Hensikten med retningslinjene er ikke bare å gi innbyggere, næringsliv, forskere og andre interesserte tilgang til data fra det offentlige, men også at det gjøres på en mest mulig enkel og praktisk måte. Offentlig innsamlede data er nyttige også for andre enn de som eier dem, og kan brukes i nye sammenhenger. Værdata fra Meteorologisk institutt eller kartdata fra Statens kartverk er eksempler på data som blir mye brukt av andre.
For å tydeliggjøre hva som forventes av offentlige virksomheter, og hva de må ta hensyn til når de legger til rette for viderebruk, har vi laget retningslinjer som konkretiserer hva man skal gjøre. De sier blant annet noe om hva slags data dette handler om og ikke handler om. Noen offentlige data er underlagt taushetsplikt eller inneholder personopplysninger og kan derfor ikke deles fritt. Men ellers er slik at offentlighetsloven vår gir en vid adgang til innsyn. Lovendringen og disse nye retningslinjene endrer ikke på hva som er tilgjengelig, men er opptatt av hvordan det blir gjort tilgjengelig, slik at det bidrar til å fremme åpenhet og innovasjon.
I alt er det i de nye retningslinjene 15 punkter som handler om hvordan det skal gjøres, skrevet i en kort og ganske ubyråkratisk form. Der omtales bruk av standardlisenser, prinsipper for prising (hovedprinsippet er gratis), at data må være lette å finne på nettet, at det ikke skal kreves brukerregistrering for å få tilgang, synliggjøring gjennom data.norge.no, at dataene må være i maskinlesbare og standardiserte formater - og helst kunne brukes av annen programvare via et API, at man bør publisere en oversikt over hvilke data virksomheten forvalter, at man bør tilpasse seg brukernes behov og at man bør gjøre det enkelt å for de som bruker dataene å gi tilbakemeldinger.
Dersom man følger dette, pluss et par ytterligere råd som er med i de nye retningslinjene, blir det straks langt enklere å oppnå den åpenheten og å ta i bruk de innovasjonsmulighetene som ellers blir liggende innelåst.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar