Viser innlegg med etiketten sosiale medier. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten sosiale medier. Vis alle innlegg

tirsdag 15. april 2025

Norsk mediebarometer 2024

Artikler om Norsk medebaromenter
Det har nettopp kommet en ny utgave av Norsk Mediebarometer. Det er en publikasjon som kommer hvert år fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og måler hva slags innholdsmedier befolkningen bruker og hvor mye tid vi bruker på dem. Den siste heter Norsk Mediebarometer 2024.

Jeg har skrevet om denne fine rapporten fra SSB omtrent hvert år her på bloggen siden jeg begynte i 2009. Det er interessant å se tilbake på hva jeg tenkte og skrev i 2009, eller i 2011 eller 2015, for å ta noen gode eksempler fra tiden der papiravisene stupte, internett- og PC-bruk var litt stort, smartelefonene var på vei opp, mens lineær TV holdt seg godt.  Allerede i 2009 nevnte SSB sosiale medier, spesielt Nettby og Facebook, som av SSB ble omtalt som nettsamfunn". 

I 2009 oppga 7 prosent at de brukte internett på mobilen daglig, mens det i 2015 var 68 prosent, en helt enorm samfunnsendring. Når historikere skal slå fast når i verdenshistorien folk planet nesen i mobiltelefonen, så var det i disse årene det skjedde. Det var også i 2015 tiden vi bruke på internett passerte tiden vi brukte på å se på TV. Men samtidig var det fortsatt slik i 2015 at 42 prosent hadde lest en papiravis og 67 prosent hadde sett på lineær TV. I 2015 brukte vi i gjennomsnitt 127 minutter daglig på internett hver. I 2024 bruker vi 275 minutter på internett. Men hva bruker vi alle disse ekstra minuttene på? Det er særlig dette SSB har blitt bedre til å fortelle om i det siste.

De nye kanalene

Disse årlige barometrene dokumenterer hvor mye som har endret seg og fortsatt endrer seg. Det som slår meg når jeg ser tilbake på egne blogger og på nyhetssakene som har blitt laget, både i SSBS egne nyhetsoppslag og andre mediers nyheter basert på mediebarometer-tallene, er at sakene har handlet mest om mediene som er på vei ned. Papiraviser, ukeblader, tidsskrifter, kino, og etter hvert lineær TV og radio. 

Det som har kommet opp av nye innholdstyper og mediekanaler har i mye mindre grad fått omtale, med blitt kategorisert som "bruk av internett" eller "bruk av sosiale medier". Men hvilke sosiale medieplatformer er de største, og i hvilke aldersgrupper? Hvilke typer innhold hører folk på når de hører en podcast? Hvor finner folk nyheter? Hvilke strømmetjenester for TV-serier, film og musikk er mest populære? Det har statistikkene sagt alt for lite om..

Men dette er i endring nå. Bildet over er tatt fra SSBs nettsider og viser flere av nyhetsoppslagene som er laget basert på Norsk mediebarometer. En av dem kan fortelle om at "Dette er de mest populære sosiale mediene". Ja, for hva er de mest populære kanalene, og er Facebook på vei ned? Grafen til venstre kan fortelle oss at Facebook er størst, med 62 prosent av befolkningen som daglige brukere, men på vei nedover, Snapchat har 56 prosent daglig bruk, Instagram 46 prosent, YouTube har 27 prosent og TikTok har 24 prosent. Med store aldersmessige variasjoner naturligvis. Til sammenlikning var det 15 prosent som leste en papiravis en gjennomsnittsdag, mens 58 prosent leste en nettavis. Også her er det store aldersforskjeller.

Strømmetjenester

Et annet tema vi får vite veldig mye mer om nå på SSBs nyhetssider er tilgang til og bruk av strømmetjenester. En artikkel heter "9 av 10 nordmenn abonnerer på strømmetjeneter", noe som er utrolig høyt. i 2020 var det slik at 71 prosent av befolkningen hadde tilgang til minist et abonnement, i 2024 hadde det økt til 90 prosent. 42 prosent av befolkningen ser på strømmede filmer eller serier en gjennomsnittsdag, 13 prosent ser på nyheter og 10 prosent på sport.

En annen artikkel heter "Dette er de mest populære strømmetjenestene i Norge". Den siste tar for seg hvor mange i Norge som har tilgang på ulike betalte strømmeabonnementer. Her er Netflix størst med 69 prosent, så kommer TV2 Play med 48 prosent, Viaplay med 36 prosent, MAX med 34 prosent og Disney+ med 23 prosent. Nordmenn bruker mye penger på strømming. En annen interessant statitikk i samme sak trekker inn en sammenligning med de som ikke krever et abonnement, det vil si NRK. Vi får vite at når det gjelder daglig bruk av strømmetjenester så er Netflix størst med 22 prosent, NRK TV har 15 prosent  og TV 2 Play har 14 prosent. 

Videoklipp og podcaster

Selv om kategoriene i Norsk mediebarometer har vært imponerende stabile opp gjennom årene, og også måler medieforbruk på tvers av om det er "gamle" eller "nye" måter å se på TV på, høre musikk på, eller lese nyheter på, er det noen fenomener som rett og slett er nye, Sosiale medier/nettsamfunn var en slik for noen år siden. Digitale spill er en annen som kom i 2015. Og siden 2022 er det en egen statistikk som viser tiden vi bruker på "videoklipp", definert som:

"Videoklipp omfatter alt fra kortfilmformater som for eksempel YouTube Shorts, Instagram Reels og TikTok, til lengre videoer på for eksempel YouTube, Twitch og andre videoklippnettsider. Tallene inkluderer ikke strømming eller nedlasting av filmer, serier eller sport, eller direktesendt nett-TV," 

Og det er ikke uten grunn at dette er blitt en egen kategori, for hele 56 prosent av befolkningen så på videoklipp en gjennomsnittsdag i 2024. Det varierer med alder. 80 prosent av de mellom 9 og 15 år ser videoklipp daglig, og blant personer mellom 16 og 24 år er andelen 85 prosent. Youtube er største med 32 prosent daglige seere, mens Facebook, TikTok, Instagram og Snapchat alle har mellom 18 og 23 prosent, men med store aldersforskjeller og TikTok som klart størst bland de unge.

Hva så med Podcast, en kategori som dukket opp i statistikken til SSB fra 2016? Har vi tid til det når vi konsumerer som mye annet medieinnhold? Artikkelen "Her hører vi mest på podcast" forteller at 18 prosent hører på podcast en gjennomsnittsdag (I alt 63 prosent hører daglig på lydmedier som ikke er lineær radio, men musikk dominerer). Det er omkring like mange som benytter seg av betalt podcastinnhold som av gratis innhold. Blant de unge er det 7 av 10 som betaler og blant de eldre er det motsatt. Det er Spotify og NRK som brukes av flest podcastlyttere, med en andel blant lytterne på henholdsvis 53 og 33 prosent, men også YouTube, Podme og Apple er aktører med over 10 prosent andel. Grafen over forteller at det er at bra tematisk mangfold i det som høres på.

Men hva blir det neste store? Internett passerte lineær TV i tidsbruk i 2015. I dag bruker vi internett 275 minutter hver daglig, mens vi ser lineær TV 71 minutter. Men så gir ikke disse kategoriene helt samme mening lenger, for også de lineære TV-signalene kan gå over internett og konsumeres i sanntid via NRK-app eller en TV2-app. Nye kategorier oppstår og noen gamle kategorier gir mindre mening å skille. Det mest interessante for de som skaper og distribuerer innhold er å prøve å forstå hva som vil være stort om 5 år eller om 10 år, og posisjonere seg for det. Vil utviklingen gå langsommere? Jeg tviler sterkt på det. Det vil helt sikkert være noen nye kategorier i Norsk mediebarometer 2035 det er vanskelig å forestille seg i dag.

fredag 2. februar 2024

Fra sosiale nettverk til massekringkasting

I dag fyller Facebook 20 år. The Economist har brukt anledningen til å gjøre opp status for hva som egentlig kom ut at av de nye såkalte "sosiale nettverkene" og trekker konkusjonen allerede på forsiden med overskriften "The End of the Social Network".

The Economist poeng er ikke at det går dårlig med butikken. Facebook har 3 milliarder brukere Markedsverdien er 1200 milliarder dollar, og selskapet er en av "the magnificent seven", de syv store tech-lokomotivene som har økt i verdi selv om stor sett alle andre har falt i verdi. 

Poenget er at det vi før kalte sosiale medier. en slags blanding av personlig medieproduksjon og sosial samhandling er i ferd med å endres og deles i to ulike økosystemer, en mer lukket verden der vi samhandler sosialt med andre, og en massekommunikasjonsdel der vi kommuniserer videoer produsert av andre. The Economist skriver:

"The weird magic of online social networks was to combine personal interactions with mass communication. Now this amalgam is splitting in two again. Status updates from friends have given way to videos from strangers that resemble a hyperactive tv. Public posting is increasingly migrating to closed groups, rather like email. What Mr Zuckerberg calls the digital “town square” is being rebuilt—and posing problems. This matters, because social media are how people experience the internet. Facebook itself counts more than 3bn users. Social apps take up nearly half of mobile screen time, which in turn consumes more than a quarter of waking hours. They gobble up 40% more time than they did in 2020, as the world has gone online."

Det som er i ferd med å skje, kanskje litt gradvis og umerkelig, er i følge The Economist en "tik-tokifisering " av appene og tjenestene som vi kaller sosiale medier. I stedet for at deling av innhold mellom venner får den mest fremtredende plassen i feeden vår, er det i økende grad videoer fra helt andre kilder og fra personer vi ikke kjenner. TikTok er størst, men de andre følger etter. På Facebook og Instagram kan vi klikke på Reels, YouTube har Shorts, Snapchat har Spotlight og den nye eieren av Twitter/X påstår det er en "video first-platform". Vi mates med videoer algoritmene mener vi er interessert i,  basert på hva vi har sett på før, ikke primært deling fra venner og kjente.

Samtidig påpeker The Economist at deling av nyheter i sosiale medier og diskusjoner, gjerne opphetede, er på i full tilbakegang. Bare tre prosent av innholdet i de store sosiale medieplatformene handler om nyheter fra medieselskaper. Det politiske innholdet er ikke helt borte, men flyttes i økende grad inn på andre og mer lukkede digitale kanaler der likesinnede sender meldinger til hverandre, blant annet på Telegram og WhatsApp. The Econonist er bekymret, og skriver i briefingartikkelen "As Facebook turns 20, politics is out; impersonal video feeds are in", at:

"Now, after two decades of evolution, the town square is being dug up and rebuilt. Following the arrival of competitors such as TikTok, powered by artificial intelligence, Facebook and other incumbents have been forced to reinvent themselves. Platforms that began as places for friends to interact and share their own content are turning into television-like feeds of entertainment, for passive consumption. At the same time, users are moving their conversations and arguments off the open networks and into closed, private groups on platforms like WhatsApp and Telegram."

Så kanskje er frykten for at sosial medie-manipulasjon på de store plattformenen skal avgjøre kommende valg overdrevet? Kanskje vi skal være mer bekymret for at det nesten ikke er nyheter eller politisk diskusjon der lenger. 

onsdag 5. juli 2023

Alisdair Nairn: Engines That Move Markets

Jeg ligger litt på etterskudd med bokomtaler her på bloggen. Dumt fordi noe av poenget med en blogg som dette er at det er et fint sted å dele tips om bøker det er verdt å lese. Årsaken er delvis at jeg er blitt mindre flink til å lese bøker utenom ferier, og faller for fristelsen til å heller lese kortere ting på internett. Men det skyldes i enda større grad at jeg ikke har vært så flink til å skrive om bøker jeg faktisk har lest. Og det siste er det enklere å gjøre noe med. 

Og da begynner jeg med en gang. Denne boken er skrevet av Alisdair Nairn og dens fulle tittel er "Engines that move markets - Technology investing from railroads to the internet and beyond". Forfatteren har sin bakgrunn i et skotsk investeringsfond og boken blir markedsført som en slags håndbok i teknologiinvesteringer. Men egentlig er det i enda større grad en bok om teknologihistorie og om sammenhengen mellom mange av teknologihistoriens største og viktigste innovasjoner de siste 200 årene og det de nye teknologiene utløste av kamp om investeringskapital, patentbeskyttelse, myndighetskonsesjoner, markedsposisjoner, forsøk på å skape monopoler - og om avkastning til aksjonærene.

Denne veien fra teknologiske gründervirksomhet og selskapsetableringer, via markedseufori og bobler som sprakk, til restrukturering, konsolidering og en mer moden og langt kjedeligere virkelighet, ser ut vil å ha mange fellestrekk på tvers av teknologier og tid. Det Alisdair Nairn også tilfører, i tillegg til historiefortellingen om oppfinnerne, gründerne, investorene og selskapene, er en innsikt i  dataene. Tidslinjer og markedsverdier som dokumenterer vekst og fall, og ofte en berg-og-dalbaneutvikling som gjerne hadde både noen store vinnere og mange tapere.

