Donald Trump har klart noe han tidvis også gjorde i sin forrige presidentperiode, å være toppsak i nyhetene kontinuerlig. Hver uke, og noen ganger hver dag, er det noe nytt. Og ikke akkurat på den positive måten.
Et godt eksempel på dette er The Economists forsider som i tre uker på rad har hatt Donalt Trump på forsiden, og definitivt ikke på den positive måten. Siden både forsidene til The Economist og lederartiklene som følger med, både holder et høyt nivå og gir uttrykk for fornuftige økonomomiske og politiske synspunkter, tenkte jeg at bloggen er et bra sted å reklamere litt for The Economists forsider og ledere.
Trump med bensinkanne
Jeg begynner med denne helgens utgave av the Economist, der Donald Trump er på forsiden omgitt av dollarsedler, har en besinkanne i den ene hånden og en brennende dollarseddel i den andre hånden. Overskriften på lederartikkelen er "Donald Trump’s economic delusions are already hurting America - The president and reality are drifting apart". Lederartikkelen slår fast at:
"By imposing 25% tariffs on goods from Canada and Mexico, also on March 4th, Mr Trump is setting light to one of the world’s most integrated supply chains. Although he belatedly delayed duties on cars by one month, plenty of other industries will suffer. He has also raised tariffs on China and has threatened the European Union, Japan and South Korea. Some of these duties may also be deferred; others may never materialise. Yet in economics as in foreign relations, it is becoming clear that policy is being set on the president’s whim. That will cause lasting damage at home and abroad."
Mens lederartiklene er åpne for alle, kan de som har et abonnement gå ytterligere i dybden og lese artikler om "How Trump’s tariffs could crush American carmakers", "It is not the economic impact of tariffs that is most worrying" og "Trump’s tariff turbulence is worse than anyone imagined. Spesielt oppmuntrende er det ikke når det gjelder beskrivelsene av verdensøkonomiens utvikling fremover, men det er godt skrevet. Og viktig.
Trump som mafiaboss
Forrige helg var det gangsteren Donald Trump som var på forsiden av The Economist og lederartikkelen het "Donald Trump has begun a mafia-like struggle for global power - But the new rules do not suit America". I det nye statssystemet, skriver The Economist, at USA selvsagt nr 1, mens det neste laget består av land som truer andre, har ressurser USA ønsker seg, og generelt er av den svært autoritære og udemokratiske typen.
På tredjeplass kommer USAs allierte, fordi de i Trumps øyne er avhengige og derfor svake, og kan trues. Regelbaserte systemer er ut, nå skal det handle om "dealmaking". Problemet er at det er USA selv som har mest å tape på at dagens verdensorden bryter sammen, skriver The Economist:
"What Mr Trump does not realise is that America will suffer, too. Its global role has imposed a military burden and an openness to trade that has hurt some American industries. Yet the gains have been much greater. Trade benefits consumers and importing industries. Being the heart of the dollar financial system saves America over $100bn a year in interest bills and allows it to run a high fiscal deficit. The foreign business of American firms is worth $16trn. Those firms thrive abroad because of reasonably predictable and impartial global rules on commerce, rather than graft and transient special favours—an ethos that suits Chinese and Russian firms far better."
Også her er det mer lesestoff bak betalingsmur for de som ønsker å gå i dybden på hvorfor Donald Trums mafiatilnærming ikke kommer til å virke: "The transactional world Donald Trump seeks would harm not help America" og "America’s self-isolating president".
Går vi tilbake to uker var forsiden en illustrasjon av Putin og Trump alene på enden av et langt bord, og tittelen var "Europe's Worst Nightmare". Lederartikkene har overskriften "How Europe must respond as Trump and Putin smash the post-war order", og åpnet med å slå fast at uken før hadde vært den mørkeste i Europa etter at Berlinmuren falt i 1989. The Economist slår fast at Europa må ruste opp, og bare kan stole på Europa:
"The nightmare that Mr Putin and now Mr Trump have conjured up may ultimately force Europe to change how it organises itself. Its pedantic obsession with process and groupings, including the euro zone, the EU and many others, slows decision-making, omits key actors like Britain and gives weight to countries such as Hungary, which want to sabotage European defence, or Spain that is hesitant to rearm. All this sounds outlandish. NATO has been the world’s most successful alliance: its disappearance is hard to imagine. But the old things have passed away; all things have become new. Europe needs to face up to that before it is too late."
Også her er det artikler inne i magasinet som går dypere inn i både analyser og fakta, blant annet kommentaren "Can Europe withstand four years of Trumpian assault?". Ja, det er vel kanskje det som blir det store spørsmålet i tiden som kommer. Og flere forsider i The Economist vil helt garantert handle om dette. Ikke på den positive måten. Men så kan man kanskje håpe at noen i Trumps nærhet etter hvert tør å si at det ikke er lurt å true og mobbe sine venner og allierte. Og at det heller ikke er ikke er lurt å skyte seg selv i foten økonomisk.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar