DNV Fuel Fighter - Bilen som går 1000 km på en liter

I dag ble den norskutviklede miljøbilen DNV Fuel Fighter avduket. Den kan gå 1000 kilometer på en energimengde som tilsvarer en liter bensin. 

Men denne bilen går på hydrogen og ikke på bensin. Helt klar for vanlig salg er den ikke heller. Men kanskje vil noen av fremtidens masseproduserte biler bygge på teknologi som finnes i DNV Fuel Fighter.

DNV Fuel Figheter er bygget av studenter ved NTNU og finansiert av DNV som har gjort dette prosjektet til en del av en omfattende samarbeidsavtale de har med NTNU med en ramme på over ti millioner kroner i året. Bilen skal forsvare Norges ære i Shell Eco-marathon der poenget er å gjøre lengst mulig med minst mulig energi.

I tillegg til DNV Fuel Fighter skal også en bil bygget av studenter ved Høyskolen i Østfold som heter "Frost" forsvare Norges ære i konkurransen. Frost har en forbrenningsmotor som går på bioetanol. Teknisk Ukeblad har skrevet om arrangementet på Aker Brygge der energiminister Terje Riis Johansen avduket de to bilene. Som en ser er det en ganske kompleks utfordring, der det kreves innovasjoner innenfor både materialteknologi og motorteknologi.

Dette er et godt eksempel på et langsiktig og positivt samarbeid mellom forskning og næringsliv. Selvfølgelig har DNV en egeninteresse i å støtte forskning og utdanning på viktige teknologiområder. De har behov for mange flere kloke hoder i årene som kommer. Men DNV samarbeider tett med forskere over hele verden og i Norge har vi ingen sterk tradisjon for et langsiktig næringslivssamarbeid med universitetene i et så stort omgang. Derfor er dette en god nyhet og et eksempel det er verdt å løfte frem.

En global tabloidpandemi?

Så langt må svineinfluensaen være en ganske stor skuffelse for tabloidaviser og TV-debatter som overgår hverandre i spekulasjoner og krisescenarier. 

Det er hittil bekreftede tilfeller av denne sykdommen i syv land. Til nå har det ikke vært et eneste dødsfall  utenfor Mexico. Og hvis man er opptatt av å lete etter problematiske sykdommer i verden så kan jeg jo foreslå malaria. En regner med at rund to millioner mennesker dør av malaria hvert år. En vanlig årlig influensaepidemi tar også ganske mange liv. I følge Wikipedia:

"Typically, in a year's normal two flu seasons (one per hemisphere), there are between three and five million cases of severe illness and up to 500,000 deaths worldwide"

Times Online har vel oppsummert den tabloide schizofrenien best så langt når de begrunner hvorfor de skriver så mye om noe som så langt er en nesten-ikke sak:

"The World Health Organisation issued a historical note of warning over swine flu today when a top official pointed out that the Spanish flu pandemic of 1918 - which killed at least 50 million people - also started off as an apparently mild virus."

Resonementet er at fordi Spanskesyken som drepte så mange startet som et mildt virus, så kan svineinfluensa bli den nye spanskesyken. Man kunne jo også prøve å anvende denne logikken på partipolitikk eller på næringliv. Fordi alle har vært små en gang så må man ta høyde for at de blir veldig store. Da kan man jo også skrive om at Pensjonistpartiet blir største parti og Idar Vollviks nye mobilselskap blir størst i verden.

Men så stiller Times også spørsmålet selv: Hvorfor er det ingen dødsfall utenfor Mexico? Og hvorfor skjer ikke spredningen til USA raskere. Der er det fremdeles bare 64 tilfeller. Dagbladet skriver om "Unntakstiltand i California" og for å gjøre det litt mer dramatisk illustrerer det med et bilde fra Mexico med barn med munnbind. VG skriver at "Arnold innfører unntakstilstand". 

Nå er ikke norske tabloidaviser og TV alene om å kjøre dette som hovedsak. Det er toppsak over hele verden. Akkurat nå har for eksempel svenske Expressen, danske Jyllandsposten og engelske the Guardian dette som toppsak. 

Da skulle en jo tro at de som er der det skjer har de største oppslagene av alle. Men Los Angeles Times har Arlen Spekters partiskifte som toppnyhet. Han er fra Pennsylvania. Nå skriver de selvfølgelig også om "unntaktstilstanden", men den er beskrevet slik i LA Times:

"State health officials have been aggressively working to combat the outbreak, and the proclamation is simply one more step in that effort, not an indication that the outbreak here has become more severe". 

Det er rart hvordan noen nyheter blir mer dramatiske jo lengre unna de er. Pandemier er alvorlige saker og det er kort tid siden de første tilfellene av svineinfluensa i Mexico. Ting kan bli mye verre. Det er for eksempel 10 000 ferierende briter på vei tilbake til UK snart. Da får vi helt sikkert mange flere svar. Og forhåpentligvis står vi overfor noe som er alvorlig, men som det er fullt mulig å håndtere med de beredskapsplanene og de medikamentene vi har til rådighet.

Jeg synes helsemyndighetne her hjemme har gjort en god jobb når det gjelder å kommunisere nøkternt og nyansert. Det samme kan man ikke si om alle mediene, noe også Oddbjørn Evenshaug, Den tvilsomme humanist og Vox Populi skriver om i gode kommentarer på bloggene sine i dag. Innlegget og diskusjonen på Eirik Newts 2050-blogg er også verdt å lese.

Nye store opplagsfall for amerikanske aviser

I dag kom det nye opplagstall for de 25 største amerikanske avisene. Og for noen dager siden kom det nye tall for nettavisene. 

Opplagstallene for papiraviser er bare trist. Nettavistallene er tilsynelatende hyggeligere for avisbransjen. I hvert fall helt til man ser litt grundigere på tallene.

De ti største papiravisene i USA er (i parentes opplagsendring siste seks måneder):

USA Today  2,113,725 (-7.46%)
The Wall Street Journal  2,082,189  (0.61%)
The New York Times  1,039,031 (-3.55%)
Los Angeles Times  723,181 (-6.55%)
The Washington Post  665,383 (-1.16%)
Daily News (New York)  602,857  (-14.26%)
New York Post  558,140  (-20.55%)
Chicago Tribune  501,202  (-7.47%)
Houston Chronicle  425,138  (-13.96%)
The Arizona Republic  389,701 (-5.72%)

Det mest slående her er vel hvordan Rupert Murdochs Wall Street Journal går motstrøms. WSJ er blitt dobbelt så stor som New York Times. Det er forøvrig en av få aviser som (i likhet med Financial Times og The Economist) tar betalt for en del av innholdet de legger på nettet. Ellers er det også slående hvordan New York tabloidene Daily News og NY Post taper stort, mens WSJ, NYTimes og Washington Post klarer seg ganske mye bedre.

I stedet jubler Newspaper Association of Amerika over den kraftige økningen det er i avislesing på nett:

"Newspaper Web sites attracted more than 73.3 million monthly unique visitors on average (43.6 percent of all Internet users) in the first quarter of 2009, a record number that reflects a 10.5 percent increase over the same period a year ago, according to a custom analysis provided by Nielsen Online for the Newspaper Association of America."

Det høres unektelig flott ut med 73 millioner unike besøkende og over ti prosent vekst. I hvert fall helt til man minner om hvordan denne listen ser ut når man også inkluderer nyhetsnettsteder som ikke er aviser:

Top Global News Sites, by Unique Visitors: March 2009
Rank	Site	Unique Audience	YOY Change
1	MSNBC Digital Network	39,900,000	9%
2	CNN Digital Network	38,724,000	4%
3	Yahoo! News	37,902,000	16%
4	AOL News	23,604,000	1%
5	NYTimes.com	20,118,000	7%
6	Fox News Digital Network	16,791,000	48%
7	Tribune Newspapers	16,513,000	16%
8	Google News	13,668,000	18%
9	McClatchy Newspaper Network	12,508,000	20%
10	ABCNEWS Digital Network	12,189,000	4%
11	Gannett Newspapers and Newspaper Division	11,609,000	(-11%)
12	USATODAY.com	9,961,000	(-7%)
13	CBS News Digital Network	9,599,000	(-7%)
14	washingtonpost.com	9,367,000	5%
15	BBC	9,022,000	61%
Source: Nielsen Online

Nieman Journalism Lab ved Harvard University setter dette inn i en større og betydelig mer dyster sammenheng (for avisene):

"Each of the top three news destination on the Web (MSNBC, CNN and Yahoo!News) individually each drew more than half the unique visitors of the entire newspaper industry in March. Year-over-year, MSNBC grew 9 percent, CNN 4 percent, and Yahoo!News 16 percent.Yahoo!News alone gained 5.2 million uniques in March, or nearly 70 percent of the gain of the entire newspaper industry. 

Newspaper page views at 3.5 billion per month are less than one percent of total U.S. page views (386 billion in February).Time spent on newspaper sites in February, 43 minutes, 9 seconds per month per NAA/Nielsen, compares with total time online of  61 hours, 11 minutes and 56 seconds per U.S. person.  This means newspaper sites get the attention of the U.S. online audience just  1.2 percent of the time."

Problemet med forskningsmeldingen

Regjeringen la fredag fram en ny forskningsmelding med tittelen "Klima for forskning". Flere er ute med ganske hard kritikk. Men problemet er ikke at det er en dårlig stortingsmelding. Problemet er at det er en unødvendig stortingsmelding.

Et raskt Google-søk på "forsknings-melding" gir to saker fra Universitetet i Bergen. Den første er fra 2005 da Kristin Clemet la fram sin melding "Vilje til forskning". Da sa universitets-direktøren ved universitetet i Bergen at "Forskningsmelding vekker begeistring". Den andre er fra sist fredag og har overskriften "Rektor uroa for forskningsmeldingen". 

Og generelt virker det som om meldingen fra 2005 ble langt bedre mottatt av forsknings-Norge enn Aaslands nye melding. Det rare er at den innholdsmessige forskjellen ikke er så veldig stor. Det er akkurat de samme hovedprioriteringene. Noen hevder at ambisjonsnivået nå er skrudd ned når det gjelder andel av BNP som skal brukes på forskning. Men Arild Underdal ved UiO var en av mange som sa allerede i 2005 at målet om 3 prosent av BNP til forskning innen 2010 var helt urealistisk. Han var likevel positiv til forskningsmeldingen den gang.

Så hvis det ikke er 3-prosentmålet, hva er egentlig problemet med den nye forskningsmeldingen som gjør at alle er litt lunkne? Det kan ikke være analysene, for de er stort sett robuste nok. Og det er masse flotte grafer og faktastoff. Jeg tror dette handler om tre ting:

For det første virker det litt rart å legge fram en melding helt på slutten av en stortingsperiode som stort sett sier akkurat det samme som Bondevik-regjeringen sa i sin stortingsmelding. Men mens den forrige meldingen var nyskapende, er den nye meldingen en litt kjedelig repetisjon. De nye virkemidlene ble beskrevet for fire år siden, eller i meldingen før den igjen, meldingen som Jon Lilletun la fram. Det er en lang linje her. Vi har i løpet at et knapt tiår fått på plass SkatteFunn, BIA, SFF, SFI, CoE, FME og nærings PhD. Bra virkemidler. Men de må styrkes ytterligere og videreutvikles. Man kan ikke bare innføre virkemidler, man må følge dem opp med ressurser og sørge for at de gis en innretning som gjør at de leverer resultater. 

Fire år etter "Vilje til forsking" er tiden overmoden for å følge opp med en tydeligere handlingsplan og mer ressurser. Vi trenger ikke generelle analyser når det likevel bare blir foreslått å gå på det samme sporet som før. Vi trenger handling.

For det andre er vi midt i en finanskrise som truer mange forsknings- og innovasjonsprosjekters eksistens. Det er vanskelige tider der ute. Og ja, det er viktig å være langsiktig i forskningen, men noen ganger må man være mest opptatt av det kortsiktige dersom man skal sikre det langsiktige. Vi er i en slik situasjon nå. For de fleste forskningsmiljøer er det bortkastet å bruke tid på en melding som gjentar langsiktige mål som er slått fast før når de må slåss for å beholde penger fra næringslivet i forskningsprosjektene sine. Akkurat nå er regjeringens innsats for å risikoavlaste og styrke næringsrettet forskning på kort sikt viktigst.

For det tredje er det nok mange som er usikre på om det bare er forskningsministeren som prøver å være ambisiøs i forskningspolitikken. Finansministeren har i klartekst og fra Stortingets talerstol stilt seg bak en innføring av skatt for forskningsinstituttene, mens de tidligere var definert som utenfor skattesystemet på samme måte som utdanning. Skattevilkårene for forskning i næringslivet er ikke spesielt bra heller, men dette er ikke behandlet i den nye meldingen i det hele tatt. Og det virker ikke som de andre regjeringspartiene stiller opp for å løfte forskningen. For selv om det er vanskelig å nå et 3-prosent mål der politikken skal gi kraftig økt forskningsinnsats hos private, har man jo full kontroll på målet om at staten selv skal bruke en prosent av BNP til forskning. Men heller ikke det har gått bra.