Jeg har lest denne boken to ganger, i litt ulike utgaver. Først etter at den kom ut i 2001 og tok fortellingen frem til rett etter dot.com-boblen, men også en gang til da jeg husket at jeg syntes boken var bra, men ikke fant den igjen, heller ikke på nettet noe sted, og lurte på om hadde drømt om en bra bok som ikke finnes. Men så i 2018 kom den ut i en oppdatert versjon med en ny slutt som har tatt historien videre til de nye internett-, telecom- og sosiale medieteknologiene som har kommet de siste par tiårene etter dot.com.

Boken begynner med kanalbygging for 200 år siden og kanalaksjer var noe av det hotteste man kunne eie. Så kom jernbanealderen med store investeringer i ny teknologi, som utkonkurrerte kanalene, men også skapte noen enda større bobler. Boken er også opptatt av at disse markedsfinansierte teknologinnovasjonene skjedde i en tid der investorbeskyttelse og innsideregler ikke var så utviklet som i dag, og mange mennesker ble lurt. Noe som også bidro til økt oppmerksomhet om behovet for å regulere mer for å skape nødvendig åpenhet, tillit og å beskytte markedet mot seg selv.

Så tar boken for seg telegrafi og telefoni, tjenester som i likhet med kanaler og jernbane også var i konkurranse med hverandre og der den ene etter hvert utkonkurrerte den andre, men der de som var først ute (kanaleiere, telegrafselskaper) ikke kunne eller ville se hva som var i ferd med å skje og så  i begynnelsen på de nye utfordrerne som produsenter av morsomme leketøy som aldri ville kunne lykkes i stor skala i den virkelige verden. 

For at glødelampen, som utkonkurrerte hvalolje- og gassbelysning, skulle inn i folks hjem måtte den ha sin nettverksteknologi, elektrisiteten. Og med den fulgte det også kamp om kontrollen over nettet, blant annet om man skulle stase på vekselstrøk eller likestrøm. Westinghouse mot Edison. 

Så går boken videre til jakten på olje, som hadde sine monopolutfordringer, blant annet ble Standard Oil oppløst av USAs myndigheter., forbrenningsmotoren og bilen, som inneholdt en knallhard kamp om patenter. En periode i mellomkrigstider var aksjer i radioselskaper det mest spennene man kunne eie. Og så kom de ulike bølgene i datarevolusjonen, først med maskinell databehandling på stormaskiner, transistorer og integrerte kretser som la grunnlaget for PC-revolusjonen, en fortelling som også er et godt eksempel på hvordan den mest lukrative delen i en ny og umoden næring forflyttes over tid, ofte fra integratorens dominans (datidens IMD) til spesialiserte nisjer der inngangsbarrierene kan lages  høyere, som software (Microsoft) og prosessorer (Intel).

Til slutt kommer den delen av boken som er ny i 2018-utgaven og som handler om internett og de teknologiinnovasjonene og medfølgende forretningsmodellinnovasjoner som stadig hyppigere kommer i ulike deler av det verdiøkosystemet.  Fra netteknologiselskapene som bygget ut det fysiske ip-nettet, via kampen mellom nettleserselskapene (Netscape, Explorer, Firefox) og søkemotorer og kataloger som Google og Yahoo, til MySpace og Facebook og de andre sosiale mediene. 

Teknologiinnovasjon vil helt garantert medføre nye markedsbobler, og de kan godt komme både hyppigere og blir større enn før. Forfatteren prøver i siste kapittel å oppsummere og gi noen refleksjoner over fellestrekk og lærdommer fra historien. Men som han også slår fast:

"It is not much of an exaggeration to say that the corporate history of technological change is as much a history of heroic failure as it is a history of triumph and success, While in retrospect the winners are usually clear, there is a huge amount of survivorship bias in the data. At the time, what investors are faced with is rarely anything like as sure a thing as subsequently appears. There is a thin line between success and failure, Knowing this does not make the task of the investor any easier, as genuine technological shifts - ones that transform social and economic behaviour - cannot be ignored. Whole industries or ways of doing business can be made redundant, when such shifts occur and companies which will not, or cannot, adapt are simply washed away."

onsdag 26. april 2023

Vi følger nyhetene i sosiale medier

En ny utgave av Norsk Mediebarometer er nettopp gitt ut av Statistisk Sentralbyrå, og den er jeg nødt til å komme tilbake til her på bloggen snart. Slik jeg gjør hvert år. Men en liten smakebit kan jeg komme med, med noen tall der er laget en egen nyhetssak på med overskriften "Fire av ti 16-19 åringer finner nyheter på TikTok".

Saken handler egentlig om et enda bredere tema, at store deler av befolkningen, og særlig de yngre aldersgruppene, finner og får med seg nyheter via sosiale medier og ikke direkte fra selve nyhetsmediet. Mens 8 av 10 i befolkningen bruker sosiale medier daglig, er det slik at halvparten av oss også bruker sosiale medier til å følge med  på nyheter. SSB skriver:

"– 25 prosent av de i alderen 20 til 24 år finner nyheter på TikTok og det er en enda større andel blant de mellom 16 og 19 år med 40 prosent, sier Emma Schiro, statistikkansvarlig for Norsk mediebarometer.  Unge voksne oppdaterer seg på nyheter i størst grad via nettaviser og sosiale medier, mens eldre fortsatt bruker tradisjonelle medier som aviser, radio og TV. Blant ungdommer og unge voksne er det Snapchat som har den største brukerandelen for nyheter."

Som grafen over viser er det Facebook som er den klart viktigste sosiale mediekanalen for å følge med på må nyheter. Og den er helt dominerende både i aldersgruppen 25-44, 44-66 og 67.79 år. Og i år har SSB for første gang begynt å måte nettbruk blant de over 80 år, og den er slett ikke så lav:

"For første gang publiserer Norsk mediebarometer tall for de som er 80 år og eldre. Omtrent alle i befolkningen mellom 9 og 66 år er på internett daglig. I aldersgruppen mellom 67 og 79 år er 84 prosent på internett daglig og dette er en markant økning fra 2021. Blant de over 80 år er halvparten på internett en gjennomsnittsdag. – De eldres mediebruk følger etter resten av befolkningen, ved at de blir stadig mer digitale. Likevel er det viktig å fortsatt ha tjenester som ikke forutsetter at alle over 80 år er daglige nettbrukere, sier Schiro."

onsdag 1. mars 2023

88 prosent bruker sosiale medier

Hele 88 prosent av nordmenn mellom 16 og 80 år har brukt sosiale medier i løpet av de siste tre månedene. Det er 8 prosentpoeng flere enn for fem år siden. Og nå der det ikke lenger slik at veksten skjer blant de unge. Det er kvinner over 55 år som står for den største delen av økningen. SSB skriver:

"Siden SSB begynte å samle inn tall om nordmenns bruk av sosiale medier, har tallet vokst jevnt og trutt. Fra 57 prosent i 2011 har antallet brukere vokst til 88 prosent i 2022. Og i alle aldersgrupper er det flere kvinner enn menn på tjenester som Snapchat, Tik Tok eller Facebook. Økningen på 8 prosentpoeng siden 2017 skjuler store forskjeller mellom ulike aldersgrupper. Mens de yngste holdt seg på et stabilt, høyt nivå i alle de fem årene frem til 2022, var økningen i aldersgruppen 65-74 år på hele 25 prosentpoeng."

onsdag 9. november 2022

Oppsigelser i Silicon Valley

Det måtte jo komme en gang. I dag kom nyheten om at Meta/Facebook sier opp 11 000 ansatte,  13 prosent av de som jobber der. Ikke fordi de taper penger, men fordi veksten ikke er så sterk som forventet. Og for noen dager siden måtte 3 700 ansatte i Twitter slutte, halvparten av de ansatte.

Som oversikten til venstre viser er det også mange andre it-selskaper, delingsplattformer og soisale medieselskaper som har nedbemannet den siste tiden. The Economist skriver

"According to Crunchbase, a data provider, more than 50,000 American tech personnel have been laid off so far this year, as the industry goes through a harsh downturn. That amounts to less than 1% of the nearly 6m people employed by America’s technology companies. But it is nevertheless a rude shock for firms far more familiar with hiring than firing."

Noe av nedgangen nå skyldes overdreven optimisme under pandemien da mange flere ble ansatt i disse selskapene. men det er også slik at hele sektoren sliter med å leve opp til forventningene som er skapt. 

torsdag 11. august 2022

Ungdommen og sosiale medievaner

Bør vi være bekymret over ungdommen. Kanskje ikke mer eller mindre enn samfunnet alltid har vært urolig for om ungdommen er verre enn før. Men bør vi være bekymret over at ungdommen bruker stadig mer tid i sosiale medier?

Da kan de først være et poeng å finne ut om det faktisk er slik av ungdom bruker mer tid i sosiale medier enn for noen år siden, og hva det i så fall er de bruker tid på. Jeg kom over en helt ny undersøkelse fra Pew research, gjengitt i The Economist, om 13-17 åringers sosiale medievaner i 2014 og 2022. Dette er ungdom i USA, og det kan være noen forskjeller, men fullstendig ulikt er det neppe.

Et viktig hovedfunn er at ungdom brukte sosiale medier mye i 2014, men enda mye mer nå. Kategoriene som blir brukt er "almost continually", "several times a day" og "about once a day", og The Economist slår fast at:

"Overall, young Americans are online much more than their counterparts were eight years ago. The share of youngsters who are “almost constantly” online has roughly doubled, from 24% in 2014-15 to 46% now. Another 48% use the internet “several times a day”. Despite this, most believe they spend the right amount of time on social media. Only 36% think they are on it too much,"

Men hvile sosiale medietjenester er mest brukt. Det er veldig endret siden 2014, og den største forskjellen er at Facebook har gått fra å være helt dominerende til å bli en av de mindre kanalene. Mens godt voksne og eldre har flokket til Facebook har ungdommen funnet nye tjenester. The Economist skriver:

"YouTube, one of the oldest platforms in the survey, is the most liked: 95% have used it at least once; a fifth of those are on it “almost constantly” and 77% use the app daily. Not bad for a 17-year-old platform. Facebook, just one year older than YouTube, is nonetheless a dinosaur in comparison. When Pew last polled teens in 2014-15, Facebook was the most popular social-media platform, used by 71% of respondents. Now only 32% say they have ever used it. Teens now shun text-heavy apps, such as Facebook, Tumblr and Twitter."

torsdag 19. mai 2022

Norsk Mediebarometer 2021

Også i år må jeg reklamere for Statistisk sentralbyrås årlige publikasjon Norsk mediebarometer. Den dekker temaer der det har skjedd enorme endringer de siste årene, og grundig og god statistikk både om det som faller, men også om det som er på vei opp av nye medieplattformer og forbruksmønstre, er veldig interessant lesestoff. 

I 30 år har denne undersøkelsen blitt laget, og i hvert fall de siste 15-20 årene har mye handlet om de tradisjonelle medienes tilbakegang, og digitale og nettbaserte nyhets- og kulturtilbud som har vokst. Det er ikke lenger analogt vs digitalt, men i mange tilfeller nye digitale tjenester som erstatter dagens digitale produkter og tjenester. Og pandemien har nok akselerert en slik utvikling ytterligere. Noe av det som har fått mye oppmerksomhet i år er den voldsomme veksten i bruk av Netflix og andre strømmetjenester for film og serier.

I 2021 var det en gjennomsnittsdag slik at 22 prosent leste en papiravis, 59 prosent leste nettavis, 46 prosent så på TV (inkludert direktesendt nett-TV) 47 prosent hørte på radio, 58 prosent hørte på lydmedier, 21 prosent leste en bok, 52 prosent så film eller video, 33 prosent spilte et digital spill og 93 prosent brukte internett. Noe av det norsk mediebarometer bidrar til å formidle er at bruken av ulike medier ikke er helt jevnt fordel, og at alder er noe av det som skiller:

"Ni av ti personer i alderen 9-79 år bruker internett en gjennomsnittsdag, men det er stor forskjell på de eldste og resten av befolkningen. Nesten alle i alderen 13 til 44 år er innom internett en gjennomsnittsdag, mens andelen blant de mellom 67-79 år er 68 prosent. Andelen eldre som er på internett en gjennomsnittsdag har ikke økt fra 2020. Gjennomsnittlig tid som befolkningen bruker på internett fortsetter å øke markant på alle ukedager. 98 prosent har tilgang til internett hjemme og dette har ligget på samme høye nivå de siste fire årene. Andelen som har smarttelefon holder seg stabil på 96 prosent, og totalt 99 prosent av befolkningen mellom 9-79 år har sin egen mobiltelefon, inkludert smarttelefon. 81 prosent av befolkningen ringer private samtaler en gjennomsnittsdag, og en større andel kvinner enn menn tekster. 73 prosent bruker mobiltelefonen til å sjekke sosiale medier og 61 prosent leser nettavis med telefonen."

tirsdag 19. oktober 2021

Tiden det tar å nå en milliard brukere

Noe av det kraftfulle med en virksomhet som er i sin kjerne er internettbasert er at den er ekstremt skalerbar. Den kan vokse raskt og nå mange. Fordi internettet er det samme over alt kan man i prinsippet få alle som er brukere av internett som kunder.

