det finnes andre som blogger referater og tweeter sånn at man "likevel er med" :-)
SvarSlettTusen takk for link, og for positiv omtale av Del og Bruk!
SvarSlettHei og takk for hyggelig omtale av d&b samt lenke til bloggen min. Jeg synes det er veldig fasinerende å se hvordan sosiale medier endrer kommunikasjonslinjene, og hvordan de gir muligheter til å være med å påvirke utviklingen på en - i hvert fall for meg - helt ny måte. Ved å ta dem i bruk kan vi ikke bare styre utviklingen av egen arbeidsdag i riktig retning, men også få bedre kontakt med flinke folk i andre bransjer, med beslutningstagere, med interesserte elever osv osv. Verden har blitt litt morsommere de siste årene, jobbmessig sett. Lærere, særlig norsklærere, har fått mange nye utfordringer knyttet til fagformidling det siste årene, og noe av forklaringen på vår "medieiver" kan kanskje ligge her. Jeg skulle gjerne ha hørt foredraget ditt i Bergen.
SvarSlettHei Ingunn. Det du skriver er veldig riktig. Vi er midt inne i en periode der mange forestillinger blir snudd på hodet. Jeg tror dette er noe av samme effekten som globaliseringen gir for verden i stort. Også i Norge blir det flatere i den forstand at veien til de interessante og de man gjerne vil diskutere med blir så mye kortere. I hvert fall for dem som er flinke til å bruke mulighetene og har noe å komme med.
SvarSlettVeldig hyggelig om du holder meg oppdatert på det som skjer med D&B. Jeg kommer helt sikkert til å bruke det som eksempel igjen (tror det må være det beste delenettverket i et så stort omfang i hele norsk arbeidsliv). Da er det greit å ha fakta i orden. Skal for øvrig snakke for 450 i kommunesektoren i morgen og skal bruke skolen som eksempel på hva man kan få til.
Hei Paul. Det er flott om du trekker fram d&b i flere sammenhenger. God omtale bl.a. av Bård Vegar Solhjell har nok også bidratt til nettverkets popularitet, og jo flere som snakker om oss, jo bedre etter min mening! Jeg vil naturligvis prøve å holde deg orientert om utviklingen, men ellers så finnes jo RSS nå også ;)
SvarSlettVi tastes nok igjen.
Eg hadde gleda av å høyra deg gjennom den nettbaserte løysinga og kvitra ein del under føredraget. Du har heilt rett i at det er litt skummelt å gjera slikt, høgdepunkta/utsegna vert ofte lausrive frå konteksten og kan vidaretolkast og misoppfattast av andre.
SvarSlettElles synest eg det er fint at du og mange andre har oppdaga at det faktisk er ein heil del lærarar som oppdaterer seg og søkjer meir kunnskap om IKT. Veldig mange har fått "Pcar prakka på seg utan nokon manual verken for opplæring eller bruk". Me har nokre val å ta og må nok forandra på noko av pedagogikken, men ikkje alt.
Del og bruk har hatt ein formidabel vekst sidan oppstarten i vinter. Eg veit ikkje om det er andre nettsamfunn som har samla så mangen innan ein bransje på så kort tid. Fint at du føl med oss.
(Streaming-løysinga til HFK var litt ustabil under konferansen og dersom ein ikkje klarar å spela av videoane kan ein finna direktelenker på bloggen min.)