For å sitere John Vigrestad i Norsk Industri (som har et bra blogginnlegg om forskningsmeldingen):

"Jeg stiller meg undrende til at en minister for høyere utdanning og forskning fra SV kan levere en så grundig analyse av norsk forskningsinnsats, og samtidig ha så mye å forsvare etter ”hvileskjæret” fra foregående forskningsminister, kan kvittere dette ut med en tannløs melding uten klare målsettinger for norsk forskningsinnsats. Det er fristende å spekulere i om det største regjeringspartiet ikke har stilt seg bak forskningsministeren. Arbeiderpartiet har i denne Stortingsperioden ikke vist ”vilje til forskning” og denne meldingen viser at vi har en Regjering hvor det ikke er et ”klima for forskning”. Jeg kan ikke annet enn å be Stortinget stake ut en ny forskningspolitisk kurs som kan vise ”vilje til gjennomføring”.

Abelias kommentarer til meldingen er her. Og Forskningsrådets kommentarer er her.

Glimt av håp?

Barack Obama er en av flere som hevder at det er kommet viktige signaler om at økonomien er i ferd med å snu og vil vende oppover igjen om ikke lenge. I Time Magazine kan vi lese at bankkrisen er over.

Paul Krugman er skeptisk og minner om at det også i krisen på 30-tallet var mindre oppturer i markdet underveis, men at hovedretningen var ned i flere år.

The Economist er også forsiktige med å slå fast at nedturen er over (og det gir meg også en god anledning til å vise fram enda en av The Economists fantastiske forsider.). I en lederartikkel i siste nummer erkjenner The Economist at det er noen lyspunkter, ikke minst har aksjemarkedet gått opp mye, men de advaret mot å tro at dette nødvendigvis er så bærekraftig: 

"But, welcome as it is, optimism contains two traps, one obvious, the other more subtle. The obvious trap is that confidence proves misplaced—that the glimmers of hope are misinterpreted as the beginnings of a strong recovery when all they really show is that the rate of decline is slowing. The subtler trap, particularly for politicians, is that confidence and better news create ruinous complacency. Optimism is one thing, but hubris that the world economy is returning to normal could hinder recovery and block policies to protect against a further plunge into the depths."

Noe av problemet framover i følge The Economist er at den veksten vi ser forsiktige tegn til utlukkende skyldes offentlige penger og krisepakker. Det er ingen tegn til en vanlig etterspørselsvekst i privat sektor, og det kan bli lenge til det kommer noen:

"Add all this up and the case for optimism fades quickly. The worst is over only in the narrowest sense that the pace of global decline has peaked. Thanks to massive—and unsustainable—fiscal and monetary transfusions, output will eventually stabilise. But in many ways, darker days lie ahead. Despite the scale of the slump, no conventional recovery is in sight. Growth, when it comes, will be too feeble to stop unemployment rising and idle capacity swelling. And for years most of the world’s economies will depend on their governments."

Særlig mye å juble for er det derfor ikke. The Economist skriver også om Storbritannias utfordringer og Gordon Browns nye budsjett. Der den offentlige gjelden i UK eksploderer og vil nå hele 79 prosent av BNP i 2013, mens den i fjor var på 39 prosent. Og de skriver om hvordan Europas banker fortsatt har som hovedstrategi å krysse fingrene og håpe problemene går over. Så selv om det er noen lyspunkter der ute, er det noen store ubehageligheter som må konfronteres også.

Sosiale medier - lærere viser vei

Det skjer noe veldig interessant i skolen for tiden når det gjelder bruk av sosiale medier blant lærere. De er i ferd med å ta dem i bruk for fullt mens andre fortsatt diskutere om vi trenger dem og hvem de i så fall er viktige for (Hege Ulstein i Dagsavisen er for eksempel opptatt av om Twitter bare er for eliten)

I skolen virker det som mange lærere er langt forbi dette stadiet og er i full gang med å bruke mulighetene de nye sosiale mediene gir. Et spennende og praktisk eksempel på dette er D&B (Del og Bruk), et verktøy for å dele erfaringer og kunnskap, og samarbeide på kryss og tvers av skole-Norge. Plattformen de bruker er Ning (en Facebook-aktig plattform som man fyller med innhold og deltagere selv). Bak dette står Ingunn Kjøl Wiig ved Sandvika VGS. Veksten i D&B er eksplosiv.

Jeg var på en skolekonferanse i dag med flere hundre deltagere fra videregående skolder i Hordaland, "Dei Gode Døma". Alle foredragene er lagt ut i videoopptak her, blant annet Bård Vegard Solhjell, Eirik Newt og undertegnede. Jeg snakket mest om teknologiens bidrag til at vi vil kunne oppleve en disruptiv innovasjon i skolen. Utfordringen for skoler og myndigheter er om man vil legge til rette for dette eller prøve å hindre en slik utvikling (jeg tok utgangspunkt i Clayton Christensens bok "Disrupting Class" som jeg har skrevet litt om her før.)