Det har gjort at noen av de mest vellykkede virksomhetene på noen få år har gått fra null til millioner, titalls og hundretalls millioner, ja i noen tilfeller milliarder av aktive brukere. Og tiden det tar fra å etableringen til man har en milliard brukere er blitt en egen måleenhet når det gjelder vekst på nett. Hvem er blitt størst fortest?

Og svaret er TikTok. Mens Facebook bruke over 8 år på å nå en milliard aktive brukere i måneden gjorde TikTok det samme på bare 5 år. The Economist skriver:

"It took Facebook roughly nine years to hit the billion-user mark, around eight for Instagram and seven for each of YouTube and Whatsapp. TikTok, launched in 2016, managed to reach the milestone in just five years. The app’s rapid ascent can be explained in part by the growing popularity of the internet. The number of people logging onto the web has more than tripled since the early days of Facebook, according to Our World in Data, a research project based at Oxford University. Pandemic-induced lockdowns also accelerated TikTok’s rise."

torsdag 27. mai 2021

Verdens største influencere

Vi lever visstnok i influencernes tidsalder. Og det er jo utvilsomt et stort og viktig fenomen i vår tid at noen mennesker har mengder av følgere  og fans på ulike sosiale medieplattformer som Facebook, Twitter, Instagram, YouTube, TikTok og Twitch som de kommuniserer direkte med. 

Men hvem er egentlig størst innenfor de sosiale mediene? Hvem har flest følgere i verden, på tvers av alle plattformer? Det har nettstedet Visual Capitalist laget en oversikt over i artikkelen "The world's top 50 social media influencers", som også har en tilhørende grafikk.

Et par viktige ting kan man slå fast ganske raskt. For det første at ingen i toppen av denne listen er bare influencere, folk som er kjent for å være kjent, men der det er uklart hva de ellers gjør. Idrett, musikk og film- og TV-verdenen dominerer stort og de eneste blant de 30 største i verden som ikke tilhører disse kategoriene heter enten Barack Obama (nummer 19) eller tilhører familien Kardashian/Jenner (Kylie Jenner er øverst av disse på en 8. plass med 333 millioner følgere. Det er mye, men det finnes noen andre som er enda større.

For det andre er ikke politikere spesielt store i sosiale medier. Selv Donald Trump som bygget hele sitt politiske prosjekt på å kommunisere direkte med fansen og provosere media via sosiale mediekanaler hadde "bare" 140 millioner følgere da han ble kastet ut. Det er et sted rundt 40. plass. Obama har 221 millioner følgere. Indias president Narendra Modi har 175 millioner, det samme som Justin Timberlake og Billy Eilish.

Det er noen andre som er langt større. Aller størst er den portugisiske fotballspilleren Cristiano Ronaldo, superstjerne i toppklubber som Manchester United, Real Madrid og Juventus og har 517 millioner følger. De tre som har mellom 400 og 500 millioner er Justin Bieber, Ariana Grande og Selena Gomez. Litt bak disse, med mellom 300 og 400 millioner følgere, finner vi Taylor Swift, Dwayne Johnson, Kate Perry, Kylie Jenner, Rihanna og Kim Kardashian. Men Lionel Messi er nede på 11 plass med 289 millioner følgere, men da er han en nummer to blant idrettsstjernene og litt foran Neymar.

Oversikten viser også hvor gamle hovedtyngden av følgerne er, Det er ikke slik at det å følge kjente stjerner i sosiale medier er et ungdomsfenomen, men det er forskjell på hvem man følger. De under 40 følger mest musikk- og idrettsstjerner, men det i etterkrigsgenerasjonen og generasjon x (mine samtidige) er slik at man i større grad følger skuespillere og TV-personligheter. Som "The Rock" Dwayne Johnson, Ellen De Generes og Will Smith og politikere. Dessuten følger mange musikere som Shakira, Jennifer Lopez og Eminem, men ikke Justin Bieber, Cardi B, Demi Lovato og Billie Eilish

tirsdag 27. april 2021

Norsk mediebarometer 2020 - koronaens år

Tradisjonen tro må jeg også i år blogge om SSBs "Norsk mediebarometer", en fantastisk kunnskapskilde om nordmenns medievaner og bruk av internett. Jeg blogget om den i fjor og har så vidt jeg husker skrevet om den her på bloggen hvert år siden 2009.

Det er noen enorme endringer vi har sett i denne perioden, godt illustrert i grafen over, der vi ser hvordan papiraviser, og etter hvert TV, faller, mens internett, og deretter video- og filmmedier, skyter i været. Men innenfor disse kategoriene har det også skjedd store endringer, og i denne publikasjonen kan man for eksempel finne ut om ungdommen fortatt er på Facebook, om noen bruker mobiltelefoner til å snakke i og hvilke strømmetjenester for film som er mest populære.

Så er det viktig å huske på at 2020 var et veldig spesielt år, noe rapporten også bruker plass på å omtale. Covid-19 har satt sitt merke også på medievanene våre. Det mest opplagte er at langt færre har vært på kino og færre har sett på sport på TV i en tid med færre idrettsarrangementer. Samtidig har tiden brukt på internett generelt, og på spill og videostrømming spesielt, økt kraftig. 7 av 10 i Norge har nå tilgang til et betalt strømmeabonnement. (Mer om spill- og strømmevaner i denne nyhetssaken).

Samtidig ser det ut til at koronaen har hatt en positiv effekt på oppslutningen om TV og radio. Nedgangen vi har sett de sist årene har tatt en pause, noe som særlig skyldes at flere har fult med på nyhetssendinger. SSB skriver: 

""En større andel av de som så på TV en gjennomsnittsdag valgte å se på direktesendte nyheter i fjor. Andelen økte fra 53 prosent i 2019 til 62 prosent i 2020. En kikk på alders- og kjønnsfordelingen blant TV-titterne viser at det særlig var flere unge kvinner som så mer på direktesendte nyheter i 2020. – Også flere av radiolytterne hørte på nyheter i 2020. 47 prosent av de som hørte på radio gjorde dette, som er en liten økning fra 2019, sier Schiro. Oppslutningen om radio har falt helt siden 2014. I 2020 flatet også denne trenden ut, da 49 prosent oppga å ha hørt på radio en gjennomsnittsdag."

torsdag 19. november 2020

Økt politisk aktivitet

Statistisk sentralbyrå har noen nye tall på nettsidene om politisk deltagelse. Ikke den deltagelsen som handler om å ha politiske verv eller å være med i partier, men den mer hverdagslige deltagelsen som kan handler om å ta kontakt om politiske saker, skrive innlegg om politikk eller delta i en demonstrasjon.