Men jeg brukte også anledningen til å si at jeg er ganske optimistisk på lærernes vegne når det gjelder bruk av sosiale medier. Ikt-bruk og kompetanse er selvsagt en stor utfordring i skolen fortsatt, men det er noe med at når teknologien blir mye mer brukervennlig og fokus flyttes fra it-folkene og det teknologiske og over til det innholdsmessige, så skifter også balansen når det gjelder hvem som behersker vektøyene.

Blogger, D&B og twitter passer for dem som kan noe, liker å dele med andre og klarer å uttrykke seg godt skriftlig. Det er ikke tilfeldig at det er så mange ivrige lærere som har blogger (en håndsopprekning jeg hadde i salen viste at både blogg-tetthet og Twitter-tetthet blant disse lærerne ligger himmelhøyt over det du vil finne i noen annen bransje, kanskje bortsett fra mediebransjen).

Jeg fikk et godt eksempel på hva dette fører til da jeg kom hjem igjen og logget på Twitter. Da først så jeg at foredraget mitt ble kommentert fortløpende mens jeg holdt det. Det var kommentarer til både konferansen og foredraget mitt fra blant annet Grete Melby (twitter og blogg), Kjemikeren/Frøydis Hamre (twitter og blogg), Guttorm Hveem (twitter og blogg) og Margreta Tveisme (twitter og blogg). Og så må jeg nevne June Breivik som stod bak den flotte konferansen til Hordaland Fylkeskommune og Universitetet i Bergen, og som selv er svært aktiv på blogg og twitter. Alle er som sagt aktive brukere av twitter. Elite? Neppe.

En annen og litt mer risikofylt effekt av denne mikro-kringkastingen av andres innlegg via 14o tegn er at det tolkes og retweetes videre av personer som ikke har vært til stede og ikke skjønner sammenhengen. Ironi er for eksempel vanskelig på twitter. Jeg fleipet underveis i foredraget med at twitter er it-industriens hevn for å få redusert kravene til stadig mer båndbredde, inspirert av et morsomt innlegg på bloggen til Nichoas Carr ("Twitter is the telegraph system of web 2.0") om hvor flott det er at standardmeldinger på nettet heretter må være under 140 tegn.

Og så ser jeg på et par meldinger at folk tror jeg mener det seriøst, eller i hvert fall er i litt tvil. Men det er ingen fare. Jeg er helt for både video, bilder og lange innlegg på nett. Og for å forebygge andre potensielle misforståelser: også nyheten om at University of Phoenix skal begynne å undervise studentene ved hjelp av Twitter er usann. Det var en aprilspøk. Men siden mange vil tro det verste om akkurat dette universitetet, så vil den historien helt sikkert leve videre.

Are Kalvøs Journalisthøgskule

I serien gode videonettsteder som bør besøkes med jevne mellomrom, må jeg også nevne et norsk nettsted som har gode videoer med aktuelle debatter og foredrag. Journalisten.no har en egen videoseksjon der de kjører live web-TV fra for eksempel SKUP-konferansen, NJs landsmøte og Pressens Faglige Utvalgs møter.

Akkurat nå pågår Redaktørforeningens landsmøte med live streaming. Og det man ikke har anledning til å se live kan man se i ro og mak etterpå i videoarkivet på nettstedet. Her er link til siden med videoarkivet.

Det jeg forløpig ikke har fått til er å embedde (lime inn) videoklipp derfra her i bloggen. Men jeg kan lenke til et par godbiter. Are Kalvøs Journalisthøgskule Del 1 ("Hva foregår i hodet på en journalist") fra SKUP-konferansen er utrolig morsom. Og her finner man del 2 av samme kurs, med tips om hvordan man intervjuer tilfeldige mennesker på gaten.

Ellers vil man blant annet finne en helt fersk sak om hvordan en norsk 18-åring denne uken ble kjent over hele verden da han ble kalt drittunge av en representant for musikkindustrien på Twitter. Og en debatt om det er av samfunnsmessig interesse å spørre Siv Jensen om hun har kjæreste.

Redaktør Helge Øgrim og Journalisten.no fortjener ros for å gjøre viktige debatter om medienes rolle og fremtid tilgjengelig for mange flere enn de som er til stede på møtene.

To nye videonetttsteder det er verdt å få med seg

Takket være tips på Twitter i dag (ja, Twitter er faktisk nyttig) fant jeg to nye og innovative nettsteder med videoinnhold. Nettsteder som på hver sin måte sier noe om en gryende tjenesteinnovasjon på områder der mange kan bli utfordret framover. 

Det ene er YouTube EDU. Det er en slags underavdeling i det Google-eide YouTube der over hundre universiteter har lagt ut lyd og bilde fra forelesninger. Her er Wall Street Journals omtale av lanseringen for noen uker siden. De skriver:

"The section, called YouTube Edu, is the result of about a year’s work on the part of Google employees using their 20% time for outside projects, said Obadiah Greenberg, a partner manager at YouTube. Several of the search giant’s products and services, including Google News and its social-networking site Orkut, had a similar start."

Blant universitetene her er Stanford som har hele 599 videoer, for eksempel Einstein's General Theory of Relativity, Lecture 1. Eller hva med: "Building a Circuit-Diagram for the Brain". Ellers finner vi blant annet Yale, Princeton, MIT (933 videoer), Harvard Business School og Carnegie Mellon. 

Og hvis noen lurer på hva verdens beste universiteter heter, kan de ta en kikk på dette blogginnlegget og på Shanghai-rangeringen. På YouTube EDU (og forøvrig også på iTunes U) er ganske enkelt de beste universitetene i verden. De skal bruke YouTube til å drive undervisning. På denne måten vil de nå helt nye målgrupper. Undervisning og sted blir frikoblet. Spørsmålet er hva de nest beste og tredje beste kan gjøre med en slik utfordring.

En annen nyskaping på videofronten er PBS Video, som er en del av Public Broadcasting Service, et ikke-kommersielt nettverk av fjernsynsstasjoner i USA. I motsetning til TV-innholdet på Hulu og iTunes så kan man se på dette utenfor USA også.

IMF: Bankene har tapt 4 100 milliarder USD

Verdens banker vil i følge IMF tape 4 100 milliarder dollar på lån og andre verdipapirer i denne finanskrisen. Av dette er 2 700 milliarder dollar amerikanske tap, 1 190 dollar europeiske bankers tap og mer beskjedne 149 milliarder dollar er japanske tap.

IMF har hatt pressekonferanse i dag og lagt fram sin Global Financial Stability Report (link til full versjon på 240 sider i PDF-format er her). Litt nerdete å være opptatt av tunge øknomiske rapporter vil kanskje noen tenke, men Paul Krugman forteller på bloggen sin at han sitter og venter i spenning på disse rapportene for tiden fordi de har så mye viktig informasjon der han trenger for å forstå hva som skjer.

To tredjedeler av de totale tapene tilhører banker. Resten er i forsikringsselskaper, pensjonsfond, hedge fond og andre finansinstitusjoner. Før vi kan si at dette er over må finansinstitusjonene avskrive disse tapene. Hvor mye av ryddejobben er til nå gjort? Langt mer i USA enn i Europa i følge IMF. Financial Times skriver:

"US banks have so far taken about half of the writedowns they face, while European banks – particularly vulnerable because of their exposure to emerging European markets – have only taken one-fifth. But if banks took all the writedowns they face immediately, the IMF calculates it would wipe out their common equity altogether.That highlights the urgent need to inject more capital into many banks and other institutions. To restore their balance sheets to the state they were in before the crisis – defined by the IMF as a tangible common equity to tangible asset ratio of 4 per cent – US banks need $275bn in capital injections, euro area banks need $375bn and UK banks $125bn."

IMF er bekymret for at en del regjeringers tiltak er for fragmenterte og reaktive i forhold til omfaget av krisen. Særlig de europeiske bankenes eksponering mot øst Europa er bekymringsfull. IMF er også redd for at omfattende nye og kostbare tiltak ikke vil få støtte fra skattebetalerne og tar derfor til orde for at det kan bli nødvendig å konvertere finansiell støtte til finansinstitusjonene til direkte eierskap:

"The current inability to attract private money suggests the crisis has deepened to the point where governments need to take bolder steps and not shrink from capital injections in the form of common shares even if it means taking majority, or even complete, control of institutions,” it said."

Den gode nyheten i dag var at finansminister Timothy Geithner var i kongressen og slo fast at det finnes nok penger i de fleste amerikanske banker til at de vil komme igjennom dette.

Kongen klippet solcellesnoren

Mandag var en viktig dag for norsk miljøforskning. Da skjedde den offisielle åpningen av det nye solbygget til IFE på Kjeller. Her skal forskere og næringsliv sammen utvikle fremtidens miljøvennlige energiteknologi.