Tallene viser at aktivitetsnivået har gått litt opp de siste årene. Flere har tatt kontakt med politikere eller andre myndighetspersoner sentralt eller lokalt. Og mens ganske få har skrevet et tradisjonelle avisinnlegg er det stadig flere som skriver innlegg om politikk i sosiale medier. SSB skriver:

"En tradisjonell måte å delta i politiske prosesser er å ta opp samfunnsspørsmål med politikere eller offentlig ansatte. 17 prosent oppgir å ha gjort dette de siste 12 månedene, mot 12 prosent i 2017. I 2020 foregår også mye av den politiske deltakelsen på digitale plattformer, og 15 prosent av befolkningen har skrevet innlegg om eller diskutert samfunnsspørsmål på internett. Dette er en oppgang på hele 8 prosentpoeng siden 2017. Parallelt med denne utviklingen er nå kun 4 prosent av befolkningen som har skrevet innlegg i avis eller tidsskrift som publiseres i fysisk format."

Det er interessant å se hva slags aktiviteter som har økt og falt i ulike aldersgrupper det siste tiåret. Mens det i de yngre aldersgruppene var mer vanlig å bruke internett til å gi uttrykk for politiske meninger for ti år siden enn i dag, er det i de eldste aldersgruppene blitt mye mer vanlig å skrive det man mener på nettet. SSB skriver:

"Særlig eldre er blitt mer aktive brukere av internett: mens kun 1 prosent av de 67 år og over hadde skrevet innlegg for å påvirke en politisk sak i 2011, hadde 9 prosent skrevet innlegg eller diskutert samfunnsspørsmål på internett i 2020. Samtidig har ungdom og unge voksne gått i motsatt retning: For personer i alderen 16-24 år har andelen som har skrevet politiske innlegg på internett falt fra 20 prosent i 2011 til 12 prosent i 2020. For denne gruppen har deltakelse i demonstrasjoner overtatt plassen som den mest populære formen for å påvirke politiske prosesser. 17 prosent oppgir i 2020 å ha deltatt i demonstrasjoner i 2020, mot 11 prosent i 2011."

onsdag 29. juli 2020

Flukten til seriøse medier

Facebook og Twitter har vært blant de viktigste distribusjonskanalene til ulike nettmedier som utgir seg for å være seriøse nyhetsformidlere, men i realiteten sprer usanne påstander og udokumenterte rykter. Mens noen slike nettsteder er finansiert av aktører som aktivt ønsker å bidra til usikkerhet om hva som er sant, og destabilisere samfunnet, gjerne i et annet land, er andre slike nettsteder utviklere og formidlere av spinnville konspirasjonsteorier av ulike slag.

Så er det jo interessant å se på om spredningen av slike tvilsomme eller falske "nyheter" øker eller minker i en krisesituasjon som den vi nå er inne i, med stor usikkerhet om årsaker og sammenhenger, og om hva som bør skje fremover for å normalisere samfunnet igjen. Man kan jo tenke seg at usikkerhet og frykt bidrar til en økt deling av tvilsomt nyhetsstoff som gir en form for forklaringer og plasserer skyld. Men man kan like gjerne anta at frykt og usikkerhet øker behovet for noen faste holdepunkter og at det derfor skjer en form for flukt til anerkjente og seriøse nyhetsmedier i en krise.

Det finnes heldigvis måter å måle hvordan ulike hendelser påvirker hva slags medier folk stoler på og deler videre i sosiale medier. To forskere ved universitetet i Michigan utviklet i 2018 to indekser der den ene måler delingen av nyheter fra seriøse nyhetsmedier som BBC, New York Times og The Economist som de kaller "Mainstream Quotient". Og en annen indeks, "Iffy Quotient" hvor stor del av delingene på Facebook og Twitter som kommer fra tvilsomme nyhetskilder. 

Det er The Economist som i artikkelen "Pandemic fears are boosting demand for trustworthy newshar sett på utviklingen i disse indeksene og skriver om hvordan koronakrisen har påvirket folks deling av nyheter på Facebook og Twitter. Og det er heldigvis en svært tydelig effekt at folk blir mer opptatt av å lese og dele nyheter fra seriøse redaksjonelle medier i en krisesituasjon. The Economist skriver:

"Both indices have shifted significantly during the pandemic. Beginning in February, when the coronavirus started to spread outside China, traffic to traditional media outlets and news sites surged, whereas dodgier sites attracted fewer readers. The Mainstream Quotient rose steadily during this period, a phenomenon Messrs Resnick and Park call a “flight to quality”. The Iffy Quotient, meanwhile, tumbled. The drop was particularly steep during March, when many countries instituted lockdown measures."

Så er det naturligvis ingen som vet om dette er et varig fenomen. Grafene over kan tyde på at delingen av "nyheter" som ikke er dokumentert eller faktasjekket, eller som er basert på konspirasjonsteorier, er i ferd med å ta seg litt opp igjen. Men det er i hvert fall oppmuntrende at det ser ut til å være en form for flukt til kvalitet når det virkelig gjelder. 

torsdag 21. mai 2020

Norsk mediebarometer 2019

Hvert år siden 2009 har jeg skrevet om Norsk Mediebarometer her på bloggen. Dette er et spennende tema der det har skjedd store endringer i folks seer- og lyttervaner hvert eneste år. Det som har skjedd det siste tiåret må vel kunne kalles en medierevolusjon.

Få næringer har vært så endret av digitaliseringen som medie- og underholdningsindustriene som måles her. Helt nye medieprodukter og distribusjonsteknologier har fått raske gjennombrudd. Det er blitt et betydelig større mangfold i produktspekteret i underholdnings- og medielandskapet, men også en mye større fragmentering der det finnes nisjeprodukter for det meste og der generasjonene har utviklet ganske ulike medievaner.

Norsk Mediebaromenter 2019 er om mulig enda mer dramatisk enn de undersøkelsene som er laget i foregående år. Og det er ikke fordi karantene og hjemmekontor har sjokkdigitalisert Norge. Om det er varige effekter av årets koronatid vi først se det på neste års mediebarometer. Det virkelig oppsiktsvekkende i denne undersøkelsen er at antall daglige TV-seere stupte i 2019. Da jeg skrev om 2009-barometeret for ti år siden var det fortsatt 80 prosent daglige TV-seere i Norge og TV var i motsetning til papiraviser ikke særlig negativt påvirket av at folk var stadig mer på internett. Men så kom nedgangen gradvis. Fra 74 prosent i 2014 og ned til 60 prosent i 2018. Men den siste nedgangen er mye brattere. Bare 48 prosent av befolkningen, under halvparten, ser nå på TV daglig. Det er en så bratt nedtur at jeg lurer litt på om tallene kanskje overdriver litt denne gangen.