Kongen var der (i følge TV2 er han "Solkongen"), forskningsminister Tora Aasland var der. Det samme var Arvid Halén fra Forskningsrådet, Alf Bjørseth fra Scatek, Erik Sauar fra REC, Kjell Bendiksen og resten av ledelsen ved IFE, og en rekke andre personer fra politikk, forskning og næringsliv.

Bygget er et godt eksempel på at moderne og avansert utstyr for eksperimentell forskning er helt avgjørende hvis vi skal ha miljøer i Norge som er ledende i verden. Og som er stand til å trekke til seg de beste forskerne og dermed også de beste bedriftene. Dette er næringsliv som har et globalt marked og der det norske hjemmemarkedet er lite. Man driver ikke med solenergi i Norge fordi det er så mye sol her. Det er kompetanse og gode rammebetingeler som er avgjørende for lokalisering.

Vi investerer alt for lite i denne type forskningsinfrastruktur i Norge. Men dette solbygget er en positiv nyhet. Bygget er en sentral komponent i et av de nye forskningssentrene for miljøvennlig energi (som omtales langt mer detaljert på IFEs nettsider):

"FME-senteret som IFE leder heter ”The Norwegian Research Centre for Solar Cell Technology” og samler de ledende fagmiljøene og industribedriftene innen solcelleteknologi i Norge. Samarbeidspartnerne er NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, Elkem Solar, Fesil Sunergy, Hydro, Norsun, Prediktor, REC, Scatec, Solar Cell Repower og Umoe Solar."

Bygget er for øvrig den største økonomiske satsingen i IFEs historie og det er tatt opp byggelån for å få det til. Jeg har derfor et forslag til våre politikere. Burde ikke staten rett og slett dekke kostnadene til dette solbygget slik at IFE slipper å betale masse renter på et lån og i stedet får frigjort enda mer penger til å forske på solenergi?

Ellers er det verdt å nevne at kongen også delte ut Gunnar Randers Forskningspris i går til professor Roger Pynn ved Indiana University. Han holdt en inspirerende takketale der han snakket om forskningens rolle og slo fast (slik jeg husker det) at:

"Research isn’t about knowing things, but imagining things. It's about being creative. It’s not about luck. You can be lucky, but to quote Louis Pasteur: - Luck favours the prepared mind".

Og det er jo dette det handler om. Bedre argument for å investere mer i infrastruktur for forskning, i for eksempel solcelleforskning, skal man lete lenge etter. Det gjør oss bedre forberedt på det som kommer.

Helse: Presis, personlig og portabel

En fersk undersøkelse i USA viser at mens rundt halvparten av pasientene over 65 år bruker internett er det bare 20 prosent av legene som er på nett. Riksrevisjonens undersøkelser av status her i Norge viser at det  er rundt 20 prosent av legene som bruker elektroniske sykemeldinger og 8 prosent henviser elektronisk.

Eller som en bedriftsleder sier i The Economists meget gode bilag om helsesektoren denne uken (går over flere sider):

"My receptionist, my shipping clerk and even the industrial robots on my factory floor use e-mail,” he says, “so why can’t I e-mail my doctor?”

Helsesektoren er høyteknologisk. Men det spesielle med helsesektoren i forhold til andre virksomheter er at alle investeringene i teknologi, særlig i spesialisthelsetjenesten vår, har bidratt til å gjøre gjøre kostandene høyere og ikke lavere. Teknologien redder og forlenger liv. Og det er det viktigste av alt. Men den har ikke vært innrettet på øke produktiviteten eller endre opplevelsen som pasient. Teknologien har ikke bidratt til  å redusere behovet for arbeidskraft slik investeringer i ikt har gjort i andre deler av samfunnet.

Dette har gjort at utgiftene til spesialisthelsetjenesten er fordoblet siden 2000 og at helse- og omsorgssektoren vil legge beslag på 25 prosent av arbeidskraften i 2025 mot 18 prosent i dag hvis denne veksten skal fortsette. Dette regnestykket går ikke opp, hverken økonomisk eller i forhold til rekruttering av nok ansatte. Vi må få teknologien til å spille på lag med behovet for å flytte arbeidskraft fram kjedelige rutineoppgaver og over til de områdene der det trengs mer omsorg og mer hjernekraft.

Noen undersøkelser som er gjort tyder på at 20-25 prosent av arbeidstiden i et sykehus brukes til å lete etter pasientdata, medisinsk utstyr og mennesker (leger, sykepleire og pasienter). Så det skulle være rom for betydelige gevinster. I følge The Economist vil mye av gevinstmulighetene på kort sikt handle om å investere i infrastruktur for helsenett som sikrer mulighet for kommunikasjon på tvers. Og innføre elektroniske pasientjournaler. Med en slik basisinfrastruktur kan en knytte sammen en ganske kompleks virksomhet som omfatter flere forvaltningsnivåer og virksomheter i både offentlig og privat sektor (som fastleger og apotek).

Hva er så veien videre når basis er på plass? Svaret kan oppsummeres med stikkordene presis, personlig og portabel. Helse skal for det første bli mer presis ved at teknologien gir stadig større muligheter for å stille mer presise diagnoser og dermed også mer effektive behandlinger. Årsken er konvergensen mellom biologi og ikt:

"The first technological revolution in modern biology started when James Watson and Francis Crick described the structure of DNA half a century ago. That established the fields of molecular and cell biology, the basis of the biotechnology industry. The sequencing of the human genome nearly a decade ago set off a second revolution which has started to illuminate the origins of diseases. Now the industry is convinced that a third revolution is under way: the convergence of biology and engineering (...) Menno Prins of Philips, a Dutch multinational with a big medical-technology division, explains that, “like chemistry before it, biology is moving from a world of alchemy and ignorance to becoming a predictable, repeatable science.” Ajay Royyuru of IBM, an IT giant, argues that “it’s the transformation of biology into an information science from a discovery science.”

Det andre og tredje stikkordet er personlig og portabel, i den forstand at helsetilbud vil kunne tilpasses den enkeltes daglige livssituasjon. I noen tilfeller vil det for eksempel bety at pasienter som tidligere måtte overvåkes i en institusjon kan monitoreres hjemme. Og flere vil kunne bruke informasjonen fra sensorer og software i klær, sko eller mobilt utstyr:

"Tim Brown of Ideo, a design consultancy, goes further, arguing that in future “medical devices for the home will simply disappear into our built environment, our consumer products, our clothing or even our bodies.” Philips has already developed bedsheets with metal strands woven into them to allow a patient’s heart to be monitored as he sleeps. Dozens of firms, from clothing and shoe manufacturers to consumer-electronics firms, are developing other such “body-computing” tools, both for health applications and for sports."

Og vi vil oppleve at teknologien i mye større grad muliggjør sensorer inne i kroppen eller inne i "smarte" piller som sender elektriske signaler fra kroppen og til en pc:

"Devices that will be deployed inside the body are just around the corner. Proteus Biomedical, a Californian firm, has developed a tiny computer chip that can be put inside a normal pharmaceutical pill. This “smart pill” sends an electrical signal when, for example, it is swallowed by a patient. The message is read and stored by electronic equipment inside a small bandage worn by the patient. That information can be downloaded from time to time, or beamed wirelessly to a device in the home that e-mails the patient’s doctor."

Dette med avansert sensorteknologi som kommuniserer trådløst og muligjør helt andre og bedre måter å behandle og overvåke på, er områder der norske teknologimiljøer ligger langt framme. Og Nasjonalt Senter for Telemedisin i Tromsø er et bra miljø som gjør mye spennende på dette områder, også internasjonalt.

Også på en litt annen måte vil helsesektor i følge the Economist bli mer personlig. Det er en eksplosiv vekst i bruken av blogger og sosiale nettverk på internett til å få informasjon og snakke med folk med tilsvarende situasjon som en selv:

"On a website called PatientsLikeMe, members from around the world swap stories about their ailments and discuss subjects like adverse drug interactions, dosing strategies, new drugs and trials for more than a dozen diseases. A report by the California HealthCare Foundation, a think-tank, argues that in dealing with multiple sclerosis, a neurological disorder for which there is as yet no cure, “the collective wisdom on this website may rival the body of information that any single medical school or pharmaceutical company has assembled in the field.”

Disse teknologiske endringene kommer uansettt. Men det er et politisk ansvar å sørge for at de mulighetene dette skaper blir utnyttet godt slik at vi får et bedre og mer effektivt helsevesen. og slik at vi kan utvikle et næringsliv som ligger langt framme og kan bruke suksess i Norge som plattform for satsing ute. Jeg har for også skrevet litt om helsesektorens innovasjonsutfordringer i Minerva tidligere i år og antydet noen politiske reformer som vil bidra til å gjøre det lettere å få til en ønsket utvikling. "En resept for innovasjon" heter artikkelen.