Men det går uansett ned, og jeg vil tro at en avgjørende årsak er noe annet som går like raskt opp. 43 prosent av befolkningen ser daglige på "film-og videomedier", mens tilbake i 2009 var dette tallet 13 prosent. Da var det DVDer og harddiskopptagere, mens den kraftige veksten nå handler om strømming av filmer og serier fra Netflix og HBO. Her er det store aldersforskeller. I aldergruppen 16-24 år ser over 65 prosent på slike film og videotjenester daglig. I samme aldersgruppe er det bare 34 prosent som ser vanlig TV en gjennomsnittsdag. Og bare 11 prosent ser NRK 1 og bare 14 prosent TV2 i denne gruppen på en vanlig dag.

Jeg må sin noe om internett også. Sammenligner vi med 2009 er ikke den store nyheten at internett har kommet, 75 prosent brukte faktisk internett daglig dengang også, mot 90 prosent i dag. Den store forskjellen er at vi bruker internett mye mer og til langt flere ting. Og i dag er det i stor grad mobiltelefonen vi bruker til å være på nett hele tiden. I 2009 var bare 7 prosent på nett via mobilen en vanlig dag, i 2019 var det 83 prosent. Også 45 prosent av befolkningen over 67 år er på nett via mobilen en gjennomsnittsdag, mens tallet er nær 100 prosent for de mellom 13 og 50 år.

Hva gjør vi så en gjennomsnittsdag på nett via mobilen? 83 prosent sender meldinger, 74 prosent bruker sosiale medier, 58 prosent sender epost, 35 prosent ser video og 49 prosent hører musikk. Er det noen som snakker i mobiltelefonen? Ja, faktisk gjør 81 prosent det også.

Så er det naturligvis ikke slik at daglig bruk av ulike underholdningstilbud forteller alt om hvilke muligheter vi har. Noen er rett og slett mer ivrige brukere og forbrukere enn andre, som har tilgang men lar være å bruke det de har tilgang til like ofte. Men hvordan er så tilgangen til ulike digitale teknologier og tjenester.

Er det fortatt slik at færre har tilgang til digitale dingser enn tilgang til TV og radio? Nei, det er lenge siden det var slik. I 2019 svarte 82 prosent at de har tilgang til NRK 1 og 78 prosent at de har tilgang til TV2. 72 prosent har DAB-radio. Samtidig er det slik at 98 prosent har tilgang til internett, 92-prosent har tilgang til hjemme PC, 99 prosent har egen mobiltelefon, 95 prosent har smarttelefon, 69 prosent har nettbrett og like mange abonnerer på en strømmefilmtjeneste. Verden er ikke helt som før.

onsdag 18. mars 2020

Digital kartlegging av smittespredning

På dagens pressekonferanse om coronaviruset fortalte Bent Høye at det jobbes med et nytt verktøy for selvrapportering av symptomer og sykdom som kan hjelpe helsesektoren holde oversikt over spredningen og gjøre det lettere å sette inn tiltak.

Men også andre digitale verktøy vi bruker i det daglige kan bidra til kunnskap om utbredelsen av corona og innsikt i hvilke veier smitten har tatt. I de enorme datamengdene som finnes i sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram kan det også være mulig å finne verdifull informasjon i form av mønstre og trender.

The Economist skriver på nettsidene, i artikkelen "Instagram may offer clues about the spread of the new coronavirusom hvordan de har brukt data om Instragram-brukeres bevegelser for å se om det er sammenheng med spredning av coronavirus fra steder vi vet at mange har vært smittet og til nye steder. Datamaterialet inkluderer 53 000 poster på Instagram fra 2000 byer i 125 land. Og selv om det i all hovedsak er eldre personer som blir alvorlig syke, mens det stort sett er unge folk som er mest aktive brukere av Inststagram, kan de unge likevel være viktige bidragsytere til spredning av smitte, kanskje uten å vite om det. Og The Economist har funnet en slik sammenheng:

"We found that the movements of Instagram users identified as potential carriers of the coronavirus tended to track the movement of the virus itself, as revealed by case locations published by official sources. Some users travelled to virus-free places that were subsequently hit with an outbreak, raising the possibility that they brought the virus there themselves. Other Instagrammers in our sample offered clues about possible paths of transmission, such as a trip home from a holiday at a Swiss ski resort. As public-health officials scramble to try to curb the spread of the new coronavirus, having access to accurate, real-time data on the movement of people who might be infected could prove life-saving. Instagram and other social-media platforms offer a steady source of information that could be useful in mapping the pandemic—and perhaps limiting its transmission."

fredag 28. februar 2020

Influencers in the wild

"- All the world is a stage", skrev William Shakespeare i skuespillet "As You Like It", og det har vel aldri vært så sant som nå i influencernes tidsalder. Det meste kan fungere som kulisse for å iscenesette noe, for eksempel seg selv.

Et morsomt nettsted som har tatt tak i dette fenomenet er instagramkontoen influenversinthewild og den tilknyttede facebookontoen Influencers in the wild. Der finner man korte videoklipp der noen filmer at influencere blir filmet,

Det er med andre ord en slags metakommentar der noen som er i ferd med å iscenesette seg selv, i ofte i mer eller mindre bisarre situasjoner, blir filmet. Det er ganske morsomt. Noen fordi det rett og slett er morsomt å se på at hvor fullstendig noen er helt i sin egen boble. Og noen fordi filmingen ikke går helt etter planen. Enkelte ganger går det virkelig ikke etter planen, men ender i knall og fall. Ofte fordi ideen var ganske dårlig i utgangspunktet.

Han som står bak denne instagramkontoen heter Tank Sinatra. Han har selvfølgelig ikke vært da det skjedde på alle stedene det er blitt filmet, men har gjort det mulig for alle å laste opp filmklipp via nettstedet influencersinthewild.com/. Og takk til Vegard Harm i VG-TV der jeg fant tipset om denne instagram-kontoen.

søndag 27. oktober 2019

Verdens største nettsteder 1996-2019

For alle praktiske formål ble internett tilgjengelig for folk flest i vår del av verden midt på 90-tallet. Internett ble en tjeneste man kunne abonnere hjemme på for å lese (og lage egne) nettsider på the world wide web, og ikke bare et kommunikasjonsverktøy for ansatte i akademia. Som infografikken under viser har skjedd mye med trafikken til de største nettstedene siden dengang. Tidlig i 1996 var verdens største nettsteder på vei mot 100 millioner månedlige besøk. Den største i dag er på vei mot 100 milliarder månedlige besøk. Det er 1000 ganger flere.

Men hvem er de største på nett globalt? Hvilke endringer har det vært i løpet av disse snart 20 årene? På mange måter har det vært forbausende stabilt til å være et så teknologidrevet og dynamisk område. Fra midten av 90 tallet vokste det raskt frem tre aktører som var større enn alle andre i bortimot 10 år, AOL. MSN og Yahoo. Google sloss med Yahoo om å være verdens største nettsted fra 2006 til 2010, men sammenhengende fra mai 2012 har Google, Facebook og YouTube vært de tre største, og er det i særklasse. Her er hele historien:

onsdag 23. oktober 2019

The Google Cemetery

Tidligere i år kom det en kunngjøring fra Google om at meldingstjensten Google Hangouts vil opphøre å eksistere som i dag. Det at Google kutter ut en app eller tjeneste er blitt en ganske vanlig nyhet de siste årene. Og selv om det kan være både upraktisk og upopulært blant tunge brukere, er det nok ikke så dumt at et selskap som stadig kommer med nye produkter og tjenester også legger ned noen.

Google er utvilsomt et av verdens mest innovative selskaper, der man ansetter kreativ folk for å utvikle helt nye tjenester, apper og produkter. I tillegg kjøper selskapet ofte opp andre og mindre bedrifter for å få tilgang til innovative produkter de ikke har utviklet selv. Med en jevn strøm av nye produkter er det naturligvis også slik at ikke alt blir helt slik man hadde håpet. Kunsten å avslutte raskt når noe ikke ble helt som man hadde håpet er også en viktig del av å være en innovativ virksomhet.

Noen innovasjoner viser seg å ikke bli suksesser i det hele tatt fordi kundene ikke er vil bruke dem, noen blir svært populære hos en dedikert menighet, men sliter med å vokse utover den harde kjernen, og noen ideer er så vellykkede at de kan levere enda større verdi ved å ikke forbli isolerte produkter, men heller integreres i andre tjenester fra Google, og derfor opphører å eksistere i sin opprinnelige form.

Noen har regnet seg frem til at det i alt er 163 ulike produkter, apper og tjenester fra Google har avgått ved døden siden 2006. Noen har laget et eget minnnenettsted, "The Google Cemetery", som minnes disse produktene, beskriver hvorfor de ikke finnes lenger, og lister opp noen produkter fra andre leverandører som kan fungere som gode alternativer.

Selv har jeg hadde gleden av å bruke flere av disse, men graden av savn er litt ulikt. For eksempel var fotoprogrammet Picasa flott, men Google Foto ligner og er bedre integrert. Google Plus var en sosial medieplattform mange av oss slet med å forstå poenget med. Jeg hadde derimot sans for Google Reader, et verktøy for å følge og holde oversikt over oppdateringer i blogger og nettsteder, og som hadde mange entusiastiske brukere, men likevel ble avviklet. Google Wave derimot, som skulle revolusjonere epost ved å gjøre den om til en slags dynamisk sanntidstjeneste, ble alt for innviklet og døde allerede før den ble tatt i bruk. Men jeg rakk å blogge om hypen rundt Google Wave i 2009.

Google er mest kjent for søkemotor, nettleser, YouTube og andre tjenester og apper, men de har også utviklet en del populære produkter, Og også noen produkter som ikke lenger finnes. For eksempel Chromecast Audio, en ganske kul dings for å overføre lyd trådløst til høyttalere, men som i dag gjerne er innebygget, og mest spektakulært av alle, smartbrillene Google Glass, som sannsynligvis ble for dyr for konsumentmarkedet, men prosjektet er såvidt vi vet ikke nedlagt, og det blir spennende å se om de en dag gjenoppstår i en ny versjon.

onsdag 11. september 2019

Verdens 100 største nettsteder

Nettstedet Visual Capitalist har en spennende infografikk med en god visualisering av hvilke 100 nettsteder som er de største i verden, målt som antall besøkende hver måned.

Men i stedet for å bare ha en liste over de 100 største er også størrelsesforholdet illustrert her ved at størrelsen på sirklene viser at det er stor forskjell på de aller største og de neste på listen. Google har 60 milliarder besøkende hver måned. YouTube har 24 milliarder, Facebook har 20 milliarder, Baidu har 10 milliarder og Wikipedia har 5 milliarder.

Det som også er interessant er at de har fargelagt sirklene slik at nettsteder som tilhører selskaper i samme konsern har samme farge. Da ser man hvor dominerende Alphabet/Google-sfæren er med google.com og YouTube, men og en rekke nasjonale google-søkemotorer i ulike land, som til sammen utgjør 44 prosent av trafikken hos de 100 største nettstedene.

Men det finnes også en Facebook-sfære som inkluderer Instagram og Whatsapp, en kinesisk Baidu-sfære, en Microsoft-sfære med Bing, LinkedIn og MSN, en Amazon-sfære og en Yahoo-sfære. Og det finnes også noen andre slike konsernkoblinger av eierskap til nettsteder som er blant verdens 100 største, blant annet noen russiske og noen kinesiske, som jeg vil tro når opp fordi de er store i store hjemmemarkeder. Det er også noen kanadiske-eide nettsteder og noen tjekkisk-eide nettsteder som klynger seg sammen i oversikten og som har et innhold som gjør dem store globalt uten spesielt store hjemmemarkeder.

torsdag 25. juli 2019

Facebook og ungdommen

Ja, det er ikke bare enkelthistorier man har hørt, det er helt riktig at ungdommen vender ryggen til Facebook. I dag er det mer sannsynlig at en 60-åring aktivt bruker Facebook enn en 17-åring. Men det har neppe noe med skepsis til selskapet å gjøre, for alternativene som vinner er også eid av Faccebook.

Det er Economist som har sett på disse tallene og omtalt dem i artikkelen "Teenage wasteland - Youngsters are avoiding Facebook—but not the firm’s other platforms". Nå er det ikke helt enkelt å måte dette, blant annet fordi det opprettes en haug med falske kontoer hele tiden, men The Economist mener de det finnes noen rimelig gode analyser:

"...eMarketer, a consultancy that blends Facebook’s reported figures with polls, reckons that 16-year-old Americans are less likely to use it than 60-year-olds are. The share of people aged 12-17 who do so at least once per month has fallen from 60% in 2015 to 39% today. The figure for those aged 45-64 is 58%. A similar trend holds in other countries with reliable data."

Facebook-tjenesten har 2,5 milliarder månedlige brukere globalt, klart størst av alle sosiale medieplattformer. Men ser vi på listen videre kommer WhatsApp, Facebook Messenger, WeChat og Instagram, alle med mellom 1 og 1,5 milliarder aktive månedlige brukere. Og av disse er fire av fem eid av Facebook-selskapet, bare kinesiske WeChat av de fem største er ikke det. Facebook Messenger ble skilt ut fra Facebooks hovedtjeneste tilbake i 2011, mens både Instagram og WhatsApp er senere oppkjøp, godkjent av konkurransemyndighetene.